DIZ. Nr I DETTE NUMMER: DIS-NORGE 20 ÅR MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 15. ÅRGANG. Grunnbok. Tinglysing. Segltegninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIZ. Nr 5-2010 I DETTE NUMMER: DIS-NORGE 20 ÅR MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 15. ÅRGANG. Grunnbok. Tinglysing. Segltegninger"

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr ÅRGANG DIS-NORGE 20 ÅR I DETTE NUMMER: Grunnbok Tinglysing Segltegninger Hvordan endre epost adresse Fakta om Norsk språk. Fra urnordisk fram til i dag

2 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold Innhold Redaktøren 3 Møtekalender 3 Leder DIS-Vestfold 4 Arkivenes dag 5 Fakta om norsk språk 6 Segltegninger 8 Om å lete og om å få 9 Slektsforskerdagen Dine data hos DIS-Norge 12 Norske kilder 14 Tinglysning 16 Referat fra medlemsmøte 18 Referat fra medlemsmøte 18 DIS-Norges leder 19 DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge. Formann: John Ludvigsen epost: leder@vf.disnorge.no Tlf: Nestleder Jan Egil Borvik Larsen epost: janebol@online.no Tlf: Kasserer Harald Lind Epost: kasserer@vf.disnorge.no Tlf: Sekretær Hege Karina Frebergsvik Epost: hegekarina.frebergsvik@gmail.com Tlf: Styremedlem Nina Hestem Berggren Epost: nhberggren@gmail.com Tlf: Varamedlem Sverre Djuve Epost: sdjuve@gmail.com Tlf: Forsiden: Den filosofiske hallen ved biblioteket i Strahov klosteret, Praha. Den filosofiske hallen ble bygget på slutten av 1700 tallet. I denne to etasjes hallen finner man bøker fra et gammelt kloster i Morava. I taket finner man et enormt takmaleri av den østerrikske maleren Franz Anton Maulbertsh som beskriver historien om menneskeheten. Foto: W. Fredriksen DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 15 årgang Utgitt av DIS-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: red@vf.disnorge.no Tlf: Redaksjonen avsluttet 22 November 2010 DIZ , SIDE: 2

3 Redaktøren Vi er langt inne i november og vi kan så smått begynne å gjøre opp status for året som har gått. Slektsforsker dagen ble som vanlig arrangert siste lørdagen i oktober. I Vestfold hadde vi arrangement ved Tønsberg Bibliotek og i Sandefjord ved Sandefjord bibliotek. Begge arrangementene hadde godt besøk av mange mennesker med interesse for slektsforsking. Forhåpentligvis fikk vi mange nye medlemmer. I Sandefjord ble det rapportert mange nye fjes på møtet på Ranvik skole rett etter slektsforskerdagen. Arkivenes dag er også et årlig arrangement som er av stor interesse for slektsforskere. Bare synd at så altfor få av oss kommer til denne dagen. I Vestfold ble årets arrangement holdt i det nyoppussede Slottsfjellsmuseet i Tønsberg. Årets tema var For et vær! Det ble holdt tre meget interessante foredrag, Folkelige værvarsler, Kilder til vurdering av skredrisiko i boligområder og Vær og vind i atelieret. Spennende tema og meget lærerikt for de som var tilstede. Det har foregått endel endringer i DIS-Norge dette året. Noe av det viktigste er kanskje innføring av nytt medlemsregister. En av fordelene med dette nye registeret er at vi ikke lenger vil få tilsendt et brev i posten for innbetaling av kontigent, men vi vil få tilsent en epost med informasjon om innbetaling av kontigent. Dette krever selvsagt at vi alle har registrert oss hos DIS-Norge med riktig epost adresse. Styret i DIS-Vestfold har sjekket riktigheten av epost adresser og sitter med en lang liste over feil epostadresser. Disse personene vil få tilsendt brev i posten med oppfordring til å rette opp sine epostadresser. Ved siste medlemsmøte ved Stokke Bygdetun ble det pratet litt rundt dette tema. Hvordan kontrollerer man og retter man opp sin epostadresse? Svaret på dette kan man lese i dette nummer av DIZ. En annen viktig hendelse i dette året er at DIS-Norges kontor er flyttet til sentrum av Oslo. Adressen er Øvre Slottsgate 2 B. Der deler vi kontorer med Norges Kulturvernforbund, hvor vi er medlemmer, pluss endel andre medlems foreninger. Dette betyr langt bedre kontor forhold for de som arbeider på kontoret vårt og det er mye lettere for oss medlemmer å kunne ta en tur innom dersom vi er på besøk i hovedstaden. Språk er interessant. Da jeg gikk på barne og ungdomsskolen var jeg ikke enig i det utsagnet. Det jeg likte best var fag som geografi, historie, matte og fysikk. Det var derfor naturlig for meg å begynne på realfag på gymnaset. I dag, hvor det å reise til fremmede land er blitt noe man gjør flere ganger i året er språk viktig. Det er spennende å se nye steder og miljøer, men det aller viktigste er å komme i kontakt med menneskene som bor der man reiser, og da er språk meget viktig. Jeg angrer nå på at jeg ikke fulgte bedre med i engelsk, tysk, fransk og i norsktimene. Språk er gøy og i slektsforskersammenheng er det særlig interessant. Hvilket språk snakket våre forfedre? Hva skrev og leste de? Norsk, dansk, kanskje svensk? Vi har i dette nummeret av DIZ fått tillatelse til å gjengi en artikkel fra Norsk Språkråd, skrevet av professor i nordiske språk, Lars S. Vikør. Artikkelen ble skrevet i 2005, men opp-datert av Vikør slik at leserne av DIZ får rykende fersk informasjon om hva som skjer med det norske språk. Artikkelen tar for seg det norske språket fra urnordisk fram til i dag. Forhåpentligvis vil vi her få en god forståelse av hvordag språket var med på å forme våre aners hverdag. Men ikke allt er like hyggelig å tenke på når det gjelder året som er i ferd med å ta slutt. Tidlig i november kom Willy Fredriksen Redaktør beskjeden om at Tore Vigerust uventet hadde gått bort. Jeg hadde ikke holdt på med mitt slektsforskerarbeid lenge før jeg ble kjent med dette navnet. Tore var en senior på feltet. Tore var på besøk på et medlemsmøte hos oss i Vestfold for noen år tilbake. Da fortalte han om svensk innvandring til Norge, på 1500 og 1600 tallet. Jeg må innrømme at jeg fikk litt bakoversveis etter dette foredraget. Her satt jeg og slet med mine 1800-talls aner, og her kom denne karen og hadde full kontroll på det som hadde skjedd flere hundre år tidligere. Jeg hadde også gleden av å treffe Tore ved flere anledninger, bl. annet ved de Svenske Slektsforsker Dagene i Malmø og Falköping. I dette nummer av DIZ tar vi med minneord om Tore, skrevet av hans kollegaer i Norsk Slektshistorisk Forening. Willy DIZ , SIDE: 3

