11. mars kommer tid, kommer råd. side > filosofistund med reveklo > opprør blant franske lærere > gutta på vingen >

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "11. mars 2011 www.utdanningsnytt.no. kommer tid, kommer råd. side 12 17. > filosofistund med reveklo > opprør blant franske lærere > gutta på vingen >"

Transkript

1 5 11. mars kommer tid, kommer råd side > filosofistund med reveklo > opprør blant franske lærere > gutta på vingen >

2 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 leder. Lissepasning til de rødgrønne > En av de store skandalene som er blitt avdekket ved hjelp av journalistisk gravearbeid av både NRK og andre norske medier denne vinteren, er hvordan vikarbyrået Adecco opererer. Hittil er det blitt skrevet og sagt mest om forholdene ved sykehjemmene byrået har hatt avtale med, hvor ansatte har gått dobbeltvakter, hvor de ikke har fått overtidsbetalt og hvor de har måttet sove i bomberom før de har gått på en ny vakt. Den politiske ledelsen i Høyre- og Fremskrittsparti-styrte Oslo har innsett at dette ikke kan fortsette og vil ikke forlenge avtalen med Adecco, noe annet valg hadde de egentlig ikke. Vi er likevel i sterk tvil om de to partiene har forstått hvor alvorlig denne saken er. Den vil uansett bli en het politisk potet i tiden fram mot kommunevalget i september, konkurranseutsetting og såkalt effektivisering er ingen vinnersak lenger for partiene på høyresiden. Nå viser det seg at det ikke bare er i helsesektoren Adecco og andre vikarbyråer har sett et marked. De har også kastet seg over andre offentlige tjenesteområder, og nylig avslørte NRK hvor langt det er kommet innenfor skolesektoren. Adecco har inngått avtale med 19 norske kommuner om å skaffe lærervikarer, i tillegg til andre vikarbyråer som også har inngått avtaler. Flere steder har dette ført til diskusjon om lønnsvilkår, og vikarbyråene som har tilbudt tarifflønn er blitt skjøvet ut over sidelinjen. Det skjedde blant annet i Fremskrittsparti- og Høyrestyrte Fredrikstad, hvor selskapet Vicom Torp tapte i anbudsrunden. Vi leverte et tilbud basert på tarifflønn, og det medvirket nok til at vi ikke vant, sier Inger Torp til NRK. Dette inntrykket blir bekreftet av Østfold kommunerevisjon. vil først og fremst arbeide for at kommuner og fylkeskommuner selv ansetter nødvendig kompetent personale som sikrer kvaliteten i opplæringen. Dersom arbeidsgiver likevel velger å bruke vikarbyrå, må vikarenes lønns- og arbeidsvilkår sikres, heter det fra forbundet. Arbeidsminister Hanne Bjurstrøm er også bekymret over utviklingen og har nå bestemt at det skal nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe for å kartlegge problemet med sosial dumping i forbindelse med bruk av vikarbyråer. Den arbeidsgruppen får neppe noe stort problem med å finne flere graverende eksempler, men det må ikke stoppe der. Her er det behov for konkrete politiske grep snarest mulig. De rødgrønne regjeringspartiene har lenge slitt med å komme på offensiven etter mye turbulens og intern splid, men her har de omsider fått en god mulighet. Nå like før den norske fotballsesongen er i gang igjen, kan vi nærmest kalle det en lissepasning. Sats på et skikkelig offentlig tjenestetilbud med kompetent personale og ordnede forhold det er det folk flest vil ha. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør Utdanningsforbundet er svært bekymret over det som nå skjer og UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Sonja Holterman, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, Randi Skaugrud, Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: Godkjent opplagstall: Per 1. halvår 2010: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Rådgiver Anne Torbjørg Raastad holder gruppeveiledning for videregående kurs 2 i helsefag på Røyken videregående skole. Behovet for rådgiving er stort. Vi kunne trengt mer tid, sier hun til Utdanning. Foto: Erik M. Sundt Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 5/11. mars 2011 Tema: Rådgiving SIDE Rådgiving per uke: Under fem minutter per elev Valg for livet Trenger mer tid Kurser foreldre i utdanningsvalg Rådgiverne kan redusere feilvalg og frafall SIDE Aktuelt: 4... Møter Obamas utdanningsminister 5... Mangler to millioner lærere 6... Skolens lyse side 7... Kanvas sjekker vikarselskapene 8... Skoleeiernes tur til å ta tidstjuvene 9... Stor Blix-feiring Virke og viten: Lege brakte latter Opprør blant franske lærere SIDE 20 Rett fram: SIDE 22 SIDE 30 Faste spalter: Aktuell profil: Enda Kenny Innspill: Rektorrollen før og nå Innspill: Innsats er ein dyd, ikkje eit uttrykk for fagleg kompetanse Innspill: Døveskulane er viktig for mange Innspill: Rekruttering av førskolelærere Debatt Rett på sak: Stine C. Holtet Kronikk: Kompetanse for kvalitet Litt av hvert Mitt tips: Filosofistund med Reveklo Portrettet: Sjelegranskeren Fotoreportasje: Gutta på babord ving Lett Gylne øyeblikk «Langskudd» Kort om bøker Minneord Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 63 67

4 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > organisasjonen Møter obamas utdanningsminister Den amerikanske utdanningsministeren, Arne Duncan har, sammen med OECD og Education International, invitert Utdanningsforbundet og kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å delta på en internasjonal konferanse i New York 16. og 17. mars. TeksT: Liv Skjelbred FoTo: Carolyn Kaster, Ap/Scanpix > Vertskapet har invitert utdanningsministrene i 30 land under forutsetning av at hver av dem har med seg minst én representant for lærernes fagforeninger. 20 land har meldt at de kommer. Fra Norge er bare Utdanningsforbundet invitert, fra USA deltar begge de store fagforeningene, National Education Association (NEA) og American Federation of Teachers (AFT). De som deltar er enten OECD-land eller land som har deltatt i OECDs PISA-undersøkelser. 1. nestleder Haldis Holst, som skal representere Utdanningsforbundet, mener konferansen er unik. Hva gjør konferansen unik? Det at vi møtes i samme rom som likeverdige, ikke hver for seg. Vi skal diskutere sammen med andre lands statsråder og fagforeninger. Det er første gang det holdes en slik konferanse, sier Holst. Holst mener det er klokt å møtes på de samme arenaene, noe hun håper partene vil fortsette å gjøre i globaliseringens tidsalder. Vi bør gi honnør til USAs utdanningsminister og til lærerorganisasjonene i USA som fikk OECD med på dette. Utdanning har blitt et globalt spørsmål. Internasjonalt har vi behov for å snakke med hverandre, sier Holst. Hun forteller at konferansens hovedtema er læreryrkets betydning og legger til at hvordan involvere lærere i å utvikle et godt utdanningssystem, vil stå sentralt. Hun er bedt om å holde et innlegg på fem til ti minutter sammen med kunnskapsminister Kristin Halvorsen. USA har et desentralisert skolesystem. Det meste som gjelder utdanning, avgjøres i den enkelte delstat og kommune. Hvilken nytte har USA av en slik konferanse på føderalt nivå? USA har ingen nasjonale læreplaner, men har innført noen nasjonale tester som påvirker utdanningssystemet betydelig. Basisfinansieringen er et lokalt ansvar, men det er også satt i gang en del sentrale tiltak som gjelder finansiering. Styringen foregår ikke nødvendigvis bare i form av læreplaner. Det at de har en utdanningsminister, viser i seg selv at de har en nasjonal politikk. President Bushs reform, «No Child Left Behind» og president Obamas «Race to the Top», er eksempler på nasjonal politikk med stor styringskraft. Norge er kjent for å ha et tett samarbeid mellom lærerorganisasjoner og utdanningsmyndigheter. 67 millioner barn går ikke på skolen President Barack obama og utdanningsminister arne Duncan står i spissen for en konferanse i Usa der læreryrkets betydning blir et sentralt tema. Her ser vi dem besøke en naturfagtime i Parkville i Maryland, nylig. > FN har som mål at alle barn skal kunne lese, skrive og ha tilgang til grunnskole innen mars lanserte FN en ny rapport som viser at 67 millioner barn verden over ikke har noe skoletilbud. Om dagens trender fortsetter kan enda flere barn mangle tilgang til grunnskole i 2015 enn i dag, heter det i en pressemelding fra den norske Unesco-kommisjonen. I rapporten slås det fast at det internasjonale samfunnet ikke ligger an til å nå tusenårsmålene innen utdanning. Noen land har gjort store fremskritt, men fremgangen går sakte, og konsekvensene av finanskrisen begynner nå å avtegne seg. Se efareport.unesco.org for hele rapporten. Skiller Norge seg fra andre land i dette? Gjennom den nordiske modellen har vi bygget et system som gjør det mulig å ha et tett samarbeid med utdanningsmyndighetene. Dette varierer fra land til land, sier Holst. klart for nkul igjen > Under Nasjonal konferanse om bruk av IKT i utdanning og læring, (NKUL) presenteres og drøftes planer, erfaringer og forskningsresultater, også med kritiske innfallsvinkler. I år arrangeres konferansen mai på Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet i Trondheim med Utdanningsforbundet som medarrangør. På programmet står foredrag, verksted, utstillinger, utstillerseminar og nettbasert diskusjonsforum, se Deltakerne kommer fra barnehage, grunnskole og videregående skole, skolemyndigheter og -administrasjon, lærerutdanningen og produsenter av skoleutstyr. Utdanningsforbundet skal også ha et utstillerseminar der en fra sentralstyret vil innlede, med en påfølgende dialog om IKT i utdanningen. Markedsavdelingen til Utdanning, Bedre skole, Første steg, Yrke og Spesialpedagogikk vil ha en egen stand. 4

