Ikke tilstede: Knut Thorvaldsen (OLF), Hugo Halvorsen (OLF),Tore Hurlen (Norsk Industri)

Transkript

1 Referat P-SForum Til: Kopi: Fra: Møtedato: Møtested: Ptil Sikkerhetsforums medlemmer Observatører Angela Ebbesen Til stede: Magne Ognedal (Ptil), Stig Clementsen (OLF), Carsten Bowitz (OLF), Anfinn Økland (Norsk Industri), Wenche I Sola (Lederne), Ketil Karlsen (Industri Energi), Arne Moe (Industri Energi), Øyvind Hopland (Fellesforbundet), Bjørn Erikson (LO), Halvor Erikstein (SAFE), Roy Erling Furre (SAFE), Hans Sande (DSO), Angela Ebbesen (Ptil) Ikke tilstede: Knut Thorvaldsen (OLF), Hugo Halvorsen (OLF),Tore Hurlen (Norsk Industri) Andre deltakere: Terje Palmesen (Norsk Industri), Tone Kjeldsberg (AID), Hege Frydenberg (AID), Tore Tjelmeland (UiB), Erna Skorge (Ptil) Referat fra møte i Sikkerhetsforum Sikkerhetsforum representasjon Magne Ognedal åpnet møtet med å ønske nye medlemmer velkommen og inviterte til en introduksjonsrunde: a. Bjørn Erikson, leder av arbeidsmiljøavdelingen i LO, inn som erstatter for Trond Løvstakken. Realist fra UiO og yrkeshygieniker med bakgrunn blant annet fra Arbeidstilsynet. b. Stig Clementsen, tidligere medlem Sikkerhetsforum, leder HMS og K i Sub Sea 7, bakgrunn blant annet fra Baker Hughes og SfS og nestleder OLF HMS-forum. Han understrekte at det at arbeidsgiversiden nå er representert med en fra leverandørene og en fra operatørene (Hugo Halvorsen, HMS og K leder i BP) og HMS-direktør Knut Thorvaldsen fra administrasjonen i OLF, er et uttrykk for at næringen, ved OLF, vektlegger deltakelse i Sikkerhetsforum. c. Terje Tjelmeland, observatør og stipendiat, UiB. Arbeider med doktorgradsoppgave relatert til endringene i samarbeidsklimaet i næringen fra 1999 til 2003 hvor Sikkerhetsforum framsto som edderkoppen i spindelvevet. d. Hans Sande, DSO, direktør for Norsk Sjøoffisersforbund, tidligere sjøkaptein, prosjektleder i DnV, mv. e. Terje Palmesen, StatoilHydro, leder for L-8,deltok i møtet i stedet for Tore Hurlen. SAFE hadde meldt inn en sak i forbindelse med at Prifoil/YS har gått inn i SAFE, og at de i den forbindelse ønsket en ny representant inn fra SAFE sine medlemmer blant operatørene på landanleggene, som erstatning for Jan Erik Feste. SAFE understrekte betydningen av en bredest mulig representasjon fra arbeidstakerne og fra operatørene på landanleggene spesielt. De ønsket i så fall å være representert ved lederen for områdeutvalget landanlegg, som også er leder for HMS-utvalget i SAFE. Dette ville i så fall ikke medføre noen økning i antall medlemmer i Sikkerhetsforum, kun en videreføring mht antall representanter. }

2 LO-siden ga uttrykk for at de forsto at SAFE ønsker en videreføring, men uttalte at dersom dette innvilges, burde også deres delegasjon økes. De understreket at det å nominere Bjørn Erikson som medlem, var et grep for å sikre bredderepresentasjonen. Viktigheten av å ha en bevissthet i forhold til at Sikkerhetsforum skal være et forum for hele virksomheten uavhengig av ståsted, ble understreket av flere. Leder av Sikkerhetsforum pekte på at Sikkerhetsforum er avhengig av å ha en størrelse som sikrer funksjonsdyktighet. Han ga uttrykk for at han forsto og støttet argumentasjonen for å sikre en sterkere binding til landsiden. Samtidig understrekte han at Sikkerhetsforum ikke kan vokse. SAFE ble oppfordret til å vurdere egen representasjon og til å benytte muligheten for å bytte ut en representant avhengig av agenda for det enkelte møte. Konklusjon: SAFE vurderer egen representasjon og kommer tilbake til saken. 2. Referat og utestående punkter Ingen kommentarer til referatet. Saksoppfølging løpende saker: Varmt arbeid: På agenda. Oppfølging dykkere: OLF: St meld nr 12 sier noe om SUT-ordning for dykkerfartøy på norsk sokkel som et viktig element for at entreprenøren tar et mer helhetlig ansvar innenfor dykking. Mulig å få en redegjørelse for hvordan denne saken står hos myndighetene? Ognedal svarte at problemstillingen er utredet, og at det foreligger en konklusjon, som går på at en ikke tar dykkerfartøyer under SUT-ordningen nå. Et komplekst område i skjæringspunktet mellom flaggstaten, som har et tilsynsansvar for båten og sokkelmyndighetene, som har tilsynsansvar for dykkeaktiviteten. Publisert i egen veiledning av , men ikke eksplisitt sagt at dykkerfartøyene er unntatt. OLF: St meld 12 inviterte til et trepartssamarbeid om dette. Her synes myndighetene å ha tatt en avgjørelse i lukket rom når det gjelder denne delen av SUT-ordningen. Det er bare selve dykkingen som kommer under petroleumsregelverket. Så lenge to av partene ønsker at arbeidsgiver skal ta et spesielt ansvar, bør dette komme fram. Ptil: Myndighetene har publisert resultatet av vurderinger rundt en utvidelse av SUT-ordningen. Hvis næringen synes det er viktig å få etablert en ordning som går lenger, bør dette også vurderes. Konklusjon: OLF oppfordres til å komme med et forslag med avgrensning for SUT-ordningen, deretter vil myndighetene vurdere saken på nytt. Erfaringsoverføringsseminar evalueringen tas etter at seminaret er gjennomført Løft for forpleining på agenda Livbåtsaken på agenda OLF godkjenning OPITO-sikkerhetskurs: I matrisen for saksoppfølging står det sikkerhetsog bemanningsopplæring. Skal endres til Sikkerhets- og beredskapsopplæring. Saken kvitteres ut. Brønnintegritet: Well Integrity Forum etablert. Ptil skal ha møte med WIF med det aller første. Sikkerhetsforum blir orientert ved naturlige milepæler i arbeidet. HMS-meldingsmatrise: Det som nå står der er ok for alle, men sendes medlemmene for utkvittering fram til ny oppdatering etter første halvår Samarbeid med aktører på land: Leder Sikkerhetsforum har ikke hørt noe fra AT sitt faglige råd. Energistyrelsen har også et samarbeidsforum, men med en annen representasjonsform. Hva med å dele erfaringer? Ptil har bilateralt samarbeid med danskene (NSOAF) og LO-siden har samarbeid med ulike faglige fora. Konklusjon: Ptil sjekker ut interessen for en slik samhandling. Kjemisk arbeidsmiljø på agenda Arbeidstidsprosjektet: Arbeid pågår. Et mer generelt prosjekt er etablert i regi av STAMI. Dette går fram mot I tillegg har en regelverksarbeidet. Ptil har gjort et stykke arbeid som er sendt inn til AID. Tidspunkt for høring er usikkert. 2

3 HMS-regelverket, ikke noe nytt Sikkerhetsforums årskonferanse på agenda Risikoutsatte grupper: Ref løft for forpleiningen, som er på agenda HMS i kontrakter: Se egen rapport: Ognedal understrekte at Ptil er opptatt av tilstanden i markedet mht kapasitet og kompetanseutfordringer, som vil vedvare. Hvordan kan dette problemet håndteres? Hva med å sette strengere eller klarere krav til kompetanse og kapasitet for HMS-arbeid fra entreprenørenes side? Bidraget til at vi blir verdensledende på HMS, må komme fra hele pliktsubjektshierarkiet. Dette forutsetter at det må stå noe i kontraktene om disse sentrale forutsetningen. Fra Ptil sitt ståsted er dette en viktig sak. Entreprenørene i næringen er enige i at et initiativ her er viktig. I begynnelsen var det nødvendig for næringen gjennom SfS å støtte ressursene i det organiserte vernearbeidet. Det er viktig å få diskusjonen over på kompetanse og kapasitetsfordelingen i Norge som helhet, gitt aktivitetsøkningen. En større og viktigere diskusjon som må komme. Saken må løftes. Arbeidstakerne støtter en slik prioritering. Mange bekymringsmeldinger fra ansatte på området. Når det gjelder kontraktsprosesser opplever TV og VO at de ikke blir involvert. Enda er det incentivordninger som legges til grunn for kontraktstildelinger som ikke understøtter hensynet til HMS. Kontraktsprosessene og kontraktsinnholdet rundt HMS må sees på. I de foregående prosessene i SfS sies det lite om krav til prosess og innhold i kontraktene. Bør løftes også inn i Sikkerhetsforum. Utfordringer for de som jobber med dette problemområdet er å finne andre og gode KPI-er. Her trenger næringen innspill. Hva med å intervjue folk for å få fram de faktiske forhold rundt disse prosessene og iverksette tiltak basert på slik kunnskap? Fra arbeidstakerhold ble det pekt på at næringen synes å øke ressursene både faglig og økonomisk til HMS-personell, mens innsatsen reduseres når det gjelder de ansatte innen VO/TV-systemet. HMS-forhold bør tas ut av anbudsrunden. Leverandørindustrien med sine 1-4 % fortjeneste vil hele tiden være opptatt av å spare. Det bør gis retning for hvordan disse prosessene skal være. Fra arbeidsgiversiden ble det påpekt at underleverandørene kan bruke Norsok S006 ift å få til en god standard, og at skillet går mellom de som har og de som ikke har systemer på plass. Debattene blir ofte svært svart/hvitt, mange steder får de dette til. Standarden og veiledningene er tilgjengelige. Det gjelder å få dette på plass med systemer og med folk som har kunnskap. Arbeidstakerne: Tidligere ble det avsatt en viss prosent eller beløp i kontraktene for HMS. Det var også slik at når kontrakten omfattet mer enn hundre personer, fikk man et VO. I dag er situasjonen slik at man på underleverandørnivå kan oppleve at bedrifter med mer enn 900 ansatte og med halvparten organisert, kan ha ett HVO som skal samkjøre og drive et helhetlig verneapparat. Dette får som konsekvens at det meste av HMS-arbeidet blir overlatt til HMS-avdelingen. Et betent område med hemmelighold fra kontraktsavdelinger uten innsyn. Arbeidstakerne: Det må da være mulig å løfte HMS ut av kontraktsavdelingene og ut i åpent lende? Ref prosjektet Løft for forpleiningen hvor det hele strandet nettopp på kontraktsforhold. Det skjer ingen ting frivillig. Partene og myndighetene må sette foten ned. Dersom rigid kontraktsstyring blir belønnet, vil dette slå negativt ut for HMS. Vi trenger et helhetlig og godt forankret prosjekt på HMS i kontrakter, da vil noe skje. Vi bør gjøre noe sammen. Fra operatørene på land ble det pekt på at virkeligheten i industrien er svært forskjellig på dette området, og at de store aktørene har kommet mye lenger. Prekvalifisering med klart definerte standarder og hvor HMS og standarder ikke blandes sammen er en del av dette. Fortsatt er det en utfordring å få dette til å bli levende i det daglige med den kompetanse- og kapasitetsutfordring en har i næringen. Viktig å ha oppmerksomhet på problemkomplekset, men operatørene har mange systemer for dette, ref VO-systemet på landanlegg. Offshoreentreprenørene ga også uttrykk for at de ikke kjente seg helt igjen i 3

4 problembeskrivelsene: Det jobbes med kriterier med nesten hele tida for å måle hvor god sikkerheten er. HMS i kontrakter: De som byr er prekvalifisert og har dette i ryggraden. Det er godt å ha en sterk og god fagrørsle i ryggen, men å si at en ikke er kommet videre, er for sterkt. HMS er blitt løftet opp på et nivå for seg selv, men kanskje har dette blitt tatt for mye ut av linjen? En opplever at det er problemer som er vanskelige å håndtere og derfor fyller en på med spesialister. Dette er en problemstilling som må holdes varm og mange av medlemsbedriftene begynner å bli gode. Fra arbeidstakersiden ble det pekt på forskjellen mellom virkeligheten hos operatører og entreprenører: De store hovedleverandørene er tilknyttet flere oljeselskaper som kjører egne, årlige VO-samlinger. Leverandørene blir invitert med, men må dekke utgiftene. For virksomheter med mange VO-er, blir dette svært kostbart. I tillegg skal disse bedriftene drive HMS- og VO-arbeid på tvers av virksomheten. Arbeidstakerne: Det drives veldig godt HMS-arbeid i næringen, men problemene er enda mange, som f eks såkalt kampanjevedlikehold hvor folk blir sendt ut på ett oppdrag, for så å henge på en knagg på Sola og vente på neste kampanje. Dette må også tas som en del av debatten rundt HMS i kontrakter. Den kompetansen som nedfelles i kontraktene er viktig og bør ikke være gjenstand for høvelmetoden. Det er store variasjoner i selskapene. Mange elementer som diskuteres hver for seg, må fungere sammen: Kontraktenes utforming og innhold forutsetter åpenhet i kontraktsprosessene (og avdelingene) med bidrag fra HMSavdelinger og fra verneombudene. En må se på helheten, sammenhengen og samspillet. Leder Sikkerhetsforum pekte på sammenhengen mellom denne problemstillingen og dagens situasjon i næringen med utfordringer relatert til kompetanse og kapasitet og derved mulighet for å gjennomføre planer i henhold til gjeldende regelverk. Må næringen begynne å legge prosjekter i serie i stedet for parallelt? Fra næringen ble det svart at dette er en utfordring både for næringen og myndighetene. I dagens marked har ofte HMS-folk flere jobbtilbud. Samtidig har en sett en stadig økende profesjonalitet i bedriftene og samtidig mer ressurser til kompetanse på området - også i utdanningsinstitusjonene er det en økende profesjonalisering. På enkelte områder er det gjort kvantesprang som f eks på arbeid i høyden, hvor en tidligere hadde flere tragiske hendelser. Den generelle risikokompetansen hos den enkelte medarbeider har også økt, men det har også aktivitetsnivået. Det å ta ting i kø-ordning vil kunne være et ansvarlig tiltak. Noe må gjøres med kompetanse- og kapasitetsutfordringen. Enten må en få inn ekstra folk eller ta tempoet ned. Arbeidstakerne: Ref erfaringsseminaret for alvorlige hendelser hvor det ble vist til en som fikk en søyle i ryggen og skulder og som etterpå gjemte seg. Dette skyldes oppmerksomhet mot fraværsskader og måltall og lite på ergonomi og kjemikalier. Mye av HMS-arbeidet snevres inn, lite helhetsfokus. Konklusjon: En kontinuerlig debatt som må videreføres blant aktørene på ulike arenaer. Borefaglig kompetanse: Lederne pekte på utfordringer knyttet til borefaglig kompetanse. Refereres som egen sak under eventuelt. Tap av anker og posisjon: Informasjon til Sikkerhetsforum ved naturlige milepæler, avventer ny representant fra NR inn i Sikkerhetsforum. Vedlikeholdsstyring: Går til lista for saker for kontinuerlig oppfølging Helkontinuerlige skiftordning: går til lista for saker for kontinuerlig oppfølging Risikonivåprosjektet på agenda Støy i helikopter: Rammen for Sikkerhetsforums arbeid er Ptil sitt regelverk og ansvarsområde og kan tas ut av lista? SAFE forhøyd med at OLF vil se på problemstillingen. 2. Alvorlige hendelser v/rune Solheim, Ptil Se lysark Rune Solheim informerte om følgende hendelser: 4

5 Kvitebjørn gassrør, skade på rørledning pga anker, rørledning stengt Under inspeksjon oppdaget man en skade på gassrøret som går fra Kvitebjørn til Vidsund. Et anker var hektet fast i rørledningen og foto viser en kjetting (lengde meter) under røret. Vekt- og beskyttelseskappen for røret er borte. Det var et stort tungt anker på mellom åtte og femten tonn og det kommer således fra et stort fartøy, som antakeligvis har ankret på rørledningen. Man antar at de ansvarlige har kappet kjettingen og latt ankeret gå etter at dette var hektet fast i rørledningen. Skaden var alvorlig og etter noen dager fant en ut at det ble for farlig å produsere fra denne rørledningen. Operatøren har håndtert hendelsen godt og planene ble umiddelbart forelagt Ptil. Tampen Link, gasslekkasje Man fikk et ukontrollert gassutslipp i forbindelse med at siste rør-pig kom inn i sluse uten at operasjonsledelsen ble klar over dette. Gasslekkasjen var på kg/sekund, totalt ca 7 10 tonn. Det var fare for eksplosiv atmosfære og risiko for antennelse på Edda Freya. Fartøyet, som lå på DP, lå på gassboblen som kom opp. Idet de ansvarlige på brua så at fartøyet kom mot dem, tok de fartøyet ut av sonen og tok ROV-en med seg. En alvorlig hendelse med tanke på gass opp i atmosfæren. God gransking gjort av operatøren på høgeste nivå. Statfjord B, personskader I forbindelse med testing av ny black start kompressor, slo en 2,5 luftslange (med ca 25 bar trykk) ukontrollert mot tre personer som jobbet med slangen. De var i ferd med å sikre slangen og kastet seg i dekning da slangen slo. En ble skade i møtet med rekkverket og to ble truffet av slangen og fikk mindre skader. Alle ble sendt til sykehus. Saken granskes og Ptil har ikke mottatt rapport enda. Et sentralt spørsmål er hvorfor slangen ikke ble sikret før trykket ble satt på. Ptil valgte å kalle inn operatøren og la dem granske hendelsen. Kårstø-anlegget, utilsiktet HC-lekkasje, Ptil ble varslet av Gassco om at de hadde hydrokarboner på avveie i forbindelse med tømming av målestasjonen ved utskipingskaien. En såkalt Anakondaslange ble koplet på instrumentluftsystemet ved drenering av propan på målestasjonen på Kårstø. Dette ble raskt oppdaget og all bilkjøring ble stoppet. Man klarte å isolere propanen og fikk tømt systemet. En vet ikke hvorfor denne feilkoblingen fant sted. Magne Ognedal etterspurte status etter brannen på UK sokkel hvor norske helikoptre gikk fra Norge over til UK, med tanke på at helikoptrene er svært viktige i fm evakuering. Til dette svarte Solheim at Ptil sin beredskapsvakt fikk informasjon om brannen og anmodning om helikopter. StatoilHydroorganisasjonen ble kontaktet for å få verifisert at de var kjent med situasjonen. StatoilHydro var i kontroll og bare Statfjord SAR ble benyttet, mens Oseberg sto i beredskap og også var operativ for norsk sokkel. 3. Livbåtsaken, status ved nettverksleder for livbåtprosjektet, fagsjef drift Per Otto Selnes, OLF se lysark Bakgrunn: Selnes innledet med å vise til at prosjektet gjennomføres på vegne av både operatørene og riggeierne i industrien. Han gikk deretter gjennom bakgrunnen for prosjektet. Han viste til at hele næringen hadde trodd at livbåtene offshore var sikre. Maritimt regelverk krever at hver livbåttype skal typegodkjennes og få et sertifikat. Så kom det en variant av en type som produsenten mente ikke var nødvendig å teste. Vernetjenesten ønsket testing, og det ble gjort en fullskalatesting i stille vann på Veslefrikkfeltet 21. juni i Livbåten sprakk i overbygget og taket slo også ned, noe som kunne vært fatalt. Da bestemte operatøren seg for å starte en undersøkelse for denne båttypen og søstertyper. Et industriprosjekt i regi av OLF hvor en undersøkte alle 16 frittfall-livbåttyper i offshorevirksomheten. Til sammen 212 fritt-fall-livbåter. 5

6 Nettverk med 18 personer: Prosjektet startet i Statoil, og ble et OLF-prosjekt. Marintek i Trondheim var sentral, Ptil, SD, fagforeningene, prosjektet og leverandørene. Tre redere og sju operatører var med. Nettverket skulle gi mulighet for partene til å motta status og funn fra prosjektet og gi innspill. Fagforeningene har vært spesielt aktive. Eiergruppen tar endelig beslutning (og kostnader). I prosjektets første fase ble følgende forhold avdekket og følgende tiltak iverksatt: Funn Midlertidige tiltak Permanente tiltak Svakheter ved Operasjonelle begrensninger Oppgradere overbygget på overbygg (Begrense bruk av enkelte seter) 140 frittfall-livbåter Høye G-krefter Operasjonelle begrensninger (Begrense bruk av enkelte seterader) Fremdrift Slag mot skrog Selnes pekte på at svakhetene i overbygget ble tatt først, og at man iverksatte operasjonelle begrensninger som at enkelte båter ikke kunne brukes og andre kun ved smult vann. Når det gjelder G-krefter, så var det fagforeningene som brakte dette på banen. Ekspertene sa først at dette ikke var noe problem, ref erfaringer med slipp drop av fritt-fall-livbåter (på smult vann) og fra opplæringssentrene med tusenvis av tester. G-krefter kan tåles i veldig korte perioder, men dess lenger de varer, desto verre. Ref flygere og ved berg-dal-bane. Man gjorde nye tester og fant at enkelte båter hadde G-krefter ut fra visse kriterier, som lå oppunder IMO-regler. Man innførte derfor begrensning ved bruk av båter pga for høye G- krefter. Enkelte seterader ble radert ut. Dropphøyde, bølgehøyde og vindretning er sentrale elementer. Over 1000 tester ble gjennomført i Trondheim. Fullskalatester må gjennomføres for å kalibrere modellene. På slutten av fase 1, ble det oppdaget at båtene ikke har god fremdrift. Slag mot skroget (slamming) ønsket en også å vurdere. Første fase av prosjektet var meget krevende for alle involverte. Denne fasen gikk fram til sommeren I fase 2 av prosjektet ble riggeierne også mer aktive og i dag er 14 av disse med i eiergruppen sammen med de 7 operatørene. Nettverket har nå økt til 35 og består av eierne, leverandørene (står ikke på lysark), myndigheter, 6 fagforeninger, og prosjektet. Selnes viste til at i fase 2 skal følgende forhold følges opp: Høye G-krefter / Sikkerhet for passasjerene Fremdrift Slag mot skrog Konvensjonelle båter Utsettingsarrangementer Spesifikasjon for livbåter som bygges mens utredningene foregår Ny standard for fremtidige livbåter Den siste rapporten i fase 1 omhandlet G-kreftenes virkning på mennesker. Basert på ekspertvurderinger, framkommer følgende anbefalinger fra prosjektrapporten setebegrensninger i de fleste frittfall-livbåtene på sokkelen nye seter og setebelter vil redusere faren for skader hodestropp, som finnes på noen båter, bare blir brukt sammen med nye belter og plasseres lenger nede enn i dag helsekravene for offshorearbeider blir vurdert opp mot funnene i studien 6

7 Fra debatten: Fra LO-siden ble det understreket at man var kritiske til prosessen i prosjektet. Selnes viste til at testingen er utført av et kompetansemiljø i Holland, som er eksperter på bråstopp av biler. De samarbeider med et svensk institutt med kompetanse på samme problematikk, men først og fremst på den medisinske siden. Man kjører fullskala med dukker. Utkast til ekspertrapport kom i oktober og endelig utgave kom Prosjektet satt ned en gruppe av fagfolk for kvalitetssikring, som innen skulle komme med sin vurdering. Ikke mye å sette fingrene på, men man så at rapporten inneholdt anbefalinger som krevde at noe måtte gjøres raskt pga dårlig vær Derfor ble det anbefalt å innføre seteplassbegrensninger. Man erkjenner at mange opplevde informasjonen som mangelfull og at problemstillinger knyttet til helsekrav for offshorearbeidere skaper debatt. LO-siden reagerte på at OLF gikk ut på TV og antydet at det kan bli aktuelt å endre på helsekravene. Regelverkets helsekrav er gode nok. De ansattes organisasjoner er opptatt av at de som jobber på sokkelen skal være trygge både i forhold til sikkerhet og ansettelsesforhold. De kan ikke se hvordan en rent rettslig skulle kunne håndtere en utfasing av nye grupper. Unødig usikkerhet er skapt. I LO ønsker en å forfølge dette helt til topps. Egne medlemmer skal ikke løse problemene med dårlige livbåter. Selnes gikk videre og presenterte status for oppfølging av rapportens forslag til tiltak: setebegrensninger - innført nye seter og setebelter utvikling i gang modifisert FF1000 D utviklet, modifikasjon bestilt hodestropp utvikling i gang helsekravene for offshorearbeider diskuteres med partene Arbeidstakersammenslutningene uttrykte stor frustrasjon ved at man opplevde at det ikke har vært noen reell arbeidstakermedvirkning i prosjektet. De understrekte at OLF har flere formelle motparter og at sammenslutningene etter hovedavtalen er arbeidstakerrepresentanten. Manglende involvering i disse viktige prosessene, vil være en grov overtramp. At OLF her har gått ut i media og sagt at ansatte kan bli satt på land, ble opplevd som meget alvorlig. Andre pekte videre på at rapporten burde vært sent på høring, gitt at den var oversatt til norsk og forståelig for de ansattes representanter. Arbeidstakerne viste til at de, etter at de var forespeilet et aktivt trepartssamarbeid, var innkalt til ett møte like etter sommerferien og deretter ingen kontakt. De pekte på at OLF hadde nedsatt en arbeidsgruppe med representanter for K-HVO-forum, som ikke er en formell part, og de opplevde at fagforeningene ble stengt ute. De understrekte at OLF må følge spillereglene og involvere de som formelt sett skal involveres, uansett om dette blir ubehagelig. Partssamarbeidet lider under manglende involvering og samhandling. Selnes svarte at mediene sin håndtering av saken, er noe OLF ikke kan ta ansvar for. De har kun referert fakta i anbefalinger fra ekspertene. OLF har heller ikke foreslått at det skal innføres nye helsekrav. Selnes understrekete at prosjektet tvert i mot ønsker å diskutere dette mellom partene. Han fortsatte med å si at når det gjelder trepartssamarbeidet, så kom en noe skjevt ut. Samtidig understrekte han at dette er et nytt prosjekt og at før man fikk organiseringen på plass, så trodde de at K-HVO-forum var riktig nivå for prosjektgruppene. Man hadde folk fra ulike klubber inne i prosjektet, noe som også er arbeidstakermedvirkning. Selnes viste til at på det første nettverksmøtet ble dette med partssamarbeid tatt opp. De ansatte ble invitert til å delta, men dette krever tid og innsats og deltakelse flere ganger i uka. Til dette repliserte en av LO-representantene at man opplever det som unødig provoserende at fagbevegelsen skal bli instruert om hvordan disse skal disponere sin tid. K-HVO-forum er 7

8 ikke en gruppering for arbeidstakermedvirkning ift hovedavtalen. Selnes erkjente igjen at en kom skjevt ut i oppstarten og var sikker på at en ville få gode innspill på rapporten. Denne ville bli gjennomgått i møte den før endelig kvalitetssikring er gjort. Fra andre sammenslutninger ble det understreket at når det gjelder trepartssamarbeid, medbestemmelse og medvirkning så er det ikke tilstrekkelig å få tilsendt en PDF-fil per e- post på slutten av prosessen. En trenger å drøfte og legge inn kommentarer underveis. En annen arbeidstakerrepresentant kalte det å ha et liksom trepartssamarbeid, likner mer fagforeningsknusing enn trepartssamarbeid. Noe av det mest sentrale er å drøfte hva skal vi gjøre og hvordan skal dette gjøres. Dette er langt mer enn kvalitetssikring etter hvert i prosessen. Ognedal oppsummerte her viktigheten av at partene har meninger om hvordan de skal være involvert i fase 2 av prosjektet. Dette krever en drøfting av premissene for slik samhandling. At dette har vært problematisk så langt, er tydelig. Han oppfordret partene til å sette seg ned og drøfte samhandlingen i fase to. Fra representanten for de maritime organisasjoner ble det spurt om omfanget av testingen og fikk til svar at alle de 16 typer livbåter ble testet og av disse var 140 ok. Han ga uttrykk for at en måtte kunne vurdere helsekrav for offhorearbeidere dersom en har ansatte som jobber under slike forhold at fritt-fall-livbåter er eneste redning. Til dette ble det replisert fra LO-siden at dette ble for enkelt og at en da også må se på andre forhold som organisering og tilrettelegging av arbeidet osv. Selnes erkjente eget ansvar som nettverksleder og understrekte igjen at en kom skjevt ut i fase 2, at alt skjedde vel hurtig og uten god prosess. Han sa videre at når dette nå skal følges opp, er det grunn til å sette seg ned med fagforeningene for å få til et best mulig samarbeid. Han sa at han ønsker prosesser hvor alle føler seg mest mulig komfortable. Samtidig understrekte han at en hele tiden må ha i minne at når en får en rapport hvor noen sier at noe er farlig, da kan vi ikke vente på noen. Samtidig er en ikke ferdig med egen kvalitetssikring. Ognedal pekte på en problemstilling relatert til at livbåtene i stor grad brukes som mønstringsstasjoner og folk sitter der i flere timer. Dette har også praktiske konsekvenser. Her repliserte Lederne at de også har foreslått at kinosalen er en bedre mønstringsplass enn livbåtene. Fra OLF ble det vist til at et av kapitlene i rapporten går på komfort i båten. Da må dette hensynet også inn. Selnes gikk videre og orienterte om tiltak i livbåtsprosjektets andre fase: Funn Midlertidige tiltak Permanente tiltak Høye G-krefter Operasjonelle begrensninger Nye seter, belter, hodestropper. (Begrense bruk av enkelte Modifikasjoner. Bedre sikring av seterader) skadde. Nye båter. Fremdrift Operasjonelle begrensninger. Større motorer, hurtigere start, bedre styring Slag mot skrog (Begrense bruk av enkelte båter i visse sjø- og vindtilstander). Konvensjonelle båter Utsettingsarrangementer 8

9 Prosjektet beregner å holde på ut oktober Man arbeider med problematikken rundt G- kreftene, ref oversikten over permanente tiltak. Når det gjelder modifikasjoner, så har en modifisert den verste båten. Når det gjelder fremdrift, så har en f eks innført operasjonelle begrensninger relatert til værforhold på Åsgard B. Noen båter har små motorer og kan få hurtigere start og bedre styring. Når det gjelder nye båter, viste Selnes til følgende: Livbåtprosjektet gir råd til produsentene og kjøperne av nye båter som bestilles før livbåtprosjektet er ferdig. Til dette utvikles en midlertidig spesifikasjon. Læringen fra Livbåtprosjektet vil benyttes i utviklingen av en ny standard for fremtidige livbåter. I standardiseringsarbeidet relatert til nye båter vil en anbefale at de internasjonale anbefalingene for personvekt økes til 90 kilo. Når det gjelder livbåter har en tre faser: eksisterende båter, de båtene som produseres mens vi jobber og fremtidens båter, som skal bli bedre på alle måter. Denne siste fasen er langsiktig. I mellomfasen har en f eks Gjøa, Skarv og Goliat som bygges. Disse får råd fra prosjektet. DnV lager en midlertidig spesifikasjon for disse Fra LO-siden ble det vist til at dette er et stort, viktig og grensesprengende prosjekt hvor mye godt arbeid skal gjøres og som resten av verden bør lære av. Derfor er det viktig å unngå at det blir det for store forstyrrelser. Det er vanskelig å demonstrere tillit når en samlet fagbevegelse uttrykker mistillit. Derfor må en nå få til en prosess som sikrer at arbeidstakermedvirkning etter hovedavtalen blir fulgt. En må ikke glemme at det er arbeidstakerorganisasjonenes fortjeneste at problemstillingene har kommet opp og da ved Roy Erling Furre, spesielt når det gjelder K-kreftene, understrekte LO-representanten. Selnes oppsummert på følgende måte: Det opprinnelige regelverket med henvisningen til internasjonale standarder var mangelfullt i forhold til industriens krav til sikkerhet (også i forhold til Ptils krav) Industrien har tatt utfordringen, og sørget for en grundig gjennomgang av båtene, foretatt nødvendige tiltak for å sikre en trygg evakueringssituasjon, gjennomfører tekniske modifikasjoner, og utarbeider ny standard. Prosjektet er enestående i verdenssammenheng. Evakueringsmidlene er blitt stadig tryggere å bruke i løpet av livbåtprosjektet Funn og tiltak har ført til minimale forstyrrelser av produksjon, boring og drift Samlede kostnader i første fase kom opp i over 200 millioner kroner. Det ble utført modellforsøk og i overkant av 200 fullskalaforsøk med frittfall-livbåtene. Andre fase beregnes å koste ca 100 millioner kroner. Han understrekte at ikke alle har fått med seg at evakueringsmidlene har blitt stadig bedre under prosjektfasen. Fra arbeidstakerorganisasjonene ble det pekt på at de løsninger som er presentert må verifiseres, og at OLF ikke kan gjøre dette alene. Samtidig har en sett at operasjonelle begrensinger er iverksatt ute i industrien uten involvering. Til dette repliserte OLF at når det gjelder operasjonelle begrensninger, må disse tas fra installasjon til installasjon. Nettverksleder vil ta et initiativ til et møte for å drøfte samhandling framover. Ognedal etterlyste milepælsplanen for fase to, men denne er ikke utarbeidet enda. Ognedal understrekte at det haster med å få dette på plass slik at alle kan se et helhetlig løp framover. Til dette svarte nettverksleder at dette er et ønske også fra eierne. Dette må komme snart og vi må ha en plan, svarte Ognedal. 9

10 Fra SAFE ble det vist til at de i eget notat, vedlagt innkalling til møtet, har bedt om at det blir laget et seminar og en arena for prosjektet slik at de involverte kan få tilstrekkelig informasjon og læring for reell medvirkning. Rapporten er vanskelig tilgjengelig for dem som ikke er fagfolk og den må også oversettes til norsk. Selnes viste til at flere firma hadde presentert nye ideer i møte med prosjektet og flere av disse ønsket å møte prosjektet alene og hver for seg. Den blir det nytt nettverksmøte med en påfølgende idedugnad, uten bedriftshemmeligheter. Ognedal oppfordret prosjektet til å lage til et seminar og informasjonsmøte. Selnes ba om at forslag og gode ideer ble fremmet i nettverksmøtene. Magne Ognedal, konkluderte slik: Konklusjon: Livbåtsaken vil stå på Sikkerhetsforums agenda og Sikkerhetsforum vil overvåker at arbeidet foregår på en god og ryddig måte. 4. HMS-regelverket for å ivareta hensynet til ytre miljø v/ingrid Årstad, Ptil se lysark Fagleder HMS-styring og Juss, Ingrid Årstad innledet med å understreke at Ptil har et miljøansvar og er en viktig aktør innen miljøforvaltningen. Etter at akutt-utslipp er et faktum, har SFT et myndighetsansvar for skadebegrensning, beredskap, gitt at lovlige utslipp forankret i Forurensningsloven. Ptil har myndighetsansvar for forebygging av akutte utslipp, akutt utslipp ved kilden (brønnkontroll) og er en sentral premissgiver ut fra andre forhold relatert til teknologi, styring og drift. Sikkerhet etter PL dekker ytre miljø. Ptil har gitt bistand til departementet gjennom årene på stortingsmeldinger som gjelder ytre miljø og som også har hatt ytre miljø som tema, ref St meld nr 8 (helhetlig forvaltningsplan b) St meld 14 om giftfritt miljø, St meld nr 26 om regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, St meld 34 om norsk klimapolitikk og i St meld nr 12 om HMS i petroleumsvirksomheten. St meld 12 og verdensledende på HMS. Årstad redegjorde for den overordnede modellen for styring av miljørisikoen. Hun viste til at det er utviklet en helhetlig modell for det som gjøres av etatene på tvers av miljøforvaltningen. Den helhetlige modellen er lagt til grunn for gruppen som jobber med helhetlig miljøforvaltning av Barentshavet. Hun understrekte at Ptil har sin oppmerksomhet rettet mot forebygging av uønskede hendelser som kan bidra til akutte utslipp. Det er satt strenge krav til Barentshavet, og man arbeider nå med Norskehavet og Nordsjøen og med ulykkesbekjempelse ved kilden. Hensynet til liv og helse og ytre miljø er ofte sammenfallende. Prinsippene er de samme: føre var, risiko, forsiktighetstilnærming, substitusjon, mv. Ptil ser det slik at etatens arbeid er et viktig bidrag til å understøtte de nasjonale miljømål (ref klimapolitikk og klimamelding). Det petroleumsnæringen gjør for å forebygge klimagasser, kan ha positive effekter på sikkerhet og arbeidsmiljø: 10 % C02 i forbindelse med uønskede hendelser fører til driftsstans. (NOX). 90 % C02 kommer fra kraftgenerering. (NOX). Derfor er Ptil også opptatt av elektrifisering. Dersom det fattes beslutninger om elektrifisering, vil dette bidra til reduksjon av storulykkesrisiko (mindre antennelseskilder og bedre arbeidsmiljø). En vil også kunne få bedre arbeidsmiljø med mindre støy og vibrasjoner og bedre luftkvalitet, understrekte Årstad. De system for energiledelse som selskapene bruker for å drive mest mulig energieffektivt, vil bli integrert i det totale styringssystemet, herunder HMS-styring. Årstad pekte på at forebygging av klimagasser også kan ha negative effekter på sikkerhet og arbeidsmiljø. Hun viste til ulike tiltak for C02-håndtering, som kan gi utfordringer med hensyn til bl a materialteknologi, boring og brønn, etc. Innføring av ny teknologi og operasjoner for å redusere klimagasser, krever omfattende og komplekse modifikasjoner med risiko som samtidige operasjoner og tilgang på kvalifisert personell. Ptil sitt anliggende er å følge opp at arbeidet med å redusere klimagassene foregår på en forsvarlig måte. 10

11 Årstad understrekte behovet for mer helhetlige beslutningsmodeller hvor tre hensyn må balanseres innefor Ptil sitt anvarsområde, nemlig hensynet til mennesker, økonomiske verdier og til ytre miljø. Ptil skal bidra til at dilemmaene mellom ulike hensyn blir kommunisert tydeligere og at dilemmaer håndteres uten lovbrudd. Ptil er opptatt av å ivareta og utnytte synergieffekter av disse hensynene. Årstad understrekte at Ptil ikke har noen ambisjoner om å spise av andre myndigheters ansvarsområder, men at tilsynet må dra sin del av lasset. Dette gjør etaten ved å mene noe om hva som er forsvarlig petroleumsvirksomhet, ut fra risiko for uønskede hendelser og tilstander som kan føre til skade på menneskers liv og helse, akutte utslipp, skade på utstyrs/innretningens funksjonsdyktighet. Samtidig var hun tydelig på hva Ptil ikke skal gjøre og det er å: mene noe om hva og hvor mye som er miljøskadelig mene noe om hvilke områder som er sårbare eller ikke mene noe om oljevernberedskap Oppsummert ble følgende forhold utdypet i Årstad sitt innlegg: Ptil bruker sin kompetanse for å forebygge skader på mennesker, det ytre miljøet og økonomiske verdier Ptil slutter ikke å bry seg om hensynet til mennesker og økonomiske verdier fordi en styrker egen bevissthet om etatens ansvar med hensyn til ytre miljø Ptil er opptatt av både synergier og dilemmaer mellom de ulike hensyn Ptil forvalter eget regelverk med samme grad av forpliktelse, enten det gjelder hensynet til mennesker, miljø eller økonomiske verdier Ved dilemmaer mellom ulike hensyn, skal Ptil bidra til løsninger som best ivaretar hensynet til mennesker, dog uten regelverksbrudd for øvrige hensyn. Etter Årstads innlegg understrekte AID viktigheten av å synliggjøre og tydeliggjøre Ptil sin rolle når det gjelder ytre miljø. I møte med miljømyndighetene kommer diskusjonen stadig opp omkring roller og begreper. Det er for eksempel ikke samme forståelse for føre-varprinsippet mellom etatene. AID understrekte at det er viktig at Ptil synliggjør og tydeliggjør egen rolle. På spørsmål om hvilke arenaer som er etablert for å diskutere konflikten/dilemmaene mellom mellom ytre og indre miljø når det gjelder kjemikalier, viste Årstad en oversikt (se lysark) hvor også Ptil sine prioriteringer mht deltakelse framgår. Årstad er selv Ptil sin representant på de prioriterte arenaene, alene eller sammen med utvalgt fagperson. Styringsgruppen under MD ble etablert etter St meld 8 med tre arbeidsgrupper, som arbeider etter et 40 års levetidsperspektiv. Ptil har prioritert deltakelse i risikogruppen, som overvåker risikonivå i Barentshavet. Et viktig og omfattende arbeid hvor en rekke myndigheter er involvert, herunder SFT, Strålevernet, mv. På spørsmål om en ser på andre næringer enn sokkelnæringen, svarte Årstad at alle gruppene går på tvers av sektorer. Man forbereder nå en helhetlig forvaltningsplan for Norskehavet (ref styringsgruppen) og en faggruppe hvor Ptil deltar (gruppe for sameksistens, arbeid i regi av UD). Man arbeider med en nordområdestrategi, hvor vårt arbeid mot Russland inngår. Neste år skal en starte arbeidet med en forvaltningsplan for Nordsjøen. OLF viste til ISOs krav til styring, og at disse tingene henger sammen slik at en alltid vurderer hensynet til ytre miljø og konsekvenser for den enkelte. Til dette svarte Årstad at systemene kan være velutviklet, men at det er behov for å etablere en samhandlingsarena for å samhandle konsekvent på tvers av myndighetsområdene. Det vil være nødvendig å ta en 11

12 runde rundt de nasjonale målene. OLF understrekte at for leverandørindustrien er disse standardene ufravikelige. Årstad svarte at både ISO 9000 og er forankret i regelverket og at standarder for virksomhetsstyring (governance) er overnasjonale. Men at det er et paradoks at identifisering og håndtering av dilemmaer mellom ulike hensyn, alltid er et svakt punkt. Man er avhengig av å få de ulike kravene på bordet. Det vil aldri være noen hundre prosent løsninger. Det vil være nødvendig å kompromisse. På myndighetssiden er en avhengige av å få til læring ved å se hva de andre myndighetene er opptatt av, understrekte Årstad. Fra en av arbeidstakerrepresentantene ble det understreket at de prosessene som ble vist til her, først og fremst skjer på myndighetsnivå, og at dersom arbeidsmiljøet skal bli ivaretatt på linje med ytre miljø, er en avhengige av ressurser. Der ligger SFT langt foran i forhold til Arbeidstilsynet og Ptil. MD og SFT kan lett bli premissettere for problemstillingene. I forholdet til motsetninger mellom arbeidsmiljø og ytre miljø, så er dette bare unntaksvis en problemstilling. Til dette repliserte en annen arbeidstakerrepresentant at disse unntakene har blitt reelle problemstillinger spesielt innenfor boring. Konklusjon: Ognedal takket for et godt innlegg og sa at Sikkerhetsforum vil bli informert ved naturlige milepæler i det arbeidet som gjøres på myndighetsnivå. 5. Integrerte operasjoner i et HMS-perspektiv v/ Eirik Bjerkebæk Bjerkebæk, som er sjefsingeniør og prosjektleder for Ptil sin IO-satsning, innledet med å klargjøre begrepet integrerte operasjoner (IO): E-drift, e-fields, smart fields, intelligent fields, innegår i IO-begrepet. Helt forenklet kan en se på IO som prosesser som utnytter teknologien for kontinuerlig forbedring. Økt bred båndbredde har gitt muligheter for å skape bedre og mer effektive beslutninger gjennom nye arbeidsprosesser og derved nye samhandlings- og ledelsesformer. Dette er kjerneområdet i IO. Han understrekte at en i realiteten står over for en endringsbølge, drevet fram av globale endringstrekk (IKT, managementfilosofier, forretningsmodeller mv) og av tunge næringsspesifikke drivere. Han viste videre til at mange har pekt på at IO representerer en av de største og viktigste endringene på norsk sokkel og for norsk petroleumsindustri. Norske myndigheter har visjoner om at olje- og gassindustrien skal bli verdensledende på HMS og næringen har også de samme ambisjonene for IO. Dette må sees i en sammenheng slik at en får gode koblinger mellom disse to ambisjonene, sa han. Deretter gikk Bjerkebæk gjennom Ptil sitt overordnede perspektiv på IO hvor endringer står sentralt: Endringer skal styres slik at man både ivaretar og om mulig forbedrer HMS i nye løsninger - og at man har sikker drift mens endringsarbeidet pågår. IO er et helt spesielt endringsbilde fra et HMS-perspektiv o Griper inn i hele verdikjeden o Store endringer i MTO-samspillet og i rolle-ansvarsfordeling i sikkerhetskritiske arbeidsprosesser o IKT-teknologien blir allestedsnærværende og IKT-sikkerhet blir en premiss for HMS i mange barriere systemer o Utfordrer forutsetningene for risikoanalysene og anvendbarheten av tradisjonelle risikovurdringsmetoder o IO medfører et betydelig potensial for endring i HMS-risiko og HMS-styring Han understrekte at med et slikt spekter av endringer, som griper inn i virksomheten, må vi alltid fokusere strategisk og operativt på IO, som også er ett av Ptils hovedsatsingsområder Han gikk deretter gjennom verdikjeden for olje- og gassutvinning hvor reduserte kostnader og økt utvinning er viktige drivere i utviklingen. Han viste hvordan IO kommer inn som et nytt sett med forutsetninger som griper inn i disse driverne. Videre viste han, med 12

13 henvisning til litteraturen og granskinger, hvordan mange store ulykker og alvorlige hendelser kan relateres til mangelfull styring av MTO-samspill under endring. Han understrekte at den nye teknologien gir muligheter for å forbedre risikonivået. Ambisjonene er å redusere usikkerhetsrommet og derved også de negative konsekvensene av endringer. Derfor må HMS og IO kobles tett sammen. HMS må bli en av motivasjonene for å innføre denne nye måten å drive virksomheten på som IO representerer, understrekte Bjerkebæk. Både teknologiutvikling, utvikling av organisasjoner og arbeidsprosesser og utvikling og bruk av menneskelige ressurser i team må sees i et HMS-perspektiv og som et MTO-samspill som bidrar til kvalitet i beslutningsgrunnlag og i utviklingen av proaktive beslutningsmodeller. Han pekte på hvor viktig IKT-sikkerhet er, med utgangspunkt i en hendelse i Venezuela, som en av de store internasjonale aktørene delte med Ptil. En ansatt logget seg på administrativt nettverk i Venezuela, dette bidro til at virus infiserte hundrevis av nettverk/pcer over hele verden. En liten uskyldig hendelse i Venezuela holdt derved på å sette sikkerhetskritiske forhold på norsk sokkel ute av drift. Hvorfor er IKT-sikkerhet så viktig fra Ptil ståsted, spurte Bjerkebæk: Automasjons- og styringssystemene utvikler seg slik at forutsetningene om uavhengige og robuste barrieresystemer og blir utfordret. Innføring av integrerte operasjoner gir mye raskere utvikling og innføring av nye IKTløsninger. IKT blir kjerneteknologi innenfor de fleste hovedaktivitetsområder i prosjektering og drift. IKT-utviklingen gir åpnere systemer og flere grenseflater. Dette gir større sårbarhet, sikringsutfordringer og økt kompleksitet. Han tok deretter for seg utfordringer knyttet til økt dataintegrasjon, automatisering og nye måter å re-presentere data på: Vesentlig økt grad av automatisering basert på økt instrumentering Økt kompleksitet gjør systemoperatøren uunnværlig Håndtering av store datamengder meningsfull informasjon Raske beslutningsprosesser parallell prosessering av informasjon Økte krav til spesialkompetanse i drift og i forhold til håndtering av avviksituasjoner Metaforer og begreper i grenseflater mellom fag- og aktivitetsområder Endrer tradisjonell styringsformer lederens rolle vs enkeltmedarbeideren og operasjonslagene Han understrekte at denne situasjonen er en sikkerhetsmessig utfordring. I dette systemet blir ikke mennesket unnværlig, men uunnværlig. Beslutningsprosessene skjer raskt, mye skjer i operasjonsrom og den sekvensielle måte å jobbe på forsvinner. Informasjonene kan sammensettes slik at denne kan benyttes mer helhetlig og bli mer kraftfull. Hvordan kommunisere på tvers av fagområder? Det må utvikles nye bilder på tvers av boring og prosess og vi får en rekke grenseflater hvor det blir risiko for ulik tolking og forståelse. Bjerkebæk tok deretter for seg IO driftsfilosofier og arbeidsprosesser i et HMS-perspektiv: Beslutningsmakt til land mer operativ til havs Flytting av funksjoner (administrative) til land redusert bemanning ute Nye kontraktsformer risikodeling og felles styring i virtuelle organisasjoner Nye roller for leverandørene i drift (barrieresystemer) Fjernstyring av bemannede innretninger til havs Ansvar og roller i drift og beredskap - håndtere hendelser/avvik i IO-miljøer Hand-over og rotasjonsordninger (kan få nye ordninger) 13

14 Kultur, språk, kommunikasjon og tillit (en utfordring å oppnå felles forståelse rundt risiko i samhandling med utenlandske aktører) Plattformsjefens rolle (flykaptein og business manager eller bare flykaptein?) - sporbarhet av beslutningsprosesser Deretter tok han for seg styringsproblematikken og hvilken plass IO har i styringen av HMS. Han viste at IO kan bidra til proaktive og effektive beslutninger, økt samhandling og tillit og derved utvikling av partnerskap. Tverrfaglighet er sentralt, nye IKT-løsninger og sanntidsdata er viktige elementer i styringssløyfa, sammen med data med større verdipotensial og optimalisert aktivitetsstyring. Han refererte til teoretikere (Perrow, Weick og Hollnagel) som har behandlet utfordringer relatert til IO i et storulykkesperspektiv, og understrekte at IO gir økt kompleksitet og tettere koblinger. Videre pekte han på at det ikke er gjort mye på dette området, men viste til gjennomført workshop i høst sammen med IO-senteret i Trondheim. Han understrekte at tradisjonelle modeller for risikoanalyser ikke er tilstrekkelig for å beskrive hvordan risiko er innebygget og utvikler seg i systemene. Her trengs et bredere spekter av risikoanalyse- og granskingsmetoder. Forskningsprogrammet HMS i petroleumssektoren, ser på disse problemstillingene. Han oppsummerte sin omfattende gjennomgang av IO i et HMS-perspektiv ved å vise til at det er godt sammenfall mellom samfunnsmessige og industrielle ambisjoner innenfor IO og HMS. IO kan gi bedre HMS hvis selskapene utformer konkrete mål for risikoreduksjon gjennom IO-løsningner. Samtidig understrekte han behovet for et industriinitiativ basert på partssamarbeid, ut fra den forutsetning at HMS-ledelsen i selskapene må ha en langsiktig og strategisk IO-agenda. I debatten som fulgte kom arbeidstakerrepresentantene med blant annet følgende synspunkter og innspill: Når beslutningene flyttes på land, blir vernetjenesten parkert. Fjernstyring og ubemannende plattformer vil vi bruke mye krefter på å unngå. Kompleksiteten vil svekke HMS på innretningene. Bekymret for at dess mer IO vi får, desto flere hendelser får vi. En som sitter på land vil ta en helt annen avgjørelse. Det blir som å fly et fly uten flyver. Dette lar seg gjøre rent teknisk, men styring av fly og plattformer vil fortsatt kreve folk i styringen. De PC-baserte systemene på Sola viste at fly hadde krasjet om en ikke hadde folk i tillegg. Som ansattes representanter, har vi piggene fullstendig ute når det gjelder dette. Hele IO-problematikken tar for seg veldig abstrakte problemer. Dette blir science fiction med virtuelle organisasjoner som ikke finnes. Vi er usikre på hvordan vi skal forholde oss til dette. Vi vil bruke mye energi for å unngå fjernstyring av plattformer. Vi er også bekymret for fjernstyring, samtidig var det veldig nyttig med seminaret som Ptil arrangerte i høst. Vi ser derfor også positive sider ved IO. Vi ser også mye positivt og skal opprette et eget internt IO-utvalg. Bjerkebæk svarte på disse innspillene med å si at Ptil har registrert at det er stor oppmerksomhet rundt fjernstyringsproblematikken og understrekte at etaten også ser at tradisjonelle og fysiske skiller er i ferd med å endres. Han avsluttet med å slå fast at det er ingen abstraksjon at næringen nå opererer på denne måten, og at det derfor er viktig at alle griper fatt i problemstillingene. Konklusjon: Ognedal avsluttet med å takke for en god presentasjon og viste til at IO står høgt på Ptils og Sikkerhetsforums strategiske agenda. 14

15 NSOAF/IRF arbeid med felles HMS-indikatorer, status v/thorleif Husebø se lysark Husebø, som er fagleder prosessintegritet i Ptil og prosjektleder risikonivåprosjektet, innledet med å vise til et omfattende myndighetssamarbeid gjennom NSOAF (North Sea Offshore Authorities Forum) og IRF (International Regulator Forum) for å få etablert felles HMSindikatorer. Målsetningen har vært å utvikle felles HMS-indikatorer som blant annet kan benyttes til å sammenligne nivåer på enkelte indikatorer mellom deltakende nasjoner og bidra til å identifisere bakenforliggende faktorer i trender. Arbeidet med å etablere felles indikatorer innen felles HMS-områder startet i Det er etablert indikatorer for dødsfall, alvorlige personskader, gasslekkasjer, kollisjon mellom fartøy og innretninger, brann/eksplosjoner og tap av brønnkontroll. Alle indikatorene er kvantitative. Arbeidet ble igangsatt fordi det er interessant å kunne sammenligne HMS-status mellom nasjonene, for å finne ut hvor en ligger og derved kunne lære av hverandre. Han pekte på at hovedutfordringen er å få dette arbeidet etablert på et falig solid fundament for å forsikre seg om at en faktisk sammenligner epler og epler. Indikatorer skal være en refleksjon av virksomheten Husebø fortsatte med å redegjøre for arbeidet som gjøres i regi av IRF, og som baserer seg på data innrapportert til myndighetene. En har samlet inn data fra og med 2004 og det presenteres årlige statuser internt i IRF. Det er imidlertid vanskelig å finne felles indikatorer med tilstrekkelig stort dataomfang. Det er store forskjeller i rapporteringsstruktur mellom nasjonene og det er også åpenbare forskjeller også i grad av rapportering. Indikatorene er enda ikke på et publiserbart nivå, ifølge Husebø. Han tok deretter for seg arbeidet i regi av NSOAF, som kom på banen i 2006 med samme motivasjon, som var å skape et myndighetsbilde, som står på egne bein. En har ønsket å etablere et sett med felles HMS-indikatorer for medlemsnasjonene, Norge, UK, Nederland, Tyskland og Danmark. En rekke potensielle indikatorer er identifisert og det arbeides med å få antallet på et håndterlig nivå. Man søker å utnytte synergieffekter med IRF-arbeidet, men en er enda i en tidlig fase. Ognedal pekte på at så langt ser det ut til at Asia kommer best ut, men enda er det betydelige svakheter da dette er statistikk som utarbeides på bakgrunn av informasjon som kommer inn. Husebø sa videre at kvaliteten på det som ligger inne, enda er svært variabel. Man har et barrierefokus i arbeidet og samarbeider med industrien for å få dette til. OGP er en av disse. En har identifisert mange potensielle indikatorer og det er arbeid på gang for å filtrere disse for å få et mer håndterlig sett. Forhåpningen er at en får et annet sett av indikatorene og noen indikatorer som er mer proaktive - enn de kjølvannsindikatorene som en har i IRF. De mest alvorlige hendelsene kommer med i denne databasen. Problemstillingen er at man må finne et minste felles multiplum når en sammenligner data også på myndighetsområdet. I USA faller f eks gasslekkasjer utenfor, men de introduseres i disse dager. Husebø viste også til store forskjeller i rapporteringskultur mellom nasjonene. I dag er disse dataene ikke på et publiseringsnivå, men målsettingen er å kunne publisere disse i overskuelig framtid. Både arbeidstakere og arbeidsgivere ga uttrykk for at de ser positivt på initiativet da det er svært mye feilinformasjon på området. Ognedal utfordret deltakerne ved å vise til at en kunne få en situasjon der Norge ikke kommer best ut. OLF viste til at de store internasjonale selskapene bruker samme indikatorer verden over og at Norge som oftest har de beste resultatene totalt sett. 7. Prosjekter og prosesser i regi av Sikkerhetsforum a. Risikonivåprosjektet, status fra forbedringsarbeid v/øyvind Lauridsen, Ptil 15

16 Lauridsen, som er sjefingeniør og prosjektansvarlig for den kvalitative delen av Risikonivåprosjektet, ga en status i forhold til arbeidet i referansegrupper for spørreundersøkelsen for landanlegg og offshore. Landanlegg: En har etablert en referansegruppe for å tilpasse spørreskjema i til forholdene på landanlegg. De største endringene går på demografi og innkvartering. Man har etablert et kontaktpersonnett og gjennomføringen tilpasses lokale forhold på hvert anlegg. De som skal inkluderes i undersøkelsen er personell som arbeider innen Ptil sitt myndighetsområde, fastansatte, faste leverandører og korttids/prosjektleverandører innen gjerdet (så langt det praktisk lar seg gjennomføre). Skjemaene foreligger på norsk, engelsk og polsk. Her kommenterte en av arbeidstakerrepresentantene at utenlandske arbeidstakere ofte er redde for å svare, og refererte til en undersøkelse gjennomført av FAFO på petrokjemiske anlegg med lav svarprosent fra utenlandske arbeidstakere. Lauridsen svarte at dette vil bli drøftet i planlagte møter på landanleggene, herunder AMU-møter hvor det er mulig. Undersøkelsen gjennomføres både på landanlegg og offshore i perioden 7. januar til 15. februar. Lauridsen sa videre at likelydende brev vil bli sendt anleggene, sammen med informasjonsskriv til ledelse og ansatte, postere til oppslag (papir og elektronisk), samt kasser for innsamling og returnering av skjema. Informasjonsskrivet/postere sendes også til forbundene for distribusjon elektronisk til tillitsvalgte. Det blir mulighet for besvarelse av skjemaet på nett. Ptil har fått tilbakemelding om positiv mottakelse og fått konstruktive og nyttige innspill fra referansegruppen. Norsk Industri har bidratt konstruktivt med koordinering av tilbakemeldinger fra anleggene. Her repliserte NI sin representant, at man er veldig fornøyd med måten dette er gjennomført fra Ptil også. Offshore: Det har vært et møte i referansegruppen for offshore for å komme frem til en effektiv og hensiktsmessig fremgangmåte for distribusjon og innsamling av spørreskjema. Skjema distribueres sammen med ombordstigningskortene på heliportene. Likelydende brev om undersøkelsen og den praktiske gjennomføring vil bli sendt til selskapene og rederier i begynnelsen av desember. Myndighetskontaktene i selskapene vil være kontaktpersoner for undersøkelsen. En informasjonspakke sendes til myndighetskontaktene for videre distribusjon til innretningene den 17. desember. Informasjonsskrivet/postere sendes også til forbundene for distribusjon elektronisk til tillitsvalgte. I spørreksjema og informasjonsskriv vil en oppfordre flest mulig til å besvare skjemaet på nett. Prosjektet har en målsetting om kun nettbasert undersøkelse neste gang. Lauridsen sa at prosjektet har fått konstruktive og nyttige innspill fra referansegruppen og god hjelp fra OLF med tilrettelegging for den praktiske gjennomføring. Bestilling av egne data: De selskaper, rederier og entreprenører, anlegg eller installasjoner som ønsker det, kan bestille standardpakker med egne data fra spørreskjemaundersøkelsen til fast avtalt pris ( moms). Mange entreprenører har brukt disse dataene og større selskaper har ønsket egne undersøkelser for å forstå mer i dybden, i tillegg brukes informasjonen i FoU-sammenheng. Lauridsen pekte på at det er viktig at de som er arbeider på det enkelte anlegg, kan få en tilbakemelding ift hvordan de står i forhold til andre og for at resultattene kan brukes til konkrett forbedringsarbeid her. Dataene vil kunne leveres samtidig med at resultatene fra hele undersøkelsen blir offentliggjort, forutsatt bestillingen senest 4 uker i forveien. Man får da en sammenlikning med andre relevante grupperinger. Tilleggsbestillinger kan skreddersys etter behov og problemstillinger. Dette avtales direkte mellom det enkelte selskap/rederi/entreprenør og IRIS, som gjennomfører undersøkelsen. Lauridsen understrekte at konfidensialitet er viktig og følgende betingelser er satt for tilgang på egne data: Ingen enkeltpersoner skal kunne identifiseres 16

17 Ingen enkelt selskaper, innretninger eller anlegg skal kunne identifiseres overfor andre, uten at det enkelte selskap har gitt samtykke til det. Konklusjon: Positiv respons på prosjektet og forbedringsarbeidet fra alle. Ognedal oppfordret Sikkerehetsforums medlemmer til å bidra til at så mange som mulig deltar i spørreundersøkelsen. b. Kjemisk helserisiko, Status v/olf Se lysark Carsten Bowitz, OLF presenterte prosjektorganisasjonen for Prosjekt Kjemisk Helsefare. Styringsgruppen består av 2 representanter fra OLF, 2 fra Norsk Industri, 1 fra Rederiforbundet, 1 fra LO, 1 fra SAFE og 1 fra Ptil. Man vurderer også om L-8 skal inn i styringsgruppen, noe Ognedal ba NI vurdere i lys av positiv signaleffekt. Prosjektgruppen består av prosjektkoordinator, yrkeshygieniker og administrasjonskoordinator. Bowitz understrekte at det er tre nettverk som er veldig sentrale; HMS-lederne, legene og yrkeshygienikerne. I debatten kom det fram spørsmål til organiseringen, blant annet fra SAFE, som er representert i styringsgruppen, men hvor forhold rundt organisering og representasjon likevel er ukjent. Det var betydelig frustrasjon over mangel på informasjon og involvering blant annet med henvisning til debatten tidligere i møtet omkring partssamarbeid. Man er spørrende til om det har vært møtevirksomhet og hvorfor ikke partene har vært involvert og informert. Fra andre ble det også etterlyst representasjon fra sammenslutninger som BNL (Byggenæringens landsforening) og andre, som representerer viktige områder og grupper i næringen. Bowitz ga deretter en summarisk status for prosjektet: Fokus særlig på eksponering og helseeffekter Detaljering/konkretisering av Handlingsplanens punkter om eksponering o Felles rammeverk for kartlegging av eksponering o Felles standard for eksponeringsmålinger o Etablering av felles eksponeringsdatabase Detaljering/konkretisering av Handlingsplanens punkter om helseeffekter o Felles standard for god BHT-praksis o Bedre meldingspraksis av yrkesrelatert sykdom Bruk av offshore-kohorten (kreft og dødelighet av tidl. eksponering) o Forskningsprosjekter på helse/pågående eksponering o Bedret kommunikasjon blant BHT/ansatt/fastlege Fra LO-siden ble det understreket at prosjektskissen, som ble presentert for Sikkerhetsforum i forrige møte, ikke var tilfredsstillende. Man forutsetter at prosessene er åpne helt fram til møte i styringsgruppen, hvor ansvarlige representanter møter og drøfter framlagte forslag før beslutning fattes. Fra Ptil sin representant i styringsgruppen ble det stilt spørsmål om hvordan prosjektet er formidlet til fagfolk (yrkeshygienikere og HMS-personell) i bransjen. På norske yrkeshygienikeres årskonferanse ble handlingsplanen og innholdet i denne etterspurt. Bowitz svarte at dette vil være et tema for første møte i styringsgruppen. Varmt arbeid: Bowitz ga deretter en status for hva som blir gjort med dette prosjektet. Her har man engasjert en dedikert person til å lede arbeidet og bedt selskapene identifisere kontaktpersoner. Selskapene skal bidra med informasjon om hvilken type overflatebehandling som er utført i egen virksomhet, for å lage en eksponeringsmatrise. Detaljert prosjektplan er under utarbeidelse. LOs representant i styringsgruppen, Bjørn Erikson, understrekte at Siri Hetland (EUROFINS) som er engasjert for å lede dette arbeidet, har relevant kompetanse og erfaring. Arbeidet 17

18 med å få informasjon for teknologiutvikling på området er igangsatt og en sorteringsjobb er påbegynt. Til dette responderte SAFE at de ønsker sterkt at Halvor Erikstin, som først fikk varmt-arbeidproblematikken på bordet i Sikkerhetsforum for flere år tilbake, og som har betydelig faglig kompetanse på området, blir direkte involvert. Til dette ble det svart at prosjektet styres av Samarbeid for Sikkerhet ved Erik Wiig, og at dette vil bli tatt opp der. Lederne ga sin støtte til at Erikstein trekkes inn i prosjektet. Ognedal presiserte at det både blant arbeidstakerne og hos myndighetene er en stor grad av utålmodighet med hensyn til utviklingen rundt kjemisk helserisiko. AID føyde til at departementet har bedt om en konkretisering innen 15. januar. c. Sikkerhetsforums årskonferanse, idédugnad v/ptil Ebbesen viste til mottatt innspill fra Norges Rederiforbund, som hadde spilt inn forslag om å ta opp IO, muligheter og utfordringer i et HMS-perspektiv (tema i 2005, men meget aktuelt i 2007), Hvordan sikre HMS-meldingens visjon om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende på HMS (tema i 2007, men vi kan finne områder hvor vi er unike og områder hvor andre er bedre enn oss) og Kjemisk arbeidsmiljø. Sekretariatet foreslo følgende tema: Olje og gass - full rulle eller full stopp (utviklingen i et tilsyns-, kunnskaps-, miljø- og investeringsperspektiv) Klima og miljø (Ptil som miljømyndighet) StatoilHydro og engasjementet i nye sårbare områder (Lund/Hauge) HMS-kultur, kulturperspektivet begrep for ny innsikt eller oppliving av gamle myter? Look to America? Fra arbeideratferd til ledelsesatferd (Dupont Texas City) StatoilHydro - fra konsekvensanalyser til EN organisasjonskultur. Alt: Kan resultatet bli bedre enn summen av delene? Hva kan Stavanger som Europeisk kulturhovedstad bety for olje- og gassklyngen? Kjemikalier den usynlige risikoen IO i et HMS-perspektiv Under debatten kom blant annet følgende opp: Nordområdene, HRS i nordområdene hva kan de bidra og hva skal industrien bidra med? Viktig å være konkret, ikke arrangere en næringspolitisk konferanse. Scenariearbeidet kan tas opp igjen koble både Ptil og OD sine analyser Våre nye medarbeidere hva sier de? Forventninger til arbeidsplassen og hva de skal få ut av industrien osv (må ikke være en som virkelig presenterer et annet perspektiv og som kan karikere forventningene trenger ingen glansbildepresentasjon) Bruk av norsk i et HMS-perspektiv Konjunkturendringer med StatoilHydro 58 + og en stadig mer global næring med IO. (Noen som ser i glasskula og reflekterer rundt de voldsomme endringene næringen står over for og som kan være litt provoserende). Personellmangel og HMS som settes under press, konsekvenser Kunnskapsnivået i skolen når det gjelder HMS om yrkesskoleelever og elever fra høyskoler som kommer ut i industrien uten noe kjennskap til dette. HMS fra vugge til grav Etisk perspektiv på virksomheten hvordan formidle dårlige nyheter? (Budbringeren eller varsleren) Økonomi og ledelse kontra HMS, motsetninger og sammenhenger, ref Ptils arbeid på Ledelsen bidrag til å forebygge storulykker. Hvordan gjør ledelsen det? Hvilken info ber de om fraorganisasjonen for å bli oppdatert om den faktiske situasjonen på anlegg eller innretning for å iverksette nødvendige tiltak? 18

19 Kapasitet og kompetanse (kulturelle og kompetansemessige motsetninger hvor utenlandsk arbeidskraft møter norske, kan en av disse fortelle fra sitt ståsted?) Skiftarbeid og arbeidstid - utfordringer Viktig å få inn gode foredragsholdere og navn som trekker og engasjerer til bred deltakelse. Konklusjon: Sekretariatet tar med innspillene og bearbeider dette videre slik at en kan få et program som engasjerer til deltakelse. 8. Entreprenørenes hovedutfordringer, oppsummering av seminar v/ptil På grunn av tidspress måtte denne presentasjonen utgå, men etter en utsjekking, konkluderte Ognedal med at den informasjon som ligger på Ptil sitt nettsted fra seminaret er tilstrekkelig for deltakerne: reprenorer_1107_presentasjoner.htm 9. Administrative normer tiltak for implementering v/safe Også dette punktet måtte utgå pga tidspress, men Erikstein ville sende en presentasjon til medlemmene angående problemstillingene. Ognedal informerte om at Ptil tar sikte på å informere om dette på eget nettsted og Ptil ble oppfordret til å ta problemstillingen med eksos opp inn i kjemikalieprosjektet. (Se informasjon om eksosforurensing, Ptil sitt nettsted: Løft for forpleiningen v/tone Gulbrandsen, Ptil Ognedal foreslo at dette temaet tas opp på Sikkerhetsforums første møte i 2008 for å gi det den oppmerksomhet og mulighet for gjennomgang som det bør ha. 11. Eventuelt a. Forslag til møteplan for 2008 ble gjennomgått: møte 10. januar, møte 27. mars, Risikonivåprosjektet/pressekonferanse 24. april, Sikkerhetsforums årskonferanse 12. juni, møte 13. juni, bedriftsbesøk/møte 11. og 12. september (OLF arbeider for å få til en offshoretur). Konklusjon: Da de 2 første møtene i januar og mars kunne bli vanskelige å prioritere for noen, ble det besluttet at Ptil kommer tilbake med alternative datoer for disse to møtene. b. Trepartssamarbeid og -arenaer var spilt inn som problemområde av SAFE. Med henvisning til debattene rundt livbåtsaken og kjemisk arbeidsmiljø, spurte Ognedal om temaet trengte ytterligere behandling. Til dette var responsen at saken var tilstrekkelig drøftet i dagens møte, men at det er en generell frustrasjon rundt trepartssamarbeidet knyttet til flere OLF-styrte prosjekt og prosesser. Til dette føyde OLF sin representant fra entreprenørene at OLF sin styrking av deltakelsen fra næringen med en representant fra operatørene og en fra entreprenørene, sammen med en fra administrasjonen i OLF, var uttrykk for en bevisst satsning på tre-partssamarbeidet fra næringen. Det ble også vist til at det ville være positiv om også SfS kunne underlegges tilsvarende vurderinger slik at en fikk en best mulig representasjon også her da mange av dagens problemstillinger finner løsninger gjennom beste praksis på denne arenaen. c. Lederne: Borefaglig kompetanse referatet v/lederne. Tidlig i møtet tok Wenche I Sola, Lederne opp at det har kommet en del innspill om at det stilles ulike krav til norsk og utenlandske arbeidstakere. Blant annet vises det til at, mens norske borepersonell må ha spisskompetanse innen fagområdet, så aksepteres det at utenlandske arbeidstakere, også helt ferske i næringen, kun kan dokumentere kortere kurs. Det er heller ikke krav til norskforståelse, noe som bidrar til kommunikasjonsutfordringer og som kan bli et risikoforhold. IE støttet problematiseringen rundt disse forholdene, som oppleves som urettferdige og uheldige. 19

20 d. Informasjon (brosjyrer) fra flere etater til utenlandske og norske selskap og arbeidstakere i Norge. Ptil har deltatt i en tverretatlig myndighetsgruppe som har laget brosjyrer til følgende målgrupper: Norske virksomheter som skal rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området, virksomheter som driver næringsvirksomhet i Norge og til arbeidstakere fra EØS-/EFTA-området. Brosjyrene oversettes til engelsk og polsk, men foreligger pr dags dato kun på norsk. Disse ble delt ut til medlemmene. Ptil har tilgjengelig opplag av brosjyrene, og disse kan en få tilsendt dersom en gir beskjed om antall og språk (norsk, engelsk og polsk). Kontaktperson i Ptil: Linda Halvorsen, linda.halvorsen@ptil.no, mobil: