Samlekvote for bunnfisk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samlekvote for bunnfisk"

Transkript

1

2 1 AKTUELT Samlekvote for bunnfisk m *--+b, : - r a. - _. -e _ r-.- T& om n dkvotc for -for Ry- som fiker nord for 62-greden, var senest oppe til diskiqjon pli Re~gssrhicts m#e i desembtr i fior. Da bk det enighet om d oppntte m amgnrppe som skai uta* forsiag til et pu04rasjekt. Formåkt med pilotpro jekter er dfpine ut hmae kons.ckvenser et system med samkkvoter for torsk, sei og hyse kan fl Et niuidn antall kysepk$h#yer vil bli lagt ut ril d vare med i pilotprosjektet. Men f~rst må mring og forvahuhg bli enig om hvotzian pmjektet skai gimnon$~res. Degor har Fiu~eridirehmtet sendt brev til ~orges ~iskarln~ og bedt hget oppnevne repmsenrcarter ril den foresiåtte arbeia%gmppa FiskeriaVrekt~rm har gitt dette arbeidet h)yprioritct og /Nkcrdkoumntigangmedarbeidetsås~lrsommulig. Fm Fiskeridimktomtet er hek 6personer )remerket til dette arbeidctfm Avdeling forjske og fmgst og fm FiskerWommid avdeling, og Fiskeridirektoratet vil vme sekretariat for arbeidsgrypm Pilotprosjektet skai etter pianen først gientwmjøres ti1 neste h. Men Fiskeridirektoratet vil ha adwidet med prodektet i gang så snart som mulig, slik at en plan for prosjektet kan bebehandes av Reguleringsrddet på neste mte, i mai/jwuwu i dr. Det er et usedwmiig spmmde, men ogsd vanskelig arbeid som nå startes opp. ~ y k der s d finne fronr til et dkiwtesystem som fimgerer i pdsk, vil det gi kys@&rne mye av *frihetsgraden* ruhke. vmr kan ikke se den grense d r vann*, sa Hamld Heiak-Steen som wisk Vi hn ikke bestcmne om d& er torsk eller sei som gdr i gama* sier fikente. De sisre har nok mer rett enn den fømte. Med ed samihotesystem vil begrepet bijbtgst forninne, for de tre viktigste)iskeshgene i &foll. Men med tirets iijimgstregierfor sei og hyse er en alled et skritt på veien mot samiekvoter. Det store og spennmak sp~rsmblet blir hvordan kystjiskerne velger d bruke drets regler. Den anbt$aingen vil uten tvil legge premisser for arbeidet med *samkkvoteprosjektetv. Det store og spnvrcnde splrsmåkt blir hvordon RyqtisRmu velger d bruke &rets regler. Den anbejbimgen vil uten tvil kgge premisser for &idet med *dkvotepmjebt~.

3 NNHOLD "k. L Samlekvote for bunnfisk 2 Lars Peder Brekk tar roret 4 Johannes Hamre: Fisk mer torsk! Norge og EU har iverksatt gjensidig satellittsporing 8 Bransjereg isteret 11 Nye saitfiskprodukter skal ske eksporten 12 Norges fiskerier Landing Statistim - Norwegian Catches Fakta om fiskeri-norge 16 Singapore: Bakveien til Asias sjsmatmarked Sir-Afrikas vei mot ny politikk og lovgivning innen fiskeri 28 Utsiktene for kyst- og fjordfiske av brisling i Praktisering av bifangsregler av sei og hyse for farby under 28 meter 36

4 AKTUELT Lars Peder Brekk tar roret Lars Peder Brekk (SP) har tatt wer fiskeriministetposten etter Peter Angelsen (SP) og er dermed blitt Norges 21. fiskeriminister. Her far han werrakt niakkelkortet fra avtroppende Angelsen, som na ser frem til rdigere dager eiter solid innsats i Fiskeridepartementet. Brekk er 44 Ar gammel fra Vikna i Nord-Trnrndelag. fra jobben som administrerende direktar i fiskebedriften Pacpro Norge ASA. Han har mangeslungen erfaring fra norsk fis- kerinæring. Blant annet som saksbehandler i Norges Fiskarlag. Han har dessuten vært ordfiarer i Vikna og virket 4 Ar som nestleder i Senterpartiet. Lars Peder Brekk har etter utnevnelsen fliti gode skussmal fra samtlige organisasjoner i fiskeri-norge. Med seg far han Kenneth Mikkelsen, Trornw, som ny statssekretær og Hege Solbakken, Austevoll, som politisk sekretær. PML Norsk laks som kinesisk lykkefisk Et lyld<eli nyit &r noe vi alle iansker oss. Kineserne har i Arhundrer ansket hverandre alt godt for det nye h t gjennom d spise iykkeretten Feng Sheng Shui Qi. Bruken av Norsk Laks har n& gitt denne nyte8isa.adcsjonen nytt liv. Ar ble lykkeretten med Norsk Laks igjen servert bade i Beijing, Shanghai,HangKongogTaipei. Problemer med d fa tak i den lokaie fisken av god nok kvalitet, har ficlrt til at tradii med A spise d fisk nesten bie borte. -for fisk har tidlire erfart at Norsk Laks er svært v& egnet i rmdwiw, og kune derfor alt i fjor- bridionene med en ny vri, nemlig A lage Feng Sheng Shui Qi med farswases fmk Norsk Laks. PA den maten har No& laks bidrati til A relensere en nesml tapt legende.

5 FORVALTNNG Johannes Hamre: Fisk mer torsk! - Det er hevei over enhver M at torskebesianden er liten. For Pyeblndta. Mm dei har sin naiurlige forklaring. Tanken hail lite 8 lare av siden Alllerede n8 er det mer torsk l havei enn vi hr fonibat. Fiskem vil nok dap orer dette p4 bakgnnn av Be $nem kvotene tom er bestenit. Men her gjelder det i ikke mye &r bestanden er topp.- u~avt~f4rvimdirrke~dr bestanden er star, der seni- og nestor dr da gjelder lglrerlee i wrdons*ne, dohamm Hamte. langtidsulbytte over lengre perioder er den brukbar. Legger man opp til en strategi der du forutsetter at 10 Ar mellom hver gang du far en god sildearsklasse, sb legger du dette inn i rammebetingelsene for enbestandsmodellen for sild og regner p4 det. Den er jo ikke ment som en modell for kvoteberegninger for hvert enkelt Ar. M&et er A fa en ferdigparametrisert flerbestandsmodell, som og& trekker inn miljaet. Men dette er et spcsrsma om hvor mye vi er villige til 4 satse penger, mener Hamre. Natnrgninnlag Det Johannes Hamre snakker om er naturgrunn-, laget og forvalining av lodde, toisk, sild og sei i 1 Norskehavet og Barentshavet Han sikter til at fiske har alitid vært et usikkert levebmd. Med perioder - Min modell er enna langt fra god nok til A brukes av gode og magre L. Dette skyldes naturlige i direkte kvoteberegninger. Den er imidlehd god nok til 4 si noe om strategi - og hva konsekvensene vil være ved bruk av ulike strategier. N& det gjelder variasjoner av tilgjengligheten av fisk Fo&rsaket av klimaforandringer og konkurranseforholdene bestandene i mellom. nyere tid er det imidlertid

6 kommet et nytt element inn i dette - usikkerheten. Da snakker vi om overbeskatning. Nettopp dette at vi fisker mer enn havet produserer. Dette er et problem vi kan gjarre noe med. Vi kaller det forvaltning. Naturlige forandringer i produksjonsforholdene mb vi leve med, men for B kunne forvalte fornuftig og rasjonelt ma vi kjenne aisakene til forandringene, slik at beskatningen til en hver tid kan tilpasset produksjon i de ulike bestandene. De bestandene det f0rst og fremst handler om er sild og sei i Norskehavet, samt lodde og torsk i Barentshavet. Sild og lodde er planktonetere, som omsetter planktonproduksjonen til fisk av fangstbar starrelse, mens sei og torsk konsumerer sild og lodde. fralge Hamre er dette det viktigste og mest kontroversielle spersmblet d r det gjelder beskatningen av torskebestanden. Stabilitet er næringens byeste ranske, men Hamres modell-kjnringer viser at stabile Brlige torskekvoter ikke er forenlig med den dynamikken man finner i systemet. Han sier rett ut at det foreslatte Brlige taket pa tonn ikke stemmer med virkeligeten pa sikt. - Vare rnodelllq8ringer indikerer det motsatte. Dersom torskekvoten i Brene var bli redusert med tonn hvert & ville ungtorskbestanden ha 0kt med et tilsvarende kvantum. Dette kunne redusert loddebestanden til under det halve enn den er i dag. Det ville heller ikke vært tilstrekkelig næringsgrunnlag for en fremtidig Arlig avkastning av torsk pa tonn. Selv om vi lot være A fiske lodde. farlge modellkjraringene ville en stam torskebestand og& redusere tilveksten i sildebestanden, slik at det gjennomsnittlige utbyttet av alle bestandene ville blitt redusert. Beskatningen av torskebestanden i 90-Brene kan derfor ha vært langt mer rasjonell og fremtidsrettet enn fryktet. Kort sagt: Modellen forteller at vi mb leve med varierende torskekvoter. Starst utbytte av torsk far vi ved B fiske mye når bestanden er stor, sier Johannes Hamre. Klimaendring Lange kalde perioder i Barentshavet er et annet viktig resultat av modellkjarringen til Havforskningsinstituttet. Prognosen sier at den kalde perioden vi nb er inne i vil vare i enni noen Br, noe som har vakt bekymring for torskefisket. Resuitatene av modellkjraringene sier noe helt annet. Den sier at dersom tiden mellom gode rekrutteringsperioder oker er det en fordel for lodda. Den far nemlig flere gode Amklasser nbr silda blir borte i lengre tid. Torsken har da bedre vekstforhold selv om rekrutteringsforholdene ikke er spesielt gunstige. kalde Ar har torsken et brukbart rekrutteringspotensiale. Kjrarer vi denne modellen med den klimaprognosen og ikke minst tro pa resultatene, kan man si at torskefisket i Barentshavet gbr en lys fremtid i mrate. VilWret er

7 Beleomnide, lodde sommer næring. Den optimale tilgangen for sild er når loddebestanden er liten. Da ligger det tilrette for vekselsvis hraye kvoter på sei og torsk. Positivt - Beskainingen av todebestanden i 90-irene kan ha vært langt mer rasjonell ou fremtidsrettet enn det mange i dag hykter, mener Johannes Hamre. at vi begrenser loddefisket til et minimum. Når det gjelder sild vil en slik klimautvikling være negativ. Det betyr svært reduserte kvoter. Stabilt utbytte Hamre peker p6 at loddebestanden er i vekst. så måte ble det høsten 1999 registrert mer loddeyngel i Barentshavet enn noen gang tidligere. Da blir det en Apning for en lysere framtid for den torsken som har overlevd. Men usikkerheten er stor når man spør hvor denne delen er. Uregistrert fangst og utkasl av småtorsk vekker selvsagt bekymring. Det er nemlig i slutten av en nedgangsperiode at det virkelig lenner seg å spare på ungtorskbestanden. Altså når lodda er kommet over den veste kneiken. Fisken er da mager og vektpotensialet blir tilsvarende utnyttet når mattilbudet forbedrer seg. - Svaret vil vi få når lodda siger inn mot kysten denne våren. Det meste som er igjen av ungtorsk i Barentshavet vil den da trekke med seg. Ventelig vil fangstene ake. Fnistrasjonen vil trolig også forsterkes av de små kve tene som man blir tildel, sier Johannes Hamre. Han traster oss imidlertid med at det man sparer av ungtorsk i år 2000 vil vaere en god investering for fremtiden. ;.. Næringen snsker seg et stabilt utbytte. Men for å oppn6et stabilt utbytte fra torskebestanden må vi leite etter andre ressurser. Systemet tilsier at seien er en aktuell ressurs. Silda er dens viktigste

8 l AKTUELT Norge og EU har iverksatt gjensidig satellit tsporing i Mandag 31. januar startet det nye Sporingssenteret (Rsheries Moniring Center - FMC) som er etabiert i direktoratet i Bergen A motta og videreformidle satelliiov&rte oppiysninger fra norske / fiskefartnyer som opererer i EU-sonen. PA samme m&te overferer na ti svarende sporingssentre m er opprettet i Raggstater i EU opplysninger, om sine farteyers aktivitet i N B og i Jan Mayen-, sonen til Sporingssenteret i Bergen. vedcmtteisen av den gjensidige sateiiiringsavtaien mellom Norge og EU markerer slutten pa et ornfattende og langvarig attteid m har inmivert myndigheter og utavere p4 mange nivh i fiskerinæringen. Samtidig markerer den fotmpentligvis staiten p& en ny æra for myndighetenes muligheter for kontroll med BkeriakWteten i vibe havomi.ader. - Det viidigste pa sikt er at vi na f& muligheten for en mer rasjonell bruk av kontrallressursene p4 QjB og land. For eksempel vil Kystvakten i sterre grad kunne dirigere iiy og mer til omrilder hvor det er registrert faktisk m, sier fiskeridirekttar Peter Gullestad. - Ordningen vil og& gi et vesentlig bedre gtunnlag for A hbdheve Apning og stenging av omrilder. den grad vi kan bli enige med andre land ser jeg og& for meg ai satelliinngen i fremtiden kan bidra til A rasjonaiiire rapporte- ringsrutinene som flaten er *gt ved fiske i andre lands soner. Men først gjdr det A fa systemet fullt operativt og fa visshet om at det fungerer tihdsstillende, sier han. henhold til avtalen som na er iverksatt mellom Norge og EU skal alie fartpiy over 24 m som fisker i de respektive lands soner ha montert sporingsutstyr. For Norges del betyr det at omlag 500 farbyer kommer inn under ordningen. Ved Sporingssenteret i Bergen er det til nå registrert ca 240 farbyer som har montert forskriftsmessig utsiyr, men dette tallet øker fra dag til dag. praksis innebærer satelliitsporingsordningen at å sende opplysninger som angir nøyaktig posisjon, kurs og fart. Disse opp lysningene sendes automatisk hver time. og gir dermed et godt gtunnlag for å kartlegge fartrayets faktiske aktivitet pa fiskefeltene. Satelliporingsprogrammet som EU og Norge ni har iverksatt har aldri tidligere vært gjennomført i en tilsvarende milestokk. For å få avtaleverket pil plass har det vært nødvenig med et omfattende juridisk nybmttsarbeid. Samtidig har det hqe antallet nasjoner som er involvert (14 EUnasjoner) bidratt til å komplisere arbeidet med å bli enige om en felles platlform for utveklsling av informasjon. Konsekvensen har vært at iverksettelsen av ordningen ikke har latt seg gjennomføre SA raskt som opprinnelig planlagt. Avtalen med EU er det første steget på veien mot et nytt kontrollregime i våre havomdder. tiden som kommer er det forventet at Norge vil innga tilsvarende satelliitsporingsavtaier med sland, Russland og Færøyane. Kirsti Henriksen avdelingsdirekter i Fiskeridepartementet Kirsti Henriksen er utnevnt til avdelingsdirek- Kirsti Henriksen har praksis som bioingeniør &r i Fiske- med ansvar for fra Fra 1992 var Henriksen mil@- og Seksjon for ressursfondtning i Ressurs- og næringskonsulent i kst kommune og i perioubdningsavdeiingen. den 1995 til 1996 og 1997 til 1998 var hun Henriksen er 41 &. Hun er uteksaminert konstituert ibdmann p4 Wst. Henriksen ble s~lekonorn fra Bodr# i 1992, og har i tillegg tilsatt som rildgiver i Fiskeridepartementet i bioingenbnrtdanning fra Østfold ngeniedmg skde og ekonomisk-administrativ utdanning fm Bodmr.

9 AKTUELT H~yt tempo ved S Hsyt tempo og hektisk aktivitet preger staben som star for den praktiske gjennomferingen og driften av Sporingsenteret som n& er etablert i Fiskeridirektoratet i Bergen. Tre personer er nå / tilsatt ved Kontoret for fiskeforsak og veiled- ning for å få på plass de mange elementene som kreves for at ordningen skal fungere tilfredsstillende. kke minst gjelder det bntakten med - og registreringen av - fiskefarnyene som kommer inn under ordningen. Felles for de tre er at de alle har bred, fiskerifaglig bakgrunn. Ame Kolbeinshavn (28) ble tilsatt i novemi ber Bakgrunn: ~iskeskipper pi3 ringnot og scallop-tråling i Barentshavet. Har og& arbeidet ved Bergen Fiskeindusri (pelagisk mottak). Age Rettingen (33) ble tilsatt i april Bakgrunn: Styrmann pa ringnot. Tom Ole Drange (34) ble tilsatt SA sent som i november Bakgrunn: Tilsammen 10 Ar pa Hl's forskningsfar~yer. Styrmann plt seismisk fartsy i Afrika. «Milj~ Miljaspiarsmål er bliti en stadig viktigere del av fiskeri- og havbruksnæringens hverdag og rammebetingelser. Ulike aspekt knyttet til temaet snsker næringen A beiyse ved & setie miljs som tema pa den fsrste rskonferansen i dette &usen L trussel eller mulighet» t Miljmmnminii Guro FMlanger, Fredrik Hauge fra Bellona med flere vil være foredragshobre. Det inviteres og& til felles Arskonferansemiddag om kveiden onsdag 12. april. Miiaen vil markere NFFS hiubileum.

10 1 AKTUELT Satelittsporing på Amerikansk Det er ikke bare i Norge og andre land i Europa at fiskeflaten blir palagt A installere satelittsporingsutsiyr. Mter fra USA som drev drivgarnfiske i åpent hav, ble palagt å installere slikt utstyr allerede p4 '80-tallet. Noen f4 år senere ble dette og& pabudt for inebater som fisket ved Hawaii. Pr. i dag har 411 amerikanske fiskeb4ter sateliringsutstyr ombord, og fnrr utgangen av juni, skal 1255 Mter til ha dette utstyret pa plass, skriver =National Fisherman.. Til nå er det bare kurs og fart m Mir registrert gjennom automatisk posisjonsavlesning hvert fjerde minutt. Men de amerikanske fiskerimyndighetene eksperimenterer med bruk av andre sensorer ombord, sensorer som o@ skal leverer data fortlepende over satelitt. Mulighetene er mange. Noen eksempler som blir nevnt er f. eks. temperatursensor i skorsteinen eller eksosmret som kan fortelle om motoren går på tomgang eller ikke. Sen- ' sor på propellakslingen kan m&e vridningsmomentet og dermed fortelle om en tder tauer eller ikke. Det finnes og& sensorer som kan fortelle om redskapen er ornbord eller i s@en. Det er i grunnen bare fantasien som setter grenser for hva som kan fjemmaes og dermed kontrolleres fra land. En representant for amerikanernes fiskeridirektoret sier til anational Fisherman, at de nye typene av automatiske senderer ombord i batene ikke er lette A lure. Det nytter ikke å kutte strømmen eller sette ei batte wer antenna. Dagens utstyr sender forklaring pa hvorfor det har vært ute av drift, straks det kommer i drift igjen! Det er flere finna som er bli godkjent som leverandnrrer av sateliringsutstyr av amerikanske myndigheter. Et av de firmaene som har vært med lengst er Trimble Navigation Ltd. En representant for dette fimet opplyser at det og& er stor etterspmrrsel etter sateiii- ~fmfafwywmfiskeridetssriii lehavet l nmbie aiene har levert utsfyr ii mer enn 1000 Mter i dette omrcldet. 107 statlege fisr ler i Hordaland 1 =A- Det er 107 Wli#e fiskerihamner i Hordaland. Det detaljerte +plyjllingar om hamnen- dm i u! vil seia hamner som er bygde eller utbetra med dames: djupn, kaiar/moloar, kor mange fiskesiailege leyvingar og som ligg under Kysiwrket Mtar som brukar hamna, avstandar til gode si# fonaltningsanrvar. fiskefelt, veg- og parkeringstilhnrve, om der er vain og bunkers A fa i hamna, om der lagt Hamnene vart bygde for A hjelpa fiskarane og fram elforsyning og opplisting av andre serfor A utvikla fiskerinæringa. Men na er dei fles- vicetilbod. te av dei lite brukte av fiskarane. Det syner ei Fiskemottak og fiskefordelingcanlegg kartlegging som Fiskeridirektoratet Region sjeivsagl og lista opp. Hordaland har gjort i samarbeid med Fiskar- Ut fra alle dei opplysningane som er samla, laget Vest., Kystverket 2. dikt, og -. Horda- - er det gitt ei vurdering av kor viktig hamna er. land Fylkeskommune. meller vil Mi i framtida for fiskerinæringa. l Det var regiondirektiar Te* Magnussen Mange av desse hamnene er forlengst 4 som tok initiativet til, og har vore ansvarieg for =okkuperte* av fritidsb4tar. og d4 meiner staarbeidet, rnedan fiskerirettleimr Hans Austevoll ten at kommunane eller Mlforeiningar ev. har vom prosjektleiar. andre biar overta bade vedlikehdd og eige- den fyldige rapporten er det luftfoto av alle domsrett. dei kadagde fiskerihamnene og utsnitt av Rapporten er gitt ut som ein del av miet sjmrkart som viser kvar dei li. tillegg er der med strategisk næringsplan for Hordaland.

11 Avfallsbehandling og milj HYDRO SEAFOOD SALES AS Bontelabo Bergen TE Fax: BJUGN MDUSTRLER AL Bjugn. mf: ~ax: NORWAY ROYAL SALMON AS AKVAPLAN-NVA AS Postboks Troms0 TE Fax: Postboks T ninh TE Fm: Merder og n8ter Bank og forsikring CHRSFANABANKOGKREDTKASSE Forremingsområde F<sken Postboks hesund Tlf: Fax: DEN NORSKE BANK Fiskeriseksjonen Lars Hiliesgate Bergen TE Fa~: MARiTECHSYSTEMS NS 6533 &Ag TE Fax: Kristiansund N: Tlf: Harstad: TE Boda: TE Troms$: ~ Bergen: Tlf: Stranda: TLf: ALPHARMA Nordoesboda3 AQUATC ANLMAL HJULTE DVSON -b m Harbitzalleen Oslo. TE TW Fax: NTERVET NORBO Thmehlensgate Bagm TE Fax:55% Postboks Sortland TLf: Fax: Skips\ert't o): rt.p.\erhsted BA MU0 AS 5328 Hadla Tlf: Fm: NOGVA MOTORFABRiKK AS 6280 Svik Fax: Elektro - mekanisk MOLTECE NORGE AS BnibomgL 8,6004 Alesund m Fax: AL NAVY Vollsm Lysaker TE Fm: FURUNO NORGE AS Postboks 1066 Sentrum hesund Tlf: Fm: TRONDEJEMS ELEKTROMOTOR AS Klabum. 1% Postboks Trondheim nf: FS: (i F-MATRADNGAS 6523 Frei TE Fm: NOR-CARGO AJRFREGET AS Postboks 65 - N-1324 Lysaker Tlf: Fm: W Utstyrslev. oppdrett og fiskeri!mmmmerrversenas Shitrmcrbodg BagenSaodviLcn TE Fax: Frekbeng. TE Fan:% Emballasje og rukekasser - ADMNEWRWON06LFDELSE BERKEL-AS BR0DR SUNDE AS FZSCEmWmNGEN AS. (ALF) -1B Postboks Spje- ~ougensg~ 11-6CnZKlesund m Fm Alesund Tlf: Fm Saigdumt: Narvik Tlf TE h70 1@%U) ale su id.^ i AKVAE'LAN-MVA AS DYNOPLAST-- Postboks Troms@ 9350Sjevega@. TEn Fm ~~ni7s70-1g~~ifz780.' Arna Skolelutdanning TE Ff& NORGES FSKEUH8GSgOLE Univmitem i Tromsg Tnimse Fiskeforedling og eksport 1 TE Fm: HALLVARD LERØY AS mos Boatelabo Bergen Bontelabo Bergen Tlf: Fm: TE Fm: Verneutstyr

12 EKSPORT Nye saltfiskprodukter skal øke eksporten i&wdar salt- g kiipenslt er trolig ssiiia#m pi ned#angm i detie viktige elerpoitawnceiktaoaiibaroppkrdlerids ~.Dagm~nrersr~ filbenlniyei, hr for lonp til, frd freiirdfordi%bwinpvauirsrtirbiaeil Pqn@-.Ni-tpndra, pihilbkksegwnlrsfe~nii ~ferd~a~ripdriritsimed~ l e d ~ g ~ ~ R d r a a s r e d - L->*- - For det er nettopp dette med smak og konsistens som er problemet. tillegg kommer sykdomsfremmende bakterier, sier prosjektleder Taran Skjerdal ved Fiskeriforskning. - Til n& har vi gjort noen sensoriske analyser. Utgangspunktet har vært å utvikle produkter på kundens premisser, sier Skjerdal. Hun viser til at man i den forbindelse har rangert en del utvannede produkter som er i salg i Spania og Portugal. - Vi ville vite om de likte dem eller ikke. Dette dreide seg om en del frosne produkter og noen fra kjprledisken. Resultatet var mer eller mindre entydig. Dette er produkter som for en stor del er svært mye dårligere enn de tradisjonelle. De har rett og slett ikke riktig smak, utseende og konsistens. Det er dette som betyr noe for forbrukeren etter at produktet er kokt, sier Skjerdal. Sensorisk kvalitet Utvatningcprosesser som tar vare på disse egenskapene er det nå forskerne saker med lys og lykt etter. - Dette er viktigere enn de to ekstra vektprosentene man får etter utvanning. Blhr du i smaken blir konsistensen like sekundær. Vi legger mest vekt på den sensoriske kvaliteten og

13 EKSPORT matsikkerheten. Hadde det ikke vært for at vi vil fokusere p4 dette, kunne Norge gjort jobben selv. NCi har vi imidlertid samarbeidspartnere fra konsumentlandene og & har vi stcsrre sjanser for A lykkes. Målet er 4 utvikle utvanningsmetoder som gir gryteklare produkter som forbrukerne ansker. PA samme tid må holdbafheten være d lang at de kan selges i supermarkeder, sier Skjerdal. Sykdomsfremkaiiende bakterier Og dette med holdbahet er da og& svært sentralt i dette. Utvannet fisk har i&g d kort holdbarhet at muligheten er stor for at man kan f& i seg sykdomsfremkallende bakterier fra disse produktene. Forskerne arbeider na med il kartlegge hvilke bakterier som forkorter holdbarheten til den utvannede sailfisken og klippfisken. Det er klart at noen kommer fra fisken og at noen blir tilfart n&r den vannes ut. Neste steg er å finne metoder som fjerner eller begrenser bakteriene. - Eksplosiv - Når vi gikk i gang med disse studiene trodde vi at det dreide seg om en enkelt bakterie, bortsett da fra raumidd og brunmidd og slikt. Denne bakterien blomstrer opp etter utvanning & sakkonsentrasjonen er lavere. Veksten er d eksplosiv at den adelegger produktet etter fil dager. Vi trodde at dersom vi ble kvitt denne ville alt være &ire vel. Det greide vi og&, men & viste det seg at blomstrer opp en drass med andre, minst like skadelige bakterier. For oss forskere er jo dette interessant, men for næringen er det ikke særlig opplaftende at det er så komplisert som det er. Vi har imidlertid gjort en del grunnleggende studier som gjnrr at vi allerede nå kan redusere dette problemet. Siden kan det komme pil tale il fjerne, eller begrense bakteriene ved hjelp av metoder som varmebehandling, konsenreringsmidler og forbedringer i utvanningsprosessen, sier Taran Skjerdal. -, Norge eksporterte i tonn salt- og klippfisk til en verdi av 4,4 milliarder kroner og er dermed en av de viktigste eksportproduktene i norsk fiskerinæring. Saltfisken er kun saltet, mens Wippfisken er saltet og tørket. Torsk er den mest brukte fisken, men ogsd brosme sei og lange er brukt. Det var spanjolene som p& 1400-tallet var de fsrste som begynte med salting og brking av torsk. Norge fulgte etter p& 1600-tallet. Saltfisken og Wippfisken blir brukt i flere hundre ulike retter. De viktigste markedene er Brasil, Portugal, Spania,ltalia, Hellas, Frankrike og Den dominikanske republikken. EU betaler --p Det er EU som har bidratt med 4,5 millioner kroner for A utvikle nye utvanningsmetoder for saltfisk og klippfisk Fiskeriforskning leder prosjektet og samatbeider med det tekniske universitetet i Valencia og fiskeriforskningsinstituttet P- MAR i Lisboa. Andre bidragsytere er Fiskerinæringens Landsforening og Saltfiskforum. a ' Biodiesel mot oj&~l - L'. 88 ii i + l og byst *op d$ som t Den britiske havfwskaren dr. gtep'hen ~udge naturen. slik kan i n har utvilda ein biiiesel som kan få vekk olje har festa seg i havbotnen. Kjemiske diirge W på strendene og til havs. Biodieselen er eit ringsmiddel som blir brukte i &g tar lii a\ effektivt bysemiddel, og i tillegg set den fart i det meste av planter og sddyr strendene. bakterieprosessar som gjer at oljen blir borte p& anaturleg= vis, skriv Miljjaktuelt. staden for d bruka kjemikalie dler spa opp olje som har grisa til strendene, kan ein spruta biiil pa oljesalet og overlata resten til Det gjer ildpe biodieselen. 4 Dr. Mudga hevdar at b'iodieselen ikkje berre er rneir effektiv og sneggare og lettare å bruka, men og langt billegare enn dei stoifa som har bli brukt til d. ' k fm:'

14 AKTUELT Norges Fiskerier 1999 dram, LriaiJauinor ~ ~ l a ( l 9 B B ~ m a l ~ p a ) ' ) N D F ( ( t Y l e i i i n a P r ~ ~ a g d d ~ ~ a i l d m ~ 9 ~ æ t. ( h ~ a k f ~ b t ~ æ n n d m ~ s o r n u $ i n m i n s t 5 0 % a v ~ WdsiW.1 ~Wndrtitiilrrrnonksfaiyan~pbNliidr~.(~n#dilo8be~.) ~T~krlsBBin#icbnr~#mertdtavnarkfartoyfor~isslrkq@mgqim. Fangst levert i Norge av utenlandske fartey uianamltmn Verbil.WOk 100CP 1-1 w 1- l 1 m 1-1- Lodds,nrkd,rld&~. 1312Oi #W Z3.sOO m Tarddkk &C.' iaiso am =.w it6~00 im.- Tolil ~rannhrnibrl~wdubnr3~tomcbrvadbntdmaappg#. F!XERDREKTORATET vlseatistildcontoret Postboks 185, Semm -Bergen

15 AKTUEL Landing Statistics - Norwegian Catches J NR. 1' iniw imem inam imd a* ans ~BBUJ æ- 2-$ ) Catches landed in Norway by foreign v as. Tam Rm#ien VdmdciLeh.mr(1000 looe. loer 1-1Wl 1- loer 1- lw -mrkaial* 1382Oi Ba i75m

16 FSKEAY AVNER Fakta om fiskeri-norge Hva er de simie fiskerihavnene målt i kvantam og verdi? Hvor er det flest fiskere? Er noen ressurser viktigere enn andre? Hvor fanges fiskan? Fiiets Gang har seit på ulike saiiilrker for 1999 og Tallene er i de fleste tikller forel@pige, men danner likevel et ganske riktig innirykk av fiskeri-norge. Vi har tatt utgangspunkt i landingsstatistikk, om& de-statstikk for hvor fisken er fisket, fiskermanntallet og endelg en oversikt over de fleste fiskeindustribedriftene i Norge. Når vi har valgt ut fiskerihavnene har vi tatt hensyn til to ting; kvantum bragt pa land og førstehandsverdien av dette. Om fangsten er bragt i land av smabater eller 25 havfiskebhter er det ikke tatt hensyn til. Utvalget er tatt utifra de senest tilgjengelige tall som er per 1. desember 1999 og sammenlignet med 1998 (hele Aret). Da kan vi SA fast følgende: De 10 stnrrste fiskerihavnene i Norge i 1999 malt i landet kvantum (tonn) er: Egersund ( ), VApy i Sogn og Fjordane ( ). Alesund ( ). Heray i Møre og Romsdal ( ), Karmøy i Rogaland ( ), Tromsø ( ). Bodnr ( g), Asby i Hordaland (73.094). Austevoll (58.649) og Hareid (50.669). Se forøvrig figur 1 der tallene er sammenlignet med Målt i kroner og øre er Alesund suverent Norges stnirste fiskerihavn med ilandbragt fangst per 1. desember 1999 verdt kroner. Sd følger Tromsø med kr, Vågwy , Herøy i Møre og Romsdal , Egersund , Vågan i Lofoten , Ørsta i Møre og Romsdal , Berg i Troms , Ham- ~ meriest og til slutt Karmøy i Rogaland kroner. Hva skjuler seg bak tallene? Egersund har 1 vært den havna i Norge som har tatt imot mest : fisk i lang lang tid. Byen har tre sildoljefabrikker i tillegg til to-tre stnirre anlegg for både pelagisk og bisk og ligger optimalt til i forhold til ressursene : i Nordsjøen. Vågan i Lofoten er langt nede pa lista over landet kvantum, men er landets 6. største fiskerihavn målt i verdi fordi det aller meste av fis- ken som landes i kommunen har høy pris (torsk), mens det meste av fisken (industrifisk, sild og makrell) som landes i Egersund er mye dårligere betalt. Strukturene i de ulike havnene varierer også stort. Mens f. eks Vågan kommune har mange små bedrifter som til sammen er nok til at, kommunen kommer høyt opp pa listene, kan mesteparten av verdien av landet fangst i Ørsta tilskrives ett selskap; Vartdal Fiskeriselskap AS. Det samme gjelder f. eks Berg i Troms der Nergård-gruppen har sitt hovedkvartær. Asby like utenfor Bergen havner på ti på topp over landet i i De største fiskerihavner , målt i kvantum tonn Figur l.

17 P- - * lkao0. soomo.- UaDOoD oomoD T amo0o.w O De stgrste fiskerihavner , målt i verdi (1.000 kr) i l -,k t ' Figur l. kvantum takket være store mengder industrifisk som blir levert sildoljefabrikk på Homy. Et annet interessant faktum vi kan lese ut av Fiskeridirektoratets statistikk er landet fisk fra utenlandske farby i norske havner. Fokus har vært satt pa leveranser av torsk fra russiske tdere. mens leveranser til norske fiskeindustribedrifter fra andre nasjoner er lite fokusert. Danske fartsyer leverte for eksempel tonn fisk i 1998 og tonn per 1. desember 1999 i norske havner. Farstehåndverdien av de danske leveransene var 313,l millioner kroner i 1998 og 243,7 millioner kroner i Hvor fanges fisken? Norge har jurisdiksjon over tre forskjellige soner med ulik status og disse utgjsr omlag 2.1 millioner km-, som er omtrent stnrrrelsen på verdens starste sy; Granland. en forskrift med hjemmel i Rilfiskloven er det listet opp over 20 fiskeslag som det finnes omsetningsregler for og i utgangspunktet er alle disse likeverdige ressurser som vil kunne gi fiskeren et visst utbytte. Det viser ogcd for eksempel snnsomhetsunde~kesene Fiskeridirektoratet gjennomfører. Lsnnsevnen på et farby er ikke proposjonal med råfiskprisen. Det er ikke nødvendigvis slik at det er best betalt ombord på farby som fisker på de best betalte artene. Best bnnsevne har ringnotfarbyene som fisker på dilrligere betalte arter enn ferskfisk-trdlere eller sjarker som har torskefisk som hovedgrunnlag. Fiskeridirektoratets månedstatistikk over landet kvantum deles fangstområdene inn i tre: NordsjøedSkagerrak, Nord for 62" N og Andre områder (Ved Jan Mayen, i internasjonalt fawann i Norskehavet og i Nord-Atlanteren). Statistikken per 31. desember 1998 forteller at torsk og sild i hovedsak er ressurser som fiskes i området nord for 62" N. fra Stadt og nordover. Nordsjøen og Skagerrak blir regnet til å være et av verdens mest produktive havomdder og artsmangfoldet er mye større her enn i for eksempel Barentshavet. Den starste bunnfiskressursen i dette om&- det er sei og hver tredje sei som blir fisket i havområder under norsk jurisdiksjon er fisket her. Men det er industrifisket som dominerer i Nordsjnien. Alt norsk tobis- og ayepålfiske foregar her, men og& silde- og makrellfisket er viktig. Ved siden av sild (inld. nvg og nordsiøsild) er kolmule den arten det fiskes mest av i Norge ble det fisket 571.l 00 tonn av kolmule. det aller meste i statsistikkområdet kalt Andre områder ble det fisket tonn lodde av norske farby. Alt dette ble fisket ved Jan Mayen og siand. fjor ble det *net for et begrenset loddefiske i Barentshavet for første gang på mange år, og årets loddefiske i Barentshavet vil bli enda st@ rre. Samlet kvantum fisket i de tre omradene fordeler seg slik for 1998: Nord for 62" N: 1.M1-700 tonn NordsjaedSkag: tonn Andre områder: tonn Hvem fanger fisken? Rykende ferske, men hayst forebpige, tall fra Fiskermanntallet viser at Nordland har flest fiskere når man legger sammen de to tabellene over henholdsvis fiskere p& Blad A (fiske som biyrke) og Blad B (fiske som hovedyrke). Per 31. desember 1999 var det totalt registrert fiskere i Nordland, Blad A og p& Blad B. Nummer to pil listen er Møre og Romsdal med totalt fiskere, fordeit med 966 på Blad A og pa Blad B. Som man ser har Mare og Romsdal flest fiskere med fiske som hoved- eller eneyrke.

18 1.NowaySeafoodsASA 2. ~ i - ~ e r 3. Domstein ASA 4. DNB 5.~SeafoodGrapASA 6.SWSeafarmGrorip 7.FanFidlASA 8. G W Fw AS 9. sik AS 10. J9ngaard Expott AS hund - Mare og e 1.o61 Bergen - f ord al and^ 990 Alesund - Mare og fbmdai 920 l -- T-ll P. DO 18 rlrnls i m, dlt w 1- (Kilk: Bdiifbavenild m, lonk -lrh Nordland og Msre og Romsdal skiller seg nok& kraftig ut p& &Wkken, mens Troms inntar en like sokklar tredjeplass med fiskere p& Blad B og p& Biad A, til sammen fiskere ved utgangen av fjoi8i.et (Tabell 1) Totalt er det na fiskere her i hndet Di se er forddt med p& Biad B og p& Blad A. Tilmaiende tall fra 1998 er med p& Blad B og p4 Blad A Skulle det vise seg. etter at manntaliet er rendert, at taliene skulle stemme vil det være brste gang p& mange Ar at tallet p4 fiskere stiger. Det nd imidiertid tas forbehold fordi l i skal kontrolleres innbetaling av trygdepremie og gjennomfmring av sikkerhetskurs for fiskere, som n& er obligatorisk. Det kan detfor forventes at taliet vil g& noe ned. Hvor landes og bearbeides fisken? Fra Norway Seafood ASA på Lysaker, innerst i Oslofjorden, som sysselsetter årsverk i innog utland med en global omseting pa nær 5 milliarder er det et stykke til Senja Mat AS på R86 sand, Senja i Trqms, med sine to Arsverk og omsetning p4 1,7 millioner kroner. Men samtidig, forteller det litt om norsk fiskeindustri. Fiskeindustrien er mangfoldig og finnes overalt, til og med pa Kongsvinger, sil langt unna havet man nesten kan komme i dette landet. en oversikt utgitt av Norsk Fiskerinæring AS er det listet opp 528 ulike bedrifter fra Finnmark i nord til Østfold i serrsst. Oppslagsverket tar for seg de fleste bedrifter med kjapetillatelse i tillegg til de viktigste salgsselskapene innen fiskeindustrien. vår oversikt over de starste bedriftene i Norge har vi utelatt salgslagene, i tillegg til medlemsbedrifter som driver salg og markedsfaring av typen Royal Norwegian Salmon, som ville havnet på 9. plass i v& oversikt med sin omsetning på knappe milliarden. Norges Råfisklag ville vært Norges starste fiskeriselskap med sine over 5 milliarder i omsetning. Rest fiskeindustribedrifter har Nordland med 120 bedrifter innenfor kategorien Norsk Fiskerinæring AS opererer med, og med Mare og Romsdal som nummer to med sine 105 bedrifter. Mens det bare finnes 8 i 'fiskerifylket' Nord-Trøndelag er det 30 bedrifter rundt Oslofjorden og det avrige Østlandet. Sammensetningen av de ulike bedriftene er eiter hvert Mi noe uoversiktelig. Gjennom holdingselskaper og datterbedrifter som igjen er inne pa eiersiden i andre bederifter er de strarste norske fiskeindustribedriftene store konglomemter og i v& utvalg av de 10 strarste bedriftene har vi tatt utgangspunkt i mor- eller holdingsekkapene og rangert d i etter total omsetning. Tallet M sysselsatte er samlet i konsern.

19 Selv om et selskap er registrert med hele sin omsetning og alle sysselsatte under et hovedkontor i for eksempel Alesund kan mesteparten av verdiskapningen skje i andre kommuner. Vi kan for ekspempel bruke WestFish - Aarsæther som eksempel. Fra sitt hovedkontor i Alesund styrer bedriften en rekke andre bedrifter, hovedsaklig i Finnmark, hjemme i Møre og Romsdal og i utlandet. Følgende datterselskaper hører til under WestFish - Aarsæther-paraplyen: Fiskeindustdsalg: WestFish ndustrier AS, Aarsaether Båtsfjord AS, Aarsæther Kjøllefjord AS, Aarsæther Vadsa AS, Aarsæther Vardø AS, West- Fish Norwegian Salmon AS. Flåte: Gnanlandstrål AS og Finnmark Havfiske AS, WestFish Supply AS. Eiendom: WestFish Eiendom AS, Nusfjord AS (fiskevær med mottak, salt- og tørrfiskproduksjon, settefiskanlegg, rorbu-utleie, kafe og FSKERHAVNER landhandel), Utlandet: WestFish Ltd, WestFish Canada, WestFish GMBH, WestFish UK. Og& Norges største fiskeriselskap; Norway Seafoods ASA, har store interesser i utlandet gjennom en rekke datterselskaper, M. a. American Seafoods Company. Av totalomsetingen på knapt 5 milliarder i 1998 kom omlag fire milliarder fra drift i utiandet og 'bare' en milliard tilskrives aktivitet i Norge. Norway Seafoods ASA kontroilerer gjennom forskjellige datterselskaper en rekke mere bade i Norge og i utlandet. B. a kontrollerer selskapet Norges starste trilierrederi, Lofoten Trdlerrederi AS gjennom sitt eierskap i JM Johansen og Melbu F~keindustti. a-. y&- ', a e G.,. i - - s.,. ;i i 1. ;- "NR &>2000. i J 1.- \r i-l v,,*. # b y 1 w :«Ny» alge var årsak til. &kade DA mennesker 1' m - - Fiskedød på grunn av skadealger er dessverre ikke noen ukjent fenomen. Men hittil har Norge sluppet billig i fohold til en del andre omrdder i verden. Derfor er heller ikke algeoveivåking og algevarsling spesielt høyt prioritert hos oss. Men alt lar seg ikke varsle, og en del fenomener i sjøen tar det tid å forsta var kysten av New Zealand utsatt for flere kraftige algeblomstringer der den siste foregikk på havna i Wellington fra februar til mai. Det ble målt algekonsentrasjoner opp i 33 millioner celler pr. liter. Algeblomstringen førte til massiv fiskedød blant villfisken i området og en kan bare tenke seg til hva som ville skjedd om der hadde stått fisk i merder. Men det var ikke bare fisken som døde. Algene drepte omtrent alt liv i sjøen. Til og med tangen ble drept. Men det alvorligste med denne algen var at algegiften også skapte problemer for mennesker. =Harmful Algae Newsm skriver at 87 personer måtte få legehjelp på grunn av åndedrettcproblemer, hoste, sår hals (usom å svelge barberblader.), rennende nese, imitasjon i øynene og sår hud. Dette var personer som hadde vært ute og svømt, drevet windsurfing eller bare hadde gått langs stranda. Ansatte ved en statlig forskningsstasjon i området (National nstitute of Water and Atmospheric Research) klaget og& wer kraftig hodepine og at huden føk som om den var kraftig solforbrent nstitittet hadde Mde fisk, skjell og andre sjølevende dyr i laiitur og hentet vann gjennom en sjøvannsledning. Grundig filtrering av vannet hjalp ikke. Alle sjøorganismene i tankene stnak med av algegiften. Forskerne tok naturligvis pnaver Wde av algene og giften. og etter å ha arbeidet med saken i mer enn et Ar, er konklusjonen at algen er en hittil ukjent art av Gymnodinium. Alger av denne siekten har tidligere skapt problemer bade i Amerika, Asia, Afrika og i Europa (Nordsjøen). Analysene av giften er ikke ferdig. Men den er meget kraftig og hurtigvirkende. Forskerne har funnet ut at giften mister mye av sin virkning ved koking i 100 grader C, men sehr langvang koking tar ikke bort all gifivirlaiingen. Det gjør derimot ozonstaling. Den adreperm giften. Forskerne har så langt konkludert med at giften fra denne Gumnodiniurnarten er verre for livet i havet enn gift fra andre Gumnodiniumaiter. Men gift fra Gyrnnodinium funnet utenfor den amerikanske atiantehavskysten og på kysten av Ssraftika, skal være like ilk for mennesker.,, FG-m Lom& -. _ >-Y.: '.: --: i+:??... - ~

20 Akvakultur Aune, Elisabeth Fremdeles fokus pa lakselus... Dahl, Einar Algegifter i skjell i Norge Einar Dahl; Mi Reisvaag; Nicole Brahm... Dioksinsaken. norsk fiskerinæring og myndigheter samler seg til motoffensiv... Enkle tiltak mot aggresjon i oppdrett.. Emaering og helse hos laks: doktorgrad Eventyrlig vekst i Finnmark... Angelsen, Peter Fiskerkg ky&mahii er milj0pditikk Fiskeriminister med tro pa oppdrett (Peter Angelsen)... Fdikvoten ingen hindring for Club2... Fruktbart sarmbid pa biprodukter: Kina Havbruksrapporten... Jahnsen, Terje L. Hvor god er oppdrettslokalieten?... Johnsen, Knut Oppdrettstatistikk for F6rkvotedatabasen... Jubileum for Aqua Nor... Julshamn, Kaire Spormetaller l Kgre Julsharnn; Marc H.G. Bemtssen; AnneKatrine Lundebye 1... Lakselus og villaks... Lukrativt ktdkebdleoppdrett med nytt fdr.... Millionbekap til sjøvannsledning i Austevoll... Mortensen. Stein H. Forvaltning av ville bestander av kamskjell Stein H. Mortensen; Øivind Strand... Nettverk for torskeoppdrett er etablert Norsk laks til Sør-Korea... Nytt system gir milbgevinst i oppdrettsnæringen Nytt tørrfor for marin fisk Oppdrett under ekstreme fohm... Oppdrettskveite kan lagres oppsiktsvekkende lenge p& is... Over 500 stilte ut: Aqua Nor... Penis fiskeriminister pa Nogesbesak Aqua Nor... Pris tildelt Odd Karsten Østenroid i Hordaf6r AS... Revisjon av oppdrettsloven: Aqua Nor Skotsk minister orientert om riktig kdtering av fiskeavfall... Store mengder sei påvist ved oppdrettsanlegg i Bsmlo... Toppmnrte om laks i Ksbenhavn... Torskeoppdrett opplever en ny var Torsk i oppdrett... Yngelproduksjon av flatmters... Akvakultur - Andre land Mortensen, Stein H. Er verdens starste hnskjeiiproduksjon i krise l Stein H. Mortensen; Øind Strand; Tore S. Kristiansen.. NatBs, Anne-Karin Havbruksrapport fra Sør-Afrika..... Oppdrettshyse p& markedet i Kanada om to Ar... Vedeler, Andreas Farstad Biiogisk krigfprring mot var norske griannkrabbe... Aitvahitur - Fiskesykdommer Aune, Elisabeth Fremdeles fokus p& lakcelus... Baariay, Vidar Den 4.intemasjonale konferanse om lakselus... Lakselus dreper... Lakselus og villaks... Lunestad, Bjnm Tore FoMk av medisiner til oppdrettsorganismer... Oppdatert pa fiskehelse. Bok... Ros til Fiskeridirektoratet for antibiotika-hhdtering... Vedeler, Andreas Farstad Ballasivann, en aivorlig fare for norsk havbruk?... Vinterdr skyides bakterie... Akvakultur - 0kom~ni Lsnnmhetsundersrakelse for mffiskanlegg 1998, laks og arret... New Zealand og Australia opna for lakseeksport... Johnsen, Knut J. Omsetning av laks og ørret 1998 Knut J. Johnsen; Lisbeth L. Monsen Johnsen, Knut J. Oppdwtislikk fnrrste halvik 1999 Forkvotebasen... Potensiale for laks i Tyskland Johnsen, Knut J. Slaktestatistikk for laks og... arret fnrrste hmr Statistikk for fiskeoppdrett Økning for sjmnateksporten i februar..

21 Ernæringsforskning Øygard, Joar Karsten Er innholdet av arsen i fisk og annen sjamat et næringsmiddeltoksikologisk problem Joar Karsten Øygard; Anne-Katrine Lundebye; Tore Aune; Wre Julshamn M 2 42 Fiske og fangst Farstad. Arnold Enorm ressurs, men umulig A fange 9 18 Fiskerihavnene i Hordaland kartlegges 3 10 Fiskerimyndigheten forbereder innfraring av sateliring av norske farby Hauch Nielsen, Henrik ii basert nettverk for pelagisk fisk, nye muligheter / Henrik Hau& Nielsen; Torstein SMra Havnnes,ettranfisksenteriNor&Troms 11/12 25 nvesterer bortimot en halv milliard. Storsatsing i Nord-Troms Kampen for tibærelsen /12 21 WFfmr* veteruiære grensectaspn 11/12 24 Nye omregningsfaktorer for produkter av sei, torsk, hyse, uer og blweite Olsen, Viggo Jan Formaksfiske pa Hatton Bank Unmorgen~ogdiendecelunger 3 15 Oppgradert i Arvikstrand Samarbeidsavtale mellom Fiskeridirektoratet og SND Settefiskutvalget er i arbeid Sletten, Ola Medf0rer moderne seleksjonsteknokgi en positiv bestandsutvikling Solemdal, Per Trålfisket, slraseri med god mat? Stadig færre fiskere Strohmeier, Tore Bunnskraping etter stort kamskjell Tore Strohmeier; Øivind Strand; Stein H. Mortensen Stygt syn i Sogn og Fjordane /12 4 Tasse, Anders Nye =Loran- forteller Vards, Fiskerikommune som satser.. W 17 Fiske og fangst - Andre land Ssr-Afrika skal bygge nye oppsynsskip W 67 Lsnnsomt fiske pa russiske kvoter NORAMilemma i fremtidig fiskeribistand Omorganisering av fiskeriforvaltningen i Ssr-Afrika... 6i7 26 Sletten, Ola Erobrer amerikanerne det portugisiske bacalao-markedet grunnet bye torskepnser Sletten, Ola Med femten Ars ssk Sletten, Ola Stigende priser på torsk fra Norge smadrer portugisiske marginer Vellykket mot slutten Fiske og fangst - Fisk- Sør-Aftika skal bygge nye oppsynsskip Ny motor i Perkins Sabre familien Olsen, Viggo Jan Fomhfiske pa Hatton Bank Sletten, Ola Med femten sirs sak Tasse, Anders Nye aloranæ forteller Fiske og fangst - Fiskeredskap Dragerbrannen er en revdusjon: Holmeset-rederiet Farstad, Arnold Sotteringsrist for konsumfiswing i Nordsjsen Farstad, Arndd Vil produsere selektiv makrelltriil: Selstad AS Nytt system gir milipgevinst i oppdrettsnæringen... W 45 Sletten, Ola Medfører moderne celeksjonsteknologi en positiv bestandsutvikling... 11M 2 46 Fiske og fangsi - Fiskerihistorie. Bergen og Mdbu skal ha nasjonalt ansvar for fiskerihistorien Farstad, Arnold Lever var gull verd. Tranindustrien fr& vikingtida til 1850-Ara Farstad, Arnold Medisintran, pengar uten lukt Farstad, Arnold Maller erobrer verda Farstad, Arnold Tran blir medisin Solemdal, Per Tdifisket, slraseri med god mat? St0 jefisket på Vestlandet 11/12 6 Viktigste som er skjedd på mange Ar (Sigbjrarn Lomelde) Fiske og fangst - Forskrifter og lover Dioksinsaken, norsk fiskerinæring og myndiir samler seg til motoffensiv 6i7 38 Fokus p& næringsmiddeiregler og mykeprosesser (Norconserv) Forslag til lov om havbeite J-meldinger J-meldinger J-meldinger J-meldinger

22 J-meldinger J-meklinger... W J-meldinger J-meldinger J-mekiinger J-meldinger M2 58 Julshamn, Kare Mnte mellom forindustrien og fiskeridirektoratets samarbeiiorgan for forskrift om fiskefor Nye omregningsfaktorer for produkter av sei, torsk, hyse, uer og bweite Om morgennyheter og diinde selunger (Renate Nilsen) Revisjon av oppdrettsloven: Aqua Nor 8 28 Stodingsmelding om vern av kystsona W 33 Tralforbud skal redde korallrev Økt engasjement i Codex og flere bilaterale avtaler (D.V.Aarsand) Fiske og w - Fonraltning Mot ny gullakler i loddefisket... W 15 ACFM anbefaler lave torskekvoter for neste Ar Bruk av det russiske datamaterialet i forskning og forvaltning En vurdering av fisket av ungtorsk i Barentshavet i Farstad, Arnold FAr kongens gull for havets sahr (Johannes Hamre) Angeisen. Peter F m m n g er miljepoliikk W 47 Fodag til regukting av fiske eiter lodde ved Gnanland, sland og Jan Mayen Havets ressurser Kontrollavtale med Storbritannia Mortensen, Stein H. Forvaltning av ville bestander av kamskjell / Stein H. Mortensen; Øind Strand Mot nye tider i fiskeriforvaltninga: 25. nordiske fiskerikonferanse NatAs, Anne-Karin Havbruksrapport fra Ssr-Afrika... 6/i 69 Nærare fiskerisamarbeid med dand.. W 73 Omorganisering av fiskeriforvaltningen i Ssr-Afrika... W 26 Store mengder sei fivist ved oppdrettsanlegg i Bsmlo Fiske og fangst - Kvaiii Dahl, Einar Algegifter i skjell langs kysten av Norge i 1998 / Einar Dahl; Tore Aune; Merete Hestdal; Gesche Torp Varran Kvalitetsprisen 1999 til Finnrnarksbedrift Arctic Delight Norway AS Lunestad, Bjsm Tore Kveis i konsumpakka produkt av sim og makrell Nye krav til matvareproduksjon. 25. nordiske fiskerikonferanse (Henrik Dam Kristensen) Oppdrettskveite kan lagres oppsiktsvekkende lenge fi is Skipnes, Dagbjram Behandling av sterilisert hermetikk... W 83 Skjerdal, Taran Tinte torskefileter i butikkens ferskvaredisk. muligheter og utiordringer / Taran Skjerdal; Margrethe Esaiassen; Gunn Berit Lskken Fiske og fangst - Marked. Omseniing Belgiske investorer i Varde... W 20 Havbruksrapporten Hvalkjatt hr selges som viitkjstt fra havet Laksefilet sker sterkt i Tyskland New Zealand og Australia opna for lakceeksport... W 68 Norge er verdens starste sjramatekspottar Norsk kvalitetskaviar på internasjonalt marked. Arctic Delight Norway AS... W 23 Norsk laks i Kina. Stort marked, hard konkurranse Norsk laks fi kinesisk vis, i Paris Norsk laks til %r-korea Potensiaie for laks i Tyskland SilderogrwksporttilJapanftisterfcmatt 4 13 Sjsmateksporten i april pa samme niva som ifjor Fiske og fangst - Utdanning... Sjsmateksporten opp kraftig i mars 4 23 Sletten, Ola Erobrer amerikanerne det portugisiske bacalao-maicedet grunnet hsye torskepriser Sletten, Ola Stigende priser p& torsk fra Norge smadrer portugisiske marginer Økning for sjømateksporten i februar Fun i Kabenhavn Kan fisk tenke? Kvinneutvalg med mange jem i ilden Landets eldste fiskarfagskole 60 Ar Fiske og fangst - Økonomi Fiskeridirektoratet vurderer politianmeldelse for brudd pa... Laks og ørret sikrer spmateksporten Steinseide, Anii Kjeilen Lsnnsomheten i fiskeflåten i /12 30 byve svarplikten W 6, t l

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1

Møre og Romsdal. Sjømatfylke nr. 1 Møre og Romsdal Sjømatfylke nr. 1 Sjømatnæringa i Møre og Romsdal Tradisjon Lidenskap Fremtid Foto: Lars Olav Lie Møre og Romsdal er sjømatfylke nr. 1 700.000 tonn sjømat blir produsert årlig Det tilsvarer

Detaljer

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Fiskeri. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Fiskeri Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/fiskeri/ Side 1 / 5 Fiskeri Publisert 1.2.216 av Fiskeridirektoratet og Miljødirektoratet Fiskeri påvirker de marine økosystemene

Detaljer

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens

Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens FISKERI Det blir fisket opp 100 millioner tonn fisk hvert år fra verdenshavene. 5% av maten som folk spiser er fiskemat. Fisk dekker 10 % av verdens proteinbehov. I Asia spises det mye fisk. Fiskemarkedet

Detaljer

Fiskeriverksemd i Hordaland

Fiskeriverksemd i Hordaland Fiskeriverksemd i Hordaland August 2009 AUD- rapport nr. 9-09 INNHALD: Side: Innleiing... 2 Fiskerimiljøet i Hordaland konsentrert til Austevoll, Bømlo og Sund... 3 Lite ilandføring av fisk til Hordaland...

Detaljer

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet

Rapport. Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet Rapport Statusrapport for 2002 - Russisk fangst av torsk / omlasting på havet INNHOLD 1. Innledning 1.1. Bakgrunn for analysen 1.2. Omlastingsregler 1.3. Hva er undersøkt 1.4. Kvoter 2. Analysen 2.1. Rammer

Detaljer

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.10.2015 64580/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 20.10.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per september 2015

Detaljer

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015

Fiskeridirektoratet. Bergen 2015 Fiskeridirektoratet Bergen 2015 Nærings- og fiskeridepartementet Næringsminister Statssekretær Politisk rådgiver Fiskeriminister Statssekretær Politisk rådgiver Departementsråd Assisterende departementsråd

Detaljer

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene

Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fiskeridirektoratet, Utviklingsseksjonen v/ Dagfinn Lilleng 2.3.2011 Innspill til Sysselmannens arbeid med forvaltningsplaner for verneområdene Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid Kartet under

Detaljer

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon

Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport Fiske og fangst Hvitfisk Pelagisk fisk Reker Sjøpattedyr Havbruk Forskning og innovasjon Fakta om fiskeri og havbruk 2011 Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Hvitfisk 15 Pelagisk fisk 17 Reker 20 Sjøpattedyr 21 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 1 Norsk

Detaljer

Melding om fisket uke 24-25/2011

Melding om fisket uke 24-25/2011 Melding om fisket uke 24-25/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. juni 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Fiskeri og havbruk 2003

Fiskeri og havbruk 2003 Norge Nøkkeltall Fiskeridepartementet Besøksadresse: Grubbegata 1 Postadresse: Postboks 8118 Dep., 32 Oslo Telefon: 22 24 9 9 Telefaks: 22 24 95 85 E-post: postmottak@fid.dep.no Internett: www.fid.dep.no

Detaljer

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2013 Rica Hell, Stjørdal 22. Januar - 2013 Sjømat-Norge - 2012 Ja!! - 2012 blir et spennende år! Oppsummeringsplansje

Detaljer

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet.

Den 3. februar 2015 var kvantumet i EU-sonen beregnet oppfisket og fisket ble stoppet. SAK 28/2015 REGULERING AV FISKET ETTER BRISLING I 2016 1 SAMMENDRAG Havbrisling. Under forutsetning av at Norge i avtale med EU får om lag samme kvantum havbrisling som i 2015, foreslår Fiskeridirektøren

Detaljer

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand Havforskningsinstituttet Et forskningsinstitutt for Nærings- og fiskeridepartementet Med omlag 750 tilsette er Havforskingsinstituttet

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2013

Melding om fisket uke 8/2013 Melding om fisket uke 8/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 22. februar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

I mål med 2014. Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene 2015. v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20. I mål med 2014 Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2015 Scandic Hell, Stjørdal 20. Januar - 2015 Årets Quiz: Hva er dette? Årets Quiz: Hva er dette? Svar: Antall

Detaljer

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som

Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Hovedside 1 Først av alt vil jeg takke for invitasjonen til å komme hit, dernest vil jeg legge til at jeg på langt nær kan presentere alt som Havforskningsinstituttet jobber med på 20 minutter, men jeg

Detaljer

BEREGNING AV UNDERVISNINGSKVOTER SKOLEÅRET 2016-2017

BEREGNING AV UNDERVISNINGSKVOTER SKOLEÅRET 2016-2017 Sogn og Fjordane Fylkeskommune Saksbehandler: Elisabeth Borthen Askedalen 2 Telefon: 97586908 Seksjon: Reguleringsseksjonen 686 LEIKANGER Vår referanse: 16/7542 Deres referanse: Vår dato: 09.08.2016 Deres

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015. Løyve i perioden til no i 2015 1. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.04.2015 26047/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.05.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere

Norges Fiskarlag. Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Norges Fiskarlag Forvaltning av norske naturressurser prinsipper og fellesnevnere Vår rolle i kystens næringsliv 27 280 årsverk i næringen 1 fisker -> 2,14 årsverk 1 kr fiskeri -> Kr. 4,88 Nøkkeltall for

Detaljer

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien

Rapport nr. Å 0416. FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Rapport nr. Å 0416 FISKERYGGER TIL KOKING AV KRAFT - Bruk av biprodukt fra saltfiskindustrien Kari Lisbeth Fjørtoft og Ann Helen Hellevik Ålesund, desember 2004 FORORD Prosjektet Fiskerygger til koking

Detaljer

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 3 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren», 9/2 2016 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Thomas Nyrud 1 Hvor er

Detaljer

Fakta om fiskeri og havbruk

Fakta om fiskeri og havbruk N O R G E 2 0 0 7 Fakta om fiskeri og havbruk www.regjeringen.no/fkd Innhold Norsk sjømatproduksjon konsum og eksport 2 Fiske og fangst 8 Havbruk 22 Forskning og innovasjon 30 Norsk sjømatproduksjon konsum

Detaljer

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge "Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge" Fiskeriminister Svein Ludvigsen Sør-Norges Trålerlag: Representantskaps- og 50-års jubileumsmøte 17.-18. februar 2003 Forandre for å

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015. Løyve i perioden til no i 2015 11. Avslag i perioden til no i 2015 0 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 05.08.2015 51527/2015 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 01.09.2015 Status akvakulturforvalting og fiskeri per juli 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no

Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Pressemelding Norges Råfisklag, elektronisk post: firmapost@rafisklaget.no Underlagstall for teksten i denne pressemeldingen og andre aktuelle tall for 2010 følger under overskriften Hovedtall på side

Detaljer

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på?

2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? 2013 Et blandet bilde for Sjømat-Norge. Hva kan 2014 by på? v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2014 Rica Hell, Stjørdal 21. Januar - 2014 Spørsmål til salen: Hva er dette? Sjømat-Norge - 2013 Norsk sjømatnæring

Detaljer

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Styringsgruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 8/09 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen 10.02.2015

Detaljer

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga

TRANSPORTSENTRUM AS. Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Foto: Norsk sjømatråd/tom Haga Best i nord på skalldyr Reker, hummer, kreps - ordene gir vann i munn. Karls Fisk & Skalldyr har alltid et godt utvalg av skalldyr å velge fra. Vi er opptatt av god mat,

Detaljer

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv

Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Fiskeriene en viktig del av kystens næringsliv Havnelederforum 1. 02.18 Otto Gregussen, generalsekretær Vår rolle i kystens næringsliv 10 000 fiskere - 27 280 årsverk i næringen 1 kr fiskeri -> 4,88 kr

Detaljer

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund

Torskeforvaltning utfordringer og løsninger. WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Torskeforvaltning utfordringer og løsninger WWF Maren Esmark, Nina Jensen og Inger Naslund Stockholm, 16 mai 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Bærekraftig sjømat og WWFs guider Norsk fiskeriforvaltning

Detaljer

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt

Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Rapport nr. Å 0608 Anvendelse av frosset råstoff i Sunnmøre og Romsdal Fiskesalslag sitt distrikt Brynjolfur Eyjolfsson, Kari Lisbeth Fjørtoft, Ann Helen Hellevik Ålesund, august 2006 MØREFORSKING Ålesund

Detaljer

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole

FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole FORDELING AV NORSKE FISKERESSURSER Av Torbjørn Trondsen Norges fiskerihøgskole Foreløpige tall, sist oppdatert 25.01.05. INNHOLD Figurer: Figur 1: Totale landinger i Norge (norsk og utenlandsk) i 1000

Detaljer

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter MAREANO brukerkonferanse 21. okt 2008 Liv Holmefjord Fiskeridirektør Disposisjon Fiskeridirektoratet Norsk fiskeriforvaltning Forvaltningsutfordringer Verdiøkende

Detaljer

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen

Fisken og folket 2. Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/ Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken og folket del 2 - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 15/12 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og John-Roald Isaksen Fisken

Detaljer

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien

Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien Vi kan begynne med å gi et bilde av endringene i det torskefisknæringen eksporterer, noe som illustrerer endringene som har skjedd både i industrien og i flåten de siste 15-20 årene. Figuren viser samlet

Detaljer

Norge verdens fremste sjømatnasjon

Norge verdens fremste sjømatnasjon Norge har satt seg et stort og ambisiøst mål: vi skal seksdoble produksjonen av sjømat innen 2050 og bli verdens fremste sjømatnasjon. Norsk sjømat skal bli en global merkevare basert på denne påstanden:

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015

B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 Sak 23/2014 B) REGULERING AV REKER I NORDSJØEN OG SKAGERRAK I 2015 1 SAMMENDRAG Fiskeridirektøren foreslår hovedsakelig en videreføring av reguleringsopplegget for inneværende år. Fiskeridirektøren foreslår

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv.

Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr om spesielle tillatelser til å drive enkelte former for fiske og fangst mv. Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum Strandgaten 229 5804 BERGEN Deres ref Vår ref 16/2807-20 Dato 13. mars 2019 Forskrift om endring av forskrift 13. oktober 2006 nr. 1157 om spesielle tillatelser

Detaljer

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk

Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Fiskeriene - variasjoner og utviklingstrekk Ved Gjermund Langedal UTVIKLINGSSEKSJONEN Sjømatnæringens andel av norsk eksport 2008 Metaller unntatt jern og stål 5,31 % Andre 20.79 % Jern og stål 1,94 %

Detaljer

Melding om fisket uke 45-46/2011

Melding om fisket uke 45-46/2011 Melding om fisket uke 45-46/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 18. november 2011. Brukbar omsetning i uke 45 med i overkant av 100 mill kroner, der det meste utgjøres av fryst råstoff på auksjon/kontrakt.

Detaljer

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre

Prisfall på over 40% fra toppen i 2008. Kraftig prisfall høsten 2012 fortsatte vinteren og våren 2013. En liten oppgang i april, mye pga av noe bedre 1 Norsk fangst og priser på torsk ICES juni 2012 : kvoteråd på 940 000 tonn for 2013, 1 020 000 inkl kysttorsk Ville gi 20% mer torsk ut i markedene Historisk topp i norsk fangst av torsk, forrige i 1971

Detaljer

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling

Lerøy Seafood Norsk verdiskaping. Sørøya 8. mars Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Norsk verdiskaping Sørøya 8. mars 2017 Ivar Wulff Direktør Forretningsutvikling Lerøy Seafood Ole Mikkel Lerøen 1899 Pionér Fullsortiment sjømatleverandør Serverer over 5 millioner sjømatmåltider

Detaljer

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ

6NLIWHVYLNÃYHGÃ+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHWÃ$XVWHYROOÃIRUVNQLQJVVWDVMRQÃ'HÃILNNÃ RQVGDJ 9HOO\NNHWNOHNNLQJDYO\VLQJL$XVWYROO 6nODQJWVHUGHWYHOGLJEUDXWPHGO\VLQJODUYHQHYnUHIRUWHOOHU$QQH%HULW 6NLIWHVYLNYHG+DYIRUVNQLQJVLQVWLWXWWHW$XVWHYROOIRUVNQLQJVVWDVMRQ'HILNN LQQHJJHQHWLUVGDJNOHNWHGHPSnO UGDJRJJnULJDQJPHGVWDUWIRULQJDLGDJ

Detaljer

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok?

Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Fisk og olje i nord Både og eller enten eller? Er sikkerheten og beredskapen god nok? Harstad, 03.09 2003 Fiskeriminister Svein Ludvigsen Havforskingsinstituttet Sameksistens - er det mulig? Barentshavet

Detaljer

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB

TILLEGGSHØRING - REGULERING AV FISKET ETTER KVEITE OG BREIFLABB Flere mottakere Att: Saksbehandler: Thord Monsen Telefon: 90592863 Seksjon: Reguleringsseksjonen Vår referanse: 11/15299 Deres referanse: Vår dato: 30.10.2012 Deres dato: TILLEGGSHØRING - REGULERING AV

Detaljer

Mange gode drivkrefter

Mange gode drivkrefter Utfordringer og muligheter for norsk fiskerinæring Geir Ove Ystmark Direktør Næringsutvikling FHL Bodø 01.12.2009 Mange gode drivkrefter Verdens matvarebehov Etterspørselstrender Helse og ernæring Energieffektiv

Detaljer

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn

- fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Fisken og folket - fiskeri, industri og demografi for norske kystsamfunn Referansegruppemøte i «Økt lønnsomhet i torskesektoren» 18/06 2015 Audun Iversen, Edgar Henriksen og Bjørn-Inge Bendiksen 10.02.2015

Detaljer

Fiskeri, nok råvare for liten foredling

Fiskeri, nok råvare for liten foredling Vi er fiskernes eget salgslag Havets muligheter er vår fremtid Våre fiskere driver et bærekraftig ressursuttak Vi driver en moderne markedsplass for villfanget sjømat Vi garanterer fiskerne oppgjør Fiskeri,

Detaljer

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art

Norsk fiskeeksport 2005: Russland største marknad, laks viktigaste art Norsk fiskeeksport : største marknad, laks viktigaste art Notatet inneheld utdrag frå Eksportutvalet for fisk sin årsstatistikk for. Meir informasjon: www.godfisk.no ( Bransje Statistikk ). - - - - - -

Detaljer

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk?

Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Er det fremdeles rom for å drive fiskeripolitikk? Edgar Henriksen Stokmarknes: 3. mars 2012 Innhold Utviklingen av fiskeripolitikken over tid Lukkeprosessen Skift i politikk: Fra å beskytte fiskerne til

Detaljer

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN

HØRING - OMREGNINGSFAKTORER FOR PRODUKTER AV TORSK NORD FOR 62ºN I VINTERSESONGEN OG UMIDDELBAR SLØYING SOM DEL AV LANDINGEN Norges Fiskarlag Saksbehandler: Per Sandberg Postboks 1233 Sluppen Telefon: 90592863 Seksjon: Kontrollseksjonen 7462 TRONDHEIM Vår referanse: 14/17412 Deres referanse: Vår dato: 16.12.2015 Deres dato:

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 5 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21. oktober 2008 Naturvernorganisasjonen WWF Global organisasjon med 5 millioner medlemmer,

Detaljer

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket?

Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Finanskrisen. Hvor er flaskehalsene i lovverket? Innlegg ved Lars Liabø Generalforsamling FHL/FHS 2009 Radisson SAS Hotell, Bodø 2. April 2009 Oppkjøperen: I den første måned i Lofoten da fisket så ut

Detaljer

Fangstbegrensning / fangstkontroll

Fangstbegrensning / fangstkontroll Fangstbegrensning / fangstkontroll Dagfinn Lilleng Utviklingsseksjonen Tromsø 4.9.2015 Fiskeridirektøren Stab for personal og organisasjonsutvikling Kommunikasjonsstab IT-avdelingen -teknisk seksjon -systemseksjonen

Detaljer

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN

Forklaringer. Naturell fersk. Naturell fryst Hermetisert. Bearbeidet fryst. Bearbeidet fersk. Totalt. Røkt SJØMAT BIEDRONKA LIDL AUCHAN Forklaringer FORKLARING AV TABELLENE FORKLARING AV TABELLENE (KJEDER) TUNFISK TORSK LAKS SJØMAT fersk fryst Andel av verdi 100 % 34 % 9 % 17 % 22 % 8 % 10 % Verdi 3 % 3 % -4 % 5 % 7 % -3 % 1 % Volum 0

Detaljer

Melding om fisket uke 6/2011

Melding om fisket uke 6/2011 Melding om fisket uke 6/ Generelt Rapporten skrevet fredag 11. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor.

Generelt Omsetningsdata i denne rapporten skriver seg først og fremst fra uke 1 2016 (4.-10. januar), sammenlignet med samme periode i fjor. Melding om fisket uke 1/2016 Rapporten skrevet mandag 11.01.2016. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Generelt Omsetningsdata

Detaljer

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk A national institute INSTITUTE OF MARINE RESEARCH TROMSØ DEPARTMENT INSTITUTE OF MARINE

Detaljer

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010

Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040. Bodø 30. august 2010 Fiskeri og havbruk i nord Visjoner mot 2040 Bodø 30. august 2010 27 mill måltider. Hver dag. Foto: EFF Eksportutvikling 2009: 44,7 mrd 2,6mill tonn Havbruk (58%): 26 mrd Fiskeri (42%): 18,7 mrd Kilde:

Detaljer

Mange muligheter få hender

Mange muligheter få hender Mange muligheter få hender Mangel på arbeidskraft Sterk vekst i sysselsettingen I Nord-Norge blir vi flere yngre og eldre, men mister den mest produktive arbeidskraften Nordområdesatsingen skaper mange

Detaljer

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE

EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE EN OVERSIKT OVER FISKET ETTER TORSK NORD 62ºN MED KONVENSJONELLE REDSKAP I ÅPEN GRUPPE Statistikk og faktabeskrivelse over utviklingen i åpen gruppe i torskefiskeriene 1. Bakgrunn Fisket etter torsk nord

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2013

Melding om fisket uke 2/2013 Melding om fisket uke 2/2013 Generelt Rapporten skrevet fredag 11. januar 2013. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Forvaltning av «ikkekommersielle»

Forvaltning av «ikkekommersielle» Forvaltning av «ikkekommersielle» arter Trond Ottemo seniorrådgiver NJFF-konferanse 31.03.17 Scandic Bergen Airport Fiskeridirektoratets arbeid med å fastsette minstemål og andre reguleringer for fiske

Detaljer

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11.

INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER. Tore Johannessen. Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. INDUSTRITRÅLFISKET I NORDSJØEN SAMMEBRUDD I ET AV VERDENS STØRSTE FISKERIER Tore Johannessen Havforskningsinstituttet, Flødevigen 11. mai 2005 Innledning Industritrålfisket i Nordsjøen beskatter i det

Detaljer

"Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar.

Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. "Hvilke muligheter og utfordringer ser norske fiskere i samspillet med torskeoppdretterne"? Knut Arne Høyvik. Norges Fiskarlag. Bergen 9. Februar. Norsk fangst av torsk i 2004 2004: Norske fiskere landet

Detaljer

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak JIM/ 12. mai 2016 Fiskeridirektoratet Havforskningsinstituttet Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak Fiskeridirektoratet har i samarbeid med Havforskningsinstituttet utviklet

Detaljer

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse.

Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. Å Fiskeri- og kystdepartementet P.B. 8118 Dep 0032 OSLO Kommentarer til høringsutkastet vedrørende leveringsplikt for fartøy med torsketrålltillatelse. B~ ru nn Undertegnede er styreleder og daglig leder

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden til no i Avslag i perioden til no i saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 09.05.2014 30818/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 03.06.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri Akvakulturforvalting

Detaljer

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL

ARSSMELDIN flskkrirettlrdkren I. KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL Q) ARSSMELDIN6 1994 flskkrirettlrdkren I KISKRsSUND~HÅ 06 SOKNDAL INNHOLD SAMMENDRAG... side 2 l. INNLEDNING/ KONTORETS VlRKEO:MRÅDE... 3 2. SYSSELSETTING I FISKERINÆRINGEN... " 5 2.1. Fiskermanntallet...

Detaljer

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen.

Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. ÅPNING AV LOFOTAKVARIETS HAVMILJØUTSTILLING. Seminar om sameksistens i havområdene. Ved leder i Norges Fiskarlag Reidar Nilsen. Først vil jeg takke for invitasjonen. Norsk fiskerinæring er ei næring med

Detaljer

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper)

Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Trenger vi notfisken i hjel? (Eller: Utilsiktet dødelighet forårsaket av notredskaper) Aud Vold Forsker ved Havforskningsinstituttet, Faggruppe Fangst Utilsiktet fiskedødelighet Dvs. dødelighet forårsaket

Detaljer

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid.

Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Fisket ved Svalbard i dag og videre frem i tid. Kartet under viser sattelittsporing og elektronisk fangstdagbokdata fra fiskefartøy i områdene rundt Svalbard de siste 3 årene. Fiske etter torsk, hyse og

Detaljer

Kolmule i Barentshavet

Kolmule i Barentshavet Kolmule i Barentshavet Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/hav-og-kyst/barentshavet/miljotilstanden-i-barentshavet/fiskebestander/kolmulkolmu Side 1 / 6 Kolmule i Barentshavet Publisert

Detaljer

Markedet sett fra Slottsgaten 3

Markedet sett fra Slottsgaten 3 Omsetningssituasjonen i pelagisk sektor hva betyr Tveteråsutvalget i denne Markedet sett fra Slottsgaten 3 sammenheng? i Bergen Årets torskemiddag Fosnavåg Shippingklubb Fosnavåg, 2 Mars, 2015 Otto Gregussen,

Detaljer

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen

Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke. Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Fiskeri - ringvirkninger i Troms fylke Thomas Nyrud, Roy Robertsen og Edgar Henriksen Innhold 1. Fiskerinæringen i Troms a) Flåten og fiskeindustrien 2. Sysselsetting 3. Skattebidrag 4. Verdiskaping 5.

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.02.2014 9616/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 04.03.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri februar 2014

Detaljer

Melding om fisket uke 27-28/2011

Melding om fisket uke 27-28/2011 Melding om fisket uke 27-28/2011 Generelt Rapporten skrevet fredag 15. juli 2011. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Akvafakta. Prisutvikling

Akvafakta. Prisutvikling Pris (kr/kg) Pris (kr/kg) Postboks 1214 Pirsenteret, 7462 Trondheim Telefon 99 11 00 00 www.fhl.no firmapost@fhl..no Uke 2 10. januar 2011 Pris til oppdretter Fersk sløyd superior laks, ferdig pakket.

Detaljer

Melding om fisket uke 7-8/2011

Melding om fisket uke 7-8/2011 Melding om fisket uke 7-8/ Generelt Rapporten skrevet fredag 25. februar. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner. Uke

Detaljer

Sagstadvei FANA Sagstad

Sagstadvei FANA Sagstad Norge Fritids og Småfiskerforbund v/lars Kongsvik Sagstadvei 11 5243 FANA Sagstad 19.05.11 Fiskeridirektoratet postmottak@fiskeridir.no Til reguleringsmøtet 7. juni 2011 Sak.1.1 torsk nord for 62 grader

Detaljer

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag

Transportbehovet for hvitfisknæringen mot Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Transportbehovet for hvitfisknæringen mot 2030 Narvik, 10. april 2018 Jan Birger Jørgensen, assisterende generalsekretær, Norges Fiskarlag Status i fiskeriene Godt forvaltede fiskebestander som varierer

Detaljer

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014

Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander. Namsos 7. mai 2014 Rømt oppdrettslaks som påvirkningsfaktor på ville laksebestander Namsos 7. mai 2014 Disposisjon Rollefordeling mellom ulike sektorer Nasjonale mål Trusselbilde/påvirkning Effekter Tiltak Rolle og ansvarsfordeling

Detaljer

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris?

Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Miljømerking av villfangst - har dette effekt på marked og pris? Bakgrunn Tiltakende bærekraft trend (konsument) Krav fra kunder (innkjøpere), 3. parts sjekk Krav fra eksportører MSCs betydelige vekst

Detaljer

Norsk klippfiskindustri

Norsk klippfiskindustri Norsk klippfiskindustri Finn-Arne Egeness Sjømatanalytiker Nordea Roger Richardsen Seniorforsker SINTEF Ringvirkningsanalyse finansiert av FHF FHF-901378 Ringvirknings- og verdiskapningsanalyse for norsk

Detaljer

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør?

Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Tarald Sivertsen, Leder Sjømat Norge Rømmingsutvalg / Styreleder NCE Aquaculture Den menneskelige faktor gjør vi det vi kan, og kan vi det vi gjør? Mennesklig faktor og evne til omstilling! MASKERER DEN

Detaljer

Fiskeindustriutvalget

Fiskeindustriutvalget Fiskeindustriutvalget Markedet sett fra Slottsgaten 3 i Bergen og oss Årsmøtet Norges Sildesalgslag 2015 Otto Gregussen, Adm.Dir Norges Sildesalgslag Otto Gregussen CEO NSS GIEK Kredittforsikring AS -

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato /BSS

Deres ref Vår ref Dato /BSS Sjå vedlagte adresseliste Deres ref Vår ref Dato 200600142- /BSS 17.09.2010 Høyringsbrev - forslag til endring i konsesjonsforskrifta - høve for fartøy med pelagisk trålløyve og nordsjøtrålløyve til å

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 12

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden Avslag i perioden Laks og aure i sjø 12 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 07.01.2016 1074/2016 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 02.02.2016 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2015 Akvakulturforvalting

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Løyve i perioden i Avslag i perioden i Laks og aure i sjø 22 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 10.01.2014 1731/2014 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 28.01.2014 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri 2013 Akvakulturforvalting:

Detaljer

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012

Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 Norges Fiskarlag Ålesund 26. oktober 2012 REGULERINGEN AV FISKET I TORSKESEKTOREN I 2013 Nordøstarktisk torsk Fiskebåt forutsetter at den norske totalkvoten av torsk fordeles i henhold til Landsmøtevedtaket

Detaljer

Faglig strategi 2013 2017

Faglig strategi 2013 2017 Faglig strategi 2013 2017 Visjon Kunnskap og råd for rike og rene hav- og kystområder Samfunnsoppdrag Instituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og

Detaljer

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON

UTSAGNSTYPER TILGANGSGIVENDE UTSAGN FRA TERAPEUT INTRODUKSJON INTRODUKSJON Hensikten med de tilgangsgivende utsagn fra terapeut er å gi klienten tilgang til det psykiske materialet som skal endre eller anvendes i endringsarbeidet De tilgangsgivende utsagn er en av

Detaljer

Melding om fisket uke 8/2012

Melding om fisket uke 8/2012 Melding om fisket uke 8/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 24. februar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer

Sjømat-Norge 2016 Vilt Kjør og Stor Stas!

Sjømat-Norge 2016 Vilt Kjør og Stor Stas! Sjømat-Norge 2016 Vilt Kjør og Stor Stas! v/ Ragnar Nystøyl Sjømatdagene 2017 Scandic Hell, Stjørdal 17. Januar - 2017 Årets Quiz: Hva har det vært konkurrert i her? Svar på Årets Quiz: Hvem har gjennom

Detaljer

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016

Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 2016 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 15.4.216 26715/216 Lisbeth Nervik Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 2.5.216 Statusrapport akvakulturforvalting og fiskeri per mars 216 Akvakulturforvalting

Detaljer

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL?

HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? HVORDAN GÅR DET EGENTLIG MED BRASIL? ØKENDE USIKKERHET I BRASIL Lav økonomisk vekst 0,9%% i 2012 og forventninger om 2,5% i år Høy inflasjon Opp mot 6.5% Økende rentenivå for å holde prisveksten under

Detaljer

Melding om fisket uke 2/2012

Melding om fisket uke 2/2012 Melding om fisket uke 2/2012 Generelt Rapporten skrevet fredag 13. januar 2012. Alle kvanta i rapporten er oppgitt i tonn rundvekt, hvis ikke annet er presisert, og verdi i 1.000 kroner, evt. mill kroner.

Detaljer