Korrespondansen mellom Dine Pengers journalist og Silver i forberedelse til artikkelen «Gir millionoppdrag til egne eiere» i Dine Penger i juli 2016.

Transkript

1 Korrespondansen mellom Dine Pengers journalist og Silver i forberedelse til artikkelen «Gir millionoppdrag til egne eiere» i Dine Penger i juli Fra Dine Penger til Silver 9.juni: Hei, Takk for lang samtale på tirsdag. Hvis jeg ikke husler helt feil lovet jeg å sende en oversikt over andelen av forvaltningskapital plassert i aksjer hos forvaltere med indirekte eller indirekte bindinger til Silver som aksjonærer. ved å kikke på årsregnskapene til Silver fant jeg følgende sammenheng: Det ser fra utsiden ut som om det kan ha vært en fordel for forvaltere å være aksjonær i Silver. Spørsmålet er om Silver har tatt hensyn til hvem som er aksjonærer i valget av forvaltere? Som nevnt i slutten av samtalen avtalte vi at jeg skulle sende spørsmål vedrørerende selskapets meldeplikt når aksjonærer erverver aksjer som gjør at de bryter grensen til kvalifisert eierskap (10%) eller øvrige meldepiktige grenser. Ble dette gjort da blant annet Grieg og TD Veen øker eierskapet over 10%? Det er også flere aksjonærergrupperinger det kan ha vært naturlig å vurdere konsolidering av. Jeg tenker da på Skageneierne som i 2014 eide 44% av aksjene, men også Must/Arendal og Grieg/Holmen/Salthavn. Burde Silver også meldt fra om konsolidering av disse gruppene? Fra Silver (Jon Haugan) til Dine Penger 16.juni: Jeg viser til dine samtaler med Mikkel Berg og meg, og din epost til Mikkel 9.juni. Du berører to spørsmål, som jeg besvarer hver for seg: Silvers bruk av forvaltere med tilknytning til Silvers eiere. Vi kan forsikre om at valg av fond og forvaltere i Silvers porteføljer skjer uten hensyn til forvalters eventuelle tilknytninger til Silver. Beslutninger om dette tas i Silvers investeringskomite, på bakgrunn av innstillinger fra Grieg Investor (som rådgir ca 70 av landets største institusjonelle investorer i tillegg til Silver).

2 Den nærmeste slik tilknytning gjelder SKAGEN-fond siden medgründer av SKAGEN Åge K. Westbø er styremedlem i Silver og medlem av Silvers investeringskomite. Han er eneste tillitsvalgte i Silver med tilknytning til fond i Silvers fondsutvalg, og han fratrer fra alle møter der valg av enkeltforvaltere er oppe til diskusjon. SKAGEN-fondenes andel av Silvers totale portefølje er nå ca. 5%, ned fra 10-12% på sitt høyeste. For aksjefond er andelen SKAGEN nå 26%, ned fra 35% på sitt høyeste. SKAGENfondene er populære fond blant Silvers kunder, der andelen i porteføljen med fritt investeringsvalg er klart høyere enn i kollektivporteføljen. En betydelig andel av Silvers kunder er hjemmehørende i Rogaland, og har valgt Silver nettopp på grunn av SKAGENgründernes involvering i Silver. Det har dessuten også betydning at Silvers plasseringer i SKAGEN Global har store urealiserte gevinster som gir et positivt bidrag til Silvers bufferkapital, og at SKAGENfondene har et senere cut-offtidspunkt for handler enn øvrige fond og dermed gir større fleksibilitet ved endringer i porteføljen. Vi har ønsket å ha et indeksfond i porteføljen, og KLP er et naturlig valg med sine lave kostnader. ODIN og Holberg ble i sin tid valgt fordi de var ansett som gode fond, altså på faglig anbefaling fra Grieg Investor. Det hører også med til bildet at Silver har hatt og har en betydelig andel av kapitalen plassert hos våre konkurrenter. Vi tør påstå at vårt fondsutvalg er mer uavhengig av selskapets egne interesser enn hva tilfellet er hos våre hovedkonkurrenter DnB og Storebrand. Meldeplikt for aksjonærer, og konsolidering. Alle passeringer av meldepliktige grenser, som du henviser til, er meldt og godkjent av Finanstilsynet. Når det gjelder eventuell gruppering av eiere må vi anta at Finanstilsynet ville gitt sine merknader hvis de mente noen av eierne burde grupperes. Noen slik merknad er aldri forelagt Silver eller, så vidt vi vet, de aktuelle eierne. Fra Dine Penger til Silver 21.juni: Takk for svar. Jeg har vedlagt de to renskrevne intervjuene for sitatsjekk. I tillegg har jeg noen avsluttende spørsmål som dere forhåpentligvis kan svare på. Åge Westbø fratrer ved alle møter der valg av enkeltforvaltere er oppe til diskusjon. Hvordan tror dere Westbø som hovedaksjonær ville reagert hvis komiteen hadde kastet Skagen ut av investeringsporteføljen. På Griegs hjemmesider sier Berg at han har lært seg betydningen av å bruke uavhengige investeringsspesialister. Grieg Investor er Silvers investeringsrådgiver.samtidig er Stig Grimsgaard Andersen styreleder for begge selskapene. Han er også styreleder for Grieg International AS som eier 14.1

3 prosent av aksjene i Silver. Fratrer styreformannen i møtene der styret diskuterer valg av investeringsrådgiver? Jeg er enig i at Storebrand og DnB styrer brorparten av sin forvaltning via sine egne forvaltningsmiljøer, men de har heller ikke gjort et poeng av at de velger uavhengige forvaltere på øverste hylle. Oversolgte Silver sin uavhengighet? Kan dere forstå at det ser påfallende ut at aksjefondsporteføljen i 2008 kun besto av aksjonærforvaltede fond og at andelen har pendlet mellom 60 og 100 prosent siden Dere nevner ikke investeringen i Fondsfinans Spar i svaret. Har dette fondet også blitt anbefalt av Grieg i gjennom hele perioden? Bildet av investeringene i aksjefond speiles av andelen aksjonærer som har et leverandørforhold til Silver. Denne andelen har vært økende og i 2012 var det bare Selvaag blant de større aksjonærene som ikke hadde et leverandørforhold til Silver som deltok i emisjonen. Hadde Silver alleredei 2012 blitt et selskap som nesten bare leverandører så fortjenestemuligheter på å investere i? Finanstilsynet skriver følgende fra meg på spørsmål om det stemmer at Silver har et kapitalbehov på 4-5 milliarder kroner under Solvens II: De samlede kravene til forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav under Solvens II (når regelverket er fullt innfaset) kan for et selskap som Silver være i størrelsesorden 4-5 milliarder kroner høyere enn under Solvens I-regelverket. Minst halvparten av dette vil imidlertid være krav til høyere avsetninger, som følge av at forpliktelsene nå skal verdivurderes til realistisk verdi ved bruk av markedsrenter som er lavere enn de garanterte rentene. Selve kapitalkravet, dvs. krav til ansvarlig kapital (egenkapital mv.) vil kunne utgjøre under halvparten av det samlede kapitalbehovet. Kravene til avsetninger og kapitalkravet vil reflektere det til enhver tid gjeldende rentenivået og risikoprofilen til foretaket. Kapitalbehovet vil derfor variere over tid, og kan reduseres dersom foretaket foretar tilpasninger som reduserer risikoen i investeringene eller ved å redusere kostnader. I samtalen med Berg forteller han at "Vi har hentet inn mye av det vi trenger til rentegarantien i den hold-til-forfall-porteføljen vi har." Av Finanstilsynets svar tolker jeg det slik at det fremdeles er et stykke igjen til dere har dekket inn hele differansen. Hvor stor er forskjellen i prosentpoeng mellom garantien og Silvers portefølje? Den gjennomsnittlige aksjeandelen i bransjens selskapsporteføljer er under to prosent. Silver har 30 prosent. Tar dere høy risiko i et forsøk på å levere positive årsresultater?

4 I et svar fra Berg i intervjuet sier han at: Vi har en god nedsidekontroll. Vi driver mer eller mindre nullsum og har ingen problemer med å betale forpliktelsene våre i mange år fremover. Nedsiderisikoen for kunden i henhold til det gamle solvenskravet er forsvarlig. Som en liten kontroll av nedsiderisikoen gjorde jeg et enkelt regnestykke basert på 30% aksjer i selskapsporteføljen og 18% i kollektivporteføljen. Den viste at et børsfall litt under 25% ville utradere hele Silvers egenkapital i en jafs. Et fall på under tre prosent ville sendt kapitaldekningen under det gamle minimumskravet for kapitaldekning på åtte prosent. Er dette "god nedside kontroll?" Til info har jeg bedt Finanstilsynet bekrefte at aksjekjøpene som førte Grieg og TD Ween over den kvalifiserte eierskapsgrensen be meldt til tilsynet. Jeg venter på bekreftelse fra dem om dette. Fra Silver til Dine Penger 22.juni: Våre svar på dine spørsmål i eposten av 17.juni 2016: Vi forstår at «agendaen» din her er å stille spørsmål ved Silvers plassering av kapitalen. Vi vil i den forbindelse få påpeke at selskapet har en Kontrollkomité helt uten representasjon fra Silvers eiere eller leverandører, og at vår investeringskomité har hatt et flertall av representanter uten eiertilknytning eller leverandørrolle og som er innvalgt utelukkende på bakgrunn av sin faglige tyngde. Silvers investeringskomité ble opprettet i okt/nov 2007, og fra styret ble følgende personer valgt: Åge Westbø (daværende viseadm. dir Skagen Fondene) og Runar Gulhaugen (daværende daglig leder Hydro Kapitalforvaltning ASA). Senere ble Håkon Persen Søderstrøm (Styreformann Norske Pensjonskassers Forening og ansvarlig for aksjeinvesteringer i Danske Capital Norge,) valgt inn. Han kom inn i styret i april 2008, og i investeringskomitéen kort etter dette. Da Søderstrøm gikk ut av styret i april 2012 ble Rune I. Fløgstad (adm.dir. Selvaag Invest) valgt inn i investeringskomitéen. Spørsmål: Åge Westbø fratrer ved alle møter der valg av enkeltforvaltere er oppe til diskusjon. Hvordan tror dere Westbø som hovedaksjonær ville reagert hvis komiteen hadde kastet Skagen ut av investeringsporteføljen. Svar: Det er et hypotetisk spørsmål for oss, som du nesten må spørre han om. Men slik vi kjenner han er vi trygge på at han ville håndtert det profesjonelt og uavhengig. Spørsmål: På Griegs hjemmesider sier Berg at han har lært seg betydningen av å bruke uavhengige investeringsspesialister. Grieg Investor er Silvers investeringsrådgiver. Samtidig er Stig Grimsgaard Andersen styreleder for begge selskapene. Han er også styreleder for Grieg International AS som eier 14.1 prosent av aksjene i Silver. Fratrer styreformannen i møtene der styret diskuterer valg av investeringsrådgiver? Svar: Ja,selvsagt. Avtalen med Grieg Investor er dessuten ute på anbud med jevne mellomrom. Spørsmål: Jeg er enig i at Storebrand og DnB styrer brorparten av sin forvaltning via sine egne forvaltningsmiljøer, men de har heller ikke gjort et poeng av at de velger uavhengige forvaltere på øverste hylle. Oversolgte Silver sin uavhengighet?

5 Svar: Nei, vi mener at det faktum at vi ikke har egne fond gjør at vi må legge andre kriterier enn hensynet til «butikk i butikken» til grunn for de valgene vi tar. Spørsmål: Kan dere forstå at det ser påfallende ut at aksjefondsporteføljen i 2008 kun besto av aksjonærforvaltede fond og at andelen har pendlet mellom 60 og 100 prosent siden Svar: Vi er enige i at det er mulig å fremstille det som påfallende, men de valgene vi har tatt er gjort på et faglig grunnlag med sikte på å gi kundene en høyest mulig avkastning innenfor de rammebetingelsene vi er underlagt. Og vi vil få påpeke at en betydelig andel av aksjefond er indeksfond, at aksjefond totalt utgjør en mindre andel av investeringene, og at aksjonærene også forvalter rentefond og fast eiendom som i så fall også må regnes inn slik at man får et korrekt sammenlikningsgrunnlag. Spørsmål: Dere nevner ikke investeringen i Fondsfinans Spar i svaret. Har dette fondet også blitt anbefalt av Grieg i gjennom hele perioden? Svar: JA Spørsmål: Bildet av investeringene i aksjefond speiles av andelen aksjonærer som har et leverandørforhold til Silver. Denne andelen har vært økende og i 2012 var det bare Selvaag blant de større aksjonærene som ikke hadde et leverandørforhold til Silver som deltok i emisjonen. Hadde Silver allerede i 2012 blitt et selskap som nesten bare leverandører så fortjenestemuligheter på å investere i? Svar: Odin eide ved inngangen til 2012 rundt 7,5 % av aksjene i Silver, mens det iflg din oversikt ikke var investert noe i Odins aksjefond fra og med Andre større eiere uten leverandørforhold var Norsk Hydros pensjonskasse og Industriforsikring som ved inngangen til 2012 eide til sammen ca 4,5% av aksjene i Silver, og Arendals Fossekompani med drøyt 7% av aksjene. Spørsmål: Finanstilsynet skriver følgende fra meg på spørsmål om det stemmer at Silver har et kapitalbehov på 4-5 milliarder kroner under Solvens II: De samlede kravene til forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav under Solvens II (når regelverket er fullt innfaset) kan for et selskap som Silver være i størrelsesorden 4-5 milliarder kroner høyere enn under Solvens I-regelverket. Minst halvparten av dette vil imidlertid være krav til høyere avsetninger, som følge av at forpliktelsene nå skal verdivurderes til realistisk verdi ved bruk av markedsrenter som er lavere enn de garanterte rentene. Selve kapitalkravet, dvs. krav til ansvarlig kapital (egenkapital mv.) vil kunne utgjøre under halvparten av det samlede kapitalbehovet. Kravene til avsetninger og kapitalkravet vil reflektere det til enhver tid gjeldende rentenivået og risikoprofilen til foretaket. Kapitalbehovet vil derfor variere over tid, og kan reduseres dersom foretaket foretar tilpasninger som reduserer risikoen i investeringene eller ved å redusere kostnader. I samtalen med Berg forteller han at "Vi har hentet inn mye av det vi trenger til rentegarantien i den hold-til-forfall-porteføljen vi har." Av Finanstilsynets svar tolker jeg det slik at det fremdeles er et stykke igjen til dere har dekket inn hele differansen. Hvor stor er forskjellen i prosentpoeng mellom garantien og Silvers portefølje? Svar: Berg viser til hvordan Silver oppnår rentegarantien hvert år, og der har hold-til-forfallporteføljen bidratt godt. Teksten over sier noe om behovene for kapital for Silver under Solvens II. Jeg er usikker på om jeg oppfatter spørsmålet korrekt, men hvis du spør om forskjellen i prosentpoeng mellom forventet avkastning og garantien slik midlene er plassert i dag er det rundt 0,5 %-poeng.

6 Spørsmål: Den gjennomsnittlige aksjeandelen i bransjens selskapsporteføljer er under to prosent. Silver har 30 prosent. Tar dere høy risiko i et forsøk på å levere positive årsresultater? Svar: Aksjeandelen i selskapsporteføljen har vært drøftet jevnlig i investeringskomitéen. Silvers investeringsstrategi er utarbeidet med en langsiktig horisont. Likevel har dagens lave rentenivå redusert avkastningsforventningene og risikoviljen. Ideelt sett skulle vi ha investert både mer av kundemidlene og egenkapitalen i aksjer, enn vi gjør i dag. Spørsmål: I et svar fra Berg i intervjuet sier han at: Vi har en god nedsidekontroll. Vi driver mer eller mindre nullsum og har ingen problemer med å betale forpliktelsene våre i mange år fremover. Nedsiderisikoen for kunden i henhold til det gamle solvenskravet er forsvarlig. Som en liten kontroll av nedsiderisikoen gjorde jeg et enkelt regnestykke basert på 30% aksjer i selskapsporteføljen og 18% i kollektivporteføljen. Den viste at et børsfall litt under 25% ville utradere hele Silvers egenkapital i en jafs. Et fall på under tre prosent ville sendt kapitaldekningen under det gamle minimumskravet for kapitaldekning på åtte prosent. Er dette "god nedside kontroll?" Svar: Silver har en bufferkapital som tillater et høyere børsfall enn 25 %, og selv da vil ikke all egenkapital være tapt. Selskapet har også handlingsregler for nedsalg i aksjeporteføljen, som trer inn ved langt mindre bevegelser, og som vil avdempe tapet. Vi har dessuten en nominelt liten portefølje som kan likvideres raskt for å ta ned risikoen.