Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse. Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse. Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006"

Transkript

1 Notat 2 Lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen - Områdeanalyse Gustav Nielsen Oslo 24. juli 2006

2 Innhold Forord 3 Sammendrag Vurderingsgrunnlaget Etterspørsel etter arealer til arealkrevende handel Aktuelle områder og grunnlagsopplysninger om disse Kriterier for vurdering av områdene Rangering og samlet vurdering Omtale av de enkelte områder Område 1 Haukås næringspark Område 2 Ulsetstemma Område 3 Nyborg Område 4 Åsane sentrum Område 5 Eidsvåg Område 6 - Indre Arna Område 7 - Næringskorridoren Område 8 Midtun Område 9 Nordåsdalen...24 Område 10 Laguneparken Rådal Område 11 Kokstad nord og Kokstad sør Område 12 Dolvik-krysset ved ny Ringveg vest Område 13 Drotningsvik Alvehaugen Område 14 Fagerdalen Område 15 Laksevåg senter Område 16 - Spelhaugen Samlet vurdering Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 2 AV 40

3 Forord Dette notatet inngår i en utredning om lokalisering av arealkrevende varehandel i Bergen. Utredningen er gjennomført av en konsulentgruppe bestående av Kvarud Analyse, Balanza Gruppen As og Civitas AS, med sistnevnte som prosjektleder. Utredningen er laget etter oppdrag fra Bergen kommune, Plan- og miljøetaten. Kommunens prosjektansvarlige er Gyda Strømmen. Hensikten med utredningen er å skaffe grunnlag for beslutninger om lokalisering av arealkrevende handelsvirksomheter i Bergen kommune, samt for fastsettelse av retningslinjer for slike virksomheter. Det er aktuelt å innarbeide konklusjonene fra utredningen i kommuneplanens arealdel. Oppdraget er for øvrig beskrevet i Bergen kommunes notat av og i konsulentenes tilbud av 7. mars I dette notatet foretas det en vurdering av sytten ulike områder som Bergen kommune ønsker å få vurdert med tanke på tilrettelegging for arealkrevende detaljhandel. Notatet er utarbeidet av Gustav Nielsen, Civitas As på grunnlag av ortofoto og data om de ulike områdene som er mottatt fra Bergen kommune, samt drøftinger med oppdragsgiver og medkonsulentene Tore Kvarud, Kvarud Analyse og Geir Myklebust, Balanza Gruppen AS. I tillegg til dette notatet har vi utarbeidet notat 1, som inneholder en analyse av detaljhandelsstatistikken for Bergen og omland, en beskrivelse av generelle trender i detaljhandelen, prognoser for fremtid omsetning og arealbehov for arealkrevende handel, samt en drøfting av styringsutfordringer som kommunen står overfor. Trafikale konsekvenser av handelsutvikling i de ulike områdene er tema for notat nr 3 i utredningen. Oslo, juli 2006 Gustav Nielsen, prosjektleder As Civitas Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 3 AV 40

4 Sammendrag Bergen kommune har utpekt sytten områder i kommunen som den ønsker å vurdere med tanke på tilrettelegging for arealkrevende handel. Alle områdene ligger utenfor Bergen sentrum og indre by. Områdene er innbyrdes rangert i forhold til tre grupper av kriterier: Attraktivitet og potensial for nye etableringer av arealkrevende handel Hensyn til ønsket byutvikling Hensyn til trafikk og transport Bedømningen er gjort etter en gjennomgang av hvert enkelt områdes beliggenhet og egenskaper, sentralitet og størrelse, naboskap og forhold til eksisterende regulering og arealbruksplaner, veinett med mer. De syv mest interessante områdene De syv områdene vi anbefaler kommunen å vurdere nærmere for lokalisering av nye større virksomheter innen arealkrevende handel er: Område 3 Nyborg Område 4 Åsane sentrum Område 5 Eidsvåg Område 10 Laguneparken Rådal Område 11a Kokstad nord Område 11b Kokstad sør Område 14 Fagerdalen Samlet ledig, ikke bebygget, areal i disse områdene slik de er avgrenset av kommunen er om lag 750 dekar. Det er litt mer enn det vi ganske nøkternt har anslått i notat 1 som en sannsynlig etterspørsel etter slike arealer de neste 20 årene. De tre anbefalte områdene nord i kommunen har til sammen om lag 120 dekar ledig areal. De tre områdene i sør har ca 500 dekar dersom de utnyttes fullt ut, mens det siste området i vest har ca 130 dekar ubebygget areal. De øvrige områdene, som vi foreslår gitt lavere prioritet for utbygging, har til sammen om lag 350 dekar ledig areal. De vurderes som mindre interessante, enten fordi de er mindre egnet, er små, eller ligger for usentralt i kommunen. Helhetlige løsninger for arealbruk og transport vil være avgjørende I tillegg til utbygging på nye tomter, vil handelen i løpet av de neste tyve årene også kreve betydelige omstruktureringer i allerede utbygde områder. Dessuten vil det skje svært mye med resten av byens funksjoner. Virkningene på bystrukturen og andre hensyn i forhold til arealbruk og transport kan vanskelig bedømmes noe særlig nøye uten å ha mer helhetlige byplanløsninger å forholde seg til. Bergen kommune bør derfor være forsiktig med å la sektorvurderinger bestemme valg av bystruktur på lang sikt. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 4 AV 40

5 1 Vurderingsgrunnlaget 1.1 Etterspørsel etter arealer til arealkrevende handel I utredningens notat 1 er dagens og fremtidens marked for slik handel analysert, og det er laget anslag på den fremtidige etterspørselen etter nye arealer for denne typen virksomhet i Bergen kommune de neste 20 årene. Med forbehold for alle usikre faktorer, har vi kommet frem til følgende anslag på hvor store, nye arealer de arealkrevende bransjene vil kunne etterspørre i Bergen kommune i den kommende 20-års perioden. Med forbehold for alle usikre faktorer, har vi anslått et samlet arealbehov på 700 dekar til nye tomter for vekst i arealkrevende handel i Bergen de neste tyve årene. Denne etterspørselen etter nye tomtearealer kommer i tillegg til en betydelig andel av veksten som vil bli fanget opp av eksisterende handelsområder, kjøpesentra og frittstående butikker. Etter vårt syn er dette estimatet nøkternt. Det er mer sannsynlig at etterspørselen etter tomteareal blir større enn at den blir mindre. Anslaget for samlet arealbehov bygger på vurderinger av de enkelte bransjene: Bransjegruppe I omfatter bilbransjen, byggevarebransjen og hagesentre. Den antas å ville etterspørre 370 dekar nye utbyggingsarealer. 200 dekar av dette er anslått for handel med motorkjøretøyer. For byggevarer kan det bli snakk om 150 dekar tomteareal, som vil gi plass til 5 10 nye byggevarehus. Hagesenterbransjen kan tenkes å etterspørre nye arealer til 2 3 hagesentre, som til sammen tilsvarer ca 20 dekar tomteareal. Bransjegruppe II omfatter handel med møbler og elektrovarer, som antas å ville etterspørre omlag 75 dekar i planperioden. For møbelbransjen antar vi at halvparten av en forventet vekst i omsetning blir fanget opp av eksisterende møbelvarehus, men at det i tillegg vil bli etterspurt nye tomtearealer av størrelsesorden 3 5 møbelvarehus på til sammen 35 dekar. For elektrobransjen kan en se for seg en vekst i omsetningen som tilsvarer et nytt gjennomsnittlig elektrovarehus hvert eneste år. Et forsiktig anslag kan tilsi at elektrobransjen vil etterspørre ca 40 dekar tomteareal i planperioden. Bransjegruppe III omfatter sport/fritidsbransjen, samt storkonsepter innen dagligvare. Bransjegruppe III anslås å ville etterspørre om lag 255 dekar tomteareal i planperioden. De fleste butikkonseptene innen sport/ fritid er av en størrelse som godt kan innpasses i eksisterende sentra. Men det vokser frem supermarkedskonsepter som vanskelig lar seg innpasse i eksisterende senterstruktur. Et grovt anslag på den arealkrevende delen av bransjen kan tilsi en etterspørsel på 75 dekar tomteareal i planperioden. Også innen dagligvare øker utbredelsen av stormarkeder i størrelsesorden kvadratmeter eller hypermarkeder i størrelsesorden opp mot kvm, som kombinerer dagligvarer med salg av non-food varer. I følge middels vekstprognose gir dette et behov for 180 nye dekar for dagligvare/hypermarkedsformål i Bergen de neste tyve årene. Spørsmålet er så om det i Bergen kommune er tilstrekkelig med nye arealer som er egnet til å tilfredsstille en slik forventet etterspørsel, eller Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 5 AV 40

6 Oversikt over de sytten områdene som skal vurderes. om en større del av veksten må kanaliseres til andre steder. I hovedsak er det to alternativer til utbygging i de områder vi studerer, som begge kan vise seg aktuelle: Eksisterende handelsområder og bedrifter må ta en større andel av veksten enn det vi har antatt, hvilket trolig vil kreve betydelige ombygginger/saneringer av slik bebyggelse. En større del av veksten i næringen vil skje i nabokommunene til Bergen, med de konsekvenser det kan få for trafikk, byspredning og andre ringvirkninger av miljømessig og økonomisk art. I dette notatet vurderes aktuelle områder i Bergen. Vi søker å finne frem til hvilke områder som er best egnet til å ta imot ulike deler av den etterspørselen etter tomter for arealkrevende handel som en kan forvente som følge av byens og regionens vekst i folketall og økonomi, og handelsaktørenes opptreden i det konkurransestyrte markedet som detaljvarehandelen utgjør i vårt samfunn. 1.2 Aktuelle områder og grunnlagsopplysninger om disse Oversikt Bergen kommune har utpekt sytten områder som en ønsker å vurdere nærmere som utviklingsområder for arealkrevende detaljhandel. Lokaliseringen er vist nedenfor. 13 Nr Område Bydel 1 Haukås næringspark Åsane 2 Ulsetstemma Åsane 3 Nyborg Åsane 4 Åsane sentrum Åsane 5 Eidsvåg Åsane 6 Indre Arna Arna 7 Næringskorridoren Årstad 8 Midtun Fana 9 Nordåsdalen Fana 10 Laguneparken - Rådal Fana 11a Kokstad nord Ytrebygda 11b Kokstad sør Ytrebygda 12 Dolvik-krysset Ytrebygda 13 Drotningsvik - Alvehaugen Laksevåg 14 Fagerdalen Laksevåg 15 Laksevåg senter Laksevåg 16 Spelhaugen Fyllingsdalen Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 6 AV 40

7 Nøkkeldata Tabellen under gir noen grunnleggende opplysninger om de aktuelle sytten områdene, dvs. arealenes størrelse og hvor mye som er bebygget fra før, avstand fra Bergen sentrum, samt befolkningen innenfor 1 og 5 km luftlinje. Noen nøkkeltall for de sytten områdene som vurderes for arealkrevende varehandel. Avstand til sentrum er målt grovt på kart etter dagens hovedveier. De øvrige opplysninger er gitt av Bergen kommune. Befolkningen i nærmeste influensområde gjelder kun bosatte innenfor Bergen kommunes grenser, men dette har bare en viss betydning for område 13 og 14. Nr Område Areal, dekar Km fra Befolkning innen Regulering Bergen I alt Ubebygget sentrum 1 km 5 km 1 Haukås næringspark , Reg. plan for næring, handel under vedtak. 2 Ulsetstemma , Uregulert. 3 Nyborg ? 11, Flere reg. planer for handel under arbeid. Ikea kommer i tillegg. 4 Åsane sentrum , Under regulering, i hovedsak til varehandel. 5 Eidsvåg 50 5? 6, Uregulert. 6 Indre Arna , Kdp, avsatt til senterområde/ næring. 7 Næringskorridoren , Varierende regulering. 8 Midtun ? 11, Delvis under omregulering fra industri til handel. 9 Nordåsdalen , Regulert til næring. 10 Laguneparken - Rådal , Delvis uregulert, ellers sentrum, handel, næring. 11a Kokstad , Regulert til ikke publikumsrettet næring. 11b Kokstad Sør , Uregulert. 12 Dolvik-krysset , Halvparten regulert til bolig, resten uregulert. 13 Drotningsvik - Alvehaugen , Under omregulering til handel. 14 Fagerdalen , Uregulert. 15 Laksevåg senter , Gammel regulering til industri. 16 Spelhaugen , Gammel regulering til industri. Til sammen, ca Når vi summerer de ubebygde arealene for alle sytten områdene til sammen, finner vi at den foran nevnte potensielle etterspørselen etter arealer for arealkrevende handel tilsvarer om lag 64 prosent av de samlede, ubebygde arealer i disse områdene. Det sier litt om de utfordringene en står overfor i planleggingen av Bergens videre vekst de neste 20 årene. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 7 AV 40

8 1.3 Kriterier for vurdering av områdene Her beskrives kort de kriteriene vi benytter for å vurdere hvilke områder som kommunen bør vurdere nærmere, og hvilke områder som anbefales lagt til side i den videre prosessen frem mot utpekning av utviklingsområder for arealkrevende handel i Bergen. Det er bare faktaopplysningene omtalt i punkt 2.2 som er kvantifisert. Resten av vurderingene skjer gjennom en skjønnsmessig rangering av områdene i klasser etter hvor godt de tilfredsstiller de enkelte kriteriene. Potensial for handelsutvikling Områdene som skal velges bør være så attraktive som mulig for aktørene som vil investere i ulike typer detaljhandelskonsepter i Bergensområdet. Da vurderer vi følgende kriterier som vesentlige. Kriterier for vurdering av områdenes potensial for utvikling av plasskrevende varehandel. Stikkord Etterspørsel i markedet Størrelse Hvor lett å bygge ut, ledige arealer Utbyggingskostnad for infrastruktur Eksponering for pot. kunder Lokalt kundepotensial Regionalt kundepotensial Eksisterende handels- og næringsmiljø Nabokonflikter og spesielle forhold Forklaring Mange ønsker om fornyelse eller nye etableringer fra aktører innen detaljhandel Store ledige arealer gir størst frihet til å utvikle nye, arealkrevende konsepter med samlokalisering av flere butikker og konsepter. Ubebygde områder er å foretrekke. Flate tomter på fjell eller morene er lettere å utvikle enn kuperte, myrlendte områder og andre mindre gode grunnforhold. Kostnadene for vei, vann, avløp og annen teknisk infrastruktur kan variere mye mellom ulike områder. For mange aktører vil god synlighet fra hovedvei med stor trafikk og eventuelt også fra sterkt trafikkert kollektivtrafikktrasé være et viktig kriterium for valg av lokalisering. Spesielt for dagligvarer vil det være fordelaktig med et betydelig befolkningsunderlag og mange arbeidsplasser i gangavstand fra butikken. For aktører med stor omsetning er det viktig at mange kan nå butikkene med bil på kortest mulig tid fra et størst mulig omland. Også god betjening med regionale kollektive transportmidler er viktig. Mange aktører ønsker å ligge i nærheten av andre butikker som trekker kunder til området, og dette kan også være gunstig for rekrutteringen av arbeidskraft. Kvaliteten av næringsmiljøet har også betydning. Aktørene ønsker å unngå konflikter med naboer med hensyn til utbyggingsløsninger, trafikk og liknende, da det kan lede til mindre optimale løsninger og forsinkelser for planlagte utbyggingsprosjekter. Dette punktet er ment å fange opp viktige momenter i handelens vurdering av et område, som ikke dekkes opp av de andre faktorene. Hensyn til ønsket byutvikling Områdene skal også vurderes i forhold til hvor godt de tilfredsstiller Bergen kommunes ønsker for byutviklingen, samt hvor sterkt en handelsutvikling i disse områdene kan komme i konflikt med andre interesser i områdene, for eksempel alternativ arealbruk, verneinteresser etc. Dette har gitt oss vurderingskriteriene nedenfor. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 8 AV 40

9 Kriterier for vurdering av områdenes potensial for utvikling av plasskrevende varehandel. Stikkord Samsvar med vedtatt eller ønsket regulering av arealbruken Samsvar med kommuneplanen Kan innpasses i en fremtidig justert bystruktur Velegnet for boligutvikling Velegnet for offentlige formål Velegnet for andre næringsformål Verneinteresser som kan innpasses Verneinteresser som vanskelig kan innpasses Forklaring Hvis bruk av området til arealkrevende handel er i strid med andre viktige reguleringsformål trengs det spesielt gode begrunnelser for en ny regulering. Det bør vurderes om handelsformålet vil være i strid med arealdelen av kommuneplanen. Det bør vurderes om utvikling av området for (mer) handel kan bidra til å utvikle en hensiktsmessig bystruktur, selv om den ikke er i samsvar med dagens planer for byutviklingen. Det bør vurderes om områdets kvaliteter for boligformål er vel så viktige som hensynet til en mulig handelsutvikling i det samme området. Det bør vurderes om områdets kvaliteter for skole, barnehage, annen offentlig institusjon eller fritidsformål er vel så viktige som hensynet til en mulig handelsutvikling i det samme området. Det bør vurderes om områdets kvaliteter for andre næringsformål (kontor, industri, engros, reiseliv osv.) er vel så viktige som hensynet til en mulig handelsutvikling i det samme området. Området kan inneholde kulturminner eller naturverdier som det må eller bør tas hensyn slik at det eventuelt reduserer potensialet for utvikling av området for handel. Området kan også inneholde kultur- eller naturkvaliteter som ikke lar seg bevare ved en handelsutvikling i området. Slike konflikter vil kreve særlig gode begrunnelser for handelsutvikling i området. Hensyn til trafikk og transport Vi foretar en grov vurdering av hvordan handelsutvikling i hvert av de sytten områdene kan forventes å tilfredsstille hensyn til trafikk og transport. En grundigere og mer kvantitativ analyse av trafikken til og fra de syv mest interessante områdene for utbygging, er gjennomført i notat 3. Kriterier for vurdering av områdenes potensial for utvikling av plasskrevende varehandel. Stikkord Biltilgjengelighet til hovedveinettet i regionen. Fremtidig veikapasitet Tungtransportbetjening Kollektivt transporttilbud Trafikksikkerhet og trafikkmiljø Forklaring Effektiv og problemfri atkomst med bil for varelevering og kunder er viktig for bysamfunnet, så vel som for aktørene i handelen. Hensynet til fremtidig avvikling av biltrafikken kan påvirke valg av lokalisering av handelsvirksomhet, som skaper betydelig biltrafikk med både person- og vare- /lastebiler. Effektiv betjening av områdene med trailere og tunge lastebiler er viktig, og i tillegg kan forbindelser til kaianlegg for skip og godsspor for jernbane være et ekstra pluss. Områdets eksisterende kollektivtilbud, eller muligheter for å styrke dette tilbudet, kan bidra til at handelstilbudet blir tilgjengelig også for folk som ikke kan eller vil bruke bil, og dermed dempe noe av presset på veinettet og bymiljøet av økende biltrafikk. Hensynet til trafikksikkerhet og miljø kan tilsi at noen områder ikke utvikles for trafikkskapende handel, mens andre områder prioriteres fordi slike konflikter er mindre alvorlige der. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 9 AV 40

10 1.4 Rangering og samlet vurdering I en tabell i kapittel 4 har vi foretatt en samlet rangering av hvor godt de ulike områdene tilfredsstiller de foran nevnte vurderingskriteriene. Mer detaljerte kommentarer angående de enkelte områdene er gitt i områdegjennomgangen i kapittel 3. Ved rangeringen av områdene har vi for hvert enkelt kriterium benyttet en skala fra 1 til 5, der 1 (rødt) er dårligst og 5 er best (grønt). Vi har hele tiden forsøkt å benytte hele skalaen, dersom forskjellene mellom områdene anses som vesentlige. I denne grove sammenlikningen er vi ikke interessert i små nyanser, kun hovedtendenser. Vi foretar ingen direkte sammenveining av enkeltkriteriene, da det vil gi en helt tilfeldig vekting av ulike hensyn. Den samlede vurderingen gjøres verbalt/skriftlig, først med hensyn til hver av de tre hovedgrupper av kriterier: Områdenes attraktivitet og potensial sett fra handelsaktørenes side Områdenes egnethet i forhold til ønsket arealbruk og bystruktur Hensynet til transport og trafikkavvikling. Til slutt konkluderer vi med en begrunnet oppfatning om hvilke områder som en bør analysere videre i utredningen, og hvilke områder som bør falle bort som kandidater for lokalisering av arealkrevende detaljhandel i Bergen. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 10 AV 40

11 2 Omtale av de enkelte områder 2.1 Område 1 Haukås næringspark Fakta Aktuelt område er ca 110 dekar, av dette er ca 7 dekar bebygd. Ligger 15,9 km nord for Bergen sentrum, ved kryss E 39 Rv 567. Bosatte innen 1 km er 400 personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Sammenliknet med de andre områdene ligger Haukås usentralt og har et forholdsvis lite lokalt befolkningsgrunnlag. Området kan få bedre tilknytning til Åsane og Bergen sentrum dersom en får bygget veitunnel gjennom Eikåsen og når hovedveien gjennom Åsane mot Bergen sentrum blir bygget ut. Eikåstunnelens finansiering er svært usikker. Den eksisterende E39 er ikke stamvegprosjekt på denne strekningen, da planen er å legge om E39 i tunnel gjennom Tellevikafjellet (NVP etter 2010, kanskje tidligst i 2016). Da vil ikke lenger E39-trafikken passere området. Området har ikke noe eksisterende handelsmiljø å bygge ut fra. Det er en fordel at området er lite bebygget, med lite potensial for konflikt med naboer. Det er dessuten satt av betydelige områder for ny boligbygging i denne delen av kommunen. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 11 AV 40

12 Men den usentrale beliggenheten, manglende handelsmiljø, og på lenger sikt, fraværet av eksponering mot stamvegtrafikken, tilsier at nye etableringer av arealkrevende handel vil foretrekke mer sentrale tomter, dersom de er ledige. Området rangeres derfor lavt i forhold til potensial for handelsutvikling. Hensyn til ønsket byutvikling Reguleringsplan forventes snart vedtatt, med regulering til næring og plasskrevende varehandel. Ut fra hensynet til en bærekraftig bystruktur synes det mindre hensiktsmessig å satse på en betydelig utbygging av arealkrevende varehandel i dette området. I hvert fall så lenge det finnes mer sentrale områder tilgjengelig for slik virksomhet, og før de avsatte boligområdene i nærheten er blitt betydelig bygget ut. Området synes vel så egnet for mer lokalt betjenende næring og servicefunksjoner, eller boligformål. Hensyn til trafikk og transport En eventuell utbygging av arealkrevende handel i Haukåsområdet vil kreve at omtrent alle kundene kommer i bil. Det vil øke trafikkbelastningene på veinettet i Åsane, selv om det delvis også kan skje en dempning av innkjøpsreiser mot mer sentrale deler av Åsane og Bergen sentrum. Totalt sett vil en slik spredning av handelen trolig medføre økt transportarbeide med bil i forhold til lokalisering i de fleste andre områdene vi studerer. 2.2 Område 2 Ulsetstemma Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 12 AV 40

13 Fakta Aktuelt område er ca dekar, av dette er ca 40 dekar bebygd. Ligger 13,2 km nord for Bergen sentrum, ved Rv 564 Salhusveien, ca 3 km nord for Åsane sentrum. Bosatte innen 1 km er ca 20 personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området ligger i dag usentralt, men det har likevel et eldre handelsmiljø av et visst omfang. Det vil få en mer attraktiv beliggenhet når en realiserer planen for ny E39 mellom Åsane sentrum og broen over Salhusfjorden. Området ligger nær planlagt kryss mellom ny E 39 og Salhusveien, og da vil mange flere reisende og potensielle kunder passere (på E 39) i nærheten av området. Men realiseringen av veiprosjektet er usikker; det ligger ikke inne i NVP før ca Området har dessuten forholdsvis lite lokalt befolkningsgrunnlag. Det er planer om boligutbygging i åsen sør for Ulsetstemma, men topografien gjør at også dette kundepotensialet blir liggende et godt stykke unna. Områdets potensial for arealkrevende handel er i dag begrenset sammenliknet med andre områder vi studerer, men kan bli mer aktuelt som et utviklingsområde på lang sikt, når ny E39 er bygget og andre områder for slik handel i Åsane er fullt utbygget. Hensyn til ønsket byutvikling Området er uregulert og ligger utenfor de områder som kommuneplanen hittil har utpekt for utbygging. Gjenbruksstasjonen sør i området skal flyttes, men områder som eventuelt kan bygges ut for handel eller annen næring grenser opp imot et vernet, regionalt våtmarksområde. Deler av området kan også være egnet for boligformål. Det er lite i hensynet til en ønsket byutvikling som tilsier at dette området skal få en særskilt utvikling med tanke på arealkrevende varehandel. Hensyn til trafikk og transport En eventuell utbygging av arealkrevende handel i Ulsetstemma vil kreve at så godt som alle kundene kommer i bil. Det vil øke trafikkbelastningene på veinettet i Åsane, selv om det delvis også kan skje en dempning av innkjøpsreiser mot mer sentrale deler av Åsane og Bergen sentrum. Særlig dersom området utvikles til et attraktivt stoppested for reisende med bil på E39 fra Nord-Hordaland. Totalt sett vil likevel en slik spredning av handelen trolig medføre økt transportarbeide med bil i forhold til lokalisering i de fleste andre områdene vi studerer. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 13 AV 40

14 2.3 Område 3 Nyborg Fakta Aktuelt område er ca 600 dekar, av dette er ca 550 dekar bebygd, men trolig kan en viss sanering av bebyggelse skape dekar for ny utbygging. I tillegg kommer Ikea-tomten som er under utbygging. Ligger 11,4 km nord for Bergen sentrum, ved E39 om lag 1 km i luftlinje fra Åsane sentrum. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området har i dag et betydelig miljø for arealkrevende handel, og er under utvikling, blant annet med Ikeas nye anlegg som er under bygging på nordvestsiden av nåværende E39. Det er betydelig interesse i markedet for å etablere flere handelsvirksomheter i området. Ikeas utbygging styrker områdets attraktivitet også for andre arealkrevende handelsvirksomheter. Beliggenheten inntil hovedinnfartene E39 og E16 til Bergen styrker området som lokaliseringssted for handel med hele regionen og landsdelen som nedslagsfelt. Trafikksystemet sett fra alle brukergruppers synspunkt er lite tilfredsstillende, og trenger oppgradering. Vegsystemet har kapasitetsproblemer, og det tar tid å få fastlagt løsninger, finansiert og bygget ny E39/E16 gjennom området. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 14 AV 40

15 For øvrig er området i ferd med å bli fullt, i den forstand at nye store virksomheter vil måtte kjøpe opp og eventuelt sanere eksisterende næringsvirksomhet for å få plass, i hvert fall på lenger sikt. Topografi og grunnforhold med innslag av vann og myr, samt naturinnslag som ønskes bevart, begrenser områdets potensial for utbygging. Dessuten er det lokale befolkningsgrunnlaget for handel i dette området relativt begrenset sammenliknet med de områdene vi studerer lenger sør og vest i Bergen. Hensyn til ønsket byutvikling Utvikling av arealkrevende handel i Nyborg er i samsvar med kommuneplanen. Det foreligger en rekke reguleringsplaner med ulike formål. Av relativt nye prosesser kan nevnes: Området ved Plantasjen er nylig regulert til bl.a. plasskrevende varehandel og lignende. Nylig oppstartet reguleringsarbeid for Ikea og for kryssområdet på hovedvegen. Reguleringsarbeid for et område sørvest for Gullgruven Utvikling av varehandel kan komme til å fortrenge annen næringsvirksomhet i området, dersom kundetilstrømningen blir så stor at handelens betalingsevne for lokaler og tomter blir større enn det de andre virksomhetene kan betale. Områdets rolle for varehandelen bør derfor vurderes i forhold til en samlet strategi for næringslivets utvikling og annen arealbruk, så som offentlige institusjoner, skoler etc. I denne forbindelse bør arealbruken i Nyborg planlegges sammen med det som skjer i og ved naboområdet Åsane sentrum. Hensyn til trafikk og transport Både økt veikapasitet, mer funksjonelle kjøremønster, bedre bussbetjening og bedre forhold for gående og syklende er ønskelig dersom en ønsker å legge til rette for en mer intensiv bruk av arealene i Nyborg. Behovet for slike lokale forbedringer er til stede i dag, og vil øke som følge av ytterligere utbygging av handelsvirksomhet. Selv om de fleste kundene vil komme til disse nye handlestedene med bil, vil det også være nødvendig å styrke kollektivtilbudet, spesielt i retning mot Bergen sentrum, slik at den generelle biltrafikkveksten i området kan dempes. Bedre tilgjengelighet for gående og syklende kan også bidra til økt lokal bruk av handelstilbudene og dessuten øke områdets trivsel og attraktivitet. Ved at handelsaktører investerer i området og det offentlige sørger for transportinfrastrukturen og gode, helhetlige byplanløsninger, kan en oppnå positive transportgevinster av å satse i Nyborgområdet, primært i et avveiet samspill med det som skal skje i Åsane sentrum. Lokalisering av mange handelsvirksomheter i disse to områdene som ligger sentralt i nordre bydel og tett opp til Bergens hovedinnfart nord, vil sannsynligvis gi et bidrag til dempet vekst i biltrafikkarbeidet, blant annet fordi mange ulike handleformål kan løses innenfor et begrenset område. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 15 AV 40

16 2.4 Område 4 Åsane sentrum Fakta Aktuelt område er i alt ca 180 dekar. Lengst nord Myrdal, på ca 100 dekar, av dette er ca 35 dekar bebygd eller under utbygging. Lengst sør er det to områder, hvert på ca 40 dekar, som begge er bebygde. Ligger 10,2 km nord for Bergen sentrum ved kryss på E39. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området har i dag to kjøpesenter og en rekke andre handelsvirksomheter, samt annen næringsvirksomhet. Området ligger enda litt mer sentralt i forhold til Bergen sentrum og den lokale befolkningen enn naboområdet Nyborg. Det synes hensiktsmessig å ytterligere styrke den arealintensive handelen og andre funksjoner i det mest sentrale området ved Åsane senter og Arken, eventuelt ved å bygge på/over de store parkeringsarealene og mindre restarealer som en har der. Det vil være meget interessant for mer arealkrevende handelsbransjer å ligge i området rundt kjøpesentrene, i de områdene som kommunen her har pekt ut. Men, som i Nyborg, er mye av arealene allerede utnyttet, slik at det kreves god planlegging og kanskje noe ombygging av eksisterende bebyggelse for å komme fram til gode løsninger, både fra handelens og kundenes synspunkt. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 16 AV 40

17 Som for Nyborg, begrenses potensialet av hvilke arealer som konkret kan legges til rette, samt et noe begrenset lokalt befolkningsgrunnlag (ca bosatte innen 5 km avstand fra Åsane sentrum). Hensyn til ønsket byutvikling Myrdal er under regulering. Kommunedelplanen overstyrer reguleringsplanene for de to nedre områdene, avsatt til næring med åpning for plasskrevende varehandel. Arealkrevende varehandel i området ved Åsane sentrum og Nyborg bør ses i sammenheng med en samlet areal- og transportplan for begge områder. Både betingelsene for hvordan handelen kan utvikles i dette området, og hvilke konsekvenser det vil få for trafikk, miljø og annen arealbruk, blant annet boliger og offentlige institusjoner, skoler med mer, vil i stor grad bli fastlagt gjennom de byplan- og transportkvaliteter som en makter å utvikle i et samspill mellom kommune, Statens vegvesen og grunneierne i området. Hensyn til trafikk og transport De samme stikkord som er nevnt for Nyborg, gjelder også for Åsane sentrum. Trafikksystemet trenger opprydding og modernisering for alle trafikantgrupper, og valg av løsning for ny E39 med tilhørende kryss og lokale veier vil være avgjørende. I Åsane sentrum vil en trolig i enda større grad enn i Nyborg kunne legge bedre til rette for andre transportformer enn bil, og dessuten legge til rette for at flere ulike butikkbesøk kan gjøres i området uten at alle turene mellom handlestedene behøver å gjøres i bil. Samtidig er det en god del av handelen i de arealkrevende bransjer som medfører transport av tunge og større varer, der kundens bilbruk er en forutsetning for handelen. God biltilgjengelighet er et viktig krav fra handelen, men tilrettelegging for busstransport og gang/sykkel kan gi et viktig ekstra kundetilskudd, jfr. Ikeas populære gratisbusser til mange av deres anlegg. Området Åsane sentrum Nyborg er det stedet i Bergens nordre bydeler der et slikt potensial lettest kan utløses. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 17 AV 40

18 2.5 Område 5 Eidsvåg Fakta Aktuelt område er ca 50 dekar, av dette er det meste bebygd. Ligger 6,4 km nord for Bergen sentrum ved kryss på E39/E16. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området har en ganske sentral beliggenhet ved et vel fungerende kryss på nordre innfartsåre til Bergen, ganske godt eksponert fra veien. Området er et eldre industriområde som holder på å få ny bruk. Det kan ikke utvikles til et stort handelsmiljø, men kan egne seg for en større handelsenhet som klarer seg på egen hånd, for eksempel et større byggevarehus. Hensyn til ønsket byutvikling Området er i dag uregulert. Det er best egnet til næringsformål, men på grunn av topografi, markagrense og drikkevannsrestriksjoner vil området forbli en liten satellitt langs veien. Hensyn til trafikk og transport Trafikkbetjeningen av området er grei, og området ligger mer sentralt enn de andre områdene i nordre bydel. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 18 AV 40

19 2.6 Område 6 - Indre Arna Fakta Aktuelt område er dekar, om lag halvparten er bebygd. Ligger 23,0 km nordøst for Bergen sentrum, litt sør for sentrum i Indre Arna. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Av de undersøkte områdene ligger dette lengst fra Bergen by. Området har det klart svakeste lokale kundegrunnlaget, selv om kommuneplanen legger opp til flere nye boligfelter i Arna-området. På grunn av topografien har området en kronglete atkomst. Dersom en bygger foreslått ny veitunnel på E16 mellom Arna og Nygårdskrysset i Bergen, vil området komme mye nærmere Bergen sentrum. Men en slik tunnel har hittil vært forkastet, blant annet på grunn av at vegsystemet sentralt i Bergen da vil bli overbelastet, og fordi prosjektet vil stimulere til økt biltrafikk og byspredning og dessuten gi redusert kollektivtrafikk til Bergen fra øst. Området er lite egnet til å ta en større andel av etterspørselen etter tomter for arealkrevende handel i Bergen. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 19 AV 40

20 Hensyn til ønsket byutvikling Ny Kommunedelplan overstyrer gammel regulering, og området er der avsatt til senterområde/næring. Arna sentrum er under utvikling på nordsiden av stasjonsområdet, og der er det fortsatt plass for utbygging og ekspansjon. Det synes mest ønskelig å satse på videre utvikling av dette mer sentrale området ved jernbanestasjonen for handel og annen service, noe som kan bli vanskeligere dersom det utvikles annen handelsvirksomhet i det området vi studerer. Hensyn til trafikk og transport Området har som nevnt en noe kronglete atkomst fra E16 og Arna sentrum. Dersom en større handelsvirksomhet skulle utvikle seg i området, vil den bli helt bilbasert og med lange kjøreveier fra boliger og andre senterdannelser. Selv om vegsystemet i denne delen av Bergen har ledig kapasitet, vil en slik utvikling medføre en større økning i transportarbeidet med bil enn en utvikling i hvilket som helst av de andre områdene vi studerer. 2.7 Område 7 - Næringskorridoren Fakta Aktuelt område er ca 300 dekar, alt er bebygd. Ligger mellom 3 og 5 km fra Bergen sentrum, langs østsiden av E39 mellom Kronstad og Fjøsanger. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 20 AV 40

21 Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området ligger i indre by og er det av de studerte områdene som har det mest befolkningstette, lokale omlandet, med over bosatte innenfor 5 km luftlinje. Næringskorridoren har meget god tilgjengelighet med bil og buss og den nordre delen ligger i gangavstand fra den nye bybanen i denne korridoren. Det er godt eksponert i forhold til kjørende på E39 Søndre innfartsåre, i hvert fall inntil vegen eventuelt legges i tunnel på denne strekningen. Beliggenheten er således meget god for handelsvirksomhet, men området er allerede utbygget og det vil være en utfordring å innpasse nye bygg for arealkrevende handel i dette området. I så fall må aktørene klare å utkonkurrere annen næringsvirksomhet i konkurransen om disse arealene. Hensyn til ønsket byutvikling Kommuneplanen legger opp til fortsatt næringsvirksomhet i området, der det er en rekke reguleringsplaner av svært ulik alder og varierende innhold. Ut fra hensyn til en bærekraftig bystruktur synes det riktigst å prioritere dette området for mer arealintensiv næringsutvikling enn arealkrevende handel, for eksempel tyngre kontorfunksjoner som ikke får plass enda mer sentralt i Bergen. Beliggenheten i transportaksen mellom Bergen sentrum og Flesland flyplass, samt forslag om å lage en avgrening fra bybanen i tunnel til Fyllingsdalen fra nordre ende av Næringskorridoren, styrker dette hensynet. Hensyn til trafikk og transport Sterkt bilbasert handel i dette området vil bidra til det store presset på veikapasiteten i denne delen av Bergen. Biltrafikken på den lokale Kanalveien vil dessuten øke som følge av bybanens framføring i veisystemet litt lenger øst. Alternativ, mer arealintensiv kontorvirksomhet i området, vil riktig nok skape flere reiser i rushtid, men disse kan lettere avvikles med andre transportmidler enn bil, særlig når bybanen er blitt fullt utbygget. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 21 AV 40

22 2.8 Område 8 Midtun Fakta Aktuelt område er til sammen på ca 240 dekar, stort sett bebygd. Det øvre området er ca 170 dekar, det nedre området er ca 70 dekar. Ligger 11,7 km sør for Bergen sentrum, ved Rv 580 mellom Nesttun og Arna, 500 meter fra kryss med E 39 og under 1 km fra Nesttun sentrum. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området er ganske sentralt i forhold til hovedvegnettet sør i Bergen, og det lokale befolkningsgrunnlaget er ganske stort. Selv om området ligger ved Rv 580 er det lite synlig fra den nye veien i dalen østover fra E 39. Området er i dag ganske tungt utbygget med engroslager og industri, men interessenter ønsker å utvikle de to områdene nærmest krysset på Rv 580 med ganske omfattende detaljhandel. Lengst kommet er Norgesgruppen Vest med prosjektet Stortorget på østsiden av riksvegen. De ønsker å modernisere eksisterende bebyggelse og utomhusarealer og legge til rette for et storbutikkonsept med dagligvarer og spesialvarer, samt kontor med mer i tillegg. Strukturendringer på engros siden vil dessuten på lenger sikt kanskje frigjøre dagens lagerområder for enda mer detaljhandel i arealkrevende bransjer. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 22 AV 40

23 Hensyn til ønsket byutvikling Det meste av området er regulert gjennom en plan fra 1967, og er avsatt til industri. To nye reguleringsplaner er oppstartet, som til sammen dekker hele det nedre området. Handelsutvikling i dette området kan bli en sterk konkurrent for handelen i Nesttun sentrum, der det imidlertid er liten plass for arealkrevende handelskonsepter, og dessuten begrensninger i vegsystemets evne til å avvikle mer biltrafikk. Kanskje kan det etter hvert utvikles en ny bystruktur i området Nesttun- Midtun der det skjer en form for arbeidsdeling mellom de to områdene. Arealintensiv handel og offentlig service kan da konsentreres til Nesttun sentrum, som vil bli betjent med bybanen, mens mer arealekstensiv, bilbasert handel legges til Midtun. Samtidig kan lokalt gang- og sykkelvegnett og matebuss til Nesttun sentrum binde begge områder bedre sammen og med omliggende boligområder - på tross av de topografiske hindringene. Med tendensene til bransjeglidning i handelen (omtalt i notat 1) vil det imidlertid bli en utfordring å styre innholdet i handelen på Midtun slik at en ikke svekker Nesttun for mye som sentrum for denne delen av Bergen. Dersom området ikke utvikles for detaljhandel, og de eksisterende engros funksjonene på lang sikt ikke ønskes lagt til Midtun, vil området alternativt kunne utvikles til et betydelig boligområde med innslag av kontor og service. Det synes å være behov for mer omfattende, langsiktige og bystrategiske analyser av den fremtidige utviklingen i området Nesttun Midtun. Hensyn til trafikk og transport Det er kødannelser på hovedvegene i området i rushtidene, med rundkjøringene sør for Nesttun sentrum som de største flaskehalsene. Det er også risiko for at en større handelsutvikling på Midtun kan skape mer trafikk på lokale boligveier i området. Dette kan eventuelt kreve mottiltak i form av fartsdempende tiltak og eventuelt stengning av kjøreveier som reduserer områdenes tilgjengelighet med bil. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 23 AV 40

24 2.9 Område 9 Nordåsdalen Fakta Aktuelt område er ca 50 dekar, alt bebygd. Ligger 10,5 km fra Bergen sentrum, langs Rv 580 Fanaveien, ca 1 km nord for Lagunen kjøpesenter. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området ligger sentralt i Bergen sør og godt eksponert i forhold til kjørende på Rv 580. Området har flere handelsbedrifter med et betydelig omsetningsvolum. Men områdets topografi er vanskelig, atkomst og intern kjørevei er kronglete og bebyggelsen mindre egnet for moderne handelsvirksomhet. Området har karakter av et noe midlertidig handelsområde som er blitt utviklet i mangel av mer egnede tomter for arealkrevende handel. Nordåsdalen synes lite egnet som et større utviklingsområde for slik handel. Både topografi, veiforhold og mangel på ledige tomter underbygger en slik konklusjon. Hensyn til ønsket byutvikling Området er regulert til næring gjennom en plan fra Det kan eventuelt ses i sammenheng med utviklingen av Lagunen og Laguneparken, som et sammenhengende nærings- og handelsområde Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 24 AV 40

25 langs Rv 580, med Lagunen og en fremtidig bybanebetjening som et mulig tyngdepunkt. Men et slikt område vil bli smalt, langstrakt og oppdelt med behov for motorisert, intern transport for å kunne fungere sammen som ett område. Plassen for ny, arealkrevende handelsvirksomhet i Nordåsdalen er imidlertid meget begrenset. Hensyn til trafikk og transport Utvikling av området vil kreve utbedring av atkomst- og veiforhold, men med gode tilknytninger til Rv 580 vil biltrafikken til og fra området da kunne avvikles uten å belaste lokale boligveier Område 10 Laguneparken Rådal Fakta Aktuelt område er i alt ca 185 dekar. Laguneområdet er på ca 150 dekar, hvorav bebygd område utgjør ca 110 dekar. Området i sør er ca 35 dekar, ubebygget. Ligger 11,7 km fra Bergen sentrum ved riksveg Rv 546 og 580, rett sør for kryss med Rv 582. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 25 AV 40

26 Potensial for handelsutvikling Med sin sentrale beliggenhet i Bergen sør har området allerede en betydelig handelsvirksomhet, som inkluderer et av landets største kjøpesenter, Lagunen Storsenter med en årsomsetning på over 1,6 milliarder kroner (ekskl. mva). Arealkrevende handel er lokalisert i Laguneparken rett sør for kjøpesenteret, og området er attraktivt for ytterligere slik virksomhet, dersom aktørene kan finne nok plass i området. Men det er ikke så mye ledig og tilgjengelig areal for mer arealkrevende handel i dette området, slik det er avgrenset av kommunen. Arealene mellom Laguneparken og den sørlige delen av vårt studieområde er planlagt utbygget med boliger. Det gjør at den søndre delen må fungere som en selvstendig enhet i forhold til handel. Området kan utnyttes mer intensivt, og dermed også gi plass for en del nye virksomheter innen de arealkrevende handelsbransjene, kanskje gjennom omflytting og foredling av handelsbedrifter som i dag ligger i mindre egnede lokaler og tomter i for eksempel Nordåsdalen. Hensyn til ønsket byutvikling Den bebygde delen av Laguneområdet er regulert gjennom tre reguleringsplaner, med formål forretning, sentrumsformål og industri. Den ubebygde delen er uregulert. Sentral beliggenhet i forhold til både veisystem og kollektiv trafikk, samt allerede etablert tung handelsvirksomhet, gjør det naturlig å satse på Laguneområdet som det kanskje tyngste utviklingsområdet for handel, service og annen næring i Bergen sør. Samtidig vil og bør en legge til rette for relativt tett boligutvikling både i nærområdet og sammen med næringsbebyggelsen. For å overvinne en del av arealknappheten kan det i dette området kanskje være aktuelt med større innslag av flerplans løsninger for bilparkering og med overbygging av arealer for arealkrevende handel der kontorer og eventuelt boliger bygges i høyden over handels- og trafikkarealene på bakkeplanet. Det økte lokale kundegrunnlaget som handelen da vil få, kan være med på å finansiere merkostnader ved å bygge slike løsninger. Utvikling av det ubebygde, søndre området for handel er trolig mer kontroversiell i forhold til et samlet byplangrep. Hensyn til trafikk og transport Den sentrale beliggenheten i forhold til vegsystem og kollektivtrafikk, på sikt også med bybane, samt samlokaliseringen av mange butikker og handlemuligheter, kan trolig bidra til å dempe veksten i transportarbeidet med bil i den søndre delen av Bergen. Men den lokale trafikkbelastningen i området kan bli betydelig. Det er derfor viktig at denne trafikken ikke finner snarveier gjennom lokale boligveier. Områdets beliggenhet ved søndre ringvei er en fordel rent trafikalt. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 26 AV 40

27 2.11 Område 11 Kokstad nord og Kokstad sør Fakta Aktuelt område er til sammen på ca 950 dekar. Kokstad nord er ca 500 dekar, derav ca 60 dekar ubebygd. Kokstad sør er ca. 450 dekar, derav ca 400 dekar ubebygd. Kokstad nord ligger 16,0 km, Kokstad sør 14,1 km fra Bergen sentrum, ikke langt fra Flesland flyplass og ved planlagt kryss mellom Vestre ringveg og Rv 580 Flyplassvegen. Bosatte innen 1 km fra Kokstad nord er personer, innen 5 km er det Innen 1 km fra Kokstad sør bor det personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området ligger ikke så sentralt som Lagunen og Laguneparken, men har omtrent samme lokale kundegrunnlag i form av bosatte innen 5 km som de mest attraktive handelsområdene i Åsane som vi studerer i denne analysen. I tillegg ligger Flesland flyplass i nærheten, det er mange arbeidsplasser i området og dessuten vil tilgjengeligheten øke når Vestre ringveg er bygget. Det er potensial for fortetting i det nordre området, selv om dette primært har vært planlagt og regulert for andre typer næring enn arealkrevende Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 27 AV 40

28 handel. Bilbransjen er på den annen side allerede etablert der og like ved ligger det et plantesenter (Plantasjen Birkeland). Det søndre området er i hovedsak et stort og ubebygget, men noe kupert område. Det ligger utenfor nåværende planer for byutvikling og arealbruk i Bergen kommune. Men dersom kommunen, på tross av andre hensyn, velger å satse på utbygging i dette området, så vil dette trolig etter hvert fremstå som det mest attraktive området for arealkrevende handel i hele Bergensregionen. Hensyn til ønsket byutvikling Eksisterende næringsområde på Kokstad er regulert til erverv, dvs. industri, lager, servicebedrifter og kontor, men ikke servicevirksomhet rettet mot et større publikum. Det skyldes både et ønske om å unngå for sterk konkurranse med de andre senter- og handelsområdene i kommunen, og et ønske om å sikre det øvrige næringslivet, ikke minst kontorfunksjoner for store ekspansive bedrifter, et attraktivt miljø å lokalisere seg i. Området sør for Flyplassvegen er uregulert og utenfor det som kommuneplanen har avsatt til utbygging. Hittil har Bergen kommune ønsket at områdene sør for Flyplassvegen ikke skal bebygges. Men med den betydelige vekst i befolkning og økonomisk velstand som kommunen og regionen kan forvente, vil det komme et betydelig press for å legge ut nye arealer for byutvikling, også for den meget ekspansive handelsvirksomheten som vi har redegjort for i notat 1. Av de undersøkte områdene er det nesten bare området Kokstad sør som er så stort og riktig plassert at det har et stort potensial for utvikling av en ny, moderne handelspark for arealkrevende handel. Dessuten kan området transportbetjenes godt med både bil og kollektivtrafikk dersom en lager en byplanløsning som tilfedsstiller dette siste hensynet. Det kan da på lang sikt tenkes en samlet by- og transportutvikling i området av liknende art som foran skissert for Lagunen og Laguneparken med nærområde. Bybanen til Flesland flyplass kan da inngå i konseptet. Hensyn til trafikk og transport Utvikling av arealkrevende handel i Kokstad-området vil om en del år få den beste transportbetjeningen av alle områdene vi studerer, rett ved Birkelandkrysset mellom Vestre og Søndre ringveg, forutsatt at begge vegene får god nok kapasitet. 1. byggetrinn på Vestre ringveg omfatter strekningen Dolvik Sandeide og skal stå ferdig i april Også utbedring av Ytrebygdsveien frem til Flyplassveien ved Birkeland inngår i denne etappen. 2. byggetrinn er den nordlige delen av Vestre ringveg, mens trinn 3 er strekningen Birkelandskrysset Dolvik, som har størst betydning for Kokstad-området. Verken 2. eller 3. byggetrinn er inne i Bergensprogrammet før etter Kokstad ligger ikke like sentralt som for eksempel Laguneparken og Nordåsdalen, men dette er likevel den beste lokaliseringen kommunen kunne finne for et større utviklingsområde egnet for arealkrevende handel. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 28 AV 40

29 2.12 Område 12 Dolvik-krysset ved ny Ringveg vest Fakta Aktuelt område er ca 60 dekar, alt kan betraktes som ubebygd. Hvert av delområdene er på ca 30 dekar. Ligger 10,5 km fra Bergen sentrum, ved et planlagt kryss med Dolvikvegen på den nye Ringveg Vest. Bosatte innen 1 km er personer, innen 5 km er det Potensial for handelsutvikling Området vil få en forholdsvis sentral beliggenhet der Dolvikvegen skal kobles til den nye Ringveg Vest, og med over innbyggere innen 5 km avstand. Dolvikvegen er både en lokal tverrforbindelse og samlevei for flere større boligområder, slik at det vil finnes et klart lokalt marked for handel i kombinasjon med mulighet for å fange opp kunder på Ringveg Vest. Men slik handel vil måtte konkurrere med nærliggende butikker i blant annet Fanatorget senter og ved Storeide. Oppdelingen i to mindre arealer begrenser attraktiviteten for store arealkrevende handelsvirksomheter. Arealkrevende detaljhandel i Bergen notat 2 SIDE 29 AV 40

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland

Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel. Byrådsleder Monica Mæland Bergen utfordringer og løsninger for samferdsel Byrådsleder Monica Mæland Antatt befolkningsvekst i Bergensregionen KVU for transportsystemet i Bergensområdet, Statens vegvesen 2011 Bergensprogrammet 31.

Detaljer

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger

Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger Arbeidsnotat Byutvikling og regionale virkninger KVU for transportsystemet i Hønefossområdet Januar 20150 Notat: Byutvikling og regionale virkninger Byutvikling og regionale virkninger er et samlebegrep

Detaljer

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt

- KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER. Down Town. Sterkt negativt Sterkt negativt Negativt Negativt Negativt ATP-Grenland TILLEGGSVURDERING - KRAV TIL MINSTESTØRRELSER PÅ KJØRBEKK OG ENGER Vurdert av Are Kristiansen 22.10.2013 Oppsummerende tabell Alternativ for Kjørbekk og Enger Skien sentrum Porsgrunn sentrum/

Detaljer

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene?

Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Forus i forandring Hvor er mulighetene? Hvor ligger begrensningene? Christine Haver Regionalplansjef Rogaland Fylkeskommune Viktig for regionens konkurransekraft at vi kan tilby; Gode og tilstrekkelige

Detaljer

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato:

Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Berit Åsnes Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 01/10873-006 Dato: 20.02.03 HØRINGSUTTALELSE TIL FYLKESDELPLAN FOR HANDEL, SERVICE OG SENTERSTRUKTUR INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET OG BYSTYRET:

Detaljer

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013

Myrseter senter AS HANDELSANALYSE. April 2013 1 Myrseter senter AS HANDELSANALYSE April 2013 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Tabeller... 2 Sammendrag... 3 1. Innledning... 4 2. Analysen... 6 3. Konklusjon... 11 Referanser... 11 Tabeller

Detaljer

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Innspill til kommuneplan Hordvik II Åsane bydel Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5 Saksnr. 201401944, Innspill til kommuneplanens arealdel Bergen: 14.07.2015 Innspill til rullering av kommuneplanens

Detaljer

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA:

PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT. Alternativ BA: PASSASJERGRUNNLAG UTFYLLENDE NOTAT Alternativ BA: Kartet viser at BA-linjen fanger opp mange arbeidsplasser og bosatte i Birkelandsskiftet, samt et stort potensial for e arbeidsplasser i Kokstad Vest/Flyplassvegen.

Detaljer

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen

Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Transportinfrastruktur og byutvikling case Bergen Plansjef Mette Svanes Etat for plan og geodata, byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø Etat for plan og geodata Etat for plan og geodata Etat for plan

Detaljer

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen

Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Bybanen som strukturerende element i byutviklingen Nils Høysæter 5. mai 2010 Disposisjon Historisk utvikling innenfor arealbruk og transport Trendbruddet i Bergens byutvikling representert ved Kommuneplanens

Detaljer

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak Statsråden Fylkesmannen i Oslo og Akershus Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Deres ref Vår ref Dato 14/14414 15/4400-10 17.02.2016 Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets

Detaljer

Bystruktur på bergensk

Bystruktur på bergensk Bystruktur på bergensk Edel Eikeseth Kommunaldirektør Byrådsavdeling byutvikling, klima og miljø 26. november 2010 Bystruktur på bergensk Naturgitt: Fjellene, sjøen, vassdragene, fjord-fjell Klima: Mye

Detaljer

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den

Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den Innledning til AREALSTRATEGIER Politisk verksted den 26.09.18 Merverdien av en arealstrategier på tvers av kommuner Mer åpenbart innenfor transport (penger til investeringer og drift) Det handler om: 1.

Detaljer

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst

Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes Øst Til: Fra: Sandnes kommune Norconsult AS Dato: 2014-02 - 19 Kommunedelplan for byutviklingsretningen Sandnes Øst Vurdering av størrelse, rekkefølge og tempo for vegtiltak i forbindelse med utbygging i Sandnes

Detaljer

BYARENA I BERGEN Mulighetsstudie

BYARENA I BERGEN Mulighetsstudie BYARENA I BERGEN 30.08.2018 Mulighetsstudie Oppdraget - bestillingen Bystyret 21.06.2017 sak 185-17. Punkt 2 «Det legges til grunn at en byarena med dette konseptet realiseres i privat regi, med kommunen

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2008-2020

Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vedlegg Kommuneplanens arealdel 2008-2020 Vurdering av nærings- og industriarealer og areal til offentlige formål September 2008 Byen Føske/Kletta og Lierkrysset Brandval Omregulering av aktivitetsområdet

Detaljer

YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_

YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_ RAPPORT BERGEN KOMMUNE YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_65070000 OPPDRAGSNUMMER 19322003 TRAFIKKANALYSE REGULERINGSPLANFASE SWECO NORGE AS 14 PROSJEKT

Detaljer

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46

Byrådssak 1572 /13. Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen ESARK-5120-200812847-46 Byrådssak 1572 /13 Mulighetsstudie for lokalisering av ny godsterminal for jernbanen NIHO ESARK-5120-200812847-46 Hva saken gjelder: Jernbaneverket har utarbeidet en mulighetsanalyse for lokalisering av

Detaljer

Bybanen og byutvikling Sammenheng?

Bybanen og byutvikling Sammenheng? Bybanen og byutvikling Sammenheng? Mette Svanes plansjef Bybanenettet og kommuneplanen Framtidig bybanenett i Bergensområdet Utredningens innhold Bybanens forankring i planer og vedtak Korridoranalyse,

Detaljer

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke

MOBILITET OG AREALPLANLEGGING. 1.november Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke MOBILITET OG AREALPLANLEGGING 1.november 2016 Kommunaldirektør for byutvikling Anne Iren Fagerbakke KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Høna eller egget? Hva kom først? Tilfeldig eller styrt? Arealplanlegging

Detaljer

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050

Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Arealreserver, arealeffektivitet, arealregnskap og behov for nye byggeområder i Kommuneplanens arealdel fram til 2050 Kommuneplanens samfunnsdel Askim mot 2050 Askim bystyre vedtok samfunnsdelen i juni

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 SAKSFRAMLEGG Formannskapet Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Arkivsaksnr.: 11/4780-2 Arkiv: L05 &31 OPPSTART AV HANDELS-OG BYUTVIKLIGSANALYSE Forslag til vedtak: ::: Sett inn forslag til vedtak

Detaljer

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP

Alf Kristian Nyborg Arealplanlegger AKN. Erik Prøsch Sen. Siv. ing. EP TRAFIKKANALYSE Rapport nr.: 1 Vår ref.: 1288.16a/akn Dato: 20.10.16 Oppdragsnavn: Områdereguleringsplan for Hansefellåsen. Sign. Kunde: Utarbeidet av: Kontrollert av: Block Watne AS Alf Kristian Nyborg

Detaljer

VEDLEGG 6E. Innspill om endringer i Senterområder og I/K/L områder

VEDLEGG 6E. Innspill om endringer i Senterområder og I/K/L områder Innspill om endringer i Senterområder og I/K/L områder VEDLEGG 6E Dokumentnr 317 Dato 03.12.10 Avsender Walter C. Wedberg Bydel, gnr/bnr Fyllingsdalen, gnr 28 bnr 8, Ønsker at området skal vises som regulert

Detaljer

Norske perspektiver; Bergen

Norske perspektiver; Bergen Norske perspektiver; Bergen Bergen kommunes erfaringer etter fire år med Bybanen som motor i byutviklingen June 12th. 2014. Marit Sørstrøm, Seksjonssjef byutvikling, Byrådsavdeling for byutvikling, klima

Detaljer

Strategisk temakart BERGEN 2030

Strategisk temakart BERGEN 2030 Strategisk temakart BERGEN 2030 7 punkter for byutvikling de neste 14 år Innspillkonferanse om næring i KPA, 27.4.2016 Fagsjef Kjell Åge Matre KPS 2030 KPA 2010 Generell byggesone ikke skilt på bolig og

Detaljer

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp?

Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? Sammendrag: Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI rapport 1366/2014 Forfatter(e): Jan Usterud Hanssen, Aud Tennøy, Petter Christiansen, Kjersti Visnes Øksenholt Oslo 2014,

Detaljer

Tabell over forslagets konsekvenser (KU)

Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Tabell over forslagets konsekvenser (KU) Konsekvenser av planforslaget framgår av tabell nedenfor, foruten i planbeskrivelsen generelt. Konsekvensene av KDP for Lade og Leangen er utredet med bakgrunn

Detaljer

NOTAT 1 INNLEDNING DRØBAK NÆRINGSPARK. TURGENERERING.

NOTAT 1 INNLEDNING DRØBAK NÆRINGSPARK. TURGENERERING. Oppdragsgiver: Drøbak Næringspark AS Oppdrag: 536943. Drøbak Næringspark, vurdering av turgenerering ved alternativ utnyttelse. Del: Trafikkvurdering Dato: 2014-12-23 Skrevet av: Olav Schou Knutsen Kvalitetskontroll:

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad

Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming. Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Fortettingspotensialet i knutepunkter metodisk tilnærming Øyvind Dalen og Kristen Fjelstad Bakgrunn Kunnskap om utvikling i arealbruk, arealbehov og potensialer for utbygging i byer og bynære områder sett

Detaljer

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016)

Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Områdeplan Tananger sentrum Vedlegg 2_10 Alternativ arealdisponering plan 0444, mai 2015 (revidert oktober 2016) Sammendrag Målet med alternativ arealdisponering er å vurdere om alternative lokaliseringer

Detaljer

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24

Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 Opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten Deres ref.: 201418880 Vår ref. P14104 Dato: 12. januar 2018 Innspill ved rullering av kommuneplanens arealdel for del av gnr 216 bnr 24 På vegne av

Detaljer

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN

SØKNAD OM DISPENSASJON FRA REGULERINGSPLAN FOR LURA NÆRINGSOMRÅDE - PLAN 85113 - FOR EIENDOMMEN GNR. 69 BNR. 2563 - STOKKAMYRVEIEN SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. Arealplansjef : 200703756 : O: : 69-2563 : Arne Lea : Marco Zanussi Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling 13.02.08 16/08

Detaljer

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM

KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Side: 1 av 7 Til: Fra: Steen & Strøm AS Norconsult Dato: 7. oktober 2008 KROKSTAD SENTER - VURDERING AV ALTERNATIVE VEISSYSTEM Bakgrunn Arbeidet med å finne frem til et veisystem for det fremtidige Krokstad

Detaljer

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune

Etablerte områder og busstilgang. Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Etablerte områder og busstilgang Torsdag 31. mars 2016 v/gunnar Ogwyn Lindaas, Aust-Agder fylkeskommune Disposisjon: RVU folks bruk og opplevelse av kollektivtilbudet Hvordan samsvarer folks oppfatning

Detaljer

Næring og handel i RPBA

Næring og handel i RPBA Næring og handel i RPBA Foreløpige forslag til prinsipper og retningslinjer Revisjon av Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Vestfold fylkeskommune, 16. mars 218 Problemstillinger knyttet til næring

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p17006 Dato: 9.3.17 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Fana, gnr. 41, bnr. 35 1.

Detaljer

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming

Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune. Faglig tilnærming Veileder RPB kjøpesentre. Seminar 8. og 9.september 2009 Dr.ing. Kathrine Strømmen, Trondheim kommune Faglig tilnærming Reisens formål Besøksreiser 13 % Annet 7 % Arbeid 19 % Tjenestereiser 2 % Arbeid

Detaljer

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA.

Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Hovedidéen i vårt forslag kan beskrives som MJØSA INN TIL HAMAR OG HAMAR UT TIL MJØSA. Idéen bygger på å utvikle Hamar som Mjøsby en by ved innsjøen hvor et mer aktivt forhold mellom by og vann skaper

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2

Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 21.11.2008 66056/2008 2008/7753 L12 Saksnummer Utvalg Møtedato 09/6 Planutvalget 27.01.2009 Reguleringssak Ole Jensvolls vei 1 og 2 Sammendrag

Detaljer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer

Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Byutviklingsenheten Byplanmessige konsekvenser av ulike bomplasseringer Til: Prosjektgruppen for Samferdselspakken for Kristiansandsregionen Fra: Hilde Gulbrandsen, Byutviklingsenheten Kopi: Teknisk direktør

Detaljer

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold

TRAFIKK STØODDEN. Dagens forhold TRAFIKK STØODDEN Dagens forhold Biltrafikkmengder på veinettet i området rundt Støodden er vist på etterfølgende figur. Det vil først og fremst være Sømsveien og Dvergsnesveien som blir påvirket av en

Detaljer

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7

Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr. 115 bnr. 5 og 7 opus bergen as Bergen kommune Plan- og bygningsetaten v/ Mette Iversen Deres ref.: 201418880 Vår ref.: p13023 Dato: 21.12.2017 Innspill til kommuneplanens arealdel, Bergen kommune Ytrebygda - Haugane gnr.

Detaljer

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen

Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen Transportanalyse Grunnlag for revisjon av byplanen 8. Februar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Hovedpunkter: Vurdering av mulige ringveier Andre samleveier og veilenker som skal inn eller

Detaljer

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen

Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer. Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Frå Strategisk næringsplan til behov for næringsarealer Asbjørn Algrøy, adm. direktør Business Region Bergen Strategisk næringsplan Bergensregionen Felles plan for Bergensregionen 20 kommuner og Hordaland

Detaljer

NOTAT. BYBANEN RÅDAL - FLESLAND FASE 2 REGULERINGSPLAN Trafikk. Bybanen Utbygging

NOTAT. BYBANEN RÅDAL - FLESLAND FASE 2 REGULERINGSPLAN Trafikk. Bybanen Utbygging Side: 1 av 10 Til: Fra: Bybanen Utbygging Asplan Viak v/ Audun Kvam, Morten Henriksen Sivilingeniør Helge Hopen AS Dato: 22. september 2010 Kopi til: BYBANEN RÅDAL - FLESLAND FASE 2 REGULERINGSPLAN Trafikk

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø Intern korrespondanse Saksnr.: 200819795-333 Saksbehandler: MASR Emnekode: SARK-5120 Til: Fra: Bystyrets kontor v/ Marte Holm Byråd Lisbeth

Detaljer

Bybanen som byutvikler

Bybanen som byutvikler Bybanen som byutvikler Nordisk vegforum 01.nov. 2017 Solveig Mathiesen, prosjektleder Bybanen Plan- og bygningsetaten, Bergen kommune Målsetting for Bybanen Bybanen skal styrke bymiljøet Bybanen skal gi

Detaljer

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013

Fortetting og alle gode formåls plass. Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fortetting og alle gode formåls plass Mette Svanes, plansjef Bergen kommune, Byutvikling, klima og miljø november 2013 Fakta 265 000 innbyggere 465,3 km2 575 innb./km2 1 1,5% vekst 2600 mm nedbør/år,

Detaljer

Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal

Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal Notat. 2014/474 og 2014/473. Saksbehandler: thoeng, Ørland kommune. Dato: 17.02.2016 Trafikkberegninger Ulsetmyran og Brekstad Vestre næringsareal Bakgrunn Reguleringsplan for Brekstad vestre Næringsområde

Detaljer

Handelsanalyse - Harestua. April 2011

Handelsanalyse - Harestua. April 2011 Handelsanalyse - Harestua April 2011 Handelsanalyse - Harestua 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning 3 2 Næringssammensetning 4 3 Pendling 6 4 Beliggenhet 7 5 Konklusjon 10 Handelsanalyse - Harestua 3 1 Innledning

Detaljer

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen

Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen Lysbilde 1 Areal- og transportutvikling Grunnlag for revisjon av byplanen 11. Januar 2016 Finn Aslaksen Vista Utredning AS Oppgaven Byplanen skal revideres: Kommunedelplan for sentrum Leiret Kommunedelplan

Detaljer

Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.

Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus. By- og samfunnsplanlegging, Postboks 8001, 4068 Stavanger postmottak.bos@stavanger.kommune.no Vår ref.: MB Dato: 19.09.18 Vedr. Innspill/kommentarer til høring av interkommunal kommunedelplan for Forus.

Detaljer

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen

Overordnet vegnett. Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016. Olav Lofthus Statens vegvesen Overordnet vegnett Innspillskonferanse, Bergen kommune 17.03.2016 Olav Lofthus Statens vegvesen Innhold Kort om status for hovedvegnettet Framover kommuneplanen. Biltrafikk sentralt i Bergen Ringveg øst

Detaljer

Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde

Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Statsråden Fylkesmannen i Telemark Postboks 2603 3702 SKIEN Deres ref Vår ref Dato 2013/4635 17/379- Nome kommune innsigelser til reguleringsplan for Kastet industriområde Saken er oversendt Kommunal-

Detaljer

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum

Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum Dato: 27. juni 2011 Byrådssak /11 Byrådet Høring av planprogram for Bybanen strekning Bergen sentrum - Åsane sentrum NIHO SARK-5120-200819794-33 I byrådssak 141/11 om rullering av kommuneplanens arealdel,

Detaljer

Overordnet senterstruktur og varehandel

Overordnet senterstruktur og varehandel Overordnet senterstruktur og varehandel Føringer fra Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland Honne 9.11.2016 Ved rådgiver Per Erik Fonkalsrud REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER

Detaljer

Barlindhaug Eiendom AS

Barlindhaug Eiendom AS Barlindhaug Eiendom AS Plan med konsekvensutredning for næringsområde ved Leirbakken, Tromsø kommune Deltema næringsliv og sysselsetting Tromsø 30.10.2009 2 PLAN MED KONSEKVENSUTREDNING Tittel: Plan med

Detaljer

ST - LANDSKAP AS LANDSKAPSARKITEKTUR

ST - LANDSKAP AS LANDSKAPSARKITEKTUR ST - LANDSKAP AS LANDSKAPSARKITEKTUR 1.1 Prosjekt: Reguleringsplan Svinesundparken nord Plan ID G701 Mindre vesentlig reguleringsendring Vedrørende: Endring av høydebegrensing område Kb3 Utarbeidet av

Detaljer

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse

Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse Nesttunbrekka næringsområde, Nesttunbrekka 95/97 - Områdeanalyse 1. Innledning Planområdet er lokalisert sør for Nesttun bydelssenter ved krysset Nesttunbrekka/ Fanavegen. Tomten er avgrenset i nord og

Detaljer

Justert alternativ A2 med fullt kryss på Hovinhøgde

Justert alternativ A2 med fullt kryss på Hovinhøgde Memo EMNE: Rv.22 Kryssing av Glomma justert alternativ A2 DATO: 5. april 2017 Justert alternativ A2 med fullt kryss på Hovinhøgde Bakgrunn og formål I sitt forslag til kommunedelplan for ny Glommakryssing

Detaljer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer

Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer TØI-rapport 1071/2010 Forfatter(e): Aud Tennøy, Tanja Loftsgarden, Jan Usterud Hanssen og Arvid Strand Oslo 2010, 100 sider Sammendrag: Erfaring med handelsanalyser i Framtidens byer Handelsanalyser kan

Detaljer

Gjennomgang av områder for arealkrevende næring.

Gjennomgang av områder for arealkrevende næring. Vedlegg H Gjennomgang av områder for arealkrevende næring. Et strategisk temakart for Bergen ble vedtatt som prinsippsak i Bergen bystyre i september 2016 som en oppfølging av kommuneplanens samfunnsdel.

Detaljer

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016

Køprising og bybanesatsing i Bergen. Mette Svanes 8.september 2016 Køprising og bybanesatsing i Bergen Mette Svanes 8.september 2016 Innhold Bompengesystemet i Bergen Tidsdifferensierte takster Virkninger så langt; trafikk + økonomi Bybanenettet Status i utbyggingen Bybanen

Detaljer

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter

Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan for Rosenlund bydelsenter Statsråden Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Deres ref Vår ref Dato 14/977-16 17.12.2014 Lillehammer kommune Innsigelser til kommuneplanens arealdel for Lillehammer 2011-2024 og reguleringsplan

Detaljer

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017 Bergen: 27.12.17 Det vises til kunngjøring for planoppstart av rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (planen

Detaljer

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel

Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel KUNDE / PROSJEKT Bertel O. Steen Bergen AS Innspill til KPA PROSJEKTNUMMER 26741001 PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV DATO REV. DATO Utfyllende innspill til kommuneplanens arealdel Innledning Det henvises til

Detaljer

Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra

Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter - Bodø kommune - Stormyra Journalpost:16/89644 Saksnummer Utvalg/komite Dato 374/2016 Fylkesrådet 16.11.2016 169/2016 Fylkestinget 05.12.2016 Komite for kultur, miljø og folkehelse 05.12.2016 Søknad om fravikelse av regional planbestemmelse

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane.

Fagnotat. Høring. Utredning om ringveg øst og E39 nord i Åsane. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Etat for plan og geodata Fagnotat Saksnr.: 201600221/275 Emnekode: ESARK 03 Saksbeh.: SVST Til: Byrådsavdeling for byutvikling Kopi til: Fra: Etat for plan og geodata Dato: 27.09.2016

Detaljer

Søknad om forhåndshøring om regulering av forretning og boliger på Hallingby.

Søknad om forhåndshøring om regulering av forretning og boliger på Hallingby. Ringerike kommune Miljø- og arealforvaltning Areal- og byplankontoret Postboks 123 Sentrum 3502 Hønefoss Sivilingeniør Bjørn Leifsen AS Vågårdsveien 210 3516 Hønefoss Tlf 909 59283 Org nr 997 275 675 MVA

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark

SAKSFRAMLEGG. Varsel om oppstart av planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram for områderegulering av Herbergåsen næringspark Arkivsak: 2017/1093-30 Arkiv: L12 Saksbehandler: Maria Runden SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Utvalg for teknikk, næring og kultur 30.01.2018 Formannskapet 06.02.2018 Varsel om oppstart av planarbeid

Detaljer

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks 2520 6404 MOLDE Deres ref Vår ref Dato 2015/5081 16/330 04.04.2016 Klage på fylkesmannens vedtak om ikke å gi samtykke til utvidelse av forretning i Rauma kommune

Detaljer

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen

Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Notat om arealbehov føringer for utarbeidelse av byplanen Vedtatt av kommunestyret 23.11.2016 Datert 14.10.2016 Innhold: 1 Innledning... 3 Gjeldende planer... 3 2 Arealbehov og temakart... 4 Bolig... 4

Detaljer

STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder,

STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder, STRATEGI FOR NÆRINGSAREALUTVIKLING Børge Beisvåg, Næringspolitisk leder, 23.03.2018 Innledende tanker En kan i liten grad politisk vedta hvor bedrifter skal lokalisere seg, men en kommune kan tilrettelegge

Detaljer

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Strategi næringsarealutvikling i Trondheimsregionen Regionalt planforum 21. mars 2018 Prosjektleder IKAP Esther Balvers Disposisjon Høringsutkast Strategi for næringsarealutvikling i Trondheimsregionen

Detaljer

Handelsutvikling i Hamar-regionen

Handelsutvikling i Hamar-regionen 1 Handelsutvikling i Hamar-regionen 2011 3 Mål Å bidra til at Hamar fremstår som en attraktiv handelsdestinasjon for nærområdet i fremtiden Å gi et betydelig løft til Hamar-regionen Å besørge en grønn

Detaljer

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold

REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold REGIONAL HANDELS-, NÆRINGS- OG LOKALISERINGSANALYSE Indre Østfold Oppdragsgiver: Indre Østfold Regionråd Presentasjon 18.03.16 Bakgrunn Prosjekteier Indre Østfold Regionråd Styringsgruppe:Thor Hals, Kjersti

Detaljer

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS

Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport. Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen i Bergen mer enn kollketivtransport Enovakonferansen 27.-28. januar 2015 Administrerende direktør Paul M. Nilsen, Bybanen AS Bybanen: Mål og kriterier «Bybanen i Bergen introduserer et nytt, synlig

Detaljer

Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune

Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune Arkivsak-dok. 10/00700-27 Saksbehandler Emilie Cosson-Eide Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 01.11.2018 Innsigelse - områderegulering Gretnes/Sundløkka, Fredrikstad kommune Innstillingssak.

Detaljer

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling

Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Samordnet areal og transportplanlegging. Sammenhenger mellom areal- og transportutvikling Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim og Katrine N Kjørstad - PTA 534 % - Bil har stått for 78% av veksten Mangedobling

Detaljer

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune

Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet. Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Plankonferanse om areal og transport på Haugalandet Christine Haver Regionalplansjef Rogaland fylkeskommune Mål for arbeidet grunnlag for vurdering av konseptene Attraktiv region! Haugesund sentrum urban

Detaljer

RPBA Hovedstrategien i planforslaget

RPBA Hovedstrategien i planforslaget RPBA Hovedstrategien i planforslaget Politiskstyringsgruppemøte 12.04.2018 Linda Lomeland RPBA regional plan for bærekraftig arealpolitikk gir retning og rammer for utbyggingsmønsteret i Vestfold 1. Forutsigbarhet

Detaljer

Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet

Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet Framtidig bybanenett i Bergensområdet Vedleggsnotat 3 Potensiell vekst i korridorer for framtidig bybane i Bergensområdet Innhold 1. Grunnlagsmateriale og forutsetninger for vekstpotensial i korridorene...2

Detaljer

Vedr. Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan. Forsendelsen består av:

Vedr. Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan. Forsendelsen består av: Fra: Evan Alexander Adamic Sendt: 27. desember 2017 14:54 Til: Rygge kommune; Mottak Post Kopi: Jan-Fredrik Johansen; Per Halvard Riseng Emne: Carlbergveien 13 - Innspill kommuneplan

Detaljer

VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7 OG TRAFIKK TIL OG FRA NÆRINGSOMRÅDET

VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7 OG TRAFIKK TIL OG FRA NÆRINGSOMRÅDET Oppdragsgiver: Oppdrag: 533274-01 Reguleringsplan for område I3 Dato: 19.10.2016 Skrevet av: Knut Eigil Larsen Kvalitetskontroll: Allan Hjorth Jørgensen VØLLO NÆRINGSOMRÅDET - VURDERING AV KRYSS MED RV.7

Detaljer

TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1 AF DECOM AS TRAFIKKANALYSE JØLSEN MILJØPARK ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 2 Referansesituasjon 0-alternativet 2 2.1 Eksisterende

Detaljer

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050

Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Byutviklingsstrategi for Trondheim Strategi for areal- og transportutvikling i Trondheim fram mot 2050 Høringsmøte Næringsforeningens frokostmøte 01.10.19 v/tove Hellem, byplankontoret Agenda Hvorfor en

Detaljer

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen

Gystadmarka. rammer og innspill til kommuneplanen Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen Notat Dagfinn Eckhoff - PlanArk 9.6.2007 Gystadmarka rammer og innspill til kommuneplanen PlanArk 9. juni 2007 side 2 Gystadmarka rammer og innspill til

Detaljer

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka

Notat. Infrastruktur alternative løsninger og anbefalinger. Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Notat Oppdragsgiver: Ringerike kommune Oppdrag: Kommunedelplan Krakstadmarka Faveo Prosjektledelse AS Vestre Strandgt 27 29, 4611 Kristiansand www.faveoprosjektledelse.no ORG. NR 881 894 742 MVA Sted:

Detaljer

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende.

Hedmark fylkeskommune forutsetter at alle seks parter forplikter seg tilsvarende. Saknr. 13/5191-2 Saksbehandler: Øystein Sjølie Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet vedtar at Hedmark fylkeskommune dekker inntil kr 75 000,- av

Detaljer

Styrket jordvern i RPBA

Styrket jordvern i RPBA Styrket jordvern i RPBA Politisk styringsgruppe 18.Januar 2018 Vestfold fylkeskommune reviderer RPBA i 2017-18 Vi viderefører hovedgrepene Hovedgrepene i RPBA ligger fast Forhåndsavklarte landbruksarealer

Detaljer

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20

Byrådssak 1110 /14. Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. ESARK-7112-201333992-20 Byrådssak 1110 /14 Årstad, gnr 159, bnr 80 m.fl. Sykkeltilrettelegging i Fabrikkgaten. Forslag om høring. NIHO ESARK-7112-201333992-20 Hva saken gjelder: Høsten 2014 vil den nye høyskolen på Kronstad stå

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Arkivsak. Nr.: 2012/2417-14 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur Reguleringsplan for Kjerknesvågen Rådmannens forslag til vedtak 1. Hovedutvalg natur

Detaljer

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse Sivilingeniør Helge Hopen AS Eidsvåg skole Bergen, 29.7.2014 INNHOLD 1 INNLEDNING... 2 2 OVERSIKT OVER PLANOMRÅDET... 3 3 TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 4 4 KONSEKVENSER... 4 4.1 TRAFIKKMENGDER...

Detaljer

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune

Statsráden. Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan for Mo industripark vest - Rana kommune fl DET KONGELIGE MILIØVERNDEPARTEMENT MCy"g Statsráden Fylkesmannen Moloveien 10 8002 BODØ i Nordland rmoel E Deres ref Vàr ref Dato 2006/1718 200703754-7 15.05.2003 Rana kommune - Innsigelse mot reguleringsplan

Detaljer

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007

Averøy Kommune. Bruhagen 6530 AVERØY. Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY. Dato: 23.05.2007. Deres ref: Innspill til kommunedelsplan 2007 Ekkilsøy Velforening Ekkilsøy 6530 AVERØY Averøy Kommune Bruhagen 6530 AVERØY Dato: 23.05.2007 Innspill til kommunedelsplan 2007 Vår ref: Deres ref: AK/0507 Etter ønske fra Averøy Kommune og øyas egne

Detaljer

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser? Hvordan påvirkes trafikkarbeidet når vi tilrettelegger for parkering ved stasjoner, holdeplasser og fergekaier? Kollektivtransportforums

Detaljer