4 Leder DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Da har vi for noen uker siden arrangert nok en Slektsforskerdag. Denne gangen på bibliotekene i Sandefjord og Tønsberg. Begge steder var det vellykkede arrangementer, og i Tønsberg anslo vi at omlag 200 personer var innom i løpet av dagen, og det må vi kunne kalle en suksess. Det er i alle fall åpenbart at svært mange er interessert i å finne ut mer om slektsforsking, og da er det viktig at vi møter dem og forteller dem hvem vi er, hvorfor det er lurt å være med i et miljø for å lære mest mulig, og selvsagt for å gi dem mange gode tips så de kommer i gang med slektsgranskingen. Først en stor takk for innsatsen til alle dere som var med og jobbet denne dagen. Det var en flott og positiv gjeng som var gode representanter for DIS-Vestfold og hobbyen vår. Jeg må få skryte litt ekstra av servicen til Trygve Kikut på Tønsberg bibliotek som jobbet som en helt og la alt til rette for oss. Vi kommer veldig gjerne tilbake hit neste år også. Så et par forsiktige små hjertesukk. Det er nok sikkert mange som ønsker seg enda mer ferdige planer for dagen. Derfor tror jeg at vi neste år skal prøve å lage en egen gruppe som jobber med dette arrangementet. Og da mener jeg i motsetning til at det er styret som gjør det. Selvsagt vil noen fra styret også være med i denne arrangementskomiteen. Da vil vi kanskje få noen som lager planer slik de vil ha dem og så får vi noen som jobber og utfører alle de oppgavene som må gjøres i forkant av dagen. For det er faktisk mange ting som skal passes på i ukene før. Så får vi håpe at det er en sammenheng mellom kreativitet og utførelse, og at det ikke ender med masse gode ideer bare. Jeg håper at så mange som mulig av de som jobbet på Slektsforskerdagen i år også stiller opp neste år. Det gjør det hele betydelig lettere, ikke minst for undertegnede, ved at mange da vet hva de skal gjøre, hvor de kan lage seg en plass osv. Kort og godt å være DIZ , SIDE: 4 litt rutinerte. Vi kan alltid bli bedre på det vi gjør, og vi har samlet sammen mange notater med erfaringer fra gjennomføringen. Men uansett hvor mye vi planlegger så vil det dukke opp endringer og tilpasninger i siste øyeblikk, og da må vi alle hjelpe til å løse det der og da. En annen typisk ting er at det kommer en del gode tips om at vi burde gjort sånn og slik, og da er det faktisk en stor fordel at noen husker at dette har vi gjort før og hvor ting faktisk havnet. Her har vi nok litt å hente tror jeg. Alt i alt handler det nok mye om eierskap tror jeg. Jeg vil enda en gang gjenta at det var en flott gjeng som det var virkelig hyggelig å jobbe sammen med, og jeg ser fram til neste slektsforskerdag allerede tellingen, ja den går vel de fleste av oss og venter på, og nå er det slett ikke mange dagene før vi kan boltre oss i søk etter besteforeldre og sikkert deres søsken og familier. Faktisk er det nesten bare timer igjen, og ikke måneder og år å vente lenger. For alle oss som driver med slektsforsking så er dette å legge ut en ny telling en begivenhet av de store. Vi venter i spenning på om serveren og linjene til Digitalarkivet klarer den store pågangen som det da garantert blir. Vi sier tvi-tvi, og ønsker Digitalarkivet og alle brukerne lykke til de første dagene når tellingen slippes fri. Starten på 1900-tallet byr på mange utfordringer for de fleste av oss, ikke minst fordi mange flytter inn til byer i denne perioden. Og når vi nå først er inne på denne problemstillingen er det verdt å merke seg noen store dugnader igjen. Det ene er jobben som er gjort i Trondheim med kommunetellingen for Strinda i 1934 og kommunetellingen for Oslo i 1923 hvor registrering pågår for fullt. Heldigvis er det allerede lagt ut noen tusen navn så vi ser hvordan jobben skrider fram. Dette er nok bare starten på slike kommunale tellinger som jeg er sikker på at vi snart får se flere av på nettet. John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold Enda en stor og spennende milepæl er at nå begynner 1875 tellingen å bli lagt ut på nett. I første omgang vil du finne resultatet av dugnaden på hjemmesidene til Family Search hvor de to første fylkene nå ligger ute i sin helhet. De to første fylkene er Østfold og Akershus, men registreringsarbeidet går sin gang og det er nok ikke lenge til det dukker opp et par fylker til på samme nettsted. La oss håpe at de samme dataene snart blir søkbare der vi er vandt til å søke også, som RHD og Digitalrkivet. John Ludvigsen

5 Tore Hermundsson Vigerust Minneord En bauta i norsk genealogisk miljø har gått bort, bare 55 år gammel. Med Tore Hermundsson Vigerusts bortgang, står det slektshistoriske miljøet fattigere tilbake men et samlet miljø står også tilbake fullt av gode minner om en varm, favnende og humoristisk mann, til sine tider nok både sarkastisk og kritisk, men aldri uten grunn - og alltid med et lunt smil. Sist, men ingenlunde minst, Tore var en kunnskapsrik mann! Tore Vigerust døde brått og uventet søndag 31. oktober i Porsgrunn. At Tore skulle gå bort nærmest «på post» er ingen overraskelse, ikke når det skulle skje så tidlig. Ved siden av en politisk karriere på lokalplan i Gamlebyen i Oslo, var det histori som stod hans hjerte nær. Spesialfeltene var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie, men også lokalhistorie og heraldikk var felt som opptok Tore sterkt. Med hovedfag i historie fra UiO stod han tungt plantet akademisk, men ved siden av det formelle var det først og fremst den store drivkraften og en aldri uttømt idébank som stod bak Tores suksess, fremgang og dype respekt i miljøet. Tore Vigerusts virke i Norsk Slektshistorisk Forening går helt tilbake til 1970-tallet, da han som han selv har uttrykt det trakk gjennomsnittsalderen godt nedover gjennom å møte opp på foreningens årsmøte. Han kom inn i styret som varamann i 1979 og som fast medlem fra 1984 til Her kom han som et friskt vindpust med ideer og små notiser til oppfølging i NST. Frustrasjon over manglende oppfølging av alle hans ideer fra foreningens side førte til at han ble frontfigur for det såkalte ungdomsopprøret i NSF, manifestert ved et opprop med uttrykk for bekymring over negative trender i foreningen for årsmøtet 1985 og med erklært mistillit til styret og alternativ valgliste for årsmøtet Selv om han led nederlag som opprørsgeneral, stilte han alltid senere opp for foreningen i en rekke sammenhenger så vel som genealogisk ressursperson, guide og foredragsholder som i utredningsgrupper, i valgkomitesammenheng og i Genealogens redaksjon. Han var alltid konstruktivt engasjert i tiltak som kunne styrke det slektsfaglige miljøet, og han sto lenge som den fremste representanten for kilde-basert genealogi i Norge. Han var også aktiv på nordisk nivå som sekretær for den nordiske samarbeidskomiteen NORDGEN og som naturlig kontaktpunkt for forskersamarbeid opp mot svenske, danske og tyske arkiv og miljøer. En av Tores kongstanker var å samle det genealogiske miljøet, om ikke under ett, så under felles paraply. Det nære samarbeidet som har oppstått mellom Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge en forening han i sin tid selv var blant intitiativtakerne til var i hans ånd. Tore Vigerust arbeidet tidligere ved Riksarkivet, men har i en årrekke vært selvstendig næringsdrivende som har påtatt seg historiefaglige oppdrag av ulik art. Han har bl.a. i løpet av siste år vært genealogen bak Hvem tror du at du er? som vil bli sendt på NRK1 i Tore Hermundsson Vigerust ( ) Norsk Slektshistorisk Forening har samarbeidet med Vigerust om en rekke slike prosjekter, manifestert gjennom egne publikasjoner, i foreningens to tidsskrifter og på nettsidene. Slektsforskere over hele landet har mistet en kunnskapsrik og mangfoldig forsker, og Norsk Slektshistorisk Forening har mistet et av drivhjulene i arbeidet med å spre slektsforskning ut til folket. Flere av styrets medlemmer startet med denne hobbyen nettopp etter samtaler med den glødende slektsforskeren Tore Hermundsson Vigerust. Flere av oss har også mistet en god personlig venn. Våre tanker går spesielt til din nærmeste familie, samtidig som vi takker for noen flotte tiår sammen med deg, Tore. Fred over ditt minne. Rune Nedrud Lars Løberg Carsten Berg Høgenhoff DIZ , SIDE: 5

