Rapport KVALITETSHEVENDE TILTAK FOR DEK INNHALD

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport KVALITETSHEVENDE TILTAK FOR DEK INNHALD"

Transkript

1 Side 1 av 27 Rapport KVALITETSHEVENDE TILTAK FOR DEK Arbeidsgruppe: Ivar Lindseth Arne Nysveen Arild Grønsberg Einar Jensen Trond Olav Vassdal Nedre Eiker kommune Øystre Slidre kommune Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk Det er halde dagsmøter høvesvis og og et todagarsmøte 3-4/ Forøvreg har all kontakt foregått pr. mail eller telefon. INNHALD 1. BAKGRUNN 3 2. MANDAT 3 3. SAMANDRAG 3 4. PRIORITERTE TILTAK Motivasjonstiltak for avgjerdstakarar Administrative tiltak i kommunen Deltaking frå grunneigarane i DEK-etableringa Kompetanseheving Presentasjon av DEK-data og informasjon på Internett Kvaliteskoding TILTAK SOM DET IKKJE ER MIDLAR TIL PLAN OG BUDSJETT FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK MÅLING AV TILTAKENES EFFEKT 14

2 Side 2 av 27 VEDLEGG 1: LYSARKSERIE "BRUKEN AV DEK I DEN KOMMUNALE FORVALTNINGA" 16 VEDLEGG 2: HENDELSER I DEN KOMMUNALE KVARDAGEN 17 VEDLEGG 3: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (POWERPOINT PRESENTASJON) 20 VEDLEGG 4: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (RAPPORT) 21 VEDLEGG 5: EKSEMPEL PÅ DEK-KAPITTEL I EIN GEODATAPLAN 22 VEDLEGG 6: KVIFOR KOMMUNAL GEODATAPLAN V/TORE BØ 24 VEDLEGG 7: GEOVEKST VEILEDNINGSPERM KAP.10, UNDERKAPITTEL 6.2 OG 6.3, OM ORIGINALDATAVERT OG AJOURHOLDSANSVAR 25 VEDLEGG 8: FORSLAG TIL PROGRAM FOR EIN EIGEDOMSDAG/FAGDAG 27

3 Side 3 av BAKGRUNN Rettigheitshavarane til DEK, Statens kartverk (SK) og kommunane ved Kommunenes sentralforbund (KS), samt dei øvrege deltakarane i Geovekst-forum, er samde om å bruke felles ressurser til å betre kvaliteten på DEK og auke etableringstakten. 12. februar 2002 beslutta derfor KS og SK å nedsette ei arbeidsgruppe som skal foreslå eigna tiltak og planleggje gjennomføringa. Geovekst-forum beslutta same dag at disponeringa av bidraget frå Geovekst også kan planleggjast av denne arbeidsgruppa. Krava som Geovekst-forum sette, var at plan og opplegg for måling av effekten av tiltaka skal leggjast fram for Geovekst-forum, og at effekten av tiltaka skal presenterast for Geovekstforum. Rettigheiter til og ansvar for DEK skal ikkje endrast som følgje av dette arbeidet som skal utførast. 2. MANDAT Formålet med gruppa sitt arbeid er å leggje til rette for ajourføring og kvalitetsheving av DEK, samt auke av etableringstakten. Arbeidsgruppa har følgjande oppgåver: Gruppa skal foreslå tiltak. Gruppa skal lage plan og budsjett for gjennomføring av tiltaka. Gruppa skal foreslå opplegg for måling av effekten av tiltaka. 3. SAMANDRAG "Alle mann på DEK"! Gruppa foreslår følgjande tiltak i prioritert rekkefølgje: 1. Inngå samarbeid med NLH om å få skrive hovudfagsoppgåver som tek for seg kost nytte analyse av DEK i den kommunale forvaltninga. 2. Leggje vekt på kor viktig geodataplanlegging er for arbeidsfeltet vårt og gevinstane med å gjennomføre planarbeidet og sette dei i verk. Vi foreslår at lysarkserie utarbeidd av Tore Bø vert distribuert og brukt aktivt overfor kommunane. 3. Kompetanseheving 1.1 Hospiteringsordning for kommunetilsette primært hos SK v/fkk, sekundært hos annan kommune. 1.2 Det skal arrangerast eigedoms-/fagdagar som skal vere gratis eller til naud svært rimelege. 1.3 Det bør lagast ei handbok á la PROFF for dei andre programvarene som vert brukt innanfor DEK-forvaltninga. 1.4 Det skal lagast ein punkvis "plakat" for ajourhald av DEK.

4 Side 4 av DEK på Internett. 4. Gruppa foreslår at det vert gjennomført eit forsøksprosjekt i 2-4 kommuner der ein testar ut konseptet med deltaking frå grunneigarane si side i DEK-etableringa (ref pkt. 4.3 i rapporten). 5. Kvalitetskodinga i DEK bør forenklast. Det bør sendast eit begrunna innspel til SOSIsekretariatet og Matrikkelprosjektet v/prosjektadministrasjonen. 6. Oppmuntre til interkommunalt samarbeid gjennom å formidle tilgjengeleg informasjonsmateriell, og ikkje minst å halda temadagar med deltakarar frå kommunar som har fått det til og ikkje fått det til. Vi foreslår at KS vert utfordra på dette området. 7. Vi foreslår at Geovekstforum spelar inn trongen for eit betre heimelsgrunnlag for å krevje at grenser skal målast inn i samband med tiltak. Kostnadane ved desse tiltaka vil i første omgang liggje langt under den samla summen som er tilgjengeleg til dette arbeidet. Men etter at ein har sett resultat av forsøka bør Geovekstforum, etter ei evaluering, sette inn restressursane på det som gjev best effekt og eventuelt på andre tiltak som kan dukke opp i mellomtida. 4. PRIORITERTE TILTAK 4.1 Motivasjonstiltak for avgjerdstakarar Kost-nytte analyse: Det er ønskjeleg med ein kost-nytte analyse for DEK i kommunal forvaltning. I samtale med Hans Sevatdal ved NLH stiller han seg positiv til dette og vil markedsføre idèen til dei aktuelle studentane dersom Geovekst-forum ønskjer å prioritere dette. Analysa må sjåast opp mot det å ha manglande eller ikkje DEK i det heile Tiltak: Studentoppgåve der dei faktiske utgiftene vert dekka. Kostnad kr Som eit forslag til disposisjon har vi under nemnt i kva samanheng DEK vert brukt og kor kost/nytte kan vurderast: Plansaker: Ved oppstart av planarbeidet vil ein enkelt kunne få oversikt over kven som vert omfatta av planen. Dette inkluderer også naboar. Vidare er ofte spørsmålet i grunnavståingsaker det å finne erstatningsareal. Her vil DEK vere til uvurderleg hjelp. Ein får betre grunnlag for konsekvensutgreiingar knytt til planen ved aktiv bruk av DEK og GAB. Dette kan sjølvsagt variere utifrå kva plan det er. Eksempel på plan er kommunearealplan, bustadfortettingsplan, plan for kommunaltekniske installasjonar, etc. Tinglysing: DEK vil vere med å sikre at naudsynte servituttar og panteheftingar vert registrert på rette eigedom. Grunnboka vert meir truverdig.

5 Side 5 av 27 Ein vil også ved sal av busadtomtar sikre at rette matrikkeleining vert ført på skøytet. Feil matrikkeleining registrert på skøyte vil forkludre og fordyre mykje. Bygge- og delingsaker: Ved bygge- og delingsaker kan ein sikre seg at dei rette matrikkeleiningane er med for alle dei involverte partane. Dette dreier seg om dei eigedomane tiltaka faktisk gjeld for, og om nabotilhøve og varsling av naboane. Skatte- og avgiftsaker: Når det gjeld skattlegging av eigedom i Noreg dreier dette seg oftast om areal på bustadar. Det kan også tenkjast at tomteareal vert ein faktor for bestemming av slike skattar, slik det er i våre granneland. Andre skatte- og avgiftsaker er dei som ligg under dei kommunal tekniske tenestene, som til dømes vatn, kloakk og renovasjon. Her vil DEK gje nyttig informasjon og fange opp eventuelle "blindpassasjerer". Landbruksaker: Stikkord her kan vere tilskotsordningar, samanslåing av landbruksareal m.m. DEK kombinert med eit godt markslagskart (DMK) vil vere av særs interesse. Informasjon til publikum: Mykje av tida i den kommunale forvaltninga går med til publikumsinformasjon. Dette kan vere i forhold til eigedomsmeklarar, ideelle organisasjonar, arvingar av eigedomar, generelle spørsmål i høve til søknader osv. Også her speler DEK ei viktig rolle. Som databank for produksjon av stikningsdata, og som kommunen sitt einaste og offisielle eigedomskartverk. I adresseforvaltninga. Ved eigedomsomsetjing (kjøp, anna erverv og sal av eigedomar). Til informasjon og dokumentasjon. For å gje referanse til eigedom for andre datasett. Generelt: Ofte kan ein høyre at det å vere effektiv innan kommunal forvaltning krev at ein er godt kjent i kommunen. Dette er nok i ei viss grad tilfelle. Dersom ein har tilgjengeleg eit truverdig DEK og GAB, og ein god planoversikt vert kven som helst "godt kjent på kort tid. Dette må vere ei stor føremon for alle kommunen sine tilsette, ved tilsetjing av nye medarbeidarar og for innbyggarane. Den lokale kunnskapen er også eit viktig argumentet for at kommunane har fått delegert ansvaret for mange samfunnsoppgåver. Kommentar: Etter kontakt med NLH v /Hans Sevatdal har vi fått klarlagt at ingen hovudfagstudent vil ta ei slik oppgåve til våren. Vi forslår likevel at det vert teke eit initiativ overfor NLH og at lærerkreftene der får i oppgåve å markedsføre hovudoppgåver med dette som tema.

