4/2011. Ønsker 150. Side 6-7. Kurs i sikkerhet side 20. Vellykket konferanse side 44. Feiret 1. mai i Oslo side _omslag.indd

Transkript

1 4/2011 Ønsker 150 norske sjøfolk Side 6-7 Kurs i sikkerhet side 20 Feiret 1. mai i Oslo side 30 Vellykket konferanse side _omslag.indd

2 Innhold og leder. FORSIDEFOTO: Roy Ervin Solstad 4/2011 Ønsker 150 norske sjøfolk Kurs i sikkerhet Feiret 1. mai i Oslo Vellykket konferanse side 20 side 30 side 44 Side 6-7 Seiler i medvind OPTIMISMEN ER PÅ VEI tilbake i norsk skipsfart, i alle fall når det gjelder offshore serviceflåten. Aktiviteten øker både i Nordsjøen og internasjonalt. En fellesnevner for framtidig oljeutvinning er at operasjonene blir stadig mer omfattende og kompliserte. Det betyr at den kompetansen norske sjøfolk innehar i dag må videreutvikles og dyrkes med omhu. SYMPTOMATISK I SÅ måte er gladmeldingen fra DOF. De har inngått langsiktige kontrakter for fem mye skip og har behov for minimum sjøfolk. Ledelsen sier klart fra at skipene skal seile under NOR-flagg. Rapporter fra andre rederier er også positive: Mange står på startstreken for å rekruttere norske sjøfolk. DOF i markedet etter norske sjøfolk 4 Gir ikke opp kampen for skipstunnel 6 Raser mot Sjøfartsdirektoratet 8 Sjøfolk hedret etter redningsdåd 10 Med Antarktis som arbeidsplass 13 Det var tider det 18 Leserinnlegg 50 STATISTIKKEN FOR SØKNADSMASSEN til de maritime skolene er ennå ikke klare. Uoffisielle tall tyder likevel på at antallet ungdommer som vil satse på en karriere til sjøs er gledelig høy. I Ålesund opplever Høgskolen veldig god søkning til maritime fag. Der er det hele fire søkere per studieplass i nautikk. Etter noen vanskelige år tar også maskinistutdanningen seg opp. Det er tydelig at rekrutteringskampanjen «Ikke for alle» bærer frukter. Vi må sette alle kluter til for å åpne flaskehalsen som mangelen på kadettplasser tradisjonelt er for sjøfolk under utdanning Fornøyd med ny Hurtigruten-avtale 51 Jubilanter 52 Frivakta 54 Munch Lund fikk sjømannspris 56 DET NORSKE MASKINISTFORBUND 20 NORSK SJØMANNFORBUND 30 NORSK SJØOFFISERSFORBUND 40 DET ER DERFOR VIKTIGERE enn noen gang at alle aktører innen skipsfartsnæringen gjør sitt ytterste for å sikre studentene kadett- og opplæringsplasser. Ett viktig virkemiddel i denne sammenheng er den nye kadettdatabasen som nå er opprettet. Vi må sette alle kluter til for å åpne flaskehalsen som mangelen på kadettplasser tradisjonelt er for sjøfolk under utdanning. STIFTELSEN NORSK MARITIM KOMPETANSE spiller en nøkkelrolle når det gjelder utdanning. Rederier som er omfattet av nettolønnsordningene innbetaler et fast beløp per ansatt per måned til stiftelsen. På denne måten bevilges det rundt 50 millioner kroner til opplæringsstillinger og nesten 20 millioner kroner til øremerkede midler. Nettolønnsordningen har altså ringvirkninger langt utover det å sikre norske sjøfolk like konkurransevilkår på den internasjonale arenaen. UTGIVERE: Det norske maskinistforbund Norsk Sjømannsforbund Norsk Sjøoffisersforbund REDAKTØRER: Vigdis Askjem Dahl vigdis.askjem.dahl@maritimlogg.no Mob.: Roy Ervin Solstad roy.solstad@maritimlogg.no Tlf.: /Mob.: Omar Jørgensen omar.jorgensen@maritimlogg.no Tlf.: /Mob.: ANSVARLIG REDAKTØR: Hilde Gunn Avløyp REDAKSJONEN AVSLUTTET: 10. mai NESTE NUMMER: 21. juni MATERIELLFRIST: 6. juni LAYOUT: Stiftelsen LO Media Stine Iversen og Monica Hilsen TRYKK: Aktietrykkeriet OPPLAG: nummer per år ISSN: MILJØMERKET Trykksak 2 Maritim Logg 4/ Innhlednr4.indd

3 aktuelt Bekymret for økning i sjøulykker 15 personer omkom på norske skip i fjor. Dette er en tydelig nedgang fra året før da Sjøfartsdirektoratet registrerte 23 omkomne. Det er også en kraftig reduksjon i antall personulykker. TEKST: Omar Jørgensen Samtidig fortsetter antall skipsulykker å øke. Sjøfartsdirektoratet registrerte i fjor 249 skipsulykker, mot 234 ulykker i Antall grunnstøtinger med hurtigbåter økte fra sju i 2009 til ni i fjor. Vi er selvfølgelig glade for nedgangen når det gjelder dødsfall og personulykker. Vi deler også Sjøfartsdirektoratets bekymring for økningen i antall skipsulykker, spesielt når det gjelder hurtigbåter. Da er det selvmotsigende at nedbemanningen fortsetter for fullt både om bord i ferger og hurtigbåter med Sjøfartsdirektoratets velsignelse, sier avdelingsleder Rune Mortensen i Norsk Sjøoffisersforbund til Maritim Logg. Han legger til at stress og fatigue (utmattelse) høyst sannsynlig er en medvirkende årsak til at det blir stadig flere skipsulykker. Positiv tendens Ifølge Sjøfartsdirektoratets statistikk er gjennomsnittet for antall omkomne i årene pr år. Tallene inkluderer ulykker på utenlandske skip i norsk farvann. Av de 15 som døde i fjor, omkom tre personer som følge av skipsulykker mens 12 personer mistet livet i arbeidsulykker om bord. Blant de omkomne var det hele åtte fiskere. En grunn til nedgangen er at det i fjor ikke skjedde noen såkalte storulykker (dvs. ulykker med fem eller flere omkomne). Tendensen med kraftig reduksjon i antall personulykker på skip fortsatte i Mens antall personulykker i 2005 var i overkant av 600, ble det fjor registrert 246 personulykker. HURTIGBÅT: Økningen i ulykker med hurtigbåt er bekymringsfull. Kombinasjonen høy fart og mange passasjerer kan bli katastrofal hvis uhellet er ute, sier avdelingsleder Rune Mortensen. Foto: Scanpix Kolliderer med kai Statistikken viser at ulykker med bilferger spesielt har vist en negativ utvikling de siste årene. Da hovedsakelig i form av såkalte kontaktskader, der fergene kolliderer med kai. I fjor ble det registrert 50 ulykker med kontaktskader, og av disse var det hele 38 ferger involvert. Kystverket renvasket i Full City-saken Miljøvernforbundet fikk ikke medhold i sin anmeldelse av Kystverket etter Full City-grunnstøtingen. Politiet har henlagt saken mot trafikksentralen som håndterte saken. Miljøvernforbundet anmeldte sentralen for grov tjenesteforsømmelse og uforstand i tjenesten. Telemark politidistrikt har etterforsket saken i over halvannet år, men har nå henlagt anmeldelsen, melder NRK. I Havarikommisjonens rapport kom det fram at uklare ansvarsforhold mellom Brevik trafikksentral og kapteinen på lasteskipet Full City kunne være en medvirkende årsak til havariet utenfor Langesund i Telemark 31. juli Etterforskningen ble stående i stampe siden det er Kystverket, hvor trafikksentralen er underlagt, som er faginstansen for vurderingen av Havne- og farvannsloven. Politiet innhentet dermed råd fra Fiskeri- og kystdepartementet. To ansatte ved Brevik trafikksentral har hatt status som mistenkte, og en rekke ansatte har vært til avhør. Men intet straffbart forhold ble påvist. Om bord på det Panama-registrerte skipet var det tonn tungolje og 120 tonn lettolje. Mye av det lekket ut i sjøen. Kapteinen ble dømt til seks måneders fengsel, 60 dager ubetinget, for brudd både på skipssikkerhetsloven og forurensningsloven. Tredjestyrmannen ble kun dømt til 60 dagers fengsel, 21 av dem betinget, for brudd på forurensningsloven. Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

4 aktuelt Storkontrakt gir mange nye n Avtalen mellom DOF og ConocoPhilips betyr fem nye fartøy og nesten 150 nye norske arbeidsplasser til sjøs. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Det forteller administrerende direktør Ander Waage og Operation Manager Nils- Olav Troland i DOF Management til Maritim Logg. Kontrakten betyr at to fartøy har fått avtaler med seks års varighet, mens de tre siste har fått sju års varighet på sine kontrakter. Samtlige vil operere på Ekofisk-feltet med Tananger utenfor Stavanger som base. I tillegg ligger det opsjoner på forlengelse i avtalene. Blir alle opsjoner erklært, kan man tenke seg at skipene blir gående på Ekofisk i mange år utenom den faste perioden. I så fall betyr det at en lærling fort kan bli både styrmann og kaptein eller maskinsjef på samme båt, sier Troland. Nybygg Et av skipene vil være et kombinert ROV-fartøy, GLADE HODEJEGERE: Nils-Olav Troland (til venstre) og Anders Waage i DOF Managment må ut på jobbmarkedet for å finne nye sjøfolk. Det gjør de med glede. Den økte aktiviteten på sokkelen vil gi alle norske sjøfolk jobb, spår de to. mens ett av de andre i perioder vil drive med seismikk. Med sjøfolk inkludert lærlinger på hvert skift per båt, betyr kontrakten til DOF at det vil bli behov for minimum sjøfolk til å betjene de fem skipene. Det betyr en betydelig økning i antall norske sjøfolk i DOF fra dagens omtrent 600 seilende. Det vil også bli flere landansatte som følge av avtalen, bekrefter Troland. For den norske sjømannsstanden er det spesielt gledelig at samtlige fem skip vil føre NOR-flagg og ha norske lønns- og arbeidsvilkår om bord. Alle fem vil være nybygg. De to første vil bli levert i slutten av 2011 og begynnelsen av 2012, mens de tre siste skal leveres høsten Må rekruttere Avtalen med ConocoPhilips betyr at DOF må ut og rekruttere norske sjøfolk, et drøyt år etter at rederiet på grunn av mindre oppdrag i Nordsjøen, måtte sette en del norske sjøfolk på land i forbindelse med omflagging, som følge av endrede operasjonsområder for skipene. Vi slapp heldigvis å si opp mange sjøfolk i fjor, men nå vil vi fysisk gå ut å rekruttere i hele Norge. Austevoll er jo en for liten kommune til at vi kun kan hente nok sjøfolk herfra. Dessuten jobber allerede mange innen fiskeri, sier Ander Waage som ikke tror Under kjølen Ferje må ha millionheis. Ferja MF «Utstein» må installere heis for å bli godkjent til drift mellom Langevåg på Bømlo og Buavåg i Sveio. Det er snakk om flere millioner kroner, sier Ivan Fossan, administrerende direktør i Tide Sjø AS til Haugesunds Avis. Ifølge det nye evakueringssystemet skal passasjerene evakueres fra salongdekket, men da må rullestolbrukere komme seg opp hit. Før ferja kan settes inn, må evakueringssystemet og heisen monteres og godkjennes av Sjøfartsdirektoratet. Fossan våger ikke å si når det kan bli. - Vi vil gjøre alt som står i vår makt for å få det på plass før sommeren, sier Fossan. 4 Maritim Logg 4/2011 3/ _Aktueltnr4.indd

5 norske arbeidsplasser det bare er å knipse i fingrene for å få tak i sjøfolk. Det kan bli en utfordring å skaffe kvalifisert personell, men de nye skipene er jo «state-of-the-art», med alle tenkelige fasiliteter, både når det gjelder komfort, helsefremmende fasiliteter og ikke minst kommunikasjonsmuligheter for mannskapet. Så vi kan tilby attraktive skip og langsiktighet, understreker han. De nye skipene vil bli bemannet med både nyansatte og DOF-ansatte fra andre båter. Vi vil ha en DOF-kultur på de nye båtene, så det blir både sjøfolk vi allerede har ansatt pluss nyansatte på båtene, sier Nils-Olav Troland. Sykluser De to DOF-toppene er optimistiske, men realistiske med tanke på framtiden. Tiden med lavere aktivitet på sokkelen er i ferd med å snu. Personlig tror jeg at trenden er veldig positiv, og det er en dårlig skjult hemmelighet at både DOF og andre rederier har flere nybygg på gang som det foreløpig ikke er kontrakter til, sier Waage. Han mener at det nå ser ut som det vil åpne seg opp muligheter for disse skipene både på norsk side, i Nordsjøen generelt, og også globalt. De som har levd i denne bransjen en stund, vet at dette går i sykluser. Det vil komme nye nedturer, men den langsiktigheten vi har fått gjennom avtalen med FANTOMTEGNING: Slik vil «Skandi Kvitsøy» bli seende ut. Fartøyet blir overlevert DOF i slutten av 2011 eller begynnelsen av ConocoPhilips er positiv, påpeker Troland. Waage sier til Maritim Logg at de regner kontrakter på tre til fem år som langsiktige. Kontrakter som er lenger enn det, er veldig bra, og i Argentina har vi avtaler på 15 år. Vi ser det som positivt at det bygges på norsk sokkel, og at Ekofisk har fått en forlenget levetid på 40 år. Det gir forutsigbarhet, sier han. Arbeid til alle Økt aktivitet på den norske sokkelen vil bety flere norske jobber, tror de to. Oftest er det jo krav til både NOR-flagg og skandinavisk språk for ansatte om bord på skip som går på langsiktige kontrakter på norsk sokkel. Følgende blir det jo automatisk norske lønns- og arbeidsvilkår på langsiktige kontrakter, men det må selvsagt ratene ta hensyn til, sier Troland. Han lar seg heller ikke skremme av en eventuell allmenngjøring av norske tariffer på norsk sokkel. Det vil jo bety like vilkår for alle de som konkurrerer om oppdrag, men jeg tror ikke det vil bære behov for allmenngjøring når kontraktene allerede inneholder krav om norske lønns- og arbeidsvilkår, sier Troland. Han frykter derimot at riset bak speilet når det gjelder almenngjøring, kan være at andre sokkelstater følger etter, og stenger norske skip ute. Derfor er det viktigste for både rederiene og sjøfolkene er at nettolønnsordningen består, sier han. Anders Waage er uansett optimist. Med den nye aktiviteten på norsk sokkel, både håper og tror jeg det skal være arbeid til alle norske sjøfolk framover, avslutter DOFsjefen. Bru NOx-fondet fikk miljøpris. Det norske NOx-fondet mottak i mars den internasjonale Green Ship Technology Award. I sin begrunnelse sier juryen at den norske NOx-modellen har vært noe andre land har ønsket å etterligne, og at den også har bidratt til reduksjon av CO2-utslipp, skriver Skipsfart- og Fiskeriaktuelt. NOxfondet har også støttet skip som ønsker overgang til gassdrift, og fra tre LNG-skip i 2008, har 24 skip nå fått tilsagn om støtte. Ny direktør i SHT. Avdelingsdirektør William J. Bertheussen er i statsråd tilsatt som ny direktør i Statens havarikommisjon for transport. Han er 46 år og har arbeidet i SHT siden Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

6 aktuelt Ønsker byggestart for Stad skipstunnel i 2017 Kun 1700 meter mangler for å etablere sjøens lyntog fra Stavanger til Trondheim. TEKST: Ane Børrud og Roy Ervin Solstad FOTO: Roy Ervin Solstad Stadhavet utenfor den nordvestlige delen av Sogn og Fjordane er et av de mest værharde stedene langs norskekysten. En 1,7 kilometer lang tunnel mellom Kjødepollen og Moldefjorden vil gjøre at båtene kan unngå den mest værharde strekningen. En skipstunnel ved Stad har vært utredet 17 ganger. Nå vil ikke tilhengerne vente lengre, og krever byggestart i TRYGGHET: En skipstunnel ved Stad vil bety mye for sikkerheten til sjøs på Nordvestlandet. Vi kan ikke forutse når den neste ulykken kommer ved Stad. Bare at den kommer, sa Ottar Aare i Hurtigbåtenes Rederiforbund (innfelt) under et frokostmøte i Oslo. ILLUSTRASJON: Kystverket Billigere månelanding Dette handler kun om politisk vilje, men vi trenger mer enn lokalt initiativ, sier stortingsrepresentant Else-May Botten som representerer Arbeiderpartiet og Møre og Romsdal. Hun innrømmer at det mangler engasjement for prosjektet fra sentrale politikere, og smiler når Maritim Logg spør om ikke Jens Stoltenberg burde hatt skipstunnelen som Norges «månelanding» i stedet for fiaskoen med CO2-rensingsanlegget på Kårstø. Det ville i hvert fall blitt en mye billigere månelanding, ler hun. Må heves til nasjonalt nivå På Nordvestlandet har Stad skipstunnel lenge vært et krav. I følge wikipedia var «Kanaltunnel gjennom Stadt» førstesidesak i Nordre Bergenhus Amtstidende allerede den 11. september Under et frokostmøte i regi av prosjektgruppa for skipstunnelen i Oslo 3. mai, var ikke Botten alene om å mene at prosjektet nå må heves til et nasjonalt nivå. Dette kan ikke være noe Under kjølen Foto: Roy Ervin Solstad Offshoreflåten nr. 2 i verden. Med 437 skip fordelt på 36 rederier er den norske flåten av offshore service-fartøy verdens nest største. Kun USA har en større flåte enn den norske. Farstad er det desidert største med 58 skip og rundt 1900 ansatte på sjø og land, skriver Skipsfart- og Fiskeriaktuelt. I tillegg til de 437 fartøyene, er det bestilt rundt 60 nye skip. 6 Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

7 bare dere der borte holder på med. Dere må ut å presentere prosjektet, sa stortingspolitiker Tor Arne Strøm (Ap) til forsamlingen. Avviste Kystverket-konklusjon Bare de siste fire årene har Kystverket levert to utredninger (KVU) om en skipstunnel ved Stad. Den første, i 2007 viste at tunnelen var samfunnsøkonomisk lønnsom, mens den utredningen som ble presentert rett før jul, kom til motsatt konklusjon. Den siste KVUen har Sintef i Ålesund gått nøye igjennom, og Håkon Raabe var svært klar på at Sintef hadde kommet fram til et helt annet resultat enn Kystverket. Det er mange positive virkninger av tunnelen som Kystverket ikke har regnet på. Det har vi gjort, innledet han. Raabe pekte blant annet på både større passasjergrunnlag grunnet økt pendling, og ikke minst at langt flere små fiske- og fritidsbåter ville benytte skipstunnelen enn KVUen hadde tatt høyde for. Våre beregninger viser en samfunnsøkonomisk nyt- POLITISK VILJE: - Det mangler sentralt engasjement for skipstunnelen. Alt som trengs for å få satt i gang byggingen, er politisk vilje, sier Else-May Botten te på rundt en milliard kroner dersom man bygger en skipstunnel som kan ta de største hurtigruteskipene, avsluttet Raabe. Vestlandets lyntogprosjekt Mest spennende var likevel ideen Ottar Aare fra Hurtigbåtenes Rederiforbund (HRF) presenterte. Han ser for seg muligheten for å reise fra Stavanger til Trondheim med hurtigbåt. Turen vil kunne ta åtte timer. På denne strekningen i dag er 19 prosent uten hurtigbåt. Med tunnel kan det gå hurtigbåt hele veien, understreket han. Hare kalte dette for Vestlandets lyntogprosjekt på sjøen. Vestlandets lyntogprosjekt trenger ikke et tresifret milliardbeløp, sa han og tenkte på hva lyntog på land er beregnet å koste. Det trengs en to kilometer lang tunnel, fastslo han. Tryggere ferdsel Mange på frokostmøtet pekte på sikkerhetsmomentet ved å slippe å seile rundt Stad. Håkon Raabe fra Sintef sa at dersom hurtigruteskipet Midnatsol hadde gått ned og alle om bord hadde mistet livet under nestenulykken i 2003, ville det kostet samfunnet det dobbelte av hva en skipstunnel koster. Også Oskar Aare fra (HRF) pekte på at en skipstunnel vil gi tryggere ferdsel for både sjøfolk og passasjerer. Vi kan ikke forutse når den neste ulykken kommer ved Stad. Bare at den kommer, sa Ottar Aare. OM TUNNELEN 1,7 km lang tunnel mellom Kjødepollen og Moldefjorden. Stor nok for hurtigrutene. Kostnadsregnet til 1,7 milliarder kroner. Kapasitet på inntil 90 fartøy i døgnet. Alt i 1870 var det planer for bygging av en skipstunnel gjennom Stadlandet. Vil øke sikkerheten til sjøs og redusere ventetida for båtene. Skal overføre gods fra vei til sjø og gi mer effektiv transport. I Nasjonal Transportplan for perioden er 200 millioner kroner satt av til Stad skipstunnel ARKIVFOTO: Michael Verdure Minst 15 prosent cruiseøkning. Hele 1694 cruiseanløp er innmeldt til Norge i Det betyr ny rekord med minst 15 prosent økning på landsbasis målt i antall besøkende cruiseturister, skriver magasinet Knutepunkt. Det er ventet mindre vekst i Nord-Norge enn i Sør-Norge. Vintercruise blir for øvrig stadig mer populært, og i år var det første cruiseskipet på plass allerede i slutten av februar. Maritim Logg 3/ _Aktueltnr4.indd

