Abstracts til posters

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Abstracts til posters"

Transkript

1 Abstracts til posters - organisert etter tema Forfatter(e) tilstede onsdag 18.9 kl ALLMENNHELSE Bruk av tilskudd til tilgjengelighetstiltak i Bydel Bjerke Sigvor Aleksandersen, Linda Stigen, Oslo Kommune, Bydel Bjerke Mål for prosjektet: Velferdsetaten i Oslo kommune forvalter en kommunal tilskuddsordning som skal bidra til gjennomføring av tiltak som bedrer tilgjengeligheten i fellesarealer i boliger hvor det bor flere eldre og/eller funksjonshemmede. Bydel Bjerke har en bygningsmasse som er preget av eldre bygg både med og uten heis. Felles for mange av disse er at de ikke er universelt utformet. Målet med prosjektet var å gjøre borettslagene oppmerksomme på tilgjengelighetstilskuddene slik at bygningsmassen kunne bli mer universelt utformet. Metode: Informasjon om den kommunale ordningen ble lagt ut på internett og i lokalavisen slik at Borettslagene ble oppmerksomme på den. Det ble tatt direkte kontakt med styret i ett Borettslag med oppfordring om å søke samt beskjed om at ergoterapeut kunne bidra i prosessen. Resultater: En av blokkene i det aktuelle borettslaget ble tilrettelagt med ny terskelfri inngangsdør, rampe utenfor, automatisk døråpning på heisdørene og terskeleliminatorer på branndørene. Konklusjon: Borettslaget har blitt mer universelt utformet og blant annet eldre med funksjonshemminger har anledning til å bo lenger hjemme da det fysisk har blitt bedre tilrettelagt. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Det er viktig at kommunale ergoterapeuter blir oppmerksomme på hva som finnes av kommunale ordninger som kan hjelpe til med å få arealer mer universelt utformet. Til tross for at det i søknadsperioden kan bli noe mer arbeid for ergoterapeuter i bydelen vil det på sikt lette arbeidsmengden ettersom behov for individuelle tilpasninger vil bli redusert. 1

2 Rehabiliteringssenteret, Koordinerende enhet i bydel Sagene Martha Londalen, bydel Sagene, Oslo kommune Denne poster beskriver mitt arbeidssted. Rehabiliteringssenteret har eksistert siden Ansatte pr. 2013: fysioterapeuter, sosionom og ergoterapeut, tett samarbeid med bydelsoverlegen. Beskrivelse av arbeidsstedet, med kort historikk: Tilbud til bydelens voksne befolkning. Jobber i forhold til forskriftene om rehabilitering og individuell plan. Bistår mennesker med sammensatte helseproblemene til å mestre sin livssituasjon, til å komme i gang med prosesser som bidrar til at de kan mestre sine utfordringer bedre og for at de kan få på plass riktige hjelpeordninger. Enkeltpersonens behov som er i fokus.kobler brukers behov og kjennskap til systemet. Stort fokus på brukermedvirkning, den enkelte tjenestemottakers syn på sin situasjon, og hvordan han/hun selv kan bidra i sin egen prosess. Der det er hensiktsmessig utarbeides det individuell plan og etableres ulike former for samarbeidsmøter (caser) Brukergrunnlag: (detaljert beskrivelse). Henvisningsgrunn og diagnosegrunnlag: (detaljert beskrivelse) Samarbeidspartnere er alle som kan være aktuelt å samarbeide med i forhold til den enkelte brukers sak. Arbeidsstedets omfattende erfaring og samarbeidet mellom medarbeiderne gjør at vi som oftest klarer å finne fram til riktig instans og person. Metoder for samarbeid, ulike møteformer, (jeg skal sette inn en beskrivelse av strukturen vi jobber etter i lys at tilpassing til enkeltmenneskenes behov, dvs, brukermedvirkningen). Spesielt om ergoterapeutisk jobbing: Eksempler på problemstilinger som får mye fokus fra ergoterapeut: (Utdypes mer, stikkord: struktureing, energiøkonomisering, jobber med avklring mot arbeid i samarb. Med AAP-veiledere på NAV) ARBEID for å si det slik en med hjerneslag står ikke først på listen til en arbeidsgiver En kvalitativ studie om personers erfaringer fra et rehabiliteringstilbud to til tre år etter hjerneslaget. Guri Einbu, Sykehuset Innlandet Formål: Få kunnskaper om hvordan personer med hjerneslag opplevde kvaliteten på rehabiliteringstilbudet fra Raskere tilbake to til tre år etter hjerneslaget. Metode: Kvalitativ metode. Individuelle intervjuer av fire personer som hadde hatt hjerneslag. Analyse med utgangspunkt i dimensjonene: yrkesaktivitet før og etter intervensjonen, brukertilfredshet og kvalitet på behandlingen. Undersøkelsen bygger videre på studien Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag (Einbu 2011). Resultater: Alle fire respondentene var tilbake i arbeid. Tre jobbet i samme jobber og den fjerde hadde gjennomført kvalifiseringsprogram. Alle hadde fått god nytte av tjenesten, de var kommet raskere tilbake på jobb og to hadde unngått varig uføretrygd. Sen henvisning til rehabilitering hemmet tilbakeføringen for to av respondentene. Kvaliteten på Raskere tilbake -tilbudet ble beskrevet som god. Gjennom individuell tilnærming hadde respondentene medvirket til skreddersøm på oppfølgingen. De hadde blitt utfordret til å delta aktivt i avgjørelser om tilbudet og i ettertid hadde de flere konkrete forbedringsforslag til utvikling av tjenesten. Arbeidsgivere, Nav og fastleger hadde viktige roller, men liten kompetanse på hjerneskade. Aktørene trengte kunnskaper om faktorer som påvirket arbeidsevnen. Informasjon fra det tverrfaglige Raskere tilbake teamet ute i hjemkommunen ga en felles plattform og de forstod hvilke behov respondentene hadde. En gradert opptrapping i tilbakeføringsfasen motvirket at arbeidsevnen ble overvurdert. Hverdagen var krevende, de manglet energi og trengte tid, ro og benyttet ulike strategier for å greie arbeid og hverdagsliv. Sykefraværsoppfølgingen ble vesentlig styrket fordi det tverrfaglige teamet fra Raskere tilbake bisto med veiledning som motvirket utstøting og frafall fra arbeidslivet. 2

3 Kognitiv svikt og arbeid 2 årig prosjekt, initiert av NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse/ delfinansiert av FARVE Kjersti Sagstad, Kristin Meås Bye, Ragnhild Bø, Marianne Irgens Hagen, NAV Kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, avdeling for funksjons- og ressursutredning. Bakgrunn: Dele kunnskap om kognitive vansker som følge av en ervervet hjerneskade med hovedvekt på organiseringsvansker (eksekutive vansker). Vi ønsker å utarbeide en arbeidsform/modell som kan deles med våre eksterne samarbeidspartnere og bidra til at flere mennesker med kognitive vansker får bistand til å komme i arbeid/aktivitet. Mål: At veiledere og tilretteleggere, med kompetanse om kognitiv svikt skal kunne: Oppdage kognitive vansker, etterspørre bistand ved behov og tilrettelegge for mennesker med kognitiv svikt. Metode: Deltakere: Veiledere og tilretteleggere ved 3 attføringsbedrifter. Fagsamlinger: 3 ved hver bedrift over 1 år, tidsrammen har mål om å opprettholde engasjement og skape erfaring og refleksjon. ICF er en overordnet ramme for oppbygging av temaene; kognitive funksjoner, aktivitetsanalyse og kognitiv tilrettelegging i arbeid. Formidling: undervisning, gruppeoppgaver, plenumsdiskusjoner, film, digital historie. Resyme fra utført samling og læringsmål for kommende samling sendes deltakerne. Film; Vi intervjuer en mann om hvordan kognitive vansker påvirker hverdags- og arbeidssituasjon. Digital historie: om «kognitive funksjoner». Vi bruker illustratør til tegning av bilder/skisser. Ressurspersoner: 2 personer fra hver gruppe er delaktig når innhold til fagsamlinger planlegges. Resultater: Deltakerne gir positive tilbakemeldinger om en faglig og forståelig fremstilling av et viktig tema. Gjennom fagsamlingene har deltakerne reflektert rundt problemstillinger de møter, og slik vist at «teorien» er aktuell for deres arbeidshverdag. Å sette av tid til faglig utvikling anses som viktig. Konklusjon: Prosjektet avsluttes august Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Ergoterapeuter har en kompetanse som er betydningsfull i arbeidet med å kartlegge, veilede, tilrettelegge og vurdere deltakelse for mennesker i arbeid (arbeidshelse). Nærvær - Arbeidsmiljø med grøn verdi Birgitte Kirkegaard, Tone Kipperberg, Jorunn Aandal, Helse Møre Og Romsdal Bakgrunn for prosjektet: Sykefraværsforskning sier at en må jobbe på tre nivå for å redusere sykefraværet: Oppfølging av sykemeldte, forebyggende tiltak for risikogrupper og tiltak for å få et godt arbeidsmiljø. Personaldirektør i Helse Møre og Romsdal HF ba bedriftshelsetjenesten om å iverksette tiltak for å redusere sykefraværet. Bedriftshelsetjenesten (BHT) valgte å rette fokus på den helsefremmende del og tiltak for å bedre arbeidsmiljøet. Mål for prosjektet: Øke nærværsprosenten, få fokus på nærværsfaktorer og få et arbeidsmiljø med grøn verdi. Utvikle et verktøy som kan brukes i prosessen. Metode: Innhente litteratur og forskning om helsefremmende arbeid. Veiledning fra mastergradsstudent i helsefremmende arbeid. Utarbeide en presentasjon som ble forelagt AMU og Styret -Gjennomføre 5 lokale prosjekt på seksjonsnivå. Måle resultat ved egenutviklet spørreskjema ved start og slutt. Resultater: BHT har fått et verktøy til å bistå ledere og verneombud/tillitsvalgte med å utvikle arbeidsmiljøet. Det er beskrevet i retningslinje i helseforetakets kvalitetssystem. Verktøyet har vært benyttet i10-15 seksjoner i helseforetaket i løpet av de siste 5 årene. Alle seksjoner som har deltatt har fått et mer helsefremmende arbeidsmiljø målt ut fra spørreskjemaet. Konklusjon: BHT har fått et konkret verktøy til bistand i arbeidsmiljøutvikling på seksjonsnivå. Resultatene har spredd seg i organisasjonen og BHT har fått flere henvendelser og blitt mer 3

4 brukt inn i arbeidet på seksjonsnivå. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Fokus på at det å være i aktivitet/arbeid er helsefremmende. Raskere tilbake til arbeid etter hjerneslag. En kvalitativ studie om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet etter et hjerneslag Guri Einbu, Sykehuset Innlandet Formål: Å få personer som hadde hatt hjerneslag til å fortelle om erfaringer for å komme tilbake til arbeidslivet, og undersøke hvordan prosjektet Raskere tilbake etter skade eller sykdom i hjernen fikk betydning. Teoretisk forankring: Interaksjonistisk vitenskapsteoretisk perspektiv og ergoterapeutisk grunnsyn som fokuserer på samhandlingen mellom mennesker og omgivelsene. Fortolkningen omhandler alminnelige og interessante hendelser fra hverdagslivet og rehabiliteringsprosessen til respondentene (Goffman 1992, Kielhofner1997). Metode: Kvalitativ metode. Individuelle dybdeintervjuer av tre personer som hadde hatt hjerneslag. Interaksjonistisk perspektiv og Goffmans teatermetafor ble brukt i analysen. Gjennom utsagn og spørsmål som respondentene svarte på, dannet det seg sammenhenger og mønster i datamaterialet. Underkategoriene ble utviklet til to hoveddimensjoner. Resultater: Funnene er presentert under to hoveddimensjoner: Egeninnsats i rehabiliteringsprosessen for å komme tilbake til arbeid etter hjerneslaget, og Lagarbeid i rehabiliteringsprosessen for å komme tilbake til arbeid etter hjerneslaget. Underkategorier: Egeninnsatsen til respondentene bestod av trening for å kartlegge, gjenvinne og holde ved like funksjonen, de måtte få oversikt over sine egne krefter og hvordan de skulle takle å leve med sviktende energi, og de måtte finne ut hvordan de skulle iscenesette seg selv overfor andre og skape en ny sosial identitet etter hjerneslaget. Lagarbeidet kunne deles inn i tre underkategorier: Å være på lag med kolleger og ledere på arbeidsplassen, på lag med likemenn i Raskere tilbake og på lag med ansatte i Raskere tilbake. Lagarbeidet som oppstod gjennom samhandlingen med andre, styrket dem i deres egen innsats og ble viktige bidrag i rehabiliteringsprosessen. BARN Alternativ kommunikasjon - har tidlig intervensjon noen betydning? Tone Mjøen, Sykehuset i Vestfold, Habiliteringssenteret ASK-prosjektet i Helse Sør-Øst har hatt som formål å implementere en tverrfaglig oppfølgingsprosedyre for barn med cerebral parese (CP) som har behov for alternativ- og supplerende kommunikasjon (ASK) i alle habiliteringstjenestene for barn og unge (HABU) i helseregion Helse Sør-Øst (HSØ). Formålet har vært at alle barn med CP med alvorlige kommunikasjonsvansker skal få et likeverdig og faglig forsvarlig oppfølgingstilbud. Prosjektet er nå avsluttet og resultater fra to studier presenteres. En systematisk tverrsnittsstudie gjennomført som en masterstudie i rehabilitering fordypning barn ved Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag (2012) beskriver kjennetegn ved språkforståelse og språkproduksjon hos barn med CP. 58 barn i alderen måneder er kartlagt ved hjelp av kartleggingsredskapet En oversikt over kommunikativ utvikling hos barn; Ord og gester (CDI). Resultater viser høyere bruk av ASK (78 %) enn tidligere dokumentert. En ekstern tverrsnittsstudie har sett på forskjeller i bruk av ASK hos barn med CP som lever i prosjektfylkene sammenlignet med barn som lever i resten av landet. Data fra CP-registeret i Norge (CPRN) er brukt og resultatene 4

5 indikerer forskjeller både i klassifikasjon av barnas taleproduksjon og i bruk av ASK mellom prosjektfylker og resten av landet. Konklusjon: Resultatene dokumenterer høyere forekomst av bruk av ASK hos barn med CP enn tidligere dokumentert. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis; Barn som pga funksjonsnedsettelser har vansker med språk og kommunikasjon, kan sikres en optimal utvikling dersom fagfolk bidrar til å bygge opp kompetanse og tilrettelegge et alternativt språkmiljø rundt barnet. Nøkkelord: alternativ kommunikasjon, CP, språkforståelse, språkproduksjon, språkmiljø Hvordan kan Cognitive Orientation to daily Occupational Performance (CO-OP) brukes i kommunhelsetjenesten for barn med motoriske koordinasjonsvansker i daglige aktiviteter? Linda Stigen, Ida Weydahl, Oslo Kommune, Bydel Bjerke, Rehabiliteringstjenesten Hvordan kan Cognitive Orientation to daily Occupational Performance (CO-OP) brukes i kommunhelsetjenesten for barn med motoriske koordinasjonsvansker i daglige aktiviteter? Mål for prosjektet: Deltakelse i barndommens hverdagslige aktiviteter er grunnleggende for utvikling av alle barn. Målet med dette prosjektet er å prøve ut og evaluere hvorvidt CO-OP er en egnet metode, til bruk i en bydel i Oslo, for barn med motoriske koordinasjonsvansker i daglige aktiviteter. Metode: Fem barn i alderen 7-11 år vil bli behandlet over en periode på syv til ti uker av tre ergoterapeuter som er opplært i bruken av CO-OP. Canadian Occupational Performance Measure (COPM) og the Performance Quality Rating Scale (PQRS) skal brukes for å måle utførelse og tilfredshet med aktivitetene som er valgt av barna i samarbeid med foreldrene. Resultater: Resultatene vil indikere hvorvidt denne metoden kan være nyttig til bruk for kommunale ergoterapeuter for å evaluere og trene daglige aktiviteter for barn med motoriske koordinasjonsvansker. Prosjektet skal gjennomføres i løpet av januar til juni Konklusjon: Da prosjektet ikke er gjennomført foreligger ingen konklusjon ennå. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: På grunn av ressurser begrenses i mange tilfeller ergoterapeuters muligheter til å gi en tjeneste på andre områder enn hjelpemiddelformidling i kommunehelsetjenesten. Dette prosjektet vil være med på å synliggjøre ergoterapeuters kompetanse i forhold til aktivitetsutførelse samtidig som det vil gi barna i bydelen et kvalitativt bedre tilbud. Håndkirurgisk behandling for barn med cerebral parese ved Rikshospitalet / Oslo Universitetssykehus Erika Longe Grønner, Sonja Elkjær, Barneavdeling for Nevrofag, Oslo, Universitetssykehus/Rikshospitalet Bakgrunn: Siden 1996 har Ortopedisk avdeling/barneavdeling for Nevrofag utført håndkirurgisk behandling på barn med cerebral parese (CP). Det er utviklet prosedyrer for kartlegging, undersøkelse og behandling. Håndkirurgi en av flere intervensjoner for å bedre håndfunksjon hos barn med CP i Norge. I Norge mangler vi studier som viser hvilke diagnosegrupper som blir operert, type operasjon, alder og funksjonsnivå på barnet og om behandlingen har effekt. Mål: Hvor mange barn med CP har fått håndkirurgisk behandling fra , hvilken diagnose, alder og kirurgitype har barna. Hvilket håndfunksjonsnivå har barna som opereres. Metode: Diagnose er klassifisert etter Suveillance of cerebral palsy in Europa (SCPE). Kirurgitype er klassifisert i samarbeid med håndkirurgen ved Ortopedisk avdeling. Håndfunksjonsnivå er klassifisert etter Manual Ability Classification System (MACS). Analyse er utført med deskriptiv statistikk i SPSS. Resultater: 79 barn med CP er operert i perioden Barnas alder var fra 4 til 18 år, medianverdi 10 år. 67% av barn har spastisk unilateral cerebral parese. 69% av barna har utført rerouting/tenotomi av underarmsmuskel, 5

6 63% håndledd, 47% tommel. 14% har funksjonsnivå I, 43%-II, 23%-III, 4%-IV og 6%-V, klassifisert etter MACS. Konklusjon: De fleste barna som har utført håndkirurgisk inngrep har MACS nivå I og II. Det vil si barn som håndterer de fleste gjenstander med forholdsvis godt resultat, men med begrenset kvalitet og hurtighet. Målet med håndkirurgien er å fremme bevegelse av underarm og bedre kvaliteten på grepet, som igjen skal bedre muligheten for å utføre hverdagsaktiviteter. Oversettelse av Children s Hand-use Experience Questionnaire (CHEQ) Anne Birgit Stavenes (1), Inger Helen Bolstad (1), Lene Bobakk (1), Erika Longe Grønner (2), Hilde Aven Lillehaug (2), Malin Mong s(3), Unni Sveen (4), Silvia Hansbø (1), Tone Vaksvik (1) (1) Seksjon for klinisk service ortopedi, Ortopedisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus (2) Seksjon for nevrohabilitering, Barneavdelingen for nevrofag, Kvinne og barneklinikken, Oslo Universitetssykehus (3) Seksjon for klinisk service nevrologi, Nevrologisk avdeling, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus (4) Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Klinikk for kirurgi og nevrofag, Oslo Universitetssykehus og Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunn for prosjektet: Det finnes i dag ikke noe standardisert spørreskjema, bortsett fra Cheq, som kartlegger funksjon i tohåndsaktiviteter for barn/ungdom med unilateral Cerebral parese, plexusskade eller dysmeli. Cheq kartlegger utførelse av hverdagsaktiviteter hos barn (6-18 år), og deres opplevde kvalitet og effektivitet ved bruk av den affiserte hånden i tohåndsaktiviteter. Spørreskjemaet er utviklet og validert i Sverige og må derfor oversettes til norsk og tilpasses norsk kultur. Spørreskjemaet er nettbasert. Mål for prosjektet: Oversette CHEQ til norsk og validere oversettelsen. Få et kartleggingsinstrument som utreder barn/foreldres erfaringer med ferdigheter i utførelse av hverdagsaktiviteter. Metode: Spørreskjemaet oversettes etter anbefalte retningslinjer. Barn/ungdom med dysmeli og unilateral Cerebral parese prøver ut spørreskjemaet. Gjennom kognitive intervju undersøkes forståelse av aktuelle begrep og formuleringer samt tanker bak svarene som avgis. Resultat og konklusjon: Oversettelsen er ferdigstilt. Kognitive intervju foretas i løpet av våren og resultatene legges frem på kongressen. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Vi vil få et nettbasert kartleggingsinstrument som kan brukes av terapeuter i 1.,2. og 3. linjetjenesten. Instrumentet kan være et tids- og kostnadseffektivt hjelpemiddel for å kartlegge status, sette mål, prioritere tiltak og evaluere endringer. Cheq kan måle effekten av medisinsk behandling ved pre- og postoperativ vurdering. Det kan bevisstgjøre barnet og/eller foreldrene på hva en kan oppnå/ønsker å oppnå med trening/operasjon da spørsmålene er rettet mot hverdagsaktiviteter. PEDI forskjeller mellom amerikanske og norske aldersgrupper, og behov for nasjonale referanseverdier Marie Berg (1), Anne-Stine Dolva (2), Jo Kleiven (2), og Lena Krumlinde-Sundholm (3) (1) Sunnaas Sykehus HF (2) Høgskolen i Lillehammer (3) Karolinska Institutet, Stockholm Mål: Målet med denne studien var å undersøke om amerikanske normer skiller seg fra norske referanseverdier på PEDI. Metode. Data fra 224 norske barn uten funksjonshemming, i 10 halvårsgrupper ( år) ble benyttet. Disse person og item data ble sammenlignet med det amerikanske normgrunnlaget (n = 412, år) og med det amerikanske alderspennet (n = 313) som 6

7 samsvarte med det norske. De fleste analysene ble kjørt i SPSS 18 og Excell. Rasch analyser ble utført på både det norske og amerikanske materialet med Winsteps program. Resultat. Det er signifikante forskjeller på norske og amerikanske barn, spesielt innen områdene Egenomsorg og Forflytning. Norske barn mestrer ikke alle oppgaver i PEDI på samme alderstrinn som amerikanske barn, og lærer de heller ikke i samme rekkefølge. Konklusjon. Forskjellene mellom amerikanske og norske barn er betydelige. Konsekvenser for praksis: Norske referanseverdier er derfor å foretrekke når PEDI brukes i Norge. Disse ble utviklet på det norske materialet og er gjort tilgjengelig for praksis. Effekt av intensiv habilitering basert på programmene til Institutes for the Achievement of Human Potential og Family Hope Center ('Doman-programmene') Else Marit H Gravås (1), Stephen von Tetzchner(2), Reidun Jahnsen(1), Brita Barstad(1), Helle Schiørbeck(1), Sissel Krabbe(1), Kjersti Ramstad (1), Ola Skjeldal (3), Randi Tranaas (1), Marianne Vedel (4), Birgit Jensen (5), Janne Mottlau (6) (1) Oslo Universitetssykehus (OUS) (2) Universitetet i Oslo (UiO) (3) Vestre Viken helseforetak, Drammen (4) Center for Hjerneskade, København (5) Glostrup regionsykehus, Danmark (6) Privatpraksis, Allerød, Danmark Bakgrunn og målsetning: Det er sterkt faglig fokus på det empiriske grunnlaget for habiliteringstiltak. Familier med barn med funksjonshemning, vil ha de beste tiltakene for sine barn. Flere familier søker ukonvensjonelle høy-intensive intervensjonsprogram som Domanprogrammene, på tross av manglende vitenskapelig evidens for effekten av treningen. Målsetning for studien var å sammenligne effekt av Doman-programmene med effekt av det ordinære habiliteringstilbudet i Norge og Danmark. Metode: Studien har et toårig prospektivt design med barn med nevrologiske utviklingsforstyrrelser fra 2-15 år. En gruppe fulgte Doman-programmene (N=18) og en kontrollgruppe fulgte det ordinære habiliteringstilbudet (N=17). Barna ble testet med standardiserte instrumenter ved prosjektstart og etter 12 og 24 måneder. Foreldrene ble intervjuet om barnas treningsmetoder og utvikling. I tillegg var det en retrospektiv tverrsnittsstudie (N=9) basert på undersøkelser, journaldata og foreldreintervjuer. Utredningene ble gjort av tverrfaglige norske og danske team, som undersøkte medisinske forhold, grov- og finmotorikk, språk og kognisjon, og gjorde en milepælsanalyse av journaldata. Resultater: Trening med Doman-programmene førte ikke til mer positiv utvikling enn det ordinære habiliteringstilbudet. Det er små forskjeller mellom gruppene. Foreldre som fulgte Doman-programmene var signifikant mindre fornøyd med tilbudet enn kontrollgruppen før de begynte med Doman-trening, og signifikant mer fornøyd med oppfølgingen av barnet sitt enn kontrollgruppen etter at de begynne med Doman-trening. Konklusjon: Det er ikke grunnlag for å anbefale at barn følger de høy-intensive Domanprogrammene. Men studien viser at fagfolk i den ordinære habiliteringstjenesten kan lære noe om hvordan man best kan møte familier med funksjonshemmede barn. 7

8 BIL Hvordan kan ergoterapeuter bidra ved vurdering av egnethet for bilkjøring ved respirasjonssvikt? Laila Vatn Introduksjon: Litteratur og ulike studier har vist at respirasjonssvikt kan påvirke fysisk og kognitiv funksjon hos pasienter med lungesykdom. Dette er sjelden tatt hensyn til eller vurdert når det gjelder vurdering av egnethet for bilkjøring hos denne pasientgruppen. Mål: Jeg vil presentere hvordan jeg som ergoterapeut kartlegger egnethet for bilkjøring ved respirasjonssvikt. Å kunne kjøre bil er en viktig aktivitet i hverdagen for mange og spesielt for denne pasientgruppen. Vurdering av egnethet blir derfor svært viktig. Metoder: Jeg vil presentere metodene jeg bruker samt evt. tiltak. I tillegg vil jeg bruke pasientkasus for å illustrere hvor viktig det er å kartlegge egnethet for bilkjøring ved respirasjonssvikt. Resultat: En tverrfaglig tilnærming til vurdering av egnethet for bilkjøring er nødvendig da respirasjonssvikt påvirker livskvalitet og hverdagsaktivitet. Som faggruppe har vi kunnskap og metoder for å kunne bidra til en helhetlig vurdering av daglige aktiviteter. Kognitiv evne i akuttfasen etter hjerneslag og ved tre måneders oppfølging sett i sammenheng med mulighet for bilkjøring. Elisabeth Kjelgaard (1), Brynjar Fure (1), Unni Sveen (2) (1) Oslo Universitetssykehus (2) Avd. fysikalsk medisin og rehabilitering, Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag, Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Mål: Hensikten med studien var å evaluere en standardisert kognitiv kartlegging for pasienter med lette til moderate hjerneslag i akuttfase og ved 3 måneders oppfølging, og se testresultatene opp mot muligheten til å få kjøre bil igjen. Informasjon om kognitiv evne i tidlig fase hos personer som har gjennomgått et hjerneslag er en viktig forutsetning for planlegging av rehabiliteringstiltak. Slik informasjon gir en oversikt over ressurser og utfordringer for den enkelte. Metode: Et batteri av velkjente standardiserte tester ble benyttet: Mini Mental Status Evaluering-Norsk Revisjon(MMSE-NR), Klokketest, Trailmaking test A (TMTA) og Trailmaking test B (TMTB). Dataene ble hentet fra medisinsk journal, og 67 personer ble inkludert. Resultat: Analysene viste positiv endring av kognitiv status fra akuttfasen til 3 måneders oppfølging, med 20.9% på MMSE-NR, 21.8% på Klokketest, 19.6% på TMTB og 10.5% på TMTA. Endringene var statistisk signifikante og indikerte bedret kognitiv status for gruppen på alle testene. TMTB var den testen som viste sterkest sammenheng med mulighet for å kjøre bil igjen. Konklusjon: En systematisk prosedyre for å teste kognitiv status i akuttfasen og ved 3 måneders oppfølging gir muligheter for å følge endring av kognitiv status. Pr. i dag gjøres en slik oppfølging med retest av kognitiv funksjon i liten grad både nasjonalt og internasjonalt. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Kognitiv evne er en vesentlig forutsetning for aktivitet og deltagelse. Det er viktig at kognitiv evne kartlegges systematisk på lik linje med øvrige følgetilstander etter et hjerneslag. 8

9 Kognitiv svikt og sikkerhet i trafikken vurdering av helsekrav og ergoterapeutens rolle Hilde Fleitscher, Sørlandet Sykehus, Kristiansand Hensikt: Studien siktet på å belyse hvordan man ved screening kunne finne ut om personer med kognitiv svikt oppfyller helsekravene for fortsatt å kunne kjøre bil. Den andre delen så på ergoterapeutens rolle og kunnskapsgrunnlag i slike førerkortvurderinger. Metode: Tverrsnittsstudie hvor den ene delen var bygd på data fra 99 pasientjournaler med fokus på to nevropsykologiske tester (NorSDSA og UFOV) og en praktisk kjøretest (P-Drive). Den andre delen var bygd på data fra en webbasert spørreundersøkelse sendt ut til 1857 norske ergoterapeuter. Resultat: Studien belyser at ingen av testene var gode nok til å brukes alene i vurdering av helsekrav for førerkort ved mistanke om kognitiv svikt. I praktisk kjøretest var det skår på kjørehandlingene «Løser problem, «Reaksjon» og «Oppmerksomhet mot venstre» som hadde størst sammenheng med resultatet av førerkortvurderingen. Det var få ergoterapeuter i Norge som hadde førerkortvurderinger som sitt arbeidsområde. Informantene i undersøkelsen opplevde at de kunne ha en sentral rolle i å vurdere helsekravene for førerkort, men at de manglet både kunnskap, gyldige og pålitelige metoder og nasjonale retningslinjer for slike vurderinger. Konklusjon: Det er en utfordringen tidlig å identifisere sjåfører med økt risiko, uten unødig begrense andre. Studien belyser at det styrker en førerkortvurdering dersom det gjennomføres både nevropsykologiske tester og praktiske tester ved mistanke om kognitiv svikt. Det er behov for å utarbeide nasjonale retningslinjer. Ergoterapeutene oppfattet sin rolle i førerkortvurderinger som sentral med spesielt praktisk kjøretest som et viktig bidrag. Med spesialstyring i bilen, - en studie av tilfredshet med spesialstyring og tilpasningsprosess blant førere med funksjonsnedsettelser. Unni Norheim (1), Ingvild Kjeken (2) (1) NAV Kompetanseteam Spesialstyring Og -Tilpassing (2) Ingvild Kjeken, Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering, Diakonhjemmet sykehus, og Institutt for Helse og Samfunn, Universitetet i Oslo Bakgrunn: Mange funksjonshemmede trenger tilpassing i form av hjelpemidler og tilrettelegging for å kunne kjøre bil. Det siste tiåret har det årlig blitt formidlet cirka 50 til 90 motorkjøretøy med spesialstyring gjennom Nav Landsdekkende bilsenter. Man vet likevel lite om brukernes tilfredshet med spesialstyringen og formidlingsprosessen. Mål for prosjektet: Å få økt kunnskap om i hvilken grad førere med funksjonshemming er tilfredse med spesialstyringen de har fått tilpasset og de tilhørende tjenestene knyttet til anskaffelsen. Metode: Studien er en landsdekkende tverrsnittsundersøkelse der tilfredshet med hjelpemiddel og tilhørende tjenester ble undersøkt med QUEST 2.0, som er et validert spørreskjema hvor deltagerne rapporterer tilfredshet med hjelpemidlet (8 spørsmål) og tjenestene (4 spørsmål) på en skal fra 1 til 5 (1=svært misfornøyd). Resultater: 119 informanter (49% menn) i alderen 19 til 78 år ble inkludert. Majoriteten av deltagerne rapporterer at de bruker bilen ofte eller daglig (93%) og føler seg trygge under kjøring (86%). De er generelt tilfredse med spesialstyringen, men noe mindre tilfredse med de tilhørende tjenestene knyttet til anskaffelsen. Det er også signifikante forskjeller mellom tilfredshet med de ulike spesialstyringene. Deltagerne prioriterer «sikkerhet og trygghet» (76%) og «oppfyller dine behov» (57%) som viktigste aspekter ved hjelpemidlet, mens viktigste aspekt ved tjenesten er «reparasjon og service (45%). Konklusjon: Deltagerne melder om høy grad av tilfredshet med spesialstyringen og de tilhørende tjenestene. Det er signifikante forskjeller i brukertilfredshet mellom de ulike spesialstyringene. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Resultatene kan bidra til bedre kunnskap om hjelpemiddelformidling og ergoterapeutisk arbeidsmetode. 9

10 Praktisk kjørevurdering ved kognitiv svikt; En litteraturstudie og praksis ved Sunnaas sykehus Mildrid Ofstad, Sunnaas sykehus HF. Bakgrunn: Sunnaas sykehus tar kontinuerlig i mot personer med ervervet hjerneskade m.m. til førerkortvurderinger. Vurderinger gjøres av tverrfaglig team. Den nevropsykologiske kartleggingen (off-road) blir i hovedsak utført av nevropsykologer. Ergoterapeuter kartlegger bl.a. miljøfaktorer, fysisk funksjon og gjennomfører den praktiske kjørevurderingen (on-road) sammen med kjørekonsulent. Presentasjonen bygger på Aspekter ved on-road-vurderingen; Om førerkortvurdering og hjerneslag, en fordypningsoppgave fra videreutdanningen Bedömning av körförmågan hos personer med funktionsnedsättning. Mål: Kartlegge hvordan on-roadvurderinger ved førerkortvurdering etter hjerneslag beskrives i litteraturen. Finnes konkrete beskrivelser av innholdet i standardiserte ruter, evalueringsinstrumenter og forskningsresultater i denne litteraturen? Metode: Fordypningsarbeidet er gjennomført i form av litteraturstudier. Søkeord: stroke, onroad test, on-road driving assessment, standardized route, occupational therapy. Tidsbegrensning for søket er fra Endelig utvalg ble 7 artikler. Resultater: Det er i enkelte land gjort forsøk på å komme fram til konsensus for førerkortvurderinger. I litteraturen forstås Standardisert rute som en bestemt geografisk rute med konkrete krav til trafikale situasjoner, manøvreringsøvelser, hvordan instruksjonene gis osv. Standardiserte kjøreruter gir bedre muligheter for observatører til å kartlegge i de forskjellige situasjonene man vet kommer. Standardiserte kjøreruter er beskrevet, men viser forskjellig innhold etter hvor vurderingene foregår. Evalueringsinstrumenter må være valide og reliable. Konklusjon: On-road-vurderinger blir i enkelte sammenhenger sett på som Gullstandarden for å fastslå kjøreferdighet, men den har blitt kritisert for generell mangel på standardisering. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Det må utvikles helhetsforståelse for både offroad- og on-road-kartlegging med bakgrunn i standardisering og bruk av valide og reliable kartleggingsinstrumenter. ELDRE Deltakelse for eldre som mottar hjemmetjenester; en verdibasert prosess Aud Elisabeth Witsø (1), Kjersti Vik(2), Borgunn Ytterhus(3) (1) Høgskolen I Sør-Trøndelag, program for vernepleie (2) Høgskolen i Sør-Trøndelag, program for ergoterapi (3) Institutt for helsevitenskap og sosialt arbeid, NTNU Mål med studien: Å belyse hvordan eldre erfarer og forstår deltakelse i hverdagslivet, når de bor hjemme og mottar hjemmetjenester. Metode: Det ble gjennomført kvalitative dybdeintervjuer av 10 eldre personer (72-89) som bor hjemme og mottar hjemmetjenester. Data ble analysert etter en konstant komparativ metode. Resultater: En overordnet kategori ble analysert frem som Opprettholdelse av stolthet og verdighet, og representerer en verdi basert prosess der deltakerne aktivt forholder seg til og justerer seg etter endringer i egen helse, funksjonsnivå og omgivelsene. To hovedkategorier belyser hva denne prosessen omfatter; 1. å drive seg selv fremover, og 2. å ta sin plass; hjemme, i nabolaget og i familien. Hovedkategoriene belyser hva deltakelse i hverdagslivet handler om, hvordan deltakelsen utspiller seg og hvilke deltakelsesstrategier informantene har. Å drive seg selv fremover, handlet om å følge hverdagslivets rutiner og mønster, å prøve og å streve etter å klare seg selv ikke gi seg og å innrette seg praktisk i hverdagen. 10

11 Å ta sin plass; hjemme, i nabolaget og i familien omfattet underkategoriene å gjøre hjemmet til et meningsfylt sted kontinuitet og tilhørighet, å holde kontakten med verden der ute og å være et likeverdig familiemedlem. Konklusjon: Resultatene representerer en kontrast til hvordan eldre hjemmetjenestemottakere ofte blir fremstilt; som passive mottakere av tjenester og som ensomme. For å støtte eldre hjemmetjenestemottakeres deltakelse, er det viktig at personale gjenkjenner, respekterer og gir oppmerksomhet til de eldres ulike arenaer for deltakelse og deres mangfold av deltakelsesstrategier i hverdagslivet. På vei mot felles forståelse? - Hvordan bidrar og erfarer ergoterapeuter og ansatte i hjemmetjenesten til at eldre mestrer hverdagslivet? Ruth-Ellen Slåtsveen (1), Monika Lunde (1), Linda Stigen (2) (1) Ski Kommune (2) Oslo kommmune, Bydel Bjerke, Rehabiliteringstjenesten Mål for prosjektet: Offentlige føringer som Innovasjon i Omsorg og Samhandlingsreformen har ført til nytenkning og endringer i arbeidsprosesser og samarbeid på tvers av virksomheter i kommunehelsetjenesten. Målet med dette prosjektet er å kartlegge ergoterapeuters og ansatte i hjemmetjenestens forståelse av sentrale begreper og holdninger knyttet til hverdagsmestring hos eldre. Metode: Det ble gjennomført to separate fokusgruppeintervju med 4 deltagere fra ergoterapitjenesten og 6 deltagere fra hjemmetjenesten, 3 sykepleiere og 3 hjelpepleiere. Data vil bli analysert med Malteruds metode for systematisk tekstkondensering, med fokus på tematisering og kategorisering i forhold til likheter og ulikheter mellom faggruppene. Resultater: Foreløpige resultater er kategorisert i 4 tema; paradigmeskifte, hverdagsmestring, brukermedvirkning og occupational performance. Data fra intervjuene er i analyseprosessen og forventes å være klar i mai Konklusjon: Konklusjon vil foreligge i løpet av mai 2013 etter at dataanalysen er gjennomført. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Dette prosjektet vil være med på å belyse likheter og ulikheter blant faggrupper som er sentrale i arbeidet med hjemmeboende brukere. Holdningsendringer og begrepsavklaring er en forutsetning for å ha en felles plattform når man skal jobbe med eldre hjemmeboende i kommunehelsetjenesten. Rehabilitering i sykehjem Åslaug Ljones Løklingholm (1), Hilde Nordberg(2) (1) Ergo- Og Fysioterapitjenesten I Arna Og Åsane (2) Ergo- og Fysioterapitjenesten i Laksevåg og Fyllingsdalen Mål: Utarbeide retningslinjer for tverrfaglig rehabiliteringsarbeid i sykehjem. Metode: Prosjektoppgave i videreutdanning. Benyttet fokusgruppeintervju og innhentet skriftlig materiale. Resultat: Utarbeidet Metodebok i rehabilitering som skal brukes på alle rehab avdelinger på sykehjem i Bergen kommune. Konklusjon: Nyttig tverrfaglig arbeidsverktøy i rehabiliteringsarbeid. Har også fokus på målgrupper og kriterier til alle typer rehabilitering i kommunen. Konsekvens ergo: Beskriver ergoterapeutens ansvar og arbeidsoppgaver i rehab arbeidet. 11

12 FOLKEHELSE Samarbeid om idrett og aktivitet for funksjonshemmede Tore Aasen Øderud, Norges Idrettsforbund NIF (Norges Idrettsforbund) vil være tilstede alle dager med en informasjonsstand, hvor de blant annet vil snakke om hvordan de jobber med funksjonshemmede i norsk idrettog hvordan de ser for seg at ergoterapeuter har en viktig rolle i å være med å skape gode forutsetninger for aktivitet bland brukere/pasienter. Norsk idrett er interessert i samarbeid med ergoterapeuter i fremtiden! OVERORDNET Hva er bra med Ergoterapeuten og hva kan bli bedre? Cathrine Hagby, Else Merete Thyness, Tore Bonsaksen, Unni Sveen, Anne Stine Dolva, Sissel Horghagen, Alf Inge Solbakken, Mareena Brännare, Redaksjonskomiteen i Ergoterapeuten Bakgrunn for prosjektet: Medlemsundersøkelsen som nylig har blitt gjennomført via forbundet viser at Ergoterapeuten er et blad medlemmene er fornøyde med og leser. Redaksjonskomiteen vil gå mer i dybden på dette og har et ønske om å innhente mer detaljert informasjon om leserens meninger og innspill. Mål for prosjektet: Direkte tilbakemeldinger fra leserne for å få nyttige tips til hvordan vi kan lage et enda bedre fagblad. Metode: Uformell spørreundersøkelse. Leseren bes om å svare skriftlig på spørsmål knyttet til bladet og får mulighet til å uttale seg om bladet og hva de kan ønske seg mer/ mindre av i fremtiden. Undersøkelsen skal være anonym. Resultater: Disse vil presenteres og kommenteres i Ergoterapeuten. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Vi håper at ved å gi leserne en enkel og direkte mulighet for å påvirke fagbladet, vil vi kunne gi leserne et faglig sterkere blad. Både med tanke på kvalitet og i forhold til saker som opptar ergoterapeuter rundt omkring i Norge. INSTRUMENTER Erfaringer med bruk Perceive, Recall, Plan and Perform System of Task Analysis (PRPP) for utredning av mild kognitiv svikt og demens i en bydel i Oslo Linda Stigen, Oslo Kommune, Bydel Bjerke, Rehabiliteringstjenesten Mål for prosjektet: En forutsetning for å gi riktig tilbud til personer med mild kognitiv svikt og demens er at personene er tilstrekkelig kartlagt. Kommunehelsetjenesten har ansvar for å gjøre utredning og ergoterapeuter er anbefalt inn i dette arbeidet. Mål for dette prosjektet var å vurdere hvorvidt PRPP er et hensiktsmessig redskap til bruk i utredning av kognitiv funksjon i en bydel i Oslo. Metode: PRPP kartlegging ble utført sammen med de standardiserte testene i utredningsprosessen og gjennomført i brukers hjem med aktiviteter som var kjente og relevante for personene. Resultater: Foreløpige resultater indikerer at PRPP vurderingen gir et bredere bilde av personenes funksjonsnivå gjennom at man gjør en standardisert kartlegging av kognitive funksjoner i daglige aktiviteter. Prosjektet er imidlertid fremdeles i gang så endelige resultater forventes klare i løpet av juni

13 Konklusjon: Foreløpig konklusjon er at PRPP er et egnet redskap til bruk i demensutredning men endelig konklusjon forventes klar i juni Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Utredning av mild kognitiv svikt og demens foregår i mange kommuner uten ergoterapeuter. Aktivitetsanalyse er et av kjerneområdene til ergoterapeuter og gjennom å dokumentere effekten av å gjøre dette på en standardisert måte har vi mulighet til å synliggjøre vår kompetanse inn i dette arbeidet. Dette vil igjen kunne føre til at ergoterapikompetansen etterspørres slik at flere ergoterapeuter kan delta i demensutredning. Erfaringer med bruk av vurderingsredskapet LOTCA Rigmor Leknes (1), Gunhild Grue (2), Tone Næss (3), Monica Lillefjell (4) (1) Høgskolen i Sør-Trøndelag, Program for ergoterapeututdanning (2) St. Olav, Avdeling for ervervet hjerneskade (3) Sørlandet sykehus, Avd. for fysikalsk medisin og rehabilitering, AFR (4) Høgskolen i Sør-Trøndelag, Program for ergoterapeututdanning og Senter for helsefremmende forskning, HiST/NTNU Bakgrunn: Loewenstein Occupational Therapy Cognitive Assessment (LOTCA) er i bruk ved flere rehabiliteringsinstitusjoner i Norge i dag. Ved ergoterapeututdanningen i Trondheim får studentene undervisning i bruk av LOTCA som vurderingsredskap. Det finnes ikke dokumentasjon av hvordan dette vurderingsredskapet fungerer ved norske rehabiliteringsinstitusjoner. Det er derfor et behov å få økt og kvalitetssikret kunnskap om LOTCA. Mål: Hensikten med studien var å beskrive ergoterapeuters erfaringer med å bruke LOTCA som et vurderingsredskap for å kartlegge kognitive ferdigheter til personer med ervervet hjerneskade. Metode: Det ble gjennomført semistrukturerte intervju av sju ergoterapeuter fra to forskjellige rehabiliteringsinstitusjoner. Intervjuene ble transkribert og analysert. Ergoterapeutene fylte i tillegg ut et spørreskjema (N = 41) etter hver kartlegging hvor de vurderte nyttigheten av LOTCA.. Spørreskjemaene ble analysert ved hjelp av SPSS. Resultat, konklusjon og konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: LOTCA beskrives som nyttig ved kartlegging av kognitiv funksjon hos pasienter med hjerneslag og traumatiske hjerneskader. Noen av LOTCA-oppgavene bør imidlertid klargjøres eller moderniseres. Det er behov for å få mer kunnskap om erfaringene med å bruke LOTCA, og i tillegg bør redskapet valideres for bruk i Norge. 13

14 Forfatter(e) tilstede TORSDAG 19.9 kl HÅND Rehabilitering av ekstensorseneskader i hånd sone 5, 6 og 7. Litteraturstudie for å kvalitetssikre behandlingsprosedyre Tone Bøysen Lurie, St. Olavs Hospital, Klinikk for klinisk service, ergoterapiavdelingen Bakgrunn for prosjektet: Ekstensorseneskader er ofte omfattende håndskader som behandles forskjellig avhengig av blant annet i hvilken sone i hånda / underarmen skaden sitter. Ergoterapeutene som arbeider med håndskader har ansvar for oppfølging av denne typen skader. Det har skjedd en utvikling vedrørende oppfølging av ekstensorseneskader. Mål for prosjektet: Målsettingen med prosjektet var å oppdatere og kvalitetssikre behandlingen av ekstensorseneskader i sone 5, 6 og 7, og på bakgrunn av dette utarbeide ny prosedyre og pasientinformasjon. Metode: Det ble søkt om midler til gjennomføring av en litteraturstudie hvor det ble avgrenset til artikler fra de siste ti årene. Noen få relevante artikler fra tidligere var benyttet. Artiklene ble kategorisert med tanke på muligheter for sammenligning. Aktuelle artikler ble diskutert og vurdert i samråd med to ortopeder. Som avslutning av prosjektet planlegges det å gjennomføre et konsensusmøte hvor man ønsker å diskutere seg fram til enighet blant håndterapeuter og ortopeder om hvilket postoperativt behandlingsregime som skal benyttes. Det planlegges en evaluering av den eventuelle endringen av dagens behandlingsprosedyre. Resultater: Det er utarbeidet en ny prosedyre, og pasientinformasjon. Dette vil bli presentert på kongressen. Konklusjon: KS-prosjekt vedrørende kvalitetssikring av dagens behandlingsregime gir gode muligheter for kunnskapsoppdatering og fungerer som et godt utgangspunkt for diskusjoner vedrørende valg av behandlingsprosedyrer. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Endring av prosedyre for ekstensorseneskader i sone 6 og 7 Håndtrening bedrer håndfunksjon og aktivitetsutførelse hos kvinner med artrose i hendene. Resultater fra en randomisert kontrollert studie Toril Hennig, Liv Hæhre, Vivian Tryving Hornburg, Petter Mowinckel, Ellen Sauar Norli, Ingvild Kjeken Bakgrunn: Håndtrening anbefales for personer med håndartrose, men det er lite evidens for effekten av slik trening. Mål for prosjektet: Evaluere effekten av et håndtreningsprogram med hensyn til aktivitetsutførelse, håndkraft, leddbevegelighet og smerte Metode En randomisert, kontrollert studie der 40 kvinner med håndartrose fikk informasjon og instruksjon i håndøvelser (treningsgruppe), og 40 kvinner kun informasjon (kontrollgruppe). Håndtreningsprogrammet inkluderte tre øvelser for å vedlikeholde/øke bevegelighet og to for å øke håndkraft. Deltakerne i treningsgruppen registrerte når og hvor lenge de trente, smerte etter trening, og mottok 8 telefonoppringninger i prosjektperioden. Primært utfallsmål: Aktivitetsutførelse målt med Patient Specific Functional Scale (PSFS) på en skala fra 0-10 (10=ingen problemer). Sekundære utfallsmål inkluderte fatigue, håndkraft, leddbevegelighet og smerte. Utfallsmål ble registrert ved oppstart og etter tre måneder. Resultater: Median antall treningsøkter i treningsgruppen var 37 og tidsbruk pr. gang var 24 minutter. Håndtrening medførte signifikant forbedring i PSFS-score (forskjeller mellom gruppene lik 1.4, p<0.001). Videre hadde deltagerne i treningsgruppen signifikante forbedringer i fatigue, (gjennomsnittlig forskjell mellom gruppene -1.1, p=0.05), leddsmerte (- 1.1, p=0.02), håndkraft i høyre (53.5 N, p<0.001) og venstre hånd (44.6 N, p<0.001), og i 14

15 tommelens åpningsgrep i begge hender. Mens leddbevegelighet var stabilt i treningsgruppen var det en trend mot forverring i kontrollgruppen, med signifikant økning i knyttedefisitt på 5.4 mm i høyre hånd (p=0.009). Konklusjon: Håndtrening bedrer aktivitetsutførelse, håndkraft, smerte og fatigue hos kvinner med håndartrose. HELSEPEDAGOGIKK Hvilke strategier bruker personer med håndartrose for å mestre aktivitetsutførelse? Ingvild Kjeken (1), Siri Darre (2), Barabara Slatkowsky-Christensen (3), Merete Hermann (3), Tove Nilsen (3), Randi Nossum (2) (1) Nasjonal Kompetnasetjeneste For Revmatologisk Rehabilitering, Diakonhjemmet SYkehus (2) Klinikk for kliniske servicefunksjoner, St. Olavs Hospital (3) Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn for prosjektet: Håndartrose er en svært vanlig leddsykdom, men med få effektive behandlingsmuligheter. Funksjonelle konsekvenser er smerte, nedsatt håndfunksjon, aktivitetsbegrensninger og deltagelsesrestriksjoner. Det er viktig å støtte personer med håndartrose i å utvikle gode strategier for å mestre hverdagsaktiviteter og roller, men det er lite kunnskap om hvilke mestringsstrategier personer med håndartrose utvikler og foretrekker. Mål for prosjektet: Å undersøke hvilke strategier personer med håndartrose bruker og anbefaler for å mestre aktivitetsutførelse. Metode: Personermed håndartrose ble intervjuet om strategier, bruk av redskaper, hjelpemidler og råd de ville gi til andre med håndartrose vedrørende mestring av hverdagen med håndartrose. Resultater: I alt 125 deltagere (gj. snittlig alder 64.5 år, 98 % kvinner) kom med i alt 483 utsagn. Disse ble først klassifisert i 27 ulike enkeltstrategier, og deretter gruppert i 13 mer overordnede strategier innen tre kategorier; generelle praktiske strategier, håndartrosespesifikke praktiske strategier og kognitive strategier. Den overordende kategorien aktivitetstilpasning omhandlet aktivitetsutførelse hos personer med håndartrose, og omfattet bruk av hjelpemidler, tilpasning av redskap, materialer og arbeidsmetoder, energiøkonomisering og slutte med eller unngå utvalgte aktiviteter, hvorav de to første oftest ble beskrevet. Det var en statistisk signifikant positiv assosiasjon mellom antall utsagn og sykdomsvarighet, (p=0.04). Konklusjon: Personer med håndartrose bruker mange strategier for å mestre aktivitetsutførelse, hvorav bruk av hjelpemidler og aktivitetstilpasning er de mest vanlige. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Personer med håndartrose bør få informasjon og undervisning om sykdom og behandling, som også bør omfatte informasjon om mestringsstrategier utviklet av personer med håndartrose. Informasjonsmateriell om energibesparende arbeidsmetoder for personer med lungesykdom Liv Elisabeth Hinderaker (1), Ingrid Elise Sundfør (2) (1) Stavanger Universitetssjukehus (2) Glittreklinikken Innledning: Personer med lungesykdom har symptomer som tungpust og fatigue som påvirker utførelsen av ADL. Et tiltak er energibesparende arbeidsmetoder. Dette kan formidles via undervisning, veiledning, ADL-trening, skriftlig informasjon eller en kombinasjon av disse. Norsk faggruppe for lungeergoterapeuter (NFLE) utviklet i 2008 et informasjonsmateriell som i perioden ble evaluert og revidert. 15

16 Mål: Å belyse hvordan informasjonsmateriellet fra NFLE opplevdes som nyttig for brukere og ergoterapeuter, samt få tilbakemeldinger knyttet til revideringen av materiellet. Metoder: Vi benyttet spørreskjema for å evaluere det skriftlige materialet. 28 brukere og 7 ergoterapeuter deltok. Brukerne besvarte 2 ulike spørreskjema med 2 måneders mellomrom. Resultat: Funnene viste at ergoterapeutene som bruker materialet synes det var nyttig og brukte dette aktivt i sitt arbeid. Brukerne syntes generelt det var nyttig. 68 % fortalte at de brukte det etter 2 måneder. Det kom samtidig inn tips knyttet til layout og innhold. Konklusjon: På bakgrunn av tilbakemeldingene ble det gjort endringer i både layout og innhold. Det er også utarbeidet nytt materiell slik at informasjonsmateriellet nå består av en brosjyre for bruker, en ny brosjyre for ergoterapeuter og 23 faktaark med enkeltaktiviteter. Konsekvenser for praksis: Det å få skriftlig informasjon, som et supplement til muntlig formidling og ADL trening, anses som et godt hjelpemiddel. Vi tror dette kan være nyttig for flere enn dem som bruker det i dag, sett i lys av økende fokus på ergoterapi ved lungesykdom, og økt fokus på rehabilitering i kommunene. Kognitiv tilrettelegging hjelp i hverdagen. Praktisk råd for deg som lever med kognitive endringer Anne-Margrethe Linnestad, Eva Hofft, Kompetanseenheten SunHF Bakgrunn: Personer som lever med kognitive endringer, følge av nevrologisk sykdom eller skade, forteller at de etter hvert opplever disse lite synlige funksjonsendringene som mest hemmende i sin hverdag. Manges erfaring er at kognitive endringer påvirker livet på flere områder. Flere uttrykker behov for kunnskap, informasjon og hverdagsråd. Læring og endring basert på gjenkjenning, erfaring og kunnskap, er viktige byggesteiner i det å kunne mestre. Mål: Utarbeide og formidle veiledende informasjon som gjenspeiler brukernes egne opplevelser og erfaringer samt fagpersonenes kunnskap innen aktuelle tema. Metode: Brukersamlinger med erfarne brukere og fagsamling med erfarne fagpersoner. Representanter fra brukerorganisasjonene deltok i begge grupper. To arbeidsgrupper, forfattergruppe og e-læringsgruppe med blanding av brukere og fagpersonell. Produktene ble utviklet og løpende kvalitetssikret ved høring i organisasjonenes bruker- og fagmiljø. Resultat: To hefter og ett e-læringskurs tilgjengelig for alle på internett. Produktene er ment for de som selv lever med kognitive endringer, men kan også brukes av fagpersoner, pårørende, nettverk og øvrige omgivelser. Konklusjon: Produktene er et synlig resultat av prosjektet. Positive tilbakemeldinger og interesse for produktene har så langt gitt klare signaler om at hovedhensikten med prosjektet er innfridd, og at både kurs og hefter oppleves som nyttig. Konsekvenser for ergoterapeutisk praksis: Formidling av kunnskap kan bidra til å styrke samhandling mellom brukere og ulike instanser, ved å åpne for en større forståelse og fremme den gode dialog. Bruk av både skriftlig (hefter) og elektronisk formidling (elæringskurs) gir en tilgjengelighet for nær alle. 16

Abstracts til posters

Abstracts til posters Abstracts til posters - organisert etter tema Forfatter(e) tilstede onsdag 18.9 kl 15.15-16.00 ALLMENNHELSE Bruk av tilskudd til tilgjengelighetstiltak i Bydel Bjerke Sigvor Aleksandersen, Linda Stigen,

Detaljer

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014

ASK prosedyre. kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker 26.03.2014 Barn med ASK behov Alternativ og supplerende kommunikasjon barn med CP som er identifisert med risiko for språk- og kommunikasjonsvansker - Tone Mjøen, MA, ergoterapispesialist Habiliteringssenteret i

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum

Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Håndfunksjon hos barn med bilateral cerebral parese Ann-Kristin G. Elvrum Ergoterapispesialist i barns helse/phd-stipendiat 1 Doktorgradsprosjekt Development and validity of tools assessing hand function

Detaljer

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N

PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N PTØ Norge Beskrivelse av delytelse N Delytelse N1.5: Tilbud til barn, ungdom og unge voksne med vekt på tilpasset fysisk aktivitet, familie og utdanning, barn og ungdom under 18 år, gruppebasert tilbud

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG

PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG PROSJEKTBESKRIVELSE: AKTIV HVERDAG BAKGRUNN: Bakgrunnen for å søke midler er i utgangpunktet et arbeid som man gjennom prosjektet Lister ergoterapeut har påbegynt. I årsrapporten fra Lister ergoterapeut

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014

Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kartlegging av behandlingstilbud til barn med spisevansker 2013/2014 Kompetansetjenesten for barnehabilitering med vekt på spising/ernæring, har gjennomført en kartlegging av behandlingstilbud rundt i

Detaljer

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling

Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus Ergoterapiavdelingen Årsrapport 2009 for Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling 1. Viktige begivenheter Ergoterapitjenesten ved Revmatologisk avdeling har dette året

Detaljer

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring

Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014. Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Kartlegging av behandlingstilbud for barn med spisevansker 2013-2014 Nasjonal kompetansetjeneste for barnehabilitering Spising/ernæring Vi ville kartlegge Hvilke helseforetak har behandlingstilbud Diagnosegrupper

Detaljer

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO

PASIENTPERSPEKTIVET. Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO PASIENTPERSPEKTIVET Hvilke er rehabilieringspasientenes forventninger? Knut Magne Ellingsen styreleder i FFO FORVENTNINGER Rehabiliteringstilbud til ALLE som trenger det - NÅR de trenger det. Hva er rehabilitering?

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund

Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Til Helse og- omsorgsdepartementet Teatergata 9 0030 Oslo Dato: 2013-01-14 Arkiv: 21 Journal: 07/13 Innspill til Folkehelsemeldingen fra Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund (Ergoterapeutene)

Detaljer

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013

CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 CPHAB-nytt Nr 1, mai 2013 Nå er vi i gang Den første samlingen for kontaktpersonene for CPHAB ble gjennomført i tilknytning til CPOP/CPRN-fagdagen 24.04.2013. Ni av de 16 tjenestene som deltar i hele eller

Detaljer

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014

Hverdagsrehabilitering. Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering Bø 17. september 2014 Hverdagsrehabilitering En ressursorientert arbeidsmetode med mer aktivt fokus på brukerens egne ressurser Ekstra innsats i en avgrenset periode med mål om å

Detaljer

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen

CFS/ME Rehabilitering. Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen CFS/ME Rehabilitering Poliklinisk gruppetilbud for personer med CFS/ME ved Lærings og mestringssenteret, LMS. SiV HF Marianne Jacobsen Oppsett for dagen LMS Teoretisk forankring Standard metode Kurstilbud

Detaljer

Å bli voksen med en «barnesykdom»

Å bli voksen med en «barnesykdom» Å bli voksen med en «barnesykdom» Tekst og foto: Bente N. Owren En kartleggingsundersøkelse av voksne med CP i Norge med konsekvenser for barn Reidun Jahnsen dr. philos, Rikshospitalet Reidun Jahnsen er

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Canadian Model of Occupational Performance COPM er utviklet i Canada på 80-tallet. Oversatt til norsk

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik

Forebygging og rehabilitering i en brytningstid. Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Forebygging og rehabilitering i en brytningstid Fra kommunalt perspektiv Grete Dagsvik Del 2: Rehabilitering og forebygging hva er nytt? Fra Til Sen innsats Tidlig innsats Behandling Tidlig oppsporing

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken

Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering av Hanne Tuntlandog Nils Erik Ness, samt Fagartikler og COPM kurs av Ingvild Kjeken Presentasjon av COPM ved Live Hafredal Lilienberg Spesial ergoterapeut, Innsatsteamet Skien kommune Konferanseinnlegg, hverdagsrehabilitering i praksis 17.09.14 i BØ Hentet inspirasjon fra boken om Hverdagsrehabilitering

Detaljer

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn

Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn Prosjektplan pilotprosjekt Best hjemme 2013-2015 Bakgrunn En viktig oppgave for kommunen er å gjøre det mulig for den enkelte innbygger å kunne bo i eget hjem så lenge som mulig, også når sykdom og skade

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1

Enhet for Ergoterapitjeneste COPM. Foto: Carl-Erik Eriksson. Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 Enhet for Ergoterapitjeneste COPM Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Pelle Faxvaag og Tone M Husby 1 MÅLSETTING Kort gjennomgang av: den kanadiske ergoterapimodellen vurderingsinstrumentet COPM Kristin Pelle

Detaljer

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015

Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Litt bedre i dag enn i går.. Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge 2011-2015 Godkjent: Styrevedtak Dato: 01.09.2011 Innhold 1. Våre kvalitetsutfordringer 2. Skape bedre kvalitet 3. Mål, strategi og virkemidler

Detaljer

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten

Hverdagsrehabilitering Råde kommune. - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hverdagsrehabilitering Råde kommune - Et tverrfaglig prosjekt i Helse- og omsorgstjenesten Hva er hverdagsrehabilitering? Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare

Detaljer

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus

Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus Behandlingslinje for rehabilitering av barn med ervervet hjerneskade Et samarbeidsprosjekt mellom OUS, Sunnaas, Nordre Aasen og Sørlandet sykehus OUS Seksjon for nevrohabilitering Ervervede hjerneskader

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering er en tverrfaglig rehabiliteringsform som setter søkelys på aktiviteter personen selv vektlegger. Hverdagsrehabilitering er spesielt egnet for rehabilitering

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo

IA-avtale 2015-2018. Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo IA-avtale 2015-2018 Mål og handlingsplan for Universitetet i Oslo Bakgrunn Basert på intensjonsavtalen mellom Regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet kan den enkelte virksomhet inngå en samarbeidsavtale

Detaljer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer

Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Ergoterapi i alle kommuner en innfallsvinkel? 1. nestleder Tove Holst Skyer Innhold Om Norsk Ergoterapeutforbund Hva er ergoterapi? Samfunnets utfordringer Lovpålagt ergoterapi Ergoterapi og universell

Detaljer

Bruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper?

Bruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper? FAGLIG Bruker norske ergoterapeuter undersøkelses- og vurderingsredskaper? RESULTATER FRA MEDLEMSUNDERSØKELSEN I 2013: DEL 1 Av Cathrine Hagby, Tore Bonsaksen, Anne-Stine Dolva, Sissel Horghagen, Unni

Detaljer

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen

Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Hvordan lykkes med koordinatorrollen i sykehus og i kommunen Tom Alkanger Regional koordinerende enhet Helse Sør-Øst RHF 1 Min referanseramme Sykepleier på Sunnaas Har jobbet mye med pasienter med svært

Detaljer

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen

1. Videreutvikle rutiner for sykefraværsoppfolaing i kommunen øø Randaberg kommune Fylkesmannen i Rogaland Postboks 59 Sentrum 4001 Stavanger Arkivsaknr.ArkivkodeAvd/Sek/Saksb 233KOM/PER/TD Deres ref. Dato: 09.09.2013 SKJØNNSTILSKUDD 2012/2013 RAPPORT Randaberg kommune

Detaljer

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt. Prosjektrapporten Hverdagsmestring og hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering -et samarbeidsprosjekt Utgangspunkt Demografi Flere eldre Flere med risiko for demens, skrøpelighet, fallskader Livsstil og kroniske sykdommer Psykisk uhelse og rus, Muskel-skjelettplager

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese?

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet. Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Gjør behandling med botulinumtoksin A (Botox) det lettere å gå for barn/unge med cerebral parese? Legen som behandler deg, mener at du vil ha nytte av å

Detaljer

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven)

Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) Metoderapport (AGREE II, 2010-utgaven) OMFANG OG FORMÅL 1. Fagprosedyrens overordnede mål er: Fagprosedyrens overordnede mål er å gi anbefalinger til helsepersonell om hvordan fall hos voksne pasienter

Detaljer

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE

- som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE - som gammel! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG ELDRES HELSE Aktuelle brukere I kommunehelsetjenesten møter ergoterapeuter oftest eldre mennesker i egne hjem, på rehabiliteringssentre, dagsentre og sykehjem.

Detaljer

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt.

HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune. Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. HVERDAGSREHABILITERING i Sør-Odal kommune Visjon: Tidlig tverrfaglig intervensjon for hjemme boende med funksjonssvikt. TEAMET STRATEGISKE MÅL I KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Sør-Odal - en effektiv, brukervennlig

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Fagleder / ergoterapeut 22. april 2015 «Omsorgskrisen skapes ikke av eldrebølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund

Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune. Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Hverdagsrehabilitering i Sarpsborg kommune Prosjektleder Kjærsti Skjøren Lassen Fysioterapeut Emma Haglund Agenda Hva er hverdagsrehabilitering? Status for prosjektet - pasienteksempler Sarpsborg kommune

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging...

Innhold. Forord... 5. Forord til andre utgave... 6. Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... Innhold Forord... 5 Forord til andre utgave... 6 Innledning... 13 Bokens intensjon, målgrupper og layout... 13 Bokens oppbygging... 14 Kapittel 1 Grunnleggende forståelse... 17 ADL... 17 ADL-begrepet...

Detaljer

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg

Årsrapport 2015 - Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Årsrapport 2015 - Årsrapportering for: Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Helseforetak: OUS HF Rapporteringsområder Kompetansetjenestens besvarelse Vedlegg Antall ansatte i den regionale

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS Mestringskurs bygger på helsepedagogiske og kognitive tilnærminger som tar sikte på at deltagerne skal lære strategier som mobiliserer egne ressurser. Mestringskurs

Detaljer

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom

Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Rehabilitering 2006/3/0163 Sluttrapport Aktiv hverdag med kronisk obstruktiv lungesykdom Landsforeningen for hjerte- og lungesyke LHL Unni Martinsen Ergoterapeut/Prosjektleer Diakonhjemmet sykehus 1 Forord

Detaljer

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt

Status i rehabiliteringsprosjektene. ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt Status i rehabiliteringsprosjektene ROS-prosjektet NRF og institusjoner i Helse Sør-Øst Kjernesettprosjektet nasjonalt prosjekt ROS-prosjektet Revmatologisk avdeling, Moss sykehus: Hilde Thorsen (pilot)

Detaljer

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen

Forfall: Anne Andersen, Kari Melby, Tone Mari Steinmoen, Gro Løhaugen, Eva Bergh Pedersen Referat fra møte i referansegruppen for RHABU Møtetid: Torsdag 26. Februar 2015 Sted: RHABU, Ullevål sykehus, bygg 31B 2. etasje Tilstede: Sigrid Østensjø, Hanne Langeland, Anne Karin Hagen, Cathrine Utne

Detaljer

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14

Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 Hverdagsrehabilitering, hjemmetrening en hverdagsaktivitet Sole 06.03.14 På veg mot et nytt tankesett med ny inspirasjon IDE 1 stk fysioterapeut prosess 1.stk rehabilite ringssyke pleier Fra tanke til

Detaljer

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no

Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Døgn eller dag Hva virker best for hvem? 12.06.2014 Monica Eftedal, dr.polit. monica.eftedal@air.no Samarbeidspartnere Sykehuset Telemark HF (STHF) AiR Klinikk Regional koordinerende enhet Sunnaas HSØ

Detaljer

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet

Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Veileder om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator, samt andre sentrale føringer for rehabiliteringsfeltet Bjørnar A. Andreassen, seniorrådgiver Helsedirektoratet Om Helsedirektoratet

Detaljer

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato

Saksframlegg. Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Engerdal kommune Saksmappe: 2015/1340-8308/2015 Saksbehandler: Kristin Opgård Arkivkode: Saksframlegg Utredning- behov for ergoterapeut og kreftsykepleier Saksgang: Utvalssaksnr Utvalg Møtedato Saksdokumenter

Detaljer

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse

Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Stamina/NIMI Stamina Helse bedriftshelsetjeneste Avdeling Agder Barstølveien 34 4636 Kristiansand Søgne kommune v/ Inga Fjeldsgaard Rådhusveien 1 4640 Søgne Årsrapport 2014 fra Stamina Helse Kristiansand,

Detaljer

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby

Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,

Detaljer

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF

Kasuistikker - prioritering. Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Kasuistikker - prioritering Rehabiliteringskonferansen 2010 Thomas Glott, Sunnaas sykehus HF Representerer (n=239) 0 = Ikke angitt 1 = Kommunehelsetjeneste 2 = Sykehus 3 = Privat rehabilitering 4 = Brukerorganisasjon

Detaljer

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe

Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt

Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Intensiv trening og habilitering til førskolebarn med cerebral parese: et pågående PhD-prosjekt Nasjonal forskningskonferanse i habilitering 31. oktober 2013 ved stipendiat Hilde T. Myrhaug 06.11.2013

Detaljer

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten.

Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9. Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Helse- og omsorgstjenesteloven kap. 9 Ulstein 16.01, Ålesund 17.01, Molde 23.01 og Kristiansund 24.01 Presentasjon av spesialisthelsetjenesten. Seksjon for barnhabilitering, Kristiansund Seksjon for Voksenhabilitering

Detaljer

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene

Program 19.08.10. 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene Program 12.00 Tema: Målsettinger i et langsiktig perspektiv mht motorikk, egenledelse og kommunikasjon. 13.30 Gruppearbeid i teamene 15.30 Evaluering med lokale fagfolk 16.00 Avslutning Program intensivert

Detaljer

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler

ROS-PROSJEKTET Rehabilitering med Oppfølgings-Samtaler REHABILITERING Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering Revmatologisk avdeling, Diakonhjemmet Sykehus og HelSam, Universitetet i Oslo 1 ROS-PROSJEKTET

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering Lengst mulig i eget liv i eget hjem Liv Sundseth Gruppeleder / ergoterapeut 27. oktober 2015 Bodø kommune 50.000 innbyggere By, landsbygd, øyer Bestiller utførermodell Helse og omsorgsavdeling,

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng

Studieplan. Studieår Våren Videreutdanning. Kunnskapsbasert praksis. 15 studiepoeng Studieplan Studieår 2014-2015 Våren 2015 Videreutdanning 15 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen tlf. 31 00 80 60 Studieprogrammets

Detaljer

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013

Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet. CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Jeg kan delta! Barn med funksjonsnedsettelser og deltakelse i fysisk aktivitet CP konferansen Astrid J. Nyquist - 25.januar 2013 Hvilke aktiviteter barna ønsker å delta i Hvilke aktiviteter barna faktisk

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus

Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Brukermedvirkning i rehabiliteringsforskning Erfaringer fra Diakonhjemmet sykehus Gerd Jenny Aanerud, leder av revmatologisk pasientråd Ingvild Kjeken, ergoterapeut/phd Nasjonal kompetansetjeneste for

Detaljer

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI

FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI FYSIOTERAPI FOR NEVROLOGI, ORTO PEDI OG REVMATOLOGI Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred

Detaljer

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent FJ E L L R E G I O N E N Fjellregionen Utfordring: Antall yrkesaktive Antall eldre 5500 innb, 5,4%>80

Detaljer

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Innhold Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15 Kapittel 1 Helsefremming i spesialisthelsetjenesten... 19 Toril Rannestad og Gørill Haugan Spesialisthelsetjenesten... 19 Sykdom... 22 Helse... 23 Forebygging...

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME

Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Kvinne- og barneklinikken Barneavdeling for nevrofag Seksjon for kompetansetjenester Ingrid B. Helland overlege dr. med. Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet

Detaljer

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS

Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren Stab samhandling og internasjonalt samarbeid, OUS Kurs i pasient- og pårørendeopplæring våren 2016 Mål Kompetanse til pasienter og pårørende Pasienter og pårørende ved Oslo universitetssykehus skal få tilstrekkelig kompetanse til å medvirke i egen behandling,

Detaljer

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten

01.05.2012 17:56 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag - kommunehelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 21 respondenter (21 unike) 1. Hvilken kommune jobber du i? 1 Tromsø 60,0 % 12 2 Harstad 40,0 % 8 Total

Detaljer

Casebasert Refleksjon

Casebasert Refleksjon Lokalmedisinske tjenester, Knutepunkt Sørlandet Casebasert Refleksjon En metode for kunnskapsutvikling og kulturbygging Grete Dagsvik Mars 2012 Hvorfor bruke casebasert refleksjon? «Ved å reflektere tenker

Detaljer

Hva er arbeidsrettet rehabilitering?

Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Hva er arbeidsrettet rehabilitering? Fagrådet i ARR september 2007 Arbeidsrettet Rehabilitering Definisjon: Tidsavgrensede planlagte prosesser med klare virkemidler og deltagelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner

Prosjektbeskrivelse. Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Prosjektbeskrivelse Prosjekttittel Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner Målsetting Prosjektet Innføring av hverdagsrehabilitering i norske kommuner (heretter kalt Prosjekt ) skal stimulere

Detaljer

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012

Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Kristiansund sykehus Enhet for Barnehabilitering Kurs og opplæringstilbud Enhet for Barnehabilitering 2012 Tilbud om kurs/gruppesamlinger for familie og fagpersoner Velkommen til Enhet for Barnehabilitering!

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Tall og fakta fra varselordningen

Tall og fakta fra varselordningen Tall og fakta fra varselordningen I artikkelen presenterer vi en oversikt over antall varsler til Statens helsetilsyn om alvorlige hendelser i spesialisthelsetjenesten, jf. 3-3a i spesialisthelsetjenesteloven,

Detaljer

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag

Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag Innsatsteam i Bergen - Oppfølging etter hjerneslag v/kristi Rørlien Nevrokongressen 2015 Fra prosjekt til fast tjeneste Geografisk plassering Organisatorisk plassering Lokaler (kontor og drift) Brukergruppe

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1

Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst 1.1.1 HØRINGSSVAR TIL VEILEDER TIL FORSKRIFT OM HABILITERING OG REHABILITERING, INDIVIDUELL PLAN OG KOORDINATOR Kap 1 Tema: Om habilitering og rehabilitering Kommentarer tekst evt. konkret forslag til ny tekst

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010

KURSMENY NRRK 2010. Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 KURSMENY NRRK 2010 Kurs og faglige seminarer i regi av NRRK 2010 1 Kjære kollegaer! NRRK har som et av sine mål å være bidragsyter til å styrke kompetansen innen det revmatologiske fagmiljøet i Norge.

Detaljer

KOMPETANSEMODULER VED LMS

KOMPETANSEMODULER VED LMS KOMPETANSEMODULER VED LMS Startmodul Endringsmodul Mestringsmodul Lærings- og mestringssenteret i Bergen en felles inngang til opplæring for pasienter og pårørende www.helse-bergen.no/lms Beskrivelse av

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal

NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal IA Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv 2014-2018 Romsdal vgs inngikk avtale 05.11.2014 v/ Rådgiver Janne Sissel Drege Nav arbeidslivssenter Møre og Romsdal NAV Arbeidslivssenter Møre og Romsdal Ressurs

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer