Din leverandør av: Kontorrekvisita

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Din leverandør av: Kontorrekvisita"

Transkript

1 Treffsikker oljeleting Alfred Hanssen Side 33 NæringsRapport Nr Borch i Nærportrettet 20 år Nord Norges næringsblad ISSN The High North Utstyrt med tykk lommebok av risikovillig kapital ble Knut Johannes Borch sendt til Russland for å drive forretning. Møt ham i Nærportrettet. 30 Mindre risiko -Ny forskning viser at tap av fiske-egg og larver selv ved det verst tenkelige oljeutslippet blir mindre enn det naturlige tapet på en enkelt dag, skriver oljekommentator Hans Henrik Ramm.. 4,5 og 6 Ingen krise -Vi merker ikke noe til finanskrisa, sier lederen av Kirkenes Nærings hage, Arve Tannvik. Kirkenes er i rask utvikling og vekst, og de første oppdrag som base overfor Nord-Vest Russland er utført. 32 Mest av alt, så er det artig og spennende å få være med på å utvikle nordområdene the High North, sier Felix H. Tschudi. I denne utgaven forteller både han og utenriksminister Jonas Gahr Støre om hvilke erfaringer de har gjort innen nordområdesatsingen så langt. 25 The Arctic Hub Besøk oss på utstillingen under Barentshavkonferansen Annonsen er sponset av LUNDBLAD MEDIA AS

2 2 MEDIA Næringsrapport for 20 år siden: «Cowboyer» i Murmansk Din leverandør av: Kontorrekvisita 0, Datarekvisita Kontormøbler Kontormaskiner Tørk/toa. 0, - -Avtalen med et sovjetisk rederi består i at russerne skal benytte seg av Kimek til service og liknende, mens Kimek har forpliktet seg til å samarbeide med det russiske rederiets egne verft for å få opp effektiviteten. Dette skrev Næringsrapport i utgave nummer 4, 1990 og viste til at alt for mange norske cowboyer hadde besøkt Murmansk. I denne utgaven av Næringsrapport fokuserer vi på Kirkenes, som det nye vekstsenteret i nord. Men også NORSKE COWBOYER : Alt for mange norske cowboyer hadde vært innom Murmansk (bildet) med alt for store vyer, skrev Næringsrapport i nummer Bladet viste til foregangsarbeidet som Kimek var i gang med når det gjaldt østhandel. for 20 år siden var bladet opptatt av de muligheter som lå i Østhandelen. Under tittelen Kirkenes mot ny business skrev journalist Harald Johnsen en artikkel hvor han vurderte mulighetene. - Vestens port Øst-Finnmarks store sjanse på sikt ligger i å utvikle regionen mot å bli Vestens port mot det nordvestlige Sovjetunionen. Russerne har ved flere anledninger gitt ster ke signaler om at de er interesserte i samarbeid med nordnorske virksomheter innen mange for skjellige nær ingsomr åder, skr ev Johnsen i Norske cowboyer Utfordringene den gang var mange av de samme som i dag: Mye tyder på at det har vært for mange norske cowboyer i Murmansk som har skapt overdrevne forventninger blant russerne om hvor fantastiske vi er, og hvilke enorme tjenester vi kan yte. Kola vil neppe utvikle seg til å bli stedet for de kjappe profitter og lettvinte hitand-run -salg, skrev Johnsen innsiktsfylt. - Holdningsendring Han mente en viktig holdningsendring måtte til, og skrev følgende: Enkelte sovjetiske næringslivsledere har beklaget seg over arroganse fra norske næringslivsfolk, og de reagerer på at nordmennene tilsynelatende betrakter Sovjet-unionen som et gigantisk konkursbo. Russernes nye åpenhet og vilje til å snakke ut om sine problemer må ikke tolkes dit hen at de er helt avhengige av vår velvilje. Vi må ikke glemme at det bare på Kola bor over seks millioner mennesker. Kimek Johnsen viste videre til at russerne innrømte at effektiviteten innen russisk industri var for dårlig, og at man gjerne ville ha vestlig hjelp for å bedre tilstandene. I den anledning var Kimek på Kirkenes en foregangsbedr ift: Man fikk r ussiske oppdr ag, og man påtok seg å lære russerne bedre effektivitet innen produksjonen. Og mannen som den gang ledet Kimek var Kåre Storvik, som er intervjuet i denne utgaven av Næringsrapport! Journalist Harald Johnsen Journalist Harald Johnsen hadde god innsikt i forhold som handlet om Østhandelen. Johnsen var fra Harstad, og han var utdannet siviløkonom og sivilingeniør. I flere år var han en viktig redaksjonell bidragsyter til Næringsrapport inntil han tiltrådte stilling som redaktør i miljøtidsskriftet Miljø Aktuelt i Vi kan konstatere at mange av de problemstillinger som for tiden er oppe til debatt er ting som Harald skrev om i Næringsrapport for lang tid tilbake, konstaterte redaktør Leiv Berg i en artikkel. 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 The High North I et intervju i denne utgaven av Nærings - rapport bruker Felix H. Tschudi begrepet The High North når han snakker om nordområdeutviklingen. Dette gjør han, fordi det som nå skjer i nord i aller høyeste grad har internasjonal interesse og betydning. Også utenriksminister Jonas Gahr Støre understreker dette i denne utgaven: Nord-Norge er landets mest globaliserte landsdel, fastslår Støre. Han viser til at interessen for nettopp nordområdene blir stadig større internasjonalt, at kontakten med viktige aktører som USA, Canada og Russland de siste årene har blitt bedre og at EU og USA nå har utarbeidet sine egne arktiske strategier. Også rent konkret skjer det ting som varsler en ny, internasjonal æra i nord: Det store nederlandske geotekniske selskapet Fugro, som driver med geotekniske undersøkelser i forkant av Shtokmanutbyggingen, velger å benytte Kirkenes som base i stedet for Russland. Det amerikansk/skotske oljeselskapet Northern Offshore valgte også å benytte Kirkenes, da man ville ha utført service på en borerigg som selskapet har i Perchora-havet. Kirkenes sin posisjon som base og logistikksenter vil bli ytterligere For en enkelt liten bedrift kan det bli vanskelig å nå fram - innen den utviklingen som vil komme. SAMARBEID: Omtrent alt som fins av maritime industri- og servicebedrifter i Kirkenes samarbeidet tett og godt om å utføre service på boreriggen Energy Exerter. I tiden som kommer; i den internasjonale utviklingen som nå skjer i nordområdene; the High North, vil samarbeid mellom bedrifter i Nord-Norge framstå som stadig viktigere. styrket i årene som kommer, etter hvert som de store utbyggingene innen olje og gass iverksettes i Nord-Vest Russland. Næringsrapport har tidligere fokusert sterkt på nødvendigheten av havneutbygging og opprustning i Nord-Norge, og flere havnesjefer i nord er sterkt engasjert i arbeidet med dette. Skipstrafikk i nordområdene vil om få år ha helt andre dimensjoner enn i dag: De gigantiske olje- og gassutbyggingene i Nord-Vest Russland vil øke fraktomfanget i en grad som det i dag kan være vanskelig å forestille seg og frakt med båt langs den norske kysten framstår som det klart mest hensiktsmessige alternativet i tiden som kommer. Is-smeltingen i nord åpner også for båtfrakt i områder som til nå har vært islagt; noe som Jonas Gahr Støre også påpeker i intervjuet med ham i denne utgaven av bladet. -Hvordan kan så nordnorsk næringsliv best innrette seg; i forhold til den nye, internasjonale utviklingen i nordområdene? Stikkordet her er samarbeid. Nordnorsk næringsliv består ut fra internasjonale mål av små bedrifter. For en enkelt liten bedrift kan det bli vanskelig å nå fram innen den utviklingen som vil komme. I Kirkenes har man forstått dette fordi man gjennom mange år har arbeidet imot Russland. Da boreriggen fra Pechora-havet fikk utført service i Kirkenes var omtrent alt som stedet har av maritime industri- og servicebedrifter involvert i oppdraget; i tett og godt samarbeid. Det resulterte i at man fikk skryt for vel utført arbeid. Også innen øvrige deler av næringslivet i landsdelen vises det en økende evne og vilje til å inngå i samarbeid med andre ikke minst for å oppnå kontrakter innen olje- og gassindustrien. Nærings - rapport har trukket fram eksempler på at nordnorske bedrifter samarbeider med bedrifter fra Vestlandet som har erfaring innen olje og gass. Flere nordnorske bedrifter deltar nå i INTSOKprosjektet som handler om å skaffe gode samarbeidspartnere i Russland. Tschudi Shipping Company og Kirkenesbedriften Barel AS har gått sammen om å etablere et nytt logistikkselskap som skal arbeide både i Norge og Russland. Det er en prioritert oppgave for Nærings Rapport å vise til gode, konkrete samarbeidsprosjekter nettopp fordi dette er veien å gå i tiden som kommer; når nordnorsk næringsliv skal tilpasse seg utviklingen innen The High North. Det er i nord mulighetene nå ligger og det er av største viktighet at nordnorsk næringsliv foretar de strategiske veivalg som sikrer at vi her i nord også kan ta del i den spennende utviklingen som er på gang. Og det er viktig at myndighetene, i nært samarbeid med næringslivet, legger best mulig til rette innen alle deler av det omfattende feltet logistikk. Og det er viktig å trekke fram selve banebryterne innen nordområdeutviklingen. I denne utgaven har vi et intervju med en av dem nemlig 78 år gamle Kåre Storvik. I 1989 valgte han å tiltre stillingen som direktør for Kimek i Kirkenes i ei tid da folk flest bare flytta ifra stedet. Kåre Storvik så nemlig de mulighetene som lå i Kirkenes i forhold til Russland. Han så den internasjonale dimensjonen - the High North før de fleste andre. INNHOLD NR : «Cowboyer» i Murmansk Gi Nord-Norge «sanfunnskontrakt» ,5,6 Nord-Norge fraværende Fordreid debatt om olje Kåre (78) viser vei Ledende på oljeavfall nye bedrifter vil levere Målrettet kvalifisering Felles satsing på beredskap Bedredskap for oljeomlastng Elta-Atle snur på flisa Full styring på skipselektro Utdanner folk mot olje Oljebase til Skjervøy Nord-Norge er den mest globale landsdelen...22,23 Velger Kirkenes som oljebase Ny kraft i the High North Service for boring utført Rask vekst i Murmansk Nøkkel inn til Russland Blir aktør i Murmansk Nærportrettet - Knut Borchs russiske eventyr...30,31 Her er ingen finanskrise Mer «treffsikker» oljeleting Brannroboter fra Narvik Supply fra Sortland Sveisedata til offshore Sterkere basesatsing i Harstad Bore-utdanning i gang Klar for offshore-design Finkjemmer oljesveisen «Torando» i borehullene Klar for offshore-oppdrag Økt aktivitet for Polarbase Nytt logistikkbygg på Polarbasen ,46,47 Invanor - positive vedtak ,49,51 Røssåga ferdigstilt Momek med ingeniørselskap Samarbeid om logistikk Russisk sikkerhet NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport A/S, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : Markedskonsulenter: Åsmund Bjørn, Erling Antonsen, Dag Danielsen Journalister:, Arne Eriksen, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Nr1 Trykk Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 NÆRINGSPOLITIKK FOR NORD-NORGE Lavere risiko, bedre beredskap, mer kunnskap om ringvirkninger: Gi Nord-Norge Hans Henrik Ramm er en uavhengig petro - leums strategisk rådgiver som også utgir kommentartjenesten Behind The News med analyser av aktuelle temaer knyttet til olje og gas, økonomi, ny vekstteori og norsk politikk, se Ta kontakt med for gratisk prøveabonnement. (Foto: Olav Heggø) «samfunnskontrakt» En KonKraft-rapport som kommer ut i disse dager bekrefter betydelige industrielle ringvirkninger og dokumenterer viktige fremskritt for oljevernberedskapen og andre endringer som reduserer risikoen for fiskeriene. Det som mangler nå, er en samfunnskontrakt mellom lokalsamfunnene og storsamfunnet. Det er neppe mye mer enn ett år til Stortinget skal ta stilling til det som både oljeindustrien og miljøorganisasjonene hver fra sin kant oppfatter som den viktigste saken i neste stortingsperiode: Åpning av nye leteområder, og særlig utenfor Lofoten og Vester ålen. Begge sider sliter med å overbevise alle andre både om sakens viktighet og om konklusjonene. Ved stortingsvalget vil vi trolig bli tilbudt et valg mellom to koali - sjoner som begge kan ventes å ha flertall for og mindretall mot åpning av Lofoten/Vesterålen. Hvem som må gi seg, eller hva slags kompromisser som blir inngått, vil bli sterkt påvirket av hva partiene tror de har å vinne og tape på avgjørelsen. Det er også sagt at saken har kraft i seg til å sprenge begge koalisjonene. I så fall vil den bli avgjort av Stortinget, der det vil være et stort flertall av de tre partiene som er positive. Også om de enkelte partiene vil gi opp regjeringsmakt for å stå på sitt vil avhenge av hvordan de oppfatter folkemeningen, spesielt i Nord-Norge, og ganske særlig i de mest berørte lokalsamfunnene. Det vil neppe bli gjort noen beslutning som går direkte mot sterke fler tallsoppfatninger i nor d. Risiko og fordeler avgjør Mange fremtredende personer i nord er de siste årene blitt seg denne makten mer bevisst, og de er villige til å bruke den. De gir uttrykk for en positiv gr unnholdning, men stiller krav om at risikoen må ned, og at det må sannsynliggjøres sterke og positive ringvirkninger for lokalsamfunnene. Det er avveiningen mellom disse faktorene som avgjør. Den nye rapporten fra KonKrafts arbeidsgruppe nr. 6, som nettopp har tatt for seg virkninger av petroleumsvirksomhet i nordområdene med vekt på Lofoten/ - Vesterålen, tyder på at oljeindustrien har hørt disse signalene, og at de forbedringer som er forlangt faktisk er kommet på plass. Særlig har industr ien styr ket sin innsats 4 - NæringsRapport Nr BEREDSKAPSUTVIKLING: NOFI Harbour Buster høyhastighetslense tauet med kun en fiskebåt ved hjelp av lenseoter. Bakerste båt pumper opp oljen ved hjelp av en skimmer. Fiskefartøyer skal bringes inn i beredskapsorginisasjonene. Foto: Nofi for oljevernberedskap og rettet oppmer ksomheten mot indu - strielle ringvirkninger fra egne vir ksomheter. Verdier og sårbarhet Mange blander sammen og misbruker begrepene verdifulle og sårbare i forbindelse med havområdene i nord. Verdien av organismer i havet er avhengig av øynene som ser. Fisk og annet som beskattes har betyde - lig kommersiell og derfor samfunns messig verdi, dvs at ethvert fangsttap er en skade som bør forhindres og skal og kan erstattes. Andre organismer har mer generell verdi på grunn av de roller de spiller i økosystemet, for estetiske hensyn o l. For disse må det være rimelig å regne verdier for samfunnet tapt først når skadene når et omgang og en varighet som vesentlig påvirker disse funksjonene. KonKraft-rapporten peker på at sårbarhet er avhengig av hva det er som truer. Som eksempel nevnes dypvannskoraller, som er svært sårbare for fysisk påvirkning. Faktisk er 30-40% av identifiser te kor allrev gjennom årene blitt helt eller delvis ødelagt av bunntr åling, mens det aldr i er påvist skader på grunn av oljevirksomhet. Det blir derfor helt feil å bruke korallrevs sårbarhet som argument mot oljevirksomhet. Samfunnsmessig risiko er en funksjon av både verdi og sårbarhet spesifisert på ressurs, trusseltype og sannsynlighet. Det er erkjent at sjøfugl ofte er svært sårbare for utslipp av olje til sjø, men det er ikke påvist varige og irreversible skader på hele bestander av sjøfugl, i hvert fall ikke i Norge. Mange arter er redusert av andre årsaker, og det er gode grunner til å unngå at oljevirksomheten bidrar, men den oljespesifikke risikoen må anses som svært lav, særlig når man tar hensyn til lav sannsynlighet for ulykker. Fiskeriene styrer Fisk er langt mindre sårbar. Voksen fisk er i stand til å rømme fra forurensninger. Oppmerksomheten rettes derfor mest mot mulige tap av egg og larver, og hvor sterkt slike tap kan tenkes å påvirke verdien av fangsten. Den langt lavere sårbarheten gjør at det ikke er fare for SCENARIER: Mulig lokalisering av feltutbygginger utenfor Lofoten/Vesterålen. langvarig og irreversibel skade, men r isikoen øker jo stør re kommer sielle ver dier det dreier seg om, fordi hver eneste fisk som ikke blir fanget har en kjent ver di. Områdene i nord er generelt sett ikke mer sårbare enn i sør før man kommer til isdekte farvann. Sannsynligheten for ulykker er lavere på grunn av mer moderne teknologi og visse andre forhold som beskrives i rapporten. Det eneste som er vesentlig annerledes, er de høyere kommersielle verdiene på grunn av fiskerienes langt større betydning. Siden det er bred enighet om at virksomheten foregår under tilstrekkelig sikkerhet i allerede åpne deler av sokkelen, må det være rimelig å konkludere med at det f. eks. i Lofoten/Vesterålen bare er hensynet til fisker iene som krever ytterligere tiltak. Hvis risikoen for fiskeriene er lav nok, må den også være lav nok for andre hensyn. Lavere skade enn tidligere antatt Kunnskapsinnsamlingen siden Bondevik II-regjeringen la frem sin konsekvensutredning for Lofoten og Barentshavet (ULB) i 2003 har ført til at risikoen for fiskeriene nå må anses som langt lavere enn tidligere. Den gangen tilsa analysene at den verst mulige ulykken kunne slå ut ca 35% av årets gytebestand hos torsk, med en fangstreduksjon på 5-15% og gjenvekstperiode på 8 år. Sannsynligheten for at en slik ulykke skulle inntreffe var en gang pr år. Selv en så sjelden ulykke ville altså ikke medføre irreversible skader. Nå kan KonKraft-rapporten vise til en ny Veritas-rapport basert på forbedrede analysemetoder utviklet av Veritas, Universitetet i Oslo og Havforskningsinstituttet. Den verste og svært lite sannsynlige ulykken antas nå bare å slå ut 1-6% av gyteproduktene på et gitt tidspunkt. Det for ventede tapet som fr emkommer som et gjennomsnitt av alle tenkelige utslippssteder og per ioder er beregnet til mindre enn 1%. Et så lavt tap selv ved den verst tenkelige ulykken er bagatell messig sammenlignet med en naturlig dødelighet for egg og larver på 5-15% pr dag. OLFs direktør for næring og miljø, Lars Arne Ryssdal, sa på Offshore Strategi - konferansen i Stavanger at dette må bety at ulykker ikke vil gi effekter på fiskebestanden. Selv om det sikkert fortsatt er mulig å diskutere forutsetningene Næringspolitikk for Nord-Norge forts...

5 NÆRINGSPOLITIKK FOR NORD-NORGE 5 for disse beregningene og hva slags risiko som gjenstår for selve fangstvolumet, representerer dette en vesentlig endret virkelighetsoppfatning. Det finnes ikke noen som helst dekning for påstander om at oljevirksomheten kan komme en gang i nær heten av å ødelegge spiskammerset. Selv om man tar hensyn til usikkerhet, handler det om helt marginale økonomiske tap, og det er det man må bygge på. Men det hindrer ikke at man selvsagt fortsatt skal gjøre alt som er mulig for fortsatt reduksjon av sannsynligheten for ulykker og konsekvensene av dem - om ikke av annen grunn enn å gi fiskerne så mye trygghet som mulig. Beredskap Planlegging og gjennomføring av oljevernberedskap er et samspill mellom oljeindustrien, Kystverket og lokale myndigheter organisert i Interkommunale Utvalg mot Akutt forurensning (IUA). Industrien selv har et ubegrenset ansvar for egne utslipp, men ikke for utslipp fra russiske og andre skip som ikke inngår direkte i den norske oljevirksomheten. For å dekke dette behovet har de offentlige myndig - hetene hovedansvaret for kystnær ber edskap og ber edskap rettet mot havar istedet for skip. Bedre havgående beredskap Beredskapen rundt offshoreinstalla - sjonene og oljeterminalene er ivaretatt av oljeindustrien selv, for det meste gjennom organisasjonen NOFO. Den havgående bered - skapen har stort sett vært regnet som tilfredsstillende håndtert og organisert innenfor de fysiske begrensninger knyttet til utstyrets anvendbarhet i høy sjø, men under slike forhold vil oljen bli brutt raskt ned av havets egne mikroorga - nismer. Det er aldri påvist noen varig skade fra noe oljeutslipp som ikke når land, så vidt jeg vet ikke noe sted i verden. Likevel satser industrien sterkt både på å forbedre innsatsen generelt og tilpasse den til de noe mer krevende operasjonelle forholdene i nord, knyttet til isforhold, temperatur, avstander, og kortere drivtid til land. Det fremgår av KonKraftrapporten at NOFO skiftet ut hele utstyrsparken frem til 2007, og har fortsatt med nyanskaffelser og bedre teknologi som bare i 2009 vil øke kapasiteten med 25%. Det er utviklet ny radarteknologi som kan finne oljen også i mør ke. Alle aktuelle havomr åder overvåkes r egelmessig av satellitter, fly - /helikopter baser te var mekameraer og radar på fartøyer, og det utvikles nye systemer for overvåking ved hjelp av ubemannede fly. Kraftig bedret kystberedskap Selv om det er meget lav risiko for vesentlig skade til havs, kan olje som tilsøler kystområdene medføre betydelige skadevirkninger og ulemper. Likevel skal heller ikke slike skader overdrives. Selv områdene som ble rammet av verdens mest kjente og alvorligste utslipp fra tankskipet Exxon Valdez i 1989 er i dag for alle praktiske behov tilbakeført til den opprinnelige tilstanden. Allerede etter ca. et år var TEKNOLOGISK UTVIKLING: Oljeindustrien utvikler ny teknologi for rensing av de spesielt krevende stradsonene man finner i Lofoten/ - Vesterålen. Bildet er fra Stø i Øksnes i Vesterålen. Foto: Øksnesavisa det ikke lenger visuelle spor av betydning etter ulykken. Likevel ble skadene langt stør r e enn nødvendig for di myndig hetene i Alaska den gangen hadde høyst utilstr ekkelige beredskapsplaner og dår lig med verneutstyr. Selv om den norske kystberedskapen hele tiden har vært langt bedre, har den hatt en rekke mangler. Mange av disse har vært knyttet til ressursknapphet og manglende operativ effektivitet innenfor offentlig sektor. Det har derfor vært etterlyst et langt sterkere engasjement fra industriens side også i forhold til kystberedskapen. Industrien har nå etterkommet dette ønsket. Det er inngått nye avtaler mellom NOFO og de kommunale IUAene som har gjort feltoperatøren ansvarlig for planlegging, analyser, myndighetskontakt, kontakt med andre aktører og finansiering. Operatøren skal også være ansvarlig for eventuell aksjonsledelse, med det operative ansvaret hos NOFO. NOFO er ansvar lig for opplær ing, trening og øvelser, og ved en aksjon for å skaffe til veie utstyr og personell, etabler e depoter etc. Samtidig er det innfør t nye systemer og avtaler for alle tre par tenes tilgang til hver andres ressur ser. NOFO er dessuten i ferd med å etablere en innsatsstyrke med kompetanse og kapasitet til å ivareta alle aspekter ved strandoperasjoner, som tidligere stort sett var overlatt IUAene. Denne styrken vil kunne mobiliseres på relativt kort tid. Det er også inngått nye avtaler om tilgang til spesialfartøyer og produksjon av flere og bedre lensesystemer. Gjennom dette har man funnet gode løsninger på de problemer som IUAene tidligere møtte f eks i form av manglende ressurser til å sikre stående beredskap fra fiskefartøyer og personell som trengs ved aksjoner, og de har fått oljeselskapene direkte inn som parter i samarbeidet med sentrale myndigheter som tidligere gjerne knirket kraftig. Dette representerer en meget betydelig opptr apping av deltakelsen fr a kommer sielle aktører som på gr unn av over legen teknologi, langt ster kere finansielle muskler, og mer effektiv organisasjon har langt bedre oper ative for utsetninger og evner enn offentlige organer. Spesielt redegjør KonKraftrapporten for at industrien nå har satt fokus på å utvikle nye metoder og utstyr spesielt innrettet mot visse særegne utfordringer i Lofoten/Vester ålen, her under str ømfor hold i ytre kystfarvann og spesielt kompliser te str andsoner. Generelt legger nå industrien bredsiden til for å gjøre hele oljevernberedskapen like teknologisk avansert som øvrig oljevirksomhet - og det sier ikke lite. Samlet risiko ned ved mer oljevirksomhet Denne innsatsen fra industriens side er selvsagt avhengig av at den er tilstede, dvs at det faktisk foregår oljevirksomhet. Allerede under utarbeidelsen av ULB i 2003 påviste Veritas at ny petroleums - virksomhet i nord ville redusere den samlede miljørisikoen med ca 12%. Årsaken var at den langt bedre ber edskapen som kommer på plass på grunn av oljevirksomhet også kan brukes mot utslipp fra skip. Dette forutsatte bare bruk av ressurser tilsvarende beredskapstiltakene i sør. Med en kraftig standardhevning som nå iverksatt og planlagt, må vi kunne vente at gevinsten vil bli betydelig større. Ringvirkninger Selv om risikoen for skader fra ulykker er lav, og risikoen for skader fra normal drift nærmest fraværende, vil det alltid være en viss gjenværende risiko, en viss usikkerhet omkring risikoans - lagene, og en viss utrygghet blant dem som kan tenkes å bli berørt. Det er ingen grunn til å vente at lokalsamfunnene skal godta dette uten en rimelig sikkerhet for at de får fordeler som oppfattes som stør re. Hittil har det vært mest oppmerksomhet rettet mot de direkte industrielle ringvirkningene ved etterspørsel etter varer, tjenester og arbeidskraft fra selve aktivitetene. Det er etter hvert blitt større usikkerhet omkring omfanget av disse ringvirkningene på grunn av studier som peker i ulike retninger, og på grunn av frykt for at nye muligheter for fjernstyring kan åpne for svært sentraliserte løsninger ( alt vi får se er plattformer og skip i horisonten ). Andre erfaringer KonKraft-rapporten bygger på en studie fra Econ Pöyry som først tar for seg erfaringene fra andre regioner, og det er liten tvil om at det er flere suksesshistorier som kan gi veiledning også for f. eks. Lofoten/Vesterålen. Kristiansund har i dag ca. 20% av sin sysselsetting innenfor petroleumsrettet virksomhet, knyttet særlig til Vestbase som betjener seks faste installasjoner, og driftsorganisasjonen for Draugen. Det påpekes at dette er bygd opp gjennom 30 års langsiktig og strategisk tenkning fra lokale aktører, politikere og oljeselskaper. Byen brukte 25 år på å bygge opp de før ste 1000 ar beidsplassene, mens de neste 1000 kom på 3 år! Den før ste syssel - settingen kom i lite kunnskapsintensive vir kninger, men i dag BEREDSKAPSUTVIKLING: Bildet viser landgangsfartøyet MS Sørøysund under strandaksjonen i for - bindelse med øvelse Barents Protection. Aksjonen fant sted på Ingøy utenfor Havøysund 9. Oktober Øvelsen ble utført av StatoilHydro og Eni Norge. Norwegian Petro Services AS, Harstad, prosjekterte øvelsen. Selskapet utfører rådgivning innenfor oljevernberedskap og har nå slått seg sammen med Norlense AS, og Nordnorsk Beredskapssenter AS, Fiskebøl i Lofoten og Seaworks AS, Harstad og dannet selskapet Arctic Protection AS. kommer 60% av den r aske veksten innenfor engineer ing og tekniske tjenester. Rekrutteringsbehovet er fortsatt stort, og handler mer om ingeniører og teknikere enn om fagarbeidere. Kristiansund har således utviklet sin egen selvfor ster kende klynge som vokser på grunn av sin egen kompetanse. I utviklingsfasen var det viktig at Shell som Dr augenoper atør la en del før inger for sine leverandører. Harstad ble på 70-tallet utpekt som oljehovedstad i Nord-Norge, men har hittil ikke fått drahjelp fra noen nærliggende oljevirksomhet, siden områdene ikke er åpnet. Likevel har StatoilHydro lagt driftsorganisasjonen for Norne og hovedkvarteret for letevirksomheten i nord til Harstad. Også OD, Det Norske og Total har kontorer i byen, som dessuten har en forsynings- og helikopterbase Til sammen regner man med at ca. 300 personer er dir ekte sysselsatt innenfor olje/gass, og ca. 500 inkluder t relater te vir ksomheter. Det er betydelig virksomhet utenfor Helgeland, men foreløpig mer beskjedne virkninger på land. Sandnessjøen har Helgelandsbase som forsyner Norne og letevirksomheten i området. Baseområdet har ca 50 sysselsatte og kjøpte varer og tjenester fra andre for ca. 280 millioner i Ring - vir kningene antas å bli vesentlig større som følge av at BP har lagt basen for utbygging og drift til byen. Flere avanserte leverandørbedrifter har bygget opp ny kompetanse, delvis på grunn av egne kvalifikasjoner og delvis fordi BP har prioritert lokalt. Brønnøysund har bare en helikopterbase. I Nord-Norge er selvsagt Hammerfest/Alta med Snøhvit og Melkøya kroneksemplet på omfattende ringvirkninger. Per januar 2007 var leveransene fra Nord- Norge kommet opp i mer enn 3,3 mrd kroner, og leveransene fra Hammerfest/Alta mer enn 2,3 mrd kroner. Fr a 2002 til sommeren 2008 hadde over mennesker bosatt i Norge utført større eller mindre arbeidsoppgaver på Melkøya, her under ca 3300 personer fra Finnmark. Leveransene har primært vært knyttet til sektorer med konkurransefortrinn knyttet til nærhet fremfor kompetanse, slik som bygg og anlegg, varehandel, transport og hotell. Men Econ finner også betydelige leveranser fra forretningsmessig tjenesteyting og fra verftsindustrien. PetroArctic mener at de mer enn 250 nor dnor ske bedr ifter som har vært engasjert i utbyggingsfasen har etablert verdi fulle relasjoner til petroleumsbransjen og bygget opp viktig kompetanse som har styr ket der es konkurranseevne i fremtiden. Melkøya er nå over i drifts - fasen, men aktiviteten er fortsatt høy på grunn av de omfattende modifikasjonsarbeidene. I nor mal dr iftsfase regner man nå med årsverk på Melkøya med et sammenlignbar t antall som Næringspolitikk for Nord-Norge forts... NæringsRapport Nr

