Kontaktblad nr Utfordringer i nord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kontaktblad nr. 5 2009. Utfordringer i nord"

Transkript

1 Kontaktblad nr Utfordringer i nord

2 Kjære leser Nok en gang går året inn i sin siste fase, og julen ligger foran oss. Her i Folk og Forsvar betyr det slutten på en hektisk og innholdsrik sesong, og starten på noen litt roligere dager. Men snart er det full fart igjen, og du finner en oversikt over vårens konferansesteder litt lenger bak i bladet. Årets siste nummer har hovedfokus på Norges nærområder. Du finner litt om de utfordringer og muligheter som nordområdene byr på, både når det gjelder olje og energi og utviklingen av Svalbardsamfunnet. Litt historie blir det også, med en artikkel om utviklingen av de frivillige forsvarsorganisasjoner både her hjemme og i våre nordiske naboland. Noen forskjeller til tross, er det mye som forener oss her oppe i nord. Folk og Forsvar er for øvrig inne i en periode hvor vi skal foreta en liten ansiktsløfting. Vi er i skrivende stund i ferd med å vurdere en ny profil, med ny logo. Også på bladet vil endringene merkes. Vi er på utkikk etter gode forslag på navn til tidsskriftet du nå holder i hånden, og håper at inspirasjonen vil komme til dere alle i løpet av juledagene. Vi kan lokke med hyggelige premier til vinneren av konkurransen! På vegne av alle oss i Folk og Forsvar vil jeg gjerne få ønske alle våre lesere en riktig god og fredelig jul og god lesning! Monica K. Mattsson Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. desember 2009: eks. De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Artikler: Svalbard s. 4-5 Ressurser og utfordringer s. 6-7 Frivillig forsvar i Norden s. 8-9 Europas steg inn i fremtiden s FNs mange utfordringer s Ett år med Obama s Industriens beredskapsorganisasjon s Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 Stipend, bokomtaler s.18 Organisasjonsstoff s.19 Info-publikasjoner s.20 Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Svalbard er en del av nordområdene. Det er et annerledes samfunn, som også har sine utfordringer. Foto: Lars Jørgen Løland Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaktør: Nan Cecilie Johnstad Redaksjon: Rikke C. Arnulf E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt&prikke Formidling: 2punkt as Trykk: RK Grafisk AS Oppslaget: Sektorprinsippet; Utfordringer i nord Folkerettslig lære som går ut på at en stat som grenser til polarområdene kan kreve herredømme over alt land innen sektoren mellom polpunktet og vedkommende grense. Russernes utgangspunkt for tolkning av eierskap til Gråsonen. Sitatet Hvis alle på jorden sluttet å puste i en time, ville ikke drivhuseffekten være noe problem lenger Jerry Adler

3 Paragrafen: Havrettstraktaten; Vedtatt 30. april Består av 450 artikler og dekker alle sider ved utnyttelse og bevaring av havet. - Er en kombinasjon av folkerettslig sedvanerett og ny folkerett. - Stadfester kyststatenes rett til å opprettholde 200 nautiske mil økonomiske soner. - Stadfester delvis rett til nasjonal jurisdiksjon ut over 200 nautiske mil. - Nye miljøregler; for styring og bevaring av havområder; også havbunn og luftrom. - Tvistemålsløsninger for konflikter (inkl domstol). Nytt om navn Tirsdag 6. oktober ble generalmajor Kristin Lund innsatt som ny generalinspektør for Heimevernet av Forsvarssjef Harald Sunde. Kristin Lund kom fra stilling som nestkommanderende i Hærens styrker (HSTY) og sjef for Østerdal garnison. Der tjenestegjorde Lund fra 2007 til nedleggelsen av HSTY i august. Utnevnelsen er en historisk begivenhet da Lund er den første kvinnelige generalinspektør i Forsvaret, den første kvinne med generalsgrad og den første kvinnelige sjef for Heimevernet. Torsdag 1. oktober ble generalløytnant Harald Sunde innsatt i stillingen som forsvarssjef. Sunde tar over etter general Sverre Diesen, som gikk av ved aldersgrense i november i år. Harald Sunde kommer fra stillingen som sjef for Fellesoperativt hovedkvarter en stilling han ble utnevnt til den 1. februar KONKURRANSE VINN REISE! Nytt navn på Kontaktbladet hva er ditt forslag? Folk og Forsvar vurderer å bytte navn på Kontaktbladet, og i den forbindelse utlyser vi navnekonkurranse. Forslag, gjerne med en kortfattet begrunnelse, sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets Plass 1 C, 0181 Oslo eller til innen 20. januar Vinnerforslaget premieres med en plass på Folk og Forsvars studietur til Brussel i mai, med alle utgifter dekket. På programmet står bl.a. besøk i både det politiske og det operative hovedkvarteret til NATO. Kontaktblad nr USAs nye dager i historien Luftkrigsskolen Luftkrigsskolen ble opprettet 1. oktober 1949, ligger i dag i Trondheim og er en av Forsvarets tre krigsskoler. Luftkrigsskolen utdanner offiserer med kunnskap om luftmilitær maktbruk og evne til å lede luftmilitære operasjoner i en fellesoperativ ramme. Skolens kjerneområder er derfor luftmakt og ledelse. Dette studeres gjennom tre år, fra ulike faglige tilnærminger i en nasjonal og internasjonal sammenheng. Offisersutdanningen hviler på synergien mellom militære ferdigheter, akademisk kunnskap, fysisk kapasitet og karakterdannelse. Læringsmiljøet består av teoretiske og praktiske arenaer som sammen bidrar til en helhetlig utdanning. Holdninger til Forsvaret Opinion har, på oppdrag for Folk og Forsvar utført en meningsmåling angående det norske folks forhold til Forsvaret og NATO. Denne viser tydelig at oppslutningen om Norges engasjement i NATO er stor. Hele 73 % av de spurte mener at et medlemskap i NATO er med på å trygge landet, noe som er en oppgang på fem prosentpoeng fra i fjor. Når det gjelder spørsmålet om hvor enig man er i at Norge bør bidra med militære styrker i NATO-operasjoner med FN-mandat, er så mye som 79 % helt eller delvis enige i slike bidrag. Det er større uenighet på spørsmålet om man føler man får tilstrekkelig informasjon rundt Norges operasjoner i Afghanistan. Her svarer 44 % ja, mens 50 % sier nei. De øvrige 6 % har ikke gjort seg opp noen mening om dette. Meningsmålingen finnes i sin helhet på Norske styrker i utlandet Per oktober 2009 tjenestegjør norske soldater i internasjonale operasjoner på følgende steder: MIDTØSTEN: 14 observatører i United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO). 6 offiserer i United Interim Force in Lebanon (UNIFIL). 6 observatører i Multinational Force and Observers (MFO) i Egypt. AFRIKA: 150 personer (1 fregatt med mannskap) deltar i Operasjon Atalanta utenfor kysten av Somalia. 21 observatører og offiserer i United Nations Mission in Sudan (UNMIS). 160 soldater i Tsjad som er med på å etablere et feltsykehus. 1 stabsoffiser i Kongo. Europa: 2 stabsoffiserer i NATO-hovedkvarteret i Bosnia. 1 stabsoffiserer i Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK). ASIA: 500 soldater i Afghanistan, og disse befinner seg på følgende steder: ved ISAF-hovedkvarteret i Kabul, Afghanistan. ved det nasjonale støttelementet på flyplassen i Kabul, Afghanistan. ved den norske kontingentstaben i Mazar-e Sharif, Afghanistan. ved det ISAF-styrkenes nordområdekommando (RC-N) i Afghanistan. i det nasjonale støttelementet i Mazar-e Sharif, Afghanistan som mentorer i OMLT-styrken som trener opp den afghanske hæren. i stabiliseringsstyrken PRT Meymaneh i Afghanistan. Kilde: Folk og Forsvar kontaktblad 3

4 Svalbard Det er ikke mange bestemmelser fra Versailles-freden som fremdeles er gyldige i dag. Svalbardtraktaten er unntaket. Å endre traktaten er uaktuelt, men Norge klarer ikke å enes med sine allierte om hvorvidt traktaten skal gjelde også til sjøs. Alt land mellom 74 og 81 grader nord og 10 og 35 grader øst samt sjøområdene innefor en grense på fire nautiske mil, defineres som Svalbard og styres etter Svalbardtraktaten. Den snart 90 år gamle traktaten slår fast at området tilhører kongeriket Norge, og at det er Norge som vedtar og håndhever lovene som gjelder på øya. Likevel pålegger traktaten Norge å gi borgere av, og selskaper fra, samtlige traktatland like rettigheter hva gjelder adgang og opphold, fiske og fangst, all slags maritim-, industri-, bergverks- og handelsvirksomhet, samt erverv, utøvelse og utnyttelse av eiendomsog bergverksrettigheter. Den norske stat står fritt til å regulere disse virksomhetene, men kan altså ikke behandle parter ulikt på bakgrunn av nasjonalitet. Derfor er befolkningen på Svalbard kulturelt heterogen. Nordmenn og russere er fremdeles de største grupperingene, men ettersom forskningsmiljøene og næringslivet vokser seg større, øker også antallet nasjonaliteter på øya. Svalbards befolkning er likevel også svært homogen. Uformelt sies det at man får ikke bli født på Svalbard, ei heller dø der. Dette bunner i at alle innbyggere, med unntak av barn, må ha arbeid for å få bo på Svalbard. Det er dermed et samfunn fritt for arbeidsledighet, uføre eller pensjonister. Verdens nordligste, og Norges eneste kullgruver finnes på denne arktiske øya. Hovedtyngden av befolkningen jobber fremdeles i gruvenæringen, men mens denne gruppen nå minker, vokser forskningsmiljøet seg stadig større. Nedskjæringer i Store Norske Gruvedrift har vært hjørnesteinen på Svalbard siden starten av 1900-tallet. Store Norske Spitsbergen Kulkomapani ble stiftet i 1916, og har siden den gang vært den største gruveaktøren på øya. I mange år hadde selskapet også ansvar for samtlige samfunnsoppgaver i den norske bosetningen i Longyearbyen, inklusive utbygging av infrastruktur. Selv om disse oppgave i dag ivaretas av andre aktører, er Store Norske en viktig aktør for samfunnet på Svalbard, og norske myndigheter ser på selskapet med mer enn bare bedriftsøkonomiske øyne. Det finnes i dag to operative gruver i regi av øyas hovedarbeidsgiver; Svea og gruve 7. Grunnet dalende kullpriser og synkende etterspørsel er selskapet nå inne i en prosess som igjen vil kunne få konsekvenser for befolkningen i den norske bosetningen. Selskapet har besluttet å kutte 40 årsverk innen utgangen av 2009, samt ytterligere 110 innen Målet er at alle kutt skal skje ved naturlig avgang. Dessverre sammenfaller disse endringene med et dalende arbeidsmarked på fastlandet, hvilket byr på utfordringer for ledelsen i Store Norske. Den synkende etterspørselen etter kull henger sammen med at stålverk rundt om i Europa kjører for halv maskin i disse finanskrisetider. Helsvart er det likevel ikke. Selskapets utmålinger, og beregninger viser at det finnes omtrent 100 millioner tonn uutvunnet kull i Reindalen og på Kolfjellet. Arktisk Klondike? Kull er ikke den eneste strengen Store Norske kan spille på. Da Svalbard ble geologisk kartlagt tidlig på 90-tallet, så Store Norske tegn på at det kan finnes gullforekomster på øya. I 2003 ble selskapets søknad om prøveboring avslått fordi området lå for tett opptil forskningsstasjonen i Ny-Ålesund. Likevel lever tanken om gullrush på øya fremdeles. Store Norske har det siste året gjenopptatt letingen og jobber i disse dager med ny søknad om prøveboring, denne gangen ved St. Jonsfjorden. Potensialet ved eventuelle funn er fremdels uklart. Forskningsmekka Beliggenhet og det svært spesielle arktiske klimaet har gjort Svalbard til en lekeplass for studenter og forskere innen arktisk-geologi, -teknologi og -biologi for å nevne noen. Det er ikke uten grunn at det for 16 år siden ble åpent et universitetssenter på øya (UNIS), som i dag huser et unikt forskermiljø fra hele verden. UNIS er Norges nordligste og mest internasjonale utdanningsinstitusjon. Til tross for den sittende regjeringens fokus på nettopp nordområdene, opplevde UNISdirektør Gunnar Sand forslaget til neste års statsbudsjett som en nedtur. Institusjonen får, etter forslaget, en fem prosents økning 4 Folk og Forsvar kontaktblad

5 fra fjoråret. Generell prisstigning, flere studieplasser og et behov for oppdatering av utstyr til Forskningsparken gjør at Sand frykter han må kutte antall ansatte for å få balanse i UNIS budsjett. Totalt sett er forskning likevel en sektor i vekst. 12 ulike nasjoner har i dag bemannede forskningsstasjoner i Ny-Ålesund, og sysselmannen opplever stadig pågang fra utenlandske forskere som vil ha egen base på øya. Forskningsmiljøet på Svalbard ser på nært hold hva klimaendringer fører med seg, hvilket har resultert i spennende CO 2 -deponeringsprosjekter. På nyåret vil det gjennomføres en tre-fire ukers test av et potensielt CO 2 -depot, omtrent meter under den gamle nordlysstasjonen i Adventdalen. Nordområdesatsning i praksis Svalbard kan skilte med et unikt dyreliv, men også med svært vanskelige redningsforhold og forhold for håndtering av utslipp og annen forurensning. Responstiden på en eventuell oljevernaksjon vil være for lang og i isfylte farvann er bruk av vanlig oljevernutstyr umulig. Her har vi sett regjeringens satsning i praksis. Fjerde september i år ble det nemlig vedtatt krav til drivstoffkvaliteten på skip som beveger seg innenfor verneområder på vestsiden av Svalbard. Dette vil føre til at blant annet store cruiseskip, som går på tungolje, ikke kan bevege seg så nært inn mot land som tidligere. I tillegg har myndighetene vedtatt ferdselsbegrensninger på enkelte kulturminner på øya for å hindre slitasje. Cruisenæringen har dog fått unntak fra forbudet frem til Dette skal gi både cruiseselskapene og turistnæringen på Svalbard tid til å omstille seg og finne alternativer slik at partene taper minst mulig økonomisk på forbudet. Nordområdesatsningen betyr også at våre politikere ønsker å gjøre internasjonale aktører oppmerksomme på sårbarheten og endringene i Arktis. Det er et paradoks at konsekvensene av denne satsningen fører til at stadig flere store delegasjoner med fly og båt reiser på besøk til disse områdene, for å konstantere at områdene er sårbare for blant annet nettopp ferdsel.. Lovgivning Fraværet av arbeidsledighet er et resultat av differensiert lovgivningen på Svalbard og fastlands-norge. Samfunnene på øya er små, og derfor er det desto viktigere at alle aktører, kommersielle som ideologiske, bidrar til lokalsamfunnet. Dette er bakgrunnen for spesialbehandlingen av Store Norske og var en forutsetning da UNIS åpnet i I henhold til Svalbard-traktaten skal øya aldri brukes i krigsøyemed. Utenlandsk militært nærvær er alltid uønsket, og det er opp til Norge å påse at også vårt eget militære nærvær blir holdt så lavt som mulig. Helt fritt for militært nærvær kan man ikke holde øya, da den norske kystvakten som holder oppsyn i vernesonen, ligger under det norske Forsvaret. Videre er traktatens behandling av skatt interessant. Gebyrene og avgiftene som staten krever, skal bare komme Svalbard til gode og ikke brukes til å sikre inntekt ut over hva det koster å drive administrasjonen på øya. Det er med andre ord lav inntektsskatt og ingen merverdiavgift eller andre fiskale avgifter. Norsk økonomisk sone? Beskatningen på øya er allerede gunstig for både nordmenn og utlendinger som driver næringsliv på øya. Ekstra interessant blir det dersom vi kobler den til potensiell utvinning av de ressurser som sannsynligvis befinner seg i havbunnen rundt Svalbard. Hvorvidt det finnes ressurser, og hvorvidt disse bør kartlegges er sentrale spørsmål. Viktigere i første omgang er spørsmålet om hvilken jurisdiksjon som skal gjelde i havområdene utenfor Svalbard. Derom strides de lærde. I dag har vi en vernesone som har til mål å oppnå kontroll med forvaltningen av fiskeressursene, samt begrense fisket i området. Dagens norske oljefond er i stor grad bygget på skatteinntekter fra olje- og gassutvinning på norsk sokkel. Norske myndigheter hevder at fordi Svalbard er ubestridt norsk, har vi også rett på en norsk økonomisk sone og sokkel rundt Svalbard. Slik sett vil Norge kunne skattlegge en eventuell utvinning av ressurser etter malen som i dag brukes i den økonomiske sonen rundt fastlands-norge. Dette er et forslag Norge står ganske alene om. De andre aktørene mener at Svalbardtraktaten også gjelder i den økonomiske sonen, altså 200 nautiske mil ut fra øyene. Dette synspunktet åpner for at signaturstater av Svalbardtraktaten kan starte utvinning uten å betale mer skatt enn hva det koster å drive Longyearbyen administrativt. Uenigheten går altså på hvor langt Svalbardtraktaten strekker seg. Til tross for sterkt britisk press, ser ikke uenigheten ut til å gå noen løsing i møte i nær fremtid. Flere håper at avgjørelser fattet av FNs kontinentalsokkelkonvensjon, som arbeider med fordeling av kontinentalsokkel utover 200 nautiske mil i nord, vil gi et bedre utgangspunkt for løsning i norsk favør. Konvensjonens arbeid er dog ikke forventet ferdigstilt før rundt Av Rikke C. Arnulf Alle foto: Lars Jørgen Løland Folk og Forsvar kontaktblad 5

6 Ressurser og utfordrin Stoltenberg II regjeringen har fortsatt nordområdene som et av sine viktigste satsingsområder. Og det er nok å ta fatt på. Fortsatt er det slik at en stor andel av verdens uutnyttede olje- og gassressurser ligger i våre nærområder i Arktis. Barentshavet er et velutstyrt matkammer, og representerer et av de få intakte økosystemene til havs i verden i dag. Og fortsatt er grenselinjene uklare i nord, både i kystnære strøk og på havbunnen opp mot Nordpolen Verdens energibehov er sterkt og økende. Nye industriland krever mer energi. Og innbyggerne i noen av verdens største land søker en høyere levestandard en standard vi her i Norge lenge har tatt for gitt. Det Internasjonale Energibyråets World Energy Outlook 2006 anslo at den globale energietterspørselen kan øke med så mye som 53 % frem til Det meste av denne økte etterspørselen må enn så lenge dekkes av fossile energikilder, altså olje og gass. Det vil kunne bety et økt press på å utvinne ressursene i Arktis, og kanskje særlig i Barentshavet. Shtokman Det har gått over tyve år siden Shtokmanfeltet ble oppdaget. Det russiske funnet antas å være verdens største påviste gassfelt. Norske bedrifter har vært ivrige etter å få ta del i gasseventyret, men så langt har russerne vært tilbakeholdne med å ta inn partnere. Statoil-Hydro har inngått en rammeavtale med russiske Gazprom for utviklingen av fase 1 i utvinningen. Men oppstarten tar tid. Man antar nå at produksjonen først kan startes i 2015, to år senere enn planlagt. Per i dag er gassprisene relativt lave, og det vil sannsynligvis også bli et spørsmål om lønnsomhet, når man kommer så langt. Norske reserver - Goliat Oljeproduksjonen i Norge nådde en topp i 2000, og har siden vist en nedadgående tendens. Gassproduksjonen er imidlertid fortsatt økende. Men nye felt utvikles. Goliat er det første oljefunnet som bygges ut i Barentshavet. Etter planen skal operatøren sette feltet i drift i 2013, og det er ventet å produsere i minst 15 år. Goliat-feltet ligger 50 kilometer sørøst for Snøhvitfeltet og snaut 50 kilometer fra kysten. Lokale myndigheter og næringsliv har vært pådrivere for at oljen skulle føres i land i Finnmark, men feltet ble i juni i år vedtatt utbygd med en flytende produksjons- og lagringsinstallasjon til havs. Det vil også være gass i Goliatfeltet. Hva man skal gjøre med denne er ennå uklart. Enten pumpes denne tilbake i reservoaret i håp økt utvinningsgrad for oljen på feltet, eller så transporteres den til StatoilHydros anlegg på Melkøya for videre salg. Avgjørelsen om hvordan man håndterer gassen må tas senest 2011, for å ha alt klart til oppstart. Havets frukter Det er imidlertid ikke bare energiressursene i norske havområder som etterspørres. Mat er også mangelvare i store deler av verden, og havet er et matkammer av dimensjoner. Norge, som en av verdens største fiskeeksportører, har et stort ansvar. Mange fiskearter kommer nordover for å gyte. Man vet det foregår ulovlig og uregistrert fiske i bl.a. Barentshavet, og det arbeides med tiltak for å løse denne utfordringen. En bærekraftig forvaltning av nordområdenes fiskeressurser er viktig for langt flere enn de nærmeste nabolandene. Neste år, i 2010, skal forvaltningsplanen for Barentshavet og havet utenfor Lofoten revideres. Fem år har gått siden denne første helhetlige forvaltningsplanen ble lagt fram, og i sommer ble også en forvaltningsplan for Norskehavet behandlet av Stortinget. Denne dekker områdene utenfor grunnlinjen i norsk økonomisk sone fra Stad 62 o N og nordover til om lag 80 o N, samt Fiskerisonen ved Jan Mayen og Smutthavet. I likhet med den første forvaltningsplanen setter denne rammene for eksisterende og ny virksomhet i området, og beskriver hvordan fiskeri, sjøtransport og petroleumsvirksomhet skal kunne eksistere sammen. Arbeidet med en forvaltningsplan også for Nordsjøen startet opp i april Denne skal være ferdig mellom 2011 og CO 2 -lagring på havbunnen? Havbunnen under Nordsjøen, Nordsjøen og den sørlige delen av Barentshavet kan ha flere bruksmuligheter. Som et ledd i arbeidet med å redusere faren for alvorlige, menneskeskapte klimaendringer jobbes det nå med å finne metoder for å fange og lagre CO 2 -utslipp. I Norge utgjør CO 2 rundt ¾ av alle drivhusgassutslipp. Et alternativ for å begrense skadevirkningene kan være å fange opp CO 2 - et og pumpe det ned igjen i egne 6 Folk og Forsvar kontaktblad

7 ger brønner eller i porøse fjellformasjoner på havbunnen. Forskere mener at tomme oljeog gassfelt vil utgjøre gode lagringsplasser. SINTEF-forsker Erik Lindeberg sier at Nordsjøen har plass nok. Dersom en tar med hele Nordsjøen i anslagene er det trolig plass til å lagre 500 milliarder tonn. Det er nok til alle utslipp fra kullkraftverk og andre store punktkilder i hele EU, sier Lindeberg. Dette kan bety nye store inntektskilder for Norge. Men skeptikerne frykter at slike lagringsmuligheter kan ta fokuset vekk fra å finne nye og mer miljøvennlige energikilder. Det kan fort ta noen tiår før teknologien er fullt utviklet. Det er også et svært langsiktig prosjekt; det kan være nødvendig å holde lagrene tette i flere tusen år for å unngå fremtidige klimatrusler. Teknikken er imidlertid ikke uprøvd. Siden 1996 har det blitt lagret nærmere 1 million tonn CO 2 årlig fra Sleipner-feltet. Dette har blitt ført inn i porøst fjell i Utsira-formasjonen under havbunnen. Med snart 15 års erfaring har man så langt ikke oppdaget noen lekkasjer. Det er også antatt at CO 2 -et over tid vil løse seg opp i saltvannet, og dermed bli enda mer stabilt. I tillegg til havbunnen, undersøkes også mulighetene for CO 2 -lagring på Svalbard dypt nede i permafrosten. For Norge vil en storstilt satsing på CO 2 - lagring på havbunnen kunne bety svært store inntekter. Lindeberg antyder et inntektsnivå på rundt milliarder kroner. FNs klimapanel At noe må gjøres med hensyn til CO 2 - utslippene er de fleste enige om. FNs klimapanel har anbefalt at globale CO 2 -utslipp må reduseres med % innen Og det må skje fort. Den absolutte toppen i utslipp må ikke komme senere enn 2015, sier panelet. Siden man neppe får kommet langt nok i overgangen til fornybar energi innen den tid, er det behov for nye teknologiske løsninger. Hvorvidt det satses for fullt på CO 2- lagring på havbunnen, blir et av temaene på klimatoppmøtet i København i desember. Av Monica K. Mattsson Foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 7

8 Frivillig forsvar i Norden I dag finns det frivillige forsvarsorganisasjoner i alle de nordiske landene. Foruten de organisasjoner som er innrettet mot sivil krisestøtte, er de andre i høy grad og støttespillere for de ulike formene Heimevern; med personell, instruktører eller utdanning. To av landene avviker en del fra dette; Danmark, der de ulike organisasjonene egentlig ikke finnes utenfor Heimevernet, foruten kamerat- og tradisjonsvirksomheten, samt Sverige der til og med utdanningsavdelingene og utenlandsstyrken til en viss grad støttes med instruktører og personalforsørgning. For å forstå hvorfor det frivillige forsvaret i Norden i dag ser ut som det gjør, med de ulike variasjonene, så må man ta et tilbakeblikk i historien. De eldste røttene for det frivillige forsvaret kunne man finne på midten av 1800-tallet, da skytterbevegelsene i de nordiske landene ble organisert. Unntaket var Finland, som da var et autonomt storfyrstedømme under Russland. I Sverige ble skarpskytterbevegelsen dannet etter engelsk modell, for å høyne skyteferdigheten og forsvarsevnen. Det første spede forsøket ble gjort i Gävle, da Gefle skyttegille ble dannet 7. august I vedtektene stod det at virksomheten skulle være skytekonkurranser og eksersis. Denne foreningen ble dog ikke langlivet. Det var først i1860 at skarpskytterbevegelsens gjennombrudd kom. Organisasjonen Frivilliga Skytterörelsen ble dannet. Göteborg kunne på høsten stille opp med to fullt utdannede skarpskytterkompanier. Litt senere kunne Stockholm stille med ett, og følgende år med åtte kompanier. I Norge sattes skytterlag satt opp i 1860, og disse privatpersonene kunne kjøpe et kammerladningsgevær spesielt utviklet for skytterlagene. I 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug dannet, og i 1881 kom den konkurrerende organisasjonen Folkevæpningssamlag på initiativ av Ole Five. Forskjellene i organisasjonenes politiske mål skapte spenninger i det norske samfunnet, så etter mange forsøk besluttet Stortinget en sammenslåing av disse organisasjonene i Året etter ble Det frivillige skyttervesen dannet. Når det gjelder Danmark så skrev kaptein H.P.V. Mønster en artikkel i Fædrelandet i januar 1861, om den britiske frivillige skarpskytterørelsen, for å vekke den danske interessen. Dette lykkes over all forventning; allerede en måned senere ble Centralkomitéen for Oprettelse af Skytteforeninger dannet. Et stort antall skytterforeninger ble dannet ved tiden for den andre Slesvigske krig i 1864 og årene etter, og dette er opprinnelsen til De Danske Skytteforeninger. Derimot så har de danske skytterforeningene ikke noe forsvarsaspekt i sitt program i dag. I Danmark var man først ute med en forening av kameratstøttemodellen. Allerede etter det første Slesvigske krig ( ) ble De Danske Vaabenbrødre dannet i 1859, for veteranene som hadde deltatt i striden. Organisasjonen tok også med de som siden deltok i det andre Slesvigske krigen (1864). Dette var et selskap som ble grunnet på det fellesskapet som oppstår mellom frontkamerater. Det var også en sosial organisasjon som støttet medlemmer både menneskelig og økonomisk, og hjalp de som var blitt syke eller av andre grunner ikke kunne forsørge seg. Organisasjonens etterfølger i dag er De danske Forsvarsbrødre, hvis medlemmer ikke behøver å ha gjort krigstjeneste, men derimot avtjent førstegangstjeneste eller tjenestegjort i Hæren, Søværnet, Flyvevåbenet, Hjemmeværnet eller Beredskabskorpset. Det som skiller denne kameratforeningsforbundet, samt Danske Soldatforeningers Landsraad, fra de øvrige kameratforeninger i Norden i dag, er at de fortsatt har skyteferdigheter på sitt program. Århundreskiftet Neste steg i utviklingen ble tatt rundt århundreskiftet. Dette var en naturlig utvikling basert på at vernplikten ble innført i de nordiske landene i slutten på 1800-tallet. For norsk del så kunne man faktisk benytte seg av skytterlag fra Det Frivillige Skyttervesen som bakre reserver ved konflikten med Sverige i Vernepliktige Officers Forening, idag NROF, ble dannet i 1896 og kvinnene engasjerte seg frivillig gjennom dannelsen av Norske Kvinners Frivillige Verneplikt i1928, i dag Norges Lotteforbund. I Sverige begynte man å gi kompletterende befalsutdanning for Landstormsbefalet. (Landstormen besto av de eldre utdannete vernepliktskullene i Norge og Sverige.) Det første befalskurset ble gjennomført i Etter dette så begynte befalet i Landstormen å organisere seg i foreninger over hele landet. Gjennom disse kunne landstormsbefalet få kompletterende og oppdatert utdanning på frivillig basis. Dette var en forutsetning for å kunne mobilisere Landstormen ved begge 8 Folk og Forsvar kontaktblad

9 verdenskriger. Det var allikevel brister i oppsetningen, og derfor tok man et nytt grep og la ned Landstormen og dannet Hemvärnet i Landstormsbefälsforeningene ble da befalsutdanningsforeninger (i dag Försvarsutbildarna) og innriktet seg mot utdanning av vernepliktig befal og befal innen Hemvärnet. De svenske kvinnenes frivillige engasjement startet med opprettelsen av Sveriges Landstormskvinnor i 1924, i dag Sveriges Lottakår. I Danmark ble det i begynnelsen av århundret skapt flere frivillige korps. Disse korpsene oppsto på privat initiativ for at borgerne skulle støtte det danske forsvaret. En del av disse ble kalt Rekylkorps, og var utrustet med rekylgeværer og iblant sykler til å forflytte seg med. Av alle frivillige korps så var nok Korps Westenholz det mest kreative. Det ble skapt i 1908 av den velstående forretningsmannen og forsvars-vennen Aage Westenholz. Han utrustet den 50 mann sterke krigsstyrken med Madsen-maskingeværer og Ellehammermotorsykler. De fleste av disse frivillige korps ble avviklet i 1919, men et antall ble beholdt, deriblant Korps Westenholz. Disse ulike bevæpnede styrker kunne i en forlengning utgjøre et samfunns-problem og derfor ble disse private frivillige korps forbudt i Hærloven av Finland var ved århundreskiftet fortsatt under russisk overherredømme. Ved dette tidspunkt begynte russerne å ta stadig mindre hensyn til finnene og de finske lovene gjennom å bedrive en russifiseringsprosess. Dette skapte sterk motstand og protester. Russerne oppløste også det finske militærvesenet, som bygget på verneplikt. Motstanden mot russifiseringsprosessen ledet til motstandsbevegelser. I 1905 ble Voima-förbundet dannet, som offisielt opptrådte som en idrettsorganisasjon, men som hadde til formål å skape en bevæpnet milits som skulle erstatte det finske militæret som russerne oppløste. Motstanden i Finland vokste i takt med de russiske overgrepene og i 1915 dro nesten personer til Tyskland for å få militær opplæring, for så å kunne befri Finland. Den 27. Königlich-Preussischen Jägerbataillon ble utdannet og sattes så inn i striden på tysk side mot Russland De kom siden tilbake til Finland under Frihetskrigen, der de spilte en avgjørende rolle. For å unnvike houliganisme og plyndring hadde man allerede under storstreiken i 1905 opprettet ulike slags garder. De var delvis finansierte og utrustet med allmenne midler. Etter at Finlands egne militære ble oppløst, fantes det ingen annen ordensmakt enn russiske soldater og de gardene som var sammensatt av frivillige personer; den røde garden og såkalte skyddskårer. Skyddskårene (Suojeluskunta) som var frivillige, ble gjort permanente i august 1918 og kom til å bli en meget velskolert del av den finske forsvarsmakten. Skyddskåren var hjembygdsorienterte, på samme måte som heimevernene har blitt. Kvinner organiserte seg i Skyddskåren under Frihetskrigen og i 1918 fikk de en egen organisasjon Lotta Svärd, oppkalt etter en kvinne i det episke finlandssvenske diktet Fänrik Ståhls sägner. For å hedre denne foregangsorganisasjonen for kvinner, har de øvrige nordiske landenes kvinneorganisasjoner alle tatt i bruk navnet Lotte/Lotta. Alle frivillige forsvarsorganisasjoner i Finland ble forbudt av russerne i våpenhvileavtalen i Den eneste som overlevde var Finlands Reservofficersförbund. Etter andre verdenskrig Med de erfaringer som gjordes av både nordmenn og dansker under krigen, med sine motstandsbevegelser, så opprettet man Heimevernet i Norge 1946 og Hjemmeværnet i Danmark Det danske Hjemmeværnet hviler også på tradisjoner fra de tidligere frivillige korpsene. Danmarks Lottekorps ble dannet i 1946 etter svensk modell. 300 danske kvinner som var i Sverige under krigen for å støtte de danskene som ble utdannet i DANFORCE sto bak opprettelsen. Lottekorpset ble lagt ned i 1989 av likestillingshensyn. Kvinnene gikk da i stedet inn som medlemmer av Hjemmeværnet. Finland kunne først gjenoppta det frivillige forsvarsarbeidet etter at VSB-pakten (Vennskaps-, Samarbeids- og Bistandspakten) opphørte etter Sovjetunionens fall. Nå har finnene kunnet skape nye organisasjoner uten å måtte ta noen historiske hensyn. Dette har resultert i en heimevernslignende organisasjon; de såkalte Landskapstrupperna (Maakunta joukut) i Til dette hører også en utdanningsorganisasjon, Försvarsutbildningsföreningen (Maanpuolustuskoulustus yhdistys) MPK som skal støtte Landskapstruppenes utdanning og bidra med forsvarsskolering og sikkerhetskurs til befolkning og skoleungdom. Finlands Reservofficersförbund utdanner ledere og instruktører for å støtte MPKs utdanningsvirksomhet. I Sverige, organisasjonenes hjemland, er det i dag 18 forskjellige frivillige forsvarsorganisasjoner. For drøyt 10 år siden var det hele 28. Flere av organisasjonene har vært og er ganske nisjepregede. Med minsket volum på det svenske forsvaret, finnes det ikke lenger plass til alle. De nærmeste årene kommer det derfor å bli færre gjennom ulike former for sammenslåing. De frivillige forsvarsorganisasjonene har allikevel en svært viktig rolle å spille i våre land. De gir både innsyn i, og en demokratisk forankring i, våre forsvarsmakter. Våre land er sammenlignbare; de har små befolkninger, men er geografisk store. For å klare de friksjoner som våre nordiske land kan komme ut for, behøver vi å nå ut til et folkeflertall som ikke står på noen permanent lønningsliste. Et mangfold blant og innenfor organisasjonene gjør det også mulig å være dynamiske og fleksible. Det er også bra om ikke alle går i samme retning hele tiden det kan fort ende i katastrofe. Av Anders Kämpe Foto: Anders Kämpe/Wilhelm Guldbrand Folk og Forsvar kontaktblad 9

10 Europas steg inn i frem 3.november ble Lisboa-traktaten ratifisert av Tsjekkia som det siste av de 27 EU-medlemmene. Det vil si at Europas innbyggere er klare for endringer. Traktaten skal gjøre EU til en mer moderne og mindre byråkratisk organisasjon men det vil kreve en omfattende omlegging av den nåværende strukturen. Europa har gjennom de siste 50 årene gjennomgått mange endringer, likeledes har EU. Vår tid er preget av globalisering, klimaendringer, energispørsmål og nye sikkerhetstrusler. Det er EUs mål gjennom Lisboa-traktaten å modernisere seg i takt med disse endringene, slik at organisasjonen stiller godt forberedt til å håndtere vår tids nye utfordringer. Godkjent Lisboa-traktaten er fra desember I nesten to år har den vært til god-kjenning hos de 27 medlemslandene. Flere ganger har den blitt nedstemt og skrevet om, men 3.november kom man så endelig til enighet om Europas fremtid. Det blir sagt at da EUs ledere i sin tid ble enige om utgangspunktet for dagens traktat, ble det tatt hensyn til de politiske, økonomiske og sosiale endringene i emning samt folkets håp og forventninger. Målet har vært å gjøre EU mer demokratisk. Resultatet som ble sendt ut til ratifisering er et kompromiss mellom samtlige medlemsland, satt ned på en konferanse der alle deltok. Irland og Tsjekkia ble de to siste EU-statene som godkjente traktaten. Den settes i verk 1.desember, og Sverige, som innehar formannskapet dette halvåret, er nå i full gang med å få alt på plass i tide. Det vil også bli innkalt til et toppmøte i løpet av desember. Mange runder Det holdt hardt; hadde ikke traktaten blitt godkjent i høst, ville den trolig ha blitt lagt til side permanent. Irene hadde stemt den ned to ganger tidligere, og det knyttet seg stor spenning til om det samme ville skje igjen. Men nettopp derfor har irene sikret seg, og fått nedfelt egne forsikringer i traktaten om at de for alltid vil ha en irsk kommissær, at de vil kunne få beholde sin abort- og nøytralitetspolitikk og at de vil kunne opprettholde nasjonale tiltak for å beskytte arbeidstakeres rettigheter. Klok av skade kan det også hende det blir lenge til neste gang EU forsøker å samle organisasjonen om en traktat, når denne prosessen alene har tatt nærmere to år. Nå settes fokuset på de områdene medlemsstatene tross alt har felles; energi- og klimaspørsmål, arbeidsplasser og sikkerhet, for å nevne noen. 10 Folk og Forsvar kontaktblad

11 tiden Videre utvidelser En av EUs fortsatt store utfordringer er en ytterligere utvidelse av organisasjonen. Per i dag har Europa tre stater som har fått status som kandidatland til EU; nærmere bestemt Makedonia, Kroatia og Tyrkia. Mange spør seg med tanke på Makedonia og Kroatia om Europa virkelig vil klare å europeisere Balkan? Hvordan vil disse statenes eventuelle inntreden påvirke EU? Også Serbia ønsker på sikt et medlemskap, og Serbia har som kjent et anstrengt forhold til Kosovo som erklærte sin uavhengighet i februar Dette kan også by på utfordringer. Tyrkia på sin side, er et meget stort land. Bare Tyskland av de nåværende EU-medlemmene er større. Det betyr at ved tyrkisk inntreden i unionen vil det tilføre ikke bare mange flere millioner mennesker, men også et enormt landområde som ligger på grensen mellom Europa og Asia. USA er temmelig klar på at EU nettopp bør binde dette landet til seg og skape allianser, slik at man unngår at det søker allianser innover i Asia i stedet. Bedre tider Kandidatlandene må oppfylle en rekke kriterier for å få medlemskap i EU, blant annet må landene ha stabile, demokratiske styresett, rettsstatsprinsipper og menneskerettigheter må overholdes og ikke minst må de ha en velfungerende markedsøkonomi. Hvis man måler Makedonia, Kroatia og Tyrkias BNP per innbyggere, er disse landene generelt langt mindre velstående enn EUgjennomsnittet. Kroatia har imidlertid et større BNP per innbygger enn Bulgaria og Romania som ble medlemmer av EU i Det har de siste årene tidvis vært en debatt innad i organisasjonen at noen velstående land ender opp med å betale mer til fellesskapet enn resten av medlemmene. I tillegg har også EU slitt det siste året på grunn av finanskrisen. EU-kommisjonen har akkurat lagt frem sine høstprognoser for den økonomiske utviklingen i medlemslandene sine. Rapporten viser at EU som helhet vil komme seg ut av resesjonen innen årsskiftet, men at nedgangen i BNP for 2009 vil være på rundt fire prosent. Det blir hevdet at EU klarer dette på grunn av de ambisiøse tiltakene myndighetene, sentralbankene og organisasjonen har tatt. For neste år anslår Kommisjonen en vekst på 0,75 prosent, den vil nå 1,5 prosent i Sikkerhetssamarbeid NATOs generalsekretær, Anders Fogh Rasmussen, uttalte i midten av november at det virker logisk at hans organisasjon og EU bør samarbeide både politisk og militært. Fogh Rasmussen stiller seg svært positiv til at EU utvikler en sterkere sikkerhets- og forsvarspolitikk. Han betrakter ikke denne utviklingen som en opponent til NATO, snarere tvert imot ser han gjerne at EU på sikt blir kapabel til å bedrive krisehåndtering og fredsbevarende operasjoner sammen med NATO. Generalsekretæren mener et styrket samarbeid mellom de to organisasjonene også er logisk tatt i betraktning at det stort sett dreier seg om de samme europeiske landene begge steder. Han mener at med den rette arbeidsfordelingen kan man oppnå gode resultater som i Kosovo, der NATO tar seg av de militære operasjonene og EU de sivile oppgavene. I Bosnia er det omvendt; der har NATO gitt fra seg ansvaret for den militære operasjonen til EU. Dessuten mener Fogh Rasmussen at denne type samarbeid helt klart er økonomisk gunstig. I tiden er det også; EU skal i tråd med Lisboa-traktaten utvikle en sterkere felles sikkerhets- og forsvarspolitikk fremover. Ledelsen USAs president, Barack Obama, var tidlig ute med å støtte opp om Lisboa-traktaten etter at den siste ratifiseringen var et faktum 3. november. Obama mener traktaten vil føre til en tettere integrering, ikke bare innenfor økonomi men også i forbindelse med en rekke spørsmål knyttet til sikkerhet. Amerikanerne har også uttrykt at de er fornøyde med EU-operasjonen Atalanta som pågår utenfor Afrika i disse dager. USA mener det er bra at EU tar ansvar, da de selv ikke makter å bidra like sterkt alle steder. 19.november ble også EUs nye president og utenrikssjef valgt enstemmig på en middag i Brussel. Belgias statsminister Herman Van Rompuy blir ny president, mens den britiske politikeren Cathrine Ashton blir ny utenrikssjef. Det diskuteres nå dette er rette mennesker på rett plass, men den svenske statsministeren Fredrik Reinfeldt mener at dette valget er helt i tråd med hva de 27 EU-landene ønsket seg. EU står nå ovenfor en helt ny epoke, og det skal bli svært spennende å følge Europa inn i nær fremtid. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 11

12 FNs mange utfordringer De Forente Nasjoner (FN) har ansvar for internasjonal fred og sikkerhet i verden. Med 192 medlemmer og et krav om konsensus (enighet) ved beslutninger, står organisasjonen ovenfor en rekke utfordringer både når det gjelder struktur og økonomi, men også hva gjelder fremtidens fredsbevaring. Sikkerhetsrådet, som består av 15 medlemmer; fem faste og ti som velges annen hvert år, tar de vanskelige beslutningene innenfor det sikkerhetspolitiske feltet. Her ligger det i seg selv en utfordring, fordi de fem faste representantene (USA, Russland, Frankrike, Storbritannia og Kina) har vetorett. Fem land som ikke alltid har sammenfallende interesser. Disse fem bestemmer også hvem som skal bli generalsekretær i organisasjonen. Resten av plassene Valget til de ti andre plassene i Sikkerhetsrådet foregår på følgende måte; først velges landene fra sine regionale grupperinger og det skal alltid være med ett land fra Afrika og/eller Midtøsten. Deretter må landene velges med 2/3 flertall av Generalforsamlingen. For de vesteuropeiske landene er praksisen en litt annen; de må sanke stemmer på egenhånd før valget i Generalforsamlingen. Her støtter de nordiske landene hverandre. Neste år er det Bosnia, Brasil, Gabon, Libanon og Nigeria som har fått plasser i Sikkerhetsrådet. De skal sitte der sammen med de fem faste og Tyrkia, Østerrike, Uganda, Japan og Mexico som alle ble valgt inn fra 1.januar At Bosnia og Libanon begge har fått plass i rådet er interessant, da begge disse fortsatt har fredsresolusjoner i sine respektive land. Det har flere ganger blitt diskutert en eventuell utvidelse av Sikkerhetsrådet, men foreløpig ser ikke det ut til å være nært forestående. Både EU (Tyskland) og Japan samt flere afrikanske land kan godt tenke seg permanent plass i et råd med mye makt. Utfordrende fremtid FN ble grunnlagt i 1945 som et resultat av to verdenskriger på relativt kort tid, som et forsøk på å skape fred. De fem faste medlemmene av Sikkerhetsrådet er også de fem seierherrene etter 2.verdenskrig. Den gangen organisasjonen ble etablert hadde FN 50 medlemmer. Over 60 år senere har organisasjonen nå 192 medlemmer, og mye er forandret i verden. Trusselbildet er endret, og det er også i stor grad måten vi håndterer trusler på. EU er i dag en tung internasjonal aktør. En aktør som trolig bare vil komme til å spille en større og større rolle internasjonalt. EU har de siste årene gjennomført sine første egne operasjoner, og dette kommer trolig bare til å tilta i tråd med at Lisboa-traktaten undertegnes og settes ut i livet. Samtidig utvikler både Russland og Kina seg i retning av å spille viktigere og sterkere roller på det internasjonale plan enn de har gjort tidligere. Man kan spørre seg hvordan denne utviklingen vil påvirke FN på sikt. Fredsoperasjonene FN bruker cirka 8 milliarder i året på fredsbevaring, der menn og kvinner ute på oppdrag. Til sammenligning bruker USA cirka 16 milliarder i måneden på sine operasjoner ute. Det er Sikkerhetsrådets fem faste medlemmer som bidrar mest til dette budsjettet, men alle medlemmene skal bidra etter evne og Norge står for 0,7 prosent. 75 prosent av FNs operasjoner pågår i Afrika med personell. 125 medlemsland bidrar med styrker, og øverst på den lista ligger Pakistan, Bangladesh, India, Nigeria og Nepal med til sammen menn og kvinner. Dette har en sammenheng med at de rike medlemmene betaler det meste av budsjettet, mens de fattige medlemslandene bidrar med personell på bakken. Det er attraktivt for mange stater, fordi de får betalt for å bidra. FN betaler nemlig en sum per hode, den samme summen til alle land som bidrar. Det er ikke mye penger i den store sammenhengen, men nok til at de fattigste landene synes det er verdt det. FN har også egne politioperasjoner som kan settes inn i et område etter at det er foretatt militær sikring. Politiet kommer i utgangs-punktet ubevæpnet, og i disse operasjonen møter man utfordringer som; hva skal man gjøre med dem man tar til fange? Her ligger også noe av problematikken i det uavklarte skillet mellom vertsnasjonens makt kontra FNs folk som kommer inn i landet for å gjøre en jobb. FN er i den forbindelse opptatt av å bygge opp lokale kapasiteter. Norge bidrar med 1 prosent av FNs politistyrke cirka 60 stykker totalt. 12 Folk og Forsvar kontaktblad

13 Fremtidens fredsbevaring FN jobber nå med å se på hvordan man i fremtiden skal lykkes bedre med gjennomføringen av fredsoperasjoner enn det som er tilfellet i dag. Man kommer ikke utenom det faktum at en slik stor og byråkratisk organisasjon trenger en del omlegging for å bli mer effektiv og kunne lykkes enda bedre i fremtiden. For å kunne ta tak i dette, har man derfor begynt å se på en del forskjellige aspekter ved fredsbevaring: Størrelsen på operasjonene, oppgaver i forbindelse med operasjonene, hvilke ustabile områder man skal operere i, hva slags fred som skal bevares, hvem som truer fredsbevaringen, utfordrende logistikk og når skal man forlate området man har operert i? I denne sammenhengen er det også viktig å se på hva man har lært så langt. For eksempel at operasjoner i Afghanistan og på Balkan er blitt langt mer permanente enn det som var tanken i utgangspunktet. Videre sees det på samarbeidet med sivilbefolkningen. Man er også klar over at det bør legges noen rammer, men det er nå en gang slik at mye varierer fra operasjon til operasjon. Man skal i denne prosessen se fremover, ikke bakover. Kan FN bli bedre? Noen av disse rammene kan være at FN skal støtte en politisk prosess mot fred. Videre skal bruk av makt være taktisk, ikke strategisk. Det skal skapes sikkerhet slik at andre kan komme inn og gjøre en jobb. Hva er beskyttelse av sivile? Hvordan skal man håndtere det best mulig? Noe kommer heller ikke FN til å kunne gjøre; organisasjonen kommer aldri til å bli bra på å trene styrker, fordi det her ligger flere begrensninger. Ikke bare at FN i dag bruker multietniske styrker, men også det faktum at kapabiliteter er en utfordring i seg selv mellom FN, NATO og EU. Fordelen med disse organisasjonene er dog at de kan dra større lass enn nasjonalstatene, de er mer fleksible. Store operasjoner er heller ikke eneste mulighet i fremtiden. FN kan benytte seg av både flere politioperasjoner, men også av sivile operasjoner. En av mange utfordringer for en stor organisasjon er at fokus ofte settes på medlemmenes egne problemer fremfor organisasjonens. Dessuten har den globale finanskrisen satt en stopper for mye. Omlegging og reorganiseringen i FN vil ta mange år, men de som jobber med det er ganske optimistiske i henhold til om det på sikt vil lykkes. Skritt i riktig retning Denne typen analyser av hva som fungerer og hva som ikke gjør det, ansees som viktig for videre utvikling. Det er positivt at FN som tungrodd organisasjon ønsker endring og forbedring innenfor et område som angår mange i dagens samfunn. FN er en svært viktig organisasjon, og når norske politikere skal beslutte om norsk deltagelse i fredsoperasjoner legges FNs avgjørelser til grunn. Derfor betyr det også mye for Norge og norsk politikk hva som skjer i FN-systemet. Det er likevel ikke til å komme unna at denne type omstrukturering kan komme til å ta svært lang tid, og enkelte vil sikkert spørre seg om det i det hele tatt er mulig. Spesielt med tanke på hva man faktisk besitter av kapabiliteter. For at FN skal kunne lykkes må 192 medlemsland samarbeide og ta alle sine ressurser i bruk for felles goder. Det i seg selv er jo igjen en utfordring. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Lars Jørgen Løland/Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 13

14 Ett år med Obama Det er et drøyt år siden Barack Obama ble valgt til president i USA. Det fulgte enorme forventninger med innsettelsen av ham som landets neste leder i januar i år. Obama har ikke fått noen enkel start på sin første fireårsperiode som president, og det skal bli interessant å se hvilke vei han velger videre blant annet i forhold til Afghanistan, Iran og Russland. Barack Obama arvet et spenn av vanskelige utenrikspolitiske saker han tok over etter Bush-administrasjonen i januar i år. Samtidig er det slik at de innenrikspolitiske sakene nok er de viktigste for velgerne hjemme i USA. Derfor har blant annet klimaspørsmål blitt skjøvet litt ut på siden for Obama dette første året i presidentperioden hans. Midtøsten Det knyttet seg spenning til hvordan Obama ville forholde seg til Israel/Palestinakonflikten etter valget. George W. Bush hadde jo hevdet at han skulle skape fred mellom partene før han gikk av som president det klarte han imidlertid ikke. Konflikten eksisterer i aller høyeste grad fortsatt. Men president Obama har hittil valgt ikke å ta spesielt tak i denne konflikten. I stedet har amerikansk fokus ligget på Iran; nå sist på det oppdagede kjernekraftverket hvis eksistens er blitt hemmeligholdt av iranske myndigheter. Det vurderes igjen nye sanksjoner mot landet på grunn av manglende samarbeid. Det er også svært usannsynlig med en løsning på Israel/Palestina-konflikten uten amerikansk engasjement, og det blir spennende å se om konflikten blir satt høyere på agendaen i løpet av de neste årene. Spennende blir det også å se hva som skjer når presidenten for de palestinske selvstyremyndighetene, Mahmoud Abbas, går av og det skal gjennomføres valg til neste år. Hvem blir det da å forholde seg til i en eventuell ny fredsprosess? Afghanistan USA har et sterkt engasjement i Afghanistan, men utfordringene er mange. Afghanistan er et land preget av en ufredelig historie; dessuten består landet av mange forskjellige stammesamfunn som gjør det vanskelig å bygge et demokrati på samme måte som i Vesten. Taliban er fortsatt et sterkt parti, og de har allianser til andre grupperinger og dette nettverket strekker seg helt inn i Pakistan. al-qaida opererer også fortsatt i Afghanistan. Amerikanerne mener at en fremtidig løsning for et fredelig Afghanistan innbefatter god styring og sikkerhet for folket. Man må vinne hjertene til lokalbefolkningen for å vinne krigen. I dette ligger det en jobb for mange år fremover og amerikanerne verken vil eller kan gjøre dette alene de trenger støtte fra blant annet NATO som på sin side nå diskuterer hvor lenge det kan være aktuelt å bli værende i landet. Flere av deltaker landene har signalisert at de ønsker å trekke ut sine styrkebidrag. Videre diskuteres det også hvilke fremskritt som faktisk er blitt tatt i det krigsherjede landet. De store resultatene lar vente på seg. Strategisk viktige områder USA har også fokus på andre deler av verden for tiden; Stillehavet er et slikt område. Japan og Kina er mektige stater. Kina er på full fart fremover, økonomien skyter i været man kan ikke unngå å se hvilken maktfaktor Kina har potensial til å bli på sikt. Med god økonomi følger også muligheten til utvikling av blant annet militærmakt. Kina og USA har felles globale interesser, og USA ønsker et mer utstrakt samarbeid. Kinas positive utvikling tjener også andre på, derfor oppfattes ikke Kina sånn sett som en trussel for USA i dag. Men samtidig er det en utfordring å samarbeide når begge land gjerne vil lede. Dessuten har Kina fortsatt et stykke igjen når det komme til å overholde menneskerettighetene. Også Arktis vil bli et meget interessant område i fremtiden, og USA er i ferd med å sette fokus på dette ble året da første ikke-russiske fartøy passerte gjennom Nordøst Passasjen, og slik trafikk vil trolig bare bli hyppigere. Nordområdene er svært rike på ressurser nærmere 60 prosent av verdens olje- og gassforekomster finnes der, og Norge har også betydelige interesser i området. Med is-smelting på Nordpolen og andre miljøtrusler er det nok av utfordringer å ta tak i for de interesserte partene. Det spås at Nordområdene vil få mer fokus fra amerikanerne på grunn av det som foregår i Stillehavet men det største amerikanske fokuset vil fortsette å ligge på Afghanistan USA, Russland og Europa Det vil bli viktig for president Obama å finne den riktige sikkerhetsstrategien for USA også i forhold til Nordområdene. Russiske interesser er sterke der oppe, og det kan by på potensielle konflikter på lengre sikt. USA støtter et fremtidig NATO-medlemskap for Georgia. Et slikt medlemskap er ikke Russland spesielt interessert i at skal bli en realitet. Med NATO helt inn på landets grenser, kan forsvarsalliansen oppfattes som en trussel. Amerikanerne er opptatt av å finne området 14 Folk og Forsvar kontaktblad

15 der de kan samarbeide med russerne; i Washington håper man på russisk støtte både med hensyn til Iran, Nord-Korea og i Afghanistan. Videre samarbeides det om terrorismebekjempelse, atomsikkerhet, handel og helse for å nevne noe. I Europa er det en del frustrasjon over Obama-administrasjonen; i forhold til forventningene etter valget, mener mange at det så langt har skjedd for lite. Men det eksisterer et avhengighetsforhold over Atlanteren; Europa er viktig for USA det er mye de to partene ikke kan løse uten hverandre. Lisboa-traktaten Obama-administrasjonen ser positivt på utviklingen i EU og den endelige ratifiseringen av Lisboa-traktaten. Et permanent presidentskap blir oppfattet som bra for kontinuiteten for organisasjonen. USA ønsker seg en sterk partner i Europa, som kan spille en rolle internasjonalt. Man er for eksempel fornøyd med EU-operasjonen Atalanta utenfor Afrika, og oppfatter ikke dette som en trussel mot NATOs virke, snarere tvert imot. Amerikanerne er veldig klar over at de er avhengige av å ha Europa i ryggen uansett om det gjelder klimaspørsmål eller Iran. Videre ser USA gjerne at Tyrkia blir medlem av EU. Amerikanerne mener det er viktig å knytte Tyrkia tett til seg, slik at landet ikke allierer seg i Midtøsten. Et medlemskap i unionen vil virke fredsskapende. Men i dette spørsmålet er de europeiske landene delte, og det vil uansett ta tid før Tyrkia eventuelt en dag blir medlem av EU. Amerikanerne er for et samarbeid mellom de nordiske landene, de mener det skaper balanse mellom NATO og EU. Sikkert er det i hvert fall at president Barack Obama går mange utfordringer i møte de neste årene, for i tillegg til alle disse internasjonale sikkerhetsspørsmålene må han også ordne opp innenrikspolitisk i eget land. Det venter velgerne hans på, og de vil se resultater blant annet i forhold til helsereformen. Av Nan Cecilie Johnstad Foto: Staale Granli/Scanpix Folk og Forsvar kontaktblad 15

16 Medlemsprofil Industriens beredskapsorg Som Sivilforsvarets arm inn i næringslivet, sørger Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon for at beredskap mot ulykker prioriteres og vedlikeholdes, også gjennom perioder med svineinfluensa og økonomiske nedgangstider. Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon (NSO) organiserer og kontrollerer industrivernpliktige bedrifters industrivern. Nesten all form for industriell produksjon medfører en eller annen form for risiko. NSOs oppgave er å sørge for at bedrifter er klar over hvilke farer de står ovenfor og selv iverksetter et apparat som kan takle potensielle hendelser. Ideelt sett skulle alle produksjonsbedrifter sette sikkerhetstenkning i høysetet og medlemskap i NSO skulle vært frivillig. Det er likevel ingen hemmelighet at bedrifter styres av økonomisk vinning, og at beredskap i hovedsak kun gir avkastning hvis det skjer noe uforutsett. For å hindre at blant annet økonomiske nedgangstider skal føre til nedprioritering av sikkerhetstenkningen, er medlemsmassen i NSO definert gjennom sivilforsvarsloven. Samtlige bedrifter som driver industriell produksjon og har 40 ansatte eller mer, er pålagt medlemskap. Gjennom medlemskapet pålegges bedrifter å utforme risikoanalyser, legge beredskapsplaner og utstyre seg for å kunne takle potensielle hendelser på best mulig måte. Sist, ikke minst, må bedriftene jevnlig øve det apparatet de har, for å unngå usikkerhet og ineffektivitet når ulykken først rammer. Kontrollorgan Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon er først og fremst et kontrollorgan som skal sørge for at de ca 970 industrivernpliktige bedriftene til en hver tid, har et tilfresstillende beredskapsapparat, slik de er pålagt gjennom sivilforsvarsloven. NSO er altså en privat organisasjon som forvalter et offentlig lovverk. Bedriftene må årlig rapportere inn status på gjennomførte beredskapstiltak som opplæring, øvelser, utstyr etc. NSO på sin side gjennomgår, og tar stikkprøver av disse selvangivelsene. Slike kontroller gjennomføres ved at NSO møter opp hos bedriften og ber dem legge frem dokumentasjon på utført beredskapsarbeide. Dokumentasjonen granskes og NSOs kontrollør gjennomfører også samtaler med enkeltpersonell som inngår i bedriftens beredskap for å sikre at pålagte og innrapporterte øvelser eller forbedringer faktisk er gjennomført i praksis. NSO søker, så langt det lar seg gjøre for et kontrollorgan, å spille på lag med bedriftene, og melder derfor alltid fra om sin ankomst på forhånd. Det er et utpreget ønske at bedriftene selv skal stå for egen sikkerhet. Dette reflekteres også ved at halvparten av NSOs budsjett finansieres av medlemmenes årlige kontingent. I tilfeller hvor bedrifter er usikre på hva slags utfordringer de står overfor, hva som bør gjøres og hvordan, kan NSO bistå med informasjonshefter og direkte veiledning. At det er samme organ som veileder og kontrollerer har vist seg effektivt. Tid er alltid et viktig stikkord, da man dessverre ikke har garantier for at ulykker venter med å inntreffe til beredskapsplaner er på plass. NSO oppfordrer videre alle sine medlemmer til å føre en jevn kontakt med blålysetatene. Tid kan også være alfa og omega når en ulykke først er ute. Noe så enkelt som å inngå forhåndsavtaler med lokale redningsetater om at ved en krise ved bedrift X, vil bedriftens innsatsleder bære grønn refleksvest, er tidsbesparende og gjør situasjonen lettere håndterlig for alle parter; bedriftens ansatte, politiet, ambulansepersonell og brannvesen. Forebyggende arbeid en trend i tiden Sikerhet ser ut til å bli et stadig viktigere begrep i samfunnet som helhet. Dette er en trend NSO er svært glad for å kunne konstantere at i stadig større grad smitter over i arbeidslivet, også til industribedrifter. Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon har fokus på håndtering av ulykker når de først inntreffer. Når bedrifter i større grad er villige til også å vektlegge forebyggende arbeid gagner dette sikkerheten i den forstand at hendelser oppstår sjeldnere enn tidligere. I økonomiske nedgangstider har bedrifter likevel en tendens til kun å se kostnadene forbundet med industrivern. Finanskrisen er en utfordring. Ikke bare fordi bedrifter får et enda større press på vinning, men også fordi beredskapsplanene ikke lar seg gjennomføre dersom mange permitteres eller sies opp. Likeledes påvirkes 16 Folk og Forsvar kontaktblad

17 anisasjon NSOs arbeid av svineinfluensa epidemien. Dersom store deler av personalet ved en industribedrift forsvinner, er det klart at industrivernet også svekkes. I harde tider, økonomisk og bemanningsmessig, er det vanskeligere å kommunisere nytteverdien av beredskapsprioritering til medlemmene. Man kommer likevel langt med et vennlig ord og en pistol smiler direktør Finsal, og sikter til muligheten for å smelle sivilforsvarsloven i bordet ved de få tilfeller hvor bedrifter setter seg på bakbena. Ny sivilforsvarslov Som forvaltningsorgan for deler av sivilforsvarsloven, følger NSO naturlig nok prosessen rundt utarbeidelse av ny sivilforsvarslov (kort for Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret ) nøye. Den nye loven er ventet å tre i kraft sommeren 2010, og NSO er allerede i gang med å forberede endringene vil føre med seg. Den største utfordringen blir sannsynligvis, for NSOs del, en endring i medlemsmassen. Det er liten logikk i at bedrifter med 40 ansatte er pålagt medlemskap, mens en med 39 årsverk ikke har noen krav om tilsvarende industrivern. Derfor vil den nye loven flytte fokuset vekk fra antall ansatte og over til risiko. Minimumskravene som i dag stilles ut ifra hvilken klasse en bedrift tilhører, vil endres til å bli utformet ut fra hvilken funksjon bedriften fyller. Disse to endringene alene, vil gi organisasjonen en større definisjonsutfordring i fremtiden. Organisasjonen selv ønsker likevel endringene velkommen, og er overbevist om at de vil føre med seg flere medlemmer., og at -Jo flere medlemmer, jo sikrere næringsliv. Som en forsterkningsressurs til sivilforsvaret, er Næringslivets Sikkerhetsorganisasjon opptatt av totalforsvaret. Gjennom medlemskapet i Folk og Forsvar gir organisasjonen sin støtte til undervisnings og informasjonsarbeid som igjen bygger opp om totalforsvarskonseptet. FAKTA: Stiftelsesår: 1938 Antall medlemmer: per i dag er 975 bedrifter er pålagt medlemskap gjennom sivilforsvarsloven Organisasjonsstruktur: Styre og administrasjon under NHO, Forvaltningsmessig under justisdepartementet og Direktoratet for samfunnssikkerhet og Beredskap. Nettadresse: Direktør: Trygve Olav Finsal Av Rikke C. Arnulf Foto: Folk og Forsvar kontaktblad 17

18 FOLK OG FORSVARS STIPEND FOR 2010 Folk og Forsvar skal dele ut: Ett medlemsstipend To ungdomsstipend Ett pressestipend til reise og opphold i forbindelse med studier av europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk og Norges relasjoner til internasjonale sikkerhetspolitiske organisasjoner. Medlemsstipendet kan søkes av personer som er medlemmer i organisasjoner som er tilsluttet Folk og Forsvar. Ungdomsstipend kan søkes av personer som er under 30 år. Pressestipendet kan søkes av journalister som har behov for reisestøtte i forbindelse med reportasjer om nevnte temaer Stipendenes formål er å øke interessen for og kunnskapen om europeisk forsvars- og sikkerhetspolitikk, samt spre informasjon om samme. Hvert stipend er på kr ,-. Kr ,- utbetales til stipendmottakerne før reisen tar til, og etter at reiseplanene er lagt og avtaler inngått. De resterende kr ,- blir utbetalt etter at stipendberetningen/artikkelen er levert. Stipendmottakerne plikter å sende Folk og Forsvar en stipendberetning, gjerne i form av en artikkel som kan publiseres i Folk og Forsvars blad. Folk og Forsvar kan være behjelpelig, om nødvendig, med å skaffe kontakter på de steder stipendmottakerne ønsker å besøke i forbindelse med studieturen. Søknad sendes Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo og må inneholde følgende opplysninger: Navn, alder, bosted, yrke, eventuell organisasjonstilknytning, samt en redegjørelse for hvorledes stipendet er tenkt nyttet, reiserute, et foreløpig budsjett etc. Søknadene må være Folk og Forsvar i hende innen 1.mars 2010 bokanmeldelse Kampen av Kjell Staal Eggen er basert på et uferdig manuskript som hans etterlatte fant, og omarbeidet av hans sønn Trym til boken som nå er gitt ut. Boken har en rekke interessante og personlige beskrivelser av de forskjellige sidene av norsk motstandsarbeid og ulike aksjoner. Forfatteren selv var aktiv motstandsmann, og hadde blant annet planlagt et sabotasjeangrep mot tyskernes flystasjon på Kjeller sammen med Gregers Gram og John Edvard Tallaksen i november Aksjonen ble aldri gjennomført, da den skjebnesvangre dagen da Gregers Gram ble skutt og Tallaksen ble arrestert fant sted få dager før. Denne hendelse satte også punktum for Eggens motstands-arbeid. Soldaten ingen ville ha av Gunnar W. Richter Johansen er beretningen om krigen sett fra den andre siden. Forfatteren er sønn av en tysk soldat, som han i voksen alder traff og fikk kontakt med. Boken er basert på farens historie. Walter Richter ble sendt til Norge som 20-årig soldat i 1942, og ble værende i fire år. Boken følger hans hverdag til han vender hjem igjen til Tyskland, og den første tiden der. De tause heltene 830 S av Terje Kristoffersen kaster lys over en heller ukjent del av norsk motstandskamp. Den hemmelige organisasjonen med det kryptiske navnet 830 S hadde bl.a. sin egen varslings- og sikringstjeneste, militær etteretning og informasjonsinnhenting for de allierte styrkene. Alle de involverte avla taushetsløfte, så det er mye ny informasjon som nå kommer fram i denne boken. Alle tre bøkene er utgitt av Norgesforlaget. Monica K. Mattsson 18 Folk og Forsvar kontaktblad

19 Sikkerhetspolitiske konferanser 1. halvår 2010: «Sikkerhetspolitikk Norge, Europa og Verden» OSLO 10. februar 2010 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning STEINKJER 17. mars 2010 Quality Hotel Grand OSLO 11. februar 2010 Forsvarsmuseets Aula, Akershus Festning BERGEN 18. mars 2010 First Hotel Marin MO I RANA 16. februar 2010 Meyergården Hotell MOLDE 23. mars 2010 Rica Seilet BODØ 17. februar 2010 Radisson SAS Hotel ÅLESUND 24. mars 2010 Scandic Ålesund SKIEN 18. februar 2010 Clarion Collection Hotel Bryggeparken FØRDE 20. april 2010 Quality Hotel Førde KRISTIANSAND 23. februar 2010 Scandic Kristiansand NORDFJORDEID 21. april 2010 Rica Partner Nordfjord Hotell ARENDAL 24. februar 2010 Clarion Hotel Tyholmen SARPSBORG 27. april 2010 Rica Saga Hotel TRONDHEIM 16. mars 2010 Quality Hotel Augustin Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Aktuelle adresser på internett Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF:

20 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiell om forsvars- og sikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy (engelsk utgave) Nan Cecilie Johnstad og Rikke C. Arnulf: EU og NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: Rikke C. Arnulf: FN enhet av mangfold Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (temahefte) Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge (temahefte) Kai Lie Den nye Atlantiske Virkelighet (temahefte) Forsvarets Forum: Finnmark Fritt! Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Den videre moderniseringen av Forsvaret Forsvarsdialog: Folk om forsvar Fakta om Forsvaret 2009 Den norske Atlanterhavskomite: 01/09 Robert Egnell: Between reluctance and necessity: Utility of Military Force in Humanitarian and Development Operationes. 05/08 Steven Cornish: Civil-Military relations: No room for humanitarianism in comprehensive approaches. 04/08 Jahn Otto Johansen: Tsjekkoslovakia 40 år etter 03/08 Dr Anneli Ute Gabani: The Republic of Moldova and NATO an Ambiguous Relationship, Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to?, Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation 02/08 Marshall Sir Jock Stirrup: Hearts, minds and guns: the role of the armed forces in 21st century 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted Kort info fra DNAK: 04/09 Ida Maria Oma; Norwegian Participation in ISAF Reasons and Challenges. 03/09 Julie Wilhelmsen; Russland maktkonsentrasjon og selvhevdelse 02/09 Johannes Rø; Amerikanske utenrikspolitiske ideer 01/09 Bjør Olav Knutsen; Civil-military coordination in the European Union 03/08 Tor Vidar Mykland; Hæren: Kinesiske perspektiver på utenriks- og sikkerhetspolitikk 02/08 Nils Holme; Hæren: Styrkelse eller nedleggelse? Focus North fra DNAK: 06/08 Fløistad, Berit. Controvercy over the legal Regimeoutside Svalbards Territorial Water Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: Fra tvangsekteskap til partnerskap. Skilsmisse med sikkerhetspolitiske komplikasjoner - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Innvandrere på arbeidsmarkedet

Innvandrere på arbeidsmarkedet AV: SIGRID MYKLEBØ SAMMENDRAG I følge Statistisk sentralbyrå (SSB) var arbeid den klart største innvandringsårsaken blant innvandrere som kom til Norge i 2006, og flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen.

Detaljer

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR

Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Statoil: Vår nyeste polfarer ET NOTAT OM STATOILS OMFATTENDE ARKTIS-SATSNING OG MILJØTRUSSELEN DEN UTGJØR Det finnes verken kunnskap eller utstyr til å fjerne oljesøl fra is. Derfor er det forbudt å bore

Detaljer

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge

EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske unions delegasjon til Norge SSSSSSSSSSSSSSSSSS SSSSSSSSSSSSSSSSSS EU delegasjonens rolle Diplomatisk forbindelse EU-Norge Ledes av ambassadør János Herman Hva gjør vi? EU i et nøtteskall Karianne Christiansen Rådgiver Den europeiske

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Kerosene = parafin 4

Kerosene = parafin 4 1 2 3 Kerosene = parafin 4 Eg. iso-oktan (2,2,4 trimetylpentan) og n-heptan 5 Tetraetylbly brukes ofte sammen med tetrametylbly som tilsetningsstoff til motorbrennstoffer (blybensin) for å øke oktantallet

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48

Skrevet av Leif Fjeldberg mandag 15. desember 2008 11:01 - Sist oppdatert mandag 15. desember 2008 14:48 Den tredje verden befinner seg på marsj mot Europa. Gjennom asylpolitikken har man stort sett eliminert all motstand. Våre etablerte politikere, vår kulturelle elite og våre massemedia har hittil forsøkt

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002)

SLUTTDOKUMENT. (Brussel, 8. oktober 2002) SLUTTDOKUMENT FRA DIPLOMATKONFERANSEN OM PROTOKOLL OM DET EUROPEISKE FELLESSKAPS TILTREDELSE TIL DEN INTERNASJONALE EUROCONTROL- KONVENSJON OM SAMARBEID OM FLYSIKRING AV 13. DESEMBER 1960, ETTER ULIKE

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET

ENDRINGER I KRAFTMARKEDET ENDRINGER I KRAFTMARKEDET Introduksjon Status quo Nyere historikk Markedsutsiktene Kortsiktige Langsiktige 1 Introduksjon John Brottemsmo Samfunnsøkonom UiB Ti år som forsker ved CMI / SNF innen energi

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid

Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Innlegg 07. juni 2016 - Europeisk og internasjonal handel og samarbeid Velkommen til kunnskapsseminar hvor vi vil belyse betydningen av og aktuelle spørsmål om, europeisk og internasjonal handel og samarbeid.

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Representantforslag 18 S

Representantforslag 18 S Representantforslag 18 S (2014 2015) fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun Lysbakken Dokument 8:18 S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Audun

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon. Månedsstatistikk mars 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 534 personer i mars 2014. Blant de som ble uttransportert i mars 2014 var 198 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene

Tvangsmessig uttransporterte straffedømte de siste 4 årene Månedsstatistikk mars 213: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 415 personer i mars 213, mot 428 personer i mars 212. Blant de som ble uttransportert i mars 213 var

Detaljer

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget

FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 5/12 FRANKRIKE I EUROKRISENs MIDTE - Litt om økonomi og arbeidsliv som bakgrunn for presidentvalget 1. i sammenlikning 2. Doble underskudd

Detaljer

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk februar 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 560 personer i februar 2014. Blant de som ble uttransportert i februar 2014 var 209 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk august 2011: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 311 personer i august. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2968 personer så langt i år,

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Månedsstatistikk mars 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 583 personer i mars 2015. Av disse 583 var 227 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU har det

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738

(UNTSO) GRUNNLAG kr 215 000 GRAD PR DAG PR MND KAPT-TILSV kr 443,44 kr 13 303 MAJ-TILSV kr 492,71 kr 14 781 OBLT/OB-TILSV kr 591,25 kr 17 738 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2016 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 250 000 MENIG - SJT - TILSV kr 439,24 kr 13 177 FENR kr 439,24 kr 13 177 LØYTN - TILSV kr 515,63 kr 15 469 KAPT - TILSV kr 515,63

Detaljer

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009

LUFTFARTSAVTALE. 30 November 2009 LUFTFARTSAVTALE 30 November 2009 2 DE FORENTE STATER (heretter kalt USA ), som den første part; KONGERIKET BELGIA, REPUBLIKKEN BULGARIA, KONGEDØMMET DANMARK, REPUBLIKKEN ESTLAND, REPUBLIKKEN FINLAND, REPUBLIKKEN

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor.

Hittil i år har det blitt uttransportert 1986 personer ilagt straffereaksjon, mot 1838 i samme periode i fjor. Månedsstatistikk oktober 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i oktober 2014. Dette er det høyeste antallet på en måned i PUs historie, og av disse

Detaljer

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig

Økt utvinning på eksisterende oljefelt. gjør Barentshavsutbygging overflødig Rapport 3/2003 Petroleumsvirksomhet Økt utvinning på eksisterende oljefelt gjør Barentshavutbyggingen overflødig ISBN 82-7478-244-5 ISSN 0807-0946 Norges Naturvernforbund Boks 342 Sentrum, 0101 Oslo. Tlf.

Detaljer

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge

Månedsstatistikk juli 2011: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk juli 211: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 325 personer i juli. Til sammen har PU tvangsmessig uttransportert 2657 personer så langt i år. Økningen

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet

Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Internasjonalt kompetansebehov i næringslivet i Bergensregionen og på Vestlandet Solveig Holm Leder prosjektutvikling og internasjonalisering BERGEN NÆRINGSRÅD 3000 medlemmer Representerer over 100.0000

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk september 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 734 personer i september 2015. Av disse var 220 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge

Straffede. Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Månedsstatistikk desember 2013: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 483 personer i desember 2013. Blant de som ble uttransportert i desember 2013 var 164 ilagt straffereaksjon.

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land

Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del OECD-land Sysselsetting, yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i en del -land AV JOHANNES SØRBØ SAMMENDRAG er blant landene i med lavest arbeidsledighet. I var arbeidsledigheten målt ved arbeidskraftsundersøkelsen

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk juli 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 497 personer i juli 2014. Av disse var 181 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har det blitt uttransportert

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter

Terminologi Norges maritime grenser. Administrative enheter Terminologi Norges maritime grenser Administrative enheter Grunnlinje Norges grunnlinje grunnlinje GL Norwegian Baseline Baseline BL Rette linjestykker trukket opp mellom punkter på de ytterste nes og

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Internasjonal kompetanse

Internasjonal kompetanse Internasjonal kompetanse Næringslivets behov for internasjonal kompetanse hvordan kan vi bedre dra nytte av den kompetanse som finnes i flerkulturelle miljøer? Solveig Holm Bergen Næringsråd 26. oktober

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS)

Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Senter for Strategiske Studier (SEFOSS) Utrede spørsmål av langsiktig økonomisk, sikkerhetsmessig og annen strategisk betydning for Norge, med vekt på utvikling av forslag til konkrete strategier Ikke

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk desember : Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 869 personer i desember. Av disse var 173 ilagt en eller flere straffereaksjoner. PU gjennomførte

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk desember 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 532 personer i desember 2014. Av disse var 201 ilagt en straffereaksjon. Totalt i 2014 ble 7259

Detaljer

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA

EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA EuroTrans The Transformation and Sustainability of European Political Order Erik Oddvar Eriksen, senterleder ARENA Fra Forskningsmelding til utlysning Forskningsmeldingen: Europa og rett og politikk som

Detaljer

Representantforslag. S (2013 2014)

Representantforslag. S (2013 2014) Representantforslag. S (2013 2014) fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson Dokument 8: S (2013 2014) Representantforslag fra stortingsrepresentanten Rasmus Hansson om å stanse tildelingen av nye blokker

Detaljer

St.prp. nr. 80 (2001-2002)

St.prp. nr. 80 (2001-2002) St.prp. nr. 80 (2001-2002) Finansiering av norsk militær deltagelse i Afghanistan Tilråding fra Forsvarsdepartementet av 30. august 2002, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Bondevik II) Kap. 1792

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon.

Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Månedsstatistikk november 2014: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 824 personer i november 2014. Av disse 824 var 200 ilagt en straffereaksjon. Hittil i år har

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011

Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 Plan og næring, gej, 13.09.11 Innvandrerbefolkningen i Tromsø 2011 I 2011 utgjør innvandrerbefolkningen i Tromsø 6086 personer eller 8,9 prosent av folkemengden. Til sammenligning var andelen 6,6 prosent

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer

Flyktningkrisen utfordringer og muligheter. Christine Meyer Flyktningkrisen utfordringer og muligheter Christine Meyer Agenda Hvor mange og hvem er flyktningene? Hvor og hvor lenge bosetter flyktningene seg? Hvordan integreres flyktningene? Er det mulig å regne

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet

Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet Internasjonal klimapolitikk Ingrid N. Christie, Energiråd Innlandet 14.10.15 En kort klimahistorie Klimautfordringen er ikke et nytt konsept: 1824: Drivhuseffekten beskrives av den franske fysikeren Joseph

Detaljer

Migrasjon og asyl i Europa

Migrasjon og asyl i Europa Migrasjon og asyl i Europa Situasjonsbeskrivelse Migrasjonen til Europa eskalerte i 2015. EU har vært handlingslammet og enkelte medlemsland har innført nasjonale tiltak for å håndtere situasjonen, slik

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Uttransport av straffede de siste fire årene

Uttransport av straffede de siste fire årene Månedsstatistikk oktober 2015: Uttransporteringer fra Norge Politiets utlendingsenhet (PU) uttransporterte 655 personer i oktober 2015. Av disse var 204 ilagt en eller flere straffereaksjoner. Det tilsvarer

Detaljer

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge

Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Store forskjeller i ekteskapsmønstre blant innvandrere i Norge Innvandrere fra Pakistan og Vietnam gifter seg nesten utelukkende med personer med samme landbakgrunn. I andre grupper er de fleste gift med

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Innhold Del A Generelle spørsmål

Innhold Del A Generelle spørsmål Innhold Del A Generelle spørsmål............................. 21 Del B Internasjonal væpnet konflikt.................... 39 Del C Intern væpnet konflikt (borgerkrig).............. 282 Del D Internasjonale

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020

Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 Nasjonal Transportplan 2010-2019 Regionalt møte, Tromsø, 14.06.07 Samfunnsmessige endringer, Næringslivets behov og Transportbehov 2020 v/johan P. Barlindhaug Barlindhaug AS Utfordringen 2020 er langt

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder

Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Helhetlig forvaltning av hav og kystområder Statssekretær Henriette Westhrin Larvik, 29. mai 2013 29. mai 2013 Forvaltningsplan Nordsjøen og Skagerrak 1 Miljøverndepartementet 26. april 2013 Forvaltningsplan

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, mai 01 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf:

Utgiver: Copyright: Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: Om NUPI Utgiver: Copyright: Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) Norsk Utenrikspolitisk Institutt 2014 Adresse: Internett: Epost: Faks: Tlf: C.J. Hambros plass 2d Postboks 8159 Dep. 0033 Oslo www.nupi.no

Detaljer

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats

Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Vedlegg 1: Informasjon om tidsbegrenset returinnsats Utlendingsdirektoratet arrangerer en returinnsats i en tidsbegrenset periode fremover. Vi ønsker å tilby 10 000 kroner ekstra til de 500 første personene

Detaljer