BESKRIVELSE OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BESKRIVELSE OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND"

Transkript

1 BESKRIVELSE OPERA- OG KULTURHUSET I KRISTIANSUND FORPROSJEKT

2 Oppdragsgiver: Kristiansund kommune Prosjekt: Opera- og kulturhuset i Kristiansund Forprosjektrapport

3 NYTT OPERA- OG KULTURHUS I KRISTIANSUND FORPROSJEKTRAPPORT INNHOLD DEL 1. OVERORDNET NIVÅ 1.1 INNLEDNING Oppdragsgiver Myndighetsrelasjoner og avklaringer Prosjekteringsgruppens organisasjon Programmering og brukermedvirkning Bruk av BIM i prosjektet 1.2 OVERORDNET INFRASTRUKTUR OG ANDRE OVERORDNEDE FORHOLD Historikk Byplanmessig sammenheng og regulering Dimensjonerende forutsetninger for tekniske anlegg Støyforhold 1.3 MILJØ OG ENERGI Miljøkrav, ambisjoner og nivå for miljøprosjektering Materialer og miljø 1.4 UNIVERSELL UTFORMING DEL 2. BYGNINGSNIVÅ 2.1 OVERORDNET BYGNINGSSTRUKTUR Arkitektonisk grep Sammenstilling av arealer 2.2 OPERA OG KULTURHUSETS FUNKSJONALITET Den interne logistikk Museet Opera og balettsenter Biblioteket Kulturskolen Fellesarealer 2.3 BYGNINGSMESSIG BESKRIVELSE - MATERIALER Generelt om materialer Bruk av materialer ute Nytt bygg - fasader Eksisterende bygg

4 2.3.3 Bruk av materialer inne og belysningsprinsipper Museet Opera- og balettsenter Biblioteket Kulturskolen Interiør, fast og løst inventar Utvendige plasser og landskap Skilting Kunst DEL 3 TEKNIKK 3.1 GEOTEKNIKK 3.2 BYGNINGSSTRUKTUR Overordnede konstruksjoner Grunnforhold,byggegrop og fundamentering Bæresystem Riving, tilpasninger eksisterende bygg Bygningsfysikk 3.3VVS-TEKNISKE ANLEGG Innledning Energi og effektbudsjett Inneklima VVS-tekniske rom og hovedføringer VVS Sanitæranlegg (31) Varmeanlegg (32) Brannslokkingsanlegg (33) Gass og trykkluft (34) Prosesskjøling (35) Luftbehandling (36) Komfortkjøling (37) Automatisering (56) Andre installasjoner VVS (6.) Utendørs røranlegg (73) 3.4 ELEKTROTEKNISKE ANLEGG Innledning Elkrafttekniske anlegg Teletekniske anlegg Andre Installasjoner 3.5 BRANNSIKKERHET

5 3.6 AKUSTIKK Akustikk i prosjektet Krav og anbefalinger Akustiske hensyn område for område og rom for rom Akustiske hensyn fasade og yttertak Akustiske størrelser, forkortelser og definisjoner 3.7 TEATERTEKNIKK Scenetekniske anlegg Belysningstekniske anlegg DEL 4. GENERELLE FORHOLD 4.1 HMS 4.2 FORVALTNING, DRIFT OG VEDLIKEHOLD (FDV) 4.3 KS-SYSTEM 4.4 FREMDRIFT 4.5 AREALER OG KOSTNADER Kostnadskalkyler på tosifret nivå 4.6 VEDLEGG A4-MAPPE 4.7 VEDLEGG TEGNINGER I A3-MAPPE

6

7 DEL 1. OVERORDNET NIVÅ

8 1.1 INNLEDNING Oppdragsgiver Myndighetsrelasjoner og avklaringer Prosjekteringsgruppens organisasjon Programmering og brukermedvirkning Bruk av BIM i prosjektet 1.2 OVERORDNET INFRASTRUKTUR OG ANDRE OVERORDNEDE FORHOLD Historikk Byplanmessig sammenheng og regulering Dimensjonerende forutsetninger for tekniske anlegg Støyforhold 1.3 MILJØ OG ENERGI Miljøkrav, ambisjoner og nivå for miljøprosjektering Materialer og miljø 1.4 UNIVERSELL UTFORMING

9 DEL 1. OVERORDNET NIVÅ 1.1 INNLEDNING Kristiansund kommune inviterte høsten 2009, i samarbeid med Kongens Plass Eiendom AS, deltakere til å bli med på en begrenset plan- og designkonkurranse om nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund på tomta Langveien ungdomsskole/ Kongens Plass. 33 grupperinger søkte om deltakelse i konkurransen og i januar 2010 ble 5 grupperinger invitert til å levere hvert sitt forslag: Space Group/Brisac Gonzales, Jarmund/Vigsnæs Arkitekter/Wingårdh Arkitektkontor, Snøhetta, CF Møller Norge og Nordplan/70 nord Nord/Mestre Wåge Arquitectes. C. F. Møller i samarbeid med COWI og Büro Happold, gikk tilslutt seirende ut av denne konkurransen med sitt forslag «Kulturkvartalet» og ble kåret som vinner i oktober 2010 Det er etter konkurransens avslutning gjort noen endringer med tanke på hvilke institusjoner som nå vil være brukere i det nye Opera- og kulturhuset. Slik prosjektet nå foreliggerskal følgende institusjoner huses i det nye Opera- og kulturhuset: Operaen i Kristiansund (administrasjon og produksjon, Kristiansund Symfoni Orkester, Operaens ballettsenter, Kristiansund Sinfonietta, Kristiansund Operakor, Christiansund Dansekompani) Kristiansund folkebibliotek Kulturskolen i Kristiansund Nordmøre Museum Følgende underlag har videre dannet grunnlaget for det forprosjekt som nå foreligger: Vinnerutkastet fra arkitektkonkurransen om nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund Juryens kritikk Revidert konkurranseprosjekt/skisseprosjekt fra Videreutvikling av funksjonsprogrammet på grunnlag av 2 brukermøter med alle brukergrupper representert Prosjekteringsmøter og workshops med hele prosjekteringsgruppen Med utgangspunkt i dette, generell bearbeiding og brukermedvirkning har forslaget utviklet seg til å bli et bedre, mer gjennomarbeidet og realistisk prosjekt. Vi er sikre på at OKH-Forprosjekt , tilfredsstiller brukerne og byens krav til nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund. Brukermedvirkningen i denne fasen har vært konstruktiv og inspirerende, og det er i bearbeidingsfasen gått konkret inn i brukernes tilbakemeldinger. Materialet som nå foreligger vil belyse prosjektets endringer i forhold til situasjonen etter grundig brukermedvirkning og faglig velfunderte tekniske vurderinger. Vi ønsker at denne presentasjonen bidrar til å bekrefte prosjektets store kvaliteter, robusthet og realisme også i den forestående prosess. Med det nye Opera- og kulturhuset i Kristiansund er det overordnede visjon: - å skape et unikt byggverk som peker inn i fremtiden, samtidig som det tas hensyn til byens tradisjon og historie. - å gi Operaen i Kristiansund praktfulle forhold med tanke på akustikk, teaterteknikk og arkitektur, og dermed bidra til utvikling av en enestående kulturhistorie. - skape et knutepunkt for byens kulturliv i samspill med det regionale næringsliv - skape et dynamisk samspill mellom ulike kulturmiljøer - skape et identitetsbærende symbol for byen og regionen

10 1.1.1 Oppdragsgiver Initiativet til prosjektet Opera- og kulturhus i Kristiansund ligger hos Kristiansund kommune. I juni 2009 besluttet bystyret at prosjektet skulle realiseres gjennom eiendomsselskapet Kongens Plass Eiendom AS. Dette selskapet var etablert av kommunen og en privat partner med 50 % eieransvar på hver. Innenfor avtale mellom kommunen og Kongens Plass Eiendom AS ble så prosjektet igangsatt, og med utredning av romprogram og arkitektkonkurranse som de viktigste tiltakene. Resultatet av arkitektkonkurransen forelå i oktober 2010 med C.F. Møller som vinner. Den foreliggende prosessen med å utvikle konkurranseprosjektet til forprosjekt ble påbegynt ved at Kristiansund kommune i juni 2012 leide inn prosjektleder, og inngikk kontrakt med CF Møller i august Prosjektansvarlig i kommunen er kultur- og næringssjef Eigunn Stav Sætre. I løpet av forprosjektprosessen er spørsmålet om organiseringen av prosjektet tatt opp på nytt. Resultatet er blitt at alle eiendeler, rettigheter og ansvarsforhold for Opera- og kulturhusprosjektet nå er overdratt fra Kongens Plass Eiendom AS til Kristiansund kommune. Kommunen er dermed prosjektets eier og byggherre, og har ansvaret for å planlegge nødvendig organisasjon mv for driften Myndighetsrelasjoner og avklaringer Realiseringen av Opera- og kulturhuset i Kristiansund er avhengig av medvirkning fra offentlig myndighet på flere områder. Vi skal kort nevne de helt grunnleggende avklaringer som allerede er utført, og de som dette forprosjektet skal gi grunnlag for å avklare: Tomteforhold, regulering. I løpet av forprosjektarbeidet er det avklart at prosjektets størrelse sammen med den arealplanstatus som foreligger for utbyggingsområdet, krever at byggesaken behandles gjennom en egen reguleringsplan. Kommunen har besluttet å igangsette dette arbeidet, og har engasjert CF Møller som konsulent for oppgaven. Det er utarbeidet forslag til planprogram i samsvar med det forprosjektet for Opera- og kulturhuset som nå foreligger. Dette planprogrammet er p.t. ute til høring med frist samtidig som forprosjektet for bygget legges fram. Reguleringsarbeidet er forutsatt å pågå parallelt med at prosjektet søkes finansiert, jfr nedenfor. På denne måten kan reguleringsplan og godkjenning av ramme- eller byggesøknad bli godkjent i samme møtet i Plan- og bygningsrådet. Dermed skulle kravet om regulerings-planlegging i seg selv ikke medføre noen forsinkelse i den videre gjennomføringen av prosjektet. Finansieringsbidrag fra staten. Det er tidligere avklart på prinsipielt grunnlag med Kulturdepartementet at dette prosjektet skal kunne finansieres som nasjonalt kulturbygg for så vidt angår de fasiliteter som prosjektet skal skape for Operaen i Kristiansund. I tillegg kommer statens medvirkning til regionale museer, jfr at Nordmøre museum skal ha sin basisutstilling og regionmagasin i bygget. Forprosjektet er derfor utviklet i samsvar med de dokumentasjonskrav som vil ligge til grunn for behandlingen av saken i departementet. Bred brukermedvirkning er en del av de kvalitetskravene som stilles i den sammenheng. Finansieringsbidrag fra Møre og Romsdal fylkeskommune. Møre og Romsdal fylkeskommune er på samme måte som Kulturdepartementet forberedt på å behandle søknad om finansieringsbidrag til realiseringen av Opera- og kulturhuset. Kravet til vurderingsgrunnlag i forprosjektets dokumentasjon er tilsvarende det som er Kulturdepartementets krav.

11 1.1.3 Prosjekteringsgruppens organisasjon Prosjekteringsgruppen består av følgende firmaer med tilhørende ansvarsområder: C.F. Møller Norge AS er hovedansvarlig for avtalen med Kristiansund kommune. C.F. Møller har ansvar for prosjekteringsgruppeledelse (PGL), arkitekttjenester (ARK), interiørarkitekt (IARK) og landskapsarkitekt (LARK) og BIM koordinering. For LARK benyttes tjenester ved C.F. Møller i Danmark. COWI Norge AS er hovedansvarlig for tekniske rådgivertjenester som Bygg, Bygningsfysikk, Brannteknikk, Elektro, Varme og Ventilasjon, Akustikk, Trafikk, Vann- og Avløp. AIX AB er ansvarlig for Sceneteknikk som underleverandør til COWI. Buro Happold har fungert som teknisk support på tekniske fag med hovedtyngde på Bygg, Elektro og Ventilasjon med størst fokus på Storsalen og scene. Geotekniske undersøkelser er utført av Norconsult på oppdrag fra prosjekteringsgruppen. For å utvikle konsept for en basisutstilling ved Nordmøre museum er engasjert Expology AS. Dette er også en avtale som er lagt inn under prosjekteringsgruppen. Prosjekteringsgruppen ledes av en prosjekteringsgruppeleder samt disiplinledere for de enkelte fagene som har ansvar for egen disiplin og koordinering av faglig relatert arbeid mot andre disipliner. Den overordnede arkitektoniske løsning ivaretas av ansvarlig partner i C.F. Møller med støtte av daglig leder av C.F. Møller Norge AS som også er kontraktsansvarlig. Som del av prosjekteringsgruppeledelse (PGL) inngår også BIM koordinering for å etablere en total datamodell for prosjektet Programmering og brukermedvirkning Det ble utarbeidet et hovedfunksjonsprogram i forbindelse med arkitektkonkurransen i 2008, som gjennomgikk noen endringer i bearbeidingsfasen frem til oppstart av skisseprosjekt i september Dette ble brukt som grunnlag for utvikling av et revidert funksjonsprogram i samarbeid med brukerne i skisseprosjektfasen. I forprosjektfasen har dette blitt utviklet videre i tett samarbeid med brukerne av de forskjellige funksjonene i bygget og de prosjekterende gjennom systematisk gjennomgang i brukermøter. En representant for hver brukergruppe har så vært ansvarlig i videre kommunikasjon med de prosjekterende. Det er fremkommet flere ønsker om programendringer under arbeidet med skisseprosjektet og forprosjektet, på bakgrunn av nye funksjoner og andre endringer fra konkurranseprosjektet. Dette er innpassetså langt som mulig innenfor arealrammen i prosjektet. De viktigste endringer er innarbeiding av Møre og Romsdal Fylkesmuseum i prosjektet, og at Høgskolen i Kristiansund har blitt er erstattet av Kulturskolen. I forhold til sambruk og felles interesser er dette en heldig utvikling. For å oppnå en effektiv og god prosess i forprosjektfasen, har det vært viktig med en god dialog og avklarende brukermøter. Det er således avholdt brukermøter for alle brukergrupper i Kristiansund over 2 dager i uke 46 og uke 50 i I disse møtene har arkitektene møtt brukerne på vegne av prosjekterende i alle møter, i tillegg har teaterkonsulent og akustiker bistått i møter med Operaen og Kulturskolen. Planleggingssystemet drofus er blitt benyttet som felles kommunikasjonsprogram for brukere, prosjekterende og byggherre. Hvert rom er i romprogrammet angitt med en hensiktsmessig benevnelse, programmert nettoareal og prosjektert areal, samt brukernes krav. Prosjektering har i begge faser gått parallelt med programmering.

12 1.1.5 Bruk av BIM iprosjektet Bygningsinformasjonsmodellering (BIM) (fra engelsk) building information modeling er det man kaller digitale 1:1 modeller av et bygg. Det finnes BIM for hvert av de forskjellige fagområdene (bygg, struktur, elektro, VVS, rør osv.) og man kan også kombinere disse modellene til en tverrfaglig BIM. I tillegg til 3D geometri kan man legge inn informasjon om de forskjellige objekters oppbygning og egenskaper. Arkitektfirmaet C.F.Møller Norge AS har en lang erfaring med bruk av BIM og begynte tidlig å ta i bruk flere av de verktøy som nå alle seriøse BIM prosjekterende har i sin portefølje. Vi har vært med og sett hvordan prosessene og verktøyene har modnet og har erfart hvordan gapet mellom visjon og muligheter har minsket. Som en konsekvens av dette har nytteverdien med bruk av BIM økt betraktelig. BIM er i dag en naturlig arbeidsform og prosjekteringsgruppen benytter BIM som verktøy og metode for informasjonsutveksling og kvalitetssikring av prosjekteringen. For full uttelling på dette området er det imidlertid avgjørende at alle fagdisipliner som prosjekterer konstruktive elementer i bygget (ARK, RIB, RIV (alle systemer), RIE, LARK, samt RIScene og andre installasjoner) leverer prosjekteringsgrunnlag som geometriske modeller hvor det er tilrettelagt for samhandling. For å ivareta og kvalitetssikre BIM prosessene har vi etablert en gjennomføringsplan som alle bidragsytere må forholde seg til. Vi har etablert en rutine for utveksling av modeller og alle prosjekterende har tilgang til siste versjon av materiale på et prosjekthotell. Vi har lånt et utrykk fra offshore «CUT OFF» som betegnelse på rutinene vi benytter i denne utleggingsprosessen. Kort fortalt, så innebærer dette en preparering av modellen opprydding og midlertidig stopp av pågående designarbeid. Modellen blir midlertidig «fryst» og 2d materiale og 3d modell legges ut i avtalt filformat. BIM Verktøy i forprosjektet: Revit, Solibri, drofus og Calcus. Autodesk Revit benyttes til å bygge opp modellen 3 dimensjonalt ved bruk av objekter som representerer de virkelige bygningselementene. Det legges informasjon i objektene som kan høstes ut eller utveksles med andre BIM verktøy. Figuren under viser modell i Revit.

13 1.2 OVERORDNET INFRASTRUKTUR OG ANDRE OVERORDNEDE FORHOLD HISTORIKK Kristiansund er regionsenteret på Nordmøre i Møre og Romsdal. Kommunen har innbyggere, og er omgitt av hav og fjorder. Byen har vokst fram gjennom trelast, fiskeri og klippfiskproduksjon, mens dagens økonomi er i stor grad sentrert rundt olje- og gass-virksomhet. Kristiansund ble utradert av tyske bombefly i april Et av de få byggene som sto igjen var Langveien skole. Foto etter bombingen av Kristiansund i Langveien skole midt i bildet. Den gamle trehusbebyggelsen i Kristiansund var før andre verdenskrig moden for omregulering og tilpassing til den nye tiden, blant annet biltrafikk. Den anerkjente byplanleggeren, professor og arkitekt Sverre Pedersen ble engasjert for å se nærmere på regulering av sentrum. Han slapp å gjøre de store grepene. Den saken tok de tyske bombeflyene seg av. I 1940 ble det opprettet en nasjonal organisasjon som fikk navnet Brente Steders Regulering (BSR). Organisasjonen holdt først til i Trondheim med Sverre Pedersen som leder. Også byens egne arkitekter, blant andre Sverre Witzøe, Erling Wold og Sivert Glærum fikk under gjenreisingen mange oppdrag. En sentral arkitekt var også Øyvind Ramstad. Etter krigen ble byen gjenreist med en markant gjenreisningsarkitektur. De sentrale deler av Kirkelandet og Nordlandet ble totalt omregulert. Den gamle trebyen med en selvgrodd struktur på ferdselsårer og eiendomsgrenser ble erstattet av rette gateløp årene var preget av gjenreising og et rikt sildefiske om vintrene. Byen hadde på denne tiden også en trålerflåte som skaffet råstoff til klippfiskproduksjonen. Reisingen av Kirkelandet kirke i 1964 markerte at gjenreisingen var sluttført.

14 Kirkelandet Kirke i Kristiansund. Tomten for det nye Opera - og kulturhuset innbefatter to bygg som hver især representerer viktige epoker i byens historie. Folkets Hus, som ligger mot Kongens Plass i syd, er et utmerket eksempel på gjenreisningsarkitekturen på tallet. Langveien skole er et nyklassisistisk bygg. Av Kristiansunds innbyggere er det svært mange som har gått på Langveien skole, og det knytter seg mange minner til dette bygget. Folkets Hus I 1959 sto Folkets Hus på Kongens Plass klar til innflytting. Arkitekt var Oslo-arkitekten Ole Øvergaard. Huset ble det første bygget som brøt med det arkitektoniske mønsteret i gjenreisningsbyen. Samme året flyttet Tidens Krav inn i nybygget, og hadde sine lokaler der helt fram til de flyttet inn i Ricabygget. Folkets Hus mot Kongens Plass I første etasje var det skobutikk, og vegg i vegg med skobutikken skulle Westerheims is-bar «Den lille oase», også kalt «Quicken» bli en fast og kjær møteplass for mange kristiansundere i flere tiår. Først og fremst var huset fagbevegelsens eget samlingssted. Foruten kontorer var det også en stor sal med scene i øverste etasje, og en mindre sal i etasjen under.

15 På 1960-tallet og 1970-tallet ble det arrangert utallige dansefester og andre underholdningsarrangement i Folkets Hus. Slik videreførte de også en del av tradisjonene fra det gamle Arbeidersamfunnet. Langveien skole Den opprinnelige bygningen med det karakteristiske utseendet er intakt med stor gjenkjennelighet for Kristiansunds beboere. Det nyklassisistiske bygget er oppført i 1924 og er et av de gjenværende bygg etter bombingen av Kristiansund under 2. verdenskrig. Det siste byggetrinn sto ferdig i 1964 og «Latinerskolen» eller «den Høgre skole» som bygget tidligere ble kalt, bestod til slutt av tre fløyer. Ved bygging av nytt Opera- og kulturhus skal de to eldste fløyene bevares. Arkitekturen representerer trekk av felleseuropeiske, klassiske idealer gjennom en streng, symmetrisk fasadeutforming, en logisk løsning og monumental ro. Dekorative elementer som dører, horisontale gesimsbånd, høye vinduer og klokketårnet er fine referanser til dette. I skoleåret 2005/2006 ble Langveien ungdomsskole nedlagt, og siden har politiet/brannvesenet benyttet bygningen til øvingslokale. Tross i ødeleggelsene finnes det allikevel konstruksjoner og bygningsdeler som er i god stand og verdt å bevare. Det er kulturhistorisk viktig at bygget fortsatt vil bære en karakter av å være en skole, samt bevare sitt opprinnelige arkitektoniske uttrykk. Operaen i Kristiansund Helt siden 1928, da komponisten Edvard Bræin skapte den norske folkeoperaen i Kristiansund, har byen vært kjent for sin opera. Kristiansund hadde opera i hele 32 år før den norske opera ble etablert i Oslo. Hvert år i februar arrangeres operafestukene i Festiviteten. Operaen i Kristiansund (OiK) er ikke bare Norges eldste opera, men den er nå landets nest største operavirksomhet og den ledende distriktsopera. Det er denne brede folkelige forankringen som karakteriserer operavirksomheten i Kristiansund. Kulturlivet i Kristiansund er bredt sammensatt med dansestudioer, musikere, kulturskole, symfoniorkester, kor og scenetekniske ressurser som både er grunnlaget for Operaen, og den øvrige kulturens kunstneriske virksomhet. Foto av Festiviteten i Kristiansund.

16 1.2.2 Byplanmessig sammenheng og regulering Kristiansund kommune v/ Kultur og næringsenheten, har engasjert C.F. Møller til å utarbeide detaljreguleringsplan med konsekvensutredning for nytt Opera- og kulturhus i Kristiansund. Formål med planarbeidet og vurdering av utredningsplikt Kommunedelplan for Kristiansund sentrum (1994) og gjeldende reguleringsplan R 028 (1953) har vært utgangspunkt for utarbeidelsen av konkurranseprosjekt fase 2 og det reviderte skisseprosjektet. Prosjektområdet er i gjeldende kommunedelplan avsatt til offentlige og allmennyttige formål. Planene hjemler for inntil 3 etasjers bebyggelse. Med unntak av høyden er det nye Opera- og kulturhuset i henhold til de offentlige føringene. Den angitte maksimalhøyden på tre etasjer overskrides. Konkurransegrunnlaget fra 2010 legger imidlertid opp til en ny vurdering av hensiktsmessig høyde på bebyggelsen, blant annet med tanke på behov for både orkestergrav og scenetårn. Planinitiativet er vurdert iht. plan- og bygningsloven og inkluderer behov for detaljregulering med konsekvensutredning (KU). Iht. forskrift om konsekvensutredning av 26. juni Kristiansund kommune har på delegert myndighet besluttet at planforslaget skal konsekvensutredes, jf. forskrift 2 f) reguleringsplaner som inneholder tiltak nevnt i vedlegg 1 (pkt.1.) I forbindelse med utarbeidelse med konkurransegrunnlaget for arkitektkonkurransen tilrådet bygningssjefen at det skulle utarbeides reguleringsplan, jf. plan- og bygningsloven 12-1 (pbl.08). Dette vurdert ut fra prosjektets størrelse og beliggenhet Det planlagte Opera- og kulturhus har en total utnyttelse på ca m² BRA og maks. høyde på ca. 27 meter over gjennomsnittlig terreng. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en høyere utnyttelse av området for bebyggelse og anlegg, tilpasset behovet til et nytt Opera- og kulturhus. Planforslaget skal: Skape et nytt sentralt kulturkvartal hvor det nye Opera- og kulturhuset vil være det sentrale omdreiningspunktet. Et kulturkvartal som peker inn i fremtiden samtidig som det tas hensyn til byens tradisjon og historie. Gi operaen i Kristiansund optimale forhold med tanke på akustikk og teaterteknikk. Skape et knutepunkt for byens kulturliv og ulike kulturmiljøer i samspill med det regionale næringsliv Skape et identitetsbærende symbol for byen og regionen. Den nye operaen forbinder tomtens eksisterende bygninger og vil skape en fysisk og visuell sammenheng mellom ulike funksjoner i ny og eldre bygningsmasse. Sikre en øvre ramme for utnyttelse av tomten som ivaretar Opera- og kulturhusets arealbehov, samt angi en bebyggelsesstruktur hvor høyder og utnyttelse samspiller med områdets øvrige bebyggelse og respekterer de helhetlige kvaliteter i byens opprinnelige planer. Prioritere en miljøvennlig bebyggelse med lavt energibehov i kombinasjon med høy arkitektonisk kvalitet. Universell utforming av arealene inne og ute vektlegges. Etablere gode og sikre trafikksituasjoner for alle typer av trafikkgrupper herunder vurderinger og utredninger av avkjørselsforhold, vare inn- og utlevering til Opera- og kulturhuset samt skape et sammenhengende uteområde lokalt rundt det nye Opera- og kulturhus.

17 Planområdets avgrensning og utredningsalternativ Figur 1.1Planområdet markert med avgrensning.langveien skole 1/6 Telenors anlegg 1/119 og Folkets Hus 1/90 og Kongens Plass 9004/1 Planområdet omfatter hele eller deler av følgende eiendommer( adresse) / hjemmelshavere: Gnr.1 bnr.6 (Skolegata 9 og 9B) Kristiansund kommune Gnr.1 bnr. 119 (Kongens Plass 7) Telenor Eiendom Holding AS Gnr.1 bnr.90 (Kongens Plass 6) Arb. Økonomiske fellesorg. Gnr.1 bnr.59 (Kongens Plass 5) Storgaten 43 AS I tillegg inngår veiareal med Kristiansund kommune, Statens vegvesen og Møre og Romsdal fylkeskommune som hjemmelshavere. Tomten for Opera- og kulturhuset ligger midt i sentrumskjernen i Kristiansund. Planområdets avgrensning inkluderer gågate-nettet i Skolegata nord for bygget. Mot sør er planområdet inkludert Kongens Plass; gjenreisningensbyens hovedplass, fram til avrundet veikant ved Kaibakken. Mot vest avgrenses planområdet frem til veikant av Langveien i lengderetning, tilsvarende avstanden fra Kaibakken i sør til Skolegata i nord. Mot øst er planområdet avgrenset frem til og med taket over kommunens tilfluktsrom og taket over Telenor sitt anlegg.

18 Vareinnleveringen til Opera- og kulturhuset er fra Kaibakken og planområdet inkluderer derfor smyget fra Kaibakken opp til Telenor sitt anlegg. Den nye bygningen; Operaen, forbinder tomtens eksisterende bygninger (Langveien skole og Folkets Hus) og skaper både en fysisk og visuell sammenheng mellom ulike funksjoner i ny og eldre bygningsmasse. Figur 1.2 Planområdet markert som farget område på fotounderlaget. Følgende plan- og utredningsalternativer forutsettes å inngå i planbeskrivelsen o Det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket (0- alternativer) dvs. dagens situasjon jf. gjeldende reguleringsplan R-028 og kommunedelplan for sentrum. o Forslagsstillers alternativ med nytt Opera- og kulturhus. Planområdets avgrensning vil være iht. det som senest er anbefalt av Kristiansund kommune. Planprosess Planprosessen skal følge Kristiansund kommunes rutiner for innsendelse av planer. Planinitiativet ble innsendt 15 november 2012, med påfølgende oppstartsmøte med kommunen. Revidert forslag til planprogram er lagt ut på høring i slutten av desember 2012, med høringsfrist i januar Forslaget kan deretter sendes til Kristiansund kommune i februar november er det avholdt oppstartsmøte hos kommunen hvor videre fremdrift ble gjennomgått. Tabellen under viser en foreløpig antatt fremdrift, men vil kunne bli revidert.

19 Planarbeidet er foreløpig lagt opp med følgende forslag til prosess og fremdriftsplan: Prosess detaljregulering med KU Fremdrift Innsendelse av planinitiativ 15 november 2012 Oppstartsmøte (PBE) 15.november 2012 Forslag til planprogram Kunngjøre igangsetting av detaljregulering og høring av forslag til planprogram Sende forslag til planprogram til Kristiansund kommune Fastsettelse av planprogram, Plan- og bygningsrådet 15. nov.2012 Des feb (Åpent møte 17 januar 2013) Feb Mars -apr Utarbeide planforslag med KU Jan-mai 2013 Innsendelse av planforslag med KU (evt. med parallell innsendelse av søknad om rammetillatelse) 1. gangs behandling av planforslaget, Kristiansund kommune Offentlig ettersyn 2. gangs behandling av planforslaget etter offentlig ettersyn, Plan- og bygningsrådet Oversendelse til politisk behandling i bystyret Mai 2013 Jun.-sept Okt (Inkl. åpent møte) Nov. jan Jan. feb Ny plan- og bygningslov åpner for felles behandling av reguleringsplanforslag og byggesøknad, jf. pbl Det vurderes å bruke denne mulighet. Det vurderes parallell innsendelse av planforslaget og søknaden om rammetillatelse. Medvirkning Planarbeidet legges opp med utgangspunkt i plan- og bygningslovens krav til informasjon og medvirkning. Allmennheten og berørte parter vil først og fremst informeres gjennom kunngjøring av oppstart og høring av planprogram, samt ved offentlig ettersyn. Det er avholdt åpent informasjonsmøte i forbindelse med høringsperioden for planprogrammet ved offentlig ettersyn. Dette for å bidra til at berørte parter får nødvendig informasjon til mer aktiv medvirkning, samtidig som forslagsstiller får mulighet til å få frem korrekt informasjon om tiltaket tidlig i prosessen. Aktuelle høringsdokument er tilgjengelige på kommunens jf. Høring, prosjekt og planer. Plandokument Komplett planforslag vil blant annet omfatte følgende dokument: - Plankart i målestokk 1:1000, med tilhørende reguleringsbestemmelser - Planbeskrivelse med konsekvensutredningen og ROS-analyse (omfattende utredninger følger som egne vedlegg) - Illustrasjoner(illustrasjonsplan, perspektiv og fasadeoppriss, modell, soldiagram etc.) - Dokumentasjon av samråds- og medvirkningsprosess

20 1.2.3 Dimensjonerende forutsetninger for tekniske anlegg Prioriterte bruksområder i fremføringsrom og større øvingsrom Dette avsnittet oppsummerer omforente prioriterte bruksområder for de ulike salene ved Opera- og kulturhuset. Disse bruksområdene er definert i samarbeid med brukere og Kristiansund kommune. De prioriterte bruksområdene danner blant annet grunnlag for utforming av saler, akustiske egenskaper, scenetekniske løsninger og driftsmodell. Det er fokusert på å definere bruksområder som samlet sett skal kunne gi huset den fleksibiliteten og kapasiteten som trengs for dekke dagens behov, i tillegg til at konseptet er robust nok til å kunne håndtere endrede behov over tid. Storsal Storsalen skal først og fremst være et førsteklasses rom for fremføring av opera og ballett. Det skal likevel legges til rette for andre typer fremføringer og forestillinger, i den grad dette er mulig uten å redusere rommets kvaliteter for det primære bruksområdet. Følgende tabell gir en oversikt over prioriterte bruksområder, utarbeidet i samråd med operaen og Kristiansund kommune. Hver funksjon er gitt en prioritering fra 0 til 4, der 0 er uaktuelt og 4 er høyest prioritet. Prioritering (0-4) Bruksområde 4 Tradisjonelle operaforestillinger 4 Ballett- og danseforestillinger (med akustisk musikk eller PA-system) 3 Akustiske konserter med orkester 3 Konsertantoppsetninger med orkester, solister og ev kor 3 Musicals etc med bruk av mikrofoner og PA-system 3 Teateroppsetninger med bruk av mikrofoner og PA-system 3 Akustiske konserter med korps 3 Semiakustiske konserter (jazz etc) 2 Akustiske konserter med kor, orkester og ev solister 2 Akustiske konserter med kor 2 Pop/rock-konserter 1 Konferanser 1 Teateroppsetninger uten lydforsterkning Funksjonalitet for alternative bruksområder begrenses primært av akustiske forhold, det vil si i hvor stor grad det er mulig å regulere etterklangstiden samt refleksjonsforholdene. For konserter og forestillinger med bruk av lydanlegg kan man akseptere en noe lengre etterklangstid, men det kritiske bruksområdet vil være teaterforestillinger uten bruk av lydforsterkningsanlegg. Dette bruksområdet er gitt lav prioritet for tydeliggjøre at god taleakustikk ikke skal gå på bekostning av salens egenskaper for opera. Det søkes likevel å utforme salen slik at den også skal kunne fungere for teater uten lydforsterkning. Salen skal ikke ha teleskopamfi.

21 Scenen vil også kunne benyttes for f.eks. banketter og andre arrangementer der man ønsker flatt gulv. Blackbox Prøvesal/blackbox skal være et fleksibelt fremførings- og øvingslokale. Rommets skal primært fungere som prøvesal for operasen, men det legges ikke til rette for å kunne benytte dekorasjoner i full høyde. Rommet skal også kunne benyttes for konserter, danseforestillinger, teateroppsetninger etc. der man har full fleksibilitet i forhold til sceneplassering og publikumsoppsett. Det installeres derfor ikke teleskopamfi. Ved bruk som prøvesal skal det vektlegges gode arbeidsforhold for prøver med lange økter, og det ønskes derfor en sal som ikke for mørk og «tung» i prøvesaloppsett. En mer tradisjonell blackboxutforming kan oppnås ved å trekke for tekstiler langs vegger. For lyd- og sceneteknisk utrustning samt teaterteknisk belysning vektlegges en robust løsning med høy fleksibilitet som kan tilpasses ulike bruksområder og sceneoppsett. Øvinggsal 1 (orkester/korprøvesal) Øvingssal 1 skal primært benyttes som øverom for sinfoniettaen og orkesterets kor, men skal også kunne benyttes som kammermusikksal med moduloppbygd scene og flatt gulv. Rommet vil også kunne benyttes som øvingsrom for større akustiske ensembler ved kulturskolen. Utleie til lokale korps, kor etc. er aktuelt når rommet ikke disponeres av husets faste brukere. Rommet vil ikke få mulighet for å kunne deles i to ved hjelp av en mobilvegg, som tidligere planlagt, og øvingstider og behov for omrigging må tilpasses dette. Fordelen med å kun benytte rommet som ett stort rom er at de akustiske forholdene vil bli bedre både for øving med kor og orkester. Rommet skal ha en enkel lysrigg for scenebelysning, og et enkelt PA-anlegg for tale/sang og for avspilling av innspilt musikk i forbindelse med operaprøver. Rommet vil sammen med nærliggende insturmentlager også være base for orkesterets slagverksutstyr, og vil kunne benyttes som øverom for slagverkerne eller for undervisning. Slagverkerne vil også kunne disponere et lite øverom nær orkesterrommet for egenøving på enkeltinstrumenter. Øvingssal 2 På plan to i tverrbygget på den gamle ungdomsskolen er det planlagt et større rom som vil få primærfunksjon som øvings- og fremføringsrom for kulturskolen. Rommet skal primært tilrettelegges for akustisk musikk. Det tas sikte på å inkludere takkonstruksjonen i rommets volum slik at man både oppnår bedre akustiske forhold og en luftigere romopplevelse. Her vil f.eks. kulturskolens flygel stå, og salen vil være aktuell for ikke-forsterkede samspillaktiviteter. Det kan også være aktuelt med øvelser for teater og kanskje skolekorps. En viss mulighet for å kunne dempe lokalet er derfor nødvendig, f.eks. i form av tekstiler på trekk. Rommet vil ikke tilrettelegges spesielt for band/rytmisk musikk. Det skal kunne bygges opp en modulær scene langs den ene kortveggen eller langveggen i salen. Salen skal ha en enkel lysrigg og et enkelt PA-anlegg for tale/sang. Bruken av dette øverommet og øverom orkester/kor vil ses i sammenheng, men mye tyder på at brukskollisjoner vil oppstå og at vi derfor bør ha gode forhold for akustisk musikk i begge saler. Foaje Foajeens primærfunksjon vil være trafikksone og vrimleareal i forbindelse med arrangementer, men det skal også legges til rette for å kunne gjennomføre minikonserter i deler av foajeen. Dette vil både kunne være akustiske konserter og konserter med enkel lydforsterkning.

22 Dimensjonerende forutsetninger for tekniske anlegg Som dimensjonerende forutsetning ligger alle gjeldende myndighetskrav, deriblant plan- og bygningslov med tilhørende forskrift TEK 10. For krav som ikke er myndighetsregulert er brukermedvirkning og bransjestandarder for denne type bygg lagt til grunn. Det er videre lagt vekt på et moderne teknisk anlegg basert på fremtidsrettet teknologi. Anleggene er forsøkt plassert slik at de skal være lette å drive vedlikehold på Støyforhold Planområdet befinner seg mellom to hovedveier i Kristiansund sentrum, Langveien og Kaibakken. Begge veier har relativt høye trafikktall. For prognoseår 2030 er ÅDT (= gjennomsnittlig antall kjøretøy per døgn, regnet over et år) henholdsvis cirka og kjøretøy. Veitrafikkstøy fra disse veiene er beregnet ved fasadene for Opera- og kulturhuset. Støynivå ved fasadene er vurdert i henhold til T T-1142 beskriver støysoner som legges til grunn ved blant annet etablering av bebyggelse med støyfølsom bruksformål (f.eks. kontorer og undervisningsrom). Kriterier for sonedeling er angitt i tabellen nedenfor. Gul sone Rød sone Støykilde Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Utendørs støynivå Utendørs støynivå i nattperioden kl Vei 55 L den 70 L 5AF 65 L den 85 L 5AF Rød sone angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål, og etablering av nye boliger, sykehus, pleieinstitusjoner, fritidsboliger, skoler og barnehager bør unngås. Gul sone er en vurderingssone, hvor bebyggelse med støyfølsomme bruksformål kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Etablering av f.eks. kontorer eller undervisningsrom kan tillates dersom krav til innendørs støynivå (NS 8175, klasse C) er tilfredsstilt. Myndighetskrav til innendørs støynivå fra utendørs kilder som er aktuelt for Opera- og kulturhuset er L pa,12t 35 db for kontorer og møterom, og L pa,12t 30 db for undervisningsrom. For øvrige rom i bygget er det definert prosjektkrav som skal sikre riktig kvalitetsnivå tilpasset bruksområder for de ulike rommene. Veitrafikkstøynivå ved fasader vil variere fra L den < 50 db til 72 db, hvor man har høyest støynivå på fasader mot Langveien. Et støysonekart over planområdet er vist nedenfor.

23 [Figurtekst:] L den støykoter for prognoseår 2030 Det er gjennomført overslagsberegninger av lydnivåer fra øvingsrom til boliger i nærheten av Operaog kulturhuset. Disse beregningene viser at krav til fasadeisolasjon mht innendørs støynivå i øvingsrom er dimensjonerende. Fasadens lydisolasjon vil være tilstrekkelig for å unngå sjenerende støy ved boliger. Nødvendig fasadeisolasjon for å tilfredsstille krav til støy fra veitrafikk for ulike rom, samt støy fra øverom mot boliger, er beskrevet i rapport R002X OKH Forprosjekt - lydtekniske forhold. Se rapport R001X OKH Støyvurdering veitrafikk for en mer detaljert gjennomgang av eksternstøyforhold.

24 1.3 MILJØ OG ENERGI Miljøkrav, ambisjoner og nivå for miljøprosjektering Krav Energikravene har blitt skjerpet kraftig i den siste revisjonen av TEK i Beregningsreglene for bygningers energiytelse er definert i nye NS Energimerkeforskriften ble innført i Norge i 2009 som et resultat av EUs energidirektiv fra Bygninger som oppfyller TEK10 s energikrav vil som regel oppnå klasse C i henhold til energimerkeordningen. Klasse A er forbeholdt bygg med et vesentlig lavere energibehov. Offentlige krav til energi- og miljø i byggesektoren har gjennomgått en rask utvikling de senere årene. Det varsles flere innstramninger i årene som kommer. EUs Bygningsenergidirektiv og Fornybardirektiv setter krav til energieffektivitet og ny fornybar energi, og implementeres i byggeregler i alle EU og EØS-land. Revidert EU-Bygningsenergidirektiv (EPBD) fra 2012 sier følgende: " alle bygg i 2020 skal være tilnærmet selvforsynte med energi ( nesten nullenergibygg )". Offentlig sektor skal eie og leie bygninger med tilnærmet nullenergistandard etter Teksten i Stortingsmelding 21, Norsk klimapolitikk, levner ingen tvil: "Regjeringen vil skjerpe kravene i byggeteknisk forskrift til passivhusnivå i 2015 og nesten nullenergihusi Regjeringen vil senere fastsette bestemmelser som definerer passivhusnivå og nesten nullenerginivå. Beslutningen om kravsnivå gjøres på bakgrunn av utredninger av samfunnsøkonomiske og helsemessige konsekvenser og kompetansen i byggenæringen." TEK 10 setter strenge krav til Ytre miljø (Kapittel 9) og Miljø og helse (Kapittel 13) Materialer og produkter skal ha egenskaper som gir lav eller ingen forurensning av luften, og som har minimalt innhold av helse- eller miljøskadelige stoffer. Det skal velges produkter til byggverk som er egnet for ombruk og materialgjenvinning. Det er grunn til å tro at disse kravene vil bli skjerpet ytterligere i årene som kommer. Kristiansund kommune har følgende ambisjoner jfr. revidert Klima- og energiplan for Kristiansund kommune , at; Kommunen skal redusere spesifikk energibruk i egne bygg med 10 % innen 2012, og med 20 % innen Ny fornybar energi og/eller fjernvarme skal dekke minimum 5 % av kommunens oppvarmingsbehov innen 2015 og 10 % innen I forhold til fjernvarmeplanene er følgende tiltak satt: "Ved etablering av fjernvarmeanlegg vil kommunene krev tilknytningsplikt for nye boligfelt, nye bygg og større rehabiliteringer av bygg der fjernvarme er tilgjengelig". Energiambisjoner Allerede i konkurranseprogrammet for i 2010 ble det uttrykt krav om at nybygget skulle ha en bærekraftig profil. Sitat fra programmet: «Arealeffektivt byggeri, energiriktige løsninger og miljøvennlige materialer skal velges. Dette er forhold som skal tas med i betraktning både når det gjelder utforming og valg av tekniske løsninger. Det nye anlegget skal bygges som et energieffektivt bygg. Viktige elementer er varmetap og kjølebehov, oppvarming og kjøling, belysning, lavenergi utstyr. Det skal tilrettelegges for alternative energiformer, for å kunne ha mulighet til ulike energikilder innen fornybar energi. Miljømål skal være

25 en integrert del av planlegging, prosjektering, bygging og drift av Opera- og kulturhuset. Bygget skal være en miljøriktig bygning med fremtidsrettede løsninger som er med på å begrense miljøbelastningen. Anlegget skal bygges slik at det blir et varig bygningsanlegg med et bærekraftig vedlikeholdsbehov. Det er ønskelig å fokusere på sykkelparkering, nærhet til offentlig transport og nær tilknytning til gågatenettet, for å kunne stimulere til mindre bilbruk. Det er ønskelig med tilgang til bygget fra flere sider med Kongens Plass som hovedinngang for bygget. Buss og drosje må ha stoppmuligheter nær Opera- og kulturhuset (det er i dag busstopp i Langveien rett utenfor valgt tomt, og foran Kongens Plass). Det er ønskelig med en holdeplass ved hovedinngangen på Folkets Hus. Det skal også legges tilrette for å begrense avfallsmengden og et sorteringssystem for avfall med tanke på gjenvinning skal ivaretas både i byggefase og i driftsfase.» Denne tankegangen er fulgt opp fra prosjekteringsgruppens side fra vinnerutkastet i konkurransen til forprosjekt. Energi og energidesign I prosjekter hvor energidesign er anvendt kan man vise til gode energimessige resultater med stor reduksjon i energibehov i forhold til vanlige bygg. Det er derfor spesielt viktig med tidlige diskusjoner av program og mål mellom byggherre, arkitekt og konsulenter. Dette bidrar til å identifisere uklarheter og uoverensstemmelser og derved til å forenkle og forbedre den videre prosessen. Bygninger som prosjekteres etter disse prinsipper kan se ut som en hvilken som helst annen bygning, men den kjennetegnes ved høy kvalitet på følgende områder: Minimalt energibruk til belysning, oppvarming, ventilasjon og kjøling Lavt forbruk av ikke-fornybare ressurser og lavt utslipp av klimagasser Godt innemiljø Energikonsept Vårtkonsept for integrert energidesign har tatt utgangspunkt i et helhetlig perspektiv på bygningskonstruksjoner og tekniske anlegg, og baseres på Kyoto-pyramiden, der første fokus er å tilfredsstille forskriftskrav i henhold til TEK10. Neste fokus er å minimere energibehov. Det har blitt vektlagt tiltak som er kostnadseffektive i forhold til reduksjoner i miljøbelastninger. Redusert behov ved sluttbruker Dette designelementet i energihierarkiet tar utgangspunkt i passiv energidesign som reduserer energibehovet. Vi har vurdert følgende tiltak: Kompakt bygningsform som minimerer klimaskallets areal mot utnyttbart innvendig volum. Metoder for solavskjerming for å unngå overoppheting og dermed redusere kjølebehov Minimere transmisjonstap gjennom klimaskjermen Tett klimaskjerm for å redusere infiltrasjonstap Vurdering av glasskvaliteter med tanke på termiske egenskaper Bygningsfysikk design for dagslysutnyttelse og optimalisering i forhold til energiutnyttelse Utnyttelse av termisk masse Minimere tap Energitapene minimeres ved å være bevisst på omformings- og overføringstap i alle energikjeder. Vi har i vårt konsept lagt vekt på følgende områder for å optimalisere systemytelsene:

26 Optimal dagslysutnyttelse opp mot lysstyringssystemer og termiske forhold Energioptimale lyskilder Behovsstyrt klimatisering Effektive verktøyer for FDVU/FM Energi fra fornybare kilder Det henvises her til avsnitt vedrørende termisk energiforsyning samt notat NOT001V «Overordnet vurdering av termisk energiforsyning». Foreløpig oppnåelse av energiambisjoner Bygget består av ca m² nybygg og ca m² rehabilitering/ombygging og svært ulike funksjoner, og bruksområder og brukstid. Det er derfor behov for å vurdere disse ulike bygningene hver for seg, også i forhold til energiambisjonene. Det er utført energiberegninger for bygningsmassen, og ambisjonene til prosjektet er å oppnå passivhuskravene for nybygget og lavenergikravene for de to eksisterende bygg om er tilknyttet nybygget. Det vises til notat NOT003V «Energi og inneklima» utarbeidet av COWI AS. Byggene er simulert mot NS 3701:2012 «Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger» med programmet «SIMIEN» fra Programbyggerne. Et energi- og inneklima notat er utarbeidet i forprosjektet og ligger ved forprosjektrapporten. Sammendrag av beregningene er beskrevet under. Opera og kulturbygget er delt inn tre deler etter bygningsårene. Det er laget en simulering for kulturbygget, et for biblioteket og ett for nybygget. Byggene vil ha et kjølebehov som ikke kommer frem i beregningene nedenfor. Årsaken til kjøling er utelatt fra beregningen, er at kjøling i kontorer og utsatte arealer vil benytte seg av frikjøling på de få varme sommerdagene det er behov. Denne kjølingen beregnes som «gratis» og er derfor ikke med i beregningen. Kjølebehov i operasalen vil bli dekket av DX-kjøling og dette kjølebehovet beregnes som en «prosess». Prosesser i bygget skal også utelates fra beregningen siden det bare er bygningsskallet som beregnes, og ikke prosesser i bygget. «Nybygget» Nybygget som planlegges er Operadelen i bygningsmassen. Denne delen vil knytte alle byggene sammen og gi et helhetlig Opera og kulturbygg. Energikonseptet for denne delen er å nå passivhuskravene i NS3701. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til passivhus Tabellen ovenfor viser at nybygget tilfredsstiller alle krav for NS 3701 for passivhus. Foreløpig energimerke for nybygget viser at bygget kan merkes som et grønn A.

27 Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 58 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 47.1 % «Langveienskole» Skolen sto ferdigbygd i Energikonseptet for denne delen er å tilstrebe lavenergikravene i NS3701. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til lavenergihus Tabellen ovenfor viser at skolebygget tilfredsstiller kravene til lavenergihus. Foreløpig kan skolebygget merkes med en gul A Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 77 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 56.4 % «Folkets Hus» Folkets Hus som skal romme biblioteket ble ferdigstilt i Energikonseptet for denne delen er å etterstrebe lavenergikravene i NS3701. Evaluering mot NS 3701 Varmetapsramme Energiytelse Minstekrav Luftmengder ventilasjon Samlet evaluering Resultater av evalueringen Beskrivelse Bygningen tilfredstiller kravet for varmetapstall Bygningen tilfredsstiller krav til energiytelse Bygningen tilfredsstiller minstekrav til enkeltkomponenter Luftmengdene tilfredsstiller minstekrav gitt i NS3701 (tabell A.2) Bygningen tilfredstiller alle krav til lavenergihus

28 Tabellen ovenfor viser at skolebygget tilfredsstiller kravene til lavenergihus. Foreløpig kan bibliotekbygget merkes med en gul A Energikarakter A <= 105 kwh/m² ENERGIMERKE A B <= 158 kwh/m² C <= 210 kwh/m² D <= 256 kwh/m² E <= 302 kwh/m² F <= 453 kwh/m² G > 453 kwh/m² >= 82.5 % < 82.5 % < 65.0 % < 47.5 % < 30.0 % Andel fossil/el. oppvarming Beregnet levert energi normalisert klima: 60 kwh/m² Sum andel el/olje/gass av netto oppvarmingsbehov: 48.5 % Ytterligere tiltak - som vil kunne bedre oppvarmningskarakteren Anvendes fjernvarme som spisslast og backup i stedet for el vil dette medføre en forbedring i oppvarmningskarakteren for de 2 lavenergibygg fra gul til lysegrønn grunnet en lavere andel av fossil/el-oppvarming. Det vil også skje endring i andelen av fossil/el-oppvarming for passivhuset dog uten at dette vil endre karakteren. Prosjekteringsgruppen er av den oppfatning at et prosjekt med lang tidshorisont, og i en kommune med en relativ ambisiøs klima-plan, bør legge ambisjonsnivået på minimum forventet nivå for 2015 for bygningens passive energiytelser. Prosjekteringsgruppens anbefalinger Prosjekteringsgruppen, som byggherres rådgiver, ble tidlig i forprosjektet bedt om utforme et kort notat med en anbefaling i forhold til miljøambisjonene i prosjektet. Det er en forutsetning for å gjennomføre miljøambisjoner, at dette er forankret både hos oppdragsgiver, brukere og i prosjekteringsgruppen. Prosjekteringsgruppen anbefaler at miljøprosjekteringen inngår i den generelleprosjekteringsprosessen, og dermed også som et fast punkt i prosjekteringsmøtene. Det anbefales at det etableres en miljøkoordinator med ansvar for koordinering av miljøprosjektering, som igjen forankres hos en ansvarlig i den enkelte faggruppe. Miljømøter med byggherre kan avholdes etter behov, for eksempel en gang i måneden.

29 Det anbefales foreløpig ikke at prosjektet sertifiseres som et Breeam-prosjekt fordi det ikke finnes et eget Breeam-verktøy for kulturbygg samtidig med at det ikke er uttrykt slike ambisjoner fra byggherrens side. Breeam-Nor kan likevel benyttes som en hjelp og et verktøy i prosjekteringsprosessen. Prosjekteringsgruppen anbefaler at miljømål innenfor disse områder konkretiseres før detaljprosjekt igangsettes: Klimagass Det utarbeides et klimagassregnskap for de viktigste materialer i bygget. Det bør settes et ambisiøstmål om reduksjon av klimagass i forhold til dagens nivå for energi, materialer og transport. Prosjekteringsgruppen foreslår et mål på 40% reduksjon. Energi Bygget skal minimum tilfredsstille energimerke klasse A minus5% (passivhusnivå) iht. energimerkeordningen ( 105kWh/ m² år levert energi iht. NS 3031). Øvre grense på virkelig energiforbruk. Bruk av fornybare energikilder så som bergvarme og solenergi. Materialvalg Materialene skal være solide, eldes med verdighet og være enkle å drifte og vedlikeholde. Materialvalg skal redusere påkjenningen på ytre miljø. Materialvalg skal bidra til et godt inneklima. Miljøriktig material- og produktvalg med krav til dokumentasjon av miljøegenskaper og oppfølging frem til ferdigstillelse av prosjektet. Bymiljø og arkitektur Prosjektet skal bidra til et godt bymiljø med gode livskvaliteter, og ha høy arkitektonisk og miljømessig kvalitet. Forbildeegenskaper Bygningskomplekset skal fremstå som er profilert kulturbygg for Kristiansund by og for landsdelen for øvrig. Prosjektet skal være et forbildeprosjekt på klima og energi.

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Rapport Rapport nr.: 655/2009

Rapport Rapport nr.: 655/2009 Minister Ditleffs vei 8 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 655/2009 Til: Nils Haugrud Øvre Slottsgate 12 0157 OSLO Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen Telefon: 22 23 79 70 E-mail.:

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014

STØYVURDERING. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 STØYVURDERING Bolig felt Nannestad sentrum - Nannestad Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 26.06.2014 På forespørsel fra STUSIONSW AS er det foretatt

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.

STØYVURDERING. Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10. STØYVURDERING Nytt næringsbygg - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 27.10.2014 På forespørsel fra STUDIONSW AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Vågeveien 27, Fjell kommune

Vågeveien 27, Fjell kommune Kilde Akustikk AS Rapport 5874-1 Vågeveien 27, Fjell kommune Vegtrafikkstøy Kun til illustrasjon for Arkitekt Rolv Eide juni 11 Rapport 5874-1 9 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.

STØYVURDERING. Ny butikk, Gata - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07. STØYVURDERING Ny butikk, Gata - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 11.07.2011 På forespørsel fra ASH Arkitekter AS v/tore Bergh er det foretatt

Detaljer

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune

Forslag til planprogram. Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Forslag til planprogram Nytt boligfelt Valset, deler av eiendommen gnr. 7 bnr. 1, Agdenes kommune Boligfelt Valset, planprogram for detaljregulering 2 Forord On AS Arkitekter og Ingeniører har utarbeidet

Detaljer

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152

Reguleringsendring, Gnr/Bnr 159/46 Gamle Drammensvei 152 Martin Rønning Gamle Drammensvei 152 Støyvurdering 2012-08-30 Oppdragsnr.: 5123516 0 2012-08-30 FROBE JAM JAM Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult

Detaljer

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4

OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG 2. 3 FORSKRIFTER OG GRENSEVERDIER 3 3.1 Støy på uteområder 3 3.2 Støynivå innendørs 4 FORTUS OMSORG MOSJØEN AS OMSORGSBOLIGER I MOSJØEN STØYUTREDNING ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF + 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 INNLEDNING 2 2 SAMMENDRAG

Detaljer

Åpen BIM i energisimuleringer

Åpen BIM i energisimuleringer Åpen BIM i energisimuleringer FoU-prosjekt Molde Tinghus Ivar Rognhaug Ørnes Erichsen & Horgen AS Litt om meg Utdannelse: Universitet: Godkjenninger: Firma/seksjon: Stilling: Sivilingeniør fra studieprogrammet

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T 1. Generelt Sandnes kommune har bedt om få en vurdering av planen opp mot energikrav i kommunens Handlingsplan for energi og klima 2. Energikrav for prosjektet 2.1 Handlingsplan for energi og klima i Sandnes

Detaljer

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV...

INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... Innhold INNLEDNING... 3 GRENSEVERDIER/FORSKRIFTSKRAV... 5 UTENDØRS STØYFORHOLD MILJØVERNDEPARTEMENTETS RETNINGSLINJER... 5 ANBEFALTE KRAV FOR OPPFØRING AV BOLIG I STØYSONER... 5 INNENDØRS STØYNIVÅ - BYGGEFORSKRIFTENE...

Detaljer

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.

STØYVURDERING. Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09. STØYVURDERING Sentrum P-Hus, Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 04.09.2013 På forespørsel Larkas AS er det foretatt beregning av støyforhold

Detaljer

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.

STØYVURDERING. Boligfelt Petlund - Stange Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02. STØYVURDERING Boligfelt Petlund - Stange Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.02.2012 På forespørsel fra Trysilhus Areal AS v/geir Olai Jordanger

Detaljer

Passivhusstandarden NS 3701

Passivhusstandarden NS 3701 Thor E. Lexow, 11. september 2012 Passivhusstandarden NS 3701 - INNHOLDET I STANDARDEN - HVORDAN DEN SKILLER SEG FRA TEK10 - HVORDAN SKAL STANDARDEN BRUKES Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Omfatter

Detaljer

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn.

Maksimalnivåene, L 5AF for veitrafikk og L 5AS for flytrafikk, er innenfor grenseverdien i T-1442 for områdene satt av til begge byggetrinn. COWI AS har på oppdrag fra Rygge kommune utført beregninger av vegtrafikkstøy og vurdering av flytrafikkstøy på uteområder og ved fasader i sammenheng med reguleringsplan for planlagte omsorgsboliger mellom

Detaljer

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.

STØYVURDERING. Kvartal 71- Lillehammer Kommune. Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06. STØYVURDERING Kvartal 71- Lillehammer Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 13.06.2015 På forespørsel Anderssen & Fremming AS er det foretatt beregning

Detaljer

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune

STØYVURDERING. Farverikvartalet - Gjøvik Kommune STØYVURDERING Farverikvartalet - Gjøvik Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med forstudie Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 14.02.2013 På oppdrag for Farverikvartalet

Detaljer

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47

NOTAT STØY VESTRE STRANDVEI 45-47 Oppdragsgiver: Vestre Strandvei 45-47 AS Oppdrag: 529685 Vestre Strandvei 45-47 Del: Dato: 2012-05-04 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØY VESTRE STRANDVEI 45-47 INNHOLD

Detaljer

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY

BEREGNING AV TRAFIKKSTØY BEREGNING AV TRAFIKKSTØY Kongssenteret Kongsvinger nybygg og tilbygg Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 17.06.2008 Revidert: 10.10.2008 På oppdrag for Sektor

Detaljer

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle

Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Jotun AS Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport 24.04.2015 Oppdragsnr: 5134042 Dokumentnr. : AKU01 Jotun - Utvidelse av hovedkvarter på Gimle Eksternstøyrapport : - 24.04.2015 Rune

Detaljer

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE

August 2011 JOMFRUHOLMEN, HISØY PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE JOMFRUHOLMEN, HISØY August 2011 PLANPROGRAM FOR JOMFRUHOLMEN, HISØY ARENDAL KOMMUNE TILTAKSHAVER: PLANLEGGER: O.G. OTTERSLAND EIENDOM AS STÆRK & CO AS 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. BAKGRUNN OG FORMÅL MED PLANARBEIDET...

Detaljer

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes:

Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Følgende tekniske anlegg er medtatt i prosjekteringsoppdraget og skal vurderes: Sanitæranlegg Ventilasjonsanlegg Varmeanlegg: varmepumpe, EL/olje - kjel med vannbåren oppvarming av bygget via radiator-

Detaljer

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20.

VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. VARSEL OM OPPSTART AV DETALJREGULERING FOR LANDSTADS GATE 14-20. Ihht. pbl. 12-8 varsles det på vegne av Kongsberg kommunale eiendom KF om oppstart av reguleringsarbeid for Landstads gate 14-20, plan 430R.

Detaljer

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune

STØYVURDERING. Lundsjordet - Eidsvoll Kommune STØYVURDERING Lundsjordet - Eidsvoll Kommune Prosjekt: Vedrørende: Støyvurdering i forbindelse med reguleringsplan Utarbeidet av: siv.ing. Gert Berg Knudsen Dato: 21.09.2012 På oppdrag for Sjåtil & Fornæss

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG STØYVURDERING BJØRNSTADVEIEN SARPSBORG 15.1.2013 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra Bjørnstadveien 50 AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan langs Bjørnstadveien og Fv118/E6 i

Detaljer

Oppdragsnr: 66013 Dato: 25. november 2014. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014

Oppdragsnr: 66013 Dato: 25. november 2014. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 25. november 2014 RAPPORT Åsdalen - Reguleringsplan Kunde: Aukra kommune v/ Kjell Lode Sammendrag: Det tiltenkte området for tjenesteyting ligger i gul støysone for veitrafikkstøy fra Fv215. For at grenseverdiene skal bli

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse

Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse Rehabiliteringen av Sparebanken Møre bygget - Utfordringer ved rehabilitering av fredet bebyggelse EIENDOMSKONFERANSEN 2014 6. NOVEMBER, RICA SEILET HOTEL Før situasjon Målsetting: Sparebanken Møre ville

Detaljer

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo

Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fremtidens oppgradering av bygg brukererfaringer fra Powerhouse Kjørbo Fritjof Salvesen Asplan Viak AS Fritjof.salvesen@asplanviak.no MILJØBYGG konferansen 2015 12.November Nordfjordeid MOTIVASJON «Ingen

Detaljer

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad

Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt. Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Powerhouse Kjørbo, Sandvika -erfaringer så langt Bente Haukland Næss og Randi Kalskin Ramstad Passivhus til plusshus, bolig og næringsbygg. 09.02.2015 INNHOLD 1) Asplan Viak kort introduksjon 2) Powerhouse

Detaljer

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger

Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Utnyttelse av termisk masse til klimatisering av bygninger Tommy Kleiven, 28.11.2007 Kunsthaus Bregenz, Arkitekt P. Zumthor Innhold Hvorfor utnytte termisk masse til klimatisering? Prinsipp og forutsetninger

Detaljer

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg

Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Hovedprosess for investeringsprosjekt - Bygg Mulighetsstudie Programfase Forprosjektfase Detaljprosjektfase Byggefase Bruks og drfitsfase Politisk nivå Handlings program PS1 Politisk sak PS2 Politisk sak

Detaljer

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag

Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme. - problembeskrivelse og løsningsforslag Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme - problembeskrivelse og løsningsforslag 19.oktober2012 Målkonflikter mellom energisparing og fjernvarme problembeskrivelse og løsningsforslag Innhold Forord...

Detaljer

Antall sider inkl denne: 10

Antall sider inkl denne: 10 Minister Ditleffs vei 8B 0862 Oslo Rapport Rapport nr.: 785/2013 Til: itre as Åsveien 14 1712 Grålum Att.: Anne Gro Lamberg annegro@itre-as.no Fra: Minister Ditleffs vei 8, 0862 Oslo v/ Eyjolf Osmundsen

Detaljer

FAGDAG støy i arealplanlegging

FAGDAG støy i arealplanlegging FAGDAG støy i arealplanlegging 23.Oktober 2013 Marit Lillesveen Fylkesmannen i Oslo og Akershus NASJONALT FORVENTNINGSBREV ETTER NY PBL 6-1 Støy er et av miljøproblemene som rammer flest mennesker i Norge.

Detaljer

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid

Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Startpakke reguleringsplan - veiledning til reguleringsarbeid Spesielle lover og regler gjelder ved utarbeidelse og innlevering av reguleringsplaner og endringer av reguleringsplaner. Her finner du oversikt

Detaljer

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier 2 2.1 Støynivå utendørs 2 2.2 Støynivå innendørs 3

INNHOLD. Sammendrag. Sammendrag 1. 1 Innledning 2. 2 Forskrifter og grenseverd ier 2 2.1 Støynivå utendørs 2 2.2 Støynivå innendørs 3 LØNNHEIM ENTREPRENØR AS STØYVURDERING FORUS NÆRINGSPARK FELT D ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD Sammendrag 1 1 Innledning 2 2 Forskrifter

Detaljer

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt

Blådalen Eiendomsutvikling AS. Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: RIAKU01 98437001 Kunde: Blådalen Eiendomsutvikling AS Støyvurdering Blådalen boligprosjekt Sammendrag:

Detaljer

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN

Siv.ing Bjørn Leifsen AS STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN STØYVURDERING NYBUÅSEN NOTODDEN 28.2.2014 1 Forord Vi har fått i oppdrag fra firma Søndergaard Rickfelt AS å gjøre en støyvurdering i forbindelse med en reguleringsplan i Nybuåsen ved Notodden. Prosjektet

Detaljer

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse

NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15. Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse NYE ENERGIKRAV I TEK HØRINGSMØTE 17.03.15 Norsk Eiendom/ Grønn Byggallianse Program Gjennomgang av høringsnotatet v/ Katharina Bramslev Benstrekk/pause Innspill til høringsnotatet fra - Katharina Bramslev,

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Kursdagene NTNU - 07.01.15 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige»

Detaljer

Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger

Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger Side : 1 av 5 Dato : 09.01.2015 Vår ref. : Vedlegg: : - PROSJEKT: Gnr. 69, Bnr. 272 - MAUDALSGATA 7 9, SANDNES Vurdering av støy ifm. oppføring av fire nye eneboliger OPPDRAGSGIVER: SAK: DISTR. TIL: Eiendomsgruppen

Detaljer

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy

FASIT ingeniørtjenester AS. Hjorten, Kaupanger Veitrafikkstøy FASIT ingeniørtjenester AS RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464781 Kunde: FASIT ingeniørtjenester AS Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal Lydnivå (L den ) fra veitrafikkstøy på utendørs

Detaljer

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14

Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Byggeledelse for prosjekter med høye miljøambisjoner Tekna/NITO - 04.06.14 Agenda Hva er «høye miljøambisjoner»? Hvilke krav stilles til miljøprosjekter? Byggeledelse i miljøprosjekter vs «vanlige» prosjekter

Detaljer

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01

RAPPORT. Granmo gård OPPDRAGSGIVER. Stig O. Bakken EMNE. Støyvurdering. DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 RAPPORT Granmo gård OPPDRAGSGIVER Stig O. Bakken EMNE DATO / REVISJON: 22. mai 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416712-RIA-RAP-01 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde.

Detaljer

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter

Voss Kulturhus. Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter Voss kulturhus pka arkitekter Tekst: Per Knudsen Foto: Rune Sævig, Bergens Tidende (s. 13 15) og pka Arkitekter 10 Etter prekvalifisering ble vårt kontor, sammen med en lokal konsulentgruppe, engasjert

Detaljer

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon.

Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. Forretnings ide: Total tekniske entrepriser i en kontrakt via integrasjon elektro, rør og ventilasjon. TEVAS 2011 Ansatte: 7 ansatte per i dag Sivilingeniør og ingeniører Adm. personell Fagområder: Sanitæranlegg

Detaljer

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav

Varmetapsbudsjett. Energiytelse Beskrivelse Verdi Krav -14 OPPDRAG Nye Frogner Sykehjem RIV OPPDRAGSNUMMER 832924/832925 OPPDRAGSLEDER Ove Thanke OPPRETTET AV Marthe Bihli DATO S-35 Strateginotat passivhus Vedlagt passivhusberegning. Dette som et resultat

Detaljer

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG

STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG STØYVURDERING KAMPESTAD KONGSBERG COWI AS, 08.04.2010 Revidert 21.januar 2011 Siv.ing Bjørn Leifsen 1 Forord Cowi AS har fått i oppdrag av PK Hus AS å planlegge samt foreta en støyvurdering i av regulering

Detaljer

Hindrer fjernvarme passivhus?

Hindrer fjernvarme passivhus? Hindrer fjernvarme passivhus? Teknobyen studentboliger passivhus Foto: Visualis arkitektur Bård Kåre Flem, prosjektsjef i SiT Tema i dag Passivhus hvorfor Kyoto pyramiden Lover/forskrifter krav og plikt

Detaljer

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo

Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Bygningsintegrerte solceller på Oseana og Powerhouse Kjørbo Asplan Viak AS Peter Bernhard pb@asplanviak.no 16.Juni 2014, Oseana Kunst- og Kultursenter, Os BIPV Oseana Kunst- og kultursenter Norges største

Detaljer

Oppdragsnr: 25125 10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015

Oppdragsnr: 25125 10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU 02 Revisjon: 6 Revisjonsdato: 24. februar 2015 RAPPORT Romsaas B3 Jessheim Hage Kunde: Solon Eiendom v/anders Winter Andersen Sammendrag: Ny bebyggelse er planlagt slik den skjermer mot støy fra E6 og Romsaas Alle. Mest mulig sammenhengende fasader

Detaljer

FORENKLET PLANBESKRIVELSE

FORENKLET PLANBESKRIVELSE Forslagstillers logo e.l. Tiltakshavers logo e.l. viser felt som må fylles ut med riktig informasjon. Tekst i kursiv er veiledningstekst for utfylling og skal slettes før innlevering. FORENKLET

Detaljer

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise

GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN. Eidsvoll Verk tomteselskap AS. 18.januar 2013. TF 201 Totalentreprise GRINDATUNET Byggetrinn 1 16.4.2013 MILJØPLAN Eidsvoll Verk tomteselskap AS 18.januar 2013 1087 14 TF 201 Totalentreprise Side 2 av 6 Innhold 1. Hensikt... 3 2. Miljøgjennomgang... 3 3. Ansvar... 3 Satsningsområder

Detaljer

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning

Nysted Invest AS. Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788. Støyberegning Nysted Invest AS Eneboliger Sandnes, gnr/bnr 62/788 Støyberegning RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464981 Kunde: Nysted Invest AS v/ Rune Nysted Sammendrag: Lydforhold på utendørs oppholdsareal

Detaljer

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø

Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø Deichman nytt hovedbibliotek Energi og miljø FutureBuilt 2012 Per F. Jørgensen Senior rådgiver Innhold Miljøambisjoner Prosessen i konkurransen skissefasen - forprosjekt Utfordringer Resultater Ny energiteknologi

Detaljer

Oppdragsnr: 25125-10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015

Oppdragsnr: 25125-10 Dato: 10. desember 2014. Rapportnr: AKU - 02 Revisjon: 8 Revisjonsdato: 27. mai 2015 RAPPORT Romsaas B3 Jessheim Hage Kunde: Solon Eiendom v/anders Winter Andersen Sammendrag: Rapporten er justert etter innspill fra Statens vegvesen, hvor følgende er hensyntatt: Trafikk på fylkesveg 454

Detaljer

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum

Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell, kvartal 23, Sentrum Delegasjonsvedtak i plansak Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv 30.06.2015 47623/2015 2011/4569 L12 Byplankontoret Vedtak om utlegging til offentlig ettersyn - forslag til detaljregulering for Grand hotell,

Detaljer

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg

Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Future Built Østensjøveien 27.miljøvennlig kontorbygg Christian Hvass, Utviklingssjef NCC Property Development Norsk ståldag 3.11.2011 07.11.2011 NCC Construction AS 1 Ledende i Norden innen byggog eiendomsutvikling

Detaljer

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE

FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE hålogaland plankontor a/s Hålogaland Kraft AS FORSLAG TIL DETALJERT REGULERINGSPLAN FOR ART GYM GNR. 57 BNR. 1399 I HARSTAD KOMMUNE Planbeskrivelse Reguleringsplan for Art Gym Siden 0 hålogaland plankontor

Detaljer

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER

TIL DETALJPROSJEKT 2010 PROSJEKTORGANISASJON PROSJEKTERINGSVERKTØY PROSJEKTERFARINGER Frukostseminar 28.04.2010 Krav til BIM i byggeprosjekter Bruk av Statsbyggs BIM-manual i konkret prosjekt BAAS Ny barneavdeling Ålesund Sjukehus Gabrielle Bergh PROSJEKTPROSESS - FRA DESIGN KONKURRANSE

Detaljer

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE

. men vannkraft er da miljøvennlig? STARTPAKKE KRAFTPRODUKSJON I NORGE OG ENERGIFORSKRIFTENE . men vannkraft er da miljøvennlig? I et mildere år produserer Norge 121 Twh elektrisitet (99% vannkraft) siste 15 årene variert mellom 143TWh (2000) og 105 TWh (1996). Norge produserer nesten 100% av

Detaljer

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste

Sjekkliste HMS miljø. Forprosjekt. HMS i. Bygg og anlegg. Versjon: 01. Dato: 19.12.2003. Utarbeidet av: Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Sjekkliste HMS miljø HMS i Forprosjekt Bygg og anlegg Dokumenttype: Eksempel på sjekkliste Versjon: 01 Dato: 19.12.2003 Utarbeidet av: 1 Byggets plassering på tomten ARK/ Alle 1.1 Plassere bygningen naturlig

Detaljer

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen

Franzefossbyen AS. Støykartlegging av Franzefossbyen Franzefossbyen AS Støykartlegging av Franzefossbyen RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 462751-3 462751 Kunde: Franzefoss AS Støykartlegging av Franzefossbyen Sammendrag: Det er utført beregning av

Detaljer

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging

BRG Entreprenør. Lillesand senter Støykartlegging BRG Entreprenør Lillesand senter Støykartlegging RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1 464631 Kunde: BRG Entreprenør Sammendrag: Lillesand senter Støykartlegging Det er utført støykartlegging av Lillesand

Detaljer

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune

1.1 Energiutredning Kongsberg kommune PK HUS AS SETRA OVERORDNET ENERGIUTREDNING ADRESSE COWI AS Kongens Gate 12 3611 Kongsberg TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Bakgrunn 1 1.1 Energiutredning Kongsberg kommune 1 2 Energibehov 2 2.1 Lavenergihus

Detaljer

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger

NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger Thor E. Lexow, 25. oktober 2012 NS 3701: Norsk Standard for passivhus yrkesbygninger - FORMÅLET MED STANDARDEN - BAKGRUNSSIMULERINGER OG ANALYSER - SAMMENLIGNING MED TEK10 - HVORDAN BRUKE STANDARDEN? Hvem

Detaljer

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland

Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Beredskapsplass og kryss E6 ved Åsland Informasjonsmøte Ski rådhus 29. juni 2015: 1. Bakgrunn for tiltaket 2. Hensikt med planprogrammet 3. Forholdet til Gjersrud-Stensrud 4. Beskrivelse av tiltaket 5.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 2013001 14/163-19 02.10.2014 2. GANGSBEHANDLING - PLAN 11442013001 REGULERINGSPLAN (DETALJREGULERING)

Detaljer

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19 Detaljert reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr/bnr 107/19. FORELØPIG PLANBESKRIVELSE - utkast 29.02.2016 1. Bakgrunn Bakgrunn Planarbeidet gjelder reguleringsplan for Kjøpmannsgata 5, gnr.107 bnr.19

Detaljer

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014

Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Hamar kulturhus - en romodyssè.. fra 1998 til 2014 Tidslinje for prosjektet 1998 første møter: Restaurere gammelt rådhus, eller bygge nytt? 1999 nytt kulturhus på Stortorget - samarbeid mellom Hamar kommune,

Detaljer

Forslagsstillers planbeskrivelse

Forslagsstillers planbeskrivelse Forslagsstillers planbeskrivelse Vedlegg: Forslagsstillers planbeskrivelse side 1 av 8 Kommunesenter Tangenåsen Postadresse : Postboks 123 1451 Nesoddtangen Besøksadresse : Vestveien 51, 1451 Nesoddtangen

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR

Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR Protecting People, Property and the Planet Riktig med en gang ved hjelp av BREEAM-NOR Riktig med en gang-konferansen 11.06.2015 Anders Nohre-Walldén Utviklingssjef, NGBC Anders.nohrewallden@ngbc.no, 93234955

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

ROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD +47 47 62 05 00 FAKS +47 23 15 17 56 E-POST POST@ROMEIENDOM.NO WWW ROMEIENDOM.

ROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD +47 47 62 05 00 FAKS +47 23 15 17 56 E-POST POST@ROMEIENDOM.NO WWW ROMEIENDOM. Norges første ferdigstilte næringsbygg klasse A ROM EIENDOM AS ADRESSE KIRKEGATA 15, 0048 OSLO SENTRALBORD +47 47 62 05 00 FAKS +47 23 15 17 56 E-POST POST@ROMEIENDOM.NO WWW ROMEIENDOM.NO Kontakt: Pål

Detaljer

Oppdragsnr: 42124-00 Dato: 23. februar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. februar 2015

Oppdragsnr: 42124-00 Dato: 23. februar 2015. Rapportnr: AKU - 01 Revisjon: 0 Revisjonsdato: 23. februar 2015 RAPPORT Hessengveien 2, studentboliger i Kirkenes Kunde: Stilla Utvikling AS v/ Lina Grundström Sammendrag: Det er gjort en utendørs støyvurdering i Hessengveien 2 i Kirkenes hvor det er planlagt å bygge

Detaljer

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering

Birger Bergesen, NVE. Energimerking og energivurdering Birger Bergesen, NVE Energimerking og energivurdering Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Energimerking Informasjon som virkemiddel Selger Kjøper Fra direktiv til ordning i norsk virkelighet

Detaljer

Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad

Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad Hålogaland Plankontor AS Støyutredning i forbindelse med boligbygg ved ArtGym Harstad 2015-05-26 Oppdragsnr.: 5153020 Innhold 1 Innledning 5 2 Retningslinjer og grenseverdier 6 2.1 Utendørs 6 2.2 Innendørs

Detaljer

Storøya grendesenter

Storøya grendesenter Storøya grendesenter Byggherrens prosesserfaringer fra Storøya grendesenter Passivhus- barnehage Lavenergi - skole Unni Larsen 2. November 2010 Difi Fornebu -1998 Fornebu 2025? FORNEBU: Boliger 6 000 Innbyggere

Detaljer

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng

Ane T. Brunvoll. Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng Ane T. Brunvoll Passivhus i en større global og nasjonal sammenheng 1 Misjon Bidra aktivt til en bærekraftig utvikling av samfunnet 2 EU energibruk EU sikter mot nullutslippsbygg - nye bygg skal i 2020

Detaljer

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS

RAPPORT. Myrkdalen Fjellandsby. Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby. Sweco Norge AS Myrkdalen Fjellandsby Oppdragsnr. 98825001 Vurdering vegtrafikkstøy. FK1-FK3 Myrkdalen Fjellandsby FK1-FK3 VOSS Sweco Norge AS Utarbeidet av Bernt Heggøy Kontrollert av Kjell Olav Aalmo 1 (9) S w e co

Detaljer

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014

ARHO/2013/1375-16/504.005.05. Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Vår saksbehandler Arild Hoel OPPDAL KOMMUNE Særutskrift Dok 21 Referanse ARHO/2013/1375-16/504.005.05 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Bygningsråd 14/127 17.11.2014 Detaljreguleringsplan for Aunevegen

Detaljer

Nytt rådhus byggherreambisjon

Nytt rådhus byggherreambisjon Nytt rådhus byggherreambisjon 1. Saken gjelder Bystyret besluttet 29.04.14 om å gjennomføre arkitektkonkurranse i forkant av modifisert totalentreprise. I beslutning lå også at SEKF skulle videre utarbeide

Detaljer

1 FELLESBESTEMMELSER

1 FELLESBESTEMMELSER REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR KALDNES FELT K OG N. PLAN NR. 65 221 1 FELLESBESTEMMELSER 1.1 Hensikten med planen Hensikten med planen er å legge til rette og gi rammer for en utbygging

Detaljer

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE.

KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. KORT PLANBESKRIVELSE I FORBINDELSE MED IGANGSETTING AV PLANARBEID. DETALJREGULERING AV TILLER-RINGEN 58 I TRONDHEIM KOMMUNE. Tiltakshaver: Zolen og Månen AS. Forslagstiller plan- og planprosess: Solem

Detaljer

Fokus på miljø og energibruk

Fokus på miljø og energibruk Fokus på miljø og energibruk Byggherrens erfaringer fra prosjektet Storøya grendesenter på Fornebu Bærum kommune, Prosjekt og utbygging v/ miljøansvarlig Unni Larsen 6. desember 2007 Fornebu Hovedflyplass

Detaljer

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune.

Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien 100, Rygge kommune. Til høringsinstanser, grunneiere og naboer vår dato vår referanse 21.09.12 2012.428/RAS deres dato deres referanse Varsling om oppstart av detaljregulering for boligutvikling i tilknytning til Dyreveien

Detaljer

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012

Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Revisjon - Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) Svein Klausen Fornebu 8. mai 2012 Hva og hvem er Klif? Tidligere SFT Vi ligger under Miljøverndepartementet Gir Miljøverndepartementet

Detaljer

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen

Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Kilde Akustikk AS Rapport 5046-1 Rv 47 Åkra sør - Veakrossen Enkle støysonekart for Statens vegvesen. Region vest september 09 Rapport 5046-1 16 sider Voss Versjon Vår ref Kilde Akustikk AS Bergen - Voss

Detaljer

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT

BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT BREEAM OG PASSIVHUSSTANDARD TONEHEIM INTERNAT SIV.ARK. ANDREW HOLT ING. HANNE GRO KORSVOLD ARCHITECTOPIA HJELLNES CONSULT AS Studentinternat, Toneheim Folkehøgskole, Ridabu Bilde: Aursand og Spangen Oppdragsgiver:

Detaljer

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse.

I forbindelse med reguleringsplan for ny vegforbindelse mellom Sveberg og Hommelvik i Malvik kommune må det gjennomføres en støyanalyse. NOTAT Oppdrag Reguleringsplan Sveberg Hommelvik Støyanalyse Dato 2010-09-24 Notat nr. 001 Til Malvik kommune Rambøll Mellomila 79 NO-7493 TRONDHEIM Kopi T +47 73 84 10 00 F +47 73 84 10 60 www.ramboll.no

Detaljer

Ny teknisk energiforskrift for bygg

Ny teknisk energiforskrift for bygg Ny teknisk energiforskrift for bygg TEK 15 1 Energi & klimagassutslipp Sammenheng mellom energibruk og utslipp Bygg generer utslipp under: utvinning og prosessering av materialer transport bygging drift

Detaljer

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder

Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Informasjon starter i tegning/blokk BIM-koder Egenskaper blokk Elementer ID-kode / TAG Designegenskaper Areal leieavtale Vedlikehold Rapportering offentlige Kommune Arbeidstilsynet etc Digital dokumenter

Detaljer

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1

Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter. Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Frogn kommune Enhet for teknisk drift og forvaltning - Prosjekt, kommunale utviklingsprosjekter Notat Dato 28.02.2014 Vår ref. 14/01007-1 Til Fra Saksbehandler Formannskap Hovedutvalget for miljø, plan

Detaljer

Bygningsfysisk prosjektering

Bygningsfysisk prosjektering Norsk Bygningsfysikkdag - 24 nov. 2009 Bygningsfysisk prosjektering Fred Solvik Rambøll Norge AS Bygningsfysisk prosjektering Hvorfor, hva og hvordan Eksempler Nye krav til saksbehandling og kontroll BYGNINGSFYSISK

Detaljer