6 6 NÆRINGSPOLITIKK FOR NORD-NORGE følge av leveranser av varer og tjenester. Industrien i Finnmark håper naturligvis på nye oppdrag fra Goliat-utbyggingen. Enis konsekvensutredning viser at ringvirkningene naturlig nok blir mindre enn for Snøhvit, særlig i utbyggingsfasen fordi feltet skal bygges ut med en flytende produksjonsenhet uten ilandføring av olje. Det er imidler tid ingen vesentlig for - skjell mellom de to alternativene i driftsfasen. Ilandføringsstedene Nyhamna (Ormen Lange) og Tjeldbergodden (Heidrun) har tilsvarende erfaringer, med betydelig aktivitet i utbyggingsfasen og mindre, men jevnere, aktivitet i driftsfasen. Det regnes nå med ca 200 faste arbeidsplasser i Midt-Norge på gr unn av Or men Lange, og omtrent like mange på anleggene på Tjeldberg - odden (metanolfabrikk, gassmottaksanlegg, luftgassfabrikk og LNG-fabrikk). Erfaringene viser altså at ringvirkningene er avhengige av antall betjente faste installasjoner og utbyggingsløsninger. Kristiansund har ikke ilandføringsanlegg, men har likevel oppnådd meget høy og avansert aktivitet ved hjelp av maritime tjenester og driftsorganisasjonen. Uten ilandføringsanlegg blir veksten mer preget av drifts - fasen og derfor langsommere, men også mer stabil, og etter hvert mer kompetansepreget. Lofoten/Vesterålen Også ringvirkningene fra oljevirksomhet utenfor Lofoten/Vesterålen vil selvsagt være avhengige av hvor store ressursene virkelig vil vise seg å være, og hvor mange felt - utbygginger de gir grunnlag for. KonKraft-rapporten og underlaget fr a Econ bygger på et ressursanslag på ca. to mrd fat oljeekvivalenter, som er en middelver di i for hold til ulike andre anslag. Denne usikkerheten er imidlertid ikke avgjørende for av - veiningene mellom risiko og fordeler, fordi også risikoen selvsagt blir lavere hvis det er mindre olje å bore i. Rapporten gjennomgår eksempler på mulige feltutbygginger i de ulike delene av området. Både undervannsutbygginger med ilandføring og rene offshoreløsninger er mulige, men avstandene til land er større på Nordland VI enn på Nordland VII og Troms II. Det antydes der for at det er stør st sannsynlighet for offshor e - løsninger på før stnevnte, og for ilandfør ingsløsninger på de to sistnevnte. Valget av utbyggingsløsninger vil imidlertid bli gjort tidligst om år. Rapporten påpeker at teknologien innen den tid vil ha blitt utviklet videre, og at det for tiden er særlig stor utvikling av produksjonssystemer og utstyr til bruk på havbunnen En kombinert olje- og gassterminal knyttet til ett eller flere felt vil kunne skape f. eks. 200 arbeidsplasser på selve anlegget og i tillegg på grunn av leveranser, konsum og som følge av økt skatteinngang i kommunen. For Nordland VII ser man muligheter for et større gassfunn (på linje 6 - NæringsRapport Nr BEREDSKAP OG PRIORITERING: Oljeindustrien har nå tatt ledelsesansvaret for alle oljevernbarrierer fra feltet og helt inn til kysten. med Fr igg) med store prosessanlegg og kanskje LNG-anlegg og gasskr aftver k. Anslått samlet sysselsetting fra et slikt anlegg er En større flytende installasjon dimensjonert som feltsenter sysselsetter i dag per soner direkte. Noen av disse vil rekrutteres lokalt. I tillegg blir det økt aktivitet på en forsyningsbase og hos leverandører i området. Det blir også nødvendig med transporttjenester fra en lokal flyplass/helikopterbase. Mindre satellittanlegg vil gi rundt ar beidsplasser. Sammen med Econ har man utarbeidet et samlet eksempel der det gjøres 2-3 store eller mellomstore funn og 5-6 mindre funn. Dette vil gjøre områdene rundt Lofoten/ - Vesterålen til en betydelig petroleumsprovins med et meget langsiktig perspektiv. Det antydes maksimalt to landanlegg som hver t betjener flere felt. Noen driftsorganisasjoner vil bli etablert lokalt, mens andre legges til etablerte kontorer i Harstad, Stjørdal, Bergen, Stavanger e l. Ut fra dette antydes nye ar beids plasser i r egionen. Ved offshor eløsninger blir antallet mindre, men for tsatt betydelig. Disse sysselsettingstallene gjelder driftsfasen. Aktiviteten blir selvsagt mye større i utbyggingsfasen, men formodentlig også med mer spredte ringvirkninger. Econs eksempel for Vester - ålen alene er et tilskudd på 450 var ige ar beidsplasser, som betyr 3% vekst i for hold til dagens Den samme pr osent - andelen ville til sammenligning gitt Oslo ca nye arbeidsplasser. For Lofoten antyder Econ ca 900 nye ar beidsplasser, eller ca 8% vekst fr a (til- svarende nye arbeidsplasser i Oslo). I begge distrikter vil økningen være nok til å snu befolknings - utviklingen fra negativ til positiv. I tillegg antar Econ ca. 450 nye arbeidsplasser på Helgeland og Salten og ca 200 i Senja-regionen. Med lavere aktivitetsnivå vil tallene bli lavere. Econ påpeker imidlertid at det også er mulig å øke ringvirkningene betydelig med strategiske tilleggstiltak, herunder kontraktsmessige forhold, andre operatørføringer, utdanning, infrastruktur (boliger, industriparker) etc. Klyngemuligheter Disse beregningene knytter seg bare til de direkte behov fra de konkrete prosjektene utenfor Lofoten/Vesterålen. Mulighetene for at dette blir en betydelig petroleumsregion med langsiktig per spektiv åpner imidler tid også en unik sjanse for distriktet til å utvikle en ny industr iell klynge som retter seg mot petroleumsvirksomhet både nasjonalt og internasjonalt, dvs svær t mye stør re mar keder. Dette er naturligvis krevende, siden oljeindustrien i sør har så sterke posisjoner allerede. Vi har imidlertid erfaring for at vi i Norge kan utvikle helt nye segmenter som tar internasjonale lederposisjoner. Det skjedde på Sør landet, der man utviklet en ver densledende klynge for bor eutstyr, og på Kongsberg med subsea-teknologi, begge steder uten noen oljefelt å betjene direkte. Midt i den store Stavanger-klyngen er det de senere årene utviklet en ny delklynge for brønnintervensjon som man tidligere trodde var forbeholdt store internasjonale aktører som Schlumberger. Det er ingen grunn til at dette skulle være umulig for Lofoten/Vesterålen. Det er nokså håpløst å forutsi hva det vil bli, og enda vanskeligere å planlegge noe. Det er naturlig å tenke på muligheter som oljevern, maritime tjenester og synergi olje/fisk, der det allerede finnes betydelig relatert kompetanse, men det kan også bli noe annet, f. eks. innen IKT. Om det blir noe slikt, og hva det blir, vil som på de andre stedene avhenge av lokale krefters fantasi og kreativitet. Det vil neppe skje r askt, men mulighetene vil øke jo nær mere bånd som knyttes mellom lokale krefter og den nasjonale oljeindustrien. Man bør derfor se på dette som en stor tilleggssjanse. Samfunnskontrakt Det er imidlertid også mye godt vett i det resonnement som på Offshore Strategikonferansen ble presentert av redaktør Hans Kristian Amundsen i Nordlys. Han mente at det ligger store muligheter i å vider eutvikle det Nor d-nor ge allerede kan innenfor fiskerier og havbruk. Det er ingen tvil om at Norge er en ledende sjømatnasjon med en fremragende havbruksklynge. Innovasjonsteor i for teller oss at de beste mulighetene for ny vekst nettopp er der hvor man allerede har styr ke og kompetanse. For Norge er det både petroleum, shipping og havbruk. Amundsen tok derfor til orde for en samfunnskontrakt der storsamfunnet går med på en særlig ster k innsats for å legge for - holdene til rette for videreutvikling av eksisterende kompetanser som motytelse for at landsdelen sier ja til oljevir ksomhet. Dette er på linje med hva både jeg og andre har hevdet tidligere: Det er uansett grenser for hvor store ringvirkninger som kan komme direkte fra etterspørselen fra prosjektene utenfor den nordnorske kysten. Noen lokalsamfunn, som Hammerfest og i fremtiden sikkert også Lofoten/Vesterålen, vil få store slike ringvirkninger, men kysten er lang, og vi kan ikke tilfredsstille forventningene hele veien. I dag er det et faktum at petroleumsvirksomheten har sterke ringvirkninger i de fleste delene av Sør- Norge, selv i innlandet. Tilsvarende utbredelse er ikke realistisk i nord. Dette representerer et senkommer-handicap som det ikke er ur imelig at stor samfunnet kompenserer gjennom br uk av en del av statens oljeskatteinntekter til å styrke utbyttet også fra de nordlige kompetanser som ikke like lett får dr ahjelp av petroleumsvir ksomheten. Det kan også betraktes som kompensasjon for ulik fordeling av risiko. Ganske visst er risikoen svært lav, men den er ulikt fordelt. Vi som bor i Oslo er ikke utsatt for det minste risiko. Hvis vi betrakter en liten del av statens oljeinntekter (i år mer enn 400 milliarder kroner) som risikopremie, er det ikke rimelig at denne delen fordeles likt mellom alle norske borgere. USA har sine fordelingsnøkler mellom føderale myndigheter og delstatene for oljeinntektene fra Mexico - gulfen. En norsk løsning kunne meget vel bygge på å fordele en anslått risikopremie ut fra omfanget av den næringsvirksomheten som kan sies å være utsatt for risiko - og det ville bety at det meste ville gå til Nord-Norge, øremerket til tiltak for nær ingsutvikling, enten den er relater t til petroleum, shipping, fisk, havbr uk eller noe annet. Saklig sett er dette neppe nødvendig bare ut fra en vurdering av risikoen for skader på fiskeriene holdt opp mot ordinære ringvirkninger. Det kan hende at det er nødvendig av politiske gr unner, for å få tilslutning fra opinion i nord. Men det avgjørende er at det må være riktig at Nord-Norge får en skikkelig sjanse til å oppnå den typen industrielle eventyr som preger så store deler av Sør- Norge. Det er å tenke for smått både å dele ut almisser i form av unødvendig kostbare ekstra - prosjekter og å nøye seg med å kompensere for skader. De direkte kommersielt begrunnede virkningene vil gi et godt bidrag, men en samfunnskontrakt på toppen vil kunne gi Nor d-norge et skikkelig løft som er sammenlignbar t med hva andre deler av landet har hatt. Mange brikker på plass Konklusjonen er at det er falt mange nye brikker på plass siden Stortinget to ganger tidligere har utsatt beslutningen om åpning utenfor Lofoten/Vesterålen: * langt bedre oljevernberedskap, særlig for kysten * langt lavere risiko for fiskeriene * mer konkretisert kunnskap om ringvirkningene * stadig bedre teknologi. Dette betyr at Vågans ordfører Hugo Bjørnstad hadde helt rett da han sa til NRK for en uke siden: Det er mange som sier at man vet for lite for å kunne si ja til leteaktivitet. Selv mener jeg at vi vet for mye til å kunne si nei. Jeg skal ikke fortelle befolkningen i nord hva de bør mene, men for meg ser det ut som om vi forlengst har passert punktet der fordelene oppveier ulempene. Tiden er inne til å gripe sjansene for å få til en utvikling som kan bli langt gunstigere enn man med sikkerhet kan forutsi i dag. Jeg skulle gjerne sett at den siste brikken - samfunnskontrakten - også kom på plass før den viktige beslutningen skal tas, men vi er mange også i sør som kommer til å bidr a til at den ikke blir glemt etterpå heller. Konkraft er en samarbeids - arena for oljeindustrien bestående av Oljeindustriens Landsforening, Norsk Industri (NHO), Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen i Norge (LO) Konkraftrapport Nr. 6 som foreligger nå tar for seg ulike prosjekt basert på Nordområdene. Hans Henrik Ramm kommenterer denne i NæringsRapport.

7 NæringsRapport Nr

8 8 NORDVEST RUSSLAND Geir Reiersen og Sivatech etablerer industripark i Murmansk: Nord-Norge Fraværende -Det er med stor skuffelse vi konstaterer at nordnorske næringslivsaktører er helt fraværende med hensyn til å vise interesse for å delta i den nye industriparken som Innovasjon Norge og SIVA nå går sammen om å etablere i Murmansk. Dersom nordnorske aktører skal ha noen som helst mulighet til bidra med noe innen de store utbyggingene som vil komme i Nord-vest Russland så må de på banen nå! Dette sier internasjonal prosjekt leder i Sivatech, Geir Reiersen. Reiersen har, sammen med Erik Welle-Watne i Innovasjon Norge, vært viktig initiativtaker til å få etab lert en egen norsk industripark; like i nærheten av flyplassen i Murmansk. Til våren skal denne industriparken, som nå rustes opp for fullt, tas i bruk. - Fine ord lite handling -Store sørnorske næringslivsaktører viser meget stor interesse for å benytte lokaler i den nye industriparken, og det samme gjør flere inter- SKUFFET: Båtsfjordingen Geir Reiersen har i 12 år arbeidet for å fremme norsk næringslivs interesser i Murmansk-regionen, på vegne av SIVA. Han er skuffet over at nordnorske næringslivsaktører overhodet ikke har vist interesse for å delta i utviklingen av den nye norske industriparken i Murmansk, som SIVA og Innovasjon Norge står bak. nasjonale firmaer. Mens nordnorske næringslivsaktører faktisk til nå har vært helt fraværende. Dette står i gr ell kontr ast til at nett opp mange nor dnor ske nær ingslivsfolk på konfer anser og seminarer gjerne er de som snakker høyest om viktigheten av å satse imot Russland, som ledd i nordområdesatsingen. Men det holder bare ikke med fine ord. Her må det handles i praksis. Om kort tid vil det komme svært store utbygginger i Nordvest-Russland.Det gjel - der ikke kun innen olje og gass, men også rent generelt. Dersom nordnorske bedrifter skal ha en mulig het til å bidra med noe, så må de konkret på banen, og det nå! Det nytter lite å snakke om satsing i Russland, mens man sitter hjemme i Norge. Det er her de må være markert til stede, sier Geir Reiersen - på telefon fra Murmansk. Gazprom - Gazproms representant uttalte under åpningen av Reiner tsens nye produksjonshall i Murmansk i begynnelsen av juni 2007 at det norske industrieventyret i Nord - vest Russland starter når norske virksom heter er etablert i Nord - vest Russland, og når de er i stand til å levere. Norske virksomheter må derfor være forberedt på å etablere virksomhet eller produksjon i Russland for å få sikker og varig markedsadgang. Norges stats - minister Jens Stoltenberg deltok i åpningsseremonien. Dette understreker hvor viktig det er at også nordnorske bedrifter nå kjenner sin besøkelsestid, sier Geir Reiersen. Logistikksenter Rådet kommer ikke fra en søring. Geir Reiersen er fra Båtsfjord. Han har i 12 år arbeidet for å fremme SATSING: Technopark Nors administrasjonsbygg i Murmansk var ferdig renovert i september Bygget er på ca 700 kvm. norsk næringslivs interesser i Russland. I mai i fjor gikk SIVA SF og Innovasjon Norges Inve sterings - fond i Nord-Vest Russland sammen om å kjøpe et strategisk logistikksenter like ved flyplassen i Murmansk. Dette ble gjort gjennom et nytt selskap de gikk sammen om, Technopark Nor AS. Området er på 50 mål. Rustes opp -Et utviklet logistikk- og næringssenter vil kunne gi norske leve randører konkurransefortrinn ved salg av høyteknologiprodukter til for eksempel olje- og gass - industrien i Nordvest-Russland. Opprinnelig var dette et logistikksenter for landbruket, fra Sovjettiden. Vi har til nå brukt rundt 30 millioner kroner på å ruste opp bygningsmassen, og til våren vil lokalene her kunne tas i bruk, sier Erik Welle-Watne, som er leder for Innovasjon Norges Øst Europa-seksjon. Klart til våren Det nye norske senteret ligger sentralt plassert, rent kommunikasjonsmessig. Det vil inneholde terminal for veitransport, jernbane - transport og flycargo. Bygningene består av et terminalbygg på 4500 kvadratmeter, samt andre bygg for lagring på 3000 kvadratmeter. Senteret har også et felles administrasjonsbygg på 700 kvadratmeter. Welle-Watne sier at senteret vil gi flere viktige tilbud, blant annet innfor tolling, sertifisering med mer. De første arealene kan tas i br uk til våren men omr ådet skal reguleres ytter ligere, med tanke på videre utbygging fr a høsten av. Samarbeid med russerne Welle-Watne sier at det nye senteret skal utvikles i tett samarbeid med lokale myndigheter i Kola kommune og regionale myndig heter i Murmansk fylke. Det legges også opp til tett samarbeid med tollmyndighetene og andre viktige ak tører innen det russiske logistikksystemet. Vi skal nå finne fram til en egnet aktør som skal kunne drifte den nye industri parken. Vi tror ikke det vil by på problemer for interessen for å komme inn her har vær t stor blant både sør - nor ske og internasjonale nær ings livsaktør er, sier Welle- Watne. - Flere årsaker Knut Henningsen, som leder Kirkenes-kontoret til Petro Arctic, mener at det kan være flere årsaker til at nordnorske bedrifter ikke har vist interesse for å etablere seg i den nye norske industriparken i Murmansk som SIVA og Innovasjon Norge nå utvikler. Flere bedrifter fra Kirkenes har vært etablert i Murmansk i flere år, og har sine egne lokaler. Barel AS har egen produksjonsavdeling, Kimek har hatt kontor i Murmansk i 20 år, Rambøll Storvik har egen avdeling der. Forøvrig er det en del mindre nordnorske bedrifter som er etablert i Murmansk, og disse har i hvert fall ikke enda behov for å leie stør r e industr ilokaler. Dessuten har finanskrisen skapt en litt avventende holdning også blant nordnorske bedriftseiere som vil satse i Murmansk. Det er for tiden vanskelig å oppnå finans i ering, påpeker Knut Henningsen. -Positivt I slutten av januar var Henningsen i Murmansk og han var da innom den nye norske industriparken. Her får man et godt logistikksenter; spesielt for bedr ifter som vil fr akte varer til og fr a Murmansk, og som har behov for lagr ingsplass. Jeg synes det er svært positivt at man har fått etablert denne industriparken og jeg er ikke i tvil om at også nordnorske bedrifter vil finne den interessant etter hvert, sier Henningsen. 8 - NæringsRapport Nr

9 NæringsRapport Nr

10 10 OLJEDEBATT North Energy-direktør Erik Karlstrøm: - Fordreid debatt om olje -Det er på høy tid at nordnorske politikere og folk flest i Nord-Norge - blir langt mer synlig i den debatt som pågår om oljeaktivitet i nord. Til nå har sørnorske mediakjendiser, ikke minst ifra miljø - bevegelsen, i alt for stor grad fått dominere debatten. Vi bør nå sørge for at vi selv i atskillig større grad blir herre i eget hus nordpå. Dette sier administrerende direktør i det nordnorske oljeselskapet North Energy AS, Erik Karlstrøm. I januar tok oljeselskapet initiativ til en temakveld i Tromsø under nettopp tittelen Herre i eget hus. 18. januar var rundt 50 næringslivsfolk, ansatte i utdannings institu - sjoner, samt politikere samlet i Fokus kino. - Fritt pusterom -Vi ville rett og slett møtes for å snakke sammen; for å finne ut hva vi selv kan gjøre for å bidra til en åpen og konstruktiv debatt om olje - aktiviteten i nord. Jeg er svært glad for at så mange viste interesse for dette. Vi fikk på en måte fr itt puste r om fr a den sedvanlige media debatten som i uakseptabel stor gr ad er dominert av mediakjendiser sør fr a som vil fortelle oss hva som er til beste FORDREID DEBATT: Direktør Erik Karlstrøm i det nordnorske oljeselskapet North Energy AS mener at mediakjendiser fra miljøbevegelsen sørfra i alt for stor grad har fått dominere debatten om oljeaktivitet nordpå. for folk som bor her i landsdelen, sier Karlstrøm. - For landsdelen Han mener at det så absolutt er en oppgave for det nye nordnorske olje selskapet å engasjere seg i en slik sak: - North Energy handler langt mer om politikk enn hva folk flest tror. Vi akter å være en viktig samfunnsaktør som gjennom vår virksomhet vil være med på å utvikle hele den nordnorske landsdelen. Derfor er det viktig for oss å skape et bredt engasjement omkring det som skjer blant befolkningen i Nord-Norge, sier han. Til Lofoten om sommeren Karlstrøm sier at han ikke kritiserer pressen: - Journalistikken er jo bare blitt slik, at man griper fatt i de mediavante kjendisene når man vil ha uttalelser til en eller annen sak. Tritt med økende fokus på miljø, så er det omtrent blitt fritt fram for etablerte miljøkjendiser sørfra å oppnå store overskrifter. Pr ofiler te SV`er e og folk fr a miljø bevegelsen dr ar til Lofoten om sommeren og fr amstiller det slik at de bær er fr am folke - meninga, og at de kjenner landsdelen. Men det er vi som bor og ar beider her oppe som kjenner landsdelen, og dette må vi bli langt flinkere til å påpeke, mener Erik Karlstrøm. - Realitetene -Så initiativet deres er strategi for å få aksept for leteboring i det omstridte området utenfor Lofoten og Vesterålen? -Nei, men det er viktig at vi får en mest mulig åpen og god debatt om realitetene, hvor folk fra Nord- Norge får komme til orde. Som et nordnorsk oljeselskap er vi selvsagt opptatt av å få folk til å forstå hva oljenæringen egentlig er, og hvilken betydning den kan få for landsdelen. Samtidig er vi ster kt opptatt av at alle nødvendige miljøhensyn skal ivaretas igjen fordi det jo tross alt er vi som skal leve her oppe. Russland Erik Karlstrøm er født og oppvokst i Talvik sør for Alta. Hans bror, Harald Karlstrøm, er direktør for investeringsselskapet Origo i Alta som for tiden er en av de største aksjonærene i North Energy. Mine røtter er i Alta-regionen, men jeg reiste tidlig utenlands. Jeg har bodd i USA, Tyskland, Egypt og i Russland. Det siste anser jeg for å være spesielt verdifullt, da jeg har lært å kjenne og forstå russisk tenkemåte og kultur. I vårt selskap har vi nå seks-sju russiske ansatte; de er alle dyktige fagfolk som bidr ar til den positive utviklingen selskapet vår t nå er inne i. Når vi skal være en viktig nor domr ådeaktør, så er det sær s viktig å inkludere russere i det som vil holder på med, sier Kar lstr øm. - Forblir nordnorsk -Men kommer North Energy til å forbli et nordnorsk selskap; også etter at lukrative rettigheter er oppnådd? -Ja, det fastholder jeg helt bestemt. I motsetning til en del andre mindre selskaper, har vi ingen som helst interesse av å selge for å oppnå rask fortjeneste. En viktig årsak til at jeg kom tilbake og tok denne stillingen var nettopp det potensiale jeg så at det virkelig nå lar seg gjøre å bygge opp et sterkt nordnorsk oljeselskap som aktivt kan delta i alt det spennende som nå kommer til å skje her oppe. Vi har flere kraftselskaper som eiere, og det ligger i deres egeninteresse å bygge landsdelen. For oss er ikke det viktige å bare se på bunnlinja for vårt eget selskap men å sørge for ei utvikling som gavner landsdelen som helhet. Det er også derfor vi som selskap velger å gå aktivt ut og engasjere oss i den politiske debatten om oljeaktivitet og dermed samfunns - utvikling i nord. -Men dere trenger betydelig mer kapital for å bli operatør? - Ja, men mesteparten av denne kapitalen vil vi kunne hente inn fra landsdelen. Dersom vi skal delta i en større utbygging, vil fortsatt mellom 75 og 80 prosent av eierskapet være på nordnorske hender. Å ha klar nordnorsk aksjemajoritet var en viktig forutsetning da vi stiftet selskapet og slik vil det forbli også i framtiden, sier Erik Karlstrøm 10 - NæringsRapport Nr

11 BANEBRYTERNE 11 Olje- og Russland-veteranen Kåre Storvik driver nå Sherpa Konsult AS: Kåre (78) viser vei I 1989 valgte Kåre Storvik å tiltre som direktør ved det relativt ny-oppstartede Kimek i Kirkenes; i ei tid da folk flest helst flyttet fra stedet. Men Storvik så hvilket utviklings potensiale bedriften, og Kirkenes, hadde i forhold til Russland, og opp imot framtidig olje- og gass - utvinning i nord. Jeg har alltid vært nysgjerrig, og opptatt av viktige utviklingstrekk i tida. Akkurat sånn er jeg fortsatt, sier nå 78 år gamle Kåre Storvik. Kåre Storvik er en av de i landsdelen med desidert lengst fartstid både når det gjelder arbeid innen oljesektoren, og når det gjelder næringslivs- og øvrig samfunnsmessig samarbeid med Russland. I dag driver han, sammen med fire andre medarbeidere som er godt kvalifiserte for internasjonalt konsulentarbeid; ikke minst overfor Russland, konsulent - selskapet Sherpa Konsult AS. Dette selskapet startet han og hans kollega Kristin Høiby i januar Til Oslo Kåre Storvik er født og oppvokst i Kabelvåg. I 1952 avsluttet han utdannelse som maskiningeniør i Trondheim. Han så seg om etter arbeid både nordpå og i Trøndelag, men på den tiden var det ikke mye å velge i så han fant å måtte reise til Oslo. Her kom den kvikke nordlendingen fort inn i miljøer der han kunne bruke sine evner; ikke bare som ingeniør, men også som for retningsutvikler. Kværner Gjennom mange år var han en sentral bedriftsutvikler i Kværner. Sin første kontakt med oljerettet virksomhet i konsernet fikk han allerede i 1970, da han ble nest - leder for selskapet Kværner Engineering. Fra 1974 til 1981 var han leder for oljeindustriselskapet VIGOR AS i Orkanger. Han ble senere leder av industri- og offshoredivisjonen av Kværner-konsernet, han ble direktør for Kværner Egersund, og fra 1988 til 1989 var han administrerende direktør i Kværner Brug, selve moderbedriften i Lodalen ved gamlebyen i Oslo. Før Kværner-perioden rakk han også å arbeide 12 år innen feltet atomenergi i inn- og utland, i firmaet Noratom. Fra 1989 til 1993 var han leder for Kimek i Kir kenes, og fr a 1993 til 2005 drev han sitt eget konsulentselskap, Storvik & Co AS som han og kollega Kr istin Høiby solgte til Kåre Storviks bror, Bjørn Storvik. Selskapet har nå skiftet navn til Rambøll Storvik. Iskrem til russerne Da Kåre Storvik overtok som leder av Kimek i Kirkenes i 1989 sto man overfor mye upløyd mark. Da Kimek ble startet opp i 1987 var hovedmålet å drive med reparasjon og service overfor den russiske fiske- og handelsflåten. På den tiden manglet man omtrent alt i Russland. Så, ved siden av å inngå kontrakter med russiske rederier så startet vi også opp med handel med russerne. Vi skaffet dem anleggsmaskiner; hovedsaklig til gr uveindustr ien, kopimaskiner, telefoner, iskrem! ja til og med nye biler. Jeg husker at vi fikk en bestilling på 20 nye Volvoer. Alt dette styr ket våre gode kontakter med r usserne, sier Storvik. Lærdom fra Finland Kimek hadde i begynnelsen også finske eiere. Og fra finlenderne lærte jeg svært mye om det å forholde seg til Russland, fordi de hadde viktige erfaringer. Man måtte lære å forholde seg til en annen væremåte, en annerledes kultur. Man måtte vite hva som førte til respekt. Jeg gikk i en svært god skole og tilegnet meg lær dom på den tiden som jeg benytter den dag i dag, sier Kåre Storvik. Kompetanse Han viser til at det som skjedde ved Kimek ble en nøkkel for det utvidede samarbeidet med Russland fram til dagens realiteter. Kimek la grunnlaget for mye av den industritekniske kompetansen i Nord-Norge som er blitt videreutviklet, og som i dag sørger for at flere norske leverandørbedrifter kan arbeide seg inn, også mot oljeog gass-sektoren. I tillegg ble det opparbeidet stor kompetanse og konkurranseevne på havnetjenester langs hele linjen fra Tromsø til Kirkenes, gjennom alle de årene da russiske trålere jevnlig leverte fisk til nordnorske havner. Samlet sett gir dette er sterkt nordnorsk industr i teknisk og mar itimt kompetanse miljø som r usserne vil ha br uk for når de store offshore utbyggingene kommer i Nordvest-Russland. Russerne har nemlig veldig lang erfaring med produksjon av olje og gass på land mens de på langt nær har den samme erfaring med offshore-aktivitet, påpeker Kåre Storvik. Kirkenes Sherpa Konsult utfører forretnings - utviklingstjenester for en rekke norske og utenlandske kunder ikke minst for det nederlandske storselskapet Fugro; som nå velger å benytte Kirkenes som base for sitt arbeid ved Shtokmanfeltet. Det er ingen tvil om at Kirkenes i tiden som kommer vil framstå som et attraktivt base- og logistikk senter for de utbyggingene som kommer på russisk side. Stedet har oppar beidet seg solid kompe tanse, og har gode kontakter på russisk side, mener Storvik. - Lokale ringvirkninger Nå mener Kåre Storvik at det er av største viktighet at også andre steder i Finnmark enn Hammerfest får konkrete ringvirkninger av oljeog gassvirksomheten i nord. Dette er noe vi akkurat nå arbeider for å få gjennomslag for, på vegne av flere oppdragsgivere, FORTSATT VEIVISER: Kåre Storvik - som er en av de med desidert lengst fartstid innen oljesektoren, og når det gjelder arbeid overfor Russland - her i landsdelen, mener at det nå bør være en sterkt prioritert oppgave for oljeselskapene som opererer i nord å sørge for at virkningene av aktiviteten spres rundt om i landsdelen; i atskillig større grad enn hva som har vært tilfelle til nå. 78 år gammel er Kåre Storvik fortsatt sterkt engasjert i utviklingsarbeid i nord. gjennom vårt konsulentselskap. Snøhvit-utbyggingen ga sårt tiltrengt aktivitet i Hammerfest-området i utbyggingsperioden, men utover det har ikke ringvirkningene i Finnmark vært særlig betydelige. Nå dannes det en betydelig opinion i lands delen imot videre utbygging av olje- og gass i nord. En viktig årsak til dette er nok at folk etterlyser konkrete, positive ring virkninger fra aktiviteten i sine egne lokalsamfunn, mener Storvik. - Mer til Nord-Norge Han mener følgelig at det bør være en sterkt prioritert oppgave for oljeselskapene som opererer i nord å sørge for at virkningene av aktiviteten spres rundt om i landsdelen. Kåre Storvik mener at både regionale og sentrale myndigheter, fagforeninger og næringslivs - organisasjoner bør gå sammen om å kreve dette. -Både når det gjelder den kommende utvinningen fra Goliat, og når det gjelder vedlikeholds- og modifikasjons - arbeidet som skjer ved Melkøya så bør nordnorsk leverandørindustri slippes langt sterkere til. Utdanning av viktig fagpersonell i nord, samt gode ordninger for lokal pendling og lokal verkstedproduksjon, vil sørge for langt bedre lokale og regionale virkninger enn hva som hittil har vært tilfelle. Det bør så absolutt også ligge i oljeselskapenes egen interesse å få til noe slikt da man på sikt vil tjene på å nyttiggjøre seg folk med erfaring og kunnskap fr a ar beid i ar ktiske str øk; og kor treiste folk som man slipper å betale skyhøye r eise - utgifter for, da de befinner seg nær opp til der hvor aktivitetene til enhver tid foregår, sier Kåre Storvik. I en alder av 78 år har han langt ifra tenkt å gi seg: - Jeg er fortsatt like nysgjerrig på alt det spennende som nå foregår i nordområdene. Regjeringens erklærte nordområdesatsing er et svært positivt politisk element i hele dette bildet. Min lange yrkesbakgrunn, både innenfor atomenergi, skip og offshore og mine mange gode kontakter i Russland og vestlige land gjør at jeg fortsatt mener jeg har en hel del å bidra med, sier Kåre Storvik. (Angående navnet Sherpa Konsult: Sherpaene er et folk som lever oppe i fjellene i Himalaya i Nepal. De er vel kjent for å være guider, veivisere for folk fra Vesten som vil ta seg opp i de høye, ukjente fjellene. Red. anm.). NæringsRapport Nr

12 12 MILJØ- OG AVFALLSHÅNDTERING Perpetuum mobiliserer i Hammerfest og Kirkenes: Ledende på olje-avfall -Da vi bestemte oss for å begynne med håndtering av offshore-avfall, hadde vi en langsiktig strategi som går ut på at vi skal bli til en ledende aktør for behandling av slikt avfall i Barents regionen. Som et ledd i dette har vi til nå opp arbeidet oss verdifull kompetanse, sier John Barlindhaug som leder Perpetuums avdelinger i Hammerfest og Kirkenes. Fra 2005 av bestemte myndig - hetene at alt av borekaks; det vil si blandingen av borevæske og ut - borede fjellmasser, skulle føres til land for håndtering og behandling. Mens oljebasert boring hadde vært mest benyttet i Nordsjøen, be sluttet man at det i hovedsak kun skal benyttes vannbasert boring i Barentshavet. Arktisk klima Daværende Statoil og ENI inn ledet samarbeid med Perpetuums Hammerfest-avdeling om et FoUarbeid som skulle føre til mest mulig hensiktsmessig avfalls - behandling. Vi er svært glad for at de store selskapene valgte å benytte et mindre, nordnorsk selskap til dette. Gjennom å være første selskap som i en større skala ivaretok vannbasert borekaks tilegnet vi oss også viktige kunnskaper innen akkurat dette segmentet. Vi fikk også verdifull praktisk erfaring med behandling av borekaks og andre typer spesialavfall fra oljeindustrien i arktisk klima, sier John Barlindhaug. OLJE-AVFALL I NORD: John Barlindhaug, som er sønn av Perpetuum-stifter Johan Petter Barlindhaug, leder selskapets arbeid med håndtering og behandling av avfall som følger av lete- og borevirksomhet. Målet er å bli det ledende selskapet innen offshore-avfall i Barentsregionen. Lønnsomt Hammerfest-avdelingen av Perpetuum har vist at det også kan være lønnsomt å behandle avfall fra petroleumsvirksomheten. I 2006 kom denne avdelingen opp i ei omsetning på 31,9 millioner kroner, og driftsoverskuddet ble på vel seks millioner kroner. Det var et desider t økonomisk toppår for oss, da det var to borerigger i omr ådet utenfor Hammer fest; nemlig både Polar Pioner og Eirik Raude. Vår omsetning henger selvsagt nøye sammen med den boreaktivitet som til enhver tid foregår, påpeker Barlindhaug. Ikke boreaktivitet I februar 2009 har boreriggen Polar Pioner forlatt Barentshavet, og den kommer først tilbake i september. I 2008 kom vi ut med et mindre underskudd på grunn av relativt små avfallsmengder. I 2009 regner vi med et større underskudd, fordi det ikke blir boreaktivitet i over et halvt år. Forhåpentlig vil vi være på pluss-siden igjen i 2010, ettersom aktiviteten igjen tar seg opp, sier Barlindhaug. fått myndighetenes tillatelse til å benytte borekaks som fluidtett membr an som kan er statte kommer sielle membr aner eller natur leire, som man også må betale for. Vi har funnet fram til en patentert metode for slik bruk, i samar beid med StatoilHydro, ENI og oljeutstyr slever andøren Scomi Oiltools, sier Barlindhaug. Kirkenes og Russland Som et ledd i den totale satsingen har Perpetuum-konsernet også etablert avdeling i Kirkenes. I en tid da det ikke har vært særlig aktivitet innen petroleum her, har vi drevet på med renovasjon av havner, og vi har også hatt oppdrag for Kimek og Sydvaranger-selskapet for mer ordinær avfallshåndtering. I den siste tiden har vi merket økt aktivitet innen offshore på stedet: En russisk rigg har vært inne for service, og noen supplybåter som opererer i russisk sektor har også vært inne. Vi vil være en aktuell aktør for håndtering av offshoreavfall også i Russland, og på sikt kan en etablering i Russland være aktuelt, sier John Barlindhaug. m² Konkurrenter Et nytt offshore-avfallsselskap har etablert seg i Kvalsund, noen mil fra Hammerfest. Det er selskapet Polar Gjenvinning, som de store sør norske avfallsselskapene Franze foss Gjenvinning AS og Wergeland Halsvik AS har gått sammen om å etablere. Den siste tiden har både dette selskapet og Perpetuums Hammerfest-avdeling hatt arbeid med avfallshåndtering fra oljeaktiviteten. Det sørnorske sel skapet SAR har også etablert seg i Hammerfest. Dette selskapet har all avfallshåndtering på Melkøya, og også en god del avfall fra StatoilHydros boreaktivitet. Se l - skapet har så langt ikke tatt seg av borekaks. Borekaks som membran John Barlindhaug sier at selskapet han leder har arbeidet en hel del med å finne ut av hvordan borekaks kan benyttes som en ressurs. Vi har I landsdelen -Jeg mener at det er viktig at vi; som en nordnorsk eid aktør, får til kompetansebygging og verdiskapning i landsdelen. Dette utgjør en motvekt til det som ofte ellers skjer her oppe nemlig at både kompetanse og verdier flyttes sørover. Ut fra dette akter vi å være en markert aktør også i tiden som kommer når det gjelder offshore-avfall i nord, sier John Barlindhaug. -Perpetuum-konsernet; ledet av Anna Maria Aursund, hadde i 2007 ei omsetning på 73, 9 millioner kroner, og et driftsoverskudd på 8,7 millioner kroner. I 2006 bidro den spesielt høye omsetningen i Hammerfestavdelingen også til stor omsetning i konsernet på 90,48 millioner kroner, og et driftsoverskudd på 17 millioner kroner NæringsRapport Nr

13 NæringsRapport Nr

14 14 LEVERANDØRUTVIKLING Meget stor interesse for kvalifiseringsprogram: 85 nye bedrifter vil levere I mars avvikles det en felles samling i Tromsø for de 85 bedriftene fra landsdelen som deltar i Program for leverandørutvikling i Nord-Norge. Interessen innen nordnorsk næringsliv har vært langt større enn forventet, og alt ligger til rette for at leverandørmiljøet i landsdelen gjennom dette vil bli vesentlig styrket, sier Svein J. Grønhaug, som er industrikoordinator i StatoilHydro. StatoilHydro og Innovasjon Norge i Nordland, Troms og Finnmark har i samarbeid med industri-inkubatorene i Hammerfest og Harstad, leverandørnettverkene i Nord-Norge og Norges Forskningsråd planlagt og satt i gang Program for leverandørutvikling i Nord-Norge. FLERE NORDNORSKE LEVERANDØRER: Industrikoordinator i StatoilHydro, Svein J. Grønhaug, har hatt koordineringsansvaret for programmet som skal skaffe flere nye nordnorske leverandører til petroleumsindustrien. Interessen fra næringslivet har vært langt større enn forventet, sier han. Programmet skal bidra til utvikling av en solid og kon kur ranse - dyktig nordnorsk leveran dør industri som kan tilby produkter og tjenester til petroleumsindustrien. Seminarer Det har vært gjennomført to seminarer for bedriftene som deltar. Både i slutten av september og i slutten av november ble det av viklet seminarer i Sandnessjøen, Harstad og Hammerfest. Tredje seminar arrangeres på de tre stedene i februar og i mars er det klart for stor felles samling i Tromsø hvor fase to av programmet skal klargjøres. Grønhaug opplyser at det deltar 20 bedrifter fra Helgeland, 45 fr a nor dr e Nor dland og Troms, samt 20 fra Finnmark; i all hovedsak Vest-Finnmark. - Stor interesse -I utgangspunktet sa vi oss fornøyde dersom vi fikk 50 bedrifter til å delta i programmet. Når vi så har 85 bedrifter med, så er vi veldig tilfreds med responsen. Dette viser bare at interessen for å inngå som leverandører er meget stor innen nordnorsk næringsliv. Dette progr ammet er for be dr ifter som i utgangpunktet har lite eller ingen kunnskaper om hva som skal til for å bli gode leverandører men som mener at de har et potensiale, påpeker Gr ønhaug. -Potensiale Han mener at landsdelen innehar et betydelig potensiale innen flere felter: - I søndre Nordland har man utviklet et betydelig tungt mekanisk industrimiljø. I området Narvik-Harstad fins det flere mindre spesialbedrifter, samt et godt miljø for forskning og ut - vikling. FoU-miljøet er også sterkt i Tromsø. Tromsø, og flere mindre steder langs kysten nordover, har også en betydelig maritim verksteds industri. I Hammerfest er det bygd opp et godt ressursmiljø rundt Polarbase, og i Kirkenes styrkes nå baseaktivitetene overfor Russland. Alt dette kan inngå som viktig for leverandørbedrifter til petroleumsindustrien, mener Grønhaug. - Samarbeid viktig -Vi har fått gode tilbakemeldinger fra bedrifter som har deltatt under seminarene. Det at folk møter hverandre er viktig i seg selv. Sam arbeid mellom mindre nordnorske be drifter vil være en nøkkel for å kunne framstå som konkurransedyktige i tiden som kommer, og vi ser nå flere eksempler på at godt samarbeid etableres. Fra Statoil Hydros side er det i aller høyeste grad ønskelig at vi får til et best mulig miljø av nærleverandører. Dette vil vi som selskap tjene på samtidig som lokalsamfunnene i nord også får tjene på olje aktiviteten, sier Svein J. Grønhaug. Fase 2 av programmet vil strekke seg fram til våren I denne fasen legges det opp til mer individuell rådgivning for bedriftene som deltar; blant annet opp imot det offentlige virkemiddel - apparatet. Petoros hovedoppgave er å skape størst mulig verdi av den største porteføljen av olje, gass og infrastruktur på norsk sokkel; Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE). Porteføljen gav i 2007 et årsresultat på 112,6 milliarder kroner. Petoro er i dag 63 ansatte. Sansen for Stones? KOLON Foto: Kjetil Alsvik Det har vi i Petoro. Vi og vårt husband liker både Stones og andre typer rock, og det håper vi du gjør også. Vi trenger nemlig flere folk med interesse for samspill og stein. Er du med på notene? Vi søker erfarne geologer, geofysikere og reservoaringeniører For mer informasjon om stillingene se Vårt husband Topero Singers NæringsRapport Nr

15 LEVERANDØRUTVIKLING 15 Viggo Eriksen AS fikk petro-oppdrag: Målrettet kvalifisering I 2003 begynte maskin - entreprenørfirmaet Viggo Eriksen AS i Hammerfest arbeidet med å kvalifisere bedriften for å kunne ta oppdrag for petroleumsindustrien. Man forbedret HMS- og kvalitets - sikringsdelen, og man oppnådde Achilles - godkjenning i I 2007 fikk bedriften kontrakt med NCC for å utføre vintervedlikehold og grunnarbeid på Melkøya noe som har medført fordobling av arbeidstokken. Fra å starte opp et enkeltmannsforetak i 1986 har Viggo Eriksen utviklet bedriften til å ha 32 ansatte og ei årsomsetning i 2008 på vel 35 millioner kroner. Etter endt førstegangstjeneste begynte han å arbeide for sin onkel i hans firma Sigurd Olsens Maskinstasjon. I 1986 fant han at han ville starte for seg selv, og kjøpte inn sin første gravemaskin på hjul. Han gravde ut tomter og grøfter i Hammerfest-området. Først på Melkøya Oppdragsmengden økte etter hvert, og i 1998 kjøpte han maskiner og overtok to ansatte fra et maskin - firma som ble lagt ned. I år 2000 dannet han eget aksjeselskap. Viggo Er iksen AS var fir maet som hadde de aller før ste maskinene ute på Melkøya, da fir maet opp ar beidet vei til ar keologenes br akker igg. Men selve anleggsfasen på Melkøya valgte Viggo Er iksen ikke å satse på. Han satset på ring virkningene, og på å MÅLRETTET KVALIFISERING: I 2003 begynte Viggo Eriksen; eier av og daglig leder i firma Viggo Eriksen AS i Hammerfest, et målrettet arbeid for å skaffe bedriften all nødvendig kvalifisering for å ta arbeid for petroleumsindustrien. I 2007 oppnådde man kontrakt med NCC for vintervedlikehold og grunnarbeid på Melkøya. opprettholde det lokale mar kedet. Han ville heller for søke å komme med for fullt - når driftsfasen kom i gang. Kvalifikasjoner -Da visste jeg at det var viktig å gjøre noen forberedelser. Jeg meldte bedriften inn i daværende Snøhvit Næringsforening, det som senere ble Petro Arctic, og de kjørte kurs i samarbeid med Bedrifts - kompetanse. Jeg fikk vite hvordan Helse, -miljø- og sikker hets - delen av bedriften burde være i henhold til de kr av som petroleums industr ien krever, og vi oppnådde Achilles-godkjenning i Dermed visste jeg at vi sto atskillig sterkere rustet for å få kontrakter for petroleums - industrien, sier Viggo Eriksen. Kontrakt med NCC Og kontrakt fikk han med NCC i Firma Viggo Eriksen AS skulle ha ansvaret for vinter - vedlikeholdet på Melkøya; det vil si brøyting og strøing, og ellers utføre nødvendig grunnarbeid. Kontrakten varer i fem år, med opsjon på to år til. Kontrakten har svært stor verdi for oss. Vi fordoblet arbeidsstokken, og om - setningen økte fra 16 millioner kroner i 2006 til vel 28 millioner kroner i For 2008; det første hele året med arbeid for NCC, kom vi ut med ei omsetning på vel 35 millioner kroner, sier Viggo Eriksen. Driftsoverskudd i 2007 var på 2,89 millioner kroner. Eriksen sier at det ble overskudd også i fjor, men at tallene enda ikke er klare. Eksempel Hans firma er brukt som eksempel under seminarene som har vært avviklet i regi av Program for leverandørutvikling i Nord-Norge. Det er utvilsomt viktig å skaffe seg de nødvendige kvalifikasjoner for arbeid for petroleums industrien, så dette satset vi bevisst på fra I praksis ser vi også at det er noe annerledes å arbeide på Melkøya enn andre steder. Det legges spesielt stor vekt på HMS-delen; ikke minst i for m av godt verneutstyr og ser tifiser te folk. Dessuten kreves det en langt mer utfør lig dokumentasjon på ar beid som utføres, sier Viggo Er iksen. - Nøkternt Han sier at han ikke har ambisjoner om å vokse til himmels. Dette firmaet er blitt bygd opp langsomt og nøkternt, av meg selv og mine mange dyktige medarbeidere. Vi akter også i tiden som kommer å være en viktig maskinentreprenør i Hammerfest-området. Vi for - holder oss til realitetene. Nå er det finanskrise, og konkurransen vil skjerpes. Da innretter vi vår strategi etter dette, sier han. Abonnér på NæringsRapport NæringsRapport Nr

16 16 OLJEVERNBEREDSKAP Artic Protection AS: Felles satsing på beredskap -Vi satser på å bygge opp et selskap for oljevern - beredskap i landsdelen som på sikt også skal kunne påta seg oppdrag både nasjonalt og internasjonalt. Vi vil gjøre dette i nært samarbeid med alle andre som er opptatt av en best mulig oljevern - beredskap. Dette sier Terje Solheim som har ledet arbeidet med å få igang det nye selskapet Arctic Protection AS. Selskapet ble stiftet 14. august i fjor. Daglig leder for oljelense produ - senten Norlense AS på Fiskebøl, Terje Olav Hansen, er styreleder for det nye selskapet. Nordnorsk Beredskaps senter, hvor Norlense har 68 prosent av aksjene, eier 25 prosent av aksjene i Arctic Protection. Harstad-bedriftene Seaworks AS og Norwegian Petro Services AS har også hver en eier - andel på 25 prosent, og det samme har investeringsselskapet Nordic Investment AS i Harstad.(Utvåg-familien) Samlet kompetanse - Både Norlense, Seaworks og Norwegian Petro Services innehar hver på sin måte solid kompetanse innen forskjellige deler av oljevern. Gjennom å gå sammen om å starte et nytt selskap kan all denne viktige kompetansen samles og vi får et nordnorsk selskap som står sterkt rustet til å møte kommende utfor dr inger, sier Ter je Solheim. Han sier at målet for selskapet er å dekke det framtidige beredskapsbehovet for kystnære boreoperasjoner, for oljeomlastning og for skipsforlis. Etterhvert som oljeaktiviteten øker i nord, blir behovet for å styrke den kystnære beredskapen større. Vi legger opp til å kunne ha god kompetanse, høy fleksibilitet og rask reaksjonsevne i det nye selskapet, sier Solheim. Beredskapsstyrke Selskapet er nå under oppbygging, og vår målsetting er at første trinn skal være ferdig utviklet innen 1. januar Da skal vi være oper ativ og vil da blant annet benytte landgangsfar tøyer; far t- øyer som er svær t hensiktsmessige i de områder vi opererer i - hvor det ofte ikke er kai eller annen oppar beidet infr astr uktur. Vi går nå i gang med å utdanne en beredskapsstyrke på 70 personer som skal bli godt kvalifiserte til å delta i alle former for oljevern. I tillegg vil vi anskaffe alt av mindre båter og øvrig utstyr som skal til, sier Terje Solheim. Samarbeid Han sier at det er viktig for det nye selskapet å inngå i best mulig samarbeid med alle andre aktører som er opptatt av et best mulig oljevern i nord. Det dreier seg både om Kystverket, NOFO og om IUA; som er det interkommunale utvalget mot akutt oljeforurensning. Vi er medlem av Arena Beredskap og har et meget konstruktivt samarbeid med de øvrige bedriftene som er med der. Samarbeid innen dette nettverket tror vi er veldig viktig for å utvikle nor dnor sk lever andør industr i både nasjonalt og internasjonalt. Også internasjonalt -Vi er opptatt av at ringvirkninger av god oljevernberedskap også skal komme distriktsområdene i nord til gode. På sikt satser vi på å bygge opp et selskap som skal kunne TRENER: Bildet viser landgangsfartøyet MS Sørøysund under strandaksjonen i forbindelse med øvelse Barents Protection. Aksjonenfant sted på Ingøy utenfor Havøysund 9. Oktober Øvelsen ble utført av StatoilHydro og Eni Norge. Norwegian Petro Services prosjekterte øvelsen. Selskapet utfører rådgivning innenfor oljevernberedskap. (Foto: Norwegian Petro Services) NYTT SELSKAP: Norlense fra Fiskebøl, Seaworks og Norwegian Petro Services fra Harstad, samt investorer fra Harstad, har gått sammen om å stifte det nye oljevernberedskapsselskapet Arctic Protection AS. Terje Solheim (bildet) har ledet arbeidet med å bygge opp selskapet i startfasen. 1. april tiltrer Trond Holten som ny direktør. ivareta en best mulig oljevern - beredskap både nasjonalt og internasjonalt. Russland er selvsagt et meget interessant marked for oss; da oljeaktivitet der vil økte sterkt i tiden som kommer, sier Terje Solheim. Trond Holten er ansatt som ny direktør i Arctic Protection AS. Han tiltrer stillingen 1. april. Samarbeid mellom flere aktører om nytt selskap i Honningsvåg: Beredskap for oljeomlastning Det nystiftede selskapet MAPO AS i Honningsvåg driver; som eneste selskap i landet, med jevne mellomrom aktiv oljevernberedskap i forbindelse med de oljeomlastningene som skjer på Sarnesfjorden i Nordkapp kommune. Vi tilegner oss unike kunnskaper om praktisk oljevern og bruk av utstyr i arktiske områder; noe som vi mener vil være av interesse for kundegrupper både her i landet og internasjonalt, sier administrerende direktør i MAPO AS, John Evensen. Selskapet ble opprinnelig stiftet i oktober 2006, men det skiftet navn til Maritime Preparedness Operations AS (MAPO) i september i fjor. Selskapet er en fusjon mellom de to tidligere selskapene Response Center Group AS og Nordkapp Beredskapssenter AS. Vi har 16 - NæringsRapport Nr ARKTISK BEREDSKAP: John Evensen leder oppbyggingen av det nye selskapet Maritime Preparedness Operations (MAPO) i Honningsvåg. Vi tilegner oss unike kunnskaper om praktisk oljevern og bruk av utstyr i arktiske områder; noe som vi mener vil være av interesse for kundegrupper både her i landet og internasjonalt, sier han. samlet verdifulle ressurser, kunnskap og erfaring i et nytt selskap, for å stå enda sterkere rustet innen vårt arbeidsfelt og fagområde, sier John Evensen. Han har permisjon fra sin stilling som direktør for Kystverket i Troms og Finnmark for å lede oppbyggingen av det nye selskapet, som foreløpig har seks ansatte. Tunge aktører Flere tunge aktører innen oljevernberedskap er aksjonærer i det nye selskapet - både NOFI AS, Tromsø, Mar kleen AS, med hoved kontor i Spania, og Allmar itim AS, Bergen. I tillegg er avfallsselskapet Perpetuum AS, Tr omsø, samt invester ings - selskapet Or igo Kapital AS fr a Alta aksjonærer. Direktør Harald Karlstrøm i Origo i Alta er styre - leder, mens både Johan Petter Barlindhaug, Tromsø, Per Haram fra Stavanger og Torgrim Rørtveit fra NOFI Tromsø, er styremedlemmer. Omlastning Selskapet Kirkenes Transit AS driver med oljeomlastninger i Sarnes - fjorden og MAPO er selskapet som skaffer oljevern beredskap i forbindelse med disse omlastningene. Vi skal ha 15 oljeomlastninger fram til 15. mai. Ved hver omlastning stiller vi med rundt 20 mann, samt alt av nødvendig utstyr. Gjennom dette arbeidet får vi unik erfaring med praktisk gjennomføring av oljevernberedskap i arktiske strøk. Man skal vite hva man gjør, når man holder på med dette på 71 grader nord en vanlig vinterdag med skiftende og til dels ekstreme værfor hold, påpeker Evensen. Han understreker samtidig at selve omlastingsoperasjonen selvsagt skjer innenfor de begrensningene som er satt av myndighetene, og eller s de begrensningene som utstyret i seg selv setter. - Praktisk erfaring Han viser til at man gjennom dette får prøvd ut forskjellige typer utstyr. -Vi har bare en type utstyr nå, men skal inn i utprøving av nytt utstyr i løpet av året. Vi får prøvd for - skjellige måter å bruke utstyret på. og vi kan gi tilbakemeldinger til produsentene på hvordan utstyret fungerer. I samar beid Med NOFI har vi nå utviklet en ny type oljelense; Nor dkapplensa, som vi skal teste ut i tiden som kommer. Vi samarbeider også med Nordkapp maritime fagskole og videregående skole og kan tilby kurs innen maritim sikkerhet, oljevern, strandsanering og annet, sier Evensen. Russland MAPO har også etablert eget datter - selskap i Kirkenes; Arktisk Beredskapssenter AS. I samarbeid med Hasvik kommune har man også selskapet Hasvik Beredskapssenter AS i Hasvik. Når det gjelder Kirkenes, så ser vi selvsagt fram mot de utbyggingene og dermed også behovet for beredskap som vil komme på russisk side. I det hele tatt, så akter vi å bli til et selskap som kan levere kompetanse og tjenester til alle kundegrupper som er opptatt av best mulig maritim beredskap; både her i landet og internasjonalt. Vi forsøker i praksis å oppfylle NOFO sine målsettinger om å finne fr am til gode nok beredskapsløsninger i for hold til økende olje- og gassvir ksomhet i nor d, sier John Evensen.

17 Lofastforbindelsen gir nye muligheter mot kommunikasjon til Lofoten. Kunnskapsparken Nord er sekretariat for Sør-Troms regionråd. For kontaktinformasjon gå til: NæringsRapport Nr

18 18 OFFSHORE-SATSING Hammerfest-firma tar offshore-oppdrag sørpå: Elta-Atle snur på flisa -Det bør være like naturlig at vi, som et Hammer - festfirma, tilbyr våre tjenester til offshoreindustrien sørpå som det er at sørnorske firmaer kommer hit opp og arbeider. Dette for - søker vi i Elta-gruppen å vise i praksis. Dette sier direktør for Elta-Gruppen i Hammerfest, Atle Wigum. I 2005 kom Atle Wigum; opprinnelig fra Tjeldbergodden på Nordmøre, til Hammerfest for å arbeide som innkjøpsleder for Aker Kværner, for den kontrakten selskapet hadde fått for Snøhvit-utbyggingen. For å leie ut min egen arbeidskraft startet jeg opp Elta (motsatt av Atle) NUF; Norskregistrert utenlandsk foretak, forteller Atle Wigum. - Balla på seg Så fikk han forespørsler om han visste om forskjellige typer fagfolk som det var behov for i anleggs - fasen på Melkøya. Så balla bare det hele på seg. Jeg fant fram til elektrikere, sveisere, mekanikere, stillasmontør er, folk som la kabler etter hver t også for - skjellige typer lederpersonell. Til slutt dreide det seg om rundt 100 per soner som jeg for midlet arbeid til. Så i juli 2006 etablerte jeg eget aksjeselskap nemlig Elta Management AS. NUF-selskapet ble avviklet. Stillas-utleie I 2007 ble også selskapet Elta Troms Offshore har gjennom mer enn 25 år opparbeidet gode maritime tradisjoner og et godt renomè nasjonal og internasjonalt. Selskapet har sitt hovedkontor i Tromsø og er engasjert i offshorevirksomhet over hele verden. Hovedgrunnlaget for vår drift er basert på HMS og Kvalitetssikring og selskapet er sertifisert etter ISM koden, samt ISO 9001:2000. Inkludert våre tre nybygg er Troms Offshore ansvarlig for driften av 20 skip innen ankerhåndtering, plattform supply, spesialskip og forskning. Postboks 6155, 9291 Tromsø Telefon: (+47) , Stillas AS stiftet. Mens Atle Wigum og hans samboer Mone Nilsen; som er daglig leder i selskapet, eier aksjene i Elta Management, så eier de to 50 prosent av aksjene i Elta Stillas. De øvrige eies av Stig Tore Langåker fra Rogaland. Det viste seg nemlig at det også var et stort behov for stillas-utleie i forbindelse med all byggevirksomheten i Hammer festregionen. Vi ansatte også stadig flere stillasarbeidere, sier Wigum. Slutt på anleggsfasen Gjennom en hektisk anleggsfase på Snøhvit var det altså etablert to nye firmaer som hadde hatt mer enn nok å gjøre. I 2007 hadde Elta Management ei omsetning på 36 millioner kroner, mens omsetningen i Elta Stillas var på 10, 9 millioner. Men i 2007 ebbet anleggsfasen på Snøhvit ut, og da sto vi overfor ei reell utfordring: Vi måtte finne ut av hvor vi nå skulle leie ut per sonell og stillaser, sier Atle Wigum. Arbeid sørpå Store deler av 2008 ble brukt til å hente inn nye kontrakter, samt å knytte viktige kontakter innen off - shore-miljøet over hele landet. Elta-Gruppen oppnådde kontrakt med Aibel for det videre arbeid som utføres på Melkøya, og man inngikk kontrakter med Aker på flere steder hvor selskapet er involvert innen offshore sørpå. Man fikk leid ut personell til StatoilHydro, til DF Group, Bergen Group og flere andre store aktører som arbeider mot Nordsjøen. -Akkurat nå er det jo stillstand her i Hammerfest. Men vi vil vise at det meget vel lar seg gjøre for et Hammerfest-firma å ta oppdrag for offshore-industrien sørpå. Vi har en stab av dyktige fagfolk, som vet å stå på når det trengs. Vi får gode tilbakemeldinger på det arbeidet som vi utfører. Det bør selvsagt være like naturlig at vi tar oppdrag sørpå, som at firmaer sørfra kommer hit opp og arbeider, mener Atle Wigum. Han opplyser at Elta- Guppen i 2008 har utfør t ar beid på blant annet Sleipner, Leiv Er iksson, Volve, Tr oll, Kvitebjørn, Kollsnes, Mongstad, OFFSHORE-OPPDRAG SØRPÅ: Mens det er stille tider innen off - shore-aktiviteten i Hammerfest, så har Elta-Gruppen, ledet av Atle Wigum, sikret seg en rekke kontrakter for offshore-arbeid sørpå. Hanøytangen og Kår stø, for uten ved flere av verftene til de største samar beidspar tnerne. 40 ansatte Wigum sier at Elta Management omsatte for rundt 30 millioner kroner i fjor, mens Elta Stillas hadde ei omsetning på i overkant av 15 millioner. Til sammen er det nå rundt 40 ansatte i de to firmaene. Vårt stillasutleie, med personell, økte sterkt siden vi startet firmaet helt til finanskrisen satte inn. Nå er det laber aktivitet innen bygg og anlegg, og dette merker vi selvsagt. Men vi nådde å se at det er et stort behov for stillasutleie i Finnmark i løpet av den tiden vi vokste. Vi leverer kvalitetstjenester og tilbyr 24-timers service, i mot - setning til de fleste andre entreprenørbedrifter. Jeg er ikke i tvil om at det vil være stort behov for våre stillastjenester når aktiviteten tar seg opp igjen, sier Atle Wigum. Samarbeid Han er også opptatt av å inngå samarbeid med andre bedrifter i landsdelen med tanke på å oppnå større leverandøroppdrag for offshoreindustrien: -Vi har mange dyktige fagfolk, og dersom vi her i nord samarbeider, så vil vi kunne ta oppdrag ikke bare her oppe, men også sørpå. Det handler bare om å vise at vi kan, mener en entusiastisk Atle Wigum NæringsRapport Nr

19 OFFSHORE-SATSING 19 O. M. Rønning fra fiskebåt til offshorefartøyer: Full styring på skipselektro Det store Oslo-selskapet Bukser og Berging AS har valgt det lille Hammerfest-firmaet O.M. Rønning Skips - elektronikk AS for å installere elektronikk om bord i flere offshore - fartøyer. Ja, hvorfor skal søringer eller ut - lendinger komme hit og utføre arbeid som vi som holder til her oppe kan utføre minst like godt? spør grunnleggeren av Hammerfest-bedriften, Ole Martin Rønning. Ole Martin Rønning er en av de desiderte veteranene innen faget skipselektronikk i landsdelen. I 1971 startet han opp sitt eget firma, som et enkeltmannsforetak i Hammerfest. - Ute i felten Utover på og 1980-tallet kom blomstringstiden, med økt aktivitet innen fiskeriene, større båter og behov for stadig mer teknisk avansert utstyr. Jeg samarbeidet i flere år med det engelske storselskapet Kelvin Hughes, og hadde en slags francise-avtale med dem. Etter ei tid ble også Furuno en viktig samarbeidspartner. Og jeg gjorde ikke som mange av mine kolleger innen bransjen: De gikk over til å bli selgere, og senere helst administr er ende dir ektør. Jeg ville imidler tid hele tiden arbeide ute i felten, og sørge for å holde meg oppdatert innen faget. Det gjør jeg den dag i dag, i en alder av 63 år, sier Ole Martin Rønning. Etter hvert ble man flere medarbeidere. - Alle utmerker seg med å være fleksible og står på når det trengs. I dagens virkelighet er det av stor viktighet at en bedrift som vår utgjør et best mulig team, påpeker han. - Verdensledende Han har alltid vært typen som liker å stå på og nye utfordringer må til. Rønning har mange historier å fortelle. Ved flere anledninger har ansatte i hans bedrift blitt tilkalt til verft i Portugal eller i Tyrkia som har hatt båter til bygging der det har kommet til et punkt da det har skåret seg med elektronikk-delen. Vi er verdensledende på skips - elektronikk her i landet. Og det skal vi være glade for. Dersom land med langt lavere arbeidskrafts- og produksjonskostnader lærer seg all den teknologien som finnes i kompli serte norske skip; den tekno - logien som vi kan, så ligger vi tynt an med hensyn til arbeidsoppdrag, mener Rønning. Offshorefartøyer I 2004 inngikk det tradisjonelle SKIPSELEKTRO-VETERAN: Ole Martin Rønnning i Hammerfest har arbeidet med skipselektronikk siden begynnelsen av 1970-tallet. De siste årene har hans bedrift hatt flere oppdrag med leveranse og montering også til offshorefartøyer. Det er viktig å stå fram og vise at vi her oppe har den kompetansen som er nødvendig, sier han. Her sammen med sønnen Torbein. fiskebåt verftet Moen Slip AS i Kolvereid kontrakt med Bukser og Berging AS om bygging av tre slepe båter til Snøhvit-anlegget. O.M. Rønning i Hammerfest hadde da tidligere installert skips - elektronikk på båter som Moen Slip AS hadde bygd. Nå fikk man kontrakt for levering og montering av alt av skipselektronikk på de nye slepebåtene. Bukser og Berging var så godt for nøyd med Hammerfest-bedriftens arbeid at man engasjerte den for å skaffe skipselektr onikk til fler e offshore far tøyer; blant annet til to nye slepefartøyer, og to fartøyer bygd i Tyr kia. - Samlet har rederiet gitt oss oppdrag på sju nye skip så langt, sier Rønning. - Vise at vi kan! -Vi har solid erfaring innen alt av skipselektronikk, og vi holder oss nøye oppdatert på alt det nye som kommer. Som en liten nordnorsk bedrift er det imidlertid svært viktig å vise at vi er til stede, og at vi så absolutt kan! I realiteten så har de større, moderne fiskefartøyene i dag enda mer avansert teknologi enn båter knyttet til offshore-indu strien; da fiskebåtene har kompliserte sonar- og ekkoloddsystemer, i tillegg til det utstyret for navigasjon og kommunikasjon som offshorefartøyer har behov for. Vi har svært god kompetanse ved vår bedrift. Hvorfor skal så søringer eller utlendinger komme og utføre arbeid som vi her oppe kan minst like godt? spør Rønning. - Mange nye muligheter Ole Martin Rønning sier at han skulle ønske han var 43 år i dag: - Det ligger så mange nye muligheter her i nord. Jeg har utført flere oppdrag for Forsvaret, som har sagt opp de aller fleste av sine fagfolk - og der for tr enger tjenester utenifra. Vi har de siste par årene også etablert kontakter mot det russiske markedet og her ligger det et meget stor t potensiale. Vi har inngått i sam - arbeid med Haugesund-firmaet Vico AS; om levering og mon tering av skipselektronikk i to nye supply - fartøyer. Det vil også komme langt flere oppdrag innen offshore - næringen; etter hvert som denne utvikles her i nord, mener skips - elektronikkveteranen som er oppvokst i Bergsfjord i Loppa. Han understreker imidlertid at arbeid om bord i fiskebåter i overskuelig framtid også vil være en viktig del av bedriftens virksomhetsområde; slik det har vært siden tidlig på 1970-tallet. NUF Hans sønn, Torbein Rønning, har nå overtatt som daglig leder for selskapet, som er et NUF; Norsk - registrert utenlandsk foretak, driftet av selskapet Ronning Maritime i Sussex, England. Selskapet har i dag seks ansatte, og det eies av far og sønn Rønning. Omsetningen i 2007 var på 8,8 millioner kroner, med et driftsoverskudd på kroner. Ole Martin Rønning regner med omtrent samme omsetning for Forsyningsbasen for Barentshavet Havneveien 50, 9610 Rypefjord Tlf.: Fax: Mob: Bulkanlegg for tørrbulk Tankanlegg BRINE Bunkers til fartøy Dypvanns-/tungløftskaier Uisolert og isolert lager Lager for oljevernutstyr Sikkerhet i henhold til ISPS og OLF`s krav Mobilkraner, hjullastere, mafitraller og trucker Inspeksjonshall for boreteknisk utstyr Etabelert Beliggenhet: Rypefjord, 4 km fra Hammerfest Sentrum NæringsRapport Nr

20 20 UTDANNING Aibel skal ha 100 lokalt ansatte i Hammerfest i 2010: Utdanner folk mot olje -Petroleumsnæringen er fremdeles ny i nord, og for mange er det fremdeles en ny og ukjent bransje. Dette gjenspeiles også i utdanningsinstitusjonene her oppe som til nå ikke har hatt undervisnings tilbud rettet mot denne bransjen. Dette håper vi at vi kan være med å endre på. Dette sier leder for lokasjon nord av Aibel, Rune Larsen. Larsen har siden september 2007 ledet arbeidet med å bygge opp Aibels nye lokasjon i Hammerfest. Selskapet, som fikk kontrakten for vedlikehold og modifikasjon på Melkøya, er et stort internasjonalt selskap med over 7000 ansatte, hvorav rundt 4000 i Norge. Aibel Norge har lokasjoner i Oslo, Stavanger, Haugesund, Bergen, Kristiansund og Stjørdal, i tillegg til Hammerfest. Hammerfest som knutepunkt Nå satser selskapet sterkt imot den utviklingen man ser for seg i nordområdene. Ja, for det er i nord at ting kommer til å skje innen petroleumsbr ansjen i tiden som kommer. Derfor er det viktig for oss å være sterkt til stede her oppe. Den avdelingen som vi nå bygger opp i Hammer fest vil for bli knutepunktet i vår satsing her i nord, sier Rune Larsen. 100 lokalt ansatte i 2010 Larsen kom til Hammerfest fra Kasakhstan; en av de største tidligere Sovjet-statene i Sentral- Asia. Her hadde han også ledet arbeidet med å bygge opp et nytt Aibelkontor. Når vi skal bygge opp avdelingen i Hammerfest, så skal vi ansette folk fra lokalmiljøet. Vi har satt oss ambisiøse mål. Nå er vi 45 lokalt ansatte. Ved utgangen av dette året er målsettingen vår å være 80, og i løpet av 2010 sikter vi mot 100 lokalt ansatte her i Hammerfest, sier Larsen. - Liten kjennskap til petroleum Aibels Hammerfest-satsing er det aller første eksempel på at en stor leverandørbedrift til petroleums industrien bygger opp en helt ny avdeling i Finnmark. Larsen har da også høstet OLJEUTDANNING: For å kunne bygge opp avdelingen av Aibel i Hammerfest, engasjerer lederen for lokasjon Hammerfest, Rune Larsen, seg sterkt i arbeidet med å få utdannet folk mot å kunne ta arbeid innen oljebransjen. Ingeniører med kjennskap til, og erfaring ifra, bransjen er mangelvare i nord. sine erfaringer: - Næringen er ny for de fleste her oppe og jeg er derfor ikke veldig overrasket over hvor ny bransjen synes å være for menigmann her i Hammer fest. Dette gjenspeiles også i utdanningsinstitusjonene her oppe som til nå ikke har hatt undervisningstilbud rettet mot denne nær ingen, men kun imot de næringer som har vært her fra før. Vi har, i nært og konstruktivt samarbeid med både grunnskoler og videregående skoler i området, iverksatt en prosess for å endre på dette, sier Larsen. Vi har et sterkt ønske om at utdanningen kan skje lokalt, da dette etter vår mening i større grad vil bidra til å beholde ressursene her i nord, sier Larsen. Ingeniører Han framhever det gode samarbeidet som bedriften også har med Energicampus Nord i Hammerfest. Gjennom Energicampus er det mulig å spesialkomponere undervisningsopplegg som kan gi oss dyktig fagpersonell. Vi forteller hva vi har bruk for, og undervisningsopplegget tilpasses til dette. Det har vist seg at det ikke byr på særlige problemer å skaffe personell innen administrasjon og tildels også fagarbeidere. Det innebærer atskillig større utfordringer å skaffe ingeniører som har nødvendig kjennskap og erfaring innen vår bransje. Arbeidet for å skaffe disse har nå kommet godt i gang, sier Rune Larsen. Melkøya Nå arbeider rundt 200 personer fra Aibel med vedlikehold og modi fikasjon ute på Melkøya. Dette er spesialister som kommer fra andre deler av konsernet. Målet er at flere av disse også skal komme fra Hammerfest-området. Aibel har kontrakt med Statoil Hydro over fem år, med ytterligere opsjon på tre ganger to år det vil si til ut Men vi ser selvsagt lengre fram i tid enn dette. Vi håper å kunne bidra i forbindelse med Goliat-utbyggingen, og til tog 2 av Melkøya-utbyggingen. Dessuten forventer vi generell økt aktivitet innen olje og gass nordpå, hvor vi akter å inngå som aktør i år ene som kommer, sier Rune Larsen NæringsRapport Nr

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010

Industriskisser. Nordland VI/VII. Oktober 2010 Industriskisser Nordland VI/VII Oktober 2010 Utbygging av Nordland VI og VII Gitt at vi finner ODs antatte olje- og gassressurser: Nordland 7 bygges ut på havbunn med landanlegg i Vesterålen Nordland 6

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis

Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Oljevernberedskap som inngangsbillett til nye leteområder i Arktis Lørdagsuniversitetet, 13. februar 2016, Tromsø Maaike Knol Norges Fiskerihøgskole Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi UiT Norges

Detaljer

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing

Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing 1 Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg ved Norsk olje og gass dialogmøte Bodø, 04.april 2013 Nordlands rolle i en fremtidig olje og gass-satsing Bilde 1 Først vil jeg takke for invitasjonen til dette møtet

Detaljer

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet

Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Vågan Næringsforening i samarbeid med Svolvær Fiskerihavn Seminar 26. mai 2008 Skal Lofoten/Vesterålen åpnes for kystnær olje- og gassvirksomhet Johan Petter Barlindhaug Styreleder, North Energy Prof.

Detaljer

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Nasjonalt Beredskapsseminar mot akutt forurensing Bergen 1. og 2. november 2011 Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet Oddbjørg V. Greiner Direktør Operativ www.nofo.no Operatørselskap

Detaljer

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark

Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Goliat styrker oljevernberedskapen i Finnmark Nye konsepter, nye metoder og ny teknologi Eni Norge og partner Statoil har i samarbeid med Norsk Oljevernforening For Operatørselskaper (NOFO) utarbeidet

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører

NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører KYSTBEREDSKAPSKONFERANSEN PÅ HELGELAND 2011 NOFO som samarbeidspartner med lokale aktører Organisasjon - Ressurser - Samarbeid - Teknologiutvikling Strategier/Tiltak www.nofo.no NOFO Samarbeidet om oljevern

Detaljer

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2:

Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Bilde 2: Forsidebilde: Horvnes og Sandnessjøen, et senter for offshoreaktivitet i Nordland Først vil jeg takke for invitasjonen til å komme og delta på dette næringsseminaret i forkant av den offisielle åpningen

Detaljer

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av:

Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt. Utarbeidet av: Aktivitetsnivået innenfor olje og gass i Nord-Norge på lang sikt Utarbeidet av: Hovedkonklusjonen i analysen er at den langsiktige petroleumsveksten i Norge vil komme i Nord-Norge. 1 Fremtidig petroleumsvekst

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE PETRO FORESIGHT 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE SPESIALTEMA: FELTSENTER SUBSEA Melkøya Foto: Helge Hansen/Statoil Utarbeidet av: POTENSIELT 8 NYE FELTSENTRE I NORD-NORGE I 2030

Detaljer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer

Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Gaute Wahl Hvem er Folkeaksjonen? Stiftet januar 2009 Partipolitisk nøytral Ad hoc Nasjonal Grasrotorganisasjon 18 lokallag over hele landet 4000 medlemmer Vårt mål Å hindre at de verdifulle og sårbare

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne

HKS-354 BNN til NNE. Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne HKS-354 BNN til NNE Anita A. Stenhaug, produksjonsdirektør Norne Statoil i Nord Nord-Norges ledende industriutvikler. Etablert i Harstad i 1976 3.500 fra Nord-Norge jobber i oljeindustrien, nesten

Detaljer

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE

AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Petro Foresight 2030 AKTIVITETSNIVÅET INNENFOR OLJE OG GASS I NORD-NORGE Spesialtema: AASTA HANSTEEN LOFOTEN / VESTERÅLEN UTBYGGINGSKOSTNADER I BARENTSHAVET Norne Foto: Harald Pettersen/Statoil 2014 FRA

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk

Petro Arctic. 380 medlemsbedrifter. Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Petro Arctic 380 medlemsbedrifter Søsterorganisasjoner i Nordvest-Russland Sosvezdye i Arkhangelsk Murmanshelf i Murmansk Hovedoppgaver Kontaktformidling, informasjon Leverandørutvikling Næringspolitisk

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2.

Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. Hva skal til for at Barentshavet blir Europas nye petroleumsprovins? Hans Henrik Ramm Ramm Energy Partner KIRKENESKONFERANSEN 2011 2. februar 2011 Åpning Leting Funn Teknologi Lokale kompetansemiljøer

Detaljer

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal

Konjunkturutsikter Møre og Romsdal Konjunkturutsikter Møre og Romsdal God økonomisk utvikling, men økende usikkerhet Arild Hervik Mørekonferansen 2011 Molde, 23. november 2011 Hovedpunkter Møre og Romsdal har kommet godt gjennom finanskrisen

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Samling - Ågotnes og Bergen, 21.-23. mai 2012 OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND representerer 42 leverandørbedrifter på Helgeland, med totalt ca 1500 ansatte og en samlet

Detaljer

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1

Beredskap Nordland. Fylkesråd for næring Arve Knutsen. 25.03.2011 s. 1 Beredskap Nordland Fylkesråd for næring Arve Knutsen 25.03.2011 s. 1 Synlige resultater Petroleumsvirksomheten må gi synlige resultater i Nordland. Foto: Gro Eli Sørensen Oljevernberedskapen i nord må

Detaljer

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008

Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet. Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 Hvordan takle klimautfordringene og fortsatt høy aktivitet Per Terje Vold, adm. dir. i OLF Orkanger-konferansen 29. mai 2008 100 medlemsbedrifter tuftet på kunnskap og teknologi 44 oljeselskaper Operatører/rettighetshavere

Detaljer

Barentshavet som olje- og gassprovins

Barentshavet som olje- og gassprovins Kyst- og havnekonferansen 2011 Honningsvåg, 09. nov. 2011 Barentshavet som olje- og gassprovins - Hvilken infrastruktur blir nødvendig? Johan Petter Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Ola Borten Moe

Detaljer

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014

AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan 2014 Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.02.2014 8632/2014 2012/442 K52 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/20 Bystyret 13.02.2014 AD-sak: Formannskapssak 14/6: Petrostrategi og aktivitetsplan

Detaljer

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner

Det ligger innebygde konflikter i forhold til utbygging av næringen. Ivaretagelse av miljøet og fiskeriene er kun 2 dimensjoner 1 Bakgrunn og utfordringer Petroleum Petroleum er en av verdens viktigste råvarer. Iflg enkelte estimater øker den globale etterspørselen fra USD 350 milliarder i år 2009 til USD 800 milliarder i 2020

Detaljer

Blir vi oljemillionærer på Værøy?

Blir vi oljemillionærer på Værøy? Blir vi oljemillionærer på Værøy? Værøy, sommeren 2007 Sentralt midt i havet Dagens Værøy framstår som et av de mest produktive samfunnene langs hele norskekysten. Årlig omsettes det verdier her for mer

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7

Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Samfunnsmessige virkninger av petroleumsvirksomhet på Nordland 6 og 7 Sammendrag Utbyggingsløsninger Statoil ønsker å studere samfunnsmessige virkninger på land av utbygging og drift av framtidig petroleumsvirksomhet

Detaljer

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse?

Kompetanse. Kompetanse er formell og uformell kunnskap. Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess. Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Kompetanse Kompetanse er formell og uformell kunnskap Bruk av kompetanse er nøkkelen til suksess Tar nordnorske bedrifter i bruk kompetanse? Nordnorsk arbeidsmarked Tilbud Etterspørsel Høy kompetanse Nordnorske

Detaljer

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass?

Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2. (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Føringer for regional utvikling - eksisterende anlegg, gass, CO 2 (Lohne, 2012) (KU, Aasta Hansteen, fig. 3-2, s. 15) T-bend for uttak av gass? Ny infrastruktur og global utvikling Et gass rør fra Barentshavet

Detaljer

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi

Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi NOFO og Kystverkets teknologiutviklingsprogram Oljevern205 Orientering om norsk oljevernberedskap & ressurser for å utvikle og teste ny teknologi Stavanger 9. september 204 Steinar L.Gyltnes Seksjonsleder,

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet)

INTSOK. Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) INTSOK Russisk Norsk olje og gass industrisamarbeid i Nordområdene (RU-NO Barents Prosjektet) Thor Christian Andvik Prosjektdirektør for Barentsregionen www.intsok.com INTSOK - Norwegian Oil & Gas Partners

Detaljer

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig

Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig Kjære alle sammen. Velkommen til innspillmøte om Sjømatutvalgets innstilling som nå er på høring. Innstillingen som ble lagt fram før jul er trolig det viktigste bidraget til den fiskeripolitiske debatten

Detaljer

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø

Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke. Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Muligheter i det Norska grannlän Nordland Fylke Erlend Bullvåg Handelshøgskolen i Bodø Utviklingen i Nordland Handel med Sverige, Finland og Russland Drivkreftene i Nordland Større investeringer i Nord

Detaljer

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri

Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Over 60 % av kontraktene så langt til norsk industri Goliat tar form Goliat er det første oljefeltet som kommer i produksjon i Barentshavet. Det er en vesentlig milepæl i norsk olje- og gassindustri når

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1

NOFO. NOFO ressurser. pr. 17.02.14 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 1 ressurser pr. 7.02.4 NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE Ressurser fra Barriere og 2 kan benyttes i kystnært oljevern NORSK OLJEVERNFORENING FOR OPERATØRSELSKAP SIDE 2 Operativ organisering

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010

North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energys rolle i Finnmark Finnmarkskonferansen 2010 North Energy skal bli et lønnsomt og ledende olje- og gasselskap som bidrar aktivt til industriell verdiskapning i nord. Hovedpunkter fra i går

Detaljer

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge

Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge Classification: Internal Status: Draft Næringslivet i Nord Norge og StatoilHydro Status og planer utviklingstiltak oktober 2008 Svein J Grønhaug, Industrikoordinator Nord Norge 2 Tiltak for utvikling av

Detaljer

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit

Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det. Ann Kristin Sjøtveit Petroleumsaktiviteten på norsk sokkel Hvor står vi i dag hvor kan vi være i morgen Veien videre slik KonKraft ser det Ann Kristin Sjøtveit Nasjonal Strategi for petroleumsvirksomheten Arbeid initiert høsten

Detaljer

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark Beredskapsforum 2.2.2011 Ole Hansen, Eni Norge www.goliatinfo.no Innhold Strategi for styrket oljevern i nord Målsettinger og vilkår Organisering av prosjektet

Detaljer

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten

Et sammendrag av KonKraft-rapport 7. Ringvirkninger. av petroleumsvirksomheten Et sammendrag av KonKraft-rapport 7 Ringvirkninger av petroleumsvirksomheten Selv med et svært høyt aktivitetsnivå på norsk sokkel, var den internasjonale omsetningen av varer og tjenester på nær 100 milliarder

Detaljer

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører

Norsk Oljevernberedskap. Generell struktur og aktører Norsk Oljevernberedskap Generell struktur og aktører 3 nivåer Statlig beredskap Privat beredskap Kommunal beredskap Privat beredskap NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap (NOFO) er en sammenslutning

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon strategisamling og årsmøte i Mosjøen 06.02.14 Bjørn Audun Risøy, prosjektleder Visjon: Fordoble petroleumsrelatert omsetning på Helgeland i løpet av 3 år Mål:

Detaljer

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning

Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Regjeringens satsing på beredskap mot akutt forurensning Fagdirektør Johán H. Williams, Havressurs- og kystavdelingen Kystberedskapskonferansen på Helgeland 2011 Sandnessjøen, 24. og 25. mars 2011 Verdier

Detaljer

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder

Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Classification: Internal Status: Draft Teknologiske utfordringer i Arktiske områder Narvik 04.03.08 2 Innhold Potensial Utfordringer Respons 3 Potensial US Geology Survey indikerer at 25% av gjenværende

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad

NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad NTVAs Industrielle Råd 1. mars 2012 «Fem myter om industriens død» Harald Kjelstad Myter 1. Det moderne Norge trenger ikke industri 2. Vi mangler kapital 3. Vi mangler forskning og utvikling 4. Vi skal

Detaljer

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap

Innsatsgruppe kyst IGK. Norsk Oljevernforening For Operatørselskap Innsatsgruppe kyst IGK Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOFOs formål og hovedoppgave NOFO har som formål å administrere og vedlikeholde en oljevernberedskap som inkluderer personell, utstyr og

Detaljer

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april

Full gass i Vesterålen mot 2030. Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april Full gass i Vesterålen mot 2030 Erlend Bullvåg HHB-UIN 25 april UIN Norges nyeste universitet Kunnskapssenteret på Helgeland Stokmarknes Tromsø, 6038 studenter Status Nordland Omsetning 129,3 milliarder

Detaljer

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge

Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger. Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Skarv driftsfilosofi, kontraktsstrategi og ringvirkninger Tove Ormevik Feltsjef Skarv FPSO, BP Norge Våre kjerneområder på norsk sokkel Lisenser Partner i 15 lisenser Operatør på 11 av disse Driver fire

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene

Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene Ledernes vurderinger: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet på norsk sokkel og å ikke lete i nordområdene April 2010 Ledernes vurderinger av Econ Pöyrys rapport: Konsekvensene av lavere petroleumsvirksomhet

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2004

Finnmarkskonferansen 2004 Finnmark Energileverandør i et globalt perspektiv Tema Barentshavet som ressursområde Geopolitiske premisser Utviklingsscenarier Hva vil bestemme Finnmarks rolle Johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Global

Detaljer

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011

Oljevirksomheten mot nord. Brønnøysund 1. april 2011 Oljevirksomheten mot nord Brønnøysund 1. april 2011 Finner ikke bildedelen med relasjons-id rid2 i filen. Vi er i dag 190 ansatte, kontor i Harstad med 12 ansatte Hovedkontor i Trondheim 2 Det norskes

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik

Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik Felles petroleumssamarbeid Harstad Lenvik 2014/2015 Bendiks H. Arnesen, Seniorrådgiver Klar for olje eventyret! «Petroleumsklyngen Harstadregionen og Lenvik/Senja-regionen» Prosjektets mål: Legge til rette

Detaljer

North Energy. Finnmarkskonferansen 02.09.08

North Energy. Finnmarkskonferansen 02.09.08 North Energy Finnmarkskonferansen 02.09.08 Hva vil etableringen av North Energy gi regionene? Innhold Spillet om nordnorsk oljevirksomhet Hvor står North Energy i verdikjeden? Situasjonen i Barentshavet

Detaljer

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord

Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF. Petroleumsvirksomhet..i nord Einar Lystad Fagsjef Utslipp til sjø OLF Petroleumsvirksomhet..i nord Miljø og petroleumsvirksomhet Rammeverk - Lover og forskrifter Petroleumsvirksomhet og forurensning Utslipp til sjø Nullutslipp Miljøovervåking

Detaljer

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011

FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011 Journalpost.: 11/37604 Fylkesrådet FYLKESRÅDSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 272/11 Fylkesrådet 19.12.2011 Tilskudd - DA-midler - Petro utviklingsprogram for Bodøregionen 2012-2014 - Team Bodø KF

Detaljer

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W.

Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012. Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern. Sjur W. Norsk oljevern gjennom 40 år 1972-2012 Fagsamling 16. februar 2012 Fra Ekofisk til Goliat oljeindustriens utvikling av oljevern Sjur W. Knudsen Adm.dir. www.nofo.no Den første tiden.. Fra 1961 hadde Esso

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008

Nordområdene. Strategiske hovedgrep. Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Norsk Industri Offshore strategikonferanse 2008 Stavanger 11.-13. februar 2008 Nordområdene Strategiske hovedgrep v/johan P. Barlindhaug Styreformann North Energy AS Foredraget Hvordan komme oss: Fra:

Detaljer

Strategiske allianser som vekstalternativ

Strategiske allianser som vekstalternativ Strategiske allianser som vekstalternativ Jan Terje Henriksen Universitetet i Nordland Handelshøgskolen i Bodø Rammeverk - OED/OD ressursrapport - Statoil s industriskisser for Nordland VI og VII - Konkraft

Detaljer

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes?

Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Samarbeid med arbeidslivet; Forutsetninger for utvikling og gjennomføring av bedriftsrelatert utdanning.hva må ivaretas for å lykkes? Tromsø 07.10.2010 Liv Nielsen Eni Norge www.eninorge.no Innholdet i

Detaljer

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark

Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Ni felt i drift - Oljen til land i Finnmark Basert på analysene i denne rapporten er det utarbeidet tre scenarier for olje- og gassrelatert industri i Nord-Norge i 2030. I basisscanriet kommer det frem

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: U22 Arkivsaksnr: 2012/3462-4 Saksbehandler: Audny Merete Mehammer Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Formannskapet Konsekvensutredning PL 475

Detaljer

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon.

på bekostning av tiltak for å økte utvinningsgraden i eksisterende prosjekter, tiltak som for eksempel produksjonsboring og brønnintervensjon. NOTAT Økt utvinning på norsk sokkel Bellona stiller seg uforstående til det høye tempoet som åpning av nye områder og tildeling av nye lisenser i kystnære områder og områder langt nord, nå skjer med. Det

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe?

Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014. Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Novemberkonferansen 2014 Narvik 19.11.2014 Hva hindrer sameksistens mellom fiskeri-og oljeindustri utenfor LoVeSe? Bakgrunn Magnus Eilertsen (f. 1986) Fra Værøy i Lofoten Første lofotsesong i 2003 Driver

Detaljer

Uten industri ingen fremtid

Uten industri ingen fremtid Uten industri ingen fremtid Offshore Strategikonferansen 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Krise i verden- hva med Norge? GIEK Eksportfinans Innovasjon Norge ENOVA Avskrivningsats Skatteutsettelse

Detaljer

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008

Har vi langsiktighet nok i beslutningene. Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Jan Rosnes, direktør Prosjekt og strategi Presentasjon på IOR seminar 12. november 2008 Innhold Kort om Petoro og vår strategi Partnerrollen og virksomhetsstyring i lisenser IOR status og muligheter IOR

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre):

Alta kommune. Møteprotokoll. Formannskapet. Innkalte: Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013. Fra adm. (evt. andre): Alta kommune Møteprotokoll Formannskapet Møtested: Pr epost Møtedato: 22.og 23. 05.2013 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall H Leder Davidsen Laila H Medlem Pedersen Arnt Ivar H Medlem Hammari Oddveig

Detaljer

Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion. Bengt Endreseth

Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion. Bengt Endreseth Hva petroleumsaktiviteter betyr for en vertsregion Bengt Endreseth Over ein kvart million innbyggjarar Folketalsauke på 1,1 prosent i 2012 11. plass blant fylka Folketalsauke i 27 kommunar 12 juni Nyhamna

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1?

Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Finnmarks situasjon i 2004 Fisket, fremdeles næringsvei nummer 1? Det tradisjonelle fisket er av nasjonal betydning både som ressurs og symbol Selv om mye fisk blir fanget har antall helårsfiskere falt

Detaljer

Olje- og gassnettverk Helgeland

Olje- og gassnettverk Helgeland RAPPORT november 213 Olje- og gassnettverk Helgeland - Nettverkets samlede kapasitet, kompetanse og forventninger frem mot 217 Foto: Statoil Utarbeidet av Kunnskapsparken Helgeland Innhold Innledning...

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra

SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013. Altasamfunnet sett utenifra SWOT for Altasamfunnet 21. mars 2013 Altasamfunnet sett utenifra og hvilke muligheter bør vi gripe? Johan P. Barlindhaug Styreleder North Energy ASA Den næringspolitiske agenda Nasjonalt Økt produktivitet

Detaljer

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø

v/johan Petter Barlindhaug v/høgskolen i Bodø v/johan Petter Barlindhaug prof. II Nordområdesenteret prof II Nordområdesenteret v/høgskolen i Bodø Tema Perspektivene De nære realiteter Næringsstrategisk i plattform mot nord og øst Hvilke fortrinn

Detaljer

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA

HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt nok? Tor Greger Hansen Statoil ASA HMS konferansen 2010 Reaksjonstid og beredskapspunkter- hva er mulig- hvem setter normene- hva er godt Tor Greger Hansen Statoil ASA Onsdag 09. juni 2010 2010-06-08 mulig-hvem setter normene-hva er godt

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest!

Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Petroleumskonferansen i Florø Vekst i Vest! Innlegg 25. september 2012 Følgende manus dannet utgangspunkt for innlegget til olje- og energiministeren sitt innlegg på konferansen. Innledning - Sogn og Fjordane

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening

Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt. OLF Oljeindustriens Landsforening Oljeindustriens rolle i Finnmark på kort sikt Beredskapsresursene Samspill med statlige og kommunale ressurser Utviklingsprogram for bedre utstyr Trygger kysten utover egen aktivitet Overvåkning og beredskap

Detaljer

Snap Shot Finnmark 2012

Snap Shot Finnmark 2012 Snap Shot Finnmark 2012 Finnmarkskonferansen 4.september 2012 Regiondirektør Marit Helene Pedersen Et næringsliv i vekst i Finnmark, store investeringer pågår og kommer Flere lovende olje- og gassfunn,

Detaljer

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN

ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN ERFA2014 DEN MARITIME INDUSTRIEN HEGE SOLBAKKEN Hva er Maritimt Forum? Stiftet 1990 Første organisering av næringsklynge 8 regionale forum og 750 medlemmer Rammevilkår Synliggjøring Rekruttering og kompetanse

Detaljer

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse?

Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Store muligheter i Norskehavet for leverandørindustrien på Helgelandskysten, hvordan utløse disse? Olje- og gasskonferansen 2011 Sandnessjøen 16.06.2011 Gkhygen/Nova Corporate Fremtidsutsikter i regionen

Detaljer

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen

Fiskerinæringen i framtiden. Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Fiskerinæringen i framtiden Fosnavåg, den 2. mars 2015 Norges Fiskarlag Kjell Ingebrigtsen Norges Fiskarlag Har 183 lokale fiskarlag langs hele kysten Representerer alle typer fiskefartøy de minste kystfartøy

Detaljer