Norrøn grammatikk i hovuddrag

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norrøn grammatikk i hovuddrag"

Transkript

1 Norrøn grammatikk i hovuddrag

2

3 Odd Einar Haugen Norrøn grammatikk i hovuddrag Preliminær utgåve Bergen 2009

4 Odd Einar Haugen Preliminær utgåve, 15. september 2008 Revidert utgåve, 16. juni 2009 Den preliminære utgåva vart revidert på nokre mindre punkt og på nytt lagt ut på nettet 15. januar 2009 (ytterlegare revidert 23. januar 2009, 10. mars 2009 og 16. juni 2009). Karin Fjellhammer Seim, Trondheim, og Astrid van Nahl, Vettelschoß, skal ha mange takk for at dei har gjort forfattaren merksam på feil og uheldige døme i teksten. Takk også til Ivar Berg, Trondheim, for å ha peika på feil i framstillinga. Sats: Odd Einar Haugen Skrift: Andron Corpus (tekst), Gill Sans (titlar) og Myriad Pro (figurar) Omslag: Bas Vlam Trykt hos Allkopi, Bergen Forfattaren av boka har motteke stønad frå Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF)

5 Innhald Forord Kap. 1 Bakgrunn Kap. 2 Lydlære Kap. 3 Ord og reglar Kap. 4 Substantivisk bøying Kap. 5 Gradbøying Kap. 6 Adjektivisk bøying Kap. 7 Pronominell bøying Kap. 8 Verbal bøying Kap. 9 Valens og rammer Kap. 10 Leddstilling og kongruens Kap. 11 Omformingar Kap. 12 Kategoriar Ordliste Ordregister

6 Forkortingar og teikn adj. = adjektiv adv. = adverb a(kk). = akkusativ bl.vb. = blanda verb d(at). = dativ det. = determinativ dvs. = det vil seie el. = eller f. = feminint substantiv fem. = feminin genus fig. = figur g(en). = genitiv ind. = indikativ inf(in). = infinitiv jf. = jamfør kap. = kapittel k(on)j. = konjunktiv kl. = klasse m. = maskulint substantiv m.a. = mellom anna mask. = maskulin genus n. = nøytralt substantiv n(om). = nominativ norr. = norrønt nøytr. = nøytral genus obj. = objekt part. = partisipp perf. = perfektum pers. = person pl(ur). = plural(is) pp.vb. = preterito-presentisk verb pred. = predikativ prep. = preposisjon pres. = presens pret. = preteritum pron. prop. sbj. s(in)g. st.vb. sv.vb subj. tilsv. t.d. urn. utg. vb. vs. vsa. = pronomen = proprium (eigennamn) = subjunksjon = singular(is) = sterkt verb = svakt (lint) verb = subjekt = tilsvarar = til dømes = urnordisk = utgåve = verb = versus, motsett = ved sida av * rekonstruert eller uakseptabel u-omlyd + i-omlyd > utviklar seg til (diakront) går til (i regelformuleringar) ~ vekslingar, t.d. vatn ~ vǫtn = likeverdige former nesten likeverdige former eksempel følgjer tilvisingsteikn i ordliste skiljeteikn mellom eksempel skiljeteikn innanfor ein paragraf [... ] teikn i lydskrift etter IPAalfabetet ˈ... primærtrykk ˌ... sekundærtrykk sentralt paradigme mindre viktig paradigme

7 Forord Denne grammatikken er ei kortare utgåve av Grunnbok i norrønt språk (4. utg. 2001), som med sine 320 sider kjennest for stor for mange. Her er sidetalet halvert, men det meste av innhaldet i grunnboka er på plass, trass i nedskjeringa. Det som eg først og fremst har teke ut, er dei allmenne delane av grunnboka, som i si tid vart skriven med tanke på fjernstudentar som ikkje hadde noko grunnlag i språkvitskap. Dernest er ein del av den syntaktiske teorien skoren ned, særleg omtalen av dei semantiske rollene. Men disposisjonen er den same, nummereringa av dei fonologiske reglane like eins. Målet har vore at dei to bøkene skal vere på talefot, og at dei lesarane som har arbeidd med den kortare utgåva, skal kunne gå til grunnboka og finne fyldigare omtale av mange trekk i grammatikken. Ettersom dei allmenne delane er skorne så sterkt ned, har eg valt å leggje til ei ordliste med forklaringar på dei språkvitskaplege termane i boka. Det er ikkje brukt fonemskrift i denne grammatikken, slik som i grunnboka, utan at eg trur det er så stort tap med det. Det vi kallar klassisk norrønt frå 1200-talet har ein svært lydrett ortografi, slik at skriftbiletet ligg tett opp til talespråket slik det ein gong var. Derfor er det ikkje så mykje å vinne ved å leggje til fonemskrift, i motsetnad til omtalen av dei fleste moderne språk, der det kan vere stor avstand mellom uttale og ortografi. I denne grammatikken har eg valt å bruke lengdeteikn over alle lange vokalar, også ǽ. Slik gjorde Adolf Noreen det i sin Altnordische Grammatik (siste utgåve 1923) og slik er det gjort i Ordbog over det norrøne prosasprog (København 1989 ). Men lesarane må vere merksame på at enn så lenge har nesten alle tekstutgåver æ utan aksent (slik også grunnboka), og den lange ǿ er ofte attgjeven med teiknet œ (t.d. i serien Íslenzk fornrit). I denne grammatikken ser altså dei lange vokalane slik ut: á, é, í, ó, ú, ý, ǽ, ǿ. Alle illustrasjonane er nyteikna for denne utgåva, og oversynet over vokalsystemet og omlydane er nokre stader gjort enklare. Nytt er det også at grammatikken er utstyrt med fargar på paradigma, slik at dei viktigaste paradigma har mørkare farge. Formlæra er forenkla nokre få stader, men har det same målet som i grunnboka, at bøyingssystemet skal vere nesten fullstendig dekt. Ordregisteret

8 8 Forord er av den grunn lengre enn det ein finn i tilsvarande innføringsgrammatikkar. Slik sett plasserer denne grammatikken seg ein stad mellom dei kortaste innføringsbøkene og dei store, heildekkjande grammatikkane. Både grunnboka og denne grammatikken byggjer på standardverka i faget, som er Marius Nygaard, Norrøn syntax (1905), den før nemnde Adolf Noreen Altnordische Grammatik og Ragnvald Iversen, Norrøn grammatikk (1923, revidert 1973). Eg kan seie det same i dette forordet som eg skreiv i grunnboka, nemleg at eg gong på gong har fått sanne ordtaket om at dei gamle er eldst. Den som gjev seg i kast med å skrive om norrønt språk, har eit uvanleg godt fundament å stå på, og det er få spørsmål som desse standardverka ikkje gjev svar på. Eg har snarast sett det som mi oppgåve å forenkle og omtolke den tradisjonelle framstillinga der eg har vore i stand til det. I lydlæra har eg også i denne grammatikken lagt vekt på å skilje mellom ei diakron og ei synkron framstilling. Omlyd blir såleis presentert både som eit språkhistorisk fenomen og som ein synkron realitet i norrønt. I morfologien har eg gjeve avkall på den tradisjonelle klasseinndelinga på grunnlag av dei urnordiske stammesuffiksa, og i staden lagt til grunn ei synkron inndeling. Denne inndelinga er elles basert på bøyingstypologi og ikkje på ordklasser, som hittil har vore det vanlegaste. Men det er i praksis fullt samsvar mellom den historisk baserte inndelinga og mi inndeling, og til hjelp for dei som kjem til å arbeide med eldre litteratur på feltet, har eg føydd til namna på dei tradisjonelle klassene i parentes. I syntaksen har eg henta nesten alle døma frå typiske pensumtekster, og heile vegen har eg føydd til omsetjing. Så langt råd er, har eg følgt terminologien i Jan Terje Faarlund, Svein Lie og Kjell Ivar Vannebo, Norsk referansegrammatikk (1997). I forordet til grunnboka har eg takka dei som inspirerte meg og hjelpte meg med arbeidet, og eg skal ta opp att desse namna her, denne gongen i alfabetisk rekkjefølgje: Jardar Eggesbø Abrahamsen, Bjarne Fidjestøl, Kristian Emil Kristoffersen, Olav Nedrebø, Helge Sandøy, Karin Fjellhammer Seim og Arne Torp. I samband med denne utgåva skal eg føye Torodd Kinn til lista; han har lese gjennom manuset med redaksjonelt falkeblikk og berga meg frå fleire mistak (men skal ikkje ha skulda for det som står att). Til slutt skal eg få takke Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF), som gav meg eit stipend som har gjort at eg har kunna koste litt ekstra på denne preliminære utgåva, ikkje minst eit omslag som kalligrafen Bas Vlam har ansvaret for. Det er inspirert av den eldste norske boka vi har, AM frå kort etter Bergen, 15. september 2008 Odd Einar Haugen

9 1 Bakgrunn Norrønt språk 1 Avgrensing og inndeling. Norrønt er det språket som vart talt og skrive i Noreg og på Island i mellomalderen, forutan i dei andre norrøne busetnadene (Grønland, Færøyane, Shetland, Orknøyane, og delar av Hebridane, Man, Irland, Skottland og Nordvest-England). Bakover i tid blir grensa trekt rundt år 700 mot det eldre språksteget, urnordisk, og framover i tid mot mellomnorsk rundt år 1350 (svartedauden). Då den nye generasjonen av skriveføre etter svartedauden først overtok rundt 1370, har også dette årstalet vore brukt som grense mellom gammalnorsk og mellomnorsk. På Island, der språket utvikla seg mindre enn i Noreg, blir norrønt rekna like fram til 1500-talet. I vikingtida var det langt på veg eit felles språk i Norden, dǫnsk tunga, eller dansk tungemål, som det er kalla hos Snorre Sturlasson. Enkelte dialektskilnader var det likevel, og vi skil såleis mellom ei austnordisk og ei vestnordisk grein av nordisk språk. Til austnordisk høyrer gammaldansk og gammalsvensk, og til vestnordisk høyrer gammalnorsk og gammalislandsk, som vist i fig. 1:1. Heilt fram til byrjinga på 1400-talet var den språklege og litterære fellesskapen mellom Noreg og Island så klar at det er naturleg å tale om eit felles norrønt språk og ein tilsvarande felles litteratur. Etter kvart auka derimot avstanden til dansk språk, og frå rundt 1100 kan vi truleg rekne med ei ny inndeling av dei nordiske språka. Dansk skilde seg då såpass klart frå dei andre nordiske språka at ein kan skilje mellom ei sørnordisk grein (dansk) og ei nordnordisk grein (islandsk, norsk og svensk), som vist i fig. 1:2. Dette var situasjonen i høgmellomalderen, altså i perioden Det er frå denne tida vi har dei fyldigaste litterære kjeldene. Det er også på denne tida at vi talar om klassisk norrønt språk. 2 Runealfabetet. Vår kjennskap til norrønt språk byggjer på ei rik samling av skriftlege kjelder, særleg etter innføringa av det latinske alfabetet på slutten av 1000-talet. Før ca har vi likevel ikkje overlevert anna enn runeinnskrifter. Det eldre runealfabetet på 24 teikn gjekk av bruk på 700-talet og vart skift ut med

10 10 Kap. 1 Fig. 1:1 Inndeling av dei nordiske språka før ca eit alfabet på berre 16 teikn, det yngre runealfabetet. Dei eldste norrøne tekstane er på få unntak nær skrivne med dette alfabetet. Eggja-steinen, der innskrifta er i eldre runer, medan språket må kallast norrønt, står i ei mellomstilling. Frå 1000talet av vart ein del teikn i det yngre runealfabetet forsynte med punkt (punkterte eller stungne runer), slik at talet på runeteikn auka og på lag fall saman med bokstavteikna i det latinske alfabetet. Det yngre runealfabetet vart brukt gjennom heile den norrøne språkperioden, noko ei rekkje funn frå Bryggen i Bergen viser. 3 Innføringa av det latinske alfabetet. I Noreg vart det latinske alfabetet teke i bruk for å skrive norrønt språk ein gong på 1000-talet, kan hende i styringstida til Olav Kyrre (konge ). Innføringa skjedde truleg noko seinare på Island; vinteren veit vi at islendingane skreiv ned lovene sine, men det kan vere at det latinske alfabetet også her vart teke i bruk noko før Engelsk hadde då vore skriftfest med latinske bokstavar i fleire hundre år. Den norrøne skriftfestinga skjedde under engelsk påverknad i samband med den kristne misjonen. I gammalengelsk vart alfabetet utvida med to teikn, som også vart overtekne i nor-

11 Bakgrunn 11 Fig. 1:2 Inndeling av dei nordiske språka ca rønt. Det første av desse, þ ( thorn ), vart lånt frå runealfabetet. Det var ein ustemt dental frikativ, som i moderne engelsk thing, norrønt þing. Det andre teiknet var ð ( eth eller stungen d ), ein stemt dental frikativ, som i moderne engelsk that, norrønt stað. Både i engelsk og norrønt vart aksentar (lengdestrekar) brukte for å markere lang vokal, t.d. á. I norrøn skrift vart det også innført eit særleg vokalteikn, ǫ ( o med kvist ) for ein låg, bakre, runda vokal med uttale om lag som moderne norsk å. 4 Bruksområde for alfabeta. I høgmellomalderen vart runene hovudsakleg brukte i daglegdagse samanhengar, til å risse inn eigarmerke og korte meldingar på ulike tregjenstandar. I det skriftlege materialet elles er det det latinske alfabetet som er brukt. Dei to alfabeta ser ut til å ha hatt kvart sitt virkefelt runealfabetet til den daglege bruk, der kniven var nærast for hand, og det latinske alfabetet for større og varigare tekstar. Det latinske alfabetet vart skrive med penn og blekk på pergament, slik brev og bøker vart laga i utlandet. Det finst nokre få pergamenthandskrifter som er skrivne med runer, men det var reine unntak.

12 12 Kap. 1 5 Normalisert og unormalisert ortografi. Det fanst ingen instans som la ned strenge normer for skriftspråket i norrøn tid. Skrivekunsten var ikkje allmenn, men avgrensa til enkelte skriftsentra, i tilknyting til kloster og andre kyrkjelege sentra i og utanfor byane, statsapparatet rundt det kongelege kanselliet og ein og annan storgard. Sjølv om kvart skriftsenter heldt oppe ei viss standardisering av skriftspråket, viser likevel handskrifts- og brevmaterialet ortografisk og språkleg variasjon på mange punkt. I dei unormaliserte tekstutgåvene er ortografien i kvart handskrift kopiert nøyaktig. Kjeldekritiske krav gjer at språkforskarar og historikarar gjerne brukar slike utgåver, om dei ikkje då studerer sjølve handskriftet, anten i original eller i fotografi (faksimileutgåve). Ulempa er at desse utgåvene er vanskeleg tilgjengelege og gjev lesarane lita hjelp på vegen. Av praktiske grunnar har det derfor nedfelt seg ein normalisert ortografi for norrønt språk. Dette skjedde på og 1800-talet under påverknad av nyare islandsk ortografi, og det er denne ortografien vi møter i grammatikkar, ordbøker og dei fleste tekstar. 6 Uttale. På Island og i fleire andre land er det tradisjon for å lese norrønt med nyislandsk uttale. I Noreg har det vore vanleg å bruke ein tilpassa moderne norsk uttale. Det er faktisk slik at vokalsystemet i norsk har endra seg mindre enn i islandsk, og såleis dannar eit brukande, om ikkje fullgodt utgangspunkt. Konsonantsystemet krev derimot litt ekstra innsats, for her må vi vere særleg merksame på teikna þ, ð, f og g (sjå nedanfor). Den beste løysinga er likevel å ta sikte på ein historisk korrekt uttale, så langt denne lèt seg rekonstruere. Vi reknar at den norrøne normalortografien gjev eit svært dekkjande bilete av uttalen då det latinske alfabetet vart innført og i fleire hundre år framover, herunder den klassiske perioden på 1200-talet. Som hovudregel kan ein uttale norrønt i samsvar med skriftbiletet, men med følgjande avvik: á som moderne norsk å (runda uttale av a). ð som opningslyden i engelsk that. ey som moderne norsk øy (jf. den nyare skrivemåten Frøya for gudinna Freyja). f i framlyd (fara) og ved dobbelskriving (offra) som moderne norsk f. i innlyd (sofa) og utlyd (líf) som moderne norsk v. g i framlyd (gera), ved dobbelskriving (liggja) og etter n (langr) som moderne norsk g, dvs. som lukkelyd (plosiv). elles i innlyd og utlyd som g i nyislandsk saga, dvs. som frikativ (prøv å uttale norsk g utan fullt lukke). h som i moderne norsk, bortsett frå føre l, n, r og v, då vi reknar med at han hadde frikativ uttale.

13 Bakgrunn 13 j som moderne norsk j, men med separat uttale også i konsonantsamband (kj, sj, skj, stj, tj). o bør uttalast som ein mellomhøg, bakre vokal, om lag som den kontinentale o i tysk. I moderne norsk har dei fleste dialektar denne uttalen i ord som sopp og voks. Denne uttalen gjeld både o og ó. r som rulle-r. Skarre-r var ukjend i norrøn tid, anna enn kan hende som talefeil (lyden kom truleg inn i norske dialektar frå 1700-talet av). þ som opningslyden i engelsk thing. u bør uttalast som ein høg, bakre vokal, om lag som den kontinentale u i tysk. I moderne norsk har dei fleste dialektar denne uttalen i ord som ung og bukk. Denne uttalen gjeld både u og ú. ǿ som moderne norsk ø. ǫ som ein låg, bakre, runda vokal om lag som moderne norsk å, kan hende ikkje fullt så låg (jf. utviklinga av orda ǫsp > osp og ǫl > øl det første ordet har i dei fleste dialektane fått ein å-lyd, [ɔsp], det andre ein ø-lyd, [ø:]). I norrøn tid skal vi likevel rekne med at vokalen hadde låg uttale. To konsonantsamband blir som oftast noterte med berre eitt teikn: x z svarar til konsonantsambandet ks, t.d. lax = laks m. laks. svarar til konsonantsambanda ts, ds og ðs, t.d. brauzk = brautsk (av brjóta st.vb. bryte ), helzk = heldsk (av halda st.vb. halde ) og kvezk = kveðsk (av kveða sv.vb. kvede, seie ). Utover uttalen av dei enkelte lydane skal ein også vere merksam på stavingsforholda i norrønt. I trykktung stilling kunne stavingane vere korte, normallange og overlange: vera kort vokal + kort konsonant = kort staving bít lang vokal + kort konsonant = normallang staving skinn kort vokal + lang konsonant = normallang staving nátt lang vokal + lang konsonant = overlang staving I dag har dei aller fleste norske dialektar berre lange stavingar i trykktung stilling. For å få til ei kort staving kan vi gjerne jamføre med engelsk uttale, t.d. av city. Dei fleste dialektane har elles overlange stavingar i enkelte innlånte ord, t.d. påske, og dei har også overlange stavingar dersom ein reknar med bøyingsendingar, t.d. leigd, lånt o.l. 7 Lydskrift og fonemskrift. I dette og det neste kapitlet blir IPA-lydskrift brukt for å forklare uttalen av enkelte språklydar. Lydskrift står alltid i hake-

14 14 Kap. 1 parentesar, t.d. [ø:]. IPA-lydskrifta følgjer langt på veg ortografien i dei europeiske språka som brukar det latinske alfabetet, t.d. kan det norske ordet gata attgjevast som [ga:ta] i IPA-lydskrift, der det berre er lagt til eit kolon for å vise at den første vokalen i ordet er lang. Men det er også ein del teikn som treng nærmare forklaring. I denne grammatikken gjeld det desse teikna: ɔ låg, runda vokal, tilsv. å i moderne norsk ɣ frikativ g, dvs. g uttalt utan fullt lukke, framleis brukt i islandsk ɡ plosiv g, dvs. g med fullt lukke, tilsv. g i gate i moderne norsk ç palatal frikativ, tilsv. kj i standard norsk kjenne (før samanfallet med skj-lyden i skjenne, som no skjer i mange norske dialektar; framlyden i skjenne blir notert med teiknet ʃ i IPA-lydskrifta) ʁ uvular frikativ, tilsv. skarre-r i moderne norske dialektar ʋ labial approksimant, tilsv. w i engelsk water ŋ velar nasal, tilsv. ng-lyden i moderne norsk lang r alveolar trill, dvs. ein r-lyd uttalt med rulling, tilsv. dei fleste norske dialektar ɾ alveolar tapp, dvs. ein r-lyd uttalt med berre eitt slag : markering av lengd på føregåande vokal eller konsonant ˈ primærtrykk, plassert føre stavinga, t.d. ˈkaste i moderne norsk ˌ sekundærtrykk, også dette føre stavinga, t.d. ˈraudˌvin i moderne norsk Eit fullt oversyn over IPA-alfabetet finst i ei rekkje innføringsbøker, og kan lett lastast ned frå nettet ved å søkje på The International Phonetic Alphabet. Vi brukar ikkje fonemisk notasjon med skråstrekar i denne boka, ettersom den norrøne normalortografien har eit nesten perfekt samsvar med den fonematiske analysen av norrønt. I staden brukar vi kursiv; såleis er Konsonanten /g/ kunne uttalast både [ɡ] og [ɣ] formulert slik her: Konsonanten g kunne uttalast både [ɡ] og [ɣ]. I attgjeving av urnordiske ord blir teiknet ʀ brukt, t.d. i 17.2, *sofiʀ > søfr. Denne lyden er dels tolka som ein r-lyd og dels som ein stemt s, [z]. Under alle omstende fall han saman med den ordinære r mot slutten av urnordisk tid, slik at norrønt berre har lyden r. Vidare er teiknet w brukt i urnordisk; det er ein labial approksimant, [ʋ], som i norrønt er attgjeven med v, jf. 17.1, *wigan > vega.

15 2 Lydlære Det samtidige blikket 8 Synkroni. Den synkrone fonologien tek sikte på å gje ei samtidig framstilling av lydsystemet i norrønt. Men då den norrøne språkperioden strekkjer seg over mange hundre år, seier det seg sjølv at det må gjerast eit val innanfor dette vide tidsrommet. Vi har relativt få språklege kjelder til eldre norrønt, og fleire trekk ved dette språksteget er framleis uavklara. Frå midten av 1100-talet flyt kjeldene langt rikare, og på 1200-talet får vi eit breitt og representativt bilete av norrønt språk. Det som vi har kalla klassisk norrønt språk ( 1), kan tidfestast til midten av 1200-talet. Det er dette språksteget som ligg til grunn for den norrøne normalortografien, og det er dette språksteget vi skal leggje til grunn i omtalen av den synkrone fonologien. Vokalsystemet 9 Vokalsystemet. I norrønt skil vi mellom eit trykktungt og eit trykklett system. Det trykktunge systemet omfattar både monoftongar og diftongar, det trykklette berre monoftongar. Dei trykktunge vokalane står i stavingar som har trykk (primærtrykk eller sekundærtrykk), medan dei trykklette vokalane står i stavingar utan trykk. Då rotstavinga i eit ord alltid har trykk, blir dei trykktunge vokalane gjerne kalla rotvokalar. Bøyingsendingane har ikkje trykk, og dermed blir dei trykklette vokalane også kalla endingsvokalar. På grensa mellom vokal- og konsonantsystemet står halvvokalane j og v. Etter uttalen er dei å rekne som vokalar, etter distribusjonen som konsonantar. Her fører vi dei opp i lag med vokalane. 9.1 Trykktunge vokalar. Klassisk norrønt hadde 16 trykktunge vokalar, som vist i fig. 2:1. Dette systemet er ikkje fullstendig symmetrisk, med di ǽ berre er lang og a berre er kort. Dei andre vokalane kan vere både lange og korte. I eldre norrønt reknar vi med at vokalsystemet var fullstendig symmetrisk med ni lange

16 16 Kap. 2 og ni korte vokalar, men innan midten av 1200-talet fall dei korte e og æ saman, og det same gjorde dei lange á og (jf. 18). Vi reknar med at uttalen av dei fremre vokalane i norrønt stort sett var som uttalen av dei tilsvarande lange vokalane i standard austnorsk talemål. Dei bakre vokalane hadde truleg ein meir bakre eller låg uttale. Såleis vart både u og ú uttalte om lag som vokalen i standard austnorsk bukk, o og ó om lag som i standard austnorsk sopp, medan ǫ og á (samanfallet av á og ) truleg hadde ein endå lågare uttale, om lag som i engelsk port eller sunnmørsk båt. Fig. 2:1 Dei trykktunge vokalane i norrønt I gammalislandsk skjedde det to vokalsamanfall på 1200-talet: Først fall ø og ǫ saman, og noko seinare ǿ og ǽ. I nyare islandsk er samanfallet av ø og ǫ attgjeve med teiknet ö (t.d. öx øks og ör pil ), og samanfallet av ǿ og ǽ med teiknet æ (t.d. bæn bøn og mæla seie ). Den norrøne normalortografien held oppe begge skilnadene øx vs. ǫr og bǿn vs. mǽla. 9.2 Diftongar. Norrønt har tre diftongar i trykktung stilling, ei, au og ey. Den siste diftongen hadde runda uttale, [øy]. Alle diftongane er lange. Fig. 2:2 Diftongane i norrønt

17 Lydlære Trykklette vokalar. I trykklett stilling har norrønt berre dei tre korte vokalane i, a og u. Som nemnt ovanfor står dei trykklette vokalane typisk i bøyingsendingar, og er derfor kalla endingsvokalar. Fig. 2:3 Dei trykklette vokalane i norrønt 9.4 Halvvokalar. Norrønt har dei to halvvokalane j og v. Dei må reknast som høge og får dermed same plassering som tvillingbrørne i og u. Fig. 2:4 Halvvokalane i norrønt Skilnaden mellom i og j ligg i posisjonen deira: Vokalen i står i stavingskjernen og kan forlengjast (jf. bita sv.vb. og bíta st.vb.), halvvokalen j står utanfor og kan ikkje forlengjast. Dette uttrykkjer vi ved å seie at i er syllabisk og j asyllabisk. Skilnaden mellom u og v var av same slag: Vokalen u står i stavingskjernen (og kan forlengjast), medan v står utanfor (og kan ikkje forlengjast). Det vil seie at u er syllabisk og j asyllabisk. I løpet av norrøn tid miste v rundinga og fall saman med den stemte varianten [v] av konsonanten f. I handskriftene kan ein såleis finne både gefa og geva for normalortografiens gefa st.vb. gje. Konsonantsystemet 10 Konsonantsystemet. Vi reknar at norrønt hadde 14 konsonantar. Fig. 2:5 gjev ei oppstilling av dette konsonantsystemet, som ikkje er så ulikt det vi har enkelte dialektar av moderne norsk (t.d. i sørlandsdialektane). I skjemaet er h

18 18 Kap. 2 oppstilt som ein ustemt velar frikativ. Det er riktig nok framfor konsonantar som l, n og r, men føre vokalar hadde h skiftande artikulasjonsstad, og kan nærmast reknast som ein ustemt vokal. Merk at þ berre kan stå i framlyd, t.d. þing, medan ð berre kan stå i inn- og utlyd, t.d. maðr og boð. Konsonantane þ og ð finst ikkje lenger i moderne norsk. Den stemte lyden ð har forsvunne i talespråket, sauðr > sau, faðir > far, men han står ofte som stum d i skriftspråket, rauð > raud, stóð > stod. Den ustemte lyden þ har utvikla seg til t, þing > ting, bortsett frå i trykklette småord, der han er gått til d, þú > du. Fig. 2:5 Konsonantane i norrønt 10.1 Artikulasjonsstader. Inndelinga av artikulasjonsstadene tek utgangspunkt i den øvre artikulatoren, dvs. lepper, tenner og gane. I moderne norsk skil vi mellom bilabial og labiodental artikulasjonsstad (emne vs. evne). Vi har ikkje noko sikkert grunnlag for å dra dette skiljet i norrønt, og brukar derfor labial som felles nemning. Frikativane þ og ð hadde dental artikulasjon, medan plosivane t og d primært hadde alveolar artikulasjon, likesom i moderne norsk. Uttalen av g og k var velar, men med stort spenn føre fremre vokalar var uttalen nesten palatal, føre bakre vokalar velar. Det same er tilfellet i moderne norsk, men der har g og k blitt palataliserte føre fremre vokalar, gestr > gjest [jest] og kenna > kjenna [çen:a] Artikulasjonsmåtar. Plosivane i norrønt skil seg ikkje frå moderne norsk, men g [ɡ] kunne også ha frikativ uttale, [ɣ], slik han framleis har i islandsk. Vi kan ikkje seie sikkert om rullelyden r var ein trill, [r], eller ein tapp, [ɾ], i norrønt. Vi

19 Lydlære 19 brukar derfor rullelyd som felles nemning for trill og tapp. Det vi derimot kan seie sikkert, er at r ikkje vart uttalt med skarring, [ʁ]. Dét er ein nyare uttale, som i norsk neppe er eldre enn frå 1700-talet (jf. 6). Med grunnlag i artikulasjonsmåten kan dei norrøne konsonantane skipast i to hovudgrupper, obstruentar og sonorantar. Til obstruentane høyrer plosivane og frikativane, dvs. p, b, t, d, k, g, f, þ, ð, s og h. Dei blir artikulerte med fullstendig lukke eller tydeleg innsnevring, og dei er lite sonore. Til sonorantane høyrer nasalane, lateralane og rullelydane, dvs. m, n, l og r. Dei blir artikulerte med mindre grad av innsnevring, og tilsvarande høgare grad av sonoritet. Blant sonorantane dannar lateralen l og rullelyden r ei undergruppe med nokså lik sonoritet; dei blir gjerne kalla likvidar. Fig. 2:6 Gruppering av konsonantane i norrønt 10.3 Lengd. I framlyd var dei norrøne konsonantane alltid korte. I innlyd og utlyd kunne dei vere både korte og lange (geminerte). Unntak frå denne regelen er þ og ð, som var korte i alle stillingar. Det er heller ikkje mange døme på lang f (offr n.) eller b (ubbi m.) i norrønt. Frikativen h var alltid kort og kunne berre stå i framlyd. Unntak er samansetjiingar, t.d. úheill og jafnheill, men her er heill ei av stammene og i denne står h i framlyd Uttalevariasjon. Nokre av konsonantane hadde ulik uttale avhengig av stillinga i ordet: f Den labiale frikativen f hadde både stemt og ustemt uttale, i lydskrift uttrykt med [v] for den stemte lyden og [f] for den ustemte. Fordelinga var slik at i

20 20 Kap. 2 framlyd (forutan i geminat og i samband med ustemte konsonantar) var f ustemt, i innlyd og utlyd var han stemt: fara uttalt [fara] som f i moderne norsk far hafa uttalt [hava] som v i moderne norsk hav I løpet av norrøn tid fall den frikativen [v] saman med halvvokalen [ʋ], slik at f i gefa og v i vera vart tolka som variantar av den same lyden (fonemet) f. Dermed fekk [f] og [v] status som ulike konsonantar (fonem). Slik er det framleis i moderne norsk. g Konsonanten g hadde både plosiv og frikativ uttale, i lydskrift uttrykt med [ɡ] for den plosive lyden og [ɣ] for den frikative (jf. 10.2). Fordelinga var slik at i framlyd, i geminat (gg) og etter nasal var g plosiv, elles frikativ: gata uttalt [ɡata] som g i moderne norsk gate saga uttalt [saɣa] som g i nyislandsk saga I gammalnorske handskrifter vart den plosive g ofte skriven med teiknet g, t.d. gata, og den frikative med teikna gh, t.d. lagh. Føre ustemt konsonant vart motsetnaden mellom g og k oppheva (nøytralisert) i uttalen, som t.d. i ordparet lagt av leggja sv.vb. og lakt av lakr adj. I moderne norsk har g ikkje lenger nokon frikativ variant. Men g og k blir framleis nøytraliserte føre ustemt konsonant, jf. t.d. sagt [sakt] og frakt [frakt]. n Nasalen n vart uttalt [n], med unntak av i sambandet ng og nk. Der vart han uttalt [ŋ], men utan å bli fullstendig assimilert med etterfølgjande g eller k, t.d. ungr [uŋgr] og seinka [seiŋka]. Ortografi 11 Særdrag i norrøn skrift. Med berre nokre få unntak er den norrøne normalortografien ortofon, dvs. at det svarar eitt skriftteikn (grafem) til kvar språklyd (fonem). Her følgjer dei viktigaste avvika Vokallengd. I denne grammatikken blir lang vokal alltid attgjeven med lengdeteikn, mál n. mål, sak, hér adv. her, tíð f. tid, sól f. sol, hús n. hus, sýr m. purke, sǽll adj. sæl, lykkeleg og bǿn f. bøn. I dei fleste grammatikkar og tekstutgåver er det derimot ikkje brukt lengdeteikn over æ (sjølv om han er lang), og teiknet œ er ofte brukt i staden for ǿ. Ettersom æ og œ er så like (særleg i kursiv, t.d. i Times, æ og œ) og ettersom det er mest systematisk å bruke lengdeteikn over alle lange vokalar, er derfor ǽ og ǿ brukte i denne grammatikken.

21 Lydlære Konsonantlengd. Lang konsonant blir til vanleg attgjeven med dobbelskriving (geminat), også i korte ord. Der moderne norsk har kan hadde norrønt kann. I normalortografien, og særleg i Norrøn ordbok, ser ein derimot at lang konsonant ofte blir forenkla føre ny konsonant, t.d. fella, men feldi, og kenna, men kendi (jf. regel 4:3 s ). I denne grammatikken blir ikkje denne ortografiske regelen følgd, såleis heiter det fella og felldi, kenna og kenndi Dental eller alveolar + s. Dentale eller alveolare lydar + s blir til vanleg attgjevne med z, t.d. heldsk = helzk (av halda st.vb.), brautsk = brauzk (av brjóta st.vb.) og kastiðsk = kastizk (av kasta sv.vb.) Konsonantsambandet ks. Sambandet av k og s blir til vanleg attgjeve med x, t.d. laks = lax (av lax m.), øks = øx (av øx f.). Staving og trykk 12 Stavinga. Stavingskjernen er alltid ein vokal (monoftong eller diftong), medan stavingsframlyden og stavingsutlyden blir danna av ein eller fleire konsonantar. Det gjev fire typar: (1) bú, kló, sjau (framlyd + kjerne); (2) á, í, ey (kjerne); (3) bit, sól, spjót (framlyd + kjerne + utlyd); (4) ǫl, urð, egg (kjerne + utlyd). I trykktung stilling er vokalen alltid lang i opne stavingar, dvs. i type (1) og (2), medan han kan vere både kort og lang i type (3) og (4). I trykklett stilling er vokalen alltid kort Stavingsgrense. Det kan vere vanskeleg å dra grensa mellom kvar enkelt staving, både i norrønt og andre språk. I dei stavingsteljande versemåla i norrønt blir grensa mot neste staving alltid sett rett føre neste vokal, eller ved ordslutt. Eventuelle konsonantar føre vokalen blir ikkje medrekna. Ved samansette ord skal ein følgje samansetjingsgrensa. Nokre døme på metrisk stavingsdeling: sag-a, kall-a, bít-a, tung-ur, gestr, gest-ir, hest-in-um, lǫnd-un-um men likevel jarð-hús, hirð-maðr, ill-hug-aðr, kon-ung-a-bók Det må understrekast at desse reglane ikkje utan vidare fell saman med dei fonologiske stavingsgrensene. Såleis vil ein gjerne seie at kalla skal delast kal-la, tungur skal delast tun-gur [tuŋ-ɡur] osv. Av praktiske grunnar skal vi likevel leggje dei metriske stavingsgrensene til grunn i denne boka Stavingslengd. I trykktunge stavingar kan vokalen (V) og konsonanten (K) vere både korte og lange, slik at norrønt får tre stavingstypar: kort, normallang og

22 22 Kap. 2 overlang. Dette er vist i fig. 2:7, der dei trykktunge stavingane er framheva med halvfeit skrift. Merk at både geminatar (tt i nátt) og konsonantsamband (rð i hirð) tel som lang konsonantisme. Eventuelle konsonantar føre stavingskjernen blir ikkje medrekna i samsvar med Fig. 2:7 Stavingslengd i trykktunge stavingar Etter norrøn tid vart korte stavingar forlengde i trykktung stilling, medan overlange stavingar vart forkorta. Det inneber at alle trykktunge stavingar i moderne norsk er normallange. Unntak er dialektane i Nord-Gudbrandsdalen, som har korte stavingar, og dialekten i Setesdalen, som har overlange stavingar. I trykklette stavingar er vokalen (V) alltid kort, medan konsonanten (K) kan vere både kort og lang, som vist i fig. 2:8. Fig. 2:8 Stavingslengd i trykklette stavingar Ord med kort rotstaving, t.d. vera, kallar vi jamvektsord, og ord med lang rotstaving, t.d. kasta, kallar vi for overvektsord. Alt i norrøn tid reknar vi at jamvektsorda i austnorsk fekk likt trykk på dei to stavingane, ˈveˈra, medan overvektsorda hadde hovudtrykket på den første stavinga, ˈkasta. I mange norske dialektar har gamle jamvektsord utvikla seg ulikt frå overvektsord. I austnorske dialektar er såleis den utlydande vokalen i infinitiv redusert i langstava verb, men ikkje i kortstava: baka > baka, men kasta > kaste ( kløyvd

23 Lydlære 23 infinitiv ). I trøndske dialektar er reduksjonen endå sterkare, for her fell den utlydande vokalen heilt bort i dei langstava infinitivane: kasta > kast. 13 Trykk. Vi reknar at stavingane i norrønt kunne ha tre gradar av trykk. I desse eksempla markerer ein høgt plassert strek primærtrykk og ein lågt plassert strek sekundærtrykk: 1. stavingar med primærtrykk ˈgef-ˌand-i, ˈjafn-ˌheill-ar, ˈgam-all 2. stavingar med sekundærtrykk ˈgef-ˌand-i, ˈjafn-ˌheill-ar 3. stavingar utan trykk ˈgef-ˌand-i, ˈjafn-ˌheill-ar, ˈgam-all I norrønt låg primærtrykket normalt på rotstavinga. Enkelte avleiingssuffiks, m.a. -and og -ótt, og den andre rotstavinga i samansetjingar, t.d. jafnheill, hadde truleg sekundærtrykk. Andre avleiingsuffiks, m.a. -al/-ul/-il, var trykklette, og det same var alle bøyingsendingane. Det historiske blikket 14 Diakroni. Den diakrone fonologien gjev ei historisk framstilling av fonologien, og fokuserer dermed på endringar. Her skal vi ikkje gje ei fullstendig diakron framstilling, men nøye oss med å forklare bakgrunnen for eitt sentralt trekk i den synkrone fonologien, nemleg vokalskifta. Desse er framleis synlege i den synkrone fonologien og er med på å skape variasjon i bøyinga, særleg av verb og substantiv, som desse eksempla viser: verb: substantiv: Norrønt gefa gaf gefit maðr menn Nynorsk gje(va) gav gjeve mann menn Tysk geben gab gegeben Mann Männer Engelsk give gave given man men Vokalskiftet er eit gjennomgåande trekk ved dei germanske språka. Dette gjeld m.a. tempus- og modusformer av sterke verb, og kasus- og numerusbøying av substantiv. I resten av dette kapitlet skal vi sjå på oppkomsten av desse vokalskifta. Avlyd og bryting 15 Avlyd. Avlyd er ei form for vokalskifte som kjem til uttrykk både i bøying og ordlaging i norrønt, t.d. i bøyinga av sterke verb som krjúpa kraup krupu

24 24 Kap. 2 kropit krype eller gjennom ordavleiingar som bjúgr adj. krokete baugr m. ring bugr m. bukt, krok bogi m. boge. Det har vore lansert fleire teoriar om korleis avlyden har oppstått, men fordi han ligg så langt tilbake i tid, og fordi vi manglar skriftlege kjelder frå denne tida, har det ikkje vore mogleg å nå fram til sikker kunnskap om bakgrunnen for avlyden. Her skal vi nøye oss med å slå fast at avlyd er ei særskild form for vokalskifte som vi finn restar av i alle dei germanske språka, norrønt og moderne norsk medrekna, særleg i verbbøyinga. Det vokalskiftet som avlyden har skapt i bøying og ordlaging, har tradisjonelt vore samla i avlydsrekkjer, dvs. faste rekkjer av skiftande rotvokalar.

25 Lydlære 25 Her har vi ført opp infinitiv, preteritum eintal (3. person), preteritum fleirtal (3. person) og supinum (akkusativ eintal nøytrum av perfektum partisipp) av dei norrøne verba. Dei nynorske verba er oppførte med infinitiv, preteritum og supinum. Nynorsk skil ikkje lenger mellom eintal og fleirtal i verbbøyinga, og har lagt den norrøne eintalsforma til grunn for preteritum. I 2. rekkje blir rotvokalen på infinitivssteget realisert som jú føre f, p, g og k (dvs. føre labiale og velare konsonantar), og jó føre andre konsonantar. I 2., 3. og 4. rekkje var rotvokalen i perfektum partisipp opphavleg u, og føre nasal (som førekjem i 3. og 4. rekkje) står han framleis som u. Elles er han senka til o, truleg på grunn av a-omlyd (jf. 17.1). Av desse og andre grunnar er vokalvekslinga blitt svært omfattande. 16 Bryting. Ein karakteristisk lydovergang frå urnordisk til norrønt er bryting, som inneber at kort, trykktung e vart broten (dvs. segmentert) til ja i bestemte lydlege omgjevnader, t.d. urnord. *hertan > norr. hjarta n. sg. hjarte. I neste omgang kunne ja bli runda til jǫ ved u-omlyd, t.d. *hertun > *hjartu > hjǫrtu n. pl. (jf. 17.3). Tysk språk har ikkje bryting, noko som forklarar kvifor vi har former som Herz, eben, Erde i tysk, og hjarta, jafn, jǫrð i norrønt. Brytinga er heller ikkje fullstendig gjennomført i norsk; såleis har 1. person av det personlege pronomenet både ubrotne former (eg, e, i) og brotne former (je, jæi). Vi reknar at dette ordet har utvikla seg frå forma *eka i urnordisk til ek (ubroten form) i vestnordisk og jak (broten form) i austnordisk, som framleis er eit dialektskilje i norsk og i dei nordiske språka (svensk jag og dansk jeg vs. nynorsk eg). I norrønt er brytinga ikkje lenger verksam. Men enkelte avvik i bøyingssystemet blir lettare å forstå med bakgrunn i denne lydovergangen. Det gjeld for det eine nokre sterke verb av 3. klasse som har fått overgangen e > ja i enkelte former på presenssteget, t.d. urnord. *helpan > norr. hjalpa hjelpe (jf. tysk helfen), urnord. *bergan > norr. bjarga berge (jf. tysk bergen). For det andre gjeld det nokre sterke maskuline substantiv i u-klassa, som har brotne former, fjǫrðr, skjǫldr m.fl. Desse orda hadde rotvokalen e i urnordisk, *ferðuʀ og *skelduʀ, men på grunn av bryting og andre lydovergangar er denne vokalen erstatta med nye vokalar i alle dei norrøne bøyingsformene. I denne grammatikken skal vi derfor rekne ja som rotvokalisme i slike substantiv (jf. 28). Omlyd 17 Bakgrunn. Omlyd er ei svært viktig form for vokalskifte, både i bøying og ordlaging. Omlyden oppstod under overgangen frå urnordisk til norrønt, og han viser seg nesten overalt i bøyinga: i fleirtals- og kasusformer av substantiv og adjektiv, i gradbøying av adjektiv og adverb, og i presens- og konjunktivformer av

26 26 Kap. 2 verb. Bakgrunnen for omlyden ligg i utviklinga av ordtrykket. I det indoeuropeiske grunnspråket var trykket truleg fritt, slik at det snart kunne falle på den første stavinga i ordet, snart på ei av dei andre stavingane. I dei germanske språka festa trykket seg etter kvart til rotstavinga i ordet, slik hovudregelen framleis er i norsk. Denne utviklinga var truleg fullført i urnordisk tid, og ho innebar at rotstavinga kom i sterkare artikulatorisk fokus enn før. Fig. 2:9 Vokalsystemet i urnordisk I urnordisk var det berre fem vokalar, i, e, a, o og u. Desse vokalane kunne stå i både trykktung og trykklett stilling, og dei var både lange og korte (med unntak av o, som berre var lang). Dette danna eit enkelt og tilnærma symmetrisk system, som kan stillast opp som vist i fig. 2:9. I løpet av synkopetida (ca. 500 ca. 700) vart vokalane i rotstavinga påverka av vokalen i neste staving, slik at mange rotvokalar tok farge av den etterfølgjande vokalen. For eksempel fekk rotvokalen ó i ordet fótiʀ m.pl. føter ein meir fremre uttale, nærmare ǿ, på grunn av den fremre vokalen i i endinga -iʀ. Det oppstod då nye variantar til ei rekkje av rotvokalane, slik at ǿ kom inn som ein variant av ó føre i. Under synkopetida fall mange av dei omlydsskapande vokalane bort, og dermed fekk desse variantane status som eigne vokalar (fonem). Eit ord som *fótiʀ utvikla seg då til fǿtr, etter at i var synkopert. I eit ord som. armaʀ m. arm skjedde det ikkje nokon slik påverknad, og dette ordet utvikla seg til armr m. i norrønt, utan endring av rotvokalen, men med synkope av endingsvokalen. Vi reknar med tre typar av omlyd i overgangen frå urnordisk til norrønt, alt etter kva for vokal som har vore årsak til lydutviklinga: A-omlyd I-omlyd U-omlyd fører til at høge vokalar blir senka fører til at bakre vokalar blir fremja fører til at urunda vokalar blir runda

27 Lydlære 27 Generelt kan vi seie at omlyd er ein assimilasjon som oppstår ved at vokalen i ei staving (som oftast rotstavinga) blir påverka av og gjord likare ein vokal eller halvvokal i ei etterfølgjande staving A-omlyd. Ved a-omlyd blir dei høge rotvokalane i og u senka under påverknad av ein etterfølgjande a. Døma viser utviklinga frå urnordisk til norrønt: i > e *wigan > vega av vega st.vb. u > o *hurna > horn av horn n. Fig. 2:10 A-omlyden Overgangen u > o er av særleg interesse, fordi urnordisk ikkje hadde nokon kort o. Etter a-omlyden vart dette holet i systemet fylt, som vist i fig. 2:10. Vi reknar at a-omlyden har vore verksam i perfektum partisipp av 2., 3. og 4. klasse av sterke verb, t.d. *brutanaʀ > *brotenaʀ > brotinn av brjóta st.vb. Merk at a-omlyden ikkje råka dei lange vokalane í og ú. A-omlyden er ikkje lenger verksam i norrønt; derfor heiter det muna (ikkje *mona) i genitiv fleirtal av munr m. Verknadene av a-omlyden er også ofte oppheva ved analogi. Såleis har ord som holt n. og horn n. fått rotvokalen o i alle bøyingsformer, endå om dei opphavleg hadde u i enkelte former. A-omlyden slo heller ikkje like sterkt gjennom over heile det nordiske språkområdet. Derfor heiter det framleis hult i svensk og holt i norsk I-omlyd. Ved i-omlyd blir bakre rotvokalar fremja (palataliserte) under påverknad av ein etterfølgjande i eller j. I-omlyden råka både dei korte og dei lange bakre vokalane i alle tre høgder. Dette førte til oppkomsten av ei rekkje nye fremre vokalar, som fekk status som sjølvstendige fonem y, ý, ø, ǿ, æ og ǽ. I attgjeving av urnordisk blir lang vokal ofte vist med lengdestrek, t.d. ū, men her brukar vi aksent både for urnordisk og norrønt, t.d. ú:

28 28 Kap. 2 u > y *flutjan > flytja av flytja sv.vb. ú > ý *húsijan > hýsa av hýsa sv.vb. o > ø *sofiʀ > søfr av sofa st.vb. ó > ǿ *bótijan > bǿta av bǿta sv.vb. a > æ > e gastiʀ > *gæstr > gestr av gestr m. á > ǽ *sárijan > sǽra av sǽra sv.vb. au > ey *brautijan > breyta av breyta sv.vb. Fig. 2:11 gjev ei skjematisk framstilling av i-omlyden. Her ser vi at denne omlyden inneber ei gjennomført fremjing av dei bakre vokalane, slik at ú går over til ý, ó til ǿ osv. Heile tida er det altså tale ei rørsle i det vassrette planet. Overgangen a > æ > e er tilsynelatande eit unntak, med di a er låg og e mellomhøg etter oppstillinga i fig. 2:11. Men i løpet av 1100-talet fall æ og e saman, og den nye lyden, som vi noterer som e, vart dermed den nye ikkje-høge partnaren til a blant dei fremre vokalane. I-omlyden råka trykktunge vokalar, hovudsakleg i lange rotstavingar, t.d. gastiʀ > gestr. Men det er mange unntak frå denne regelen, både i form av langstava ord utan omlyd, t.d. *fundiʀ > fundr m. møte, og kortstava ord med omlyd, t.d. *grafiʀ > grefr av grafa st.vb. grave. Trykklette vokalar vart ikkje råka av i-omlyd. Fig. 2:11 I-omlyden I sein urnordisk var i-omlyd ein allmenn fonologisk regel, slik eksempla ovanfor vitnar om. Men i løpet av synkopetida (ca. 500 ca. 700) fall alle korte og trykklette vokalar bort, og dette råka svært ofte den omlydsskapande i eller j. Dette førte til overgangar som *súpiʀ > sýpr av súpa st.vb., *bókiʀ > bǿkr av bók f. osv. På det norrøne språksteget kan ein ikkje rekne i-omlyd som ein fonologisk

29 Lydlære 29 regel i desse orda, for det er ingen lydlege tilhøve som tilseier at rotvokalen av súpa skal skifte til ý i presens, eller at rotvokalen av bók skal skifte til ǿ i fleirtal. Her er det tale om det vi skal kalle morfologisk i-omlyd, jf. regel (17) i U-omlyd. Ved u-omlyd blir urunda vokalar runda under påverknad av ein etterfølgjande u eller v (notert som w i urnordisk). U-omlyden råka særleg dei låge vokalane a og á, og då det ikkje fanst nokon runda, låg vokal i urnordisk, oppstod det to nye vokalar, ǫ og. Denne overgangen er markert med ei heiltrekt pil i fig. 2:12. U-omlyden råka også andre urunda vokalar, særleg i og e, men det skjedde berre i samband med w. I fig. 2:12 er desse overgangane markerte med stipla piler. i > y *singwan > syngva av syngva st.vb. e > ø *gerwan > gørva av gørva, sideform til gera sv.vb. a > ǫ *landu > lǫnd av land n. á > *sáru > s r av sár n. Fig. 2:12 U-omlyden U-omlyd var ein allmenn fonologisk regel i sein urnordisk tid, som døma ovanfor viser. Men under synkopetida fall den omlydsskapande u eller w bort i mange ord. Såleis hadde urnordisk forma *landu (fleirtal av *landa land ) som utvikla seg til lǫnd etter u-omlyd og synkope. I den norrøne fleirtalsforma lǫnd (av land n.) er det ikkje lenger råd å gje ei fonologisk forklaring på rotvokalen. Her er det altså tale om ein morfologisk u-omlyd, dvs. om eit systematisk skifte mellom urunda og runda vokal i bestemte bøyingsklasser, utan at dette skiftet er grunngjeve i synkrone lydlege forhold. Dette omtalar vi som regel (18) i 23 nedanfor. I norrønt er u-omlyden framleis ein allmenn fonologisk regel i samband med dei låge vokalane a og á. Såleis får armr m. arm og mál n. mål, sak u-omlyd i

30 30 Kap. 2 dativ fleirtal, ǫrmum og m lum. I yngre norrønt fall á og saman, truleg i løpet av 1200-talet. Norrøn normalortografi har valt å bruke teiknet á for samanfallet av á og. Dermed blir u-omlyd av á usynleggjord, og u-omlyden kjem berre til uttrykk ved den korte vokalen: ǫrmum av armr, men málum (ikkje m lum) av mál. Til skilnad frå i-omlyden råka u-omlyden også trykklette vokalar. I trykktung stilling går a til ǫ, i trykklett stilling til u, som er den nærmaste slektningen blant dei trykklette vokalane. Dette fører til former som kǫstuðu av kasta sv.vb. kaste og gǫmul av gamall adj. gammal. Jf. regel (1) i 22.1 nedanfor. Konsekvensar av omlydane 18 Det nye vokalsystemet. Dei tre omlydane skapte mange nye vokalar. Etter gjennomføringa av omlydane reknar vi med at det trykktunge vokalsystemet såg ut som vist i fig. 2:13. Fig. 2:13 Samanfall av vokalar Men som nemnt skjedde det eit par samanfall i det norrøne vokalsystemet innan utgangen av 1200-talet, viste med piler i fig. 2:13. (1) Den låge æ (i handskriftene ofte skriven ę) fall saman med den mellomhøge e. Den nye lyden, som vi noterer som e, vart då ein ikkje-høg vokal. (2) Den lange á var opphavleg urunda, slik at hár vart uttalt om lag som har (presens av ha) i moderne norsk. Seinare vart han runda og fekk ein uttale om lag som moderne norsk å. Resultatet vart at han fall saman med, og følgjeleg vart eldre mál sg. - m l pl. til mál sg. - mál pl. Resultatet av desse samanfalla er vokalsystemet i klassisk norrønt, slik det er sett opp i fig. 2:1 ovanfor (s. 16). Det er dette vokalsystemet som ligg til grunn for normalortografien.

31 3 Ord og reglar Ordstruktur 19 Ordet. Eit ord er avgrensa mot andre ord ved at det kan ha særskilt trykk, og ved at det kan skiljast ut med pause i talestraumen. Ordet kan dertil flyttast relativt fritt omkring, i somme tilfelle med stor meiningsendring (han søv vs søv han?), i andre tilfelle med lita eller inga meiningsforskyving (no søv han vs han søv no). I skrift kjem ordskilje til uttrykk ved mellomrom. I gamle greske og latinske handskrifter vart orda skrivne utan mellomrom, scriptio continua, og det gjeld også mange runeinnskrifter, både eldre og yngre. Norrøne handskrifter med latinske bokstavar er derimot skrivne med gjennomført ordmellomrom. Det er likevel ein tendens til samanskriving av preposisjon + substantiv, t.d. ilandinu i landet eller ahofði på hovudet, og til særskriving av samansetjingar, t.d. hofuð engill hovudengel. I normaliserte tekster er dette retta opp i samsvar med nyare ortografi: í landinu, á hǫfði, hǫfuðengill Rot. Alle ord har ei rot. Rota er den delen av ordet som er minst utsett for endring under ordbøying og ordlaging. I usamansette ord er det også slik at rota ber hovudinnhaldet i ordet. I orda vinir vener og vinsemd venskap er rota vin ven. Fordi rota er mindre utsett for endringar enn andre delar av ordet, er det lettast å sjå samanhengar mellom ulike språk og språksteg når ein samanliknar røtene i orda Stamme. Mange ord er avleidde eller samansette. Avleiingar inneber at det blir føydd eit affiks til rota, som t.d. -semd i ordet vinsemd, eller ú- og -lig i ordet úvinligr uvenleg. Samanføying av rot og affiks fører fram til ei større eining som vi kallar stamme. Dømet úvinligr viser at affiksa kan plassere seg både føre rota, som prefiks, og etter rota, som suffiks. Ved samansetjing blir to eller fleire stammer samanføydde, som t.d. vin og gjǫf i ordet vingjǫf venegåve. Dei fleste norrøne ord er likevel usamansette og inneheld heller ikkje noko avleiingsaffiks. I desse orda fell rot og stamme saman, t.d. vin i ordet vinr og hest i ordet hestr. Den avsluttande lyden i ei stamme kallar vi stammeutlyd, t.d. -n i vinr og -g i úvinligr.

32 32 Kap Bøyingsending. Til stammene kan det leggjast ei bøyingsending, t.d. vin + r vinr, úvinlig + r úvinligr eller vingjǫf + in vingjǫfin venegåva. Sluttproduktet er ei ordform. Med utgangspunkt i den fulle ordforma kan vi såleis skrelle av bøyingsendingane for å finne stamma, og deretter eventuelle avleiingsaffiks for å finne rota av ordet. Fig. 3:1 og 3:2 viser bygnaden av dei to ordformene úvinligr og vingjǫfin. Fig. 3:1 Ordstrukturen i úvinligr Fig. 3:2 Ordstrukturen i vingjǫfin 20 Paradigme. Ordet hestr m. hest blir bøygd i to tal (eintal, sg., og fleirtal, pl.) og i fire kasus (nominativ, akkusativ, dativ og genitiv). Dette kan vi stille opp i eit paradigme, dvs. eit mønster for korleis dette og liknande ord skal bøyast (fig. 3:3): Fig. 3:3 Paradigme for substantivet hestr

33 Ord og reglar 33 I ordet hestr er rota og stamma samanfallande, hest-, Bøyingsendingane i ordet hestr kan då stillast opp som følgjer: Sg. N. r Pl. N. ar G. s G. a D. i D um A. A. a Legg merke til at i enkelte former er det inga ending, markert med ein strek,. Ordformene får vi ved å føye bøyingsendingane til stamma av ordet, i samsvar med følgjande reknestykke : Sg. N. hest + r = hestr G. hest + s = hests D. hest + i = hesti A. hest + = hest Pl. N. hest + ar = hestar G. hest + a = hesta D. hest + um = hestum A. hest + a = hesta Substantivet aptann blir til vanleg sett i same bøyingsklasse som hestr (jf. 26.1). Men i bøyinga av dette ordet skjer det endringar både av stamme og endingar i alle fall å sjå til. Bøyinga kan analyserast på to vidt forskjellige måtar. Etter den eine analysen må vi seie at ordet har tre ulike stammer, aptan, aptn og ǫptn, og at det har ei avvikande bøyingsending i nominativ eintal, -n: Sg. N. aptan + n = aptann G. aptan + s = aptans D. aptn + i = aptni A. aptan + = aptan Pl. N. aptn + ar = aptnar G. aptn + a = aptna D. ǫptn + um = ǫptnum A. aptn + a = aptna Etter den andre analysen skal vi rekne med den same stamma i alle formene, aptan, og vi skal setje opp dei same bøyingsendingane som for hestr. Modifikasjonane av stamma og bøyingsendingane forklarar vi med tre ulike fonologiske

1 Bakgrunn. Norrønt språk

1 Bakgrunn. Norrønt språk 1 Bakgrunn Norrønt språk 1 Avgrensing og inndeling. Norrønt er det språket som vart talt og skrive i Noreg og på Island i mellomalderen, forutan i dei andre norrøne busetnadene (Grønland, Færøyane, Shetland,

Detaljer

2 Lydlære. Det samtidige blikket. Vokalsystemet

2 Lydlære. Det samtidige blikket. Vokalsystemet 2 Lydlære Det samtidige blikket 8 Synkroni. Den synkrone fonologien tek sikte på å gje ei samtidig framstilling av lydsystemet i norrønt. Men då den norrøne språkperioden strekkjer seg over mange hundre

Detaljer

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1.

Norrønt språk. Stort valemne: 10 studieponeg. Fjernord. vårsemesteret (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) ( , OEH; 2.1. Norrønt språk Stort valemne: 10 studieponeg (NOSP120-F, svarar til NOFI 111) Fjernord vårsemesteret 2004 (26.11.03, OEH; 2.1.06 IU) Norrønt språk NOFI111/NOSP120-F, Fjernord våren 2004 Norrønt språk Innhald

Detaljer

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7

Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012. Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 Eksamen i NORD6106 - Nordisk språk, historisk, 7,5 sp. Vårsemester 2012 Kandidatnummer: 10025 Sidetal minus forside: 7 1/8 Innleiing Omsetjinga i denne eksamensoppgåva er svært tekstnær, slik at tydinga

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei?

Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? Kvifor er bokmål (BM) og nynorsk (NN) ulike målformer, og kva er det som skil dei? 1. Innleiing BM byggjer opphavleg på det danske skriftmålet som var i bruk her i landet i fleire hundre år (jf. språkhistoria),

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Fonetikk og fonologi Oppgåver

Fonetikk og fonologi Oppgåver Fonetikk og fonologi Oppgåver Oppgåver til s. 19 Forklar dei viktigaste skilnadene på fonetikk og fonologi. Skilnader på språklydar kan delast i tre typar: lydstyrke, tonehøgd og klangfarge. Forklar kva

Detaljer

Tjukk, snill og litt ekkel

Tjukk, snill og litt ekkel Melding publisert i Norsklæraren 18.2 (1994), 44-47. Attgjeven etter avtale med forfattar og redaksjonen av Norsklæraren. Tjukk, snill og litt ekkel Melding av Odd Einar Haugen: Grunnbok i norrønt språk.

Detaljer

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord.

Ordliste. I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. Ordliste I denne lista blir teiknet brukt for å vise til eit anna oppslagsord. ablativ opphavleg ein kasus i det indoeuropeiske grunnspråket (og framleis i latin), som uttrykkjer rørsle frå ein bestemt

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN

SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN SAMNANGER KOMMUNE MÅLBRUKSPLAN vedteke av kommunestyret 29.01.1998 1. HISTORISK BAKGRUNN Dei første skulekrinsane i Samnanger gjekk over til nynorsk («landsmål») i 1909. Sidan 1938 har nynorsk vore einerådande

Detaljer

Nynorsk, verb, framhald

Nynorsk, verb, framhald Nynorsk, verb, framhald Samsvarsbøying av perfektum partisipp NOSP103/-L, 1.10.2013 1.10.2013 kl. 13.50 73 Svake verb, system i kortform (KOPI) Kasta-klassa, 1. klasse, a-verb - kaste/-a, kastar, kasta,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016

Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 www.stavanger-kulturhus.no Ti tips for betre nynorsk Marita Aksnes Eksamensarrangement på Sølvberget, 23. mai 2016 Eksempel på eksamenssvar 2 1 LES NYNORSK I 30 MINUTT KVAR DAG DEN NESTE VEKA 2 SKRIV PÅ

Detaljer

Morfologioppgåva om klassisk gresk

Morfologioppgåva om klassisk gresk Morfologioppgåva om klassisk gresk Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 3, oppgåve 1. Merknader skrivne av Rolf Theil 1. Innleiing Vi skal analysere nominativ og genitiv eintal av ni klassisk greske

Detaljer

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015

Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 Årsplan i norsk, 4. klasse, 2014-2015 TID KOMPETANSEMÅL Elevane skal kunne INNHALD/LÆRESTOFF Elevane skal arbeide med ARBEIDSMÅTAR Aktuelle arbeidsmåtar i faget VURDERING Veke 34-52 Munnleg kommunikasjon

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk.

Denne minigrammatikken tar for seg nokre av hovudreglane for nynorsk. MINIGRAMMATIKK Dei viktigaste reglane for nynorsk rettskriving i tråd med den gjeldande nynorskrettskrivinga som trådde i kraft 1. juli 2012. Systemet med sideformer blei avskaffa, slik at alle skrivemåtar

Detaljer

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost

Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Brukarrettleiing E-post lesar www.kvam.no/epost Kvam herad Bruka e-post lesaren til Kvam herad Alle ansatte i Kvam herad har gratis e-post via heradet sine nettsider. LOGGE INN OG UT AV E-POSTLESAREN TIL

Detaljer

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015

10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 Ivar Aasen 1 www.stavanger-kulturhus.no 10 tips for å skrive betre nynorsk Tips til eksamen i norsk. Marita Aksnes og Åsmund Ådnøy, mai 2015 www.stavanger-kulturhus.no «Eg skriv betre på eit språk som

Detaljer

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under :

Du kan skrive inn data på same måte som i figuren under : Excel som database av Kjell Skjeldestad Sidan ein database i realiteten berre er ei samling tabellar, kan me bruke eit rekneark til å framstille enkle databasar. I Excel er det lagt inn nokre funksjonar

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking

Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Det æ 'kji so lett å gjera eit valg når alt æ på salg Dialektundersøking Mål: Elevane skal kjenne til utbreiinga av hallingmålet i nærmiljøet. Dei skal vita noko om korleis hallingmålet har utvikla seg

Detaljer

Morfologioppgåva om Kongo-swahili

Morfologioppgåva om Kongo-swahili Morfologioppgåva om Kongo-swahili Aronoff & Fudeman: What is Morphology? Ch. 1, oppgåve 14. Merknader skrivne av Rolf Theil. 1. Subjektsprefiks m.m. Sjå fyrst på dei 6 orda i (1), dvs. alle orda som tyder

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp?

Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Leksikaliseringsprosessar i samansette verb: Adjektiv eller partisipp? Bjørghild Kjelsvik Nynorskordboka SPRÅKRÅDET / UIO NFL OSLO 2013 23.08.2013 1 Partikkelverb: Partikkelverb i norsk kan delast i to

Detaljer

Bruk av Norrøn ordbok

Bruk av Norrøn ordbok Bruk av Norrøn ordbok Utdrag frå Odd Einar Haugen, Merknader til tekstpensum i norrønt (Bergen: Fagbokforlaget, 1994), s. 95 100. Norrøn ordbok er eit uunnverleg hjelpemiddel under arbeidet med norrøne

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

SPRÅKRÅDET REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006. Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet SPRÅKRÅDET Utdanningsdirektoratet Postboks 2924 Tøyen 0608 OSLO REF. VÅR REF. DATO 200200633-2 JG/SIG/ER 13.1.2006 Endringar i forskrift til opplæringslova 28. juni 1999 nr. 722 Fråsegn frå Språkrådet

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007

NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver. Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 NYNORSK GRAMMATIKK FOR MINORITETSSPRÅKLEGE Forklaring med arbeidsoppgåver Birgitte Fondevik Grimstad og Hilde Osdal Høgskulen i Volda 2007 Revidert i 2012 i samsvar med den nye nynorskrettskrivinga Til

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering

ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016. Tid Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering ÅRSPLAN I NORSK 2. TRINN 2015 2016 Hovudområda i norsk er munnleg kommunikasjon, skriftleg kommunikasjon og språk, litteratur og kultur. Kvart av kompetansemåla er brotne ned i mindre einingar. Vi sett

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no

post@efremforlag.no / www.efremforlag.no tidebøn Efrem Forlag 2009 Rune Richardsen Boka er laga i samarbeid med Svein Arne Myhren (omsetjing) etter mønster av Peter Halldorfs og Per Åkerlunds Tidegärd, Artos 2007. Med løyve. Bibeltekstane er

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Oppgåver til kapittel 3

Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til kapittel 3 Oppgåver til side 130 Definer og gje døme på dei følgjande sentrale omgrepa: a) Morfem b) Leksikalsk morfem c) Grammatisk morfem d) Leksem e) Rot f) Stamme g) Bøyingsmorfem h) Avleiingsmorfem

Detaljer

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar...

HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... HEILSETNINGAR... 2 Ordstilling... 2 Oppsummering av ordstilling... 10 Spørjesetningar... 11 Imperativsetningar... 15 Det-setningar... 16 1 HEILSETNINGAR Ordstilling I ei norsk setning kjem orda i ei bestemt

Detaljer

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke?

Kokebok i nynorsk. Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Kokebok i nynorsk Eg lige ikkje nynorsk, eg! (Er siddisar dumme?) Spørsmål: Kor mange dialektar brukar jeg og ikke? Ivar Aasen (1813-96) Mellom bakkar og berg Millom bakkar og berg Hitler får att nynorskstilen

Detaljer

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016

ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 ÅRSPLAN HORDABØ SKULE 2015/2016 Fag: Norsk Klassetrinn: 2. Lærar: Linn Merethe Myrtveit Veke Kompetansemål Tema Læringsmål Vurderings- kriterier Forslag til Heile haust en Fortelje samanhengande om opplevingar

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Brukarrettleiing. epolitiker

Brukarrettleiing. epolitiker Brukarrettleiing epolitiker 1 Kom i gang Du må laste ned appen i AppStore Opne Appstore på ipaden og skriv «epolitiker» i søkjefeltet øvst til høgre. Trykk på dette ikonet og deretter på «hent» og til

Detaljer

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen

Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen. 1 Organisering av sentralt gitt skriftleg eksamen Eksamensrettleiing for vurdering av sentralt gitt eksamen Denne eksamensrettleiinga gir informasjon om sentralt gitt eksamen, og korleis denne eksamen skal vurderast. Rettleiinga skal vere kjend for elever,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord.

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. ÅRSPLAN I NORSK FOR 3 TRINN 2015/2016 Hovudlæreverk: God i ord. Veke TEMA MÅL (K06) LÆRINGSMÅL INNHALD (Lærebøker..) 33 og 34 Tre på rad kap.1 Finna stoff til eigne skrive- og biblioteket og internett.

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim

MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland. GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim MATEMATIKKVERKSTAD Mona Røsseland GLASSMALERI (bokmål) Utstyr: Rammer (A3) i farga papp, pappremser, silkepapir, saks og lim Slik går du frem: 1. Velg deg en ramme. 2. Du skal nå lage et vakkert bilde

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar

TIDSUR. Svartedauden. Dei første norske byane vert grunnlagt. Dei første menneske kjem til Noreg. Julius Cæsar TIDSUR Dei første norske byane vert grunnlagt Julius Cæsar 10 11 Svartedauden 12 Dei første menneske kjem til Noreg 1 2 9 8 Jordbruk vert innført i Noreg Pyramidane i Egypt vert bygd Skriftspråk vert 7

Detaljer

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med:

Innhald/Lærestoff Elevane skal arbeide med: Tid 34-37 Kompetansemål Elevane skal kunne: Innhald/Lære Elevane skal arbeide med: Kap.1. LB På biblioteket Lære å bruke biblioteket Lære skilnaden på skjønnlitteratur og faglitteratur Lære om ein forfattar

Detaljer

Fonetikk og fonologi Fasit

Fonetikk og fonologi Fasit Fonetikk og fonologi Fasit Oppgåver til s. 19 I fonetikken skildrar me alle sider ved språklydane så nøyaktig som mogeleg, ved hjelp av naturvitskap (anatomi, fysiologi, aerodynamikk, akustikk) og språkvitskap.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Eksamen (6 timar) 6. desember 2011, kl. 09.00-15.00

Eksamen (6 timar) 6. desember 2011, kl. 09.00-15.00 Høgskolen i Hedmark LUNA Norsk årsstudium: 2NO35-1 Språkleg modul A, Språk- og tekststrukturar Nynorsk Eksamen (6 timar) 6. desember 2011, kl. 09.00-15.00 Vel to av fire oppgåvedelar: Oppgåvesettet består

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN

RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN SOGN & FJORDANE FYLKESKOMMUNE KULTURAVDELINGA RAPPORT FRÅ OPPFØRING AV KULTURMINNESKILT PÅ ØYA KINN I SAMARBEID MED FLORA HISTORIELAG FLORA KOMMUNE Torleif Reksten og Hermod Seim ved skiltet på rutekaia.

Detaljer

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016

Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Årsplan i norsk for 5. og 6. klasse 2015-2016 Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin språkbok 6 og arbeidsbok Læreverk: Dagny Holm og Bjørg Gilleberg Løkken: Zeppelin lesebok 6 og arbeidsbok

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset

Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset Utvida rettleiing til søk i nynorskkorpuset 1 Søk på ordform For å søkje på ordform, set ein hermeteikn rundt søkjeordet: "bil" Gløymer ein hermeteikna, får ein ikkje tilslag. 2 Trunkerte søk Ein kan også

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal

Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Oppmannsrapport etter fellessensur i norsk skriftleg i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Sentralt gitt eksamen NOR0214, NOR0215 og NOR1415, 10. årstrinn Våren 2015 Åndalsnes 29.06.15 Anne Mette Korneliussen

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr.

Kap. 1, 2, 3, 4 Lære om høgtlesing; betone, pause, replikkar, hermeteikn, dramatisere (meir dramatisering i des) Sb. s. 6 17 Arb.b. s. 4-7 Lr. ÅRSPLAN Norsk Skuleåret: 2010-2011 Klasse: 4 Faglærar: Gro Mæland Ljones Læreverk/forlag: språkbok 4 m/ arbeidsbok, lesebok 4 m/ arbeidsbok. Turid Fosby Elsness, Aschehoug. Denne årsplanen tek utgangspunkt

Detaljer

Å løyse kvadratiske likningar

Å løyse kvadratiske likningar Å løyse kvadratiske likningar Me vil no sjå på korleis me kan løyse kvadratiske likningar, og me tek utgangspunkt i ei geometrisk tolking der det kvadrerte leddet i likninga blir tolka geometrisk som eit

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Rapport om målbruk i offentleg teneste 2012 Innhold Om rapporten... 2 Forklaring til statistikken... 2 Resultat... 2 Nettsider... 2 Statistikk... 2 Korte tekstar 1 10 sider og tekstar over 10 sider...

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Nynorsk i nordisk perspektiv

Nynorsk i nordisk perspektiv 1 Nynorsk i nordisk perspektiv Språk i Norden I dei nordiske landa finn vi i dag desse språka: 1. Grønlandsk 2. Islandsk 3. Færøysk 4. Norsk (bokmål og nynorsk) 5. Dansk 6. Svensk 7. Samisk 8. Finsk Av

Detaljer

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag

Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag SLUTTPRØVE 2111 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK og 2119 GRAMMATIKK OG PRAGMATIKK, nett- og samlingsbasert 07.05.2014 Tid: Målform: Sidetall: Hjelpemiddel:

Detaljer

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven

Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Fra: Sandnes Mållag [sandnes.maallag@epost.no] Sendt: 13. mai 2008 10:05 Til: postmottak; Sandven, Britt I. Emne: Rett skriving av stadnamn Bydelsutvala i Sandnes v/britt Sandven Bydelsutvala er høyringsinstans

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A

FORBØN. Forbøn ORDNING FOR. for borgarleg inngått ekteskap. 1 Preludium/Inngang. 2 Inngangsord. Anten A FORBØN ORDNING FOR Forbøn for borgarleg inngått ekteskap Under handlinga kan det gjevast rom for medverknad av ulike slag. Det kan vera medverknad frå festfølgjet ved einskilde av dei liturgiske ledda,

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012

FINANSRAPPORT 2. TERTIAL 2012 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-21 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 26.09.2012-27.09.2012 16.10.2012-17.10.2012 FINANSRAPPORT 2.

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016

Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Årsplan i norsk for 6.kl. 2015-2016 Tid Veke: Kompetansemål Elevane skal kunne: 34 uttrykke og grunngi egne standpunkter referere og oppsummere hovedmomenter i en tekst presentere egne tolkinger av personer,

Detaljer

6. trinn. Målark Chapter 1 Bokmål. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen. Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår.

6. trinn. Målark Chapter 1 Bokmål. Kan godt. Kan litt. Kan ganske godt. Read and listen. Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår. Målark Chapter 1 Bokmål Jeg kan lytte til en tekst og forstå hvor handlingen foregår. Jeg kan lytte til en tekst og kan si hvilke personer eller figurer teksten handler om. Jeg kan lytte til en tekst og

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer