DIZ. Nr I DETTE NUMMER: DIS-NORGE 20 ÅR MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 15. ÅRGANG. Grunnbok. Tinglysing. Segltegninger

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DIZ. Nr 5-2010 I DETTE NUMMER: DIS-NORGE 20 ÅR MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD 15. ÅRGANG. Grunnbok. Tinglysing. Segltegninger"

Transkript

1 DIZ MEDLEMSBLAD FOR DIS-VESTFOLD Nr ÅRGANG DIS-NORGE 20 ÅR I DETTE NUMMER: Grunnbok Tinglysing Segltegninger Hvordan endre epost adresse Fakta om Norsk språk. Fra urnordisk fram til i dag

2 DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold Innhold Redaktøren 3 Møtekalender 3 Leder DIS-Vestfold 4 Arkivenes dag 5 Fakta om norsk språk 6 Segltegninger 8 Om å lete og om å få 9 Slektsforskerdagen Dine data hos DIS-Norge 12 Norske kilder 14 Tinglysning 16 Referat fra medlemsmøte 18 Referat fra medlemsmøte 18 DIS-Norges leder 19 DIS-Vestfold DIS-Vestfold ble stiftet 2. mars 1995, og er et lokallag av DIS-Norge. Formann: John Ludvigsen epost: Tlf: Nestleder Jan Egil Borvik Larsen epost: Tlf: Kasserer Harald Lind Epost: Tlf: Sekretær Hege Karina Frebergsvik Epost: Tlf: Styremedlem Nina Hestem Berggren Epost: Tlf: Varamedlem Sverre Djuve Epost: Tlf: Forsiden: Den filosofiske hallen ved biblioteket i Strahov klosteret, Praha. Den filosofiske hallen ble bygget på slutten av 1700 tallet. I denne to etasjes hallen finner man bøker fra et gammelt kloster i Morava. I taket finner man et enormt takmaleri av den østerrikske maleren Franz Anton Maulbertsh som beskriver historien om menneskeheten. Foto: W. Fredriksen DIZ Medlemsblad for DIS-Vestfold 15 årgang Utgitt av DIS-Vestfold Redaktør: Willy Fredriksen epost: Tlf: Redaksjonen avsluttet 22 November 2010 DIZ , SIDE: 2

3 Redaktøren Vi er langt inne i november og vi kan så smått begynne å gjøre opp status for året som har gått. Slektsforsker dagen ble som vanlig arrangert siste lørdagen i oktober. I Vestfold hadde vi arrangement ved Tønsberg Bibliotek og i Sandefjord ved Sandefjord bibliotek. Begge arrangementene hadde godt besøk av mange mennesker med interesse for slektsforsking. Forhåpentligvis fikk vi mange nye medlemmer. I Sandefjord ble det rapportert mange nye fjes på møtet på Ranvik skole rett etter slektsforskerdagen. Arkivenes dag er også et årlig arrangement som er av stor interesse for slektsforskere. Bare synd at så altfor få av oss kommer til denne dagen. I Vestfold ble årets arrangement holdt i det nyoppussede Slottsfjellsmuseet i Tønsberg. Årets tema var For et vær! Det ble holdt tre meget interessante foredrag, Folkelige værvarsler, Kilder til vurdering av skredrisiko i boligområder og Vær og vind i atelieret. Spennende tema og meget lærerikt for de som var tilstede. Det har foregått endel endringer i DIS-Norge dette året. Noe av det viktigste er kanskje innføring av nytt medlemsregister. En av fordelene med dette nye registeret er at vi ikke lenger vil få tilsendt et brev i posten for innbetaling av kontigent, men vi vil få tilsent en epost med informasjon om innbetaling av kontigent. Dette krever selvsagt at vi alle har registrert oss hos DIS-Norge med riktig epost adresse. Styret i DIS-Vestfold har sjekket riktigheten av epost adresser og sitter med en lang liste over feil epostadresser. Disse personene vil få tilsendt brev i posten med oppfordring til å rette opp sine epostadresser. Ved siste medlemsmøte ved Stokke Bygdetun ble det pratet litt rundt dette tema. Hvordan kontrollerer man og retter man opp sin epostadresse? Svaret på dette kan man lese i dette nummer av DIZ. En annen viktig hendelse i dette året er at DIS-Norges kontor er flyttet til sentrum av Oslo. Adressen er Øvre Slottsgate 2 B. Der deler vi kontorer med Norges Kulturvernforbund, hvor vi er medlemmer, pluss endel andre medlems foreninger. Dette betyr langt bedre kontor forhold for de som arbeider på kontoret vårt og det er mye lettere for oss medlemmer å kunne ta en tur innom dersom vi er på besøk i hovedstaden. Språk er interessant. Da jeg gikk på barne og ungdomsskolen var jeg ikke enig i det utsagnet. Det jeg likte best var fag som geografi, historie, matte og fysikk. Det var derfor naturlig for meg å begynne på realfag på gymnaset. I dag, hvor det å reise til fremmede land er blitt noe man gjør flere ganger i året er språk viktig. Det er spennende å se nye steder og miljøer, men det aller viktigste er å komme i kontakt med menneskene som bor der man reiser, og da er språk meget viktig. Jeg angrer nå på at jeg ikke fulgte bedre med i engelsk, tysk, fransk og i norsktimene. Språk er gøy og i slektsforskersammenheng er det særlig interessant. Hvilket språk snakket våre forfedre? Hva skrev og leste de? Norsk, dansk, kanskje svensk? Vi har i dette nummeret av DIZ fått tillatelse til å gjengi en artikkel fra Norsk Språkråd, skrevet av professor i nordiske språk, Lars S. Vikør. Artikkelen ble skrevet i 2005, men opp-datert av Vikør slik at leserne av DIZ får rykende fersk informasjon om hva som skjer med det norske språk. Artikkelen tar for seg det norske språket fra urnordisk fram til i dag. Forhåpentligvis vil vi her få en god forståelse av hvordag språket var med på å forme våre aners hverdag. Men ikke allt er like hyggelig å tenke på når det gjelder året som er i ferd med å ta slutt. Tidlig i november kom Willy Fredriksen Redaktør beskjeden om at Tore Vigerust uventet hadde gått bort. Jeg hadde ikke holdt på med mitt slektsforskerarbeid lenge før jeg ble kjent med dette navnet. Tore var en senior på feltet. Tore var på besøk på et medlemsmøte hos oss i Vestfold for noen år tilbake. Da fortalte han om svensk innvandring til Norge, på 1500 og 1600 tallet. Jeg må innrømme at jeg fikk litt bakoversveis etter dette foredraget. Her satt jeg og slet med mine 1800-talls aner, og her kom denne karen og hadde full kontroll på det som hadde skjedd flere hundre år tidligere. Jeg hadde også gleden av å treffe Tore ved flere anledninger, bl. annet ved de Svenske Slektsforsker Dagene i Malmø og Falköping. I dette nummer av DIZ tar vi med minneord om Tore, skrevet av hans kollegaer i Norsk Slektshistorisk Forening. Willy DIZ , SIDE: 3

4 Leder DIS-Vestfold Hei alle medlemmer av DIS-Vestfold Da har vi for noen uker siden arrangert nok en Slektsforskerdag. Denne gangen på bibliotekene i Sandefjord og Tønsberg. Begge steder var det vellykkede arrangementer, og i Tønsberg anslo vi at omlag 200 personer var innom i løpet av dagen, og det må vi kunne kalle en suksess. Det er i alle fall åpenbart at svært mange er interessert i å finne ut mer om slektsforsking, og da er det viktig at vi møter dem og forteller dem hvem vi er, hvorfor det er lurt å være med i et miljø for å lære mest mulig, og selvsagt for å gi dem mange gode tips så de kommer i gang med slektsgranskingen. Først en stor takk for innsatsen til alle dere som var med og jobbet denne dagen. Det var en flott og positiv gjeng som var gode representanter for DIS-Vestfold og hobbyen vår. Jeg må få skryte litt ekstra av servicen til Trygve Kikut på Tønsberg bibliotek som jobbet som en helt og la alt til rette for oss. Vi kommer veldig gjerne tilbake hit neste år også. Så et par forsiktige små hjertesukk. Det er nok sikkert mange som ønsker seg enda mer ferdige planer for dagen. Derfor tror jeg at vi neste år skal prøve å lage en egen gruppe som jobber med dette arrangementet. Og da mener jeg i motsetning til at det er styret som gjør det. Selvsagt vil noen fra styret også være med i denne arrangementskomiteen. Da vil vi kanskje få noen som lager planer slik de vil ha dem og så får vi noen som jobber og utfører alle de oppgavene som må gjøres i forkant av dagen. For det er faktisk mange ting som skal passes på i ukene før. Så får vi håpe at det er en sammenheng mellom kreativitet og utførelse, og at det ikke ender med masse gode ideer bare. Jeg håper at så mange som mulig av de som jobbet på Slektsforskerdagen i år også stiller opp neste år. Det gjør det hele betydelig lettere, ikke minst for undertegnede, ved at mange da vet hva de skal gjøre, hvor de kan lage seg en plass osv. Kort og godt å være DIZ , SIDE: 4 litt rutinerte. Vi kan alltid bli bedre på det vi gjør, og vi har samlet sammen mange notater med erfaringer fra gjennomføringen. Men uansett hvor mye vi planlegger så vil det dukke opp endringer og tilpasninger i siste øyeblikk, og da må vi alle hjelpe til å løse det der og da. En annen typisk ting er at det kommer en del gode tips om at vi burde gjort sånn og slik, og da er det faktisk en stor fordel at noen husker at dette har vi gjort før og hvor ting faktisk havnet. Her har vi nok litt å hente tror jeg. Alt i alt handler det nok mye om eierskap tror jeg. Jeg vil enda en gang gjenta at det var en flott gjeng som det var virkelig hyggelig å jobbe sammen med, og jeg ser fram til neste slektsforskerdag allerede tellingen, ja den går vel de fleste av oss og venter på, og nå er det slett ikke mange dagene før vi kan boltre oss i søk etter besteforeldre og sikkert deres søsken og familier. Faktisk er det nesten bare timer igjen, og ikke måneder og år å vente lenger. For alle oss som driver med slektsforsking så er dette å legge ut en ny telling en begivenhet av de store. Vi venter i spenning på om serveren og linjene til Digitalarkivet klarer den store pågangen som det da garantert blir. Vi sier tvi-tvi, og ønsker Digitalarkivet og alle brukerne lykke til de første dagene når tellingen slippes fri. Starten på 1900-tallet byr på mange utfordringer for de fleste av oss, ikke minst fordi mange flytter inn til byer i denne perioden. Og når vi nå først er inne på denne problemstillingen er det verdt å merke seg noen store dugnader igjen. Det ene er jobben som er gjort i Trondheim med kommunetellingen for Strinda i 1934 og kommunetellingen for Oslo i 1923 hvor registrering pågår for fullt. Heldigvis er det allerede lagt ut noen tusen navn så vi ser hvordan jobben skrider fram. Dette er nok bare starten på slike kommunale tellinger som jeg er sikker på at vi snart får se flere av på nettet. John Ludvigsen Formann DIS-Vestfold Enda en stor og spennende milepæl er at nå begynner 1875 tellingen å bli lagt ut på nett. I første omgang vil du finne resultatet av dugnaden på hjemmesidene til Family Search hvor de to første fylkene nå ligger ute i sin helhet. De to første fylkene er Østfold og Akershus, men registreringsarbeidet går sin gang og det er nok ikke lenge til det dukker opp et par fylker til på samme nettsted. La oss håpe at de samme dataene snart blir søkbare der vi er vandt til å søke også, som RHD og Digitalrkivet. John Ludvigsen

5 Tore Hermundsson Vigerust Minneord En bauta i norsk genealogisk miljø har gått bort, bare 55 år gammel. Med Tore Hermundsson Vigerusts bortgang, står det slektshistoriske miljøet fattigere tilbake men et samlet miljø står også tilbake fullt av gode minner om en varm, favnende og humoristisk mann, til sine tider nok både sarkastisk og kritisk, men aldri uten grunn - og alltid med et lunt smil. Sist, men ingenlunde minst, Tore var en kunnskapsrik mann! Tore Vigerust døde brått og uventet søndag 31. oktober i Porsgrunn. At Tore skulle gå bort nærmest «på post» er ingen overraskelse, ikke når det skulle skje så tidlig. Ved siden av en politisk karriere på lokalplan i Gamlebyen i Oslo, var det histori som stod hans hjerte nær. Spesialfeltene var genealogi, klosterhistorie og adelshistorie, men også lokalhistorie og heraldikk var felt som opptok Tore sterkt. Med hovedfag i historie fra UiO stod han tungt plantet akademisk, men ved siden av det formelle var det først og fremst den store drivkraften og en aldri uttømt idébank som stod bak Tores suksess, fremgang og dype respekt i miljøet. Tore Vigerusts virke i Norsk Slektshistorisk Forening går helt tilbake til 1970-tallet, da han som han selv har uttrykt det trakk gjennomsnittsalderen godt nedover gjennom å møte opp på foreningens årsmøte. Han kom inn i styret som varamann i 1979 og som fast medlem fra 1984 til Her kom han som et friskt vindpust med ideer og små notiser til oppfølging i NST. Frustrasjon over manglende oppfølging av alle hans ideer fra foreningens side førte til at han ble frontfigur for det såkalte ungdomsopprøret i NSF, manifestert ved et opprop med uttrykk for bekymring over negative trender i foreningen for årsmøtet 1985 og med erklært mistillit til styret og alternativ valgliste for årsmøtet Selv om han led nederlag som opprørsgeneral, stilte han alltid senere opp for foreningen i en rekke sammenhenger så vel som genealogisk ressursperson, guide og foredragsholder som i utredningsgrupper, i valgkomitesammenheng og i Genealogens redaksjon. Han var alltid konstruktivt engasjert i tiltak som kunne styrke det slektsfaglige miljøet, og han sto lenge som den fremste representanten for kilde-basert genealogi i Norge. Han var også aktiv på nordisk nivå som sekretær for den nordiske samarbeidskomiteen NORDGEN og som naturlig kontaktpunkt for forskersamarbeid opp mot svenske, danske og tyske arkiv og miljøer. En av Tores kongstanker var å samle det genealogiske miljøet, om ikke under ett, så under felles paraply. Det nære samarbeidet som har oppstått mellom Norsk Slektshistorisk Forening og DIS-Norge en forening han i sin tid selv var blant intitiativtakerne til var i hans ånd. Tore Vigerust arbeidet tidligere ved Riksarkivet, men har i en årrekke vært selvstendig næringsdrivende som har påtatt seg historiefaglige oppdrag av ulik art. Han har bl.a. i løpet av siste år vært genealogen bak Hvem tror du at du er? som vil bli sendt på NRK1 i Tore Hermundsson Vigerust ( ) Norsk Slektshistorisk Forening har samarbeidet med Vigerust om en rekke slike prosjekter, manifestert gjennom egne publikasjoner, i foreningens to tidsskrifter og på nettsidene. Slektsforskere over hele landet har mistet en kunnskapsrik og mangfoldig forsker, og Norsk Slektshistorisk Forening har mistet et av drivhjulene i arbeidet med å spre slektsforskning ut til folket. Flere av styrets medlemmer startet med denne hobbyen nettopp etter samtaler med den glødende slektsforskeren Tore Hermundsson Vigerust. Flere av oss har også mistet en god personlig venn. Våre tanker går spesielt til din nærmeste familie, samtidig som vi takker for noen flotte tiår sammen med deg, Tore. Fred over ditt minne. Rune Nedrud Lars Løberg Carsten Berg Høgenhoff DIZ , SIDE: 5

6 Fakta om norsk språk Frå urnordisk fram til i dag Frå urnordisk til norrønt Norsk språk har utvikla seg av eit felles skandinavisk språk som vi kallar urnordisk, og som vart brukt i det første tusenåret etter Kristus. Det er bevart døme på det i ein del runeinnskrifter frå desse hundreåra. Fram mot vikingtida endra dette språket seg og fekk ein enklare struktur, samtidig som det oppstod eit skilje mellom ei vestleg grein, som vi kallar norrønt, og ei austleg grein, som etter kvart skulle utvikle seg til svensk og dansk. Gammalnorsk (ca. 700 ca.1350) Norrønt vart snakka og skrive både i Noreg og i dei områda der nordmenn stifta nye samfunn i vikingtida, spesielt Island og Færøyane. Det meste av litteraturen på dette språket vart skrive på Island, i ei form vi kallar gammalislandsk. Gammalnorsk bruker vi om det språket som vart nytta i sjølve Noreg, som alt i mellomalderen begynte å kløyve seg i ulike dialektar. Vi har mykje skriftleg også på gammalnorsk, t.d. preikesamlinga Gammalnorsk homiliebok (ca. 1200), Kongsspegelen (ca. 1250) og mange offisielle og private brev, såkalla diplom, frå 1200-talet og særleg 1300-talet. Mellomnorsk (ca ca.1525) Vi reknar med at den gammalnorske perioden varte til siste halvdelen av 1300-talet. Da får Sverige og sidan Danmark ei meir dominerande stilling i Norden, og svensk og dansk språk vinn også terreng i Noreg. Norsk blir skriven i meir oppblanda form enn før, og det grammatiske systemet blir enklare; dette kallar vi gjerne mellomnorsk. Dette stadiet varte til litt etter I 1536 vart unionen med Danmark knytt heilt fast ved at den katolske kyrkja vart erstatta med ei luthersk statskyrkje. Dansk hadde da lenge dominert som skriftspråk, men no vart det heilt einerådande. I talemålet skjer det ei parallell utvikling i dansk, svensk og norsk, i retning av ei sterk forenkling av DIZ , SIDE: 6 grammatikken og ei endring av ordforrådet, som no tok opp mange tyske lånord. Islandsk og delvis færøysk heldt seg på eit meir konservativt stadium, og frå 1500 må dei reknast som heilt ulike språk som ikkje lenger vart skjøna i Skandinavia. Dansk einaste skriftspråk i Noreg. (ca ca. 1850) Frå ca og til ca var dansk einaste skriftspråk i Noreg. Dette språket var i starten inkonsekvent og varierande, men fekk etter kvart ei stadig fastare form. Bibelen kom på dansk i 1550, og det var gjennom det religiøse språket at nordmennene etter kvart lærte å lese. Eit danskbasert overklassetalemål utvikla seg på og 1700-talet, rett nok med ein norsk uttale som skifta med landsdelane i munnen på norskfødde embetsmenn m.m. Ca snakka kanskje eit par prosent av folket dette språket, mest embetsmenn, dels òg kjøpmenn og godseigarar, som ofte var av innvandrarslekter (frå særleg Danmark og Tyskland). Resten snakka dialektar, som på den tida hadde utvikla dei grunntrekka dei har hatt i moderne tid, sjølv om ordtilfanget og delvis grammatikken var meir alderdommeleg enn i dag. I 1814 vart Noreg skilt frå Danmark og i staden bunden i ein lausare union med Sverige. Dansk heldt fram med å vere skriftspråket, og styrkte stillinga si fordi lese- og skriveopplæringa vart betre. Det var såleis sjølvsagt at Grunnlova var på dansk. Men frå 1830-talet av vart det ein diskusjon om ikkje Noreg som ein eigen nasjon burde ha eit eige språk. Dei som meinte det, kom til å dele seg i to retningar. Ivar Aasen og nynorsken Den eine retninga gjekk inn for å byggje opp eit heilt sjølvstendig norsk skriftspråk på grunnlag av dialektane. Denne retninga vart grunnlagd av Ivar Aasen ( ). Han var bygdegut og dialektbrukar frå Sunnmøre, og kom tidleg til at ei grundig undersøking av dialektane i ulike landsdelar var nødvendig for å skape grunnlag for eit norsk skriftspråk. Med eit offentleg granskingsstipend reiste han rundt i landet i tida , gjorde ei jamførande undersøking av grammatikk og ordtilfang i dialektane, og laga ein samanliknande grammatikk over dei i 1848 og ei ordbok i Han fekk stipend til å granske vidare, og følgde opp med ei lita bok der han samla tekster på ulike dialektar, og føydde til nokre tekster på ei foreslått fellesform for dialektane. Denne norma, som han kalla landsmål, bygde han ut i åra som følgde, både ved å gi ut ein større grammatikk (1864) og ei omfattande ordbok (1873), og ved å skrive dikt og skodespel på det. Alt frå slutten av 1850-åra begynte andre å skrive på landsmål, og ti år etterpå vart det undervist i det på ein folkehøgskole. Landsmålet vart offisielt jamstilt med dansk i 1885, og vart godkjent som undervisningsspråk i barneskolen i 1892 (etter lokal avgjerd). Frå 1890 til 1930 ekspanderte det som skolespråk og allment bruksspråk i fleire landsdelar, men berre på landsbygda. I 1929 fekk språket offisielt namnet nynorsk etter stortingsvedtak. Knud Knudsen og bokmålet Den andre retninga gjekk ut på å fornorske det danske skriftspråket ved gradvis å blande inn norske ord og ta opp meir strukturelle trekk. Hovudmannen for dette var lektoren Knud Knudsen ( ). Knudsen ønskte også å få godkjent norske uttalar der danske til da hadde vorte sett på som finare. Han ville basere uttalen på det uformelle talemålet til dei høgare klassene. Såleis avgrensa han seg på den eine sida mot dialektane, som var lokale mens overklassemålet var landsdekkjande, og på den andre sida mot den formelle høgtidsuttalen til overklassa, som låg så nær dansk dei greidde å komme. Han ville til dømes ha harde konsonantar i ord som bake, gape og lete, som var vanlege i daglegtalen, mens høgtidstalen og skrifta hadde bage, gabe og lede. I 1887 vedtok regjeringa at leseuttalen i norske skolar skulle vere fonetisk norsk, ikkje minst når det gjaldt desse konsonantane, sjølv der skrifta hadde danske former. I 1893 vart det tillate med norske stavemåtar i slike

7 ord i lesebøker. I 1907 vart dansken i Noreg reformert slik at sentrale norske trekk vart gjorde obligatoriske; i tillegg til dei nemnde harde konsonantane gjaldt det fleirtalsformer som hester for dansk heste og fortidsformer som trodde for dansk troede. Språket vart no kalla riksmål, men i 1929 vart det omdøypt til bokmål av Stortinget. Tilnærmingspolitikk Etter 1900 vart det eit mål å arbeide for ei tilnærming mellom bokmål og nynorsk med tanke på ei framtidig samansmelting i eit samnorsk skriftspråk. Det kom tre større rettskrivingsreformer med dette målet for auge: i 1917, 1938 og Da vart former som låg nært dei folkelege talemålsformene på Austlandet, innførte i begge skriftspråka til fortrengsel for vestnorske former i nynorsk og meir overklassebetonte og danskliknande former i bokmål, til dømes diftongformer som stein og bein for sten og ben i bokmål, før, om og så for fyrr, um og so i nynorsk, hokjønnsformer på -a i begge målformene (sola for solen resp. soli). Desse reformene hadde solid fleirtal i Stortinget, med støtte frå alle parti unnateke Høgre, men var kontroversiell i store delar av folket. Både på nynorsksida og på bokmålssida kom det etter krigen opp sterke rørsler som kjempa for dei meir tradisjonelle formene av desse språka. Sterkast av desse rørslene var riksmålsrørsla, som i 1950-åra bygde opp ein eigen bokmålsnormal med det tradisjonelle namnet riksmål, basert på dei mest konservative formene i 1917-rettskrivinga. Samtidig var det stor valfridom i begge dei offisielle målformene, så folk kunne langt på veg tilpasse språkbruken sin etter kva språkpolitikk dei hadde sympati for, ein meir tradisjonell eller ein meir tilnærmingsvennleg. Det var òg frå 1938 innført eit skilje mellom såkalla hovudformer, som skulle brukast i lærebøker og i statstenesta, og sideformer, som skulle vere tillatne for skoleelevar i skriftlege arbeid og vart markerte med klammer i ordlistene, t.d. i bokmål: gras [gress], og i nynorsk no [nå]. Hovudformene utgjorde til saman ein såkalla læreboknormal i begge målformene, mens rettskriving var namnet på heile systemet av tillatne skriftformer, både hovudformer og sideformer. Hovudmønsteret i bruken var at bokmål i lengda vart dominert av ei meir tradisjonell språkføring, mens nynorskbrukarane aksepterte meir tilnærming trass i at det her også var mindre grupper som gjekk sterkt inn for ei 1917-inspirert rettskriving. Frå åra av vart tilnærmingspolitikken gradvis svekt, og ei konsolidering av målformene sette inn. Framleis var det i begge målformene rom for meir radikale og meir tradisjonelle variantar. Eit nytt trekk i biletet var ei sterk oppblomstring av dialektar i tale, samtidig som dialektane gradvis nærma seg kvarandre innanfor dei ulike regionane i landet. Norsk språknemnd og Norsk språkråd Offisiell språknormering i Noreg vart utført av Norsk språknemnd frå 1952 og avlastingsorganet Norsk språkråd frå Språkrådet foreslo i 1979 ei liberalisering i tradisjonell retning i bokmålet, som vart godteken av Stortinget i Da vart det igjen tillate i offisiell rettskriving å skrive t.d. frem, solen, ben, garnene, mens fram, sola, bein og garna hadde vore obligatoriske sidan Mange sideformer, som gress, vart jamstilte hovudformer (i dette tilfellet jamstilt med gras). Etter det har konsolideringa av begge målformer halde fram. Frå 1996 arbeidde Norsk språkråd med ei ny reform i begge målformer som tok sikte på ei vidare konsolidering av to normalar med mindre valfridom. I bokmålet foreslo rådet å avskaffe skiljet mellom hovudformer og sideformer, så det til dømes skulle heite (jamstilt) jenta jenten og hytta hytten der det før heitte jenta [jenten] og hytta [hytten]. For nynorsk vart eit tilsvarande framlegg diskutert, men rådet konkluderte etter ei offentleg høring med at skiljet mellom hovudformer og sideformer burde bli ståande, og foreslo i staden ein reduksjon i talet på jamstilte hovudformer. Kultur og kyrkjedepartementet godkjende i 2005 dei fleste framlegga for bokmål, og for nynorsk er det i 2010 sett i gang ein revisjon som inneber Lars S. Vikør Professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Oslo. Artikkelen er hentet fra Norsk språkråds internett sider, og er brukt med tilatelse fra forfatteren. Forfatteren har oppdatert artikkelen for bruk i DIZ. at skiljet mellom hovudformer og sideformer skal falle bort, slik som i bokmål, og antalet valfrie former blir redusert. Det skal vere fullført i Offisiell språkpolitikk i dag er å bevare begge målformene permanent som to ulike skriftformer av norsk. Bokmål og nynorsk i dag Bokmål er fleirtalsmålforma, brukt i skrift av % i alle landsdelar, i tale av atskilleg færre pga. den utbreidde dialektbruken. Bokmålet dominerer på dei aller fleste samfunnsområde. Nynorsk blir brukt i skrift av %, mest konsentrert om Vestlandet og tilgrensande område. Nynorsk står sterkt innanfor litteraturen, i humanistiske fag, i primærnæringane, og har ei rimeleg sterk stilling i offentleg forvaltning, etermedia og pressa (særleg i kjerneområdet på Vestlandet), i kyrkja, i lokalt næringsliv, og i skolen, der alle som tek vidaregåande utdanning, må lære begge målformer som hovud-mål eller sidemål (etter eige val). Nynorsk står veikast innanfor populærkultur, teknologi og økonomi. Det er samtidig dei områda der bokmålet er hardast pressa av engelsk. DIZ , SIDE: 7

8 Segltegninger Fra hyllingene i Norge 1591 og 1620 Hyllingene: 1591 Hyllingen av Kristian IV foregikk i Oslo 8. juni Til hyllingen møtte adelen, lagmennene, superintendentene og representanter for presteskapet, byene og bøndene. Fra byene, Oslo, Fredrikstad, Oddevald, Konghelle, Marstrand, Tønsberg, Skien, Stavanger, Bergen og Trondheim møtte i alt 50 representanter. Det kom fem representanter fra hver by, bortsett fra Bergen (6) og Trondheim (4). For bøndene møtte lensmennene med to lagrettemenn fra hvert prestegjeld, og til sammen var disse trolig over 700. Representantene brakte med seg fullmaktsbrev fra hjemstedene sine. Norsk Slektshistorisk Forenings store løft nærmer seg slutten. Boken Segltegninger fra hyllingene i Norge 1591 og 1610 er i trykken. I boken publiseres for første gang flere tusen avtegninger av segl og bumerker fra fullmaktsbrevene til kongehyllningene i 1591 og Den dekker også de tidligere norske landskapene i Sverige. Boken har som hensikt å anspore til kunsthistorisk, sigillografisk og heraldisk forskning på et materiale som ikke er så godt kjent. Boken vil selvsagt også vise de standsmessige og geografiske forskjellene i materialet, vise forskjeller i seglbruk fra 1591 til 1610 og vil dermed kunne gi grunnlag for forskjellige studier av materialet fra mange synsvinkler. Boken vil også indirekte gi en oversikt både over tinglagene i perioden og vise navnebruken i landet. Genealogisk vil boken selvsagt gi nyttig informasjon i form av omskrifter, initialer, monogrammer, bumerker og så videre. Boken vil også utstyres med registre som vil gjøre den bruker vennlig som oppslagsverk. Foreningen håper og tror at boken vil være til både hygge og nytte for foreningens medlemmer og andre som måtte bruke den i forskjellige sammenhenger. DIZ , SIDE: I 1610 innkalte kong Kristian IV igjen til hylling i Oslo. Nå gjaldt det å hylle hans eldste sønn, prins Christian, som bare 5 år gammel ble utvalgt som kongens etterfølger. Til hyllingen ble innkalt foruten adelen, lagmennene og superintendentene (betegnelsen på biskopene den første tiden etter reformasjonen), represen-tanter for geistligheten, representanter for kjøpstedene, 2 lagrettemenn og 2 «embetsmenn» fra hvert prestegjeld. Også denne gang foregikk hyllingen på Hovedtangen Christian ble født 10. april 1603 på Københavns slott, København. Han dør 2. juni 1647 i Gorbitz nær Dresden. Christian var eldste sønn til Christian IV og Anna Kathrine og kron-prins til Danmark og Norge. Han ble kalt Den utvalgte prinsen. Danmark var et valgkongedømme, hvor riksrådet valgte konge, men det ble praksis at sittende konge i sin egen levetid sørget for at en sønn ble hyllet som tronfølger. Dette var en måte å utmanøvrere riksrådet på. I hans fars fravær under trettiårskrigen styrte Christian han landet med tre riksråd. Christian IV (12 april februar 1648) Prins Christian (10 april juni 1647) Han ble imidlertid upopulær på grunn av sitt utsvevende liv og ble fratatt styret. Christian, som var fet, slapp og førte et utsvevende liv, døde på Körbitz slott under et kuropphold i Tyskland; han drakk seg til døde.

9 Arkivenes dag Slottsfjellsmuseet lørdag den 13 nov Er lørdag i året blir Arkivenes dag avholdt over hele Norden, dette var på lørdag den 13 november 2010 og arrangementet gikk av stabelen på et nyrestaurert Slottsfjellsmuseum. Tre meget interessante foredrag sto på dagsorden under temaet vær og klima. Ingrid Nøstberg ledet oss gjennom dagen, og innledet med å fortelle litt om hensikten med arrangementet. Arkiver skal belyse ulike samfunnsforhold og være til hjelp for de som måtte trenge informasjon om og fra eldre tider. For eksempel er klimaarbeidere forbrukere av arkivmateriale. Innledningsvis ble det vist en video med bilder fra Lågen med en vannføring som truet med å ta mange hus i Kongsberg by. Man så hvordan en stor tømmerlense ble ødelagt og hvordan tømmeret tok med alt i dets vei. Bildene talte sitt tydelige språk om krefter så store at vi knapt kan tenke oss det. Folkeminneforsker Ørnulf Hodne snakket om folkelige værvarsler og værforutsigelser som ble brukt i eldre tid. Helt fra vikingtid og middelalder har man spådd været. De tjente alltid gode hensikter og værlærere lærte bort værmerker som de trodde på. Mange værmerker er slett ikke overtro, det kan kanskje komme av at vær og klima gjør værmerkene slik man ser dem. Foredraget ble illustrert med flotte lysbilder. Regiongeolog Sven Dahlgren gav oss en innføring i geologien omkring flere typer skred. Han viste oss hvordan gamle kilder kan brukes i forskningen for å finne ut når og hvor skred kan oppstå. Foredraget omfattet mye av Vestfolds problemer. Det var nok tilhørere som fikk seg en liten støkk. Man tror at vi her på flatlandet aldri vil komme i en rassituasjon, men det er ikke riktig. Dahlgren tok oss med til raset som gikk ved Fossnes og Kværne i Det viste at ras også kan skje i vår landsdel. Et ras kan ha skjedd i eldre tider uten at det er fotografert. Da kan man danne seg et bilde av situasjonen den gang ved bruk av gamle kilder som nedskrevende muntlige historier og man kan ved hjelp av C14 og trebiter funnet i raset datere når det kan ha skjedd. Sagn og stedsnavn kan være viktig. En del dokumenter fra 1700 tallet finnes. Landskapstegninger og gamle foto fra 1890 og framover brukes. Et meget interessant og tankevekkende foredrag. Det siste foredraget denne dagen ble holdt av arkivar Rune Sørli, fotoansvarlig ved Slottsfjellsmuseet. Vær og vind finnes på bilder fra 1864 til 1950, men fotografene var svært væravhengige. Eksponeringen kunne i dårlig lys ta nærmere minuttet. Så man bygget flotte atelierer med glasstak og vegger for å få lys nok. Så laget man kunstig vær med snøfall og snødekte planter. Man brukte profesjonelle kulissemalere for å lage bakgrunn til bildene. Selv om bilder ble tatt innendørs brukte objektene klær de gikk og sto i slik at arrangerte bilder likevel viste riktig årstid og vær. Skulle man ta bilde med den nye vinterkåpen på gjorde man ikke det på sommertid. Byens besteborgere var fotografens beste kunder. De kunne jevnlig fotografere seg, så i tillegg til klima kan man følge moten for vinterklær. Man kunne til og med bruke landbruksredskaper som staffasje. Folkeminneforsker Ørnulf Hodne For slektsforskere var dette et nyttig foredrag for å se en utvikling, og hvis man er heldig kan man finne sine slektninger i arkivet. Museet har bilder fra flere generasjoner fotografer så det kan være en stor jobb å finne fram, men hva gjør man ikke for å kunne dokumentere historien. Rolf Dahl Regiongeolog Sven Dahlgren DIZ , SIDE: 9

10 Slektsforskerdagen 2010 Noen intrykk fra Tønsberg Bibliotek Årets slekstsforskerdag tilbragte jeg for første gang i Vestfold, på Tønsberg og Nøtterøy bibliotek. Vi fikk boltre oss i underetasjen hvor den lokalhistoriske boksamlingen befinner seg. (Vil også nevne at her kan man søke i svenske kirkebøker - gratis!!) Den artigste funnet jeg gjorde var for en dame som lurte på sine emigranter. Det var flere i familien som hadde lurt på når hennes bestefar dro, hvem han dro sammen med og med hvilken båt. Hun hadde selv vært i USA og sett gravminner etter dem - men ferden over visste hun lite om. Jeg starta i Digitalarkivets emigrantprotokoll og fant her de rette ganske raskt. Så lenge man har navn, fødsels- Liv Ofsdal Susann på sin stand med svensk søkehjelp. Her var det og en datalab hvor det satt flere som hjalp til med søking, området ved samfunnsbrønnen som ble brukt til foredrag og ellers satt vi litt spredt innimellom bokhyller og veillednings-skranke. Her er det fullt liv med både foredrag og stands - Susann satt med sine kunnskaper om svenske kilder og var som vanlig veldig godt besøk. Her måtte man bare finne seg i og sitte og vente på tur! Selv satt jeg med DIS-chat oppe pluss at jeg viste fram Legacy. Jeg hjalp også til med søking, det var her det største behovet var. Chatten rakk jeg nesten ikke innom! Her ser vi John som forteller om slektsforsking generelt - med 53 tilhørere. DIZ , SIDE: 10

11 dato og bosted i Norge klart for seg så går det ofte greit å finne. Likevel - når navnet er Anders Andersen kunne man fort havne i et søk med masse treff. Med både kone og 3 barn! Ved synet av dette ble damen temmelig rørt, og det skjønner jeg! Det er litt rart å se sine nære slektninger på trykk på denne måten. Deretter gikk jeg til Ellis Island for å finne dem der. Nå hadde jeg jo utreisedato og navn på de som dro sammen. Og jammen dukket de ikke opp der og!! Så damen takket og bukket og var kjempefornøyd! En innmeldingsstand hadde vi og, her ser vi Henning og Jan Egil klare til å ta imot hordene! Det var stadig folk innom hos dem, kanskje vi fikk noen flere medlemmer til denne artige hobbyen? Henning og Jan Egil er klare for å ta imot nye innmeldinger til DIS. Jeg fikk ihvertfall oversendt en til meg som ville reåpne medlemsskapet sitt:) En liten titt innom datalaben hvor søkehjelpen satt måtte jeg og ta, her sitter Anne-Lise og Rune klare til dyst, det var endel folk innom der og hørte jeg etterpå. Bibliotekar Trygve som har lokalavdelingen som sitt spesialområde (og som også er slektsforsker) var en god tilrettelegger for oss. Strømkabler! Har du flere? Kan vi flytte bordene sånn? Passord til nettet? Og sikkert mange andre spørsmål - en positiv og blid kar! Jeg lot meg fortelle at ca 200 personer hadde vært innom - og det syns jeg er veldig bra for det lille fylket Vestfold! En stor fordel vi har mot store fylker er jo at det er lite og tettbygd så avstandene er heller små. Anne-Lise og Rune klare til dyst. Nok en gang et bra SFD-arrangement! Liv Ofsdal DIZ , SIDE: 11

12 Dine data hos DIS-Norge Passord og epost Husker du passordet ditt for inlogging på DIS-Norges internett sider? Tidligere kunne du finne brukernavn og passord på baksiden av Slekt og Data. Men dette er nå endret. Bak på S&D står nå bare medlems nummeret. På mine S&D står det 8271 over navnet mitt. Når du går inn på finner du en meny på venstre side av skjermen. Her er det et felt som heter Glemt passord. Skriv inn din epost-adresse og du får tilsendt passordet ditt. DIZ , SIDE: 12

13 Er du sikker på at DIS-Norge vet hvilken epost-adresse du bruker? Kanskje du har skiftet adresse siden du meldte deg inn i DIS. Når du har logget inn kan du klikke på Min medlemsside og informasjonen til høyre her dukker opp. Det er her man endrer personlig informasjon. Epost, adresse og telefon er kanskje den viktigste informasjonen her. DIZ , SIDE: 13

14 Norske kilder Grunnbok, Matrikkel Grunnbok er et realregister over tinglyste dokumenter vedrørende fast eiendom. Det er et grunnboksblad for hver enhet i matrikkelen. Betegnelsen grunnboksblad stammer fra den tid grunnboken ble ført manuelt, og da det faktisk var et blad for hvert matrikkelnummer. Grunnboken inneholder bare en ekstrakt av opplysningene som fremkommer i det tinglyste dokumentet. Selve dokumentet blir ført i panteboken. Opplysningene i grunnboken er inndelt i fire avsnitt: Grunndata - Opplysninger om opprettelse av matrikkelenheten. Hjemmelsopplysninger - Hvem som har grunnbokshjemmel til matrikkelenheten. Pengeheftelser - Opplysninger om pant i matrikkelenheten. Servitutter mv. - Opplysninger om tinglyste servitutter i eiendommen. Grunnboksblad - Gammel versjon Grunnboken er tradisjonelt ført ved de enkelte sorenskriverkontorene i landet. Fra juni 2007 skal all tinglysing vedrørende fast eiendom foregå hos Statens kartverk på Hønefoss. Utskrift av grunnboken kan bestilles fra tinglysingsmyndigheten, og ved salg av eiendom gjennom eiendomsmegler skal det alltid foreligge en slik utskrift for den eiendom som er for salg. Matrikkel En matrikkel (av latin: matricula = register) er et offentlig register over grunneiendommer (eiendomsregister). Alle land med et kapitalistisk styresett har et slikt eiendomsregister, som opprinnelig var innført for å foreta skattlegging av eiendommer på landet (ikke alltid i byene). Den engelske Domesday Book er blitt regnet som verdens eldste, virkelige matrikkel. DIZ , SIDE: 14

15 Kilde: wikipedia DIZ , SIDE: 15

16 Tinglysning Tinglysning Tinglysing er en offentlig registrering av en avtale mellom to parter om rettigheter og forpliktelser som angår fast eiendom, visse typer løsøre eller arve- og gavedisposisjoner, samt ektepakter. De viktigste avtaler som er gjenstand for tinglysing, er kjøpekontrakter og skjøter (dokumenter som overfører eiendomsrett til fast eiendom) og pantobligasjoner (gjeldsbevis som er sikret med pant i fast eiendom). Også offentlige myndigheter tinglyser enkelte vedtak som gjelder fast eiendom, viktigst er utleggsforretninger (vedtak om pant til sikkerhet for gjeld til en offentlig myndighet). Alle rettsstiftelser som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har til gjenstand en fast eiendom kan tinglyses, jf. tinglysingsloven 12. Tinglysing av en avtale er aldri noe vilkår for at den skal være gyldig og bindende mellom partene, hensikten er å gi avtalen rettsvern overfor utenforstående (tredjemenn), dvs. at en som f.eks. kjøper en eiendom må respektere de rettigheter som er tinglyst selv om han ikke kjente til dem. Historie Tinglysing i Norge har sin opprinnelse tilbake til vikingtiden, da viktige avtaler mellom to parter ble kunngjort muntlig på det lokale tinget. Hensikten med å lese opp avtalene på tingplassen var å ha vitner til å bekrefte avtalene. Etter hvert som samfunnsutviklingen fortsatte, kom behovet for å dokumentere avtalene skriftlig. Til å begynne med ble dette gjort ved at det ble engasjert skrivekyndige personer som kunne nedtegne de muntlige avtalene som ble inngått. Da det var viktig at nedtegnelsen av avtalene var riktig, måtte disse personene avlegge et løfte om upartiskhet og skriveførhet. På den måten oppsto begrepet «edsvoren skriver» om denne personen. Etter at det ble opprettet et register for fast eiendom (matrikkel), kunne avtaler knyttes til de enkelte eiendommene. Det ble behov for en offentlig oversikt over både eiendommer og avtaler, og det ble opprettet ulike «sorenskriverembeder» rundt om i landet, ledet av en sorenskriver. På slutten av 1500-tallet ble landet inndelt i faste sorenskriverdistrikter, som stort sett har holdt seg uendret fram til Først ved tinglysingsloven av 7. juni 1935 ble ordet «tinglysing» en offisiell betegnelse; tidligere betegnelse var «stemplet papir» eller «stemplet dokument». Sorenskriveren fungerte også som dommer i første rettsinstans (tingretten). Derfor har tradisjonelt tingretten og tinglysingsmyndigheten hatt felles lokalisering. Den 12. juni 2002 vedtok Stortinget at all tinglysing i fast eiendom skal foregå sentralt ved Statens kartverk på Hønefoss. Fra juli 2004 til oktober 2007 ble tinglysingen gradvis overført fra landets 87 tingretter til Statens kartverk. Et felles kundesenter ble opprettet i Kinsarvik i Ullensvang kommune 1. februar Sentraliseringen i 2002 ble vedtatt av Stortinget uten å bli vurdert i odelstingsproposisjonen eller foreslått av høringsinstansene. Det som var diskusjonstema under høringen, var om tinglysingen fortsatt skulle høre inn under domstolene, eller om fylkeskartkontorene i Statens kartverk skulle overta, dvs. om det skulle være ett tinglysingskontor i hvert fylke. I stor grad gikk diskusjonen på lokal kunnskap og tilhørighet, og forvaltningstenkning vs. domstoltenkning. Fra 1. juli 2006 ble også tinglysing av rettsstiftelser i borettsandeler - i loven kalt rettsregistrering - sentralisert i Statens kartverk i Kinsarvik, og denne avdelingen kalles gjerne Borettsregisteret. Tidligere var det borettslagenes forretningsførere (som oftest et boligbyggelag) som holdt orden på hvem som eide andelene og hvilke panteheftelser som var stiftet i andelen etter reglene i panteloven kapittel 4. Opprinnelig var denne sentraliseringen ikke noen del av den nye borettslagsloven av 6. juni 2003, men loven ble endret på dette punkt før den trådte i kraft 1. juli Alle rettsregistreringer er nå overført fra forretningsførerne til Borettsregisteret og alle nye overføringer av, og pantsettelser i, borettsandeler skjer der. Virkemåte Opprettelser av nye eiendommer og salg av eksisterende blir ført inn i grunnboka. Opprettelse av en ny eiendom skjer normalt ved tinglysing av et målebrev. Overføring av hjemmelen til en ny eier eller fester skjer ved at selgeren utsteder et skjøte til kjøperen. Ved innlevering av et dokument for tinglysing blir det først foretatt en grovsortering, idet dokumenter som åpenbart ikke kan tinglyses, blir avvist umiddelbart. Øvrige dokumenter blir mottatt og registrert med dato og et fortløpende daglig nummer for innlevering. Denne registreringen blir foretatt i en egen bok som etterhvert er blitt kalt for dagboken. Her blir det også ført et ekstrakt av innholdet i dokumentet. Dagboknummeret blir påført tinglysingsgjenparten. Deretter blir dokumentene straks gjennomgått for eventuelle feil og mangler (konferert). Alle dokumenter som blir antatt til tinglysing blir ført inn i panteboken, der de blir gitt et panteboknummer. Dette nummeret blir igjen et referansenummer som føres inn i grunnboksbladet for angjeldende eiendom. Originaldokumentet blir stemplet og sendt tilbake til den som er angitt som mottaker. Fremgangsmåte Et dokument som skal tinglyses skal være utferdiget i to eksemplarer; DIZ , SIDE: 16

17 et originaldokument med originale underskrifter, og en likelydende tinglysingsgjenpart. Tinglysingsgjenparten kan være en fotokopi av originaldokumentet. Underskrifter Originaldokumentet skal normalt være undertegnet av de/de personer som står som hjemmelshaver(e) til den eiendom som dokumentet skal anmerkes på i grunnboken. Ved overføring av en rettighet (servitutt) kan det være tilstrekkelig at den som innehar rettigheten undertegner dokumentet. Personnummeret til underskriveren skal være angitt. Dersom det er et hjemmelsdokument, skal også to myndige og uavhengige vitner undertegne, og bekrefte at hjemmelshaveren har undertegnet dokumentet i deres nærvær. Boligadressen og alderen til vitnene skal være angitt. Vedlegg Ved innlevering av enkelte dokumenter kreves det også at det sammen med dokumentet leveres vedlegg. Det kan være konsesjonstillatelser eller egenerklæring om konsesjonsfrihet, eller hustegninger i forbindelse seksjonering. Fullmakter, prokuraer og firmaattester i forbindelse med underskrifter regnes også som vedlegg. Klage Dersom et dokument blir nektet tinglysing (avvist), skal den som har innlevert dokumentet straks i rekommandert brev underrettes om nektelsen og grunnen til den, samt om adgangen til anke og fristen for det. Er det andre som saken direkte gjelder, skal slik underretning samtidig gis til dem. Klagen (anken) over tinglysingsnekting behandles av lagmannsretten og siden all tinglysing skjer på Hønefoss er det alltid Borgarting lagmannsrett som er rett instans. Løsøreregisteret Etter hvert ble det også behov og mulighet for å tinglyse heftelser (pant) i løsøre, uten tilknytning til fast eiendom. I 1980-årene ble Brønnøysundregistrene opprettet, og all tinglysing med pant i løsøre ble overført dit. Det er stort sett registrerte biler og kjøretøyer som har slike panteheftelser, men det kan også være inventar, maskiner, varelager og annet i forbindelse med en produksjonbedrift. Det er tre måter heftelser kan identifiseres i løsøreregisteret ved henvendelse: 1. knyttet til en bestemt bestemt person med personnummer eller til et foretak med foretaks nummer (personalutskrift); 2. knyttet til en registrert motorvogn med registreringsnummer (motorvognutskrift); eller 3. knyttet til et angitt dagboknummer. Panteattester fra løsøreregisteret kan ikke tillegges samme negative troverdighet som panteattester vedrørende fast eiendom. Ektepakt I Ektepaktregisteret er det mulig å tinglyse ektepakter. En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer formuesforhold. Ved særeie utover det som automatisk følger av loven, må det opprettes en ektepakt. Denne kan tinglyses. Det samme gjaldt for registrerte partnere, frem til den nye ekteskapsloven. Gyldighet overfor tredjemann Den primære hensikten med tinglysing i dag er å gjøre en avtale gyldig overfor tredjemann. Det sies gjerne at grunnboka har positiv og negativ troverdighet. Potensielle kjøpere, kreditorer eller andre kan ikke påberope seg at de ikke kjente til opplysninger som finnes i grunnboka (positiv troverdighet), og på den annes side kan man ikke gjøre gjeldende rettigheter mot godtroende erververe som det ikke fantes opplysninger om i grunnboka (negativ troverdighet). Se nærmere om dette i artikkelen om dynamisk tingsrett. Gebyrer og avgifter Ved all tinglysing skal det betales et tinglysingsgebyr. Gebyret varierer for ulike typer tinglysing, og endres normalt ved hvert årsskifte. Ved tinglysing av skjøte skal det i tillegg betales en dokumentavgift. Dokumentavgiften er for tiden 2,5 % av den verdien som er angitt på dokumentet. Kilde: wikipedia DIZ , SIDE: 17

18 Referat fra medlemsmøte 21 oktober 2010 Etnolog Anna Helene Tobiassen fra Nøtterøy var kveldens foredragsholder. En kveld med noen færre tilhørere enn vanlig, noe været må ta skylden for. Det var en svært dårlig værmelding og hjemturen gikk på snøføre. Synd for de som ikke kunne høre et meget godt og interessant foredrag om hva bilder kan vise oss, og hva det inneholder av gammel tids estetikk, kunst og dokumentasjon. Bilder kan være pene å se på, eller flotte å henge på veggen. For en slektsforsker er de en usedvanlig innholdsrik kilde. Noen ganger finner man navn, tid og sted skrevet på bildet, men et bilde inneholder også en ikkeverbal kommunikasjon som er gull verdt. Man må bare være bevist på hva man skal se etter. Ofte er bildene fulle av budskap. Fotografer, enten de er å finne i familien, eller som profesjonelle, tar bilder når de er glade og lykkelige, Ca. 35 personer var kommet for å høre forfatter Bjørn Bergene, eller som han selv karakteriserte det, forfatter av mimrestoff. Det var slett ikke det dummeste man kunne gjøre en høstlig torsdagskveld. Forfatteren snakket om Lågendalen og sin oppvekst på føde gården. Lågendalen er Vestfolds eneste ordenlige dalføre, og selv om den ikke er verken lang eller langt ute i ødemarken var småsamfunnene opp etter dalføret langt mer lukket enn i storbyene. Foredraget handlet om Lågendalskulturen og oppveksten for barn med stor appetitt på livet. Han fortalte fra sine mange bøker med fornøyelige historier fra egen og kompisenes hverdag i 50 åra. Kreativiteten og fantasien var stor når man fant på ablegøyer og tidsfordriv dengang. Historiene om slipesteinen var en fulltreffer. Det var godt for en døl å ha en stor, god slipestein og ei stor det er naturligvis slik de store anledninger ble avbildet. Gamle bilder viser ofte de avbildedes holdninger til situasjoner, og miljøets sosiale strukturer. De kan vise en påstand og de sier noe om seg selv. Tobiassen viste lysbilder og forklarte litt om dem. Bilder er et vindu ut mot verden og til de gode minnene, og de er et vindu til fortiden. Et bilde med tre damer i bunad foran to bygninger inne i et flott landskap ble vist fram. Setter man dette bildet inn i den rette konteksten kan man si en hel del om det. Man må naturligvis selv stille de riktige spørsmål for å få de riktige svar. Da kan spørsmålene være. Hva ville fotografen med bildet? Hva kan brukes for å datere det? Hvorfor ville menneskene på bildet at det ble tatt? Ble de tvunget til å være med? Ser de sure ut, eller er de blide? Referat fra medlemsmøte 10 november 2010 Slik kan man stille spørsmål og så forøke å finne de rette svarene. Man må huske på at gamle bilder ble tatt i en tid med egne konvensjoner, idealer og normer. Bilder tatt ute i naturen trang ikke lys utover dagslys, derfor er det lite innebilder unntatt de som ble tatt i atelier. I gammel tid var det vanlig med forlovelsesbilder i motsetning til i dag der man har brudebilder. Tobiassen viste hvordan disse bildene speiler en utvikling og hvordan konvensjonelle koder fungerer som mellom linjenebudskap Tosomheten kommer inn i bildene, det var ikke hele slekta, eller vennegjengen som oftest ble avbildet lenger. Det ble en kveld med mye kunnskap å ta del i, og det forundrer ikke mye om medlemmene tar fram sine gamle fotografier og gjør en liten analyse av dem. Rolf Dahl og god kjerring. Om kjærligheten til slipesteinen var større enn til kjerringa skal være usagt med det var viktig med godt verktøy, særlig når vorter på en barnehånd måtte slipes bort. Det var også viktig med en skikkelig utedo hvor man kunne tenke gjennom hvordan dagens dont hadde gått, særlig når man kunne se gjennom kvisthullet i døra på senarioet borte ved transformatoren, der det lå eksploderte og halvstekte kråker etter nærkontakt med isolatorene som holder ledningene. I et lite samfunn kunne det også skje dyretragedier som da den overspiste sydama i bygda kom til å sitte i hjel hele kullet med kattunger, fordi hun hadde spist for mye og trang en hvil i stolen de lå i. Alt i alt ble dette en dokumentasjon på den barne og ungdomskultur som i dag er i ferd med å gå i glemmeboka. Et medlemsmøte i DIS-Vestfold består også av en bolk med informasjon fra og om mer databaserte tema. Lederen informerte om 1875 tellingen som er lagt ut på Family Search. Morten Kjellesvig fra Slekt.no fortalte om den store databasen til Inger Sofie Agelin, med dødsannonser, som også er tilgjengelig på nettet. I genealogiske resurser kan man finne mange kilder. Går man inn på DIS genress utenfor Europa Tyskland, vil man finne mange kilder med informasjon om mennesker fra lenger syd i Europa. En god kilde i Danmark er DIS-Danmark arkivalier folketellingerr kirkebøker (eldre) kart, dette gir en oversikt om hvordan Danmark er delt opp. DIS-Norges nye sider og hvordan man retter opp feil i eget medlemskap ble gjennomgått. Slektsforum har enkelte problemer, men man kan komme rundt dem. Så en viktig sak. Hvis ting som etterlysninger legges ut så husk å bruke fornuftige headinger. Rolf Dahl DIZ , SIDE: 18

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk

TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk TINGLYSING FAST EIENDOM Universitetet i Oslo 14.10.2011 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET HVA BETYR DET Å TINGLYSE? Registrere rettighet som har

Detaljer

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s.

Sprog i Norden. Språk i fokus: norsk. Titel: Forfatter: Lars S. Vikør. Kilde: Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Språk i fokus: norsk Lars S. Vikør Sprog i Norden, 2012, s. 1-10 [i hæftet: s. 139-148] http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn

Detaljer

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016

Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Tinglysing fast eiendom Universitetet i Oslo 08.03.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare, Statens kartverk Hva betyr det å tinglyse? Registrere dokument for å sikre rettsvern for rettsstiftelser som

Detaljer

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012

NR 01 NYHETSBREV Februar 2012 HEI ALLE MEDLEMMER i DIS-BUSKERUD! Det nye året er allerede godt i gang, og vinteren har kommet for fullt med snø og kulde. Det er nydelig ute, men også en fin tid å sitte inne med kirkebøker og folketellinger.

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2003.9. årgang. Januar. 000000000000 Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 25. februar 2003, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden

Detaljer

Samspillet matrikkel - grunnbok

Samspillet matrikkel - grunnbok Samspillet matrikkel - grunnbok Harstad og Tromsø 30. september og 1. oktober 2014 Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne Innhold Temaer: Bakgrunn for matrikkelloven Grunnbokens innhold

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928

DIS-Vestfold. Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 DIS-Vestfold Nr2-2004. 9. årgang. Antarktis 1928 1 Diz nr. 2 2004 Hei igjen alle sammen, Som mange har fått med seg har vi nå en periode hatt et ekstra møte i måneden på Stokke bygdetun. Disse møtene har

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet

Kurs i matrikkelføring. Fellestema - Matrikkelen og publisitet Kurs i matrikkelføring Fellestema - Matrikkelen og publisitet Innholdsfortegnelse Hva er publisitet?... 3 Matrikkelen og kravet til publisitet... 3 Funksjonsdelingen mellom matrikkelen og grunnboken...

Detaljer

TINGLYSING OG KOMMUNENS FORHOLD TIL GRUNNBOKSDATA VED MATRIKKELARBEID TRONDHEIM, 15.02.2012

TINGLYSING OG KOMMUNENS FORHOLD TIL GRUNNBOKSDATA VED MATRIKKELARBEID TRONDHEIM, 15.02.2012 TINGLYSING OG KOMMUNENS FORHOLD TIL GRUNNBOKSDATA VED MATRIKKELARBEID TRONDHEIM, 15.02.2012 STEDSDATA - TIL NYTTE FOR SAMFUNNET Lene Cecilie Bakler registerfører e.f. HVA SKAL VI GJENNOMGÅ? Grunnbokens

Detaljer

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang.

Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Medlemsinformasjon fra DIS-Vestfold Nr 3 - november 1999. 5. årgang. Høsten er over oss, og forhåpentlig har mange av Dere startet opp igjen med slektsforskningen. Dette blir den siste utgaven av vårt

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing:

10/21/2013. Innhold. Innledning For kommunen som matrikkelfører er det to vinklinger til tinglysing: Kartverkets opplæring i føring av matrikkelen Tinglysing (v. 1.1) Sentral matrikkelmyndighet, 2013 1. Grunnbokutskrift 2. Hvordan forstå et grunnboksblad Innhold 3. Litt om servitutter 4. Urådighetserklæringer

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo

Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Norsk etnologisk gransking Oslo, juni 2011 Norsk Folkemuseum Postboks 720 Skøyen 0214 Oslo Spørreliste nr. 237 DET NORSKE SPRÅKET I ENDRING Den som besvarer listen er innforstått med at svaret blir arkivert

Detaljer

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap

Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken. Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Ny norsk dialektinnsamling gir ny forståing av grammatikken Åshild Søfteland, Universitetet i Oslo, doktorgradsstipendiat i nordisk språkvitskap Bakgrunn Doktoravhandling om språkbruken i spontan tale

Detaljer

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet

Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet Grunnboka og lovboka om tinglysingsmyndighetens forhold til ugyldighet oprofessor Erik Røsæg onordisk institutt for sjørett oerik.rosag@jus.uio.no ofolk.uio.no/erikro Del I INNLEDNING 2 Kartverket Eiendomsrettsseminaret,

Detaljer

Av og v/thor H. Nordahl

Av og v/thor H. Nordahl * Av og v/thor H. Nordahl (Foto: Montasje: Shutterstock/Teknofil.no) SLEKTSTRE For å komme i gang bør en først gjøre følgende: Snakk med de eldste i familien og notér alles navn, fødselsår/alder, beste-/oldeforeldre

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN

DOMSTOL ADMINISTRASJONEN DOMSTOL ADMINISTRASJONEN Justisdepartementets Lovavdeling Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201007547 EP KSI/mk 201000462-2 Terje Karterud 23.09.2010 73 56 70 52 Endringer

Detaljer

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt

1. Bakgrunn - ekteskapslovens utgangspunkt Ekteskapsloven gir ektefeller anledning til å avtaleregulere sitt økonomiske forhold med bindende virkning ikke bare for dem, men også for arvinger, kreditorer og andre utenforstående innenfor visse rammer.

Detaljer

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum

DISiTromsø 1/2015. Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum DISiTromsø 1/2015 Barnetog i Tromsø. Bildet tilhører Perspektivet Museum Hansjordnes (Bildet tilhører Perspektivet museum) Medlemsmøter Kalender Neste styremøte: 16.04 Lørdagsåpent på Statsarkivet Statsarkivet

Detaljer

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM

AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM AVTALE OM KJØP AV BOLIGEIENDOM Standardisert mal kan bli endret. Denne avtale ("Avtalen") er inngått den [ ] mellom: (i) Flekkerøy eiendom AS, (org nr.988 759 553), Østerøya 39, 4625 Flekkerøy ("Selger")

Detaljer

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag?

Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Hvor tilfredse er medlemmene av DIS Sør-Trøndelag? Resultatene fra Medlemsundersøkelsen 01 Desember 01 Harald Sørgaard Djupvik, TNS Gallup Om undersøkelsen Ble sendt ut til alle medlemmene av DIS-Norge,

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender høsten 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014

Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Av Ole Arild Vesthagen Slektsforskerdagen 2014 Hvordan jeg ble interessert i slekt Farfar fortalte Et slektsstevne i 1990 Hvordan komme i gang? Spør familie og bekjente om det de vet om slekta Noter alt

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Brukerveiledning Soliditet Online

Brukerveiledning Soliditet Online Brukerveiledning Soliditet Online Innhold Introduksjon... 3 Support... 3 Fanene... 3 Logg Inn... 4 Logg Ut... 4 Hjem... 4 Foretak Rapport... 5 Gjenpartsbrev... 6 Treffliste... 6 Rapport valg... 7 Årsrapport...

Detaljer

STATENS KARTVERK MOTTATT 3 1OKT2012 1 OKT2012. Grunnboken er rettet REKOMMANDERT RISSA KOMMUNE RÅDHUSVEIEN 13 7100 RISSA

STATENS KARTVERK MOTTATT 3 1OKT2012 1 OKT2012. Grunnboken er rettet REKOMMANDERT RISSA KOMMUNE RÅDHUSVEIEN 13 7100 RISSA REKOMMANDERT RISSA KOMMUNE RÅDHUSVEIEN 13 7100 RISSA MOTTATT 3 1OKT2012 RISSA KOMM UNE snr. 1 OKT2012 L1:2:4 STATENS KARTVERK Deres ref.: Vår ref.: hopola Dato: Tove Gravås Sak/dok.: 6224066/ 23.10.2012

Detaljer

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon

Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Medlemsmøte i DIS-Salten Slektshistorielag 8. januar 2009 Nytt på nett Arkivverkets prosjekter fremover Tilleggskilder Ikke bare kirkebøker og folketellinger gir slektsinformasjon Per-Olav Broback Rasch

Detaljer

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder

Slektsgransking. - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011. Jan Moen - Haldens Minder Slektsgransking - En hobby for alle? Roald Amundsens Minne, 29. oktober 2011 Dette skal vi se nærmere på: Hvem kan drive med slektsgransking? Hvor begynner vi? Offentlige arkiver Privatarkiver Gotisk håndskrift

Detaljer

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014

Arrangement. på Arkivsenteret Dora. Høsten 2014 Arrangement på Arkivsenteret Dora Høsten 2014 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret Dora arrangerer foredrag, omvisninger, kurs og gir personlig veiledning i slekts- og lokalhistorisk forskning.

Detaljer

Bruk av reiserekning i Agresso

Bruk av reiserekning i Agresso Bruk av reiserekning i Agresso Generell saksgang: 1. Reiserekning på web skal fyllast ut av den tilsette. 2. Når reiseregning er ferdig utfylt, skal den tilsette skrive ut reisebilag og stifte kvitteringar

Detaljer

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud

Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud Årsberetning for 2004 DIS-Buskerud DIS-Buskerud Det er i løpet av 2004 holdt 3 styremøter, et årsmøte og ingen medlemsmøter. DIS-Buskerud har i denne perioden fått til en lokalgruppe i Drammen, men har

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

DIS- Sogn og Fjordane

DIS- Sogn og Fjordane DIS- Sogn og Fjordane ÅRSMELDING 2014 Årsmelding 2014: DIS-Sogn og Fjordane Årsmeldinga gjeld for perioden frå 01.01.14 og til og med 31.12.14, med unnatak av avsnittet som gjeld minneord over leiar Geir

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie

Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik

Detaljer

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009)

Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Fotonettverket Minneord over Susanne Bonge (1912 2009) Solveig Greve og Åsne Digranes Kolofon Fra redaksjonen Denne nekrologen er tidligere publisert i Universitetet i Bergen sin nettavis den 24.4.2009

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt

Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Språkhistorie på 1900-tallet -Norsk språkpolitikk - et moderne prosjekt Politikerne forsøker å styre språkutviklingen fra dansk (riksmål) til norsk (bokmål) fellesformer i nynorsk og bokmål samnorskprosjektet

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

«Han (eller ho) kunne fare. Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland

«Han (eller ho) kunne fare. Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland «Han (eller ho) kunne fare skikkelegåtogfåsegeit seg eit bygdamenneskje» Om flytting og levebrød «i gamle dagar» Slektsforskardagen 30.10.2010 Ålesund Arnfinn Kjelland Kva er flytting? noko som gir slektsgranskarar

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Interessert i din historie?

Interessert i din historie? Interessert i din historie? Velkommen til Arkivsenteret på Dora i Trondheim Arrangementskalender våren 2013 DIS Sør-Trøndelag Slekt og Data og Arkivsenteret på Dora arrangerer foredrag, omvisninger og

Detaljer

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad

EIERSKIFTE I LANDBRUKET. Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad EIERSKIFTE I LANDBRUKET Hattfjelldal Regnskapskontor AS Lillian Sæterstad Innledning Eierskifte omfatter mange disipliner Psykologi Regnskapsføring og økonomi Analysere den økonomiske situasjon Vurdere

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Modell og konsepter. for. Ny grunnbok

Modell og konsepter. for. Ny grunnbok Modell og konsepter for Ny grunnbok Møter pilotaktører - Kartverket oktober 2013 Tinglysingsloven, fast eiendom 12. Såfremt ikke annet er bestemt ved lov, kan et dokument bare anmerkes i grunnboken når

Detaljer

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke

10. Arkiv. Kulturstatistikk 2010 Statistiske analysar 127. Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Kulturstatistikk 200 Statistiske analysar 27 0. Arkiv Riksarkivet og statsarkiva leverer ut færre arkivstykke Auke i lesesalbesøka ved dei statlege arkiva 0.. Nokre resultat Arkivverket består av Riskarkivet,

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai?

I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Norskkonferansen den 20. mai 2004 I SPORENE ETTER 1814-gRUNNLOVEN Hvorfor feirer vi den 17. mai? Ved Trond Nordby - Nasjonaldager er dagen da innbyggerne samles om felles verdier som oftest knyttet til

Detaljer

1. BAKGRUNN OG FORMÅL

1. BAKGRUNN OG FORMÅL AVTALE OM FLYTTING AV IDRETTSPLASSEN I GAUSDAL Mellom Gausdal kommune, org.nr 961 381 274 heretter Kommunen; og Gausdal Idrettslag, org.nr. 971 536 969, heretter Idrettslaget er i dag slik avtale inngått:

Detaljer

Rekvirent plikter å gi alle nødvendige opplysninger for at avgiftsgrunnlaget skal kunne fastsettes etter beste skjønn. 7 annet ledd.

Rekvirent plikter å gi alle nødvendige opplysninger for at avgiftsgrunnlaget skal kunne fastsettes etter beste skjønn. 7 annet ledd. 1. Problemstilling: Verdigrunnlag oppgitt i skjøte. Hvilke kriterier benyttes av tinglysingen for at et skjøte sendes tilbake med krav om forklaring og dokumentasjon vedrørende fastsettelse av verdigrunnlaget.

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold

Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold DIS-Vestfold Nr 1-2002. 8. årgang. Januar. Innkalling til Årsmøte i DIS-Vestfold Tirsdag 12. februar 2002, kl. 18.30 På Flykaféen, Tønsberg Dagsorden: 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden 2. Valg

Detaljer

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget

ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget ÅRSPLAN i Norsk Skuleåret: 2011/2012 Klasse: 9 Faglærar: Alexander Fosse Andersen Læreverk/forlag: Neon 9 studiebok og tekstsamling/ Samlaget Kompetansemål LK06 Læringsmål for perioden Periode Innhald

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900

HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 HVORDAN FINNE SLEKT ETTER ÅR 1900 Folketellingen 1900 Er som regel den nyeste søkbare kilden som er landsomfattende som vi kan bruke til å finne slekt Snakk med venner og kjente Den beste kilde for å finne

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest

Protokoll styremøte Landbruk Nordvest Landbruk Nordvest Hovsvegen 25, 6600 Sunndaløra Vedlegg 1 E-post rådgiving: nordvest@lr.no Org.nr:NO984 468 822MVA E-post tenester: tenester@lr.no Telefax 935 77 019 Bankgiro nr: 4202.20.16347 Sunndalsøra

Detaljer

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv.

Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Lov om endringer i lov 6. juni 2003 nr. 39 om burettslag (burettslagslova) mv. Ot.prp. nr. 52, Innst.O. nr. 122 og Besl.O. nr. 105 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 9. og 14. juni 2005. Fremmet

Detaljer

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO

BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO BRUKERVEILEDNING FO R WWW.STYREVERVREGISTERET.NO Noen av illustrasjonene i denne brukerveiledningen er hentet fra selskapenes tilsvarende system. Virkemåten er imidlertid den samme. 1 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Retningslinjer for etwinning-verktøy

Retningslinjer for etwinning-verktøy Retningslinjer for etwinning-verktøy Registrer deg til etwinning Første trinn: opplysninger om registrator Andre trinn: samarbeidspreferanser Tredje trinn: opplysninger om skolen Fjerde trinn: skolens

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) KJØPEKONTRAKT mellom Gausdal kommune, org nr 961 381 274 (Kjøper) og Einar Grythe, fnr 150359 43134 (Selger) 1 SALGSOBJEKTET Selger overdrar til Kjøper deler av sin eiendom gnr 227 bnr 1 i Gausdal kommune.

Detaljer

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet

TOMTENES HISTORIE. Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet TOMTENES HISTORIE NÅ OG NYERE FORTID Hvordan gå frem for å finne flere opplysninger om steder og tomter som dukker opp i slektsforskningen på 1900 tallet Av Nina Hestem Berggren Noen praktiske opplysninger/tips

Detaljer

Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor

Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler. Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Hvordan sikre rettigheter for ettertiden? Tinglysing og private avtaler Frode Aleksander Borge Høyskolelektor Oversikt over forelesningen 1. Kort oversikt over systemet matrikkelføring og tinglysing 2.

Detaljer

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.

Dette bør du vite om EKTEPAKT. En veileder fra Brønnøysundregistrene. mars 2013. Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg. Dette bør du vite om EKTEPAKT En veileder fra Brønnøysundregistrene mars 2013 Ektepaktregisteret - telefon 75 00 75 00 e-post: firmapost@brreg.no Dette bør du vite om EKTEPAKT side 2 Uten ektepakt: Felleseie

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

infotorg Enkel brukermanual

infotorg Enkel brukermanual infotorg Enkel brukermanual Innhold Innledning... 3 Logg inn... 3 Feilmelding... 3 Sperret bruker / Glemt passord... 4 Bytt passord... 5 Innstillinger og oppstartsregister... 5 Søk og Svar... 6 Velg tjeneste/register...

Detaljer

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik

Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik Portrett av en ildsjel møt Tor Bjørvik - Den viktigste kilden til den nære fortiden, er de som i dag er gamle! Tor Bjørvik i Hedrum er en av Vestfolds kulturminneildsjeler. Foto: Stefan Brunvatne. Når

Detaljer

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering

Kurs i matrikkelføring. Saksgang fellesregler. - Arkivering Kurs i matrikkelføring Saksgang fellesregler - Arkivering Innholdsfortegnelse Arkivloven... 3 Arkivforskriften... 3 Offentlighetsloven... 4 Matrikkelloven om retting av opplysninger... 4 Matrikkelloven

Detaljer

Innhold. Forord... INNLEDNING...

Innhold. Forord... INNLEDNING... Innhold Forord... INNLEDNING... 1 Historikk... 2 Hovedpunktene i den norske tinglysingsordningen før 1935 3 Tinglysingsreformen i 1935... 4 Forslaget til ny tinglysingslov, NOU 1982: 17... 5 Delingsloven

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Dei mest relevante formuleringane for oss

Dei mest relevante formuleringane for oss Dei mest relevante formuleringane for oss DEI FYRSTE KAPITLA DEL LK06 HØYRINGSFRAMLEGGET Føremålet I Norge er både bokmål, nynorsk og samisk offisielle skriftspråk, og det tales mange ulike dialekter og

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013

Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Referat frå Soknerådsmøte 17.oktober 2013 Sokneråd FOK Tilstede: Merknader / Vararepresentant: Jon Lende Leiar av soknerådet Tor Arne Laland Sigve Klakegg Karl Inge Lygre Til stades siste del av møtet

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv

På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv På tur i Midt-Telemark Informasjon om natur, kultur og friluftsliv Kart i Google earth Bø 19. april 2012 Arne Hjeltnes, Bø Turlag Bøelva-Gvarvelva, Breisås, Bryggefjell, Folkestadåsane, Gygrestolen, Høyslass-Bruskor,

Detaljer

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive

http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Sprog i Norden Titel: Forfatter: Kilde: URL: Samarbeid om reformer i lovspråket Alf Hellevik Sprog i Norden, 1973, s. 51-54 http://ojs.statsbiblioteket.dk/index.php/sin/issue/archive Dansk Sprognævn Betingelser

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag

Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Høsttur 2011 med Hordaland Foreldrelag Hadde tenkt å skrive enda en vellykket tur men nå er det blitt en selvfølge at HFH arrangerer vellykkede turer, og hva er bedre enn det. Helgen 27-29 august bar det

Detaljer

8. Museum og samlingar

8. Museum og samlingar Kulturstatistikk Liv Taule 8. I var det 34 millionar sgjenstandar og fotografi, 9 millionar besøk, 2 660 utstillingar og 4 765 kulturhistoriske bygningar i dei 88 seiningane som er inkluderte i sstatistikken.

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer