Swedenborg: En himmelsk lære. om det nye Jerusalem. Emanuel

Transkript

1 Swedenborg: Emanuel En himmelsk lære om det nye Jerusalem

2 Det skandinaviske Swedenborgselskapet 2013 E-post: Hjemmeside: swedenborgselskapet.no Facebook: facebook.com/swedenborgselskapet Originaltittel: De Nova Hierosolyma et ejus doctrina coelesti ex auditis e coelo Første gang utgitt i London i 1758 Trykk: Licentia Forlag Bokens er satt med 11,5/14 p. Adobe Garamond Pro ISBN

3 Innholdsfortegnelse Om boken... 7 Begrepsforklaringer... 9 En ny himmel og en ny jord, og hva det nye Jerusalem betyr.. 13 Innledning Godhet og sannhet Vilje og forstand Det indre og det ytre mennesket Generelt om kjærlighet Kjærlighet til seg selv og verden Nestekjærlighet Tro Fromhet - om respekt for Gud Samvittighet Frihet Fortjeneste Anger og tilgivelse Å bli født på nytt Fristelse Dåp Nattverden Oppstandelse Himmel og helvete... 97

4 Kirken Ordet Forsyn Herren Kirkelig og samfunnsmessig styre Sluttnoter

5 Om boken Av alle bøkene Emanuel Swedenborg skrev, regnes bokserien Arcana Cœlestia (Himmelske hemmeligheter) som det første verket av det han beskriver som guddommelige åpenbaringer. Det siste arbeidet er Sann kristendom. Vi snakker om en periode på tjueto år. Det første av Arcana Cœlestias totalt åtte bind kom ut i 1749, og Sann kristendom ble publisert i Alle verk ble skrevet på nylatin. I 1758, to år etter at hele Arcana Cœlestia hadde blitt publisert, ble fem mindre arbeider utgitt. Dette var Himmel og helvete, En himmelsk lære om det nye Jerusalem, Den hvite hesten, Jordkloder i universet og Den ytterste dommen og det ødelagte Babylon. Med unntak av sistnevnte er alle bøkene veldig nært knyttet til Arcana Cœlestia. En himmelsk lære om det nye Jerusalem og Jordkloder i universet kan begge mer eller mindre hentes ordrett fra Arcana Cœlestia. Himmel og helvete og Den hvite hesten er begge emnemessig behandlet i Arcana Cœlestia. I alle disse verkene er det rikelig med referanser tilbake til Arcana Cœlestia. I denne boken kan man se av avsnittsnummereringen at noe mangler. Dette er korte setninger som kun refererer til avsnitt i Arcana Cœlestia. Det er altså ingen løpende tekst, men kan ligne mer på en indeks. Vi har i denne boken valgt å utelukke dem, og får dermed en mer tilgjengelig tekst. Dette er en tilnærming som har blitt brukt av mange andre utgivere, på ulike språk, så vi følger en etablert tradisjon. 7

6 Når det gjelder nummereringen av avsnittene, er det en metode Swedenborg konsekvent bruker i alle sine verk. Det gjør referanser til andre verk og til ulike utgaver lettere. Innholdsfortegnelsen viser imidlertid til sidetall. Kursiveringene og de fleste parentesene i teksten er lagt til av oversetterne, for å styrke leseligheten, og finnes ikke i originalteksten. Når det gjelder bibelsitater, har vi hovedsakelig brukt Bibelselskapets oversettelse fra Vi ønsker å rette en stor takk til forfatter Tor Halstvedt for viktig hjelp til språkvask og korrektur, og til Per Bingen for kvalitetssikring opp mot den latinske originalteksten. En stor takk går også til de av Swedenborgselskapets medlemmer hvis økonomiske bidrag har gjort denne utgivelsen mulig. Göran Appelgren, Stockholm Thomas Xavier Floyd, Holmestrand Juni

7 Begrepsforklaringer To grunnleggende begreper som Swedenborg bruker, er vilje og forstand. Disse to danner menneskesinnet (latin: mens). I disse to områdene i menneskesinnet finner det sted mental eller åndelig aktivitet. I viljen finner vi det som i dagligtale kalles følelser. I forstanden finner vi tankene. Swedenborg snakker ofte om kirken. Det latinske ordet er Ecclesia. Swedenborg bruker ordet i flere betydninger. Det kan sikte til en organisert gruppe av mennesker, og det kan sikte til det guddommelige nærværet i et menneske som tror på Gud og følger hans bud. Kirken finnes inne i mennesket. Derfor er den åndelige kirken spredt over hele verden, uavhengig av tilhørighet til det vi tradisjonelt tenker på som kirkesamfunn. Et annet ord man bør være oppmerksom på er proprium. I denne boken er proprium oversatt med selvet. Hos Swedenborg handler proprium om menneskets følelse av at dets eget liv er nettopp det dets eget. Ego eller individualitet er ord som er nært beslektet, men som likevel ikke passer helt. Vi har også begrepet samsvar. Dette er på mange måter en nøkkel til Swedenborgs teologi, og handler om samspillet mellom eksistensens to nivåer; det åndelige nivået og det naturlige nivået. Alt her i den naturlige verden samsvarer, eller korresponderer, med noe i den åndelige verden, som ifølge Swedenborg er den naturlige verdens opphav. Slik finnes det også samsvar mellom Bibelens bokstav og Bibelens åndelige opprinnelse og betydning. 9

8

9 De Nova Hierosolyma et ejus doctrina coelesti ex auditis e coelo

10 Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Matt 6,33

11 En ny himmel og en ny jord, og hva det nye Jerusalem betyr 1. I Johannes åpenbaring står det: Og jeg så en ny himmel og en ny jord. For den første himmel og den første jord var borte Og jeg så den hellige byen, det nye Jerusalem, stige ned fra himmelen, fra Gud, gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom. Byen hadde en stor og høy mur med tolv porter, og ved dem sto tolv engler. På portene var det skrevet navn, det var navnene til Israelsfolkets tolv stammer Bymuren hadde tolv grunnsteiner, og på dem var det skrevet tolv navn, det var navnene til Lammets tolv apostler Byen var bygd som en firkant, og den var like lang som den var bred. Med målestangen målte han byen: Den var stadier lang og like bred og høy. Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål. Muren var bygd av jaspis, og byen selv var av rent gull, lik det klareste glass. Grunnsteinene i bymuren var prydet med edelstener av alle slag De tolv portene var tolv perler Gaten gjennom byen var av rent gull, gjennomsiktig som glass Guds herlighet lyser over den, og Lammet er dens lys. Folkene skal vandre i lyset fra byen, og jordens konger skal føre sine rikdommer dit. (Johannes åpenbaring 21, ). Når vi leser dette, er vår forståelse av teksten basert på den bokstavelige betydningen, som er at den synlige himmelen og jorden har forsvunnet, og at det er skapt en ny himmel. Den hellige byen Jerusalem skal stige ned på en ny jord, med mål og utseende som beskrevet i teksten. 13

12 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem Englene derimot, forstår dette på en helt annen måte. Det vi mennesker oppfatter på en naturlig måte, oppfatter englene nemlig på en åndelig måte. Englenes forståelse av den bokstavelige betydningen kommer fra hva den samsvarer 1 med i den indre, eller åndelige, betydningen av Ordet. I denne indre, åndelige dimensjonen, som englene befinner seg i, betyr en ny himmel og en ny jord en ny kirke, både i himlene og jorden. Disse to kirkene omtales nærmere senere i boken. Setningen det nye Jerusalem, [skal] stige ned fra himmelen, fra Gud viser til den nye kirkens himmelske lære. Lengden, bredden og høyden, som alle er like, er en oppsummering av all godhet og sannhet som finnes i denne nye læren. Bymuren sikter til sannhetene som beskytter læren. Bymurens dimensjoner, som er 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål, betyr sammenfatningen av og egenskapene til alle de beskyttende sannhetene. De tolv portene som var perler viser til de sannhetene som fører inn til læren, i likhet med ved dem står tolv engler. Grunnsteinene i bymuren som var prydet med edelstener betyr kunnskapen som læren er basert på. Israelsfolkets tolv stammer refererer til alt som hører til kirken, både generelt og spesifikt. Det samme gjelder for tolv apostler. Rent gull, gjennomsiktig som glass, som både byen og gaten var laget av, betyr kjærlighetens iboende godhet, som gjør at læren med sine sannheter slipper lyset gjennom. Folkene som har blitt frelst, og jordens konger som skal føre sine rikdommer til byen, samsvarer med alle innen kirken som har omfavnet godheten og sannheten. Gud og Lammet sikter til Herren med hensyn både til det guddommelige og til det guddommelig menneskelige. 14

13 En ny himmel og en ny jord, og hva det nye Jerusalem betyr Alt dette er Ordets åndelige betydning. Den bokstavelige betydningen, som vi kaller Ordets naturlige betydning, danner grunnlaget for den åndelige betydningen. Men begge disse to, den åndelige og den naturlige betydningen, utgjør én enhet gjennom samsvar. Siden det ikke hører inn under emnet for denne boken, har jeg ikke anledning til å påvise den åndelige betydningen i alle disse tekstene. Den forklares derimot i verket Arcana Cœlestia. 2. Før vi tar for oss læren for det nye Jerusalem, skal jeg si noe om den nye himmelen og den nye jorden. I det vesle verket Den ytterste dommen og det ødelagte Babylon har jeg vist betydningen av den første himmelen og første verden, som gikk under. Etter at dette hadde skjedd (etter gjennomføringen av den ytterste dommen), skapte eller dannet Herren en ny himmel. Denne nye himmelen ble dannet av alle mennesker som hadde levd et liv i tro og nestekjærlighet, fra tiden etter Herrens ankomst og frem til vår tid 2, ettersom det kun var disse som var bilder av himmelen. Det er nemlig dette himmelske bildet som er årsaken til all forening og forbindelse i himmelen. Det himmelske bildet (eller formen), som kommer fra Herren selv, er den guddommelige sannhetens forbindelse med den guddommelige godheten. Ved å leve i samsvar med den guddommelige sannheten, blir menneskets ånd en del av den himmelske formen. (Det at himmelens form har en slik opprinnelse, kan vi se i verket Himmel og helvete, nr At alle englene er et bilde av himmelen, eller har himmelsk form, kan vi se i nr og 73-77). Dette gjør at vi nå forstår hvem som dannet den nye himmelen, og dermed også hvilket særpreg himmelen har, nemlig at den er komplett samstemt. Den som lever i tro og nestekjærlighet, elsker medmenneskene som seg selv, og oppretter 15

14 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem en forbindelse med medmenneskene gjennom kjærlighet, i et gjensidig og innbyrdes forhold. Det er nemlig kjærligheten som skaper forbindelsene i den åndelige verden. Derfor er det slik at når alle lever i nestekjærlighet, oppstår det en samstemthet av flere (eller snarere av utallige), forent i himmelens form. Da finnes det ingenting som splitter eller deler. I stedet er alt bundet sammen og forent til en enhet. 3. Siden den nye himmelen er dannet av alle dem jeg tidligere har beskrevet, helt fra Herrens tid på jorden og frem til nå, forstår vi at den består av såvel kristne som ikke-kristne. Men den største delen av den nye himmelen består av barn fra alle folkeslag, rundt om i verden, som har dødd siden Herrens tid. Alle disse barna er mottatt av Herren og oppfostret i himmelen. De har blitt undervist av engler, og har siden oppholdt seg der, slik at de sammen med alle de andre har kunnet danne den nye himmelen. Slik forstår vi hvor stor himmelen er. (At alle som dør som barn, oppfostres i himmelen og blir engler, kan vi se i verket Himmel og helvete, nr At himmelen er dannet av ikke-kristne så vel som av kristne ser vi i nr ) 4. Det er viktig å forstå at den nye himmelen er atskilt fra fortidskirkenes 3 himler, som ble dannet før Herrens tid på jorden. Til tross for dette, er forholdet mellom de gamle himlene og den nye himmelen slik at de sammen utgjør én himmel. Grunnen til at den nye himmelen er skilt fra de gamle, er at læren i de gamle fortidskirkene handlet om kjærlighet og nestekjærlighet. De kjente ikke til noen lære om tro skilt fra nestekjærlighet. Det forklarer også hvorfor de gamle himlene strekker seg ut over den nye himmelen. Det er nemlig slik at himlene har utstrekning, og ligger over hverandre. I den øverste himmelen finnes de som kalles himmelske engler. De 16

15 En ny himmel og en ny jord, og hva det nye Jerusalem betyr fleste av disse kommer fra den eldste fortidskirken. De kalles himmelske engler på grunn av sin himmelske kjærlighet, som er kjærlighet til Herren. I himmelen som strekker seg ut under denne finnes de åndelige englene. De fleste av disse kommer fra den gamle fortidskirken. De kalles åndelig engler på grunn av sin åndelige kjærlighet, som er nestekjærlighet. Under disse igjen finnes englene som lever i godheten som kommer fra troen. Det er de som har levd et liv i tro. Å leve et liv i tro betyr å leve etter sin kirkes lære. Å leve er nemlig å ville og å gjøre. Til tross for dette utgjør alle disse himlene én enhet, både gjennom indirekte og direkte innstrømming fra Herren. (En mer komplett forståelse av himlene får vi imidlertid gjennom det som vises i verket Himmel og helvete. Der finner vi kapitler om de to rikene som himmelen er delt inn i (nr ), og om de tre himlene (nr ). I det vesle verket Den ytterste dommen og det ødelagte Babylon, nr. 46, kan vi lese om den gamle og den eldste fortidskirken.) 5. Så langt om den nye himmelen. Nå skal jeg si noe om den nye jorden. En ny jord betyr en ny kirke på jorden. Når en eldre kirke opphører å eksistere, oppretter Herren en ny kirke. Herren sørger nemlig for at det til enhver tid finnes en kirke på jorden. Herrens forbindelse med menneskeheten skjer gjennom kirken, slik som himmelens forbindelse med jorden. Grunnen er at der Herren er kjent, der finnes de guddommelige sannhetene, og det er gjennom disse sannhetene at forbindelsen opprettes. (At Herren i disse dager oppretter en ny kirke, kan man se i det vesle verket Den ytterste dommen, nr. 74.) Det at en ny jord refererer til en ny kirke, har å gjøre med Ordets åndelige betydning. I denne betydningen peker ikke jorden på jordkloden, men på folkeslagene som 17

16 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem bor på jorden, og deres tilbedelse av Gud. Det er dette som er den åndelige betydningen av ordet jord. I Ordet betyr jorden dessuten (når ingen spesielle navn er lagt til) landet Kanaan. I landet Kanaan hadde kirken eksistert fra de eldste tidene. Derfor ble det slik at alle stedene som fantes der og i de omkringliggende områdene, samt fjell og elver, som nevnes i Ordet, kom til å fremstille og betegne ting som har med kirkens indre liv å gjøre, og som kalles for åndelige ting. Dette er grunnen til at når Ordet nevner jorden (underforstått Kanaan), er det kirken det refereres til. Det samme er tilfelle med den nye jord. Her ligger årsaken til at man i kirken pleier å bruke uttrykket det himmelske Kanaan i betydningen himmelen. (At Ordet i åndelig forstand refererer til kirken når Kanaan blir nevnt, vises med mange eksempler i Arcana Cœlestia.) 4 6. Jeg skal også si litt om den åndelige betydningen av Jerusalem i Ordet. Jerusalem betyr selve kirken med hensyn til dens lære. Grunnen er at det bare var i landet Kanaan som tempelet og alteret fantes. Det var her ofringene foregikk, selve tilbedelsen av Gud. Derfor ble de tre årlige høytidene feiret her, som hele landets mannlige befolkning ble oppfordret til å delta på. Dette er grunnen til at Jerusalem i åndelig forstand også betyr kirken med hensyn til tilbedelse, noe som betyr det samme som kirken med hensyn til læren. Dette fordi tilbedelesen skjer i henhold til læren. Ordet sier den hellige byen, det nye Jerusalem, (som) stige(r) ned fra himmelen fordi samfunn og by viser til lære i Ordets åndelige betydning. Den hellige byen betyr derfor den guddommelige, sanne læren, for det er det guddommelig sanne som Ordet kaller hellig. Det står det nye Jerusalem av samme årsak som det står ny jord. 18

17 En ny himmel og en ny jord, og hva det nye Jerusalem betyr Som vi har sett er jord et yttrykk for kirken, og Jerusalem et uttrykk for kirken med hensyn til læren. Når det står stige ned fra himmelen, fra Gud, er det fordi all guddommelig sannhet (som læren består av) kommer ned fra himmelen, fra Herren. At Jerusalem ikke betyr en fysisk by, selv om den ble sett som en by, forstår vi tydelig når vi leser at Den var stadier lang og like bred og høy (vers 16), og at Han målte også bymuren: Den var 144 alen høy etter menneskenes mål, som også er englenes mål (vers 17) og at det står gjort i stand og pyntet som en brud for sin brudgom (vers 2). Etter dette sier engelen: Kom, jeg skal vise deg bruden, Lammets hustru, og (han) viste meg den hellige byen, Jerusalem (vers 9, 10). I Ordet er begrepene Herrens brud og hustru betegnelser på kirken. Brud betyr kirken før forbindelse med Herren. Hustru betyr kirken etter at forbindelsen med Herren er opprettet. (Se Arcana Cœlestia, nr. 3103, 3105, 3164, 3165, 3207, 7022, 9182.) 7. Når det gjelder læren som nå følger, er det viktig å merke seg at også den kommer fra himmelen, fordi den kommer fra Ordets åndelige betydning. Ordets åndelige betydning er den samme som læren som finnes i himmelen. Det finnes nemlig en kirke i himmelen, akkurat som på jorden. Det er fordi Ordet finnes i himmelen. Derfor finnes det også i himmelen en lære som kommer fra Ordet. Videre finnes det templer hvor det holdes prekener. Det finnes også kirkelige og sivile myndigheter. Den eneste forskjellen mellom det som finnes i himmelen og det som finnes på jorden, er kort og godt at alt som finnes i himmelen er i en mer fullkommen tilstand. Grunnen er at alle menneskene i himmelen er åndelige, og det åndelige overgår fullstendig det naturlige når der gjelder fullkommenhet. 19

18 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem (At forholdene er slik i himmelen kan vi se i verket Himmel og helvete, spesielt i avsnittene om styreformer i himmelen (nr ), og i avsnittet om tilbedelse av Gud i himmelen (nr )). Dette forklarer hva Ordet mener med den hellige byen, det nye Jerusalem, (som han så) stige ned fra himmelen, fra Gud. Men jeg skal nå gå over til selve læren for den nye kirken. Læren kalles den himmelske læren, fordi den er en åpenbaring fra himmelen. Formidlingen av denne læren er hele hensikten med denne boken. 20

19 Innledning 8. Det at en kirke tar slutt når troen forsvinner, kommer av at det ikke finnes noe nestekjærlighet. Dette er beskrevet i boken Den ytterste dommen og det ødelagte Babylon (nr mm.). Siden kirkene i den kristne verden har delt seg, ene og alene på grunn av spørsmål om tro (til tross for at det ikke finnes tro uten nestekjærlighet), skal jeg si noe om den eldste fortidskirkens lære om nestekjærlighet. Deretter presenterer jeg selve læren. Når jeg skriver kirkene i den kristne verden, mener jeg kirkene blant de reformerte og evangelisk kristne. Jeg inkluderer ikke pavekirken, siden den kristne kirken ikke finnes der. Kirken finnes der mennesker tilber Herren og leser Ordet. Det er ikke tilfelle i pavekirken. Her tilber man seg selv i stedet for Herren, og hindrer folket i å lese Ordet. Dessuten setter man pavens uttalelser på samme nivå som Ordet selv, eller til og med over. 9. Læren om nestekjærligheten, som er læren om hvordan vi skal leve, var selve læren i de eldste fortidskirkene. Disse kirkene kan vi lese mer om i Arcana Cœlestia (nr. 1238, 2385). Læren om nestekjærlighet knyttet alle kirkene sammen, og slik utgjorde de en enhet. Alle som levde i nestekjærlig godhet ble anerkjent og kalt brødre, selv om de kunne ha ulike syn på det som nå kalles troens sannheter. De underviste hverandre i disse sannhetene, som en del av det nestekjærlige livet. Ingen ble opprørte over ulike meninger og syn, for alle visste at hver og en bare tar i mot så mye sannhet at det tilsvarer godheten man har i sin vilje. Siden dette kjennetegnet de eldste 21

20 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem fortidskirkene, var menneskene i dem indre mennesker, og derfor klokere. (Alle som befinner seg i godheten som kommer fra kjærligheten og nestekjærligheten, har nemlig sitt indre menneske i himmelen, i det englesamfunnet som samsvarer med godheten man selv er i.) Dette førte til at deres indre ble løftet i indre forståelse, og derfor i visdom. (Visdom kan nemlig ikke komme fra noe annet sted enn himmelen. Det vil si fra Herren, gjennom himmelen. Visdommen finnes i himmelen fordi alle som er der, lever i godhet. Visdom er å se sannhet i lys av selve sannheten, som er det lyset som finnes i himmelen.) Imidlertid avtok visdommen i de eldste fortidskirkene etter hvert som tiden gikk. Menneskene beveget seg bort fra himmelen, og dermed fra visdommen, på samme måte som de fjernet seg fra godheten som kommer fra kjærligheten til Herren og medmenneskene (det vi kaller nestekjærlighet). Dette er grunnen til at menneskene gradvis gikk fra å være indre til å bli ytre mennesker. Slik ble de også gradvis mer opptatt av det materielle og det fysiske. Når et menneske først har blitt slik, bryr det seg ikke lenger om det som har med himmelen å gjøre. Da er det gleden i den jordiske kjærligheten som tar overhånd, sammen med ondskapen som den jordiske kjærligheten gleder seg over. Da vil det man hører om åndelige ting - som livet etter døden, himmelen og helvetet - oppleves som noe fremmed, noe utenfor en selv, og ikke en del av ens indre slik det burde være. Dette er også grunnen til at læren om nestekjærligheten, som var så verdifull for menneskene i den eldste fortidskirken, nå er blant de tingene som har gått tapt. For hvem kjenner vel den egentlige betydningen av nestekjærligheten, eller hvem som er vår neste, nå for tiden? 22

21 Innledning Likevel er det slik at læren om nestekjærlighet ikke bare underviser om dette. Den inneholder også utallige ting som vi i dag ikke engang kjenner en promille av. Hele den hellige skrift er ganske enkelt en lære om kjærlighet og nestekjærlighet. Det får vi vite fra Herren selv når han sier: Du skal elske Herren av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din forstand. Dette er det første og største budet. Et annet som er like viktig er: Du skal elske din neste som deg selv. Loven og profetene er basert på disse to budene (Matteus 22, ). Loven og profetene betyr Ordet i sin helhet, og i hver enkelt del. 5 23

22

23 Godhet og sannhet 11. Alt i universet som samsvarer med den guddommelige ordningen, har med godhet og sannhet å gjøre. Ingenting eksisterer, hverken i himmelen eller på jorden, som ikke angår disse to tingene. Grunnen er at begge, både godheten og sannheten, kommer fra det guddommelige, som er opphavet til alt. 12. Det betyr at menneskets viktigste kunnskap er å vite hva godhet og sannhet er, hvordan godheten og sannheten forholder seg til hverandre, og hvordan forbindelsen mellom dem fungerer. Dette er spesielt viktig for de som tilhører kirken. Grunnen er at alt i himmelen har med godhet og sannhet å gjøre. Det samme gjelder for kirken, fordi godheten og sannheten i himmelen er godheten og sannheten i kirken. Derfor er det nødvendig å begynne med disse to. 13. I følge den guddommelige ordningen skal godheten og sannheten henge sammen, og ikke være delt. Slik skal de være én enhet, og ikke to. De henger sammen når de kommer fra det guddommelige, og de henger sammen i himmelen. Derfor skal de også henge sammen i kirken. I himmelen kalles forbindelsen mellom det gode og det sanne for det himmelske ekteskapet, og alle som er i himmelen er en del av det. Det er derfor Ordet sammenligner himmelen med et ekteskap, og kaller Herren for brudgom og ektemann, og himmelen for brud og hustru. Kirken beskrives på samme måten, fordi både de som er i himmelen og de som er i kirken tar imot den guddommelige godheten ved hjelp av sannheten. 25

24 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 14. All forstand og visdom hos englene kommer fra dette ekteskapet. Ingenting kommer av godhet skilt fra sannhet, eller fra sannhet skilt fra godhet. Slik er det også med menneskene som tilhører kirken. 15. Siden forbindelsen mellom godheten og sannheten ligner på et ekteskap, er det også slik at det gode elsker det sanne, og at det sanne i sin tur elsker det gode. Derfor lengter de to etter å bli forbundet med hverandre. Et menneske som hører til kirken, men som mangler denne kjærligheten og lengselen, har ennå ikke fått det himmelske ekteskapet som en del av sitt indre. Derfor er ikke kirken en del av ham ennå, siden det er forbindelsen mellom godheten og sannheten som utgjør kirken. 16. Det finnes mange typer av godhet. Generelt sett finnes det åndelig godhet og naturlig godhet. Samlet blir disse to til ekte moralsk godhet. Det som gjelder for godheten gjelder også for sannheten, siden sannheten tilhører og henter sin form fra godheten. 17. Forholdene som gjelder for godheten og sannheten gjelder også, med motsatt fortegn, for ondskapen og falskheten. Slik alt i universet som samsvarer med den guddommelige ordningen har med godhet og sannhet å gjøre, så har alt som er motsatt av den guddommelige ordningen med ondskap og falskhet å gjøre. Slik godheten elsker forbindelsen til sannheten, og sannheten til godheten, slik elsker ondskapen forbindelsen til falskheten og omvendt. Slik har også all forstand og visdom sitt opphav i forbindelsen mellom godhet og sannhet, og all galskap og uforstand sitt opphav i forbindelsen mellom ondskap og falskhet. Forbindelsen mellom det onde og det falske kalles for et helvetisk ekteskap. 26

25 Det gode og det sanne 18. Fordi ondskap og falskhet er motsetninger til godhet og sannhet, kan ikke sannheten forbindes med ondskap. Ei heller kan godheten forbindes med den falskheten som kommer fra ondskapen. Hvis sannheten knyttes til ondskap, forandres sannheten til falskhet, siden det sanne da blir forfalsket. Hvis godheten knyttes til den falskheten som kommer fra ondskap, forandres godhet til ondskap, siden det gode da blir kompromittert. Derimot kan godhet forbindes med falskhet som ikke kommer fra ondskap. 19. Ingen som med sin livsførsel bevisst har valgt ondskapen, og den tilhørende falskheten, kan vite hva som er godt og sant. Dette fordi personen tror at hans egen ondskap er godhet, og derfor også at hans egen falskhet er sannhet. Derimot kan alle som med sin livsførsel bevisst har valgt godhet og tilhørende sannhet, vite hva som er ondt og falskt, fordi all godhet og sannhet er himmelsk i sitt vesen (og selv det som ikke er himmelsk i sitt vesen har likevel himmelsk opphav). All ondskap derimot, og falskheten som hører til, er helvetisk i sitt vesen (og selv det som ikke er helvetisk i sitt vesen, har likevel helvetisk opphav). Alt som er himmelsk er badet i lys. Alt som er helvetisk befinner seg i stummende mørke. 27

26 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 28

27 Vilje og forstand 28. Et menneskes liv består av to egenskaper. Den ene kalles vilje, og den andre forstand. De er ulike seg imellom, men er skapt til å utgjøre en enhet. Denne enheten kalles menneskesinnet. Sinnet består altså av disse to delene, og det er her hele menneskets liv befinner seg. 29. Alt i universet, som samsvarer med den guddommelige ordningen, har med godheten og sannheten å gjøre. På samme måte har alt i mennesket med viljen og forstanden å gjøre. Godheten hos mennesket tilhører viljen, og sannheten forstanden. Det er nemlig disse to egenskapene, eller disse to sidene av menneskelivet, som tar imot og utgjør fundamentet for det gode og sanne. Viljen tar imot og utgjør fundamentet for alt som tilhører godheten, og forstanden alt som tilhører sannheten. Dette er det eneste stedet i mennesket hvor godhet og sannhet finnes. Siden det er her godheten og sannheten befinner seg, er det også her kjærligheten og troen befinner seg. Dette fordi kjærligheten tilhører godheten slik godheten tilhører kjærligheten, og fordi troen tilhører sannheten slik sannheten tilhører troen. 30. Siden alt i universet har med godhet og sannhet å gjøre, og alt i kirken har med godhet fra kjærlighet og sannhet fra tro å gjøre, og siden et menneske er menneske på grunn av de to egenskapene som nettopp er nevnt, må også disse diskuteres i denne delen av læren. Hvis ikke kan vi ikke danne oss et bilde av dem, eller ha dem som grunnlag for tankene. 29

28 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 31. Viljen og forstanden utgjør også menneskets ånd, for det er i ånden som viljen og forstanden, og følgelig livet, befinner seg. Kroppens oppgave er kun å adlyde. 32. Ingenting er viktigere enn å vite hvordan viljen og forstanden utgjør ett sinn. Vilje og forstand utgjør en enhet, på samme måte som godhet og sannhet gjør det. Det er nemlig et lignende ekteskap mellom vilje og forstand som det er mellom godhet og sannhet. Vi kan forstå dette ekteskapets natur fra de tidligere beskrivelsene av godheten og sannheten, for slik som det gode er årsaken til eksistensen (esse), og det sanne er eksistensens uttrykk (existere), så er viljen årsaken til menneskelivets eksistens, og forstanden uttrykket for det. På den måten formes og synliggjøres godheten, som kommer fra viljen, i forstanden. 33. Mennesker som har godhet og sannhet i seg, har vilje og forstand. De som har ondskap og falskhet i seg, har hverken vilje eller forstand, men lyst i stedet for vilje og viten i stedet for forstand. Ekte menneskelig vilje tar imot godhet, og ekte menneskelig forstand tar imot sannhet. Derfor kan ikke begrepet vilje brukes i forbindelse med ondskap, eller forstand i forbindelse med falskhet. De er nemlig motsetninger, og motsetninger ødelegger hverandre. Derfor kan ikke mennesker som har ondskap og medfølgende falskhet i sitt indre, sies å være fornuftige, kloke eller innsiktsfulle. For hos de onde er den indre delen av sinnet stengt, og det er der viljen og forstanden befinner seg. Riktignok tror mange at de onde har vilje og forstand, siden de sier at de vil og at de forstår. Men det å ville hos dem er kun det å begjære, og det å forstå kun det å vite. 30

29 Det indre og det ytre mennesket 36. Mennesket er skapt slik at det befinner seg i den åndelige og den naturlige verden samtidig. Den åndelige verden er der hvor englene bor, og den naturlige verden er der hvor menneskene bor. Siden mennesket er skapt slik, har det fått et indre og et ytre. Det indre gjør det mulig for mennesket å være i den åndelige verden, mens det ytre gjør det mulig å være i den naturlige verden. Dette indre kalles for det indre mennesket, og det ytre for det ytre mennesket. 37. Alle har et indre og et ytre, men det ser forskjellig ut hos gode og onde mennesker. Gode mennesker har sitt indre i himmelen og i lyset derfra, og sitt ytre i den naturlige verden og i lyset derfra, som blir ytteligere opplyst av lys fra himmelen. Slik virker det indre og det ytre hos gode mennesker som en enhet, som årsak og virkning, eller som før og etter. Onde mennesker derimot, har både sitt indre og sitt ytre i den naturlige verden og i lyset derfra. Derfor ser de ingenting i himmelsk lys, men bare i lyset fra verden, som de kaller naturlig lys. Følgelig fremstår alt som har med himmelen å gjøre som innhyllet i mørke, mens alt som har med verden å gjøre virker opplyst. Av dette ser vi at gode mennesker både har et indre og et ytre menneske, mens onde mennesker bare har et ytre menneske. 38. Det indre mennesket kalles det åndelige mennesket, fordi det befinner seg i lyset fra himmelen, og dette lyset er åndelig. Det ytre mennesket kalles det naturlige mennesket, fordi det 31

30 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem befinner seg i lyset fra den naturlige verden, som er et naturlig lys. Et menneske som har sitt indre i himmelsk lys og sitt ytre i verdens lys, er totalt sett å regne som et åndelig menneske. Derimot er et menneske som ikke har sitt indre i himmelsk lys, men i stedet i verdens lys sammen med sitt ytre, totalt sett å regne som et naturlig menneske. Ordet kaller det åndelige mennesket levende, og det naturlige mennesket dødt. 39. Et menneske som har sitt indre i himmelsk lys og sitt ytre i verdens lys, tenker både åndelig og naturlig. De åndelige tankene strømmer inn og oppfattes i de naturlige tankene. Et menneske som derimot har både sitt indre og ytre i verdens lys, tenker ikke åndelig, men bare materielt. Dette fordi et slikt menneske kun tenker på basis av det som finnes i den naturlige verden, og alt der er materielt. Å tenke på en åndelig måte er å tenke på tingene som de virkelig er, å se sannhetene i lys av sannheten selv, og å oppfatte hva godhet er ut fra kjærlighet til det gode. Det innebærer også å se tingenes vesen, og kjenne følelser for dem på en immateriell måte. Men å tenke på en materiell måte er å tenke, se og oppfatte tingene som én enhet, med og i materien, noe som sammenlignet med en åndelig tankegang blir grovt og dunkelt. 40. Det indre, åndelige mennesket er i virkeligheten en engel i himmelen. Samtidig som denne engelen lever i menneskekroppen, er den sammen med andre engler, uten å være klar over det. Etter kroppens død trer engelen helt og fullt inn i samfunn med de andre englene. Men et menneske som indre sett er tvers gjennom naturlig, er i virkeligheten en ånd, og ikke en engel. Samtidig som ånden lever i menneskekroppen, er den sammen med andre ånder, men disse er i helvete, hvor den da også havner etter kroppens død. 32

31 Det indre og det ytre mennesket 41. Det indre hos åndelige mennesker er faktisk hevet mot himmelen, for himmelen er deres mål. På den andre siden er det indre hos naturlige mennesker i virkeligheten vendt mot verden, siden den er deres siktemål. Alle mennesker har sitt sinn vendt mot det de elsker mest, og den ytre delen av sinnet vender seg i samme retning som den indre. 42. Hvis vi bare har en generell forestilling om det indre og ytre mennesket, vil vi anta at det er det indre mennesket som tenker og vil, og det ytre mennesket som snakker og handler, siden det å tenke og ville har med vårt indre å gjøre, og resultatet (det å snakke og handle) har med vårt ytre å gjøre. Men vi bør vite at når et menneske tenker og vil på en innsiktsfull og klok måte, kommer tankene og viljen fra et åndelig indre. Men når mennesket ikke tenker og vil innsiktsfullt og klokt, kommer tankene og viljen fra et naturlig indre. Når mennesket følgelig tenker gode tanker om Herren og alt som har med ham å gjøre, og det samme overfor sine medmennesker og alt som har med dem å gjøre, og når han vil dem godt, da kommer tankene og viljen fra et åndelig indre. Tankene og viljen kommer da fra tro på sannheten og kjærlighet til godheten, altså fra himmelen. Men når et menneske har onde tanker og intensjoner, kommer tankene og viljen fra et naturlig indre. Tankene og viljen kommer da fra tro på falskhet og kjærlighet til ondskap, altså fra helvete. Kort sagt: Jo mer en person elsker Herren og sine medmennesker, jo mer har han et åndelig indre, som i sin tur er kilden til tanker og vilje, og til tale og handling. Men jo mer en person elsker seg selv og den materielle verden, jo mer har han et naturlig indre, og tenker og vil, og snakker og handler ut fra dette. 33

32 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 43. Herren har sørget for og ordnet det slik at det indre, åndelige mennesket åpnes og utvikles i samme grad som personens tanker og vilje kommer fra himmelen. Denne åpningen av det indre mennesket leder inn i himmelen, hele veien til Herren selv, og utviklingen samsvarer med himmelens prinsipper. I motsatt tilfelle lukkes det indre, åndelige mennesket, mens det ytre, naturlige mennesket åpnes, i samme grad som personens tanker og vilje kommer fra den naturlige verden i stedet for fra himmelen. Åpningen skjer mot verden, og utviklingen samsvarer med det som har med verden å gjøre. 44. De som har sitt indre, åndelige menneske åpnet inn i himmelen til Herren, nyter godt av himmelsk lys og opplysning fra Herren, og får på den måten del i innsikt og visdom. Slike mennesker ser sannheten fordi den er sann, og oppfatter godheten fordi den er god. Men de som har lukket sitt indre, åndelige menneske, er ikke engang klar over dets eksistens, og vet enda mindre hva det er. De tror hverken på at det finnes noe guddommelig, eller at det finnes et liv etter døden. Derfor tror de heller ikke på det som har med himmelen og kirken å gjøre. Fordi de kun baserer seg på verdens lys, og den oppklaringen som det gir, så tror de at naturen selv er guddommelig. De ser det falske som sant, og oppfatter ondskap som godhet. 45. En person som har et indre av en så ytre, naturlig karakter at han bare tror på det han kan se med øynene og berøre med hendene, kalles sanselig. Dette er den laveste formen for naturlig menneske, som lever med vrangforestillinger om alt som har med kirkens tro å gjøre. 34

33 Det indre og det ytre mennesket 46. Det indre og det ytre som jeg har skrevet om her, er det indre og ytre av menneskets ånd. Menneskekroppen er bare et ekstra ytre som rommer åndens indre og ytre. Kroppen kan ikke gjøre noe av seg selv, men må ledes av ånden som den rommer. Det er viktig å vite at menneskets ånd, etter å ha forlatt kroppen, fremdeles tenker, vil, snakker og handler. Det å tenke og ville er menneskets indre, og det å snakke og handle er menneskets ytre. 6 35

34 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 36

35 Generelt om kjærlighet 54. Menneskets liv og kjærlighet er det samme. Kjærlighetens vesen bestemmer livets vesen, faktisk hele menneskets personlighet. Men det er den dominerende eller styrende kjærligheten som utgjør mennesket. Denne kjærligheten har flere underordnede kjærligheter med seg, som alle er hentet fra den dominerende kjærligheten. De underordnede kjærlighetene kan fremstå som ulike, men alle er en del av den styrende kjærligheten, og sammen utgjør de en enhet. Den styrende kjærligheten fungerer som leder for de underordnede kjærlighetene. Den leder dem, og leder gjennom dem, og bruker dem som middel for å oppnå sine egne formål, som er dens utgangspunkt og mål. Dette gjør den både direkte og indirekte. Mennesket elsker det som tilhører den styrende kjærligheten mer enn noe annet. 55. Det et menneske elsker mer enn noe annet, er hele tiden tilstede i tankene og i viljen, og utgjør kjernen i menneskelivet. For eksempel: En som elsker rikdom mer enn noe annet, enten det gjelder penger eller eiendeler, vil hele tiden fylle sinnet med tanker om å skaffe denne rikdommen. Når rikdommen er på plass er gleden like intens som fortvilelsen når den forsvinner, fordi hele hjertet ligger her. En som elsker seg selv mer enn noe annet, husker alltid på seg selv. Han tenker på seg selv, snakker om seg selv og handler til sitt eget beste ved enhver anledning, fordi hans liv handler om egenkjærlighet. 37

36 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 56. Vårt mål i livet er det vi elsker mest av alt. Det er hva livets alle detaljer sikter mot. Viljen inneholder noe som ligner en skjult havstrøm, som sliter og drar i oss selv om vi er opptatt med noe helt annet. For det er her selve livsmotivasjonen ligger. Dette er også noe vi mennesker leter etter og finner, hos hverandre, og som vi (avhengig av hva vi finner) bruker for å lede hverandre, eller samarbeide med hverandre. 57. Menneskets vesen blir bestemt av det som styrer den enkeltes liv, noe som også kjennetegner personen i forhold til andre. Om personen er god, blir dette personens himmel. Om personen er ond, blir dette personens helvete. Dette er menneskets innerste vilje, særtrekk og natur; det egentlige selvet i oss, og kan ikke forandres etter døden, fordi det er selve mennesket. 58. All opplevelse av glede, fornøyelse og lykke kommer fra, og kjennetegnes av, menneskets styrende kjærlighet. Det vi elsker føler og beskriver vi som glede. Vi kan også beskrive noe vi tenker på, men som vi ikke nødvendigvis elsker, som glede. Men da dreier det seg ikke om livsgleden vår. Mennesket oppfatter gleden som kommer fra den styrende kjærligheten som godhet, og det motsatte som ondskap. 59. Det er to former for kjærlighet som all godhet og sannhet springer ut fra, som fra en kilde. Det er også to typer kjærlighet som all ondskap og falskhet springer ut fra. Kjærlighetene som det gode og sanne kommer fra, er kjærlighet til Herren og kjærlighet til medmenneskene. Kjærlighetene bak det onde og falske er egenkjærlighet og kjærlighet til verden. De to siste kjærlighetene er motsatte av de to første. 38

37 Generelt om kjærlighet 60. De to kjærlighetene som er kilde til all godhet og sannhet (kjærlighet til Herren og til medmenneskene), utgjør himmelen i mennesket. Derfor er disse kjærlighetene styrende også i himmelen. Fordi de utgjør himmelen i mennesket, utgjør de også kirken i mennesket. Men de to kjærlighetene som alt ondt og falskt kommer fra (kjærlighet til seg selv og til verden), utgjør helvetet i mennesket. Derfor styrer disse kjærlighetene også i helvete. 61. De himmelske kjærlighetene som er kilden til all godhet og sannhet, åpner og former det indre, åndelige mennesket, for det er her disse kjærlighetene holder til. Men kjærlighetene som er opphavet til all ondskap og falskhet, stenger for og ødelegger det indre, åndelige mennesket. Disse kjærlighetene gjør mennesket naturlig og sanselig, i den grad de får slippe til og dominere. 39

38 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 40

39 Kjærlighet til seg selv og verden 65. Egenkjærlighet er å ville det beste kun for seg selv, og ingen andre, med mindre også dette er til beste for en selv. Ikke en gang kirken, fedrelandet, noe menneskelig samfunn eller våre egne medborgere vil vi noe godt. Vi kan gjøre godt, men da på bakgrunn av eget rykte, ære eller fortjeneste. Hvis en egenkjærlig person ser at gode handlinger ikke gir gevinst, vil han spørre seg: Hva tjener det til? Hvorfor skal jeg gjøre dette? Hvilken fordel kan jeg få av det?, og følgelig unnlate å gjøre godt. Dette viser klart at egenkjærlige mennesker hverken elsker kirken, fedrelandet, samfunnet, medborgerne eller noe godt overhodet, men bare seg selv. 66. En person er egenkjærlig når han i tanker og handlinger hverken tar hensyn til sin neste eller samfunnet generelt, og langt mindre til Herren, men kun til seg og sine. Det betyr at alle handlinger gjøres for egen og sine egnes del. Skulle han likevel være til nytte for samfunnet eller sine medmennesker, er det bare for syns skyld. 67. Jeg bruker uttrykket for egen og sine egnes del, fordi den som elsker seg selv, også elsker sine nærmeste, spesielt barn og barnebarn, og generelt sett alle nære forbindelser som det er naturlig å kalle sine egne. Å elske disse menneskene er også å elske seg selv, fordi vi ser på dem som en del av oss, og oss selv som en del av dem. Blant de som disse egenkjærlige kaller sine, finner vi også alle som roser, hedrer og tilber dem. 41

40 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 68. En person er egenkjærlig når han forakter sin neste i forhold til seg selv, og ser på sin neste som fiende med mindre han står til tjeneste, viser respekt og ser opp til ham. Han er dypere i egenkjærlighet om han hater og forfølger sin neste, og enda dypere om han som følge av dette brenner av hevnlyst og ønsker å ødelegge sin neste. Til slutt føler slike mennesker behag i sin grusomhet mot andre. 69. Egenkjærlighetens natur blir tydelig når vi sammenligner den med himmelsk kjærlighet. Himmelsk kjærlighet er å elske å være til nytte for det nyttiges egen skyld, eller å gjøre godt for godhetens egen skyld, slik vi gjør for kirken, fedrelandet, samfunnet og medborgerne våre. Men hvis vi elsker disse tingene for vår egen skyld, elsker vi dem bare fordi de tjener våre egne personlige hensikter. Følgelig vil en egenkjærlig person at kirken, landet, samfunnet og medborgerne skal tjene ham, og ikke omvendt. Han setter seg selv over dem, og ser ned på andre. 70. Dessuten ledes vi av Herren i den grad vi har den himmelske kjærligheten i oss (som er å elske å være til nytte og gjøre godt, og kjenne hjertefølt glede av det), fordi dette er kjærligheten som finnes i Herren selv, og som Herren er opphavet til. Men i den grad vi har egenkjærlighet i oss, leder vi oss selv. Å lede seg selv er det samme som å bli ledet av selvet. Menneskets selv er ikke annet enn ondskap, siden selvet er menneskets arvesynd (som er å elske seg selv fremfor Herren og verden fremfor himmelen). 71. Egenkjærligheten har også den egenskapen at når den slippes løs (om vi fjerner frykten for lov og straff, eller for å miste anseelse, ære, vinning, posisjon eller liv), haster den av sted, 42

41 Kjærlighet til seg selv og verden ikke bare for å ville styre jordkloden, men også himmelen og det guddommelige. Egenkjærligheten kjenner ingen grense eller slutt. Alt dette ligger latent hos alle som har egenkjærlighet i seg, selv om det ikke vises for verden rundt, for begrensningene jeg har nevnt tidligere holder personen tilbake. Når han stoppes av at noe er umulig, venter han bare på en mulighet til å fortsette. Derfor er ikke den egenkjærlige klar over det gale, grenseløse begjæret som gjemmer seg i ham. At virkeligheten likevel er slik ser vi hos diktatorer og eneherskere, som uten disse tøylene, begrensningene og uoppnåelighetene raser videre, angriper og okkuperer provinser og nasjoner så langt de klarer, i sin grenseløse jakt på ære og makt. Egenkjærlighetens natur ser vi enda klarere hos dem som vil utvide sitt herredømme til himmelen, som vil tilrane seg Herrens guddommelige makt, og som likevel begjærer mer. 72. Det finnes to typer styresett. Det ene har med nestekjærlighet å gjøre, det andre med egenkjærlighet. De to styresettene er i sine vesen diametralt motsatte. Den som styrer av nestekjærlighet vil godt for alle, og elsker mest av alt å være til nytte, for slik å tjene andre. Å tjene andre er å gjøre godt av velvilje, og gjøre det som er nyttig. Dette er det den nestekjærlige elsker, dette er det som gleder hans hjerte. Et slikt menneske gleder seg også over fremgang. Ikke for fremgangens egen skyld, men fordi han da kan være til nytte for enda flere, på et høyere nivå. Slik er styresettet i himmelen. Men den som styrer av egenkjærlighet vil ikke noe godt for andre enn seg og sine. Er han til nytte, er det av hensyn til egen ære og berømmelse, som er den eneste form for nytte han kjenner. Å tjene andre blir for ham et middel til å få tjenester 43

42 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem og anerkjennelse, og for å kunne ta styringen selv. Han søker fremgang, ikke på grunn av det gode han da kan få gjort, men for å få en høy, ærerik posisjon, og slik glede sitt hjerte. 73. Denne kjærligheten til å styre blir værende hos alle, også etter livet her på jorden. De som har styrt med nestekjærlighet, får også tillit til å styre i himlene. Men da er det ikke de som mennesker som styrer, men i stedet det nyttige og gode som de elsker å gjøre. Når det styrer, da er det Herren som styrer. Men de som i verden har styrt av egenkjærlighet, vil etter livet i verden befinne seg i helvete, som ubetydelige slaver. 74. Fra disse punktene kan vi nå gjenkjenne de som styres av egenkjærliget. Det spiller ingen rolle hvordan de ser ut på utsiden, enten de virker overlegne eller ydmyke. For de egenskapene vi snakker om her finnes i det indre mennesket, og de fleste holder sitt indre menneske skjult, mens det ytre mennesket er trent til å gi inntrykk av å elske allmennheten og medmenneskene, for på den måten å fremstå motsatt av hvordan personen egentlig er. Også dette gjør de egenkjærlige til egen fordel, for de vet at det å elske allmennheten og sin neste virker tiltalende på folk. Det gjør dem godt likt, og øker anseelsen. Nestekjærlighet tiltaler fordi himmelen strømmer inn i slik kjærlighet. 75. Ondskapen hos dem som styres av egenkjærlighet, består vanligvis i forakt for andre, misunnelse, uvennskap mot alle som ikke prioriterer dem (som igjen resulterer i fiendskap), ulike typer hat, hevn, sluhet, intriger, hjerteløshet og grusomhet. Der vi finner denne ondskapen, finner vi også forakt for det guddommelige og for guddommelige ting (godheten og sannheten som kirken lærer). Hvis egenkjærlige mennesker 44

43 Kjærlighet til seg selv og verden viser respekt for disse tingene, så er det med munnen, og ikke med hjertet. Siden egenkjærligheten gir opphav til slik ondskap, gir den også opphav til falskhet, fordi det onde er det falskes kilde. 76. Kjærlighet til verden, er derimot å ville skaffe seg andres velstand med alle midler, med et hjerte fullt av begjær etter rikdom. Det er å tillate at verden trekker og leder en bort fra den åndelige kjærligheten som nestekjærlighet er, og dermed bort fra himmelen. Mennesker som styres av verdenskjærlighet er de som bruker alle knep for å tilrane seg andres eiendeler, og særlig de som tyr til juks og bedrag, uten å bry seg det minste om sin nestes ve og vel. Mennesker i denne kjærlighetstilstanden begjærer andres eiendeler, og så lenge de ikke frykter lovverk eller tap av status på grunn av dette, vil de stjele, eller til og med plyndre. 77. Men verdenskjærligheten er ikke like motsatt av himmelsk kjærlighet som egenkjærligheten er, siden den ikke skjuler så mye ondskap. Kjærligheten til verden er sammensatt. Det er kjærlighet til rikdom som et middel til selvhevdelse. Det er kjærlighet til selvhevdelse og posisjoner som midler for å bli rik. Det er kjærlighet til rikdom for formål som gir fornøyelse i den naturlige verden. Det er kjærligheten bak grådighet, nemlig kjærlighet til rikdom for rikdommens egen skyld. Slik fortsetter det. Formålet som rikdommen skal brukes til kalles nytte, og formålet eller nytten gir kjærligheten form. Derfor er kjærligheten slik som formålet som driver den. De andre tingene tjener som kjærlighetens midler. 45

44 Swedenborg: En himmelsk lære om det nye Jerusalem 78. Enkelt sagt: Kjærlighet til seg selv og til verden er totalt motsatt av kjærlighet til Herren og til medmenneskene. Derfor er egenkjærlighet og verdenskjærlighet helvetiske kjærlighetsformer. Det er også grunnen til at de styrer i helvete, og slik utgjør de helvetet hos mennesket selv. På motsatt side er kjærligheten til Herren og til medmenneskene, som er himmelske kjærlighetstyper. Disse kjærlighetsformene styrer i himmelen, slik de også utgjør himmelen i mennesket selv. 79. Det vi nå har beskrevet viser at alle typer ondskap finnes i, og kommer fra, disse to kjærlighetsformene. Typene av ondskap som ble nevnt i nr. 75 er generelle, og alle andre ondskapstyper stammer fra dem (de er ikke listet opp fordi de er spesifikke). Fra dette kan vi slå fast at alle typer ondskap er medfødt, siden mennesket blir født med kjærlighet til seg selv og til verden. 80. For at en person skal kunne kjenne sine former av ondskap, må han kjenne opprinnelsen for dem. Kjenner han ikke ondskapsformene, kan han heller ikke kjenne sine former av godhet. Derfor kan han heller ikke vite hva slags menneske han er. Det er derfor de to kildene til ondskap ble diskutert. 46