8 aktuelt Skarp kritikk av Sjøfartsdirektoratet Fr om Faksimile 56 1.indd 1 Sjømannsorganisasjonenes klager på sikkerhetsbemanningen for 13 fartøy avvises blankt av Sjøfartsdirektoratet. Saken forfølges med full tyngde. aktuelt TEKST OG FOTO: Omar Jørgensen Roper varsku om sikkerheten på Roper varsku om sikkerheten på ferger og hurtigbåter ferger og hurtigbåter 14 n Maritim Logg 5/2009 GÅR PÅ SIkkERHEtEN LØS: «Tidekongen» frakter inntil 600 passasjerer fra Aker Brygge til Nesodden med kun én navigatør om bord. Uforsvarlig, sier fra venstre Bjørn Erik Kristoffersen (Norsk Sjømannsforbund), Ove R. Nielsen (Norsk Sjøoffisersforbund) og Roger Mandal (Det norske maskinistforbund). En rekke ferger og hurtigbåter har fått godkjent redusert sikkerhetsbemanning om bord. Sjømannsorganisasjonene protesterer kraftig og anker samtlige saker. n tekst OG FOtO: Omar Jørgensen Den nye bemanningsforskriften ble iverksatt 1. juli Tilsynelatende uten å ta hensyn til innholdet i denne har Sjøfartsdirektoratet godkjent redusert sikkerhetsbemanning på totalt 15 ferger og hurtigbåter. En rekke av disse skipene seiler nå med kun en navigatør om bord. Fergene tar inntil 600 passasjer og seiler i trange farvann med til dels stor trafikk av både handelsskip og lystbåter, sier assisterende direktør Ove R. Nielsen i Norsk Sjøoffisersforbund (NSOF) til Maritim Logg. NSOF har skrevet klagene på vegne av alle tre sjømannsorganisasjoner. Ankeinstans er Nærings- og handelsdepartementet. I skrivende stund foreligger det ikke svar på noen av klagene og sjømannsorganisasjonene har derfor purret overfor myndighetene. Krever hastemøte Sjømannsorganisasjonene har også bedt om et hastemøte med Sjøfartsdirektoratet for å diskutere tolkningen av den nye bemanningsforskriften. Dette møtet skal etter planen finne sted 22. september, fortsetter Nielsen. Han mener det haster med å finne løsninger før det skjer en alvorlig ulykke. Det sier seg selv at arbeidsbelastningen for kapteinen om bord blir ekstrem når han er eneste navigatør. Vi tør nesten ikke tenke på hva som kan skje dersom det oppstår en situasjon hvor skipsfører ikke er i stand til å utføre sine oppgaver og at det i tillegg ikke er overlappende kompetanse om bord, sier Ove R. Nielsen. Maritim Logg har vært i kontakt med en rekke sjøfolk om bord i fartøy som er berørt. Disse bekrefter Nielsens utsagn, men av frykt for represalier fra rederienes side ønsker ingen foreløpig å stå fram i media. Tillitsvalgte ikke hørt STRIDSTEMA: Bemanning på ferger og hurtigbåt har vært et gjennomgangstema i Maritim Logg de siste årene. I klagesakene understreker Det norske maskinistforbund, Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund at de lokalt tillitsvalgte ikke har vært informert om verken prosessen eller søknadens innhold. Som eksempel på klagene for hurtigbåt viser sjømannsorganisasjonene til klagen for «Tiderose». Her heter det blant annet: «Sikkerhetsbemanningen er satt til tre mann med en navigatør på broen. Dette er en hurtigbåt som er over 24 meter, har en toppfart på 32 knop, passasjertall på 147 og den skal trafikkere i fartsområde 5 - liten kystfart. Det er heller ikke vedlagt oversikt over skiftplan, ruteplan eller eventuelle pauser i ruten. På bakgrunn av skipets størrelse, fart, passasjertall og fartsområde krever vi fire manns besetning med to navigatører. Ankesakene FAktA For følgende nye båter har sjømannsorganisasjonene sendt inn klage på fastsettelsen av sikkerhetsbemanningen: «Tidekongen», «Tidepinsen», «Tidedronningen», «Davik», «Vågsøy», «Tiderose» og «Tidelyn». Ved nedbemanning av eksisterende eldre ferger har organisasjonene påklagd følgende: «Gloppen», «Sognefjord», «Svanøy», «Sogn» og «Sigrid». I tillegg har sjømannsorganisasjonene påklaget søknader om midlertidig endret bemanning for «Herlaug»,«Vefsna» og «Heilhorn». Maritim Logg 7/2009 n 15 Etter lang tid og uttallige purringer kom omsider direktoratets svar på klagene for de enkelte skip i et samlet avslag 14. april. Begrunnelsen for avslagene er til dels oppsiktsvekkende. Avdelingsleder Rune Morten i Norsk Sjøoffisersforbund forklarer: april var det møte i rådet for sertifikater og bemanning i Haugesund. På møtet kom det klart fram at Sjømannsorganisasjonene og Sjøfartsdirektoratet har helt motsatt syn på et sentralt punkt i bemanningsforskriften, nemlig hvorvidt skipsførers og de tillitsvalgtes syn skal høres eller ikke. Det faktum at SD ikke tar hensyn til verken skipsfører eller litsvalgte står svart tilfører eller tillitsmannsapparatet har fått anledning til å uttale seg bør ikke på hvitt i svarbrevet på klagene. Det heter blant annet: «Synspunkter på om skips- være Under kjølen Verdens største skytteltankere. De to største shuttletankers i verden blir snart klar for å bli operert av Knutsen OAS Shipping. MT «Windsor Knutsen» er konvertert fra en Suez max tankskip til en Shuttletanker. Skipet vil sammen med søsteren MT «Bodil Knutsen» være verdens største shuttletankere. Shuttletankeren skal på kontrakt med BG i den brasilianske offshore sektoren. Ønsker gassrør via Lofoten. Hvis Norge finner mye gass i nordområdene og bestemmer seg for å hente den opp, må den etter hvert fraktes til kundene. Både oljebransjen og fagforeninger krever at Lofoten åpnes for oljeboring, slik at norske gassrør kan fortsette fra Norskehavet via Lofoten og videre til nordområdene. Da får man brukt den infrastrukturen som man har brukt flere tusen milliarder kroner på å bygge ut lenger sør, mener de. 8 Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

9 9/2009 bemanning Fremdeles bråk om bemanning Side 4-5 Faksimile fra Maritim Logg nr indd :23:31 aktuelt Bemanningsspørsmål uroer langs kysten Maritim Logg har gjennom de siste månedene rettet søkelyset mot de nye bemanningsforskriftene som trådte i kraft 1. juli i år. De tre sjømannsorganisasjonene har gjentatte ganger tatt saken opp med Sjøfartsdirektoratet og i tillegg gått på Nærings- og handelsdepartementet, som igjen har understreket overfor direktoratet at de seilende syn på spørsmålet skal tas hensyn til i saken. 6 Maritim Logg 10/2009 gjenstand for noen egentlig klagebehandling,( )» Vi mener direktoratet med sin nåværende praksis klart både bryter med selve intensjonen for den nye forskriften og tidligere instruks fra Nærings- og handelsdepartementet, sier Mortensen til Maritim Logg. Sjømannsorganisasjonenes ledere sier til Maritim Logg at saken har høyeste prioritet og at den forfølges med full tyngde. men havet ligger ganske rolig. Men ikke alle dager er slike, og mannskapet kan fortelle om mang en stormfull dag over Boknafjorden, der mannskap med grundig farledkunnskap er en forutsetning for trygg seilas. mer og matros Tor Førland. ner» ned nord for Haugesund, og som en følge av Dermed bringes samtalen Tore Bjørkan Alle fire har seilt uten- og innenriks i mange år, og trives godt i dette sambandet. kerhetsrutiner og foretatt spørsmål og rekruttering til dette ble det innført nye sik- over til det tilbakevendende Også ansatte i trafikksamband som hittil ikke har Om bord på «Fjordbris» er forbedringer i den allmenne passasjerbefordring. Allidigheten av å høste prak- sjømannsyrket og nødven- vært berørt er opptatt av de fire mann på skiftet, noe problematikken, og har full de mener er absolutt nødvendig for å ivareta sikker- i fremtiden ikke kan gardetral del av utdannelsen. De kevel vet mannskapet at en tisk erfaring som en sen- forståelse med ledelsen i sjømannsorganisasjonene og heten for passasjerer, mannskap og last. De har fulgt men et uhyre viktig moment dag har mange års erfaring i re seg mot lignende ulykker, som bemanner «Fjordbris» i de kolleger som er berørt. Tidligere i desember ble artiklene i medlemsbladet i denne debatten er at fartøyet er forsvarlig beman- har passert pensjonsalderen. sambandet, men to av dem Maritim Logg med Tides som har fokusert på dette, og håper organisasjonenet med personer som kan Hadde det ikke vært for Fjordbris som trafikkerer hurtigbåtruten Stavanger- ne vinner frem med sitt syn alle sikkerhetsprosedyrer i pensjonistene ville nok man- Haugesund. Her møter vi ovenfor myndighetene. en nødssituasjon. ge samband langs kysten hatt skipper Knut Bokn, maskin- store problemer med både de sjef Ivar N. Tjelta, 1. styr- faste skiftene og ikke minst mann Reidar Olav Valham- For ti år siden gikk «Sleip- Det er en grå desemberdag, med ferieavløsning, er den TEKST OG FOTO: «Fjordbris» ved kai i Stavanger «Sleipner» Faksimile fra Maritim Logg nr Ikke alltid havblikk indd :49:25 42 Maritim Logg 6/2010 Matros Tor Førland, skipper Knut Bokn og styrmann Reidar Ole Valhammer Skip i opplag Turen har vist en mindre hyggelig del av internasjonal skipsfart. Allerede ved tidligere Rosenberg verft i Stavanger ligger de første far- «Fjordbris» ved kai i Haugesund litt ironiske kommentar fra tøy i opplag, og synet gjen- som en kommende arbeids- historie - fartøy bemannet mannskapet. tar seg når vi ankommer plass for ungdom som vil av menn og kvinner som har De, som andre sjøfolk nordfylket og Karmsundet. skaffe seg et yrke til sjøs, er valgt sjømannsyrket, og for- er bekymret for at rekrut- Utenfor Avaldsnes kirke på konklusjonen hos de fire. håpentligvis er omfattet av teringen ikke er den beste, men også over at det er i opplagsbøyer. En inntekt mene innen skipsfarten blir ler sikkerheten for de som dårlig med kadettstillinger i for kommunale myndighe- minsket i den kommende befinner seg om bord. næringen. ter og grunneiere, men ikke tid, og at fartøy i opplag blir Karmøy ligger hele ni fartøy Det er å håpe at probleet regelverk som ikke uthu- Rekruttering er ikke det eneste område der de fire har meninger. Anbudsspørsmål, sjømannspensjonen, samarbeidet mellom sjømannsorganisasjonene og det kommende innenriksoppgjør er emner som gjør at turen på halvannen time bokstavelig talt går i 30 knop det meste av turen. Sørgelig syn Maskinsjef Ivar N. Tjelta Krever innsyn i bemanningssaker Forbundet jobber kontinuerlig med bemanningssaker. - Bare den siste tiden har vi bedt Sjøfartsdirektoratet om innsyn i åtte bemanningsoppgaver, sier rådgiver Leif Ivar Bakke til Maritim Logg. Samtidig kommer han med et aldri så lite hjertesukk. Vi har tidligere bedt de tillitsvalgte om å sende forbundet kopi av sine uttalelser i sakene. Slik dokumentasjon er av meget stor betydning i vårt arbeid. Dessverre følges ikke alltid dette opp, sier Bakke. Norsk Sjøoffisersforbund Faksimile fra Maritim Logg nr Maritim Logg 10/ indd :49:29 Kjøp i nettbutikken Bestill i dag på p sjo off. f.no Softshell jakke til dame/herre Størrelse s-xxl Farge: Navy, varm rød, sort Kr 599,- Allround-sekk Solid ryggsekk med mange detaljer. Mål: 47x37x17 cm Ca. 27 L. kr 395,- Midjeveske kr 259,- KOORDINATOR: Rådgiver Leif Ivar Bakke etterlyser dokumentasjon i i forbindelse med bemanningssaker. Foto: Omar Jørgensen. Bekymret over nedbemanning Alle foto: Leif Ivar Bakke Et tema som gikk igjen på de fleste ferger og hurtigbåter var bekymringen for den nedbemanningen som skjer om bord. Det var forøvrig både positive og negative tilbakemeldinger på hva som bør gjøres for å bedre sjøfolkenes lønns- og arbeidsvilkår. Forbundet fikk dermed mange innspill som administrasjonen vil jobbe videre med. Fastlønn innenriks De fleste er stort sett fornøyd med fastlønnen, men det var en del styrmenn som var oppgitt og frustrert over at man ikke hadde fått til et eller flere erfaringstillegg. Et rederi hadde fått inn et erfaringstillegg på styrmennene i lokale forhandlinger, men man mente at minst et erfaringstillegg burde vært gitt sentralt. Bemanning Medlemmene i ferge og lokalfarten er som nevnt meget bekymret for den nedbemanning som skjer om bord. De fleste hadde håpet at den nye bemanningsforskriften som kom i fjor ville være mye klarere, slik at man fikk en forutsigbarhet i bemanningsfastsettelse. Det ble gitt klart uttrykk for at man hadde håpet på å en form for tabellbemanning som kunne gitt både likebehandling og forutsigbarhet for bemanningssøknader og følgelig anbudssøknader. Det ble informert om hvilket arbeid forbundene hadde gjort i den senere tiden for å stoppe eller redusere nedbemanningen på disse båtene. Lett og rommelig midjeveske med god polstring og gode justeringsmu- ligheter for optimal bærekomfort. To utvendige flaskelommer og elastiske bånd for feste av f. eks. vått tøy I sommer har rådgiver Leif Ivar Bakke vært på skipsbesøk på Vestlandet, fra Sandnes i sør til Måløy i Nord. Totalt besøkte han 46 skip; 38 Ferger, tre supplybåter og fem hurtigbåter. kr 195,- Lommebok Det ble også presisert til medlemmene at det er de tillitsvalgte og kapteinene om bord som sammen med rederiene som har hovedansvaret for hvilken bemanning et fartøy skal ha. Det har også vært en stor økning i søknader om redusert bemanning på mange eldre ferger og hurtigbåter. Vi har sett flere eksempler på ferger som har fått redusert bemanningen med en til to mann. Det var også eksempler på at en ferge som tidligere hadde en bemanning på syv mann nå hadde fått en sikkerhetsbemanning på kun fire. På noen hurtigbåter med tre manns besetning hadde lettmatros/maskinpasser både hurtigbåtkurs og brovaktsertifikat. På disse båtene er maskinpasser «overlappende kompetanse» for skipsfører! Snakket også med en del tillitsvalgte som var overrasket og skuffet over at Sjøfartsdirektoratet i mange tilfeller ikke tok hensyn til deres innspill og vedlegg til bemanningssøknadene. Skinnlommebok med blant annet futteral for kredittkort og god plass sedler og mynter. Diskré logo preget i i skinnet. 10x13 cm Sjekk også våre andre nyheter: Toalettmappe til håndbagasjen Lommebok i i ny design Prisen inkluderer frakt til ditt lokale postkontor. men ikke glem våre klassikere. I vår nettbutikk finner du også en rekke andre nyttige produkter. Bestill nå på Maritim Logg 6/ Sjøoffisernr6.indd :25:32 Overstyrmann Anette Røberg på MF «Foldøy». Foto: Leif Ivar Bakke Overstyrmann Kjartan Blindheim (t.h.) tar en pust i bakken sammen med en kollega. Faksimile fra Maritim Logg nr Tariff innenriks Langt fra alle var fornøyd med årets sentrale lønnsoppgjør, og ikke alle hadde gjennomført lokale forhandlinger. De som var ferdig med lokale forhandlinger sa seg stort sett fornøyd med det resultatet. Det var få som hadde noen kommentar til at man var gått over fra normallønnsavtale til minstelønnsavtale. Man håpet at en minstelønnsavtale etter hvert vil snu den negative skipsbesøk: Leif Ivar Bakke Foto: Vigdis Askjem Dahl - Provoserende Det norske maskinistforbund har totalt sendt 35 klager på bemanningsfastsettelse. I det omtalte brevet oversendes kun 11 klager. Eldste klage skriver seg tilbake til 2008, og i brevet påpekes det at vi har tatt oss rett til å purre! forteller en hoderystende fagsjef, Odd Rune Malterud til Maritim Logg. Strid rundt derating er klagegrunn i 17 saker som fortsatt ligger i direktoratet, feil bruk av framdrift i fire av klagesakene -ingen er besvart. Derating innebærer at rederiet setter ned maskinkraften for å krype under sertifikatgrenser og dermed unngå sertifiserte maskinister. Han understreker at også disse sakene må forfølges videre opp mot Næringsog handelsdepartementet dersom det ikke kommer en snarlig avklaring Sjøoffisernr6.indd :25:20 Lang saksgang setter sjøfolk på land Norsk Sjøoffisersforbund har den siste tiden blitt kontaktet av flere fortvilte medlemmer som ikke har fått fornyet sine sertifikater på grunn av utholdbar lang saksgang i Sjøfartsdirektoratet. Senest i forrige uke fikk vi telefon fra et medlem som blir gående hjemme. Han sendte søknad om fornyelse to måneder før sertifikatet gikk ut, men venter fortsatt på stempelet. Det er utrolig at en offentlig instans på denne måten fratar mennesker muligheten til å utføre jobben sin, sier assisterende direktør Ove R. Nielsen i Norsk Sjøoffisersforbund. Han legger til at direktoratet har mulighet til å forlenge sertifikater midlertidig inntil man har tid og anledning til å behandle saken mer grundig. Sjømannsorganisasjonenes advokat Birger Mordt er nå koblet på saken, men inntil videre har Nielsen kun et råd å komme med: Inntil Sjøfartsdirektoratet er i stand til å utføre sin lovpålagte plikt anbefaler jeg sjøfolk til å være føre var. Send inn søknad om sertifikatfornyelse i ekstra god tid, gjerne et helt år i forveien! Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene slås sammen. Nærings- og handelsminister Trond Giske har besluttet at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene skal slås sammen. Formålet med sammenslåingen er å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav til sikkerhet, miljø og service på skipsfartsområdet. En sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene vil føre til at norsk sjøfartsadministrasjon vil fremstå mer helhetlig, brukervennlig og konkurransedyktig, mener næringsministeren. Sammenslåingen er et bidrag for å opprettholde Norge som en ledende maritim nasjon, sier Trond Giske. Nærings- og handelsministeren understreker at det er tale om en sammenslåing, ikke en samlokalisering. Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

10 aktuelt Hedret for godt sjømannskap BLE REDDET: Det var i begynnelsen av oktober i fjor at de to krabbefiskerne og Kjell Arne Fredheim (til venstre) og Norman Vatsgar havnet i problemer utenfor Østfoldkysten. I april ble skipper Even Ramvik og hans besetning på Color Viking hedret for godt sjømannskap, snarrådighet og helthetlig innsats etter å ha reddet to fritidsfiskere fra drukningsdøden. TEKST: Vigdis Askjem Dahl FOTO: Egil Akselvoll Det var generalsekretær i Norges Livredningsselskap, John-Inge Austad, som overrakte diplom til skipper Even Ramvik og hans mannskap. Innsatsen fra mannskapet på Color Viking reddet uten tvil to liv fra den sikre død, sa Austad i sin tale forsamlingen. Iskaldt vann Det var i oktober i fjor at de to fiskerne hadde fått motorstopp, og maskinrommet fylte seg raskt med vann. I løpet av ti minutter sto begge i iskaldt sjøvann til brystet. Mens de klamret seg som best de kunne til baugen på båten, prøvde de å signalisere til passerende båter om at de var i nød. Color Viking var på dette tidspunktet på vei fra Sandefjord til Strømstad, og en årvåken passasjer ble oppmerksom på en sjark med to personer som var i ferd med å synke utenfor Østfold. Klokken hadde akkurat passert da alarmen gikk om bord på MS Color Viking. Skipet befant da på høyde med Koster-øyene og var på vei til Strømstad fra Sandefjord. Snarrådighet Resepsjonisten ringte straks til brua og kaptein Even Ranvik, som reagerte resolutt, stanset skipet og beordret skipets MOB-båt låret på vannet. Deretter endret han skipets kurs. Redningsmannskapet lokaliserte raskt de to fiskerne. Litt senere kom et redningshelikopter og vinsjet dem opp fra bergingsbåten til Color Viking. Det hadde på dette tidspunktet kun gått kun 20 minutter fra den observante passasjeren ga beskjed. Fiskerne skal ha vært temmelig medtatt etter å ha ligget en time i det kalde vannet. Etter å ha blitt behandlet og varmet opp om bord på Color Viking, kunne de gå for egen maskin i land i Strømstad. Godt drillet Det fortelles at rutinene som besetningene er drillet til i tilfelle en nødssituasjon, fungerte perfekt. Ifølge Sandefjords Blad er havaristen Norman Vatsgar svært takknemlig og meget imponert over mannskapet på Strømstad-ferja. Dette var intet mindre enn sjømannskap av første klasse og en redningsaksjon tatt rett ut av læreboka, sier Vatsgar, som heller ikke har noen planer om å slutte å fiske krabber. Norges Livredningsselskap har arbeidet i mer enn 100 år med å forebygge drukningsulykker og lære folket livredning i vann og til lands. Dette var tredje gangen siden 2004 at Norges Livredningsselskap hedrer Color Line for godt sjømannskap og redningsdåder. Det er tydelig at selskapet satser mye på å holde hele mannskapet oppdatert, og trener jevnlig med henblikk Under kjølen 50 års jubileum med historisk rekord. Norges største cruise- og transportrederi Color Line kan innlede årets 50 års jubileum for linjen Oslo - Kiel med historisk rekord i antall passasjerer. Nærmere 1,1 millioner gjester reiste med Color Lines cruiseskip Color Magic og Color Fantasy mellom Norge og Tyskland i To av tre nye gjester kommer fra Tyskland og Nederland, og veksten er størst i Oslo. 10 Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

11 HEDER OG ÆRE: Kaptein Even Ramvik og hans besetning på Strømstad-ferja Color Viking ble hedret av Norges Livredningsselskap for godt sjømannskap. på å kunne håndtere krisesituasjoner, sa generalsekretær i Norges Livredningsselskap, John Inge Austad. Hadde det ikke vært for reddernes snartenkte og innøvede handlemåte som resultat av nitide øvelser og meget godt sjømannskap, kunne havariet fått en meget tragisk utgang, sa representant for Vestfold krets, Louis Belaska, og hovedstyret i Norges Livredningsselskap i sin begrunnelse for utmerkelsen. MØTTES IGJEN: I april var alle de involverte sammen med representanter fra Norges Livredningsselskap, igjen samlet om bord på Color Viking. Denne gangen for å minnes den dramatiske hendelsen og for å hedre besetningen om bord. Fra venstre står Kjell Arne Fredheim, Normann Vatsgar, Monica Belaska og Jon Inge Austad. Sier nei til internasjonalt skipsregister i Sverige. Det svenske søsterpartiet til Arbeiderpartiet, Socialdemokraterna ønsker ikke å innføre SIS, et svensk internasjonalt skipsregister, på linje med det norske NIS. SIS innebærer en alvorlig forandring av svensk arbeidsrett og går helt imot den svenske modellen på arbeidsmarkedet, sier Aners Ygemann fra Socialdemokraterna til det svenske fagbladet Sjömannen. Ygemann er leder i Riksdagens Transportkomité. Hurtigruten ut av Nor Lines. Det Stavangerske Dampskibsselskap, DSD, er blitt eneste eier av Nor Lines AS. Det skjer etter at DSD kjøpte ut Hurtigruten ASA. Samtidig har Nor Lines og Hurtigruten fornyet avtalen om samarbeid relatert til hurtigruteskipenes godskapasitet. Den nye avtalen gjelder fram til 2021, skriver Knutepunkt. Maritim Logg 4/ _Aktueltnr4.indd

12 Annonse A4_navigatør:Layout :56 Side 1 Navigatør eller maskinist? Redningsselskapet søker både fast mannskap og vikarer til redningsskøytene. Vi utdanner vårt mannskap til maritime redningsmenn. Les mer: Under kjølen Redningsselskapet 03-12_Aktueltnr4.indd

13 om bord Krillfiskere i Antarktis Ikke klag på lang vei til jobb om du møter Roy Magne Sperstad og Gunnar Ingi Halldorsson. Arbeidsplassen deres er halvannet døgn unna. TEKST OG FOTO: Roy Ervin Solstad Maritim Logg 4/2011 n om_bord.indd

14 om bord For Roy Magne Sperstad starter reisen til jobben i Egersund, mens Gunnar Ingi Halldorsson bor på Island. Båtene de to jobber på, henholdsvis «Thorshøvdi» og «Juvel» har base i Montevideo, hovedstaden i Uruguay. Fra Sola flyplass ved Stavanger til Montevideo er det 32 times reise, sier Sperstad. Islendingen er ikke videre imponert. Jeg bruker 36 timer, smiler Halldorsson. Uten jobb I fjor vinter stod de uten jobb da muligheten for å begynne med krillfiske åpnet seg. Vi begynte i mai Jeg kom fra sildeoljeindustrien i Egersund, der jeg hadde jobbet i 18 år. Fabrikken ble nedlagt på grunn av råstoffsituasjonen i Norge, og jeg så krillfiske som en mulighet til å fortsette videre i prosessindustrien, forteller mannen fra «Okka by». Da han begynte på «Thorshøvdi» hadde han aldri jobbet til sjøs. Jeg hadde i bakhodet at jeg kunne bli sjøsyk, men det har ikke vært noe problem, sier han med krav om å bli trodd. Halldorsson var derimot ingen landkrabbe. Han har jobbet på tråler tidligere. Det er vanskelig med arbeid på Island etter finanskrisen. Jeg mistet FAKTA Roy Magne Sperstad Alder: 37 Bosted: Egersund Yrkestittel: Fabrikktekniker/ mekaniker Aktuell: Jobber på krilltråleren «Thorshøvdi» i Sørishavet jobben, sier han stille. Internasjonalt mannskap Begge de to fabrikktrålerne har rundt 50 personer om bord. Halldorsson er eneste islending om bord på Emerald Fisheries-båten «Juvel», mens Sperstad sier det er rundt tyve nordmenn og folk bosatt i Skandinavia om bord på «Thorshøvdi» fra Krillsea Group. Vi har også mange russere, og mannskap fra Chile, Filippinene, Danmark, Færøyene, Polen og England. Av de rundt 50, er det fire-fem kvinner, forteller han. På «Juvel» er det også multinasjonalt. Nøkkelpersonellet er fra Norge, både på broa, i maskinen og i fabrikken, mens det øvrige mannskapet er fra Russland, Indonesia, Sverige, Danmark, USA, Færøyene, Australia, New Zealand, Brasil og tre svensker, et par amerikanere, dansker og færøyinger og en fra henholdsvis Australia, New Zealand, Brasil og meg fra Island. Vi har tre kvinner i vårt mannskap, sier Halldorsson. «Deadly 60s» Ikke nok med at det tar mellom 30 og 40 timer å komme seg til basen i Uruguay. Når de først har kastet loss og satt kurs for fiskefeltet, venter seks-sju døgn gange før man kan kaste trålen. Det er kilometer fra Montevideo til fiskefeltene, forteller Halldorsson. I farvannet mellom Sør-Shetlandøyene og nordspissen av Antarktis ligger Bransfieldstredet. Det ligger mellom den 62. og 64. breddegrad. I seilkonkurransen Volvo Ocean Race som går rundt hele kloden, beskrives farvannet ved den 40. breddegrad for «The roaring 40s». Jo lenger sør, jo verre blir det. Det heter «The screaming 50s» og «The deadly 60s». Det kan være tøft der nede, men vi er på store båter og merker ikke så mye til det, understreker, Roy Magne Sperstad. Han er likevel klar over faren med å være så langt unna det meste. Jeg føler at vi tar alle forholdsregler med tanke på sikkerhet på «Thorshøvdi». Vi har lege om bord, men trengs det operasjon er vi to dager unna sykehus. Jeg har jo tenkt tanken at om det skjer noe alvorlig her ute, er jeg ferdig, sier han, men innrømmer samtidig at det ikke er noe han går og tenker på hver dag. Halldorsson er mer bekymret. Jeg frykter en ulykke om bord. Vi har lagret 13 tonn med syre på dekket over der mannskapet ligger og sover. En gang fikk vi en lekkasje på bare fire liter. Da etset det hull tvers igjennom dekket, sier han. Vår prosessering Gunnar Ingi Halldorsson Alder: 44 Bosted: Island Yrkestittel: Controller Aktuell: Jobber på krilltråleren «Juvel» i Sørishavet FOTO: Krillsea Group 14 Maritim Logg 4/ om_bord.indd

15 inkluderer ikke bruk av kjemikalier slik som på «Juvel». Den bekymringen har ikke vi på «Thorshøvdi», sier Sperstad. 1/1-system I begynnelsen var det spennende å oppleve Antarktis med isfjell, pingviner og hvaler, forteller Roy Magne Sperstad. Både han og Gunnar Ingi Halldorsson er om bord mellom seks og åtte uker. Like lenge er de på fri. Dette er helt nytt, planen er at vi skal ha like mye fri som vi er på jobb, sier Sperstad. Alle de nordiske ansatte har en slik turnusplan. Resten av mannskapet er om bord har andre turnusplaner. Hver dag begynner de to på jobb klokka to på ettermiddagen. Vi jobber 12 timer hver eneste dag, så vi er ikke ferdig før klokka to på natta. Det blir nesten ikke tid til annet enn å sove, spise og jobbe, hevder han. For egersundingen går ikke ukevis på jobb utover familielivet. Jeg har en sønn, ellers har jeg ingen familie, sier Sperstad. Like «heldig» er ikke Halldorsson. Jeg er nettopp blitt skilt etter 15 års ekteskap. Jobben som fisker må ta mye av skylda for det, sier han tørt. Helt nytt Felles for dem begge er at de trives som med utfordringene i Sørishavet. Faglig er dette helt nytt, så det er utfordrende. Tidligere har kinesere frosset krill i blokker, vi lager nesten ferdige produkter om bord. Vi har ikke fryseri, så det er ingen andre fiskefartøy som gjør det samme som oss, forteller de Halldorsson. Gunnar som har jobbet på tråler tidligere, beskriver forskjellen på den jobben han har nå, med en helt annen produksjon enn det han har vært vant til tidligere. Livet til sjøs er det samme. Roy Magne har det helt motsatt. - Å produsere krill til havs er aldri blitt gjort før, og utstyret vi har om bord har aldri vært på en båt før. Samtidig er det helt nytt i norsk sammenheng å drive krillfiske. I forhold til den jobben jeg gjør om bord i fabrikken, er det som jeg har tatt med meg jobben på land til sjøs, smiler han igjen. Begge avslører at flere av deres tidligere kolleger har begynt i krillfiske etter dem. NSF, DNMF og NSOF I begynnelsen av april deltok de to på fiskerikonferanse i regi av Norsk Sjømannsforbund. Både Halldorssen og Sperstad er tillitsvalgte for NSF, og forteller at mange er organisert om bord i I HJEMLIGE FARVANN: Thorshøvdi ble bygget om før den ble sendt til andre siden av kloden på krillfiske. FOTO: Krillsea Group Medlemmer i Sørishavet De norske sjømannsorganisasjonene har mange medlemmer på de tre båtene som fisker krill ved Antarktisk. FAKTA «Thorshøvdi» «Juvel» «Saga Sea» DNMF NSF NSOF* Sjøoffisersforbundet har ingen oversikt over medlemmer per skip i sitt register. Maritim Logg 4/ om_bord.indd

16 om bord NORSKE KRILL-KONSESJONER Norske myndigheter har gitt fire konsesjoner for fiske av krill i Sørishavet, men kun tre av dem har blitt tatt i bruk. Den siste konsesjonen ble trukket tilbake, og det vil bli ny søknadsrunde. Dette er de tre trålerne som er i virksomhet i Antarktis. M/S «Thorshøvdi» Eier: Krillsea Group Type: Krilltråler Byggeår: 1999, ombygd til krillfiske I 2009 Byggested: Shipyard Bodewes Volharding B.V. Flagg: NOR Havn: Fosnavåg IMO-nummer: Kallesignal: LAWR Lengde: 134 meter Bredde: 20 meter Dødvekttonn: 7364 «Saga Sea» Eier: Aker Biomarine Antarctic AS Type: Krilltråler Byggeår: 1974, ombygd i 1989 og 2005 Byggested: Houston, USA Flagg: NOR Havn: Svolvær IMO-nummer: Fiskerinummer: N-301-VV Kallesignal: LNSK Lengde: 92 meter Bredde: 16 meter M/S «Juvel» Eier: Aker Biomarine Antarctic AS Type: Krilltråler Byggeår: 1974, ombygd i 1989 og 2005 Byggested: Houston, USA Flagg: NOR Havn: Svolvær IMO-nummer: Fiskerinummer: N-301-VV Kallesignal: LNSK Lengde: 92 meter Bredde: 16 meter Bruttotonn: 9432 Mannskap: maks 51 Isklasse (skrog): 1A Hovedmotor: Wärtsila 3960 kw Ex-Name: Vlieborg Dødvekttonn: Bruttotonn: 4848 Mannskap: Isklasse (skrog): Dødvekttonn: Bruttotonn: 4848 Mannskap: Isklasse (skrog): FOTO: Krillsea Group FOTO: Aker Biomarine Antarctic FOTO: Olympic Shipping trålerne de jobber på. I begynnelsen var det ikke mange som var organisert. Nå er 17 av 40 i Sjømannsforbundet. Jeg har ikke undersøkt om maskinistene og offiserene er organisert, sier islendingen. Hans tillitsvalgtkollega fra Norge har ørlite bedre oversikt. De fleste har meldt seg inn i Sjømannsforbundet, og maskinistene i Maskinistforbundet. Vil tro offiserene er i offisersforbundet, sier Roy Magne Sperstad. På «Juvel» har de hatt et formelt møte i NSF der Halldorsson ble valgt til tillitsvalgt for NSFs medlemmer om bord. Vi har opplevd at rederiet ikke alltid har holdt det de har lovet. Derfor har vi kontaktet forbundet, sier islendingen. Hos Sperstad på «Thorshøvdi» kommer spørsmålene direkte til ham med ujevne mellomrom. Jeg har fått en del henvendelser som tillitsvalgt, sier han, og forteller at han har bakgrunn som tillitsvalgt da han jobbet på land. De som har jobbet på land tidligere, har vært organisert før. Det er greit å være tilknyttet en organisasjon og LO, understreker han. Fiskerikonferansen mener han var midt i blinken. Dette har fungert som utdannelse for meg. Nå har jeg lært hva som gjelder på sjøen, og det er nyttig for meg som har jobbet på land tidligere, sier Sperstad. Antarktisk krill (Euphausia superba) LITEN: Krillen blir ikkje større enn seks centimeter lang. Vekta er på kun to gram. 16 Maritim Logg 4/ om_bord.indd

17 Trives Uansett trives de to veldig godt som krillfiskere. Jeg har aldri opplevd så godt forhold mellom mannskap på fiskebåt, sier Halldorsson. Sperstad er enig. Miljøet er godt, og det er ingen klikker mellom nasjonalitetene slik jeg oppfatter det, sier han. Når hjemlengselen blir for stor har de fri tilgang til internett. Vi har med egne datamaskiner som vi kobler til internett. Det er riktignok begrenset kapasitet, så for eksempel youtube blir helt umulig å se på, forklarer han. På «Juvel» har de internettpoliti om bord. Hvis noen spiller poker på nett eller ser på youtube som sperrer hastigheten for oss andre, kommer IT-geniene blant mannskapet og gir beskjed, sier den islandske krillfiskeren. Telefon er derimot dyrt på «Juvel». Vi blir trukket 100 dollar for ti timer telefonbruk, sier han og rister på hodet. Det er tall Sperstad ikke kjenner igjen. Jeg så at jeg ble trukket 80 kroner, og reagerte faktisk på at det ikke var mer, sier han. Noen ankepunkter til tross, både Roy Magne Sperstad fra Egersund og Gunnar Ingi Halldorsson har ikke begynt å se seg om etter noe annet å gjøre. Nei, det har vi ikke, sier de og rister energisk på hodet. LANGT TIL FISKEFELTET: Fra basen i Montevideo i Uruguay til fiskefeltene ved Antarktis bruker trålerne mellom seks og sju døgn. FOTO: Krillsea Group En nøkkelart i det antarktiske økosystem i Sørishavet. Den lever i store stimer og er den viktigste maten for pingviner, hvaler, fisk og fugler. Kan bli opptil seks cm og veie 2 gram. Lever i omtrent seks år. Biomassen til krill er anslått til å være mellom 100 og 800 millioner tonn, noe som muligens gjør antarktisk krill til det mest suksessrike dyret på jorda. Til sammenligning er den samlede avkastningen av ikke-krill fra alle verdens fiskerier ca. 100 millioner tonn per år. Fisket av krill er i størrelsesorden tonn per år. Antarktisk krill og ressursene i Sørishavet forvaltes og reguleres av Konvensjonen for bevaring av marine levende ressurser i Antarktis (CCAMLR). For å forhindre overfiske og dermed at næringsgrunnlaget for arter som pingvin og sel blir redusert, benyttes føre var prinsippet i forvaltningen av denne viktige ressursen. Vitenskapskomiteen tilknyttet CCAMLR anslår at biomassen av Antarktisk krill i Sørishavet er mellom millioner tonn. Krill kalles også lysreke ettersom den kan lage et gult lys med lysorganer ved øynene og langs kroppen (bioluminescens). Kilde: Wikipedia Maritim Logg 4/ om_bord.indd

18 det var tider, det... Har du gamle bilder? Bilder fra tidligere tiders arbeid og fritid for norske sjøfolk er populært lesestoff, men vi er avhengige av din hjelp og dine bilder. Sitter du på gamle bilder som du ønsker å dele med leserne av Maritim Logg, kan du sende dem til Maritim Logg, LO Media, Postboks 8964 Youngstorget, 0028 Oslo. Bildene blir selvfølgelig returnert. Mads Wernersen fra Torp i Østfold har sendt bilder fra Fearnley & Egers skip M/S «Ferncliff». Bildene er fra perioden BIG IN JAPAN: Willi Tangen, Knut Arntsen, Mads Wernersen, Reidar Bakke og Sammy fotografert i Japan. KLARA PÅ DEKK: Tante Klara fra kirken i New York jobbet på dekk SKIPET: Her er skipet Mads Wernersen seilte på i periodene over stillehavet. og JULEFEIRING: Mannskapet om bord skåler for julen på slutten av 50-tallet. LANDLOV: Fem unge sjøfolk klare for å gå i land i Manila på Filippinene. 18 Maritim Logg 4/ det var t_nr4.indd

19 FARGERIKE: Her er fotballaget på «Ferncliff» fotografert i gule, hvite og sorte fotballdrakter. FOTBALLAGET: Bildet er tatt om bord på «Ferncliff» en eller annen gang mellom 1955 og MANNSKAPET: Dette er sjøfolkene på «Ferncliff» fotografert en gang mellom 1959 og Maritim Logg 4/ det var t_nr4.indd

20 det det norske maskinistforbund Hovedkontoret: Maritimt Hus, Rosenkrantzgt. 15 Postboks 2000, Vika, 0125 Oslo Tlf / Fax E-post: post@dnmf.no Internett: Bank: DnB NOR Generalsekretær Hilde Gunn Avløyp Mob E-post: hga@dnmf.no Ass. generalsekretær Bjørn Richard Gutterud Mob E-post: brg@dnmf.no Går god for kurs i sikkerhet som verdensledende innen utvikling av kurs for sjøfolk, seiler seagull i horten i front med en rekke kurstilbud for maritim næring. Nå har det norske maskinistforbund og seagull innledet samarbeid for et best mulig kurs til medlemmene. n TEKST OG FOTO: Vigdis Askjem Dahl Forhandlingssjef/Advokat Hege-Merethe Bengtsson Mob E-post: hmb@dnmf.no Adminstrasjonssjef Thor Eivind Halvorsen Mob E-post: teh@dnmf.no Fagsjef Odd Rune Malterud Mob E-post: orm@dnmf.no Redaktør Vigdis Askjem Dahl Mob E-post: vad@dnmf.no Seniorrådgiver økonomi Hanne Jørgensen Mob E-post: hj@dnmf.no Forhandlingsrådgiver/ Advokatfullmektig Ole Jacob Støle Mob E-post: ojs@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Roger Mandal Mobil E-post: rm@dnmf.no Regnskapskonsulent Ragnhild Øverli - Tlf E-post: ro@dnmf.no Sekretær, medlemsservice Silje M. Trovum - Tlf E-post: st@dnmf.no Avdelingskontor Ålesund Tollbugt. 10, 6002 Ålesund Tlf , Fax E-post: post@dnmf.no Forhandlingsleder Håkon Eidset Mob E-post: he@dnmf.no Forhandlingsrådgiver Ulf Brekke Mob E-post: ub@dnmf.no Kontortid: Man fre: (1/10 30/4) Tlf. tid: (1/10 30/4) KURS I SIKKERHET: Anders Brunvoll (t.v.) og Ståle Nordvik studerer et sjøkart. Med e-læring kan man ta kurs world wide. For norskflaggede skip har Sjøfartsdirektoratet satt krav til kurs og kompetanse ombord. Et av kursene omhandler helse og sikkerhet for mannskapet. For at næringen skal kunne imøtekomme dette kravet har Seagull utviklet kurset Safety, Health and Environment onboard training course. -Utfordringen er at det ikke finnes en offentlig godkjenningsordning for dette kurset, sier Ståle Nordvik, salgssjef for skandinavia i Seagull. Han synes det er flott at virksomheten nå har innledet et samarbeid med DNMF. Det fører til kunnskap og kompetanse til å kvalitetssikre kursinnholdet. Seagull er også sertifisert av Det Norske Veritas som maritimt opplæringssenter. e-læring ombord Seagull er verdensledende innen kurs og opplæring for mannskap om bord på skip som er større enn 5000 DWT. Trenden dreier nå mot at sjøfolk og rederier foretrekker å gjennomføre såkalte ombordkurs, altså nettbaserte- eller cd-rom kurs, som deltagerne kan ta mens de er på jobb. -Fordelene med ombordkurs er at man gjennom teori og praksis blir bedre kjent med risikofaktorer på skipet, sier kursansvarlig Anders Brunvoll. Han forteller at siden oppstarten av ombordkurs i 2001 har Seagull utstedt cirka kursbevis som er gjennomført som e-kurs. I fjor ble det utstedt cirka 5000 kursbevis totalt. Av disse var cirka 4700 ombordkurs. Trenden er tydelig. Både rederier og mannskap foretrekker at mannskapet gjennomfører kursene under seilingstiden, sier Nordvik. kontroll Kurset, Safety, Health and Environment, kan 20 n maritim logg 4/ _maskinistnr4.indd