MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE TID: kl STED: GJENSIDIGELOFTET MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LEVEKÅR Gruppemøte: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 32/10 FOREBYGGENDE TILTAK I BARNEVERN NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Ole Klokkersveen leder

2 NORDRE LAND KOMMUNE SAK NR.: 32/10 Utvalg: Hovedutvalg for levekår Lnr.: 5200/10 Møtedato: Arkivsaksnr.: 10/1258 Saksbeh.: Aage Olav Sandlie Arkivnøkkel.: F40 &40 Styre/råd/utvalg: Møtedato: Sak nr: Hovedutvalg for levekår /10 Saksbehandler: ASA Utskrift til: FOREBYGGENDE TILTAK I BARNEVERN Sammendrag: Barnevernet har fått økende utfordringer. Både saksmengde og sakskompleksitet øker. I denne saken beskriver rådmannen et tiltak som vil være en svært betydelig styrking av tjenesten ved å intensivere det forebyggende arbeidet og som på sikt kan redusere antall omsorgsovertakelser. Dette vil være i tråd med barnevernslovens intensjoner og gi flere barn mulighet for å vokse opp hos sine biologiske foreldre. Rådmannen foreslår at det igangsettes et prosjekt over to år som går direkte på tiltak i hjemmet. Vedlegg: Ingen. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen. Saksopplysninger: Status Fakta opplysninger: Barnevernet i Nordre Land består av 5 stillinger, samt at de får bistand fra merkantil funksjon i forhold til refusjon/fakturabehandling og lønnsutbetalinger til besøkshjem. I 2009 hadde barnevernet tiltak på 110 barn og 51 nye meldinger. Pr i 2010 har vi 40 nye meldinger. Det vil si at barnevernet i løpet av de fire første månedene i 2010 har fått nær 80 % av antall meldinger i hele Veksten kan betegnes som formidabel. Flere av meldingen kan være svært alvorlige. Barnevernet har et budsjett som har økt fra 6,2 millioner i 2007 til 9,5 millioner i Barneverntjenesten hadde og har, som en følge av store utgifter til fosterhjem og institusjoner,

3 et stort økonomisk overforbruk. Det er imidlertid slik at dette er utgifter som ikke kan påvirkes. Forbruket for 2010 kan, på bakgrunn av den økningen i antall meldinger som en ser til nå, komme opp mot 11 millioner. Hvis utviklingen går den veien er det en fordobling av forbruket i løpet av en fireårsperiode. Utgifter til tiltak har ikke hatt samme økningen. Barneverntjenesten var en periode preget at utskiftinger av ansatte, ubesatte stillinger og etter hvert sykmeldinger. De siste årene har utfordringene vært å få på plass en stabil stab. Blant annet har flere ansatte kommet til at å jobbe i barnevernet er for utfordrende for dem. Å skulle yte hjelp og være på lag, samtidig som du skal kontrollere og forvalte stor makt, er et spesielt utfordrende spenningsfelt å jobbe i. Det er også slik at det må prøves før en kan finne ut av om det er en arbeidshverdag en kan mestre. En har nå en stabil bemanning. Likevel gjennomgikk barneverntjenesten i 2009 en tøff tid. Bemanningen fram til mars var kun 2 av 5 stillinger. Dette skyldtes sykmeldinger. I en kortere periode var barnevernsleder alene, og samtidig sykmeldt i 60 % stilling, slik at i realiteten var bemanningen kun en 40 % stilling. Det ble iverksatt noen strakstiltak fra mars som førte til at en fra november hadde 100 % bemanning og har greid å beholde dette til tross for stort arbeidspress på grunn av etterslep. Den lave bemanningen gjennom deler av 2009 gjorde igjen at det ble store utslag på oversittelser av frister på undersøkelser. Nye saker måtte settes på vent blant annet på grunn av mange akuttplasseringer og påfølgende saker om omsorgsovertakelser i fylkesnemnd. Det ble i 2009 meldt bekymring til fylkesmannen om situasjonen i barneverntjenesten i Nordre Land. Barneverntjenesten har i dag 24 barn i beredskapshjem, fosterhjem eller på institusjon. 18 er under barnevernets omsorg, mens 6 er frivillig plassert. Dette er et høyt tall sett i forhold til innbyggertallet. Totalt hadde barneverntjenesten i 2009 kontakt med ca 120 barn. Mellom 85 og 110 har mottatt frivillige hjelpetiltak. Barnevernstjenesten er i ferd med å forberede sak for fylkesnemnd om omsorgsovertakelse for 6 nye barn. Satsingsområder Det har i 2009 vært fokus på tidlig intervensjon, vold og overgrep i nære relasjoner, oppfølging/nærhet fra hjem til fosterhjem og å utvikle det tverrfaglige samarbeidet i og utenfor kommunen. Barneverntjenesten har i dag faste samarbeidsmøter med PPT Helsestasjon BUP NAV Politi Skolene Side 3

4 Tilrettelagte tjenester Alle barnehagene Psykisk helsearbeid Krisesenteret Barnevernlederne i Gjøvikregionen Statens fagteam (Bufetat) Parken ungdomsklubb I tillegg er vi i ferd med å opparbeide et samarbeid med tannklinikkene. Det oppleves ellers som vi har et godt samarbeid med lærere, SFO, barnehagepersonale og leger i enkeltsaker. Utfordringene med alle faste samarbeidsmøter er at de skal være hensiktsmessige både i innhold og hyppighet. Dette er noe det jobbes kontinuerlig med. Kompetanseheving for de ansatte er viktig. Tre av de ansatte har deltatt på kurs i relasjonskompetanse i regi av enheten. Utfordringer framover T idlig intervensjon å komme tidlig inn er fortsatt svært viktig.. Barnehagene melder lite. På landsbasis står barnehagene for ca 3,5 % av meldingene, noe som antas å være alt for lite. I Nordre Land har det ikke vært meldinger siste år. Selv om de ikke melder har vi ikke et dårlig samarbeid. Det antas at det nok handler om at vi har to forskjellige måter å møte/iaktta/vurdere barn og foreldre på. Barnehagene og barneverntjenesten har etter hvert en dialog om sammen å prøve og finne proppen hva er det de ikke ser som vi forventer at de skal se? Dette er en prosess som vil ta tid da vi enda ikke har klart å sette det i system. Det ligger en stor utfordring i problemområdet seksuelle overgrep. Det er vanskelig å orientere seg i regelverk og praksis og det er mange aktører. Hvilken rolle har barnehusene, politiet, hva skal/kan barnevernet gjøre/ikke gjøre? Barneverntjenesten har de siste to år anmeldt flere slike saker og jobbet tett på flere av disse barna og deres foreldre. For 2010 forventer barneverntjenesten å bli holdt nøye rede på av både fylkesmannen og helsetilsynet/helsedirektoratet. I følge fylkesmannen har vi gjort oss bemerket helt inn til direktoratet og kommet på deres liste over kommuner som ikke alltid greier å fylle lovens krav, selv om dette alltid tilstrebes. Med det store antall meldinger er utfordringene å klare å ta unna de som kommer inn og gjøre et faglig godt arbeide. Antall saker og alvoret i flere av disse er nå slik at en er ikke klarer å overholde fristene selv med full bemanning. Som det framgår av beskrivelsen over, er utfordringene store, komplekse og faglig krevende. Det en har sett spesielt på er muligheten til å gjøre noe med antall omsorgsovertakelser. En del omsorgsovertakelser er det ikke mulig å unngå. Dette gjelder spesielt der det er snakk om tung rus, vold og seksuelle overgrep. Barn som lever under slike forhold må ut av disse. Men det er også en gruppe der en kanskje kan unngå omsorgsovertakelser. Dette gjelder familier som ikke uten videre greier å dra omsorg for sine barn på god nok måte, men uten at det er snakk om rus, vold eller overgrep. For disse familiene tror barnevernet på at hvis en kan sette inn nok hjelp tidlig nok, så kan det være støtten familien trenger for at barna kan vokse opp hos sine biologiske foreldre. Side 4

5 Det en vil gjøre er å øke omsorgsevnen hos foreldrene ved å etablere systemer slik at de kan makte å ha omsorg for egne barn; få gode rutiner på de dagligdagse gjøremål som måltider, leggetider og oppfølging av økonomistyring, slik at barna får en trygg og forutsigbar hverdag. Omsorgsovertakelser er svært arbeidskrevende. De må forberedes og fremmes for fylkesnemnda, og de er svært kostbare. Foruten bruk av egne ansatte vil vanligvis psykolog og alltid advokat være inne i en slik sak. Det påløper derfor ofte kostnader pr. sak på ca kr ,- Hvis en sak ankes, påløper nye kostnader til advokat, vitneførsel og lignende. Det ser ut som det blir vanligere å anke saker. Når overtakelsen formelt sett er godkjent vil kostnader til fosterhjem og oppfølging av dette være de viktigste kostnadene. Det påløper også en del etableringskostnader: Klær og utstyr til barnet/barna. Dette blir ofte beløp i størrelsesorden kr ,-/barn. Fosterhjemsgodtgjørelse er å betrakte som lønn til fosterforeldrene. Dette beløper seg til ca kr /barn/måned. I tillegg kommer utgiftsdekning på ca kr 5.500,-/barn/måned. Utgiftsdekningen går til daglige utgifter slik som hus, strøm, toalettartikler, reise, fritidsaktiviteter osv. Til sammen gir dette en minste årskostnad på kr ,-/barn. For 25 barn, som kan bli en realitet i løpet av året gir dette en totalutgift på ca kr 10 mill. I tillegg vil oppfølginga av fosterhjemmene legge beslag på vel et årsverk hos vårt barnevern. Aktuelt tiltak Som nevnt kan en trolig avverge noen omsorgsovertakelser dersom en setter inn nok hjelp tidlig nok. Barnevernet har, med den belastning som er beskrevet over, ikke personalressurser til en slik satsing, og heller ikke lønnsmidler. Det må derfor settes inn ressurser gjennom et eget prosjekt over to år. For å sette tiltaket ut i livet og jobbe forebyggende i hjemmet på områder som er beskrevet over, sammen med foreldrene, må det derfor opprettes nye stillinger. Følgende mulige løsning skisseres: etablere tiltaket som et prosjekt over to år ansette to personer, helst med vernepleierkompetanse fra ca august/september2010 stillingen skal ikke brukes til saksbehandling på barnevern, men i all hovedsak til å følge opp familier i deres hjem. Tiltaket skal gå langt utover det som vanligvis defineres som forebyggende tiltak. Det skal gå på å etablere gode rutiner i hjemmet med hensyn til faste måltider til faste tider, stell av tøy, sørge for at barna kommer seg opp og til skole/barnehage i rett tid og at de har med seg det de skal i sekken sin. Med andre ord skape rutiner for en trygg og forutsigbar hverdag. Opplæring av foreldrene blir også et svært viktig aspekt til selv å kunne gi personlig kontakt og trygghet og samtidige få gode rutiner på å drive en familie. tiltaket vil ha en årskostnad på ca kr ,- Side 5

6 Barnevernet ser for inneværende år ut til å gå mot et betydelig overforbruk. Noe av dette er dekket inn fra andre avdelinger innen enheten familie og helse, men denne bufferen er nå på det nærmeste brukt opp. Kostnadsdekning Ved å sette i gang et slikt prosjekt, kan en kanskje spare inn noe allerede i 2010, men sannsynligheten for å dekke inn kostnadene på så kort tid er ikke stor. På kort sikt kan derfor prosjektet gi en merkostnad. Hvis er går ut fra at stillingene besettes fra , så vil lønns- og personalkostnader løpe i 4 måneder i Dette utgjør kr ,- Vurdering: Barnevernet har en plikt til å sikre at barn og unge, som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg så tidlig som mulig. For å sikre gode tjenester kreves nok ressurser, god og riktig fagkompetanse og godt samarbeid med familiene og andre hjelpeinstanser. Styrking av barnevernet er høyt statlig prioritert. Kommunens barnevern ble ikke styrket med nye stillinger i fjor. I tråd med dette blir det viktigste en kan oppnå at barn får vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette vil gi gevinst både for barnet og for foreldrene. Statistisk viser det seg at utviklingen til barn som blir fosterhjemsplassert sjelden er optimal, men som vist over, er det ikke alltid noe valg. I tillegg får en fler-generasjonsvirkning fordi barna lærer gode rutiner og opplever god omsorg, som de selv i sin tur kan bruke når de selv blir foreldre. For foreldrene vil det også være en vinn-situasjon. De har ofte ikke gode forbilder fra egen oppvekst på hvordan en familie skal fungere. Det at de nå kan lære dette blir et personlig løft som gir bedre selvbilde og opplevelse av mestring av sin livssituasjon. I utgangspunktet forutsetter samfunnet at barn skal vokse opp hos sine biologiske foreldre. Dette uttrykkes via lovgivningen. Tilknytning til foreldrene ses som en ressurs i seg selv. Barnevernet skal, hvis mulig, bidra til at familiene får best mulig vilkår til å ta vare på barna sine. I tillegg er det ønskelig at de skal slippe å bryte opp fra eget nærmiljø; venner, familie, barnehage og skole. Det er viktig å gjøre det som gir effekt. Det er dokumentasjon på at tiltak i hjemmet gir effekt. Jo tidligere en kan komme inn jo større er sjansen for å lykkes med det forebyggende arbeidet. Dette er et tiltak som en faglig sett har tro på. Det bærer også preg av å være litt nybrottsarbeid. Økonomisk ser en av tallene over at en langt på vei finansierer en stilling for hvert barn man unngår omsorgsovertalelse på. Side 6

7 For skolene gir fosterhjemsplassering også kostnader. Det må refunderes kostnader til ordinær undervisning og disse barna vil ofte ha behov for spesialundervisning. Det er flere eksempler på refusjoner fra skolene våre i størrelsesorden kr ,-/barn/år til kommunen der de er fosterhjemsplassert. Disse kostnadene må skolene dekke av sine budsjettrammer. En ser ikke andre måter å dekke kostnadene på enn gjennom å forsøke å oppnå innsparing. Det er imidlertid svært usikkert om dette slår til på så kort sikt, slik at en må være svært klar over at tiltaket kan føre til økt merforbruk i For resten av prosjektperioden må tiltaket innarbeides i årsbudsjettene. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å legge saken fram for formannskapet med slik innstilling til kommunestyret: 1. Fra igangsettes et to-årig prosjekt i barnevernet der det i prosjektperioden opprettes to nye stillinger for å drive et intensivt forebyggende barnevern med tiltak i hjemmet. 2. Tiltaket forsøkes finansiert i 2010 ved innsparinger. For resten av budsjettperioden innarbeides tiltaket i årsbudsjettene. 3. Rådmannen organiserer opp prosjektet og rapporteringen innarbeides i kvartalsrapportene. NORDRE LAND KOMMUNE, den 14. mai Aage Sandlie kommunalsjef Side 7