Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:14:00

Transkript

1 HAREID KOMMUNE Ordførar MØTEINNKALLING Formannskapet Møtestad: Hareid rådhus KST sal Dato: måndag, Tid:14:00 Medlemar som er ugilde i ei sak vert bedne om å gje melding, slik at varamedlemar kan verte kalla inn, jr. 8, 3. ledd i forvaltningslova. Vi ber om at forfall vert meldt på telefon Varamedlemar får saksdokumenta førebels berre til orientering. Møtesekretariatet kallar inn varamedlemar som må hente lesebrett på Hareid rådhus. Politiske saker som vert handsama i lukka møte er unnatekne offentleg innsyn og innhaldet er underlagt teieplikt. Møtet er ope for publikum, med unnatak av saker som vert handsama i lukka møte. Saksdokumenta i original og avskrift er lagt ut til offentleg innsyn på heimesida til Hareid kommune frå og med og til møtet vert halde. Side1

2 OFFENTLEG SAKSLISTE MED SAKSDOKUMENT Saksnr Tittel Arkivkode Politiske saker PS 153/13 Godkjenning av innkalling og sakliste PS 154/13 Godkjenning av protokoll førre møte PS 155/13 Ulshav - kjøp av VTA-plassar 2013/1306 PS 156/13 Smittevernplan 2013/1298 PS 157/13 Avløpssamarbeid i Søre Sunnmøre vassområde, 2013/1342 felles forskrift og tilsynsordning PS 158/13 Miljøretta helsevern i skular og barnehagar 2013/1332 PS 159/13 Vedrørande klage på vedtak om etterutrekning av 2012/227 tilskot til Grønmyr barnehage Holstad for 2012 PS 160/13 Vedrørande klage på vedtak om etterutrekning av 2013/552 tilskot til Grønmyr barnehage Holstad for 2012 PS 161/13 Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen og 2013/942 oppstart av privat reguleringsplan i Kåvika - Øystein Alme PS 162/13 VABO AS - Søknad om endring av 2007/2332 utbyggingsavtale for Melshornlia I PS 163/13 Samferdsleutfordringar i hareid og regionen 2013/1368 PS 164/13 Kommunalt vatn og avløp til røysetsida av 2013/450 snipsøyrvatnet - innbyggarinitiativ PS 165/13 Rekneskapsrapport pr /603 Lukka møte: Off.lova 13 jf. forv.lova 13 - Lovbestemt teieplikt PS 166/13 Fastsetting av løn etter Hovedtariffavtalen /1158 Rådmann og kommunalsjefar (saka vert lagt på bordet) Ope møte: PS 167/13 Innføring av eigedomsskatt i Hareid 2012/1791 (saka vert lagt på bordet) Hareid, Anders Riise Ordførar Anne-Karete Mork Utvalsekretær Side2

3 Politiskesaker Side3

4 Politiskesaker PS154/13Godkjenningavprotokollførremøte Side4

5 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1306 Løpenr. 9521/2013 Klassering X63 Sakshandsamar: Ingunn Rise, NAV Sosial Utvalsaksnr Utval Møtedato 67/13 Levekårsutvalet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret ULSHAV - KJØP AV VTA - PLASSAR / 2013/1306 Tilråding frå rådmannen: Kommunestyret vedtek å kjøpe inntil 3 VTA-plassar på Ulshav frå Levekårsutvalet si handsaming: Røysting: Samrøystes. Tilråding frå møte i LKU : Kommunestyret vedtek å kjøpe inntil 3 VTA-plassar på Ulshav frå Side5

6 Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Samandrag av saka: Hareid kommune har tidlegare disponert 5 varig tilrettelagde arbeidsplassar på tidlegare Ulstein Produksjon, og som no har skifta namn til Ulshav. Desse plassane vart sagt opp i samband med at kommunen m.a. etablerte Sanzibar som eit aktivitetstilbod for ei brukargruppe. Ulshav er ei arbeidsmarknadsbedrift som har ulike tilbod til ulike målgrupper og avhengig av om ein skal avklarast mot arbeidsmarknaden eller om ein allereie har gått gjennom eit avklaringsløp. VTA er eit tilbod til personar som har fått eller er i ferd med å få uførestønad og som har behov for og vil ha nytte av eit varig tilrettelagt arbeid. Den overordna målsettinga for tiltaket VTA er at arbeidet skal vere med å oppretthalde og utvikle ressursar hos den enkelte arbeidstakar og det vil kunne gje positive ringverknader for den enkelte som: - inkludering i arbeidslivet - auka sjølvkjensle - betre meistringskjensle - betre helse - auka livskvalitet Det er ikkje tidsavgrensing på kor lenge ein kan vere i dette tiltaket og det skal vere ei jamleg vurdering i forhold til overgang til andre attføringstiltak eller til arbeid i ekstern bedrift. I følgje helse- og omsorgstenestelova har kommunen eit ansvar for å sette i verk velferds - og aktivitetstiltak for barn, eldre og funksjonshemma og andre som har behov for det. Tiltaket skal fremme helse og forebygge sjukdom, skade og sosiale problem. Hareid kommune har ei rekkje unge funksjonshemma innbyggarar som ikkje har lukkast å kome i arbeid og som allereie har fått ei uføretrygd, fleire andre unge er under avklaring og vil truleg heller ikkje nå målet om plass i det ordinære arbeidslivet. For denne gruppa vil eit tilbod om VTA-plass ved Ulshav eller anna liknande bedrift vere eit positivt tiltak for å bryte eit ofte isolert tilvære og kome i meiningsfylt aktivitet. Utvalssak nr: Side: 2 av 3 Side6

7 Statlege midlar blir i stor grad nytta til å drifte VTA-plassane, men kommunen må betale ein eigenandel på om lag 25% av den statlege satsen for å kunne gjere seg nytte av ein slik plass. For 2013 har den kommunale satsen vore på kr per plass. Ein vil foreslå at kommunen kjøper inntil 3 VTA-plassar for 2014 til ein kostnad på inntil kroner. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ingunn Rise NAVleiar Utvalssak nr: Side: 3 av 3 Side7

8 HAREID KOMMUNE Rådmann SAKSFRAMLEGG Saksnr. 2013/1298 Løpenr. 9487/2013 Klassering G03 Sakshandsamar: Ottar Grimstad, Sektor for velferd Utvalsaksnr Utval Møtedato 69/13 Levekårsutvalet /13 Formannskapet /13 Kommunestyret SMITTEVERNPLAN / 2013/1298 Tilråding frå rådmannen: Hareid kommunestyre godkjenner Smittevernplan i samsvar med vedlegg 1 til denne saka. Levekårsutvalet si handsaming: Kommuneoverlege Ottar Grimstad orienterte i møtet. Røysting: Samrøystes. Tilråding frå møte i LKU : Hareid kommunestyre godkjenner Smittevernplan i samsvar med vedlegg 1 til denne saka. Utskrift til: sakshandsamar for ekspedering Side8

9 Vedlegg: Nr. Namn 1 Smittevernplan Samarbeidsavtale med mattilsynet Samandrag av saka: Kommunen er pålagt å ha ein plan for smittevernarbeidet utarbeidd etter forslag frå kommuneoverlegen. Gjeldande plan vart vedteken av kommunestyret i 2009 og skal etter planen der leggast fram for kommunestyret på nytt ved vesentlege endringar og minst kvart 4. år. Planen vert derfor lagt fram på nytt til godkjenning. Saksopplysningar: Av endringar frå førre plan kan nemnast: - Helsestasjonen gir ikkje lenger rettleiing og vaksinasjon for utenlandsreiser. Dette må ein få gjort ved legekontoret eller bedriftshelseteneste. - Tilvising til delegasjonsreglement er korrigert i samsvar med nytt reglement. - Spesialisthelsetenesta sin smittevernlege er korrigert - Det er inngått ein eigen samarbeidsavtale med Mattilsynet - Informasjonskjelder er ajourført - Avsnittet om tuberkulosekontroll er ajourført etter endra sentrale forskrifter - Det er tilført ein avsnitt om MRSA (multiresistente gule stafylokokkar) Vurdering og konklusjon: Rådmannen legg med dette fram smittevernplanen for kommunestyret til orientering og godkjenning. Folkehelse konsekvensar: Godt smittevern er viktig for folkehelse Miljøkonsekvensar: Ingen Økonomiske konsekvensar: Ingen nye Beredskapsmessige konsekvensar: God smittevernberedskap er viktig. Hareid, Bent Arild Grytten rådmann Ottar Grimstad Kommuneoverlege Utvalssak nr: Side: 2 av 2 Side9

10 SMITTEVERNPLAN FOR HAREID KOMMUNE 1 Side10

11 Innhald: 2 KOMMUNALE ORGAN Kommunestyret Kommunelege PERSONELL I SMITTEVERNARBEIDET Legeteneste Hareid legesenter Kommunalt tilsette legar Legevakt Helsesøstertenesta Pleie- og omsorgstenester SAMARBEIDSPARTAR Mattilsynet Spesialisthelsetenesta Fylkeslegen Folkehelseinstituttet Statens helsetilsyn KUNNSKAPSKJELDER Dersom ein les dokumentet på PC-så er linkane til internett klikkbare (hald nede ctr-tasten og venstreklikk på linken) Lover og forskrifter Smittevernlova Forskrift om allmennfarlige smittsame sjukdommar Oversikt over infeksjonssjukdommar i kommunen Informasjon om handsaming av smittsame sjukdommar Nytt om smittevern Smittevernhandbok for kommunehelsetenesta Program for tuberkulosekontroll Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa TILTAK VED ALLMENNFARLEG SMITTSAM SJUKDOM Hent inn kunnskap Informasjon Andre tiltak Smitteoppsporing Tvang Behandling eller vaksinering av nærkontaktar Koking av drikkevatn Avlysing av tilstellingar m.m Tuberkulose HIV/AIDS INFLUENSAPANDEMI TUBERKULOSEUNDERSØKING KVALITETSSYSTEM Side11

12 1 INNLEIING I Lov av 5.august 1994 om vern mot smittsomme sykdommer frå januar heiter det m.a.: Tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført, skal utgjøre et eget område i planen for kommunens helsetjeneste. I 7-2 i same lova heiter det m.a.: Kommunelegen skal utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og tiltak, og organisere og lede dette arbeidet. Smittevernplan for Hareid kommune vart utarbeidd i samsvar med dette, hausten Revidering og endring i 2002 ved konstituert kommunelege I Vidar Vollsæter og i 2009 og 2013 ved kommuneoverlege Ottar Grimstad. Godkjent kommunestyre Planen skal finnast på kommuneoverlegen sitt kontor, på helsekontoret og distribuerast til alle legane i kommunen, område for omsorg, til Ulstein legekontor og legevaktsentralen i Volda. Planen skal reviderast administrativt årleg eller oftare ved behov, og leggast fram for kommunestyret ved vesentlege endringar og minst kvar 4. år. 2 KOMMUNALE ORGAN 2.1 Kommunestyret Kommunestyret har etter 4-1 i smittevernlova følgjande mynde: Når det er nødvendig for å forebygge en allmennfarlig smittsom sykdom eller for å motvirke at den blir overført, kan kommunestyret vedta a) forbud mot møter og sammenkomster eller påbud om andre begrensninger i den sosiale omgangen overalt der mennesker er samlet, b) stenging av virksomheter som samler flere mennesker, f.eks. barnehager, skoler, svømmehaller, flyplasser, butikker, hoteller eller andre bedrifter og arbeidsplasser - eller begrensninger i aktiviteter der, c) stans eller begrensninger i kommunikasjoner, d) isolering av personer i geografisk avgrensede områder eller andre begrensninger i deres bevegelsesfrihet i opptil sju dager om gangen, e) pålegg til private eller offentlige om rengjøring, desinfeksjon eller destruksjon av gjenstander eller lokaler. Pålegget kan også gå ut på avliving av selskapsdyr, utrydding av rotter og andre skadedyr, avlusing eller annen smittesanering avsnitt: Etter pålegg fra kommunestyret har helsepersonell i kommunehelsetjenesten plikt til å gjennomgå nødvendig opplæring for å kunne delta i de særlige oppgaver som smittevernarbeidet krever. Kommunestyret har i sak 94/2012 Delegasjonsreglement, gjort følgande delegasjonsvedtak som gjeld smittevern: 39. Smittevernlova 1. Kommunestyret sitt mynde 3 Side12

13 Mynde på saksområde som ikkje er lagt til andre etter lova eller er delegert til andre, må utøvast av kommunestyret, jfr. kommunelova Delegasjon frå kommunestyret Jfr. 4-1 (Møteforbud, stenging av virksomhet, begrensning i kommunikasjon, isolering og smittesanering) Rådmannen sørgjer for at vedtekne tiltak vert sett i verk etter denne paragrafen sitt 3. ledd. Kommuneoverlegen gjer vedtak og set i verk tiltak etter denne paragrafen sitt 5. ledd i hastesaker. Jfr. 4-6 (Gravferd og transport av lik) Rådmannen gjer vedtak etter denne paragrafen der det ikkje er tid til å kalle inn kommunestyret. Jfr. 4-9 (Plikt for helsepersonell til å gjennomgå opplæring, følge faglige retningslinjer og gjennomføre tiltak) Rådmannen gjev pålegg etter denne paragrafen sitt 1., 2. og 4.ledd. Jfr. 7-2 (Kommunelegens oppgaver) Rådmannen peikar ut ansvarleg kommunelege med stedfortredar etter denne paragrafen. 3. Klage Fylkesmannen er klageinstans for vedtak som er gjort av kommunen etter denne lova. Klage på vedtak gjort på delegert mynde skal handsamast av Rådmannen i første instans. 4. Rapportering Vedtak gjort av Rådmannen på delegert mynde etter 4-1 og 4-6 skal rapporterast til Levekårsutvalet. Vedtak etter 4-9 skal ikkje rapporterast. Vedtak gjort av Kommunelegen på delegert mynde etter 4-1 skal rapporterast til Levekårsutvalet. Rådmannen har vidaredelegert sitt mynde etter dette delegasjonsvedtaket, til kommuneoverlegen. 2.2 Kommunelege Kommunen skal etter 7-2 ha ein kommunelege som har særskilde oppgåver og mynde innafor smittevernet. a) utarbeide forslag til plan for helsetjenestens arbeid med vern mot smittsomme sykdommer, herunder beredskapsplaner og -tiltak, og organisere og lede dette arbeidet, b) ha løpende oversikt over de infeksjonsepidemiologiske forholdene i kommunen, c) utarbeide forslag til forebyggende tiltak for kommunen, d) bistå kommunen, helsepersonell og andre i kommunen som har oppgaver i arbeidet med vern mot smittsomme sykdommer, e) gi informasjon, opplysninger og råd til befolkningen om vern mot smittsomme sykdommer, f) utføre alle andre oppgaver som følger av loven eller bestemmelser i medhold av loven, og medvirke til effektive tiltak for å forebygge smittsomme sykdommer og motvirke at de blir overført. Rådmannen har peika ut kommuneoverlegen som kommunens smittevernlege, med dei oppgåvene som etter smittevernlova er lagt til kommunelegen. Kommuneoverlegen kan delegere arbeidsoppgåver til andre kvalifiserte legar. I kommuneoverlegen sitt fråver, gir rådmannen kommunelege 2 dei oppgåvene og myndet som etter denne planen og lova ligg til kommuneoverlegen. Dersom ingen av kommunelegane er tilgjengelege, kan myndet utøvast av fungerande kommunelege i Ulstein kommune. I hastesaker der det ikkje er mogleg å få tak i kommunelege med mynde, kan vakthavande lege i legevaktdistriktet utøve kommuneoverlegen sitt mynde inntil kommuneoverlegen eller hans stedfortredar kan ta over ansvaret. 4 Side13

14 3. PERSONELL I SMITTEVERNARBEIDET 3.1 Legeteneste Hareid legesenter Kommunen har 5 legar med fastlegeavtale. Det arbeider i felles gruppepraksis ved Hareid helsesenter. Legane ved legesenteret tar på seg diagnose, behandling og smitteoppsporing av smittsame sjukdommar. Legesenteret utfører vaksinasjonar ved sårskadar og vaksinerer mot influensa og pneumokokksjukdom. Legesenteret kan gi rettleiing om førebyggande smittevern ved reiser og overfor sjøfolk, og kan stå for naudsynte vaksinasjonar og medikamentell profylakse i samband med dette. Legesenteret tar seg av den årlege influensavaksineringa av eldre og særskilt utsette, og arrangerer to vaksinasjonsdagar ved Hadartun i samarbeid med Hareid Sanitetslag Kommunalt tilsette legar Kommuneoverlegen er tilsett på heil tid som sjukeheimslege og kommuneoverlegekommunelege 2 er fastlege og kommunalt tilsett 12 timar per veke med hovedarbeidsoppgåver ved helsestasjon og skulehelseteneste. Kommuneoverlegen og kommunelege 2 tar del i førebyggande oppgåver innafor smittevern som hygieneinspeksjonar, sakshandsaming i saker som vedkjem renovasjon, skadedyr, drikkevatn m.m. Kommunelegane samarbeider også med helsesøstrene omkring fastlegging av vaksinasjonsopplegg, tuberkulosekontroll o.l Legevakt Der er vaktsamarbeid med Ulstein kommune fram til klokka 22 og med Ulstein, Ørsta og Volda kommunar om natta frå 22 til 08. Legevakta tar seg av akutte infeksjonssjukdommar, og vil også ha ansvaret for akutt smittevernarbeid inntil kommunelege 1 eller stedfortredar kan ta over ansvaret. 3.2 Helsesøstertenesta Helsesøstertenesta held til i Hareid helsesenter i same bygning som legekontoret. Der er 2,5 årsverk fordelt på 3 helsesøstre. Der er eit nært samarbeid mellom helsesøstertenesta og legetenesta. Helsesøstertenesta er grunnpilaren i det førebyggande smittevernet med oppfølging av Vaksinar etter vaksinasjonsprogrammet. Vi har nær 100% vaksinasjonsdekning i kommunen. Tuberkulosekontroll Undersøking av flyktningar og innvandrarar med oppfølging av tuberkulosestatus og vaksinasjonsstatus. Generell rettleiing i hygiene i samband med arbeidet i helsestasjon og skulehelseteneste. Aksjonar i samband med allmenfarlege smittsame sjukdommar, 5 Side14

15 3.3 Pleie- og omsorgstenester Pleie- og omsorgsetaten har heimebasert omsorg med heildøgns vaktteneste, og institusjon med langtids- og korttidsplassar. Pleie- og omsorgsetaten sørgjer for influensavaksinering og pneumokokkvaksine til eigne pasientar både i heimebasert omsorg og institusjon. Etaten yter også sine tenester til personar med smittsame sjukdommar som har behov for pleie og omsorg, utan at dette til no har vore noka sentral problemstilling i etaten sitt arbeid. 4 SAMARBEIDSPARTAR 4.1 Mattilsynet Mattilsynet har godkjenning og rutinemessig tilsyn av næringsmiddelbedrifter og dermed ei sentral rolle når det gjeld å forhindre spreiing av smitte gjennom mat. Dei vil kunne vere ein viktig ressurs for kommunehelsetenesta i kartlegging av sjukdomsutbrot der spreiing gjennom næringsmiddel kan vere mogleg. Det er laga ein særskilt samarbeidsavtale mellom kommunen og mattilsynet. Avtalen ligg ved som separat dokument.. Mattilsynet har døgnbemanna vakttelefon Spesialisthelsetenesta 2. linjetenesta vil spele ei viktig rolle i diagnose og behandling av allmennfarlege smittsame sjukdommar. Dette skjer vanlegvis gjennom akutt innlegging, men ved behov vil ein kunne få rådgiving per telefon eller raske ambulante vurderingar etter avtale. Visse sjukdommar skal sjukehuset gi melding om så snart diagnosen er mistenkt eller stilt. Denne meldinga skal gjerast skriftleg, men når det hastar også telefonisk. På dagtid vil kommuneoverlegen vere mottakar av meldinga, elles vakthavande lege. Etter 7-3 skal det regionale helseforetaket peike ut ein sjukehuslege som kan gjere naudsynte tvangsvedtak i samarbeid med kommunelegen. I Midt-Norge er denne funksjonen lagt til seksjon for lungemedisin ved St.Olavs hospital med Seksjonsoverlege Lungesykdommer Durdica Kulosman tlf: som regional smittevernlege og Seksjonsoverlege Lungesykdommer Sigurd Steinshamn tlf: som fast stedfortreder. Undersøking av mikrobiologiske prøver vert utført ved mikrobiologisk laboratorium Ålesund sjukehus. I akutte situasjonar vil det kunne vere svært nyttig å ha direkte telefonkontakt med dei. 4.3 Fylkeslegen Fylkeslegen har ein generell rådgivings- og rettleiingsfunksjon overfor kommunehelsetenesta, og kan også spørjast til råds i særskilde situasjonar. Fylkeslegen skal gi fagleg uttale om eventuelle tvangssaker som skal til smittevernnemnda, og vil vere klageinstans for kommunale vedtak etter smittevernlova. 6 Side15

16 4.4 Folkehelseinstituttet Avdeling for smittevern skal ha oversikt over førekomst av smittsame sjukdommar og moglege sjukdomsutbrot. Dei skal gi informasjon og råd om førebygging og smitteverntiltak til myndigheiter, helsetenesta, massemedier og befolkninga generelt. Avdelinga vil vere vår viktigaste rådgivar i ein epidemisituasjon. Instituttet har ei smittevernvakt med telefonnummer Statens helsetilsyn Statens helsetilsyn har ansvar for overordna tilsyn og retningsliner. Helsetilsynet vil berre kome inn med utøvande mynde i meir kriseprega situasjonar av nasjonal karakter. 5 KUNNSKAPSKJELDER Dersom ein les dokumentet på PC-så er linkane til internett klikkbare (hald nede ctr-tasten og venstreklikk på linken) 5.1 Lover og forskrifter Smittevernlova Formålet med lova er å verne befolkninga mot smittsame sjukdomar ved å førebyggje og motverke til at dei vert overførde i befolkninga. Lova skal og motvirke at slike sjukdomar vert førde inn i Noreg eller vert førde ut av landet. Lova skal sikre at det vert sett i gong naudsynte smitteverntiltak og at myndigheitene samordnar slike tiltak. Lova skal ivareta rettssikkerheita til dei som vert råka av smitteverntiltak etter lova Forskrift om allmennfarlige smittsame sjukdommar Smittsame sjukdomar er definert i lova sin 1-3 og Forskrift om allmennfarlege smittsame sjukdomar Oversikt over infeksjonssjukdommar i kommunen Allmennfarlege smittsame sjukdommar skal meldast namngitt både til kommuneoverlegen og til Folkehelsa. Statistikk over meldepliktige sjukdommar er tilgjengeleg på Informasjon om handsaming av smittsame sjukdommar Nytt om smittevern Folkehelseinstituttet sender regelmessig ut informasjon om smittsomme sjukdommar på epost. Kommuneoverlegen abonnerer på denne informasjonen. Informasjonen ligg også tilgjengeleg på internett på Smittevernhandbok for kommunehelsetenesta. Smittevernhandboka er utgitt av Folkehelseinstituttet og står i bokhylla hos leiande helsesøster og hos kommuneoverlegen. Siste utgåve er frå Boka inneheld viktig informasjon om ei lang rekke smittsame sjukdommar med smitteverntiltak. Den er tilgjengeleg på internett på 7 Side16

17 9 Internettversjonen er kontinuerleg oppdatert og bør nyttast framfor den trykte versjonen Program for tuberkulosekontroll. Det er ei eiga forskrift om tuberkulosekontroll Folkehelseinstituttet har utarbeida ein rettleiar for tuberkulosekontroll. Den fins berre på internett: Nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa Det er utarbeidd ein nasjonal beredskapsplan for pandemisk influensa. Dokumentet står i hylle på kommuneoverlegens kontor, og er også tilgjengelig på internett: beredskapsplan_pandemi.pdf 6 TILTAK VED ALLMENNFARLEG SMITTSAM SJUKDOM Ein lege som behandlar ein pasient med mistanke om eller stadfesta allmenfarleg smittsam sjukdom, har ansvaret for å varsle kommuneoverlegen (Ottar Grimstad mobil ) eller hans stedfortredar umiddelbart. Legen har også ansvaret for behandling og informasjon til pasienten med næraste familie og sending av påbodne meldingar. Dersom vakthavande lege får melding frå sjukehus eller andre om allmenfarleg smittsam sjukdom, skal kommuneoverlegen eller stedfortredar få varsling umiddelbart. Dersom kommuneoverlegen eller stedfortredar ikkje er å få tak i, har vakthavande lege ansvaret for å sette i verk dei tiltaka som er naudsynt og hastar inntil ansvaret kan overførast til kommuneoverlegen. 6.1 Hent inn kunnskap 1. Få oversikt over situasjonen og dei faktiske forhold. Få mest mogleg nøyaktig diagnose. Ver aktiv sjølv i kontakt med sjukehus og mikrobiologisk laboratorium for å få naudsynte opplysningar. 2. Bruk aktivt informasjonskjelder som går fram av punkt 5, og eventuell kontakt med AFIM ved Folkehelsa, for å ha oppdatert informasjon om sjukdommen og aktuelle tiltak. 3. Kartlegg familietilhøve og nærmiljø for å vurdere førebyggande tiltak her. 6.2 Informasjon 1. Varsle legevaktsentral og legar som skal ha legevakt 2. Dersom det er mistanke om at mat eller dyr er smittekjelde, skal mattilsynet varslast, sjå samarbeidsavtalen vedlegg 2. (Telefon 06040) 3. Dersom det er mistanke om utbrot (fleire tilfelle enn forventa, eller fleire tilfelle med same smittekjelde), skal folkehelseinstituttet varslast i følgande tilfelle: - Sjukdommar som er meldingspliktige i MSIS - Samanheng med næringsmiddel (inkl. drikkevatn) - Utbrot i sjukeheimen - Særleg alvorlege sjukdommar - Særleg omfattande utbrot 8 Side17

18 Utbrot varslast på det nettbaserte systemet Vesuv ( eller på telefon Vurder behovet for allmenn informasjon. Det er som regel mest tenleg med ein offensiv informasjonsstrategi, men personvern og teieplikt må også ivaretakast. 5. Rask skriftleg informasjon til barnehage, skule eller arbeidsstad. 6. Lag pressemelding til avisene og ver ute i forkant, gir ofte meir korrekt og presis informasjon enn raske intervju. 7. Ver klar og tydeleg og i samsvar med gjeldande retningslinjer. Ikkje eksponer nøling og usikkerheit. 8. Kontroller at melding til folkehelsa er sendt. 6.3 Andre tiltak Smitteoppsporing. Dette er ein kvar lege sitt ansvar og indekspasientar har plikt til å gi opplysning om smittekjelde og sekundær kontakt. Vidare har smittekontakter plikt til å oppsøke lege og la seg undersøke. Både undersøking og behandling/rettleiing er gratis for pasient og smittekontakter. Eventuelt kan den enkelte lege overlate dette arbeidet til kommunelegen. Ved utbrot er det kommuneoverlegen sitt ansvar å koordinere smitteoppsporing, eventuelt i samarbeid med Mattilsynet Tvang. Dersom pasienten nektar undersøking og behandling kan kommunelegen saman med smittevernlegen i regionen gjere hastevedtak om tvang. Tvangsvedtak skal elles fattast av smittevernnemnda på fylket. Dette gjeld både ved tvungen undersøking og tvungen behandling, inkludert eventuelt tvungen isolering i sjukehus. Slike vedtak er gyldige opptil 3 veker og kan forlengast vidare, men då ligg strenge kriterier til grunn Behandling eller vaksinering av nærkontaktar Dersom det vert naudsynt med vaksinering eller andre tiltak av fleire personar, t.d. ved meningokokkepidemi, skal helsesøstrene ta del i dette i samråd med kommuneoverlegen Koking av drikkevatn Ved påvist smittefarlege bakteriar i vatnet, vert det sett i gong naudsynte tiltak for å hindre eller minske faren for sjukdom og epidemi. Mattilsynet analyserer alle offentlege vasskjelder regelbunde Avlysing av tilstellingar m.m. må vurderast ut frå den konkrete diagnosen, gjeldande retningsliner og eventuelt råd frå folkehelsa. 6.4 Tuberkulose Revidert forskrift om tuberkulosekontroll vart sett i verk Kommuneoverlegen har hovudansvar for at forskriftene vert følgt og at helsepersonell som arbeider i høve tuberkulosearbeidet kjenner til og arbeider etter forskriftene. Etter 3.1 i forskrift om tuberkulosekontroll, har følgande grupper plikt til å gjennomgå undersøking: 9 Side18

19 a) Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort, samt flyktninger og asylsøkere. b) Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. c) Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Følgjande land er rekna som å ha høg førekomst av tuberkulose: WHOs Europaregion (inkludert Sentral-Asia og Israel): Albania, Armenia, Aserbajdsjan, Bosnia- Herzegovina, Bulgaria, Estland, Georgia, Hviterussland, Kasakhstan, Kirgisistan, Kosovo, Kroatia, Latvia, Litauen, Makedonia, Moldova, Montenegro, Romania, Russland, Serbia, Tadsjikistan, Turkmenistan, Tyrkia, Ukraina og Usbekistan. Andre verdsdelar: Alle land utanom USA, Canada, Australia, Japan og Ny-Zealand. Skular, barnhagar og omsorgstenestene har skjema som tilsette fyller ut for å klargjere undersøkingsplikta etter punkt b. Politiet gir oss opplysingar om punkt a. Helsesøstertenesta utfører det praktiske arbeidet i høve førebygging og smitteoppsporing av tuberkulose. Det er utarbeidd ei eiga rutine i helsesøstertenesta for dette arbeidet. (Vedlegg 1) 6.5 HIV/AIDS HIV/AIDS har ikkje vore noko vesentleg helseproblem i Hareid. Opplysningsarbeid i høve HIV/AIDS inngår i vanleg helseopplysningsarbeid. Legane utfører naudsynte tiltak i dei situasjonar der HIV/Aids er problemstilling. 6.6 INFLUENSAPANDEMI Ved ein trugande influensapandemi, må kommunen planlegge vaksinering og eventuelt førebyggande medikamentell behandling av nøkkelpersonell. Retningsliner for prioritering fins i den nasjonale beredskapsplanen og vil bli tilpassa tilgangen på vaksine og medikament, og den generelle sjukdomssituasjonen. Nærare planar om mottak og distribusjon av medikament må gjerast når sentrale retningslinjer kjem i ein aktuell situasjon. Vaksine tåler ikkje å vere i romtemperatur meir enn 1-2 døgn før den blir øydelagt. Den må oppbevarast i kjøleskap eller på kjølelager mellom 4-8 grader. Det vil kunne dreie seg om fleire tusen vaksinedoser. I den utstrekning kjøleskapa på helsestasjon og legekontor ikkje har nok plass, vil kjøleromet ved kjøkenet på sjukeheimen kunne nyttast til oppbevaring. Eldresenteret og psykiatrisk dagsenter vil kunne nyttast til gjennomføring av vaksinasjonen. Det kan bli naudsynt å lære opp hjelpevaksinatørar. Ein bør unngå at personar med mistenkt influensa deler venterom med andre pasientar. Avhengig av sjukdomsforekomsten kan det vere aktuelt å avsette særskilte tider ved legekontoret til behandling av mistenkt influensasmitte for å unngå spreiing til andre pasientgrupper. 10 Side19

20 Det må bli gitt informasjon om generelle hygienetiltak både til befolkning og pleiepersonell. Handvask og munnbind vil vere viktigaste hygienetiltak. Legekontor, institusjon og heimesjukepleie bør sørgje for nok lager av munnbind og hanskar ved trugande epidemi. Auke pleiebehov må dekkast opp ved bruk av enkeltrom som dobbeltrom ved sjukeheimen. Auka behov for personell må dekkast opp ved utviding av deltidsstillingar, innkalling av ekstrahjelp og eventuelt mobilisering av kompetent personell som er ute av teneste. Det vil forventast auka sjukefråver også blant helsepersonell. Ved misforhold mellom behov og ressursar må ein løyse dette ved nedprioritering av mindre viktig rutineaktivitet, kontrollar og tilsyn. 6.7 MRSA MRSA (multiresistente stafylokokkus aureus) er ei bakterietype har skapt ekstra store problem. I og med at vanlege antibiotika ikkje virker, og det ikkje er uvanleg at det utviklar seg langvarige bærartilstandar, er det behov for særskilte tiltak for oppsporing og behandling. Det må også takast særskilte omsyn for å verne medpasientar og personale mot smitte. Folkehelseinstituttet har utarbeidd ein eigen veileder om handtering av MRSA. Der er også eiga rutine for MRSA i rutinesamlinga PPS som ligg på intranettet. Personale i omsorgstenesta skal undersøkast for mogleg MRSA-smitte: Alle som siste 12 månader har vore utanfor Norden og: - fått innlegging eller poliklinisk behandling ved helseinstitusjon - arbeidd som helsearbeidar - opphalde seg i barneheim eller flyktningleir Alle som har teikn på hudinfeksjon eller medisinsk utstyr gjennom hud og slimhinner og har opphalde seg samanhengande meir enn 6 månader i land utafor Norden. Alle som har - tidlegare påvist MRSA utan 3 negative kontrollprøver - påvist MRSA siste 12 månader (uansett kontrollprøver) - budd i same husstand som MRSA-positiv - hatt nær kontakt med MRSA-positiv utan bruk av beskyttelsesutstyr Det er laga særskilt meldeskjema som dei tilsette skal fylle ut. I ein situasjon med aktuell MRSA-smitte, skal smittevernlegen varslast og lage opplegg for handtering av situasjonen.det skal også haldast informasjonsmøter for personale og om naudsynt, pasientar og pårørande. 11 Side20

21 Vedlegg 1: Saksnr Løpenr. Klassering Avd / sakshandsamar Dato 2008/ /2011 G11 HLS/ HAV TUBERKULOSEUNDERSØKING KVALITETSSYSTEM Teneste: Helsestasjonen Tema Tuberkuloseunderøking Kap.: Dok.: Godkjent av: 1. Mål: Helse 2. Omfang: Tuberkulosekontrollen omfattar alle personar som oppheld seg i Hareid kommune og som fell inn under Føreskrift om tuberkulosekontroll, 3-1. Plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøking : Følgende personer har plikt til å gjennomgå tuberkuloseundersøkelse: a) Personer fra land med høy forekomst av tuberkulose, som skal oppholde seg mer enn tre måneder i riket med krav om oppholdstillatelse, registreringsbevis eller oppholdskort, samt flyktninger og asylsøkere. b) Personer som i løpet av de siste tre årene har oppholdt seg i minst tre måneder i land med høy forekomst av tuberkulose, og som skal tiltre eller gjeninntre i stilling i helse- og omsorgstjenesten, i lærerstillinger eller i andre stillinger knyttet til barneomsorg. Plikten gjelder også personer under opplæring eller hospitering i slike stillinger. c) Andre personer som det er medisinsk mistanke om er eller har vært i risiko for å bli smittet med tuberkulose. Forsvaret gir retningslinjer for undersøkelse av militært personell. 0 Endret ved forskrift 19 mars 2010 nr. 403 (i kraft 22 mars 2010). På fhi.no angir folkehelseinstituttet kva land som til ei kvar tid vurderast å ha høg førekomst av tuberkulose, og det er dette vi tek utgangspunkt i Fritak for tuberkuloseundersøking 12 Side21

22 Kommunelegen kan, sammen med sykehuslegen som det regionale helseforetaket har utpekt etter smittevernloven 7-3 tredje ledd, fatte vedtak om fritak for plikt til tuberkuloseundersøkelse for personer nevnt i 3-1, dersom det anses forsvarlig av hensyn til smittevernet. Fylkesmannen avgjør klage over vedtak. 3. Ansvar: Ved framkomst til landet skal politiet informere kommuneoverlegen om personen sitt namn og adresse. Desse opplysningane vert vidaresendt til helsestasjonen der helsesøster tek kontakt med vedkomande for tuberkulintesting innanfor fristen. Arbeidsgivar har plikt til å sjå at resultatet av tuberkulinundersøkinga er negativ før tiltreding. Helsesøster har ansvar for å tilby BCG- vaksine jmf. anbefalingar frå folkehelseinstituttet. 4. Utstyr: Utstyr til bruk ved Mantoux-test: 0,1 ml PPD RT 23 SSI med styrke 2 T.U 1ml findoseringssprøyte med 0,5x16mm kanyle 70% alkohol linjal 4. Framgangsmåte: Personar som pliktar å gjennomgå tuberkulinundersøking og tilhøyrer gruppe a. ( med unntak av flyktningane og asylsøkarane): Når helsesøster mottar melding frå politiet om utlendingane, kontaktar ho vedkomande eller den som står oppført som kontaktperson- td. arbeidsgivar og gir time til tuberkulintesting så snart som råd og innan 4 veker. Under konsultasjonen kartlegger helsesøster vaksinasjonsstatus, om vedkomande har BCG-arr, tidligare tuberkulosehistorie samt om vedkomande har nokon av dei typiske symptoma på tuberkulose (hoste med over tre vekers varigheit, særlig med oppspytt, feber og vekttap). Dersom vedkomande ikkje har symptom eller historie med tuberkulose tek helsesøster Mantoux-prøve. (fhi.no-flytskjema 1) Prøvesvaret og informasjonen vert dokumentert på skjema der vedkomande skriv under samtykke på at helsessøster gir informasjonen vidare til lege. Dette skrivet leverer helsesøster til legesekretær same dag og informerer utlendingen om at han /ho må bestille seg time med legen. Dersom personen har positiv Mantoux- prøve, symptom på tuberkulose eller har gjennomgått tuberkuløs sjukdom gir helsesøster direkte kontakt til kommunelegen Gir i tillegg informasjon om helsetenesta i kommunen og kva vaksiner som vert anbefalt i Noreg av folkehelsa og tilbyr vaksinering ut frå behov. Ved asylsøkarar og flyktningar: 13 Side22

23 Helsesøster mottek melding frå flyktingskonsulent om flyktningar/asylsøkarar som har fått busetjing i kommunen. Helsesøster ringer og etterlyser journal frå det aktuelle mottaket snarast råd. Helsesøster ser i journal kva som er gjort med omsyn til tuberkulosestatus og om det står noko om oppfølging. Dersom dette ikkje er gjort kallar ein umiddelbart inn vedkomande og følgjer prosedyre som ved gruppe a). Frist for tuberkuloseundersøking for flyktningar innan 14 dagar. Gir tilbod om BCG vaksine til dei som er tuberkulin negativ og ikkje har arr etter BCG vaksine eller gjennomgått tuberkuløs sjukdom. Personar som tilhøyrer gruppe b og c: Personane tek då oftast kontakt sjølv for tuberkulinundersøking eller vi får beskjed frå lege eller arbeidsgivar. Helsesøster gir tilbod om undersøking umiddelbart eller så snart som råd. Kartlegger vaksinasjonsstatus, tuberkulose - historie, evt symptom på tuberkulose og tek Mantoux prøve ved kriterium som nemnt ovanfor. Personen får med seg dokumentasjon på prøvesvar og kopi vert gitt til kommunelege. Tilbod om vaksinasjon jamfør anbefalingar frå folkehelsa (fhi.no: Smittevernboka). Tilbod om BCG vaksine mot tuberkulose vert gitt til alle nyfødde, barn og ungdom som kjem frå eller har minst ein av foreldra frå land med høg førekomst av tuberkulose. I tillegg gir helsesøster tilbod om BCG vaksine til personar med særlig risiko, det vil seie: 1. Personar som skal opphalde seg i land med høg førekomst av tuberkulose i meir enn tre månader og har tett kontakt med lokalbefolkninga. 2. Helsepersonell og helsefagstudentar som skal ha direkte pasientkontakt eller arbeide i labratorier som driv tuberkulosediagnostikk 3. Andre arbeidstakarar med særskilt risiko for tuberkulosesmitte (bistandsarbeidarar, helseteneste, fengselsomsorg etc. i land med høg førekomst av tuberkulose. Vaksinen er gratis for personar i målgruppa og vert registrert i det nasjonale vaksineregisteret Sysvak. 5. Avvik: Avvik føres på avviksskjema jmf prosedyreperm og meldes til kommunelege 6. Referansar: Smittevernboka 4. utgåve (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2009) 14 Side23

24 Plikt til tuberkuloseundersøkelse- endring i hvilke land som anses å ha høy førekomst av tuberkulose. (fhi.no) Vaksinasjonsboka (Nasjonalt folkehelseinstitutt, 2006) Foreskrift om tuberkulosekontroll. Foreskiftsendring frå 1. mars 2009 med betydning for tuberkulosearbeidet (fhi.no) Flytskjema nr 1. Anbefalte rutiner ved tuberkuloseundersøkelse av personer frå land med høy forekomst av tuberkulose.(fhi.no, 2009) 15 Side24

25 Ugradert Kommuneoverlegane i ieroy, Norddal, Sande, Stordal, Stranda, Sykkylven, Ulstein, Vanylven, Volda og Orsta Dykkar ref: Vår ref: Dato: Org.nr: 2010/ atens UI i i o i planl er. fisk, (1..; FØLGESKRIV TIL KOMMUNEOVERLEGANE I KOMMUNANE HAREID, HERØY, NORDDAL, SANDE, STORDAL, STRANDA, SYKKYLVEN, ULSTEIN, VANYLVEN, VOLDA OG ØRSTA - SAMARBEIDSAVTALE PA DET MEDISINSKFAGLEGE OMRADET Mattilsynet DK Sunnmore har i samband med oppdatering av sin beredskapsplan, laga forslag til samarbeidsavtale på det medisinskfaglege området. Også i 2008 vart det sendt ut forslag til avtale, men dette vart ikkje sluttfort i alle kommunane. I samråd med tilrådingar frå Folkehelseinstituttet og Mattilsynet sitt hovedkontor, har vi laga oppdatert avtale etter mal frå Utbruddshåndboka, vedlegg B. Mattilsynet DK Sunnmere ber om at vedlagt avtale blir signert i 2 eksemplar innan 30. juli Det eine eksemplaret skal behaldast av kommunen, og det andre eksemplaret skal sendast i retur til Mattilsynet DK Sunnmore. Frankert og adressert konvolutt ligg ved. Dersom fristen ikkje kan overhaldast, ber vi om at de sender melding om dette til intern ost.sunnmore mattils net.no. På side 6 i dokumentet er det ei liste over viktige instansar ved varsling. Mattilsynet DK Sunnmore ber om at de fyller ut dei felta som er aktuelle for den enkelte kommune. Med helsing rztvit,25. eranne S ine Foldal Aa Distriktssjef Vedlegg: Samarbeidsavtale på det medisinsk faglege området Mattilsynet Distriktskontoret for Sunnmore Saksbehandlar: Anne Stine Foldal Aam Tlf: Besoksadresse: Dragsund, 6080 GURSKØY E-post: ostmottak mattils net.no (Hugs namnet til mottakaren) Side25 Postadresse: Pb 383 Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

26 Sak 2010/ Retningsliner for samarbeid mellom Mattilsynet, Distriktskontoret for Sunnmesre og Hareid kommune ph det medisinskfaglege området 0 Statens tilsyn for planter, fisk, dyr og næringsrnldler Retningslinene tek utgongspunkt i ansvarsfordelinga som folgje av smittevernlova med forskrifter, kommunehelsetjenestelova med forskrifter, og Matlova med forskrifter. Referanser i parentes viser til avsnitt og kapittel i "Utbruddshåndboka, Veiledning i oppklaring av sykdomsutbrudd som skyldes smitte fra nceringsmidler eller dyr". 1. Form& Formålet med retningslinjene er å etablere klare og forpliktande rutinar som sikrar effektiv varsling, informasjonsflyt og samarbeid mellom Hareid kommune, ved kommuneoverlegen (medisinskfagleg ansvarleg rådgivar) og Mattilsynet, Distriktskontoret for Sunnmore, om smittsame sjukdomar hos menneske, som kan skuldast næringsmiddel, dyr eller andre kjelder under Mattilsynet sitt forvaltningsområde. Drikkevatn er inkludert i omgrepet næringsmiddel. Formålet er også å etablere rutine som sikrar at varslingsplikta til nasjonale myndigheiter, og at plikt til å sende inn smittestoff, blir ivaretatt. 2. Varslingfrå Mattilsynet til kommuneoverlegen Dersom Mattilsynet far mistanke om eller kjennskap til smittsam sjukdom eller smitteberartilstand hos menneske, som kan skuldast næringsmiddel, dyr eller annan kjelde under Mattilsynet sitt forvaltningsområde, skal tilsynet umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dette gjeld bide ved enkeltstiande sjukdomstilfelle og ved sjukdomsutbrot. Dersom Mattilsynet far mistanke om eller påviser smittsam sjukdom eller smitteberartilstand hos dyr som kan medføre smittefare for menneske, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dersom Mattilsynet har kjennskap til eller påviser smittestoffer, mikrobielle toksin, kjemiske framandstoff eller andre forhold i næringsmiddel som indikerer fare for sjukdom hos menneske, skal Mattilsynet umiddelbart varsle kommuneoverlegen. Dette gjeld også dersom Mattilsynet påviser slike forhold i andre kjelder under sitt forvaltningsområde enn næringsmiddel, dersom desse forholda utgjer ein risiko for sjukdom hos menneske. Dersom Mattilsynet ikkje oppnår kontakt med kommuneoverlegen, skal stadfortredar varslast. I mindre kommunar der kommuneoverlegen ikkje sjølv har beredskapsvakt, kan dette loysast ved ein interkommunal vaktordning. Altemativt kan det inngåast avtale med den lokale legevakta om at ein lege der, fungerer som stadfortredar eller varslingspunkt (sjå brukarrettleiinga). Varsling frå Mattilsynet til helsetenesta kan skje med personnamn, utan at vedkomande person har gitt sitt samtykke, dersom kommuneoverlegen ber om det, (jf. smittevernloven 2-2). Varselet skal som eit minimum innehalde opplysningar om den antekne sjukdomen, det antekne smittetidspunktet, personen sin alder og bustadkommune, samt eventuelt kva næringsmiddel som er mistenkt og kvar det vart frambode. For antatt smitte frå dyr skal varselet innehalde opplysningar om kva dyr som er mistenkt og kvar det oppheld seg (jf. avsnitt 5.11 Utbruddshåndboka). Varslinga skal skje på følgjande mite: Side 1 av 6 Side26

27 Sak 201 0/ Enkeltståande sjukdomstilfelle hos menneske: Mattilsynet varslar kommuneoverlegen via telefon, e- post eller telefaks. Mattilsynet sender deretter kopi av utfylt vedlegg C i Utbruddshåndboka, eventuelt saman med ei vurdering. Mistanke om sjukdomsutbrot hos menneske: Mattilsynet varslar straks kommuneoverlegen via telefon. Mattilsynet varslar Folkehelseinstituttet gjennom det internettbasert varslingssystemet på Mattilsynet gir utbrotet sin ID-kode til kommuneoverlegen, slik at begge etatar kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbrotet (jf. avsnitt 5.1 i Utbruddshåndboka). Andre varslar: Mattilsynet varslar straks kommuneoverlegen. Dersom e-post eller telefaks blir nytta, skal mottakaren stadfeste at varselet er motteke. 3. Varsling frå kommuneoverlegen til Mattilsynet Dersom kommuneoverlegen får mistanke om eller kjennskap til smittsam sjukdom eller smitteberartilstand hos menneske som kan skyldes næringsmiddel, dyr eller en anna kjelde under Mattilsynet sitt forvaltningsområde, skal kommuneoverlegen umiddelbart varsle Mattilsynet sitt distriktskontor. Dette gjelder bade ved enkeltstbande sjukdomstilfelle og ved utbrot. Dersom kommuneoverlegen ikkje oppnår kontakt med Mattilsynet sitt distriktskontor, skal regionkontoret varslast. Varsling frå kommuneoverlegen til Mattilsynet skal ikkje skje med pasientnamn utan at vedkomande pasient har gitt samtykke til dette. Varselet skal som eit minimum innehalde opplysningar om den antekne sjukdomen, det antekne smittetidspunktet, pasienten sin alder og bustadkommune, samt eventuelt kva næringsmiddel som er mistenkt og kvar det vart frambode. For antatt smitte frå dyr skal varselet innehalde opplysningar om kva dyr som er mistenkt og kvar det oppheld seg. Varslinga skal skje ph folgjande måte: Enkeltsterande tilfelle: Kommuneoverlegen varslar Mattilsynet via telefon, e-post eller telefaks. Mistanke om utbrot: Kommuneoverlegen varslar straks Mattilsynet via telefon. Kommuneoverlegen varslar Folkehelseinstituttet gjennom det Internettbasert varslingssystemet Vesuv på Kommuneoverlegen gir utbrotet sin ID-kode til Mattilsynet, slik at begge etatar kan lese, oppdatere og supplere informasjonen om utbrotet (jf. avsnitt 5.1 i Utbruddshåndboka). Dersom varselet blir formidla via telefon, kan den dognåpne vakttelefonen nyttast. Dersom e-post eller telefaks blir brukt, skal mottakaren stadfeste at varselet er mottatt. 4. Varsling frå kommuneoverlegen til Folkehelseinstituttet og hlkesmannen Kommuneoverlegen har ansvaret for å sjå til at varslings- og meldeplikta til Nasjonalt folkehelseinstitutt og fylkesmannen blir overhalde: Mistanke om utbrot: Dersom det ligg fore mistanke om, eller påvist utbrot av, smittsam sjukdom hos menneske, skal kommuneoverlegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5 i Utbruddshåndboka). Utbrotsvarslinga skal fortrinnsvis skje gjennom det Internettbaserte systemet Vesuv ph Varslingspliktige sjukdomar: Dersom det ligg fore enkelttilfelle av visse alvorlige smittsame sjukdomar som er omfatta av varslingsplikta i MSIS- og Tuberkuloseregisterforskriften, skal Side27 Side 2 av 6

28 kommuneoverlegen umiddelbart varsle Folkehelseinstituttet og fylkesmannen (jf. kapittel 5 i Utbruddshåndboka). Folkehelseinstituttet skal varslast ved å ringe den døgnopne Smittevernvakta på telefon Etter at varselet er formidla, skal kommuneoverlegen i tillegg sende MSISmelding på vanlig mate. 5. Varsling og informasjon til andre instansar Ved mistenkt eller påvist sjukdomsutbrot i befolkninga har kommuneoverlegen ansvaret for å varsle eller informere legane i kommunen, legevakta, lokale medisinsk mikrobiologiske laboratorie og eventuelt også andre sjukehusavdelingar, samt kommunelegar i nabokommunar, dersom det er nødvendig. Mattilsynet sitt distriktskontor har ansvaret for å varsle Mattilsynet sitt regionkontor og hovudkontor, i samsvar med interne retningsliner innan Mattilsynet. Mattilsynet har også ansvaret for A varsle lokale forureiningsmyndigheiter, samt teknisk etat og andre kommunale etatar, dersom det er nødvendig. 6. Innhenting av opplysningar, rad og bistand fra Folkehelseinstituttet Ved mistenkt eller påvist sjukdomsutbrot kan kommuneoverlegen kontakte Nasjonalt folkehelseinstitutt for å be om opplysningar og råd, eller be om bistand frånasjonal feltepidemiologisk gruppe (jf. kapittel 2 i Utbruddshåndboka). Folkehelseinstituttet kan kontaktast ved å ringe den døgnopne Smittevernvakta på telefon Ansvar, "toter og samarbeidsgruppe Ved utbrot av smittsam sjukdom blant innbyggarane i kommunen, har kommuneoverlegen ansvaret for å lede og organisere oppklaringsarbeidet innan befolkninga. Kommuneoverlegen har ansvaret for å sette i verk eventuelle tiltak retta direkte mot befolkninga med medhald i blant anna smittevernlova eller kommunehelsetenestelova med forskrifter. Mattilsynet sitt ansvar trer inn dersom det er mistanke om at utbrotet kan skuldast neeringsmiddel, dyr eller ei anna kjelde under Mattilsynet sitt forvaltningsområde. Mattilsynet har ansvaret for å leie og organisere oppklaringsarbeidet innan matkjeda. Mattilsynet har ansvaret for å sette i verk eventuelle tiltak retta mot smittekjelda og innanfor produksjons- og distribusjonskjeda med medhald i Matlova med tilhøyrande forskrifter. Mattilsynet og kommuneoverlegen gir kvarandre opplysningar, råd og bistand slik at de kan utfore oppklaringsarbeidet innan kvart sitt ansvarsområde. Ved utbrot av smittsam sjukdom blant innbyggarane i kommunen har kommuneoverlegen ansvaret for å innkalle Mattilsynet og andre bet-ode instansar til moter, eventuelt etablere ein samarbeidsgruppe for A fordele oppgåver og koordinere oppklaringsarbeidet, dersom det er behov for det (jf. avsnitt 5.3 i Utbruddshåndboka). Utbrot der pasientane er busett i fleire kommunar, for eksempel to eller fleire nabokommunar, kan også handterast av lokale myndigheiter, dersom det er overvegande sannsynlig at smittekjelda er lokal. I slike tilfeller kan de bereirte kommuneoverlegane i samråd, utpeike ein leiar som får ansvaret for A koordinere oppklaringsarbeidet innan helsetenesta sitt ansvarsområde. Side 3 av 6 Side28

29 8. Innsamling og analyse av provemateriale Mattilsynet har ansvaret for å samle inn provemateriale og rekvirere analyser av prover frå næringsmiddel, dyr, for, andre innsatsvarer, miljo og einkvar annan kjelde innan sitt forvaltningsområde. Analysane kan utforast av laboratoriet som utforer oppdrag for Mattilsynet. Kommuneoverlegen har ansvaret for at det blir samla inn provemateriale og rekvirert analyser av prover frå menneske, herunder pasientar, smittekontaktar og mulige smitteberarar. Analysane skal utforast ved det lokale medisinsk-mikrobiologiske laboratoriet, med unntak av undersokingar for botulinumtoksin som skal utforast ved Norges veterinærhogskole, Seksjon for mattrygghet (jf. avsnitt 7.2 i Utbruddshåndboka). Ved mistanke om virus- eller parasittetiologi kan det lokale laboratoriet gi opplysning om kvar provematerialet skal sendast. På vegne av og etter nærare avtale med kommuneoverlegen kan Mattilsynet dele ut provetakingsutstyr og emballasje til faecesprover, samt foreta innsamling og innsending av slike prover frå menneske. Kommuneoverlegen syter for at det blir framskaffa nødvendige proveglas og anna utstyr, samt emballasje og rekvisisjonar. Kommuneoverlegen må pa forehand informere verksemder eller pasientar om grunngiving og heimelsgrunnlaget for provetakinga, og gi beskjed om at Mattilsynet kjem til å dele ut og samle inn proveglasa pa kommuneoverlegen sine vegne. 9. Innsending av smittestoffer Mattilsynet har ansvaret for å sjå til at laboratorium som utforer analyser på oppdrag frå tilsynet, tek vare pa plikta til å sende inn smittestoff til nasjonale referanselaboratorium. Samtidig skal eit isolat sendast til Folkehelseinstituttet, saman med nødvendige opplysningar, slik at Folkehelseinstituttet straks kan samanlikne smittestoff isolert frå mistenkte kjelder med tilsvarande smittestoff frå pasientane i eit utbrot. Innsending til referanselaboratorium og Folkehelseinstituttet skal skje fortlopande og rutinemessig, uansett om det ligg fore eit sjukdomsutbrot eller ikkje. 10. Inspeksjonar Mattilsynet har ansvaret for inspeksjonar av: lokale der mistenkte næringsmiddel, for, innsatsvarer eller andre kjelder under Mattilsynet sitt forvaltning er produsert, videreforedla, tilberedt, oppbevart eller omsett, husdyrrom, beiteområde o.l. for husdyr, system for drikkevassforsyning, inkludert vassverk og nedborsfelt, og andre lokale eller fasilitetar på ulike trinn i produksjons- og distribusjonskjeda. 11. Intervju Ved sjukdomsutbrot blant innbyggarane i kommunen har kommuneoverlegen ansvaret for at det blir utfort intervju av pasientar og eventuelle kontrollpersonar, dersom slike intervju er nødvendige for oppklaringsarbeidet. Dette gjeld både ved hypotesedannande pilotintervju (jf. avsnitt 9.2 og vedlegg F i Utbruddshåndboka) og ved epidemiologiske undersokingar for å etterprove hypotesar (avsnitt 10.2). For kvart enkelt utbrot blir Mattilsynet og kommuneoverlegen einige om kva etat som skal foreta intervjua og analysere opplysningane som intervjua avdekker. Kommuneoverlegen har ansvaret for å innhente informert samtykke fra pasientar som skal intervjuast, normalt ved hjelp av pasientane sine primærlegar (jf. avsnitt i Utbruddshåndboka). Dersom det er nødvendig for rask oppklaring av eit utbrot av smittsam sjukdom, kan kommuneoverlegen eller Side29 Side 4 av 6