Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50."

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: , kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post eller på telefon Infotorget sørger for innkalling av vararepresentanter. Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling gjøres via telefon eller e-post. Longyearbyen, 6/ Christin Kristoffersen leder Side 1

2 Saksliste Utv.saksnr. PS 19/14 Tittel Referatsaker PS 20/14 Godkjenning av protokoll fra møte PS 21/14 Strategisk næringsplan for Svalbard Rapport datert 10. april 2014 PS 22/14 Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd PS 23/14 Vg2 Industriteknologi - opprettelse av skoletilbud for skoleåret PS 24/14 PS 25/14 Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard PS 26/14 Rapport om finansforvaltning pr PS 27/14 PS 28/14 PS 29/14 PS 30/14 PS 31/14 PS 32/14 PS 33/14 PS 34/14 PS 35/14 Delplan for idrett og fysisk aktivitet Planvedtak - Delplan for SPEAR, Breinosa Søknad om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd Søknad om finansiering til avløpsrør Revidert budsjett for prosjekt utskifting rørbukker primærnettet Deltakelse i forsøk med stemmerett for ungdom som fyller 16 eller 17 år i valgåret Reglement for godtgjørelse til Longyearbyen lokalstyres folkevalgte Permisjon fra politiske verv - Anita Johansen Suppleringsvalg til kontrollutvalget - Informasjon fra lokalstyreleder og administrasjonssjef Forberedelse til Strategikonferansen. Etter behandlingen av sakene vil det bli satt av inntil 2 timer til forberedelse til Strategikonferansen Saker til drøfting: 1. Energitariff: Hva er energitariff og hvordan vil vi ha tarifferingen i Longyearbyen? 2. Avfallsanlegget: Bygge til, bygge nytt, forbrenning? Finansieringsmuligheter 3. Havnestrategi: prosjekter til gjennomføring og finansieringsmuligheter. 4. Kunsthall, Nord-norsk kunstmuseum Side 2

3 PS 19/14 Referatsaker RS 7/14 Endring av fast bostedsadresse/uttreden av verv RS 8/14 Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget den RS 9/14 Protokoll fra møte i Oppvekst- og kulturutvalget den RS 10/14 Protokoll fra møte i Teknisk utvalg den PS 20/14 Godkjenning av protokoll fra møte Side 3

4 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Turid Telebond Strategisk næringsplan for Svalbard Rapport datert 10. april 2014 Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 23/ Lokalstyret 21/ Anbefaling: Strategisk næringsplan for Svalbard, datert 10. april 2014, fra Svalbard Næringsforening, tas til orientering. Longyearbyen lokalstyre støtter det videre arbeidet med planen, og ber om at lokalstyreleder påtar seg oppgaven med å promotere planen både lokalt, regionalt og sentralt. Saksopplysninger: Den første næringsplan for Svalbard forelå som utkast i 1989, og dannet grunnlaget for St.meld. nr. 50 Næringstiltak for Svalbard ( ). I løpet av høsten 2013/våren 2014 er det utarbeidet en ny strategisk næringsplan for Svalbard. Arbeidet har vært gjennomført som et samarbeidsprosjekt mellom Svalbard Næringsforening og Longyearbyen lokalstyre, med Svalbard Næringsforening som prosjekteier. Målsetting I henhold til prosjektbeskrivelsen ble prosjektmålet definert slik: «Hensikten er å utarbeide en næringsanalyse for Svalbard med hovedvekt på utviklingen i Longyearbyen. Analysen skal bidra til at det fattes gode beslutninger, og en av forutsetningene i prosjektet er at videreutviklingen av et robust familiesamfunn i Longyearbyen ivaretas». Organisering og gjennomføring av prosjektet Styringsgruppen for prosjektet ble satt sammen av styret i Svalbard Næringsforening samt en representant fra Longyearbyen lokalstyres næringskomité. I mars 2013 ble lokalstyreleder og leder for næringskomitéen, Christin Kristoffersen, valgt av næringskomitéen til å representere Longyearbyen lokalstyre i dette arbeidet. I desember 2012 ga lokalstyret (PS 109/12) sin støtte til å «fortsette prosessen med å utarbeide en strategisk næringsanalyse/-plan for Svalbard». Næringsforeningen utarbeidet en prosjektbeskrivelse, og denne dannet grunnlaget for innhenting av anbud. Etter anbudsrunden ble Multiconsult/Anupa valgt som konsulenter for å bistå i prosessen. I henhold til utkast til næringsplan ble det, som en del av prosjektet, opprettet flere ressursgrupper, der lokale og eksterne aktører ble invitert med i arbeidet. Oversikt over deltakerne framgår av vedlagte næringsplanutkast. I løpet av prosessen har det vært gjennomført to samlinger for ressursgruppene; en i november 2013 og en i februar Side 4

5 2012/ Side 2 av 3 På bakgrunn av innspill, hovedsakelig i forbindelse med de to samlingene i ressursgruppene, er rapporten «Strategisk næringsplan for Svalbard», datert 10.april 2014, utarbeidet. Finansiering Budsjettet for prosjektet var på kroner. Dette ble finansiert som et spleiselag med bidrag fra Innovasjon Norge, Justisdepartementet og Næringsdepartementet, i tillegg til Svalbard Næringsforening og Longyearbyen lokalstyre. I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan », vedtatt i lokalstyret , under delmål 2: «Vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet», presiseres det under tiltak at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med strategisk næringsplan og støtte næringslivet». I vedtak i lokalstyremøte (PS 33/13) framgår også at Longyearbyen lokalstyre har muligheten til å bidra noe om finansieringen av næringsplanarbeidet ikke skulle vise seg å være tilstrekkelig til å få sluttført prosjektet. Havneutvikling og reiselivsutvikling Parallelt med arbeidet med strategisk næringsplan har det, i Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Reiseliv, pågått prosesser for å få fram planer for henholdsvis havneutviklingen i Longyearbyen og en ny reiselivsplan, Masterplan Strategisk havneplan for Longyearbyen ble vedtatt i lokalstyre , sak 3/14. Masterplan 2025 planlegges framlagt våren Næringsutvikling de siste 20 årene I St.meld. nr. 50 ( ) ble følgende satsingsområder trukket fram: fortsatt kulldrift, forskning og høyere undervisning samt reiseliv. Dette var de tre pilarene næringslivet hovedsakelig skulle utvikles på, i tillegg til samfunnsutviklingen. Slik nåsituasjonen er beskrevet i Samfunns- og næringsanalysen for Svalbard, 2013, viser denne at næringsutviklingen på Svalbard i all hovedsak har utviklet seg med bakgrunn i disse pilarene. I tillegg er det blant annet bygd opp og utviklet en betydelig virksomhet rundt SvalSat, Kongsberggruppens nedlesestasjon av data fra satellitter i polare baner. De siste årene har det dessuten vært en betydelig satsing på arktisk logistikk, basert på den rundt 100-årige erfaringen Svalbard har innen dette området. Virksomhetsområder framtidig satsing I arbeidet med planen har det vært fokusert på sektorer som reiseliv, bergverk og mineraler, FoU og undervisning, bygg og anlegg, maritim sektor, privat og offentlig tjenesteytende sektor (inkl. kompetansebedrifter) samt nye næringer. Videre har det i henhold til planutkastet vært drøftet muligheter og målsettinger og ressursgruppene har spilt inn problemstillinger rundt drivkrefter og rammebetingelser, potensial for vekst og synergi. I planen er følgende virksomhetsområder omtalt med målsettinger, strategier og tiltak: Gruvedrift og industri Andre mineraler, bygg- og anleggsnæringen og det industrielle næringsmiljøet Transport, logistikk og infrastruktur Maritim sektor Handel og forretningsmessig tjenesteyting Reiselivsnæringen og kulturnæringer Offentlig sektor, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Søk og redningstjeneste, grense og ressurskontroll Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Nye næringer: Støttefunksjoner til olje og gassnæringen Side 5

6 2012/ Side 3 av 3 Maritime ressurser inkl. fiskeri og fangst Annen virksomhet Bakerst i planutkastet er det lagt ved en oversikt som viser vekstanslag i årsverk for de fleste av de ovenstående virksomhetsområdene, i tillegg til en handlingsplan med tiltak med ansvarsfordeling og fremdriftsplan. Vurdering: Etter administrasjonssjefens vurdering gir det framlagte utkastet til strategisk næringsutvikling på Svalbard en grundig gjennomgang av næringslivet og gode forslag til framtidig satsing. Administrasjonssjefen er også av den mening at den måten arbeidet har vært organisert og gjennomført på har fungert godt, og at sammensetningen av arbeidsgruppene har resultert i at forslagene og vurderingene er blitt belyst med godt og bredt fokus på den framtidige næringsutviklingen. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at utkastet til Strategisk næringsplan for Svalbard tas til orientering. Administrasjonssjefen anbefaler også at Longyearbyen lokalstyre støtter det videre arbeidet med planen, og anbefaler samtidig at lokalstyret ber om at lokalstyreleder påtar seg oppgaven med å promotere planen både lokalt, regionalt og sentralt. Vedlegg: 1 Utkast - Strategisk næringsplan Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Prosjektbeskrivelse 2 Annonse Side 6

7 RAPPORT Strategisk næringsplan for Svalbard OPPDRAGSGIVER Svalbard Næringsforening DATO / REVISJON: 10. april 2014 DOKUMENTKODE: Side 7

8 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord Hovedpunktene i Strategisk Næringsplan kortversjon Innledning Motivasjon Planprosessen. Organisering og deltakere Overordnet forankring og drivkrefter Lovverk og rammebetingelser Drivkrefter Geopolitisk bilde Økonomiske rammebetingelser Befolkningsutvikling og sysselsettingsstruktur Virksomhetsområdene Gruvedrift og industri Store Norske Spitsbergen Kulkompani Andre mineraler, bygg- og anleggsnæringen og det industrielle næringsmiljøet Transport logistikk og infrastruktur Transportinfrastruktur og aktører Maritim sektor Handel og forretningsmessig tjenesteyting Informasjon og kommunikasjon (bakke-romteknologi og telekommunikasjon) Reiselivsnæringen og kulturnæringer Offentlig sektor, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Offentlig administrasjon og helse Søk og redningstjeneste, grense og ressurskontroll Undervisning Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Nye næringer Støttefunksjoner til olje og gassnæringen Marine ressurser inkl. fiskeri og fangst Annen virksomhet Utviklings- og vekstpotensial Handlingsplan Vedlegg OPPDRAG Strategisk næringsplan for Svalbard DOKUMENTKODE EMNE Plandokument TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Svalbard Næringsforening OPPDRAGSLEDER Hilde Grimstad KONTAKTPERSON Terje Aunevik UTARBEIDET AV Multiconsult AS i samarbeid med Anupa AS ANSVARLIG ENHET 4032 Tromsø Plan / Arkitektur april 2014 Side 8

9 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 0 Forord Forord Svalbards historie er næringshistorie. Takket være norske næringsaktører så er Svalbard i dag en del av Norge. Lenge før Svalbard havnet på den politiske arenaen, var det fiskere, fangstfolk og gruvepionerer som så mulighetene i Arktis. Med fremoverlent fremtidstro trakk de nordover til dette fantastisk vakre landet og skapte aktivitet. En aktivitet som dannet grunnlaget for suvereniteten, for det spennende samfunnet, og den fantastiske plattformen Longyearbyen er i dag. Her finner vi internasjonal flyplass, internasjonal havn, fiber og bredbåndstilbud, kraftforsyning, sykehus, brannvesen, redningstjeneste, forskning, undervisning, god hotellkapasitet, offentlig forvaltning, logistikk, bergverk, bygg & anlegg, satellittstasjoner, reiseliv, skole, restauranter, kultur og fritidstilbud. Her finner du omtrent alt. Og ALT er i verdensklasse, på toppen av verden, og innenfor gangavstand. Som om ikke det var nok så er Longyearbyen sterkt preget av en særdeles trivelig, kompetent og internasjonal befolkning med stort engasjement. I et slikt perspektiv er det vi hevder at Longyearbyen er den arktiske hovedstaden, og er i posisjon til å bli et kraftsentrum i den økende aktiviteten vi ser i nord. For 25 år siden ble den første næringsplanen for Longyearbyen laget. Her etablerte man de 3 hovedpilarene, der reiseliv, gruvedrift, og forskning/undervisning skulle være satsningsområder. Longyearbyen har levert. I disse dager åpner en av verdens mest avansert kullgruver, det er god og sunn utvikling i reiselivet, studenter og forskere er en markant del av bybildet. Nå skal vi levere igjen, og vi skal vise verden at her er det vilje, kreativitet og kompetanse. Om jeg skulle beskrive arbeidet med ny næringsplan med noen nøkkelord, blir det: Symbiose. Kompetanse. Plattform. Utstillingsvindu. Forutsigbarhet. Vi skal utnytte kunnskap og erfaring som finnes her, vi skal bli flinkere å koble sammen pilarene vi har, vi skal bruke kreative krefter til å utvikle ny aktivitet, verdiskapning og sysselsetting, vi skal utvikle og utnytte Longyearbyens unike infrastrukturplattform. Vi skal gjøre det på forsvarlig vis, i et fantastisk villmarksområde, som skal forvaltes tydelig og forutsigbart. Longyearbyen passer perfekt som testarena og utstillingsvindu. Og det vi får til her skal vi stolt vise frem til verden. Om vi fokuserer på hva som er mulig fremfor å dvele ved hva som ikke er mulig, så skal dette gå greit. Men vi må gjøre det sammen. Jeg håper ny strategisk næringsplan for Longyearbyen treffer en nerve som gjør at du får lyst til å bli med videre på denne historien. Takk for alle bidrag, og for engasjert deltakelse i ressursgruppene! Longyearbyen, 5. april 2014 Terje Aunevik Leder, Svalbard Næringsforening april 2014 Side 3 av 60 Side 9

10 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 1 Hovedpunktene i Strategisk Næringsplan kortversjon 1 Hovedpunktene i Strategisk Næringsplan kortversjon Utviklinga på Svalbard og i Longyearbyen har de siste 25 årene vært en suksess med doblet folketall og et velfungerende og aktivt lokalsamfunn. Kulldrifta i Store Norske er fortsatt viktig men samfunnet har i dag flere bein å stå på. Både reiseliv, forskning og utdanning er viktige næringer, og utgjør sammen med kulldrifta basisvirksomhetene på Svalbard. Denne utviklinga er resultat av en ønsket og aktiv norsk politikk nedfelt i planer og stortingsmeldinger. For 25 år siden var Svalbard et samfunn hvor kulldriften var dominerende. Det var da som nå to store bosettinger, Longyearbyen og Barentsburg med hhv og 2000 innbyggere. Nå er folketallet i Barentsburg ca. 500 mennesker, mens Longyearbyen har økt sitt folketall til 2100 mennesker. Den meget positive utviklinga i Longyearbyen har ført til at stedet i dag er et normalisert norsk kommunesamfunn med skole, barnehage, idrettshall, sykehus, m.m. Kulldrifta er fortsatt den viktigste næringssektoren på Svalbard. Av 1640 årsverk som ble utført på Svalbard i 2012 så er 400 direkte knyttet til kulldrifta, 230 til reiselivet og kultursektoren samt 200 til forskning og undervisning. Bygg og anleggssektoren og transport og lagring er også betydelige med til sammen 310 årsverk, men er avhengig av aktivitetene i basissektorene. Tar vi med indirekte sysselsetting, omfatter kulldrifta samlet sett ca. 600 årsverk. Basissektorene utgjør ca. 70 % av sysselsettinga på Svalbard. Mange av jobbene i Longyearbyen er sesongbetonte og mange pendler. Longyearbyen vil være det sentrale stedet for fremtidig utvikling på Svalbard. For å fortsette den positive samfunnsutviklingen og være et attraktivt tilflyttingsområde, er det viktig å oppnå «kritisk masse» av mennesker og næringsvirksomheter. Med høyere innbyggertall og fortsatt stor andel familiefolk, vil samfunnet være mer robust fordi befolknings- og sysselsettingsvekst skaper synergi som gir økt og utvidet driftsgrunnlag for offentlig og privat tjenesteyting noe som virker positivt inn på bokvalitet og bolyst. Interessen for Arktis er økende. Klimaendringene, reiselivsopplevelser, geopolitikk og leting etter naturressurser er de viktigste drivkreftene. Aktivitetene på Svalbard er i økende grad blitt internasjonalisert. Det er 40 nasjoner representert på Svalbard og mer enn 50 % studentene på Unis er utenlandske, og det er økt internasjonal interesse for å delta i forskning og kommersiell aktivitet. Kulldrift på Svalbard er omdiskutert ut fra klimapolitiske forhold. Fremtidig drift utfordres også av de lave kullprisene den senere tid, noe som har gitt store driftsunderskudd i Store Norske. Dette, sammen med behov for å åpne nye gruver som sikrer kontinuitet, gjør at selskapet vil trenge investeringskapital og eierne må relativt raskt ta stilling til videre drift og satsing. Mulighetene i Arktis er mange, men det er også utfordringene i knyttet til å finne en bærekraftig utvikling som ivaretar sårbare miljøområder. Næringsutøvelse og miljøvern har konfliktområder som det hittil har vært mulig å finne løsninger på. For næringslivet er langsiktighet, forutsigbarhet og tilgang til attraktive næringsarealer avgjørende rammebetingelser for investeringsbeslutninger. Dette er særlig viktig i områder der klimatiske utfordringer og avstandsulemper representerer merkostnader. I næringsplanen har mulighetsrom de neste årene vært fokusert april 2014 Side 4 av 60 Side 10

11 Strategisk næringsplan for Svalbard multiconsult.no Plandokument 1 Klimaendringer kan åpne nye seilingsruter i Arktis og over Polhavet, og har også medført økt interesse for klimaforskning. Svalbards beliggenhet og godt utbygde infrastruktur gjør at øygruppen er den naturlige inngangsporten til Arktis. Dette gjør også Svalbard attraktiv for bygging av antenner for nedlastning av satellittdata. Det er i dag ca. 60 slike antenner på Svalbard som i 2012 lastet ned data fra 35 satellitter i polare baner. I arbeidet med masterplanen for reiselivet, har det vært snakket om et utviklingspotensial som tilsier en tredobling av dagens aktivitet, dvs. fra 230 til ca. 700 årsverk. Dette vil kreve utbygging av overnattingskapasitet og nye aktivitets- og opplevelsestilbud. Det er allerede kjente planer for kapasitetsutvidelser med til sammen 300 nye senger. Unis Universitetssenteret på Svalbard - som ble etablert i 1993 har skissert en aktivitetsøkning fra dagens 500 studenter, til en dobling. Dette vil innebære en økning av antall ansatte fra dagens 90 til 150, i tillegg til avledet FoU-aktivitet og samarbeid, gjesteforelesere, m.v. Forskningssektoren utenom Unis har i ressursgruppesamlinger skisserer en dobling av dagens aktivitet, dvs. opp mot 200 årsverk. På Svalbard er det tre ulike forskningsmiljøer; et i Ny Ålesund knyttet til naturvitenskapelig forskning, et i Svea knyttet til industriell forskning og et i Longyearbyen knyttet til aktivitetene ved Unis. Olje- og gassnæringen er på vei inn i «Svalbard-boksen». Det er gjort oljefunn i Hoop feltet sør for Bjørnøya. Statoil deltar i boringer utenfor Øst-Grønland og russerne har skutt seismikk vest for Svalbard. Olje- og gassvirksomheten kan potensielt få stor betydning for Svalbard, men det vil ta noe tid. Det er også muligheter for annen mineralutvinning enn kull både på Svalbard og i havområdene rund Svalbard (s.k. seabed mining). I tillegg er næringsaktører involvert i gruve- og mineralprosjekt på Øst- Grønland og Longyearbyen har et potensial for håndtering av logistikk og støttefunksjoner blant annet pga. godt utbygd infrastruktur. Marin sektor gir nye muligheter for næringsaktivitet. Endringer i sjøtemperaturen gjør at flere arter trekker nordover og dette kan gi muligheter for å etablere støttefunksjoner til flåte og mannskap, landing og lagring, samt andre logistikkfunksjoner. Utviklingspotensialet i maritim sektor vurderes som stort på Svalbard. I Nasjonal Transportplan er det avsatt 200 millioner kroner til investering i nytt havneavsnitt. Potensialet er knyttet til aktivitetsøkning i transport og logistikk for forventet vekst i eksisterende og fremtidig næringsaktivitet, i reiselivsnæringen, nye seilingsruter, økt grense- og ressurskontroll, i søk- og redningstjenesten, osv. Økt aktivitet innen alle sektorer vil også medføre behov for andre tjenester innen bygg og anlegg, logistikk, forvaltning, handel og service. En aktivitetsøkning i Arktis betinger utbygging av søk- og redningstjeneste (SAR search and rescue). På grunn av godt utbygd infrastruktur, sykehus og kommunikasjon, vil Svalbard og Longyearbyen ha en helt sentral posisjon. Det ligger videre et potensial for ny næringsvirksomhet i skjæringspunktene mellom næringsliv, forskning og forvaltning. Miljøene på Svalbard har solid kompetanse på støttefunksjoner som ivaretar sikkerhet til både mannskap og utstyr. Dette vil være viktig også for nye aktører som skal etablere seg i Arktis april 2014 Side 5 av 60 Side 11

12 Strategisk næringsplan for Svalbard multiconsult.no Plandokument 1 For å kunne utløse potensialet på alle virksomhetsområder, må det satses offensivt innenfor akseptable rammer for miljø, bærekraft og økonomi. Oppsummert viser næringsplanarbeidet at mulighetene er gode for en meget positiv utvikling på Svalbard og i Longyearbyen. Næringsplanen legger til grunn at kulldrift fortsetter, i tillegg til vekst på andre og nye næringsområder. Dersom driftsbetingelsene for utvinning og drift på kull tilsier en nedtrapping, må dette skje gradvis slik at man ivaretar kontinuitet i samfunnet og unngår at viktig og kanskje uerstattelig nøkkelkompetanse forsvinner. Framtidsutsiktene for Svalbard de neste årene er positive, men det må tas aktive grep for at næringslivet og samfunnet videreutvikles. Av den grunn bør gjennomføring av handlingsplanen i foreliggende Strategisk næringsplan for Svalbard følges opp på en offensiv og handlekraftig måte. Fra Lunckefjell, mars Foto. Petter Skattum, Multiconsult april 2014 Side 6 av 60 Side 12

13 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 2 Innledning 2 Innledning 2.1 Motivasjon Arktis er inne i en spennende utvikling med både muligheter og utfordringer. For at Svalbard og Longyearbyen skal opprettholde og utvikle sin status og posisjon, er det behov for å sette nye mål og iverksette tiltak for å nå disse. Dette er bakgrunnen for at Svalbard Næringsforening (SNF) og Longyearbyen Lokalstyre har tatt initiativ til å få utarbeidet en strategisk næringsplan for Svalbard med hovedvekt på Longyearbyen. Arbeidet er finansiert av Justis- og Beredskapsdepartementet, Næringsog Handelsdepartementet, Innovasjon Norge, Longyearbyen Lokalstyre og Svalbard Næringsforening. Arbeidet med strategisk næringsplan må ses i sammenheng med øvrige planprosesser fordi næringsaktører, berørte parter, interessenter, offentlige instanser, m.fl. langt på veg er de samme. Dette gjelder: Lokalsamfunnsplanen: Longyearbyen Lokalstyre Strategisk havneplan: Longyearbyen Lokalstyre / Bydrift KF, Longyearbyen Havn Masterplan for reiselivet: Svalbard Reiseliv AS Næringsforeningen ønsker spesielt å se på sammenhengene mellom infrastruktur, næring, forskning, suverenitet og den geografiske posisjon som Svalbard har. Prosjektbeskrivelsen fra Svalbard Næringsforening definerer prosjektmålet slik: «Hensikten er å utarbeide en næringsanalyse for Svalbard med hovedvekt på utviklingen i Longyearbyen. Analysen skal bidra til at det fattes gode beslutninger, og en av forutsetningene i prosjektet er at videreutviklingen av et robust familiesamfunn i Longyearbyen ivaretas». Analysebegrepet er brukt for å vektlegge betydningen av en grundig statusbeskrivelse. Fra kjent informasjon, dvs. historikk og status, skal fokus dreies mot et fremtidsrettet strategiarbeid og sluttproduktet blir en strategisk næringsplan (SNP), en felles næringsstrategisk plattform for Longyearbyen som inneholder: Overordnet forankring og drivkrefter Statusbeskrivelse. Muligheter og utfordringer innen utpekte og relevante næringsområder (muligheter og utfordringer i et 30- årsperspektiv med hovedfokus på de første 15 årene) Målsettinger, strategier og handlingsplan Den overordna samfunnsmålsettinga for Svalbard er ikke klart uttrykt i nasjonale planer og dokumenter. Styringsgruppen har lagt til grunn en ambisjon om større robusthet. Dagens befolkningstall er et minimum, og at det både er ønskelig og forsvarlig med bærekraftig vekst. Svalbard skiller seg fra primærkommuner på fastlandet både fordi den juridiske stillingen er spesiell, og Svalbard har en geopolitisk strategisk viktig rolle for Norge i Nordområdene og Arktis. Av den grunn vil ikke betydningen av en strategisk næringsplan for Svalbard bare være lokal. En strategisk næringsplan for Svalbard kan gi retning for norske april 2014 Side 7 av 60 Side 13

14 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 2 Innledning ambisjoner, målsettinger og strategier for næringsliv og samfunn på Svalbard. 2.2 Planprosessen. Organisering og deltakere Lokale og eksterne aktører ble invitert inn i arbeidet som deltakere i ressursgrupper. Det har vært fokusert på sektorer som reiselivet, bergverk og mineraler, FoU og undervisning, bygg og anlegg, maritim sektor, privat og offentlig tjenesteytende sektor (inkl. kompetansebedrifter), nye næringer. Det har vært drøftet muligheter og målsettinger, og ressursgruppene har spilt inn problemstillinger rundt drivkrefter og rammebetingelser, potensial for vekst og synergi. Det er gjennomført samlinger i ressursgruppene i november 2013 og i februar Prosjektledelsen har i samarbeid med styringsgruppa utarbeidet grunnlagsnotater til hver samling og oppsummeringsnotat etter. Planforslaget (ekskl. handlingsplan) har vært til uttalelse hos ressursgruppemedlemmene. Prosessen: Ressursgruppesamlingene har vært helt sentrale i drøfting av status og mulighetsområder, muligheter og strategier samt forslag til tiltak. Fra nærings- og samfunnslivet på Svalbard har følgende deltatt: - Frank Jakobsen (LNS Spitsbergen) - Fred Skancke Hansen (University Centre in Svalbard) - Frigg Jørgensen (Association of Arctic Expedition Cruise Operators) - John Einar Lockert (Spitsbergen Adventure Group) - Kim Holmén (Norsk Polarinstitutt) - Trygve Steen (Spitsbergen Travel) - Knut H. Holst-Hansen (Spitsbergen Travel) - Ole Arve Misund (University Centre in Svalbard) - Per Andersson (Store Norske Spitsbergen Kulkompani) - Sveinung Lystrup Thesen (Store Norske Spitsbergen Kulkompani) - Peter Brugmans (NGU Bergmesteren for Svalbard) - Robert Nilsen (Svalbard Reiseliv) - Ronny Brunvoll (Svalbard Reiseliv) - Sten-Christian Pedersen (Kongsberg Satellite Service / Svalsat.) Prosjektorganisering Prosjekteier Styringsgruppe Prosessleder Prosjektleder Svalbard Næringsforening Styret i Svalbard Næringsforening Tore Andreassen, Anupa AS Hilde Grimstad, Multiconsult Styringsgruppa har vært styret i Svalbard Næringsforening utvidet med lokalstyreleder: - Terje Aunevik (Pole Position Logistics), leder - Trond Hellstad (Sparebank1 Nord-Norge) - Harald Fagermoen (Telenor Svalbard) - Leif Wik (Vedlikeholdsbutikken) - Morten Pettersen (Svalbard Arctic Sport) - Per Chr. Frøislie (Store Norske Spitsbergen Kulkompani) - Robert Johansen (Lufttransport) - Christin Kristoffersen (Longyearbyen lokalstyre) april 2014 Side 8 av 60 Side 14

15 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter De eksterne deltakerne er invitert med på grunn av deres kompetanse og innsikt i tema som er vurdert som særlig relevant for næringsplanarbeidet på Svalbard. Her har følgende deltatt: - Ahmet Özsoy (Gulf Agency Comp.) - Benedikte Solås (Norsk olje og gass) - Geir Seljeseth (Norsk olje og gass) - Grete Kristoffersen (Næringsforeningen i Tromsøregionen) - Hanne Markussen Eek (Norsk Bergindustri) - Kenneth Ruud (Universitetet i Tromsø) - Sølvi Lyngnes (BI reiseliv) - Ulf Winther (SINTEF Fiskeri og havbruk) - Victor D. Norman (Norges Handelshøgskole) - Wenche Nygaard Eeg (Cruise Norway) - Ola Borten Moe (tidl. statsråd) deltok per lyd-/bildeoverføring Til neste år skal gruppen, som ikke er fulltallig på bildet, komme med forslag til nye satsingsområder for næringslivet i Longyearbyen. Bildetekst og foto: Christopher Engås, Svalbardposten april 2014 Side 9 av 60 Side 15

16 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter 3 Overordnet forankring og drivkrefter 3.1 Lovverk og rammebetingelser Svalbardtraktaten av 9. februar 1920 gir Norge «den fulle og uinnskrenkede suverenitet» over Svalbard. Svalbardloven av 17. juli 1925 slår fast at «Svalbard er en del av kongeriket Norge». Polaravdelingen i Justisdepartementet koordinerer forvaltningens behandling av saker vedrørende Svalbard. Koordineringen foregår i hovedsak gjennom Det interdepartementale polarutvalg. Polaravdelingen har også det overordnede ansvaret for Sysselmannen, regjeringens øverste representant på Svalbard. Svalbardtraktaten 1 sier i de to første artikler hvilken geografisk avgrensning og hvilke rettigheter som forvaltes av Norge. Avtalen er ratifisert av Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederland, Storbritannia og Sverige. Traktaten er ratifisert av samtlige nevnte signaturmakter og ratifikasjonsdokumentene er deponert i Paris. Traktaten er tiltrådt av Russland og flere andre nasjoner. Svalbardloven (Lov om Svalbard fra ) har som formål å implementere Svalbardtraktatens bestemmelser i norsk rett. Svalbardloven fastslår og regulerer Norges myndighetsutøvelse og andre forhold knyttet til Svalbard. Loven gir også hjemmel til å treffe andre lover. Loven forvaltes av Kongen, og regjeringen via Sysselmannen på Svalbard som håndhever lovens bestemmelser og utøver sanksjonsmyndighet. Svalbardmiljøloven (Lov om miljøvern på Svalbard) erstattet «Forskrift om arealplanlegging i bosettingene på Svalbard» og er hjemlet i Svalbardloven og samler miljøregelverket for øygruppen. Den inneholder regler om arealplanlegging i bosettingene og regler om konsekvensutredning for virksomhet som kan få virkninger for miljøet (vern av områder, artsforvaltning (flora og fauna), kulturminner, arealplanlegging, forurensing og avfall, ferdsel og hytter). Svalbardmiljøloven har som formål å opprettholde et tilnærmet uberørt miljø på Svalbard. Innenfor denne rammen gir loven rom for miljøforsvarlig bosetting, forskning og næringsdrift. Loven fastsetter overordnede miljørettslige prinsipper om aktsomhetsog informasjonsplikt, føre-var-prinsippet, vurdering av samlet belastning, at miljøpåvirkeren skal betale og om miljømessige teknikker og innsatsfaktorer. Fra St.meld. nr. 22 ( ) «Svalbard» heter det blant annet: Svalbard er Norges nordligste region og den inngår i regjeringens nordområdestrategi. Stortingsmeldingen slår fast at reiselivsnæringen, sammen med kulldrift og forskning, skal være en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Norsk Svalbard-politikk legger vekt på 1 LOV nr 00: Traktat mellem Norge, Amerikas Forente Stater, Danmark, Frankrike, Italia, Japan, Nederlandene, Storbritannia og Irland og de britiske oversjøiske besiddelser og Sverige angående Spitsbergen konsekvent og fast håndhevelse av suvereniteten, korrekt overholdelse av Svalbardtraktaten og april 2014 Side 10 av 60 Side 16

17 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter kontroll med at traktaten blir etterlevd, bevaring av ro og stabilitet i området, bevaring av områdets særegne villmarksnatur og opprettholdelse av norske samfunn på øygruppen Regjeringen ønsker videre å legge til rette for opprettholdelse av en robust norsk bosetning i Longyearbyen og til videreføring av et levedyktig Svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forskning, høyteknologi, kulldrift og reiseliv forenes innenfor rammer som sikrer at øygruppen bevares som et av verdens best forvaltede villmarksområder. Det er bred politisk enighet om disse målene, som har ligget fast i lang tid. Meld. St. 7 ( ) «Nordområdene. Visjon og virkemidler» (Nordområdemeldingen), slo fast at Regjeringen vil legge til rette for sikker sjøtransport og maritim næringsvirksomhet i nord. Utviklingen av Svalbard som plattform for internasjonal miljø- og klimaforskning vektlegges. Den etter hvert veletablerte infrastrukturen for forskning på klimaområdet gjør Svalbard spesielt interessant i denne sammenheng. Som en følge av økt aktivitet i nordområdene vil regjeringen styrke sjøsikkerheten i farvannene rundt Svalbard. Dette skal blant annet gjøres ved at havne- og farvannsloven gjøres gjeldende og ved at det etableres en formalisert kjentmannstjeneste. I tillegg til dette foreslås det å gi ny skipsikkerhetslov anvendelse for Svalbard. «Bergverksordning for Spitsbergen (Svalbard) fremlagt av den norske regjering» (FOR nr 3767) 2 gjelder rett til å søke etter, erverve og utnytte naturlige forekomster av kull, jordoljer og andre mineraler og bergarter. På like vilkår gjelder: Alle undersåtter av de stater som har ratifisert eller sluttet sig til Spitsbergentraktaten. Selskap som er hjemmehørende og lovlig stiftet i noen av de nevnte stater. «Forskrift om sikkerhet for undersøkelse og leteboring etter petroleumsforekomster på Svalbard» (FOR nr. 250) 3 gjelder sikkerhet i forbindelse med undersøkelse, leteboring etter petroleumsforekomster eller andre undersøkelser i henhold til Bergverksordningen for Svalbard der petroleumsforekomster kan påtreffes i Svalbards landområder og sjøområdet ut til territorialgrensen. Petroleumstilsynet bestemmer hva som omfattes av denne forskriften. Med sikkerhet forstås operasjonelle, tekniske og beredskapsmessige forhold av betydning for menneske, miljø og de økonomiske verdier innretninger representerer. 3.2 Drivkrefter Drivkreftene som vil påvirke utviklinga fremover kan deles i tre: de som Svalbardsamfunnet kan styre selv, de som kan påvirkes og de man må forholde seg til / ta for gitt. Betydningen av kulldriften og Svalbard som industrisamfunn er dominerende når status skal beskrives. Det foreligger en analyse av april 2014 Side 11 av 60 Side 17

18 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter samfunns- og næringsliv fra 2013 fra NIBR 4, og data herfra er lagt til grunn også for arbeidet med strategisk næringsplan. Det ble utarbeidet et «enn hvis..?» notat/innlegg til andre ressursgruppesamling som drøftet en situasjon der kullprisene på verdensmarkedet falt slik at driftsgrunnlaget til Store Norske falt bort, eller at selskapet ikke fikk mulighet for videre prospektering/nye forekomster. Et slikt scenario kan ikke kategorisk utelukkes, og ville vært kritisk for Svalbard og Longyearbyen. Lokalsamfunnet i Longyearbyen er mer «normalisert» nå enn for år siden - i den forstand at det nesten fremstår som en kommune på fastlands-norge. Et grunnprinsipp i Svalbardpolitikken er at Longyearbyen skal være et robust familiesamfunn, dog ikke et livsløpssamfunn. Svalbard er i dag et moderne samfunn med kompetent og god lokalstyring som i større grad enn tidligere kommuniserer ambisjoner og planer. Den drivkrafta som ligger i det lokale engasjementet har vært - og vil fortsatt være svært viktig for Svalbardsamfunnets videre utvikling. Samfunnene på Svalbard små og sårbare. Sammenhengene mellom de ulike sektorene er viktige, og bortfall av ett tilbud kan lett føre til «dominoeffekt» ved at driftsgrunnlaget forsvinner for flere. «Kritisk masse» er en viktig dimensjon for å opprettholde et attraktivt samfunn som gjør det enklere for familier å etablere seg i Longyearbyen. Dette gjelder skole- og barnehagetilbud, butikker, idretts- og kulturtilbud og ikke minst et attraktivt arbeidsmarked som gjør det mulig for partner å få jobb. 4 Se NIBR-rapport 2013:26 Hva som er «riktig» og kritisk størrelse for antall innbyggere og sysselsatte på Svalbard og i Longyearbyen er ikke kvantifisert. Sett ut fra det man i dag vet og har erfart, anses dagens nivå og aktivitet som et minimum for å opprettholde et robust og attraktivt familiesamfunn i Longyearbyen Geopolitisk bilde Svalbards geografiske posisjon er betydningsfull for Norge. Den rødgrønne regjeringen la frem sin Nordområdestrategi i 2006, og denne ble etterfulgt av «Nye byggesteiner i nord» i mars Den nye Regjeringa vil videreføre en offensiv Nordområdepolitikk. Utenriksminister Børge Brende sa i sitt nordområdeforedrag «En aktiv nordområdepolitikk vekst og nyskapning i nord» den 28. oktober 2013 på Universitetet i Tromsø, at Norges viktigste internasjonale sak er nordområdene. Brende understreket at i nord møtes utenrikspolitikk og innenrikspolitikk. Flere forhold vil omfatte Svalbard, bl.a. satsing på kunnskap og spinoff fra det, utbygging av infrastruktur, utvidelser av olje- og gassvirksomhetene nordover, miljøendringer- og utfordringer, økt utvinningstakt på mineraler, satsing på reiseliv og rammebetingelser for næringsutvikling. Brende fremholdt også at Norge som sjøfartsnasjon har et stort ansvar for å sikre miljøvernberedskap og sjøsikkerhet i nordområdene. Viktigheten av internasjonalt samarbeid ble vektlagt, og spesielt det å ha et godt forhold til Russland «den viktigste arktiske staten». Andre land har også næringsinteresser på og rundt Svalbard. Svalbardtraktaten innebærer lik nærings- og ervervsrett til aktører i medlemslandene. Norsk lov gjelder, men etableringsmulighetene er like. Det er god grunn til å forvente økt press på havområdene rundt Svalbard både fra fiskeri-, fangst- og FoU-fartøy. Det er videre grunn til april 2014 Side 12 av 60 Side 18

19 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter å forvente økt interesse etter kull, mineraler, olje og gass både på land og offshore. Det kan ikke utelukkes konflikt med verneinteressene. Utviklinga i den globale økonomien og behovet for naturressurser er en viktig drivkraft for utviklinga i Arktis og på Svalbard. Mange land har uttrykt ambisjoner og ønsker om å delta i den fremtidige utviklinga i området både ut fra geopolitisk interesse, forskningsaktivitet og kommersielle interesser. Dette understrekes blant annet ved at India og Kina i 2013 fikk observatørstatus i Arktisk Råd. De landene som ønsker å ta posisjon i Arktis ser at de må jobbe langsiktig og at de må ha aktivitet, kompetanse og tilstedeværelse for å få dette til. De norske nasjonale interessene er en sentral og viktig drivkraft for utviklinga på Svalbard, og den nye regjeringa ved statsministeren og utenriksministeren har signalisert at den vil ha en fortsatt aktiv og offensiv Nordområdepolitikk. Overordnete rammebetingelser og føringer som bestemmes av myndighetene påvirker i stor grad det mulighetsrommet som finnes på Svalbard Økonomiske rammebetingelser I dag er det slik at bosatte nordmenn på Svalbard må ha et ansettelsesforhold på øygruppen, og en hjemkommune på fastlandet. De økonomiske insitamentene for å bo og arbeide på Svalbard har også vært knyttet til reduserte skatte- og avgiftssatser. I dag er det merverdiavgiftsfritak på Svalbard, arbeidstakere betaler trygdeavgift, inntektsbeskatningen er 8 % (Svalbardskatt), 22 % toppskatt over 12G, selskaps- og kapitalbeskatning er 16 % og netto næringsoverskudd skattlegges som lønn. Tilgang på boliger er i dag en knapphetsfaktor, og prisnivået relativt høyt. Avstandsulempe gir seg utslag i høyere transportkostnader enn på fastlandet. Dette gjelder alle varer og tjenester. En viktig rammebetingelse for både dagens og fremtidig samfunn, er energiforsyning. Det er i dag en knapp faktor både mtp. kapasitet og regularitet, og har betydning for samfunnssikkerhet. På kort sikt kan dette potensielt være et etableringshinder for næringsvirksomhet. Kostnadsnivået er høyere enn på fastlandet på forbruksartikler, innbo, mat og energi. I tillegg gjør klima og miljø at kostnadene forbundet med fritid er høye (bekledning, utstyr, sikkerhet, o.a.). I og med at alle bosatte nordmenn må ha en bostedskommune på fastlandet, er det også rimelig å anta at reisekostnader for å opprettholde kontakt med familie er høye. I sum er det grunn til å tro at de privatøkonomiske fordelene ved å bo på Svalbard er lavere nå enn for eksempelvis 25 år siden. For virksomheter som skal etablere seg eller utvide på Svalbard, er Innovasjon Norge sine økonomiske virkemidler tilgjengelig. For næringsetableringer som krever bygg eller annen tilrettelegging, er Longyearbyen Lokalstyre plan- og bygningsmyndighet. Per i dag er næringsareal en knapp faktor, arealavsetting (herunder opparbeidelse med grunnlagsinvesteringer som VVA) er gitt prioritet både i Lokalsamfunnsplanen og Strategisk havneplan. Det betales ikke eiendomsskatt på Svalbard april 2014 Side 13 av 60 Side 19

20 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter 3.3 Befolkningsutvikling og sysselsettingsstruktur Antall bosatte på Svalbard var pr 1. juli personer. I tillegg til de innbyggerne i de norske bosetningene, var det 493 fastboende innbyggere i de russiske (på 1990 tallet var der drøyt 2000 innbyggere) og 10 polakker på det polske vitenskapsakademis forskningsstasjon i Hornsund. Både antall russere og antall bosatte som er folkeregistrert i en norsk kommune, har vært stabilt siden Bosatte i de norske bosetningene, men som ikke er registrert som bosatte i en norsk kommune, har økt fra 300 til 450 siden Verdiskaping er bruk av kunnskap, kapital og/eller arbeid med det formålet å skape økonomiske verdier. Verdiskaping brukes om den verdiøkning et (uferdig) produkt eller tjeneste får i hvert ledd av verdikjeden. Verdiskapingen er den tilleggsverdi hvert ledd eller hver bedrift gir produktet eller tjenesten. Det er altså det skattbare overskuddet som grovt sett utgjør verdiskapingen. Et annet begrep for verdiskaping er bruttoprodukt som fremkommer i nasjonalregnskapet. I dette arbeidet har vi ikke hatt tilgang på akkumulerte bedriftsregnskap for næringsgruppene på Svalbard. De sist publiserte fylkesfordelte nasjonalregnskapstallene er fra 2010, og med et så stort tidsetterslep reduseres informasjonsverdien. Av den grunn har vi fokusert på andre kvantitative indikatorer for hovednæringsgruppene på Svalbard. Strukturstatistikken fra 2012 utarbeidet av Statistisk sentralbyrå oppsummerer status på næringsområder, samt en del utviklingstrekk. Figuren under viser antall årsverk på Svalbard i 2011 og 2012, fordelt på hovednæringsgrupper. Samlet antall årsverk utført på Svalbard i 2012 var 1642 og av dette utgjorde direkte ansatte bergverksnæringen rundt 25 %. Ikke all sysselsetting er bofast da pendlerandelen er relativt stor april 2014 Side 14 av 60 Side 20

21 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 3 Overordnet forankring og drivkrefter Utviklinga siden 1992 da den forrige næringsplanen ble laget er betydelig. Den gang var ble det utført 789 årsverk hvorav 349 innen kulldrift, 86 innen reiselivsnæringen, 45 innen bygg og anlegg, 6 personer arbeidet med FoU og ingen sysselsatte var registrert innenfor høyere undervisning. I dag utgjør deltidsstillinger og sesongarbeidskraft en relativt stor andel av arbeidsstyrken. Av samlet ca sysselsatte i Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea i 2012, er ca i faste heltidsstillinger, ca. 250 i faste deltidsstillinger og ca. 700 i sesongengasjement. Siden 1990 har Longyearbyen gått fra i hovedsak å være et gruvesamfunn med «litt» reiselivsaktivitet, til å bli et mer «normalisert norsk samfunn» med bredere aktivitet og godt utbygde samfunnstilbud. Dette er ytterligere forsterket gjennom infrastrukturutbygginger på Svalbard. Flyplassen fikk nytt dekke og terminalbygg i 2007, og i 2003 ble det lagt to fiberoptiske sjøkabler mellom Svalbard og fastlands-norge. Svalbard er i dag Norges mest moderne telekommunikasjonssamfunn med 100 MB tele- og datanett (4G) april 2014 Side 15 av 60 Side 21

22 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene 4 Virksomhetsområdene Statistikken det vises til er fra Statistisk Sentralbyrå. Definisjoner av basiskategorier for virksomheter er gjort med utgangspunkt i SSB s næringsgruppering, se også NIBR-rapport 2013:26, vedlegg 1 og 2. Fra og med gikk Longyearbyen Lokalstyre tilbake til en formannskapsmodell. De tre kommunale foretakene 5 ble oppløst. Sysselsettingsregistreringer og aktivitetsnivå på de ulike næringsgruppene inkluderer ansatte i kommunalforetakene. 4.1 Gruvedrift og industri Sysselsettingsregistreringer og næringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser følgende for 2012: Næringsgruppe Bergverk og utvinning Antall bedrifter Årsverk Lønnskostnader (i 1000-kroner) Omsetning (i kroner) Industri 8 29,6 - - Bygg og anlegg , Næringsgruppen «Bergverk og utvinning» består av SNSK-selskaper. «Industri» er bakeri, systue, gullsmed og Longyearbyen Lokalstyre 5 Oppvekstforetak KF, Kultur- og Fritidsforetak KF og Bydrift KF. Bydrift KF hadde som formål å drifte teknisk infrastruktur i Longyearbyen dvs. kraft- og varmeproduksjon/distribusjon, havnevirksomhet samt vann, avløp, renovasjon, vei og brannberedskap. I sist tilgjengelig statistikk fra SSB inngår sysselsetting og aktivitet i Bydrift KF i flere næringsgrupper. Bydrift KF. «Bygg og anlegg» består av flere selskap der de største mtp. sysselsetting er LNS Spitsbergen, Sandmo & Svenkerud og AF Arctic. Bergverksdrift og utvinning utgjorde nærmere 30 prosent av den totale omsetningen på Svalbard i 2012 (41 prosent i 2011). Det ble investert for rundt 295 millioner kroner i utbygging av infrastruktur til Lunckefjell gruve samt oppredningsverket i Sveagruva. Bygge- og anleggsvirksomhet sto for 16,5 prosent av den totale omsetningen på Svalbard i 2012 og hadde den størst omsetningsøkningen med over 138 millioner kroner Store Norske Spitsbergen Kulkompani Gruvevirksomhet på Svalbard er fundamentert på Bergverksordningen for Spitsbergen som igjen er basert på Svalbardtraktaten. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK) ble stiftet i 1916 og overtok kullgruvedriften i Longyearbyen etter det amerikanske selskapet Arctic Coal Company. Morselskapet har hovedkontor i Longyearbyen og er 99,9 % eid av den norske stat. I konsernet inngår Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS, Store Norske Gull AS, Store Norske Boliger AS og Pole Position Logistics AS (majoritetseier). I tillegg er selskapet medeier i andre selskaper, herunder infrastruktur som havner og kaianlegg. Status og utviklingstrekk Kulldrifta på Svalbard sysselsetter i dag ca. 300 årsverk i kjernevirksomhet og støttefunksjoner. Tidligere foregikk mesteparten av kullproduksjonen ved Longyearbyen. I dag foregår april 2014 Side 16 av 60 Side 22

23 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene hovedvirksomheten til Store Norske i Svea, som ligger 60 kilometer sør for Longyearbyen. Kullproduksjonen har variert i volum og nådde i 2007 rekordnivået på 4,1 mill. tonn (ref. SSB s Svalbardstatistikk). I 2012 var kvantumet under en tredjedel med 1,2 millioner tonn og i 2013 ble det totalt skipet ut 2,1 millioner tonn fra utskipningshavna Kapp Amsterdam. Praktisk talt alt kull eksporteres fra Svalbard, og Tyskland alene kjøper mer enn halvparten. Med dagens perspektiver og produksjonsnivå har Store Norske potensielt drivverdige ressurser frem til ca Svea Nord har vært i drift siden 2002 og produksjonen i denne gruvas kjerneområde avsluttes i begynnelsen av 2015, når hovedproduksjonen i Lunckefjell starter. Randsonen i Svea Nord anslås til 7,1 millioner tonn og vil tas ut etter Lunckefjell. Svea Øst antas å inneholde 2,7 millioner tonn og vil, dersom den er drivverdig, tas ut etter Lunckefjell. Februar 2014 åpnet Lunckefjell sørøst for Svea Nord. Her er ressursanslaget på 8,4 millioner tonn. Full drift fra 2015 og beregnet produksjon til og med Forekomsten ved Ispallen sør for Svea antas å inneholde 11 millioner tonn salgbart kull. Forhåndsmelding om ny kullgruve ble sendt mars I Gruve 7 i Adventdalen ved Longyearbyen er ressursanslaget ca. 1,8 millioner tonn, pluss en mulig reserve på 2 millioner tonn. Årlig uttak er ca tonn. Det lokale energiverket kjøper årlig ca tonn av produksjonen fra Gruve 7. Kjente ressurser i tillegg til forannevnte, er Bassen ved Operafjellet som ligger i Adventdalen, like ved Longyearbyen. Antatt ressursgrunnlag på 12 millioner tonn. Drift her kan gi stor aktivitet i Longyearbyen. Det er søkt utmål i Operafjellet. Selskapet planlegger med jevnest mulig overgang mellom feltene slik at store opp- eller nedbemanninger unngås. Kullprisene på verdensmarkedet har variert mye. Toppåret de siste 10 årene var i 2008 med oppnådd gjennomsnittspris på 175 $ pr tonn, og lavest i 2002 da den var nede i 36 $ pr tonn. I perioden 2012 til 2013 har prisene ligget på ca. $75-95 pr tonn 6. Prisen pr tonn varierer også med kvaliteten, og Store Norske oppnår en et betydelig pristillegg på de delene av kullet som har spesielt god kvalitet. Kull med høyt karboninnhold, høy brennverdi og lavt svovelinnhold er ettertraktet blant annet for prosessindustrien der en benytter dette i fremstilling av høykvalitets stål. Forekomsten i Lunckefjell antas å inneholde mer enn 60 % av høykvalitetskull, såkalt PCI- kull (Pulverized Coal Injection). Store Norske har fokus på driftseffektivisering og tilpassing til rammebetingelsene. Av den grunn gjennomførte selskapet en nedbemanning i 2013/2014 med ca. 80 årsverk. Kulldrift på russisk side er i dag beskjeden. Det russiske statseide selskapet Trust Arktikugol i Barentsburg har tidligere produsert opptil 0,25 millioner tonn pr år. I de senere årene er det tatt ut ca. 0,1 millioner tonn. Ressursgrunnlaget er usikkert og det er ikke kjent hvilke økonomiske lønnsomhets- eller driftskrav den russiske stat stiller. 6 Prisfallet de siste årene skyldes bl.a. overgang fra kullfyrte til gassdrevne gassverk, spesielt i USA. Et av Norges viktigste gassmarkeder er Tyskland. Europa med Tyskland i spissen har ambisiøse målsettingene med hensyn på reduksjon i CO2-utslipp, men har de siste årene åpnet for stor import av kull fra USA. Kull utkonkurreres som energikilde i USA av billig skifergass, og selges derfor billig til Europa i konkurranse med eksempelvis Svalbard-kull april 2014 Side 17 av 60 Side 23

24 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Mulighetsområder Statens som eier har signalisert at de ikke vil subsidiere drift og har satt lønnsomhet som et krav. Dette utfordres selskapet på direkte gjennom prisutviklingen på verdensmarkedet, tilpassing av kostnadsnivå, et økende politisk press for innfasing av mer fornybar energi, vern/fredning av områder med (potensial for) drivverdige kullressurser, osv. I et langsiktig perspektiv kan et scenario være at kulldrift reduseres som næring på Svalbard. Konsekvensen av reduksjon i kjernevirksomheten kan innebære at investert kapital og utstyr må finne alternativ anvendelse, og/eller at aktivitet vris over på andre virksomhetsområder. Den industrielle aktiviteten har i dag indirekte virkninger som vare- og tjenestekjøp, anslått til 0,4-0,5 i avledet virksomhet 7. Videre vil bortfall av arbeidsplasser påvirke etterspørselen etter offentlige tjenester som skole, barnehager, infrastruktur, m.v. Fordi forholdstallet mellom sysselsatte og den voksne befolkningen på Svalbard er nesten 1:1, påvirkes sysselsettingsreduksjon både stabilitet og kvalitet i bosettingen. Direkte + indirekte sysselsettingsreduksjon fører ikke til en pro-rata reduksjon i offentlig sektor, men påvirker nedre grense for hvilket nivå som trengs for å opprettholde tjenesteproduksjonen. Oppsummert vil en (dramatisk) nedskalering av kulldrift og bergverksindustrien på Svalbard innebære en hurtigere reduksjon i arbeidsstyrken enn ved tilsvarende aktivitetsreduksjon på fastlandet. Scenarier for videre kulldrift på Svalbard kan oppsummeres i to hovedalternativer: 1. Fortsette kulldriften med samme omfang som i dag. Lage et produktutviklingsløp som potensielt øker inntjening med mulig synergi, og etterlater et bedre miljøfotavtrykk 2. Avvikle kulldriften på Svalbard over en «rimelig» periode Fremtidig selskapsstrategi besluttes av styret i Store Norske. Omfanget av fremtidig kulldrift på Svalbard er betinget av råstofftilgang, tilgang på kvalifisert arbeidskraft, kullprisene på verdensmarkedet, tilgang på investeringskapital og miljømessig aksept. Store Norske arbeider med utvikling av nye produkter og har fått bevilgning fra Norges forskningsråd på 3,5 millioner kroner av samlet prosjektkostnad 10 millioner kroner for å utvikle nye nisjeprodukter av kull som kan gi et bedre dekningsbidrag.. I prosjektet skal det utvikles spesialprodukter til metallurgisk industri, komposittmaterialer og spesialkarbon, samt produsere olje og koks fra kull. Store Norske sin arktiske ingeniør- og teknologikompetanse er både allsidig og spesifikk. I det ligger at de sysselsetter mange disipliner og er eksperter på operasjoner i arktiske forhold. Avhengig av hvilket aktivitetsnivå gruvedriften får i årene som kommer, kan selskapets ingeniør- og teknologikompetanse eksempelvis også anvendes på fagområder som logistikk, industrielle operasjoner-, søk- og redning, havneutvikling og annen tjenesteyting. For å utnytte sine unike konkurransefortrinn bedre, kan det være viktig og riktig for SNSK også søke samarbeid og joint ventures med aktører som har komplementær kompetanse- og forretningskunnskap. Da kan man utnytte SNSK sine arktiske- og industrielle kompetanse til å skape ny virksomhet for SNSK og Svalbard. 7 Det innebærer at ett årsverk i industrien (primærvirksomheten) har en indirekte virkning på 0,4-0,5 årsverk i tillegg. Ref. Samfunns- og næringsanalysen, 2012, NIBR april 2014 Side 18 av 60 Side 24

25 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Målsettinger Strategier Videreføre en bærekraftig kulldrift på Svalbard Være ledende på arktisk industriell kompetanse Arbeide for aksept for videre kulldrift og industri FoU på nye produkter/anvendelsesområder Utnytte arktisk industriell kompetanse på nye områder (geografisk, faglig) Effektiv drift Tiltak i handlingsplan Næringspolitisk arbeid for gode ramme- og driftsbetingelser Påvirke eier til avklaring Andre mineraler 8, bygg- og anleggsnæringen og det industrielle næringsmiljøet Svalbard har et usedvanlig rikt geologisk mangfold. Øygruppen er unik med sine lagdelinger og geologiske formasjoner. Siden tidlig på 1900-tallet har det ved siden av kull også vært kortvarig drift på fosfor, gull, zink, bly, kobber, gips og marmor på Svalbard. Det er ikke kjent at dette har gitt lønnsom drift, og mange har tapt store penger på drømmen om rask rikdom. (Ref. blant annet The Northern Exploration Company Ltd. (NEC) om den karismatiske grunnleggeren og eventyreren Ernest Richard Mansfield.) Store Norske Gull AS ble etablert i 2003 med formål å kartlegge, undersøke og drive gull- og andre mineralforekomster. Selskapet hadde ved utgangen av undersøkelsesrettigheter i Finnmark, 47 i Troms og 12 utmål, samt 15 funnpunkt ved St. Jonsfjorden på Svalbard. Kjerneboring og geofysiske målinger er gjennomført, men Store Norskkonsernet har valgt ikke å prioritere satsningen på forekomstene, og selskapet er p.t. til salgs. Det er ikke kjent om det er påvist drivverdige mineralforekomster - foruten kull - av en slik størrelse at de er kommersielt interessante. Den teknologiske utviklinga i kombinasjon med økt etterspørsel etter råvarer kan medføre at det som i dag ikke vurderes som kommersielt interessante prospekter, kan bli det i fremtiden. I et langsiktig perspektiv kan det ikke utelukkes at Svalbard har drivverdige forekomster av malm og mineraler, i tillegg til de allerede kjente forekomstene inkl. kull. Dersom smelting av isbreene på Svalbard fortsetter kan dette avdekke nye områder som kan gi nye muligheter for mineralprosjekter. Gruvevirksomhet må forholde seg til gjeldende lovverk og ha tillatelser fra myndighetene. Det er mange krav som skal oppfylles og virksomheten må bl.a. forholde seg til miljø- og vernebestemmelser. På Svalbard er dette spesielt utfordrende på grunn av klima og at store deler av øygruppen er vernet. 8 Kilder: Referansegruppesamling november 2013, Bergmesteren for Svalbard, Sysselmannen, Norsk Polarinstitutt, Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS, SSB, Svalbardposten, Teknisk Ukeblad april 2014 Side 19 av 60 Side 25

26 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Prospektering og kommersiell drift på utvinning av ikke-fornybare naturressurser oppfattes ofte som kontroversielt i miljøsammenheng i Vesten. Teknologiutvikling innebærer blant annet søk etter mer miljøvennlig og skånsomme metoder for leting, utvinning og drift. Bygge- og anleggsnæringen på Svalbard består av to-tre store, og flere mindre virksomheter. Eksempelvis sysselsetter LNS (Leonhard Nilsen & Sønner) Spitsbergen AS alene rundt 75 årsverks fordelt på bygg, anlegg og logistikk. Svalbard har de fleste faggrupper representert innenfor bygg- og anleggsnæringen. Næringsaktiviteten i denne sektoren innebærer både løpende driftsavtaler med private og offentlige oppdragsgivere, i tillegg til tidsavgrensede byggeoppdrag som utføres på kontrakt. Et kjennetegn ved næringen er at de utfører arbeid på oppdrag fra kunde som har behov for ny eller bedre infrastruktur, bygg eller liknende for å utføre sin virksomhet, handtere volum- eller standardøkninger. I mange tilfeller innebærer dette at vekst i bygge- og anleggssektoren er avledet fra vekst i andre sektorer, dette fordi næringen ikke primært utfører arbeid der de selv er oppdragsgiver. Mulighetsområdene Kart fra Norsk Polarinstitutt, kart og tegnforklaring i eget vedlegg Det er en gryende aktivitet for mineralleting på Øst-Grønland og næringsaktører på Svalbard er allerede involvert i arbeidet. I følge dansk ressurskartlegging (se kart fra EU), antas ressurspotensialet å være stort. For aktiviteter lengst nord og øst, er Longyearbyen Havn og Longyearbyen Lufthavn nærmest for forsyninger og logistikkoperasjoner. Transport av utstyr og mannskap i tidligfasene har allerede vært håndtert fra Longyearbyen, og potensialet i fremtiden april 2014 Side 20 av 60 Side 26

27 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene knyttes til driftsfase og utskiping i tillegg til tilsvarende operasjoner som i dag håndteres fra Svalbard. Veksten kan innebære aktivitetsøkning særlig i utbyggings- og anleggsfaser, men også drifts- og vedlikeholdsoppdrag i tillegg til andre støttefunksjoner. Bygg- og anleggsnæringen på Svalbard har høy kompetanse på driftsplanlegging og operasjoner under svært strenge miljøkrav. Arbeidsoppgavene sorterer ofte under betegnelsen «arktisk teknologi». Logistikken kan kompliseres på grunn av klima (is, regularitet, sikkerhet, osv.), lange avstander og kapasitetsskranker på infrastruktur. Arbeid i arktisk klima krever særlig god planlegging da det er begrensninger på kommunikasjon/transport, maskiner og utstyr. For etablerte næringsaktører på Svalbard, vil erfaring være et fortrinn i posisjonering for leveranser av kompetanse og tjenesteleveranser samt støttefunksjoner til industriprosjekter som planlegges igangsatt på Øst- Grønland. Geologiske undersøkelser, ressurspotensial. Kilde: EU Svalbard har etablerte næringsaktører med kompetanse på gruvedrift og bergverk, utskiping og andre støttefunksjoner og har strategisk god beliggenhet for å kunne delta i alle faser: Prospektering/utforsking, utbygging, utvinning/drift, leveranser og utskiping. Mineralutvinning på havbunnen (seabed mining) kan få betydning for Svalbard. Dette er et mulighetsområde som både har et stykke igjen før all teknologi og støttefunksjoner er på plass - i tillegg må formalia rundt lete- og utvinningstillatelser avklares. Det arbeides med norske næringsaktører og FoU-miljø om bruk av offshore-teknologi på utvinning og drift. Det er gjort funn av hydrotermal aktivitet - såkalte «black smokers» - langs Atlanterhavsryggen, nord for Jan Mayen og opp mot Svalbard. Det forskes på både omfanget av ressursene og muligheter for utvinning, blant annet av Sintef. Bygg- og anleggssektorens vekstpotensial knyttes til økt salg av kompetanse og tjenester som følge av vekst i sektorer som reiseliv, FoU, støttefunksjoner til industri og maritim sektor, skipstrafikk, osv april 2014 Side 21 av 60 Side 27

28 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Målsettinger Etablere drift på andre mineraler, herunder «seabed mining» Næringslivet i Longyearbyen deltar i annen industriell aktivitet i Arktis/andre polare områder Strategier Arbeide for økt geologisk kartlegging Skape forutsigbare rammebetingelser for økt industri Markedsføre og selge av kompetanse og støttefunksjoner for næringsprosjekter også i øvrige polare områder Tiltak i handlingsplan Kartlegging av aktuelle områder for å finne ut om det er drivverdige forekomster av mineraler både på land og til havs (seabed mining). Arbeidet bør utføres i samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelse og Norsk Polarinstitutt Arbeide for forutsigbare rammebetingelser på forvaltning, miljø/areal og økonomi for eventuell fremtidig industriell virksomhet Iverksette samarbeid om markedsføring av arktisk bygg-, anleggsog industrikompetanse Etablere økt samarbeid mellom næringsliv og FoU om kompetanse- og industriutvikling Kartlegge muligheter for å legge prosjekter/aktivitet for seabed mining til Longyearbyen april 2014 Side 22 av 60 Side 28

29 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene 4.2 Transport logistikk og infrastruktur Sysselsettingsregistreringer og næringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser følgende for 2012: Aktivitetsøkninger innenfor eksisterende næringsområder og etablering av nye, vil direkte påvirke transport- og logistikknæringen på Svalbard. Næringsgruppe Transport og lagring Antall bedrifter Årsverk Lønnskostnader (i 1000-kroner) Omsetning (i kroner) , Transportinfrastruktur og aktører Ingen steder i Arktis er det så godt utbygd transportinfrastruktur og så god helårig tilgjengelighet som i Longyearbyen. I befolkede områder lengst nord i Canada, Grønland og Russland er folketallet lavere i tillegg til at det totale samfunnsmessige tilbudet er langt mindre. Sysselsettingen i denne sektoren er blant annet ansatte i flyselskapene Airlift og Lufttransport, Avinor, transportører (buss og taxi), Bring og Posten, o.a. For næringsutvikling og vekst på Svalbard, er egnet infrastruktur en nødvendig betingelse for alle virksomhetsområder. Dette er et område hvor det offentlige som oftest gjør de nødvendige tunge grunnlagsinvesteringer, bygger ut og eier anlegg: Lufthavn Havn Veg og grunnlagsinvesteringer som VVA, el-forsyning, nett og kommunikasjon Industri- og næringsareal, transport- og lagringsområder Transport- og logistikknæringen leverer kritiske støttefunksjoner til all samfunnsdrift og næringsvirksomhet (direkte avledet virksomhet). Status og utviklingstrekk Svalbard Lufthavn Longyearbyen 9 er klassifisert som en regional lufthavn med en rullebane på 2260 meter og kapasitet til å håndtere flystørrelser som Boeing 737 eller tilsvarende. Avinor opplyser at det er ønskelig å begrense fremtidig arealbruk på plassen innenfor de avsatte områdene i lufthavnplanen (ref. Avinor rapportnr. 12/04416, 2012). Flyplassen har visse flyoperative begrensninger som følge av høyt terreng øst for rullebanen. Flyoppstillingsområdet har kapasitet til å betjene 3 samtidige mellomstore jetfly av typen 737 el.l. Terminalen er da en flaskehals ved høy grad av samtidighet, men med god organisering kan snuoperasjoner gjennomføres for middels store cruiseskip. Svalbard lufthavn er inngangsporten til øygruppen og alle flyginger skal forhåndsgodkjennes av Luftfartstilsynet. Passasjerhandling utføres av SAS Ground Services. I dag er passasjertrafikken over Svalbard lufthavn Longyearbyen på rundt passasjerer årlig, fordelt på inn- og 9 Avinor har konsesjon fra Luftfartstilsynet til å drive og inneha flyplassen frem til april 2014 Side 23 av 60 Side 29

30 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene utgående trafikk. Lufttransport flyr mellom Longyearbyen, Ny-Ålesund og Svea. SAS har daglige flyvninger til og fra Tromsø, med videre forbindelser derfra. Norwegian tilbyr flere flyvninger i uka mellom Longyearbyen og Oslo, med videre forbindelser derfra. I tillegg er det rundt 40 charterfly årlig. Cargo transporteres i hovedsak med West Atlantic sine flyvninger, og de utgjør rundt 250 i året. Kapasiteten på flyplassen er god i løpet av døgnet, men verken passasjerterminalen eller bagasjehåndtering er dimensjonert for stor samtidighet. Avinor ferdigstiller ny helikopter hangar på 2500 m 2, med kapasitet inntil 3 helikoptre samtidig. Flere selskaper tilbyr taxi, maxi-taxi og busstransport. Busselskapene tilbyr sightseeing, flybusskjøring og annen passasjertransport. Seilingsleden til Svalbard, inn Isfjorden og til Longyearbyen Havn er åpen hele året. I lengre kuldeperioder holdes ledene åpne vha. isbrytere. Longyearbyen Lokalstyre eier Bykaia som har 8,4 meter dyptgående og er 85 meter lang, og i tillegg en flytekai som betjener fartøy opp til 60m. Etter renovering/ombygging av Kullkaia og Materialkaia har disse dyptgående/kailengde på henholdsvis 10m/64m og 6m/54m, og får fast dekke i I dag er liggekapasitet ved kai en knapp faktor, og situasjoner hvor skip legges på reden oppstår hyppig i sommerhalvåret. Ved samtidighet med cruiseskip, skjer det at passasjerer tendres til og fra land da skipet ikke får kaiplass. Longyearbyen Lokalstyre vedtok i februar 2014 Strategisk Havneplan som har overordnet visjon som sier «Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis». Havneplanen skisserer overordnete utviklingsscenarier for 40+ år frem i tid innenfor eksisterende virksomhetsområder, i tillegg til at det gjøres mulighetsvurderinger for nye aktivitetsområder basert på eksisterende (politiske) føringer. I 12-årsperspektivet er det definert strategier for de ulike virksomhetsområdene. Ved Longyearbyen havn er flere aktører lokalisert med bygningsmasse og tjenester rettet mot godshåndtering, lagring, shipping og logistikk. Der er lagerhaller for varm-, kjøl- og fryselagring. Aktiviteten over havna og i transport-/logistikkbransjen er dimensjonert etter etterspørselen fra eksisterende næringsliv. I tillegg har det lenge vært levert skreddersydde logistikkløsninger for ekspedisjoner i Arktis, herunder Nordpolen. På flere aktivitetsområder er det endringer man vet kommer -eksempelvis innen FoU hvor aktiviteten generelt øker, flere nasjoner er aktive i Svalbardsonen, nytt norsk forskningsskip er bestilt, osv. Gjennom arealforvaltningen i Longyearbyen lokalstyre styres virksomhets- og funksjonsdeling, og her er tidshorisonten langsiktig. Eksempelvis er kriteriet om sjørettet transportbehov viktig for etablering i/ved havneområder. Langsiktighet er også nødvendig for dimensjonering av infrastruktur for transport og grunnlagsinvesteringer som VVA slik at kapasitetsskranker unngås. Området rundt Svalbard har i dag bare delvis bredbåndsdekning. Dekningen begynner å «skurre» nord for 72. breddegrad og tar slutt ved breddegrad. Prosjektet ASK (Arktisk Satellitt kommunikasjon) som ledes av Telenor Satellite Broadcasting og Norsk Romsenter har som siktemål å bedre bredbåndsdekninga i Arktis. Økt aktivitet øker behovet for stabil kommunikasjon. Behovene, betalingsvilligheten og mulige brukere finner vi i olje- og gassnæringen, maritim sektor, forskningsmiljøer, forsvaret, fly og lokalt. En løsning som dekker alle brukernes behov er kostnadsberegnet til inntil 3 mrd. kr. Det er utfordringen knyttet til finansiering av utbyggingen, først og fremst fordi antallet fremtidige brukere ikke er kjent april 2014 Side 24 av 60 Side 30

31 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Målsettinger Mulighetsområder innen transportinfrastruktur og -aktivitet Et område som kan innebære økt fremtidig aktivitet, er skipstrafikk gjennom Nordøstpassasjen. Slik dagens seilingsled går gjennom Nordøstpassasjen, er det mange smale og svært grunne områder som hindrer ferdsel med store skip (dyptgående meter enkelte steder). Ferdsel krever tillatelse fra russiske myndigheter og i tillegg definerte støttefunksjoner. Fortsetter issmeltingen kan rederier se fordeler med å seile lengre mot nord og åpne for skipstrafikk øst for Svalbard. I et langsiktig perspektiv kan også seilingsruter vest for Svalbard bli aktuelle. Det er et politisk spørsmål om det åpnes for leting og utvinning i nye områder, og at man på den måten åpner for at petroleumsaktiviteten beveger seg videre nordover. Dette er virksomhetsområder hvor transportinfrastruktur og kommunikasjon er kritiske støttefunksjoner. Før aktivitetsøkninger og -trafikk kan skje, må egnet infrastruktur etableres. Eksempelvis kan ikke større skip anløpe Longyearbyen havn dersom dyptgående er utilstrekkelig eller egnet sjørettet næringsareal ikke fins. Tilsvarende betingelser gjelder for næringsvirksomhet som er avhengig av tele-/datakommunikasjon; Infrastrukturen må være på plass først. Økt aktivitet og knutepunktsfunksjon på logistikk for hele Arktis «The Arctic Hub» Robust og fremtidsrettet kapasitet på transport- og kommunikasjonsinfrastruktur Strategier Tilrettelegge for økt tjenestetilbud både for etablerte brukere, for nye aktører og kunder Sikring av arealer på kort og lang sikt Havneutbygging (i tråd med Strategisk havneplan) Tiltak i handlingsplan Tiltak for transportinfrastruktur er ivaretatt i Lokalsamfunnsplan, Avinors virksomhetsplan og Strategisk havneplan Maritim sektor Svalbards geografiske plassering gir Norge en meget sentral posisjon i Nordområdene og Arktis. Dette er understreket både i Regjeringens Nordområdemelding og i Nasjonal Transportplan (St.Meld. 26, ), hvor det ble bevilget inntil 200 millioner kroner til havneutbygging i Longyearbyen. Fra Nasjonal Transportplan heter det blant annet: Hovedutfordringen for Longyearbyen er å betjene den ulike skipstrafikken innenfor en forholdsvis kort sesong, med eksisterende kapasitetsbegrensninger ved havneanleggene. Under behandlingen av meldingen fremhevet Stortinget bl.a. de april 2014 Side 25 av 60 Side 31

32 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene sterke nasjonale interesser og folkerettslige forpliktelser som er knyttet til øygruppen. Stortinget mente videre at dette tilsier et sterkt statlig engasjement, herunder opprusting og utbygging av tung infrastruktur som havnefasiliteter Status og utviklingstrekk Kapasiteten på dagens havnebygg er fullt utnyttet og tilleggsarealer i en rigg er tatt i bruk. Skisseprosjekt for nytt havnebygg og terminalbygg er påbegynt. Innføringen av losplikt har medført at Kystverket har inngått avtale med Longyearbyen havn om utleie av leiligheter til loser, kontorarealer, bil og tilbringertjeneste (båt). Kystverket opplyser at det i 2012 ble utført rundt 60 los oppdrag på Svalbard, og at antallet per august 2013 er 80. Lostjenesten på Svalbard drives av loser fra fastlandet som blir sendt til Svalbard ved behov. Status for havna er at kapasiteten er utfordret. På kort sikt innebærer det tilstrekkelig antall kaimeter slik at fartøy får løst sine oppgaver. Dette må avhjelpes med nybygg av kaier. Statistikk fra Longyearbyen havn viser at det i 2012 var til sammen 812 skipsanløp i Longyearbyen, og antall liggedøgn var 688. Bruttotonnasjen var på ca. 2,3 millioner tonn. Denne øker fordi skipsstørrelsene øker (særlig cruiseskip). Strategisk Havneplan for Longyearbyen ble vedtatt i Longyearbyen lokalstyre Planen er tredelt og inneholder en overordnet og langsiktig del for 40+ år frem i tiden, en strategisk del og en handlingsplan (henholdsvis 12- og 4-årsperspektiver). Planprosessen inkluderte brukere, interessenter, grunn-/anleggseiere og myndigheter. Mulighetsområder for maritim sektor Mer enn halvparten av skipstrafikken i Arktis foregår i dag i norsk farvann. Forventningene til økt maritim aktivitet gjelder mange næringsområder og de fleste kategorier: Fiske og fangst, forskning og undervisning, skip i transitt (Nordøstpassasjen og økt skipstrafikk fra Russland og ned mot Europa), bergverk og industri, SAR, reiselivs- og cruisetrafikk og grense-/ressurskontroll. Det vises her til: «Økt skipsfart i Polhavet. Muligheter og utfordringer for Norge», Utenriksdepartementet, 15. april 2013 Faggruppens vurdering av norske interesser oppfølging av Nordområdemeldingen Meld.St.7 ( ) «Nordområdestrategi. Ansvarlig aktør, aktiv deltaker», Norges Rederiforbund, 2012 En trend over tid innen shipping er økende størrelse på skip. Dette er naturlig nok økonomisk motivert av skalafordelen ved at fraktkostnaden per enhet søkes minimert. Det er grunt farvann i Nordøstpassasjen, og dette tillater ikke containerskip med stort dyptgående. I en ny rapport fra The Arctic Institute fremkommer det at Europas betydning som handelspartner for Kina vil reduseres de nærmeste tiårene, til fordel for deler av verden hvor befolkningsveksten er stor. I dag utgjør handelsvarer mellom Nord-Europa og Kina under 3 % av Kinas volum, og det er gjort store kinesiske investeringer i havner langs transportkorridoren gjennom Suezkanalen (ref. Chinas s Ocean Shipping Company, Cosco). Bortsett fra på noen nisjer vil kanskje ikke Nordøstpassasjen kunne konkurrere med de store skippingrutene. Til det er klimaet/havområdene for utfordrende og sesongen for kort april 2014 Side 26 av 60 Side 32

33 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Det vises til forrige kapittel om Svalbard-baserte næringsaktørers deltakelse i arbeidet med mineralleting på Øst-Grønland. Mulighetene for transport- og logistikknæringene i Longyearbyen knyttes til scenarier for aktivitetsøkning på mellomlang- og lang sikt. Blant disse er forventninger til økning i reiselivstrafikken, støttefunksjoner for bergverks- og mineralindustrien, økt FoU- og undervisningsaktivitet, støttefunksjoner for olje- og gassnæringen, m.v. Dette innebærer Behov for arealavsetninger og investeringer i transportinfrastruktur som sikrer næringsutvikling og vekst på støttefunksjoner til reiselivsnæringen, olje- og gass, FoU og undervisning, gruve- og mineraldrift, grense- og ressurskontroll, søk- og redningstjeneste, andre. Forsterke teknisk infrastruktur som kompetansefortrinn, eks. tele-/datanett og satellitt Svalbard har egnet infrastruktur og erfaring med logistikk i Arktis. Forsterke kompetansefortrinnet. Økt maritim aktivitet i Nordområdene og Svalbard, herunder sesongbetont destinasjonstrafikk Strategisk Havneplan for Longyearbyen beskriver funksjonsdeling og planer for havneutbygging med arealavsetninger for bakarealer og sjørettet næringsområde. Visjon Longyearbyen Havn skal være det foretrukne knutepunkt for all aktivitet med et maritimt logistikkbehov i Høy-Arktis Langsiktige målsettinger Longyearbyen havn skal legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og fasiliteter for både SAR-kapasitet, grense- og ressurskontroll, og arktiske øvingsarenaer. Longyearbyen havn skal legge til rette for støttefunksjoner som gjør Norge ledende innen forskning og undervisning i Arktis. Longyearbyen havn skal være den foretrukne havna for arktiske passasjercruise med godt utbygde fasiliteter også for snuhavnoperasjoner. Longyearbyen havn skal tilrettelegge for et fiskerihavneavsnitt for å håndtere liggetid, mannskapsbytter, service og omlastinger. Longyearbyen havn skal legge til rette for bergverks- og mineralnæringen, herunder bidra til synergi mellom det industrielle/mekaniske og skipstekniske næringsmiljøet Longyearbyen havn legger til rette for utvikling av industrikai og relatert til næringslivets behov. Longyearbyen havn skal forberede for støttefunksjoner med tilhørende havne- og kaifasiliteter for andre næringer i Arktis. Handlingsplan Gjennomføre Strategisk havneplan for Longyearbyen, vedtatt i Longyearbyen lokalstyre april 2014 Side 27 av 60 Side 33

34 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument 4.3 Handel og forretningsmessig tjenesteyting Sysselsettingsregistreringer og næringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser følgende for 2012: Næringsgruppe Varehandel og rep. av motorvogner Informasjon og kommunikasjon Omsetning og drift av fast eiendom Forretningsmessig tjenesteyting Annen tjenesteyting Antall bedrifter Årsverk Lønnskostnader 10 (i 1000-kroner) Omsetning (i kroner) , , , , , Denne sektoren sysselsetter de fleste innenfor varehandelen, men også en del underleverandører til reiselivsnæringen, eksempelvis snøscooterutleie. Næringsgruppen Informasjon og kommunikasjon inkluderer store selskaper som Kongsberg Satellite Services og Telenor. 10 Lønnskostnader innebærer lønn, feriepenger, honorarer, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader for arbeid utført på Svalbard multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Sysselsettingsstatistikken viser at det innenfor varehandel er en overvekt av kvinner i heltidsstillinger, og at det for begge kjønn er mange deltidsstillinger og sesongengasjement. Forretningsmessig tjenesteyting inkluderer en del reiselivsselskaper i tillegg til rådgivere innen ulike disipliner, reisebyrå, regnskap, o.a. Det er en overvekt av kvinner også i denne næringsgruppen. Reiselivsnæringen er omtalt i eget kapittel. I gruppen «Annen tjenesteyting» inngår blant andre Svalbard kirke og foreninger. Eiendom som næringsgruppe er ikke viet oppmerksomhet da sysselsettingen er liten og forvaltning/drift av eiendom er støttefunksjoner til alle typer virksomheter Informasjon og kommunikasjon (bakke-romteknologi og telekommunikasjon) Kunnskap om polarområdene er viktige for å forstå hva som skjer når klimaet endrer seg globalt. Jordobservasjonssatellitten CryoSat er viktig i dette arbeidet og måler tykkelsen av is til havs og på land i polområdene. Dataene kombineres med kunnskap om is-utbredelse, noe som bl.a. Norsk Polarinstitutt bruker i sin klimaforskning. Det norske prosjektet CryoClim utvikler tjenester for overvåking av kryosfæren (havis, snødekke og breer) i Norge og på Svalbard og skal kombinere data fra optiske, meteorologiske og radarsatellitter. Kongsberg Satellite Services AS (KSAT) er et av Europas ledende selskaper innen nedlesing og bruk av jordobservasjonssatellitter. De har bakkestasjoner på Svalbard, i Tromsø og i Antarktis. For navigasjon i nordlige farvann trengs detaljer i isbildene som leveres av En rekke forskjellige satellitter brukes for å lage april 2014 Side 28 av 60 Side 34

35 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene detaljerte iskart rundt Svalbard, og radarsatellitter ser detaljer i isen gjennom tett skydekke og om natten. KSAT har nøkkelroller i flere viktige kommende satellittprogrammer. Et viktig satellittprogram med satellitter i polare orbit som er verd å nevne i denne sammenhengen, er Europa og ESA s nye flaggskip Copernicus. Dette programmet består av totalt seks satellitter som skal betjene Europa med jordobservasjonsdata i mer enn 20 år. KSAT med SvalSat er hovedstasjon og alle data skal lastes ned her. Den første som er planlagt skutt opp våren 2014 har blant annet et radarinstrument ombord som vil gi grunnlag for værdata dag og natt til Copernicus brukere og dekke Europa, Canada og hovedskipsleiene hver 1-3 dag, uavhengig av værforhold. Radardataene vil være tilgjengelig for brukerne innen en time etter at de er tatt, noe som er en stor forbedring fra tidligere. Programmet vil også monitorere sjøis i Arktis, gi underlag til iskart, overvåke marine miljø (olje- og skipsdeteksjon for maritim sikkerhet). I tillegg vil man ha overvåking av landoverflaten for bevegelses-risiko, kartlegging av skog, vann og jord. I tillegg kommer kartlegging for å støtte humanitær bistand og krisesituasjoner. Ved å studere data fra den norske satellitten AISSat-1, så ser man hvordan aktiviteten til havs øker i nordområdene. Denne økte aktiviteten i nordområdene gir et voksende behov for bredbåndsdekning. Satellitter i bane over ekvator dekker ikke Arktis på grunn av jordens krumming. Det er dårlig dekning nord for 72 N, og ingen dekning nord for Aktørene er skipsfart, olje- og gassindustri (herunder seismikk), fiskeri, SAR, miljøovervåking, meteorologi, reiseliv, forskning, myndigheter og offentlig forvaltning. Store deler av Arktis mangler kommunikasjonssatellitter som kan tilfredsstille behovet for datakommunikasjon. Telenor Satellite Broadcasting AS og Norsk Romsenter skal i fellesskap utrede satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis og nordområdene i prosjektet «Arktisk Satellitt-kommunikasjon» (ASK). Nordområdene dekkes i dag av satellitt taletelefoni, radio og værmelding, skipsradio og nødanrop, smalbånd 0,1 Mbps. Det som mangler 11 er bredbånd og militær datakapasitet. I tillegg er kapasiteten for lav til å sende kart, foto, film, seismikkdata, miljødata og værdata. Mulighetsområdene knyttes primært til Svalbards gunstige geografiske plassering i forhold til å betjene satellitter i polare baner. Det er en økende interesse for jordobservasjonssatellitter. I perioden ble det skutt opp ca. 150 slike satellitter, og de kommende 10 årene er det planlagt ca. 230 nye. KSAT bygger normalt 1-2 nye antenner pr år pga. av økt aktivitet og etterspørsel etter kostnadseffektive tjenester. Målsettinger Strategier 11 Ref. Norsk Romsenter Økt omsetning og verdiskaping Bredere og mer attraktive handelstilbud Flere og større bedrifter innen forretningsmessig tjenesteyting Økt samarbeid mellom næringsaktørene Bedre utnyttelse av fortrinn (eks. avgiftsfritak) april 2014 Side 29 av 60 Side 35

36 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Utnytte handelspotensialet fra tilreisende og bofaste Etablering av flere IKT-bedrifter (ikke-stedbundne virksomheter 12 ) Tiltak i handlingsplan Samarbeid med reiselivsnæringa om turproduksjon og åpningstider Samlokalisering av IKT-bedrifter i eget bygg Samarbeid om FoU-prosjekter Arbeide for styrkede satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis (ref. ASK-prosjektet) som samtidig bidrar til aktivitets- og sysselsettingsvekst på Svalbard Markedsføre Svalbard som attraktivt etableringssted for nye IKTetableringer 12 Med stedbunden virksomhet tenkes det på vare- eller tjenesteleveranse som avhenger av at dette foregår en spesifikk plass, mens en ikke-stedbunden virksomhet kan være «hvor-somhelst». Eksempelvis må en snøscootertur på Svalbard foregå der, mens Statens Innkrevingssentral eller call-senter ikke har noen geografisk binding april 2014 Side 30 av 60 Side 36

37 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene 4.4 Reiselivsnæringen og kulturnæringer Sysselsettingsregistreringer og næringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser følgende for 2012: Næringsgruppe Overnatting og servering Kultur, underholdning og fritid Antall bedrifter Årsverk Lønnskostnader (i 1000-kroner) Omsetning (i kroner) , , Omsetningen for bedrifter innenfor overnattings- og serveringsvirksomhet beløp seg til over 207 millioner kroner i 2012, noe som er en nedgang på 5,7 prosent fra året før. Sysselsettingen på hotellene svinger med sesonger, og også på Svalbard er det stor innpendling av arbeidskraft fra utlandet (Sverige bl.a.). Sysselsettingsstatistikken viser en jevn fordeling av menn og kvinner i overnattings- og serveringsbransjen, med stor andel deltidsstillinger og sesongengasjement. For kulturnæringene er det overvekt av kvinnelig sysselsatte. Turisme og cruiseaktivitet i Arktis er underlagt et omfattende internasjonalt og nasjonalt regelverk som har til formål å beskytte miljøet og ivareta sikkerhet. Svalbard Reiselivs visjon sier: «Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom en styrt utvikling som tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme». Det pågår et arbeid med «Masterplan for reiselivet» på Svalbard. Her defineres strategier for kvalitet, kapasitet, marked, miljø og sikkerhet. Stortinget utpekte turisme og reiseliv som et satsningsområde på Svalbard på 1990-tallet. St.meld.nr. 22 ( ) om Svalbard slår fast at reiselivsnæringen, sammen med kulldrift og forskning, skal være en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Det er bred politisk enighet om disse målene, som har ligget fast i lang tid. I «Destinasjon Norge. Nasjonal strategi for reiselivsnæringen» (Nærings- og handelsdept. (NHD) april 2012) er det formulert tre vesentlige mål for arbeidet med reiselivsnæringen: 1. Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen. 2. Flere helårs arbeidsplasser og mer solide bedrifter, særlig i distrikts-norge. 3. Flere unike og kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg flere gjester med høy betalingsvillighet. Og videre; «Målene skal nås gjennom en langsiktig og effektiv satsing på reiselivsnæringen, satsing på bærekraftig utvikling og økt samarbeid. Reiselivsnæringen skal være en av de næringer Norge vil leve av i fremtiden. Reiselivspolitikken skal bidra til å utvikle en høyproduktiv og kunnskapsbasert næring». Svalbard Reiseliv AS er det eneste reisemålsselskapet som mottar årlig støtte direkte fra NHD. Dette begrunnes med særskilte sikkerhets- og miljøutfordringer, reiselivsnæringens sentrale posisjon i svalbardsamfunnet og ønsket om å opprettholde en velbalansert, fast april 2014 Side 31 av 60 Side 37

38 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene norsk bosetning på Svalbard. Næringsutviklingsmålet er kun ett av flere mål for støtten av reiselivsnæringen på Svalbard. Andre sentrale mål er å støtte opp om norsk tilstedeværelse og miljøforvaltning på øygruppen. Opplevelses- og reisemålsutvikling for Svalbard er omtalt i eget avsnitt, og her fokuseres miljø- og vernesaker: oppstart av forvaltningsplan for verneområder oppstart av arbeidet med å nominere deler av Svalbard til UNESCOs verdensarvliste sikkerhets- og miljøutfordringene på øygruppen tiltak som fremmer Svalbards miljøprofil, eks. informasjonsarbeid om miljøtilpasset ferdsel, miljøsertifisering av reiselivsbedrifter, o.a. I tiltaksdelen legges det til grunn at målsettingene og fokusområdene videreføres. Ingen steder så langt nord i verden er det et så velfungerende samfunn med høy standard og kapasitet på infrastruktur, vare- og tjenestetilbud, helse- og andre viktige samfunnsfunksjoner. Naturen er spektakulær og reiselivsnæringen tilbyr et bredt spekter av tilrettelagte opplevelser og aktiviteter. På den ene siden har Svalbard åpenbare avstandsulemper, på den andre siden er det beliggenheten på mellom 74 og 81 nord som er selve attraksjonen. Reiselivsnæringens utfordringer er gjestegrunnlag for helårig drift og sysselsetting. Til Svalbard kan verken hoteller eller reiselivsbedrifter satse på «drop-in» gjester. Dette er en generell utfordring i reiselivsnæringen, men merkes kanskje spesielt godt på Svalbard hvor sesongvariasjonene er store og lokalmarkedet er relativt lite. Svingningene i kundetilfanget gjør det utfordrende for bedriftene å tilby helårige arbeidsplasser til fag- og ressurspersoner. Sesongvariasjonene gjør at behovet for antall sysselsatte varierer stort mellom høy- og lavsesong. Det samme gjør etterspurt kompetanse, språkferdigheter, andre kvalifikasjoner. Samtidig som arbeidsgivere vil være restriktive med å tilby garantier på sysselsetting/stillingsprosent, vil arbeidstakere være interessert i både økonomi og forutsigbarhet/sikkerhet. Norsk arbeidsmiljølov regulerer muligheten for bruk av midlertidig ansatte, og arbeidstidsbestemmelser kan være begrensende for ansatte som ønsker å maksimere arbeidsinnsats i en tidsavgrenset periode. Det mest brukte målet på reiselivsaktivitet, er overnattingsstatistikk. Dette vil være lavere enn totalt antall besøkende, fordi en del tilreisende overnatter privat og cruisepassasjerer overnatter om bord i skipene. Siden Svalbard ble «åpnet» for turisme har antall gjestedøgn i Longyearbyen økt fra i 1993, til i 2013 (ref. Svalbard Reiseliv). Overnattingskapasiteten på Svalbard er i dag 820 sengeplasser. Overnattingsdøgn fordelt på markedssegment viser: økning på ferie- og fritidsmarkedet i tidsperioden i 2013 etter en lengre periode med stagnasjon gradvis vekst i kurs-/konferansemarkedet og markant økning fra relativt markert nedadgående trend for antall yrkesreisende som ytterligere forsterkes siste året april 2014 Side 32 av 60 Side 38

39 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Figur: Overnattingsdøgn fordelt på markedssegment Kilde: Svalbard Reiseliv Svingningene i ferie- og fritidstrafikken er større enn for øvrige segmenter og utgjør volumet i hotellovernattinger. Variasjoner vil direkte påvirke dagsturtrafikk (med båt) og aktivitetsnivå hos opplevelses- og aktivitetsleverandører. Gjennomsnittlig lav kapasitetsutnyttelse i overnattingsbedriftene gjør at driftsgrunnlaget presses. Svingninger i etterspørselen etter arbeidskraft er utfordrende både for bedrifter som skal bygge kompetanse, kvalitet og arbeidsmiljø og for ansatte som ønsker forutsigbarhet og utviklingsmulighet. Figur under viser omsetning i reiselivsnæringen etter kilde. Reiselivsnæringen består av bedrifter som både har et lokalmarked, og et «eksportmarked», dvs. salg til tilreisende. Som figuren viser, var 32 % av omsetningen fra salg til andre virksomheter på Svalbard, mens 42 % var salg til tilreisende. Som «eksportinntekt» kan også salg til fastlandet/utlandet inkluderes (utgjør 15 %) april 2014 Side 33 av 60 Side 39

40 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene og på lang sikt; Å bevare naturmiljøet. Kravene til aktivitets- og opplevelsesleverandører innebærer strengt sikkerhets- og miljøfokus på grunn av klima, miljø og isbjørn. For næringsutvikling og vekst må miljøhensyn og forvaltning balanseres mot akseptable rammer for drift dvs. både økologisk og økonomisk bærekraft. Dagens forvaltningspraksis er allerede restriktiv, noe reiselivsnæringa klarer å forholde seg til. Reiselivsnæringa på Svalbard holder et høyt nivå med sterk miljøprofil innenfor et strengt regelverk. En varslet søknad om Unesco-status mottas ikke ubetinget positivt. Dette både på grunn av ytterligere innskjerpinger, og fordi man da gir fra seg lokal og nasjonal styring. Cruisetrafikk til/fra Longyearbyen havn er registrert på ulike kategorier skip. Trenden for oversjøiske cruiseskip er at det blir færre skip, men at de øker i størrelse og har flere passasjerer. De siste årene har antall store cruiseskip vært på +/- 50. Videre er sesongforlengelse en trend, dvs. at sesongen starter tidligere og slutter seinere. Fra 2013 ble det igjen konkurranse på flytransport da Norwegian gjenopptok flygninger tur/retur Svalbard tre ganger i uken. For reiselivsnæringen er konkurranse generelt positivt da kapasiteten totalt sett øker. For 2012 var det 27 charterflygninger og dette forventes økt i årene som kommer. Fra næringslivshold er Svalbards naturverdier fremhevet som kjernen i reiselivsproduktene, og det er derfor grunn til å tro at reiselivsnæringen i hovedsak har samme interesse som vernemyndigheter både på kort Dagsturer er sightseeing fra Longyearbyen og utføres i dag av to selskap. Antall turer har vært på rundt 250 i året de siste årene. Ekspedisjonscruise foregår med skip som tar fra 12 til 300 passasjerer. Det har vært mellom passasjerer årlig de siste fem årene. Mange av passasjerene på ekspedisjonscruisene starter eller avslutter reisen i Longyearbyen. Snuhavnfunksjonen (dvs. at skipet bytter passasjerer og/eller mannskap) bidrar til økt verdiskaping. Direkteomsetningen i Longyearbyen av cruisetrafikken ble beregnet til 18,6 mill. nok i 2012, noe som er omregnet til anslagsvis 15 årsverk i handel, service og reiselivsbedrifter. Det er gjort beregninger som antyder at passasjerer i gjennomsnitt bruker ca. 350,- hver pr døgn april 2014 Side 34 av 60 Side 40

41 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Det pekes på muligheter i markedet for vekst i reiselivsnæringen, og forhold som tilgjengelighet, samarbeid og tilrettelegging. Sistnevnte innebærer praktisk tilrettelegging for turister både på havna, med gangveg opp til byen, med skilting og informasjon, rydding, osv. Tilgjengelighet har to sider: Tidsmessig er tilgjengeligheten til Svalbard god når begge de norske flyselskapene flyr flere ganger ukentlig. Tilgjengelighet har også en økonomisk side, og prismessig er denne bedret betydelig som følge av konkurranse (ref. foregående punkt). Mulighetsområder Sentrale trender innenfor reiselivsnæringen, er at folk søker opplevelser fremfor destinasjoner. Globaliseringen gjør verden mindre, informasjonsmengden gjør folk selektive og driver frem innovasjon og produktutvikling. Varslet tungoljeforbud på skip fra 2015 kan medføre utfordringer på kort sikt. Næringen har utfordringer knyttet til informasjon og kunnskapsnivå i markedet om mulighetene på Svalbard. Eksempelvis er det ikke kommunisert godt nok ut at det er en seilingskorridor for skip som fører tungolje 13, og at Svalbard har fritak for NO X. På lang sikt kan vekstpotensialet i næringen knyttes til utvikling av gode «shorex», dvs. å utvikle attraktive reiselivsprodukter på land, opplevelser og aktiviteter som gir økonomiske ringvirkninger av cruisetrafikken. Store Norske sin tilrettelegging i Gruve 3 som et gruvemuseum og/eller vitensenter kan ha et reiselivspotensial. I løpet av sommeren og høsten 2013 har deler av daganlegget (varmtlageret og dagoppholdet) i den 13 Tungoljeforbudet avgrenser ferdsel med store skip (som frakter tungolje) til Isfjordbassenget. nedlagte gruva fått en oppgradering i form av varme, lys, VVS og sikkerhetsinstallasjoner. En dimensjonerende faktor for kapasitet i reiselivsnæringen, er overnattingstilbudet. Det er kjente utbyggingsplaner for betydelig økning i hotellkapasiteten. Næringen vil da utfordres på samarbeid og å styrke salgs- og markedsføringsarbeidet for at trafikken totalt sett øker, i tillegg til produktutviklingsarbeid som kan bidra til å jevne ut forskjellene mellom sesongene. Samarbeid for økt verdiskaping kan innebære å tilrettelegge/tilpasse seg hverandre i større grad. Eksempelvis kan kortere aktivitets- og opplevelsestilbud som ikke varer hele dagen selges til kurs- og konferansegjester. På den måten rekker gjestene også forretninger i normal åpningstid. Videre kan det være et hensiktsmessig med større grad av produktdifferensiering, dvs. utvikling av lavterskeltilbud og ikke bare «ekstremturisme» slik mange utlendinger kanskje oppfatter scøscooterturer? Det kan ligge et potensial for økt aktivitet og verdiskaping av cruisetrafikken. Seilinger til og fra Svalbard fra Norge skjer i internasjonalt farvann, noe som kan gjøre snuhavnoperasjoner til et mulighetsområde hvor man samtidig omgår kabotasjeproblematikk 14. Snuhavnoperasjon innebærer bytte av passasjerer og/eller mannskap, og avhengig av antallet personer som skal byttes, kan dette være krevende logistikkoperasjoner med samtidighetsutfordringer som av og til løses ved at snuhavnoperasjoner går over ett eller flere døgn. Da 14 Kabotasje: Når en transportør fra et land driver transport mellom forskjellige destinasjoner innenfor et annet lands grenser. Cruiseskip som trafikkerer Norskekysten er ikke norske, noe som innebærer at skipene må ha en utenlandsk destinasjon på seilingsplanen, eller må ut i internasjonalt farvann april 2014 Side 35 av 60 Side 41

42 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene øker også verdiskapingspotensialet ved at det etterspørres hotell, servering, transport, opplevelser og aktiviteter. I arbeidet med masterplan for reiselivsnæringen er det pekt på 10 innsatsområder. Blant disse er reisemålsutvikling og differensiering av produkter, konseptualisering, sesongutvidelser og videreutvikling av Longyearbyen som opplevelsesarena. Det er avgiftsfritak på Svalbard, og forskjellen til prisnivået på fastlands- Norge, er merverdiavgiften på 25 %. Dette gjør at omsetningen høy på eksempelvis (kostbare) sports- og fritidsklær på Svalbard. Den forholdsvis store handels- og servicenæringen på Svalbard er viktig både for bofaste og tilreisende, og det kan ligge et vekstpotensial i bredere tilbud av handelsvarer. På russisk side planlegger Trust Arktikugol å bygge et reiselivssenter i Longyearbyen med kapasitet opp til 40 personer som en «ventestasjon» mellom Longyearbyen lufthavn og planlagt opprusting av Tulipan hotell i Pyramiden, en satsing som tenkes rettet mot mer eksklusive målgrupper. Målsettinger Økte besøkstall og verdiskaping i alle deler av reiselivsnæringen Longyearbyen som snuhavndestinasjon også for større skip Strategier Samarbeid om oppfølging av tiltak i Masterplanen Økt overnattingskapasitet Nye aktivitets- og opplevelsestilbud, også lavterskel Bedre lokal koordinering Tilrettelegge for større verdiskapning av reiselivstrafikken Selge hverandre Videreføre cruisekoordinatorprosjektet Tiltak i handlingsplan Produktutvikling av opplevelser og aktiviteter med økt grad av segmentering etter årstider og sesonger, vanskelighetsgrad, varighet og kundegrupper. Produktutvikling for vekst på cruise samt økt liggetid: Anløp av oversjøiske skip, ekspedisjonscruise, dagsturer og snuhavnfunksjon Etablering av attraksjoner som eksempelvis gruvemuseum, vitensenter, o.a. Det vises for øvrig til Masterplan for reiselivsnæringen på Svalbard (under arbeid og ventes ferdig i løpet av 2014) Økt synergi mellom næringer (reiseliv-fou-transport, o.a.) Longyearbyen og Isfjordbassenget etablert som en attraktiv destinasjon for en miljøtilpasset cruisetrafikk april 2014 Side 36 av 60 Side 42

43 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene 4.5 Offentlig sektor, samt faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Sysselsettingsregistreringer og næringsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå viser følgende for 2012: Næringsgruppe Offentlig adm. og forsvar Helse- og sosialtjenester Antall bedrifter Årsverk Lønnskostnader (i 1000-kroner) Omsetning (i kroner) 9 78, , Undervisning 4 154,9 - - Faglig, vitensk., og teknisk tjenesteyting 30 43, Sysselsettingen i næringsgruppene over sorterer både til offentlig og privat sektor. Dette kommer delvis av at de tre kommunalforetakene i Longyearbyen Lokalstyre inntil hadde aktivitet innenfor alle næringsgrupperingene. Gruppen faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting inkluderer bedrifter som rådgivningsbedrifter, Meteorologisk institutt, Eiscat, Unis CO 2 lab og Norsk Polarinstitutt. I tillegg til de kategoriene som er listet over, har vi i dette kapittelet omtalt søk- og redningstjeneste samt grense- og ressurskontroll. Det er sysselmannen som har ansvaret for søk- og redningstjenesten på Svalbard, mens grense- og ressurskontroll i hovedsak ivaretas av Kystvakta (Forsvaret). Aktiviteten utenfor og rundt Svalbard er relativt stor, men Svalbardtraktaten forhindrer norsk militær etablering eller installasjoner på øygruppen. Vi har valgt å kommentere på disse funksjonene under ett i eget delkapittel her Offentlig administrasjon og helse Den lokale offentlige virksomheten er organisert gjennom Longyearbyen lokalstyre som med noen unntak fungerer som en primærkommune på fastlandet. Lokalstyret eier og driver energiverket som forsyner Longyearbyen med energi. I tillegg har lokalstyret ansvar for kommunalteknisk infrastruktur og -tjenester, de er planmyndighet og driver i tillegg skole, kulturhus og ulike kulturtilbud. Sysselmannen på Svalbard er Regjeringens øverste representant på øygruppen. Etaten har miljøvernavdeling, politiavdeling og flere andre fagområder i samme organisasjon. Administrativt er Sysselmannen underlagt Justisdepartementet, men etaten utfører oppgaver for en rekke andre departementer, blant annet Miljøverndepartementet. Det er 32 ansatte som er organisert i tre avdelinger: Miljøvernavdeling, politiavdeling og administrasjonsavdeling. I tillegg har assisterende sysselmann en stab som jobber på tvers av avdelingene. I sommerhalvåret blir bemanningen styrket med to ekstra sysselmannsbetjenter, seks feltinspektører og en fagperson i miljøvernavdelingen. I tillegg engasjeres håndverkskyndig personell for å vedlikeholde kulturminner april 2014 Side 37 av 60 Side 43

44 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Barnehagene, skole-fritidsordningen og ungdomsklubben er sortert under helse- og sosialtjenester. Universitetssykehuset Nord-Norge HF - Longyearbyen sykehus yter både primær- og spesialisthelsetjenester og er et akuttmedisinsk beredskapssykehus for skader og akutte sykdommer som krever observasjon, diagnostikk og behandling. Sykehuset kan sammenlignes med et større helsesenter som yter helsetjenester til befolkningen på Svalbard og alle som ferdes på og rundt øygruppen og de tilstøtende havområdene i Barentshavet. Det har ikke traumemottak eller fødeavdeling, men har operasjonssal og foretar enkelte operasjoner. kompenseres noe som innebærer overdimensjonert kapasitet i forhold til antall bofaste av samfunnssikkerhetshensyn. Målsettinger Sterkt og robust familiesamfunn i Longyearbyen gjennom bærekraftig vekst Større lokalpolitisk handlingsrom, med fokus på næringsutvikling God og profesjonell lokal forvaltning Styrket energiforsyning Strategier Mulighetsområdene knyttet til offentlig administrasjon knyttes først og fremst til tilstrekkelig kapasitet for å opprettholde både infrastruktur og tjenestetilbud, og kanskje i noen grad overdimensjonering av tilbudene på grunn av manglende alternativer (kompensasjon for avstandsulempe i tillegg til samfunnssikkerhet). I næringsplansammenheng kan det også ligge vekstpotensial i offentlig sektor ved at ikke stedbunden offentlig/statlig virksomhet kan etableres, tilsvarende slik NAV Innkreving ble «plassert» på Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune. Skape nasjonal aksept for å videreutvikle et robust sivilsamfunn, herunder arbeide for å begrunne og oppnå «kritisk masse» Aktivt lokaldemokrati Skape forståelse for at sysselsetting og lokalt næringsliv er grunnlaget for stabil bosetting Bidra til forutsigbare rammebetingelser Bidra til bedret tilgang til næringsarealer Mulighetområdene knyttet til aktivitetsøkning og sysselsettingsvekst i helsesektoren, henger sammen med Longyearbyens størrelse. Eksempelvis kan ikke kapasitet i barnehager være en knapp faktor når forholdet mellom bosatte og yrkesaktive er tilnærmelsesvis 1:1. Videre vil aktivitetsnivået på Svalbard og i havområdene rundt bestemme kapasitet på Longyearbyen Sykehus mtp. akuttmedisin og beredskapsnivå. Også her må avstandsulemper i noen grad Arbeide for etablering av flere statlige arbeidsplasser Tiltak i handlingsplan Gjennomføring av Strategisk Næringsplan og øvrige vedtatte utviklingsplaner som Strategisk Havneplan, Masterplan for reiselivet, Lokalsamfunnsplanen, m.v april 2014 Side 38 av 60 Side 44

45 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Søk og redningstjeneste, grense og ressurskontroll Økt tilgjengelighet på grunn av reduserte perioder med is, forventes å føre til økt aktivitet i Arktis. For norsk søk- og redningstjeneste innebærer dette krav til økt tilstedeværelse med materiell og utstyr, og at området som skal dekkes øker. I forbindelse med konsekvensutredningene av åpning av sørøstlige Barentshavet og havområdene rundt Jan Mayen, ble det utarbeidet en analyse av beredskaps- og støttefunksjoner for petroleumsvirksomheten i disse områdene basert på scenarier utarbeidet av Oljedirektoratet. Havområdene kjennetegnes ved: Utfordrende klimatiske og geografiske forhold: lave luft- og sjøtemperaturer, polare lavtrykk, vindnedkjøling, havis, tåke, sikt og lysforhold telemedisin), kommunikasjon, etablering av fremskutte baser og utvikling av nytt redningsutstyr samt utvikling av nye standarder og prosedyrer. Flere oljeselskaper presenterte på konferansen Arctic Frontier i Tromsø i januar 2014 prosjekter og mulige løsninger for å tilfredsstille kravene til EER (Esca.pe, Evacuation and Rescue) i arktiske områder. Disse er basert på de krav og løsninger som allerede er utviklet for eksisterende aktiviteter i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet, men forsterket og tilpasset de spesielle forholdene man har i arktiske områder. Den geografiske utstrekningen av norsk sektor fremkommer i illustrasjonen under. I utstrekning er området som kontrolleres av norsk kystvakt større enn fastlands-norge. Nordområdene er spesielt utsatt for geomagnetiske stormer som reduserer mulighet for kommunikasjon i flere frekvensområder, noe som kan gi misvisninger eller bortfall av GPS-signaler. Kommunikasjon over radio og satellitt har vist seg upålitelig og det er klare «hull» i dekningen i områder nord for 70 grader nord. Store avstander fra fastlandet til de nordligste delene av utredningsområdet, og det er heller ikke utbygget noen form for infrastruktur i dette området. Analysen har vist at mesteparten av utredningsområdet er utenfor dekning av dagens SAR-helikopter stasjonert i Hammerfest. I analysen er det gitt anbefalinger for å imøtekomme de utfordringer som er knyttet til aktivitet i området. Dette omfatter bl.a. redningshelikopter, beredskapsfartøy, akuttmedisinsk beredskap (bl.a april 2014 Side 39 av 60 Side 45

46 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene moderne teknologi, større lastekapasitet (pluss 50 %) og lengre rekkevidde (rescue range på 395 km) enn dagens Sea King helikoptre. Redningstjenesten er en prioritert oppgave hos Sysselmannen og det legges vekt på utvikling og vedlikehold av planverk, øvelser og samarbeid med de øvrige aktørene i redningstjenesten. Sysselmannens tjenestefartøy M/S Nordsyssel har høy isklasse, helikopterdekk og operasjonsrom for aksjonsledelse. Sysselmannen har inngått kontrakt om nytt fartøy fra Det er også inngått ny kontrakt om drift av to redningshelikoptre som er tilpasset flyvninger i streng kulde (ett av dem har av-isingsutstyr), har lang rekkevidde, autohoover, varmesøkende kamera og er utstyrt for nattflyvninger. Mulighetsområder innen SAR, grense- og ressurskontroll knyttes til å få minst ett av de nye redningshelikoptrene stasjonert på Svalbard. Økt aktivitet på og rundt Svalbard i dag samt perspektivene i et langt og mellomlangt perspektiv tilsier at det for fremtiden vil være hensiktsmessig å tilrettelegge for etablering av både privat og offentlig redningstjeneste, samt økt tilstedeværelse av grense- og ressurskontroll, dvs. Kystvakta. Målsetting Det er besluttet å kjøpe nye redningshelikoptre som erstatning for dagens Sea King. Det er bestilt 16 helikoptre av typen Agusta Westland AW 101 som skal leveres i perioden 2017 til Det er i tillegg en opsjonsavtale om å kjøpe ytterligere seks. De nye helikoptrene har Strategi Søk- og redningstjenesten tilpasset fremtidig aktivitet i Arktis Arbeide for styrking av både privat- og offentlig beredskap (stasjonering, kapasitet og kompetanse) april 2014 Side 40 av 60 Side 46

47 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Tiltak i handlingsplan Delta i forskning og utvikling av nytt redningsutstyr og nye løsningskonsepter for SAR i arktiske områder. I Strategisk havneplan er det besluttet at Longyearbyen Havn skal initiere arbeidet med etablering av et arktisk SAR kompetansesenter (FoU, kursing, sertifisering m.m.), en rednings- HUB. Arbeide for fast stasjonering av nytt redningshelikopter på Svalbard Undervisning Longyearbyen skole drives av Longyearbyen lokalstyre og er en grunnskole med en avdeling for videregående opplæring, og med skolefritidsordning. Kulturskolens aktiviteter er lagt til skolens lokaler. Det samme gjelder tilbud i norsk med samfunnskunnskap for fremmedspråklige voksne. Skoleåret er det 243 elever i grunnskolen og 30 elever på videregående avdeling. Ca. 110 barn og unge er knyttet til kulturskolen, mens SFO tilbudet i år benyttes av ca. 70 barn. I løpet av skoleåret deltar om lag voksne minoritetsspråklige på skolens opplæringstilbud i norsk med samfunnskunnskap. Inneværende skoleår jobber drøyt 50 personer fordelt på ca. 46 årsverk personer ved skolen. I 1994 ble Stiftelsen Universitetsstudiene på Svalbard (UNIS) opprettet av universitetene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. UNIS startet i leide lokaler hos Svalbard Næringsdrift, og fikk året etter et eget undervisningsbygg. I 2002 ble UNIS omgjort til et aksjeselskap som er heleid av Kunnskapsdepartementet. I 2005 ble UNIS-bygget utvidet og ligger nå som en del av Svalbard Forskningspark. I forskningsparken er UNIS, Norsk Polarinstitutt (feltkontor), EISCAT, Svalbard Museum og Svalbard Science Forum lokalisert. Unis er blitt en viktig del av Svalbardsamfunnet. Aktivitet innen forskning, utvikling og undervisning har vokst sterkt fra det var tilnærmelsesvis null vitenskapelige ansatte for drøyt 20 år siden, til dagens nivå med rundt 170 studentårsverk. Innenfor de fagområdene som Unis i dag forsker og underviser i, er det aktivitetsøkning både i instituttsektoren og blant kommersielle aktører. UNIS er verdens nordligste utdanningsinstitusjon for høyere utdanning og forskning. Nasjonale og internasjonale spisskompetente fagmiljø er etablert på Svalbard innen klima og miljøovervåking, geologi, oseanografi, marine næringer, prospektering, arktisk biologi, osv. UNIS fakultet består av 50 % nordmenn og 50 % internasjonalt tilsatte. I 2013 er det 20 fulltids professorer samt 21 Associated professorer samt ca. 170 gjesteforelesere. I tillegg kommer ansatte i administrative og tekniske støttefunksjoner. Samlet antall årsverk som ble utført på Unis i 2012 var ca. 90 hvorav ca. 60 utføres av bofaste ansatte. UNIS har tilbudt 499 studenter fra mer enn 20 nasjoner plass ved semesterstart høsten Målsettingen er en forholdsmessig lik fordeling av norske og internasjonale studenter. Det er stor aktivitet innen forskning og innovasjon innen marin sektor og i klyngen bestående av bioteknologimiljø, er Svalbard sentral. Hovedaktivitetene består i utforsking, utvikling og utnytting av arktisk marint råstoff til bruk som ingredienser i industrien og på helse. Mobilitet og utveksling av kompetanse skjer kanskje i første rekke april 2014 Side 41 av 60 Side 47

48 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene gjennom Universitetet i Tromsø Norges Arktiske Universitet og BioTech miljøet der, men UNIS har etter hvert også en sentral rolle. UiT Finnmarksfakultetet tilbyr et årsstudium «Arktisk naturguide, desentralisert Svalbard». Studiet kombinerer det arktiske friluftslivet med et praktisk rettet studium i turisme og turledelse. Studiet undervises på engelsk og gir praktisk og teoretisk kompetanse i guiding og turplanlegging i polare strøk. Høgskolen i Narvik startet forkurs for ingeniørutdanningen på Svalbard i februar Studiet skal være samlingsbasert slik at det også er tilpasset de som går skift. Forkurset gir nødvendig teoretisk kompetanse i fagene norsk, matematikk, engelsk, kjemi og fysikk, samt samfunnsfag. Studentsamskipnaden i Tromsø eier og driver seks blokker med studentboliger i Longyearbyen. Det pågår utbygging av 88 boenheter, og foreligger planer for ytterligere utbygging. Mulighetsområder: Forskning og utdanning fremstår på alle måter som en «ukontroversiell sektor» som forholdsvis enkelt kan styrkes. UNIS har et vekstpotensial som studiested både for (naturvitenskaplige) studieretninger hvor Svalbard og Arktis har naturgitte fortrinn. I tillegg er Svalbard som studiested så eksotisk og annerledes, at det også for mer standard eller «ordinære» studieretninger kan være attraktivt for vanlige studenter og kanskje særlig for de som er interessert i friluftsliv. Det er fra Unis antydet at både antall studenter og antall ansatte kan dobles i forhold til dagens aktivitet. Men da må det tilrettelegges for det. Målsettinger Strategier Opprettholde gode skole- og barnehagetilbud Videregående skoletilbud må styrkes Doble aktiviteten på Unis Doble antall vitenskaplige stillinger utenom Unis Økt FoU-aktivitet i norske og internasjonal miljø Bygge ut Unis Etablere kapasitet på havnelager for fartøy, utstyr, m.v. for tokt og undervisning Flere og bredere studietilbud Bygge ut antall studentboliger Samarbeid næring-fou om støtte- og logistikkfunksjoner Økt synergi mellom privat og offentlig sektor Tiltak i handlingsplan Gjennomføre tiltak i Lokalsamfunnsplanen Påvirke Unis/eier til videre satsing og utvikling av Unis april 2014 Side 42 av 60 Side 48

49 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting Det er i dag stor FoU aktivitet på Svalbard med fire forskningsbaser og 13 nasjoner som har permanente stasjoner. Hovedaktivitetene her er knyttet til klimaforskning, arktisk teknologi, geologi, (marin) bioteknologi og satellitt data/satellitt-tjenester. NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) opplyser at det i 2010 ble utført til sammen forskerdøgn (tilsvarende drøyt 170 årsverk) på Svalbard av norske og utenlandske forskere, hvorav personell fra norske institusjoner stod for rundt 60 %. Kunnskapsdepartementet sier i Stortingsmelding nr at Norge har et mål om å utvikle Svalbard som plattform for internasjonal forskning og miljøovervåking. «Aktiviteten skal være i tråd med norsk regelverk og overordnede miljøhensyn og i hovedsak knyttes til etablert norsk infrastruktur (det vil si Longyearbyen og Ny-Ålesund). I tråd med disse målene har norsk og utenlandsk forsknings- og utdanningsaktivitet på Svalbard økt betydelig de siste tiårene. Det internasjonale polaråret (IPY) har lagt et viktig grunnlag for denne utviklingen.» Klimaendringer i Arktis påvirker vær og klima helt andre steder på kloden gjennom kompliserte forplantningsmekanismer i atmosfæren og havet. Svalbard er derfor et særlig egnet sted for å forbedre klimamodellene som benyttes til å framskrive klimautviklingen. Kunnskap fra nordområdene kan benyttes til å bedre forvaltningen av naturressurser andre steder i verden. Forskningsrådet etablerte i 1998 Svalbard Science Forum (SSF) for å styrke forskningssamarbeid og koordinering på Svalbard. Formålet er å samle praktisk og faktisk informasjon om forskningsaktivitetene på Svalbard på ett sted, og stimulere til samarbeid. Et annet norsk initiativ er Svalbard Integrated Arctic Earth Observing System (SIOS) som er et internasjonalt forskningsinfrastrukturprosjekt som skal legge til rette for felles internasjonal utvikling og bruk av infrastruktur, observasjoner og forskningsdata. Potensialet for ny kunnskapsbasert næringsvirksomhet på og rundt Svalbard vurderes å være stort i tillegg til «kjent potensial» innen bioprospektering og satellittovervåking. Klimaendringene har gjort Svalbard mer tilgjengelig og endringene her er mer merkbare enn i Arktis for øvrig fordi det er her isen har smeltet raskest og artene i økosystemet vandrer nordover og endrer sammensetning april 2014 Side 43 av 60 Side 49

50 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene UNIS CO 2 -lab AS. Prosjektet Lyb CO 2 -lab som startet i 2007 hadde en visjon om et «CO 2 fritt Svalbard». Hovedfokus har vært forskning og utvikling med formål å få mer kunnskap om lagring av CO 2 på land. UNIS CO 2 -lab AS er i dag et datterselskap av Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) og har følgende involverte aktører: Industripartnere: ConocoPhillips, Statoil, Lundin Norway, Statkraft, SNSK, LNS Spitsbergen og Baker Hughes Forskningspartnere: Norsar, UiO, UiB/CIPR, IFE, NGU, NGI, UNIS, NTNU og Sintef. Offentlig: Gassnova/Climit programmet i Forskningsrådet Det er boret åtte brønner hvorav flere har vært testet med vann og det er funnet et reservoar i sandsteinsformasjoner ca m under bakken i Adventdalen. Det er hovedsakelig funnet metan i noen av brønnene og tilrettelagt for analyser og undersøkelser for å undersøke om gassen har kommersiell interesse. Utfordringer og usikkerhet knytta til videre fremdrift, er blant annet: Usikkerhet på kvaliteten av reservoaret. Behov for geofysisk analyse. Mangel på CO 2 i Longyearbyen. Endrede (politisk bestemte) forutsetninger for rensing av kullkraftverket og dermed mindre tilgang på CO 2. Norsk Polarinstitutt (NPI) er et direktorat under Miljøverndepartementet som gir rammer og oppdrag for virksomheten, i samråd med de øvrige miljømyndighetene. NPI driver naturvitenskapelig forskning, kartlegging og miljøovervåkning. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver for staten i polarspørsmål og representerer Norge internasjonalt i flere sammenhenger. Instituttet utstyrer og organiserer store ekspedisjoner, er eier av forskningsfartøyet «Lance» og driver Sverdrupstasjonen og Zeppelinstasjonen hvor det foretas atmosfærisk forskning og overvåkning, målinger av sporgasser, partikkelstørrelser og stråleverdier, i tillegg til en rekke andre målinger. I tillegg har instituttet oppdrag med finansiering bl.a. gjennom andre departementer og miljøinstitusjoner, forskningsinstitusjoner, Norges forskningsråd og EU. En av Norsk Polarinstitutts viktigste oppgaver er å dokumentere klimaendringer og effektene av disse. Instituttet har medarbeidere stasjonert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Organisasjonen har vokst de senere år som en følge av regjeringens strategiske satsning på nordområdene. Staben på Svalbard er fordelt på internasjonal direktør, en person tilknyttet Forskningsavdelingen og Operasjon & Logistikkavdelingen med syv personer. Mange forskningsprosjekter, både eksterne og interne, er støttet med transport, utstyr og utdanning i feltdisipliner. Besøkende fra andre institusjoner, embetsverket og politisk nivå, tas hånd om i Longyearbyen og i Ny-Ålesund. NPI har 12 fast ansatte på Svalbard, men utfører samlet ca. 40 årsverk på øygruppen. Regjeringen bevilget i 2012 midler til et nytt, nasjonalt isgående forskningsfartøy, som skal eies av Norsk Polarinstitutt, driftes av Havforskningsinstituttet og med Universitetet i Tromsø som største bruker. Tromsø skal være hjemmehavn for fartøyet. Det har isbryterklasse og kapasitet til å kunne gjennomføre langvarige ekspedisjoner i islagte farvann hvor alle aktuelle disipliner innen marin forskning kan gjennomføres. Fartøyet skal dekke eksisterende og nye behov for tilstedeværelse, overvåkning og datainnsamling i islagte og april 2014 Side 44 av 60 Side 50

51 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument åpne farvann i polarområdene. Det forventes at fartøyet vil benytte Longyearbyen Havn i betydelig grad, både til bunkring, forsyninger mannskapsbytter. multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene viktig at ikke Norges sentrale og koordinerende rolle «reduseres» fra et vitenskapelig fokus til administrasjon og koordinering. Kings Bay AS er et statlig selskap som eier og driver Ny-Ålesund som et senter for internasjonal forsking og miljøovervåking 15. Fra selskapets hjemmeside heter det: Kings Bay AS'role as a facilitator is primarily as the supplier of infrastructure services, but the company also offer other services that contribute to greater research coordination and collaboration. Kings Bay AS shall furthermore play a central role in ensuring good information flow between actors in Ny-Ålesund and in relation to the world at large. Kings Bay AS shall also build networks to expand and maintain contact with similar Arctic research stations and research communities. Fra Ny-Ålesund formidles værdata til Meteorologisk institutt. Ny- Ålesund er den nordligste bosetningen i verden med rundt 35 fastboende om vinteren og ca. 180 om sommeren. Flere land trapper opp forskingsaktiviteten i Ny-Ålesund på Svalbard. Tyskland og Frankrike er de mest aktive, og Tsjekkia skal etablere en ny stasjon som skal være operativ fra I forskersamfunnet Ny-Ålesund har den relative andelen norsk forskning falt fra rundt halvparten til en tredjedel i løpet av ti år (ref. Norsk Polarinstitutt). Den relative andelen har falt fordi andre nasjoner har kommet til og/eller økt sin aktivitet. Fra et norsk ståsted er det 15 Selskapet er registrert innenfor overnatting og servering, og Nærings- og handelsdept. er største eier. Flyfoto av Ny-Ålesund Svea Arctic Research Institute SARI er et etablert samarbeidsprosjekt mellom Sintef, de største universitetene i Norge, Norges Geologiske Undersøkelse og Det Norske Veritas som fokuserer på arktisk teknologi og industriell anvendelse. Forskningssenteret skal etableres med helårig drift i Svea hvor egnet infrastruktur fins, eks. havn, flyplass, egnete lokasjoner for testing, m.v. og være et supplement til fasiliteter i Ny-Ålesund og Longyearbyen. Planene omfatter følgende: april 2014 Side 45 av 60 Side 51

52 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene olje/is/snø/arktiske farvann, dvs. etablering av storskala basseng for FoU og testing, validering og testing, modellering. «Oil spill response laboratory», utvikle konsept for sanntids fjernovervåking av det marine miljøet i Arktis, Samarbeid næringsliv og FoU-miljø Økt synergi mellom privat og offentlig sektor Tiltak i handlingsplan Videreføre av nevnte FoU-prosjekt ismekanikk og isinteraksjon (ising på skip og konstruksjoner, is i sjø, osv.), muligheter for fullskala-testing under kontrollerte forhold materialteknologi. Utvikling, testing og validering av eksisterende og nye materialer for bruk i Arktis, eks. tretthet, korrosjon, vinterisering utvikle kunnskap og løsninger for olje- og gassleting og utvinning i arktiske strøk. (Geotekniske undersøkelser av permafrost, stabilitet, erosjonsbeskyttelse, o.a. på bygninger, infrastruktur og rørledningssystemer) boreteknologi for olje- og gass og bergverk inkl. kull/mineraler, geotermiske boringer, testing av materiell og instrumenter SARI har søkt finansiering fra Norges Forskningsråd for andre fase, og er også en mulig kandidat som Senter for forskningsdrevet innovasjon. Samarbeidsprosjektet åpner for deltakelse fra flere aktører. Målsettinger Initiere nye FoU-prosjekter Utvidelse av dagens fasiliteter ved Svalbard Forskningspark. Konsentrasjon av aktivitet og nye fasiliteter som også innebærer samarbeid om logistikkfunksjoner med kommersielle aktører. Kapasitetsøkning med nybygde studentboliger er i tråd med UNIS ambisjoner om vekst i antall studentårsverk. Større forskningssamarbeid både øst- og vestover, dvs. både mot Grønland og Russland. Styrket teknologiforskning innen bakke-romteknologi, telekommunikasjon, miljø- og ressursovervåking, o.l. Økt teknologiforskning innen ulike disipliner som eksempelvis bergteknikk, prosessindustri, cold climate engineering, is (både strøm/klima, is på maritime strukturer som fartøy/installasjoner, ising på land med permafrost, o.a.) Operasjonalisere spin-off potensialet fra FoU-aktivitet for å skape sysselsettingsvekst i Longyearbyen Doble antall vitenskaplige årsverk utenom Unis Strategier Økt FoU-aktivitet i norske og internasjonal miljø april 2014 Side 46 av 60 Side 52

53 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene 4.6 Nye næringer Dette kapittelet har ingen innledende del om status da virksomhets- og aktivitetsområdene i liten eller ingen grad er representert på Svalbard i dag Støttefunksjoner til olje og gassnæringen Oljevirksomheten beveger seg nordover i Barentshavet og Statoil vil i 2014 være operatør i to letebrønner i Hoop-området sør for Bjørnøya, opp mot 74. breddegrad. Dette er de nordligste letebrønnene på norsk sokkel noensinne. Lengre sør i samme område ble det tidligere i år meldt om oljefunn i brønnen Wisting Central. Norge myndigheter hevder at Svalbardtraktaten bare gjelder fastlandet og at de omkringliggende havområdene er en del av norsk kontinentalsokkel. Svalbard ligger på norsk sokkel og har ingen egen kontinentalsokkel. Diskusjonene rundt Svalbardtraktaten har også fått land som USA til å få øynene opp for olje- og gasspotensialet i Barentshavet Nord. Svalbards rolle i Barentshavet har vært «en lærebok» for geologer siden lenge før petroleumsaktiviteten startet på norsk sokkel. Svalbards geologi er unik og av uvurderlig betydning for å forstå den geologiske utviklingen i Barentshavet. Det har opp gjennom årene vært boret etter olje og gass på fastlandet på Svalbard, men det er så langt ikke påvist drivverdige forekomster. Sommeren 2013 ble det ved en tilfeldighet funnet skifergass på Svalbard (se tidligere omtale av Unis CO 2 -lab). Det vil kreve nærmere undersøkelser for å finne ut om dette er drivverdig eller ikke. Sokkelområdene rundt Svalbard er en del av Norges kontinentalsokkel. Norsk kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil utenfor Fastlands- Norge, dekker Svalbard og Jan Mayen et område på omkring kvadratkilometer. Svalbardtraktaten bekrefter full norsk suverenitet på øygruppen. Som følge av suvereniteten har Norge myndighet også over kontinentalsokkelområdene i samsvar med folkeretten. Dersom det er tolkningstvil om traktaten, kan dette bare ha sammenheng med den geografiske rekkevidden for likebehandlingsregler og skattebegrensninger, dvs. hvordan Norge skal utøve sin myndighet, ikke om områdene er undergitt norsk myndighet. Hvor yttergrensen går for sokkelen ved Svalbard, har ikke noe å gjøre med spørsmålet om hvilket regime som skal gjelde på sokkelen innenfor den grensen. Det er ikke åpnet for leting eller utvinning av petroleumsressurser på norsk sokkel i nordområdene utenfor 200 nautiske mil. Sokkelen utenfor Svalbard er i begrenset grad kartlagt. Et russisk selskap har, med tillatelse fra norske myndigheter, skutt seismikk langs vestkysten av Svalbard som en del av et forskningsprosjekt. De rapporterte om interessante strukturer innenfor 12-mila med potensielt hydrokarboninnhold. Dersom det åpnes for petroleumsaktivitet i området rundt Svalbard, vil utvikling skje trinnvis. Først vil man kartlegge området ved bruk av seismikk og andre leteteknologier. Dernest vil det komme en fase med utlysning av blokker som så igjen vil gi grunnlag for prøveboring. Ved funn skal (volum og) lønnsomhetspotensialet vurderes før oppstart av prosjektutviklings- og utbyggingsfase. Tidsperspektivet frem til utlysning av blokker vil være avhengig av mange forhold, blant annet avklaring om Svalbardtraktatens bestemmelser skal gjelde for havområdene rundt Svalbard. Et antydet tidsperspektiv fra oppstart til prøveboring kan være år og ennå ytterligere 5-10 år før oljeproduksjonen kan starte opp. Svalbard og Longyearbyen kan i første april 2014 Side 47 av 60 Side 53

54 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene omgang, dvs. de neste årene, tilby støttefunksjoner i form av havn, beredskap og sjørettet næringsareal. Alle fasene av olje- og gassutvinning åpner for regionale og lokale ringvirkninger. Dette inngår alltid som tema i konsekvensutredningsprosessene som gjennomføres i forkant av at nye områder vurderes åpnet. I slike prosesser er det viktig å spille inn ønsker/krav til stedbunden aktivitet og beredskaps-/reaksjonstid som viktige elementer for Svalbardsamfunnet. Det er ingen tvil om at petroleumsaktivitet i Arktis vil medføre særlig strenge sikkerhets- og miljøkrav. De industrielle aktørene som allerede er etablert på Svalbard har lang operativ erfaring fra virksomhet i Arktis. Et mulighetsområde knyttet til olje- og gassnæringen, kan være etablering av et test- og kompetansesenter for utstyr og operasjoner i arktisk klima er en mulighet som er besluttet nærmere utredet i Strategisk havneplan. Samarbeidspartnere her kan være Kystverket, fagskoler og FoU miljøer, industri-, engineeringselskap og operatørselskaper. Det vil stilles strenge krav til etablering av søk- og redningstjeneste ved offshore aktivitet i Arktis. De lange avstandene og det kalde klimaet vil gjøre at man må etablere fremskutte førstelinjetjenester. Både Svalbard og Bjørnøya vil være sentrale steder i en slik beredskapsplan. En økt tilstedeværelse i området vil innebære krav om økt beredskap, noe som kan være med på å styrke mulighetene for sysselsettings- og aktivitetsøkning. Dette skaper ringvirkninger for eksisterende aktører, og danner grunnlag for ny aktivitet på eksempelvis logistikk og støttefunksjoner, redningstjenester og beredskap 16. Olje- og gassvirksomhet i Arktis medfører risiko for utslipp med store negative konsekvenser. Her er det fortsatt behov for forsknings- og utviklingsarbeid for bedre teknologi for alle faser, i tillegg til risikovurderinger utvikling av bedre løsninger for begrensning av skader ved utslipp. Høsten 2013 ble Statoil tildelt lisens med operatøransvar for det som omtales som blokk 6 i et uutforsket område utenfor Øst-Grønland. Lisensen har en leteperiode på 16 år og første del av arbeidet omfatter innhenting av seismikk. Lisensen ble tildelt sammen med ConocoPhillips og Nunaoil. Se for øvrig ressurskart fra Nordregio bakerst i dokumentet. Målsettinger Svalbard ønsker å ta del i eventuell fremtidig utvikling av olje og gassressurser i Arktis Strategier Longyearbyen må fremstå som den naturlig foretrukne plattformen for aktivitet i Arktis basert på best tilgjengelige infrastruktur, komplettert med profesjonelle leveranser fra et lokalt næringsliv 16 Se ml?id= april 2014 Side 48 av 60 Side 54

55 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Tiltak i handlingsplan Tilby støttefunksjoner på infrastruktur og service for kartleggingsog letevirksomhet i det nordlige Barentshavet Utrede mulighetene for et test- og kompetansesenter for operasjoner i Arktis Arbeide for etableringskrav på Svalbard for aktivitet på norsk sokkel for lisenser nord i Barentshavet, og i havområdene rundt Svalbard og Bjørnøya Samarbeide om utarbeidelse av beredskapsplan for søk- og redning i det nordlige Barentshavet (Kystverkets ansvar) Utrede en beredskapsplan for i oljevern Arktis (Kystverkets ansvar) Kartlegge potensialet for utvinning av skifergass/gasshydrater på Svalbard Marine ressurser inkl. fiskeri og fangst I dagens næringsklynger innenfor marin sektor inngår ikke aktører lokalisert på Svalbard. Ingenting blir ilandført på Svalbard og ringvirkninger av fiskeriaktiviteten er derfor begrenset. Som figuren under viser, er aktivitetsnivået rundt Svalbard høyt. Havområdene rundt Svalbard inneholder et mangfold av marine ressurser, som for eksempel sild, lodde, torsk, raudåte, tare, o.a. Fangstområdene for torskefisk, hval og pelagiske arter trekker nordover. Det samme gjør snøkrabbe og kongekrabbe Hvorvidt dette kan føre til fremtidige etableringer av virksomhet på Svalbard er usikkert, da avstands- og transportulempene til hovedmarkedene er relativt store sammenliknet med fastlandet. Fiskeriaktivitet kan representere et fremtidig potensial for økt næringsaktivitet på Svalbard i form av liggetid, mannskapsbytter, lagring og service på bruk, fryse- og mellomlagring av fangst, forsyninger til skip, osv. Næringsaktiviteten vil kanskje først og fremst generere etterspørsel etter lager-, logistikk- og transportfunksjoner. Oppdrett av arter som f.eks. ishavsrøye kan være et mulighetsområde, forutsatt at dette er like (eller mer) lønnsomt enn å bygge enn tilsvarende anlegg på fastlandet. Per i dag er det vanskelig å se at Svalbard har noen konkurransemessige fortrinn som kan gi grunnlag for slik aktivitet, i tillegg kreves sannsynligvis en lovendring april 2014 Side 49 av 60 Side 55

56 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Høsting av tang, tare og arter som er spesielle for havområde rundt Svalbard kan også være en mulig kommersielt utnyttbar ressurs. UIT - Norges arktiske universitet og Universitetet på Svalbard har gjennomført flere forskningstokt i fjordene rundt Svalbard. Marin bioprospektering omfatter leting etter biologisk aktive komponenter fra organismer i havet som kan gi grunnlag for kommersiell utnyttelse. Havområdene i nord er i denne sammenheng interessante fordi de inneholder organismer som er tilpasset det kalde miljøet. På dette området foregår det betydelig forskning og det er etablert flere bedrifter med basis i de funn som er gjort. Senter for forskningsdrevet innovasjon (MabCent) i Tromsø har som hovedoppgave å skape produkter av det som oppdages i arktiske farvann. Her er det muligheter for at kunnskapsmiljøet på Svalbard kan inngå samarbeid med bedrifter og kunnskapsmiljøer på fastlandet med tanke på å utvikle aktivitet på Svalbard. Blant de helt konkrete mulighetsområder innen marine ressurser, er tilrettelegging for fiskerihavnefunksjoner for båt, bruk og mannskap. Dette inngår som tiltak også i Strategisk havneplan. Videre vil økning i FoU-aktiviteter som tokt og feltarbeid medføre behov for støttefunksjoner som innendørs lager på havna for oppbevaring av utstyr m.m. Svalbard antas å ha god råstofftilgang for bioprospektering, men det knyttes utfordringer til muligheten for stor lokal verdiskaping av aktiviteten på Svalbard, dvs. stedbunden sysselsetting og aktivitet. Det har en stund vært kjent at et fiskemottak med frysehotell har vært planlagt i Barentsburg i regi av Arctic Resource Norge AS, og at norske rådgivningsmiljø har bistått i utarbeidelse av skisseprosjekt og april 2014 Side 50 av 60 Side 56

57 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene nødvendige søknader. Anlegget er kostnadsberegnet til rundt 200 mill. kr. og skal evt. etableres på Trust Arktikugols tomt. Trust Arktikugol har foreløpig meldt at de ikke er interessert i å delta på eiersiden. Fremdrift i saken avhenger av saksbehandling hos norske myndigheter. Målsettinger Svalbard ønsker å ta del i fremtidig verdiskaping på marine ressurser i havområdene rundt øygruppen Strategier Arbeide for god tilrettelegging med areal og infrastruktur Tilrettelegge for nyetableringer Avklare rammebetingelser, ressursforvaltning, o.a. Tiltak i handlingsplan Oppfølging av definerte tiltak i Strategisk havneplan, herunder etablering av eget fiskerihavneavsnitt og evt. mottaksfasiliteter Samarbeid om bioprospekteringsprosjekter mellom Unis og andre FoU-miljø Annen virksomhet Det er en uttalt målsetting i næringsplanarbeidet å legge til rette for vekst. Sammenliknet med små byer og tettsteder på fastlands-norge er dagens befolkningstall i Longyearbyen for lavt til å ha ønskelig «kritisk masse» og ønskelig robusthet. For Svalbardsamfunnet vil bofast sysselsetting ha størst verdi. Næringsplanen fokuserer derfor på tiltak som kan bidra til å videreutvikle et samfunn som kan tilby sysselsetting på ulike virksomhetsområder og tilby gode oppvekstvilkår for barn og unge. Offentlig sektor har et nivå på sin tjenesteproduksjon som tilpasses befolkningstallet og antall brukere. For lovpålagte oppgaver som skoler, barnehager, helse- og velferdstilbud vil man få «terskler» for dimensjonering av tilbudet. Dersom befolkningstallet øker, vil det generere vekst innenfor offentlig tjenesteproduksjon og sysselsetting. Nyetableringer innebærer økning i antall bofast sysselsatte, kan igjen bidra til økt lokalt kjøp av varer og tjenester, reiseaktivitet, osv. Et potensial for Svalbard er ny/annen anvendelse av den industrikompetansen som er bygd opp gjennom generasjoner. Særlig gjelder dette felt hvor klimakompetanse også er avgjørende, dvs. operasjoner foregår i områder med ekstreme forhold på temperatur, vind og polare lavtrykk, ising, permafrost, lys/mørke, o.a. Det er forventninger knyttet til Sintef s SARI-prosjekt og andre initiativ/tiltak (omtalt i 3.5.5). I Strategisk havneplan for Longyearbyen fokuseres det naturlig nok på næringsliv med et sjørettet transportbehov. Her fremheves følgende sannsynlige vekstområder: vekst i skipstrafikk (inkl. SAR, grense- og ressurskontroll, cruise), utvinning av andre mineraler, support til aktivitet på Øst-Grønland (støttefunksjoner for gruvedrift og mineralnæringer), fiskeri og fangst. Arealreserven på sjørettet næringsareal har potensial til også å kunne tilrettelegge før støttefunksjoner til aktiviteter i Barentshavet sørøst. Det er allerede etablert firma med formål å brygge øl på Svalbard. Det har tatt mange år å få tillatelse til dette fordi det medførte et behov for å oppheve en nesten 100 år gammel lov som forbød alkoholproduksjon på øygruppen april 2014 Side 51 av 60 Side 57

58 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 4 Virksomhetsområdene Andre nye næringsmuligheter: Testsenter for arktisk teknologi på maritime operasjoner, sikkerhet, HMS, annet Ballongtransport (knyttet til FoU) IKT aktivitet rettet mot lokale og eksterne kunder (felles drift, lagring, tjenester, call-senter, m.m.). Longyearbyen er et høyteknologisamfunn. Offentlige eller private forvaltnings- eller driftsfunksjoner som ikke er stedbundne i den forstand at kunder/målgruppen de betjener er lokal Andre kunnskapsintensive næringer Her kan i tillegg være andre muligheter for næringsaktivitet som enkeltvis er små, men som i sum kan gi et viktig bidrag til fremtidig næringsutvikling på Svalbard. Målsettinger Strategier Svalbard skal være et attraktivt sted å drive næringsvirksomhet Gjenvinne økonomiske fortrinn for næringslivet ved å oppnå bedre rammebetingelser enn i dag (eks. skatter og avgifter) Få Longyearbyen til å fremstå som det naturlige stedet for aktivitet i Arktis Tilgang til attraktive næringsarealer og god infrastruktur Tiltak i handlingsplan Selge Svalbard som et attraktivt etableringssted Oppstart av for-/skisseprosjekt «Arktisk øvingsarena» Gjennomføring av tiltak i Strategisk næringsplan april 2014 Side 52 av 60 Side 58

59 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 5 Utviklings- og vekstpotensial 5 Utviklings- og vekstpotensial Et utviklingsscenario for sysselsetting og bosetting på Svalbard uten kulldrift og bergverksdrift på dagens nivå, gir naturlig nok store utfordringer for Svalbardsamfunnet. Det er tidligere gjort scenariotenkinger rundt alternativene på Svalbard dersom kulldriften avvikles eller reduseres. Et arbeid fra NIBR 17 gjør framskrivinger av sysselsetting og aktivitet på dagens satsingsområder reiselivsnæringen og FoU/undervisning og skisserer følgende alternativer: En dobling av antall ansatte i reiselivsnæringen betinger at antall turister mer enn dobles. Økt turisme innebærer stor vekst i fly- og skipstrafikk og økt press på naturområder. Reiselivsnæringens sesongvariasjoner innebærer liten grad av kompenserende tilskudd i form av helårsarbeidsplasser. En dobling av antall ansatte i FoU-sektoren vil ha små effekter ved bortfall av kulldriften. Dette fordi sektoren er liten målt i bofast sysselsetting En dobling av antall studenter antas å gi små ringvirkninger for lokalsamfunnet En samtidig dobling av antall studenter og antall ansatte i reiseliv og FoU kan være tilstrekkelig for å opprettholde sysselsettingen i Longyearbyen Alternativene over er fra NIBR-rapporten, og siste scenario vurderes som usannsynlig i nevnte rapport fra 2008 med mindre det gjøres en ekstraordinær satsing som innebærer at Svalbardsamfunnet tilføres betydelige virkemidler. 17 Kulldriftens betydning for utviklingen i Longyearbyen, NIBR 2008:22 I næringsplanarbeidet har det vært understreket at Longyearbyen ønsker å «ta kontroll» og være mer delaktig i utforming av egen fremtid. I næringslivet og blant bofaste er holdningen til en bærekraftig vekst positiv. Dette er det viktig å formidle til sentrale myndigheter. Det er i kapittel 4 vist til ulike infrastrukturtiltak som både er planlagt og vedtatt, eksempelvis nyinvesteringer i antenner, havneutbygging, standardheving på flyplassen, styrket energiforsyning, o.a. Gjennomføring av denne typen tiltak er nødvendige betingelser for aktivitetsvekst i flere av næringsområdene som er omtalt. Tiltak som havneutbygging er allerede besluttet finansiert helt eller delvis i offentlige budsjetter. For nyetableringer vil det i tiltaksdelen være relevant å se på skattesystemet og virkemiddelordninger som kan brukes som incentiver. Eksempelvis kan dette være muligheter innenfor de bedriftsrettete lån- og tilskuddsordninger som Innovasjon Norge forvalter, eller infrastrukturtiltak hos SIVA. Svalbard har noen fordeler i skatte- og avgiftspolitikken, men bo- og levekostnadene på Svalbard er så vidt høye at fordelen er redusert nå i forhold til tidligere. Blant andre rammebetingelser det kan være relevant å arbeide videre med men som ikke er tatt inn som tiltak i næringsplanen er problemstillinger man opplever i areal- og forvaltningssaker hvor eksempelvis Svalbardmiljøloven gir Longyearbyen Lokalstyre svært liten innflytelse. Verken lokalsamfunnsplanen eller havneplanen konkretiserer et vekstpotensial på de skisserte virksomhetsområdene i form av sysselsetting på mellomlang eller lang sikt. Anslagene som er presentert april 2014 Side 53 av 60 Side 59

60 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 5 Utviklings- og vekstpotensial under er derfor estimater og bygger på presentasjoner og drøftinger i ressursgruppene, i tillegg til innsamlet informasjon om bedriftene og næringsområdene. Med henvisning til gjennomgangen i hele kapittel 3, oppsummeres utviklings- og vekstpotensialet for de neste årene på Svalbard slik: (* Tallene er anslag basert på eksisterende kunnskap og innspill som er kommet og diskutert i prosessen) april 2014 Side 54 av 60 Side 60

61 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 5 Utviklings- og vekstpotensial Næringsområde Status Mulighetsområder Vekstanslag * Gruvedrift, industri byggog anlegg Store Norske dominerende. Tung bygge- og anleggsnæring Fortsatt kulldrift og industri, men på et lavere nivå enn i dag. Diversifisering og støttefunksjoner i nye markeder. Nye mineralprosjekter. Årsverk 643 (-x) - 0 Transport, logistikk og infrastruktur Vekst hos alle aktører. Totalt sett ledig kapasitet, men begrensninger på samtidighet. Fremvekst av nye næringer og større aktivitet på eksisterende. Havneutbygging og kapasitetsøkning, også for flere kunde- og brukergrupper. Økt tjenestetilbud. Årsverk Handel og forretningsmessig tjenesteyting Handelstilbud til både fastboende og tilreisende. Svalbard attraktiv særlig på tele-, satellitt-teknologi, m.m. Handelsnæringa utfordres på produktspekter og vareutvalg. Vekstpotensial innen IT og kommunikasjon vurderes høyt. Potensial på (ny) ikke-stedbunden virksomhet. Årsverk Reiselivsnæringen og kulturnæringer Status er bedret lønnsomhet og vekst i besøkstall. Tiltak på gang med produktutvikling, samarbeid og kapasitetsøkning. Vekstpotensial definert innen alle markedssegmenter. Masterplan for reiselivet har bred oppslutning. Gode vekstimpulser. Årsverk Offentlig sektor. Faglig/vitensk. tjenesteyting. Svalbard har solid posisjon innen FoU/vitensk. tjenesteyting, undervisning. Sterke vekstambisjoner innen FoU/vitensk. tjenesteyting, undervisning. Sysselsetting og tjenestetilbud i offentlig sektor må dimensjoneres (opp) etter behov. Utflytting av statlig virksomhet. SAR og beredskapstjenester. Årsverk Nye næringer Testsenter for arktisk teknologi, støttefunksjoner til olje- og gassnæringen, IKT, fiskeri og marin aktivitet, annet Årsverk Samlet status Endring/vekstpotensial (* anslag) april 2014 Side 55 av 60 Side 61

62 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 6 Handlingsplan 6 Handlingsplan Sammenstilling av anbefalte tiltak som følger opp prioriterte målsettinger og strategier for de ulike virksomhetsområdene med forslag til anbefalt ansvarsfordeling. Forkortelser som er brukt: SNF = Svalbard Næringsforening, LL = Longyearbyen lokalstyre, UNIS = Universitetssenteret på Svalbard Kapittelhenvisning Tiltak i handlingsplan Ansvar Fremdrift Store Norske Næringspolitisk arbeid for gode ramme- og driftsbetingelser Styre og ledelse i Store Norske Løpende Påvirke eier til avklaring LL i samarbeid med Store Norske Løpende Andre mineraler, bygg og anlegg Kartlegging av aktuelle områder for å finne ut om det er drivverdige forekomster av mineraler både på land og til havs (seabed mining). SNF i samarbeid med LL, Norges Geologiske Undersøkelse og Norsk Polarinstitutt Oppstart 2014 Arbeide for forutsigbare rammebetingelser på forvaltning, miljø/areal og økonomi for eventuell fremtidig industriell virksomhet SNF i samarbeid med LL Løpende Iverksette samarbeid om markedsføring av arktisk bygg-, anleggs- og industrikompetanse SNF i samarbeid med de enkelte næringsaktører Etablere økt samarbeid mellom næringsliv og FoU om kompetanse- og industriutvikling SNF, Unis/andre, næringsaktører Løpende Transport, logistikk Maritim sektor Kartlegge muligheter for å legge prosjekter/aktivitet for «seabed mining» til Longyearbyen Tiltak for transportinfrastruktur er ivaretatt i Lokalsamfunnsplan, Avinors virksomhetsplan og Strategisk havneplan Gjennomføre Strategisk havneplan for Longyearbyen, vedtatt i Longyearbyen lokalstyre SNF, Unis/andre LL, Avinor, Longyearbyen Havn Longyearbyen Havn april 2014 Side 56 av 60 Side 62

63 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 6 Handlingsplan Kapittelhenvisning Tiltak i handlingsplan Ansvar Fremdrift Info.- og komm. næringer Samarbeid med reiselivsnæringa om turproduksjon og åpningstider SNF i samarbeid med Svalbard Reiseliv Samlokalisering av IKT-bedrifter i eget bygg Telenor initierer Oppstart 2014 Samarbeid om FoU-prosjekter Næringsaktørene. SNF initierer Oppstart 2014 Arbeide for satellittkommunikasjonsløsninger for Arktis (ref. ASK-prosjektet) Næringsaktørene. SNF initierer Markedsføre Svalbard som attraktivt etableringssted for nye IKT-etableringer Næringsaktørene. SNF initierer 4.4 Reiselivsnæringen Produktutvikling av opplevelser og aktiviteter med økt grad av segmentering etter årstider og sesonger, vanskelighetsgrad, varighet og kundegrupper. Det vises til Masterplan for reiselivsnæringen på Svalbard Oppstart 2014 Produktutvikling for vekst på cruise samt økt liggetid: Anløp av oversjøiske skip, ekspedisjonscruise, dagsturer og snuhavnfunksjon Etablering av attraksjoner som eksempelvis gruvemuseum, vitensenter, o.a Off. adm. Gjennomføring av Strategisk Næringsplan og øvrige vedtatte utviklingsplaner som Strategisk Havneplan, Masterplan for reiselivet, Lokalsamfunnsplanen, m.v SAR, kontroll Delta i forskning og utvikling av nytt redningsutstyr og nye løsningskonsepter for SAR i arktiske områder. Ref. Strategisk havneplan og arktisk SAR kompetansesenter (FoU, kursing, sertifisering m.m.) Arbeide for fast stasjonering av nytt redningshelikopter på Svalbard SNF i samarbeid med LL, Longyearbyen Havn, Svalbard Reiseliv, o.a. Longyearbyen Havn i samarbeid med Sysselmannen, Kystverket, m.fl. LL i samarbeid med Sysselmannen, Avinor, m.fl. Oppstart (Se Strategisk Havneplan) april 2014 Side 57 av 60 Side 63

64 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 6 Handlingsplan Kapittelhenvisning Tiltak i handlingsplan Ansvar Fremdrift Undervisning Gjennomføre tiltak i Lokalsamfunnsplanen Påvirke Unis/eier til videre satsing og utvikling av Unis LL og Unis SNF, LL og Unis Løpende Faglig, vitensk., teknisk tjenesteyting Videreføre av igangsatte FoU-prosjekt De respektive FoU-aktørene I hht. prosjektplaner Initiere nye FoU-prosjekter Utvidelse av dagens fasiliteter ved Svalbard Forskningspark Konsentrasjon av aktivitet og nye fasiliteter som også innebærer samarbeid om logistikkfunksjoner med kommersielle aktører Kapasitetsøkning med nybygde studentboliger er i tråd med UNIS ambisjoner om vekst i antall studentårsverk. Større forskningssamarbeid både øst- og vestover, dvs. både mot Grønland og Russland. Styrket teknologiforskning innen bakke-romteknologi, telekommunikasjon, miljø- og ressursovervåking, o.l. Økt teknologiforskning innen ulike disipliner som eksempelvis bergteknikk, prosessindustri, cold climate engineering, is (både strøm/klima, is på maritime strukturer som fartøy/installasjoner, ising på land med permafrost, o.a.) Operasjonalisere spin-off potensialet fra FoU-aktivitet for å skape sysselsettingsvekst i Longyearbyen Svalbard Forskningspark i samarbeid med interessenter og aktører UNIS SNF og UNIS UNIS UNIS initierer Telenor initierer SARI SNF i samarbeid med LL og Svalbard Forskningspark april 2014 Side 58 av 60 Side 64

65 Strategisk næringsplan for Svalbard multiconsult.no Plandokument 1 Kapittelhenvisning Tiltak i handlingsplan Ansvar Fremdrift Støttefunksjoner Marine ressurser Annet Tilby støttefunksjoner på infrastruktur og service for kartleggings- og letevirksomhet i det nordlige Barentshavet Utrede mulighetene for et test- og kompetansesenter for operasjoner i Arktis Arbeide for etableringskrav på Svalbard for aktivitet på norsk sokkel for lisenser nord i Barentshavet, og i havområdene rundt Svalbard og Bjørnøya Samarbeide om utarbeidelse av beredskapsplan for søk- og redning i det nordlige Barentshavet Utrede en beredskapsplan for i oljevern Arktis Kartlegge potensialet for utvinning av skifergass på Svalbard Oppfølging av definerte tiltak i Strategisk havneplan, herunder etablering av eget fiskerihavneavsnitt og evt. mottaksfasiliteter Samarbeid om bioprospekteringsprosjekter mellom Unis og andre FoU-miljø «Selge Svalbard» som et attraktivt etableringssted Oppstart av for-/skisseprosjekt «Arktisk øvingsarena» Finansiere en prosjektstilling for gjennomføring av tiltak i Strategisk næringsplan SNF i samarbeid med LL Longyearbyen Havn i samarbeid med Kystverket, SNF og næringsaktører SNF i samarbeid med LL Kystverket ansvarlig Kystverket ansvarlig UNIS CO 2 -lab i samarbeid med eiere/interessenter Longyearbyen Havn 2014 UNIS initierer SNF i samarbeid med LL Longyearbyen Havn SNF i samarbeid med LL april 2014 Side 59 av 60 Side 65

66 Strategisk næringsplan for Svalbard Plandokument multiconsult.no 7 Vedlegg 7 Vedlegg Kart og kartforklaring: Mineralressurser, aktiviteter og forekomster. Kilde: Norsk Polarinstitutt Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen. Tredjepart har ikke rett til å anvende rapporten eller deler av denne uten Multiconsults skriftlige samtykke. Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver. Forsidefoto: En montasje av publiserte bilder fra henholdsvis SNSG AS, EU, UNIS april 2014 Side 60 av 60 Side 66

67 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/987-3-U64 Turid Telebond Bærekraftig reisemål - handlingsplan fra Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 24/ Lokalstyret 22/ Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre tar Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» til etterretning. Saksopplysninger: I epost fra Svalbard Reiseliv av 3. april 2014, vedlagt oversendelsesbrev av 3. april 2014 og forslag til «bærekraftig handlingsplan», inviteres Longyearbyen lokalstyre til å komme med innspill og kommentarer til denne handlingsplanen. Høringsfrist er satt til onsdag 16. april I løpet av 2013/2014 har Svalbard Reiselivsråd arbeidet med en egen reiselivsplan for Svalbard, Masterplan Som et delprosjekt under Masterplanen gjennomføres prosjektet «Bærekraftig reisemål». Dette innebærer en ny merkeordning for Longyearbyen, etter krav og retningslinjer fra Innovasjon Norge. Målet med delprosjektet er at Longyearbyen, etter at tiltakene er satt ut i livet, skal oppnå status som «Bærekraftig destinasjon». Arbeidet med delprosjektet startet høsten 2013 og planlegges ferdigstilt våren Etter Innovasjon Norges krav innebærer ordningen at reisemålene må måle og dokumentere status innenfor fem områder: A. Forankring og implementering polisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Som et ledd i arbeidet med delprosjektet ble det gjennomført en «Bærekraftdugnad» i januar 2014, der blant annet Longyearbyen lokalstyre var invitert til å delta. I henhold Svalbard Reiseliv reflekterer tiltaksplanen oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter med bakgrunn i statuskartlegging i henhold til Innovasjon Norges 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Tiltak ble også foreslått på «Bærekraftdugnaden» i januar Dessuten er det tiltak hentet fra allerede igangsatte prosjekt. Sammen med representanter fra Sysselmannen på Svalbard, Svalbard Museum og Svalbard Reiseliv har Longyearbyen lokalstyre vært representert i en arbeidsgruppe som har gått gjennom indikatorene fra Innovasjon Norge for å avklare om noen av disse eventuelt allerede var på plass i Longyearbyen. Side 67

68 2013/987-3 Side 2 av 2 Representantene fra Longyearbyen lokalstyre hadde fokus på de områdene som Longyearbyen lokalstyre har ansvar for/berøres av. I forslag til «bærekraftig handlingsplan» framgår at av de 41 indikatorene som nevnes i utkastet er Longyearbyen lokalstyre alene, eller sammen med andre, forslått som ansvarlig for 16 av indikatorene. Disse 16 fordeler seg på tiltak innen hovedgruppene «Lokal mat», «Arealdisponering», «Miljøsertifisering», «Rent miljø», «Energiforbruk», «Avfall», «Kommunikasjon» og «Miljøledelse». I Longyearbyen lokalstyres «Handlingsprogram og økonomiplan », vedtatt i LS , står det under delmål 2 at vi vil ha et allsidig arbeids- og næringsliv som tar medansvar for utvikling av lokalsamfunnet. Under tiltak presiseres det at Longyearbyen lokalstyre skal «Understøtte arbeidet som gjøres med Masterplan 2025 og støtte reiselivet». Forslag til «bærekraftig handlingsplan» vil bli presentert av Svalbard Reiseliv for LS i møtet 13. mai For oppsummering av foreslåtte tiltak med blant annet beskrivelse, frist og ansvar, vises til vedlegg 1). Vurdering: Administrasjonssjefen vil trekke fram at når det gjelder indikator «miljøsertifisering», så forsøkte Longyearbyen lokalstyre, i 2009, å dra i gang prosjektet «Longyearbyen et miljøsertifisert lokalsamfunn». Grunnet svak oppslutning fra det private næringslivet ble prosjektet skrinlagt. AU vedtok imidlertid den gangen at Longyearbyen lokalstyre skulle igangsette arbeidet med å få på plass en Miljøfyrtårnansvarlig og sertifisør for Miljøfyrtårn i plan- og utviklingsavdelingen. Likedan ble det vedtatt at Longyearbyen lokalstyre skulle støtte de 10 første bedriftene som ble godkjente Miljøfyrtårnbedrifter med inntil kroner per foretak til dekning av kostnader. Så langt har et par bedrifter benyttet seg av dette tilbudet. Administrasjonssjefen er enig i de tidligere politiske vedtakene i forbindelse med bærekraftig satsing, både i forbindelse med handlingsprogrammet og satsingen på et miljøsertifisert lokalsamfunn Samtidig ser administrasjonssjefen at enkelte av tiltakene kan medføre kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Eventuelle tiltak fra handlingsplanen for «Bærekraftig destinasjon» som Longyearbyen lokalstyre ønsker å påta seg ansvar for, mener administrasjonssjefen bør behandles i forbindelse med strategikonferansen i juni Administrasjonssjefen er av den oppfatning at arbeidet med å få merket Longyearbyen som et «bærekraftig reisemål» er positivt for Longyearbyen, og på bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Svalbard Reiselivsråds handlingsplan i forbindelse med prosjektet «Bærekraftig reisemål» tas til etterretning. Vedlegg: 1 Følgebrev: Høring "bærekraftig handlingsplan" 2 Handlingsplan bærekraft SRR høring 3 Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa - Bærekraftig reisemål Andre vedlegg (ikke vedlagt): 3 Epost av fra Svalbard Reiseliv, vedlagt tiltaksliste fra Bærekraftdugnaden Brosjyre fra Innovasjon Norge, Hva, Hvorfor og Hvordan, Merket for bærekraftig reisemål. 5 Epost av fra Svalbard Reiseliv, vedlagt oppsummering av høringsuttalelser Side 68

69 Svalbard Reiselivsråd Postboks Longyearbyen Tel Faks Longyearbyen lokalstyre Postboks Longyearbyen Longyearbyen HØRING BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN FOR SVALBARD «LOKALT ENGASJEMENT I ET LANGT PERSPEKTIV» Svalbard Reiselivsråd iverksatte i desember 2013 prosjektet «Merket for bærekraftig reisemål». Dette prosjektet har sitt utspring i arbeidet med masterplanen for reiselivsutvikling kalt «Destinasjon Svalbard 2025», og Innovasjon Norges nye merkeordning «Bærekraftig reisemål». Begrunnelse for bærekraftig reisemålsutvikling Siste året har det vært økning i antall tilreisende til Svalbard, og det er høy oppmerksomhet om Svalbard som miljødestinasjon. Gjestene som besøker Svalbard har forventing om uberørt og ren natur, der miljøbelastningen er lav og miljøbevisstheten høy. «Merket for bærekraftig reisemål» skal bidra til å utvikle og vedlikeholde en helhetlig miljøtilnærming i vår måte å jobbe med turisme på. Utfordringen er å få grønne produkt og miljøvennlige løsninger til å fremstå som det normale, og merket kan da være en plattform for å oppfylle ambisjonen om at Svalbard skal være en fremtredende miljødestinasjon. Hva er merket for bærekraftig reisemål? "Merket for Bærekraftig reisemål» er et kvalitetsmerke for reisemål i Norge. Merket bygger på en standard som setter tydelige krav til reisemålets evne til bærekraftig virksomhet og utvikling. I reiselivet handler bærekraft om bevaring av natur, kultur og miljø, styrking av sosiale verdier og økonomisk levedyktighet. Merkeordningen er et tilbud til norske reisemål som ønsker å ta et ansvar for å redusere reiselivets potensielt negative påvirkning. Arbeidet for å oppnå merket blir samtidig en plattform for samarbeid og utvikling på reisemålet og en viktig del av markedsstrategien. Handlingsplan for bærekraft - barrierer og muligheter Som en del av kriteriene for å oppnå status som bærekraftig reisemål skal det utarbeides og vedtas en handlingsplan for bærekraftutviklingen. Basert på statusgjennomgang av de fem temaområdene nedenfor, skal handlingsplanen favne og konkretisere tiltak som skal gjennomføres og iverksettes. Reiselivet på Svalbard jobber på mange områder allerede målrettet for god og bærekraftig kvalitet på produktene. Næringen tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen, og fokuserer på den miljø- og kunnskapsbaserte turismen. Gjennom prosjektet er det likevel identifisert noen barrierer for å oppnå en enda mer bærekraftig reiselivsutvikling. Det er samtidig identifisert en hel rekke potensialer for en ønsket utvikling for reiselivet på Svalbard. Denne muligheten ønsker vi å gripe fatt i, og utnytte momentet som ligger i miljøoppmerksomheten som rettes mot Svalbard. Side 69

70 Handlingsplanen foreslår tiltak som skal bidra til at Svalbard oppfyller «Merket for bærekraftig reisemål», fortrinnsvis innen mars Det er gapene mellom funnene i statuskartleggingen og kravene i merkeordningen som skal fylles med tiltakene som fremkommer i handlingsplanen. Handlingsplanen har også et treårs perspektiv, og det er innenfor denne tidshorisonten, til neste remerking, at samtlige tiltak søkes gjennomført. I tillegg til remerking hvert tredje år, skal handlingsplanen revideres hvert år. Handlingsplanen skal reflektere Svalbard Reiselivsråds ambisjon når det gjelder bærekraftig utvikling. Svalbard har mulighet til å befeste seg som en seriøs og skikkelig miljødestinasjon, og ønsket er at denne ambisjonen skal være reflektert i planen. Status skal måles og dokumenteres innenfor fem områder: A. Forankring og implementering politisk B. Forankring og implementering på reisemålet C. Bevaring av natur, kultur og miljø D. Styrking av sosiale verdier E. Styrking av økonomisk levedyktighet Innenfor disse områdene er det 45 kriterier som skal innfris, og grad av innfrielse måles via 108 indikatorer. Longyearbyen lokalstyre I møte 04.mars 2014 med lokalstyreleder Christin Kristoffersen, avtalte vi at Svalbard Reiseliv skal presentere «Bærekraftig handlingsplan» for lokalstyret i møte tirsdag 13. mai For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, så håper vi at Longyearbyen lokalstyre vil anerkjenne handlingsplanen. Vi er avhengig av et felles ansvar og samarbeid for å realisere handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Vår ambisjon er derfor at Longyearbyen lokalstyre slutter seg til planen, at bærekraft integreres i Longyearbyen lokalstyres planverk og strategier. I tillegg bidra til å gjennomføre tiltak på Longyearbyen lokalstyres ansvarsområde, slik at reismålet oppnår status som bærekraftig reisemål. Longyearbyen lokalstyre har deltatt med ressurspersoner i arbeidsgruppen for bærekraftprosjektet, og bidratt med kunnskapsinnhenting i forbindelse med statuskartlegging. Disse bidragene har vært svært nyttige og avgjørende for kartlegging av status på bærekraft på reisemålet. Vi benytter anledningen til å takke for samarbeidet og alle nyttige innspill og bidrag! Høring Handlingsplanen sendes nå på høring, og vi ønsker oss konkrete tilbakemeldinger slik at handlingsplanen samlet sett kan uttrykke vår felles forståelse av bærekraftig reisemålsutvikling. Hensikten er at handlingsplanen skal brukes strategisk for å utvikle Svalbard som reisemål og bidra til miljøvennlig praksis på destinasjonen som helhet og hos den enkelte medlemsbedrift. Handlingsplanen sendes på høring til relevante mottakere. For å holde oppsatt fremdrift i prosjektet er frist for å gi tilbakemelding på handlingsplanen satt til 16. april Vi ber om at alle høringsuttalelser sendes på e-post til Som en del av høringsprosessen vil vi gjerne invitere til en presentasjon av forslaget til handlingsplan tirsdag 8. april kl i Lassegrotta i Forskningsparken. Presentasjonen er åpen for alle og er en mulighet til å få orientering om handlingsplanen og forslagene til tiltak som fremkommer i planen. I møtet vil det også være mulig å gi muntlige kommentarer til forslaget som er på høring. Side 70

71 Etter høringen vil en justert handlingsplan bli lagt frem for vedtak i styringsgruppen for bærekraftprosjektet, som i neste omgang sender den til styret i Svalbard Reiselivsråd med tanke på behandling i generalforsamlingen Reiselivsrådet 23. mai Handlingsplanen oversendes også Longyearbyen lokalstyre og vil bli presentert i lokalstyremøte 13. mai. Med vennlig hilsen Ronny Brunvoll Reiselivssjef - sign- Trine Krystad prosjektleder Vedlegg: Forslag til handlingsplan for bærekraft Side 71

72 BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV Hvorfor lages en Bærekraftig handlingsplan Hensikten med handingsplanen er å kvalifisere destinasjonen for «Merket for bærekraftig reisemål». Handlingsplanen er bygd opp rundt Innvovasjon Norges 10 prinsipper for bærekraftig reiseliv. I henhold til Handlingsplan for Svalbard Reiseliv 2014 og Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» skal bærekraft være et felles fokus og vise at Svalbard og Longyearbyen som reisemål tar ansvar for fremtiden. «Bærekraftig handlingsplan» er en konkretisering av pågående og planlagte tiltak for denne utviklingen. En bærekraftig utvikling er definert som en felles oppgave hvor sertifiseringskravene legges til grunn for organisering og gjennomføring av arbeidet. Hvem står bak planen og hvem er planen for «Bærekraftig handlingsplan» er utabeidet for å kvalifisere oss for «Merket for bærekraftig reisemål», og skal også sikre at bærekraftelementet videreføres i reisemålsutviklingen etter at prosjektperioden er avsluttet. «Bærekraftig handlingsplan» skal være førende for utviklingsarbeidet som reisemålet skal gjøre frem til re-merking cirka tre år etter at prosjektfasen er avsluttet. Det er den enkelte medlemsbedrift som er ansvarlig for den bærekraftige aktiviteten som skal skje i bedriftene. Styret i Svalbard Reiselivsråd er oppdragsgiver for prosjektet, og Svalbard Reiseliv AS har koordineringsansvaret. Hvorvidt reisemålet kvalifiserer for merket som bærekraftig reisemål avhenger av medlemsbediftenes og Longyearbyen lokalstyres engasjement og aktivitet i prosessen. 2. Strategier og målsetninger De viktigste strategiske føringer for «Handlingsplan for bærekraft» gjenfinnes i Svalbard Reiselivsråds handlingsplan for 2014 og i det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» Handlingsplan for Svalbard Reiselivsråd danner grunnlag for bestillingen fra rådet til destinasjonsselskapet Svalbard Reiseliv AS innen områder som marked, miljø, sikkerhet og kompetanse. Svalbard Reiseliv AS er sekretariat for Svalbard Reiselivsråd og har ansvar for gjennomføring av handlingsplanens prosjekter. Visjonen som fremkommer i handlingsplanen for Svalbard Reiseliv: «Svalbard skal være det ledende og best bevarte høyarktiske reisemålet i verden. Dette skal oppnås gjennom styret utvikling som tar utgangspunkt i og hensyn til den sårbare naturen og med fokus på miljø- og kunnskapsbasert turisme.» 1 Side 72

73 Basis for visjonen er: - Kvalitet og sikkerhet i alle ledd/på alle nivåer - Kunnskap om de særegne forholdene - Styrte og tilrettelagte natur- og kulturopplevelser - Produkter som skaper lønnsomhet og helårlige arbeidsplasser - Et sterkt og forpliktende samarbeid i næringen og mellom næringen og det offentlige - Kompetansebygging gjennom Svalbardguide- opplæringen og eventuelt å tilby kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. - Masterplan «Destinasjon Svalbard 2015» og merket «Bærekraftig reisemål» skal bidra til at vi arbeider i enda større grad i retning av visjonen. Overordnede mål: I arbeidet med en strategi/masterplan for reiselivet på Svalbard skal følgende overordnede mål ivaretas: - Reiselivsnæringen skal utvikle helårlig aktivitet og sysselsetting - Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelementer i turismen på Svalbard - Mest mulig av turismen skal foregå i organiserte former - Reiselivsnæringen skal være bærekraftig mht miljøvern, lønnsomhet, lokal verdiskapning og ivaretakelse av lokalsamfunnet Miljøstrategi: Utviklingen i reiselivet skal forsterke Svalbards miljøprofil og ta hensyn til den sårbare naturen. Dette skal fortrinnsvis oppnås gjennom: - Gjennomføring av merkeordningen «Bærekraftig reisemål» - God og målrettet informasjon til alle besøkende om de særegne forhold og krav til opptreden. Samarbeidet med Sysselmannen om miljøinformasjon viderføres - Motivere til miljøklassifisering/-sertifisering og økt bruk av miljøvennlige produkter blant medlemsbedriftene. Oppfordre medlemsbedrifter til å søke midler hos Svalbards miljøvernfond til sertifiserings-/klassifiseringsprosjekter i bedriftene - Utbredt samarbeid med Sysselmannen, myndighetene og deres etater innen områder som berører reiselivet; herunder informasjon, høringer og tilrettelegginger - Opplæring av medlemmene i rådet og de ansatte når det gjelder opptreden og miljøforståelse. Samarbeid med Svalbards miljøvernfond Masterplan «Destinasjon Svalbard 2025» I det pågående arbeidet med masterplanen «Destinasjon Svalbard 2025» skal en langsiktig strategi for reiselivet i Longyearbyen meisles ut. Der påpekes viktigheten av en balanse mellom utvikling av næringen og ivaretagelse av natur og samfunn, og der prinsippene om bærekraft må gjennomsyre fremtidens reiselivssatsing. Den overordnede og foreløpige målsettingen og visjonen for fase to av Masterplanen «Svalbard 2025» er som følger: «Å utvikle Svalbard til et attraktivt og bærekraftig (herunder lønnsomt) reisemål med helårlig tjeneste- og opplevelsesproduksjon, og med transportløsninger som fremmer vekst og tilfører regionen gjester gjennom hele året.» 2 Side 73

74 3. Forankring, oppfølging og rapportering. Når, hvor og hvordan skal planen formelt behandles og revideres. Handlingsplanen som nå er ute til høring avdekker en del gap mellom ønsket og faktisk tilstand, og prioriterer tiltak vi må jobbe med på kort og lang sikt. Noe må vi ha på plass allerede i år for å oppnå merket «Bærekraftig reisemål», andre elementer må vi jobbe med i et lengre perspektiv. Handlingsplanen for bærekraft skal være et dynamisk redskap for reiselivsnæringen i Longyearbyen. Handlingsplanen skal være vårt hjelpemiddel gjennom en langsiktig prosess der vi gradvis forbedrer oss og vår leveranse til markedet. Handlingsplanen har et treårs perspektiv. Ambisjonen er at tiltakene skal gjennomføres frem til remerking om tre år. I tillegg til remerking, skal handlingsplanen revideres hvert år. Det skal da gjøres en oppdatering av status på kriteriene, og derigjennom oppdatering av tiltakene. Etter eventuelle høringsinnspill skal styringsgruppa for bærekraftprosjektet gå gjennom og vedta den, før den oversendes til generalforsamlingen i Svalbard Reiselivsråd den 23. mai for endelig behandling og iverksetting. For at «Bærekraftig handlingsplan» skal ha tilstrekkelig legitimitet og forpliktelse, er det viktig at Longyearbyen lokalstyre anerkjenner handlingsplanen. Reiselivsnæringen er avhengig av et felles ansvar og samarbeid med lokalforvaltningen for å realisere tiltakene i handlingsplanen, og derigjennom kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Våren 2015 er prosjektfasen over og «Bærekraftig handlingsplan» skal evalueres og revideres av et arbeidsutvalg nedsatt av Svalbard Reiselivsråd, og der det er ønskelig med bred deltagelse. Det videre arbeidet med planen skal så gjøres gjennom ordinær drift og innarbeides i den årlige, overordnede handlingsplanen for Svalbard Reiselivsråd og som vedtas på høstmøtet. Svalbard Reiseliv AS får dermed det operative ansvaret for oppfølging av planen. 3 Side 74

75 4. Tiltaksplan Tiltaksplanen reflekterer oppgaver og prosjekt som må gjennomføres før reisemålet kan kvalifiseres for merket som bærekraftig reisemål. Tiltakene har fremkommet på flere måter: det er gjennomført en statuskartlegging av 45 kriterier og 108 indikatorer på temaområdene natur, miljø og kultur, sosiale verdier og økonomisk levedyktighet, tiltak ble foreslått på «Bærekraftdugnaden» som ble gjennomført i januar 2014 samt tiltak fra allerede igangsatte prosjekt. Oppsummering av tiltak som fremheves på de ulike temaområdene i tabellen nedenfor: Bevare natur, miljø og kultur Lokalmat - realisere tiltak i forhold til produksjon, salg, bruk og kampanjer vedrørende lokal mat Miljøsertifiseringer formalisere miljøarbeidet i bedrifter, på arrangementer og på reisemålet Transport bedre og mer miljøvennlig transport på reisemålet Reduksjon energiforbruk redusere energiforbruket i reiselivsnæringen og lokalsamfunnet Reduksjon utslipp lokale løsninger som bidrag til globale utfordringer Avfall reduksjon i avfallsmengden, økt kildesortering og gjenbruk Styrke sosiale verdier Fellesgoder miljøvennlige bidrag og miljøtiltak, kunnskap og kompetanse Vertskap opplæring og kompetanse Kompetanse tilby opplæring i tråd med lokale behov og utfordringer Samfunnsansvar bidra til bevissthet rundt etisk ansvar, rettferdighet og samfunnsansvar Styrke økonomisk levedyktighet Lokal verdiskapning Longyearbyen som opplevelsesarena Undersøkelser kartlegging innbyggere, gjester og økonomiske ringvirkninger Kommunikasjon bærekraftig aktiviteter og tiltak, info om merket for bærekraftig reisemål Forankring: Miljøledelse integrere bærekraft i strategier, daglig drift og måloppfølging Forplikte politisk forankring i planarbeid Forpliktelse i reiselivsnæringa bærekraftig utvikling, rapportere og revidere handlingsplan for bærekraft 4 Side 75

76 Indikator TILTAK KORT BESKRIVELSE MÅLGRUPPE STRATEGISK HOVEDOMRÅDE FRIST ANSVAR Bevaring av natur, kultur og miljø Kulturell rikdom, landskapets fysiske og visuelle integritet, biologisk mangfold, rent miljø og ressurseffektivitet KULTURELL RIKDOM C1-2 Etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen. Være bidragsyter for etablering av Gruvemuseum i Longyearbyen til SNSKs 100 års jubileum i Lokalsamfunnet, gjester, reiselivet Politisk, Lokalsamfunnet, Produktutvikling 2016 Store Norske LOKAL MAT C1-3 C1-3 Etablere prosjekt for å styrke bruk og salg av lokalmat, for å forsterke matopplevelser på Svalbard. Kjøp av fisk på kai i Longyearbyen. Bedre muligheter for produksjon, servering/salg av lokal mat og drikke. Forsterke profilen på arktisk mat og råstoffer, samarbeid og profilering. Skaffe oversikt over muligheter/begrensninger, regelverket og evt dispensasjonsmuligheter. Gjester og lokalbefolkningen Spisesteder, lokalbefolkningen Service, handel og Servering. Produktutvikling 2015 Service/servering 2015 Svalbard Reiseliv og spisestedene Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre AREALDISPONERING C2-1 Scooterparkering av private scootere sommerstid i Longyearbyen. Gi innspill til Longyearbyen lokalstyre og fremme forslag til løsning mht arealer og organisering. Lokalbefolkning Infrastruktur 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre MILJØSERTIFISERING C4-1 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og medlemmer i Svalbard Reiselivsråd skal miljøsertifiseres. Svalbard Reiseliv skal legge til rette for, motivere og være pådriver for å øke antall miljøsertifiserte bedrifter. Gjennom miljøsertifisering vil vi være rustet for fremtidige miljøkrav fra kunder og omgivelsene, vi forplikter vi oss til kontinuerlig søken etter bedre miljøløsninger, samtidig som Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2015 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene 5 Side 76

77 C4-1 C4-1 C4-1 Flere lokale konsulenter og sertifisører til Longyearbyen. Arrangementer i Longyearbyen bør være miljøgodkjent. Fremme sak for i styret for Svalbard Reiseliv slik at det vedtakfestes at det skal kreves miljøsertifisering av arrangementer. miljøfokus vil være en naturlig del av vår bedriftskultur. Kostnadseffektivt og formålstjenlig at Longyearbyen har lokal miljøfyrtårnkonsulent og sertifisør. «Miljøgodkjent arrangement» er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Kriteriene omfatter blant annet internt miljøarbeid i arrangementet, bruk av miljøvennlige produkter og avfallshåndtering under og etter arrangementet. Alle arrangement som skal støttes finansielt eller på andre måter skal være miljøsertifisert. Organisasjoner Miljøsertifisering 2015 Organisasjoner, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Organisasjoner, reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2017 Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre, organisasjoner, Svalbard Reiseliv og reiselivsnæringen Miljøsertifisering 2015 Svalbard Reiseliv RENT MILJØ C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra lokal transport. C4-4 Reiselivet skal jobbe for å redusere utslipp fra transport til og fra reisemålet. C4-4 Kjøretøy/reiselivets uniformerte profilkjøretøy skal ikke kjøre på tomgang. Dette gjelder særlig på flyplassen, i sentrum og ifm aktiviteter. Lokale aktører må jobbe for å finne gode, miljøvennlige løsninger på lokal transport. Benytte nettverk og organisasjoner til å holde oss oppdatert og ha kunnskap om teknologi og utvikling innen fly- og cruisenæringen. Bruke Fly og cruise, sammenslutningene for å oppfordre til å velge miljøvennlige løsninger, og gjennom våre nettverk jobbe for påvirkning og stille relevante krav. Unødvendig tomgangskjøring er forbudt jf trafikkreglene 16. Tomgangskjøring må derfor unngås med begrunnelse i bestemmelsene, hensyn til miljø, utslipp, støy og 6 Transportnæring, reiselivsnæring Transportnæringe n Transport / infrastruktur 2017 Transport / infrastruktur Transport / infrastruktur Transportnæringen, reiselivsnæringen Løpende Svalbard Reiseliv 2015 Reiselivsnæringen / transportnæringen Side 77

78 C4-4 Siste teknologi skal benyttes når nye kjøretøy/deler innkjøpes/leies. Longyearbyen lokalstyre og reiselivet bør etablere et miljøvennlig utskiftingsprogram. C4-4 Etablere prosjekt: «lokale utslipp og lokal trafikk lokale løsninger». C4-4 Etablere prosjekt: «Gjestesparken» og «Sykkelbyen omdømme. Symbolsk og konkret reduksjonstiltak for å redusere lokale utslipp. Benytte produkter og teknologier som er mer energieffektive og har minst mulig miljøbelastning jf bestemmelser i Svalbardmiljøloven, gjelder f eks buss, bil, båt scooter. Vurdere etablering av prosjekt for å se på aktuelle tiltak for å redusere lokale utslipp. Vurdere etablering av prosjekt for å tilby gjestespark og utlånssykkel i Longyearbyen for å redusere motorisert ferdsel, og oppmuntre til miljøvennlige transportløsninger. Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen Tilreisende og fastboende Transport 2017 Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv og Masterplanen ENERGIFORBRUK C4-5 C4-5 Arbeide aktivt for å redusere energiforbruket. Arbeide aktivt for å minimere lys- og støyforurensning. Reisemålet skal arbeide aktivt for å redusere forbruket av energi og redusere miljøpåvirkningene. Hindre energisløsing: skru av belysning, ikke utelys i lys årstid, bevegelsesstyrt lyssensor. Styre belysningen slik at den er optimal bare så lenge det pågår aktivitet i området. Når armaturer skiftes skal det byttes til LED belysning. Tilreisende, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Longyearbyen lokalstyre, reiselivsnæringen og lokalbefolkningen Fellesoppgaver 2017 Fellesoppgaver 2017 Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen Svalbard Reiseliv, Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen C4-5 Arrangere Enova-seminar med tema teknologiutvikling, energisparing, lavenergibygg, Kunnskap og diskusjoner om miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt utvikling av energi- og klimateknologi. 7 Næringslivet, reiselivsnæringen, lokalbefolkningen, Fellesoppgaver 2015 Svalbard Reiseliv og Longyearbyen Side 78

79 kostnadseffektive energiløsninger og energieffektivitet. Gjennom teknologiutvikling, innovasjon og målbevisst påvirkning av adferd, kan man drive fram miljøvennlig energibruk og bærekraftig energiproduksjon. Longyearbyen lokalstyre lokalstyre AVFALL C4-8 Korrekt og oppdatert faktainformasjon om avfallsordning, kildesortering og fraksjoner det skal kildesorteres på. Fakta og informasjon slik at korrekt kildesortering utføres, og at innbyggere og gjester motivers til korrekt kildesortering. Lokalbefolkningen, næringslivet, gjester Fellesoppgaver 2015 Longyearbyen lokalstyre C4-9 Styrke reiselivsbedrifters kildesortering og gjenbruk. Reiselivsbedrifter skal kildesortere avfallet, og resirkulere på relevante fraksjoner. Informasjon og gjennomgang av rutiner. Reiselivsnæringen Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre og reiselivsnæringen C4-9 Kildesortering på hotellleiligheter med selvhushold. Hotell-leiligheter med selvhushold må legge til rette for kildesortering. Overnattingsstede r Fellesoppgaver 2015 Overnattingssteder C4-10 Avfallsproduksjonen skal fortsatt reduseres. Fortsette reduksjon i total avfallsproduksjon. Det skal jobbes for en økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Lokalbefolkninga, reiselivet, gjester Fellesoppgaver 2017 Longyearbyen lokalstyre og lokalsamfunnet Styrking av sosiale verdier Lokal livskvalitet og sosiale verdier, lokal kontroll og engasjement, jobbkvalitet for reiselivsansatte, gjestetilfredshet, trygghet og opplevelseskvalitet FELLESGODER D5-2 Tilreisende må bli gjort Oppfordre Svalbards miljøvernfond til Tilreisende 2015 Svalbards 8 Side 79

80 D5-2 oppmerksom på at de har bidratt til fellesgoder til det beste for miljøet gjennom betaling av miljøgebyr. Ryddetokt som produkt, fokus på marin forsøpling. å informere tilreisende om at de har bidratt til fellesgode for miljøet med å betale miljøgebyr Tilby gjester et produkt hvor de kan bidra til å rydde strender på Svalbard. Marin forsøpling utgjør en enorm trussel for alt marint liv og dyr som nyttiggjør seg ressurser fra havet. Tilreisende, reiselivsnæringen Fellesgoder Næringsutvikling, produktutvikling 2017 miljøvernfond Reiselivsnæringen, Masterplanen D5-2 Markering av Earth Hour siste lørdag i mars. Earth Hour setter fokus på klimautfordringene verden over. Reiselivet i Longyearbyen skal støtte opp om tiltaket. Reiselivsnæringen, overnattingsstede r, Longyearbyen lokalstyre, lokalbefolkningen Fellesgoder 2015 Svalbard Reiseliv KOMPETANSE D6-2 Gjennomføre kurs og kompetansehevende tiltak som: Bli en bærekraftig bedrift SvalbardGuideOpplæring vinter SvalbardGuideOpplæring sommer Godt vertskap slik tar du vare på dine gjester Produktutvikling cruisemarkedet Pakking, salg og distribusjon Bli god på nett Internasjonal markedsføring for reiselivet Kompetansebygging gjennom Svalbarduide-opplæringen og kurs i samarbeid med Innovasjon Norge. Kunnskap og kompetanse skal være bærende produktelement i turismen på Svalbard. Medlemmer i Svalbard Reiseliv Kompetanse og opplæring 2014/1 5 Svalbard Reiseliv 9 Side 80

81 D6-2 D6-2 D6-2 «Sell me» Produktpresentasjon og kunnskap om hverandre. «Svalbardvert» Utvikle vertskap- og kunnskapskurs for ansatte i reiselivsnæringen og andre serviceyrker. Opplæringsprogram for reiselivsansatte. Vurdere å etablere en samling for reiselivsbedriftene med mål om å bli bedre kjent med hverandre, få presentert produktene og det totale produktspekteret på reisemålet. Ambisjonen er å kunne selge hverandre og anbefale hverandres produkter. Godt vertskap for å gi gjester en minnerik opplevelse basert på kunnskap og kompetanse: lokal kunnskap, identitet, kulturarv og historie. For å formilde gode opplevelser, trenger vi et høyt kunnskapsnivå blant ansatte, slik at vi fremstår som profesjonelle, med gode holdninger og med miljøvennlig atferd. Opplæringsprogrammet kan bl.a. inkluderer kunnskap om bærekraftig reiselivsutvikling, samfunnsansvar, etiske retningslinjer, lokale innkjøp, status og stolthet i reiselivsnæringen. Medlemmer i Svalbard Reiseliv Næringsliv Reiselivsnæringen Produktpresentasjon Vertskap, kompetanse, opplæring Vertskap, kompetanse, opplæring Vår og/eller høst Svalbard Reiseliv 2015 Svalbard Reiseliv 2015 Svalbard Reiseliv Økonomisk levedyktighet Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsdestinasjoner gjennom lokal verdiskapning, Økonomisk levedyktige og konkurransedyktige reiselivsbedrifter LOKAL VERDISKAPNING E10-2 «Longyearbyen som opplevelsesarena»: Kampanje med fokus på lokal polarmat Polarnatt og mørketid Gang- og sykkelstier i og rundt Longyearbyen Torget og sentrumsområdet som attraksjon og attraktivt Fokusere på bynære opplevelser, åpne Svalbard for en større målgruppe, stimulerer til lengere opphold i Longyearbyen. Lokalbefolkning, gjester Fellesgoder, produktutvikling 2017 Svalbard Reiseliv Masterplanen 10 Side 81

82 område «Clean up Longyearbyen» Produktutvikling med fokus på nærområdet E Cruise-nettverket Nettverk som skal jobbe for å øke den lokale verdiskapningen knyttet til oversjøisk cruisetrafikk. Opprettholdelse av cruisetrafikken etter tungoljeforbudet gjennom å gjøre Longyearbyen og Isfjorden til en selvstendig og attraktiv destinasjon. Produktutvikling, koordinering av markedsinnsatsen og lokalt mottaksapparat står sentralt. Cruisenæringen, gjester Produktutvikling 2015 Svalbard Reiseliv UNDERSØKELSER E-9-3 C4-2 Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en innbyggerkartlegging. Svalbard Reiseliv skal gjennomføre en gjesteundersøkelse. E9-3 Svalbard Reiseliv skal kartlegge de økonomiske ringvirkninger av reiselivet. KOMMUNIKASJON Kartlegge andelen innbyggere som er positive til reiselivssatsingen. Undersøkelsen skal bl.a. kartlegge gjesters transportbehov, energiforbruk, gjestetilfredshet, miljøtiltak og bærekraft. Kartlegge økonomiske ringvirkninger av reiselivet mht bla økonomi, infrastruktur, servicetilbud. Lokalbefolkning Kartlegging 2014 Svalbard Reiseliv Tilreisende Reiselivsnæringen, politisk Kartlegging Kartlegging 2014 Svalbard Reiseliv 2014 Svalbard Reiseliv Svalbard Reiseliv skal lage plan for å kommunisere merket for bærekraftig reisemål. Planen skal kommunisere hvem som eier planen, hvem planen er for og hvem som skal bidra. Informasjon om bærekraftig handlingsplan og tiltakene, markere gjennomførte tiltak. Synliggjøring av alle gode eksempler og historier. Et viktig Gjester, fastboende og omgivelsene. Reiselivsnæringen Kommunikasjon 2015, deretter løpende Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen og Longyearbyen lokalstyre 11 Side 82

83 element er å kontinuerlig vise fremdrift og resultater for å forsterke bærekraftarbeidet som utføres. E9-4 Synliggjøring og bruk av merket for bærekraftig reiseliv. Synliggjøring av hvilke tiltak som er gjennomført. Synliggjøring av hvilke bedrifter som har iverksatt og gjennomført tiltak. E9-4 Prioritere bedrifter, aktiviteter og arrangementer med bærekraftig profil i markedsføringen: FORANKRING Forankring og synliggjøring på reisemålet MILJØLEDELSE Kommunikasjon og informasjon på hjemmesider, bruk av merket for bærekraftig reisemål. Bruk av merket for bærekraftig reisemål i markedsføringen, markering av miljøsertifiserte bedrifter, enkelthendelser og tiltak ved omtale på nett og sosiale medier. Reiselivsnæringen, tilreisende og lokalbefolkningen Kommunikasjon Reiselivsnæringen Kommunikasjon Løpende Svalbard Reiseliv, reiselivsnæringen og Longyearbyen lokalstyre Løpende Svalbard Reiseliv A2 Miljøledelse: miljøsatsing må få oppmerksomhet fra ledelsen i organisasjonene. Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Sikre videreføring av Svalbards bærekraftige Bærekraft må integreres i strategi, daglig drift og måloppfølging. Miljøengasjement er en del av virksomhetenes strategiske posisjon og må integreres i visjon, mål og handlingsplaner. Miljøengasjement kommer til uttrykk i produktene, kommunikasjon og ansattes adferd. Bedriftene bør også ha planer for bærekraft i bedriftene, som integreres i bedriftenes øvrige planer og strategier. Igangsette, koordinere og følge opp tiltak i henhold til Bærekraftig Ledelsen Ledelsesoppgaver Løpende Tilreisende, lokalbefolkningen, Fellesoppgave Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv og reiselivsbedriftene Løpende Svalbard Reiseliv 12 Side 83

84 A2 A2 A1 utvikling. Rapportere bærekraft i Svalbard Reiselivs årsmelding. Revidere handlingsplan for bærekraft. Forankre bærekraftig utvikling i Longyearbyen lokalstyres planarbeid. handlingsplan. Motivere og følge opp reiselivsnæringen og lokalsamfunnet og synliggjøre bærekraft ovenfor tilreisende og lokalbefolkningen. Synliggjøre pågående arbeid ihht Bærekraftig handlingsplan Oppdatere bærekraftig handlingsplan etter hvert som tiltak og prosjekt er avsluttet og gjennomført. Nye prosjekt og tiltak legges inn i bærekraftig handlingsplan ifm revisjonen Samarbeide med Longyearbyen lokalstyre for å konkretisere og synliggjøre bærekraft i planer reiselivsnæringen, Longyearbyen lokalstyre Reiselivsnæringen, allmenheten Tilreisende, lokalbefolkningen, reiselivsnæringen, Longyearbyen lokalstyre, Svalbard Reiseliv Longyearbyen lokalstyre Fellesoppgaver Fellesoppgaver Fellesoppgaver Årlig Årlig Løpende Svalbard Reiseliv Svalbard Reiseliv Longyearbyen lokalstyre og Svalbard Reiseliv 13 Side 84

85 BÆREKRAFTIG HANDLINGSPLAN SVALBARD REISELIV Oppsummering av høringsuttalelser og anbefaling til styringsgruppa Nr Avsender Uttalelse Vurdering Anbefaling 1 Per Kyrre Reymert, Svalbard Museum 2 Terje Aunevik, Pole Position 3 Ann-Jorid Pedersen, Mimir På side 2 i første linje under Miljøstrategi står det «den sårbare naturen.» Her bør det enten stå «. Det sår bare miljøet.» eller «.. den sårbare naturen og de sårbare kulturminnene.» Etterlyser punkt om økonomisk bærekraft, med fokus på en mer differensiert produktportefølje, kombinert med et forsøk på bedre koordinering, som sprer aktiviteten bedre. Kommentar til punktet vedr lokal mat. Oppfordrer å diskutere verdien av lokal mat vs arktisk mat. Bærekraftig handlingsplanen siterer SRRs handlingsplan for 2014 Økonomisk bærekraft er spesifikt adressert i punktet som omhandler økonomisk levedyktighet og lokal verdiskapning, foreslått tiltak «Longyearbyen som opplevelsesarena», side 10 I Innovasjon Norges metodikk for Merket for bærekraftig reisemål brukes begrepet lokal mat, og er derfor videreført i handlingsplanen. Lokal mat-begrepet er brukt i hensikten arktisk mat, med tanke på mattradisjoner på Nordkalotten og fokus på kortetes mulig reisevei for råstoffene. Oppdatering mht kulturminner gjøres evt i SRRs Handlingsplan for 2015 Økonomisk bærekraft er ivaretatt i handlingsplanen og i masterplanen. Ytterligere presisering i handlingsplanen vurderes derfor ikke som nødvending. Handlingsplanen oppdateres slik at begrepet arktisk mat benyttes. Mener planen mangler ambisjoner om å formidle og skape forståelse for Svalbard som globalt klimalaboratorium og for de store klimaspørsmålene i Arktis. Svalbard Utgangspunktet er at handlingsplanen skal være konkret på lokal tiltak, og svare opp kravene som er satt for å kvalifisere for merket som bærekraftig reisemål. Styringsgruppa oppfordres til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale Side 85

86 har en helt særegen posisjon på kloden, burde man kanskje ha litt hårete mål om å bli god på å formidle miljø- og klimaproblematikk, samt delta i debatt om å åpne transportruter over Polhavet osv. 4 Bård Jervand, Mimir Understreker Ann-Jorid Pedersens poeng over med å vise til tidligere gjesteundersøkelser fra 2008 og 2010 som viser at gjester ønsker mer kunnskap om klimautfordringer. 5 Steinar Rorgemoen, Basecamp Spitsebergen Innspill til C4-1, hvor det ønskes definisjon av "Arrangementer». Er f eks en skutertur til Fredheim et arrangement? Er det bare er miljøsertifiserte bedrifter som kan få godkjent miljøsertifiserte arrangementer? SGO er utvidet med kunnskap om klimautfordringer, og forelesning om temaet er integrert i opplæringen. Styringsgruppa oppfordres likevel til å diskutere hvorvidt handlingsplanen skal ha en høyere/tydeligere miljøprofil/ambisjon mht globale miljø- og klimautfordringer. I Innovasjon Norges metodikk for merket er ikke kravet mht besvarelse av klima-kriteriet ikke ferdig formulert enda. Beskjeden er derfor at vi kan avvente med å besvare dette kriteriet inntil innholdet i kravet er avklart. Miljøgodkjent arrangement er en utmerkelse for arrangører som aktivt vil jobbe for å redusere arrangementets miljøbelastning. Arrangøren må oppfylle bestemte kriterier på flere områder for å tildeles utmerkelsen. Alle type arrangementer som kan oppfylle disse kriteriene, kan godkjennes. Arrangement kan defineres som en unik, tidsbegrenset hendelse som kommer i tillegg til det normale aktivitets- eller turprogrammet. Det er ikke krav om at en bedrift må være miljøsertifisert før man kan søke om få et arrangement miljøsertifisert. miljø- og klimautfordringer Handlingsplanen oppdateres når klima-kriteriet fra IN er avklart, og besvarelsen kan oppdateres. Arrangement defineres i handlingsplanen. Trine Krystad Side 86

87 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/71-3-A40 Unn Martinsen Vg2 Industriteknologi - opprettelse av skoletilbud for skoleåret Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 1/ Lokalstyret 23/ Oppvekst- og kulturutvalgets behandling Geir Hekne (H) og Christin Kristoffersen (Ap) foreslo sammen administrasjonssjefens alternative anbefaling: Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Ved alternativ avstemming mellom administrasjonssjefens anbefaling og Heknes/Kristoffersens forslag, ble Heknes/Kristoffersens forslag vedtatt med 5 mot 1 stemme. Oppvekst- og kulturutvalgets innstilling Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Anbefaling: Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret , da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Saksopplysninger: Denne saken legges frem på bakgrunn av brev fra sju elever ved vg 1 Teknikk og industriell produksjon ved Longyearbyen skole dette skoleåret som ber om at det opprettes et tilbud i vg 2 Industriteknologi ved skolen skoleåret Administrasjonssjefen kan ikke opprette dette tilbudet innenfor den vedtatte modellen for videregående opplæring på Svalbard og saken fremmes derfor for politisk behandling. Side 87

88 2014/71-3 Side 2 av 3 Longyearbyen lokalstyre har i sak 59/09 fattet vedtak om Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard. Det avsettes en fast lærertimeramme pr.uke som omfatter 3 nivå innen utdanningsprogram for studiespesialisering og ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå. Yrkesfaglige utdanningsprogram kan tilbys dersom minimum 5 elever ønsker dette. Tilbud innenfor utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon kan bare settes i gang under forutsetning av bidrag/delfinansiering fra næringslivet eller andre. De yrkesfaglige tilbudene skal organiseres slik at skolen har ansvar for all teori, mens deler av den praktiske opplæringen skjer i samarbeid med næringslivet/offentlige etater.elevenes ønsker skal være utgangspunkt for hvilke fag og yrkesfaglige utdanningsprogram som settes i gang innenfor de gitte rammer og føringer. Lokalstyret ber Oppvekstforetaket om å..samarbeide med skolen om fastsetting av en framdriftsplan som sikrer en tidligst mulig bestemmelse om tilbud av fag og studieprogram for kommende skoleår. Vurdering: Av Longyearbyen lokalstyres vedtak fremgår at det skal budsjetteres med en fast ramme for videregående opplæring som inkluderer ett yrkesfaglig tilbud enten på vg 1- eller vg 2-nivå. Administrasjonssjefen har i samråd med Longyearbyen skole på grunnlag av elevønsker i 10.klasse besluttet at vg 1 Teknikk og industriell produksjon skal tilbys skoleåret basert på prioritering av 16-åringer. Sju elever har til nå takket ja til skoleplass. I sak 59/09 har man åpnet for at «penger spart» ett år ved at man bare har tilbudt studiespesialisering skulle settes på fond og brukes til ett andre yrkesfagtilbud på vg 1- eller vg 2-nivå. Ved utgangen av 2013 var det ikke satt av midler på fond til et slikt formål. Administrasjonssjefen kan derfor ikke opprette vg 2 Industriteknologi innenfor vedtatt driftsbudsjett. Kostnadene ved å tilby vg 2 IT er beregnet til kr 1 million. Da forutsettes det at husleie for verkstedlokaler ikke øker og at bedriftene tar imot elevene i utplassering. Hvis deler av tilbudet innen studiespesialisering pga lavt elevtall ikke settes i gang skoleåret , vil behovet for økt ramme kunne bli noe mindre. Det er etter administrasjonssjefens vurdering ikke mulig å finansiere tilbudet ved omfordeling innenfor driftsbudsjettet. Etter administrasjonssjefens vurdering har lokalstyret to alternativer : - Lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret , da tilbudet ikke kan finansieres innenfor vedtatt driftsbudsjett. - Lokalstyret vedtar å opprette vg 2 Industriteknologi ved Longyearbyen skoles videregående avdeling skoleåret dersom minst fem elever takker ja til skoleplass. Det forutsettes at lokale bedrifter stiller praksisplass til rådighet. Oppretting av tilbudet medfører at Longyearbyen skoles ramme til videregående avdeling må økes med kr 1 million. Dette finansieres ved bruk av disposisjonsfond. Konklusjon: Administrasjonssjefen anbefaler at lokalstyret vedtar å ikke opprette vg 2 Industriteknologi skoleåret , da det etter administrasjonssjefens vurdering ikke er mulig å finansiere tilbudet innenfor det vedtatte driftsbudsjett. Ut fra føringer lagt i økonomiplan er det forutsatt at fondsmidler skal brukes til vedlikeholds- og rehabiliteringstiltak ved energiverket. Andre vedlegg (ikke vedlagt): Side 88

89 2014/71-3 Side 3 av 3 1 Brev fra elever ved vg 1 Teknikk- og industriell produksjon ved Longyearbyen skole 2 Sak 59/09 Framtidig modell for omfang og organisering av videregående opplæring på Svalbard Side 89

90 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/310-5-U64 Turid Telebond Eventuell deltakelse - Charterfond Nord-Norge Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 26/ Lokalstyret 24/ Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge. Eierskap og deltakelse forutsettes å være kostnadsfritt for Longyearbyen lokalstyre. Deltakelse fra Longyearbyen lokalstyres eierskap forutsetter også at fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark blir eiere av fondet. Saksopplysninger: Nordnorsk reiseliv ønsker å trekke til seg flere utenlandske turister, blant annet ved at det settes opp egne charterfly direkte fra det europeiske markedet til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen skal ikke konkurrere med innenlands rutetrafikk. For å gjennomføre dette planlegger de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark å opprette et eget charterfond for Nord-Norge, som skal organiseres med eget styre og eget tildelingsutvalg. Eiere av ordningen blir de tre fylkeskommune, og eventuelt Longyearbyen lokalstyre. Charterfondet vil fungere som en garantist for å redusere den kommersielle risikoen som turoperatørene tar ved å benytte charterfly. Fylkesrådet i Troms har gjort positivt vedtak i saken 3. september Fylkesrådet/Fylkestinget i Nordland og Fylkestinget i Finnmark vil etter planen behandle saken i løpet av våren Styre Fylkeskommunene ønsker at øverste organ i charterfondet skal være et styre, bestående av en representant fra hver av de tre fylkeskommunene Nordland, Troms og Finnmark; i tillegg til en eventuell representant fra Longyearbyen lokalstyre. Tildelingsutvalg Planen er at det også skal opprettes et eget tildelingsutvalg bestående av en representant fra hver av følgende bedrifter/organisasjoner: NordNorsk Reiseliv AS, Avinor, NHO Reiseliv Nord-Norge. I tillegg er planen å hente inn både juridisk kompetanse og charterfaglig kompetanse, fra NordNorsk Reiseliv AS. Tildelingsutvalget vil behandle garantisøknader for bestilling av charterfly, og følge opp innvilgede garantier i henhold til kriterier godkjent av styret. Finansiering Planen er at fondet skal ha en garantiramme på 10 MNOK per år, og at hver av fylkeskommunene i utgangspunktet garanterer for 1/3 av dette beløpet. Ordningen skal gå over tre år, og totalt blir dermed kapitalbehovet på 30 MNOK. Side 90

91 2014/310-5 Side 2 av 2 Det vil også bli søkt om statlig støtte, med bakgrunn i at virkemiddelet anses å ha en positiv effekt på næringslivet i Nord-Norge og på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre har ingen garantiforpliktelser i forhold til fondet. EFTA-godkjenning av fondet Gjennomføringen av charterfondet forutsetter godkjenning av EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Svalbard dekkes ikke av EØS-avtalen og spørsmålet om Svalbard kan defineres inn i charterfondet måtte derfor avklares før eventuell deltakelse. Til å avklare dette ble ALT advokatfirma engasjert. ESA ble kontaktet, og i notat av , skriver ALT blant annet, med henvisning til behandlingen i ESA, at advokatfirmaets konklusjon er «at charterflyvninger til Svalbard kan omfattes av ordningen uten at dette vil være i strid med statsstøttereglene». EFTAs overvåkingsorgan ESA, har, i henhold til pressemelding av fra charterfondets interimsstyre, «godkjent etablering av et Charterfond for utenlandstrafikk inn til de største flyplassene i Nord-Norge. Ordningen er godkjent for en varighet på tre år». Lokal forankring Reiselivet på Svalbard gir sin tilslutning til ordningen gjennom beslutning i Svalbard Reiselivsråd, som har behandlet saken om charterfond i sitt styremøte , og fattet følgende vedtak: «Styret ser ingen betenkeligheter med at man jobber for å innlemme Svalbard i samarbeidet». Vurdering: Når det gjelder gjestedøgnene ved Longyearbyens hoteller og pensjonat i 2013 ble 77% av disse produsert av nordmenn, mens utenlandske turister sto for 23%, eller gjestedøgn. Andelen utenlandske turister har de siste årene gått noe ned, fra 2008, da denne andelen var på 35%, eller gjestedøgn. På bakgrunn av dette mener administrasjonssjefen at det er positivt at reiselivsnæringen ønsker å høyne antall utenlandske gjestedøgn, og at ett av tiltakene for å få til dette kan være deltakelse i det nordnorske charterfondet. Administrasjonssjefen er opptatt av at den ordinære rutetrafikken ikke forringes i forhold til dagens nivå. Det forutsettes derfor at et slikt charteropplegg, med direktefly fra de største flyplassene i Europa til Longyearbyen, ikke vil påvirke den ordinære rutetrafikken mellom Longyearbyen og fastlandsnorge. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre søker om eierskap i Charterfond Nord-Norge, forutsatt at dette ikke medfører kostnader for Longyearbyen lokalstyre. Vedlegg: 1 Pressemelding fra NHO ESA sier ja til Charterfond for Nord-Norge Andre vedlegg (ikke vedlagt): 2 Brev fra Fornying- administrasjons og kirkedept, datert : «Oversendelse av ESAs beslutning charterfond Nord-Norge» samt brev av fra EFTA Surveillance Authority i forbindelse med ovennevnte fond. 3 Utkast av : Charter Fund Northern Norway, Application for aid. 4 Utkast per : charterfond Nord-Norge, eierskap og organisering 5 Epost av fra NHO Reiseliv, vedlagt notat fra advokatfirmaet ALT, Side 91

92 Side 92

93 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2014/176-2-U31 Turid Telebond Høring - tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 27/ Lokalstyret 25/ Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre anbefaler at Forslag til ny forskrift om alkoholordningen på Svalbard, sendt på høring fra Helse- og omsorgsdepartementet i brev av , vedtas. Saksopplysninger: Helse- og omsorgsdepartementet inviterer i brev av Longyearbyen lokalstyre til å avgi høring i forbindelse med bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Høringsfrist er 19. mai I henhold til brevet fra departementet tilsvarer den bevillingsordningen som foreslås på Svalbard, bevillingsordningen for tilvirkning på fastlandet etter alkoholloven. Dagens alkohollovgivning på Svalbard I henhold til «Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard», av 1928, 1, er det et totalforbud mot «Tilvirkning av brennevin, øl, vin, fruktvin og mjød» på Svalbard. Dagens forskrift om alkoholordningen for Svalbard bruker alkoholholdig drikk ( 1-2) som fellesbetegnelse på «drikker som inneholder mer enn 2,50 volumprosent alkohol», og definerer øl som «gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstragivende emne». Denne samme forskriften sier også ( 1-8) at «salg og skjenking av øl som inneholder mer enn 7 volumprosent alkohol er forbudt». Bakgrunnen for ønsket om lovendring I 2010 sendte Robert Johansen brev til Helse- og omsorgsdepartementet med forslag om at loven av 1928 ble endret, slik at det ble tillat å produsere øl på Svalbard. Samtidig kontaktet han Longyearbyen lokalstyre for å få støtte i lovendringsprosessen. I oktober 2010 behandlet administrasjonsutvalget denne saken, og følgende vedtak ble fattet: «Longyearbyen lokalstyre ved administrasjonssjefen vil arbeide for en revidering av lovverk og/eller forskrifter for Svalbard, med tanke på at det kan bli mulig med en stedlig produksjon i Longyearbyen av alkoholholdig drikke med høyst 22 volumprosent alkohol». På bakgrunn av dette sendt LL et brev til departementet om denne saken i november Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet I dette regelverket framgår blant annet at for å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling, som også gir rett til å innføre alkoholholdig drikk, og å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet. For å få slik bevilling stilles en del vilkår som for eksempel uklanderlig vandel og tilfredsstillende sikring av varelageret. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis, og det er Helsedirektoratet som er bevillingsmyndighet. Til dekning av kostnader betaler tilvirker et søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Dette siste fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Side 93

94 2014/176-2 Side 2 av 3 Forslag om ny lov-/forskriftsendring I høringsnotat av mars 2013 om helselovningens anvendelse på Svalbard, foreslo departementet å oppheve tilvirkningsloven av 1928 i sin helhet, med sikte på å erstatte denne med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard. Ingen av høringsinstansene, inklusive Longyearbyen lokalstyre, gikk imot dette. På bakgrunn av høringsforslaget og tilbakemeldingene, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Departementet tar derfor sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget der dagens tilvirkningslov oppheves i sin helhet. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer, men med tilpasninger siden Svalbard er et toll- og avgiftsfritt område. Dette betyr at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på Svalbard. Departementet ser også at et hovedformål med bevillingsordningen, og dermed ved de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke er på avveie. Dessuten foreslås også å innføre krav om vandelsattest, blant annet for å forhindre useriøse aktører, og for å hindre at Svalbard blir et «fristed» for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. I forslaget til ny forskrift foreslår departementet at de nye forskriftsbestemmelsene tas inn i eksisterende forskrift i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Etter departementets syn er det mest brukervennlig å samle alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard i en forskrift. Departementet ser også behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare på regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og har også varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. For ikke å forsinke arbeidet med oppheving av tilvirkningsforbudet, tas imidlertid denne endringen for seg. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, foreslår departementet at det tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Godkjenning, tilsyn og økonomiske konsekvenser På fastlandet er det Helsedirektoratet som har ansvaret for tilvirkningsordningen, og dermed også kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Det foreslås at Helsedirektoratet også skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol på Svalbard. Som på fastlandet foreslås det videre at virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må betale gebyr som tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Vurdering: Departementets foreslåtte endring i lov og forskrift om alkoholimport og produksjon på Svalbard medfører en forenkling av lovverket. Samtidig legges det opp til at tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet, men med tilpasninger for Svalbard. At lovverket på dette området både blir fornyet og forenklet gjennom disse endringene, mener administrasjonssjefen både er hensiktsmessig og fornuftig. Etter administrasjonssjefens vurdering kan produksjon av alkoholholdig drikk på Svalbard være et element i markedsføringen av Svalbard overfor besøkende, Arktisk Øl, på lik linje med det for eksempel mikrobryggeriene gjør på fastlandet. Side 94

95 2014/176-2 Side 3 av 3 En av hovedingrediensene i øl er vann. Gjennom lokal produksjon slipper vi å frakte store mengder vann fra fastlandet til Svalbard. Administrasjonssjefen ser derfor at lokal produksjon kan medføre en miljømessig gevinst ved at transportbehovet av varer til Longyearbyen blir noe redusert. På bakgrunn av ovenstående anbefaler administrasjonssjefen at Longyearbyen lokalstyre går inn for den foreslåtte endringen i lov/forskrift om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard. Vedlegg: 1 Høring - Forslag til bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 2 Høringsnotat Andre vedlegg (ikke vedlagt): 1 Lov om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard, dato Forskrift om alkoholordningen for Svalbard, dato , siste endret i Vedtak i AU, vedtakssak 59/10, Stedlig produksjon av alkoholholdig drikke ønsket revidering av lovverk/forskrifter 4 Brev av , sak 2010/959, fra LL til Helse- og omsorgsdepartementet Side 95

96 Side 96

97 Helse- og omsorgsdepartementet Høringsnotat 17. februar 2014 Forskrift om endring av forskrift om alkoholordningen for Svalbard Bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Høringsfrist: 19. mai Side 97

98 1 Innledning Bakgrunn for forslaget Gjeldende rett Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet Suverenitet og folkerettslige avtaler Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet Høringsinstansenes tilbakemelding Departementets vurdering og forslag Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Rettslig grunnlag og utgangspunkt Bevillingsordning Vilkår for bevilling Søknadsbehandlingen Gebyr Register Opplysninger til statistiske formål Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte Hjemmetilvirkning til eget bruk Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol Godkjenningsmyndighet og tilsyn Økonomiske og administrative konsekvenser Merknader til forskriftsforslaget Forskriftsforslaget Side 98

99 1 Innledning I dette høringsnotatet foreslås at den bevillingsordningen for tilvirkning av alkoholholdig drikk som gjelder på fastlandet, også skal gjelde på Svalbard med noen nødvendige tilpasninger. Ordningen skal erstatte det forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard som gjelder i dag. Det foreslås også bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholen, dvs. engrossalg, næringsmessig utførsel og innførsel av alkohol til bruk i tilvirkningen av alkoholholdig drikk. Bestemmelsene som gjør ordningen med tilvirkningsbevilling også gjeldende på Svalbard, foreslås tatt inn i et nytt kapittel i forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard. Forslaget sendes på høring med det forbehold at lovforbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard oppheves av Stortinget, jf. omtalen i kapittel 4. 2 Bakgrunn for forslaget Tilvirkning av alkoholholdig drikk er ikke tillatt på Svalbard i dag. Helse- og omsorgsdepartementet har de senere år mottatt et par søknader om brygging av øl på øygruppen. En søknad dreier seg om produksjon i Longyearbyen, og en dreier seg om produksjon i Barentsburg. Disse søknadene har reist spørsmålet om dagens tilvirkningsforbud burde oppheves. Helse- og omsorgsdepartementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen, at forbudet burde oppheves og erstattes med et bevillingssystem tilsvarende ordningen på fastlandet. Høringsfristen var 23. august På bakgrunn av høringsuttalelsene, som støtter en opphevelse av forbudet, har departementet utarbeidet et forslag til regelverk om tilvirkning av alkohol på Svalbard. Det er behov for å se på flere sider av alkoholregelverket på Svalbard, ikke bare regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk, og det har også vært varslet at en slik gjennomgang skal gjennomføres. Det hadde vært ønskelig å se på hele alkoholregelverket på Svalbard under ett, men det er departementets vurdering at det vil forsinke arbeidet med å oppheve tilvirkningsforbudet så mye at det er mest hensiktsmessig å behandle tilvirkningsforbudet for seg og sende ut et eget høringsnotat om regelverket for tilvirkning nå. 3 Gjeldende rett 3.1 Regelverket om tilvirkning av alkohol på Svalbard Tilvirkning av alkoholholdig drikk (brennevin, øl, fruktvin og mjød) er ikke tillatt på Svalbard. Dette følger av lov 29. mai 1928 nr. 7 om tilvirkning og omsetning av alkoholholdige drikkevarer på Svalbard 1 første ledd. Etter lovens 1 annet ledd, kan Kongen gi unntak fra forbudet. Ifølge Ot.prp. nr. 51 (1927) ble unntaksbestemmelsen tatt inn i tilfelle uforutsette forhold skulle gjøre unntak 3 Side 99

100 fra forbudet ønskelig. Det er ikke gitt noen unntak, og det er derfor ingen lovlig tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard i dag. 3.2 Regelverket om tilvirkning av alkohol på fastlandet Tilvirkning av alkoholholdig drikk er regulert i lov 2. juni 1989 nr. 27 om alkoholholdig drikk m.v. (alkoholloven) kapittel 6 og forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirking av alkoholholdig drikk mv. del I og III (engrosforskriften). For å tilvirke alkoholholdig drikk som næringsvirksomhet, kreves det bevilling. For å drive engrossalg, må man være registrert som avgiftspliktig virksomhet hos toll- og avgiftsetaten. Dersom man har en tilvirkningsbevilling, er slik separat rett til engrossalg ikke nødvendig. En tilvirkningsbevilling gir også rett til å drive engrossalg med den typen alkoholholdig drikk bevillingen gjelder for, jf. engrosforskriften 5-2. Tilvirkningsbevilling gir også rett til å innføre alkoholholdig drikk, jf. alkoholloven 2-1, og til å utføre alkoholholdig drikk i næringsvirksomhet, jf. alkoholloven 2-2. Det er et grunnleggende krav for å drive tilvirkning av alkoholholdig drikk, at tilvirkningsanlegget er innrettet på tilfredsstillende måte, jf. alkoholloven 6-1. Alkoholloven 6-2 stiller følgende vilkår for å få tilvirkningsbevilling: uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten utøves, tilfredsstillende sikkerhet for betaling av alkoholavgift, tilfredsstillende sikring av varelageret (lagerkontroll, fysisk sikring, internkontrollrutiner, adgangskontroll mv.,) og at bevillingshaver ikke driver virksomhet som er uforenelig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. Dersom regelverkets vilkår for tildeling av bevilling er oppfylt, skal bevilling gis. Det skal m.a.o. ikke foretas en skjønnsmessig vurdering av om bevilling bør gis slik som ved tildeling av salgs- og skjenkebevillinger. Helsedirektoratet er bevillingsmyndighet. Før en bevilling tas i bruk skal det sendes melding om dette til direktoratet. En tilvirkningsbevilling må hele tiden utøves i tråd med de vilkår som er gitt i bevillingen, i alkoholloven og dens forskrifter og ellers på en forsvarlig måte, jf. alkoholloven 6-6. Den som har tilvirkningsbevilling, har også ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i eller i medhold av alkoholloven, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk, skal hver tilvirker betale søknadsgebyr og et årlig omsetningsgebyr. Omsetningsgebyret fastsettes på grunnlag av hvor stor mengde tilvirket alkoholholdig drikk som er omsatt. Helsedirektoratet har også fått delegert ansvaret for å utøve tilsyn med at bevillingen utøves på en slik måte at vilkårene for å inneha bevilling til enhver tid er oppfylt. Bevillingshavere 4 Side 100

101 må gi melding til Helsedirektoratet om endringer som er av betydning for utøvelse av og tilsyn med den bevillingspliktige virksomheten. Bevillingshaver plikter på anmodning fra Helsedirektoratet å gi opplysninger knyttet til import, omsetning og tilvirkning av alkoholholdig drikk (omfang, type, kjøpere/selgere mv.). Disse oppgavene er et sentralt verktøy for direktoratets kontroll og overvåking av vareflyten. Helsedirektoratet har også et godt samarbeid med toll- og avgiftsetaten som fører kontroll med tilvirkerne etter sitt regelverk. Toll- og avgiftsetaten melder fra til Helsedirektoratet dersom de oppdager forhold som ikke er i tråd med kravene for å ha tilvirkningsbevilling. Dersom vilkårene for bevillingen brytes, kan Helsedirektoratet inndra bevillingen for kortere eller lengre tid. Bevillingen skal inndras dersom den ikke lenger benyttes, jf. alkoholloven Adgangen for innehaver av tilvirkningsbevilling til å gi alkohol som gave, lønn eller utbytte samt å selge alkohol til ansatte er begrenset i engrosforskriften kapittel 9. Antallet tilvirkningsbevillinger var 76 stykker per januar I tillegg lå det 6 søknader til behandling i Helsedirektoratet på samme tid. Der har vært en stor økning i antall søknader om tilvirkningsbevillinger i den siste tiden. De fleste søknadene dreier seg om brygging av øl. Helsedirektoratet mottok 27 nye søknader om tilvirkningsbevilling i Det foretas få inndragninger av bevillinger, men det er noen få tilfeller hvor bevillingene har blitt inndratt fordi tilvirkningen har stoppet opp pga. konkurser. 3.3 Suverenitet og folkerettslige avtaler Svalbard er en del av Kongeriket Norge, jf. lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard. Norges suverenitet over Svalbard er blant annet anerkjent i Svalbardtraktaten. I kraft av suvereniteten har Norge enerett til å utøve myndighet på Svalbard, herunder å fastsette regelverk som gjelder for alle som oppholder seg på øygruppen og å håndheve dette regelverket. Svalbard er unntatt fra virkeområdet for EØS-avtalen. Det er derfor ikke nødvendig å vurdere om krav som stilles for å kunne tilvirke alkohol på Svalbard, faller inn under eller er i tråd med avtalen. 4 Forslag om å oppheve forbudet mot tilvirkning og erstatte det med et bevillingssystem 4.1 Høringsforslaget om oppheving av tilvirkningsforbudet Departementet foreslo i høringsnotat av 20. mars 2013 om helselovgivningens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk og erstatte det med en bevillingsordning. Det ble foreslått å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet med sikte på å erstatte den med nye forskriftsbestemmelser om en tilvirkningsordning på Svalbard i medhold av alkoholloven 1-2 annet ledd. Departementet uttalte at det i utgangspunktet ikke kunne se noen tungtveiende grunner for at det ikke skal åpnes for slik tilvirkning på Svalbard, på samme måte som på fastlandet. 5 Side 101

102 Departementet ba i høringsnotatet særlig om høringsinstansenes syn på følgende: Om det er forhold som tilsier at det generelle tilvirkningsforbudet bør opprettholdes. Om det er særlige regler som bør gjelde for tilvirkingstillatelser på Svalbard, eller om det vil være hensiktsmessig og tilstrekkelig å gi tilsvarende regler som gjelder på fastlandet. Om det er visse typer alkoholholdig drikk som ikke bør kunne tilvirkes på Svalbard, eller som bør reguleres særskilt. 4.2 Høringsinstansenes tilbakemelding Ingen høringsinstanser har gått i mot oppheving av forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. De som har uttalt seg om saken (Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard, Justis- og beredskapsdepartementet, Legeforeningen, Friskliv Longyearbyen og overlege Kari Schrøder Hansen ved Svalbard sykehus), er positive eller har ingen innvendinger mot å åpne opp for tilvirkning på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre uttaler at det er viktig å arbeide for et bredt og utviklende næringsliv, og at det ønskelig å komme i gang med mikrobryggerivirksomhet både i Longyearbyen og Barentsburg. De ber om at tilvirkningsforbudet oppheves og at det etableres en bevillingsordning, tilsvarende fastlandet, som gjør denne næringsveien mulig. Kari Schrøder Hansen mener at tilvirkingsloven fra et medisinsk synspunkt kan fjernes, da tilvirking sannsynligvis vil ha liten betydning med tanke på økt alkoholbruk. I likhet med Friskliv Longyearbyen peker hun imidlertid på alkohol som et folkehelseproblem på Svalbard da alkohol både er lett tilgjengelig og billig. Legeforeningen uttaler at det er behov for en gjennomgang av reguleringen av alkoholområdet på Svalbard da prisene er lave og lave priser kan påvirke forbruket. Ingen høringsinstanser har påpekt behov for særlige regler for tilvirkning på Svalbard, og både Longyearbyen lokalstyre, Sysselmannen på Svalbard og Justis- og beredskapsdepartementet henviser til tilvirkningsordningen på fastlandet. Det er videre ingen høringsinstanser som har uttrykt noe behov for særskilt regulering av eller krav til visse typer alkoholholdig drikk. 4.3 Departementets vurdering og forslag På bakgrunn av høringsforslaget om å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard og høringsinstansene tilbakemelding, mener departementet at det er grunnlag for å oppheve forbudet og fremme et forslag om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholdig drikk på Svalbard. Dersom tilvirkningsforbudet vedtas opphevet av Stortinget gjennom en opphevelse av hele tilvirkningsloven, vil det etter departementets syn være nødvendig å ha et slikt system på plass i det forbudet oppheves. Når det gjelder utformingen av bevillingssystemet, vises det særlig til kapittel 6 der hvilke krav som skal stilles, vurderes nærmere. 6 Side 102

103 5 Utforming av regelverket om tilvirkning på Svalbard I medhold av alkoholloven 1-2 annet ledd, er forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard (svalbardforskriften) fastsatt. Forskriften regulerer innførsel til og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Forskriften inneholder bl.a. bestemmelser om aldersgrenser, salg og skjenking av alkohol og reklameforbud. Departementet foreslår at nye forskriftsbestemmelser om en bevillingsordning for tilvirkning på Svalbard tas inn i et nytt kapittel 3a i den eksisterende forskriften i stedet for å lage en egen forskrift om dette. Det er etter departementets syn mest brukervennlig at alle bestemmelsene knyttet til omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard er samlet i en forskrift. Bestemmelsene om tilvirkning i alkoholloven og engrosforskriften er relativt omfattende. Det kunne derfor vært en løsning å fastsette en bestemmelse i svalbardforskriften som kun henviser til hvilke bestemmelser i disse regelverkene som også gjelder på Svalbard, og med hvilke særlige tilpasninger. Det som taler for en slik løsning er at det omfattende regelverket ikke passer inn i svalbardforskriften slik den er utformet i dag, og at det er uheldig å ha de samme detaljreglene gjentatt i flere regelverk. I og med at det allerede foreligger en generell forskrift om alkoholordningen på Svalbard, kan det på en annen side argumenteres med at alle krav som gjelder på Svalbard av brukerhensyn bør gå fram av forskriften, også kravene for å drive tilvirkning av alkohol. Departementets vurdering er at det ikke er hensiktsmessig å ta inn alle detaljbestemmelser i sin helhet i forskriften, men at de grunnleggende kravene bør framgå av den. Dvs. at de grunnleggende bestemmelsene om hvilke krav som gjelder for tilvirkning på Svalbard framgår av svalbardforskriften nytt kapittel 3a og at det for øvrig i dette kapitlet henvises til de relevante bestemmelsene i alkoholregelverket som skal gjelde. Departementet har søkt å finne en balanse mellom hva som må anses å være grunnleggende krav som bør gå fram av svalbardforskriften, og hvilke bestemmelser det bør være tilstrekkelig å henvise til. I hovedsak er bestemmelser fra loven presisert i forskriften, mens kravene i engrosforskriften kun er henvist til. Dette gjelder for eksempel engrosforskriftens mer detaljerte krav til sikring av varelager, bestemmelsene om betaling av gebyrer og bestemmelsene om register. Den løsningen som departementet foreslår nå, er basert på den måten regelverket om alkohol på Svalbard er bygget opp i dag. Som nevnt innledningsvis i dette høringsnotatet, er det behov for å se på hele alkoholregelverket på Svalbard på sikt. Dette vil også innebære å se nærmere på hvordan regelverket teknisk skal utformes. 7 Side 103

104 6 Nærmere om en bevillingsordning for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard 6.1 Rettslig grunnlag og utgangspunkt Departementet tar sikte på å fremme en lovproposisjon for Stortinget hvor det foreslås å oppheve forbudet mot tilvirkning av alkohol på Svalbard gjennom å oppheve tilvirkningsloven i sin helhet. I den utstrekning det er mulig, bør det være tilsvarende bestemmelser på Svalbard og fastlandet. Når vi nå legger opp til å oppheve forbudet, bør tilvirkning reguleres av en bevillingsordning tilsvarende den på fastlandet så langt det passer. Dette vil sikre at alle behandles likt, og at Svalbard ikke blir et fristed for de som ikke oppfyller kravene til å drive tilvirkning på fastlandet. For at alkohollovens bestemmelser skal gjelde på Svalbard, må det foreligge særlige bestemmelser om dette. De kravene til tilvirkning av alkohol på Svalbard som foreslås i dette høringsnotatet, vil være hjemlet i alkoholloven 1-2 annet ledd. Bestemmelsen gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, og til å fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. 6.2 Bevillingsordning Som det går fram over, er det etter departementets syn nødvendig med en bevillingsordning for tilvirking av alkohol på Svalbard på samme måte som på fastlandet. Det forslås derfor en bestemmelse om krav til bevilling i ny 3a-1 etter mønster av 6-1 første ledd i alkoholloven. Bevillingsordningen, herunder de vilkårene som stilles for å få bevilling til tilvirkning på Svalbard, bør legges så tett opp til den ordningen som gjelder på fastlandet som mulig. Det må gjøres tilpasninger fordi Svalbard er et toll- og avgiftfritt område, dvs. at det ikke er krav om alkoholavgift eller merverdiavgift på øygruppen. 6.3 Vilkår for bevilling De vilkårene som gjelder for å få tilvirkningsbevilling på fastlandet og for å utøve bevillingen, bør danne utgangspunkt for de vilkårene som stilles på Svalbard. Det vises til kapittel 3.2 hvor kravene etter alkoholloven er beskrevet. Et hovedformål med bevillingsordningen og dermed de vilkårene som stilles, er å sikre at den alkoholholdige drikken er underlagt god kontroll slik at den omsettes i lovlige kanaler og ikke kommer på avveie. På denne bakgrunn stilles det krav til at tilvirkningsanlegget skal være tilfredsstillende innrettet, krav til sikring av varelageret, distribusjon og tapping. Bestemmelsene om dette i alkoholloven og engrosforskriften foreslås derfor også å gjøres gjeldende på Svalbard, jf. nye 3a-2 og 3a-4. For å få tilvirkningsbevilling er det, i tillegg til krav til tilfredsstillende sikring av varelageret, krav om uklanderlig vandel i forhold til relevant regelverk, sikkerhet for betaling av alkoholavgift og at det ikke må drives virksomhet som er uforenlig med 8 Side 104

105 tilvirkning av alkoholholdig drikk. I tillegg til kravet om sikring av varelageret, anses kravet om at det ikke må drives virksomhet som ikke er forenelig med tilvirkning, like relevant på Svalbard som på fastlandet og foreslås derfor å skulle gjelde også på Svalbard. Når det gjelder kravet om at bevillingshaver må stille tilfredsstillende sikkerhet for oppfyllelse av krav på alkoholavgift, er dette et krav som ikke er relevant for tilvirkning på Svalbard. Grunnen til dette er at det ikke skal betales norske alkoholavgifter eller andre avgifter på Svalbard. Dette vilkåret for å få tilvirkningsbevilling vil derfor ikke gjøres gjeldende på Svalbard. Vandelskravet bør derimot etter departementets syn også gjelde på Svalbard. Dette gjelder også kravet om etterlevelse av lovgivning som ikke er direkte relevant for tilvirkningsvirksomheten på Svalbard, for eksempel avgiftslovgivningen. Det er flere grunner til dette. For det første er formålet med vandelskravet å forhindre useriøse aktører. Vandelen sier noe om i hvilken grad den som søker om å få tilvirke, kan forventes å opptre i tråd med regelverket, og dette er like relevant på Svalbard som på fastlandet. For det andre vil et vandelskrav hindre at Svalbard blir et fristed for de som ikke får bevilling på fastlandet fordi de ikke oppfyller vandelskravet. Vandelskravet i alkoholloven 6-2 foreslås derfor tilsvarende tatt inn i svalbardforskriften ny 3a-2. I likhet med det som gjelder for tilvirkning på fastlandet, foreslår departementet at bevilling gis dersom vilkårene for å få bevilling er oppfylt, jf. ny 3a-2. Dvs. at det ikke åpnes for en skjønnsmessig vurdering av om bevilling skal gis dersom vilkårene er oppfylt, slik det er for salgs- og skjenkebevillinger. Reglene om inndragning av bevillinger bør også gjelde tilvarende på Svalbard, jf. forskriften ny 3a Søknadsbehandlingen I tillegg til krav for å få og ha bevilling, fastsetter alkoholloven bestemmelser om søknadsbehandlingen, herunder krav til søknaden og om innhenting av uttalelser. Dette er bestemmelser som derfor også må gjøres gjeldende på Svalbard. Se forslag til ny 3a-3 om søknadsbehandlingen som tilsvarer de relevante bestemmelsene i alkoholloven. Som en følge av at det foreslås å stille krav til vandel, foreslås også at bestemmelsen i alkoholloven 6-4 om hvem det skal innhentes opplysninger fra ved behandling av søknaden, også skal gjelde på Svalbard, jf. ny 3a-3. Det skal bl.a. innhentes opplysninger hos politiet. Sysselmannen er politimyndighet på Svalbard, jf. Svalbardloven 5 annet ledd, og skal dermed innhentes uttalelse fra. 6.5 Gebyr I alkoholloven 6-3 og 6-9 og i engrosforskriften kapittel 3 og 4 er det bestemmelser om søknadsgebyr og bevillingsgebyr. Gebyrene tilfaller staten og er ment å tilsvare statens kostnader ved å behandle søknadene og føre tilsyn med dem. Kostnadene ved behandling av søknader om tilvirkningsbevilling og tilsyn med virksomheten bør på samme måte som på fastlandet dekkes av bevillingshaver. Det foreslås at de grunnleggende krav til betaling 9 Side 105

106 av gebyr i alkoholloven tas inn i svalbardforskriften, se nye 3a-3 og 3a-7, og at det for øvrig henvises til bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 3 og Register I engrosforskriften kapittel 7 og 8 er det bestemmelser om henholdsvis register for behandling av saker om tilvirkningsbevilling og register med opplysninger om innehavere av tilvirkningsbevilling. Det bør være like bestemmelser om dette på Svalbard og fastlandet. Bestemmelsene regulerer Helsedirektoratets behandling og oppbevaring av opplysninger, og de er relativt omfattende og detaljerte. Bl.a. reguleres hvilke opplysninger som kan oppbevares og hvordan de skal behandles. Det er derfor lite hensiktsmessig å ta inn bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften. Departementet foreslår derfor at det tas inn en bestemmelse i svalbardforskriften ny 3a-9 om at bestemmelsene i engrosforskriften kapittel 7 og 8 også gjelder for tilvirkningstillatelser på Svalbard. 6.7 Opplysninger til statistiske formål Engrosforskriften kapittel 6 har bestemmelser om opplysninger til statistiske formål. Kapitlet har bestemmelser om hvilken informasjon som etter anmodning skal gis til Helsedirektoratet, og hvordan Helsedirektoratet skal innhente og bearbeide opplysningene. På bakgrunn av at ordningen på fastlandet bør gjøres tilsvarende gjeldende på Svalbard, forelås det en henvisning i svalbardforskriften ny 3a-9 som gjør disse bestemmelsene gjeldende på Svalbard. 6.8 Alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte og salg til egne ansatte Engrosforskriften kapittel 9 inneholder bestemmelser om adgangen til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte samt salg av alkoholdig drikk til de ansatte. Disse bestemmelsene bør tilsvarende gjøres gjeldene på Svalbard. Departementet mener at det ikke er behov for å ta inn disse bestemmelsene i sin helhet i svalbardforskriften, men at det er tilstrekkelig å henvise til at disse bestemmelsene også gjelder på Svalbard, jf. forslag til ny 3a-9 i forskriften. 7 Hjemmetilvirkning til eget bruk I og med at tilvirking av alkoholholdig drikk har vært forbudt på Svalbard, har det heller ikke vært tillatt å brygge øl eller annen alkoholholdig drikk til eget bruk. Når forbudet nå foreslås opphevet og erstattet med en bevillingsordning, vil også tilvirkning til eget bruk omfattes av bevillingsordningen med mindre det unntas fra bevillingsplikt. På fastlandet følger det av alkoholloven 6-1 at bevillingsplikten ikke gjelder for tilvirkning til eget bruk for alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Departementet ser ikke noen grunn til at noe annet bør gjelde på Svalbard. Det foreslås derfor en unntaksbestemmelse i 10 Side 106

107 forskriften ny 3a-1 første ledd tredje punktum som tilsvarer unntaksbestemmelsen i alkoholloven Omsetning, innførsel og utførsel av tilvirket alkohol Når produksjon av alkoholholdig drikk tillates, må det også på plass bestemmelser som åpner for omsetning av den alkoholholdige drikken som produseres. Etter svalbardforskriften 1-4 kan engrossalg på Svalbard bare skje på grunnlag av bevilling eller tillatelse etter denne forskriften. Etter svalbardforskriften 2-1 gir bevilling til salg også rett til engrossalg. Det er bare Nordpolet, Vinmonopolets datterselskap, som har salgsbevilling som gir rett til engrossalg på Svalbard. For at produsenter av alkoholholdig drikk skal kunne selge det de produserer, må det fastsettes regler som tillater omsetning av produktene. På samme måte er det nødvendig å gi de som tilvirker mulighet for å innføre alkoholholdig drikk til bruk i produksjonen og til å føre den produserte alkoholholdige drikken ut av Svalbard dersom det skulle bli aktuelt. Det foreslås derfor at det i svalbardforskriften ny 3a-1 annet ledd tas inn en bestemmelse om at tilvirkningsbevilling også gir rett til innførsel av alkoholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet samt engrossalg av den drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Det presiseres også at engrossalg av alkoholholdig drikk som ikke skjer til kjøper i utlandet, bare kan skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. Dette vil da gjelde ved salg av alkohol innad på Svalbard og til det norske fastlandet. 9 Godkjenningsmyndighet og tilsyn Det må fastsettes hvem som skal være bevillingsmyndighet for tilvirkningsbevillinger. Helsedirektoratet har ansvar for tilvirkningsordningen på fastlandet. Direktoratet har derfor kompetanse og et system for behandling av tilvirkningssøknader og for å føre tilsyn med ordningen. Dersom andre, for eksempel Sysselmannen, skal ha disse oppgavene, krever det at det opparbeides parallell kompetanse på området. Dette er etter departementets syn ikke hensiktsmessig. En slik løsning er heller ikke i samsvar med det generelle utgangspunktet for normalisering av samfunnsfunksjonene på Svalbard som innebærer at fagmyndigheten på øygruppen legges til samme instans som har myndigheten på fastlandet. Dette er noe både Justis- og beredskapsdepartementet og Sysselmannen har påpekt på generelt grunnlag i sine høringsuttalelser. Det foreslås derfor at Helsedirektoratet skal være godkjennings- og tilsynsmyndighet for tilvirkning av alkohol også på Svalbard, jf. nye 3a-1 og 3a-6. Som det framgår av kapittel 8 ovenfor, vil det også måtte fastsettes bestemmelser for omsetning av den tilvirkede alkoholholdige drikken, innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen og utførsel. Kontroll med utøvelsen av engrossalg, innførsel og utførsel utføres av Tollvesenet på fastlandet. Tollvesenet vil ikke ha noen slik rolle på 11 Side 107

108 Svalbard. Når innførsel, utførsel og engrossalg skjer i medhold av tilvirkningsbevillingen, vil Helsedirektoratet være tilsynsmyndighet også for dette på Svalbard, jf. ny 3a-6. Selv om Helsedirektoratet er ansvarlig myndighet for tilvirkningsbevillinger, må virksomheter som tilvirker alkoholholdig drikk også måtte forholde seg til andre myndigheters tilsyn etter annet regelverk. Bl.a. føres det tilsyn med næringsmidler også på Svalbard, se nærmere om dette i kapittel 10 under. 10 Økonomiske og administrative konsekvenser På fastlandet fører Tollvesenet, i tillegg til Helsedirektoratet, tilsyn med virksomheter som driver tilvirkning av alkohol. Tollvesenet fører tilsyn i medhold av toll- og avgiftsregelverket. Dette gir en synergieffekt i form av at Helsedirektoratet ikke trenger å føre like mye tilsyn som de måtte gjort uten Tollvesenets kontroller. I og med at Tollvesenet ikke vil føre denne kontrollen på Svalbard, vil dette innebære at Helsedirektoratet vil kunne måtte føre litt mer kontroll enn på fastlandet. På den annen side antas det å bli begrenset med søknader om tilvirkning av alkohol på Svalbard og dermed begrensede kostnader til søknadsbehandling og tilsyn med virksomhetene. Per i dag er det to virksomheter som har ytret ønske om ølbrygging. Virksomheter som søker om og har tilvirkningsbevilling, må også betale gebyr som skal tilsvare kostnadene knyttet til søknadsbehandling og kontroll. Helsedirektoratets driftsbudsjett inkluderer midler som er ment å dekke de kostnadene som er knyttet til tilvirkningsbevillingsordningen. Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen har tilsynsmyndighet på matområdet henholdsvis innenfor og utenfor Longyearbyen arealplanområde. Mattilsynets distriktskontor i Tromsø og Longyearbyen sykehus bistår i tilsynet. Forslag til alternativer for det fremtidige tilsynet etter matloven på Svalbard er hørt, jf. forslag i høringsnotatet om helselovgivningens anvendelse på Svalbard. Bl.a. er det et alternativ at Mattilsynet skal overta tilsynsansvar fra Longyearbyen lokalstyre og Sysselmannen. Om det skal gjøres endringer i hvem som er tilsynsmyndighet og om matloven skal gjøres gjeldende på Svalbard, er ikke endelig avklart. Uansett kan et samarbeid mellom tilsynsmyndighetene på matområdet og Helsedirektoratet, slik som det er mellom Tolletaten og Helsedirektoratet på fastlandet, bidra til å redusere tilsynskostnadene. Netto-overskuddet fra Nordpolets salg, som skal gå til velferdsformål (de såkalte korkpengene), jf. svalbardforskriften 2-2, vil ikke bli berørt av at det åpnes for tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard. Grunnen til dette er at tilvirkere av alkoholholdig drikk ikke vil kunne selge produktene sine direkte til forbruker. Alkoholholdig drikk tilvirket på Svalbard må på samme måte som importert alkoholholdig drikk selges på Nordpolet, jf. svalbardforskriften Salg av alkoholholdig drikk vil 1 Det er et unntak fra dette kravet når det gjelder handel med ansatte under Bergverksordningen, jf. svalbardforskriften Side 108

109 derfor ikke bli flyttet fra Nordpolet som følge av den nye ordningen, selv om salg av lokalproduserte drikker skulle erstatte noe av salget av de importerte drikkene. 11 Merknader til forskriftsforslaget Som det går fram av dette høringsnotatet, er bestemmelsene som foreslås, med noen få unntak, tilsvarende de bestemmelsene som er fastsatt i alkoholloven og engrosforskriften. Merknadene til de tilsvarende bestemmelsene i Helsedirektoratets Rundskriv IS-5/2008 Håndbok i alkoholloven vil derfor være et nyttig hjelpemiddel for den som skal forholde seg til regelverket. Håndboken er tilgjengelig på direktoratets nettsider. Direktoratet har også lagt ut en veiledning om utfylling, krav til opplysninger og dokumentasjon ved søknad om tilvirkningsbevilling for alkoholholdig drikk på sine nettsider. Denne gir også nyttig informasjon om regelverket for tilvirkning av alkoholholdig drikk. 12 Forskriftsforslaget Forskrift om endring av forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard (Fastsatt xx.xx.2014 av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. 1-2 annet ledd) I forskrift 11. desember 1998 nr om alkoholordningen på Svalbard gjøres følgende endringer: 1-1skal lyde: Forskriften får anvendelse på innførsel til, utførsel fra, tilvirkning av og omsetning av alkoholholdig drikk på Svalbard med tilhørende territorialfarvann. 1-4 skal lyde: Innførsel, utførsel som ledd i næringsvirksomhet, tilvirkning, engrossalg, salg og skjenking av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling eller tillatelse etter denne forskrift. Bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. Nytt kapittel 3a skal lyde: Tilvirkning av alkoholholdig drikk 3a-1 Tilvirkning av alkoholholdig drikk Tilvirkning av alkoholholdig drikk kan bare skje på grunnlag av bevilling gitt av Helsedirektoratet. Bevillingen kan omfatte alkoholholdig drikk som ikke er brennevin, brennevin eller all alkoholholdig drikk. Bevillingsplikten gjelder ikke tilvirkning til eget bruk av alkoholholdig drikk som ikke er brennevin. Bevilling til tilvirkning omfatter rett til innførsel av alkoholholdig drikk til bruk i tilvirkningen, utførsel som ledd i næringsvirksomhet og engrossalg av den alkoholholdige drikken som tilvirkes i medhold av bevillingen. Engrossalg av alkoholholdig drikk som 13 Side 109

110 ikke skjer til kjøper i utlandet kan bare skje til den som har bevilling til detaljsalg, skjenking eller tilvirkning av vedkommende drikk, eller som kan drive engrossalg. 3a-2 Vilkår for tilvirkningsbevilling Tilvirkningsbevilling gis dersom følgende vilkår er oppfylt: 1. Bevillingshaver, og person som eier en vesentlig del av virksomheten eller av selskap som driver virksomheten eller oppebærer en vesentlig del av dens inntekter eller i kraft av sin stilling som leder har vesentlig innflytelse på den, har utvist uklanderlig vandel i forhold til lovgivning av betydning for hvordan virksomheten skal utøves, herunder alkohollovgivningen, tollovgivningen, skatte- og avgiftslovgivningen, regnskaps- og selskapslovgivningen og næringsmiddellovgivningen. 2. Varelageret er tilfredsstillende sikret. Bestemmelsene om sikring av varelager i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 2 gjelder tilsvarende. 3. Bevillingshaver ikke driver annen virksomhet som er uforenlig med tilvirkning av alkoholholdig drikk. 3a-3 Søknadsbehandlingen Søknaden skal være skriftlig og være ledsaget av et søknadsgebyr i henhold til bestemmelsene om søknadsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 3. Søkeren skal i søknaden uoppfordret fremlegge de opplysninger som er nødvendige for å kunne ta stilling til om kravene for å tildele bevilling er oppfylt. Den skal også inneholde opplysninger om annen virksomhet søkeren driver. Før søknaden avgjøres skal det innhentes uttalelse fra myndighetene angitt i alkoholloven 6-4. Opplysningsplikten i alkoholloven 6-5 gjelder tilsvarende. 3a-4 Utøvelse av tilvirkningsbevilling Tilvirkningsanlegget skal være innrettet på tilfredsstillende måte. Bevillingen skal utøves på en slik måte at de vilkår som er nevnt i bevillingsvedtaket, i denne forskriften og i bestemmelser som gjelder i henhold til denne forskriften, til enhver tid er oppfylt, og for øvrig på forsvarlig måte. Helsedirektoratet kan stille nye vilkår dersom dette er nødvendig for å sikre gjennomføringen av forskriften. Den som har tilvirkningsbevilling har ansvaret for at distribusjonen av varene skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften eller som gjelder i henhold til denne forskriften, fra produksjonsstart eller det tidspunkt varene ankommer til landet og til de er levert annen bevillingshaver. Dette gjelder selv om distribusjonen er overlatt til andre. Dersom tapping eller andre deler av virksomheten er overlatt til andre, har bevillingshaver ansvar for at det skjer i betryggende former og i samsvar med regler gitt i denne forskriften. 3a-5 Melding og godkjenning 14 Side 110

111 Før bevilling tas i bruk skal melding om dette sendes Helsedirektoratet. Videre skal det gis melding før virksomheten nedlegges eller avbrytes. Det skal gis melding om etablering eller nedleggelse av lager, om endringer i ledelsen av virksomheten og om overdragelse av vesentlige deler av aksjene eller selskapsandeler. Videre skal det også gis melding dersom virksomhetens omfang endres vesentlig og om andre forhold som har betydning for kontrollen med virksomheten. Nytt lager eller endring av et lagers innretning må godkjennes av bevillingsmyndigheten før endringen iverksettes. Tilsvarende gjelder dersom nytt tapperi tas i bruk, eller et tapperis innretning endres. 3a-6 Kontroll med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen Kontrollen med utøvelsen av tilvirkningsbevillingen, herunder de rettigheter som følger av 3a-1 annet ledd, tilligger Helsedirektoratet. Helsedirektoratet kan når som helst kreve tilgang til virksomhetens lokaler og til dens regnskaper. Bevillingshaver plikter å gi de nødvendige opplysninger om regnskap og drift for at kontrollen kan gjennomføres. Bevillingshaver plikter uten erstatning å utlevere nødvendige vareprøver. 3a-7 Bevillingsgebyr For bevilling til tilvirkning av alkoholholdig drikk skal det betales et årlig gebyr som beregnes på grunnlag av omsatt mengde av alkoholholdig drikk. Departementet fastsetter et minstegebyr som skal innbetales før bevillingen utøves og ikke senere enn 1. februar i de påfølgende år. Bestemmelsene om betaling av bevillingsgebyr i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. kapittel 4 gjelder tilsvarende for tilvirkning på Svalbard. 3a-8 Inndragning av bevilling Helsedirektoratet kan inndra bevillingen dersom vilkårene som nevnt i 3a-2 ikke lenger er oppfylt eller bevillingshaver for øvrig ikke oppfyller sine forpliktelser etter denne forskriften eller ved overtredelse av annen lovgivning som står i sammenheng med denne forskriftens formål. Bevillingen skal inndras hvis den ikke lenger utøves. 3a-9 Øvrige bestemmelser som gjelder ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard Følgende bestemmelser i forskrift 8. juni 2005 nr. 539 kapittel 6 om engrossalg og tilvirkning av alkoholholdig drikk mv. gjelder tilsvarende ved tilvirkning av alkoholholdig drikk på Svalbard: Kapittel 6 om statistiske formål, herunder plikten til å avgi opplysninger til dette formålet Kapittel 7 og 8 om register 15 Side 111

112 Kapittel 9 om adgang til å benytte alkoholholdig drikk som gave, lønn eller utbytte eller å selge alkohol til egne ansatte 16 Side 112

113 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ Elin Dolmseth Rapport om finansforvaltning pr Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 19/ Lokalstyret 26/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets innstilling Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Anbefaling: Rapport om finansforvaltning pr tas til orientering. Saksopplysninger: Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak ble vedtatt av lokalstyret i juni Finansreglementet bygger på Forskrift om kommuners finansforvaltning. Finansreglementet sier bl.a. at administrasjonssjefen i fbm tertialrapportering samt ved årets utgang skal legge fram en rapport for lokalstyret som viser status for lokalstyrets finansforvaltning. Vedlagt følger rapporten pr Vedlegg: 1 Finansforvaltningsrapport pr Side 113

114 Finansforvaltningsrapport 31. desember 2013 Side 114

115 Deres referanse: Vår referanse: 2012/ Saksbehandler: Elin Dolmseth Dato: Finansforvaltningsrapport pr I hht Finansreglementet for Longyearbyen lokalstyre med foretak skal det i forbindelse med tertialrapportering og ved årets utgang legges fram rapporter for lokalstyret som viser status for finansforvaltningen. Forvaltning av ledig likviditet og andre midler til driftsformål. Innskudd i Sparebanken Nord-Norge (SNN), Longyearbyen lokalstyre med foretak sin hovedbankforbindelse (beløp i millioner kroner): Mill kr Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Kommentar: Finansreglementet tillater at inntil 100 mill kr er plassert hos hovedbankforbindelsen. Longyearbyen lokalstyre sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: Mill kr Sparebanken Hedmark Sparebanken Midt- Norge Fana Sparebank Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Side 115

116 Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF sine innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 60 Mill kr Sparebanken Øst Sparebanken Pluss Kommentar: Finansreglementet tillater at et enkelt innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen er på maks 20 mill kr. Total likviditet: Longyearbyen lokalstyre med foretak: Mill kr 250,0 200,0 150,0 100,0 50, Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Bedre total likviditet sammenlignet med skyldes i hovedsak utbetalt statstilskudd til bygging av renseanlegg ved kullkraftverket. %-vis fordeling av likviditeten mellom organisasjonene: 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Kultur- og fritidsforetaket KF Oppvekstforetaket KF Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Side 116

117 Rapportering ang plassering av likviditet: Hovedbankforbindelse (Sparebanken Nord-Norge)*: Bankinnskudd i hovedbankforbindelsen er 100 mill kr JA JA JA JA Rating av hovedbankforbindelse er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Plassering i banker utenom hovedbankforbindelsen: Max 25 % av ledig likviditet er plassert med tidsbinding JA JA JA JA Tidsbinding på innskudd er 12 måneder JA JA JA JA Lengste tidsbinding på innskudd 32 dager 32 dager 32 dager 32 dager Største innskudd med tidsbinding 20 mill 20 mill 20 mill 20 mill Et enkelt innskudd, med eller uten tidsbinding, er 20 mill kr. NEI** JA JA JA Rating av bankforbindelsen er BBB eller bedre JA JA JA JA Totale innskudd er 2 % av bankens forvaltningskapital JA JA JA JA Mål for tilfredsstillende avkastning på innskudd i andre banker enn hovedbankforbindelsen: 3 md nibor ***: 1,83 1,79 1,72 1,66 Rentesatsen på bankinnskuddene ligger i intervallet 1,8-3,25 2,2-3,0 2,2-3 1,66-2,79 * Hovedbankavtalen med Sparebank1 Nord-Norge trådte i kraft og varer til med opsjon på ytterligere 2 år. ** Godskriving av renter for 2012 på en plasseringskonto førte til at innskuddet pr ble på 20,3 mill kr. Rentebeløpet ble tatt ut i januar 2013 slik at innskuddet på kontoen igjen ble under 20 mill kr. *** Opplysningen er hentet hos Oslo Børs, Kommentarer knyttet til sammensetning, rentebetingelser/ avkastning, vesentlige markedsendringer og endring i risikoeksponering: I følge «Bankrapporten 2013» utarbeidet av Sparebank 1 Markets er bankenes rating slik: Bank: År: Sparebank 1 Nord-Norge A A+ A+ A Sparebank 1 SMN A A A A Sparebanken Hedmark A+ A+ A A Sparebanken Pluss A A- A A- Sparebanken Øst A- A- A- BBB+ Stadsbygd Sparebank BBB BBB BBB BBB- Åfjord Sparebank BBB BBB BBB- BBB- Fana Sparebank A- A- A- A- Likviditeten er plassert i hht finansreglementets regler. Avkastningen er tilfredsstillende sett i forhold til finansreglementets mål. Administrasjonssjefens vurdering er at det er ingen vesentlige markedsendringer eller endringer i risikoeksponering å melde om. Side 117

118 Forvaltning av låneporteføljen og øvrige finansieringsavtaler. Opptak av lån siden forrige rapportering: Kr til losbåt (delutbetaling av et innvilget lån på 16,5 mill kr) Kr til div formål innen vann. Refinansierte / sammenslåtte lån i perioden: Ingen. Endring i risikoeksponering: Ingen endring å melde om. Gjenværende rentebinding: Er på 2,2 år, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets bestemmelser. Rentebetingelser: 28 % av total lånegjeld har fast rente, 72 % har flytende rente, se vedlagte oversikt over lån. Dette er innenfor finansreglementets regler. Lånene er regnskapsført i Bydrift KF sitt regnskap. Total lånegjeld er 105,9 mill kr. 150,0 100,0 50,0 0,0 Lån med flytende rente Lån pr fordelt på formål (beløp i mill. kr): Ledlys 0,2 Kjøp av boliger Brann 26 45,5 Kulturhus Avløp 0,9 5,6 0,7 72,7 6,8 7,5 1,6 8,6 2,5 Fjernvarme Havn Energiverket Næringsbygget Renovasjon Vann Side 118

119 Figuren viser at 72,7 mill kr av lånene er knyttet til låneformål som bør være selvfinansierende, dvs avløp (0,2 mill kr), fjernvarme (45,5 mill kr), havn (6,8 mill kr), energiverket (7,5 mill kr), næringsbygg (1,6 mill kr), renovasjon (8,6 mill kr) og vann (2,5 mill kr). Lån til kulturhuset (26 mill kr) betjenes av korkpenger, og finansieres slik sett ikke av lokalstyrets generelle økonomi. Målet er at lån til ledlys (0,7 mill kr) skal finansieres ved lavere driftsutgifter til gatelys. Lån knyttet til brann (0,9 mill kr) og kjøp av boliger (5,6 mill kr) finansieres via lokalstyret. Det er altså et forholdsvis lite totalt lånebeløp som belastes «kommunekassen». Tabellen på neste side gir opplysninger om rentesats, utløp av rentebindingsperiode, lånenes løpetid, og når lånene er nedbetalt. Forestående finansierings-/refinansieringsbehov: Vedtatte låneopptak for 2014, til sammen kr : Energiverket: Tiltak i hht tilstandsanalyse, kr Energiverket: Slagg- og askedeponi og fjernavlesning el, kr Veier og nærmiljø: Bru over Museumsveien, asfaltering av veier og belysning i sentrum, kr Vann tiltak i hht hovedplan: Dosing elveløp (Endalen), inspeksjon/nylegging av inntaksledning, manganfilter inkl utvidelse av bygg, vannledning til Bykaia, kr Renovasjon: Restavfallscontainere, kr Fjernvarme: Utbedringer i hht tilstandsvurderinger, kr Havn: Fendring Bykaia, havnebåt, kaidekke og kulvert, kr IKT: ikt skole, kr Eiendom: Utbedring fundamenter på bygg, kr Side 119

120 OVERSIKT OVER LÅN Lån nr Långiver Lånetype/rente Avdragstid (år) Nedbetalt Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel År igjen Rentesats Mill NOK Lånets andel 7519 Kommunalbanken Serielån flytende ,25 % 2,9 2,6 % 2,25 % 2,9 2,6 % 2,25 % 2,7 2,6 % 2,25 % 3,5 3,3 % 7517 Kommunekreditt Serielån flytende ,28 % 12,5 11,0 % 2,67 % 11,8 10,7 % 2,52 % 11,5 11,2 % 2,46 % 11,0 10,4 % 7520 Kommunekreditt Serielån flytende ,20 % 27,5 24,3 % 3,20 % 27,5 24,9 % 2,87 % 26,8 26,1 % 2,87 % 26,0 24,6 % 7523 Kommunalbanken Serielån flytende ,15 % 3,3 2,9 % 2,15 % 3,2 2,9 % 2,15 % 0,1 0,1 % 0,0 0,0 % 7525 Kommunalbanken Serielån flytende ,25 % 34,3 30,3 % 2,25 % 32,5 29,4 % 2,25 % 30,7 29,9 % 2,25 % 30,7 29,0 % 7526 Kommunekreditt Serielån flytende ,0 % 0,0 % 0,0 % 2,80 % 3,3 10,7 % 7527 Kommunekreditt Serielån flytende ,0 % 0,0 % 0,0 % 2,80 % 1,5 4,9 % Sum m/flytende rente (minimum 25% av totale lån) 80,5 71,1 % 77,9 70,5 % 71,8 69,8 % 76,0 71,8 % 7513 Kommunalbanken Serielån fastrente 11, ,37 % 6,5 5,7 % 2,00 4,37 % 6,5 5,9 % 1,66 4,37 % 6,1 5,9 % 1,33 4,37 % 6,1 5,8 % 1, Kommunekreditt Serielån fastrente ,50 % 8,4 7,4 % 4,00 4,50 % 8,4 7,6 % 3,66 4,50 % 7,9 7,7 % 3,33 4,50 % 7,5 7,1 % 3, Kommunekreditt Serielån fastrente ,45 % 12,0 10,6 % 4,49 4,45 % 12,0 10,9 % 4,17 4,45 % 11,3 11,0 % 3,83 4,45 % 10,7 10,1 % 3, Kommunalbanken Serielån fastrente ,01 % 5,8 5,1 % 5,84 4,01 % 5,7 5,2 % 5,50 4,01 % 5,7 5,5 % 5,17 4,01 % 5,6 5,3 % 4,84 Sum m/fastrente (min. 25% og max 50% av totale lån) 32,7 28,9 % 3,07 32,6 29,5 % 2,81 31,0 30,2 % 2,51 29,9 28,2 % 2,21 Finansiell leasing 0,0 0 0,0 0 0,0 0 0,0 0 År igjen Sum langsiktig gjeld Størs te enkeltlån i mill. kr. (max 50% av samlet lån) Anta ll lån Bekreftelse på at 50 % av lån med fast rente har 113,2 100 % 0,89 110,5 100 % 0,83 102,8 100 % 0,76 105,9 100 % 0,62 34,3 30,3 % 32,5 29,4 % 30,7 29,9 % 30,7 29,0 % JA JA JA JA Bekreftelse på at den totale låneporteføljens vektede renteløpetid er 3 år JA, 0,89 år JA, 0,83 år JA, 0,76 år JA, 0,62 år Bekreftelse på at lån med fastrente har en gj.snittlig gjenværende rentebinding på 2-6 år Dagens flytende lånerente JA, 3,07 år JA, 2,81 år JA, 2,51 år JA, 2,21 år 2,25 % 2,25 % 2,25 % 2,25 % Anslått fastrente, ved binding på hhv 2, 5, 7 og 10 år 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,41 % /3,06 % /3,43 % /3,81 % 2,53 % /3,27 % /3,66 % /4,02 % 2,19 % /2,91 % /3,31 % /3,67 % Side 120

121 Felles rapportområder for likviditet og gjeld: Alle plasseringer og lån er i NOK, og i norske banker. Våre bankforbindelser har fått oversendt lokalstyrets finansreglement. Longyearbyen lokalstyre med foretak har ikke utarbeidet etiske retningslinjer, med unntak av Bydrift KF. Bydrift KF sine retningslinjer er oversendt til de bankene hvor Bydrift KF har innskudd eller lån. Beskrivelse og vurdering av avvik mellom faktisk forvaltning og rammene i finansreglementet: For likviditet: Ingen avvik. For lån: Ingen avvik. Utvikling i Norges banks sin styringsrente: 3,00% 2,50% 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% Endringer i styringsrenten Norges Bank sin styringsrente er renten bankene får på innskudd i Norges Bank (foliorenten). Endringer i Norges Banks foliorente vil normalt påvirke bankenes innskudds- og utlånsrenter. Styringsrenten ble satt ned til 1,5 % og er ikke endret siden. I forbindelse med rentemøte ga Norges bank følgende pressemelding: «Norges Banks hovedstyre har besluttet å holde styringsrenten uendret på 1,5 prosent. Konsumprisveksten har de siste to månedene vært noe lavere enn ventet, og det ser ut til at veksten i norsk økonomi den nærmeste tiden blir noe lavere enn tidligere antatt. På den andre siden har kronen svekket seg mye. Etter en samlet vurdering holdes styringsrenten uendret på dette møtet, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Internasjonalt fortsetter den moderate økonomiske oppgangen. Samtidig er den forventede økningen i styringsrentene ute igjen skjøvet ut i tid. Her hjemme er vekstutsiktene noe dempet. Boligprisene har falt den siste tiden, mens husholdningenes gjeldsvekst holder seg oppe. Arbeidsledigheten er fortsatt lav, men lønnsveksten kan bli noe lavere fremover enn tidligere antatt. Samtidig er kronen svakere enn lagt til grunn. Samlet er det utsikter til at konsumprisveksten blir noe lavere enn tidligere anslått. Analysene tilsier at styringsrenten holdes på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at den deretter økes gradvis. Det innebærer at oppgangen i styringsrenten nå anslås å komme ett år senere enn vi så for oss i september, sier visesentralbanksjef Jan F. Qvigstad. Side 121

122 Side 1 av 9 Prognosene viser at veksten i norsk økonomi etter hvert vil ta seg noe opp. Det ventes at kapasitetsutnyttingen holder seg nær et normalt nivå og at prisveksten nærmer seg 2½ prosent. Hovedstyret vedtok på møtet at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser. Forventet utvikling i markedet fram til neste rapporteringstidspunkt og hvilke konsekvenser administrasjonssjefen trekker av dette: Utdrag fra Hovedstyret i Norges bank sin vurdering gitt i Pengepolitisk rapport 4/2013 av : «Hovedstyrets vurdering: Styringsrentene hos mange av våre handelspartnere er nær null. I Norge har styringsrenten vært 1,5 prosent siden mars De rentene publikum står overfor, er høyere. Underliggende inflasjon anslås nå å være mellom 1¾ og 2¼ prosent. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå. Hovedstyret har merket seg at analysene i denne rapporten tilsier en styringsrente på dagens nivå fram mot sommeren 2015, og at den deretter økes gradvis. Med en slik utvikling i styringsrenten tilsier analysen i rapporten at prisveksten vil ta seg opp mot 2½ prosent mot slutten av prognoseperioden, og at kapasitetsutnyttingen holder seg nær et normalt nivå. I sine drøftinger pekte hovedstyret på at vekstutsiktene hos våre handelspartnere er noe svekket. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i Europa. I flere land gjennomføres nå strukturreformer, men det tar tid før disse bidrar til økt vekstevne. Kronen har fortsatt å svekke seg gjennom høsten, delvis som følge av noe svakere nøkkeltall for norsk økonomi. Begrenset likviditet i markedet for norske kroner kan ha bidratt til å forsterke utslagene i kronekursen. Forventninger om pengepolitikken ute har også påvirket kronekursen gjennom høsten. Det ble pekt på at temaene i valutamarkedet skifter fort. Hovedstyret var opptatt av utviklingen i boligmarkedet. Boligpriser og husholdningenes gjeld har lenge steget mer enn inntektene. Flere indikatorer tyder på at aktiviteten i boligmarkedet har avtatt. Hovedstyret mente at det nå er usikkerhet om den videre utviklingen i boligprisene. I diskusjonen ble det pekt på at store endringer i Side 122

123 Side 2 av 9 boligprisene vil kunne påvirke husholdningenes etterspørsel. Veksten i norsk økonomi er moderat. Hovedstyret merket seg at veksten har avtatt i de fleste næringene, og at andelen bedrifter i Regionalt nettverk som melder om kapasitetsproblemer har falt det siste halve året. Bedriftene har gjennom året gradvis nedjustert sine forventninger om veksten fremover. Hovedstyret diskuterte forhold som har påvirket konsumprisveksten det siste halve året, herunder betydningen av metodeomlegginger. Selv om endringer i målemetoder kan redusere målefeil over tid, vil det i en overgangsperiode være vanskeligere å vurdere nivået på den underliggende inflasjonen. I drøftingen av pengepolitikken ble det lagt vekt på at prisveksten har vært noe lavere enn anslått. Samtidig har veksten i norsk økonomi avtatt, og boligprisene har vært lavere enn tidligere lagt til grunn. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et normalt nivå, men ser ut til å avta litt raskere enn ventet. På den andre siden har kronen svekket seg mye. Hovedstyret merket seg at analysene i denne rapporten tilsier en noe lavere prognose for styringsrenten enn i forrige rapport. Hovedstyret la vekt på usikkerheten om utviklingen i inflasjon, produksjon og sysselsetting fremover, og mente at det taler for å gå forsiktig fram i rentesettingen. Det ble også pekt på at en reduksjon i styringsrenten kan øke risikoen for at oppbyggingen av finansielle ubalanser igjen tiltar. Etter en samlet vurdering mente derfor hovedstyret at styringsrenten bør ligge på dagens nivå den nærmeste tiden. Hovedstyret vedtok på sitt møte 4. desember å holde renten uendret på 1,5 prosent. På samme møte vedtok hovedstyret at styringsrenten bør ligge i intervallet 1 2 prosent i perioden fram til neste rapport legges fram 27. mars 2014, med mindre norsk økonomi blir utsatt for nye store forstyrrelser.» Ut fra teksten ovenfor antar administrasjonssjefen at styringsrenten blir lik dagens nivå i den nærmeste fremtid. Vurdering av hva en generell endring i rentekurven på 1%-poeng vil føre til i økte renteutgifter på lån og i økte renteinntekter på likviditet: Pr. 31,12.13 har Longyearbyen lokalstyre med foretak 106 mill kr i lån (herav 30 mill med fastrente) og 167 mill kr i innskudd. En renteendring kan føre til endringer både i lånerenten (for de lånene som har flytende rente) og i innskuddsrenten, noe som skulle tilsi at en renteendring samlet sett ikke vil påvirke Longyearbyen lokalstyre med foretak sin samlede økonomi i negativ grad. Side 123

124 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2010/ C20 Einar Buø Delplan for idrett og fysisk aktivitet Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Oppvekst- og kulturutvalget 4/ Lokalstyret 27/ Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar fremlagte forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet for perioden Saksopplysninger: Miljø- og næringsutvalget behandlet i møte forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet , og besluttet å legge delplanen ut til offentlig ettersyn. Ved høringsfristens utløp , var det kommet inn tre merknader. Følgende innspill og kommentarer er gitt i brev av til Plan- og utviklingsavdelingen: Fra Sysselmannen på Svalbard, brev av Sysselmannen på Svalbard mener det er positivt at det utarbeides et fremtidsrettet styringsdokument for sektoren. Fra UNN HF - Longyearbyen sykehus, brev av UNN HF - Longyearbyen sykehus påpeker planens omfang. Kommentar: Som høringssvaret indikerer er dette en plan for idrett og fysisk aktivitet, men som også har en rekke sammenhenger med folkehelse og friluftsliv. Grunnlaget for denne brede tilnærmingen ligger i det praktiske og ressursmessige behovet for å samkjøre flere aktiviteter/fagfelt. Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet støttes. Planen inneholder forslag om en operativ frisklivs-/folkehelsekoordinator, men uten nærmere angivelse av ansettelsesforhold/arbeidsgiver. Kommentar: Frisklivsprosjektet har vært og er et aktivt og stimulerende tiltak i Longyearbyen, og bør som høringssvaret påpeker evalueres mhp videreføring. Aktivitetsoversikt etterlyses. Kommentar: Slik oversikt samt bidrag til videreutvikling/nyetablering av aktiviteter, vil være en sentral oppgave for råd for idrett og fysisk aktivitet. Planmessig arbeid for tilrettelegging av uorganisert aktivitet støttes, og mulighet/plan for å etablere aktiv skolevei etterspørres. Likeså omtales fysisk aktivitet i skole/sfo. Side 124

125 2010/ Side 2 av 2 Kommentar: Det fremgår av neste høringssvar at en rekke oppgaver ønskes tillagt rådet for idrett og fysisk aktivitet. For å få satt flest mulig av planens foreslåtte tiltak og utviklingsmuligheter ut i livet, anbefales det at rådet blir gitt mandat til å gjennomføre/igangsette tiltak, foreslå utviklingstiltak og jevnlig avlegge statusrapporter. Fra Svalbard Turn, brev av Svalbard Turn presiserer innledningsvis forholdet mellom Longyearbyen lokalstyre ansvar for styringsdokumentet, og de frivillige organisasjoners bidrag. Opprettelse av ovennevnte råd støttes, ikke minst mht den videre utviklingen av delplanen. I høringssvaret fremkommer det at samarbeidet mellom organisert idrett og skole/sfo er en naturlig oppgave for det nye rådet, da det savnes konkrete føringer/tiltak for et slikt samarbeid. Planen bør i første omgang gjøres gjeldene i 4 år, og det legges til grunn en del viktige forutsetninger for aktivt samarbeid mellom LL og idretten. Kommentar: I planarbeidet har man søkt å være bevisst balansegang mellom offentlig styring/tilrettelegging og frivillig engasjement. Longyearbyen lokalstyre kan i plansammenheng ikke binde opp frivillige organisasjoner mht aktiviteter, tiltak og utvikling. Imidlertid ser man for seg en god dynamikk i rådet for idrett og fysisk aktivitet. Således bør rådet som nevnt bli gitt mandat til å gjennomføre/igangsette tiltak, foreslå utviklingstiltak og rapportere status jevnlig. --- Planforslaget er i 2014 justert iht ny organisasjonsmodell og nye tidsangivelser. Vurdering: Forslag til delplan for idrett og fysisk aktivitet inneholder både overbyggende målsetninger og konkrete tiltak. En så vidt bred tilnærming vil bli ivaretatt av enhet for Kultur- og idrett, som også har hatt ansvar for gjennomføring av planprosessen. Forslaget om råd for idrett og fysisk aktivitet vil i denne sammenheng bli et sentralt fagmiljø for interessentgruppene. Ved behov for eksempelvis ekstern finansiering av anlegg/tiltak, vil arbeide og forankring på tvers av miljøer være avgjørende for kontinuitet og god måloppnåelse. Planprosessen har vært bredt anlagt med dialogkonferanser og arbeidsgruppe. Dette nettverket vil være en nyttig ressurs ved oppfølging av planen. Oppfanging av ønsker og avklaring av behov er gjenstand for jevnlig dialog med bl.a. organisasjonslivet og enhet for Kultur og idrett. Delplanen vil i stor grad konkretisere prioriteringer og hvordan fremtidige tiltak vil kunne bli innarbeidet. Planen kan bli et godt bidrag for å formalisere, effektivisere og ansvarliggjøre samhandlingen og kontakten mellom det frivillige organisasjonslivet og Longyearbyen lokalstyre. Med basis i en langsiktig delplan vil man på en bedre måte kunne forholde seg til turnover-problematikken, og sikre ivaretakelse av anlegg og tiltak over tid. Vedlegg: 1 Planforslag pr april Delplan for idrett og fysisk aktivitet Side 125

126 Sette inn forsidebilde. Ut til marg. Få faglig intern hjelp til dette! Flere bilder inni selve planen? Delplan for idrett og fysisk aktivitet, Planforslag pr april Side 126

127 1. Forord Kulturdepartementets veileder "Kommunal planlegging for idrett og fysisk aktivitet" av februar 2007 (V-0798B) er basis for planprosessen og -forslaget. Planen følger således veilederens anbefalte struktur og innhold, og er tilpasset de lokale forhold. Planen er et politisk styringsdokument som tar for seg relevante problemstillinger innen idrett og fysisk aktivitet, herunder også friluftsliv. Videre legger den føringer og prioriteringer for oppfølging av lokale og sentrale ønsker, behov og krav. Arbeidet med delplanen har vært spennende - og viktig - ut fra bl.a. tre forhold: Longyearbyen er et ungt lokaldemokrati, som gir betydelige muligheter til nytenkning Byens befolkning er kreativ og resurssterk, og bringer med seg mye og god erfaring fra ulike byer og samfunn i Norge og utlandet Vi har en betydelig portefølje av både anlegg og ikke minst frivillige lag og foreninger Under arbeidets gang har vi stadig blitt minnet om følgende tre viktige utfordringer: Høy turnover, som bl.a. gjør oss sårbare mht kontinuitet og koordinering Begrensede ressurser innen tverrfaglig og tverrsektorielt helsefremmende arbeid og forståelse Lang og kald mørketid, samt mangel på nabobyer. Dette setter krav til et bredt sammensatt og velfungerende offentlig og frivillig tilbud innen idrett og fysisk aktivitet Longyearbyen er ikke en kommune i fastlandssammenheng, og er heller ikke en del av et fylke. Longyearbyen lokalstyre (LL) tilsvarer kommuneadministrasjon på fastlandet. Fra har LL en to-nivås organisasjonsmodell. Enhet for Kultur og idrett forvalter således bl.a. idrettsanlegg m.m. Hjemmel for planarbeidet er Lov om miljøvern på Svalbard (Svalbardmiljøloven). Planen har deltakelse, helse, aktivitet og idrett som basis. I tillegg har planen en rekke praktiske og økonomisk utfordringer mht mål: Tilrettelegging, slik at alle blir gitt mulighet til å drive idrett og fysisk aktivitet - ute og inne - hele året Vedlikehold og videreutvikling av bestående anlegg Utvikle nye anlegg ved behov Sikre arealer for fremtidig bruk til idrett og fysisk aktivitet Drift av eksisterende anlegg gjennom bemanning og nødvendig oppgradering Finansiering av nyinvesteringer via spillemidler, korkpengeordningen, Svalbards miljøvernfond og en rekke andre ordninger. Delplan for idrett og fysisk aktivitet skal rulleres og revideres iht Longyearbyen lokalstyres øvrige planverk. Forsidefoto: Lusie Frostvoll Kuraas, Mari Tefre Kåre Hovland 2 Side 127

128 2. Innholdsfortegnelse 1. Forord Innholdsfortegnelse Innledning og bakgrunn for planen Utviklingstrekk i Longyearbyen Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk Forhold til andre planer Planprosess Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen Analyse av behov for aktivitet og anlegg Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak Revisjon Vedlegg: Behovsmatrise Side 128

129 3. Innledning og bakgrunn for planen Arbeidet med delplan for idrett og fysisk aktivitet ble revitalisert gjennom vedtak i Lokalstyret Arbeidet ble opprinnelig påbegynt i 2004, men ble da ikke politisk ferdigbehandlet. I 2009 konkretiserte en arbeidsgruppe en skisse for flerbrukshall i Longyearbyen. Skissen ble presentert for Lokalstyret februar Som det fremgår av kapittel 8, Planprosess, tok man skisseprosjektet til orientering og vedtok at det skulle utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. Planen gjøres gjeldende for perioden , og følger fireårig økonomiplanperiode. Rekkefølgen for tiltakene er prioritert, og avsetting av midler (ekstern finansiering) kan planmessig skje over flere år. Delplanen inngår som et naturlig og nødvendig vedlegg til søknader om spillemidler, og handlings-/tiltaksdelen oppdateres hvert år. Longyearbyen har en fin sammensetning av frivillige og offentlige anlegg og aktiviteter. Dette er innarbeidet og omhandlet i planen. Departementets veileder inneholder minstekrav til planens innhold. Enkelte punkter lar seg vanskelig besvare, slik som resultatvurdering av forrige plan. Ut over slike åpenbare forhold, ivaretas minstekravene på en hensiktsmessig måte. 4. Utviklingstrekk i Longyearbyen Befolkningsutviklingen på Svalbard (jfr LLs årsberetning kapitlet justeres når nye tall foreligger) har to særskilte kjennetegn. Det ene er at yrkesfrekvensen er svært høy. Blant den voksne befolkningen på Svalbard (personer over 19 år) utføres i snitt ett årsverk per person. Landsgjennomsnittet er 0,75 årsverk per person i aldersgruppen år. Det betyr at alle registrert bosatte voksne på Svalbard jobber (i gjennomsnitt) ett årsverk per år. Dette er ikke til hinder for at noen er hjemmeværende (og jobber lite eller ingenting), at andre jobber vesentlig mer enn ett årsverk per år eller at noen som jobber på Svalbard ikke er registrert bosatt der. Det andre kjennetegnet er at det er svært høy utskifting av befolkningen. Rundt 20 prosent av alle innbyggere skiftes ut hvert år. Ved utgangen av 2012 var det rundt 2100 innbyggere i Longyearbyen. En oppgang på rundt 40 personer fra utgangen av Av denne økningen utgjør nordmenn 10 personer, mens utenlandske statsborgere har økt med 28 personer. Det er en høy og økende andel utlendinger som er bosatt i Longyearbyen. I 2002 (da Longyearbyen lokalstyre ble etablert) utgjorde de utenlandske innbyggerne omlag 10 % av befolkningen. I 2012 er denne andelen økt til 22 %. Sammenligner vi med fastlandet, så utgjør andelen utenlandske statsborgere der 10 % av befolkningen. Ved utgangen av 2012 bodde det 458 utlendinger og nordmenn i Longyearbyen. Mange av de utenlandske statsborgerne kommer fra våre nærmeste naboland, men den største gruppen utgjøres av thailendere. Fra utgangen av 2007, da antall nordmenn var på det høyeste siden LL ble etablert, til utgangen av 2012, er antall nordmenn redusert med 72 personer. I samme periode er antallet utenlandske statsborgere økt med 153 personer. Befolkningsstrukturen på Svalbard er svært forskjellig fra strukturen på fastlandet. Ikke minst ligger kvinneandelen betydelig lavere. 42 % av innbyggerne på Svalbard er kvinner, mot 50 % på fastlandet. Andelen barn og unge (0-19 år) av totalbefolkningen er nå omtrent lik på Svalbard sammenlignet med fastlandet. Per 2011 utgjør denne gruppen om lag 23 % av befolkningen på Svalbard, mot 25 % på fastlandet. Andelen voksne fra 20 år til 59 år utgjør 71 % på Svalbard mot 54 % på fastlandet, mens andelen eldre enn 60 år utgjør kun 5 % på Svalbard, mot 21 % på fastlandet. Dette henger sammen med at Longyearbyen ikke er ment å være et livsløpssamfunn, og er derfor ikke tilrettelagt med for eksempel sykehjemsplasser eller aldersboliger. Disse momentene illustrerer en rekke viktige forhold knyttet til Svalbard 4 Side 129

130 som bosetting. Det er et sted folk kommer for å jobbe. Selv om utviklingen har gått i retning av flere kvinnearbeidsplasser, er det fortsatt en overvekt av menn som tar seg jobb på Svalbard. Det bor en del familier på Svalbard, men den lavere andelen barn og unge kan tyde på at mange av dem som jobber på Svalbard er enslige og barnløse, eller har familie på fastlandet. Lokaldemokrati ble innført i Før denne tid, og i forskjellige tidsepoker, hadde Staten en mer direkte rolle i driften av byen. Nå er Longyearbyen lokalstyre (LL) i stor grad sammenlignbar med en kommuneadministrasjon på fastlandet, dog med en del særordninger - som f.eks. skatteinngang. LL er en relativt ung organisasjon, som stadig er i utvikling og endring senest ved omlegging fra foretaksmodell til to-nivås organisasjonsmodell. Fordelingen av økonomiske ressurser er som i en fastlandskommune utfordrende. Til denne tid har kultur og idrettsenheten hatt gode budsjettvilkår - og det har sannsynligvis vært helt nødvendig klima, organisering og lokalisering tatt i betraktning. 5. Longyearbyens idretts- og friluftspolitikk Det er et meget godt samarbeid mellom offentlige organer/etater og private/frivillige lag og foreninger. Dette bygger nok i stor grad på at byen er unik i mange sammenhenger, og at man har vilje og evne til å bygge opp og bidra til et levende isolert samfunn. Formålet for kultur- og idrettsenheten er å ivareta driften av kultur- og fritidsoppgavene i Longyearbyen lokalstyre. Dette skjer i hovedsak i tilknytning til enhetens eiendomsmasse og i god samhandling med lag, foreninger og samarbeidspartnere. Målet er å være tilrettelegger for det frivillige kulturarbeidet og bidra til å skape et tilbud som favner så bredt som mulig i forhold til aldersgrupper, interesser og behov. Denne planen omtaler en del av de samhandlinger som allerede finnes. Videre behandles/prioriteres samhandlinger/tiltak som ønskes videreutviklet. Nye områder/tiltak blir også foreslått gjennom prioriterte lister. Målet med planen er å gi et helhetlig bilde av anleggssituasjonen og ønsket utvikling innen idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv (jfr bl.a. målhierarkiet). 6. Forhold til andre planer Longyearbyen lokalstyres lokalsamfunnsplan (strategisk del samfunnsdel ) er førende for denne delplanen. Ny lokalsamfunnsplan ble vedtatt , og de to nye planene blir sammenkoblet på en hensiktsmessig måte. Delplanen må også sees i sammenheng med andre delplaner/sektorovergripende planer, så som f.eks. arealplan, trafikksikkerhets-plan og plan for oppvekst. 7. Planprosess Bakgrunn Lokalstyret gjorde følgende vedtak: "1. Lokalstyret tar skisseprosjekt for flerbrukshall i Longyearbyen fra en prosjektgruppe til orientering. 2. a) Lokalstyret ber kultur- og fritidsforetaket utarbeide en delplan for idrett og fysisk aktivitet. b) Styret i kultur- og fritidsforetaket blir styringsgruppe for planarbeidet. c) Planen utarbeides og behandles etter modell av lokalsamfunnsplan med bl.a. planprogram og offentlig høring av planforslag før den legges fram for lokalstyret til vedtak. d) Planen bør komme til behandling i lokalstyret våren Side 130

131 3. Bevilgning til utarbeiding av delplan skoleområdet tas opp i forbindelse med økonomiplan for Høsten 2012 fremmes en egen sak om det er realistisk å kunne gjennomføre nok et stort løft i Longyearbyen i form av en ny hall for aktivitet. I saken forutsettes det vurdert alternative finansieringsmuligheter, inkl bruk av Korkpenger." sluttet styret i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF seg til forslag til planprogrammet for arbeidet. Miljø- og næringsutvalget ga i møte sin tilslutning til planprogrammet, og oppstart av arbeidet ble kunngjort. Videre arbeid Arbeidsgruppen konstituerte seg med representanter fra Svalbard Turn Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps Longyearbyen Jeger- og Fiskerforening Longyearbyen skole Longyearbyen sykehus The University Centre in Svalbard (UNIS) Kultur- og fritidsforetaket Høsten 2010 samarbeidet arbeidsgruppen og administrasjonen om bl.a. opplegget for dialogkonferanser, og disse ble gjennomført våren Arbeidet ble forsinket vinteren 2011/2012 pga ytre hendelser. Høsten 2012 ble igjen arbeidsgruppen trukket inn for å analysere/konkretisere og prioritere emner og tiltak fra dialogkonferansene. Etter styrebehandlinger og omarbeidelser ble planforslaget godkjent i styret for Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF og oversendt LLs Planavdeling for videre arbeid. Det var til denne tid ikke gjennomført folkemøter, da dialogkonferansene så langt i prosessen har gitt gode og representative innspill. Planforslaget ble sendt på høring med frist Endelig behandling Planforslaget med høringsuttalelser videresendes til politisk behandling i Oppvekst- og kulturutvalget pr april Beskrivelse av nåsituasjon for Longyearbyen I det etterfølgende beskrives anleggssituasjonen (primærdata). Eksisterende anlegg i Longyearbyen Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad Svalbardhallen: Idrettshall Svømmehall Skytebane Squash Treningsrom 1996 Longyearbyen lokalstyre 2007 Tilbygg 250 m 2 Grønnbrakka LL/Svalbard Turn Skytebane grovkaliber Skytebaneanlegg ved Gr. 3 LJFF Klubbhus Riflebane Leirduene Elektronisk bane Grovpistolbane Lager for UNIS, NP og SMS Anlegg ved Svalbardhallen: Fotballbane 1997 Longyearbyen lokalstyre På riflebanen er det bygget nytt oppholdsrom og montert en del teknisk utstyr for kursing. Ferdig Side 131

132 Lysløype (650m) Ballbinge Hinderløype Anlegg Ferdig Eier / Driver Merknad Alpinbakke (skileikanlegg) Longyearbyen lokalstyre Bakken ble overtatt av lokalstyre høsten 2008 Lysløype langs veien Longyearbyen lokalstyre På øvresiden av veien mellom gamle museet og Huset 1,5 km Skiløype Longyearbyen lokalstyre Fra veien i Adventdalen og en runde i Endalen (15 km) Skaterampe Longyearbyen lokalstyre Står på torget Småbåthavn Småbåthall Scooterverksted To-takteren Hundegård Klubbhus Longyearbyen hundeklubb Golfsimulator 2004 Golf Spitsbergen A/S Crossbane på hotellneset Longyearbyen MC-Club Klubbhus Lekeplasser i vei 213/215, 226/224, 228/230, 234, 236, 236/238, Skjæringa, Akebakke sør for UNIS Eierforhold uavklart. Formaliseres mht vedlikehold/ettersyn. Longyearbyen barnehage, Kullungen barnehage, Polarflokken barnehage Klubbhus Klubbhus Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen Dykkerklubb Longyearbyen Seilforening Div. lekeapparater Div. lekeapparater Har dykkerutstyr Har mye utstyr I tillegg er det grillplasser lang sjøen fra byen og til Bjørndalen, samt scooterfrie områder på Larsbreen og i Endalen. Det presiseres at lag, foreninger og enhet for kultur og idrett har et tett og godt samarbeid med næringslivet i Longyearbyen. En rekke arrangementer og anlegg har sett dagens lys ved at lokale næringslivsaktører ser verdien av de aktiviteter som planlegges og gjennomføres. 9. Analyse av behov for aktivitet og anlegg Metode SOFT-analyse (Strength Opportunities Failures Threats) ble benyttet i forbindelse med dialogkonferansene. Representanter fra følgende grupper/enheter ble invitert til denne delen av planprosessen: Svalbard Turn, Longyearbyen seilforening, Longyearbyen motorsportklubb, Longyearbyen dykkerklubb, Longyearbyen golfklubb, Longyearbyen luftsporlag, Longyearbyen modellflyklubb, Longyearbyen jeger- og fiskeforening, Longyearbyen Røde Kors Hjelpekorps, UNIS, Studentsamskipnaden, Studentforeningen, UL Polarleik, Mandskoret, Longyearbyen blandakor, Tundradundrene, Longyearbyen storband og korps, Longyearbyen Fotoklubb, Longyearbyen hundeklubb, To-takteren båt & scooterforening, Polarjazz, Longyearbyen bluesklubb, Longyearbyen sykehus, Barnevernet, Sysselmannen på Svalbard, Longyearbyen skole (både ansatte og elever), SFO, barnehagene, voksne minoritetsspråklige, seniorungdom, barselgruppe, pendlere/skiftarbeidere og hjemmeværende. Det ble gjennomført 13 dialogkonferanser hvor til sammen 64 representanter møtte. Som kildekritikk kan fremsettes at dialogkonferanse kun er én av mange muligheter for å samle inn sekundærdata. Likeså kan de enkelte utvalgene være både skjevt sammensatt og vektet 7 Side 132

133 ulikt i forhold til hverandre. Dog er det tilstrebet trygg, respektfull og fordomsfri dialog, som har frembrakt gode synspunkter. Sitatplukkmetoden er benyttet for konkret (og anonymt) å gjengi tilbakemeldingene. Tilbakemeldinger fra dialogkonferansene - innsamling av sekundærdata I det etterfølgende listes opp konkrete innspill: Anleggssituasjonen Styrker Stor bredde og nærhet. Fleksibilitet. Mange arenaer. God standard på mye. Ressurssterk by og ressurssterk befolkning. Greie priser. Bra med eget bygg (utenfor LL). Grupper er seg selv nærmest. Godt med utstyr (både LL og frivillige). Kiosk/miljø i hallen. Sambruk. Endringsmuligheter. Svakheter Kapasiteten i Svalbardhallen er sprengt. Grønnbrakka trenger varme og ventilasjon, samt flere kalibre i alle anlegg. Mangler gress/kunstgress, dårlig grus på banen. Noe er dyrt. Møteplasser for minoritetsspråklige. Fotballmålene, større svømmehall, bingen er liten, tak på bingen, få skyteskiver på skytebanen. Slitasje på utstyr. Mer utstyr. Barnepass. Skøytebanen kan ivaretas bedre. Bruker mye tid på å rydde ut/inn utstyr i hallen. Aktiviteter Styrker Allsidig og bredt. Har et potensiale for alle hele året. Mange aktiviteter. Ok priser. Mye moro. Ressurssterkt samfunn (økonomi/innbyggere). Allidrettslag er en effektiv organisasjonsform og gir god kontinuitet. Spedbarnstreff. Svakheter De som faller utenfor. Turnover kontinuitet. Barnepass plasser. Kapasitet (plass) på tilbudene. Informasjon. Friluftsliv bjørn barnevogner. Hallen åpen for barn i helgene. Likestilling mht til tilbud. Muligheter Utbygging av Svalbardhallen (ny flerbrukshall - helårlig allidrett/- aktivitet). Utvidet åpningstid i hallen. Skaffe seg finansieringspartnere. Badeland. Videreutvikle dagens innendørs klatrevegg, bygge om squashhallen til buldervegg, utendørs klatrevegg - som også kan benyttes til trening for beredskapsstyrker. Snøfri ballbinge. Samlokalisering og samhandling. Molo for sikrere vannaktiviteter. Andre ledige lokaler? "Åpen hall". Idémyldring for den enkelte enhet. Utvide alpinanlegget. Grus på idrettsbanen. Minigolf. Go cart, skatepark (inne). Ishockey-/skøytebane. Bowling. Hoppbakke. Utstyrshall. Akebakker. Sklie i svømmehallen. Egen turnhall. Mega trampoline. Bordtennis/biljard. Privat aldershjem - flere pensjonister til øya. Samhandling offentlig, privat og LL. Folkehøyskole. Mer aktivitet for barn/unge på dagtid. Seniorgrupper. Reiselivet som aktør? Kultursti. Lekeplasser. Grillplasser/-hytter (med utsikt). Veiledning til grupper, lag og foreninger. Nytt orienteringskart for Lyb. Sandkasser ved skolen. Trusler Isbjørnfare. Økonomi ved utbygging/drift. En rekke lag/foreninger har egne anlegg, og har utfordringer med å holde dem i drift/ved like. Ildsjeler - turnover. Lekeplasser utsatt for bl.a. scootertrafikk. Plassene kunne vært bedre ettersett/vedlikeholdt. Utbyggingsaktiviteten i byen. Korkepengeordningen er veldig flott, men er også en nødvendig finansieringskilde. Parkett dårlig for fotball. Ressursbruk. Muligheter Samhandling på tvers av bransjer, næring og organisasjon. Arbeidsgivers/foreldres delaktighet. Mer aktivitet for barn/unge hele året. Topptrim for alle. Tilbud til små barn i helgene, og eldre (pensjonister) på dagtid. Samhandling internt i LL, og mellom LL og de lokale/private aktørene. Krav om mer fysisk fostring i skolen. Planer/tilbud/tiltak for den ikke-organiserte aktiviteten. Flere (uorganiserte) ungdomsaktiviteter. Turnover => grunnlag (behov) for veiledning til etterkommere. FYSAK og det uorganiserte. Lavterskel for alle aldre og grunnlag. Samarbeid med turistnæringen. Helseaspektet. HOLDNINGER. Psykiske/fysiske skavanker ALLE kan tenke og gjøre noe sammen. Uendelighet av muligheter. Utvikling av gruveganger for allmennhetens bruk. Mørketrim/ruslegrupper postkasser alle aldre guiding. Svømmeopplæring for voksne. Vanngym. Sikkerhetsopplæring (våpen). Gym/baby på dagtid. Yoga fitness. Dans for barn/ski for voksne. Gi gulrøtter for ildsjeler guider. Paintball, "Darklight", Dans, - pole, friidrett, turn, saltoinstruktør. Taekwondo, spinning for yngre, bandy. Ski for barn, mini- og lignende, skiskyting, volleyball for barn. Sirkus, Finansieringsordninger. Sikkerhetskurs. Trusler Ildsjeler. Turnover/sårbare. Dørstokkmila. Luksussituasjon. En million aktiviteter. Plass, utstyr, trenere, tid, kulturminner. De voksne/ll. Trenermangel. «Kannibalisme». Lønn til trener/koordinatorer. De som faller utenfor det organiserte tilbudet. Foreldres holdninger. Familieøkonomi. Matvarepriser (sunnhet). 8 Side 133

134 Overordnet analyse i etterkant av dialogkonferansene Det fremkommer - naturlig nok og heldigvis - mange ønsker og behov i dialogkonferansene. De analyserte og prioriterte tiltakene fremkommer således i neste kapittel. I det etterfølgende trekkes det opp hovedlinjer av utfordringer, som danner bakteppe for planens konkretisering og prioritering. Denne overordnede analysen gir et bilde av behovssituasjonen i byen, og gir grunnlaget for argumentasjonen for de prioriterte tiltakene. Som en overbygning er det seks likestilte forhold - med forklaring i underpunkter - som utkrystalliserer seg: 1. Ønske om mer hall-/treningskapasitet - hele året - hele døgnet Utvidelse av Svalbardhallen er det gjennomgående ønsket for å få mer hall- /treningskapasitet. (Utvidelse av nye/andre anlegg kan også dekke dette behovet.) Utvikling (og vedlikehold) av frivilliges og offentliges anlegg sikrer trenings- og aktivitetskapasitet på sikt. Samhandling på tvers av eierskap og organisering - mhp vedlikehold og utvikling - sikrer kontinuitet i aktivitetstilbud og anleggsstandard. 2. Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet I planprosessen har det fremkommet mange ønsker og behov innen fagområdet. Videre er det avdekket behov for oppfanging og iverksettelse av disse ønskene/behovene, samt tilrettelegging/koordinering. Det er således viktig at man formaliserer og gjennomfører slike prosesser jevnlig. Rullering av delplanen fanger opp og omprioriterer tiltak. Dog vil et etablert fagmiljø på en god måte løpende fange opp ønsker og behov for tiltak. I planprosessen har det også fremkommet behov for koordinering/markedsføring av byens aktiviteter. Man ønsker ikke å overadministrere sektoren, men ser behovet for bl.a. koordinering - ut fra trusler som turnover og konkurranse mellom aktiviteter, samt et ytterligere fokus på folkehelse. 3. Finansieringsordninger Longyearbyen er i særstilling når det gjelder bl.a. korkpengeordningen, og man har i tillegg et godt og nært samarbeid med det lokale næringslivet. Imidlertid kan man bli bedre på å utnytte eksterne finansieringskilder. Det bør etableres/formaliseres et koordinerende ledd for søknadsprosesser, for å sikre utvikling og drift av enheter (både frivillige og offentlige). 4. FYSAK/folkehelse/helsefremmende arbeid God helse er mer enn fravær av sykdom. Folkehelsearbeidet i Longyearbyen faller mellom flere stoler, og bør formaliseres/ivaretas på en overordnet måte. Det fremkommer at man mangler kompetanse innen overbyggende og operasjonelt folkehelsearbeid. Arbeidet er pt ikke lovhjemlet. Frisklivsprosjektet ved Longyearbyen sykehus bør formaliseres og videreføres i samarbeid med bl.a. Longyearbyen lokalstyre. En løsning kan være etablering av stilling som folkehelseansvarlig. 5. Barn og unges rolle Tilrettelegging for fysisk aktivitet for spesielt barn og unge er sentralt i planen. Herunder er tilrettelegging for bl.a. uorganisert aktivitet viktig. Organisert aktivitet søkes styrket i bestående og nye arealer, samt ved forslag til konkrete tiltak. Uorganisert aktivitet søkes styrket ved etablering av områder for fri leik. 9 Side 134

135 6. Arealplanlegging Fremsatte forslag krever planprosesser - for både organisert og uorganisert aktivitet. Det er viktig at arealplaner innen denne sektoren prioriteres, og at samhandling mellom frivillige aktører og offentlige myndigheter på dette området kan skje på en så smidig måte som mulig. Etablering av målhierarki Målhierarkiets hovedhensikt er å få en logisk sammenheng mellom visjon og tiltak. I planprosessen har man således ved hjelp av delmålene plukket ut og prioritert tiltak. Planen og målene skal ikke være stigmatiserende. I et folkehelseperspektiv er således mestring av eget liv en av grunnpilarene. Når man søker å tilrettelegge, må man i et overordnet perspektiv ta inn over seg utfordringen med å ha forståelse for andres uforståelige valg. 1. Visjon Alle i fysisk aktivitet - hele året 2. Hovedmål a. Anlegg: Anlegg og infrastruktur er tilrettelagt for alle, både idretts- og nærmiljøanlegg b. Aktivitet: Aktiviteter er tilrettelagt for både organisert og uorganisert aktivitet 3. Delmål a. Tilbud til barn (0-12 år) er høyt prioritert. Barn får tilbud om fysisk aktivitet gjennom hele året, både i form av organisert og ikke-organisert virksomhet b. Den organiserte idretten er sikret gode rammevilkår c. Størst mulig del av befolkningen deltar i fysisk aktivitet d. Ungdom i alderen motiveres til fortsatt å være fysisk aktive e. Det utvikles og igangsettes lavterskeltilbud - som forutsetter tilgjengelighet f. Optimal utnyttelse av anleggsparken g. Planen bidrar til at befolkningen får enda bedre helse h. Planen bidrar til at alle aktører innen idrett, friluftsliv og helse samarbeider for et best mulig tilbud til befolkningen 4. Tiltak Tiltakene har sitt grunnlag i dialogkonferansene og SOFT-analysen. Tiltakene er konkretisert og prioritert ved at behovene/ønskene - i hovedsak mulighetene - vedrørende anlegg/aktivitet ble krysstabulert med delmålene. 10. Konkrete tiltak: A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder B) Prioritering av nye anlegg C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak Delkapitlet er gjenstand for årlig revisjon i forbindelse med budsjettbehandling og handlingsplan. På bakgrunn av dialogkonferansene, den overordnede analysen og samordningen tiltak/delmål, gis her prioriterte tiltak mht A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder, B) Prioritering av nye anlegg og C) Fysisk aktivitet/helsefremmende tiltak. 10 Side 135

136 I tillegg til de etterfølgende tredelte prioriterte tiltakslistene, er det to forhold som må omtales og behandles særskilt: Opprettelse av råd for idrett og fysisk aktivitet vil være en administrativ måte å ivareta oppgaver på i tilknytning til idrett og fysisk aktivitet. I forbindelse med SNU kan dette bli en viktig og formålstjenlig måte å jobbe annerledes på. Det foreslås derfor at man oppretter et råd for idrett og fysisk aktivitet med et godt utredet mandat. Likeså vil frisklivprosjektet ved sin slutt måtte vurdere hvordan man eventuelt skal videreføre driften. I tilknytning til råd for idrett og fysisk aktivitet - samt kultur og idrettsenhetens arbeid med idrett, fysisk aktivitet og folkehelsearbeid - foreslås det at det opprettes stilling som frisklivs-/folkehelseansvarlig. Dette bør være en utøvende stilling, med et direkte operativt ansvar for folkehelsearbeid. A) Utvikling og vedlikehold av dagens anlegg og områder. I prioritert rekkefølge, og med kort forklaring og begrunnelse 1. Oppfølging av tilstandsrapport for Svalbardhallen Tilstandsrapporten (2012/2013) konkluderer med følgende kostnader: Strakstiltak kr (dekkes økonomisk inn over driften), tiltak innen 1-5 år kr (reelt finansieringsbehov søkes inndekket) og utviklingstiltak kr (omfang avklares). Det utarbeides en tiltaksplan i 2013, som konkretiserer og prioriterer oppgaver i den kommende femårsperioden. Innen 2014 utarbeides en plan for oppfølging av de langsiktige utviklingstiltakene. Svalbardhallen er viktig samlingspunkt for aktivitet. Tiltaket har derfor høyest prioritert, fordi det er viktig å ivareta bygningsmassen. Anlegget (åpnet september 1996) er i god stand, men trenger jevnlig - og etter hvert - tyngre vedlikehold. Tiltaket favner direkte og indirekte over alle delmålene. 2. Utvide klatreveggen i Svalbardhallen Klatregruppen i Svalbard Turn (ST) har skaffet til veie finansiering for utvikling av klatreveggen. Gruppen har nedlagt betydelig dugnadsinstans for å gjennomføre utviklingsarbeidene. Det er ønskelig at veggen utvides/utvikles ytterligere. Klatreveggen er Svalbardhallen ALs eiendom, og alt arbeid blir utført i samråd med enhetsleder. Likeså faller sikkerhetsmessig ettersyn inn under Svalbardhallens oppgaver. Klatring favner en rekke aldergrupper, og klatregruppen har vært flink til å rekruttere medlemmer og sertifiserte instruktører. Tiltaket scorer nest høyest mht delmålene. Utvidelse og utvikling av klatreveggen må sees i sammenheng med mulighet for ekstern finansiering samt dugnadsarbeid. Plan for neste byggetrinn foreligger senest innen 2014, samt at det foretas en oppjustering av veggen våren Utvide åpningstiden i Svalbardhallen Idrettshallen er åpen og leies ut til ST kl ma-to, fredag og kl på søndag. Svømmehallen er åpen kl ma-to, kl fredag, kl lørdag og kl søndag. Det er for tiden ikke ledig treningskapasitet i Svalbardhallen, og dette kan avhjelpes ved at åpningstidene utvides. På ukedagene vil dette kunne være et tilbud for voksen, etter kl 22. I helgene vil det være et tilbud for alle aldergrupper. Kostnader forbundet med dette er i hovedsak bemanning. En utvidelse av åpningstiden vil kunne være et bidrag til både organisert og uorganisert aktivitet i hallen. Utvidet åpningstid kan betraktes som en synergieffekt, da det kun er bemanningskostnaden som må dekkes inne. Behov, omfang, praktiske forhold og reell driftsutgift avklares innen 2013, i nært samarbeid med dagens leietaker (ST, OF, statlige og 11 Side 136

137 private aktører) og ikke minst med hensyn på hvilke nye aktiviteter/treningstider som kan/bør tilbys. 4. Kunstgress/ny grus på banen I den delen av året hvor det drives utefotball, har det fremkommet et ønske om bedre dekke på utebanen, enten i form av ny grus eller aller helst kunstgress. Omfang og kostnad utredes i løpet av Banen blir vedlikeholdt, men klimaet er en utfordring. Ny god grus vil avhjelpe situasjonen, mens kunstgress er et bedre dog dyrere alternativt. Med kunstgress vil man også få økte vedlikeholdsoppgaver. 5. Utvikling av skøytebanen (hockey) Dagens isbane kom til som en kombinasjon av privat initiativ/dugnad og LLs engasjement. Banen blir i dag vedlikeholdt av LL. Det har fremkommet ønsker både i form av videre utvikling, samt ytterligere tilrettelegging for flere aktiviteter på isbanen. Fremkommet ønske er i hovedsak utvidelse, for bla hockey m.m. Som for grusbanen er klimaet den betydeligste utfordringen, ikke minst snø. Tilretteleggingen og vedlikeholdet av isbanen er tungvint. En løsning hadde vært en fast såle, med f.eks. rubbhall overbygg. Utredning for utvikling av isbanen foretas innen våren Snøproblematikk i ballbingen Ballbingen utgjør en del av anleggsparken ved skolen/svalbardhallen og er mye i bruk. Brukstiden kan ytterligere utvides ved å holde den snøfri. Tilbud vil kunne omfatte en rekke aldersgrupper. På privat/frivillig basis har alternative løsninger vært vurdert, og søkt finansiert eksternt. Snøproblematikken er tilsvarende som for forholdene på isbanen, og alternativene med tildekking/innbygging kan også her være aktuelle. Tiltaket utredes parallelt med punkt 5 over. 7. Opprusting av Grønnbrakka Grønnbrakka eies av LL og leies (driftes) av ST. En utvikling av denne enheten sorterer under den organiserte delen av idretten, og en opprusting vil kunne gi en bedre utnyttelse av anleggsparken. Hovedutfordringen er varme og ventilasjon, og ved bedre fasiliteter vil aktiviteten antas å øke. Tiltaket utredes innen 2016, i samarbeid med leietaker. B) Prioritering av nye anlegg 1. Skileikanlegg - med trekk - for alpin, hopp og aking Tiltaket favner meget bredt i fht delmålene. Dagens alpinbakke ble overdratt fra ST til LL (K&F) og satt i stand. Dog er kapasiteten i selve bakken begrenset. Nytt anlegg søkes lagt i området ved Gruvedalen, hvor det var bakke tidligere. Byggeprosjektet er beregnet til kr 1 mill., og det er gitt tilsagn om bevilgning på kr fra Svalbards miljøvernfond. Prosjektprisene må kvalitetssikres, og restfinansiering må avklares. Her kan bruk av fond vært aktuelt. Driftskostnader må også utredes. Ved overdragelsen fra ST til LL (K&F) i 2008 ble alle formaliteter avklart, så som tilsynsmyndighet, forsikring, formell driftsledelse osv. Kultur- og idrettsenhetens kompetanse på dette området videreføres til nytt anlegg. 12 Side 137

138 På Svalbard burde man i større grad kunne ha økt aktivitet knyttet til vinter-/skisport, og dette sees i sammenheng med høy score på behovsmatrisen. Ski-/alpingruppe i ST bør revitaliseres, og ha avklarte oppgaver i utredning, oppstart og drift av anlegget. Kulturseksjonens driftskostnader (lønn, vedlikehold m.m.) må avklares, og bør kunne holdes på et minimumsnivå. Arealplan for området må på plass. Dette arbeidet påbegynnes straks delplanen er vedtatt. Overfor miljøvernfondet er det opplyst om rekkefølgen delplan arealplan prosjektering - bygging, og at man legger opp til ferdigstillelse innen Flerbrukshall Tiltaket favner bredt mht delmålene, og var det opprinnelige utgangspunktet for denne delplanen. ST - i hovedsak fotballgruppa - var pådriver i dette arbeidet. Igjen påpekes at kapasiteten i Svalbardhallen er sprengt, og ved å få flyttet fotballaktiviteter (over i en annen (flerbruks-)hall), vil ettertraktet hallkapasitet bli frigjort. I tillegg vil ST kunne tilby plass til nye aktiviteter innen f.eks. friidrett. Flere av LLs enheter vil også kunne utnytte øket (inne-) kapasitet, så som skole/barnehage. En ny hall må sees i sammenheng med synergi og flerbruk, og derfor må anlegget utredes med hensyn på aktivitet og innhold (herunder turncelle, megatrampoline m.m.) Kultursektoren har påtatt seg en betydelig lånebyrde i forbindelse med etableringen av kulturhuset. Til tross for betjening av lånet via korkepengefondet, er man neppe på en god stund i stand til å påta seg ytterligere tyngre lånebelastning. Dette leder imidlertid til at man i utredningsarbeidet må se på alternative finansieringsordninger. Dagens andelslag (A/L) for Svalbardhallen er under vurdering, da lånet i løpet av 2013 er nedbetalt. En videreføring av A/L et som basis for totalfinansiering (med støtte/garantier fra Kulturdepartementet) må inngå i en utredning. Bydrift KF skal nå gjennomføre en prosess for å avklare arealplanene/- behovene for hele skoleområdet (omtalt som skolebehovsplan). I tilknytning til denne prosessen, bør et brukerutvalg oppsummere konkrete behov mht ny flerbrukshall. 3. Orienteringskart Dagens orienterings-/nærmiljøkart er fra Dette bør oppjusteres for å gi gamle og spesielt nye Svalbardianere en liten ekstra trygghet og motivasjon for å bevege seg ut i nærområdet. ST har tidligere vurdert ekstern finansiering av dette, og tiltaket burde kunne utvikles i LYB - med all den fagkompetanse som finnes i byen på dette området. Utredes og prissettes innen Kultursti Dette er et lavterskeltilbud som allerede står på agendaen, og som handler om å få folk ut av godstolen. Longyearbyen lokalstyres handlingsplan inneholder følgende: «Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbard natur». Tiltak til dette delmålet er at man i samarbeid med bl.a. Sysselmannen og Svalbard Museum etablerer en natur- og kultursti i Longyearbyen. Status er at Sysselmannen lager et hefte om kulturminner i Longyearbyen, der museet, turistnæringa og LL deltar i en arbeidsgruppe. Heftet kan legges til grunn for utvikling av elektronisk kultursti. Arbeidet følges opp. 5. Lekeplasser/nærmiljøplasser beskyttet for scootere. Ansvarsforhold må avklares. Tiltaket omfatter flere av delmålene og favner vidt. Først må eierskap og oppfølgingsansvar for allerede bestående anlegg avklares/formaliseres. Deretter kan aktuelle steder (både bynære og mer perifere) utredes. I noen grad bør dugnad kunne anvendes. Nærmiljøplasser kan være grillhytter (gjerne bynære) i trivelige omgivelser. Slike praktiske anlagte samlingsplasser gir gode natur- og turopplevelser. Tiltakene bør ikke være avanserte 13 Side 138

139 eller dyre løsninger, men enkle og robuste slik at brukerne til en viss grad kan delta i utvikling og vedlikehold. Dog må ansvarsforholdene vare enkle og helt klare. Utredes innen Bouldrerom (lave klatrevegger/tak som ikke krever sikring) Scorer middel høyt på behovsmatrisen. Klatreaktiviteten i hallen er betydelig, og tiltaket kan representere et lavterskeltilbud innen grenen. Rommet bør vurderes mht flerbruk. Utredes innen C) Fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak 1. Topptrim for alle (tilgjengelighet/sikkerhet) ST har i dag en flott og godt benyttet topptrim. Det nye tiltaket er ment som et guidet opplegg, og således et typisk lavterskel-/folkehelsetiltak. Tiltaket kan organiseres av LL, men bør/kan ivaretas av lag/foreninger. Utfordringer er f.eks. ansvarsforhold mht sikkerhet ved organiserte turer. Avklares med ST innen høsten Mørketidstrim/ruslegrupper Jfr pkt 2 over. Kan favne (også) andre grupper. Oppfølging innen høsten Dans for barn Et tilbud som ikke er formalisert i dag. Må diskuteres med ST og/eller i rådet for idrett og fysisk aktivitet i Skileik Naturlig aktivitet som sees i sammenheng med ny alpinbakke. En revitalisering av skigruppa i ST vil kunne ta seg av slike aktiviteter. Avklares innen Flere ballidretter for barn/ungd. Til tross for sprengt kapasitet i Svalbardhallen, må tiltaket vurderes nå. ST/rådet for idrett og fysisk aktivitet kan utfordres, ikke minst med tanke på aktiviteter i eventuell ny hall. 6. Foreldreengasjement/temakvelder Et viktig tiltak, og det er nærliggende å trekke paralleller til det private initiativet for å få i gang igjen Natteravn. LL og andre aktører kan og vil delta. Forbyggende forum og råd for idrett og fysisk aktivitet er aktuelle diskusjonsarenaer. Diskuteres 2014/ «Åpen idrettshall» Tiltaket omfatter i hovedsak den uorganiserte idretten. Utfordring ligger i hensiktsmessig bemanning samt kapasitetshensyn. Avklares 8. Babygym på dagtid Et godt folkehelsetilbud som må sees i sammenheng med private aktører og/eller ST. Avklares Yoga Jfr pkt 8 over. Ligger delvis innenfor det kommersielle området, og tilbys i dag. 10. Seniortrim på dagtid/ettermiddagstid Et godt og viktig folkehelse-/lavterskeltilbud. Jfr pkt 1, 2 og 10. Aktuelle tilbydere avklares i Organisering av barnepass i hallen, samt spedbarnstreff m/aktivitet - motivasjonsfokus Jfr pkt 1, 2 og 10 over. Aktuelle tilbydere avklares i Side 139

140 Hele tiltaksplanen relatert til kommende fireårig økonomiplanperiode (samt inneværende år) Tiltak år a Tilstandsrapp. Tiltak innen 1-5 Oppfølging Oppfølging Oppfølging Oppfølging Svalbardhallen år avklares og prises. Søkes finansiert 2a Klatrevegg Plan vedtas og søkes Utbygging 3a Utv. åpningstid Svalbardhallen 4a Kunstgress/ny grus på banen 5a Utv. av skøytebane 6a Snøprobl. I ballbingen 7a Grønnbrakka 1b Skileikanlegg Avklares og søkes finansierts Delplan for idrett og fysisk aktivitet finansiert Gjennomføres Avklare omfang og kostand Arealplan Restfinansiering Prosjektering Ferdigstillelse 2b Flerbrukshall Jfr skolebehovsplan eget prosjekt 3b O-kart Utredes Realitetsbehandles, kostnadsoverslag og søkes finansiert 4b Kultursti Utredes Realitetsbehandles, kostnadsoverslag og søkes finansiert 5b Lekeplasser/ nærmiljøanlegg Utredes Utredes Som 5a over Utredes sammen med leietaker Oppstart Driftsform? Gjennomføring Gjennomføring Ansvarsforhold avklart og formalisert 6b Bouldrerom Jfr 2a Klatrevegg Jfr 2a Klatrevegg 1c Topptrim for alle Avklares Avklares 2c Mørketidstrim/ Avklares Avklares ruslegrupper 3c Dans for barn Avklares Avklares 4c Skileik Sees i sammenheng med nytt anlegg 1b 5c Flere ballidretter Sees i sammenheng med nytt anlegg 2b 6c Foreldre- Avklares Avklares engasjement 7c Åpen idrettshall Avklares 8c Babygym Avklares 9c Yoga 10c Seniortrim Avklares Avklares 11c Org. av barnepass/treff Avklares Avklares Finansieres Drift Nyinvesteringer Fysisk aktivitet og helsefremmende tiltak (c) må i stor grad avklares innenfor et formelt operativt nettverk, slik som et råd for idrett og fysisk aktivitet. Drift 11. Revisjon Delplan for idrett for fysisk aktivitet gjøres gjeldende for tiårsperioden Tiltaksplanen relateres til fireårig økonomiplanperiode (samt de muligheter man har for avklaring innværende år). Selve planen revideres hvert fjerde år, mens tiltaksplanen revideres hvert år, i forbindelse med innspill til kommende budsjett- og økonomiplanperiode. 15 Side 140

141 Vedlegg: Behovsmatrise Tiltak anlegg: Delmål: A Barn 0-12 år B Den organiserte idretten C Bredde av befolkningen D Ungdom år E Lavterskeltilbud/ tilgjengelighet F Utnyttelse av anleggsparken G Helsegevinst H Samarbeid Sum Kommentar Tilstandsrapport for Svalbardhallen Oppfølging avklares Skileikanlegg m/trekk, alpin, hopp osv Arealplan for området O-kart Kultursti Lekeplasser (bl.a Utredes beskyttet for scootere, eierskap) Flerbrukshall Utredes mht aktivitet/innh. Utvide klatreveggen Utvidet åpningstid Svalbardhall Kunstgress på banen Økt vedlikehold av skøytebanen Egen turnhall (utstyrshall) Jfr flerbrukshall Ny grus på fotballbanen Jfr kunstgress på banene Snøfri ballbinge Realistisk? Rom for barnepass i hallen Bouldrerom Tak/vegger på ballbingen Jfr snøfri ballbinge 16 Side 141

142 Mega trampoline Jfr flerbrukshall Bordtennis/biljard Utvidelse av ballbingen Badeland Realistisk? Sklie i svømmehallen Ishockey/skøytebane Realistisk? Minigolf Finnes pt Grønnbrakka: Varme/ventilasjon Større svømmehall Realistisk? Utendørs klatrevegg Skatepark inne Bowling Feltskyting Molo for sikring av vannaktiviteter Go cart Paintballarena Folkehøgskole Realistisk? Tiltak aktivitet: Topptrim for ALLE flere postkasser Mørketidstrim/ruslegrupper Dans for barn Tilsv Polarleik/ST Ski for barn - skileik m.m. Andre ballidretter enn fotball for barn ST 17 Side 142

143 Foreldreengasjement (temakvelder) "Åpen hall" - Hele Kapasitet. Svalbardhallen Babygym på dagtid Yoga Kommers/ST Seniortrim (på dagtid) ST? - lavterskeltrening Organisering av barnepass i hallen Spedbarnstreff m/aktivitet + motivasjonsfokus Skigruppe for voksne Finnes, men lite aktivitet Taekwondo ST - kampsport Spinning for ungdom ST Sirkus Ivaretas Bedrifter engasjert = time fri til trening Vanngym/vannaerobic Sikkerhetsopplæring [våpen] Skiskyting ST Svømmeopplæring for voksne Paintball Kommers Poledans Kommers? "Darklight" Kommers? 18 Side 143

144 Utvikle gruveinnganger som turmål Lønn til trenere = flere aktiviteter? Realistisk? NEI: Idrettens egenart! Forslag som trenger flere konkrete aktiviteter - utredes i kommende periode: Treningsveiledning i treningsrommet Aktiviteter for småbarnsfamilier i helgene Mer fysisk aktivitet i skolen/sfo (dagstid) Mer planer/tiltak for ikkeorganisert aktivitet Flere aktiviteter for barn/unge - HELE ÅRET Flere uorganiserte aktiviteter for ungdom Lavterskelakt. for alle aldre/uansett fysisk form Bilfri dag Skiløyper 19 Side 144

145 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/ L12 Astrid Meek Planvedtak - Delplan for SPEAR, Breinosa Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvalg 1/ Lokalstyret 28/ Teknisk utvalgs behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Teknisk utvalgs innstilling Longyearbyen lokalstyre vedtar med hjemmel i Svalbardmiljøloven 52, andre ledd, delplan for SPEAR, Breinosa, dat , sist revidert Anbefaling: Longyearbyen lokalstyre vedtar med hjemmel i Svalbardmiljøloven 52, andre ledd, delplan for SPEAR, Breinosa, dat , sist revidert Saksopplysninger: Formålet med planarbeidet er å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet i tilknytning til eksisterende Spear radaren. Utvidelsen av Spear vil bestå av en rekke antenner med total lengde på ca. 290m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksiterende anlegget ca 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelse hentes fra eksisterende Spear anlegg. Hjemmel for planlegging innenfor Longyearbyen planområde finnes i Svalbardmiljøloven kap VI. Delplanen for Spear er utarbeidet i samsvar med bestemmelsene. Delplanen omfatter både eksisterende anlegg og ny utvidelse. Totalt areal for planområde er på 161,3 dekar. Formål i planen er forskningsområde (eksiterende og nytt), og vei. Forslag til delplan for Spear ble 1.gang behandlet av MNU i møte sak 31/13. Planen har lagt ute til offentlig ettersyn i perioden Det har innkommet 4 høringsuttalelser til planforslaget. Nedunder følger et kort resyme av hovedpunktene i høringsuttalelsene, med kommentarer til oppfølging. Svalbard Næringsforening dat Svalbard Næringsforening er positive til prosjektet, men forutsetter at det er tatt hensyn til energiforsyningen i Longyearbyen slik at eksisterende næringsliv ikke blir skadelidende som følge av etableringen. Side 145

146 2012/ Side 2 av 3 Kommentar: Dette er konferert med Longyear energiverk. Utvidelsen av Spear radaren medfører ikke nevneverdig økning i energiforbruk. Sysselmannen på Svalbard dat Til plankartet: Det må skilles på eksisterende og nytt forskningsområde (A1og A2) på plankartet. Til planbestemmelsene: Slik planbestemmelsene er utformet er det nødvendig med tillatelse for motorisert ferdsel innenfor forskningsområdet. De anbefaler at det tas inn en bestemmelse om at det tillates motorferdsel på frossen mark innenfor område A2 i forbindelse med etablering og demontering av antenneanlegget. Ferdselen skal skje mest mulig skånsomt. Den nye bestemmelsen kan knyttes til fellesbestemmelsene punkt f). I fellesbestemmelsenes punkt g) står det at når forskningsprosjektet er avsluttet skal peler kappes under terrengnivå. Sysselmannen anbefaler at dette endres til at pelene skal dras opp og fjernes fra området. Hvis ikke vil pelene komme opp fra permafrosten senere. Bestemmelsene må oppdateres, siden område A3 nå er tatt ut av plankartet. Bestemmelsene punkt 2b) åpner for nye antenner på 25 meters høyde både innenfor område A1 og A2. I planbeskrivelsen er det beskrevet at antenne A1 på ca 17 meter skal bli stående, mens det oppføres nye antenner i samme høyde som de eksisterende i område A2. Bestemmelsene bør endres slik at de stemmer overens med det om er angitt i planbeskrivelsen, med nye antenner på ca 17 m innenfor område A2. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å legge inn noe ekstra høyde i bestemmelsene, men at 8 meter ses som unødvendig stor buffer. Kommentar: Merknadene er ivaretatt. Plankart er justert. Bestemmelsenes pkt. 2.1 b er endret «tillatt høyde på antennemastene er nå justert til 17 m +/- 3m». Store norske Spitsbergen Kullkompani dat Viser til arealet på det nye anlegget samt eksisterende (110 da). Synes det er uheldig å omregulere så stort område (303 da) når det ikke er kjente planer for å bruke resterende forskingsområde til forskningsaktivitet. Det bør innlegges inn et ekstra punkt under 2.1 hvor det tillates gruvedrift under forskningsområde, som bl.a kan medføre rystelser, setninger i grunner. Kommentarer: Merknadene er ivaretatt. Planområde er redusert til 161,3 da. bestemmelsene er tilføyde et nytt punkt 2.1.d. «det tillates gruvedrift under forskningsområdet, som bl.a. kan medføre rystelser, setninger i grunnen» Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard dat Så vidt de kan se er det i planbeskrivelsen ikke tatt hensyn til mulige setninger i grunnen som følge av en fremtidig kulldrift i området som ligger under. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hvor store kullmengder som eventuelt blir berørt av radaren. Det bør fremgå av planbestemmelsene at det skal være kontakt mellom SNSK og tiltakshaver årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i området under radaren. Kommentar: Merknaden er ivaretatt. Jfr. kommentar til SNSK vedr. rystelser nytt punkt 2.1.d. Nytt punkt h) i fellesbestemmelsene «det skal være kontakt mellom SNSK og UNIS årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i grunnen under planområdet». Side 146

147 2012/ Side 3 av 3 Vurdering: Etter at planen har lagt ute til offentlig ettersyn er planområdet justert. Reduksjon av planområdet medfører ikke nytt offentlig ettersyn, da det kun er arealet som er endret. Reduksjonen av planområdet kom etter innspill fra SNSK, og kontakt som UNIS har hatt med SNSK som gjaldt festeavgift. Med tanke på en eventuell ny fremtidig utvidelse av forskningsområdet utover denne planen, er denne justeringen uheldig, da et slikt tiltak vil kreve ny delplan. Administrasjonssjefen finner at planprogrammet er oppfylt, at innkomne høringsuttalelser er godt ivaretatt og at planen gir gode nok rammer for å behandle søknad om tiltak innenfor planområdet. Administrasjonssjefen anbefaler at delplan for Spear, Breinosa godkjennes. Vedlegg: 1 Planbeskrivelse og bestemmelser for Spear radar, Breinosa - sist revidert Delplankart - SPEAR rev Side 147

148 UNIS Delplan for SPEAR, Breinosa SPEAR (Foto: UNIS) Beskrivelse og bestemmelser Tromsø , rev Side 148

149 2 Tittel: Forfatter: Delplan for SPEAR, Breinosa Per Olav Bye, ingeniør Oppdragsnr.: Oppdragsgiver(e): Rapportstatus: Tilgjengelighet: Oppdragsleder: Kvalitetssikrer: Antall sider: Filreferanse: UNIS Forslag til delplan Åpen Per Olav Bye Tom Langeid, landskapsarkitekt 27 sider Inkl. bestemmelser E:\ Breinosa\Dokumenter\Avd-PU\rev. planbskriv e off esyn\delplan SPEAR doc Adresse: Multiconsult AS Postadresse: Postboks 2274, 9269 Tromsø Besøksadresse: Sjølundveien 2 Telefon: Telefaks: MULTICONSULT AS Side 149

150 3 Innhold 1. Bakgrunn Formål med planen Overordnede planer og regelverk Arealplan for Longyearbyen Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Planprosessen Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram Forhåndsvarsel og kunngjøring Forhåndsuttalelser Sysselmannen SNSK Bergmesteren Forskningsrådet Avinor Offentlig ettersyn Miljø- og næringsutvalget Svalbard Næringsforening ( ) Sysselmannen på Svalbard ( ) Store norske Spitsbergen Kullkompani Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Forslag om endring av plankart fra UNIS Beskrivelse av planen Generelt Permanent forskningsområde Eksisterende og ny antenne Synlighet Friluftsområde Tomteutnyttelse Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Veg Teknisk infrastruktur Elkraft Tele/data Vannforsyning Avløp Tidsperspektiv for antenneanleggene Bemanning Terrengarbeid Eiendomsforhold Kulturminner MULTICONSULT AS Side 150

151 Biologisk mangfold Friluftsliv Risiko og sårbarhet Flysikkerhet Grunnforhold HMS / Værmessige forhold Vedlegg Bestemmelser til delplan for SPEAR, Breinosa MULTICONSULT AS Side 151

152 5 1. Bakgrunn UNIS planlegger å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til (Super DARN). SuperDARN står for Super Dual Auroral Radar Network, og er et internasjonalt nettverk av radarer. Det er per dags dato 18 slike radarer på den nordlige halvkule. Radarene måler posisjon og hastighet til ladede partikler i ionosfæren (høydeområdet fra ca km). Dette gir forskerne informasjon om vekselvirkningene mellom jordens nære verdensrom og jordens atmosfære, og kan blant annet brukes til studier av forstyrrelser på kommunikasjons- og posisjoneringssignaler mellom satellitter og jordens overflate i polare områder. UNIS leier tomteareal for SPEAR fra SNSK. Arealet er pr i dag på m2. I forhåndskonferanse med Longyearbyen Lokalstyre ble det klart at dette utløser behov for en delplan. Fig.1 Oversiktsplan fra UNIS prinsipp MULTICONSULT AS Side 152

153 6 Fig 2. Situasjonsplan prinsipp, fra UNIS, som viser nåværende areal for SPEAR radar skravert svart, eksisterende veg skravert rosa, areal for adkomst til ny radar og areal til ny radar skravert med grønt. Fig 3 flyfoto, med illustrasjon av eksisterende veg, foreslått ny veg, antennerekker, kontainerplassering. (Foto /illustrasjon UNIS) MULTICONSULT AS Side 153

154 7 2. Formål med planen Planarbeidet har som hovedformål å legge til rette for å bygge en ny radar på Gruve 7 fjellet, i tilknytning til den eksisterende SPEAR radaren, ved å utvide anlegget med en antennerekke til. Utvidelsen av SPEAR vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. Innenfor et areal som er oppgitt å være ca. 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Etter utvidelsen vil arealet øke med ca m2, slik at det totale arealet for anlegget blir m2. Både eksisterende SPEAR radar og planlagte radar består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. 3. Overordnede planer og regelverk 3.1 Arealplan for Longyearbyen Det aktuelle planområdet vil i forhold til arealplanen for Longyearbyen, vedtatt , (revidert etter nye tegneregler ), ligger innen et areal som er avsatt til KNF-område. (Kulturminne-, natur- og friluftsområder, i kombinasjon med annet hovedformål.) Fig 4. Utsnitt fra Arealplan for Longyearbyen , med ca. plassering av utvidelsen av SPEAR. MULTICONSULT AS Side 154

155 8 3.2 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger Før kunngjøring om planoppstart/offentlig ettersyn av forslag til planprogram, er det behov for å avklare forholdet til Forskrift om konsekvensutredninger av Dette avklares formelt av Sysselmannen. På vegne av UNIS rettet Multiconsult den en henvendelse til Sysselmannen med sikte på å få avklart om planlagte tiltak utløser utredningsplikt. Sysselmannen konkluderer i sitt svarbrev dat , med at tiltaket ikke utløser utredningsplikt: Sysselmannen si vurdering av saka For verksemd i planområde skal vi vurdere om tiltak vil gje betydelege og langvarige verknader for miljø og samfunn. ( 59 i SML). Sjølv om ei verksemd vil gje betydelege og langvarige verknader kan likevel Sysselmannen vedta at det ikkje er naudsynt å utarbeide KU (siste ledd i 59). Det er ikkje registrert viktige areal for biologisk mangfald eller viktige artsforekomstar i området. Det er heller ikkje registrert freda eller verneverdige kulturminner i området. Både eksisterande og planlagt antenneområde ligg i utkanten av eit viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsverknaden av antenneanlegget. Det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påverke brukarane av området ut over det visuelle. I gjeldande arealplan ligg både eksisterande SPEAR-radar og planlagt anlegg i eit friluftsområde. Det er dermed ikkje samsvar mellom plan og faktisk arealbruk. Vi er ikkje kjent med årsaka til dette, men vi forstår Longyearbyen lokalstyre når dei seier at eit nytt anlegg krev ny delplan. Konklusjon Vi vurderer ikkje dette tiltaket å ha betydelege eller langvarige verknader for miljø eller samfunn. Tiltaket utløyser dermed ikkje krav om konsekvensutgreiing etter 59. Innspel til delplanprosessen Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterande SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarar. Vi ber og om at de viser synlegheit av anlegget frå ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og i frå områda vidare oppover Breinosa. Vidare skal det undersøkast om tiltaket vil få konsekvensar for viktige naturtyper / biologisk mangfald. Dette vil krevje feltundersøkingar, så sant det ikkje eksisterer kartleggingsdata frå området (vegetasjonskart eller liknande). 4. Planprosessen 4.1 Miljø og næringsutvalgets behandling av planprogram I møte 28 januar 2013, i saksnr. 6, ble oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram for delplan for SPEAR radaren på Breinosa behandlet. Lokalstyrets vurdering: Planprogrammet ivaretar etter administrasjonssjefens syn, kravene som bør stilles til planprosessen og omfanget av utredninger. Delplanen må gi rammer for utforming av selve MULTICONSULT AS Side 155

156 9 tiltaket (herunder størrelse og plassering), adkomst og parkering, konsekvenser for miljø og samfunn, samt forholdet til eventuelle kulturminner, naturverdier og landskap. Synlighetsstudier og landskapsvirkning av tiltaket vil være viktig å belyse. Etter administrasjonssjefens vurdering, er kravene fra Sysselmannen i forbindelse med vurdering av konsekvensutredningsplikten, oppfylt i planprogrammet. Administrasjonssjefen forutsetter at delplanen vil omfatte både eksisterende anlegg samt nødvendig utvidelse av tomten for å ivareta plassering av ny radar med tilhørende infrastruktur. Dersom miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til det framlagte forslag til planavgrensning og planprogram, vil planprogrammet legges ut til offentlig ettersyn og sendes berørte myndigheter, organisasjoner og andre høringsinstanser. Administrasjonssjefen ber om fullmakt til å gjøre eventuelle endringer etter høringsperioden dersom disse ikke er av vesentlig omfang og karakter. Vedtaket refereres i det følgende: 1. Med hjemmel i svalbardmiljøloven 51 tilrår miljø- og næringsutvalget at det settes i gang arbeid med privat forslag til delplan SPEAR radar, Breinosa. 2. Miljø- og næringsutvalget gir sin tilslutning til forslag til planprogram datert Det legges til grunn at planområdet omfatter eksisterende anlegg samt nødvending utvidelse av området for å ivareta etablering av ny radar i tilknytning til eksisterende SPEAR-radar. 3. Miljø- og næringsutvalget gir administrasjonssjefen fullmakt til å foreta eventuelle justeringer i planprogrammet på bakgrunn av høringsuttalelser etter kunngjøring. 4.2 Forhåndsvarsel og kunngjøring Varsel om igangsetting av privat planarbeid ihht Svalbardmiljølovens 50, ble kunngjort ved brev til berørte organer, organisasjoner og myndigheter datert Annonse om kunngjøring av oppstart ble trykket i Svalbardposten I uke 7 ble det satt inn en korreksjon i Svalbardposten vedr. kunngjøring om planstart. «I forb. m. varslet planarbeid presiseres det at antennerekkene vil være henholdsvis på 290 m og 108 m lengde.» 4.3 Forhåndsuttalelser I det følgende blir det gitt en kort redegjørelse for innholdet i innkomne uttalelser. Utbyggers kommentarer er skrevet i kursiv Sysselmannen Sysselmannen vurderte om denne saka utløyste KU-plikt etter Svalbardmiljølova i brev I dette brevet ble det gitt noen innspill til planprosessen, utsnitt refereres: Ved utarbeiding av delplan for ny radar på Breinosa er det viktig at arealet for både eksisterende SPEAR-radar og nytt antenneanlegg er med, slik at faktisk arealbruk og arealplan samsvarer. En ber om at de viser synlighet av anlegget fra ulike posisjonar i Adventdalen (både i vest og aust) og ifrå området videre oppover Breinosa. Videre skal det undersøkes om tiltaket vil få MULTICONSULT AS Side 156

157 10 konsekvenser for viktige naturtyper / biologisk mangfold. Dette vil kreve feltundersøkinger, så sant det ikke eksisterer kartleggingsdata fra området (vegetasjonskart eller liknende). En har etter dette fått oversendt ei konsekvensutredning fra 2000 som var utarbeidet i forbindelse med etablering av den eksisterende SPEAR-radaren. Sysselmannen vurderer denne utredninga som tilstrekkelig til å vurdere konsekvenser for vegetasjon og dyreliv i delplanområdet. Det er og et delplanarbeid i gang for utviding av EISCAT-anlegget. Denne delplanen ligg ute til offentlig ettersyn fram til 22. mars Disse to delplanene må tilpasses til hverandre i forhold til arealformål og utstrekning. En forutsetter at tiltakshaver besørger dette. Delpanen for SPEAR vil bli tilpasset forslag til delplan for Eiscat og Nordlysobservatoriet SNSK I driftsplanene for Gruve 7 planlegges det imidlertid gruvedrift i området rett innenfor daganlegget, jfr. vedlagt kartskisse. Det må tas høyde for aktuelle problemstillinger som knytter seg til mulige setninger i grunnen, rystelser ved sprenging og bergslag, støy, lysforurensing, støv og evt. andre påregnelige konsekvenser av gruvedriften i planen. Det planlagte anlegget må ikke legge begrensinger på gruvevirksomheten, og tiltakshaver må gjennomføre relevante undersøkelser og vurderes alternative plasseringer hvis det skulle være behov. Eiendomsforhold Nabolisten er ikke fullstendig. Her er fester av gbnr 23/2 Eiscat Scientific Association utelatt Det samme gjelder for gbnr 23/4 hvor UNIS er fester. Fig 5. Utsnitt fra illustrasjon fra SNSK. Unis har drøftet radaranleggets plassering i forhold til gruvedrift med SNSK. Det ble spurt om setninger i grunnen, rystelser ved sprengning og tidslinje. Det er påpekt at en må påregne rystelser ved sprengning (som en kan leve med), samt setninger i grunnen (i verste fall opp til en meter eller så) når stemplene fjernes fra gruvegangen etter kulluttak. MULTICONSULT AS Side 157

158 11 Dette er verre, men vil være en engangsforeteelse så lenge en vet når dette skjer, kan en heise ned antennene. Uttaket skjer ca. 60 m under anlegget. Tidshorisont for gruvedrifta er uklar, men det dreier seg om flere år. Fra Unis konkluderes det med at det er få, om ingen, andre steder for et slikt anlegg, siden en har en del av infrastrukturen på plass (strøm og nettverk) Bergmesteren Bergmesteren har merket seg at planprogrammet inneholder et punkt der det skal redegjøres for tiltakets betydning for eksisterende virksomhet i området, dvs. Gruve 7, Nordlysobservatoriet eller Eiscat. I den sammenheng ber en om at det redegjøres for hvorvidt tiltaket vil føre til at kullreserver i Gruve 7 må settes igjen. Det vises til kommentar til innspill fra SNSK Forskningsrådet Etter Forskningsrådets kunnskap er SPEAR tilgjengelige for internasjonale forskere og brukes i et aktivt internasjonalt samarbeid gjennom eierskap og drift av Universitetssenteret på Svalbard. Det er likevel viktig at delplanen for SPEAR radaren på Gruve 7-fjellet beskriver: 1. hvordan anlegget vil komplementere annen tilsvarende forskningsinfrastruktur på Svalbard 2. koordinering med eksisterende infrastruktur 3. tilgjengelighet til fasilitetene for internasjonale forskere og praktisering av åpen deling av data. Delplanen må videre ha bestemmelser som ivaretar målet om koordinering, tilgjengelighet og deling av data ved en ev. tillatelse til etablering En håper ny forskningsinfrastruktur vil bidra til SIOS og til mer koordinering av forskningsvirksomheten og deling av data på Svalbard. Både Svalbard Science Forum og SIOS som egne aktiviteter i Forskningsrådet kan være viktige rådgivere for å oppnå dette. Forskningsrådets uttalelse har ikke arealplanmessige implikasjoner, utover det at det påpekes at delplanen bør beskriver en koordinering av eksisterende infrastruktur. Noe delplanen legger opp til ved sin tilgrensing til delplanen for Eiscatanlegget og Nordlysobservatoriet. UNIS har i understående tekst kommentert Forskningsrådets uttalelse ut fra sitt vitenskapelige ståsted. Komplimentering av tilsvarende forskningsinfrastruktur. Den nye radaren komplimenterer eksisterende forskningsinfrastruktur på Svalbard på en meget god måte. Anlegget blir samlokalisert med SPEAR, Kjell Henriksen Observatoriet og EISCAT oppe på Breinosa (Gruve 7 fjellet). Den store fordelen med SuperDARN nettverket er muligheten for å kartlegge konveksjonsmønstre i ionosfæren. Dette gir to-dimensjonal informasjon om bevegelsesmønster og hastighet på ionosfærisk plasma. Dette er knyttet sammen med energioverføring fra solvinden til Jordens magnetosfære/lonosfære prosesser som de andre nevnte forskningsinfrastrukturene studerer. Koordinering med eksisterende infrastruktur. Den nye radaren vil eies og driftes av UNIS (som også eier og drifter SPEAR og Kjell Henriksen Observatoriet). Koordinering med eksisterende infrastruktur (tatt her i betydning MULTICONSULT AS Side 158

159 12 koordinerte kampanjer, etc.) er uproblematisk, siden radaren vil bli konstruert for automatisk kontinuerlig drift. Dette betyr at radaren gjør kontinuerlige målinger 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Dette betyr igjen at de andre forskningsinfrastrukturene som operer i kampanjemodus er garantert data fra det nye anlegget. Den tiltenkte radaren var i utgangspunktet en del av SIOS gap analyse men blir nå en realitet før implementeringen av SIOS. Anlegget vil således være et viktig bidrag til SIOS. Tilgjengelighet til fasilitetene og data Som nevnt i avsnittet over, blir radaren konstruert for automatisk kontinuerlig drift, og det er således ikke tilgjengelighetsbehov for internasjonale forskere til fasilitetene. Det som er viktig er at all data vil bli gjort tilgjengelig i sann tid for alle som måtte ønske å bruke disse. Tilgjengelighet til data er svært viktig for SuperDARN nettverket. Data fra den planlagte radaren vil bli kopiert (streamet) til nettverksservere tilknyttet SuperDARN nettverket og vil bli gjort tilgjengelig på Det vil også være en lokal kopi av all data fra den nye radaren på UNIS Avinor Antenneanleggets beliggenhet er rett under innflygingen til Svalbard lufthavn i et område hvor flyene etablerer seg for instrumentinnflyging til bane 28 på lufthavnen. Avinor fokuserer sterkt på at ikke flyene mottar forstyrrelser eller feilsignal i denne fasen av flygningen. Annen lufttrafikk som ikke nødvendigvis er under innflyging til lufthavnen må også sikres mot forstyrrende signaler. Det er oppgitt en sendereffekt på 200W. Dette er ikke stor effekt, men en antenneforsterkning på 22 dbi gjør at strålingen på fly kan bli vesentlig. For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot tårnet i dag. Avinor forutsetter at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være to-delt ved at vi: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor ønsker også å innføre en årlig test av at interlock-systemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. I bestemmelsene til delplanen medtas følgende punkter: For å ivareta flysikkerheten må det nye anlegget tilknytes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot kontrolltårnet i dag. Det forutsettes at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være todelt: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Avinor skal gjennomføres en årlig test av at Interlocksystemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. MULTICONSULT AS Side 159

160 Offentlig ettersyn Miljø- og næringsutvalget I møte , sak 31/139 ble følgende vedtak fattet: Miljø og næringsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til delplan for Spear-radar, Breinosa datert (*) med tilhørende beskrivelse og bestemmelser datert ut til offentlig ettersyn. *(korrekt dato delplan ) Etter offentlig ettersyn er det mottatt 4 merknader Svalbard Næringsforening ( ) Svalbard Næringsforening er positiv til prosjektet, men det forutsettes at det er tatt hensyn til energiforsyningen i Longyearbyen slik at eksisterende næringsliv ikke blir skadelidende som følge av etableringen Sysselmannen på Svalbard ( ) Til plankartet: I plankartet er det to forskningsområder, henholdsvis A1, som er eksisterende forskningsområde og A2 som er nytt område. Områdene bør skilles i plankartet som eksisterende arealformål og nye arealformål jfr. spesifikasjon for tegneregler Arealplaner etter svalbardmiljøloven. Plankartet justeres iht dette. Til planbestemmelsene: Slik planbestemmelsene er utformet er det nødvendig med tillatelse for motorisert ferdsel innenfor forskningsområdet. Vi anbefaler at det tas inn en bestemmelse om at det tillates motorferdsel på frossen mark innenfor område A2 i forbindelse med etablering og demontering av antenneanlegget. Ferdselen skal skje mest mulig skånsomt. Den nye bestemmelsen kan knyttes til fellesbestemmelsene punkt f). - I fellesbestemmelsene punkt g) står det at når forskningsprosjektet er avsluttet skal peler kappes under terrengnivå. Sysselmannen anbefaler at dette endres til at pelene skal dras opp og fjernes fra området. Hvis ikke vil pelene komme opp fra permafrosten senere. Bestemmelsene må oppdateres, siden område A3 nå er tatt ut av plankartet. Bestemmelsene punkt 2 b) åpner for nye antenner på 25 meters høyde både innenfor område Al og A2. I planbeskrivelsen er det beskrevet at antennene i Al på ca. 17 meter skal bli stående, mens det oppføres nye antenner i samme høyde som de eksisterende i område A2. Bestemmelsene bør endres slik at de stemmer overens med det som er angitt i planbeskrivelsen, med nye antenner på ca. 17 meter innenfor område A2. Vi ser at det kan være hensiktsmessig å legge inn noe ekstra høyde i bestemmelsene, men 8 meter ses som unødvendig stor buffer. Bestemmelsene justeres i samsvar med merknaden. Tillatt antennehøyde settes til 17 m +/- 3 m. Videre ønsker Sysselmannen å påpeke at det er uheldig med nok en delplan innenfor arealplanområdet. Innenfor et lite område på Breinosa er det nå tre delplaner, dette fører til MULTICONSULT AS Side 160

161 14 oppstykket planlegging uten mulighet for å kartlegge helhetlige konsekvenser og helhetlig regulering av arealene. I møte med Sysselmannen varslet Lokalstyret at prosessen med ny arealplan i Longyearbyen blir satt i gang rett over nyttår. Sysselmannen vil understreke viktigheten av dette arbeidet kommer raskt i gang bl.a. i lys av det store antallet delplaner i Longyearbyen arealplanområde, jfr. bestemmelsene i Svalbardmiljøloven 48 og 49. Fremtidige virkemidler for helhetlig planlegging gjennom arealplanen og samkjøring av planprosesser bør gjennomgås. Vedrører overordnet planforvaltning Store norske Spitsbergen Kullkompani Planområdet er i sin helhet regulert til permanent forskningsområde og veg. I tillegg til forskningsaktivitet på gbnr 23 /4, som utgjør m2, er det planlagt en «liten» utvidelse for det nye anlegget (A2) på m2. Planområdet utgjør m2,og vi synes det er uheldig å omregulere store områder når det ikke er kjente planer for å bruke det resterende forskningsområdet til forskningsaktivitet. Vi mener derfor at dagens reguleringsformål (KNF område i kombinasjon med råstoffutvinning) burde videreføres på områdene som ikke planlegges å benyttes til forskningsområde (Al og A2) og veg. Det vises til forslag til endring av plankartet, jfr. understående avsnitt Det er i plandokumentet i avsnitt foran nevnt at forskningsaktiviteten kan leve med gruvedrift under forskningsanlegget, og dette bør også gjenspeiles i bestemmelsene. Vi mener derfor at det bør legges inn et ekstra punkt under 2.1 hvor det tillates gruvedrift under forskningsområdet, som bl.a. kan medføre rystelser, setninger i grunnen. Merknaden tas til følge, og legges inn en bestemmelse som tillater gruvedrift under forskningsområdet, som kan medføre rystelser og setninger Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard (DMF) Så vidt vi kan se er det i planbeskrivelsen ikke tatt hensyn til mulige setninger i grunnen som følge av en fremtidig kulldrift i området som ligger under. Det er heller ikke gitt noen opplysninger om hvor store kullmengder som eventuelt blir berørt av radaren. Av planbestemmelsene bør det gå frem at det skal være kontakt mellom Store Norske og tiltakshaver årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i området under radaren. Under avsnitt i planbeskrivelsen framkommer det at UNIS har drøftet radaranleggets plassering i forhold til gruvedrift med SNSK. Det vises og til kommentar til merknad fra SNSK. (Pkt ) I bestemmelsene medtas en formulering om årlig kontakt mellom SNSK og UNIS Forslag om endring av plankart fra UNIS UNIS har etter kontakt med SNSK fått informasjon om at SNSK vil kreve leie for hele det regulerte areal, ikke kun det areal UNIS vil bruke. Dette vil gi en uforholdsmessig stor øking av leieutgiftene for UNIS, og det var derfor ønskelig å redusere størrelsen av arealet til forskningsformål. Justert delplan i samsvar med UNIS behov, dat , med revisjonsdato (fig. 7), er utarbeidet, og oversendt Lokalstyret, ved e.post En har hatt dialog med administrasjonen, som er enig i at reduksjonen av planområdet ikke medfører behov for nytt MULTICONSULT AS Side 161

162 15 offentlig ettersyn. Dette plankartet er igjen revidert iht til Sysselmannens merknad ang. nåværende og framtidig arealformål, med revisjonsdato (fig.8.) Fig 6 Utsnitt av delplan som har ligget til offentlig ettersyn, dat Fig 7 Utsnitt av justert delplan, dat , rev Beskrivelse av planen 5.1 Generelt Areal planområdet: 161,3 dekar. Plankartet er tegnet i målestokk 1:2000, i format A1, med 1 meter ekvidistanse. Digitalt kartgrunnlag er levert av Longyearbyen lokalstyre. Planområdet er disponert til hhv: FORSKNINGSOMRÅDE, nåværende og framtidig o Permanent forskningsområde (sosikode 1167) VEIER, FLYPLASSER; HAVNER, TAUBANER M.V. o Veg (sosikode 2010) MULTICONSULT AS Side 162

163 16 Fig. 8 Utsnitt, forslag til delplan, dat , sist revidert Fig. 9 utsnitt tegnforklaring, formål: nåværende og framtidig forskningsområde, veg. 5.2 Permanent forskningsområde Eksisterende og ny antenne Både eksisterende SPEAR radar (område A1) og planlagte radar Super DARN i område A2, består av et antall vertikale antenner, som er forankret med skråstilte barduner. Utvidelsen med Super DARN vil bestå av en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en mindre rekke med antenner med total lengde på ca. 108 m. Høyden på antennene vil bli lik høyden på det eksisterende anlegget ca. 17 meter. I tillegg vil det komme en ny kontainer som inneholder elektronikken som styrer de nye antennene. Strøm til utvidelsen hentes fra eksisterende SPEAR anlegg. MULTICONSULT AS Side 163

164 17 Fig. 10 Skjematisk plassering av antennene i det nye «Super DARN» anlegget (Illustrasjon Univ. of Saskatchewan) Arealet for selve anlegget vil øke med m 2 fra m m 2. Forslaget til delplan omfatter et større areal til eksisterende anlegg A1 (SPEAR)og regulering av areal til utvidelse av anlegget A2 (Super DARN) i tilknytning til eksisterende anlegg. Innenfor A2, på et areal som er oppgitt å være ca. 20x20 m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5x12m). Slik det foreslås regulert vil eksisterende radaranlegg A1,omfatte et areal på 121,6 dekar. Regulert areal for ny radar A2 er 139 dekar. Tilliggende areal på nordre side, A3 utgjør et area på 17,9 dekar. Areal til vegformål utgjør 24,1 dekar Synlighet Tiltakets visuelle påvirkning er begrenset fordi anlegget er relativt lite dominerende, med begrensede fjernvirkninger. MULTICONSULT AS Side 164

165 18 Fig. 11 Sikt mot Breinosa fra vegen i Adventsdalen, der eksisterende er markert. (foto /illustrasjon UNIS) Fig.12 Nærvirkning av eksisterende anlegg, sommersituasjon (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 165

166 19 Fig. 13. Bilde av et tilsvarende anlegg. (University of Saskatoon). Strømledninger i forgrunnen på bildet, vil ikke være del av Super DARN anlegget på Breinosa. Fig 14. Sikt mot SPEAR, sett mot Adventsdalen. (foto UNIS) MULTICONSULT AS Side 166

167 20 Fig 15 Nærbilde SPEAR. (foto UNIS) Friluftsområde Både eksisterende og planlagt antenneområde ligger i utkanten av et viktig friluftsområde. Det planlagde anlegget vil forsterke landskapsvirkningen av antenneanlegget, men det vil bli plassert bak eksisterande anlegg og vil derfor i liten grad påvirke brukerne av området ut over det visuelle Tomteutnyttelse Det er etablert et nettverk med antennestolper innen eksisterende anlegg. Det nye anlegget vil få en rekke med antenner med total lengde på ca. 290 m, samt en rekke på ca. 108 m. Innen et areal på 20x20m, vil det være aktuelt å sammenstille 3 eller flere containere (hver på 2,5 x12m) Interne veger innen området tilpasses antennestrukturen etter behov. MULTICONSULT AS Side 167

168 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet Veg Det er avsatt en korridor på 30 m til veg. Vegen skal likevel ikke opparbeides i større bredde enn det som kreves for å betjene drift og tilsyn av anlegget. Det vurderes å være tilstrekkelig at ny veg etableres innen en bredde på 6,5 m, (kjørebane 2 x 2,75, skulder 2x 0,5) stigning er maks 6% ut frå den trase som ligger i planen. Skjæring og fylling legges i hellning på 1: 3 av hensyn til snødrift. (For å unngå danning av snøfonner.) Vegen vil ikke bli brukt daglig, siden anlegget skal fjernstyres. Vegen vil bare bli brukt til vedlikehold/reparasjoner i tillegg til byggefasen. 5.4 Teknisk infrastruktur Elkraft Strømforsyning til Super DARN tas fra eksisterende trafo ved SPEAR. Kabler bør graves ned Tele/data I dag er det optisk kabel fra UNIS til SPEAR container. Denne videreføres til container ved Super DARN. Bør graves ned Vannforsyning Avløp Ikke behov for vannforsyning. Ikke behov for avløp. 5.5 Tidsperspektiv for antenneanleggene Antenneanleggene i A1 og A2, skal rigges ned når de respektive forskningsprosjekt er avsluttet. Område A1 SPEAR-antennen er en midlertidig installasjon. Antenne, master og stag vil bli demontert av utbygger når dette forskningsprosjektet er avsluttet. Pelene vil bli dratt opp og alle spor etter prosjektet vil bli fjernet slik at terrenget på sikt vil framstå som urørt. Adkomstvei til A2 opprettholdes. Alt demontert utstyr vil bli skipet fra Svalbard. Område A2 Trepeler for montering av antennemaster settes i bakken våren Antennemastene vil bli levert fra Canada i 2013 og monteres før sommeren Elektronisk utstyr vil bli levert i 2014, og vil bli installert i Radaren vil være operasjonell i løpet av Tidsperspektivet gitt her kan bli forskjøvet, gitt vær/frakt av utstyr, etc. I verste fall kan alt forskyves ett år, siden det pælene bare kan settes ned når det er snø på bakken. MULTICONSULT AS Side 168

169 22 Når dette forskningsprosjektet er avsluttet gjelder samme premisser for opprydding som for område A Bemanning I anleggsfasen for Super DARN (oppsetting av antenner) vil det være ca personer i ca. 2 uker. I anleggsfase 2 (oppsetting av radarcontainer og kabling til antenne) anslagsvis det samme om ikke mindre. Ved drift vil anlegget vil være ubemannet, (fjernstyrt). 5.7 Terrengarbeid Det er ikke behov for bearbeiding av terrenget, utover veg i minimumsbredde, fundamentering av master, samt nedgraving av strømkabel og optisk kabel. Det nedfelles i bestemmelsene at terrenginngrep ved utbygging skal skje på en skånsom måte. 5.8 Eiendomsforhold Dagens SPEAR anlegg er fradelt som egen eiendom, 23/4. Fig 16 Illustrasjon eiendom SPEAR, og ca. utvidelse. MULTICONSULT AS Side 169

170 23 Fig 17 Naboeiendommer og eiendomssituasjon for SPEAR ANLEGGET. (Longyearbyen Lokalstyre) 23/2 Eiscat Scientific Association, Adresse: Ramfjordmoen, N-9027 Ramfjordbotn, Norway 23/4 UNIS Adresse: Postboks 156, N Longyearbyen 5.9 Kulturminner Området ligger i et høydelag hvor det ikke har vært gruvedrift eller annen menneskelig aktivitet. I følge tilgjengelige databaser er det ikke kartlagt kulturminner eller kulturmiljøer i eller ved området. MULTICONSULT AS Side 170

171 Biologisk mangfold Det er ikke registrert viktige areal for biologisk mangfold eller viktige artsforekomster i området. Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjennomførte i 2007 på oppdrag fra lokalstyret en kartlegging av biologisk mangfold i og omkring Longyearbyen. Det ble ikke registrert forekomster som blir direkte berørt av tiltaket Friluftsliv Breinosa benyttes i dag til både organisert og ikke organisert friluftsliv; til skigåing og kjøring med hundespann om vinteren og fotturer (med og uten kløvhund) om sommeren og rypejakt om høsten fram til jul. I konsekvensutredningen for Feltstasjon for nordlysobservasjoner, pekes det bl.a. på følgende: I følge Svalbard Reiseliv er det en økende etterspørsel etter kortere utflukter (halvdag) til uberørt natur nær Longyearbyen. Breinosa har i denne sammenheng en særlig kvalitet pga kort avstand, enkel atkomst og ved at en raskt legger sivilisasjonen bak seg. I forbindelse med bruk av området til reiseliv og friluftsliv parkeres det i dag i krysset ved avkjøringen til SPEAR og til Eiscat. Breinosa er dessuten attraktiv ved at det her er gode forhold for skiturer og hundekjøring seint i sesongen, dvs etter medio mai til medio juni. Når det gjelder det allmenne friluftslivet for fastboende for øvrig, synes ikke Breinosa å være mer brukt enn de andre nærfjellene til Longyearbyen. Det legges ikke opp til endringer av eksisterende utfartsparkering. Planlagte utbygging vurderes å ha begrenset betydning for utøvelse av friluftsliv Risiko og sårbarhet Det gjøres rede for tiltakets betydning i forhold til eventuelle risiko og sårbarhetsfaktorer, med tilhørende beskrivelse av avbøtende tiltak Flysikkerhet Som innspill til varslet oppstart av planarbeid uttaler Avinor seg ved brev dat (Se referert uttalelse pkt ) Som konsekvens av denne uttalelsen medtas følgende punkter under fellesbestemmelser til reguleringsplanen: a) For å ivareta flysikkerheten skal det tas kontakt med Avinor slik at nytt anlegg tilknyttes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot kontrolltårnet i dag. Det forutsettes at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være todelt ved at: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. b) Avinor skal gjennomføres en årlig test av at Interlocksystemet virker etter hensikten. Dette sikres ved en intern prosedyre i Avinor. Ut fra dette vurderes forholdet til flysikkerheten som tilfredsstillende ivaretatt. MULTICONSULT AS Side 171

172 Grunnforhold Det er ikke gjennomført grunnundersøkelser knyttet til planlagte utvidelse av SPEAR. I utgangspunktet synes dette ikke nødvendig, men i forkant av fundamentering bør tiltakshaver innhente en faglig vurdering av grunnforholdene fra geologisk/ geoteknisk fagkyndig hold for å avklare om det vil være spesielle krav til fundamentering av antennene HMS / Værmessige forhold Anlegget krever ikke betjening på stedet, men tilsyn. Med en værutsatt beliggenhet kan det oppstå situasjoner hvor det vil være vanskelig for personell å komme ned fra anlegget. Det bør derfor være mulig å søke nødly på anlegget. 6. Vedlegg Bestemmelser til delplan for SPEAR, dat , revidert Plankart i målestokk 1:2000 i A1, dat , revidert Situasjonsplan, delplaner Breinosa, i målestokk 1:2000 i A1, dat MULTICONSULT AS Side 172

173 26 Bestemmelser til delplan for SPEAR, Breinosa Dato: Dato for siste revisjon: Dato for lokalstyrets vedtak/egengodkjenning:...* Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for en framtidig utbygging innenfor planområdet. I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gjelder disse bestemmelsene for området som på plankartet er avgrenset med plangrense. I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende fellesbestemmelser: a) For å ivareta flysikkerheten skal det tas kontakt med Avinor slik at nytt anlegg tilknyttes eksisterende interlock system, som SPEAR og EISCAT er tilknyttet, mot kontrolltårnet i dag. Det forutsettes at det blir gjennomført en fullskalatest (SAT) av interlocksystemet etter at dette er koblet opp. Denne testen vil være todelt ved at: Aktiverer interlock systemet i ACAMS (tårnets styringssystem) og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. Bryter linja opp til anleggene og at det tilbakemeldes at anleggene slår seg av. b) Det skal tas kontakt med Avinor årlig, og Avinor skal gjennomføre en årlig test av at Interlocksystemet virker etter hensikten. Dette skal sikres ved en intern prosedyre i Avinor. c) Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr lovens 44. I II III d) Det skal gjøres en faglig vurdering av grunnforholdene i forbindelse med oppsetting av master. e) Kabler skal legges i bakken. Alle kabelgrøfter/-traseer skal dokumenteres og tegnes inn på kart over området. f) Det tillates motorferdsel på frossen mark innenfor planområdet i forbindelse med etablering og demontering av antenneanleggene. Ferdselen skal skje mest mulig skånsomt. Alle terrengarbeider skal utføres skånsomt. Midlertidige terrengskader skal repareres. g) Antenner, master og stag skal demonteres av utbygger når det enkelte forskningsprosjekt er avsluttet. Pelene skal dras opp og fjernes fra området. Alle spor etter anleggene skal fjernes, slik at terrenget på sikt vil framstå som urørt. h) Det skal være kontakt mellom SNSK og UNIS årlig med hensyn på eventuell gruvedrift i grunnen under planområdet. MULTICONSULT AS Side 173

174 27 IV I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende bestemmelser om bruk og utforming av arealer og bygninger innenfor planområdet: 2. FORSKNINGSOMRÅDER (SML 49, tredje ledd nr 5) 2.1. Permanent forskningsområde (1167) a) Område A1 (nåværende) og A2 (framtidig) er avsatt til permanent forskningsformål med tilhørende anlegg. b) I område A1 og A2, og innenfor byggegrenser som er angitt på plankartet, tillates det oppført antenneanlegg med tilhørende funksjoner. Tillatt høyde på antennemastene over terreng i område A2 er 17 m +/- 3 m. c) Permanent belysning som er til sjenanse for virksomheten ved Kjell Henriksen observatoriet (KHO) tillates ikke etablert. d) Det tillates gruvedrift under forskningsområdet, som bl.a. kan medføre rystelser, setninger i grunnen. 3. VEIER, FLYPLASSER; HAVNER TAUBANER M.V. (SML 49, tredje ledd nr. 6) 3.1. Veg (2010) a) Nye kjøreveg skal utformes som vist i plankartet. b) Eksisterende veg tillates oppgradert. c) Ved utforming av veien skal det legges vekt på å begrense terrenginngrep. d) Veg etableres innen en bredde på 6,5 m, (kjørebane 2 x 2,75, skulder 2x 0,5) stigning er maks 6% ut frå den trase som ligger i planen. Skjæring og fylling legges i hellning på 1: 3. e) Det er ikke tillatt å hensette eller lagre utstyr eller annet langs veien. MULTICONSULT AS Side 174

175 30 N= /8 N= Veg 24.1 daa /4 A daa. 40 N= /2 103 A daa. 20 N= SPEAR 40 N= Ø= Ø= Ø= N= TEGNFORKLARING Nåværende Framtidig N= Svalbardplan Linjesymbol SvpArealformålGrense SvpGrense Byggegrense N= Forskningsområder N= Permanent forskningsområde 1167 Veier, flyplasser, havner, taubaner, høyspentledninger og andre viktige ledd i kommunikasjonssystemet N= Veg 2010 N= Kartgrunnlag Teiggrense N= /8 MÅLESTOKK: 1:2000 (A1) SIGN: POB/ØO REVIDERINGER SIGN DATO SIGN: POB/ØO POB/ØO N= N= SAKSGANG I FØLGE PLAN- OG BYGNINGSLOVEN Kunngjøring av oppstart Behandling i Miljø- og næringsutvalget 1. gang Offentlig ettersyn i perioden Behandling i Miljø- og næringsutvalget 2. gang DATO SAKSNR / SIGN N= LOKALSTYRETS VEDTAK (EGEN GODKJENNING) N= Delplan med bestemmelser for: Ø= SPEAR, Breinosa Ø= PLAN NR: Ø= TEGN.NR Side 175 Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= Ø= LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Plan utarbeidet av: Multiconsult AS

176 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ L12 Astrid Meek Søknad om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Lokalstyret 29/ Anbefaling: Lokalstyret vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 52 følgende endring/tilføyelser i planbestemmelsene for Elvesletta syd. 2.1 Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter. 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Siste setning i pkt. 2.1a «innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» strykes. Saksopplysninger: Administrasjonsutvalget behandlet den sak 13/14, søknad om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd med følgende avgjørelse: Administrasjonsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til endring av delplan for Elvesletta syd ut på en begrenset høringsrunde med følgende tilføyelser/ endringer i planbestemmelsene: 2.1 Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter. 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Siste setning i pkt. 2.1a «innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» strykes. Dersom det ikke innkommer merknader som skulle tilsi at vedtaket endres vil saken gå dirkete til Lokalstyret for godkjenning. Sysselmannen har den uttalt seg til saken, der det blant har fremkommet følgende: Sysselmannens vurdering Endringene i bestemmelsene til delplanen er nå ute på en begrenset høring. Følgende tilføyes eksisterende bestemmelser for delplanen, punkt 2.1: «Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen Side 176

177 2013/ Side 2 av 2 inneholde boliger med minimum 42m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter, 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter.» Siste setning i punkt 2.1 a fjernes: «Innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» Første setning omhandler område B1-B2, som er en egen delplan. Bestemmelsene kan ikke inngå i endringene for planen som nå er gjeldende for område B3-B5. Dersom nye bestemmelser skulle omfattet begge delplanene måtte høringen også omfattet sammenslåing av de to delplanene. Det er ikke kommentert hvordan endringen i delplanen vil påvirke kravene til parkering og lekearealer som er angitt i bestemmelsene. Det legges nå til rette for flere små leiligheter enn først planlagt innenfor området, mens kravene til parkering og lekeareal pr leilighet er de samme. En utredning av hvordan endringene påvirker disse forhold, og en vurdering av om det foreligger behov for å revidere andre bestemmelser burde vært gjennomført. Sysselmannen mener det er uheldig at deler av delplanen ble endret, for nå å endre bestemmelsene knyttet til den opprinnelige delplanen, og i neste omgang skal de to delplanene slås sammen igjen. Vi anmoder Lokalstyret å etterstrebe en større forutsigbarhet i slike saker i fremtiden. Konklusjon Sysselmannen mener setningen «Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA» må tas ut, da bestemmelsen omhandler en annen delplan. I tillegg bør det gjennomføres en vurdering av hvordan endringene påvirker kravene til parkering og lekeareal. Vurdering: Administrasjonssjefen har vurdert uttalelsen. Kravet om antall parkeringsplasser og areal på lekeareal er som før, da det ikke er endret noe i bestemmelsene om dette. Medfører denne endringen flere leiligheter vil også krav til antall parkeringsplasser og areal for lekeareal øke. Dette må tiltakshaver tilpasse i byggesøknaden. Første avsnitt «Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA» tas ut, da det er en egen delplan for dette område. Vedlegg: 1 Forslag til endring - Delplan for Elvesletta syd 2 Planbeskrivelse endring med bestemmelser - delplan Elvesletta syd Foreløpig situasjonsplan for område B3-5 4 Innspill -Sysselmannen på Svalbard Innspill - Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF Kunngjøring - endring delplan Elvesletta syd Kunngjøring - Oversiktskart Særutskrift - Søknad om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd 9 Uttalelse til endring av bestemmelser i delplan for Elvesletta syd - begrenset høringsrunde Side 177

178 Side 178

179 Side 179

180 ENDRING AV DELPLAN FOR ELVESLETTA SYD Tiltakshaver: LNS Spitsbergen AS Sweco Side 180

181 Sammendrag På vegne av LNS Spitsbergen AS har Sweco Norge AS utarbeidet privat forslag til endring av delplan for Elvesletta syd ihht. Svalbardmiljøloven 50 og 51. Forslag til endring av bestemmelser for delplan elvesletta syd vil medføre at det legges til rette for en differensiert boligstørrelse på gjenværende ubebygde areal avsatt til boligformål. Sweco Dronningens gt 52/54 Box 714 NO 8509 Narvik, Norge Telefonnummer Faks Sweco Norge AS Org.nr: Hovedkontor: Lysaker Ronny Dahl Arealplanlegger Sweco Narvik Mobil Side 181

182 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 2 formål med endring 1 3 gjeldende plan 1 4 saksbehandling 2 5 dagens situasjon 3 6 endringer i forhold til gjeldende plan 3 7 Plandokumenter 4 8 utfyllende bestemmelser 5 Vedlegg: 1. Foreløpig situasjonsplan for område B3 og B4 2. Foreløpig situasjonsplan for område B5 3. Foreløpig situasjonsplan for område B Innspill til kunngjøring: Sysselmannen på Svalbard, datert Innspill til kunngjøring: Longyarbyen Lokalstyre Bydrift KF, datert Kunngjøring endring delplan Elvesletta syd, datert Vedlegg til kunngjøring: Oversiktskart datert Vedlegg til kunngjøring: Høringsliste 9. Vedlegg til kunngjøring: Adresseliste Vedlegg til kunngjøring: Adresseliste Innsendt annonse trykt i Svalbardposten ENDRING AV DELPLAN FOR ELVESLETTA SYD Side 182

183 ENDRING AV DELPLAN FOR ELVESLETTA SYD Side 183

184 1 BAKGRUNN I 2006 lot LNS AS utarbeide en delplan for Elvesletta Syd med formål å legge til rette for boligutbygging. Denne planen ble spesielt utformet for oppføring av større familieboliger. Delplan for Elvesletta syd er vedtatt av lokalstyret i november Planen legger til rette for boligbebyggelse med tilhørende infrastruktur. I planen ble det stilt utfyllende krav til boligstørrelse: «Bebyggelsen skal inneholde boliger med mellom 50 og 150 m2 bebygd flate. Innenfor boligområdet skal minst 50% av boligene være fire- og fem-roms leiligheter» (delplan bestemmelse 2.1 bokstav a). For deler av delplanen ble det i februar 2009 vedtatt en endring av felt B1 og B2. Omreguleringen gikk i hovedsak ut på å tilpasse planbestemmelsene slik at det ble mulig å etablere leilighetsbygg med små 2-roms leiligheter med minimum 42m2 BRA. Bakgrunnen for endringen var et stort behov for små leiligheter for å imøtekomme nye arbeidstidsordninger og økt pendling til fastlandet. Bakgrunnen for en ytterligere endring av planforslaget er at for å følge opp delplanen fra 2006, må resten av området bygges ut med fire- og fem-roms leiligheter. Utbygger opplever at etterspørselen er stor etter mindre leiligheter på to-tre rom, og ønsker å tilpasse utbyggingen til markedet. Det er derfor ønskelig at delplanen åpner for å bygge to- og tre-roms boliger også innenfor det gjenstående arealet som er avsatt til boligformål. 2 FORMÅL MED ENDRING Formålet med planen er å legge til rette for: - Differensiert boligstørrelse på gjenværende ubebygde areal avsatt til boligformål. Det vil si at planendringen medfører at det tillates utbygging av boligbygg med mindre leiligheter. 3 GJELDENDE PLAN vedtok Lokalstyret delplan for Elvesletta syd. - Tilgrensende plan er delplan for Elvesletta syd, område B1 og B2 som ble vedtatt februar (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 184

185 Gjeldende reguleringsplan for Elvesletta syd, vedtatt november 2006 (bilde til venstre). For området B1 og B2 ble det vedtatt en reguleringsendring i februar 2009 (bilde til høyre). Denne endring gjelder kun for Elvesletta syd. 4 SAKSBEHANDLING Kunngjøring om oppstart av planarbeidet ble annonsert i Svalbardposten og underretning ble samtidig sendt til sysselmannen,berørte myndigheter og parter i brev datert Kunngjøring om oppstart om planarbeid og innspill følger som vedlegg. Det er kommet inn to innspill til planarbeidet. Innspillene er kort referert og kommentert nedenfor. Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Ingen kommentarer til planforslaget 2 (8) Sysselmannen på Svalbard Vil ta endelig stilling til endringen når planforslaget kommer på høring ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 185

186 2. Planen må vise hvordan en vil ivareta kravene om lekeareal og parkering. 3. Sammenslåing av de to delplanene på Elvesletta (nr. D13 og D24) 4. Revidert plan skal utformes etter ny tegneregelstandard. 5. Krav til innhold i plankartet (båndleggingssone og byggeformål) Kommentarer til merknadene: 1. Tas til orientering. 2. Krav til lekeareal og parkering er sikret gjennom bestemmelsene. Som vedlegg til dette forslaget til endring følger situasjonsplan som illustrerer bebyggelse, atkomst, parkering og lek. 3. Vi er av den mening at det er unødvendig å utarbeide et nytt plankart da man kun foreslår å gjøre endringer i bestemmelsene for delplan Elvesletta syd. 4. Jfr. kommentar til pkt. 3. Tas til orientering. 5. Jfr. kommentar til pkt. 3. Tas med hvis plankart må utarbeides. 5 DAGENS SITUASJON Området B1 og B2 er i dag ferdig utbygd med 6 bygninger som inneholder 72 to-roms leiligheter. I område B3 er det ferdigstilt 18 fire-roms leiligheter i to bygg og bygging av to nye bygg med til sammen 12 fem-roms leiligheter er under oppføring. 6 ENDRINGER I FORHOLD TIL GJELDENDE PLAN Endringen medfører at tekst i bestemmelsens 2.1 endres til følgende: 2.1 a) Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg b) Bebyggelse skal inneholde boliger med minimum 42 m2 bruksareal, BRA. Opprinnelig tekst i bestemmelsens 2.1 a) var som følgende: «Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg. Bebyggelsen skal inneholde boliger med mellom 50 og 150 m² bebygd flate. Innenfor boligområdet skal minst 50 % av boligene være 4- og 5-roms leiligheter.» Planbestemmelsene tilpasses også med tanke på at område B1 og B2 er endret gjennom delplan for elvesletta syd, område B1 og B2. 3 (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 186

187 Overskrift for 2 er endret til: 2 BYGGEOMRÅDE BOLIGFORMÅL (B3 B5) Følgende bestemmelse er tatt ut av bestemmelsene: 2 d) Bygninger i B1 og B2 skal plasseres med parallellitet til taubanetraseens akse og ha mønet/ langside i dalens lengderetning. Kortsiden på bygningene blir parallelle med taubanetraseen. I 2.4 a) er B1 og B2 tatt ut av bestemmelsene. 2.4 a) For hvert utbyggingsområde (B3 B5) skal tiltakshaver utarbeide utomhusplan Det er ønskelig at forslag til endring i 2 b) kun sier noe om minimum bruksareal per boenhet slik at man har mulighet til å tilpasse utbyggingen til boligmarkedet. I område er det i dag bygd 18 fire roms leiligheter og 12 fem roms leiligheter er under oppføring. Ihht vedlagt situasjonsplan er det planlagt følgende (inkl. det som er bygd og er under oppføring) utbygging for områdene B3-5: - Bebyggelse B3: 2 stk. 3 etg. 4 roms => 18 leiligheter 1 stk. 3 etg. 5 roms => 6 leiligheter - Bebyggelse B4: 2 stk. 3 etg. 5 roms => 12 leiligheter 2 stk. 3 etg. 3 roms => 18 leiligheter - Bebyggelse B5: 3 stk. 3.etg. 3 roms => 27 leiligheter Evt. 4 stk. 3 etg. 3 roms => 36 leiligheter Selv om man har en relativt god oversikt over typer leiligheter man ser for seg skal bygges i fremtiden er det ønskelig å ha muligheten å differensiere leilighetsstørrelsene etter markedet når byggeprosjektet skal realiseres, utenom å måtte gjennomføre en ytterligere endring av planforslaget. Når det gjelder krav til parkering og lekeareal er det ivaretatt i bestemmelsene og det vil måtte synliggjøres i utomhusplan. Som vedlegg til endringsforslaget følger 3 foreløpige situasjonsplaner som viser planlagt bebyggelse, atkomst, parkering og lekearealer. 7 PLANDOKUMENTER I tillegg til dette dokumentet vises det til vedtatt plankart til delplan for Elvesletta syd og planbeskrivelse datert (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 187

188 8 UTFYLLENDE BESTEMMELSER DELPLAN FOR ELVESLETTA SYD LONGYEARBYEN Sist revidert Lokalstyrets vedtak: I Formålet med delplanen er å fastlegge rammene for utbygging til boligformål med tilhørende fasiliteter. II I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gjelder disse bestemmelsene for området som på plankartet er avgrenset med plangrense. III Delplan for Elvesletta Syd erstatter Arealplan for Longyearbyen ( ) i plankart. Hvis utfyllende bestemmelser i de to planene ikke er i strid med hverandre, vil begge bestemmelsene gjelde. Der det er motstridende bestemmelser, skal de sist vedtatte gjelde. IV I medhold av 49 i Svalbardmiljøloven, gis følgende fellesbestemmelse: Dersom det under arbeid i området skulle komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området av kulturhistorisk verdi, skal arbeidet stanses og melding sendes omgående til Sysselmannen, jfr. Lovens GENERELT a) Det planlagte området er vist på kart med reguleringsgrense. b) I delplanen er det avsatt områder til følgende formål: BYGGEOMRÅDER ledd nr. 1 - Boligformål KULTURMINNEOMRÅDE ledd nr. 3 VEIER ledd nr. 6 SPESIALOMRÅDER, ledd nr. 7 - Kommunalteknisk virksomhet 5 (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 188

189 - Frisiktsone - Flomvern - Bevaring av anlegg 2 BYGGEOMRÅDE BOLIGFORMÅL (B3 B5) Jfr ledd nr Bebyggelsen a) Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg. b) Bebyggelse skal inneholde boliger med minimum 42 m2 bruksareal, BRA. c) Bygninger skal plasseres innenfor angitte byggegrenser. Balkonger kan føres opp inntil 1,5 m utenfor byggegrense. d) Langs kulturvernsonen skal bygninger plasseres i byggelinjen. Ingen bygningsdeler tillates kraget ut over byggelinjen. e) Bebygd areal BYA er angitt på plankartet. BYA må være minimum 30 %, maksimum 50 %. f) Bygninger skal ha minimum 2 etasjer. Det tillates oppført bebyggelse i 3 etasjer. g) Bygningers høyde skal være maksimalt 10 meter, målt fra overkant fundament til gesims. h) Bygninger kan ha flatt tak eller saltak med takvinkel mellom 22 og 35 grader. Takopplett og arker tillates ikke. i) Bygninger skal utføres i faste materialer og ha en nøktern detaljering. Ytterkledning skal domineres av trekledning. Taktekkingen skal være av papp eller metallplater. j) Plassering av inngangspartier gjøres ut fra vurderinger om nødvendig beskyttelse mot vær og vind. k) Bebyggelsen skal fargesettes i henhold til plan som skal godkjennes av Longyearbyen Lokalstyre. l) Gjerder tillates ikke m) Som terrengavslutning rundt parkeringsplasser, oppstillingsplasser og kulturminneområde skal det legges drivtømmer eller lignende Parkering og adkomst a) Parkeringsplasser for biler og scootere skal samordnes på egne områder. Parkering skal ikke skje på den enkelte tomt. 6 (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 189

190 b) Det skal anlegges 1 scooterplass for hver 2-roms leilighet og 2 scooterplasser for leiligheter som har 3 rom eller mer. Lekeplasser, gangveier og uteoppholdsarealer skal ikke brukes til scooterparkering. c) Det skal være 1, 25 biloppstillingsplasser for hver leilighet Lekearealer a) Det skal anlegges minst 25 m² lekeareal pr. leilighet. b) Ingen boliginnganger skal ha mer enn 50 m avstand fra et lekeareal c) Lekeplasser skal primært opparbeides og ferdigstilles før det gis brukstillatelse til boligene. Ferdigstillelse av lekeplasser og avsluttende utomhusarbeider må imidlertid tilpasses byggesesongen for utomhusarbeid på Svalbard Krav om detaljplaner a) For hvert utbyggingsområde (B3 B5) skal tiltakshaver utarbeide utomhusplan som viser bebyggelsens nøyaktige plassering, form og dimensjoner. Bil- og scooteratkomster, interne fotgjengerveier, parkeringsanlegg, oppstillingsplasser for søppelcontainere og lekeplasser skal utformes og dimensjoneres. Oppstillingsplasser for søppelcontainere skal være plassert på asfaltert grunn ved parkeringsplassene. Planen skal godkjennes av Longyearbyen lokalstyre før igangsettingstillatelse kan gis. b) Før det gis igangsettingstillatelse, skal plan for sikring mot flom og erosjon være utarbeidet og godkjent. c) Det skal utarbeides belysningsplan som viser plassering av gatelys og belysning av parkeringsplasser, lekeplasser mv. Belysningsplanen skal følge utomhusplanen for det enkelte felt. d) Før det gis igangsettingstillatelse, skal grunnforholdene på byggetomta være undersøkt og plan for pæling være utarbeidet. e) Før det gis igangsettingstillatelse, skal det forligge plan for håndtering av byggeavfall på anleggsområdet Utbyggingsrekkefølge a) Området kan bygges ut i etapper b) Utbyggingsrekkefølgen skal være som følger: B3, B4 og B5 Ett eller flere områder kan bygges ut i hver etappe. 7 (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 190

191 3 VEIER Jfr ledd nr. 6 Ny Atkomstvei a) Atkomst til boligfeltene skal skje fra den nye atkomstveien. b) Atkomstveien skal ha en kjørebane med en samlet bredde på 6 meter inklusive skulder. c) Atkomstveien kan anlegges i parseller etter hvert som hvert byggetrinn anlegges. Veiparsellene må være ferdigstilte før første bolig i byggetrinnet er ferdigstilt. d) Veier og kryss skal utformes ihht vegdirektoratets vegnormaler. 4 SONE FOR TEKNISKE ANLEGG Jfr ledd nr. 7 a) Området skal benyttes til fremføring av teknisk infrastruktur. b) Inngrep i terrenget skal utføres så skånsomt som mulig. 5 KULTURVERNOMRÅDE Jfr ledd nr. 7 a) Området kan ikke bebygges eller brukes som oppstillingsplass for kjøretøyer og utstyr. b) Området skal markeres med drivtømmer eller lignende. 6 FRISIKTSONE Jfr ledd nr. 7 I frisiktsonen tillates ikke installasjoner eller lagring av snø 8 (8) ENDRING AV DELPLAN ELVESLETTA SYD Side 191

192 Side 192

193 SWECO Postboks NARVIK Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Sveinung Bertnes Råheim / a Deres dato: Deres ref: Sysselmannen sine innspel til revidering av delplan - Elvesletta syd Vi viser til brev av 7. juni 2013 med kunngjering om endring av delplan Elvesletta syd etter 50 og 51 i Svalbardmiljølova. Bakgrunn for saka LNS Spitsbergen ønsker å endre delplan for Elvesletta syd for gjenverande ubebygd areal slik at dei kan bygge mindre leilegheiter enn det som det er krav om i eksisterande plan. Konkret vil dei endre 2.1 boktav a i føresegnene. Sysselmannen sine innspel til revidering av delplan for Elvesletta syd I dette innspelet til oppstartsmelding kjem vi med nokre konkrete krav til innhald og utforming av revidert delplan for Elvesletta syd. Når det planforslaget kjem på høyring vil vi ta stilling til endringsforslaga i sjølve planen. Delplan for Elvesletta syd (nr D13) vart vedtatt i 24. november Denne planen vart endra 24. november 2009 ved at eit ein del av planen fekk vart skilt ut som eigen delplan (nr D24). Denne endringa gjaldt byggeområde B1 og B2. No ønsker ein å endre føresegnene for byggeområde B4 og B5 for å kunne bygge ein større andel toromsleilegheiter. I gjeldande føresegner er det krav til antal biloppstillingsplasser og leikeareal per leilegheit. Dersom utbyggar no ønsker å bygge fleire, mindre leilegheiter må planen vise korleis ein vil ivareta krava om leikeareal og parkering. Sysselmannen krev at ein gjennom denne endringsprosessen slår saman dei to eksisterande delplanane på Elvesletta (nr D13 og D24). Sysselmannen meiner det er uheldig å dele opp planar på måten det vart gjort i samband med førre endring av planen. Det gjer det unødvendig komplisert å få oversikt over plansituasjonen. Miljøverndepartementet har vedteke ny tegneregelstandard for Svalbard. Revidert plan skal utformast etter denne standarden. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post og internett: Postboks LONGYEARBYEN Side 193

194 Side 2 av 2 Sysselmannen har i samarbeid med Longyearbyen Lokalstyre gått gjennom eksisterande delplaner i Longyearbyen for å overføre dei ny standard for Svalbardplaner. For å lette arbeidet med revidering av denne delplan for Elvesletta syd sender vi over sosi-fil som følgjer ny sosi-standard. I tillegg til kravet om samanslåing og bruk av standard tegnereglar må planforslaget innehalde følgjande: Gjennom begge delplanane på Elvesletta går ei sikringssone rundt taubanetrasèen til gruve 2a. Denne sona skal visast som ei båndleggingssone, sjå vedlagte Sosifil. Mot Longyearelva ligg det i dag ei eit område med arealføremål «Flomvern» ( 49 tredje ledd nr 7). Dette er slik Sysselmannen forstår det eit område sett av til ei forbygging for å beskytte vegen og bygningane som ligg innafor mot flaum. Dette må i planen settast av som byggeområde kode 1590 «annen særskilt angitt bebyggelse og anlegg». Konklusjon Sysselmannen krev at dei to eksisterande delplanane for «Elvesletta syd» blir slått saman til ein plan og at denne planen blir utarbeida etter ny standard for arealplanar etter Svalbardmiljølova. Vi krev og at sikringssona rundt taubanetrasèen blir lagt inn i planen. Ut over dette vil vi avvente høyringsforslaget før vi tek stilling til dei føreslegne endringane i planen. Med helsing Guri Tveito miljøvernsjef Sveinung Bertnes Råheim seniorrådgjevar Kopi til: Longyearbyen lokalstyre, Postboks 350, 9171 LONGYEARBYEN Vedlegg: Sosifil med dei to eksisterande delplanane D13 og D24 på korrekt Svalbardplanformat. Side 194

195 Dahl Ronny Fra: Myrlund Jørn Sendt: 9. juli :07 Til: Dahl Ronny Kopi: Aasen Marianne Stokkereit Emne: Endring delplan Elvesletta syd Viser til kunngjøring om endring av delplan ihht Svalbardmiljøloven 50 og 51 vedr endring av delplan for Elvesletta syd. Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF har ingen kommentarer til planforslaget. Vennlig hilsen Jørn P. Myrlund Senior rådgiver --- LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF Næringsbygget Postboks Longyearbyen Telefon: Direktenr.: Mobiltlf.: Side 195

196 Side 196

197 Side 197

198 Oversiktskart Endring delplan Elvesletta syd Sweco Norge Dronningensgt. 52/54 Postboks 714, 8509 Narvik Telefon Telefaks Ronny Dahl Telefon Sweco Norge AS Org.nr NO MVA Et selskap i Sweco konsernet 1 (1) Side 198

199 Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2013/ L12 Astrid Meek Søknad om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget 13/ Administrasjonsutvalgets behandling Administrasjonssjefens anbefaling ble enstemmig vedtatt. Administrasjonsutvalgets vedtak Administrasjonsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til endring av delplan for Elvesletta syd ut på en begrenset høringsrunde med følgende tilføyelser/ endringer i planbestemmelsene: 2.1 Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter. 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Siste setning i pkt. 2.1a «innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» strykes. Dersom det ikke innkommer merknader som skulle tilsi at vedtaket endres vil saken gå dirkete til Lokalstyret for godkjenning. Anbefaling: Administrasjonsutvalget vedtar med hjemmel i svalbardmiljøloven 50, siste ledd, å legge forslag til endring av delplan for Elvesletta syd ut på en begrenset høringsrunde med følgende tilføyelser/ endringer i planbestemmelsene: 2.1 Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter. 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Siste setning i pkt. 2.1a «innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» strykes. Side 199

200 2013/ Side 2 av 3 Dersom det ikke innkommer merknader som skulle tilsi at vedtaket endres vil saken gå dirkete til Lokalstyret for godkjenning. Saksopplysninger: Det søkes om endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd. Endringen består av å legge til rette for å bygge mindre leiligheter på to-tre roms i stedet for 4-5 roms som vedtatt i bestemmelsene. Delplan for Elvesletta syd har et krav til at 50% av boligene skal ha 4-5 rom. Det foreslås å endre bestemmelsene for områdene B3-B5 for å kunne oppføre leilighetsbygg med mindre leiligheter. Oppstart av planarbeidet ble kunngjort og sendt berørte myndigheter til uttalelse. Det er kun Sysselmannen som har avgitt innspill til revideringen. Sysselmannen har følgende merknader til kunngjøringen: 1. De vil ta endelig stilling til planen når planforslaget blir lagt ut på høring. 2. Planen må vise hvordan antall biloppstillingsplasser og lekeareal blir ivaretatt. 3. De ønsker sammenslåing av de to delplanene. 4. Revidert plan skal utformes etter ny tegneregelstandard. Merknaden er kommentert av forslagstiller: 1. Tas til orientering. 2. Krav til lekeareal og parkering er sikret gjennom bestemmelsene. 3. Pkt. 3 og 4 tas til orientering. Vurdering: Sysselmannens krever at de to eksisterende delplanene for Elvesletta syd blir slått sammen til en plan og at denne planen blir utarbeidet etter ny standard for arealplaner etter Svalbardmiljøloven. De krever også at sikringssona rundt taubanetraseen blir lagt inn i planen. Sammenslåing og endring av disse delplanene blir ivaretatt av Longyearbyen lokalstyre som har igangsatt arbeid med å endre godkjente delplaner etter nye tegneregler. Elvesletta syd består av 5 felt. I 2009 ble det foretatt en endring av felt B1 og B2. Denne endringen besto av å tilpasse planbestemmelsene slik at det var mulig å bygge 2-roms leiligheter på felt B1 og felt B2. Dette resulterte til at resten av feltene må utbygges med 4-5 roms leiligheter. Longyearbyen lokalstyre har forståelse for at utbygger ønsker å tilpasse utbyggingen av området til markedet. Vi ønsker imidlertid ikke at det etableres hele bygg med 2 roms leiligheter. 2-roms leiligheter bør etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Dette for å styrke det allerede etablerte familiesamfunnet på Elvesletta syd. Det anbefales derfor at bestemmelsene til føyes nytt setning under 2.1 a. Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter. 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter. Siste setning i pkt. 2.1a «innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» strykes. Forslag til endring av bestemmelsene som beskrevet ovenfor ble forelagt LNS. LNS ønsker ikke denne begrensningen i planbestemmelsene. De ønsker å bygge det markedet etterspør. De uttaler at de jobber nå med en aktør om som ønsker et bygg hvor de har full kontroll overbygget, pga. skiftgang, der noen sover til enhver tid og de derfor må ha ro. Denne aktøren etterspør i hovedsak 2- Side 200

201 2013/ Side 3 av 3 romsleligheter, hvor det også vurderes fellesrom for beboerne. Muligens en 4-roms leilighet også i bygget. LNS ønsker følgende endring av bestemmelsene: 2.1 a) Innenfor områdene tillates oppført boligbebyggelse med tilhørende anlegg b) Bebyggelse skal inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA. Administrasjonssjefen har vurdert ovennevnte forslag og anbefaler at det ikke etableres hele bygg med 2-romsleiligheter. Når det gjelder sammenslåing av delplanene for Elvesletta syd, vil dette bli gjort i egen sak. I og med planen kun er kunngjort igangsatt må saken/endringen av delplanens bestemmelser sendes på en begrenset høringsrunde til Sysselmannen. Det vil være lokalstyre som eventuelt vedtar endringen etter at planen har vært på en begrenset høringsrunde. Vedlegg: 1 Forslag til endring - Delplan for Elvesletta syd 2 Planbeskrivelse endring med bestemmelser - delplan Elvesletta syd Foreløpig situasjonsplan for område B3-5 4 Innspill -Sysselmannen på Svalbard Innspill - Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF Kunngjøring - endring delplan Elvesletta syd Kunngjøring - Oversiktskart Side 201

202 Longyearbyen lokalstyre Postboks LONGYEARBYEN Vår saksbehandler: Vår dato: Vår ref:(bes oppgitt ved svar) Andrine Kylling / Deres dato: a Deres ref: / Uttalelse til endring av bestemmelser i delplan for Elvesletta syd - begrenset høringsrunde Viser til brev fra Longyearbyen lokalstyre datert hvor endring av bestemmelsene i delplan for Elvesletta syd sendes på begrenset høring. Bakgrunn Delplan for elvesletta syd ble vedtatt 24.november Planen ble endret i 2009 da området som omfatter byggeområde B1 og B2 ble skilt ut som en egen delplan. I mai 2013 ble det kunngjort endring av delplanen for Elvesletta syd byggeområde B3, B4 og B5 for å kunne bygge flere leiligheter med bare to rom. I eksisterende bestemmelser er det angitt at minst 50 % av boligene skal være 4-5 rom leiligheter. I Sysselmannens innspill til kunngjøringen ble det presisert at det er uheldig å dele opp planer på den måten som har blitt gjort, og det ble stilt krav om at de to delplanene slås sammen til en plan som utarbeides etter ny standard for arealplaner etter Svalbardmiljøloven. Sysselmannen har nå fått beskjed fra Lokalstyret om at arbeidet med å utarbeide en ny, felles delplan for områdene skal fullføres så fort som mulig. Sysselmannens vurdering Endringene i bestemmelsene til delplanen er nå ute på en begrenset høring. Følgende tilføyes eksisterende bestemmelser for delplanen, punkt 2.1: «Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42m² bruksareal BRA. Innenfor delområde B3-B5 tillates det ikke etablert hele bygg med 2 roms leiligheter, 2 roms leiligheter må etableres i bygg kombinert med 3-4 eller 5 roms leiligheter.» Siste setning i punkt 2.1 a fjernes: «Innenfor boligområde skal minst 50 % av boligene være 4-5 rom leiligheter» Første setning omhandler område B1-B2, som er en egen delplan. Bestemmelsene kan ikke inngå i endringene for planen som nå er gjeldende for område B3-B5. Dersom nye bestemmelser skulle omfattet begge delplanene måtte høringen også omfattet sammenslåing av de to delplanene. Postadresse: Telefon: Telefaks: E-post og internett: Postboks LONGYEARBYEN Side 202

203 Side 2 av 2 Det er ikke kommentert hvordan endringen i delplanen vil påvirke kravene til parkering og lekearealer som er angitt i bestemmelsene. Det legges nå til rette for flere små leiligheter enn først planlagt innenfor området, mens kravene til parkering og lekeareal pr leilighet er de samme. En utredning av hvordan endringene påvirker disse forhold, og en vurdering av om det foreligger behov for å revidere andre bestemmelser burde vært gjennomført. Sysselmannen mener det er uheldig at deler av delplanen ble endret, for nå å endre bestemmelsene knyttet til den opprinnelige delplanen, og i neste omgang skal de to delplanene slås sammen igjen. Vi anmoder Lokalstyret å etterstrebe en større forutsigbarhet i slike saker i fremtiden. Konklusjon Sysselmannen mener setningen «Innenfor område B1-B2 bør bebyggelsen inneholde boliger med minimum 42 m² bruksareal BRA» må tas ut, da bestemmelsen omhandler en annen delplan. I tillegg bør det gjennomføres en vurdering av hvordan endringene påvirker kravene til parkering og lekeareal. Med hilsen Guri Tveito miljøvernsjef Andrine Kylling naturvernrådgiver Dokumentet er godkjent elektronisk, og har derfor ikke håndskrevet signatur Side 203

Strategisk næringsplan for Svalbard

Strategisk næringsplan for Svalbard RAPPORT Strategisk næringsplan for Svalbard OPPDRAGSGIVER Svalbard Næringsforening DATO / REVISJON: 10. april 2014 DOKUMENTKODE: 711.991 Side 7 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Forord... 3 1 Hovedpunktene

Detaljer

Strategisk næringsplan for Svalbard 10. april 2014

Strategisk næringsplan for Svalbard 10. april 2014 10. april 2014 Rapporten er levert av: Innhold Forord... 1 1 Hovedpunktene i Strategisk Næringsplan kortversjon... 2 2 Innledning... 5 2.1 Motivasjon... 5 2.2 Planprosessen. Organisering og deltakere...

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd

Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Vår referanse: Saksbehandler: Dato: 2012/962-4-U01 Turid Telebond 11.11.2013 Søknad om støtte til Masterplan - Svalbard Reiselivsråd Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Administrasjonsutvalget Lokalstyret Anbefaling:

Detaljer

Store Norske fakta 2014

Store Norske fakta 2014 Store Norske fakta 2014 1. Store Norske oppdraget Fra Stortingsmelding nr. 13 (2010 2011) Aktivt eierskap: Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS er å bidra til at samfunnet

Detaljer

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø

Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø Utviklingen på Svalbard og UNIS samfunnsbærende rolle Ole Arve Misund Nasjonalt Fakultetsmøte for realfag, 12. november 2015, Tromsø 1 Svalbardsamfunnet I Longyearbyen er verdens nordligste bysamfunn 78

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard

Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard. Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Rammebetingelser for miljøvernforvaltningen på Svalbard Guri Tveito Miljøvernsjef Sysselmannen på Svalbard Politiske rammer fra Storting og Regjering Juridiske rammer Svalbardtraktaten Svalbardmiljøloven

Detaljer

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske

Forslag til løsning på. 16. januar 2015. krisen i Store Norske Forslag til løsning på 16. januar 2015 krisen i Store Norske Tre krevende år for Store Norske Store Norske har som andre råvareselskaper hatt varierende lønnsomhet Kull en syklisk råvare; Store Norske

Detaljer

Store Norske fakta Juni 2015

Store Norske fakta Juni 2015 Store Norske fakta Juni 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Planprogram for rullering av lokalsamfunnsplan

Planprogram for rullering av lokalsamfunnsplan Planprogram for rullering av lokalsamfunnsplan 2013-2023 November 2011 Innhold 1. Innledning... 3 1.1. En lokalsamfunnsplan for Longyearbyen... 3 1.2. Hjemmel for samfunnsplanlegging i Longyearbyen...

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 27.01.2015, kl 15:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom "Galileo" Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 08.04.2014, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 1. etg., møterom Nordlys Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Innkalling til strategikonferansen 2013

Innkalling til strategikonferansen 2013 Medlemmer i lokalstyret Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Daglig leder i Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Styreleder i Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 15.12.2015, kl 16:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Store Norske fakta August 2015

Store Norske fakta August 2015 Store Norske fakta August 2015 Den aktuelle situasjonen Store Norske leverte i januar 2015 et forslag til løsning på selskapets økonomiske krise til næringsminister Monica Mæland. Medio mai fremmet departementet

Detaljer

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Kst. plan- og utviklingssjef

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef Kst. plan- og utviklingssjef Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 19.11.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

næringsstrategi for Svalbard

næringsstrategi for Svalbard ARBEIDERPARTIETS STORTINGSGRUPPES næringsstrategi for Svalbard Arbeiderpartiet.no 2 Foto: Colourbox.com Dette er Arbeiderpartiets stortingsgruppes næringsstrategi for Svalbard. I strategien fremmer vi

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Partssammensatt utvalg Tidspunkt: 07.05.2013, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Oppvekst- og kulturutvalget Tidspunkt: 17.03.2015, kl 14:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 20.08.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd

S S yss ys elm s a e n l nen på Sv mann alb e a n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politioppgaver 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Transportmidler og utstyr 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling

Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Store Norske en hjørnesteinsbedrift i omstilling Presentasjon på UNIS 10.05.16 (Nasjonalt råd for teknologisk utdanning og Det nasjonale fakultetsmøte for realfag) Wenche Ravlo, adm. dir. Hjørnesteinsbedrift?

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.06.2014, kl 16:30 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anita Paula Johansen Medlem AP Lars Jørve Medlem Ungdomsrepresentant

Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Anita Paula Johansen Medlem AP Lars Jørve Medlem Ungdomsrepresentant Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 07.05.2013, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet

Longyearbyen havn. Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet Longyearbyen havn Longyearbyen Havn det nordligste knutepunktet lysbilde Ingen andre land i verden har et så godt utbygd samfunn og der tilhørende infrastruktur, så langt nord, som Norge 1. oktober 2015

Detaljer

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS

RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013. Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT Andre kvartal og første halvår 2013 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS RAPPORT FOR ANDRE KVARTAL OG FØRSTE HALVÅR 2013 Økt kullproduksjon Fortsatt lave kullpriser Bemanningsreduksjon iverksatt

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 03.09.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 17.03.2015, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef. Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF

Prosjektmedarbeider/tiltredende sektorsjef. Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 01.10.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Leder

Detaljer

1 Om Kommuneplanens arealdel

1 Om Kommuneplanens arealdel 1 Om Kommuneplanens arealdel 1. 1 Planens dokumenter Kommuneplanens arealdel 2013-2022 består av tre dokumenter. Figuren beskriver hvordan de virker og sammenhengen mellom dem. Planbeskrivelse Plankart

Detaljer

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006

Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 Samfunnsregnskap Haplast Technology AS 2006 SAMFUNNSREGNSKAP Haplast Technology AS Verdiskaping i Haplast Technology AS Direkte import Verdiskaping i IMPORTERT AS Skatter og avgifter finansierer Bidrar

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 26.01.2016, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på

Detaljer

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50.

Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon 79 02 21 50. Møteinnkalling Utvalg: Teknisk utvalg Tidspunkt: 27.05.2014, kl 13:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Forfall meldes til Infotorget på e-post infotorg@lokalstyre.no eller på telefon

Detaljer

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd

S S ys y s s elm s a e n l nen m p a å n Sva n l e ba n rd Sysselmannen på Svalbard Innhold 2-3 Sysselmannen på Svalbard 4-5 Miljøvern 6-7 Politi og påtale 8-9 Andre gjøremål 10 Satsingsområder 11 Materielle ressurser 12 Om Svalbard Sysselmannen er regjeringens

Detaljer

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen

Møteprotokoll. Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Møteprotokoll Utvalg: Administrasjonsutvalget Tidspunkt: 28.10.2013, kl 09:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen

Detaljer

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014

Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 Kunnskapsinnhenting - Verdiskaping i nord Finnmarkskonferansen 2014 1 Bakgrunn Forvaltningsplanen for Barentshavet og Lofoten Meld. St 10 (2010-2011) 2 kunnskapsinnhentinger: OED NHD, KRD, MD & FKD Reiseliv

Detaljer

Nasjonal betydning av sjømatnæringen

Nasjonal betydning av sjømatnæringen Nasjonal betydning av sjømatnæringen - En verdiskapingsanalyse med data for 2013 Finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) Dokumenter den økonomiske betydningen av sjømatnæringen

Detaljer

LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum. Forskningsparken, rom: Kapp Wjik. Christin Kristoffersen, LySEF leder, UNIS ephorte web UNIS

LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum. Forskningsparken, rom: Kapp Wjik. Christin Kristoffersen, LySEF leder, UNIS ephorte web UNIS LySEF - Longyearbyen Science and Education Forum LySEF REFERAT Dato: 3.2.2011 Tid: 10:30 13:00 Sted: Referent: Arkiv: Tilstede: Ikke tilstede: Forskningsparken, rom: Kapp Wjik Christin Kristoffersen, LySEF

Detaljer

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014

Fagdag - planlegging og drift av massetak. Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Fagdag - planlegging og drift av massetak Marte Kristoffersen Lillehammer 10. desember 2014 Generelt om DMF Direkte underlagt Nærings- og fiskeridepartementet Statens sentrale fagorgan i mineralsaker Forvalter

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode

Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode Norsk polarforskning for kommende ti-årsperiode 24. September 2014 Torill Engen Skaugen, Avd. for klima og polar Foto: Carsten Egevang Illustrasjon: Trond Abrahamsen Foto: Lucie Strub-Klein/UNIS Politisk

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014

STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 STRATEGIDOKUMENT 2014-2016 STRATEGIDOKUMENT MED HANDLINGSPLAN FOR 2014 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter. MNU skal i næringssaker

Detaljer

Årsrapport. Svalbard Science Forum

Årsrapport. Svalbard Science Forum Årsrapport Svalbard Science Forum Foto: Kjell Tore Hansen, SSF 2002 Svalbard Science Forum Årsberetning Svalbard Science Forum 2002 Innledning. Norges forskningsråd har det strategiske ansvar for polarforskningen

Detaljer

Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard. Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond

Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard. Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond SVALBARDS MILJØVERNFOND Sammen bevarer vi miljøet på Svalbard Anne-Line Pedersen, nestleder i styret for Svalbards miljøvernfond Om fondet Opprettet i 2007 Økonomisk virkemiddel i miljøvernarbeidet på

Detaljer

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole

MØTEREFERAT. Agenda. 1. Presentasjon av prosjektorganisasjonen v/vigdis Hole. 2. Kort om gjeldende plan v/vigdis Hole LEDELSE OG SAMFUNN MØTEREFERAT Dato 2012-09-17 Oppdrag Revisjon av Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Oppdragsnr. 7120551 Tema Møte med AU/styringsgruppa Dato/tid 17.09.12 / 12:00-15:00 Sted Næringsbygget,

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Administrasjonssjefens kommentarer. Innhold. Oversikt over figurer og tabeller

Administrasjonssjefens kommentarer. Innhold. Oversikt over figurer og tabeller Administrasjonssjefens kommentarer Innhold SAMFUNNS- OG NÆRINGSANALYSEN FOR DRIFTSÅRET 2009... 1 TOTALAKTIVITETEN... 1 UTVIKLINGEN I LONGYEARBYEN... 2 SAMMENHENGER I SVALBARD-ØKONOMIEN... 3 Bergverk...

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF

Daglig leder Oppvekstforetak KF Daglig leder Kultur- og fritidsforetak KF Møteprotokoll Utvalg: Lokalstyret Tidspunkt: 21.05.2013, kl 19:00 Sted: Næringsbygget, 3. etg., møterom Newtontoppen Følgende faste medlemmer møtte: Funksjon Representerer Christin Kristoffersen Leder

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder

Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid. Yngve B. Lyngh, prosjektleder Fremtidsrettet by- og regionsutvikling - Næringsutvikling gjennom samarbeid Yngve B. Lyngh, prosjektleder Næringsforeningen i Tromsøregionen - den største næringsorganisasjonen i Nord-Norge Medlemmer:

Detaljer

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste

Sakspapirer. Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00. Saksliste Sakspapirer Utvalg: Formannskapet Møtedato: 25.09.2014 Møtested: Telefonmøte Møtetid: 09:00 Saksliste Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel PS 66/14 14/506 HØRINGSUTTALELSE FREMTIDENS FINNMARK RUP 2014-2023

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020

Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Omdømme- og kommunikasjonsprogram 2015-2020 Fredrikstad Næringsforening og Fredrikstad kommune Fredrikstads vei inn i et nasjonalt landskap Fredrikstad er i en nasjonal konkurranse som næringsdestinasjon,

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven

REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING. Prosjektleder Sissel Kleven REGIONAL PLAN FOR VERDISKAPING OG NÆRINGSUTVIKLING Prosjektleder Sissel Kleven Hva ønsker vi å oppnå med regional plan? Felles mål, satsingsområder og prioriteringer, som setter Buskerud og således også

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013

Regionale næringsfond i Salten. Handlingsplan 2012-2013 Regionale næringsfond i Salten Handlingsplan 2012-2013 1 Innhold 1. Innledning 2. Organisering/forvaltning 3. Mål og strategier 4. Aktuelle tiltak 5. Økonomi 6. Rapportering/Evaluering 2 1. Innledning

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune

Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening. v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Utfordringer for næringslivet i Tydal. Samarbeid kommune og næringsforening v/fagsjef næring og kultur Anne Kathrine Sæther, Tydal kommune Kort om Tydal: Areal: 1.328 kvadratkilometer, 30 % vernet Beliggenhet:

Detaljer

Offentlig postjournal 30.10.200 6-05.11.2006

Offentlig postjournal 30.10.200 6-05.11.2006 Offentlig postjournal 30.10.200 6-05.11.2006 Snr: 05/01082-011 U Datert: 31.10.06 Arkiv L40 22/1 Saksbe SR-SRSA-VHO Til: Barlindhaug Consult AS Sak: Vei 100 gbnr. 22/1 - Nybygg barnehage Dok: Vei 100 gbnr.

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Lokalsamfunnsplan 2013-2023

Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Lokalsamfunnsplan 2013-2023 Høringsutkast 21.05.2013 2 Lokalsamfunnsplan for Longyearbyen, 2013-2023 INNHOLD LOKALSAMFUNNSPLAN FOR LONGYEARBYEN, 2013-2023... 3 INNLEDNING... 4 Om lokalsamfunnsplanen...

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Et innovasjonsprogram for landbruket

Et innovasjonsprogram for landbruket Et innovasjonsprogram for landbruket Røros, 15. oktober 2014 Trøndelagsregionen må stå sammen når det gjelder strategisk næringsutvikling. Vi må komme over i et mer samlet og langsiktig perspektiv i stedet

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017

Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Journalpost:15/5202 Saksnummer Utvalg/komite Dato 135/2015 Fylkesrådet 12.05.2015 079/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Handlingsplan - DA Bodø Utviklingsprogram 2015-2017 Sammendrag Fylkestinget vedtar Handlingsplan

Detaljer

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund

Meløy SV. Valgprogram 2014 2018. Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund Meløy SV Valgprogram 2014 2018 Svartisvalmuen Foto: Trond Skoglund 1. kandidat Meløy SV Reinert Aarseth, Ørnes Markedssjef Meløy Energi 2. kandidat Meløy SV Beate Henningsen, Reipå Adjunkt Meløy Videregående

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Manglende infrastruktur

Manglende infrastruktur Manglende infrastruktur Vi klarte det for 100 år siden vi klarer det nå hvis vi vil! Veier Jernbane Havner og farleder Flyruter Øst-vest forbindelser (vei,jernbane, flyruter ) TOTALT BEHOV FOR Å FÅ TILFREDSSTILLENDE

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Saksfremlegg Saksnr.: 07/507-2 Arkiv: 024 Sakbeh.: Målfrid Kristoffersen Sakstittel: PROSJEKT UTSTILLINGSVINDU FOR KVINNER I LOKALPOLITIKKEN Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015

STRATEGIPLAN 2015-2017 STRATEGIPLAN MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 STRATEGIPLAN STRATEGIPLAN 2015-2017 MED BUDSJETT OG HANDLINGSPLAN FOR 2015 MNU skal være pådriver for næringsetableringer, for innovasjon og nyskaping i eksisterende og nye virksomheter MNU skal i næringssaker

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre 46/10 17.06.2010 Namdalseid kommune Saksmappe: 2010/658-5 Saksbehandler: Lisbeth Lein Saksframlegg Natur og kulturbasert nyskaping Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap 38/10 10.06.2010 Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N

Longyearbyen. LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN sett fra N LONGYEARBYEN NOLYR Sjøkart Nr. 523 Havneinfo: VHF kanal 12, 16 Havnekontoret 911 22 300 Losformidlingen * se side 6 Longyearbyen Longyearbyen (78 13,5 N 15 37,l E) er sentrum for

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Hvor viktig er egenkapitalens opphav?

Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Hvor viktig er egenkapitalens opphav? Agenda Mulighetene i nord Hva trenger vi mest Kapital kreativitet (gründer) Egenkapital, hva søker den? Egenkapital fra Utland Norge Nord-Norge Likhet og ulikhet Nord-Norge

Detaljer

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger

Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger Komite for næring, kultur, idrett og kirke Resultater, utfordringer og forventninger. - Kulturbyen Bergen, 24. april 2012 Ole Warberg, reiselivsdirektør Bergen Reiselivslag Bergen Reiselivslag er Bergen

Detaljer

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement?

Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? Trenger vi et nærings- og handelsdepartement? NHD 25 år - Litteraturhuset 17 januar 2013 Hilde C. Bjørnland Utsleppsløyve, tilskuddsforvaltning, EXPO2012, eierskap, næringspolitikk, ut i landet, reiseliv,

Detaljer

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks

Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Foto: Manbharat Singh Dhadly, Geophysical Institute, University of Alaska Fairbanks Kings Bay strategi 2016 2018 "Til beste for verdens klima- og miljøkunnskap" Global oppvarming anses som en av vår tids

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3

1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 STRATEGI 2012-2014 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING 3 2. STRATEGIEN 3 3. STRATEGIARBEIDET 3 4. STRATEGISK FUNDAMENT 3 4.1. VISJON 3 4.2. HOVEDMÅL 3 5. ROLLE NARVIKREGIONEN NÆRINGSFORENING

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hans Ole Wærsted Arkiv: 123 Arkivsaksnr.: 10/109 REGIONAL DELPLAN FOR REISELIV I BUSKERUD HØRINGSSVAR FRA SIGDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune oversender

Detaljer