5 > VerDenskongress Mangler to millioner lærere Jeg er sint fordi nesten 70 millioner barn fremdeles ikke går på skole. Jeg er sint fordi vi mangler to millioner lærere. TeksT og FoTo: Marianne Ruud, Paris > Det sa Storbritannias tidligere statsminister Gordon Brown på verdenskongressen til «Global Campaign for Education (GCE)» i Paris, der han var en av innlederne. Over 200 delegater fra hele verden var samlet i Paris februar. Brown roste initiativet til GCE som startet for 12 år siden: Kampen dere har kjempet, har ført til at 40 millioner flere barn er under utdanning nå. Nå må vi intensivere arbeidet, sa Brown. Brown har støttet GCE gjennom flere år og også vært med på å presse på for å skaffe finansiering til flere skoler og flere lærere verden rundt. Dette er en kamp på tvers av landegrenser, hudfarge og kultur, sa han. I Sør-Afrika gikk folk sammen for å avskaffe apartheid, og de greide det. På 1970-tallet kjempet folk for å få slutt på den kalde krigen og klarte det. Da Berlin-muren falt, kunne Vest-Europa og Øst-Europa gjenforenes. Noen tok et initiativ til å slette de fattigste landenes gjeld og vant fram. Selv om mange tvilte på at dette var mulig, hadde noen en drøm. De kjempet for den og lyktes, sa Brown. På samme måte vil han at «Utdanning for alle» skal være en drøm å kjempe for på verdensbasis. Ikke noen av de forandringene jeg nevnte ville vært mulig uten at folk hadde kommet sammen og kjempet for det de trodde på, understreket han. Utdanning hindrer barnearbeid Kailash Satyarthi har siden 1981 jobbet for å hindre barnearbeid i hjemlandet India. Han startet og ledet «Global March against Child Labour» i Nå er han styreleder for GCE. Nylig var han med på å søke etter 13 kidnappede jenter under 15 år i India. Seks ble funnet. Jeg spurte en av dem, Mira, om hun hadde gått på skolen. Hun bare så rart på meg. Som om jeg spøkte. Jenter som kidnappes på denne måten, blir utsatt for seksuelle overgrep, fysisk avstraffelse, og de selges som barnearbeidere, sa Satyarthi og fortsatte: Moren gråt og fortalte meg hvordan jentene hadde blitt utnyttet. Hun er ikke lenger den samme jenta, sa hun. Da jeg spurte Mira hva hun kampen dere har kjempet har ført til at 40 millioner flere barn er under utdanning nå. nå må vi intensivere arbeidet, sa Brown. ønsket å bli, svarte hun trafikkpoliti. «Kun en vei skulle vært åpen, og den skulle ført til skolen», sa Mira, fortalte Satyarthi. Utdanning for jenter handler om verdighet, om å hindre barnearbeid, om å beskytte dem mot overgrep og om grunnleggende menneskerettigheter, sa han og la til: Kvinner uten utdanning er ofte de fattigste av de fattige. Utdanning for jenter er også beste medisin mot epidemier som hiv/aids, la han til. Fremdeles er 250 millioner barn barnearbeidere. De fleste av disse har aldri gått på skolen. Det er også 175 millioner barn som rammes av naturkatastrofer, understreket Satyarthi. Det viktigste GCE kan gjøre nå, er å fortsette arbeidet for å skaffe 16 milliarder dollar, som er summen for å nå FNs tusenårsmål om utdanning for alle innen 2015, sa han. Trenger vilje Penger til å investere i utdanning er der. Det er politisk vilje som mangler, sa Fred van Leeuwen, generalsekretær i Education International (EI). Selv om kampanjen har pågått i tolv år, trenger vi den mer enn noen gang nå, sa han. Jeg kom nettopp fra Midtøsten, der unge mennesker tørster etter utdanning. Det vi ser, er et fortvilelsens rop fra ungdommer. Mange er utenfor skole og arbeidsmarked. FNs tusenårsmål om utdanning for alle kan bare nås gjennom samarbeid, nasjonalt og internasjonalt, sa visedirektør Quian Tang i Unesco. Finanskrisen og ettervirkningene av den er en av faktorene som får det til å se mørkt ut for GCE. Men Quian Tan er optimistisk tross de økonomiske problemene. Finansiering trengs. De fleste midlene må det enkelte land skaffe via sine budsjetter, men fattige land vil være avhengig av økonomisk støtte, sa han. Han trakk fram Burundi og Tanzania som gode eksempler. Der er det nå langt flere barn i skolen og flere utdannede lærere. Ved å kombinere politisk vilje med økonomisk støtte kan flere land lykkes. Kampanjen 1Goal, lansert i forbindelse med fotball-vm i Sør- Afrika i fjor, er et initiativ jeg vil rose. Vi i Unesco støttet 1Goal. Alle her vet hvor viktig utdanning er for utviklingen av samfunnet. Vi må fortsatt jobbe sammen for Education for all, sa han. Barnehagebarn kan også lære førstehjelp > En fersk studie viser at selv små barn er i stand til å lære og utføre førstehjelp. Undersøkelsen er utført ved Haukeland sykehus i Bergen, og omtalt i tidsskriftet Scandinavian Journal of Trauma, Resuscitation and Emergency Medicine. Ti fire- og femåringer ved en barnehage i Bergen ble lært førstehjelp ved hjelp av noe som heter fem-fingerregelen: Se på en person, snakke med dem, røre ved dem for å forsøke å vekke dem, ringe etter hjelp og til slutt være der for å gi dem støtte. Barna lærte også å legge en person i stabilt sideleie og hvordan man skal holde luftveiene åpne. To måneder etter kurset ble ungene testet og husket det meste av det de hadde lært, ifølge tidsskriftet. 5

6 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > DokumenTarfilm skolens lyse side «Konger av Oslo» med er noe så sjeldent som en positiv dokumentar om livet i et norsk klasserom. En glad, varm og rørende film om en 7. klasse på Ruseløkka skole med en dyktig lærer. TeksT: Lena Opseth > Det var ikke planen å lage en «feel good»- dokumentar, forteller regissør Elsa Kvamme. Jeg lurte på hvordan det er å være barn i klasserommet i dag, og jeg ville prøve å få tak i hva som foregår i hodene på elevene og følge noen av elevene helt hjem. Men stemningen i klassen var så god og elevene så flinke til å ta vare på hverandre, at filmen oppleves visst som en lys film. Filmen har kinopremiere 11. mars. Den viser de positive sidene ved mangfoldet i Osloskolen, at det er mulig å integrere elever med ulike personligheter og bakgrunn i samme klasse og skape et godt klassemiljø. Men vil publikum gidde å se en positiv dokumentar fra skolen? Det håper jeg. Så langt har de fleste filmer tatt opp problemer og vist hva som er galt med skolen. Kanskje kan filmen bidra til at flere også ser potensialet i den vitale miksen av barn fra alle verdenshjørner. Det fins en virkelighet hvor barn har masse å gi dersom man møter dem der de er og prøver å bli kjent med dem på deres premisser. Og det fins lærere som prøver å få alle med, sier Kvamme. Vil ha senere oppstart i barnehagen De har nettopp sett seg selv på kino i «konger av oslo», michael kifle, ella Haagensen og Tora fougner-økland, her sammen med regissør elsa kvamme. Foto: Lena Opseth Pinlig og koselig Kvamme har nettopp sett en prøveforestilling av «Konger av Oslo» sammen med stjernene i filmen, fjorårets 7. klasse fra Ruseløkka. Utdanning møter tre av dem etter forestillingen. Det er både litt pinlig og litt koselig å se seg sjøl, sier Michael Kifle. Pinlig fordi han er blitt større og har fått dypere stemme siden i fjor, og fordi han sier barnslige ting han ikke ville sagt i dag. Koselig fordi den minner ham om den bekymringsløse tida i 7.-klassen, da ting var enklere. I ungdomsskolen i dag er klassen splittet opp, det er mer hierarki, og elevene er ikke så trygge på hverandre. Vi hadde et fint samfunn i klassen vår. Jeg blir glad av å se filmen, kommenterer Ella Haagensen. Læreren framsto som veldig flink. Han må være ustyrtelig god? eu til kamp mot frafall Ja, han er en av Ruseløkkas beste. Han viste omsorg, dro oss med på ting og fikk alle med. Han var utrolig energisk, sier Tora Fougner- Økland. Elsa Kvamme skyter inn at hun ikke på forhånd visste at læreren var så dyktig. En usedvanlig entusiastisk og positiv person. Hvor mange lærere tilbringer en kveld i skolens kjeller for å finne skiutstyr som passer alle? Eller får de tøffeste guttene til å danse «Mamma Mia»? Film for alle Kvamme skynder seg å tilføye at filmen ikke bare er for skolefolk. «Konger av Oslo» er en film for alle som vil bli bedre kjent med hva barn i års alderen tenker på, er opptatt av, drømmer om. Jeg opplever at mange voksne tilskuere blir berørt av filmen fordi den får dem til å huske deres egen skoleklasse og hvordan det var å være 12 år, på toppen av barndommen, i ferd med å bli voksen. > Om lag halvparten av barnehageansatte mener at barn på ett år er for små til å gå i barnehagen. En fersk analyse fra barnehageansatte viser at et knapt flertall aksepterer start ved ett års alder, skriver Vårt Land. Dette bryter med virkeligheten i norske barnehager, hvor over 70 prosent av ett- og toåringer har barnehageplass. Flertallet av de ansatte vil tilby mindre tid i barnehagen enn det foreldrene etterspør, sier Lars Gulbrandsen ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) til avisa. Han er en av forskerne bak analysen. > Å sikre at flere unge gjennomfører videregående skole er et av hovedmålene i EUs strategi for kunnskapsbasert vekst, «Europa 2020». Europakommisjonen har lansert en handlingsplan for å redusere frafallet i videregående skole fra 14,7 prosent til under 10 prosent i 2020, ifølge KS sine nettsider. EUs definisjon på frafall i skolen er ungdommer i alderen 18 til 24 år som bare har utdannelse tilsvarende ungdomsskolen og som ikke lenger er under utdanning eller i praksis. Statistikk fra 33 europeiske land viser at Norge ligger helt nede på 26. plass, med en frafallsprosent på 17,6. Kroatia kommer best ut, med 3,9 prosent. filmen «konger av oslo» følger 7.-klassinger ved ruseløkka skole. Illustrasjon: Alert Film 6

7 > arbeidsmiljø Gjenvalg i omep norge Både leder, nestleder og størstedelen av styret ble gjenvalgt på årsmøtet i Organisation Mondiale pour l Éducation Préscolaire Norge (OMEP). TeksT: Arne Solli, Første Steg kanvas vil gå gjennom alle firmaer som stiftelsens barnehager innhenter vikarer fra. Ill.foto: Kristin Ellefsen kanvas sjekker vikarselskapene Stiftelsen Kanvas sjekker nå sine vikarleverandører etter at kritikkverdige forhold på sjukehjem drevet av Adecco er blitt kjent. TeksT: Kirsten Ropeid > Kanvas driver 56 barnehager med 1000 ansatte i 10 kommuner og kaller seg Norges største private aktør innen drift og utvikling av barnehager. Adecco er blant de vikarleverandørene vi bruker. Det er nå naturlig å sjekke ekstra både hos dem og de andre leverandørene våre at de kvalitetssikringene vi har lagt inn, fungerer. Vi håper å få bekrefta at våre tiltak for lønnsharmonisering virker, sier daglig leder Robert Ullmann. adecco på veg inn i skulen > Adecco og dei andre store vikarbyråa har fått fotfeste i skulen. Adecco har no avtale med minst 19 norske kommunar, melder NRK. I Fredrikstad fekk Adecco ein stor vikaravtale med kommunen i Dermed mista Inger Torp i selskapet Vicom Torp mange kundar. Ho hadde nemlig forsynt skulane i kommunen med vikarar. Torp fortel at fleire vikarar fortalde at dei gjekk ned i løn etter at Adecco fekk kontrakten. Også seinare har ho opplevd at lærarvikarar Å bruke forskjellige leverandører er i seg sjøl et slikt tiltak, ifølge Ullmann. Hvis vikarer på samme arbeidsplass får ulik lønn av sine vikarbyråer, vil det snart bli kjent. Vi krever av byråene at vikarer lønnes etter vår tariff og sørger for at byråene til en hver tid er kjent med den, sier han. For ei tid sida rekrutterte Adecco 15 polske førskolelærere til arbeid i Kanvas barnehager. De skulle arbeide i underordna stillinger i barnehagene mens de lærte seg norsk språk og norske forhold. På den måten skulle de kvalifiserte seg til førskolelærerarbeid i Norge. Siden ett år tilbake er de fast ansatt som førskolelærere hos oss, sier Robert Ullmann. heller kjem til hennar selskap fordi ho følgjer tariffavtalen, seier ho til NRK. Etter at Østfold kommunerevisjon gjekk gjennom vikaravtalen Fredrikstad hadde med Adecco, seier Seksjonsleiar Jolanta Betker til NRK at Adecco ikkje rekna ut løn på den måten som tariffavtalen tilseier. Dei som har fått undervisningstimar, har fått for lite i timeløn, seier Betker. > Leder Elin Eriksen Ødegaard, førsteamanuensis ved Høgskolen i Bergen, ble gjenvalgt for to år fram til Nestleder Anne Greve, post. doc. ved Høgskolen i Oslo, ble gjenvalgt for samme periode, og likeså styremedlem Erik Duncan, rådgiver i avdeling for barnehage og skole i Bergen kommune. Andre styremedlemmer er Åsta Birkeland, forsker ved Senter for utdanningsforskning, Morten Solheim høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold, og Hanne Blaafalk fra Høgskolen i Bergen. Den internasjonale organisasjonen OMEP (Organisation Mondiale pour l Éducation Préscolaire) har som mål å arbeide for barns velferd i barnehagen og i samfunnet for øvrig. OMEP Norges tyngste løft i 2011 blir en konferanse for førskolelærere og barnetrinnslærere på VILVITE-senteret i Bergen 31. oktober og 1. november. Årslønnsvekst på 3,5 prosent > For undervisningspersonell i kommunesektoren er lønnsveksten anslått til 3,5 prosent i Konsumprisveksten fra 2010 til 2011 anslås til om lag 2 prosent. I 2010 var prisveksten 2,5 prosent, viser ferske tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) i forkant av mellomoppgjøret I 2010 var det mindre forskjeller i lønnsveksten mellom de store forhandlingsområdene enn i Lønnsveksten varierte mellom 3,5 prosent og 4,5 prosent med unntak av finanstjenester hvor lønnsveksten var 6 prosent. Reallønn etter skatt for lønnstakere i alt anslås til å ha økt med 1,5 prosent fra 2009 til 2010, mot 2,1 prosent året før. Lavere lønnsvekst og høyere prisvekst i 2010 enn i 2009 trakk veksten i reallønn etter skatt ned. Neste rapport fra TBU vil foreligge første uke i april. Da vil det foreligge tall for lønn fordelt på kjønn. 7

8 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuelt. > Tidsbruk i skolen Tidstjuvene skal tas lokalt utdanningsnytt.no Spellemanns-nerver på Eiksmarka Eiksmarka skole i Bærum i Akershus er nominert til Spellemannsprisen for CD-en «Jeg vil bygge mitt land». På CD-en synger skoleelevene sanger på originalspråket fra 16 kulturer. [04.03.] Tidstjuvene i skolen skal diskuteres av skoleeierne, heter det fra sv under stortingets behandling av oppfølging av tidsbrukutvalget rapport. Foto: SXC En berikelse for undervisningen Vi opplevde at elevene stemte nokså forskjellig, sier Bente Stausland Skartveit om det å være lærer for en norskklasse som har vært en av de ni juryene som har pekt ut Ungdommens Kritikerpris, boka «Bli hvis du kan, reis hvis du må», av Helga Flatland. [04.03.] Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) vil at Stortingets behandling av oppfølging av tidsbrukutvalget rapport skal være starten på lokale diskusjoner om tidstjuvene i skolen. Hun advarer imidlertid mot å innsnevre skolens mandat. TeksT: Fred Harald Nilssen > I stortingsdebatten 22. februar slo statsråden fast at det var historisk at tidsbruken i skolen ble debattert i Stortinget. Hun var glad for at tidsbrukutvalgets rapport hadde ført til større bevissthet om at lærerne må få tid til å konsentrere seg om kjerneoppgavene. Hun framhevet at stortingsmeldinga støttet tidsbrukutvalgets alle forslag unntatt det om å få laget en veileder for kompetansemål i alle fag på alle årstrinn. Hun og regjeringspartienes representanter la vekt på at man på sentralt hold nå hadde gjort sin del av ryddejobben. Partifelle Aksel Hagen sa debatten markerte starten på opprydding i kommuner og fylkeskommuner. Utfordringa mi er at kommunestyrene tar diskusjonen og er bevisste sin rolle. Flere tester og rapporteringer på toppen av de sentrale prøvene tar mye tid, sa Halvorsen til Utdanning etter debatten. I debatten sa hun at skolen ikke skal være ei postkasse for gode intensjoner. Hun listet opp flere forslag som aktører utenfor skolen mener er skolens jobb. Halvorsen understreket at å tidsteste alle gode forslag måtte bli en fast rutine. Et eksempel på det var at hun hadde avvist et forslag om å registrere antall elever som ikke møter til skolestart etter sommerferien. Departementet undersøkte hvordan dette håndteres i landets ti største kommuner. Det viste seg at de hadde rutiner for registrering. En hjertesak som hun trakk fram, var at hun ville ha undersøkt rektorenes støtteapparat og sammenligne det med andre kommunale ledere. Både saksordfører Trine Skei Grande (V) og utdanningskomiteens leder Marianne Aasen (Ap) trakk fram at det er stor tverrpolitisk enighet om hva som må gjøres i skolen for at lærere og skoleledere skal kunne konsentrere seg om kjerneoppgavene sine. Aasen uttrykte bekymring for den skolefaglige kompetansen i kommunene. Hun antydet å gjeninnføre skolesjefstillingen. En samlet opposisjon ville at statsråden skulle komme med konkrete tiltak for å øke innslaget av andre yrkesgrupper enn pedagoger i skolen. Flere representanter for de rødgrønne partiene viste til hvor ulikt Skole-Norge er, og at det ikke passet med sentrale bestemmelser. Kunnskapsministeren sa imidlertid at dette var ei sak som ville bli fulgt opp. Elisabeth Aspaker (H) kritiserte regjeringa for at det ikke fulgte med penger til tidsbrukreformen. Hun foreslo ei ny kartlegging seinest i 2013 for å få vite om den enkelte lærer har fått frigjort mer tid til undervisning og faglig veiledning av den enkelte elev. Statsråden svarte at forslaget var likt et tilsvarende forslag i stortingsmeldinga, men at hun ikke ville tidfeste evalueringa. Hvis Aspaker ville oversende forslaget til regjeringa, lovte Halvorsen å være i dialog med utdanningskomiteen om evalueringa. Aspaker gikk med på det, men understreket at tidfestinga var for å legge press på arbeidet for å ta tidstjuvene i skolen. Stiller spørsmål om faglig sterke elever Stortingsrepresentant Hadia Tajik (Ap) vil vite hvordan faglig sterke elever skal sikres nok utfordringer i fellesskolen. Nå stiller hun spørsmål i Stortinget til Kristin Halvorsen om det. [04.03.] Nye kutt i skole og barnehage Én av fem kommuner kutter i barnehage og én av fire kutter i skolen, viser en undersøkelse Norgesbarometeret har gjennomført for Utdanningsforbundet. Det er fjerde år på rad at skolen taper i kommunebudsjettene. [03.03.] Tjener på samarbeid med Ap og Sp SV tjener mye på å være i regjeringen Stoltenberg. Velgerne våre får mye større innflytelse over utviklingen, hevdet kunnskapsminister Kristin Halvorsen under årsmøtet til Hedmark SV nylig. Hun avviste at partiet går for mye på akkord med prinsippene sine, ifølge NRK. [28.02.] Deler ut pris for IKT i skolen Norsk pedagogisk dataforening (NPeD) står bak Gullepleprisen, som er på 5000 kroner og et kunstnerisk utformet gulleple prisen ble tildelt Ingunn Kjøl Wiig for hennes arbeid med det digitale lærernettverket delogbruk.no og for sin innovative bruk av blogg, wiki og andre Web 2.0-teknologier i undervisningen, melder MPeD i en pressemelding. [28.02.] 8

