Høgskolen i Telemark Styret

Transkript

1 Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: Saksbehandler: Journalnummer: Henning Hanto 2008/213 NOU 2008:3 SETT UNDER ETT - NY STRUKTUR I HØYERE UTDANNING HØRINGSUTTALELSE FRA HØGSKOLEN I TELEMARK 1. Saken i korte trekk Saken gjelder høgskolens høringsuttalelse til Kunnskapsdepartementet om Stjernø-utvalgets innstilling. Etter en intern prosess i høgskolen legger høgskoledirektøren her fram sitt forslag til uttalelse. Forslaget innledes med en oversikt over hovedkonklusjonene. 2. Tilråding Med forbehold om endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene rår jeg styret til å gjøre slikt vedtak: 3. Bakgrunn Styret vedtar høringsuttalelse om Stjernø-utvalgets innstilling i samsvar med forslag fra høgskoledirektøren Regjeringen oppnevnte et utvalg (Stjernø-utvalget) til å utrede spørsmål om høyere utdanning i Norge. Utvalget la fram sin utredning, NOU 2008:3, Kunnskapsdepartementet (KD) har ved brev (vedlegg 1) sendt utredningen på høring med frist Styret fikk tilsendt utredningen i forbindelse med S-sak 08/08 i møte Saksutredningen inneholdt et sammendrag, og styret hadde en innledende drøfting av noen sentrale temaer. Ei arbeidsgruppe bestående av rektor, prorektor, høgskoledirektør, personal- og organisasjonsdirektør, studiedirektør og økonomidirektør har utarbeidet et utkast til høringsuttalelse. Under arbeidet har det vært holdt åpne dialogmøter ved hvert studiested og dagsmøte i utvidet lederforum. Utkastet har så vært sendt på intern høring til driftsenhetene, høgskolens faste utvalg og Studentorganisasjonen i Telemark. Organisasjonene er orientert i informasjonsmøte og gjennom kopi av det interne høringsnotatet. Det utsendte utkastet og de innkomne uttalelsene ligger ved (vedlegg 2-9). Disse har uttalt seg: Avdeling for allmennvitenskapelige fag (AF), notat Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL), notat Avdeling for helse- og sosialfag (HS), notat Avdeling for teknologiske fag (TF), notat IT-tjenesten, notat Læringsmiljøutvalget (LMU), notat Studentorganisasjonen i Telemark (SOT), e-post De tilsatte i fellesadministrasjonen har hatt anledning til å komme med kommentarer i møte

2 2 4. Vurdering Innenfor den tiden som har stått til rådighet, mener jeg det har vært gjennomført en grundig intern prosess i høgskolen om saken. Dette bekreftes også i flere av høringsuttalelsene, og det synes å være en allmenn oppfatning at utkastet svarer godt til det som er framkommet i prosessen. Det er oppslutning om hovedinnholdet i det foreliggende forslaget til høringsuttalelse. Det er likevel merknader på noen punkter. Nedenfor refererer og kommenterer jeg de innkomne merknadene. Saksutredningen følger disposisjonen i utkastet, med unntak av at sammendraget på sidene 1-2 omtales under de øvrige punktene. Mitt forslag til høringsuttalelse følger som vedlegg Situasjonsbeskrivelse, utviklingstrekk og hovedutfordringer (kap. 3-5) 4.2. Overordnede mål for sektoren 4.3. Kommentarer til de enkelte kapitler Institusjonsstrukturen (kap. 6) HS mener utkastet er for defensivt når det gjelder konkret samarbeid med andre institusjoner, og peker spesielt på Universitetet i Agder som en aktuell samarbeidspartner. TF oppfatter uttalelsene rundt samarbeidet mot andre institusjoner som noe vage, og ser det som nødvendig at HiT søker et mer strukturert og formalisert samarbeid med andre høgskoler og universitet med tanke på sammenslåing. IT-tjenesten mener at høgskolene i Telemark, Vestfold og Buskerud bør slås sammen til et universitet. Jeg viser til høringsbrevet fra KD, og fastslår at det ikke er tema for denne høringsrunden hvilke konkrete institusjoner HiT skal samarbeide eller eventuelt fusjonere med. Slike spørsmål drøftes naturlig nok internt i høgskolen, men det er ikke aktuelt å ta dem opp i høringsuttalelsen. Jeg viser til at også Stjernø-utvalget forutsetter at det skal foregå en prosess institusjonene imellom fram til 2010 dersom flercampusmodellen blir valgt. Når det gjelder det prinsipielle spørsmålet om institusjonsstruktur, har verken EFL, AF, HS eller LMU merknader til de synspunkter som kommer til uttrykk i utkastet til høringsuttalelse. TF mener at en nettverksmodell blir for løselig, og at sammenslåing er mer gunstig. Jeg oppfatter det imidlertid slik at heller ikke TF går inn for en tvungen sammenslåing. IT-tjenesten går primært inn for tvungen sammenslåing til flercampusuniversiteter, subsidiært en føderasjons- eller konsernmodell med forholdsvis autonome studiesteder. Jeg konstaterer at det er stor oppslutning om å avvise forslaget om å gjennomføre flercampusmodellen gjennom påtvungne fusjoner, men at det kan være ulike syn på hvilken vei HiT bør velge. Slik jeg ser det, ivaretar utkastet til høringsuttalelse disse synspunktene, både gjennom å åpne for fruktbare prosesser i sektoren og ved å legge vekt på at nettverksmodellen må bygge på forpliktende kontrakter kombinert med virkemidler for noe sterkere nasjonal styring. For å understreke enda klarere at en nettverksmodell må kunne føre fram til ulike strukturelle løsninger, foreslår jeg at også tanken om en føderasjonsmodell bringes inn. I forslaget har jeg derfor satt inn følgende i 5. avsnitt under omtalen av nettverksmodellen (tillegget er understreket):

3 3 Slik vil utvalgets ønske om endret utviklingsretning i sektoren, derunder også nødvendige sammenslåinger, kunne imøtekommes gjennom frivillighet uten en tvangsfusjonering. En mellomløsning mellom fusjoner og helt selvstendige institusjoner kan for øvrig være en føderasjonsmodell med felles beslutningsorganer med definerte oppgaver og relativt stor autonomi for enkeltinstitusjonene. HiT kjenner til at det i Sverige arbeides med slike planer, bl.a. mellom Örebro universitet og Mälardalens högskola med mulig tilslutning fra flere. Slike løsninger har etter HiTs oppfatning størst sjanse til å lykkes når de springer ut av de samarbeidende institusjonenes felles interesser. Tilsvarende har jeg satt inn følgende i sammendraget: HiT mener at en slik modell vil kunne føre fram til fusjoner, eventuelt føderasjoner, mellom institusjoner, basert på frivillighet og felles interesser. I 9. avsnitt under omtalen av flercampusmodellen er de styrings- og ledelsesutfordringene en slik modell vil medføre, kommentert. Jeg har kommet til at også faren for ekstra byråkratisering bør nevnes eksplisitt, og foreslår derfor slikt tillegg i nevnte avsnitt: ( ) et institusjonelt styringsnivå som blir lite mer enn en ny overbygning over reelt sett selvstyrende enheter. Faren for økt byråkratisering er også meget reell i en slik modell, og er heller ikke vurdert i innstillingen. HS ønsker at høgskolen skal tydeliggjøre behovet for en grundigere analyse av erfaringene med sykehusreformen opp mot den modellen flertallet i Stjernø-utvalget går inn for. Jeg mener følgende avsnitt i utkastet ivaretar dette synspunktet: HiT savner også en omtale og vurdering i innstillingen av erfaringene med sykehusreformen i 2002, en reform som på viktige punkter har likhetstrekk med den strukturendring Stjernø-utvalgets flertall går inn for i høyere utdanning. Styring og ledelse (kap. 7) AF støtter formuleringene i utkastet når det gjelder styrets sammensetning og rektors plass i styret under ulike styringsordninger. AF støtter også det syn at institusjonene må ha frihet til å velge mellom valgt tilsatt leder og mellom enhetlig og delt ledelse, men mener at enhetlig, tilsatt ledelse bør være normen, og at HiT bør velge dette når spørsmålet kommer på dagsordenen. IT-tjenesten mener at dersom eksternt styreflertall blir lovfestet, bør todelt ledelse opprettholdes, og rektor bør sitte i styret. Ved internt styreflertall behøver ikke rektor sitte i styret, og enhetlig ledelse bør da vurderes. SOT støtter dagens styresammensetning, der ingen enkeltgrupper har flertall alene. SOT mener videre at dersom styreleder er ekstern, bør ikke styret ha for mange eksterne styrerepresentanter. Ingen av de nevnte høringsinstansene har fremmet forslag om endringer i utkastet til høringsuttalelse, som går inn for valgfrihet både når det gjelder styresammensetning og ledelsesmodell. Selv om det kan være ulike syn på hva HiT bør velge når det blir aktuelt, går jeg derfor ut fra at utkastet er dekkende slik det foreligger. Det vil i alle fall føre for langt å kommentere alle eventualiteter og mulige varianter nå, og høgskolen vil ganske sikkert få anledning til å uttale seg nærmere om dette i forbindelse med forslag om lovendring.

4 4 Kriterier for akkreditering som universitet (kap. 8) I motsetning til det som hevdes i utkastet til høringsuttalelse, mener SOT at det bør stilles krav til minste studenttall for å bli universitet. Uten et slikt krav mener SOT at en kan ende opp med mindre levedyktige universiteter, som ikke blir særlig anerkjent blant annet som samarbeidspartnere. For å unngå gråsoneproblemet mener SOT at institusjonen bør ligge et stykke over minstegrensa ved akkreditering, for eksempel nærmere studenter. SOT er enig i at det må legges betydelig vekt på stabilitet i forskerutdanningen, men mener at en tilstrekkelig studentmasse også er viktig for stabiliteten og for et kvalitativt godt grunnlag for universitetsstatus. Dersom det ikke fastsettes en slik minstegrense, mener SOT at kravet om fire doktorgrader bør opprettholdes. Jeg er enig i SOTs hovedanliggende, nemlig at kvalitet og levedyktighet må være sentrale krav. Dette er understreket i utkastet til uttalelse, der det også framgår at institusjonenes størrelse bør inngå i en samlet vurdering av institusjonens langsiktige grunnlag for å kunne ha universitetsstatus. Jeg mener likevel, slik det framgår av utkastet, at det er tungtveiende argumenter mot å opprettholde særegne norske krav på dette området. Jeg legger også vekt på at alle de andre høringsinstansene slutter seg til det framlagte utkastet, og foreslår ikke endringer i uttalelsen på dette punktet. Forskerutdanning (kap. 9) EFL viser til avsnittet i sammendraget som gjelder samarbeid om forskerutdanning, og mener at kravet om økonomisk likeverdighet mellom institusjonene bør gjelde samarbeid om forskerutdanning, og ikke bare om felles doktorgradsprogrammer, slik utkastet kan leses. Jeg er enig i det, og det er også i samsvar med 2. avsnitt i merknadene til kap. 9. Jeg følger derfor EFLs forslag, og gjør tilsvarende endringer under merknadene til kap. 6 og i avsnitt 4. EFL mener også at det ikke bare bør være økonomisk men også faglig likeverdighet mellom institusjonene ved samarbeid om forskerutdanning. Slik jeg ser det, vil det ofte være slik at enkelte samarbeidspartnere har større faglig volum og tyngde enn andre. Jeg følger derfor ikke EFL på dette punktet. Finansieringssystemet (kap. 10) Små studiesteder (kap. 11) Dimensjonering, arbeidsdeling og ansvar for små og utsatte fag (kap. 12) HS viser til at Stjernø-utvalget mener at studentenes etterspørsel etter høyere utdanning fortsatt skal være styrende for den samlede kapasiteten av studieplasser, og at dette støttes i utkastet til høringsuttalelse. HS stiller seg spørrende til dette, og mener at bl.a. helse- og sosialfagene ikke kan være styrt av etterspørsel/marked, men at det trengs fortsatt nasjonal styring for å dekke framtidige nasjonale behov. Jeg mener dette synet er godt ivaretatt i utkastet til høringsuttalelse, der det gis støtte til at departementet må ha et ansvar for å gripe inn med mer direkte styring av dimensjonering på definerte felter som er spesielt kritiske for sentrale samfunnsområder.

5 5 Universitet på internasjonalt nivå (kap. 13) Profesjonsutdanningene i høyskolene (kap. 14) I 5. avsnitt utkastet står det om forslaget til kompetansehevingstiltak for profesjonsutdanningene: Når målet er å heve kompetansen i profesjonsutdanningene generelt, må etter HiTs syn alle etablerte fagmiljøer og utdanningssteder få den samme adgang til å nyte godt av tiltakene. HS er enig dette, men kan derimot være med på at det utvikles nasjonale standarder og programmer for kompetanseheving som gjennomføres ved den enkelte regionale institusjon. HS ønsker at høgskolen skal tydeliggjøre dette i sin høringsuttalelse. Dersom KD følger Stjernø-utvalgets forslag om å initiere et program for kompetanseheving (med et omfang på millioner kr. årlig i fem år), regner jeg det som selvsagt at det vil bli lagt klare føringer for bruken av midlene. Jeg kan således ikke se behov for noen særskilt merknad om dette. EFL mener det bør presiseres at fordeling av midler bør gjelde alle profesjonsutdanninger ved etablerte fagmiljøer og utdanningssteder. Jeg slutter meg til dette forslaget. EFL viser til fjerde siste avsnitt i sammendraget, der tanken om sentra for fremragende undervisning støttes. EFL mener at også sentra for fremragende profesjonsutdanning bør nevnes. HS peker på det samme. I Stjernø-utvalgets innstilling foreslås det i kap. 14 at en ordning med sentra for fremragende undervisning, som er omtalt i kap. 15, vurderes supplert med egne sentra for fremragende profesjonsutdanning. Jeg er enig med EFL og HS i at dette bør kommenteres i utkastet til høringsuttalelse. Jeg ser det som mest hensiktsmessig at eventuelle sentra for profesjonsutdanning blir en del av ordningen med sentra for fremragende undervisning, og foreslår at dette tas inn i høringsuttalelsen under kap. 14: Utvalget foreslår at det blir vurdert å opprette sentra for fremragende profesjonsutdanning som supplement til de sentra for fremragende undervisning som foreslås i kap. 15. HiT mener det vil være naturlig at profesjonsutdanning blir hovedtema for noen av de sentra for fremragende undervisning som blir utpekt, og at dette dermed inngår i den samme ordningen. Jeg tar også med et tillegg i sammendraget om dette. Stjernø-utvalget går inn for at ordningen med rammeplaner i profesjonsutdanningene fjernes, og erstattes med kompetansekrav for de aktuelle yrkene. I utkastet til høringsuttalelse støttes dette. HS er svært skeptisk til å fjerne rammeplanene med hensyn på spesifikasjonsnivå i utdanningen, på utdanningskvalitet og til sist autorisasjon/godkjenning. Vi mener at spesifikke kompetansekrav eller læringsmål som det foreslåes fra høgskolens side ikke vil være tilstrekkelige på det nåværende tidspunkt. EFL og TF, som er de to andre avdelingene som har slike utdanninger, støtter derimot forslaget om å fjerne rammeplanene. EFL mener imidlertid at det bør føyes til slik setning i 7. avsnitt: Spesifisert krav om praksis i alle lærerutdanninger må legges inn i det nasjonale rammeverket for kvalifikasjoner.

6 6 Tjenestemannsorganisasjonen TEKNA har i en e-post advart sterkt mot å fjerne rammeplanene. Selv om TEKNA ikke er høringsinstans, og formelt sett utøver sin medvirkning i drøftingsmøtet, tar jeg med her de argumentene som framføres: - Dagens rammeplaner betraktes som et godt virkemiddel for å opprettholde kvaliteten i utdanningen ved for eksempel at nødvendige, men upopulære fag/fag med høy strykprosent sikres en plass i studiet. - Ved fjerning av rammeplaner kan det bli merarbeid i forbindelse med vurdering av studenter som søker overflytting mellom høgskoler. - Det kan bli vanskeligere/mer tidkrevende å vurdere søkere til påbyggingsstudier i teknologiske fag (master) uten rammeplaner. Jeg ser at relativt detaljerte sentrale bestemmelser om organisering og innhold kan medvirke til å opprettholde et visst minimums kvalitetsnivå i disse utdanningene. Derimot tror jeg ikke at institusjonene vil ønske å redusere kvaliteten i utdanningene, for eksempel ved å fjerne nødvendige fag og emner. En slik fare ville i så fall gjelde alle studieprogrammer, og ikke bare de som nå er styrt av rammeplaner. De nødvendige kvalitets- og autorisasjonskrav må, slik jeg ser det, kunne sikres gjennom fastsatte kompetansekrav, gjennom interne kvalitetssikringssystemer og gjennom NOKUTs evalueringer. En fjerning av rammeplanene vil etter min oppfatning kunne styrke den faglige autonomien og fremme den faglige og pedagogiske utviklingen, og dermed kvaliteten, innenfor profesjonsutdanningene. Det kan hevdes at overgang mellom utdanningsinstitusjoner er lettere om alle følger de samme rammeplanene. Men allerede i dag tillempes disse så pass ulikt at overganger krever særskilte vurderinger og tilpasninger. Jeg ser heller ikke spørsmålet om opptaksvurdering til mastergradsstudier som et avgjørende argument. Jeg går etter dette ikke inn for å endre høringsuttalelsen på dette punktet. Når det gjelder EFLs forslag om spesifiserte krav til praksis, viser jeg til at kapitlet gjelder alle profesjonsutdanninger, og at det aktuelle avsnittet i utkastet til høringsuttalelse gjelder rammeplaner generelt. Jeg ser det derfor ikke som hensiktsmessig å ta inn spesifikke kommentarer om lærerutdanningene. Jeg er heller ikke sikker på om det er ønskelig å ha absolutte krav til omfang av og evt innhold i praksisundervisningen i all lærerutdanning, slik jeg oppfatter EFLs forslag. Men dette temaet blir det i alle fall mulig å komme tilbake til når eventuelle nye ordninger skal vurderes. EFL mener for øvrig at ordene kompetansekrav eller læringsmål i 7. avsnitt bør erstattes med kompetansemål. EFL begrunner det med at læringsmål viser til den formelle oppbyggingen i en læreplan, mens kompetansemål kan angi det nivå tilsettende myndighet forventer av en arbeidstaker som skal inn i yrket. Tilsvarende bør læringsmål erstattes med kompetansemål i sammendraget. Jeg slutter meg til dette forslaget. Sentra for fremragende undervisning (kap. 15) Ingen av høringsinstansene har kritiske merknader til dette avsnittet, med unntak av det som er sagt om sentra for profesjonsutdanning ovenfor. Universitetenes og høyskolenes regionale betydning (kap. 16) Internasjonalisering (kap. 17)

7 7 Etniske minoriteters deltakelse i høyere utdanning (kap. 18) HS slutter seg til synspunktene i utkastet her, men peker på en unøyaktighet og foreslår at siste setning i fjerde avsnitt skal lyde: Når det gjelder utdanning knyttet til flerkulturalitet og FOU-virksomhet knyttet til temaet er dette allerede i gang på bachelor, videreutdanning og master nivå. FOU- aktiviteten er spesielt knyttet opp mot Mastergrad i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Siden temaet her er FoU-arbeid, foreslår jeg at setningen blir slik: FoU-arbeid innenfor temaet flerkulturalitet er allerede i gang i HiT, spesielt knyttet opp mot mastergradsutdanning i flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge. Situasjonen for funksjonshemmede i høyere utdanning (kap. 19). LMU peker på kapitlene 18 og 19, og mener at det er riktig å se spesielt på situasjonen for disse studentene. LMU framhever utvalgets forslag om at KD gir de høyere utdanningsinstitusjonene en presisering av reglene for universell utforming. Jeg viser til at dette støttes i utkastet til høringsuttalelse. Likestilling (kap. 20) En mer kunnskapsbasert utdannings- og forskningspolitikk (kap. 21) 4.4. Nasjonal styring og institusjonell autonomi. Ingen av høringsinstansene har kritiske merknader til dette avsnittet, ut over det som er referert ovenfor. Nils Røttingen høgskoledirektør Vedlegg: 1. Brev fra Kunnskapsdepartementet Utkast til høringsuttalelse , til intern høring 3. Notat fra Avdeling for allmennvitenskapelige fag Notat fra Avdeling for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Notat fra Avdeling for helse- og sosialfag Notat fra Avdeling for teknologiske fag notat Notat fra IT-tjenesten Notat fra Læringsmiljøutvalget Uttalelse fra Studentorganisasjonen i Telemark Høgskoledirektørens forslag til høringsuttalelse

8

9 ERROR: syntaxerror OFFENDING COMMAND: --nostringval-- STACK: (Ssak2608_NOU Sett under ett - ny struktur i hłyere utdanning osv ) /Title () /Subject (D: ) /ModDate () /Keywords (PDFCreator Version 0.8.0) /Creator (D: ) /CreationDate (anitat) /Author -mark-