VEFSN KOMMUNE BUDSJETT 2010

Transkript

1 VEFSN KOMMUNE 1 Saksbehandler: Stein Langmo Tlf: Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 09/ BUDSJETT Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret vedtar sum netto innenfor hver ramme. Dette betyr i praksis at administrasjonen kan endre budsjettet så lenge endringen ikke påvirker nettorammen. Uavhengig av bestemmelsen over og punkt 2.3 i økonomireglementet kan det fra ansvar Flyktningekontoret, omstilling, Buffer samfunnsutvikling, Buffer omsorg m.v. og Attføring/lærlinger overføres midler til andre rammeområder. 2. Den sist alminnelige verdifastsettelse for utskriving av eiendomsskatt med senere nytakseringer og tilleggstakster legges til grunn ved utskriving av eiendomsskatten. For bygninger og tomtegrunn innenfor de områder som er fastsatt i kommunestyrets vedtak i sak 99/80, 3/84 og 142/00: 7 promille av skattetakst. For verker og bruk utenfor området: 7 promille av skattetakst. Ved utskriving av eiendomsskatt for boliger gis det et bunnfradrag på 60 pst av boligens verdi. 3. Den kommunale inntektsskattøren for personlige skattytere og dødsboer settes til maksimum 12,80 pst eller til maksimum prosentsats dersom skattøren endres. 4. Rammen for rådmannens adgang til å gi garantier i 2010 for utlån på sosialt grunnlag settes til kr ,- og maksimal rammegaranti i den enkelte sak settes til kr ,-. Slike garantier skal alltid gis som simpel kausjon. 5. Vedtak om opptak av lån vedr. investeringsprosjektene i budsjettet for 2010 fattes samtidig som prosjektene tas opp til behandling i kommunestyret. MILJØ Medfører saken miljøkonsekvenser? JA: X NEI: LIKESTILLING Berører saken likestillingsproblematikk? JA: NEI: X PLANFORANKRING Er saken forankret i kommuneplanen? JA: X NEI: DELEGASJON Er saken i tråd med delegasjonsreglementet? JA: X NEI: Hvis ja klargjør kort: Hvis ja klargjør kort: Angi her i hvilken del, evt. i hvilken annen plan. Hvis nei, skal delegasj.reglementet endres? (angi i tilfellet hvordan) Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg:

2 2 Bakgrunn Sammendrag av forslag til statsbudsjettet. (Kommunalbanken har et oversiktlig sammendrag av statsbudsjettet, og jeg har brukt dette sammendraget. Sammendraget er redigert, og avsnitt som spesielt gjelder Oslo kommune er tatt ut.) Kommuneopplegget for 2010 I kommuneproposisjonen ble det presisert at den varslede inntektsveksten i 2010 skal regnes fra det såkalte RNB-nivået for kommunesektorens inntekter i 2009, det vil si nivået som revidert nasjonalbudsjett la til grunn. Det er i tråd med vanlig praksis. Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2010 på om lag 8 mrd. kr. Dette tilsvarer 2,6 pst. Veksten er da på vanlig måte regnet fra anslått inntektsnivå for 2009 i RNB Regjeringens budsjettopplegg innebærer dermed at veksten i samlede inntekter blir 2 mrd. kr høyere enn den høyeste veksten varslet i kommuneproposisjonen i vår. Da ble det varslet en realvekst på mellom 5 og 6 mrd. kr. Ifølge Regjeringen legger budsjettopplegget til rette for at kommunene kan forbedre den økonomiske balansen og fortsette utbyggingen av de kommunale tjenestene blant annet innen barnehage, barnevern, skole og pleie og omsorg. Det legges opp til en realvekst i frie inntekter i 2010 på 4,230 mrd. kr.1 I budsjettopplegget er lagt inn kompensasjon for pris- og lønnsvekst i kommunesektoren i 2010 på 3,1 pst. Forventet årslønnsvekst inngår her med 3,5 % og prisvekst ellers med snaue 2,5 %. Realvekst vil altså si vekst utover deflatoren. For (primær-)kommunene er nominell vekst på 4,7 % sammenlignet med RNB-nivået i I forhold til anslag på regnskap 2009 blir veksten 4,1 %, tilsvarende 1 % i realvekst. Nominelt anslås ordinær skatt på inntekt og formue for kommunene å øke med 5,86 % for Det sammenlignes her mot det forventede nivået for i år, dvs. etter den siste oppjusteringen på 950 mill. kr. Rammeoverføringene foreslås økt med 545 mill. kr, tilsvarende 1 % nominelt sammenlignet med anslag på regnskap mill. kr av realveksten på vel 4,2 mrd. er begrunnet med en styrking av det forebyggende helsearbeidet i kommunene i tilknytning til samhandlingsreformen, og 1 mrd. kr er begrunnet med fylkeskommunenes økte ansvar på samferdselsområdet. Veksten i frie inntekter dekker bl.a. kommunesektorens økte demografikostnader i Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) har her anslått merutgiftene for kommunesektoren til 1½ mrd. kr i KRD nevner for øvrig i sin budsjettpresentasjon at pensjonskostnadene for kommunene anslås å øke med om lag 600 mill. kroner i 2010, noe som må dekkes innenfor veksten. Regjeringen har nådd målet om nye årsverk i pleie og omsorg fra 2004 til I Omsorgsplan 2015 har regjeringen satt et nytt mål om nye årsverk fra 2008 til Økningen i de frie inntektene for 2010 skal ifølge Regjeringen gi rom for flere årsverk i pleie og omsorg. Regjeringen legger ellers til grunn at veksten i de frie inntektene i 2010 skal bidra til en styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk og en styrking av skoletilbudet. Rammeoverføringene/inntektssystemet Rammeoverføringene til kommunene foreslås økt med nominelt 1,0 % (=545 mill. kr) sammenlignet med anslag på regnskap Nedenfor listes opp noen enkeltheter:

3 3 Prosenten i den symmetriske delen av inntektsutjevningen øker fra 57 til 59 %, i tråd med vedtatte opptrappingsplan. Indeksregulering/prisjustering av satsene for distriktstilskudd Sør-Norge, Nord- Norge og Namdalstilskuddet, småkommunetilskuddet og veksttilskuddet. Mindre justering av kostnadsnøkkelen ved at innbyggerkriteriene 6-15 og år vektes opp med hhv. 0,4 og 0,1 %-poeng, mens innbyggerkriteriene og år, urbanitetskriteriet, arbeidsledige år og psykisk utviklingshemmede under 16 år alle vektes ned 0,1 %-poeng. Inntektsgarantitilskudd utløses til de kommunene med større absolutt korrigert reduksjon i rammetilskudd fra 2009 til 2010 på mer enn 197 kr per innb. (Ingen kommuner i Telemark utløser slikt tilskudd for 2010.) Innlemminger/utlemminger av øremerkede tilskudd, flytting av hovedstadstilskuddet fra kap. 571 til kap. 572 og øvrige korreksjoner i inntektssystemet 2010 slik som listet opp nedenfor: (Disse endringene og korreksjonene inngår ikke i beregningen av realvekst frie inntekter). Innlemminger/korreksjoner i 2010 (beløp i 2009-kroner) (1.000 kr) Fordelt etter kostnadsnøkkel: Tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse Fysioterapi - behandling i utlandet HPV-vaksine i barnevaksinasjonsprogrammet Avvikling av BCG-vaksine og tuberkulintesting Økt antall elever i statlige/private skoler Helårsvirkning tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk Bostøtte Økt timetall og gratis leksehjelp Helårsvirkning økt fysisk aktivitet i grunnskolen Ressurskrevende tjenester Her omtales disse innlemmingene og korreksjonene noe nærmere: 1,5 millioner kroner overføres fra kap. 840, post 21 Krisetiltak til rammetilskuddet for kommunene. Midlene skal dekke frivillige underlivsundersøkelser for å forebygge kjønnslemlestelse. Undersøkelsene skal utføres av kommunehelsetjenesten. Stortinget har vedtatt at pasienter skal få rett til refusjon av utgifter til helsehjelp i andre EØS-land etter regler fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet. Refusjonsutgiftene vil bli belastet pasientens bostedskommune. For kommunene gjelder det i hovedsak legetjenester, fysioterapi og andre primærhelsetjenester som mottas i andre EØS-land. Refusjonsordningen kan ikke tre i kraft før forskrift med nærmere regler er ferdigstilt, tidligst i løpet av Det foreslås samtidig å avvikle folketrygdens bidrag til fysioterapi i utlandet. Avviklingen foreslås gjennomført fra samme tidspunkt som ny refusjonsordningen for pasienter i utlandet iverksettes. Fordi tidspunktet for avviklingen er usikkert, overføres en mindre del, 8 millioner kroner, fra kap post 70 til rammetilskuddet til kommunene i I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det besluttet at vaksine mot livmorhalskreft (HPV-vaksine) skal innføres i barnevaksinasjonsprogrammet. Rammetilskuddet til kommunene økes med 2,1 millioner kroner i 2010 til å dekke

4 4 økte utgifter i helsestasjon/skolehelsetjenesten. I forbindelse med statsbudsjettet for 2009 ble det besluttet at allmenn BCGvaksinasjon for ungdom utgår fra barnevaksinasjonsprogrammet fra og med skoleåret 2009/2010, samt at tuberkulintesting avvikles. Rammetilskuddet til kommunene reduseres med 4,3 millioner kroner i 2010 som følge av reduserte utgifter i helsestasjon/skolehelsetjenesten. Som følge av at antall elever i statlige og private skoler øker, reduseres rammetilskuddet til kommunene i 2010 med om lag 9,2 millioner kroner. I 2009 ble det frigjort 430 millioner kroner til tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1-4. trinn fra høsten I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet på om lag 620,6 millioner kroner. juli 2009 ble det innført nytt regelverk for den statlige bostøtten, som medfører innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjett og kommunale bostøtteordninger. Som i statsbudsjettet for 2009, vil det også i budsjettet for 2010 foretas uttrekk fra rammetilskuddet til kommunene. 150 millioner kroner trekkes fra rammetilskuddet i I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1-7. trinn med én uketime fra høsten Regjeringen vil også innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp fordelt på 1-4. trinn. 235,8 millioner kroner blir lagt inn i rammetilskuddet til kommunene til disse tiltakene i På 5-7. trinn i grunnskolen er det fra skoleåret innført to timer fysisk aktivitet. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved en økning i rammetilskuddet på om lag 68,9 millioner kroner. Kommuner må i toppfinansieringsordningen rapportere inn øremerkede tilskudd som bli trukket fra ved utmåling av toppfinansieringstilskuddet. Da det øremerkede tilskuddet til psykisk helsearbeid i kommunene ble innlemmet fra og med 2009, slipper kommunene å rapportere inn tilskuddet, og dette vil føre til at kommunene får en høyere utbetaling. Den økte utbetalingen på 10 millioner kroner blir trukket fra rammetilskuddet til kommunene. Fysioterapi Stortinget har ved behandlingen av St. prp. nr. 1 ( ) for Helse- og omsorgsdepartementet sluttet seg til at kommunenes finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten skal styrkes. De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt/omsetning, samlet sett, skal økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Omleggingen skal skje ved en gradvis overføring av midler fra honorartakstene (trygden) til det kommunale driftstilskuddet. Kommunene vil i 2009, 2010 og 2011 få overført midler gjennom rammetilskuddet som dekker merutgifter ved at driftstilskuddet økes på grunn av denne omleggingen. Omleggingen har vært gjenstand for forhandlinger ved årets takstforhandlinger hvor staten/ks og Norsk Fysioterapeutforbund er parter. I forhandlingene ble det fastsatt mill. kroner for 2.halvår 2009 og 110,7 mill kroner for hele Midlene vil bli fordelt etter antall årsverk avtalefysioterapeuter i kommunen, hentet fra KOSTRA. Øremerkede tilskudd/satsinger og andre ordninger Barnehager I dag mottar ikke-kommunale barnehager minimum 85 pst. av det tilsvarende barnehager eid av kommunen i gjennomsnitt mottar. For å legge til rette for bedre lønns- og arbeidsforhold i ikke-kommunale barnehager, tar regjeringen sikte på å innføre likeverdig

5 5 behandling gjennom en femårig opptrappingsplan. Bevilgningen i 2010 på 82 mill kr utgjør første steg i denne opptrappingen. Kunnskapsdepartementet tar sikte på å øke minimumsforpliktelsen i forskriften for hva kommunen må gi ikke-kommunale barnehager fra 85 til 88 pst. fra 1. august Foreldrebetalingen for et ordinært heltidstilbud videreføres nominelt og vil også i 2010 maksimalt utgjøre kr per mnd (kr per år). Bevilgningene over statsbudsjettet økes med 203,5 mill. kr for at maksimalprisen skal kunne videreføres på samme nominelle nivå. Regjeringens mål er å videreføre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme nominelle nivå fram til målet i Soria Moria-erklæringen om en maksimalpris for foreldrebetalingen på kr per mnd (2005-kr) blir nådd. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag nye barnehageplasser i midlertidige og faste barnehagelokaler. Det er anslått at disse plassene skal gi rom til flere barn. Dette vil si at det i 2010 er lagt bevilgningsmessig til rette for at om lag barn skal kunne ha plass i barnehage ved utgangen av Samhandlingsreformen Det foreslås samlet 369 mill. kr til samhandlingstiltak i Av dette er 273 mill. kr en styrking (230 mill. kr i frie inntekter, 10 mill. kr til Helsedirektoratet og 33 mill. kr til forskning). 230 mill. kr til forebygging gjennom veksten i frie inntekter skal bidra til bedre helse i befolkningen, forebygge sykdom og sykdomsutvikling, begrense unødvendige innleggelser i sykehus, redusere behandlingsbehov og bidra til at eldre er funksjonsfriske lengst mulig. Det videreføres 96 mill. kr fra 2009 ved at 33 mill. kr skal gå til samhandlingstiltak som utvikling av lokalmedisinske sentra og samarbeid mellom kommuner/ mellom kommuner og helseforetak og 8 mill. kr til sykestueprosjektet mv., samt 50 mill. kr til samhandling mellom kommuner og distriktspsykiatriske sentre og 5 mill. kr til samhandlingstiltak rusfeltet. Investeringstilskudd sykehjemsplasser og omsorgsboliger Det foreslås en tilskuddsramme som gir rom for nye omsorgsplasser i 2010, dvs. samme nivå som for inneværende år. Opptrappingsplan for rusfeltet Opptrappingsplan for rusfeltet med tiltak innen både forebygging, behandling og rehabilitering varer ut For 2010 foreslås 150 mill. kroner til oppfølging av planen. Rusfeltet er da samlet styrket med 835 mill. kr i perioden Av kommunerettede tiltak er øremerkede styrkinger av folkehelsearbeidet med 8 mill. kroner til etablering av kommunale rusforebyggings-koordinatorer og kommunale rustiltak med 59 mill kr til nye årsverk. Integrering I saldert budsjett for 2008 var integreringstilskuddssatsene for samlet utbetaling over fem år kr for voksne og kr for barn. Satsene for 2010 innebærer en nominell økning på i størrelsesorden 16 pst. fra nivået i saldert budsjett Integreringstilskuddet hadde i saldert budsjett 2009 en ramme på 3,46 mrd. kr. For 2010 er budsjettrammen 4,23 mrd. kr, dvs. en økning på 22 pst. Dette skyldes i hovedsak en stor økning i antallet som skal bosettes fra 2009 til Tilskuddet ble også styrket ved at satsene ble økt med kr både for voksne og barn i RNB Tilbakemelding fra kommunene har vist at utgiftene knyttet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap påløper de første 2-3 årene en person er i landet. Regjeringen følger

6 6 opp kommunenes ønsker og legger om til 3-årig utbetaling av tilskuddet til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. (Sitat slutt) Forskriftsendringer vedr. momskompensasjon: Det er nå bestemt at kompensasjon for merverdiavgift av investeringer skal inntektsføres i investeringsregnskapet. Det er vedtatt en overgangsordning på 5 år, hvor 20 % av kompensasjonen skal føres i investeringsregnskapet i 2010, 40 % i 2011, 60 % i 80 % i 2012 og 100 % i Dette betyr at inntektene i driftsregnskapet må reduseres med kr ,- i Skatt og rammetilskudd Vefsn kommune (Tall i hele Tabellen er prisjustert til og med 2009) Innbyggertilskudd Utgiftsutjevning Overgangsordning Utenfor overg. ordning Nord-Norgetilsk Ord. skjønn ,545 Tiltakspakken økte frie inntekter RNB Sum rammetilsk Netto inntektsutjev Rammetilsk endr. i % 17,5-9,5 6,8 19,1 3,6 Skatt på formue og innt Skattendring i % 6,6 4,7 2,5 4,3 Sum skatt og rammetil , ,800 Sum endring i % 11,3-1,7 4,3 10,5 4,7 Veksten på 4,7 % er omlag den samme som landsgjennomsnittet. Skatteinngangen til Vefsn kommune vil i 2010 utgjøre ca 85 % av landsgjennomsnittet. Etter inntektsutjevningen (skatteutjevning) vil skatt + skatteutjevning utgjøre ca 94,1 % av landsgjennomsnittet. I 2008 var det siste året kommunene fikk beholde deler av selskapsskatten. Vefsn kommune hadde da en skatteinngang som tilsvarte 88,6 % av landsgjennomsnittet, men etter inntektsutjevningen utgjorde skatt + inntektsutjevning bare 93,6 % av landsgjennomsnittet. Konklusjonene må bli at Vefsn kommune fortsatt tjener på den siste omleggingen av inntektssystemet. Følgende prisforutsetninger er bruk ved utarbeidelse av budsjettet: Lønn, arbeidsgiveravgift og pensjon 3,5 % Varer og tjenester 2,5 % Alle andre utgifter og inntekter 2,8 %

7 Nye tiltak og styrking av tiltak 7 Hjelpevergegodtgjørelse 175,000,- Tilskudd til ridehall ,500,000,- Driftsutgifter Agresso og Notus 180,000,- Internettsoner 25,000,- Brannsikring arkiv 15,000,- Nasjonal tjenestekatalog 80,000,- Kjøp av sykler ,000,- Sertifisering miljøfyrtårn 20,000,- Økt lønn RKK 38,000,- Sum sentraladministrasjon og politisk virksomhet 4,069,000,- Kunnskapsløft, kroppsøving og leksehjelp 4,000,000,- Styrking SFO 500,000,- Driftsutgifter IT grunnskolen 300,000,- Gården som pedagogisk ressurs 250,000,- Kompetanseløftet videreutdanning lærere 250,000,- Sum oppvekst 5,300,000,- Nye tiltak MT-tjenesten (Bemanning av ny bolig) 2,500,000,- Styrking hjemmetjenesten 1,000,000,- Styrking termikk 90,000,- Drift dobbeltrom 140,000,- Skjerma enhet Vefsn sykehjem 400,000,- Folkehelsearbeid 180,000,- Økt stilling enhetsleder helsevern 165,000,- Miljøarbeider rusomsorg 500,000,- Tilskudd karrieresenter 100,000,- Kriminalomsorg i frihet 250,000,- Prosjekt Samtalegruppe for foreldre med høyt konfliktnivå 30,000,,- Stilling barnevern ½ år ,000,- Miljøarbeider skole 750,000,- Driftstilskudd fysioterapi 278,000,- Sum omsorg m.v. 6,633,000,- Økt lønn veier 500,000,- Ekstra vedlikehold veier ,295,000,- Fagarbeider vann 450,000,- Ekstra vedlikehold bygg ,416,000,- Sysselsettingsprosjekt 450,000,- Sum samfunnsutvikling 8,331,000,- Økt lønn bibliotek 37,000,- Økt lønn distriktmusikere 80,000,- Økt lønn kultursenter 13,000,- Unge strykere 50,000,- IKT-utstyr lærere 75,000,- Sum kultur 255,000,- Sum alle områder 24,588,000,- Av tiltakene over gjelder 10,497,000,- bare 2010, det resterende; 14,091,000,- har varig virkning. De viktigste årsakene til at denne satsingen i nye driftstiltak er mulig pga av eiendomsskatt fra Mosjøen Anode, og et statsbudsjett som betyr realvekst for kommunene.

8 8 Eiendomsskatten fra Mosjøen Anode er fra 2010 fullt ut innarbeidet i budsjettet, og utgjør ca 14 mill kroner pr år. Kommentarer til noen av tiltakene: Stortinget bevilget for 2009 kr 478,000,000,- til tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk og økt fysisk aktivitet i grunnskolen. For 2010 vil det sannsynligvis bli bevilget kr 668,8 mill kroner til de samme formålene. Det vil også bli bevilget kr 228,710,000,- til økt timetall og ekstra leksehjelp. Til sammen bli dette kr 1,375,510,000,-. Kommunens andel av dette blir ca 4 mill kroner. Ved behandlingen av økonomiplanen ble grunnskolen tilført 2 mill kroner. Det foreslås nå at beløpet blir økt til 4 mill kroner, slik at grunnskolen får sin del av de økte bevilgningene. I henhold til kommunestyrets vedtak i økonomiplanen er det lagt inn en stilling for miljøarbeider i skolen, kr ,- (totalt 750,000,-) og til kompetanseløft lærere er det lagt inn kr ,-. Kommunestyret vedtok helt entydige føringer for budsjettarbeidet ved behandling av økonomiplanen. Jeg har valgt å følge disse signalene selv om dette ikke er helt i samsvar med føringene i statsbudsjettet der det blant annet sies at veksten i de frie inntektene for 2010 skal bidra til styrking av det kommunale barnevernet med 400 årsverk. Avvik fra økonomiplanen: I tråd med føringene i Statsbudsjettet, hvor det er lagt sterk vekt på å få flere årsverk i pleie og omsorg, har jeg valgt å redusere et kutt i budsjettet for skjerma enhet ved Vefsn sykehjem. Denne reduksjonen var i økonomiplanen vedtatt med ,-. Dette kuttet er nå redusert til ,- Fra juli 2009 er det innført nytt regleverk for den statlige bostøtten, som medfører innsparinger på den kommunale bostøtten. Tiltaket er finansiert med trekk i rammetilskuddet til kommunene. For Vefsn kommune utgjør dette ca ,-. Med denne bakgrunn foreslås den kommunale tilskuddet til boutgifter redusert med kr ,-. Stortinget har vedtatt at kommunens ansvar for fysioterapitjenesten skal styrkes. De kommunale driftstilskuddene skal økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. For Vefsn kommune betyr det at kr 278,000,- er overført fra folketrygden til det kommunale rammetilskuddet. Rammen for helsevern er økt med tilsvarende beløp. Budsjettkutt Ved behandling av økonomiplan for perioden ble det vedtatt en rekke kutt i driftsenhetenes budsjett. For at driftsenhetene skulle få tid til å innarbeide budsjettreduksjonene best mulig, ble halvpartene av reduksjonen innarbeidet i budsjettet for 2009 og det resterende skal er innarbeidet i budsjettet for Budsjettkuttet for 2010 var opprinnelig på litt over 2 mill kroner. I løpet av budsjettprosessen i 2009, økonomiplanarbeidet i vår og budsjettprosessen nå i høst er en del av reduksjonene reversert. Dette gjelder bl.a. reduksjon dobbeltrom og reduksjon skjerma enhet, slik at det nå gjenstår ca 1,5 mill av disse reduksjonene. I tillegg vedtok kommunestyret å redusere driftsbudsjettet med kr 730,000,- ved behandling av økonomiplanene Det er dermed innarbeidet et reduksjon på ca 2,2 mill kroner, det vil si ca 0,3 % av det totale driftsbudsjettet. Konsesjonskraftinntektene På grunn av nedgangen til økonomiske aktiviteten er strømprisen i fellesnordiske markedet kraftig redusert. I budsjettet for 2010 har jeg lagt til grunn en kraftpris på 36,5 øre pr/kwh. En slik pris betyr en inntektsreduksjon på 3,5 mill kroner fra budsjettet i Kraftprisen er i

9 9 dag ( ) ca 32,7 øre pr/kwh. En nedgang på 3,8 øre pr/kwh betyr en nedgang i kommunes konsesjonskraftinntekter på ca 1 mill kroner. Kraftprisen må derfor øke med ca 3,8 øre pr/kwh fram til nyttår dersom budsjettet for 2010 skal holde. Utbytte fra HelgelandsKraft Også aksjeutbyttet fra HelgelandsKraft varierer med strømprisene. I 2008 var utbyttet 15,9 mill kroner, i 2009 kr 13,5 mill kroner og i 2010 regner jeg med at utbyttet blir på ca 11 mill kroner. Avsettning til buffer: Ved behandling av budsjettet for 2009 vedtok kommunestyret under punkt 8: Til behandling av økonomiplanen bes rådmannen legge fram forslag til avsetting på tjenesteområdene i størrelsesorden minst 1 %. Midlene plasseres i årsbudsjettet på det enkelte tjenesteområde på egne ansvar kalt fellesutgifter, og skal dekke inn uforutsette, påkomne hendelser innenfor tjenesteområdets enheter. For området samfunnsutvikling er det avsatt kr ,- på et eget ansvar Buffer samfunnsutvikling. Det vil i økonomiplanen for 2011 til 2014 blir innarbeidet en buffer for omsorg, helsevern m.v. jfr. kommunestyret vedtak punkt III i økonomiplanen. (Årsaken til at begrepet fellesutgifter ikke er brukt, skyldes at dette begrepet er nevnt i regnskapsforskriftene til bruk for andre typer utgifter.) KOSTRA Sammenligning med andre kommuner Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 Vefsn Gr. 11 Rana Landet Netto driftsutgifter til grunnskoleoppl., per innbygger 6-15 år Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, kommunehelsetj Netto driftsutgifter pr. innbygger i kroner, pleie- og omsorgtj Netto driftsutgifter til sosialtjenesten pr. innbygger år Netto driftsutgifter per innbygger 0-17 år, barneverntjenesten Netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kr. pr. innb Kommentarer: Når en skal sammenligne regnskapstall for flere kommuner bør en være forsiktig. Årsaken til dette er at det kan være betydelige rapporteringsfeil, og mange ulike hensyn må tas (se kommentaren vedr. utvikling av lån). Tallene som er vist i tabellen over skulle være nokså sikre. Kommentarer til Skjema 1 A Hovedoversikt drift. Skatt på formue og inntekt øker fra 259,1 til 272,0 mill kroner: Det vil si en vekst på 5 %. Rammetilskuddet øker fra 208 til 221,8 mill kroner. Det vil si en vekst på 6,6 %. Samlet blir veksten i skatt/rammetilskudd på kr 5,7 %. Med en prisvekst på 3,1 % gir dette en realvekst på ca 2,6 % eller ca 12,1 mill kroner. Eiendomsskatten vil øke fra med 5,6 mill kroner fra 40,3 til 45,9 mill kroner. Årsaken til den store veksten er økt skatt fra Mosjøen anode.. Eiendomsskatten fra Mosjøen anode vil bli ca 14 mill kroner, men det meste av dette ble tatt inn i budsjettet for Andre direkte eller indirekte skatter (konsesjonskraftinntekter) reduseres fra 10,2 til 6,7 mill kroner. Årsaken til dette er reduserte strømpriser.

10 10 Renteinntekter og aksjeutbytteutbytte blir redusert fra 25,1 mill kroner til 14,8 mill kroner. Årsaken til dette er lavere rentenivå og reduserte strømpriser. Kommunes renteutgifter blir redusert fra 34,9 mill kroner i 2009 (opprinnelig budsjett) til 18 mill kroner i Avdrag på lån øker fra 22,1 mill kroner i 2009 til 30,4 mill kroner i Enhetenes netto driftutgifter øker fra 509,5 til 538,4 mill kroner eller ca 5,7 % det vil si den samme veksten som økt skatt/rammetilskudd. Kommentarer til Skjema 1B Driftsutgifter fordelt på rammer. Den reelle veksten i driftenhetenes utgifter er ca 2 % høyere enn det som framkommer i skjema 1b. Årsaken til dette er at ca 10 mill kroner av pensjonskostnadene må flyttes fra driftsenhetenes budsjett til ansvar Pensjonsavvik. Politisk virksomhet og næringsvirksomhet øker fra 10,75 til 14,28 mill kroner. Årsaken til den store veksten er tilskudd til ridehall. Administrasjon og service øker fra 37,2 til 39,13 mill kroner. Veksten ut over prisstigning skyldes at avsatt buffer for hele samfunnsutvikling er ført på denne rammen. Oppvekst (Grunnskole, SFO og barnehager). Øker fra 129,9 til 138,2 mill. kroner. Den sterke veksten skyldes i hovedsak økt timetall. Lærerne står tilsluttet Statens pensjonskasse, og er dermed ikke berørt av flyttingen av pensjonsutgifter fra enhetene til Pensjonsavvik. Omsorg (Omsorgsdistrikt Sør og Nord pluss MT-tjenesten) øker fra 177,73 til 180,78 mill kroner. Foruten prisstigningen skyldes veksten økte innsats i MT-tjenesten 2,5 mill kroner og 1 mill kroner til hjemmesykepleien. Samfunnsutvikling Reduksjon i rammen fra 51.2 til 49,7 mill kroner fra 2009 til 2010 skyldes at ekstra satsing på vedlikehold (bruk av regnskapsmessig overskudd) er redusert fra 2009 til Beløpet som er avsatt til buffer er flyttet fra samfunnsutvikling til administrasjon, noe som også påvirker nettobudsjettet. Teknisk drift og samferdsel øker fra 17,2 til 21,1 mill kroner. Årsaken til dette er ekstra midler til veivedlikehold i (bruk av overskudd) Vann avløp og renovasjon. Årsak til reduserte driftsutgifter er endret bruk av fond. Når en tar hensyn til bruk av fond går driftsenheten i balanse. Budsjettskjema 2 A Hovedoversikt investering: Planlagte investeringer i anleggsmidler utgjør kr ,- Bruk av lån utgjør kr 84,850,000,- tilskudd til investeringer kr 3,200,000,-, overført fra HelgelandsKraft (ansvarlig lån) kr 6,347,300,- Overført fra driftsregnskapet utgjør kr 2.125,000,-, og bruk av avsetninger (Overskudd 2008) utgjør kr ,-. Ansvarlig lån HelgelandsKraft Generalforsamlingen i HelgelandsKraft godkjente i 2006 etablering av en likelydende låneavtale ovenfor hver av aksjonærene hvor lånebeløpet representerer eierandelen i HelgelandsKraft AS.. Vefsn kommunes andel kr ,- av det samlede lånet på 450 mill kroner som blir nedbetalt med like terminer over 20 år. Det vil si til om med år For 2010 blir kommunens inntekter kr 6,347,300,- hvorav renter utgjør kr 2,232,400,-.

11 Oversikt renter og avdrag 11 Låne type A-10 R-10 A-11 R-11 A-12 R-12 A-13 R-13 Ordninære lån (løpende) ,706,500 8,334,900 15,706,500 8,688,200 15,706,500 8,947,600 15,706,500 9,360,600 Ordninære lån ,425,300 2,483,300 3,425,300 2,877,200 3,425,300 3,274,200 3,425,300 3,604,900 Nye lån ,177,000 1,090,000 2,730,000 2,880,000 4,173,000 4,800,000 5,506,000 6,090,000 Sum ordinære lån 20,308,800 11,908,200 21,861,800 14,445,400 23,304,800 17,021,800 24,637,800 19,055,500 Selvfin lån (løpende) 1.1 8,396,280 3,541,400 8,396,280 3,997,800 8,396,280 4,370,100 8,396,280 4,658,700 Selvfinansierende lån ,715,800 1,244,000 1,715,800 1,441,300 1,715,800 1,621,500 1,715,800 1,784,500 Sum selfinansierende 10,112,080 4,785,400 10,112,080 5,439,100 10,112,080 5,991,600 10,112,080 6,443,200 Sum ansvar ,420,880 16,693,600 31,973,880 19,884,500 33,416,880 23,013,400 34,749,880 25,498,700 Renter videreform lån , ,003, ,051, ,126,100 Renter videreform lån , , , ,077,000 Videreformidlingslån 0 1,238, ,513, ,825, ,203,100 Sum ansvar ,238, ,513, ,825, ,203,100 Sum drift 30,420,880 17,932,100 31,973,880 21,398,300 33,416,880 24,839,000 34,749,880 27,701,800 Avdr videreform lån 1.1 1,883, ,883, ,883, ,883,900 0 Avdr videreform lån , , ,050, ,350,000 0 Videreformidlingslån 2,333, ,633, ,933, ,233,900 0 Sum investering 2,333, ,633, ,933, ,233,900 0 Sum totalt 32,754,780 17,932,100 34,607,780 21,398,300 36,350,780 24,839,000 37,983,780 27,701,800 Kommentarer: Utgifter til renter og avdrag på ordinære innlån (skoler, barnhager, sykehjem, boliger m.v.) øker fra 32,2 mill kroner i 2010 til 43,6 mill kroner i Ved framskriving av kommunens innlån er det brukt en effektiv rente på 2,5 % i ,0 % i ,5 % i 2012 og 4,0 % i På ca 120 mill kroner av kommunens innlån er det inngått fastrenteavtaler med en effektiv rente på mellom 3,75 % og 4,25 %. Oversikt utvikling av lån Låne type Ordninære lån (løpende) -275,990, ,284, ,577, ,871,348 Ordninære lån ,620,100-95,261,500-91,836,200-88,410,900 Nye lån ,200,000-87,400, ,800, ,500,000 Sum ordinære lån -408,810, ,945, ,214, ,782,248 Selvfinansierende lån (løpende) -137,458, ,061, ,665, ,269,244 Selvfinansierende lån ,901,300-47,185,500-45,469,700-43,753,900 Nye lån ,700,000-73,800,000-94,060,000-99,460,000 Sum selfinansierende -186,359, ,247, ,135, ,023,144 Videreformidlingslån (løpende) -32,861,756-30,977,856-29,093,956-27,210,056 Videreformidlingslån ,400,000-16,650,000-21,600,000-26,250,000

12 Sum videreformidlingslån -44,261,756-47,627,856-50,693,956-53,460,056 Sum total -639,432, ,821, ,043, ,265,448 Pr innbygger -47,017-49,031-50,077-50,828 Sammenlignet med andre kommuner har Vefsn kommune mindre i lån pr innbygger enn gjennomsnittet i kommunegruppe 11 og kommunene i Nordland. Lånegjelden er imidlertid litt høyere enn gjennomsnittet for hele landet. Det er vanskelig å få fram gode KOSTRA-tall for sammenligning av Vefsn med andre kommuner. Årsaken til dette er at SSB bruker netto lånegjeld, det vil si at ansvarlig lån til HelgelandsKraft er trukket fra i det beløpet som vises. For tre kommuner som eiere i HelgelandsKraft viser KOSTRA-tallene pr at Vefsn kommune hadde en netto lånegjeld pr innbygger på , Alstahaug , Rana kr ,- og Hemnes Om sammenligningen med Rana og Hemnes blir riktig vet jeg ikke. Årsaken til dette er at kommunene har gjeld i forbindelse med Terra-saka, som kan være innrapportert på ulike måter. Økonomisk oversikt drift Lønn og sosiale utgifter: Økonomisk oversikt drift viser at lønnsutgiftene øker fra 445,9 til 478,6 mill det vil si 7,3 %. De sosiale utgiftene (inkl. pensjon) øker fra 80.8 til 82,8 mill kroner. KRD nevner i sin budsjettpresentasjon at pensjonskostnadene for kommunene anslås å øke med om lag 600 mill. kroner i 2010, noe som må dekkes innenfor veksten i statsbudsjettet. KLP utarbeider hver høst en prognose for pensjonsutgiftene for enkelt kommune, denne prognosen, som er basert på beregninger for hver enkelt kommune, benytter vi i budsjettarbeidet. Årsaken til at vi benytter KLPs prognoser, er at vi har verken kompetanse, systemer eller tid til å gjøre dette selv. I forhold til KRDs syn kan det virke som om at KLPs prognose er noe forsiktig, jeg har foreslår derfor i tertialrapport 2 for 2009 at det blir avsatt kr ,- til et fond som kan fungere som en buffer for uforutsette pensjonsutgifter. Sum driftsutgifter og sum driftsinntekter. Sum driftsinntekter øker fra 735,2 til 779,4 mill kroner. Det vil si en vekst på ca 6 %. Sum driftsutgifter øker fra 714,1 til 759,7 mill kroner. Det vil si en vekst på ca 6,4 %. Netto driftsresultat: Netto driftsresultat er på minus 6,825,500,- Fylkesmannen mener netto driftsresultat bør være på ca 3 % av driftsutgiftene. Det vil si ca 23,3 mill kroner. Netto driftsresultat er dermed ca 30 mill kroner svakere enn det som er anbefalt. Årsaken til at bunnlinjen er positiv er bruk av overskudd og avsetninger fra tidligere år. Årsaken til at jeg ikke har valgt å styrke driftsresultatet er kommunestyrets vedtak ved budsjettbehandlingen, hvor det ble vedtatt. I. Dersom Vefsn kommune tilføres ekstra midler i Statsbudsjettet, søkes disse tiltakene lagt inn i budsjettet for Miljøarbeider i skolen kr Kompetanseløftet, Videreutdanning lærere: kr Ny stilling fagarbeider park kr (evt. Økte vikarmidler) 4. Økning av stilling barnehagekonsulent kr Jeg oppfatter dette som et meget sterkt signal om hvilke prioriteringer som skal følges. 12

13 13 BUDSJETT BUDSJETTKOMMENTAR SAMFUNNSUTVIKLING POLITISK VIRKSOMHET Kommunestyret har foreslått en reduksjon på politisk virksomhet på kroner. Dette er lagt inn på "til formannskapets disposisjon. For eldrerådet er budsjettet økt slik at det er dekning for annonsering av seniorkino. Tilskudd til 1. og 17. mai er budsjettert med følgende: 1. mai kr mai Mosjøen kr mai Granmoen kr mai Elsfjord kr mai Marka kr mai Drevvatn kr mai Husvika kr mai Andre kr Tilskudd til organisasjoner: Norsk Folkehjelp kr Røde kors kr Helgeland Simfonietta kr Mosjøen byspill kr Utflytterstevnet kr Jusshjelpa i Nord-Norge kr TV-aksjonen drift + støtte kr Bildende kunst kr Generator kr Sentrum næringshave kr Drevvatn Nærmat-publ.pc kr Under kontingenter ligger: Helgeland kulturforum kr Medlemskontingent Kommunenes Interesseforening for lokalsykehus kr Medlemskontingent Utmarkskommunenes sammenslutning kr Tiltak kommunestyret bør vurdere å legge som faste tilskudd, ut fra erfaringen vi har fra de siste år er følgende: Galleria Kunstfestival Toppen internasjonale musikkskole Helgeland Matfestival Sea Trout Festival Skisprinten

14 14 BYGDEBOKKONTORET Det har de senere år vært avsatt årlig kr til fond for trykking av bøker. Dette anses ikke nødvendig de første årene da bygdebokkontoret nå har en samlet fondsavsetning på vel 1 mill. kr SENTRALADMINISTRASJONEN Fra årsskiftet vil kommuneadvokaten være på plass. Økte lønnsutgifter er budsjettert i henhold til økonomiplanen. Det er avsatt kr for å kunne fortsette tradisjonen med å premiere nye bedrifter som blir Miljøfyrtårnsertifisert. For øvrig er det for rammeområdet kun gjort mindre justeringer. BRANN OG FEIING Feiing: De siste årene har feiing opparbeidet seg et relativt stort fond på grunn av diverse årsaker, bl.a. vakante stillinger og sykdom. Etter pålegg fra kommunestyret skulle disse komme avgiftsmottakerne til gode. I løpet av 2009 vil nevnte fond være oppbrukt. Feieavgiften vil derfor for 2010 øke noe mer enn forutsatt i budsjettrundskrivet. Parkering Budsjettet er justert i samsvar med rådmannens vedtak om overgang til halv stilling som parkeringsbetjent. BYGG OG EIENDOM Driftsbudsjettet til enheten er i hovedsak kun justert for lønns- og prisstigning. Det er avsatt kr på fond for fremtidig kjøp av kjøretøyer for enheten. Strømutgiftene har vært vanskelig å budsjettere grunnet store svingninger. Basert på dagens spådommer om utvikling av strømprisen kan det se ut er rammen for strømutgifter er høyere enn behovet. Et eventuelt overskudd vil bli satt over på fond for å dekke et eventuelt senere underskudd, som følge av varierende strømpriser. Når det gjelder priser på forsikring ble disse redusert i Rammen for 2010 er basert på prisene vi hadde før prisreduksjonen. Ny pris på forsikring vil ikke være klar før tidlig i 2010, men det forventes en normal prisstigning. Et eventuelt mindre forbruk til forsikring vil bli disponert til vedlikehold av bygg. Generelt vedr. vedlikehold av bygningsmassen De siste årene er bygg og eiendom tilført betydelige midler til å vedlikeholde kommunale bygg. Også i 2010 er det avsatt ekstra midler, ca. 3,5 mill.kr, til rehab/vedlikeholdsarbeider. Den vedtatte satsingen på skolebygg betyr at vi vil ha nybygg standard på skolene i løpet av få år. Vi har 2 forholdsvis nye barnehager, og standarden på de øvrige er rimelig bra. Vefsn sykehjem er rehabilitert i 2009, og det pågår rehabiliteringsarbeider på Fearnleysgt. 17 (Brannstasjonen) som vil løfte standarden også på dette bygget.

15 15 I tillegg til den kommunale satsingen har vi i 2009 fått tildelt ca. 6 mill.kr til vedlikehold gjennom statens tiltakspakke, samt over ,- gjennom ENOVA s tiltakspakke. Midlene er fordelt mellom kommunens formålsbygg og boligmasse og bidrar til å heve standardene på kommunale bygg. For boligene er det utført betydelig vedlikeholdsarbeider de siste årene, men her er ennå behovet stort og delvis akutt. Behovet for vedlikehold /rehabilitering innvendig er også stort, og må tas i stor skala. Mange av boligene er nedslitte med innredninger fra 60 og 70 tallet. Dette gjør de lite attraktive som utleieboliger. Utfordringen for Bygg og eiendom er at de årlige faste rammene som tildeles til drift- og vedlikehold av bygningsmassen ikke er tilstrekkelig til å hindre gradvis forfall også på de nye byggene. Dersom vi skal klare dette, uten å måtte være avhengig av øremerkede midler fra år til år, så må disse rammene økes vesentlig. PLAN OG UTVIKLING Budsjett er utarbeidet iht økonomiplan og tildelt budsjettramme. For 2009 er vakant byggesaksstilling ikke utlyst for å kunne holde tildelte budsjettrammer. Det er registrert svikt i gebyrinntekter første del av 2009, og dersom denne tendensen holder seg vil de tildelte rammer ikke gi rom for ansettelse i denne stillingshjemmelen. Fra 1. juli 2010 vil ny PBL med tilhørende forskrifter bli innført også for byggesaksdelen. For å kunne greie de oppgavene kommunen da blir pålagt er det nødvendig å få bemannet denne stillingen. Økoløft som fikk bevilgning for 2009 med kr ,- videreføres i 2010 med statlig tilskudd ut prosjektperioden. KULTURSENTERET I likhet med tidligere år er budsjettet stramt, i særlig grad gjelder dette for driften av kulturhuset. Utredningen om status og behov for Mosjøen kulturhus, som ble laget på bakgrunn av kommunestyrevedtak ved forrige økonomiplanbehandling, viser tydelig etterslepet m.h.t utstyroppgradering og vedlikehold. Ved behandlingen av utredningen gjorde kommunestyret imidlertid ingen konkrete vedtak om tiltak. Mosjøen kulturhus Kultursenteret har de siste år hatt stor aktivitet, en trend man forventer skal fortsette. Dette gir inntekter for huset, men husets alder gjør at vedlikeholdskostnadene øker i enda større grad. Huset er nå 25 år gammelt, og det er særlig vedlikeholdsutgifter knyttet til ventilasjon og heis som er kostnadskrevende. Det må vurderes om disse systemene skal totalrenoveres. Slik renovering er ikke mulig å ta over driftsbudsjettet grunnet størrelsen på kostnaden. I rammen er det videre lagt en forutsetning om ca kr i redusert tilskudd til kioskdrift som følge av etablering av billettautomat. Billettautomaten er av ulike årsaker sterkt forsinket, og blir igangsatt først nå i høst. Det er derfor usikkert når effekten av den vil slå inn, sannsynligvis kan vi maksimalt regne en halvårseffekt i Kino Kinoen står foran en stor digitaliseringsprosess. Den vil bli gjennomført i 2010, men det er pr. dato vanskelig å si når den er fullført. Det er ikke beregnet økte billettpriser i Utgiftene til vedlikehold av teknisk utstyr er opprettholdt, ettersom utstyret er svært nedslitt og det er usikkert når digitaliseringen er på plass. Videre er annonseutgiftene økt som følge av

16 markert oppgang i annonseprisene. Reklameinntektene er også i år justert ned (kr ) som følge av generell nedgang i markedet over mange år. 16 Bibliotek Lønnsutgiftene for biblioteket øker i forhold til øvrige driftsutgifter. Det har derfor vært nødvendig med mindre justering mellom disse kostnadsartene. Kulturskole/disriktsmusikerne Budsjettforslaget inneholder i hovedsak bare justeringer for lønns- og prisstigning. SERVICE Budsjettet for Interntjenesten og IT-kontoret er satt opp i samsvar med tildelt ramme. Mindre justeringer innen rammen er gjort for å tilpasse budsjettet til den faktiske drift. Rammen for IT-avdelingen er økt for å dekke økte lisenskostnader til nye IT-løsninger, Timeregistreringssystemet som ble innkjøpt i 2009 og Nasjonal Tjenestekatalog (Tjenestebeskrivelser som vil være tilgjengelig på kommunens hjemmesider) Overformynderiet mottar en prosentandel av kommunens tilskudd for mottak av mindreårige flyktninger og asylsøkere på ca kr pr år. Dette vil dekke økte lønnskostnader som følge av at overformynderens godtgjørelse er økt samtidig som sekretærstillingen er økt fra 30 til 80 %. TEKNISK DRIFT Parker Parkbudsjettet har hatt lav tildeling over tid. Det er iverksatt en rekke tiltak som vil medføre ressursbruk til vedlikehold. Dette er særlig nyanlegg som Byparken og Chr.Quales gt. Her vil det medgå økte ressurser til vanning, planting og øvrig vedlikehold. Lekeplasser er også et område som har stort behov for vedlikehold. Det er i budsjettforslaget foreslått en omfordeling av midler fra kommunale veger til parker (se kommentar under kommunale veger) Kommunale veger Akkumulert vedlikeholdsbehov for kommunale veger er meget stort. Det er i økonomiplanen vedtatt et engangsløft på 3,295 mill.kr til økt drift i Dette vil bli samordnet med investeringsmidler. Samlet vil dette i 2010 medføre en stor innsats på kommunale veger, noe som også vil binde opp mye av egendrifta til utbedringsarbeid i sommerhalvåret. Det foreslås derfor at det for året 2010 overføres kr til vedlikehold av parker (se kommentarer under parker). Dersom en omfordeling av midler innen enheten fra veg- til parkvedlikehold skal gjøres permanent, vil dette tas opp i anledning økonomiplanarbeidet. Gatelys Forfallet på gatebelysning har vært beskrevet i tidligere dokumenter og er kjent. Behov for bevilgning er stort og bevilgningen på 1,35 mill kroner er ikke tilstrekkelig til stoppe forfallet. Vann og Kloakk Ansvarene er selvfinansierende gjennom kommunale avgifter. Det som er tydelig er en økning i finanskostnader. I henhold til økonomiplanen er det lagt inn økt ressurs i form av 1 årsverk til drift, kontroll og prøvetaking innen vannforsyning. Dette som en følge av økningen i antall vannverk, og krav til drift fra Mattilsynet som godkjenningsmyndighet.

17 17 INVESTERINGER Tiltakene er i samsvar med vedtatt økonomiplan AVGIFTSFINANSIERTE TILTAK Høydebasseng Andås: 20,0 mill.kr Dette er en del av ajourføringen av Mosjøen vannverk. Bassengkapasiteten for Mosjøen er i dag for liten. Tiltaket omfatter bygging av nytt basseng og behandlingsanlegg i Andås. Det er startet et arbeid med revidering av hovedplan vann. Denne planlegges behandlet våren 2010, slik at tiltakene samordnes i tid og kostnad. Vannbehandlingsanlegg Kleivåsen: 4,0 mill.kr Dette er en del av ajourføringen av Mosjøen vannverk. Det foreslås lagt ny ledning fra Kleivåsen til Olderskog, samt oppussing av basseng. Høydebasseng Halsåsen: 5,0 mill.kr Dette er en del av ajourføringen av Mosjøen vannverk. Bassengkapasiteten for Mosjøen er i dag for liten. Dette bassenget er snart 60 år, og har behov for oppgradering. Overføringsledning Kulstaddalen inkl. Breimoen: 2,5 mill.kr Dette er en del av tiltakene for Kulstad renseanlegg Utstyr vann og avløp: ,- Det er nødvendig å budsjettere med utskifting av diverse utstyr. Hvilket utstyr som skal skiftes det enkelte år vurderes fortløpende. Ombygging overløp: 1,0 mill.kr Overløp må ombygges for å oppfylle krav til type og overløpsmåling ihht. utslippstillatelse. Fornying av VA ledninger 3,0 mill.kr Mye av våre VA ledninger trenger fornying. Det vil stadig dukke opp strekk og områder der ledningene må skiftes. På bakgrunn av dette vil det hvert år være nødvendig å ha tilgjengelig investeringsmidler til prioriterte tiltak. Slike tiltak må også sammenholdes med investering /utbedring av veier og belysning. Driftskontrollanlegg VA: 0,8 mill.kr VK har i dag driftskontrollanlegg som omfatter de fleste av anleggene innen VA. Det foregår en modernisering av programvare, og ombygging av kommunikasjon til en løsning hvor bredband benyttes. Nødstrømsanlegg vann: 0,6 mill.kr Det er vedrørende godkjenning av vannverkene vurdert leveringssikkerhet ved nettutfall. Det anskaffes mobilt anlegg som kan tilkobles pumpestasjoner hvor det er nettutfall over tid. Kjøp av varebil avløp: 0,35 mill.kr Deler av kjøretøyparken er slitt, og det gjennomføres nyanskaffelse av en bil.

18 ANDRE INVESTERINGER TEKNISK DRIFT 18 Utbedring av Aspåsveien Til ferdigstillelse av Aspåsveien foreslås det bevilget 2 mill kroner til asfaltering i Utbedring av gatelys: prosjekt nr 005D kr Det hovedsaklige av belysningen er særdeles eldet. Elektriske jordkabler er ikke dimensjonert ihht. dagens elektriske forskrifter, og dette gir seg utslag i at lange kabelstrekk blir smeltet ved kortslutning. Trestokker er i mange tilfeller oppråtnet slik at armatur ikke har tilstrekkelig feste, med fare for å ramle ned. I enkelte gater er stålmaster langt på veg rustet, og har liten styrke. I 2009 ble ca. 1,8 mill.kr av tiltakspakken benyttet til utbedring av gatelys. Dette har gitt synlige resultater. Kjøp av utstyr vegsektoren: prosjekt nr 061B. Utgift kr ,- Vegsektoren har en kjøretøypark av stor verdi. Det er foretatt en taksering av kjøretøyparken på vegsiden og det er summert en gjenanskaffelsesverdi på 39 mill.kr. Med en levetid på år er dagens fornying på langt nær tilstrekkelig til å opprettholde en driftssikker og hensiktsmessig maskinpark. Det avsettes i driftsbudsjettet årlige beløp til utskifting av maskiner. Dette er ikke tilstrekkelig og det er derfor nødvendig å avsette midler også i investeringsbudsjettet. Klare for utskifting er bl.a. 1 stk 1994 modell veghøvel og 1 stk hjullaster 1998 modell. Utbedring av kommunale veier: Utgift 3,0 mill kr Forslaget er oppsatt i henhold til gjeldende økonomiplan. Det er en rekke tunge tiltak som står i kø (tiltakene er i uprioritert i rekkefølge):breimobakken er i helt elendig forfatning. Dette blir det et prosjekt i kombinasjon vei vann og avløp. Prosjektet er komplisert og planlegges i detalj av fagkonsulent. Skjervengan ned til Harton Furøs gate. Her mangler både overvannsanlegg og gatelegeme. Gata brukes av mange rullestolbrukere. Det er mye dårlig autovern langs kommunale veger. Deler av dette gir et falskt trygghetsbilde. Det må settes inn økte ressurser på rehabilitering av autovern. Reasfaltering av gater må utføres i større omfang slik at asfaltdekkene kan bevares. Trafikksikkerhetsplan: Utgift kr Kommunen har godkjent trafikksikkerhetsplan og er kvalifisert for å søke om tilskudd. Dersom kommunen får tilskudd ligger dette på ca 75 % av søknadsrammen. Utstyr parksektoren: Utgift 0,75 mill kr Parksektoren har en sterkt eldet maskinpark. Dette omfatter både stor sitteklipper og varebiler. SKOLER Aktiviteten på investeringssiden vil også i 2010 bli meget stor. Arbeidet med planlegging for utbygging/rehabilitering av Granmoen skole er kommet i gang, med planlagt byggestart sommeren Planlegging av Olderskog skole vil komme i gang i høst. Nye prosjekter i 2010 er byggingen av inntil 10 omsorgsboliger, og ny avlastningsbolig, lokalisert i Harton Furøesgate og i Heggeveien. Ombygging/rehabilitering, btr. 1, Mosjøen skole Budsjett kr ,-

19 Første byggetrinn for ombygging/rehabilitering av Mosjøen skole, som består av utvendig rehabilitering tak og fasader, samt ombygging av deler av undervisningsareal. Planlagt ferdigstilt vinter Rehabilitering/ombygging, Granmoen skole Kostn.ramme kr ,- Dette gjelder rehabilitering/ombygging av Granmoen skole. Bevilgning for 2010 er kun en delvis finansiering av prosjektet som er planlagt ferdigstilt i høsten Byggestart vår/sommer Estimert forbruk i mill.kr. Rehabilitering/nybygg, Olderskog skole Kostn. ramme kr ,- Dette gjelder rehabilitering/ombygging av Olderskog skole. Bevilgning for 2010 er kun en delvis finansiering av prosjektet som er planlagt ferdigstilt vår/sommer Det vil kun foregå planlegging i Estimert forbruk i mill.kr. ANDRE PROSJEKTER Omsorgsboliger, Heggveien/Harton Furøesgt Dette gjelder 6-7 boliger i Heggveien og 3-4 boliger i Harton Furøesgt. for MT-tjenesten. Planlegging og byggestart i Foreslått bevilget kr ,- i Avlastningsboliger, Harton Furøesgate Detter gjelder ny avlastningsbolig til erstatning for bolig i Dr.Ravnsvei Planlegging og byggestart i Foreslått bevilget kr ,- i 2010 Tankbil Brannvesenet Nåværende tankbil Scania 1985 modell med en 11 m 3 vanntank ble anskaffet i Etter siste verkstedbesøk ble det funnet feil med gearkassen. Den veksler dårlig mellom høy- og lavgear. Ifølge verkstedet ligger feilen sannsynligvis innvendig i gearkassen. En slik reparasjon vil ligge på kr ,- og oppover alt etter hvor feilen ligger. Bilen har også liten motor i forhold til totalvekten. Konklusjonen må være at bilen er gått ut på dato. Ny bil er anslått å ha en kostnad på ca. 1,6 mill kr. Bevilgningens størrelse forutsetter kjøp av brukt chassis. Varmtvannsbasseng Svært mange pasientgrupper vil ha glede av bruk av varmtvannsbasseng, enten som del av behandling eller for å forebygge ytterligere utvikling av helsesvikt. For barn er et varmtvannsbasseng egnet til å kunne forebygge helsesvikttilstander. Tiltaket er grovt kostnadsregnet til 8,6 mill kr., og det er behov for et forprosjekt for å nærmere avklare de faktiske kostnader. Digitalisering av kino Gjelder restfinansiering av tiltaket og anskaffelse av 3D-briller. Samlet kostnad kr Kjøp av eiendommer Skålvegen Gjelder innløsning av eiendommer for å kunne utvide eksisterende kirkegård. Samlet kostnad anslått til kr. 3,25 mill. Takst på de 2 eiendommene som ennå ikke er ervervet er ikke kjent. Kinoplassen Gjelder oppgradering av kinoplassen. Det er avsatt 1 mill kr til formålet og det er forutsatt tilskudd fra fylkeskommunen for å kunne gjennomføre tiltaket