6 Side 6 av 27 Lysarkserie, "Bruken av DEK i den kommunale forvaltninga": Vi har stort trong for å markedsføre betydninga av DEK i fleire ulike samanheng. Vi tilrår difor at det vert laga ein god lysarkserie som kan nyttast til dette. Den er spesielt tenkt som eit hjelpemiddel for fagpersonar i kommunen som til dømes vil forklare politisk utval eller andre kvifor det er trong for DEK. I år er dette spesielt viktig da det er kommuneval til hausten. Gruppa har laga eit utkast presentert som vedlegg 1. I utarbeidinga er det lagt vekt på illustrasjoner/kartbilete slik at presentasjonen vert så lettoppfatteleg som mogleg. Med omsyn til det å ha eit mangelfullt DEK og GAB meiner vi at det må seiast noko om kostnader i form av sakshandsamingstid, rettleiingsteneste, planhandsaming og mot kommunale avgiftsytem. Desse punkta vil også vere ein naturleg del av studentoppgåva. Video: Ved å bruke ein av høgskulane som har videoproduksjon på timeplanen, bør ein skildra korleis kvardagen er på ein humoristisk måte for innbyggar/ eigedomsmeklar/ utbyggar/ sakshandsamar i ein kommune med god DEK og GAB og kommune utan eller mangelfull. Vedlegg 2 viser aktuelle hendingar, og som ein generell kommentar kan seiast at ressursbruken/kostnadane av berre ei slik hending kunne ført til eit merkbart løft i kvalitetsheving av vedkomande kommune sin DEK-base. Problemet for mange kommunar er mangelfull juridisk kompetanse / framgangsmåte, samt stort tidspress. Dette medfører ofte at ein lukker auga og tek sjangsen det vil helst gå bra. Slike hendingar som er presentert i vedlegget kan koste ein kommune opp mot???kroner Kommentar: Gruppa har kome til at eksemplene som er presentert i vedlegget er svært illustrative og kan brukast som det, men å gå vidare for å få laga ein video prioriterer vi ned. Skal ein få gjort noko skikkeleg så trur vi at det vil koste meir enn det smakar. Vi kjenner ikkje til høgskulemiljø som kan vere aktuelle for å få gjort ein slik jobb. 4.2 Administrative tiltak i kommunen Interkommunalt samarbeid Interkommunalt samarbeid kan gje god effekt spesielt for mindre kommunar der det er vanskeleg å ha kompetanse på mange ulike fagområder fordelt på få personar. KS og Statens kartverk har saman utarbeidd ein rettleiar "Veiledning i etablering av interkommunalt geodatasamarbeid". Her vert det gjeve ulike alternativ for organisering av interkommunalt samarbeid og kva føremoner og bakdeler det kan ha (Vedlegg 3 - powerpoint-presentasjon og 4 rapport). Som eksempel kan nemnast at Nordmøre Næringsråd (kommunane Halsa, Aure, Smøla og Tustna som utgjer om lag 7800 innbyggarar og 1200 km2) har sett på moglegheiten for eit interkommunalt plan- og geodatasamarbeid. Kommunane ser at enkeltvis er dei svake på kartsida med omsyn til etablering og ajourhold av digitale kart som DEK og ledningskart og vanskar med å nyttiggjere seg dataverkty/programvare fullt ut på grunn av små fagmiljø. Dei ser mellom anna for seg samarbeid knytta til etablering av DEK, innmåling og teknisk utstyr (GPS), programvare, utstyr og kompetanse/ kompetanseutveksling og utarbeiding av geodataplan (ein felles del + ein del for kvar einskild kommune). Geodataplan/eigedomskapittelet for kommunane. Geodataplan er eit viktig instrument for å styre ressursar kommunane rår over på dei

7 Side 7 av 27 oppgåvene som dei ynskjer å gjennomføre. Ein geodataplan som berre dekker eigedomskapittelet kan vere ein god start. Med utgangspunkt i Nedre Eiker sin geodataplan datert har vi laga eit utkast til kva eigedomskapittelet i ein slik plan bør innehalde (vedlegg 5). Det er viktig at planen vert tilpassa den einskilde kommune sin trong. Kartverket v/tore Bø har laga ein lysarkserie der han viser fordelane ein oppnår ved å utarbeide og prøve å gjennomføre planen sine intensjonar (vedlegg 6). 4.3 Deltaking frå grunneigarane i DEK-etableringa Manglande eigedomar og forespørsel til grunneigarar. Vi foreslår at det vert etablert eit prosjekt for utsending av kart til grunneigarar som har eigedom registrert som - sirkeleigedom - eigedomar med 4099 grense - eigedomar som manglar i DEK men er registrert i GAB og har eit bustadhus og etablert før 1980 (henter koordinaten frå bygget). For at det skal bli vellukka forutset det at kommunen sjølv ynskjer å gjennomføre prosjektet, og at ajourhaldet av DEK vert tatt fortløpande. I dette tilfelle vil smertegrensa for målestokk vere 1: for å få lesbar grenseinformasjon tilbake. I Øystre Slidre har allereie Arne Nysveen (oppm.ing) gjort noko liknande ved å sende ut brev, kart og GAB utskrift til bønder som er registrert med eigedomar som manglar i DEK men registrert i GAB. Det prosjektet vi skisserer her kan samanliknast med utsendinga av kartutsnitt i samband med Boligadresseprosjektet ( kart etablert på grunnlag av N5-raster, Vbase og GAB). Det betyr truleg at Kartverket v/jon Endre Kirkholt ved bruk av 1-2 vekeverk kan ha ferdige rutiner for produksjon av kartutsnitta. Oppsummert betyr det at vi ynskjer brevutsending til dei som fell innanfor eitt av desse kriteria: 1. Eigedomen er representert som ein sirkeleigedom 2. Minst ein av grensene i eigedomen er registrert som 4099 grense. 3. Eigedomen ikkje er representert på DEK, men eigedomen har eit bustadhus og er etablert før Forutsetning: 1. Kommunen må sjølv være viljug til å gjennomføre dette prosjektet. 2. Ajourføringa av DEK må gjennomførast samtidig (DEK skal vere ein teigmodell, og det er difor ikkje tilstrekkeleg å kun sjekke om sirkeleigedomen er riktig plassert.) 3. Kvart innkome kart kan forsøkskommunen fakturere prosjektet med kr. 40,- 4. Kartverket må få tilgang til DEK-dataene i den respektive kommunen sjølv om Kartverket nødvendigvis ikkje har eigedomsrett til dataene. 5. For å få utbetalt midlane, å kommunen sende DEK dataene til FKK med økonomisk oppgåve, som kontrollerer det som er lagt inn. 6. For dei kommunane som sjølv ikkje har ajourhaldsansvaret, må kommunen kvalitetsikre kartet og sende desse til fylkeskartkontoret. Kommunen må uansett ha ein fagansvarleg som kontaktperson. I slike tilfelle vil det bli ei deling av pengane mellom kommunen og Kartverket.

8 Side 8 av 27 Punkt som brevet bør innehalde: 1. Teikn inn grensene dine så nøyaktig som du kjenner desse og returner kartet til kommunen v. XX. Vedlagt ligg svarkonvolutt som du kan nytte. 2. Dersom du er i tvil om grensene, kan du avtale tid med xx i kommunen på telefonnummer. Ta med deg skylddelingsforretning eller anna dokumentasjon til møte... Framdrift: 1. Finne 2-4 kommunar som er interessert i prøveprosjektet (tal kommunar avhengig av tal kart som skal sendast ut). 2. Prosjektet må ha stram framdriftsplan slik at vi kan evaluere innan relativ kort tid. Kan dermed kome raskt i gang med andre kommunar som er interessert. 3. Det må lagast ein enkel prosedyre som kommunen må forhalda seg til med omsyn til purring av grunneigar. Kostnad: Grovt anslag for prøveprosjektet er kr Ved suksess rår vi til ei vidaresatsing på på prosjektet. Scanne alle manglande skylddelingar Nedre Eiker kommune er ferdig med ein scannejobb ved Sorenskrivaren i Hokksund og har gjort desse erfaringane: " Nedre Eiker kommune har gjennomført skanning av 318 skylddelingsforretninger fra perioden 1935 til 1946 hos Sorenskriveren i Hokksund. Dette er et tidsstudie med tanke på tilgjengeliggjøring av skylddelingsforretninger for å kvalitetsheve Digitalt Eiendomskartverk. Gjennomføring: Bærbar PC og A4 skanner fra egen IT-avdeling i kommunen. Sorenskriveren stilte til rådighet kontorplass og velvillig hjelp under oppstart. En skylddelingsforretning fra denne perioden består normalt av 4 sider. Vi valgte å skanne de to første sidene, da side 3 og 4 vanligvis er uinteressante med tanke på kvalitetsheving av DEK. Dette innebar at 636 A4-sider ble skannet. Som utgangspunkt for jobben hadde vi rapport fra Statens Kartverk hvor alle eiendommer etablert i perioden , men som ikke hadde areal i GAB, var listet opp og sortert på etableringsdato. (Vi antok at eiendommer med areal i GAB var målt på nytt ved en senere anledning. Eiendommer etablert før 1935 var oversendt Statsarkivet og eiendommer etablert etter 1946 befant seg i kommunens egne arkiver). Total tidsbruk inklusiv tilrettelegging, prøving og feiling: Ca 50 arbeidstimer Erfaringer: Etter noe prøving og feiling ble følgende metode valgt: Søke gjennom grunnboksarkivet for å finne grunnboksbladet til opplistede eiendommer, samt skrive av grunnboksnummeret (panteboknummer og dagboknummer) i tabell. Finne fram pantebøkene fra arkivet gjerne flere av gangen ta ut skyldelingene og sett inn gul PostIt-lapp. Gjennomføre skanning Sett tilbake skylddelingene på rett plass i panteboka og sett tilbake pantebøkene i arkivet.

9 Side 9 av 27 Etter avsluttet skanning hos Sorenskriveren ble dataene lastet over fra bærbar PC til en av kommunens servere og således gjort tilgjengelige for kommunens saksbehandlere. De skannede dokumentene skal kun brukes internt i kommunen og kan ikke utleveres til publikum. Dersom vi hadde hatt tilgang på lister fra Norsk Eiendomsinformasjon som inneholdt og var sortert på grunnboksnummer, ville vi brukt ca halve tida. Det hører også med til historien at personellet på Sorenskriverkontoret var imponert over hvor lettvint det var å få tilgang til de skannede dokumentene på PC en. Følgende uttalelse falt: Tenk hvor mye tid vi ville spart dersom vi også hadde fått gjort dette, framfor først å gå i kjelleren for å finne grunnboksbladet, deretter finne panteboka i pantebokarkivet, for til slutt i mange tilfeller å skru panteboka opp for å ta kopi. Konklusjon: Med tilgang til lister som inneholdt og var sortert på grunnboksnummer, ville vi brukt ca 25 arbeidstimer med skanning av 318 skylddelingsforretninger x 2 sider = 636 A4 sider." Øystre Slidre har valgt ei anna løysing og er i skrivande stund ikkje ferdig: "Eg vil ta kopier av side 1 og 2 i skylddelingsforretningane utan å ta dei ut av protokoll. Samtidig fører eg gnr./bnr. og bruksnamn på kopiside 1 (dette står på side 3 og 4). Bruksnamnet er viktig å få med fordi dette svært ofte gir ein god indikasjon på kor eigedomen er og kva den er. Så kan eg ta med meg disse og skanne dei og indeksere dei "heime". Dei blir då lagra med søkbart både gnr/bnr og bruksnamn. Arild hjelper meg med å skreddersy to lister. Ei som har kronologisk dagboknummer etter mi mangelliste DEK- GAB, og ei maken ei som omfattar både manglende og Sirkeleigedomane". I tillegg til desse forsøka må det takast kontakt med Justisdepartementet for å få avklart tilhøvet rundt gebyr for å få scanna skylddelingar hos andre Tingrettar, og få avklart moglegheiter i å få lagt scanna skylddelingar ut på Internett. Frå Statsarkivet i Kongsberg v/nils Stoa har vi fått opplyst at Arkivverket er i ferd med å mikrofilme tinglysingsmaterialet fram til Dette er det meininga å scanne og leggje ut på nettet. Det er for tidleg å seie når dei er i mål. Bruk av materialet inntil då må foregå etter dei vanlege reglar og prosedyrer som gjeld ved statsarkiva. Det betyr at brukarane sjølv må gjennomgå materialet på deira lesesal, finne fram til dei dokument dei ynskjer, og bestille kopier i passande porsjonar. Det kan kanskje la seg gjere å digitalfotografere materialet direkte på deira lesesal, men eit slikt opplegg må i tilfelle avtalast nærmare. Dette betyr at desse skylddelingane vil vere digitalt tilgjengelg om nokon år. Følgjande oversikt frå Nedre Eiker seier noko om kva tal skylddelingar det her er snakk om: Nedre Eiker manglar totalt ca 950 skylddelingsforretninger fordelt på 318 hos Sorenskriveren og 640 i Statsarkivet. 4.4 Kompetanseheving Lage ei handbok for alle programvarene (Fysak, GisLine, Winmap) Etter mal frå PROFF handboka (Fysak) foreslår vi at det vert vert utarbeidd handbok for GisLine og Winmap programma for å dokumentere arbeidsgangen i produksjon og vedlikehald av DEK. Vi foreslår at ein person i Kartverket (foreslår Magni Busterud/Lars Mardal eller annan person med kompetanse og tid) bør få ansvar for å koordinere dette arbeidet og saman med programleverandørane utarbeide handbøkene. Vi foreslår at programleverandørane om naudsynt får tilbod om betaling for å utarbeide dei delane av handboka som er spesifikk for det einskilde programmet.

10 Side 10 av 27 Uformell kontakt med programleverandørane viser at dei ikkje har noko slik dokumentasjon i dag, men det verkar som dei er interessert i å få gjort noko slikt i dag. Lage ein kortversjon av registreringsinstruks for DEK Eksisterande DEK-instruks er tilpassa SOSI-3.3 og vert tilpassa SOSI-3.4 i løpet av sommaren. Noverande instruks ligg på Kartverket si Internettside. Skal det lagast ein kortversjon må ein få klarlagt kva denne skal innehalde, og som ein konsekvens kva som eigentleg er overflødig i den eksisterande instruksen? Før ein gjer noko meir må ein få klarlagt desse spørsmåla. Uansett er det viktig at eksisterande registreringinstruks vert kjent og brukt. Lage handbok for ajourføring av DEK Må vera todelt. Ei for dei som er originalbaseansvarleg og ei for dei kommunane som sender målebreva til Kartverket for innlegging i originalbasen. Det må lagast ein oversikt over kva det vil seie å vere originalbasevert, og gjennom eigne rutineskildringar og leveranse av originalbase til SK vert kvar einskild kommune godkjent som originalbasevert. Ansvaret det er å ta på seg vertskapet for originalbasen må synleggjerast. Ansvaret som originalbasevert er skildra i Geovekst veiledningsperm kap. 10, underkapittel 6 (sjå vedlegg 7). Med utgangspunkt i kapittel 6.2 og 6.3 bør det lagast ein punktvis "plakat" for ajourhald av DEK. Eigedomsdag/fagdager Arrangere fagdager i samarbeid med NIJOS. Begge dei "store" programleverandørane må inviterast. Det skal vere gratiskurs, todagars med teori og praksisoppgåver. NIJOS skal arrangere kurs i år, og det er sett ned ein programkomite. Denne gruppa har teke kontakt med Arild Grønsberg for å få utarbeidd eit forslag til kurs i ajourhald av DEK og ajourføring av DEK-kapittelet i handboka "ajourhald trinn for trinn". DEK-faggruppe er kopla inn i dette arbeidet, og har det som tema på møte 24. april Forslag til program for ein slik temadag er vist i vedlegg 8. Gruppa meiner at dette må det arbeidast vidare med i samarbeid med "NIJOS-gruppa". Mange fylkeskartkontor, som til dømes Møre og Romsdal, Hordaland, Hedmark med fleire, har arrangert fagdagar i regi av Kartverket aleine eller i samarbeid med Geoforum. Vi meiner at ein bør vurdere å invitere programleverandørane til slike fagdagar. Kostnad: Går under det vanlege ajourhaldet. Sjølve kurset er gratis, men reise og overnatting må kvar einskild deltakar dekke sjølv. Hospitering Vi forslår at det vert sett av kr tusen til hospitering hos Statens kartverk (primært), i annan kommune eller hos ein programleverandør. Temaet skal vere DEK-etablering og/eller - ajourhald. Kommunen må dekke eige løn og administrativ forpleining. Berre fast tilsette i kommunen kan søkje. Målsetting med hospiteringa er at kommunen i etterkant skal vere i stand til å overta originalbaseansvaret. Lengda på hospiteringsperioden må avgjerast i kvart einskild tilfelle. Kun reelle kostnader skal dekkast, med eit øvre tak på kr Rapport skal skrivast etter hospiteringsperioden og sendast Geovekstforum for vidareformidling. Forvaltningsavtalar

11 Side 11 av 27 Forvaltningsavtalene (inngått i om lag 170 kommuner i dag) beskriv at alle endringer skal rapporteres inn i DEK. Det normale er at kommunen (eller Kartverket) er orginaldatavert og stor for dette arbeidet. Det er ei stor utfordring å få dagens forvaltningsavtaler til å fungere i praksis, slik at alle endringsdata blir tatt vare på og vert levert til orginaldataverten på gjeldande standard. I den samanheng må det gjerast eit arbeid mot Statens vegvesen, Statskog, Jernbaneverket, Kystverket og Jordskifteverket for å bygge opp kompetanse generelt. Eit tiltak er å invitere til eigne lokale fagdagar for desse etatane. I Statens vegvesen er ansvaret for endringer i eiendomforhold lag til eiendomseksjonene i hver av de 5 nye regionene. Arbeidet mot Statens vegvesen bør starte her. 4.5 Presentasjon av DEK-data og informasjon på Internett Internett Lage ei heimeside på "GeoNorge" med eit diskusjonsforum for DEK-problemstillingar. Den må lagast slik at dette vert eit forum som alle som arbeider med DEK føler seg heime i. Både her og på SK si Internettside skal statusrapportar leggjast ut. Det er og aktuelt å etablere diskusjonsforum på Kartverket si Internettside, men gruppa trur kanskje at "GeoNorge" kan verke meir nøytral (SK er meir ein part). Ansvaret for å leggja til rette stoff for GeoNorge og SK si Internettside må avklarast. Ingen kostnader knytta til å etablere ei diskusjonsgruppe på GeoNorge (ref. Torbjørn Paule). Gruppa har og sett på moglegheiten til å leggje ut DEK (søke på kommune og gnr/bnr) på Norgesglasset. Det går an, men vert ikkje anbefalt på noverande tidspunkt dersom ein tenkjer seg vektoriserte data. Eit søk a la dagens adressesøk vil også vere mogleg. Uansett må det gjerast eit arbeid med omsyn til databearbeiding. Er det ynskjeleg å få gjort noko med DEK på Norgesglasset må det truleg kjøpast tenester utanfor Kartverket (ressursmangel). Presseomtale Sende ut presseomtale med jamne mellomrom og ved oppnådde milepelar som når kommune ferdig med førstegangsetablering, ajourhaldsavtalar etablert, kommunen overtar som originalbasevert m.m. Bruka pressa til informativ og positiv omtale med lokal vinkling. 4.6 Kvaliteskoding Forenkling Gruppa foreslår at det vert sendt eit innspel til SOSI-sekretariatet/Matrikkelprosjektet om at vi ynskjer ei forenkling av kvalitetskodinga i DEK. Gruppa er samd om ei forenkling, men har litt divergerande oppfatning av betegnelsane på grupperingane og skildringa av dei. Vi velgjer difor å presentera dei ulike avskygningane: Både Ivar Lindseth og Arne Nysveen tek utgangspunkt i underliggjande tabell når dei diskuterer seg fram til eit anna forslag. Denne inndelinga er henta frå rapporten "Kvalitetsindikatorer i DEK" utarbeidd på oppdrag frå forumet Storkommunegruppa SK og frå arbeidsgruppe for geodetiske problemstillingar i Matrikkelprosjektet.

12 Side 12 av 27 Ivar Lindseth: "Jeg er ikke uten videre enig i innholdet og ordlyden i tabellen. Om det er landmålte data eller GPS-målte data kan nøyaktigheten være like god. Her er det grunnlagets kvalitet det kommer an på. Jeg føler også behov for å utvide med en klasse for å fange opp variasjoner. Dette vil nok variere fra kommune til kommune, hvilke behov som er gjeldende. Det viktigste med dette er å få slanket det til få, men hensiktsmessige kvalitetsklasser. Forslag: Arne Nysveen: Eg er ikkje einig i terminologien her. Eg meiner det blir feil å kalle landmålte data for "usikre" data. Eg oppfattar slike data som svært sikre sett i forhold til nesten alle andre grensedata. Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SIKKER Nye målinger, GPS Euref89 2 USIKKER Landmålte data, tradisjonell innmåling i gammelt datum som må transformerast til Euref89 3 ANTATT Digitaliserte data, digitalisert fra kart Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SIKKER 1 +/- 13 cm, godt homogent grunnlag 2 SIKKER 2 +/- 25 cm, grunnlag med tvang og uregelmessigheter 3 SIKKER 3 +/- 2 meter, ikke landmålte grenser, men med forholdsvis høy nøyaktighet 4 ANTATT +/- 8 meter Digitaliserte data fra ØK, eldre skylddelings-forretninger m.v. Difor vil eg foreslå ein litt annan fordeling på denne tabellen: Kvalitetsklasse Gradering Nøyaktighet 1 SVÆRT GPS og landmålte data i godt nett SIKKER 2 SIKKER Andre landmålte data 3 USIKKER Grenser som er verifisert ved inventering og digitalisert frå kart (Ø.K.) ( kun dårleg kartnøyaktigheit) 4 ANTATT Svært usikre grenser (tipping). Dersom det berre kan vere 3 kategoriar, so vil eg anbefale å slå saman nr.1 og 2. Den viktigaste konklusjonen er at i staden for å definere x antall tilleggseigenskaper (- kva er kilda, -avvik pga transformasjonar, -kven var ute og målte, -kor gamle er målingane, -kva

13 Side 13 av 27 instrument vart brukt mm) som skal gje brukaren melding om kor god stadfestinga til dataene er, meiner vi at vi bør arbeide for riktig bruk av kvalitetseigenskapen...nøyaktighet og gjere dette så enkelt som mogleg." Dette er tredje gruppe som foreslår ei slik forenkling, og vi foreslår at det vert sendt vidare til SOSI sekretariatet og prosjektorganisasjonen for Matrikkelprosjektet. Kode for seksjonerte eigedomar Det er ynskjeleg at det vert laga ein eigen kode i DEK for eigedomar som har seksjonerte bygg knytt til seg Grunngjevinga for dette er: 1. Ved uttegning å få oversikt over desse. 2. Ved nabovarsling er det vanleg å varsle til dømes styreformann i sameiget. Ei oversikt over desse, knytt til eigedomen er avhengig av ei slik koding. Elles vil berre alle sameigarane kome ut som eigarar, og dette kan vere svært mange. 3. Det er og eit ynskje frå planleggarane å ha ein oversikt over desse eigedomane for å vurdere eigedomsstrukturen. Dette spørsmålet vert oversendt DEK-faggruppe i Kartverket for vurdering og tilbakemelding. Heimelsgrunnlag Det må etablerast eit betre heimelsgrunnlag for å krevje at grenser skal målast inn i samband med tiltak. Eks. Privat reguleringsplan. Gruppa ber Geovekstforum om å vurdere dette som eit innspel i arbeidet med planlova- krav til utbyggar. Matrikkelførar Det må setjast krav til tilstrekkeleg matrikkelfagleg kompetanse slik at ein får kvalitetsikra dataene som vert lagt inn i Matrikkelen. For å sikre ein kvalitetsheving av DEK at det må etablerast ei form for sertifiseringsordning og krav til kompetanse. 5. TILTAK SOM DET IKKJE ER MIDLAR TIL Massivregistrering/scanning av alle tinglyste skylddelingar hos sorenskrivar og statsarkivet. Massivregistrering som må leggjast tilgjengeleg på Internett slik at kommunar og andre kan henta dei ved trong. Har ein ikkje skylddelingane vert det ei brems for kvalitetsikringsarbeidet. Må kome i dialog med Justisdepartementet for å finne ut kva haldning dei har. I den samanheng må vi finne eit estimat for kor mange dokument vi snakkar om. Førsteprioritet er skylddelingane hos Tingrettane og deretter Riksarkivet. Etablere eit nasjonalt prosjekt for etablering av DEK. Målte grenser frå kommune, vegvesen, grenser frå ØK, JSV m.fl. + vanskeleg tilgjengelege eigedomar. Alle eigedomar innanfor tettbebygd område, eller eigedomar som har bygningar skal målast "og haldast kartforretning over". Alle identifiserbare eigedomar i tettbygde område som ein ikkje har målebrev over.

14 Side 14 av 27 Jordskifteretten måle inn alle kommunegrensene. Mykje usikkerheit omkring kommunegrensene vert eliminert gjennom ei slik innmåling. Må samstundes kartlegge kor det er tvistar. Massivdigitalisere DEK i ØK-områdene. For dei kommunane som ikkje har 100% fullstendigheit bør ØK digitaliserast. Dette er eit ansvar som Kartverket har og difor bør ta på sitt budsjett. 6. PLAN OG BUDSJETT FOR GJENNOMFØRING AV TILTAK Punkt Tiltak Kostnad Hovudfagsoppgåve 30' Utsending av kart til grunneigarar - prøveperiode 100' Utsending av kart til grunneigarar - prøveperiode 500' Scanning (15' pr prøvekommune) 30' "Proff-handbok" for GisLine og WinMap (gratis) 30' Eigedomsdagar/fagdagar ved 18 fylkeskartkontor 250' Hospitering 200' Internett 100' Lysarkserie - Video, nedprioritert/usikker på kva som kan gjerast i - denne samanheng Interkommunalt samarbeid - Geodataplan - Kortversjon av DEK reg. instruks - Handbok for ajourføring av DEK - Forvaltningsavtaler - Presseomtale - Kvalitetskoding - Kode for seksjonerte eigedomar - Heimelsgrunnlag for å krevje innmåling av grenser i - samband med tiltak Kompetansekrav til Matrikkelførar - Massivregistrering/scanning - Massivutsending av kart til grunneigarar - Nasjonalt prosjekt for etablering av DEK - Måle inn alle eigedomar som ligg innanfor tettbygd - strøk (som eit statleg prosjekt) Koordinatbestemme kommunnegrensene - Massivdigitalisere ØK-områdene - SUM - uten videreføring 740' SUM - med videreføring 1.240' 7. MÅLING AV TILTAKENES EFFEKT Det må lagast statusrapport bygd på dei underliggjande punkta Desse tala må presenterast i ein slik form at det vert lett å sjå den tertialvise/årvise utviklinga. Fullstendigheit GAB/DEK

15 Side 15 av 27 Sirkeleigedomar (%) Tal kommunar som har originalbaseansvaret for DEK Peikarkontroll mellom GAB og DEK - G - A - B Tal linjestykke med kvalitet betre enn 21cm Tal linjestykke som ikkje har kvalitet

16 Side 16 av 27 VEDLEGG 1: LYSARKSERIE "BRUKEN AV DEK I DEN KOMMUNALE FORVALTNINGA"

17 Side 17 av 27 VEDLEGG 2: HENDELSER I DEN KOMMUNALE KVARDAGEN Vedlagt følger 4 langt på vei mer eller mindre selvopplevde hendelser fra den kommunale hverdagen som skyldes mangelfull DEK, hendelser vi er sikre på at mange vil kjenne seg igjen i. Hendelsene er egnet for dramaoppsetning og framstilling på video for å synliggjøre hvor enkelt det er for kommunen å dra på seg store og unødvendige kostnader dersom DEKbasen ikke holder en tilfredsstillende kvalitet. Ressursbruken/kostnadene av bare en slik hendelse ville kunne vært et betydelig løft for vedkommende kommunes DEK-base. Problemet for mange kommuner er mangelfull juridisk kompetanse/framgangsmåte, samt stort tidspress. Dette medfører ofte at man lukker øynene og tar sjansen det vil helst gå bra! Når det en gang i blant ikke går bra, blir kommunen skviset av profesjonelle aktører, og går altfor ofte med på forlik til uforholdsmessig høy pris. Reguleringsplan: Kommunen ønsker å regulere boligfortetting m.v. i et forholdsvis stort område med lekeplasser, friområder, og det som hører til og benytter seg av innleid konsulent til god timepris for å lage planen. Prosessen går sin gang og planen blir etter lang tid og mye ressursbruk til slutt vedtatt etter en rekke protester og klager som førte til flere endringer underveis i prosessen. To måneder etter vedtak dukker plutselig en Oslo-advokat opp og påpeker at han faktisk eier en eiendom på 3 da midt inni det regulerte området, en eiendom kommunen ikke hadde registrert i sin DEK-base. Disse 3 dekarene var del av ei større gjengrodd slette som et utbyggingsfirma hadde kjøpt av et dødsbo. Vedkommende advokat er dypt uenig i planen og bruker sin kompetanse til å lage et helvete for kommunen, noe som medfører at hele reguleringsplanarbeidet må starte på nytt. Dette medfører betydelige merkostnader i form av konsulenthjelp. I tillegg til dette hadde vedkommende utbyggingsfirma prosjektert et leilighetskompleks i henhold til den vedtatte reguleringsplanen, fått dette godkjent og var i ferd med å skulle starte opp grunnarbeidene. Dette lå blant annet inne på arealet til eiendommen som ikke var lagt inn i DEK. Utbyggingsfirmaet krevde da erstatning fra kommunen, noe som endte opp i et forlik ved at utbygger i stedet fikk en større og bedre kommunal tomt som erstatning men til samme pris. Kostnad: Konsulent + saksbehandling + mellomliggende areal/beliggenhetskostnad. Totalt ca kr ,- Tilbygg til enebolig: Per Olsen har nylig kjøpt en eiendom (dødsbo) og ønsker å bygge på eneboligen. Eiendommen er kun beskrevet med en gammel skylddeling, som er ganske uklar i sin tekstformulering. Arvingene som viste eiendommen ved salget kjenner ikke til grensene annet enn det de antar. Det går en mer eller mindre tydelig ugraskant mellom de to eiendommene, som viser hvor hver eiendom har slått plenen sin. Per Olsen henvender seg til kommunen og ønsker blant annet situasjonskart og nabooppgave. Kommunen har mangelfull DEK-base og saksbehandler bruker masse tid på å grave og leite i gamle saksmapper og på gamle kart. Han klarer ikke å kvalitetssikre tilstrekkelig på grunn av tidspress, og tar sjansen på at det han har funnet er riktig. Det viser seg at DEK-basen har feil gårds- og bruksnummer på naboeiendommen, og at eiendomsgrensa i DEK-basen ligger 4,5 meter feil i favør av Per Olsen. Per Olsen som er nyinnflyttet kjenner ikke naboene og sender ut nabovarsel til de han fikk oppgitt av kommunen, samt at han søker om tilbygg 4 meter fra

18 Side 18 av 27 eiendomsgrensa mot naboen slik situasjonskartet viser. Naboens enebolig blir da liggende 8 meter fra Per Olsen s hus. Tilbygget blir godkjent og satt opp og er på det nærmeste ferdig, da naboen kommer hjem etter å ha oppholdt seg et halvt år i utlandet. Vedkommende oppdager umiddelbart at her har det skjedd noe som ikke burde ha skjedd og måler tilbygget til å ligge en halv meter innpå egen eiendom. Per Olsens forgjenger hadde nemlig en muntlig avtale om å få bruke noe av naboens eiendom. Naboen protesterer og det oppstår et lite hyggelig naboforhold, hvor naboen krever tilbygget revet med bakgrunn i egne planer. Per Olsen klager til kommunen og det ender etter en del om og men med at kommunen må bekoste riving av tilbygget og oppføring av nytt tilbygg på en annen kant av huset. I tillegg må kommunen utbetale erstatning til Per Olsen for ulempene han er påført. Kostnad: Prosjektering + gjenoppbygging 30m² X kr ,- = ,- + riving og opprydding kr ,- + ulempeserstatning kr ,- + saksbehandling kr ,- Totalt ca kr ,- Veiomlegging: Kommunen skal legge om en kommunal vei. Minnelige avtaler med grunneierne om erstatning med grunnlag i DEK-basen er gjennomført og innleid entreprenør er i full gang med gravemaskiner og lastebiler. Etter å ha vært bortreist en uke kommer Eva Olsen hjem og oppdager til sin forferdelse at gravemaskiner er i full gang med å forsyne seg av hennes eiendom. Ifølge kommunens DEKbase gikk ikke denne eiendommen på langt nær så langt ned, og nabovarsling var ikke skjedd. Hun griper umiddelbart en fluktstol og setter seg midt i den tiltenkte veitrasèen og nekter å flytte seg. Dette stopper opp hele veianlegget da denne eiendommen var den siste i den nye veitrasèen, noe som medfører at entreprenøren forlanger forsinkelseserstatning fra kommunen. Eva Olsen forlanger en adskillig høyere kvadratmeterpris enn det de andre berørte grunneierne har fått, da hun hadde planer om å fradele denne delen av eiendommen og selge den. Den nye veien vil medføre at restarealet blir for lite til å fradele som egen tomt. Etter til dels kraftig munnbruk, bruk av advokat og trusler om å gå til pressen, går kommunen med på å betale en erstatning som ligger en god del høyere enn det de andre berørte grunneierne har fått. Dette ryktes raskt blant de andre berørte grunneierne, og det ender til slutt med at kommunen må ut med en altfor høy erstatning på hele anlegget, i tillegg til stor ressursbruk av egne saksbehandlere samt advokatkostnader. Kostnad: Erstatning entreprenør + overpris grunnerstatning + saksbehandling. Totalkostnad: Ca kr ,- Eiendomssalg: Knut Nilsen kjøper et dødsbo på ca 800 m² gjennom eiendomsmegler. Megler har kontaktet kommunen og bedt om de pålagte opplysninger, blant annet grenseforløpet for eiendommen. Kommunens saksbehandler bruker DEK som grunnlag og oversender målebrevet på eiendommen. Det vedkommende saksbehandler imidlertid ikke vet, er at Statens Vegvesen for 2 år siden har ervervet ca 200 m² av eiendommen ved grensejustering med tanke på framtidig gang og sykkelvei. DEK har imidlertid ikke blitt ajourført da tidspresset er for stort til at DEK har blitt tilstrekkelig prioritert.

19 Side 19 av 27 Knut Nilsen ønsker å bygge på eneboligen og kontakter kommunen. I mellomtida har DEKansvarlig oppdaget mangelen og har ajourført grensene. Knut Nilsen blir naturlig nok forbannet, da han ved kjøpet av eiendommen så at det var mulig å bygge til et tilbygg. Hadde ikke denne muligheten vært der hadde han aldri kjøpt eiendommen. I tillegg betalte han for en eiendom på 800 m², mens det viser seg at eiendommen bare er 600 m². Han blir henvist til Eiendomsmegler, som på sin side kan dokumentere at de har gjort sin plikt og innhentet nødvendige opplysninger fra kommunen. Dette medfører at Knut Nilsen går til sak mot sin eiendomsmegler for å få opphevet kjøpet, noe som igjen medfører at eiendomsmegler truer med sak mot kommunen. Til slutt ender saken opp i et forlik mellom kommunen og Knut Nilsen, hvor kommunen må utbetale et ikke ubetydelig beløp i erstatning. Kostnad: Tinglysing og dokumentavgift kr ,- + redusert pris på eiendom fra 800 m² til 600 m² inkl. ulempeserstatning m.v. kr ,- Totalkostnad: Ca kr ,- Konklusjon: Som en ser av ovennevnte høyst relevante hendelser, blir det raskt store kostnader ved at kommunens viktigste geodatabase ikke holder mål. Dette er både i form av direkte erstatningsutbetalinger, men også i form av mange timeverk for kommunale saksbehandlere, konsulenter og advokater. I tillegg kommer til dels betydelige ulemper som innbyggerne påføres. En kvalitetsheving av kommunens eiendomsbase bør derfor være en god forsikring mot framtidig store og unødvendige kostnader og således bidra til en bedre kommuneøkonomi.

20 Side 20 av 27 VEDLEGG 3: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (POWERPOINT PRESENTASJON)

21 Side 21 av 27 VEDLEGG 4: INTERKOMMUNALT SAMARBEID (RAPPORT)

22 Side 22 av 27 VEDLEGG 5: EKSEMPEL PÅ DEK-KAPITTEL I EIN GEODATAPLAN EIENDOMSdata - DEK (Digitalt EiendomsKartverk) En mest mulig komplett og feilfri DEK er svært viktig for å skape tillit til kommunens geodata. Eiendomsdatabasen er kommunens viktigste geodatasett, fordi de fleste plan- og byggesaker berører eiendomsforhold. Likeledes er det behov for å kjenne eiendomsforholdene i forbindelse med ulike anleggs- og vedlikeholdsoppgaver som vei, vann, avløp og andre typer ledninger. Fagområde for kommunens eiendommer må kjenne til egne eiendomsgrenser for å kunne forvalte eiendomsmassen på en optimal måte. Også i mange andre sammenhenger er kunnskapen om eiendomsforholdene viktig. For å oppnå effektiv og riktig saksbehandling, er det derfor svært viktig at eiendomsdataene alltid er komplett og ajour med kjent kvalitet. Dette betyr at alle eksisterende eiendommer må finnes i kartet med kjent kvalitet, og at alle endringer ajourføres kontinuerlig. DEK skal så langt det er mulig inneholde fasit for eiendomssituasjonen i kommunen, og det stilles derfor strenge krav til DEK. Dette gjelder flere forhold som datamodell, koding, konsistens, oppdatering og nøyaktighet. Datamodellen i DEK er komplisert med for eks. multiple (flere) GID (gnr/bnr/fnr) på en eiendomsteig, flere teiger med felles GID, eller det kan forekomme fra en til mange eiendommer øyer inni en eiendomsteig. DEK-basen må være etablert før digitalisering av plandata iverksettes, da det vil være naturlig å snappe den enkelte formålsgrense til underliggende eiendomsgrenser umiddelbart, framfor å gjøre operasjonen to ganger og langt på vei bruke dobbelt så lang tid. Overgang til nytt datum (Euref 89) vil være uaktuelt, så lenge DEK-basen ikke er korrekt. Med korrekt menes at alle koordinatbestemte grenser i gammelt datum (NGO48) er lagt inn riktig. Status: DEK er beheftet med følgende kjente mangler/feil: Koordinater i DEK stemmer ikke overens med målebrev. Det er en del etterslep på oppmålingssaker. En god del eiendommer finnes ikke i DEK. En god del eiendommer finnes i DEK men er ikke registrert i GAB Det meste av kommunal veggrunn er umatrikulert Mange eiendomsgrenser har feil temakode Mange eiendomsgrenser/grensepunkt er innlagt med feil nøyaktighet og målemetode, eller dette mangler helt Kommunens egne eiendommer er beheftet med mye feil og mangler Målebrev produseres ut fra DEK slik ny matrikkel legger opp til. Eiendommer med usikre grenser måles fortløpende etter hvert som det rekvireres kart- og delingsforretninger. Tiltak: Det etableres prosjekt for å heve kvaliteten i DEK. Følgende tiltak skal gjennomføres:

23 Side 23 av Kobling av DEK mot GAB-registeret. Resultat:Oversikt over alle eiendommer som eksisterer i grunneiendomsregisteret, men som ikke finnes i eiendomsbasen,og tilsvarende motsatt, med påfølgende gjennomgang for å kartlegge hvor disse eiendommene befinner seg, samt legge dem inn i DEK og rette opp GAB.. 2. Dugnad /overtid for å komme ajour med oppmålingsrestansen innen utløpet av I samarbeid med Eiendom, Skogbestyrer og Kommunale anlegg, finne ut av gamle. kontrakter med hensyn på matrikulering av hytter og veigrunn, samt rydde opp i grensejusteringer som gjelder kommunale eiendommer. Etablere rutiner som fanger opp disse forholdene i framtida 4. Systematisk gjennomgang av alle eiendommer i kommunen, med tanke på riktighet, fullstendighet samt ensartet egenskaps- og kvalitetskoding i DEK, og tilsvarende gjennomgang av G-delen i GAB for å rette arealoppgaver, referanser m.v. 5. Det utarbeides og iverksettes ajourholdsrutiner for eiendomsdatabasen med ansvarshavende, oppdateringsfrekvens og rutinebeskrivelser. Frist innen

24 Side 24 av 27 VEDLEGG 6: KVIFOR KOMMUNAL GEODATAPLAN V/TORE BØ

25 Side 25 av 27 VEDLEGG 7: GEOVEKST VEILEDNINGSPERM KAP.10, UNDERKAPITTEL 6.2 OG 6.3, OM ORIGINALDATAVERT OG AJOURHOLDSANSVAR Originaldatavert Originaldatasettet er den versjon av primærdatasettet som vedlikeholdes, og som alle parter regelmessig får kopi av i henhold til forvaltningsavtalen, minimum en gang årlig. Hvem som er originaldatavert for de ulike primærdatasett, skal avtales i forvaltningsavtalen. Normalt er kommunen eller SK originaldatavert for de ulike primærdatasettene. I utgangspunktet bør kommunen ha ansvaret for de fleste datasettene, siden det er der de fleste endringer fanges opp. Hvem som har ansvaret for vedlikehold av presentasjonsdata for målestokk 1:1000 og målestokk 1:5000, må avtales i forvaltningsavtalen, slik som for de andre datasettene. Det er mange argumenter som taler for at kommunen bør være originaldatavert for de fleste datasettene. Kommunens byggesakskontor /-etat har en nøkkelrolle i innsamling av vedlikeholdsdata. Optimale rutiner for dataflyt fra byggesaksbehandlingen forutsetter at saksbehandlerne ser nytten av dette rapporteringsarbeidet, for eksempel ved tilgang til GISsystem som viser oppdateringer tilnærmet kontinuerlig. I denne sammenheng kunne en tenke seg at byggesaksbehandleren (generelt: den som er årsak til endringer) selv sørget for oppdatering av originaldatabasen, men dette vil bare unntaksvis være gjennomførbart. I tilknytning til periodisk ajourhold eller andre oppgraderingsprosjekt må for eksempel SK overta originaldatabasen for en kortere periode. Dette skal reguleres i forvaltningsavtalen. Originaldataverten må ha kvalifisert personell og benytte Edb-system og programvare som takler SOSI-FKB spesifikasjonen fullt ut. Import og eksport av SOSI-filer må foregå feilfritt. Oppgaver til originaldataverten: Ta i mot vedlikeholdsdata, sy dette inn i datasettet og strukturere datasettet på nytt, dvs. danne knutepunkt og flater. Forvalte data etter FKB-prinsippet, med temavis inndeling av data og koplinger til for eksempel GAB, som beskrevet i SOSI del 3. Lagre data i sømløse databaser eller slik at sømløse datasett kan opprettes uten problemer. Data skal kontrolleres med KVAKK, og det skal spesielt sjekkes at kvalitet og dato er kodet riktig. Være ansvarlig for at datasettet blir oppgradert når SOSI-standarden blir endret. Større endringer kan defineres som egne oppgraderingsprosjekt. Sørge for gode sikkerhetsrutiner, som backup av dataene. Sikkerhetsrutiner skal kunne dokumenteres overfor Geovekstpartene. Føre logg med opplysninger om når endringsdata er kommet inn fra partene, når datasettet er oppdatert og hvilke kontroller som er utført. Inntil videre bør også medgått tid til strukturering og oppdatering noteres. Oversende oppdatert primærdatasett på SOSI-formatet til SK, som normalt har distribusjonsansvaret. Partenes ajourholdsansvar

26 Side 26 av 27 Noen parter i forvaltningsavtalen har et spesielt ansvar for å framskaffe ajourholdsdata for de ulike datasettene. Forvaltningsavtalen skal inneholde en tabell som viser hvem av partene som har ajourholdsansvar og skal rapportere om endringer til originaldatavert. For noen datasett kan det være flere ajourholdsansvarlige parter. Utover de pliktige ajourholdsmeldinger har alle parter et ansvar for å melde feil som oppdages under bruk av data. Forvaltningsavtalen skal inneholde oversikt over ajourholdsansvarlig enhet/person for hver part. Parten må finne fram til og dokumentere rutiner for intern dataflyt mellom de interne enheter som får informasjon om endringer, eventuelt er årsak til endringer, og den ajourholdsansvarlige. De kommuner som praktiserer utstikning og plasseringskontroll må videre utarbeide rutinebeskrivelser der arbeidet ses i sammenheng med vedlikeholdsdata fra godkjente søknader. Rutinene må sikre at FKB oppdateres med de best egnede data. Når kommunen mottar endringsdata fra en annen institusjon i samsvar med fastlagt meldeplikt, for eksempel innmeldte bygninger fra Telenor og innmeldte eiendomsgrenser og vegsituasjon fra Vegvesenet, skal kommunens ajourholdsansvarlige melde endringene videre til originaldataverten. Oppgaver til den ajourholdsansvarlige hos hver part: Samle sammen innkomne ajourholdsdata fra ulike kilder, både fra eksterne og interne. I vedlegg A er en oversikt over alle objektene i FKB, med angivelse av hvilke objekter som minimum skal inngå i et kontinuerlig ajourhold (merket med S), og hvilke objekter som er aktuelle og ønskelige, men som det ikke er krav om. (Et utdrag av denne tabellen skal inngå som vedlegg i forvaltningsavtalen). Aktuelle kilder til endringsdata er beskrevet i vedlegg B. Digitalisere og bearbeide disse til gjeldende SOSI-format og oversende dem til originaldataverten. Avvik fra dette kan avtales. Spesielt skal det påses at data er riktig kodet med kvalitet og dato. Den ajourholdsansvarlige må sende med manus/skriftlig redegjørelse når dette er nødvendig for å forstå endringsdata. Sende data parten har ajourholdsansvar for til originaldataverten. Det skal sendes meldinger selv om det ikke er ajourholdsdata. Hvem som har ajourholdsansvar, er spesifisert i forvaltningsavtalen. Melde fra til originaldataverten om rapporterte feil i alle datasett uansett om de har ajourholdsansvar i henhold til forvaltningsavtalen.

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID

SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID SAK 04/12 SØKNAD OM TILSKOT, REGIONALT PLANSAMARBEID Saksopplysning Kommunane i Hallingdal søkjer i brev dat. 2.9.2011 om tilskot til regionalt plansamarbeid. Målet er å styrke lokal plankompetanse gjennom

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Geodataplan 2011-2014

Geodataplan 2011-2014 Geodataplan 2011-2014 Vedtatt Kommunestyret 08.12.2010, sak 80/10 ESA-sak 10/1240 Innhold 1. INNLEDNING... 3 1.1 Innledning... 3 1.2 Mål... 3 1.3 Noen definisjoner... 3 2. STATUS... 4 2.1 Felles Kartdatabase

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE

TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE TIL DEG SOM ER BRUKARREPRESENTANT I HELSE MØRE OG ROMSDAL SINE OPPLÆRINGSTILTAK FOR PASIENTAR OG PÅRØRANDE I pasient- og pårørandeopplæringa som vert gjennomført av avdelingane i sjukehusa i Helse Møre

Detaljer

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN?

TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? TRENG DU VAREOPPTELJING I SKOGEN DIN? Du kan no få oversyn over kva for ressursar og verdiar du har i skogen din. Okt-13 Kva er ein skogbruksplan? Ein skogbruksplan inneheld areal-, miljø- og ressursoversikt

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar

Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar INSTITUTT FOR BYGGFAG LEIV BJARTE MJØS FØRSTEAMANUENSIS Private avtaler og eiendomsdannelse - kva betyr dette for - kart og register - forvaltning og grunneigarar Historien bak eigedomskartet vårt (kortversjon)

Detaljer

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2

RETTLEIAR BYGGSØK. Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 RETTLEIAR BYGGSØK Søknad om tiltak utan ansvarsrett PBL 20-2 Kvinnherad kommune Juni 2014 Utfylling av søknad Nettadresse: http://ebs-2010.dibk.no/ Eventuelt via www.dibk.no HUGS: Les hjelpeteksten til

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding:

Saksframlegg. Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1. Retningslinjer for uønska deltid. * Tilråding: Saksframlegg Sakshandsamar: Bente Bakke Arkiv: 400 Arkivsaksnr.: 10/401-1 Retningslinjer for uønska deltid * Tilråding: Administrasjonsutvalet vedtek retningslinjer for å handsame uønska deltid, dagsett.11.02.2010.

Detaljer

Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013

Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Eigedomsregisteret som grunnlag for forskning UMB 15.11.2013 Førsteamanuensis Leiv Bjarte Mjøs Institutt for byggfag Matrikkelen Objektregister Areal og grenser (matrikkelkart) Bygningar Adresser Matrikkelsystemet

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon)

Arbeidsbok (mal for eigenprodusert HMS-dokumentasjon) Arbeidsbok (mal for eigenprodusert -dokumentasjon) Lovar, forskrifter, standardar kap 6 Kartlegging Handlingsplan Rapportering kap 3 kap 4 kap 5 Mål kap 1 Organisasjon Ansvar Opplæring Revisjon kap 2 kap

Detaljer

Finansiering av søknaden

Finansiering av søknaden Hei, Dei føreslegne endringane er i orden for oss. Mvh Bjarte Lofnes Hauge Den 3. jun. 2016 kl. 11.02 skrev Guro Høyvik : Hei igjen, og takk for nye vedlegg. Eg har gått gjennom den

Detaljer

Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013

Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013 Konfliktforebygging i planprosess og plangjennomføring Plankonferansen i Hordaland 2013 29.10.2013 Leiv Bjarte Mjøs Førsteamanuensis Institutt for byggfag Ulike typar av kart Grunnkart viser registrerbare

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 09/1467-19413/09 Saksbeh.: Jofrid Fagnastøl Arkivkode: PLAN soneinndeling Saksnr.: Utval Møtedato 109/09 Formannskap/ plan og økonomi 05.11.2009 SAMLA SAK - DETALJREGULERINGSPLAN

Detaljer

Rettleiing for revisor sin særattestasjon

Rettleiing for revisor sin særattestasjon Rettleiing for revisor sin særattestasjon Om grunnstønad til nasjonalt arbeid til frivillige barne- og ungdomsorganisasjonar, statsbudsjettets kap. 857, post 70 (Jf. føresegn om tilskot til frivillige

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014

Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Nissedal kommune Arkiv: Saksmappe: Sakshandsamar: Dato: 202 2012/1256-7 Jan Arvid Setane 26.05.2014 Saksframlegg Utval Utvalssak Møtedato Formannskapet 80/14 05.06.2014 Kommunestyret 41/14 19.06.2014 Prinsipp

Detaljer

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset

MØTEINNKALLING SAMNANGER KOMMUNE. Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset SAMNANGER KOMMUNE MØTEINNKALLING Utval: Kommunestyret Møtedato: 26.08.2010 Møtetid: - Møtestad: Kommunehuset Varamedlem skal ikkje møta utan nærare innkalling Forfall til møtet eller ugildskap må meldast

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Denne orienteringa vert berre sendt grunneigar, og de må sjølv orientera eventuelle leigetakarar.

Denne orienteringa vert berre sendt grunneigar, og de må sjølv orientera eventuelle leigetakarar. VINDAI JORD KOMMUNI HANSEN RUNE LEANDER 5568 VIKEBYGD Areal og forvaltning Saksh: Berit Hetland Tlf: 53 65 65 63 Dato : 31.03.2014 Vår ref: 14/4612 Dykkar ref: Arkiv: K1- Ikkje offentleg 13-Opplysningar

Detaljer

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar.

Fylkesmannen har løyvd kr 1 040 000 av skjønsmidlar til utgreiinga. Felles utgreiing skal vera eit supplement til kommunane sine prosessar. Sogn regionråd FELLES UTGREIING OM KOMMUNEREFORMA - STATUS Kommunane i Sogn regionråd gjennomfører ei felles utgreiing som skal gje kommunane eit grunnlag for å ta stilling til ev. kommunesamanslåing med

Detaljer

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m

Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Bygland kommune Drift og forvaltning Rettleiing for søknad om: Frådeling jfr. plan- og bygningsloven 20-1, m Søknad om frådeling er både søknad om frådeling til sjølvstendig tomt eller søknad om frådeling

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Granvin herad Sakspapir

Granvin herad Sakspapir Granvin herad Sakspapir Styre, komite, utval Møtedato Saknr Sbh Formannskapet 23.11.2010 059/10 KJF Sakshandsamar: Kjersti Finne Arkivkode: K2-L12 Arkivsaknr: 10/79 Søknad om oppstart av detaljregulering

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

KONKURRANSEGRUNNLAG. Levering og lagring av strøsand. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik.

KONKURRANSEGRUNNLAG. Levering og lagring av strøsand. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik. KONKURRANSEGRUNNLAG Vedlegg 1: Vedlegg 2: Tilbod- og prisskjema. Eigenerklæring om helse, miljø og tryggleik. Tilbudsfrist: 08.09.2016 Kl.12.00 1 Generell informasjon 1.1 Oppdragsgiver 1.1.1 Bø kommune

Detaljer

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune

Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Prosedyre Barn med nedsett funksjonsevne i Stord kommune Gjeld frå august 2015 1. BARN MED NEDSETT FUNKSJONSEVNE Barn med nedsett funksjonsevne kan ha trong for særleg tilrettelegging av fysiske og personalmessige

Detaljer

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3

Side 1 av 6. Vår dato Vår referanse Årdal Energi KF 09.01.2004 NET-2004-00864 Revisjon Retningslinjer for anleggsbidrag 3 Side 1 av 6 Utarbeida av: Frank Robert Simon Nettsjef Årdal Energi Side 2 av 6 1. Regelverk 3 2. Forskrifta sin ordlyd 3 3. Kontrollmynde ved klage 3 4. Informasjon til kunde 3 5. Praktisering av anleggsbidrag

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

GEOVEKST- oppdatering av FKB Ajourhold - trinn for trinn Strategiske valg og rutiner med fokus på tiltaksdata

GEOVEKST- oppdatering av FKB Ajourhold - trinn for trinn Strategiske valg og rutiner med fokus på tiltaksdata GEOVEKST- oppdatering av FKB Ajourhold - trinn for trinn Strategiske valg og rutiner med fokus på tiltaksdata Temadag Hammerfest August 2004 Tana, Lakselv, Olav S. Olsen FeoForum Finnmark - Foredrag 2

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat

ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat ØRSTA KOMMUNE politisk sekretariat Birger Standal 6174 Barstadvik Saksnr Løpenr. Saksansvarleg Arkiv Dato 2013/250 12860/2013 WANGEN 170/7 28.11.2013 MELDING OM VEDTAK I SAMFUNNSUTVALET 26.11.13, SAK PS

Detaljer

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU

Møteinnkalling. Stølsheimen verneområdestyre - AU Møteinnkalling Stølsheimen verneområdestyre - AU Utval: Møtestad: E-post, Fjordsenteret Aurland Dato: 09.11.2015 Tidspunkt: 12:00 Eventuelt forfall må meldast snarast på tlf. 99499753 eller e-post fmsfano@fylkesmannen.no.

Detaljer

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013

STIMULERINGSMIDLAR FOR 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Fagopplæringskontoret Arkivsak 201206348-10 Arkivnr. 545 Saksh. Isdal, Sigrid Saksgang Yrkesopplæringsnemnda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 09.04.2013

Detaljer

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal» Notat Til: Kopi: Frå: Kommunestyret og kontrollutvalet Arkivkode Arkivsaknr. Løpenr. Dato 216 13/1449-13 10263/15 28.01.2015 Forvaltningsrevisjon «Pleie og omsorg - årsak til avvik mot budsjett og Kostra-tal»

Detaljer

ehandel og lokalt næringsliv

ehandel og lokalt næringsliv ehandel og lokalt næringsliv Kvifor ehandel? Del av regjeringas digitaliseringsarbeid det offentlege skal tilby digitale løysingar både til enkeltpersonar og næringsliv Næringslivet sjølve ønskjer ehandel

Detaljer

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder

Det psykososiale skolemiljøet til elevane. Til deg som er forelder Det psykososiale skolemiljøet til elevane Til deg som er forelder Brosjyren gir ei oversikt over dei reglane som gjeld for det psykososiale skolemiljøet til elevane. Vi gir deg hjelp til korleis du bør

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke av kommunestyret 19. juni 2014 Postadr.: Telefon: Telefaks: Bankgiro: Organisasjonsnr.: 5981 MASFJORDNES 56 16 62 00 56 16 62 01 3201 48 54958 945627913 E-post:post@masfjorden.kommune.no

Detaljer

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN.

SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING AV ENDRING AV KOMMUNEDELPLAN FOR EIKEN HEIEMARK, LANDDALEN. Melding om vedtak Stein Erik Watne Hobbesland 4596 EIKEN DYKKAR REF: VÅR REF: SAKSHANDSAMAR: ARKIVKODE: DATO: 2012/597-34 Marit Eiken Direkte tlf.: 38 34 91 04 77 og 78 05.05.2015 SÆRUTSKRIFT. GODKJENNING

Detaljer

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING

Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Austevoll kommune TILLEGGSINNKALLING Utval: UTVAL FOR PLAN OG BYGGESAK Møtestad: KOMMUNESTYRESALEN Møtedato: 27.01.2014 Kl. 17.15 Eventuelt forfall skal meldast til tlf. 55 08 10 00 Offentleg servicekontor.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010

INTERNETTOPPKOPLING VED DEI VIDAREGÅANDE SKOLANE - FORSLAG I OKTOBERTINGET 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Organisasjonsavdelinga IT-seksjonen Arkivsak 201011409-3 Arkivnr. 036 Saksh. Svein Åge Nottveit, Birthe Haugen Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 23.02.2011-24.02.2011

Detaljer

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE

PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE Kultur og oppvekst PLAN FOR SPESIALUNDERVISNING I FYRESDAL KOMMUNE KAP. 1. SØKNADSRUTINER FOR SPESIALUNDERVISNING FOR SKULEN OG SPESIALPEDAGOGISK HJELP BARNEHAGEN. 1.0 INNLEIING Det er viktig å utvikle

Detaljer

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418

Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Vaksdal kommune SAKSFRAMLEGG Saksnr: Utval: Dato Formannskap/plan- og økonomiutvalet Kommunestyret Sakshandsamar: Arkiv: ArkivsakID Willy Andre Gjesdal FE - 223, FA - C00 14/1418 Revisjon av retningsliner

Detaljer

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune

SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune SENIORPOLITIKK Masfjorden kommune Vedteke i kommunestyret 19 juni 2014 FORORD Hovudoppdraget for alle som arbeider i Masfjorden kommune er å yte kommunale tenester av beste kvalitet. Den einskilde sin

Detaljer

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog

Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart. Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Vegen fram til «fullstendig» matrikkelkart Arne Nysveen, Øystre Slidre Og Anne Rørholt, Eidskog Øystre Slidre i Valdres Om Øystre Slidre Ca.1000 km2 Vel 3000 innbyggarar Ca.6000 eigedomar Næring: Landbruk

Detaljer

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS

RAMMEAVTALE Hordaland Fylkeskommune og Fjord Norge AS S-200504339-4/135.3 RAMMEAVTALE og Som del av denne avtalen følgjer: Vedlegg l: Samarbeidavtale med spesifikasjon av tilskot. 1. Definisjonar Tenestar knytt til tilskot: Som nemnt i punkt 3.1 og vedlegg

Detaljer

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva:

Gjennom ståstadanalyse og oppfølgingsarbeid vart følgjande satsingsområde framheva: Prosjektplan: Mål for skuleutvikling i Lærdal kommune 1. Bakgrunn og føringar Lærdal kommune har delteke i organisasjonsutviklingsprogramma SKUP 1 og 2, som Utdanningsdirektoratet inviterte kommunar med

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

Varsel om oppmålingsforretning

Varsel om oppmålingsforretning Oppmålingskontoret Rosendalsvegen 10 5470 Rosendal e-post: post@kvinnherad.kommune.no Varsel om oppmålingsforretning 2015/64 LAMBERG MARIANNE SKEISHAGEN 17 5470 ROSENDAL Eigedom: 90/32 Det vert med dette

Detaljer

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009

Reglar for stønad til utdanning og permisjon i Ulvik herad Vedteke i heradstyresak 030/09 17. juni 2009 1 Føremål med reglane, kven reglane gjeld for Heradet har som overordna mål, innan gitte økonomiske rammer, å leggja tilhøva til rette for god kompetanseutvikling i heile heradsorganisasjonen, slik at

Detaljer

Namning av vegar i Fræna Kommune

Namning av vegar i Fræna Kommune Namning av vegar i Fræna Kommune Mange bustadar i Fræna manglar adresse med vegnamn og husnummer. Etter innspel frå naudetatane, samt føringar frå sentrale styringsmakter, gjer at vi må sørgje for at alle

Detaljer

Stemnehandboka for NKSF

Stemnehandboka for NKSF Stemnehandboka for NKSF I 2003 vart det bestemt å ha ei rulleringsliste for songarstemne 3 plassar kvart år, eit i Nordfjord, eit i Sunnfjord og eit i Sogn alle kor kan arrangere sjølv om dei er store

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

Informasjon og brukarrettleiing

Informasjon og brukarrettleiing Informasjon og brukarrettleiing Om kartløysinga Kartløysinga er tenarbasert. Alle operasjonar blir utførde av ein sentralt plassert tenar (server). Dette inneber at du som brukar berre treng å ha ein pc

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Thomas Winther Leira Arkivsak: 2013/438 Løpenr.: 5336/2013 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Samfunnsutvalet GNR/BNR 18/483 - SØKNAD OM OPPFØRING AV BUSTADHUS OG GARASJE

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997

Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Hovden del2 reguleringsplan frå 1997 Kvifor Utgangspunktet var behovet for revisjon av Hovden del 2 (1997) Målsetting for planarbeidet. Føremålet med planen er å disponere areal og ressursar på Hovden

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

INFORMASJON FOR OPPMENN

INFORMASJON FOR OPPMENN HANDBALLGRUPPA INFORMASJON FOR OPPMENN Velkommen som OPPMANN i handballgruppa. Styret i handballgruppen set stor pris på at du har påtatt deg ansvaret som oppmann. Utan eit godt samarbeid med og god støtte

Detaljer

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal.

Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i Hallingdal. Notat Husleige / Fellsekostnader i interkommunale samarbeid i. Dette notatet kan vera eit diskusjonsgrunnlag for vurdering av fordeling av utgifter til husleige og drift i interkommunale samarbeid. Oversikt

Detaljer

Den nye seksjon for applikasjonar

Den nye seksjon for applikasjonar Nye IT-avdelinga Den nye seksjon for applikasjonar Ei kort innleiing om prosessar basert på ITIL som eg brukar litt i presentasjonen Seksjonen sine ansvarsområde 3 av mange områder som seksjonen skal handtera

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet

Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet Luster kommune Avtale Mellom PricewaterhouseCoopers AS og Luster kommune Kjøp av sekretariatsfunksjon for kontrollutvalet INNHALD 1 Generell informasjon...3 2 Omfang og varigheit...3 3 Oppgåver og plikter

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjeld for kjøp av bustad og fritidsbustad mellom private, der seljaren ønskjer å selje eigedomen «som han er». Kontrakten er tilpassa avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015. Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap ØRSTA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Gunnar Wangen Arkivsak: 2014/2336 Løpenr.: 1523/2015 Utvalsaksnr. Utval Møtedato Ørsta formannskap Saka gjeld: LENGING AV TORVMYRVEGEN - ALTERNATIV TRASE TILRÅDING

Detaljer

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett

2 Generelt om tiltaket: Namn på tiltaket:... Kommune:..Fylke: Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Søknadsskjema A-09 Tilskotsmidlar over Miljøverndepartementet sitt budsjett Tilskot til tiltak innan: naturforvalting, vilt-, fiske- og friluftslivsformål 1 Søkjar Namn/Adresse: Postnr.:. Poststed: Org.nummer:...

Detaljer

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune

Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune Etablerarkurs Sogn og Fjordane Fylkeskommune forretningsidé forretningsmodell - forretningsplan Sogn og Fjordane Fylkeskommune i samarbeid med Viaduct og Mentor AS Innleiing... 3 Samling 1: Forretningsideen

Detaljer

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon

3.2.4 Døme for vidaregåande opplæring: Religiøs, etnisk og kulturell variasjon Uansett om elevane skal svare på den individuelle oppgåva skriftleg eller munnleg, kan læraren og elevane avtale når og korleis det kan vere formålstenleg med tilbakemeldingar. Læraren kan bruke undervegsvurderinga

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Partar Kjøpar Namn: fødselsnr.: Namn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/stad: E-post: Seljar Namn: fødselsnr.: Namn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/stad: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstavar

Detaljer

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar.

HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE. Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. HANDLINGS OG TILTAKSPLAN MOT MOBBING FOR BARNEHAGANE I VINJE KOMMUNE Erta, berta, sukkererta - korleis unngå å skape mobbarar. Vårt ynskje: Alle barn skal ha eit trygt miljø i barnehagen utan mobbing.

Detaljer

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK

PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og 20-2) Side 1 av 11 Osterøy kommune PUBLIKUMSINFO BYGGESAK Søknad om løyve til tiltak jf. plan- og bygningslova 20-1 20-2 Søknad om løyve til tiltak (pbl. 20-1 og

Detaljer

Aurland kommune Rådmannen

Aurland kommune Rådmannen Aurland kommune Rådmannen Kontrollutvalet i Aurland kommune v/ sekretriatet Aurland, 07.10.2013 Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Arkiv 13/510-3 Steinar Søgaard, K1-007, K1-210, K3- &58 Kommentar og innspel

Detaljer

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2

Kvam herad. Søknad om løyve til tiltak på gnr. 136 bnr. 7, Dysvik. Flytebryggjer. Søknad om disp. frå LNF-føremålet og pbl. 17-2 Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Kvam formannskap 30.11.2004 237/04 RUVI Kvam formannskap 15.02.2005 036/05 RUVI Kvam formannskap 15.03.2005 048/05 RUVI

Detaljer

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse

Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse Telemedisin Sogn og Fjordane Retningsliner for bruk av videokonferanse ------------------------------------------------------------------------------- Innhald 1 Innleiing... 3 1.1 Videokonferanse... 3

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar.

Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Rumenske og norske studentars bruk av bibliotek og ressursar. Av Ane Landøy og Angela Repanovici Hausten 2007 gjorde Universitetsbiblioteket i Bergen og the Central Library of Transylvania University,

Detaljer

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto Rapport om marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto - ei evaluering frå januar til og med juni 2006 Førde, 16. oktober 2006 Innhald 1. Innleiing 3 2. Marknadsføring av spel i regi av Norsk Rikstoto

Detaljer

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk

Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Geovekst-samarbeidet i Norge Einar Jensen Statens kartverk Statens kartverk Statens kartverk (SK) har hovedkontor på Hønefoss, ca 60 km NV for Oslo Det er 4 divisjoner Sjø (Stavanger), Geodesi, Tinglysning

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010

BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Arkiv: K1-070, K3-&3232 Vår ref (saksnr.): 10/51717-666 Journalpostid.: 10/1629494 Saksbeh.: Helge Herigstadad BRUKARUNDERSØKING RENOVASJON 2010 Saksgang: Utval Saksnummer Møtedato Senior- og Brukarrådet

Detaljer

SAMLA SAKSFRAMSTILLING

SAMLA SAKSFRAMSTILLING Side 1 SAMLA SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/787-21317/14 Saksbeh.: Arkivkode: Saksnr.: Utval Møtedato 70/14 Formannskap/ plan og økonomi 28.08.2014 60/14 Kommunestyret 18.09.2014 Magnhild Gjengedal PLAN

Detaljer

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen)

Avtale. Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata. i NN kommune. (heretter kalt FDV-avtalen) Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i NN kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 4 av YY Eksemplar for NN kommune FDV_avtale_versjon_2008-1-Arbeidsdokument Side 1/14 1 ALMINNELIGE

Detaljer

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal

Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal Kommunikasjonsplan Fylkesplan 2013-2016, regional plan for Møre og Romsdal For å sikre ei breiast muleg deltaking i arbeidet med Fylkesplan 2013-2016 skal det utarbeidast ein kommunikasjonsplan. Mål for

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll

Saksnr Innhald Arkivsaknr Godkjenning av protokoll Midsund kommune Møteinnkalling Utval: Formannskapet Møtestad: Kantina, Kommunehuset Dato: 09.10.2007 Tid: 13:00 Forfall må meldast til utvalssekretær på telefon 71 27 05 00 som syt for innkalling av varamedlemmer.

Detaljer