9 > Jubileum kort fra kloden i gildeskål kommune sør for bodø vil man skape et senter til minne om teologen, salmedikteren, læreren og politikeren elias blix. Her ser vi minnestøtten på sandhornøya med fjellet sandhornet i bakgrunnen. Foto: Petter Kjærnes stor blix-feiring 24. februar var det 175 år siden Elias Blix ble født på Sandhornøya i Gildeskål kommune sør for Bodø. Kommunen feirer Blix i hele TeksT: William Gunnesdal > Det er også planer om å etablere et Elias Blixsenter i Gildeskål til minne om teologen, salmedikteren, læreren og politikeren Elias Blix. Inspirasjon til et slikt senter har en fått fra de siste års etablering av senter for Knut Hamsun, Petter Dass og Ivar Aasen. Avisa Nordland skriver at det er stor interesse i kommunen for et slikt senter. Man håper på at det skal stå ferdig i 2015, men tror det blir lettere å få penger til å bygge senteret enn å finansiere driften. Professor i hebraisk Blix studerte ved Tromsø seminarium (datidens lærerskole) Det var der han fikk kontakt med målrørsla, og nynorsk ble hans bruksspråk. Han fikk i hende Aasens «Det norske Folkespråks Grammatikk», og Blix har sagt at han leste boka som det skulle ha vært den morsomste roman. Han var lærer i 25 år. I en del av disse årene delte han seg mellom lærerjobben og teologistudier i Kristiania. Katekismen og deler av Bibelen oversatte han til nynorsk. I 1879 ble han utnevnt til professor i hebraisk, og han hadde ellers store kunnskaper om de semittiske språkene. Ble nektet å preke i kirke Blix var medarbeider i Aasmund Olavsson Vinjes «Dølen», og han var med å stifte Det norske samlaget. Etter teologistudiene reiste han nordover, og der ville han gjerne preke i Gildeskål kirke. Men da stedets prest hørte at Blix hadde samarbeidet med Vinje, ble han nektet å preke i kirka. Blix skrev mange salmer, blant annet det som er blitt kalt Nord-Norges nasjonalsang: «Barndomsminne fra Nordland», som begynner slik: «Å, eg veit meg eit land langt der oppe mot nord». Ramaskrik Johan Sverdrup utnevnte Blix til kirkeminister og skoleminister i Blix erstattet dermed Nils Christian Egede Hertzberg, etablerer av Norsk Skoletidende (nå Utdanning). Blix passet på at Nord-Norge fikk sin rettmessige del av statsbevilgningene til gudshus. Fire år satt han i statsrådsstolen. Blix har også skrevet «Gud signe vårt fedreland, og lat det som hagen bløma» Siden 1920 har salmen åpnet NRK-sendinger søndag morgen. Ramaskrik ble det da man sommeren 2010 vedtok at den skulle tas av programmet. Dermed bøyde Kringkastingsledelsen av, og fra i fjor høst har den igjen vært å høre på NRK klokka hver søndag morgen. Godt representert i salmeboka Mange av Blix salmer er å finne i den salmeboka som er i bruk i kirka i dag. I et foreløpig arbeid for å fornye salmeboka, kan antall Blixsalmer bli halvert. Blix døde 17. januar 1902 og er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Teologen Anders Aschim skrev i 2008 den omfattende biografien «Elias Blix. Ein betre vår ein gong». > england irettesatt for rasistisk regle > En lærer har fått anmerkning på rullebladet i to år av skolemyndighetene for å lære bort en rasistisk regle med seksuelle undertoner til en elev, melder BBC. Læreren underviste i elektronikk da dette skjedde i mars i fjor ved Oriel High School i Crawley, Sussex. Han tipset studenten om en regle for rekkefølgen for fargekoding i elektroniske komponenter, men gutten fortalte det til en annen lærer. > afghanistan barn leker selvmordsbombere > En video med pashtunske gutter som leker selvmordsbombere er lagt ut på youtube.com. En gutt klemmer sine venner før han sprenger seg selv. Da støvet legger seg, fyker ungene fram for å undersøke de døde. Dette er urovekkende. Glorifiserer de vold, velger de kanskje den som løsning senere i livet, sier Salma Jafar fra Save the Children UK, Pakistan til britiske guardian.co.uk Pashtunen Ahsan Masood, som la ut filmen, sendt ham fra en venns mobiltelefon, mener den er tatt opp i Khost, Afghanistan. > egypt elever krever nytt skolesystem > 1. mars begynte skoleelever i Egypt demonstasjoner med krav om en grunnleggende endring av landets utdannelsessystem. Vi gjør dette for framtidige generasjoner, slik at de kan få de mulighetene som vi er blitt nekta. Utdanning er grunnlaget for all framgang, sa 18-åringen Hussein Haggag, en av representantene for «1. mars-bevegelsen», til avisa Al-Masry Al-Youm. 9

10 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 aktuell profil!! Hvem: Enda Kenny (59) > irsk politiker Aktuell med: Ny statsminister i Irland. Utdannet grunnskolelærer. ekslærer klar til budsjettkutt Irlands nye statsminister gikk til valg på at han ikke kommer til å øke skattene. Med den økonomiske krisen Irland nå er inne i, vil det bety tøffe kutt i offentlig sektor. TeksT: Marianne Ruud FoTo: Julien Behal/Pa Photos/Scanpix > Irland holdt valg til ny nasjonalforsamling 20. februar. Som ventet ble det brakseier for sentrum-høyre-partiet Fine Gael, kalt det «Det forente Irland». Partileder og statsministerkandidat Enda Kenny blir dermed Irlands nye statsminister. Han er utdannet grunnskolelærer. Kenny studerte ved University College Galway og St Patrick s College of Education i Dublin. Hans karriere som lærer ble kortvarig. I 1975, det året faren Henry døde, ble Enda Kenny valgt inn i nasjonalforsamlingen. Siden har han vært politiker på heltid. Faren Henry Kenny var en kjent fotballspiller i Irland. Han vant All Ireland Footballs ærespris med laget Mayo i Også Enda Kenny har vært en ivrig fotballspiller. Han spilte for, ledet og trente sitt lokale lag, Islandeady GAA, i hjemfylket Mayo i mange år. Enda Kenny er gift med Fionnuala O Kelly. Da de møttes i 1982, var hun pressesekretær for partiet Fianna Fáil, som mannen Enda vant over i årets valgkamp. De giftet seg i 1992 og har tre barn i tenårene: Aoibhinn (18), Ferdia (16) og Naoise (14). Kennys fritidsinteresser er turgåing, sykling, golf og klatring. Han har klatret opp til toppen av hjemfylket Mayos høyeste fjell over 100 ganger. Men det ligger på kun 764 meter over havet og er vel ingen bragd i norsk sammenheng. Kenny har også vært til topps på Kilimanjaro i Tanzania. Familien ferierer hvert år i Kerry. Her leser han gjerne irsk militærhistorie. Han er også ivrig fan av Bruce Springsteen. Kenny har sittet i regjering før. Fra 1994 til 1997 var han minister for turisme og handel i den såkalte «regnbuekoalisjonen». Ved det nylig avholdte valget ble det ikke rent flertall for Fine Gael. Partiet må derfor danne en regjeringskoalisjon. Forhandlinger med den foretrukne koalisjonspartneren Labour, og dets leder Eamon Gilmore, ble akkurat innledet da denne utgaven av Utdanning gikk i trykken. Noe av det første den nyvalgte statsministeren må gjøre, er å reforhandle kriselånene som Irland er innvilget av EU og Det internasjonale valutafondet. Dette får støtte av Labours Eamon Gilmore. Men en eventuell koalisjonsregjering har store utfordringer foran seg, skriver Aftenposten: «Fine Gael er et parti med sterke bindinger til næringslivet og folk med kapital. Labour på sin side har sterke bindinger til fagforeningene i offentlig sektor. Spørsmålet er hvor lenge Labour kan tåle en innstrammingspolitikk med stadige kutt i offentlige budsjetter, tap av velferdsgoder og høy vedvarende arbeidsledighet.» Fine Gael gikk nemlig til valg med et løfte om ikke å øke skattene. Da må alle kutt tas på utgiftssiden i offentlig sektor. En av Kennys tøffeste politiske utfordringer kom i juni 2010 da partiets nestleder, Richard Bruton, ble avskjediget av Kenny fordi han nektet å støtte ham som partileder. Fine Gael ligger an til å få 76 medlemmer i underhuset. Labour ligger an til å få 37. Også partiet Sinn Féin gjorde et historisk godt valg og ligger an til å få 14 seter. Fianna Fáil, som har dominert irsk politikk i 80 år, gjorde et historisk dårlig valg og ligger an til kun å få 20 seter. Før valget hadde partiet 78. Kenny er ifølge irske medier sjenert og mangler medietekke. Labour-leder Eamon Gilmore skal være langt mer karismatisk. Likevel ble lærerutdannede Kenny valgets vinner. «Kenny er ifølge irske medier sjenert og mangler medietekke.» 10

11 ` Nyheter fra Tellforlag Leseforståelse Barbro Westlund lesestrategier og studieteknikk for de første skoleårene Fagbok for lærere Pris: kr 340,-. IKT-boken 1 2 Randi Bauge Skevik og Kristina Johnsdatter Andreasen analog Metode digital kompetanse Ny lærebokserie for barnetrinnet. Løsningen på ferdigheten digital kompetanse Tuba Luba 3 Ebba Sporstøl lesebok 1 og 2 forenklet tekst Forenklede utgaver av de ordinære lesebøkene for 3. trinn. Tuba Luba 1 2 Ebba Sporstøl Begynnerundervisning i norsk Med ny utgave av tuba luba Tidligere lesestart og hovedvekt på små bokstaver fra begynnelsen. Til sammen åtte enheter pluss ressursperm. Mer informasjon på Bøkene kan bestilles på vår nettside eller kjøpes hos bokhandelen. > Husk å melde deg på kurs: telefon: mail:

12 Rådgiving per uke: Under fem mi

13 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema. Rådgivere skal bidra til mindre frafall og at flere fullfører videregående opplæring. Halvering av frafallet sparer samfunnet for milliarder. Men minstetid rådgiving for en skole med 250 elever er bare 11 timer per uke, eller under 5 minutter per elev. Side > Rådgiverne Kjersti Dovland og Anne Torbjørg Raastad har fellesrådgiving med elever i videregående trinn 2 helsefagarbeider ved Røyken videregående skole. nutter per elev

14 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema.rådgiving TeKsT: Liv Skjelbred, FoTo: Erik M. Sundt Valg for livet Vi gir elevene en verktøykasse for livet, sier rådgiverne ved Røyken videregående skole. Skolen har 30 prosent ekstra tid til rådgiving, men tiden strekker likevel ikke til. > Utdanning besøker Røyken videregående skole i Buskerud, en skole med 800 elever fordelt på 39 klasser. Skolen har satt av 170 prosent stilling til rådgiving. Buskerud fylkeskommune har bevilget 30 prosent over minsteressurs. Rådgiverne Anne Torbjørg Raastad og Kjersti Dovland skal ha gruppeveiledning for videregående kurs 2 (vg2) i helsefag. De to deler rådgiverressursen med en tredje rådgiver. Behovet for rådgiving er stort. Vi kunne trengt mer tid, sier rådgiver Raastad. I vg2 helsefagarbeider er temaet valg for neste år. Elevene kan velge å spesialisere seg i et fag ved å gå ut i lære eller ta et vg3 påbygningsår for å få studiekompetanse. Det nærmer seg 1. mars, og frist for å gjøre valg for neste år. Kom ut på gulvet alle sammen, sier Dovland til elevene som stiller lydig opp i ring. Bevegelse er bra når vi skal ta et valg. Det blir lettere å tenke og reflektere, forklarer hun. Først et lite tankespor. Trekk pusten dypt. Se for dere et stort rom. Der er det to dører, mange flotte mennesker og bøker om hvordan man oppnår suksess. Men i rommet er det også fallgruver, som usikkerhet, feller, utrivelige mennesker og monstre som er bundet fast til ulike steder på veggen. Dere er nødt til å gå gjennom rommet, men dere kan ta med dere hva dere vil. Dere kan velge om dere vil gå gjennom rommet med bind for øynene eller om dere vil gå gjennom rommet med åpne øyne og et kart i hånden. Det vi skal gjøre i dag kan kanskje være med å gi deg det kartet dere trenger, sier Dovland. Kan dere si hva dere heter og deretter legge til et adjektiv, spør Raastad elevene. Etter at alle har svart, gjentar hun navnene og husker de fleste. Nå ber hun dem fortelle om en drøm de har, kanskje en livsdrøm. To og to får snakke sammen i to minutter og så fortelle. Jeg drømmer om å bli en god yrkesutøver, sier Marie Høvik Helgerød. Marius Fagerås drømmer om å komme inn på Politihøgskolen. Alle har ulike drømmer. Kreative kokker og programledere med humor Ofte er vi flinke til å ramse opp våre dårlige egenskaper. Men de gode er viktigere, sier Raastad. Hun sprer lapper på gulvet med egenskapene «pålitelig», «realistisk», «omsorgsfull», «initiativrik», «optimistisk», «humoristisk», «ærlig», «kreativ» og «effektiv» skrevet på og ber elevene gå til den egenskapen de mener de besitter. Så blir elevene bedt om å gå til den egenskapen de ønsker seg mer av. Elevene skal begrunne sine valg. Noen står på «optimistisk». En forklarer: Jeg vil gjerne bli flinkere til å sette større pris på det jeg har. Raastad legger nye lapper på gulvet Hvilke egenskaper trenger man for å være snekker, børsmekler, gartner, urmaker, kokk, trollmann/kvinne, fotballspiller, programleder, turistguide eller selfanger? Still deg på det yrket du har mest lyst til i dag, oppfordrer hun, og ber to-tre elever snakke sammen om yrkene de har valgt og begrunne valget. Tre elver på «kokk» tror det er et yrke hvor det er viktig å være kreativ. Tre som har stilt seg på «programleder», tror at disse jobber under stress fordi de har en tidsfrist og dessuten har selvtillit og humor. Kan dere tenke dere andre yrker hvor en får bruk for de samme egenskapene, spør Raastad. En etter en må elevene si hvorfor de har valgt det yrket de har stilt seg opp på og hvilke egenskaper som kreves. Tenk på en person du ser opp til og beundrer, sier Dovland. Hvis dere hadde møtt denne personen i dag, hvordan ville personen hilst på deg? Hvordan hadde blikket og håndtrykket vært? Hvordan er vi i kroppen når vi har valgt de egenskapene vi har valgt? Raastad og Dovland får både klemmer og håndtrykk fra elevene. Så mange hyggelige mennesker, utbryter de. En siste utfordring i dag, fortsetter Dovland: Tenk at vi har besøk i dag av verdens beste veileder. Hva ville vedkommende sagt til deg? Det er viktig å bruke denne personen, for han skal ikke være her så lenge. «Velg ut fra de egenskapene du har», kommer det fra en elev. «Gjør det du føler er best for deg», sier en annen. «Når du vet hva du vil, gå for det», sier en fjerde. Fakta. Én time per uke per 25 elever > «elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og sosiale spørsmål.» (opplæringsloven, paragraf 9-2, 1ste ledd) Minstetid til rådgiving er 5 prosent av årsverket per skole og 1 time per uke per 25 elever. Minstetiden er fastsatt i tariffavtalen. Gjennom forhandlinger med organisasjonene kan fylkeskommunen bevilge mer tid. Ifølge forskriftene skal rådgivingen hindre frafall, utjevne sosiale forskjeller og integrere etniske minoriteter. > Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes det ingen sentral oversikt over hvor mye ressurser den enkelte fylkeskommune bruker til rådgiving. speedveiledning i biblioteket. Lars Jørgensen (t.v.) og ola Karlaug vg2 studieforberedende får gode råd av Kjersti Dovland. 14

15 «Stå på, ikke gi opp», sier en femte. «Følg drømmene dine», kommer det fra en sjette elev. For en utrolig god veileder, mener Dovland. Timen er slutt, og elevene applauderer. Bytt ut «bør» med «lyst til» Hva oppnår dere med denne veiledningen? Elevene reflekterer over sitt eget liv. De får selvfølelse og ballast til å ta gode valg, mener Raastad. De får en verktøykasse for å klare seg i livet. Selvtillit har de mye av, men de mangler selvfølelse. Jeg pleier å spørre dem: «hva er styrkene dine?» Når vi gjør ting vi er gode i, får vi energi. Da blir de trygge på seg selv, og til å ta valg, sier Dovland. Som rådgivere setter vi av tid til å se mennesket som helhet. Etter gruppeveiledning ber elevene gjerne om individuell veiledning, sier Raastad. Vi sier de bør bytte ut «bør» med «lyst til». I individuell rådgiving prøver vi å gjøre dem trygge på valget, sier Dovland. Veiledningen Utdanning nettopp har vært vitne til, holder rådgiverne med litt forskjellig innhold på alle trinn. Veileder alle rådgivere i Buskerud slik? Veiledning er veldig personavhengig. Vi har lært dette gjennom studier og tror på dette, sier Dovland. De to driver også «speedveiledning». I biblioteket eller i kantinen i storefri kan elever komme og få svar. Jeg tror de fleste vet hvem vi er nå, sier Raastad. Dovland og Raastad studerte veiledning og coaching ved Høgskolen i Akershus og tar nå videreutdanning i rådgiving på deltid ved Høgskolen i Lillehammer. Slik får de 60 studiepoeng i rådgiving. Skolen gir frikjøp for utdanningen. Hvilket yrke paser jeg til, tro? Ikke lett å velge rett for elevene i vg2 helsefagarbeider. Fakta. opplæringsloven > «Den enkelte elev har rett til to ulike former for nødvendig rådgiving: sosialpedagogisk rådgiving og utdannings- og yrkesrådgiving. Tilbodet skal vere kjent for elevar og føresette, og vere tilgjengeleg for elevane ved den enkelte skolen.» (Forskrift til loven, paragraf 22-1) Liv-Marie Bakka (i midten) er koordinator for rådgiverne i Buskerud. Her sammen med Anne Torbjørg Raastad (t.v.) og Kjersti Dovland. Rådgiverutdanning > Nyere undersøkelser viser at bare 59 prosent av rådgiverne på ungdomstrinnet en formell rådgiverutdanning. Tallet har gått ned de siste 10 årene fra 73 prosent. I videregående skole er det satset på utdanning av rådgivere. 84 prosent har nå formell rådgiverutdanning. 15

16 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 tema.rådgiving Trenger mer tid Etter forhandlinger med fagforeningene har politikerne i Buskerud økt tiden til rådgiving med 30 prosent. Dette er ikke nok, mener Liv-Marie Bakka. > Det har alltid vært et problem at rådgivere har hatt for lite tid. Politikerne i Buskerud har økt tiden utover minsteressurs tre ganger, hver gang med 10 prosent, gjennom forhandlinger med fagforeningene. Men politikerne burde se at dette er så viktig at rådgiverne får rikelig med tid, mener Bakka. Hun er koordinator for rådgiverne i fylket. Hennes hovedoppgave er å reise rundt på skolene og veilede om kvaliteten på rådgivingen. Det er nødvendig at de også får jevnlig oppdatering om arbeidslivet, påpeker hun. Selv holder hun kurs for rådgiverne i Buskerud to ganger i året, der arbeidslivet er ett av temaene. Hun legger til at et godt samarbeidsforhold til skolens ledelse er også en forutsetning for at rådgivingen fungerer. En rådgiver jobber mye alene. Derfor er det fint å være to. Det er også avgjørende å være tilgjengelig på skolen. Ungdommen skal finne rådgiveren, sier Bakka. Rektor Ole Sageng ved Røyken videregående skole understreker rådgiverens viktige rolle. Elevvalgene i vg2 er utrolig viktige. Altfor mange yrkesfagelever tar vg3 påbygning i stedet for å gå ut i lære. Mange går ut med dårlige eller manglende karakterer i ett eller flere fag og kommer ikke inn i høgskolesystemet. I tillegg har de kanskje mistet retten Rektor ole sageng understreker rådgivernes viktige rolle. til ett år ekstra i videregående skole, og veien videre kan bli blokkert, sier han. Rådgiverne kan r Rådgiver Kjersti Dovland noterer elevenes framtidsdrømmer på tavla. Kurser foreldre i utdanningsvalg Vi forklarer foreldre at mange elever får dårlige karakterer hvis de begynner med noe de ikke er motivert til, sier Laila Vatne. > Hun er nettverkskoordinator for rådgiverne i grunnskolen i Buskerud fylkeskommune. I 2006 utviklet fylkeskommunen v/vatne et kurs for å hjelpe foreldre i å veilede sine barn i utdannings- og yrkesvalg. Kurset holdes på nesten alle ungdomsskoler i fylket. På kurset lærer foreldrene å finne informasjon om utdannings- og yrkesvalg. Det legges opp til å bevisstgjøre dem i hvordan de påvirker barna sine i valgene. Vi diskuterer kjønnsperspektiv, hvorfor velge yrkesfag og hvorfor velge studieforberedende. Vi forklarer at mange får dårlige karakterer hvis de velger noe de ikke er motivert til. Mot slutten diskuterer foreldrene alternative karrièrevalg for fiktive elever. De blir kjent med interessetester og får tips om hvordan de kan være støttespillere for barna sine. De oppmuntres også til å være med i samtalen som alle elever har på 10. trinn, forklarer Vatne. Hver høst kurses rådgivere i Buskerud i dette opplegget. Vatne har også holdt kurs i Telemark, Vestfold og Hedmark. Hvorfor praktiseres ikke foreldrekursene nasjonalt? Tja, kanskje en oppgave for den nye nasjonale enheten under Vox. Noen fylkeskommuner og kommuner har sitt eget opplegg for foreldrekurs. Ifølge opplæringsloven har fylkeskommunen plikt til å kvalitetssikre god sammenheng mellom grunnskolen og videregående opplæring, og det er nettopp dette som er nettverksrådgiverens hovedoppgave. En annen oppgave er å være en pådriver for kompetanseheving av rådgiverne på ungdomstrinnet. 16

17 edusere feilvalg og frafall Klarer vi å halvere frafallet, sparer samfunnet milliarder. Derfor krever jeg mer tid til rådgiving, sier leder for Rådgiverforum i Norge, Hans Magnus Johansen. Vil doble tidsressursen Rådgiving må være et nasjonalt ansvar, sier talsperson for videregående opplæring i Utdanningsforbundet, Evy Ann Eriksen. > Johansen som også er koordinator for rådgivingstjenesten i Telemark, sier at en av de største utfordringene en rådgiver har, er den knappe tiden. Grunnressursen er på 5 prosent av årsverket per skole, i tillegg kommer 1 time per uke per 25 elever. Det innebærer at en skole med 250 elever har 11 timer per uke til rådighet, eller ett årsverk per 500 elever. Det vil si under fem minutter per elev i uka. Dette skal dekke både den sosialpedagogiske delen og yrkesveiledningen. Noen skoleeiere bevilger litt mer tid. Ressursrammen har stått stille siden Det eneste nye er grunnetterlyser tips Med flere innspill fra rådgiverne kan vi sikkert få til mer, sier redaktør i Utdanning, Knut Hovland til Hans Magnus Johansens kritikk. > For å ta opp en sak er vi avhengig av tips. Til det trenger vi hjelp fra dem som er ute i felten. Rådgiverne er også velkomne til å komme med egne innlegg både i bladet og på nettet, sier han. Vi hadde et hovedoppslag om rådgiverne for noen år siden. Senere har de blant annet vært nevnt i forbindelse med frafallsproblematikk. Men de er nok blant medlemsgruppene som har blitt viet minst oppmerksomhet i bladet. Vi kunne gjort mer på dette området. Vi kan også oppfordre tidsskriftene Yrke og Bedre skole til å skrive om rådgiverne, sier Hovland. «Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper at halvparten kan reddes.» ressursen på 5 prosent. Derfor er det et sprik mellom retten til rådgiving og muligheten for å gi rådgiving. Ifølge loven har alle elever rett til nødvendig rådgiving. I forskriften står det at «elevens behov og ønske» skal avgjøre formen på rådgivingen som tas i bruk. Loven sier ingenting om hva som er «nødvendig». Johansen peker på utfordringen i at mange studenter i høyere utdanning ikke fullfører, ved noen høgskoler så mange som 40 prosent. > Vi jobber sterkt for å styrke forholdet til rådgiverne, sier Eriksen. Da forskriftene til opplæringsloven ble endret i 2009, sa vi tydelig fra at rådgiverne må ha lærerkompetanse og videreutdanning på minst 60 studiepoeng og at det må gis etter- og videreutdanning. I Karlsen-utvalget understreket vi betydningen av rådgiving og kompetanse og gikk inn for å doble tidsressursen. Dette gjentok vi i forbindelse med kompetansemeldingen og i stortingsmeldingen «Rett til læring». Det er usikkert om økningen i statsbudsjettet i 2007 gikk til rådgiving. Vi har derfor sagt at rådgiving må være et nasjonalt ansvar. Til Hans Magnus Johansen vil jeg også si: Det er ingen nedprioritering av fagmiljøene å legge ned fagrådene, bare en annen måte å organisere det på. Utdanningsforbundet la ned fagrådene fordi vi ønsker å bruke fagmiljøene mer målrettet og erstattet dem med ad hocutvalg, sier Eriksen Myndighetene vil øke rådgivingen Vi er interessert i å diskutere hvordan vi kan øke ressursen, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt (SV). > I 2007 ble det via rammetilskuddet bevilget ekstra penger til rådgivertjenesten i kommunene. En av følgene av økt rammetilskudd kan være bedre karrièreveiledning, men tidsressursen til lærerne ser vi gjerne skal bli større. Siste ord er ikke sagt. Her er det viktig å utfordre skoleeierne, sier statssekretær Lisbet Rugtvedt. Rådgivernes tidsressurs er avtaleregulert. Det var mer naturlig da staten hadde forhandlingsansvaret, men blir litt spesielt når forhandlingsansvaret er lagt til kommunene. Hans Magnus Johansen, leder for Rådgiverforum i Norge Både de unge og deres foresatte trenger veiledning. Foreldre er usikre på hva de kan veilede sønnen eller datteren til. Derfor må vi ha en systematikk for å gi råd til foresatte, sier Johansen. Det stilles store forventninger til at rådgivere skal bidra til å få ned frafallet i videregående skole. Hva kan dere gjøre? Vi forsøker å sørge for at flest mulig unge unngår feilvalg. Vi klarer ikke alle, men håper at halvparten kan reddes. Samfunnet vil spare milliarder på å halvere frafallet. Hva slags kompetanse bør rådgivere ha? En rådgiver skal veilede, formidle informasjon, hjelpe og koordinere i søknadsprosessen. Et brev fra Utdanningsdirektoratet i 2006 anbefaler 30 studiepoengs rådgiverutdanning, men kommunene avgjør om det skal iverksettes. I Telemark og noen andre fylkeskommuner er dette et pålegg. Johansen mener det burde vært et sentralt pålegg og at kravet burde være minimum 60 studiepoeng. Jeg ønsker at rådgiverne i Norge skal ha bred kompetanse slik at vi ikke råder feil. Det er tragisk at elever sier «jeg fikk feil info». Å veilede unge er blitt en større og mer sammensatt utfordring. Mange unge vokser opp med svak identitetsfølelse. Ofte går utfordringene langt utover hva en rådgiver kan bidra med. Johansen kritiserer både bladet Utdanning og Utdanningsforbundet for å ha liten interesse for rådgivernes lønns- og arbeidsforhold og for den jobben de utfører. Jeg har systematisk lett i Utdanning over tid og blitt skuffa over at slikt stoff ikke finnes. Hvis forbundets medlemsblad speiler organisasjonens fokus på utdannings- og yrkesrådgiving, er jeg redd vi befinner oss i den mørkeste krok. Heller ikke på forbundets nettsted har han funnet noe om rådgivere. Og Fagråd for yrkes- og studieveiledning ble lagt ned på forbundets siste landsmøte. Hvor er forbundets kunnskap om karrièreveiledning nå, spør han. Hans Magnus Johansen. 17

18 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 litt av hvert. Flere svenske foreldre klager på skolen > Klager til Skolinspektionen og Barn- och elevombudet økte med nesten 50 prosent fra 2009 til 2010, skriver Lärarnas nyheter. Krenkelser og for dårlige støttetiltak for elever med særskilte behov er de vanligste årsakene til klager. Dessuten er det flere foreldre som sender klager fordi barna deres ikke kan eller får gå på skolen på grunn av manglende tilrettelegging. I løpet av fjoråret var det klager på at barna blir krenket på skolen. Det er en økning på 83 prosent på ett år. Foto: SXC Den vesle snøkjerringgrana Kledd i hvit burka står den vesle snøkjerringgrana i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær, bøyer nakken under tung snø i dystert vintervær, snøkjerringgrana står i dvale, er stille og stiv, venter og lengter etter mere lys, lengter etter vårens lysegrønne tegn til liv lengter etter vårens frodige farger, snøkjerringgrana er lei av snø, is og mørke dager. Massasje mot mobbing > Elevar ved Høyanger skule i Sogn og Fjordane nyttar massasje mot mobbing. Borna vert meir harmoniske, får auka konsentrasjon og gjer ein betre innsats i skulearbeidet, seier klassestyrar Ingrid Stensland til Ytre Sogn Avis. Vær tålmodig, vesle snøkjerringgran, vær optimist, vinteren vil bare vare en stakket stund, for så å forsvinne og våren vil vinne, så ikke vær trist, det er både sikkert og visst at dager med flere lyse timer er i vente; drøm om det du vesle burkakledde snøkjerringtre som står der kuet og nedbrutt i dystert vintervær i skyggen av skogens store, stolte og mørke trær. Gerd Nyland Elevar på 4. trinn ved Høyanger skule masserer kvarandre to gonger i veka til faste tider. Stensland set på klassisk musikk, dempar lyset og let borna massere kvarandre. Ho er ikkje i tvil om at massasjen har positiv effekt. Ein merkar det godt på elevane. Stemninga mellom dei vert roleg og trygg, og klasserommet er ekstra hyggjeleg å vere i, seier Stensland til avisa. Steinsland trur massasjen gjer konfliktar mindre alvorlege og at uheldige situasjonar går fortare over. Godt fornøyd med Osloskolen > Skoler og barnehager kommer best ut når Oslos innbyggere feller dom over det kommunale tjenestetilbudet. Brukernes tilfredshet med skoletilbudet på ungdomstrinnet og videregående har økt markant siden 2007, viser publikumsundersøkelsen for 2010, som omtales på Oslo kommunes nettsider. Brukernes tilfredshet har økt betydelig for 11 av 12 vurderte tjenester innen skole og barnehage. Særlig stor fremgang er det i tilfredsheten med grunnskolens ungdomstrinn (fra 44 prosent fornøyde i 2007 til 57 prosent i 2010) og med videregående trinn (fra 54 prosent fornøyde i 2007 til 66 prosent i 2010). «Når til og med jeg til slutt fikset matematikken, er det håp for alle.» Jens Stoltenberg (1959-) norsk statsminister 18

19 De eldste elevene er mest solidariske > Etter at over 2500 personer har klikket seg inn på Hei Verdens «Solidaritetstesten» på nettet, avslører organisasjonen følgende: Elever i ungdomsskole og videregående er omtrent like solidariske, mens de som scorer lavest på testen, er barneskoleelevene. Det ser ut til at jo eldre du blir, jo mer solidarisk innstilt er du, for de som er ferdig med skolegangen, får klart høyest score. Sammenligner en landsdel for landsdel, kommer østlendingene best ut, mens vestlendingene er minst solidariske. Gjennom 15 uhøytidelige spørsmål av typen «Hiver du søppel på gata?» og «Hjelper du til hjemme uten å bli spurt?» gir testen en pekepinn om hvor grei du egentlig er. En enkel lærerveiledning med forslag til hvordan du kan ta de etiske debattene videre i klasserommet henter du fra Klikk deg inn og søk på «Solidaritetstesten». Illustrasjon: Hei Verden Forstår tall tidlig > Barn lærer vanligvis å telle når de er omtrent to år, men nå har forskere i Australia funnet ut at barn på ett og et halvt år har telleforståelse, skriver Forskning. no. Forskerne lot barn i alderen 15 til 18 måneder sitte foran en tv-skjerm og viste et telleprogram med seks fisker i forskjellige farger. De filmet og observerte dem og så etter hvor lenge barna kunne følge med på tellesekvensene. De hadde også et telleprogram med feil telling, da de viste dette, ble ungene på 18 måneder mindre fokuserte. For å finne ut om det var tallene og ikke fingeren som pekte på fiskene som var underholdende, viste de en med de samme bildene, men med uforståelige lyder. Da ble barna på 18 måneder uoppmerksomme. Resultatene på barna på 15 måneder var mer tilfeldige. Forskerne fant også ut at de som telte med foreldrene hjemme hadde bedre tallforståelse. Foto: SXC Vårens Store Aktivitetskonkurranse 11. april juni. Se vårt bilag i Utdanning Påmelding før 6.april. Klarer du å gå fra Hardanger til Trollstigen på 60 dager? Ansatte fra utdanningssektoren i Norge inviteres herved med på Vårens Store Aktivitetskonkurranse. Dytt sine aktivitetskonkurranser kjennetegnes av at de er engasjerende for alle uansett fysisk form. Få med dine medarbeidere og gjør noe morsomt og aktivt sammen. Konkurrer mot andre skoler og barnehager i Norge! Pris kun 299,- per deltaker inklusive skritteller. Prisen er oppgitt eks mva. Gjør deres påmelding på Eller ring: HARDANGER/EIDFJORD TROLLSTIGEN Kaupanger Haugastøl/Rallarvegen Finse Stryn Flåm/Flåmsbanen Aurlandsvangen Jostedalsbreen Geirangerfjorden Skap aktivitet og samhold på arbeidsplassen. Friskere og Gladere medarbeidere 19

20 Utdanning > nr 5/11. mars 2011 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kolleger. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om filosofi for barn. filosofistund med Reveklo Hvorfor blir hvit snø blank når den smelter? Skal alt være rettferdig? Ungene i avdeling Reveklo i Suttestad barnehage i Lillehammer tenker så det knaker i filosofistunden. TeksT og foto: Lena Opseth > Både små og store spørsmål dukker opp i løpet av den drøye halvtimen ungeskokken sitter samlet i ring for å filosofere. Førskolelærer Morten Regland forsøker å samle de elleve femåringer om ett tema, men assosiasjonene er mange, nye tema dukker opp en masse, og hvordan var egentlig regelen om å rekke opp hånda, lytte til hva de andre sier og vente på tur? Halvor Ulven Leine og Magnus fauskrud, to unge filosofer. Avdeling Reveklo samlet til filosofistund: fra tavla mot høyre, Pål Brekke Indregard, Morten Regland, sondre Ågnes, Anna Askheim, oda Maria gunnarsdatter sulheim, Johanna Dalan kosnes, Halvor Ulven Leine, Magnus simensen fauskrud, Nathaniel engen Hofstad, Markus skomedal engh, Mathea gjerde sveen, selma Rambæk slettmoen og selma oen svartor. Det er bare andre gang jeg prøver meg med filosofi, har Regland innrømmet i forkant av timen. Timen er nøye planlagt. Regland konsentrerer seg om å holde seg til teknikkene for en god filosofistund: Stille de rette, åpne spørsmålene, skape rom for undring, hjelpe ungene å sette ord på egne tanker og følelser, uttrykke sine meninger og lytte til andre. Nok en gang gjentar han til dem at de må huske å rekke opp hånda før de snakker. Det må de kunne på skolen. Hvorfor må de begynne på skolen? undrer en ung filosof. Ja, hvorfor må barn begynne på skolen? gjentar Regland. For å lære å skrive og lese, og plusse og minuse, for når man regner minus, minuser man, er de opplagte svarene. Forskjeller og likheter Pedagogisk medarbeider Pål Brekke Indregard noterer fortløpende på flippoveren hva ungene sier. Han veileder Regland samt to andre førskolelærere i Suttestad når de har filosofiske samtaler med barn. Han har vært opptatt av temaet en årrekke, har skolering fra Høgskolen i Oslo i filosofiske samtaler med barn og har selv gjennomført et hundretall samtaler. I høst fikk Suttestad barnehage kommuneadministrasjonen i Lillehammer med seg i å sette i gang et filosofiprosjekt i barnehagen, og Brekke Indregard har skrevet et kompendium til inspirasjon for barnehageansatte som vil prøve seg med filosofiske samtaler i barnehagen. I februar valgte kommunen filosofi som tema for kursdagen for 300 barnehageansatte med barnehagefilosofi-pioner Sara Stanley som foredragsholder. Nå tilbyr Brekke Indregard ytterligere skolering til en håndfull barnehager i Lillehammer-regionen. I filosofikroken avslutter Regland det avsporende temaet skolegang. Nå legger han fram ei saks, en stiftemaskin og en limbåndholder på bordet i midten av gruppa. Han vil ha ungene FILOSOFI I Barnehagen > Suttestad barnehage i Lillehammer har fått midler av kommunen til å prøve ut «Filosofiske samtaler i barnehagen» skrevet av Pål Brekke Indregard no). I 2012 vil Lillehammer kommune søke Comenius-midler til et større filosofiprosjekt i barnehage og skole med utgangspunkt i erfaringene fra Suttestad. I rammeplanen for barnehagen av 2006 er filosofi nevnt både under kommunikasjon og språk, etikk, religion og filosofi og i medvirkning. Førstelektor Beate Børresen har skrevet to bøker om filosofi i barnehagen som omfatter både teori og praktiske arbeidsmåter. til å tenke over forskjeller og likheter mellom gjenstandene. Ungene filosoferer: To hører sammen fordi de setter sammen ting. Men ingen av gjenstandene gjør egentlig det samme. Svarene er mange; noen opplagte, noen forunderlige. En rolig arena Å samtale med barn om filosofi skaper ro og gir en arena for å snakke ordentlig sammen. Det har dessuten lært meg å lytte bedre til hva ungene sier og stille mer åpne spørsmål, sier Regland etter timen. Han vedgår at den første timen han holdt gikk bedre enn denne. Forrige gang talte ungeflokken kun seks. Han er full av pågangsmot: Filosofiske samtaler med barn er moro, selv om det nok vil ta tid før han mestrer det med suksess. Han lærte ingenting om dette i førskolelærerutdanningen. Er ikke ungene for små til å filosofere? Nei, svarer Brekke Indregard bestemt. Man vil bli overrasket over ungenes intellektuelle kapasitet om man bare gir dem anledning til å trimme den. Kritikere vil innvende at dette gjør barnehagen mer skolsk? 20

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgivningstjenesten i skolen! Rådgiveren en nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgiveren en nøkkelperson En god rådgivning i skolen bidrar til at elevene får: bedre muligheter til å realisere

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema?

Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Kjønn i skolens rådgiving et glemt tema? Ida Holth Mathiesen Hurtigruta 09.11.2010 1 Evaluering av skolens rådgivning Sosialpedagogisk rådgiving, Yrkes- og utdanningsrådgiving og Oppfølgingstjenesten Fullføres

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER

NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER NYHETSBREV - AUGUST OG SEPTEMBER Hva har skjedd? Velkommen til TENKs første nyhetsbrev dette skoleåret. Hvis du er interessert i hva som foregår i organisasjonen vår, les gjerne videre! PANGSTARTSKVELD

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter

www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter www.flexid.no Kjell Østby, fagkonsulent Larvik læringssenter De kan oppleve forskjellige forventninger - hjemme og ute Når de er minst mulig norsk blir de ofte mer godtatt i minoritetsmiljøet Når de er

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes

Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning. Raymond Karlsen og Eirik Øvernes Digital karriereveiledning i praksis: Utdanning.no og ne4veiledning Raymond Karlsen og Eirik Øvernes 5500 350 70 Utdanninger Utdanning s- beskrivels er Artikler og støtteinformasjo n 850 550 550 Læresteder

Detaljer

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år.

STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser til regjeringens framlegg til statsbudsjett for neste år. Vår.ref: AFi Deres ref: Dato: 23.10.2014 Til Stortingets Kirke-, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 OSLO STATSBUDSJETTET 2015 - Innspill fra Skolenes landsforbund Skolenes landsforbund viser

Detaljer

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder

Elevenes psykososiale skolemiljø. Til deg som er forelder Elevenes psykososiale skolemiljø Til deg som er forelder Brosjyren gir en oversikt over de reglene som gjelder for elevenes psykososiale skolemiljø. Vi gir deg hjelp til hvordan du bør ta kontakt med skolen,

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Høring - endringer i faget utdanningsvalg

Høring - endringer i faget utdanningsvalg Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER Avdeling for læreplanutvikling/frode Midtgård FRIST FOR UTTALELSE 23.01.2015 PUBLISERT DATO 27.10.201 VÅR REFERANSE 201/5831 Høring - endringer i faget utdanningsvalg INGEN

Detaljer

Informasjon om et politisk parti

Informasjon om et politisk parti KAPITTEL 2 KOPIERINGSORIGINAL 2.1 Informasjon om et politisk parti Nedenfor ser du en liste over de største partiene i Norge. Finn hjemmesidene til disse partiene på internett. Velg et politisk parti som

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken

Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken Kommentarer Lobbyvirksomhet i universitetspolitikken to syn på samme virkelighet Brev til Michael fra Per Nyborg og Kaare R. Norum Michael 2014; 11: 541 5. To av de nyeste Michael-utgivelsene er bøker

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

være med å bidra til at fylkeskommunen

være med å bidra til at fylkeskommunen Politisk paneldebatt 22. mars 2013 - Nordlys Hotell Alta Finnmárkku Finnmark Invitasjon til media Utdanningsforbundet er Norges nest største fagforening og har over 156.000 medlemmer. Vi har medlemmer

Detaljer

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM

https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... 1 of 1 3/24/11 12:41 PM Quest Reporter - Chart https://web.questback.com/isarep/chart.aspx?valueid=34584464&questid=4184610&reporterset... Har du utdanning og/eller kurs i karriereveiledning? Sammenligne: - Uten sammenligning

Detaljer

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig

Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar. oppsatt plan. FST å bygge opp en mer myndig Satsingsområde I: Profesjonsetikk Prioritert satsing Tiltak Når Hovedansvar Løfte fram profesjonsetikk og Tema for kurs HT/LL Kursutvalg lærerprofesjonens etiske plattform Tema for kurs lokallagene arrangerer

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Velkommen til foreldremøte for Vg2!

Velkommen til foreldremøte for Vg2! Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert

Detaljer

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Medieplan Januar - Juli 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger eller

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013

Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Akademiker til Norge? Per Arne Sæther, seniorrådgiver i Utdanningsforbundet København 25. april 2013 Det norske skolesystemet en oversikt Lysark 1 Grunnskolen: 10-årig med skolestart 6 år Inndelt i barnetrinnet

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 13. s i treenighet. 23. august 2015. Kapellan Elisabeth Lund Preken 13. s i treenighet 23. august 2015 Kapellan Elisabeth Lund Hvem har ansvaret for å gi oss det vi trenger? Hvem har ansvaret for å gi andre det de trenger? Da Jesus gikk her på jorda sammen med disiplene

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen?

Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hvordan organiseres rådgivningen i grunnskolen? Hurtigruta 9. november 2010 Guri Adelsten Iversen utdanningsdirektør I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I I

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

nødvendig rådgivning

nødvendig rådgivning Utfordringene med å gi nødvendig rådgivning til de elevene som har størst og ofte sammensatte vansker- sosialt / medisinsk / faglig. Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo 6 skolebaserte karriereenheter

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT?

Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Kvalitet i skolen: Hvilken rolle spiller IKT? Lillestrøm 13.11.2008 Statssekretær Lisbet Rugtvedt Kunnskapsdepartementet Kvalitetutfordringer Negativ trend på viktige områder siden 2000 (PISA, PIRLS, TIMSS-undersøkelsene)

Detaljer

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren

OM UTDANNINGSFORBUNDET. landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren OM UTDANNINGSFORBUNDET landets største fagorganisasjon i utdanningssektoren Det er mye som skal læres før skolen forlates Det er mye en femteklassing skal lære... Det er mye en treåring skal lære Vi er

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

La læreren være lærer

La læreren være lærer Trond Giske La læreren være lærer Veien til en skole der alle barn kan lykkes Til Una Give a man a truth and he will think for a day. Teach a man to reason and he will think for a lifetime. Fritt etter

Detaljer

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med?

Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? Helse sjekk SINN Bli god Å SNAKKE Tenk deg at en venn eller et familiemedlem har det vanskelig. Tør du å krysse dørstokkmila? Er du god å snakke med? med TEKST OG FOTO: TORGEIR W. SKANCKE På bordet er

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater

Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Foto: Jo Michael Arbeidsgivers ønsker til fremtidens kandidater Are Turmo Kompetansedirektør, NHO Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter 20 000 medlemmer og 500.000 ansatte i medlemsbedriftene

Detaljer

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler

Velkommen! ATV-kurs 28. og 29.nov 2013 Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Velkommen! Lene Hammergren Stensli Kent Inge Waaler Tusen takk for flott jobb med Tariffhøringen! Den største tariffhøringen i Utdanningsforbundets historie I løpet av september og oktober har det vært

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Karriereveiledning i en digital verden

Karriereveiledning i en digital verden Karriereveiledning i en digital verden Karrieresenteret i Nord-Trøndelag Brit Flatås og Stig Solum Levanger 30. november 2015 Partnerskap mellom NTFK, KS, NAV, LO, NHO Karriereveiledning i en digital verden

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport.

Ferd. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Sporty: Katharina Andresen liker å trene, har gjort det godt i både fotball og sprangridning og valgte sommerjobb hos Anton Sport. Jeg opplever at jeg har et ansvar. Jeg har en oppgave, og jeg må bidra.

Detaljer

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN

Til elevene VELKOMMEN. Til AKERSHUSSKOLEN Til elevene VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN SKOLEÅRET 2014-2015 VELKOMMEN Til AKERSHUSSKOLEN I år er du en av over 7 000 nye elever som starter i videregående skoler i Akershus. Å gi deg en kompetanse som

Detaljer

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS

Medieplan. August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Medieplan August - Desember 2014 STILLINGER / KURS Hvorfor annonsere i utdanningsforbundets medier? Er målgruppen skoleledere, lærere, styrere i barnehage og barnehagelærere, rådgivere, spesialpedagoger

Detaljer

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober

Nyheter fra NetSam. NetSam nettverk for samiskopplæring. 1/2015 oktober Nyheter fra NetSam NetSam nettverk for samiskopplæring 1/2015 oktober Bures buohkaide/ Buoris gájkajda / Buaregh gaajhkesidie NetSam er et nettverk for sør-, lule- og nordsamisk opplæring. Nettverket har

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill

SKOLENYTT. Kantinegruppa. Mary`s venner. Sunndal voksenopplæring. Fire på skolen. Kulturelt samspill Sunndal voksenopplæring Fire på skolen Mary`s venner Vi spør fire stykker på skolen hva de skal gjøre i vinterferien.? Side 5 INTERVJU MED EN ELEV PÅ VIDEREGÅEND E Saba Abay/Maryam Nessabeh Foto: Maryam

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201432944-11 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-022 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 28. august 2015 Svar på

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående

Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående BEBY /15 Bergen bystyre Egeninitiert forslag fra Ungdommens bystyre om overgangen fra ungdomsskole til videregående LLEN ESARK-022-201432944-12 Hva saken gjelder: Ungdommens bystyre (UB) sendte 261114

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

31/10-13 Lillehammer hotell

31/10-13 Lillehammer hotell 31/10-13 Lillehammer hotell LUNDGAARDSLØKKA BARNEHAGE Satsningsområde: Aktive barn 64 plasser 15 Årsverk, 4 menn i faste stillinger. Baklivegen 181 2625 Fåberg Lillehammer kommune BAKRUNN FOR PROSJEKTET

Detaljer

Likestillingens balansekunster

Likestillingens balansekunster Likestillingens balansekunster RIKETS TILSTAND Oktober 2010 Marit Alsaker Stemland KUN senter for kunnskap og likestilling LIKESTILLING? Alle får samme muligheter, rettigheter og plikter med mannen som

Detaljer

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013

ANNONSEMULIGHETER. Medieplan 2013 ANNONSEMULIGHETER Medieplan 2013 Utdanning inneholder faglig og politisk stoff med tilknytning til pedagogikk og skole Målgruppen er lærere, førskolelærere, skoleledere og pedagogstudenter Utgivelsesplan

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1

Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen. Lahlums Quiz vol. 1 Hans Olav Lahlum og Katrine Tjølsen Lahlums Quiz vol. 1 Forord/bruksanvisning Lahlums quiz er skrevet for å være et spennende og pedagogisk quizspill, som kan spilles mellom lag eller som individuell konkurranse.

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Vestfoldmodellen 2013-2018

Vestfoldmodellen 2013-2018 Vestfoldmodellen 2013-2018 Struktur for helhetlig karriereveiledning/utdannings- og yrkesrådgivning i grunnopplæringen fra 8.- 13. trinn Målsetting Karriereveiledningen skal veilede den enkelte elev med

Detaljer

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14

NR 10 - DESEMBER 2010. Satser på morsmål SIDE 4-7. Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 NR 10 - DESEMBER 2010 SIDE 4-7 Digital mobbing SIDE 8-9 Populære Arne trer av SIDE 14 MORSMÅL Tøyen skole: skårer høyt «Best blant skoler i indre by!» melder Tøyen skole om elevenes resultater i lesing

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Skoleverket. Introduseres i 2012

Skoleverket. Introduseres i 2012 Skoleverket Introduseres i 2012 Vi ønsker oss en skole som henter det beste ut av lærere, elever, foreldre og besteforeldre, kunstnere, næringslivsledere, helsearbeidere... Nesten uansett hvor i all verden

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer