Sluttrapporten fra Bygdeutviklingsprosjekt på FEDJE

Transkript

1 Sluttrapporten fra Bygdeutviklingsprosjekt på FEDJE Ansvarlig: Fedje Reiselivsutvikling AS Prosjektleder: Gjermund Havstad Arbeidsutvalg: Reidun Moldøen, leder Jan Torry Sande, sekretær og Prosjektleder Foto: Trond J. Hansen Fedje Reiselivsutvikling AS 5947 Fedje Konto: Orgnr: Telefon: Fax: E-post: Web: Turistkontoret ligger på bryggen hos Havstad Tinn Åpent: Hele året (10-15) Juni, Juli og August

2 Sluttrapport Desember 2003 Bygdeutviklingsprosjekt på FEDJE Ansvarlig: Fedje Reiselivsutvikling AS 1. Innledning 1.1 Disposisjonen på rapporten vil være slik: Først kommer denne lille innledningen. Så kommer siden med tiltak og mål som vi hadde satt oss i søknaden. Kapittel tre er erfaringene vi har gjort og et forsøk fra prosjektlederen å beskrive hendelser, stemninger og utvikling som har skjedd på Fedje gjennom disse to årene. Fjerde delen er en statusrapport på hvor vi står i hvert delprosjekt forhold til målene. Siste kapittel er avslutning. 1.2 Fedje Reiselivsutvikling AS (FRU). Dette selskapet ble stiftet på starten av 90-tallet for å fungere som et samarbeidsorgan for reislivenæringen på Fedje. At det er et aksjeselskap er av praktiske hensyn og ikke nødvendigvis et uttrykk for ønske om stor virksomhet i egen regi. Hovedhensikten er at aksjonærene, som er praktisk talt alle virksomheter involvert i turisme på Fedje, får utvikling i sine egne bedrifter. Hovedinntekten til FRU har vært utleie av Hellisøy Fyr, guideservice og sykkelutleie. Arbeid har blitt gjort på dugnad eller som betaling f.eks til sangkoret for å gjøre en konkret oppgave. Det har ikke vært praktisert markedsføringsbidrag eller årskontigent som i et reiselivslag, selv om funksjonen på mange måter har vært slik. Messer og felles annonser har enten vært finansiert av overskudd av driften av fyret eller ved fakturering/bidrag til den enkelte anledning. 1.3 Fedje Kommune har bidratt til reislivsutviklingen på flere måter. At Kremmerholmen tilslutt ble restaurert og utbygget med 8 hytter, skyltes ikke minst finansiell og praktisk innsats fra Fedje Kommune, ansatte i kommunen stod på både på jobb og privat for å få reddet det som ble starten på en profesjonalisering av næringen. Den politiske stemningen snudde fra sett fyr på skiten til ønske om bevaring og bruk. Da Kystverket automatiserte Hellisøy fyr i 1989 var Fedje Kommune raskt ute med å si fra at dette fyret måtte gjøres tilgjengelig for allmennheten, og leide det så snart det ble avbemannet i FRU har så siden vært operatør for fyret og Kommunen har bidratt med vedlikehold, mens FRU har fått inntektene fra utleie. Andre aktører som har startet opp på Fedje i dette tidsrommet har i flere tilfeller nytt godt av Fedjes status som DU-Kommune med eget næringsfond. Som kjent har disse tingene endret seg mye de siste to årene og dette vil bli omtalt i drøftingen. 1.4 Turistkontoret på Fedje har blitt drevet ved at Fedje Kommune har ytet et bidrag på til en næringsdrivende som har hatt dette som en tilleggsoppgave ved siden av butikkdrift. Først Snellene ned ved kaien, så Filialen ved siden av dagligvarebutikken og så sist Havstad Tinn på den gamle sardinfabrikken. Som en del av dette prosjektet har FRU selv drevet turistkontoret ved hjelp av prosjektlederen. I 2004 går dette tilbake til den gamle ordningen og Havstad Tinn har på ny denne oppgaven ved siden av sin butikkdrift. 1.5 Styringsgruppen for prosjektet har utgått fra styret i FRU, og Fedje Kommune har bidratt med Kultursekretæren som har deltatt i styringsgruppen og vært behjelpelig med en rekke praktiske oppgaver gjennom prosjektperioden.

3 2. Tiltakene og målsettingene Tiltak: 1. Opprettelse av båtrute Hernar-Fedje-Utvær 2. Kabelferge i Uthaugsundet 3. Opprusting/videreutvikling av Hellesøy Fyr og igangsettelse av Fyrturisme på Holmengrå Fyr 4. Lite konferansesenter på Kræmmerholmen 5. Merkevarebygging: Fedje 6. Organisering av Reiseliv og fellestiltak etter endt prosjektperiode, etablere fast møteplass mellom Reiseliv og landbruk. Mål: 1. Igangsetting av båtrute sommeren 2002 om praktisk mulig, fra sommeren 2003 om så ikke er tilfelle. 2. Kabelferge i uthaugsundet til sommeren Øke kapasiteten med 10 senger på Hellesøy Fyr, igangsette restaurering av Fyrvokterboligen og etablering av en selvstendig boenhet i maskinhuset. Igangsette Fyrferie/Fyrsafari på Holmengrå sommeren Arbeid med å prosjektere/finansiere et lite konferansesenter på Kræmmerholmen skal være godt i gang. 5. Varemerket Fedje, eventuelt med et slagord, skal være tatt opp som et spennende/eksotisk reisemål i lokalavisene, to lokale etermedia, BT og BA og minst tre riksdekkende medier. 6. Samlende arbeid som fører frem til en godt forankret markedsplan for Fedje. Planen skal støttes av reiselivet og ha stor grad av forståelse hos landbruket. Fast årlig møteplass for disse to næringene skal være etablert. Organiseringen av reiselivet på Fedje skal være styrket og næringens felles aksjeselskap FRU skal ha oppnådd en styrking og utvikling som gjør det i stand til å drive mer profesjonelt etter prosjektet. Prosjektet skal avdekke på hvilket nivå man bør ligge med hensyn til ansettelser/leie av betalte tjenester kontra dugnadsarbeid. Deltakerne i prosjektet skal alle ha kommet styrket ut av arbeidet slitne, men med helsen i behold og med praktisk og teoretisk kunnskap som skal styrke reiselivet i Fedje i årene som kommer. Dette innebærer at omtanke for de andre reiselivsaktørene og beredskap mot frustrasjoner og utbrenthet skal være en grunnholdning gjennom alt arbeid i prosjektet, og sluttrapporten skal også si noe om hvordan dette gikk.

4 3. Erfaringer etter gjennomført prosjektperiode. Fra vi fikk vite om muligheten til å søke om BNL-midler og til søknaden ble skrevet gikk det ikke mange ukene. Det var tidlig klart at den praktiske måten vi kunne klare å gjennomføre prosjektet på var at Havstad Tinn AS, som drev turistkontoret, var ansvarlig for gjennomføringen på et eller annet vis. Det var Rådmann Vidar Bråthen og Styreformann i Havstad Tinn AS Gjermund Havstad som satte opp budsjett og skrev søknaden. Organiseringen som ble valgt var at Gjermund Havstad ble ansatt i FRU som prosjektleder og at Turistkontoret ble etablert som et eget fysisk rom i Sardinfabrikken. Budsjettet tok utgangspunkt i en 80% stilling (til 123 kr/timen) gjennom prosjektperioden, dvs mars 2002 til og med juni Kommunens støtte til Turistkontoret ble da utbetalt til FRU isteden for til Havstad Tinn AS, mens det ble avtalt en husleie på pr mnd for lokalet til turistkontoret. Samtidig var det klart at vi alle hadde et behov for at driften av FRU og turistkontoret måtte gjennomføres i perioden januar-mars 2002 og juli-desember Havstad Tinn påtok seg dette ansvaret kostnadsfritt ut fra to hensyn: Egeninteressen ved å ha turistkontoret i drift, og fordi den totale økonomiske pakken med husleieleie og lønn til prosjektleder oversteg den kompensasjonen Kommunen hadde bidratt med til turistkontoret året før. Havstad Tinn er i utgansgstpunktet en produksjonsbedrift som kun er vant til å få betalt for konkrete produkter slik at husleie og midler til lønn uten å måtte lage noe konkret var en besnærende tanke. Allerede søknadsprosessen innebar en vitalisering av samarbeidet innen turistnæringen. Styret i FRU hadde hyppige møter og mens vi året før hadde diskutert om aksjeselskapet burde legges ned til fordel for en forening eller stiftelse, var det nå full enighet om å kjøre på slik som prosjektet skisserte. Presentasjon av deltakerne i styringsgruppa: Leder, Reidun Moldøen, som driver Kroken Hytte. Hun har vært med i reiselivet på Fedje siden den spede start, og i det som nå er en helårs utleiehytte rett ved boligen hennes, drev familien en periode en liten kafè. Leder i FRU. Kultursekretær Jan Torry Sande i Fedje Kommue, sekretær. Han har vært en nøkkelperson for reiselivet, slik hans forgjengere også har vært. Kommunens rolle i utviklingen vil bli drøftet nærmere og konkrete forandringer i organiseringen som følge av nedskjæringer, men også nyansettelse - innvirker på fremtiden. Medlem Anitha Mikkelsen, ansatt som daglig leder på Kremmerholmen i Hun kom fra salgsvirksomhet i Bergen, men har hatt tilknytning til Fedje gjennom havfiske og Havsyn. Havsyn er et utleiehus som Anitha og hennes ex.mann: Knut Åstvedt også medlem i styret og styringsgruppa, har drevet med særlig vekt på guidede havfisketurer for bedrifter. Knut er til daglig elektriker og bor i Åsane, men har deltatt aktivt i reiselivsutviklingen på Fedje. Kristin Havstad, daglig leder i Havstad Tinn skulle være med i styringsgruppa men var ikke medlem av styret i FRU. Prosjektleder og styremedlem i FRU Gjermund Havstad, er styreformann i Havstad Tinn AS. Bedriften kom til Fedje som Brand Names produsent for Hadeland/Atle Brynestad, men etter at denne produksjonen ble flyttet til Thailand har bedriften søkt nye ben å stå på i tillegg til produksjon av eget varemerke etablert i I 2001 tok Havstad over driften av Fedje Turistkontor og Gjermund fungerte etter hvert som en slags Turistsjef på Fedje. Bortsett fra Gjermund var hele styret i FRU valgt på årsmøte i 2001, Anitha var kommet inn i desember som erstatter for forrige daglig leder av Kremmerholmen. Bortsett fra Kristin Havstad var hele styringsgruppa styremedlemmer i FRU. For å holde på kontinuiteten gjennom prosjektet var det bestemt at styringsgruppa skulle holdes intakt gjennom prosjektperioden. Som fortalt var perioden fra møtet vi hadde med SND, Kulturlandskapssenteret, Fylkesmannens Landbruksavdeling og Fedje Kommune 17. desember 2001 til søknaden ble sendt 5. februar 2002, svært kort. Søknaden ble lagt frem for styret med prosjektbeskrivelse og aktivitetsplan og medlemmene var enige i sammensetninger og tidsrammer/arbeidsprogram. Spørsmålet i ettertid blir om dette ble kommunisert godt nok fra Vidar Bråthen/Gjermund Havstad som var hovedarktitektene bak søknaden.

5 Første møtet i FRUs styre etter at vi fikk vite at søknaden gikk i gjennom, godkjente avtalen om leie av lokaler og det ble bestemt at FRU skulle utbetale lønn direkte til prosjektleder. Altså ikke fakturert via Havstad Tinn som forutsatt i avtalen. Fasit ble uansett att det aldri ble etablert en arbeidsform der prosjektarbeidet skilte seg vesentlig ut fra FRU-arbeidet og styringsgruppa ble synonymt med FRUs styre. Første konsekvens ble at Kristin Havstad ikke var med på møtene, andre konsekvens ble at når FRUs meget oppglødde og entusiastiske styre møtte til et årsmøte der kun en aksjonær utenom styremedlemmene hadde møtt opp ville alle ta gjenvalg og gjennomføre arbeidet de følte var kommet meget godt i gang sammenlignet med året før. I perioden frem til årsmøtet drev Vidar, Jan Torry, Reidun og Gjermund en svært aktiv virksomhet og man kan si at arbeidsutvalget fungerte som forutsatt. Vi deltok på reiselivsmessen i Bergen, vi hadde meget stor pågang av forespørsler om turer til Fedje og vil bearbeidet HSD for å få til sommerruten til Øygarden. Prosjektleder jobbet i perioder opp mot det som var forutsatt i søknaden (80%) og alle aktivitetene i aktivitetsplanen bortsett fra arbeid med samling for alle reiselivsaktørene og landbruket ble gjennomført. Andre møte i styringsgruppa ble en liten nedtur for prosjektlederen, jeg forstod at tanken om et selvdrevet prosjekt med egen økonomi basert på det budsjettet som lå til grunn for søknaden ikke umiddelbart ble forstått av det øvrige styret i FRU. Jeg kommuniserte at nå kunne vi bruke penger både på samlinger, markedsføring og et kurs i merkevarebygging som Fjordnorge arrangerte. Dette ble ikke bifalt. Det ble også klart at styret ikke umiddelbart skjønte hvorfor styringsgruppa var en arena og styret for FRU var en annen. Samtidig nærmet sommeren seg med stormskritt. Praktisk forberedte vi oss ved å innrede et eget rom på Havstad Tinn til turistkontor og kontoret hadde åpent hver dag, turisttelefonen (altså prosjektleders mobil) ringte fra morgen til sen kveld og i løpet av våren var Hellisøy Fyr praktisk talt fullbooket. I mai hadde prosjektleder pappapermisjon og Kristin Handeland på Havstad Tinn utførte de praktiske oppgavene knyttet til informasjon, guideformidling, bookinger, og alt annet som skulle organiseres til sommeren. Turistkontoret påtok seg også oppgaven med å selge røkelaks og kvalkjøtt fra de lokale produsentene siden det alltid var åpent allikevel.. Kræmmerholmen Det som ikke fungerte så bra i 2002 var Kræmmerholmen. For FRU og prosjektledes del startet det med kommunikasjon med daglig leder på Kræmmerholmen om drift og kapasitet. Fordi Holmen Cafe ikke holdt åpent var presset på Kremmerholmen i skoleferien enormt. Med à la cartè servering tar det nødvendigvis tid å betjene kundene og en del folk fikk ikke plass. Samtidig fant HSD ut at stuerten hadde for lange dager og stengte kiosken en periode hver dag. I verste fall på en søndag kunne folk risikere at de reiste til Fedje uten å kunne få kjøpe så mye som en varm pølse. Turistkontoret måtte i enkelttilfeller trå til med nørdservering til grupper og vi organiserte bespisning blant annet oppe på Trafikksentralen. I august bestemte styret i Kræmmerholmen og ha vinterstengt de fleste av ukens dager, samtidig fikk vi selvsagt en Indian Summer med masse besøkende som ble forbannet over stengte dører. Da engasjerte leder i FRU og prosjektleder seg direkte og skrev blant annet brev til styreleder i Kræmmerholmen AS og hadde klare meldinger om hvor viktig vi mente helårsdrift var for Fedje. Det kom frem at økonomien var dårlig og at driften i nåværende form med en fast ansatt daglig leder uansett ville bli avsluttet ved årsskiftet. Kremmerholmen er jo motoren i reiselivsnæringen på Fedje og et vellykket prosjekt med et stengt Kremmerholmen hadde vært en umulighet. Samtidig ville en stans på Kremmerholmen skape en uholdbar situasjon for Sikkerhetssenteret som da ikke hadde hatt overnatting for sine elever. Havstad Tinn slet med at Hadeland som var største kunde hadde flyttet produksjonen til Thailand, og Uhrenholdt Seafood beluttet at de ville avslutte driften av røkeriet som var øyas største arbeidsplass.

6 Fra en jubelsommer med stor økning i besøket sto vi nå plutselig ovenfor en høst der mer en 50% av de private arbeidsplassene så ut til å kunne forsvinne. Om det var nettverkstankegang og en økt selvsikkerhet lokalt som gjorde utslaget skal være usagt, men resultatet ble at Terje Storemark som driver butikken fikk med seg en partner og overtok Røkeriet etter danskene. Ansporet av dette kansellerte Havstad Tinn AS avtale med eiendomsmekler og inngikk forhandlinger først med styret i Kremmerholmen AS og så med en av aksjonærene, Hans Krossøy, som satt frem et bud på samtlige aksjer. 1.mars 2003 overtok Havstad Tinn AS driften av Kremmerholmen. Denne prosessen tok selvsagt masse energi fra alle involverte, fra ansatte i alle bedriftene på Fedje, politikerne, styret i FRU og prosjektleder - som nå også fikk en dobbeltrolle som ny sjef på Kræmmerholmen. Selv om Havstad Tinn var involvert i dagsturisme hadde jo selskapet ikke hatt produkter (mat/overnatting) som konkurrerte med de andre aktørene. Kremmerholmen er derimot den største avtageren av gjester, og derved oppstod en reel interessekonflikt. Den daglige driften av turistkontoret, jobben med å ta telefonen og svare mailer var det som syntes best i prosjektet. Dette var blitt gjort av prosjektleder, som da selvsagt ble kalt turistsjef av media. Nå overtok Kristin Handeland denne rollen, noe vi også fikk masse positiv dekning på. På den andre siden gjenstod bare tre måneder av prosjektet og i utgangspunktet var jo alle delene av prosjektet positive for alle, derfor var det enighet om at Gjermund skulle avslutte prosjektet og skrive sluttrapporten. At dette fikk praktiske konsekvenser var selvsagt også klart, markedsmessig ble nok farten høyere, mens på andre delprosjekter gikk det tregere. Et delprosjekt Lite konferansesenter på Kremmerholmen som jo var planlagt i bygget til Havstad Tinn, har det ikke blitt arbeidet med i prosjektet i Det vi har gjort rent praktisk er at vi har forlenget det aktive prosjektarbeidet ut høsten 2003 hva gjelder kabelfergen og merkevarebygging, mens det siste delprosjektet Organisering av Reiseliv og fellestiltak etter prosjektperioden, fast møteplass mellom Reiseliv og Landbruk først har fått fart på seg nå våren 2004.

7 De enkelte delprosjektene Grunntanken i prosjektet: Utvikling: Kommer lettere ved å bygge videre på det som finnes/er gjort. Nettverk: Få det samlede resultatet til å øke mer enn den enkelte klarer alene - ved å samarbeide. Kjerneprodukter: NORDSJØLØYPA - FYRENE - KRÆMMERHOLMEN Bygge videre på Nordsjøløypa + Bruke de fantastiske anleggene som Fyrene er + videreutvikle Kremmerholmen. Alt markedsført under en klar felles profil. Nordsjøløpa på Fedje blir brukt mye, benyttes aktivt i markedsføringen - men den har som kjent en vesentlig mangel: den egentlige tanken om en løype langs Nordsjøen stopper på Fedje brått i Fyrsundet og på Kræmmerholmen. To tiltak med tilknytning til Nordsjøløypa: 1. Båtforbindelse Hernar-Fedje-Utvær Vi ønsker å starte en båtrute fra Øygarden/Hernar via Fedje og til Utvær i Solund. Binde sammen Nordsjøløypene i tre kommuner og to fylker. Åpner for ny bruk av løpene som reisemål og reisevei. Grunnlag for nysatsning/videreutvikling av fyrturisme, og den legger til rette muligheten for rundturer, både med offentlig kommunikasjon og sykkel, som hittil har vært umulig. Dette vil altså si at ved bokstavelig talt å bygge opp et nettverk til våre naboer i sør og nord, kombinert med de vanlige fergene, vil vi kunne få en ny attraksjon på tre steder (Øygarden, Fedje og Solund) og flere helt nye produkter å selge (Fyrsafari, og Fyrferie, Rundturer med båten og rundturer fra Bergen, Fotturer og Sykkelferie) Infrastrukturen ligger allerede der i form av Nordsjøløypene, offentlig kommunikasjon til Øygarden og Fedje, reiselivssatsning i Øygarden, Fyrene og reiselivsbedriftene på Fedje, og ikke minst Utvær Fyr og sommerruten dit og reiselivssatsningen i Solund/Sogn og Fjordane. Vi tror at en sammenbinding av disse tilbudene på sikt kan gi grunnlag for fast daglig sommerdrift. Det vi ønsker nå er å få mulighet til å jobbe frem en prøvedrift i helgene 2-3 sommere fremover. På møtet før jul virket det som at SND hadde gode muligheter til å gå inn med støtte til et slikt prosjekt, men det krever mye arbeid å planlegge, søke om konsesjon, skaffe egnet fartøy og organisere driften. Gjermund jobbet før jul i 2001 og frem mot prosjektstart intensivt med en kontakt som hadde Redningsskøyte han ville plassere på Fedje. Budsjett og forretningsplan utarbeidet. Konklusjonen var at driften i den formen som var aktuelt ble for dyr til at det ville lønne seg. Så etablerte Reidun og Gjermund kontakt med HSD som har skyssbåt stasjonert på Hellesøy i Øygarden. De var villige til å forlenge ruten opp til Fedje mot garanti fra oss for at de dekker driftskostnadene 1500 pr time. Båten er litt stor for anløp til Stormark/Fyrsundet og for dem er det ikke aktuelt med tur helt til Utvær. En klar fordel var at om ingen kom kunne hele turen avlyses uten kostnader.

8 Vi ønsket å undersøke mulighetene for prøvedrift i 2002, og kadde et veldig OK møte med rutesjefen i HSD der vi gikk igjennom alternative rutetider. Men følte at det var litt tungt å få respons hos SND når vi kom tilbake. Skepsisen var stor til å støtte et stort og tungt konsern som HSD. Vi må bare innrømme at det som skjedde med Kremmerholmen og organisering av sommerutstillingen på fyret tok så mye energi at ruten ble nedprioritert. Vi oppnådde noen flere privatbåter som tok turen fra Øygarden, men for vanlige passasjerer er veien om byen like lang. Denne vinteren har det vært jobbet med rundturer fra Bergen til Bergen om Lyngheisenteret, Fedje og Øygarden. Prosjektet Den indre farleia kan også vise seg å være en knagg og henge dette på. Lyngheisenteret jobber med en EU sak der de vil vise kystlandskapet fra Lurefjorden, Lygra, Radøy, Fedje og Hernar. Fylkeskultursjefen lanserte på et seminar 21. februar 2004 et forslag om å bruke den indre farleia som Nordhordlands museum, Gjermund holdt innlegg og minnet henne på at dersom man kan komme fra Fedje til Hernar er det mulig å knytte museumene i Øygarden og Sotra opp mot dette prosjektet. At vi nå er i en posisjon der vi blir invitert i slike sammenhenger og faktisk kanskje etter hvert kan få med oss flere tunge partnere på denne tanken er etter vår mening et viktig resultat av prosjektet. Vi har ikke valgt å bruke prosjektpenger til å sponse en slik rute som HSD krevet, og har derved heller ikke oppnådd målet, men vi mener dette var en riktig beslutning. Når SND ikke vil støtte HSD, er det kanskje ikke riktig av FRU å gjøre det heller. Får vi til lokale båter med godkjennelse, kan saken stille seg annerledes, men foreløpig jobber vi for at Kommunene og Fylket skal se på dette som en mulighet til å åpne nye forbindelser. 2. Kabelferge i uthaugsundet På Fedje ønsker vi å forlenge Nordsjøløpa via Kræmmerholmen helt frem til fergeleiet på Stenborg. I dag går mange veien tilbake til fergen isteden for å fortsette til Kræmmerholmen med Fedjesamlingene, Turistkontoret, Galleri, Verkstedsutsalg, Cafè og Restaurant. Dette var tenkt gjort ved en enkel liten selvbetjent kabelferge etter mønster fra Espevær. Vi ser faktisk for oss at denne i likhet med den på Espevær vil bli en ny attraksjon i seg selv. Ved å realisere den etterlengtede kabelfergen vil også Fedje-sentrum endelig henge sammen og mye bilkjøring kan forhåpentligvis unngås både av lokalbefokningen og av dagsturister som kan sette bilen igjen på Sævrøy. Dette er altså miljøvennlig bygdeutvikling i praksis. På grunn av tidligere aktiv lobbyvirksomhet fra FRU lå det budsjettmidler til utredning og kabelfergen lå også inne på investeringsbudsjettet til Kommunen, prosjektlederen skulle kunne koordinere en prosess der fagkompetanse ble trukket inn i nødvendig grad. Dette arbeidet har gått for sent. Høsten 2003 bestemte vi oss for å gjøre en siste storinnsats for å få til Kabelfergen med kommunal støtte. Det før omtalte valget gjorde oss usikre på den politiske stemningen og etter hvert skulle Kabelfergesaken bli den heteste politiske poteten på Fedje. Se de vedlagte avisutklippene der vi på en måte kan måle den økte viktigheten som en slik sak har oppnådd. Det triste var at dette ble en slags prinsippsak og for oss som jobber med disse tingene til daglig var det trist å høre på alle de rare tingene som ble sagt både om turisme og kabelfergen. Dette er også bakgrunnen for at vi setter fart på arbeidet med å lage en inspirasjonskonferanse på Fedje. Man kan kanskje si at utfallet av kabelfergesaken tyder på at vi skulle startet i den enden, det er prosjektleder enig i. Om det hadde hjulpet og husk den korte tiden vi hadde med normaltilstand før den svarte høsten 2002 er selvsagt mer usikkert. Det som er sikkert er at Fedjes ordfører og Høyres eneste i formannskapet + innehaver av vippeposisjon i Kommunestyret ble kastet ut av Høyre som følge av støtte til kabelfergen og uenighet om budsjettet. Det dumme for oss var at to representanter fra Krf brøt ut den andre veien og sørget for nederlag foreløpig. Når vi får utbetalt støtten fra dere er en eventuell investering i kabelferge et av de mest sannsynlige bruksområdene.

9 3. Opprusting/videreutvikling av Hellesøy Fyr og igangsettelse av Fyrturisme på Holmengrå Fyr Hellesøy disponeres allerede av FRU, vi ønsker å utvide overnattingskapasiteten ved å innrede soverom i maskinhuset, innrede et lite kombinert vaffelmakeri og museum i det gamle meteorologkontoret og utrede muligheten for et enda enklere overnattingstilbud påtenkt fot og sykkelturister i de gamle naustene på hver side av Fyrsundet (i umiddelbar tilknytning til Nordsjøløypa). Hensikten ved økt kapasitet er å møte den store etterspørselen fra grupper som blant annet skoleklasser som ønsker seg til Fyret, men som er over grensen på 10 gjester (brannregler), ved å ha 10 senger også i maskinhuset dobles kapasiteten for noen få tusenlapper i senger og sliping/lakking av gulv. De populære Fyrsafariene lider under manglende adkomst til Fyrvokterboligen når den er leiet ut, det var koseligere før med vaffel og kaffesalg og inntektene selvsagt høyere. Vi sa i prosjektsøknaden at kjerneproblemet med fyret i dag er at alt blir gjort på dugnad, mens det egentlig ligger potensiale for å utvike produkter som kan gi arbeidsplasser. Og at her ligger en av de største mulighetene til å skaffe varige inntekter inn i FRU, som kan sørge for en fast deltidsstilling på sikt. Det mest positive som skjedde våren 2002 var at Fedje Kommune ved teknisk etat virkelig fikk fart på arbeidet med å vedlikeholde fyrvokterboligen utvendig. Sommeren 2001 hadde FRU skiftet senger og rustet opp kjøkken + mange andre ting innvendig. Kystverket hadde ødelagt hele sommersesongen ved (i siste liten) å gjøre krav på vokterboligen til bolig for vedlikeholdsarbeidere på fyret, men resultatet var et nyoppusset fyr. Året før så det ut som en rusten spiker, nå skinner det som, -et fyr.. Kystverket var etter dette arbeidet ikke videre fornøyd med at vokterboligen ikke var malt og stelt. Men sommeren 2002 gjorde Fedje Kommue altså et stort arbeide og stiftet blant annet mange vinduer. Vi i FRU reparerte sisternen og fortsatte på innvendige ting. I 2003 hadde vi ingen problemer med vann, kjøleskap, fryser eller badstue. DVS innsatsen har vært vellykket. Da kommunen var ferdig måtte Kystverket være like bra og pusset makinhuset. Og det siste som skjedde var at den ansvarlige i Kystverket hadde en uke ledig i november Det ente med at to mann var der i tre uker og malte hele fyrtårnet innvendig med riktige farger (masse jobb med f.eks dreide stolper i kontrastfarge på trappegelender). Nå er alle dårlige vinduer skiftet, alle hus malt utvendig og selve fyret innvendig er også strøkent. Det siste ble gjort fordi nå var alt det andre så bra at vi ikke kunne la vær! Selv om dette kanskje hadde skjedd til slutt uansett føler vi at den innsatsen som ble lagt ned fra FRU, sammen med en prosjektleder som hadde sjansen til å følge opp partene, være med på inspeksjoner og fore Kommunen og Kystverket med opplysninger om økt booking og skryt fra besøkende og media førte til en entusiasme for prosjektet som bare økte under veis. Vi føler nå at samarbeidet FRU, Fedje Kommune og Kystverket er meget godt. Inspeksjon er avholdt fra Kystverket. I 2002 truet de med ikke å fornye leieavtalen pga dårlig vedlikehold nå er alle hus og installasjoner pusset opp og de er meget fornøyd. Arbeidet med å få til en fornyelse av leieavtalen var også en sak som prosjektleder og leder i FRU brukte tid på. Valget gjorde at vi var usikre på hvordan politikerne ville reagere på den nye mer forpliktende avtalen Kystverket la frem. Løsningen ble at FRU sa seg villige til å innbetale depositumet Kystverket nå krever og garanterte for at Kommunens utgifter ikke overskrider tidligere nivå, da kunne saken behandles administrativt. En slik aktiv inngripen hadde neppe vært mulig uten prosjektet i ryggen.

10 Styringsgruppa har ikke ønsket innsats mot Holmengrå fyr på grunn av ansvarsforhold og de meget tøffe landingsforholdene på Holmengrå. Et nytt grep vi gjorde underveis var imidlertid var at sommeren 2003 leiet vi ikke ut boligen på Hellisøy i juli. Isteden avholdt vi kunstutstilling og hadde åpent for fyrsafari hver dag. Resultatet var over 1000 besøkende fraktet over i egne båter, skøyter og de aller fleste i vår lille robåt. Bemanning av dette var en ungdom i båten og Kristin Handeland med sitt mobile turistkontor oppe i fyret. Økonomisk gikk båtskyss og vaffelsalg til lønn. Men etter prosjektleders oppfatning var dette et lite skritt mot det vi tok med om å lage arbeid på fyret. Utstillingen blir repetert i 2004 og vi mener at dette skal bli en enda større suksess. Gjermund og Kristin Handeland på den ene siden og resten av styret på den andre er uenige om den driftsformen dette skal ha til sommeren. Det øvrige styret ønsker en minimumsinnsats på dugnadsbasis mens Turistkontoret mener at det er grunnlag for en større drift med bruk av lønnet personell. Dette har nok også sammenheng med at nå begynner likviditeten til FRU å bli dårligere og når tilskuddet kommer inn på konto vil viljen til litt friskere satsning muligens bli større. Allikevel vil prosjektleder tillate seg å påpeke det man var enige om før søknaden ble sendt opp mot det som nå foreløpig er besluttet for kommende sesong. 4 Konferansesenter på Kræmmerholmen Kræmmerholmen AS ble bygget opp som et resultat av et vellykket samarbeide mellom Kulturmyndighetene, SND, Fedje Kommune og private reiselivsaktører. For å videreutvikle både Kræmmerholmen og nærområdet, samt bedre Fedje Kommunes arbeidsvilkår, trenger vi et lite konferansesenter som kan gi produktene og kommunen den rammen moderne virksomheter trenger rundt et kurs, seminar eller møte. Særlig for Kræmmerholmen vil det bli vanskeligere å nå opp i den harde konkurransen uten skikkelig tilbud av møtesal, AV/IT-utstyr og grupperom. Dette er i høyeste grad et sesongforlengende tiltak da dette er et produkt vi utmerket kan selge til bedrifter hele året. Kombinert med bruk av fyrene til grupperom tror vi at vi skal kunne lage et tilbud som vil synes og gjør inntrykk selv på ganske blaserte sjeler. På Havstad Tinn (den gamle Sardinfabrikken) i umiddelbar nærhet til Kræmmerholmen, og også fergen når kabelfergen kommer, finnes tilgjengelig lokaler som forholdsvis rimelig kan bygges om til å dekke behovet til ca 50 deltakere som er opp mot det maksimale Kræmmerholmen kan bespise. Overnattingskapasiteten der er 32 og et slikt antall vil få meget gode arbeidsvilkår. Prosjektlederen vil få ansvar for å initiere en prosess som vil være et samarbeid mellom Kræmmerholmen, Fedje Kommune, Havstad og FRU. Dette delprosjektet ble det jobbet litt med i starten, etter at Havstad Tinn overtok driften av Kremmerholmen har det ikke bli brukt arbeidstid eller midler fra prosjektet til dette. Havstad/Kremmerholmen og Fedje Kommune har imidlertid spleiset på videokanon som nå er tilgjengelig for alle på Fedje. Rent praktisk har vi også ved et titalls anledninger brukt rålokalet til demonstrasjoner og til møterom for grupper på Kremmerholmen. Det mest spenstige var Landbruksavdelingen hos fylkesmannen som var her i usedvanlig dårlig desembervær og brukte dette rommet. Dette delprosjektet vil nå bli gjennomført av aktørene selv etter hvert som det er økonomi til det. Eksempel på nettverket er at gamle møbler fra bedehuset og Statoil Mongstad sannsynligvis kan være tilgjengelig til første skritt, slik at man kan tjene penger mens man utfører nye forbedringer.

11 5. Merkevarebygging: Fedje Et prosessarbeid der en må sørge for felles idédugnad og strategisamling, som skal bunne ut i en strategiplan og konkret felles profilering. Prosjektlederen må både lede dette arbeidet med de ressursene vi allerede rår over og jobbe for å finansiere nye tiltak frem mot sesongen 2003 i samarbeid med aktørene og Nordhordland Reiselivslag. Dette delprosjektet fikk en litt trang start sett fra prosjektleder side, jeg hadde håpet å kunne delta på Fjordnorges Merkevarebyggingsskole parallelt med prosjektet, men dette ble funnet for kostbart av styringsgruppen. Isteden var jeg med på de gratis produktmøtene og andre samlinger Fjordnorge har invitert til. Dette førte til av vi plukket opp den muligheten Fjordnorge gav destinasjonene med å henge seg på sitt profesjonelle (og kostbare) designprogram for Isteden for å bruke mye tid til arbeid rundt dette, brukte styringsgruppen 5 minutter på og gå for dette designprogrammet. Dagen etter var Kultursekretær Jan Torry og prosjektleder i gang med å lage en ny Fedjebrosjyre. Siden har vi også fått til en av de tingene vi var veldig lystne på, nemlig lage et nytt Fedjekart. Det kartet vi har delt ut hundrevis av hvert år har vært fullt av feil, og revisjon var på høy tid. Måten vi gjorde dette på, nå i ettertid etter at prosjektet egentlig var over, viser litt av den økte selvtilliten vi har fått gjennom disse årene: Vi hadde en liten pep talk her på Turistkontoret uken før Reiselivsmessa i Bergen og ble enig om at nytt kart skulle vi ha til uken etter.. Kristin Handeland ringte så samme dag rundt til det øvrige næringslivet og solgte logoplasser og punktoppføringer. Dagen etter var kartet er plussprosjekt og de ferdige kartene kom levert på morningen da messa startet. Etterpå har Fedje Sikkerhetssenter kommer for å få sin egen utgave av kartet til bruk i markedsføringen til rederiene helt greit når rederier vel også må sies å være svært interessante kurs og konferansekunder. I det øvrige har vi konsentrert oss om helsides annonser i sommeravisene lokalt, vært med på alle aktiviteter fra Nordhordland Reiselivslag og den store Hordaland sommeravisen som kom ut i ex på Østlandet. Gjennom hele prosjektperioden har prosjektleder messet om et mer forpliktende markedsføringssamarbeid med innbetaling av et årlig minimumsbeløp for å få være med i felleskapet. Dette er ment å sørge for to ting: Slutt på gratispassasjerer og mer igjen for hver markedsføringskrone for de som blir med. Før dette er på plass og man kan utarbeide budsjetter for markedsføringen, er det ikke lett å ha en helhetlig plan. Vi gjorde noen tabber i begynnelsen og gav etter for ufattelig pågående selgere, nå er alle mye tøffere, men det skal bli godt å få en større felles pott som man kan planlegge en innsats for hver høst og så holde seg til denne da blir det lettere å velge rette ting, men ikke minst lettere for alle å si nei. Vi har en felles markedspott og bruken av denne er alt bestemt ring i august om dere vil at vi skal vurdere dere til neste år.. Endelig opplegg for markedssamarbeidet blir presentert på årsmøtet til Fedje Reiselivsutvikling AS Det er utenkelig at vi hadde kommet så langt uten prosjektet, og nytteverdien i de fellestiltakene vi alt har gjort, gjør at styret tror de fleste vil velge å bli med på dette. Gjennom prosjektet har det også vokst frem en økt bevissthet rundt nytteverdien av å koble Fedje opp mot eksisterende produkter som selges andre steder. Dette gjelder altså Sikkerhetskurs og det gjelder Kvalkjøtt, Laks og Tinn i tillegg. Dette er allerede blitt formidlet til nyansatt næringssjef Gisle Handeland. Vi vil jobbe for at det utarbeides en felles strategi for markedsføring av disse produktene sammen med reiselivsprodukter og eventuelt landbruksprodukter om vi får med aktører

12 derfra. Som med profilen og kartet ønsker vi at det blir kort utredningstid og at effekten skal utnyttes i det daglige salgsarbeidet etter kort tid. Havstad Tinn dessuten med i et større prosjekt Fjordnorge vil dra i gang for å markedsføre produkter fra Vestlandet (da snakker vi om Hasa, Ekornes etc). At Fedje har vært så aktive og synlige er nok grunnen til at vi har fått med den lille tinnsmia i det selskapet. Mål for delprosjekt Merkevarebygging: Varemerket Fedje, eventuelt med et slagord, skal være tatt opp som et spennende/eksotisk reisemål i lokalavisene, to lokale etermedia, BT og BA og minst tre riksdekkende medier. Det å pleie media og både sende ut informasjon og ikke minst svare seriøst og grundig på alle henvendelser, er noe av det som har fylt mest av tiden til prosjektleder og turistkontoret. Lokalavisene: Utallige oppslag i Strilen og Nordhordland. 2 artikler i Akershus Amtstidene (Follo). Oppslag i BT og BA. Lokale Etermedia: Der har vi vært med på programmer på Vestlandsrevyen, By og Bygdanytt og på Kystradioen. Jeg tror et innslag på lokal TV var før prosjektet. Nytt matprogran fra Fedje under planlegging nå. Riksdekkende medier: Der har vi hatt oppslag i Aftenposten, VG, Det Gode Liv, Landmann, Allers og vært pauseinnslag i Norge Rundt (Vi fikk første booking mens rulleteksten gikk!), vi har også vært med på Ut i Naturen (TV) og nå sist før jul på Ut i naturen en søndag før jul. Så var det en kategori vi hadde glemt å sette oss mål i, kanskje ikke så rart: Utenlandske medier: Vi har blitt kåret til One of 15 places to sort your head out av The Observer sammen med tibetanske klostre og øyer i noget varmere strøk. The Times gjorden noe av det samme og vi har hatt oppslag i magasiner i Belgia og Italia. I forhold til konkrete bookinger merker vi at det er nettutgaven av disse tingene, sammen med oppslag i andre Nettmedia som vi heller ikke hadde tenkt på, som gjør størst utslag i pågangen fra privatpersoner. Satsningsområde utover våren blir bedre nettsider. Men som en oppsummering kan man si at mediedekningen har overgått målsettingen på absolutt alle områder, samtidig som vi har oppnådd mye vi ikke hadde fantasi til å tro var mulig. Vi har samlet en del ting som ligger bakerst i rapporten.

13 6. Organisering av Reiseliv og fellestiltak etter prosjektperioden, fast møteplass mellom Reiseliv og Landbruk Møteplass: Tanken var at posjektlederen initierte en møteplass for aktørene innenfor reiselivet og de som berøres av det, spesielt Landbruket og Fiskerne. Poenget er å finne ut både litt om hvilke ting det er riktig at de forskjellige aktørene tar seg av, hvordan vi skal organisere fellesprosjekt som gjestehavn og hvordan vi skal klare og informere gjestene om hvordan de skal oppføre seg/ta hensyn til kulturlandskapet og fiskeriinteresser. Dette tiltaket har ikke kommet skikkelig i gang før nå etter at prosjektperioden er gått ut. Prosjektleder synes vi har kommet for kort her, men er optimistisk på bakgrunn av den ganske gode dialogen vi har hatt med aktørne underveis, og det faktum at det første møtet virkelig nå skal avholdes før sesongen Vi vil at dette skal bli til et møte vi har hver vår med landbruk/fiske der vi gir info om hva som skal skje f.eks festivaldager, og høre hva de har og si om ting vi bør informere om. Målet til prosjektet var: Samlende arbeid som fører frem til en godt forankret markedsplan for Fedje. Planen skal støttes av reiselivet og ha stor grad av forståelse hos landbruket. Fast årlig møteplass for disse to næringene skal være etablert. Her kan man si at noen av snarveiene vi tok for å opp nå raske resultater som vi altså har fått, kan ha gjort at man har oppnådd mindre når det gjelder forankring og forståelse. Prosjektleder mener at dette allikevel kan forsvares ut fra den korte tiden vi hadde, og ved at vi har forsøkt å ta hensyn til problematikken underveis. På den andre siden finnes det ikke unnskyldning for ikke å ta dette på alvor nå i tiden som kommer. Uken etter påske vil vi holde en lokal inspirasjonskonferanse der alle reiselivsaktører blir invitert sammen med politikere, næringsdrivende og alle bønder og fiskere på Fedje. Der vil vi legge frem prosjektet og presentere de tankene vi har for utviklingen videre samtidig som vi vil invitere noen eksterne inspiratorer. Det viktigste blir imidlertid meningsutvekslinger og innspill fra Fedjesamfunnet på bygdeutvikling basert på turisme i årene som kommer. Organisering av reiseliv og fellestiltak etter prosjektperioden: Året før prosjektstart vurderte vi og legge ned FRU, prosjektet og den store inntektsøkningen vi har opplevet som følge av den økte aktiviteten gjør at dette ikke lenger er en aktuell løsning. På årsmøtet på våren 2003 møtte det opp flere enn det noen gang har gjort og diskusjonene var friske og konstruktive. Det var lett og få styremedlemmer, og da vi gikk ut med en aksjeutvidelse fra 50 til 100 opplevde vi faktisk en overtegning. Samtidig er det slik at måten prosjektet har vært organisert på og overgangen etter at prosjektet var ferdig, har medført en viss slitasje både blant styremedlemmene og innad i Havstad Tinn. Igjen vil jeg minne om målet: 7. Organiseringen av reiselivet på Fedje skal være styrket og næringens felles aksjeselskap FRU skal ha oppnådd en styrking og utvikling som gjør det i stand til å drive mer profesjonelt etter prosjektet. Prosjektet skal avdekke på hvilket nivå man bør ligge med hensyn til ansettelser/leie av betalte tjenester kontra dugnadsarbeid.

14 Deltakerne i prosjektet skal alle ha kommet styrket ut av arbeidet slitne, men med helsen i behold og med praktisk og teoretisk kunnskap som skal styrke reiselivet i Fedje i årene som kommer. Dette innebærer at omtanke for de andre reiselivsaktørene og beredskap mot frustrasjoner og utbrenthet skal være en grunnholdning gjennom alt arbeid i prosjektet, og sluttrapporten skal også si noe om hvordan dette gikk. FRU har altså gjennomført dette prosjektet på 550 uten delbetaling. Vi har i perioden mars 2002 til desember 2003 oppnådd en inntekt på totalt 825 i et selskap som tidligere hadde en omsetning på om lag årlig. Og vi klarte å få til en aksjeutvidelse som faktisk ble overtegnet, kun fra private aktører. Vi mener derfor at prosjektet har vært en økonomisk suksess, det at vi hadde denne støtten i bakhånden gjorde at vi turte satse på helårs drift at Turistkontor og Fyrferie. Vi gikk inn på salg av Fedjeprodukter og vi har drevet er svært aktiv markedsføring som har gitt målbare resultater. Det er nemlig slik at HSD har hatt en økning i fergetrafikken til Fedje på ca 10% både i 2002 og i I en periode som reiselivet har hatt en markant nedgang de fleste steder har vi stort sett klart å holde stand på Fedje. Fyret, Turistkontoret og verkstedsutsalget til Havstad, Fokusbutikken og salget av Kvalkjøtt har økt. Antall småbåter har økt og spisegjestene på Kremmerholmen har blitt flere. Overnattingsdøgnene har nok hatt en liten nedgang fra 2002 til 2003, for Kremmerholmen skyldes dette færre kurs på Fedje Sikkerhetssenter. Indirekte vi dette også ha litt å si for andre fordi ledig kapasitet på Kremmerholmen betyr at færre gjester flyter over til de private hyttene.