6 Fakta om norsk språk Frå urnordisk fram til i dag Frå urnordisk til norrønt Norsk språk har utvikla seg av eit felles skandinavisk språk som vi kallar urnordisk, og som vart brukt i det første tusenåret etter Kristus. Det er bevart døme på det i ein del runeinnskrifter frå desse hundreåra. Fram mot vikingtida endra dette språket seg og fekk ein enklare struktur, samtidig som det oppstod eit skilje mellom ei vestleg grein, som vi kallar norrønt, og ei austleg grein, som etter kvart skulle utvikle seg til svensk og dansk. Gammalnorsk (ca. 700 ca.1350) Norrønt vart snakka og skrive både i Noreg og i dei områda der nordmenn stifta nye samfunn i vikingtida, spesielt Island og Færøyane. Det meste av litteraturen på dette språket vart skrive på Island, i ei form vi kallar gammalislandsk. Gammalnorsk bruker vi om det språket som vart nytta i sjølve Noreg, som alt i mellomalderen begynte å kløyve seg i ulike dialektar. Vi har mykje skriftleg også på gammalnorsk, t.d. preikesamlinga Gammalnorsk homiliebok (ca. 1200), Kongsspegelen (ca. 1250) og mange offisielle og private brev, såkalla diplom, frå 1200-talet og særleg 1300-talet. Mellomnorsk (ca ca.1525) Vi reknar med at den gammalnorske perioden varte til siste halvdelen av 1300-talet. Da får Sverige og sidan Danmark ei meir dominerande stilling i Norden, og svensk og dansk språk vinn også terreng i Noreg. Norsk blir skriven i meir oppblanda form enn før, og det grammatiske systemet blir enklare; dette kallar vi gjerne mellomnorsk. Dette stadiet varte til litt etter I 1536 vart unionen med Danmark knytt heilt fast ved at den katolske kyrkja vart erstatta med ei luthersk statskyrkje. Dansk hadde da lenge dominert som skriftspråk, men no vart det heilt einerådande. I talemålet skjer det ei parallell utvikling i dansk, svensk og norsk, i retning av ei sterk forenkling av DIZ , SIDE: 6 grammatikken og ei endring av ordforrådet, som no tok opp mange tyske lånord. Islandsk og delvis færøysk heldt seg på eit meir konservativt stadium, og frå 1500 må dei reknast som heilt ulike språk som ikkje lenger vart skjøna i Skandinavia. Dansk einaste skriftspråk i Noreg. (ca ca. 1850) Frå ca og til ca var dansk einaste skriftspråk i Noreg. Dette språket var i starten inkonsekvent og varierande, men fekk etter kvart ei stadig fastare form. Bibelen kom på dansk i 1550, og det var gjennom det religiøse språket at nordmennene etter kvart lærte å lese. Eit danskbasert overklassetalemål utvikla seg på og 1700-talet, rett nok med ein norsk uttale som skifta med landsdelane i munnen på norskfødde embetsmenn m.m. Ca snakka kanskje eit par prosent av folket dette språket, mest embetsmenn, dels òg kjøpmenn og godseigarar, som ofte var av innvandrarslekter (frå særleg Danmark og Tyskland). Resten snakka dialektar, som på den tida hadde utvikla dei grunntrekka dei har hatt i moderne tid, sjølv om ordtilfanget og delvis grammatikken var meir alderdommeleg enn i dag. I 1814 vart Noreg skilt frå Danmark og i staden bunden i ein lausare union med Sverige. Dansk heldt fram med å vere skriftspråket, og styrkte stillinga si fordi lese- og skriveopplæringa vart betre. Det var såleis sjølvsagt at Grunnlova var på dansk. Men frå 1830-talet av vart det ein diskusjon om ikkje Noreg som ein eigen nasjon burde ha eit eige språk. Dei som meinte det, kom til å dele seg i to retningar. Ivar Aasen og nynorsken Den eine retninga gjekk inn for å byggje opp eit heilt sjølvstendig norsk skriftspråk på grunnlag av dialektane. Denne retninga vart grunnlagd av Ivar Aasen ( ). Han var bygdegut og dialektbrukar frå Sunnmøre, og kom tidleg til at ei grundig undersøking av dialektane i ulike landsdelar var nødvendig for å skape grunnlag for eit norsk skriftspråk. Med eit offentleg granskingsstipend reiste han rundt i landet i tida , gjorde ei jamførande undersøking av grammatikk og ordtilfang i dialektane, og laga ein samanliknande grammatikk over dei i 1848 og ei ordbok i Han fekk stipend til å granske vidare, og følgde opp med ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar, og føydde til nokre tekster på ei foreslått fellesform for dialektane. Denne norma, som han kalla landsmål, bygde han ut i åra som følgde, både ved å gi ut ein større grammatikk (1864) og ei omfattande ordbok (1873), og ved å skrive dikt og skodespel på det. Alt frå slutten av 1850-åra begynte andre å skrive på landsmål, og ti år etterpå vart det undervist i det på ein folkehøgskole. Landsmålet vart offisielt jamstilt med dansk i 1885, og vart godkjent som undervisningsspråk i barneskolen i 1892 (etter lokal avgjerd). Frå 1890 til 1930 ekspanderte det som skolespråk og allment bruksspråk i fleire landsdelar, men berre på landsbygda. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter stortingsvedtak. Knud Knudsen og bokmålet Den andre retninga gjekk ut på å fornorske det danske skriftspråket ved gradvis å blande inn norske ord og ta opp meir strukturelle trekk. Hovudmannen for dette var lektoren Knud Knudsen ( ). Knudsen ønskte også å få godkjent norske uttalar der danske til da hadde vorte sett på som finare. Han ville basere uttalen på det uformelle talemålet til dei høgare klassene. Såleis avgrensa han seg på den eine sida mot dialektane, som var lokale mens overklassemålet var landsdekkjande, og på den andre sida mot den formelle høgtidsuttalen til overklassa, som låg så nær dansk dei greidde å komme. Han ville til dømes ha harde konsonantar i ord som bake, gape og lete, som var vanlege i daglegtalen, mens høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. I 1887 vedtok regjeringa at leseuttalen i norske skolar skulle vere fonetisk norsk, ikkje minst når det gjaldt desse konsonantane, sjølv der skrifta hadde danske former. I 1893 vart det tillate med norske stavemåtar i slike

7 ord i lesebøker. I 1907 vart dansken i Noreg reformert slik at sentrale norske trekk vart gjorde obligatoriske; i tillegg til dei nemnde harde konsonantane gjaldt det fleirtalsformer som hester for dansk heste og fortidsformer som trodde for dansk troede. Språket vart no kalla riksmål, men i 1929 vart det omdøypt til bokmål av Stortinget. Tilnærmingspolitikk Etter 1900 vart det eit mål å arbeide for ei tilnærming mellom bokmål og nynorsk med tanke på ei framtidig samansmelting i eit samnorsk skriftspråk. Det kom tre større rettskrivingsreformer med dette målet for auge: i 1917, 1938 og Da vart former som låg nært dei folkelege talemålsformene på Austlandet, innførte i begge skriftspråka til fortrengsel for vestnorske former i nynorsk og meir overklassebetonte og danskliknande former i bokmål, til dømes diftongformer som stein og bein for sten og ben i bokmål, før, om og så for fyrr, um og so i nynorsk, hokjønnsformer på -a i begge målformene (sola for solen resp. soli). Desse reformene hadde solid fleirtal i Stortinget, med støtte frå alle parti unnateke Høgre, men var kontroversiell i store delar av folket. Både på nynorsksida og på bokmålssida kom det etter krigen opp sterke rørsler som kjempa for dei meir tradisjonelle formene av desse språka. Sterkast av desse rørslene var riksmålsrørsla, som i 1950-åra bygde opp ein eigen bokmålsnormal med det tradisjonelle namnet riksmål, basert på dei mest konservative formene i 1917-rettskrivinga. Samtidig var det stor valfridom i begge dei offisielle målformene, så folk kunne langt på veg tilpasse språkbruken sin etter kva språkpolitikk dei hadde sympati for, ein meir tradisjonell eller ein meir tilnærmingsvennleg. Det var òg frå 1938 innført eit skilje mellom såkalla hovudformer, som skulle brukast i lærebøker og i statstenesta, og sideformer, som skulle vere tillatne for skoleelevar i skriftlege arbeid og vart markerte med klammer i ordlistene, t.d. i bokmål: gras [gress], og i nynorsk no [nå]. Hovudformene utgjorde til saman ein såkalla læreboknormal i begge målformene, mens rettskriving var namnet på heile systemet av tillatne skriftformer, både hovudformer og sideformer. Hovudmønsteret i bruken var at bokmål i lengda vart dominert av ei meir tradisjonell språkføring, mens nynorskbrukarane aksepterte meir tilnærming trass i at det her også var mindre grupper som gjekk sterkt inn for ei 1917-inspirert rettskriving. Frå åra av vart tilnærmingspolitikken gradvis svekt, og ei konsolidering av målformene sette inn. Framleis var det i begge målformene rom for meir radikale og meir tradisjonelle variantar. Eit nytt trekk i biletet var ei sterk oppblomstring av dialektar i tale, samtidig som dialektane gradvis nærma seg kvarandre innanfor dei ulike regionane i landet. Norsk språknemnd og Norsk språkråd Offisiell språknormering i Noreg vart utført av Norsk språknemnd frå 1952 og avlastingsorganet Norsk språkråd frå Språkrådet foreslo i 1979 ei liberalisering i tradisjonell retning i bokmålet, som vart godteken av Stortinget i Da vart det igjen tillate i offisiell rettskriving å skrive t.d. frem, solen, ben, garnene, mens fram, sola, bein og garna hadde vore obligatoriske sidan Mange sideformer, som gress, vart jamstilte hovudformer (i dette tilfellet jamstilt med gras). Etter det har konsolideringa av begge målformer halde fram. Frå 1996 arbeidde Norsk språkråd med ei ny reform i begge målformer som tok sikte på ei vidare konsolidering av to normalar med mindre valfridom. I bokmålet foreslo rådet å avskaffe skiljet mellom hovudformer og sideformer, så det til dømes skulle heite (jamstilt) jenta jenten og hytta hytten der det før heitte jenta [jenten] og hytta [hytten]. For nynorsk vart eit tilsvarande framlegg diskutert, men rådet konkluderte etter ei offentleg høring med at skiljet mellom hovudformer og sideformer burde bli ståande, og foreslo i staden ein reduksjon i talet på jamstilte hovudformer. Kultur og kyrkjedepartementet godkjende i 2005 dei fleste framlegga for bokmål, og for nynorsk er det i 2010 sett i gang ein revisjon som inneber Lars S. Vikør Professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er hentet fra Norsk språkråds internett sider, og er brukt med tilatelse fra forfatteren. Forfatteren har oppdatert artikkelen for bruk i DIZ. at skiljet mellom hovudformer og sideformer skal falle bort, slik som i bokmål, og antalet valfrie former blir redusert. Det skal vere fullført i Offisiell språkpolitikk i dag er å bevare begge målformene permanent som to ulike skriftformer av norsk. Bokmål og nynorsk i dag Bokmål er fleirtalsmålforma, brukt i skrift av % i alle landsdelar, i tale av atskilleg færre pga. den utbreidde dialektbruken. Bokmålet dominerer på dei aller fleste samfunnsområde. Nynorsk blir brukt i skrift av %, mest konsentrert om Vestlandet og tilgrensande område. Nynorsk står sterkt innanfor litteraturen, i humanistiske fag, i primærnæringane, og har ei rimeleg sterk stilling i offentleg forvaltning, etermedia og pressa (særleg i kjerneområdet på Vestlandet), i kyrkja, i lokalt næringsliv, og i skolen, der alle som tek vidaregåande utdanning, må lære begge målformer som hovud-mål eller sidemål (etter eige val). Nynorsk står veikast innanfor populærkultur, teknologi og økonomi. Det er samtidig dei områda der bokmålet er hardast pressa av engelsk. DIZ , SIDE: 7

8 Segltegninger Fra hyllingene i Norge 1591 og 1620 Hyllingene: 1591 Hyllingen av Kristian IV foregikk i Oslo 8. juni Til hyllingen møtte adelen, lagmennene, superintendentene og representanter for presteskapet, byene og bøndene. Fra byene, Oslo, Fredrikstad, Oddevald, Konghelle, Marstrand, Tønsberg, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim møtte i alt 50 representanter. Det kom fem representanter fra hver by, bortsett fra Bergen (6) og Trondheim (4). For bøndene møtte lensmennene med to lagrettemenn fra hvert prestegjeld, og til sammen var disse trolig over 700. Representantene brakte med seg fullmaktsbrev fra hjemstedene sine. Norsk Slektshistorisk Forenings store løft nærmer seg slutten. Boken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 er i trykken. I boken publiseres for første gang flere tusen avtegninger av segl og bumerker fra fullmaktsbrevene til kongehyllningene i 1591 og Den dekker også de tidligere norske landskapene i Sverige. Boken har som hensikt å anspore til kunsthistorisk, sigillografisk og heraldisk forskning på et materiale som ikke er så godt kjent. Boken vil selvsagt også vise de standsmessige og geografiske forskjellene i materialet, vise forskjeller i seglbruk fra 1591 til 1610 og vil dermed kunne gi grunnlag for forskjellige studier av materialet fra mange synsvinkler. Boken vil også indirekte gi en oversikt både over tinglagene i perioden og vise navnebruken i landet. Genealogisk vil boken selvsagt gi nyttig informasjon i form av omskrifter, initialer, monogrammer, bumerker og så videre. Boken vil også utstyres med registre som vil gjøre den bruker vennlig som oppslagsverk. Foreningen håper og tror at boken vil være til både hygge og nytte for foreningens medlemmer og andre som måtte bruke den i forskjellige sammenhenger. DIZ , SIDE: I 1610 innkalte kong Kristian IV igjen til hylling i Oslo. Nå gjaldt det å hylle hans eldste sønn, prins Christian, som bare 5 år gammel ble utvalgt som kongens etterfølger. Til hyllingen ble innkalt foruten adelen, lagmennene og superintendentene (betegnelsen på biskopene den første tiden etter reformasjonen), represen-tanter for geistligheten, representanter for kjøpstedene, 2 lagrettemenn og 2 «embetsmenn» fra hvert prestegjeld. Også denne gang foregikk hyllingen på Hovedtangen Christian ble født 10. april 1603 på Københavns slott, København. Han dør 2. juni 1647 i Gorbitz nær Dresden. Christian var eldste sønn til Christian IV og Anna Kathrine og kron-prins til Danmark og Norge. Han ble kalt Den utvalgte prinsen. Danmark var et valgkongedømme, hvor riksrådet valgte konge, men det ble praksis at sittende konge i sin egen levetid sørget for at en sønn ble hyllet som tronfølger. Dette var en måte å utmanøvrere riksrådet på. I hans fars fravær under trettiårskrigen styrte Christian han landet med tre riksråd. Christian IV (12 april februar 1648) Prins Christian (10 april juni 1647) Han ble imidlertid upopulær på grunn av sitt utsvevende liv og ble fratatt styret. Christian, som var fet, slapp og førte et utsvevende liv, døde på Körbitz slott under et kuropphold i Tyskland; han drakk seg til døde.

9 Arkivenes dag Slottsfjellsmuseet lørdag den 13 nov Er lørdag i året blir Arkivenes dag avholdt over hele Norden, dette var på lørdag den 13 november 2010 og arrangementet gikk av stabelen på et nyrestaurert Slottsfjellsmuseum. Tre meget interessante foredrag sto på dagsorden under temaet vær og klima. Ingrid Nøstberg ledet oss gjennom dagen, og innledet med å fortelle litt om hensikten med arrangementet. Arkiver skal belyse ulike samfunnsforhold og være til hjelp for de som måtte trenge informasjon om og fra eldre tider. For eksempel er klimaarbeidere forbrukere av arkivmateriale. Innledningsvis ble det vist en video med bilder fra Lågen med en vannføring som truet med å ta mange hus i Kongsberg by. Man så hvordan en stor tømmerlense ble ødelagt og hvordan tømmeret tok med alt i dets vei. Bildene talte sitt tydelige språk om krefter så store at vi knapt kan tenke oss det. Folkeminneforsker Ørnulf Hodne snakket om folkelige værvarsler og værforutsigelser som ble brukt i eldre tid. Helt fra vikingtid og middelalder har man spådd været. De tjente alltid gode hensikter og værlærere lærte bort værmerker som de trodde på. Mange værmerker er slett ikke overtro, det kan kanskje komme av at vær og klima gjør værmerkene slik man ser dem. Foredraget ble illustrert med flotte lysbilder. Regiongeolog Sven Dahlgren gav oss en innføring i geologien omkring flere typer skred. Han viste oss hvordan gamle kilder kan brukes i forskningen for å finne ut når og hvor skred kan oppstå. Foredraget omfattet mye av Vestfolds problemer. Det var nok tilhørere som fikk seg en liten støkk. Man tror at vi her på flatlandet aldri vil komme i en rassituasjon, men det er ikke riktig. Dahlgren tok oss med til raset som gikk ved Fossnes og Kværne i Det viste at ras også kan skje i vår landsdel. Et ras kan ha skjedd i eldre tider uten at det er fotografert. Da kan man danne seg et bilde av situasjonen den gang ved bruk av gamle kilder som nedskrevende muntlige historier og man kan ved hjelp av C14 og trebiter funnet i raset datere når det kan ha skjedd. Sagn og stedsnavn kan være viktig. En del dokumenter fra 1700 tallet finnes. Landskapstegninger og gamle foto fra 1890 og framover brukes. Et meget interessant og tankevekkende foredrag. Det siste foredraget denne dagen ble holdt av arkivar Rune Sørli, fotoansvarlig ved Slottsfjellsmuseet. Vær og vind finnes på bilder fra 1864 til 1950, men fotografene var svært væravhengige. Eksponeringen kunne i dårlig lys ta nærmere minuttet. Så man bygget flotte atelierer med glasstak og vegger for å få lys nok. Så laget man kunstig vær med snøfall og snødekte planter. Man brukte profesjonelle kulissemalere for å lage bakgrunn til bildene. Selv om bilder ble tatt innendørs brukte objektene klær de gikk og sto i slik at arrangerte bilder likevel viste riktig årstid og vær. Skulle man ta bilde med den nye vinterkåpen på gjorde man ikke det på sommertid. Byens besteborgere var fotografens beste kunder. De kunne jevnlig fotografere seg, så i tillegg til klima kan man følge moten for vinterklær. Man kunne til og med bruke landbruksredskaper som staffasje. Folkeminneforsker Ørnulf Hodne For slektsforskere var dette et nyttig foredrag for å se en utvikling, og hvis man er heldig kan man finne sine slektninger i arkivet. Museet har bilder fra flere generasjoner fotografer så det kan være en stor jobb å finne fram, men hva gjør man ikke for å kunne dokumentere historien. Rolf Dahl Regiongeolog Sven Dahlgren DIZ , SIDE: 9

10 Slektsforskerdagen 2010 Noen intrykk fra Tønsberg Bibliotek Årets slekstsforskerdag tilbragte jeg for første gang i Vestfold, på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Vi fikk boltre oss i underetasjen hvor den lokalhistoriske boksamlingen befinner seg. (Vil også nevne at her kan man søke i svenske kirkebøker - gratis!!) Den artigste funnet jeg gjorde var for en dame som lurte på sine emigranter. Det var flere i familien som hadde lurt på når hennes bestefar dro, hvem han dro sammen med og med hvilken båt. Hun hadde selv vært i USA og sett gravminner etter dem - men ferden over visste hun lite om. Jeg starta i Digitalarkivets emigrantprotokoll og fant her de rette ganske raskt. Så lenge man har navn, fødsels- Liv Ofsdal Susann på sin stand med svensk søkehjelp. Her var det og en datalab hvor det satt flere som hjalp til med søking, området ved samfunnsbrønnen som ble brukt til foredrag og ellers satt vi litt spredt innimellom bokhyller og veillednings-skranke. Her er det fullt liv med både foredrag og stands - Susann satt med sine kunnskaper om svenske kilder og var som vanlig veldig godt besøk. Her måtte man bare finne seg i og sitte og vente på tur! Selv satt jeg med DIS-chat oppe pluss at jeg viste fram Legacy. Jeg hjalp også til med søking, det var her det største behovet var. Chatten rakk jeg nesten ikke innom! Her ser vi John som forteller om slektsforsking generelt - med 53 tilhørere. DIZ , SIDE: 10

11 dato og bosted i Norge klart for seg så går det ofte greit å finne. Likevel - når navnet er Anders Andersen kunne man fort havne i et søk med masse treff. Med både kone og 3 barn! Ved synet av dette ble damen temmelig rørt, og det skjønner jeg! Det er litt rart å se sine nære slektninger på trykk på denne måten. Deretter gikk jeg til Ellis Island for å finne dem der. Nå hadde jeg jo utreisedato og navn på de som dro sammen. Og jammen dukket de ikke opp der og!! Så damen takket og bukket og var kjempefornøyd! En innmeldingsstand hadde vi og, her ser vi Henning og Jan Egil klare til å ta imot hordene! Det var stadig folk innom hos dem, kanskje vi fikk noen flere medlemmer til denne artige hobbyen? Henning og Jan Egil er klare for å ta imot nye innmeldinger til DIS. Jeg fikk ihvertfall oversendt en til meg som ville reåpne medlemsskapet sitt:) En liten titt innom datalaben hvor søkehjelpen satt måtte jeg og ta, her sitter Anne-Lise og Rune klare til dyst, det var endel folk innom der og hørte jeg etterpå. Bibliotekar Trygve som har lokalavdelingen som sitt spesialområde (og som også er slektsforsker) var en god tilrettelegger for oss. Strømkabler! Har du flere? Kan vi flytte bordene sånn? Passord til nettet? Og sikkert mange andre spørsmål - en positiv og blid kar! Jeg lot meg fortelle at ca 200 personer hadde vært innom - og det syns jeg er veldig bra for det lille fylket Vestfold! En stor fordel vi har mot store fylker er jo at det er lite og tettbygd så avstandene er heller små. Anne-Lise og Rune klare til dyst. Nok en gang et bra SFD-arrangement! Liv Ofsdal DIZ , SIDE: 11

12 Dine data hos DIS-Norge Passord og epost Husker du passordet ditt for inlogging på DIS-Norges internett sider? Tidligere kunne du finne brukernavn og passord på baksiden av Slekt og Data. Men dette er nå endret. Bak på S&D står nå bare medlems nummeret. På mine S&D står det 8271 over navnet mitt. Når du går inn på finner du en meny på venstre side av skjermen. Her er det et felt som heter Glemt passord. Skriv inn din epost-adresse og du får tilsendt passordet ditt. DIZ , SIDE: 12

13 Er du sikker på at DIS-Norge vet hvilken epost-adresse du bruker? Kanskje du har skiftet adresse siden du meldte deg inn i DIS. Når du har logget inn kan du klikke på Min medlemsside og informasjonen til høyre her dukker opp. Det er her man endrer personlig informasjon. Epost, adresse og telefon er kanskje den viktigste informasjonen her. DIZ , SIDE: 13

14 Norske kilder Grunnbok, Matrikkel Grunnbok er et realregister over tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Det er et grunnboksblad for hver enhet i matrikkelen. Betegnelsen grunnboksblad stammer fra den tid grunnboken ble ført manuelt, og da det faktisk var et blad for hvert matrikkelnummer. Grunnboken inneholder bare en ekstrakt av opplysningene som fremkommer i det tinglyste dokumentet. Selve dokumentet blir ført i panteboken. Opplysningene i grunnboken er inndelt i fire avsnitt: Grunndata - Opplysninger om opprettelse av matrikkelenheten. Hjemmelsopplysninger - Hvem som har grunnbokshjemmel til matrikkelenheten. Pengeheftelser - Opplysninger om pant i matrikkelenheten. Servitutter mv. - Opplysninger om tinglyste servitutter i eiendommen. Grunnboksblad - Gammel versjon Grunnboken er tradisjonelt ført ved de enkelte sorenskriverkontorene i landet. Fra juni 2007 skal all tinglysing vedrørende fast eiendom foregå hos Statens kartverk på Hønefoss. Utskrift av grunnboken kan bestilles fra tinglysingsmyndigheten, og ved salg av eiendom gjennom eiendomsmegler skal det alltid foreligge en slik utskrift for den eiendom som er for salg. Matrikkel En matrikkel (av latin: matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene). Den engelske Domesday Book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel. DIZ , SIDE: 14

15 Kilde: wikipedia DIZ , SIDE: 15

16 Tinglysning Tinglysning Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. De viktigste avtaler som er gjenstand for tinglysing, er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). Også offentlige myndigheter tinglyser enkelte vedtak som gjelder fast eiendom, viktigst er utleggsforretninger (vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet). Alle rettsstiftelser som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom kan tinglyses, jf. tinglysingsloven 12. Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene, hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem. Historie Tinglysing i Norge har sin opprinnelse tilbake til vikingtiden, da viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort muntlig på det lokale tinget. Hensikten med å lese opp avtalene på tingplassen var å ha vitner til å bekrefte avtalene. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Til å begynne med ble dette gjort ved at det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktig, måtte disse personene avlegge et løfte om upartiskhet og skriveførhet. På den måten oppsto begrepet «edsvoren skriver» om denne personen. Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel), kunne avtaler knyttes til de enkelte eiendommene. Det ble behov for en offentlig oversikt over både eiendommer og avtaler, og det ble opprettet ulike «sorenskriverembeder» rundt om i landet, ledet av en sorenskriver. På slutten av 1500-tallet ble landet inndelt i faste sorenskriverdistrikter, som stort sett har holdt seg uendret fram til Først ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble ordet «tinglysing» en offisiell betegnelse; tidligere betegnelse var «stemplet papir» eller «stemplet dokument». Sorenskriveren fungerte også som dommer i første rettsinstans (tingretten). Derfor har tradisjonelt tingretten og tinglysingsmyndigheten hatt felles lokalisering. Den 12. juni 2002 vedtok Stortinget at all tinglysing i fast eiendom skal foregå sentralt ved Statens kartverk på Hønefoss. Fra juli 2004 til oktober 2007 ble tinglysingen gradvis overført fra landets 87 tingretter til Statens kartverk. Et felles kundesenter ble opprettet i Kinsarvik i Ullensvang kommune 1. februar Sentraliseringen i 2002 ble vedtatt av Stortinget uten å bli vurdert i odelstingsproposisjonen eller foreslått av høringsinstansene. Det som var diskusjonstema under høringen, var om tinglysingen fortsatt skulle høre inn under domstolene, eller om fylkeskartkontorene i Statens kartverk skulle overta, dvs. om det skulle være ett tinglysingskontor i hvert fylke. I stor grad gikk diskusjonen på lokal kunnskap og tilhørighet, og forvaltningstenkning vs. domstoltenkning. Fra 1. juli 2006 ble også tinglysing av rettsstiftelser i borettsandeler - i loven kalt rettsregistrering - sentralisert i Statens kartverk i Kinsarvik, og denne avdelingen kalles gjerne Borettsregisteret. Tidligere var det borettslagenes forretningsførere (som oftest et boligbyggelag) som holdt orden på hvem som eide andelene og hvilke panteheftelser som var stiftet i andelen etter reglene i panteloven kapittel 4. Opprinnelig var denne sentraliseringen ikke noen del av den nye borettslagsloven av 6. juni 2003, men loven ble endret på dette punkt før den trådte i kraft 1. juli Alle rettsregistreringer er nå overført fra forretningsførerne til Borettsregisteret og alle nye overføringer av, og pantsettelser i, borettsandeler skjer der. Virkemåte Opprettelser av nye eiendommer og salg av eksisterende blir ført inn i grunnboka. Opprettelse av en ny eiendom skjer normalt ved tinglysing av et målebrev. Overføring av hjemmelen til en ny eier eller fester skjer ved at selgeren utsteder et skjøte til kjøperen. Ved innlevering av et dokument for tinglysing blir det først foretatt en grovsortering, idet dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir avvist umiddelbart. Øvrige dokumenter blir mottatt og registrert med dato og et fortløpende daglig nummer for innlevering. Denne registreringen blir foretatt i en egen bok som etterhvert er blitt kalt for dagboken. Her blir det også ført et ekstrakt av innholdet i dokumentet. Dagboknummeret blir påført tinglysingsgjenparten. Deretter blir dokumentene straks gjennomgått for eventuelle feil og mangler (konferert). Alle dokumenter som blir antatt til tinglysing blir ført inn i panteboken, der de blir gitt et panteboknummer. Dette nummeret blir igjen et referansenummer som føres inn i grunnboksbladet for angjeldende eiendom. Originaldokumentet blir stemplet og sendt tilbake til den som er angitt som mottaker. Fremgangsmåte Et dokument som skal tinglyses skal være utferdiget i to eksemplarer; DIZ , SIDE: 16

17 et originaldokument med originale underskrifter, og en likelydende tinglysingsgjenpart. Tinglysingsgjenparten kan være en fotokopi av originaldokumentet. Underskrifter Originaldokumentet skal normalt være undertegnet av de/de personer som står som hjemmelshaver(e) til den eiendom som dokumentet skal anmerkes på i grunnboken. Ved overføring av en rettighet (servitutt) kan det være tilstrekkelig at den som innehar rettigheten undertegner dokumentet. Personnummeret til underskriveren skal være angitt. Dersom det er et hjemmelsdokument, skal også to myndige og uavhengige vitner undertegne, og bekrefte at hjemmelshaveren har undertegnet dokumentet i deres nærvær. Boligadressen og alderen til vitnene skal være angitt. Vedlegg Ved innlevering av enkelte dokumenter kreves det også at det sammen med dokumentet leveres vedlegg. Det kan være konsesjonstillatelser eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller hustegninger i forbindelse seksjonering. Fullmakter, prokuraer og firmaattester i forbindelse med underskrifter regnes også som vedlegg. Klage Dersom et dokument blir nektet tinglysing (avvist), skal den som har innlevert dokumentet straks i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den, samt om adgangen til anke og fristen for det. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem. Klagen (anken) over tinglysingsnekting behandles av lagmannsretten og siden all tinglysing skjer på Hønefoss er det alltid Borgarting lagmannsrett som er rett instans. Løsøreregisteret Etter hvert ble det også behov og mulighet for å tinglyse heftelser (pant) i løsøre, uten tilknytning til fast eiendom. I 1980-årene ble Brønnøysundregistrene opprettet, og all tinglysing med pant i løsøre ble overført dit. Det er stort sett registrerte biler og kjøretøyer som har slike panteheftelser, men det kan også være inventar, maskiner, varelager og annet i forbindelse med en produksjonbedrift. Det er tre måter heftelser kan identifiseres i løsøreregisteret ved henvendelse: 1. knyttet til en bestemt bestemt person med personnummer eller til et foretak med foretaks nummer (personalutskrift); 2. knyttet til en registrert motorvogn med registreringsnummer (motorvognutskrift); eller 3. knyttet til et angitt dagboknummer. Panteattester fra løsøreregisteret kan ikke tillegges samme negative troverdighet som panteattester vedrørende fast eiendom. Ektepakt I Ektepaktregisteret er det mulig å tinglyse ektepakter. En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer formuesforhold. Ved særeie utover det som automatisk følger av loven, må det opprettes en ektepakt. Denne kan tinglyses. Det samme gjaldt for registrerte partnere, frem til den nye ekteskapsloven. Gyldighet overfor tredjemann Den primære hensikten med tinglysing i dag er å gjøre en avtale gyldig overfor tredjemann. Det sies gjerne at grunnboka har positiv og negativ troverdighet. Potensielle kjøpere, kreditorer eller andre kan ikke påberope seg at de ikke kjente til opplysninger som finnes i grunnboka (positiv troverdighet), og på den annes side kan man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka (negativ troverdighet). Se nærmere om dette i artikkelen om dynamisk tingsrett. Gebyrer og avgifter Ved all tinglysing skal det betales et tinglysingsgebyr. Gebyret varierer for ulike typer tinglysing, og endres normalt ved hvert årsskifte. Ved tinglysing av skjøte skal det i tillegg betales en dokumentavgift. Dokumentavgiften er for tiden 2,5 % av den verdien som er angitt på dokumentet. Kilde: wikipedia DIZ , SIDE: 17

18 Referat fra medlemsmøte 21 oktober 2010 Etnolog Anna Helene Tobiassen fra Nøtterøy var kveldens foredragsholder. En kveld med noen færre tilhørere enn vanlig, noe været må ta skylden for. Det var en svært dårlig værmelding og hjemturen gikk på snøføre. Synd for de som ikke kunne høre et meget godt og interessant foredrag om hva bilder kan vise oss, og hva det inneholder av gammel tids estetikk, kunst og dokumentasjon. Bilder kan være pene å se på, eller flotte å henge på veggen. For en slektsforsker er de en usedvanlig innholdsrik kilde. Noen ganger finner man navn, tid og sted skrevet på bildet, men et bilde inneholder også en ikkeverbal kommunikasjon som er gull verdt. Man må bare være bevist på hva man skal se etter. Ofte er bildene fulle av budskap. Fotografer, enten de er å finne i familien, eller som profesjonelle, tar bilder når de er glade og lykkelige, Ca. 35 personer var kommet for å høre forfatter Bjørn Bergene, eller som han selv karakteriserte det, forfatter av mimrestoff. Det var slett ikke det dummeste man kunne gjøre en høstlig torsdagskveld. Forfatteren snakket om Lågendalen og sin oppvekst på føde gården. Lågendalen er Vestfolds eneste ordenlige dalføre, og selv om den ikke er verken lang eller langt ute i ødemarken var småsamfunnene opp etter dalføret langt mer lukket enn i storbyene. Foredraget handlet om Lågendalskulturen og oppveksten for barn med stor appetitt på livet. Han fortalte fra sine mange bøker med fornøyelige historier fra egen og kompisenes hverdag i 50 åra. Kreativiteten og fantasien var stor når man fant på ablegøyer og tidsfordriv dengang. Historiene om slipesteinen var en fulltreffer. Det var godt for en døl å ha en stor, god slipestein og ei stor det er naturligvis slik de store anledninger ble avbildet. Gamle bilder viser ofte de avbildedes holdninger til situasjoner, og miljøets sosiale strukturer. De kan vise en påstand og de sier noe om seg selv. Tobiassen viste lysbilder og forklarte litt om dem. Bilder er et vindu ut mot verden og til de gode minnene, og de er et vindu til fortiden. Et bilde med tre damer i bunad foran to bygninger inne i et flott landskap ble vist fram. Setter man dette bildet inn i den rette konteksten kan man si en hel del om det. Man må naturligvis selv stille de riktige spørsmål for å få de riktige svar. Da kan spørsmålene være. Hva ville fotografen med bildet? Hva kan brukes for å datere det? Hvorfor ville menneskene på bildet at det ble tatt? Ble de tvunget til å være med? Ser de sure ut, eller er de blide? Referat fra medlemsmøte 10 november 2010 Slik kan man stille spørsmål og så forøke å finne de rette svarene. Man må huske på at gamle bilder ble tatt i en tid med egne konvensjoner, idealer og normer. Bilder tatt ute i naturen trang ikke lys utover dagslys, derfor er det lite innebilder unntatt de som ble tatt i atelier. I gammel tid var det vanlig med forlovelsesbilder i motsetning til i dag der man har brudebilder. Tobiassen viste hvordan disse bildene speiler en utvikling og hvordan konvensjonelle koder fungerer som mellom linjenebudskap Tosomheten kommer inn i bildene, det var ikke hele slekta, eller vennegjengen som oftest ble avbildet lenger. Det ble en kveld med mye kunnskap å ta del i, og det forundrer ikke mye om medlemmene tar fram sine gamle fotografier og gjør en liten analyse av dem. Rolf Dahl og god kjerring. Om kjærligheten til slipesteinen var større enn til kjerringa skal være usagt med det var viktig med godt verktøy, særlig når vorter på en barnehånd måtte slipes bort. Det var også viktig med en skikkelig utedo hvor man kunne tenke gjennom hvordan dagens dont hadde gått, særlig når man kunne se gjennom kvisthullet i døra på senarioet borte ved transformatoren, der det lå eksploderte og halvstekte kråker etter nærkontakt med isolatorene som holder ledningene. I et lite samfunn kunne det også skje dyretragedier som da den overspiste sydama i bygda kom til å sitte i hjel hele kullet med kattunger, fordi hun hadde spist for mye og trang en hvil i stolen de lå i. Alt i alt ble dette en dokumentasjon på den barne og ungdomskultur som i dag er i ferd med å gå i glemmeboka. Et medlemsmøte i DIS-Vestfold består også av en bolk med informasjon fra og om mer databaserte tema. Lederen informerte om 1875 tellingen som er lagt ut på Family Search. Morten Kjellesvig fra Slekt.no fortalte om den store databasen til Inger Sofie Agelin, med dødsannonser, som også er tilgjengelig på nettet. I genealogiske resurser kan man finne mange kilder. Går man inn på DIS genress utenfor Europa Tyskland, vil man finne mange kilder med informasjon om mennesker fra lenger syd i Europa. En god kilde i Danmark er DIS-Danmark arkivalier folketellingerr kirkebøker (eldre) kart, dette gir en oversikt om hvordan Danmark er delt opp. DIS-Norges nye sider og hvordan man retter opp feil i eget medlemskap ble gjennomgått. Slektsforum har enkelte problemer, men man kan komme rundt dem. Så en viktig sak. Hvis ting som etterlysninger legges ut så husk å bruke fornuftige headinger. Rolf Dahl DIZ , SIDE: 18

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Språk og kultur III. Grunnskole

Språk og kultur III. Grunnskole Språk og kultur III Grunnskole Språkhistorie Språkhistorie Problemstilling: Hvordan har det norske tale- og skriftspråket utviklet seg fra urnordisk til moderne norsk? Språkhistorie Opprinnelsen til språket

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s.

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: norsk Lars S. Vikør Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. 139-148] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn

Detaljer

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 18.10.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Tinglysing fast eiendom

Tinglysing fast eiendom Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 20.03.2019 Registerfører Haldis Framstad Skaare, https://www.uio.no/studier/emner/ju s/jus/jus1211/v19/undervisningsmat eriale-fasteiendom/undervisningsmaterialefast-eiendom-index.html

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF

Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Bursdag i Antarktis Nybegynner Scratch PDF Introduksjon Bursdag i Antarktis er en interaktiv animasjon som forteller historien om en liten katt som har gått seg bort på bursdagen sin. Heldigvis treffer

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag

Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Referat fra Temakveld om lobbyvirksomhet 27.1.2011 Innleder: Håvard B. øvregård, leiar for Noregs Mållag Definisjon lobbyvirksomhet Personers forsøk på å påvirke politikere/makthavere/beslutningstakere

Detaljer

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR

FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR FORELDRENYTT SMÅFOSSAN FEBRUAR Februar står foran oss, og vi ser at dagene er lysere og lengre noe som er kjærkomment for de fleste av oss. I januar har vi fått ei ny jente på avdelinga, Martine startet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Kjære unge dialektforskere,

Kjære unge dialektforskere, Kjære unge dialektforskere, Jeg er imponert over hvor godt dere har jobbet siden sist vi hadde kontakt. Og jeg beklager at jeg svarer dere litt seint. Dere har vel kanskje kommet enda mye lenger nå. Men

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale

Detaljer

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 DIS-Vestfold Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 1 Diz nr. 2 2004 Hei igjen alle sammen, Som mange har fått med seg har vi nå en periode hatt et ekstra møte i måneden på Stokke bygdetun. Disse møtene har

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter

Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter Jesus har større makt enn pornografien og åndelige krefter 1.Kor. 6,18-20 Flykt fra hor! Enhver synd som et menneske gjør, er utenfor legemet. Men den som lever i hor, synder mot sitt eget legeme. Eller

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene

ANITA forteller. om søndagsskolen og de sinte mennene ANITA forteller om søndagsskolen og de sinte mennene Tekst og foto: Marianne Haugerud (Fortellingen bygger på virkelige hendelser, men er lagt i Anitas munn av Stefanusalliansen.) 1 Hei! Jeg heter Anita,

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2

Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål. Fag: Norsk 2. Eksamensdato: 24. mai 2011. Studium/klasse: Norsk 2 Eksamensoppgave våren 2011 Ordinær eksamen Bokmål Fag: Norsk 2 Eksamensdato: 24. mai 2011 Studium/klasse: Norsk 2 Emnekode: NOR200 Eksamensform: Skriftlig skoleeksamen Antall sider: 4 (inkludert forside)

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

KONTROLL INSIDE MSOLUTION

KONTROLL INSIDE MSOLUTION KONTROLL INSIDE MSOLUTION Forandre renholdsteam eller renholdsdager på oppdrag I denne brukerveiledningen skal vi bruke bytte renholdsdager. Det skjer jo at vi bytter renholdsdager eller team på kunder.

Detaljer

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går.

Terry og Sammy har satt seg ved bordet. Terry leser i menyen mens Sammy bare stråler mot ham. TERRY... Jeg beklager det der i går. DU KAN STOLE PÅ MEG Av Kenneth Lonergan Terry og Sammy er søsken. Terry har vært borte uten å gi lyd fra seg, og nå møtes de igjen, til Sammys glede. Men Terry har noe på hjertet angående hans fraværenhet,

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen.

JOE Kathleen Kelly. Hei. For et sammentreff. Har du noe imot at jeq setter meg? KATHLEEN Ja det har jeg faktisk. Jeg venter på noen. DU HAR MAIL KATHELEEN FORHISTORIE: Joe og Kathleen er bitre fiender i arbeidslivet, etter at Joe har åpnet en konkurrerende, kommersiell bokhandel like ved Kathleens tradisjonelle bokhandel som hun har

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Periodeevaluering 2014

Periodeevaluering 2014 Periodeevaluering 2014 Prosjekt denne perioden: Bokstaver. Periode: uke3-11. Hvordan startet det, bakgrunn for prosjektet. Vi brukte de første ukene etter jul til samtaler og observasjoner, for å finne

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Guatemala 2009. A trip to remember

Guatemala 2009. A trip to remember Guatemala 2009 A trip to remember Andreas Viggen Denne boken har jeg laget for at jeg skal kunne se tilbake på denne fantastiske reisen som virkelig gjorde inntrykk på meg. Håper du som leser av denne

Detaljer

1. mai Vår ende av båten

1. mai Vår ende av båten 1. mai Vår ende av båten En vitsetegning viser to menn som sitter i den bakre enden av en livbåt. Der sitter de rolig og gjør ingenting. De ser avslappet på en gruppe personer i den fremste delen av båten,

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN...

ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... ETTER AT OLGA REISTE TIL SY(N)DEN... I gamle dager var det synd å reise til Syden. Kanskje ikke sånn veldig synd... Eller jo, det var visst det. Veldig synd. For man skulle ikke være så forfengelig at

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET

Skattejakten i Eidsvolls TEMA GRUNNLOVSJUBILEET Skattejakten i Eidsvolls Våren 1814 ble Eidsvollsbygningen kanskje det aller viktigste stedet i norsk historie. Her ble nasjonen Norge født, etter mer enn 400 år sammen med Danmark. Men hvordan så det

Detaljer

Brukerveiledning Soliditet Online

Brukerveiledning Soliditet Online Brukerveiledning Soliditet Online Innhold Introduksjon... 3 Support... 3 Fanene... 3 Logg Inn... 4 Logg Ut... 4 Hjem... 4 Foretak Rapport... 5 Gjenpartsbrev... 6 Treffliste... 6 Rapport valg... 7 Årsrapport...

Detaljer

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19

2 Hva er KIM senteret? M A R S. 3 Navnekonkurranse. 4 Akademiet. 5 Latterhjørnet. 6 Datadrift. 7 Kafé No. 19 Årgang 13 2011 Nr 1 2 Hva er KIM senteret? 3 Navnekonkurranse 4 Akademiet 5 Latterhjørnet 6 Datadrift 7 Kafé No. 19 M A R S Hva er KIM? Stiftelsen KIM-senteret er en attføringsbedrift i Trondheim sentrum.

Detaljer

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart!

MARIETTA Melody! Å, det er deg! Å, min Gud! Det er barnet mitt! Endelig fant jeg deg! MARIETTA Lovet være Jesus! Å, mine bønner er endelig besvart! WHATEVER WORKS Melody har flyttet uten forvarsel fra sine foreldre, og bor nå med sin mann Boris. Moren til Melody, Marietta, er blitt forlatt av sin mann, og er kommet til leiligheten deres. Det er første

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

MEDLEMSINFO. august 2009

MEDLEMSINFO. august 2009 MEDLEMSINFO august 2009 No er ferien over! Sidan siste medlemsinfo har vi slett ikkje hatt ferie. Denne sommaren har vore veldig aktiv. Tusen takk til alle dokke som har stått på i sommar!! Det har vore

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no

OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER. følg Ham! Våren 2011. gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no OPPLEGG FOR CELLEGRUPPER følg Ham! Våren 2011 gunnar warebergsgt. 15, 4021 stavanger, tlf.: 51 84 21 60, www.imikirken.no følg Ham! MARTIN CAVE pastor EGIL ELLING ELLINGSEN nestpastor egilelling@imikirken.no

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015

Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Månedsbrev fra Rådyrstien Mars 2015 Februar startet med et smell det også, da vi nå måtte fyre av hele fire raketter for Sigurd som fylte år. Første 4-åring er på plass på Rådyrstien, og det er selvfølgelig

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2016/2017 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker

Å få henge som en. - kreativ skriving for eldre mennesker Å få henge som en dråpe - kreativ skriving for eldre mennesker GODKJENT UTVALG AV TEKSTER VÅREN 2010 1 Det kreative skriveprosjektet Å få henge som en dråpe startet opp med støtte fra stiftelsen Helse

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer