Møteinnkalling. Forfall meldes til Servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Rissa Kommunestyre Møtested: Rissa rådhus Storsalen Møtedato: Tid: 09:00 Forfall meldes til Servicetorget som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Ove Vollan Ordfører RI-HØ Liv Darell Varaordfører RI-SP Benjamin Schei Medlem RI-HØ Rune Schei Medlem RI-HØ Bjørn Vangen Medlem RI-HØ Daniel Lyngseth Fenstad Medlem RI-HØ Karl Idar Frengen Medlem RI-HØ Lillian Nøst Medlem RI-HØ Torun Skjærvø Bakken Medlem RI-AP Maria Husby Gjølgali Medlem RI-AP Gerd Janne Husby Medlem RI-AP Per Kristian Skjærvik Medlem RI-AP Petter Harald Kimo Medlem RI-AP Erling Kristian Pedersen Medlem RI-SP Eivind Myklebust Medlem RI-SP Randi Kvitland Brødreskift Medlem RI-SP Harald Fagervold Medlem RI-PP Jan Stølen Medlem RI-PP Per Brovold Medlem RI-SV Vegard Heide Medlem RI-MDG Odd - Arne Sakseid Medlem RI-KRF Marthe Helen Småvik Medlem RI-FRP Stefan Hansen Medlem RI-V -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket Saker til behandling PS 88/15 Delegasjonsreglement for valgperioden PS 89/15 Fellesnemnd - utvidet mandat PS 90/15 Kjøp av tomt til Stadsbygd omsorgssenter - gnr 17, bnr 19. PS 91/15 PS 92/15 Økt ramme for nye Åsly skole Hurtigbåtanlegg Hysnes og mudring av forurenset havbunn i Junkerbukta PS 93/15 Bosetting av flyktninger i perioden PS 94/15 Boligpolitisk handlingsplan PS 95/15 Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa Kommunestyrets behandling PS 96/15 Oppnevning av representant fra HOK og HLTM til styringsgruppa for prosjektet rehabilitering/nybygg ved Mælan og Stadsbygd skoler PS 97/15 Risiko- og sårbarhetsanalyse for Rissa, PS 98/15 Rissa kommunes kulturfond - styrets sammensetning PS 99/15 Valg av medlemmer til Trønderenergi eiermøter PS 100/15 Valg av skjønnsmenn PS 101/15 Valg av Alminnelig skjønnsnemd PS 102/15 Valg av representanter til Trondheimsregionen - regionrådet PS 103/15 Valg av jordskiftedommere PS 104/15 Valg av meddommere i Lagmannsretten PS 105/15 Valg av medlemmer til Fosen tingrett PS 106/15 PS 107/15 RS 9/15 Valg av medlemmer og varamedlemmer til Rissa eldreråd Valg av næringslivsrepresentanter med vararepresentanter til styret i Rissa utvikling KF Referatsaker Innsigelse til kommunedelplan for fv. 717 fra Stadsbygd kirke til Vemundstad Innslag fra kulturskolen: Urpremiere på Rissa-sangen, musikkvideo av Go Stæmning. Det vil bli lagt fram saker direkte i møtet som er unntatt offentlighet og som omhandler: - Avtaleverk verft Kvithyll - Stadsbygd omsorgssenter Administrasjonen vil gi orienteringer på: PS 90/15, PS 91/15, PS 92/15, PS 93/15 og PS 95/15. Orienteringssaker Budsjett 2016 og økonomi- og handlingsplan v/ rådmann Vigdis Bolås. Møteplan 2016 forslag legges fram i møtet. Referatsaker Info rådmann Info ordfører -2-

3 -3-

4 Sakertilbehandling -4-

5 Sakertilbehandling -5-

6 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 88/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås DELEGASJONSREGLEMENT FOR PERIODEN Vedlegg: Delegasjonsreglement Sakens bakgrunn og innhold: Kommuneloven og lovgivningen for øvrig gir adgang til en omfattende delegering av myndighet fra kommunestyret til formannskap, utvalg, styrer, komiteer, ordfører og rådmann. All delegert myndighet må utøves i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ og i tråd med målsettinger i kommunens planverk og innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Det er kommunestyret som vedtar endringer i delegasjonsreglementet. Gjeldende delegasjonsreglementet trer i kraft fra det tidspunkt et nytt kommunestyre trer i funksjon. Fra tidspunktet når nytt delegasjonsreglement er vedtatt, gjelder det nye, og fra samme tidspunkt oppheves tidligere delegasjonsreglement. Gjeldende delegasjonsreglement ble vedtatt av kommunestyret Kommuneloven er endret slik at det i hver periode skal gjøres delegeringsvedtak innen utgangen av det kalenderåret valget har vært gjennomført. Om endringer som er foreslått gjennomført i delegasjonsreglementet: Det foreslås ikke prinsipielle endringer knyttet til de respektive utvalg, styrer og ordfører/rådmann sin myndighetsutøvelse sammenliknet med delegasjonsreglementet Ett unntak er et nytt pkt der avklaringen mellom formannskapet og hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø (HLTM) sin rolle i plansaker formaliseres. Det ble vedtatt i forrige periode at formannskapet er planutvalg for kommuneplanens samfunnsdel, mens HLTM er planutvalg for arealplaner. Administrasjonen har i forkant av behandling i kommunestyret kvalitetssikret lovverk. Et fåtall nye lovverk er tatt inn, og noen som ikke lenger er gjeldende, er tatt ut. Det er gjort små justeringer i tekst tilknyttet lovverk for å ajourføre i forhold til dagens lover og forskrifter. Vurdering: Det ble gjort et grundig arbeid med delegasjonsreglementet i forkant av behandling Det var da relativt store endringer, og delegasjonsreglementet ble behandlet i hovedutvalgene, administrasjonsutvalget og formannskapet før det ble behandlet i kommunestyret. Det vurderes som unødvendig å gjennomføre like omfattende politisk behandling for denne perioden da endringene i forslaget er små og få. Det er også stor sannsynlighet for at Rissa kommune blir sammenslått med Leksvik kommune fra , og da vil delegasjonsreglementet gjelde kun fram til nytt delegasjonsreglement i ny kommune er vedtatt. Før kommunestyret i en evt ny kommune skal behandle delegasjonsreglement, må et grundig arbeid gjøres bl.a. i forhold til politisk organisering i den nye kommunen. Delegasjonsreglementet for har fungert godt i henhold til målsettingene (under innledningen i vedlegget), og rådmannen ser ingen grunn til å endre innholdet utover ajourføring av lovverk og justering av tekst i henhold til dagens lover og forskrifter. Rådmannen mener at de endringer og korreksjoner som er foreslått, ikke er av et slikt omfang at det er nødvendig med juridisk gjennomgang. -6-

7 Rådmannens innstilling: Delegasjonsreglement vedtas som framlagt. -7-

8 Delegasjonsreglement for valgperioden Rådmannens forslag

9 Delegasjonsreglement Innholdsfortegnelse 1 Innledning MÅLSETTING KOMMUNELOVEN 25. SEPTEMBER PRINSIPPER FOR DELEGERING GENERELLE REGLER OM BRUK AV DELEGERT MYNDIGHET TILBAKEMELDING VEDRØRENDE BRUK AV DELEGERT MYNDIGHET POLITISK ORGANISASJONSKART Kommunestyrets myndighetsområde ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDE GENERELL MYNDIGHET MYNDIGHET I ØKONOMISKE SAKER MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER Delegering til Formannskapet ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER GENERELL DELEGERING MYNDIGHET I ØKONOMISKE SAKER MYNDIGHET ETTER LOVVERK Delegering til Administrasjonsutvalget ANSVARS OG ARBEIDSOMRÅDE GENERELL MYNDIGHET Delegering til Hovedutvalgene ANSVARS OG ARBEIDSOMRÅDE GENERELL MYNDIGHET MYNDIGHET I ØKONOMISKE SAKER MYNDIGHET ETTER SÆRLOVER Delegering til valgstyret Delegering til ordfører Delegering til rådmannen ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER GENERELL MYNDIGHET MYNDIGHET I KONKRETE GENERELLE SAKER MYNDIGHET I PERSONALSAKER MYNDIGHET I KRISE-/BEREDSKAPSSITUASJONER MYNDIGHET I ØKONOMISKE SAKER MYNDIGHET ETTER LOVVERK Rissa Utvikling KF ANSVARS- OG ARBEIDSOMRÅDER...22 Side 2 av 22-9-

10 Delegasjonsreglement 1 Innledning 1.1 Målsetting Kommuneloven og lovgivingen for øvrig gir adgang til en omfattende delegasjon av myndighet fra kommunestyret til formannskap, utvalg, styrer, komiteer, ordfører og rådmann. Målsettingen med Rissa kommunes delegasjonsreglement er: at det skal gi en klar oppgavefordeling mellom politisk og administrativt nivå at Rissa kommune skal være en effektiv og rasjonell organisasjon med hensyn på beslutningstaking at klargjøringen av politisk og administrativt nivå skal føre til effektive og rasjonelle beslutninger som gir kommunens innbyggere gode tjenester og høyt servicenivå En viktig forutsetning for god praktisering av delegert myndighet er at det har funnet sted en helhetlig planlegging med gode og klare målsettinger både i den langsiktige og kortsiktige planlegging. Dette betinger igjen at det har foregått gode prosesser mellom politisk og administrativt nivå og at disse prosessene synliggjøres i årshjulet. Likeså må det klargjøres hvordan beslutninger vedtatt i henhold til delegert myndighet rapporteres til politisk nivå. Det er derfor også en målsetting at et vedlegg til delegasjonsreglementet viser hvilke prosesser vi skal ha i både den langsiktige og kortsiktige planlegging samt hvilke rapporteringsrutiner vi skal ha mellom administrativt og politisk nivå. 1.2 Kommuneloven 25. september 1992 Kommunelovens delegasjonsbestemmelser: Kommunestyret kan delegere myndighet til ordfører og til faste opprettede utvalg. jfr. 9.5 og Kommunestyret og fast opprettede utvalg kan delegere myndighet til administrasjonen bare gjennom administrasjonssjefen. Jfr Fast opprettede utvalg kan delegere avgjørelsesmyndighet til leder i utvalget. Jfr Rådmann kan delegere myndighet videre til faglig kvalifisert personell. 1.3 Prinsipper for delegering 1. Kommunestyret må behandle alle saker som det i særlov er bestemt at kommunestyret skal behandle selv, samt de saker som dette reglementet sier skal behandles av kommunestyret. 2. Den myndighet som særlover med forskrifter legger til kommunene å ta seg av, delegeres til de respektive Hovedutvalgene slik ansvarsområdene er beskrevet i kap. 5. Unntatt er de saker som særlov forutsetter at kommunestyret selv skal behandle og løpende, ikke prinsipielle saker som er -10- Side 3 av 22

11 Delegasjonsreglement delegert til rådmann. I hovedsak vil Hovedutvalgene ha ansvar for saker av mer overordnet karakter, plansaker og mer prinsipielle saker innenfor sine ansvarsområder og de aktuelle særlover. 3. Rådmann gis delegert myndighet til å treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell karakter dersom ikke myndighet ved lov eller reglement er lagt til et annet organ. 4. I tillegg delegeres en del konkrete saker direkte til formannskapet, administrasjonsutvalget, valgstyret og ordfører. 5. Endringer i delegasjonsreglementet må vedtas av kommunestyret. Rådmann gis myndighet til å foreta justeringer og formelle endringer som er nødvendige for å bringe reglementet i samsvar med kommunestyrets endringsvedtak. 6. Delegasjonsreglementet trer i kraft fra det tidspunkt et nytt kommunestyre trer i funksjon. Fra samme tidspunkt oppheves tidligere delegasjonsvedtak. Endringer i reglementet trer i kraft straks de er vedtatt av kommunestyret. 1.4 Generelle regler om bruk av delegert myndighet All delegert myndighet må utøves i samsvar med lover, forskrifter og retningslinjer gitt av overordnet organ og i tråd med målsettinger i kommunens planverk og innenfor budsjettets rammer og forutsetninger. Et overordnet organ kan kreve å få lagt fram en sak som et underordnet organ har til behandling etter delegert myndighet. Et overordnet politisk eller administrativt organ kan når som helst trekke tilbake delegert myndighet, enten generelt eller for en eller flere spesielle saker. Kommunestyret kan uavhengig av delegering kreve å få seg forelagt enhver sak til orientering eller avgjørelse i samsvar med kommunelovens 76. Et organ som har fått delegert myndighet til å treffe vedtak eller til å gi uttalelse, kan unnlate å bruke sin myndighet og i stedet legge saken fram for kommunestyret eller det organet som har delegert myndigheten. Den som har fått delegert myndighet, kan overlate til det overordnede organet å ta avgjørelser i spesielle saker, med mindre særlov ikke setter begrensning. Delegering av myndighet etter særlovgiving til utvalg, rådmann eller andre omfatter myndighet etter forskrifter som er gitt i medhold av vedkommende lov. Et overordnet organ kan av eget tiltak omgjøre vedtak fattet av et underordnet politisk eller administrativt organ i samsvar med forvaltningslovens 35, jfr. kommuneloven 60, og kan også kreve å få lagt frem for seg aktuelle saker. Vedtak gjort i hastesaker etter kommunelovens 13, hasteparagrafen, skal refereres skriftlig for kommunestyret eller det organ som ordinært skulle gjort vedtaket, i første møte etter at hastevedtaket er fattet. Side 4 av

12 Delegasjonsreglement Alle enkeltvedtak, også de som er truffet i henhold til delegert myndighet, skal grunngis samtidig med at vedtaket treffes. Jfr. forvaltningslovens 24. Alle enkeltvedtak også de som er truffet i henhold av delegert myndighet kan påklages av en part eller andre med rettslig klageinteresse. Jfr. forvaltningslovens 28. Partene skal gis opplysninger om klageadgang og klagefrist. Jfr. forvaltningslovens 27 og 29. Med mindre særlov bestemmer noe annet, er formannskapet klageinstans. Før klage behandles av klageinstans eller etter særlov, skal den som har truffet vedtaket ha anledning til å omgjøre/oppheve det. Dersom vedtaket er truffet på administrativt nivå, skal også eventuelt tilhørende politisk organ, dersom de ønsker det, ha anledning til å oppheve/omgjøre vedtaket før det sendes klageinstansen. Siste setning gjelder ikke klagebehandling etter Lov om sosiale tjenester og Lov om barnevernstjenester, som har egne regningslinjer for dette. 1.5 Tilbakemelding vedrørende bruk av delegert myndighet Med mindre annet er bestemt, skal alle vedtak som er truffet i henhold til delegert myndighet, rapporteres slik: 1. Vedtak gjort av formannskapet, hovedutvalgene og administrasjonsutvalget, rapporteres til kommunestyret ved hovedutskrift. 2. Administrative vedtak i henhold til særlov, rapporteres i det respektive hovedutvalg som referatsak(er). 3. Administrative vedtak om driftsmessige og økonomiske forhold rapporteres enten gjennom budsjettrapporter eller muntlig orientering til det respektive hovedutvalget. 4. Administrative vedtak i personalsaker rapporteres skriftlig til administrasjonsutvalget. 5. Beslutninger vedrørende refinansieringer og pengeplasseringer rapporteres til formannskapet så snart som mulig etter beslutningen Side 5 av 22

13 Delegasjonsreglement 1.6 Politisk organisasjonskart Valgstyret Kommunestyret 23 repr Kontrollutvalget Formannskapet 7 repr Likestillingsutvalget økonomisaker Styret i Rissa Utvikling KF ASU Administrasjonsutvalget 3 politiske repr. 2 fra arb.org. HLTM Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø 7 repr HOK Hovedutvalget for oppvekst og kultur 7 repr HOM Hovedutvalget for helse og omsorg 5 repr Viltfaglig råd Eldrerådet Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Trafikksikkerhetsutvalget Side 6 av

14 Delegasjonsreglement 2 Kommunestyrets myndighetsområde 2.1 Ansvars- og arbeidsområde Kommunestyret er det øverste politiske organ i Rissa kommune, jfr. kommunelovens Generell myndighet Kommunestyret avgjør alltid saker som gjelder: Prinsippvedtak om interkommunalt samarbeid Delegering av myndighet fra kommunestyret Forhold hvor særlov forutsetter at kommunestyret selv gjør vedtak Andre prinsipielle saker og saker av tverrsektoriell karakter Ansettelse av rådmann Saker som kommunestyret ønsker å behandle 2.3 Myndighet i økonomiske saker Kommunestyret avgjør alltid følgende økonomiske saker: Økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett Godkjenning av regnskap og årsmelding Kommunale avgifter og betalingssatser Igangsetting av nye tiltak ut over årsbudsjett og vesentlige endringer i årsbudsjettet. Avtaler som medfører økonomiske forpliktelser ut over årsbudsjettet 2.4 Myndighet etter særlover Kommunestyret må behandle alle saker hvor særlov forutsetter behandling av kommunestyret selv. I tillegg skal kommunestyret behandle nedenfor nevnte saker Friluftsloven 28. juni 1957 Krav om innløsning av særlig utsatt område ( 18) Smittevernloven 5. august 1994 Vedta smittevernplan ( 7-1) -14- Side 7 av 22

15 Delegasjonsreglement 3 Delegering til Formannskapet 3.1 Ansvars- og arbeidsområder Kommunene er i henhold til kommunelovens 8 pålagt å ha formannskap. Formannskapet skal behandle forslag til økonomi- og handlingsplan og årsbudsjett og skattevedtak. Utover de lovbestemte oppgavene etter kommuneloven, har formannskapet ansvar for strategisk og overordnet politisk ledelse, politisk initiativ, interkommunale spørsmål og investeringer. Formannskapet ivaretar kommunale oppgaver og interesser som følger av disse lovene: Alkoholloven 2. juni 1989 Brann og eksplosjonsvernloven 14. juni 2002 Forsynings- og beredskapstiltaksloven 14. desember 1956 Industrikonsesjonsloven 14. des Kommuneloven 25. september 1992 Lov om helsemessig og sosial beredskap 23. juni 2000 Offentlighetsloven 19. mai 2006 Oreigningsloven 23. oktober 1959 Pengespilloven 28. august 1992 Samferdselsloven 4. juni 1976 Serveringsloven 13. juni 1997 Sivilforsvarsloven 17. juni 1953 Skattebetalingsloven 21. november 1952 Skjønnsprosessloven 1. juni 1917 Stadnamnloven 18. mai 1990 Tvistemålsloven 13. august 1917 Vergemålsloven 22. april 1927 Evt. andre lover som kommunestyret har anledning til, og velger å delegere til formannskapet. 3.2 Generell delegering I medhold av kommunelovens 13, hasteparagrafen, gis formannskapet myndighet til å fatte endelig vedtak i saker innenfor sitt ansvarsområde som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Formannskapet treffer i medhold av kommunelovens 8 nr.3 avgjørelse i alle saker hvor ikke annet følger av lov og hvor ikke myndigheten ved reglement er lagt til annet folkevalgt eller administrativt organ. Alle sentrale høringsdokumenter legges fram for formannskapet muntlig for avgjørelse om saken skal behandles, hvor den skal behandles og om det skal delta folkevalgte i saksforberedelsen. Fastsette lønns- og arbeidsvilkår for rådmannen og gjennomføre lønnsforhandlinger med rådmannen. Side 8 av

16 Delegasjonsreglement Gi overordnede føringer til administrasjonen i forbindelse med de tariffregulerte lønnsforhandlingene. Tolke hva som er Rissa kommunes syn ved eventuell uenighet mellom arbeidsgiver og arbeidstakere/arbeidstakerorganisasjoner i tolkning av sentrale og lokale avtaler. Gjennomføre årlige drøftinger om aktuelle lønnspolitiske spørsmålsstillinger og gi eventuelle signaler før lønnsforhandlinger starter/gjennomføres. 3.3 Myndighet i økonomiske saker I medhold av kommunelovens 10.2 delegeres til formannskapet å treffe avgjørelse på kommunens vegne i følgende saker: Avgjøre kjøp og salg av fast eiendom til en verdi av inntil kr. 2 mill. Disponere merinntekter på inntil kr når formålet gir større grad av måloppnåelse. Øke utgiftsposter til bestemte formål ved bruk av øremerkede fond hvis formål er innenfor formannskapets ansvarsområde. 3.4 Myndighet etter lovverk I medhold av kommunelovens 10.2 delegeres til formannskapet å treffe avgjørelse på kommunens vegne etter følgende lover/lovbestemmelser: Straffeloven 22. mai 1902 Formannskapet kan begjære offentlig påtale Tvistemålsloven 13. august 1917 Formannskapet avgjør om kommunen skal gå til søksmål eller påanke en kjennelse Skjønnsprosessloven 1. juni 1917 Formannskapet avgjør om kommunen skal kreve avholdt skjønn eller påklage et skjønn Oreigningsloven 23. oktober 1959 Formannskapet kan søke om rett til å sette i verk vedtak før skjønn er avholdt Forvaltningsloven 10. februar 1967 Formannskapet er klagenemnd Samferdselsloven 4. juni 1976 Formannskapet uttaler seg på kommunens vegne i alle saker som gjelder kollektivtrafikk Serveringsloven 13. juni 1997 Formannskapet avgjør bevillingssaker i henhold til lovens kap Side 9 av 22

17 Delegasjonsreglement Stadnamnloven 18. mai 1990 Formannskapet avgjør skrivemåten på navn på kommunale veier, gater, boligfelt og anlegg etc. Formannskapet gir uttalelse før det blir gjort vedtak om skrivemåten på stedsnavn i kommunen Brann- og eksplosjonsvernloven 14. juni 2002 Formannskapet har delegert myndighet med unntak for avgjørelser i saker som ligger til kommunestyret selv å bestemme i henhold til lov, forskrift eller reglement, jfr. kommunelovens 8 nr Plan- og bygningsloven Formannskapet utarbeider og gjør vedtak om offentlig ettersyn av planprogram i kommuneplanens samfunnsdel. 4 Delegering til Administrasjonsutvalget 4.1 Ansvars og arbeidsområde Administrasjonsutvalget er oppnevnt etter kommunelovens 25 og behandler saker som gjelder forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og de ansatte. Administrasjonsutvalget ivaretar de oppgavene som har tilknytning til kommunens arbeidsgiverfunksjon som ikke kommunestyret selv skal ivareta, og med unntak av den myndighet som er delegert til formannskapet eller rådmannen. 4.2 Generell myndighet I henhold til kommunelovens 10.2 delegeres til administrasjonsutvalget å treffe avgjørelse på kommunens vegne i følgende saker: Overordnede og prinsipielle spørsmål på personalsaksområdet som angår forholdet mellom kommunen som arbeidsgiver og arbeidstakerne og hvor myndighet ikke er delegert andre. Drøfte og gi tilrådninger til kommunestyre og rådmann på det personalpolitiske område Ivareta spørsmål knytta til Hovedavtalen og som ikke er delegert til andre. Trekke opp retningslinjer for hvordan administrasjonen skal utøve delegert myndighet i personalsaker. Avgjøre tvistespørsmål og tolkning av bestemmelser og regler. Side 10 av

18 Delegasjonsreglement 5 Delegering til Hovedutvalgene 5.1 Ansvars og arbeidsområde I henhold til kommunelovens 10.1 har kommunestyret oppnevnt følgende hovedutvalg i Rissa kommune: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM) Hovedutvalg for helse og omsorg (HOM) 5.2 Generell myndighet Hovedutvalgene har et hovedansvar for å påse at målsettingen med de nedenfor nevnte særlover blir fulgt opp i Rissa kommune. I henhold til kommunelovens 13 gis Hovedutvalgene myndighet til å fatte endelig vedtak i saker innenfor sitt ansvarsområde som skulle vært avgjort av annet organ, når det er nødvendig at vedtak treffes så raskt at det ikke er tid til å innkalle dette. Innenfor sitt ansvarsområde kan Hovedutvalgene gi retningslinjer for praktisering av den myndighet som er delegert til rådmannen. Hovedutvalgene skal på tidlig stadium bli orientert om kriterier og søkerliste ved tilsetting av enhetsledere innen sitt ansvarsområde. 5.3 Myndighet i økonomiske saker Hovedutvalgene har ansvar innenfor de økonomiske rammer som kommunestyret har vedtatt, samt kvalitet og utvikling i tjenesteproduksjonen innenfor følgende områder: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Ansvar 200 Felleskostnader oppvekst 210 Åsly skole 211 Stadsbygd skole 212 Mælan skole 214 Fevåg/ Hasselvika skole 220 Høgåsmyra barnehage 221 Skogly barnehage 222 Fevåg barnehage 223 Fembøringen barnehage 225 Fagerbakken barnehage 230 Kultursektoren -18- Side 11 av 22

19 Delegasjonsreglement Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM) Ansvar 409 Plan, kart og miljø 410 Kommunalteknikk 411 VAR-sektoren 414 Bygg og eiendom 311 Strømmen omsorgsboliger 312 Fevåg og Hasselvika omsorgsboliger Hovedutvalg for helse og omsorg (HOM) Ansvar 307 Merkantilt 308 Kjøkken 309 Hjemmetjenesten 310 Rissa omsorgssone 313 Stjørna omsorgssone 314 Stadsbygd omsorgssone 150 PPT 320 Helsetjenesten 330 Oppfølgingstjenesten 340 NAV 350 Barnevern I medhold av kommunelovens 10.2 delegeres til Hovedutvalgene å treffe avgjørelse i følgende saker: Disponere merinntekter inntil kr innenfor sine ansvarsområder. Øke utgiftsposter til bestemte formål ved bruk av øremerkede fond innenfor sitt ansvarsområde. 5.4 Myndighet etter særlover I medhold av kommunelovens 10.2 delegerer kommunestyret til de respektive hovedutvalgene den myndighet som etter de nedenfor nevnte lover med forskrifter er lagt til kommunen. Unntatt er det som loven forutsetter at kommunestyret selv skal behandle. I hovedsak vil dette dreie seg om saker av mer overordnet karakter, plansaker som ikke må behandles i kommunestyret, og mer prinsipielle saker innenfor de aktuelle særlover. Hovedutvalgene er særlovsorgan for følgende lover: Hovedutvalget for oppvekst og kultur (HOK) Barnehageloven 17. juni 2005 Bibliotekloven 20. desember 1985 Film- og videogramloven 15. mai 1987 Folkebibliotekloven 20. desember 1985 Side 12 av

20 Delegasjonsreglement Kulturminneloven 9. juni 1978 Opplæringsloven 17. juli 1998 Voksenopplæringsloven 28. juni 1976 Eventuelle andre lover som naturlig sorterer under HOK s ansvarsområde Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø (HLTM) Beiteloven 16. juni 1961 Forpaktingsloven 25. juni 1965 Forurensingsloven av 13. mars 1981 Friluftsloven 28. juni 1957 Havne- og farvannsloven 8. juni 1984 Hanndyrloven Lov om avgrensing i retten til beite for hanndyr 6. mars 1970 Jordloven 12. mai 1995 Konsesjonsloven 31. mai 1974 Lakse- og innlandsfiskeloven 15. mai 1992 Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag 10. juni 1977 Matrikkelloven 17. juni 2005 Naturmangfoldloven 19. juni 2009 Odelsloven 28. juni 1974 Plan- og bygningsloven 27. juni 2008 Skogbruksloven 27. mai 2005 Vann- og kloakkavgiftsloven 31. mai 1974 Vannressursloven 24. november 2000 Vegloven 21. juni 1963 Vegtrafikkloven 18. juni 1965 Viltloven 29. juni 1981 Eventuelle andre lover som naturlig sorterer under HLTM s ansvarsområde Hovedutvalg for helse og omsorg (HOM) NAV-loven 16. juni 2006 Barneloven 8. april 1981 Barnevernloven 17. juli 1992 Folkehelseloven 24. juni 2011 Helse- og omsorgstjenesteloven 24. juni 2011 Helseregisterloven 18. mai 2001 Introduksjonsloven 4. juli 2003 Lov om behandlingsmåten i forvaltningssaker 1. januar 1970 Lov om folketrygd 1. mai 1997 Lov om helseforetak 15. juni 2001 Lov om helsepersonell 1. januar 2001 Lov om psykisk helsevern 2. juli 1999 Lov om sosiale tjenester i NAV 18. desember 2009 Pasientrettighetsloven 2. juli 1999 Smittevernloven 5. august 1994 Spesialisthelsetjenesteloven 2. juli 1999 Tobakkskadeloven 9. mars Side 13 av 22

21 Delegasjonsreglement Eventuelle andre lover som naturlig sorterer under HOM s ansvarsområde 6 Delegering til valgstyret Kommunestyret oppnevner valgstyre, jfr. Valgloven 4-1. I medhold av Kommuneloven 10.2 delegerer kommunestyret til valgstyret den myndighet som i henhold til valgloven tilligger kommunestyret, og som det er adgang til å videredelegere. 7 Delegering til ordfører I medhold av kommunelovens 9.5, gir kommunestyret ordfører myndighet til å fatte beslutning i følgende saker: Begjære offentlig påtale etter straffelovens 79, 5. ledd. Fatte vedtak i enkeltsaker som ikke er av prinsipiell art og som er delegert til et politisk utvalg, dersom utsettelse av tidshensyn eller annen tvingende grunn vil være til ulempe for saken eller for den saken gjelder, og det ikke er mulig å innkalle vedkommende utvalg. Vedtak fattet etter denne bestemmelse skal snarest mulig refereres for det aktuelle politiske organ. Bestemme saksgang for saker som skal behandles i kommunen hvor lover og retningslinjer ikke avgjør saksgang Avgjøre søknad om permisjon fra rådmannen i henhold til det til enhver tid gjeldende permisjonsreglement, fastsette telefongodtgjøring, flyttegodtgjøring og andre tilsvarende personalsaker for rådmannen. Ta avgjørelse med hensyn til rådmannens arbeidsvilkår der hovedtariffavtalen forutsetter at det tas beslutning uten at det gjennomføres forhandlinger. Treffe vedtak i kurante saker som er delegert til rådmannen i de tilfeller rådmannen selv er inhabil. Hvis rådmannen er inhabil til å avgi innstilling til politiske organer, skal ordføreren anmode en annen kommunes administrasjonssjef/rådmann om å behandle saken og gi innstilling. Rådmannen kan gi råd om hvilken kommune en bør søke assistanse hos. Selv representere eller gi fullmakt til andre til å representere kommunen i generalforsamlinger som kommunen har møterett i. Møte på kommunens vegne ved kart- og delingsforretninger, samt ved jordskifterett hvor kommunen er innkalt som part. Ta stilling til tilbud vedrørende refinansieringer og pengeplasseringer i samarbeid med varaordfører og rådmann. Avgjøre søknader om pantefrafall og prioritetsfravikelser Side 14 av

22 Delegasjonsreglement Sammen med rådmannen har ordfører myndighet til å bevilge midler fra formannskapets løyvingsposter dersom bevilgningen ikke er til et nytt formål og/eller ikke overstiger kr Delegering til rådmannen 8.1 Ansvars- og arbeidsområder Rådmannen er øverste leder av den samlede kommunale administrasjon. Rådmannen er ansvarlig for organisering, samordning og planlegging av kommunens administrative virksomhet. I tillegg har rådmannen et særlig ansvar for: Lede administrasjonens arbeid med å forberede saker for de folkevalgte organer og se til at disse er forsvarlig utredet blant annet med hensyn til helhetsperspektiv og konsekvenser for økonomi, personell og servicegrad overfor publikum. Iverksette de vedtak som blir gjort i politiske organer. Overordnet ansvar for personalutvikling i en fleksibel og effektiv organisasjon. Sørge for god forvaltning og effektiv bruk av kommunens økonomiske ressurser, herunder en effektiv internkontroll. Videreutvikle, kvalitetssikre og gjennom innstillinger til politiske organer foreslå tilpasninger av kommunens tjenester til de behov innbyggerne har. Lede det administrative/strategiske plan- og utviklingsarbeidet i kommunen. 8.2 Generell myndighet Rådmannen gis delegert myndighet til å treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. kommunelovens 24 nr.1, dersom ikke myndighet ved lov eller reglement er lagt til annet organ. Ved tvil om hvorvidt en sak er av prinsipiell betydning eller ikke, eller dersom det er tvil om hvordan en sak av prinsipiell betydning skal behandles i det politiske system, har ordfører/hovedutvalgsleder og rådmann ansvaret for å avklare dette. Ved uenighet mellom disse avgjør ordfører/hovedutvalgsleder saken. Rådmannen kan delegere sin myndighet videre til sin administrasjon, dersom ikke kommunestyret har bestemt noe annet. Ved slik intern delegering er det fortsatt rådmannen som står ansvarlig overfor kommunestyret. Rådmannen, eller den han bemyndiger, kan fremme innstilling i alle saker til kommunale utvalg og til kommunestyret. Saker om valg av medlemmer til folkevalgte organer og ombud forberedes av rådmannen, dog uten forslag til kandidater Side 15 av 22

23 Delegasjonsreglement 8.3 Myndighet i konkrete generelle saker I medhold av kommunelovens 23 nr. 4 delegeres til rådmannen å treffe beslutning i følgende saker: Vedta salg av regulerte tomter i samsvar med reguleringsformål når det allerede ligger klare føringer på pris. Avgjøre anbud alle typer anbud med unntak av de som andre har fått myndighet til å avgjøre - innenfor budsjettets rammer. Ta stilling til tilbud vedrørende refinansieringer og pengeplasseringer i samarbeid med ordfører og varaordfører. Inngå avtaler på kommunens vegne iht. vedtak eller budsjett. Fordele tilskudd til private veier iht. prinsipper gitt av Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø. Utleie av kommunale boliger. Kjøp og salg av fast eiendom, varer og tjenester innenfor budsjettets ramme eller iht. særskilte vedtak. Om nødvendig, foreta prioritering av ordinære Husbanksøknader. Praktisere reglene for husnummerskilt. Oppdatere delegasjonsreglementet når oppgaver som tidligere er delegert, får en annen lovmessig -tilknytning. 8.4 Myndighet i personalsaker I medhold av kommunelovens 24 nr. 1 delegeres til rådmannen å treffe beslutning i følgende saker: Ansette, konstituere, si opp, suspendere og gi avskjed. Godkjenne stillingsbeskrivelser. Avgjøre søknader om permisjoner og andre arbeidsrelaterte forhold. Ta stilling til lønnskrav utover Hovedtariffavtalens minstelønn ved nyansettelser. I slike tilfeller er det en forutsetning at lønnsreglementets systematikk med hensyn til tillegg for kompetanse, funksjon og stilling benyttes. I stillinger hvor det er spesielle rekrutteringsutfordringer, kan rådmannen øke lønnen utover minstelønn og eventuelle tillegg i henhold til lokalt lønnspolitisk reglement. Ta avgjørelse der Hovedtariffavtalen forutsetter en beslutning uten at det gjennomføres forhandlinger. Opprette/omgjøre/legge ned stillinger innenfor budsjettets ramme og lovgivningen. Ta beslutning om flytting av stillinger fra ett tjenestested til et annet etter at vedkommende og vedkommendes tillitsvalgte har fått anledning til å uttale seg. Vedta mindre organisasjonsendringer. Oppnevne arbeidsgivers representanter i arbeidsmiljøutvalget. Rådmannen gjennomfører alle lønnsforhandlinger i henhold til lokalt lønnspolitisk reglement. Side 16 av

24 Delegasjonsreglement 8.5 Myndighet i krise-/beredskapssituasjoner I medhold av kommunelovens 23 pkt. 4 delegeres til rådmannen å treffe beslutning i følgende krise-/beredskapssituasjoner. (Jfr. de kommunale beredskapsplaner): Ut over budsjettrammene disponere inntil kr til nødvendig hjelp for kriserammede til forpleining m.m., skadebegrensning og nødvendig sikringstiltak for å verne liv, verdier og miljø og hjelp ved akutt behov for opprydding og utbedring av materielle skader og funksjonsforstyrrelser. Beløpet kan overskrides ved påtrengende behov og bevilgende folkevalgt organ ikke kan sammenkalles. Omdisponere kommunalt personell og maskiner/redskaper til påtrengende hjelpetiltak og utføring av andre nødvendige oppgaver som situasjonen krever. Stanse midlertidig enkelte av kommunens virksomheter dersom dette er nødvendig for å omdirigere ressurser til redningstjeneste m.m. Pålegge overtids- og ekstraarbeid. Utøve nødvendig kommunal myndighet som situasjonen krever. 8.6 Myndighet i økonomiske saker I medhold av kommunelovens 23 pkt. 4 delegeres til rådmannen å treffe beslutning i følgende økonomiske saker: Rådmannen har ansvar for og myndighet til å disponere over kommunens budsjett. Jfr. økonomireglementet og finansreglementet. Foreta endringer i driftsbudsjettet ved overføring av beløp fra en post til en annen/fra en tjeneste til en annen innenfor samme enhet når formålet er større grad av måloppnåelse. Disponere merinntekter innenfor samme enhet når formålet er større grad av måloppnåelse. Foreta omfordeling innen budsjettåret innenfor skolenes samlede budsjettrammer og barnehagenes samlede budsjettrammer på grunnlag av omforent fordelingsmodell for skolene og barnehagene. Foreta omfordeling til enheter av avsatt pott til lønnsoppgjøret. Øke utgiftsposter dersom oppdekking skjer ved bruk av enhetsvise fond eller driftsfond øremerket tiltak innenfor enheten. Inngi forliksklage og begjære utleggsforretning/tvangsauksjon i de tilfeller hvor kommunens krav ikke er sikret ved legalpant. Avskrive restanser/frafalle pengekrav maksimert til kr pr. tilfelle. Sammen med ordføreren har rådmannen myndighet til å bevilge midler fra formannskapets bevilgningskontoer dersom bevilgningen ikke er til et nytt formål og/eller ikke overstiger kr Begjære tvangssalg for å effektuere legalpant eller innfri misligholdte lån. 8.7 Myndighet etter lovverk Generelt gis rådmannen myndighet til å fatte vedtak, herunder saksforberedelse i klagebehandling og gi uttalelse i følgende saker etter særlov når ikke sakene er av prinsipiell karakter, i samsvar med lov og retningslinjer lagt i kommuneplanen eller andre kommunale planer. Særlovene vil gi utfyllende bestemmelser om klage- og ankeadgang: -24- Side 17 av 22

25 Delegasjonsreglement Alkoholloven 2. juni 1989 Rådmannen gis myndighet til å: Gi uttalelse fra sosialtjenesten i søknader om salg og skjenking av alkohol. Jfr. 1-7 Tildeling av ambulerende skjenkebevilling og tildeling av bevilling for en enkelt anledning. Fastsette og innkreve bevillingsgebyr etter alkoholloven Organisere kontrollen i salgs- og skjenkestedene Arbeidsmiljøloven 17. juni 2005 Rådmannen gis myndighet til å utøve bestemmelsene i arbeidsmiljøloven Arkivloven 4. desember 1992 Det delegeres til rådmannen å ivareta det overordna ansvar for arkivarbeidet Barnehageloven 17. juni 2005 Rådmannen gis myndighet til å: Innvilge midlertidig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehage og familiebarnehage. Innvilge varig dispensasjon fra utdanningskravet for styrer og pedagogisk leder i barnehage. Godkjenne hjem for familiebarnehage/godkjenne ordningen med familiebarnehage i henhold til forskrift av om familiebarnehager. Godkjenne barnehager. Gjennomføre hovedopptak og føre kontroll med opptak av barn til barnehagene. Føre tilsyn med kommunale og private barnehager i Rissa kommune Brann- og eksplosjonsvernloven 14. juni 2002 Det delegeres til rådmannen å utøve kommunens myndighet etter loven m/forskrifter gitt i medhold av loven Folkehelseloven 24. juni 2011 Den myndighet som i loven er lagt til kommunen delegeres til rådmannen med de unntak som evt. er gitt i loven Folketrygdloven 28. februar 1997 Rådmannen gis myndighet til å gi uttalelse på vegne av kommunen Foretaksregisterloven 21. juni 1985 Rådmannen gis all myndighet etter loven for registrering av kommunale foretak/interkommunale selskaper/aksjeselskap Forpaktingsloven 25. juni 1965 Rådmannen gis myndighet til å godkjenne forpaktningsavtaler ( 4) Forurensingsloven av 13. mars 1981 med tilhørende forskrifter Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak etter følgende regler/ : kapittel 4 Særlige regler om avløpsanlegg Avfall ved offentlige steder ( 35) Pålegg om rydding ( 37) Side 18 av

26 Delegasjonsreglement Utslippstillatelser iht. Forurensningsforskriftens Kap. 12. Forskrift for innsamling, transport og overdekking av forbruksavfall, tømming av slamavskillere, septiktanker og tette tanker og for avfallsgebyr (Jfr. eget reglement) Gjeldsordningsloven 17. juli 1992 Rådmannen gis fullmakt til å redusere eller frafalle kommunens fordringer som kreditor ved tvungen gjeldsordning og ved frivillig gjeldsordning etter forslag fra namsmannen Helse- og omsorgstjenesteloven 24. juni 2011 Den myndighet som i loven er lagt til kommunen delegeres til rådmannen med de unntak som er gitt i loven Husbankloven 29. mai 2009 Rådmannen gis avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder lån og tilskudd av husbankmidler og til å inngå betalingsavtaler Jordbruksoppgjøret etc. Rådmannen gis myndighet til å fatte vedtak og gi uttalelse på kommunens vegne etter forskrifter gitt i medhold av jordbruksoppgjøret etc. Gjelder også klagesaker etter disse forskrifter Jordloven 12. mai 1995 Det delegeres til rådmannen å: Treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. Kommunelovens 24 nr. 1 jf. pkt i delegasjonsreglementet Gi tillatelse til omdisponering og fradeling av ubebygde enkelttomter mindre enn 2 daa ( 9, 12) Gi tillatelse til fradeling av bebygd eiendom mindre enn 2 da hvor eiendomsforholdet ikke er formalisert ( 12) Gi tillatelse til omdisponering og fradeling av areal som grenser til og skal legges til tidligere fradelt tomt med eller uten bygninger, inntil tomt og tilleggstomt til sammen er 2 daa ( 9, 12) Gi tillatelse til omdisponering av dyrka og dyrkbar mark til skogsmark for areal ikke over 50 da ( 9, 12) Gi tillatelse til bygging av landbruksveier etter forskriftens 3 etter gjeldende veinormaler ( 3, 11) Gjøre unntak fra krav til bevaring av kulturlandskapet i henhold til 3.2 forskrift om areal og kulturlandskap ( 3, 18) Forvaltning av forskrift om nydyrking ( 11) Konsesjonsloven 28. november 2003 Det delegeres til rådmannen å: Treffe vedtak i alle saker som ikke har prinsipiell karakter, jfr. Kommunelovens 24 nr. 1 jf. pkt i delegasjonsreglementet Gi uttalelse om konsesjonsfrihet ( 4, 5 og 7) Gi konsesjon ved erverv av ubebygde eiendommer over 2 da, herunder tilleggsjord Gi konsesjon ved erverv av bebygde landbrukseiendommer som skal bebos -26- Side 19 av 22

27 Delegasjonsreglement Lov om sosiale tjenester i NAV 18. desember 2009 Den myndighet som i loven er lagt til kommunen delegeres til rådmannen med de unntak som evt. er gitt i loven Matrikkelloven 17. juni 2005 Rådmannen gis myndighet til å utføre kart- og delingsforretninger Motorferdsel i utmark 10. juni 1977 Rådmannen gis myndighet til å gjøre vedtak i kurante saker ( 6) Naboloven 16. juni 1961 Rådmannen gis myndighet til å opptre på vegne av kommunen som grunneier i naboforhold Naturmangfoldloven 19. juni 2009 Rådmannen gis myndighet til å vurdere prinsippene i NAV-loven Den myndighet som i loven er lagt til kommunen delegeres til rådmannen med de unntak som evt. er gitt i loven Odelsloven 28. juni 1974 Det delegeres til rådmannen å: Gi uttalelse i saker vedrørende odelsfrigjøring jf Offentlighetsloven 19. mai 2006 Rådmannen gis myndighet til å avgjøre rett til å gjøre seg kjent med dokumenter i en bestemt sak Opplæringsloven 17. juli 1998 Rådmannen delegeres de oppgaver etter loven som sikrer retten til spesialpedagogisk hjelp til barn under opplæringspliktig alder. Rådmannen delegeres de oppgaver etter loven som sikrer all opplæring i offentlig eller privat grunnskole og videregående skole, samt i lærebedrifter. Avgjørelse i prinsipielle saker er unntatt rådmannens myndighet. Rådmannen fører tilsyn med den pliktige opplæringen for barn og unge som ikke går på skole. Rådmannen avgjør søknad om skoleskyss ut over opplæringslovens bestemmelser Pasientrettighetsloven 2. juli 1999 Det delegeres til rådmannen å utøve myndighet etter loven om å sikre befolkningen helsehjelp Personopplysningsloven 14. april 2000 Rådmannen er ansvarlig for at de personopplysninger som kommunen behandler er tilfredsstillende sikret i henhold til loven, forskriften og retningslinjene Plan- og bygningsloven 27. juni 2008 Rådmannen gis myndighet etter følgende : Side 20 av

28 Delegasjonsreglement 2-1 om å kreve kartgrunnlag utarbeidet og om at planforslag, søknader og kart leveres i digital form. Kommunestyret eller den som det bestemmer kan utarbeide kommunale retningslinjer for slike krav. 3-2 om å ivareta barn og unges interesser i plansaker. 5-1 om medvirkning i planprosesser om myndighet til å treffe vedtak om mindre vesentlige endringer av teknisk karakter i reguleringsplan eller til å vedta utfyllinger innenfor hovedtrekkene i reguleringsplan som ikke er delegert til hovedutvalg for landbruk, teknisk og miljø. Med mindre vesentlige endringer i denne sammenheng forstås endringer som ikke endrer planens karakter eller funksjon og som ikke medfører utgifter eller reduserte inntekter for kommunen. Dispensasjon fra teknisk forskrift. Kapittel 20 om søknadsplikt Skogbruksloven 27. mai 2005 Rådmannen kan gi uttalelse og fatte vedtak i de saker som er delegert til kommunen i rundskriv M-6/ Straffeloven 22. mai 1902 Rådmannen gis myndighet til å kreve offentlig påtale Tobakkskadeloven 9. mars 1973 Rådmannen gis myndighet til å organisere kommunens tilsynsfunksjon etter 12, jfr 13 når det gjelder røykeforbud i serveringssteder Valgloven 28. juni 2002 Rådmannen gis myndighet til å forhandle med listeforslagenes tillitsvalgte for å bringe forslaget i samsvar med loven før valgstyrets endelige behandling av listeforslagene holde manntallet oppdatert så tett opp til valgdagen som mulig oppnevne stemmemottakere for forhåndsstemmer fastsette tidspunktet for mottaket av forhåndsstemmer på den enkelte institusjon i samråd med ledelsen ved institusjonen foreta suppleringer til stemmestyrene ved eventuelle søknader om fritak oppnevne de medarbeidere som er nødvendig for den praktiske gjennomføringen av valget fatte kurante avgjørelser i tilknytning til valget Vegloven 21. juni 1963 Rådmannen gis myndighet til å utøve kommunens oppgaver i henhold til loven Vegtrafikkloven 18. juni 1965 Rådmannen gis myndighet til å: treffe trafikkregulerende tiltak innenfor statlige forskriftskrav ( 4) fastsette midlertidig lavere fartsgrense på kommunale veier ( 6.5) gi midlertidig forbud eller avgrensing av trafikk på kommunale veier ( 7.2) -28- Side 21 av 22

29 Delegasjonsreglement Andre lover Det delegeres til rådmannen å treffe vedtak etter andre lover enn de som ovenfor er nevnt, i saker som ikke er av prinsipiell betydning. 9 Rissa Utvikling KF 9.1 Ansvars- og arbeidsområder Rissa Utvikling KF gis myndighet til å lede det strategiske og administrative næringsarbeidet i kommunen og til å forvalte økonomiske virkemidler innen næring og landbruk. Kommunestyret velger styret i foretaket hvert 4. år, og kommunestyret beslutter evt endringer i vedtektene. I følge vedtektene til Rissa Utvikling KF skal kommunestyret vedta budsjett, økonomiplan, årsrapport og godkjenne regnskap. Side 22 av

30 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 89/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Vigdis Bolås FELLESNEMND UTVIDET MANDAT Vedlegg: Brev til landets kommunestyrer, fra statsråd Jan Tore Sanner, datert Videre arbeid med kommunereformen. Sakens bakgrunn og innhold: Saker tilknyttet kommunereformen er etter hvert innholdsrike og komplekse. Det er to kommuner som har flere politiske behandlinger i løpet av prosessen, og det er opprettet en Fellesnemnd som dekker begge kommuner og som har hatt flere møter. Fellesnemnda er i begge kommuner Formannskapet samt gruppeledere i de politiske partiene i Kommunestyret som ikke er representert i Formannskapet. Sammenslåing av kommuner reguleres av Inndelingsloven. Det er nå behov for å utvide mandatet til Fellesnemnda. For å vise til tidligere fattet vedtak som er relevante når det gjelder saken «Fellesnemnda - utvidet mandat», belyses noen vedtak: Det vises til Kommunestyrets behandling vedtak i sak 10/15 Intensjonsavtale mellom Rissa og Leksvik kommuner, behandling , vedtak i sak 27/15 Opprettelse av Fellesnemnd kommunereformen og behandling , vedtak i sak 46/15 Vedtak om kommunesammenslåing Rissa og Leksvik kommuner. Vedtaket i sak 27/15 er følgende: 1. Det opprettes, så snart som mulig, en Fellesnemnd i Rissa og Leksvik kommuner som følger prosedyrene i Inndelingsloven. Fellesnemndas representanter fra Rissa kommune skal bestå av Formannskapet samt gruppeledere i de politiske partiene i Kommunestyret som ikke er representert i Formannskapet. 2. Når nytt Kommunestyre er konstituert høsten 2015, endres medlemmene i Fellesnemnda i tråd med nye representanter i tilsvarende posisjoner. 3. Følgende fullmakt gis til Fellesnemnda som starter arbeidet så snart som mulig: - Forberedelse av, og beslutning om, struktur for prosjektorganisasjonen som får ansvar for oppbygging av ny kommune fra evt vedtak om sammenslåing er fattet til ny kommune er etablert. - Beslutte hvordan rekruttering av prosjektleder skal gjennomføres. - Beslutte om prosjektleder skal være rådmann i den nye kommunen. Det er en forutsetning av Leksvik kommune fatter tilsvarende vedtak som punktene 1, 2 og 3. Leksvik kommune har fattet tilsvarende vedtak om mandat til Fellesnemnda i sitt kommunestyre. Fellesnemnda har hatt flere møter, og forrige møtet ble gjennomført Medlemmene i Fellesnemnda er endret etter valget, som i pkt 2 i vedtaket. Første strekpunkt i pkt 3 er et aktuelt punkt for Fellesnemnda å jobbe videre med. Andre og tredje strekpunkt er gjennomført. Kommunestyret i Rissa har vedtatt i sak 46/15 at kommunene Leksvik og Rissa slås sammen til en kommune, og intensjonsavtalen legges til grunn for det videre arbeidet med etablering av den nye kommunen. -30-

31 Kommunestyret i Leksvik behandlet sak 37/15 Videre prosess mot mulig sammenslåing av Leksvik og Rissa kommune, og vedtaket ble: «Leksvik kommune viderefører prosessen med Rissa kommune med mål om sammenslåing. Det pågår en prosess om sammenslåing av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner. Dersom de to fylkeskommunene kommer frem til enighet om sammenslåing fra samme tidspunkt som Leksvik og Rissa kommuner beslutter å slå seg sammen, vil det ikke være behov for å ta stilling til fylkestilhørighet for den nye kommunen. Leksvik og Rissa kommuner må likevel ta høyde for at fylkestilhørighet kan bli en aktuell problemstilling, dersom utredningen mellom fylkene ikke resulterer i sammenslåing, eller at prosessen ikke sammenfaller med vårt eget tidsløp. Leksvik kommune er godt fornøyd med å tilhøre Nord-Trøndelag, og ser mange fordeler ved fortsatt å være en nordtrøndersk kommune. Det er likevel viktig at Leksvik kommune sammen med Fellesnemnda bestiller en ekstern utredning av hvilken fylkestilhørighet den evt nye kommunen er best tjent med. Det forventes at denne utredningen er klar innen Det søkes fylkesmannen i NT om tildeling av skjønnsmidler til finansiering av utredningen. Valg av fylke må være basert på en helhetlig og langsiktig vurdering, der blant annet samferdsel, videregående skole og økonomi må være viktige kriterier.» Vurdering Fellesnemnda bør få i mandat å ta stilling til vedtaket i Leksvik kommune om «bestilling av en ekstern utredning av hvilken fylkestilhørighet den evt nye kommunen er best tjent med». Det er også viktig at Fellesnemnda forbereder og ferdigstiller søknad om sammenslåing, og det bør settes i gang en prosess med mål om å avklare navn i ny kommune før søknaden behandles av begge kommunestyrene. Et annet punkt som er viktig å avklare, er valg av kommunestyre i ny kommune. Rådmannens innstilling: Fellesnemnda i Leksvik og Rissa gis følgende mandat: - Ta stilling til vedtaket i Leksvik kommune om bestilling av ekstern utredning av hvilken fylkestilhørighet den evt nye kommunen er best tjent med. - Forberede og ferdigstille søknad om sammenslåing av Leksvik kommune og Rissa kommune. - Planlegge og gjennomføre en prosess med mål om å avklare navnet på den nye kommunen innen søknaden ferdigstilles. - Innstille overfor kommunestyrene om valg av kommunestyre i ny kommune. Det er en forutsetning at Leksvik kommune fatter tilsvarende vedtak. Kommunestyret i Rissa skal i hvert møte orienteres om arbeidet i Fellesnemnda. -31-

32 Statsråden Alle landets kommunestyrer Deres ref Vår ref Dato 15/ Videre arbeid med kommunereformen Nå er det godt over ett år siden jeg inviterte alle kommuner til å delta i kommunereformen. Invitasjonen er forankret i et bredt flertall på Stortinget (Innst. 300 S ( )). Kommunene har fulgt opp invitasjonen. Mange har hatt gode lokale prosesser der både politikere, medarbeidere, innbyggere, frivillig sektor og næringslivet har vært involvert i diskusjoner om kommunens framtid. Nye kommunestyrer skal nå ta dette arbeidet videre. Jeg vil benytte anledningen til å gratulere alle dere som er valgt inn i kommunestyrer for de fire kommende årene. Å bli folkevalgt er en tillitserklæring fra innbyggerne i kommunen. Dere har et viktig arbeid foran dere, både som ombudsmenn og som ledere. Jeg gleder meg til å samarbeide med dere. En av de første, og viktigste, oppgavene dere står overfor er å bli kjent med kommunen. Hvordan opplever innbyggerne kommunen, hvilke utfordringer venter og hvordan kan kommune og lokalsamfunn møte disse utfordringene? Jeg ser denne oppgaven som en selvfølgelig del av det å utøve politisk lederskap og forvalte velgernes tillit. Kommunereformen er en god anledning til å gjøre denne jobben. Noen oppfatter kommunereformen som en systemendring og et komplisert politisk arbeid. Til syvende og sist handler den om to forhold. Det første er hvordan vi kan skape bedre velferdstjenester, der folk bor, nå og i framtiden. Det andre er hvordan vi kan utvikle en kommunesektor med kraft og handlingsrom. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

33 Som lokalpolitikere gikk dere ikke til valg på å forvalte systemer, men for å gi innbyggerne gode barnehager og skoler, gode helse- og omsorgstjenester og utvikle attraktive lokalsamfunn og sunn næringsutvikling. Kommunereformen er en mulighet til å diskutere hvordan vi skal få dette til, også i et års perspektiv. Da trenger vi færre og større kommuner med sterkere fagmiljø og et velfungerende lokalt selvstyre. Jeg håper dere benytter muligheten til å ruste Kommune- Norge for framtiden. Kommunereformen oppdraget fra Stortinget Stortinget har sluttet seg til de overordnede målene for kommunereformen (Innst. 300 S ( )). Målet om gode og likeverdige tjenester til innbyggerne der de bor er grunnleggende for å sikre gode lokalsamfunn i hele landet. Vi ønsker å ta vare på og videreutvikle den norske og nordiske modellen med sterke velferdskommuner som har stort lokalt selvstyre. Reformen skal også styrke forutsetningene for en helhetlig samfunnsutvikling i alle deler av landet. Det vil si bedre styring av arealbruk, boligbygging, transport, næringsutvikling, samfunnssikkerhet og beredskap og miljø og klima. Et annet mål med reformen er å gjøre kommunene så økonomisk solide at de kan takle uforutsette hendelser, drive effektivt og løse oppgaver som ikke er lovpålagte. Kommunereformen skal også styrke lokaldemokratiet. Større kommuner kan ta ansvar for flere oppgaver. Det kan gi grunnlag for å redusere den statlige detaljstyringen. Vi ønsker kommuner som kan løse sine oppgaver selv og ikke er avhengige av nabokommuner for å løse lovpålagte oppgaver. Da Stortinget behandlet rammene for kommunereformen, understreket et bredt flertall at det er behov for endringer i dagens kommunestruktur. Mye er endret siden siste store endring av kommunestrukturen på begynnelsen av 1960-tallet: Kommunikasjonsmulighetene er bedret Næringsstrukturen er forandret Bosettingsmønsteret har endret seg som følge av tiår med sentralisering. Omfang av og innhold i offentlige tjenester er blitt flere og mer komplekse Kravene til fagkompetanse og tverrfaglig samarbeid har økt både i tjenesteytingen og forvaltningen Forventningene til innbyggere og næringsliv er noe helt annet enn for 50 år siden Kommunestrukturen fra 1960-tallet er verken tilpasset dagens eller morgendagens utfordringer. Kommunereformen handler ikke om å forandre Norge, men at Norge er forandret. I tiårene som kommer vil det bli færre i yrkesaktiv alder per pensjonist, og det blir flere med omsorgsbehov. Mange kommuner vil møte store utfordringer når de skal rekruttere Side 2-33-

34 fagpersoner og spesialister til de mange oppgavene kommunene skal løse. I byområdene er dagens kommunegrenser mange steder en hindring for å kunne håndtere den sterke veksten og sikre en god areal- og samfunnsplanlegging. Erfaringene fra sammenslåinger som er gjennomført er gode, og viser at nye kommuner får en positiv utvikling, se Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 (Vedlegg 1). Milepæler i reformen Da Stortinget behandlet Kommuneproposisjonen 2016 i juni viste flertallet til Innst. 300 S ( ) der det het at "alle kommuner har utredningsplikt i kommunereforma". I Innst. 375 S ( ) utdyper flertallet at de i begrepet utredningsplikt legger til grunn "at alle kommunar skal ta aktivt del i kommunereforma. Dette inneber blant anna å ha dialog med nabokommunar, utgreie og vurdere aktuelle alternativ for så å ta stilling til om og i så fall kva kommunar ein ønskjer å gå saman med innan 1. juli." Det er bred enighet på Stortinget om at det er behov for endringer i kommunestrukturen dersom vi skal nå våre nasjonale velferdsmål. Stortingsflertallet er klar på hva det forventer at kommunene skal gjøre i reformarbeidet. Forventningen strekker seg utover bare det å vurdere om kommunen kan fortsette alene også i tiårene framover. En grundig prosess med nabokommuner, der også innbyggere involveres, gjør at kommunestyrene vil ha et godt grunnlag til å fatte vedtak innen 1. juli 2016 om hvordan de skal møte framtidens utfordringer. Dette er hovedløpet i kommunereformen. Ved å følge det kan en ny kommune som hovedregel være klar til 1. januar Kommuner som ønsker at en sammenslåing skal tre i kraft allerede fra 1. januar 2018, bør fortrinnsvis gjøre vedtak om dette innen utgangen av Kommunestyrevedtakene skal sendes fylkesmannen, som skal vurdere om vedtakene er i tråd med målene for reformen og gi en tilrådning om kommunestrukturen i fylket, slik stortingsflertallet har bedt om. Departementet vil på bakgrunn av tilrådningen forberede en proposisjon for Stortinget, som legges frem våren Regjeringen vil også følge opp Innst. 333 S ( ) om nye oppgaver til større kommuner og forslag om redusert statlig detaljstyring. Dette vil også legges frem for Stortinget våren Både regjeringen og stortingsflertallet har gitt uttrykk for at kommunereformen bygger på frivillighet og gode lokale prosesser. Unntak fra frivillighetsprinsippet kan likevel være aktuelt i helt spesielle situasjoner for at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er hensiktsmessige ut fra regionale hensyn (Innst. 300 S ( )). Verktøy og økonomiske virkemidler Kommunal- og moderniseringsdepartementet tilbyr ulike verktøy for kommunene i arbeidet med kommunereformen. I tillegg gir departementet økonomisk støtte til en prosessveileder i hvert fylkesmannsembete. Fylkesmennene har fått en viktig rolle i kommunereformen. De skal legge til rette og veilede kommunene. Side 3-34-

35 Det nettbaserte verktøyet NY KOMMUNE gir oversikt over relevante nøkkeltall og utviklingstrekk både for enkeltkommuner og for den nye kommunen. NY KOMMUNE ble oppdatert i oktober Veilederen Veien mot en ny kommune tar for seg de lokale prosessene frem til et vedtak om sammenslåing i kommunestyret. Veilederen bør brukes sammen med nettverktøyet NY KOMMUNE. I vår lanserte departementet en ny veileder for utvikling av lokaldemokratiet, som skal gi ideer og inspirasjon til god demokratisk praksis gjennom eksempler, relevante verktøy og utprøvde metoder fra kommuner som jobber godt med lokaldemokratiet. Samtidig ble det også lansert et debatthefte "Lokaldemokrati og kommunereform", som kan brukes i arbeidet med å utvikle lokaldemokratiet når kommuner skal slå seg sammen. Debattheftet vil bli sendt til alle kommuner i høst. Verktøyene, også debattheftet, er tilgjengelige på Regjeringen legger opp til at de økonomiske virkemidlene i reformperioden, det vil si der det blir fattet nasjonale vedtak innen , skal være tydelige og forutsigbare for alle kommuner. Departementet vil gi støtte til kommunenes engangskostnader knyttet til sammenslåing. Støtten vil bli utbetalt etter en standardisert modell og differensieres etter antall kommuner og antall innbyggere i sammenslåingen (se tabell 1 nedenfor). Kommuner som slår seg sammen får også en reformstøtte som kan brukes til det kommunen selv mener er mest hensiktsmessig. Denne støtten er differensiert etter antall innbyggere i den nye kommunen (se tabell 2). Tabell 1. Modell for dekning av engangskostnader i reformperioden (kroner). Antall kommuner og innbyggere i sammenslåingen innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere 2 kommuner kommuner kommuner eller flere kommuner Side 4-35-

36 Tabell 2. Modell for reformstøtte i reformperioden (kroner). Antall innbyggere i sammenslåingen Reformstøtte innbyggere innbyggere innbyggere Over innbyggere Inndelingstilskuddet er en gunstig og langsiktig ordning som gjør at kommunene får god tid til å tilpasse seg nye rammebetingelser. Inndelingstilskuddet sikrer at den nye kommunen får beholde alle tilskudd i inntektssystemet, også regionale tilskudd som for eksempel småkommunetillegget, som om den fortsatt var to (eller flere) kommuner. Tilskuddet utbetales i 15 år etter sammenslåingen, før det trappes ned over 5 år. Kommunal- og moderniseringsdepartementet vil i løpet av året sende ut et høringsforslag om nytt inntektssystem for kommunene. I dette arbeidet vil regjeringen legge vekt på at kommunene skal kunne videreutvikle velferdstilbudet i tråd med befolkningsendringene. Et nytt inntektssystem må fortsatt ta hensyn til at Norge har spredt bosetting. Regjeringen vil imidlertid vurdere endringer som innebærer at inntektssystemet ikke i samme grad som i dag kompenserer for at små kommuner frivillig velger å stå alene. Nytt inntektssystem vil tre i kraft fra Vi er opptatt av å gi kommune forutsigbarhet i kommunereformen. Derfor beregnes inndelingstilskuddet ut fra inntektssystemet i 2016 for alle kommuner som blir slått sammen i reformperioden. Endringer i inntektssystemet i perioden vil med andre ord ikke påvirke størrelsen på inndelingstilskuddet for disse kommunene. I desember vil departementet komme med en ny veileder som tar for seg fasen etter at det er gjort nasjonalt vedtak om sammenslåing og fram til en ny kommune er etablert. Her vil vi redegjøre for prosess og saksgang i en sammenslåingsprosess; hvilke vedtak må fattes, hvilke organer må og kan opprettes med hvilke arbeidsoppgaver og fullmakter, funksjonstid, hvilke styringsdokumenter bør utarbeides med mer. Hensikten er å vise rammene dere kan arbeide innenfor når dere skal bygge en ny kommune. De fleste kommunestyrene har nå konstituert seg for de fire neste årene. Jeg regner med at arbeidet med kommunereformen for de aller fleste kommuner er over i en fase der utredningene er gjort. Nå er tiden inne for at de politiske initiativene og forhandlingene kan ta til for alvor. Arbeidet med kommunereformen innebærer at dere som folkevalgte har et ansvar utover å løse viktige oppgaver i inneværende periode. Ansvaret handler om å ruste kommunene for Side 5-36-

37 framtiden. Dette gir dere som tillitsvalgte og politiske ledere en unik mulighet til å forme framtidens Kommune-Norge. Jeg ønsker dere til lykke med arbeidet. Med hilsen Jan Tore Sanner Fylkesmannen i Oslo og Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Akershus Fylkesmannen i Aust-Agder Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Fylkesmannen i Buskerud Postboks DRAMMEN Fylkesmannen i Finnmark Statens hus, Damsveien VADSØ Fylkesmannen i Hedmark Postboks HAMAR Fylkesmannen i Hordaland Postboks BERGEN Fylkesmannen i Møre og Fylkeshuset 6404 MOLDE Romsdal Fylkesmannen i Nordland Statens Hus, Moloveien BODØ Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Postboks STEINKJER Fylkesmannen i Oppland Postboks LILLEHAMMER Fylkesmannen i Oslo og Postboks 8111 Dep 0032 OSLO Akershus Fylkesmannen i Rogaland Postboks STAVANGER Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Njøsavegen LEIKANGER Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710, Sluppen 7468 TRONDHEIM Fylkesmannen i Telemark Postboks SKIEN Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ Fylkesmannen i Vest-Agder Postboks 513 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Fylkesmannen i Vestfold Postboks TØNSBERG Fylkesmannen i Østfold Postboks MOSS Kommunesektorens organisasjon Postboks 1378 Vika 0114 OSLO Side 6-37-

38 RISSA KOMMUNE Arkiv: 610 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 90/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen KJØP AV TOMT TIL STADSBYGD OMSORGSSENTER - GNR 17, BNR 19. Vedlegg 1 Kjøpekontrakt "Meieriet" 2 Verdivurdering Meieriet Sakens bakgrunn og innhold: I sak 75/14, , fattet kommunestyret vedtak om at nytt omsorgssenter med 40 omsorgsboliger skal prosjekteres og bygges på Stadsbygd. Tomtespørsmålet ble deretter behandlet av kommunestyret i sak 31/15, , og det ble fattet vedtak om at Stadsbygd omsorgssenter skal bygges på 3 sammenslåtte eiendommer: «Gammelhandeln», gnr 17 bnr 21, «Meieriet og kontor/lagerbygg», gnr 17 bnr 19 og «Rissa kommunes tilstøtende tomt». Vurdering: Rissa kommune har, i samarbeid med Rissa Utvikling, jobbet videre med tomtespørsmålet. Takstforum Trøndelag har foretatt en verdivurdering av eiendommen «Meieriet» og de har satt takst til kroner Det er inngått avtale om kjøp av gnr 17 bnr 19 for kroner 5 millioner. Verdivurdering og kjøpekontrakt ligger som vedlegg til saksfremlegget. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune kjøper gnr 17 bnr 19 for kroner 5 millioner, med formål Stadsbygd omsorgssenter. -38-

39 Kjøpekontrakt. gnr. 17 bnr. 19 Dato Kjøpekontrakt Mellom: R.O. Eiendom DA Org.nr.: Heretter kalt selger Adresse: Rådhusveien Rissa kommune Og Rissa kommune Org. nr.: Heretter kalt kjøper Adresse: Adresse Er i dag inngått følgende kjøpekontrakt: 1. Kjøpsobjekt. R.O. Eiendom v/rune og Oddbjørn Dahle overdrar herved til Rissa kommune eiendommen «Meieriet» gnr.17 bnr.19. i Stadsbygd sentrum. 2. Kjøpesum Eiendommen selges for kr. 3. Heftelser Selger garanterer at eiendommen selges fri for pengeheftelser

40 Kjøpekontrakt. gnr. 17 bnr. 19 Dato Skjøte Selger utsteder skjøte samtidig med denne kontrakts underskrift. 5. Selgers opplysningsplikt og kjøpers undersøkelsesplikt Eiendommen selges i den stand den er ved overdragelsesdato, jfr. avhendingslovens 3-9. Bestemmelsen gir kjøper meget begrensede muligheter til å påberope seg mangel. Selger er ikke kjent med muntlige eller skriftlige private eller offentlige avtaler/pålegg som berører eiendommen, utover hva kjøper er gjort kjent med. Kjøper kan ikke gjøre gjeldende som mangel noe han kjente eller måtte kjenne til da avtalen ble inngått. Kjøper har besiktiget og fått anledning til å undersøke eiendommen forut for avtaleinngåelsen. Kjøperen er kjent med reguleringsplan m/bestemmelser for området. Partene er kjent med at selgers opplysningsplikt generelt går foran kjøpers undersøkelsesplikt. Kjøpers undersøkelsesplikt innskrenker ikke selgers opplysningsplikt. 6. Særlige bestemmelser Avtalen inngås med det forbehold at den blir godkjent av kommunestyret i Rissa. 7. Overtakelse Partene er enige i at parsell blir overtatt av kjøper med alle rettigheter og forpliktelser slik den har tilhørt selger. Risikoen går over på kjøper når han har overtatt bruken av eiendommen. Overtar kjøperen ikke til fastsatt tid, og årsaken ligger hos han, har han risikoen fra det tidspunkt da han kunne ha fått overtatt bruken. Når risikoen for eiendommen er gått over på kjøper, faller ikke hans plikt til å betale kjøpesummen bort ved at eiendommen blir ødelagt eller skadet som følge avhendelse som selger ikke svarer for

41 Kjøpekontrakt. gnr. 17 bnr. 19 Dato Denne kontrakt er utferdiget i 2 - to - likelydende eksemplarer, hvorav kjøper får 1 -ett -eksemplar og selger 1 -ett - eksemplar. Rissa, den Rissa, den R.O. Eigedom DA v/ Rune Dahle Oddbjørn Dahle Rissa Kommune v/ordfører Ove Vollan Selger Kjøper 3-41-

42 -42-

43 -43-

44 -44-

45 -45-

46 RISSA KOMMUNE Arkiv: 1624/122/49 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 91/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Einar Eilertsen ØKNING AV RAMME NYE ÅSLY SKOLE Sakens bakgrunn og innhold: I forbindelse med bygging av ny Åsly skole ble det satt ned ei gruppe som har vurdert bygningsmassen på gamle Åsly skole. Gruppa har vært sammensatt av representanter fra HLTM, styringsgruppe ny Åsly skole, entreprenør P. Bakøy, Planavdeling og BE-avdelingen. I tillegg har firma Prosjektstyring Midt AS hatt en teknisk vurdering av bygningsmassen. HLTM behandlet saken Vedtak i saken (PS 76/15) ble: Gamle Åsly skole rives når nye Åsly skole er tatt i bruk. Styringsgruppen for nye Åsly skole har i flere møter drøftet bruken av flerbrukssalen i nybygget. Salen har infrastruktur på plass for sceneteknisk utstyr. Vedtatt økonomisk ramme for prosjektet nye Åsly skole dekker ikke det scenetekniske utstyret. Styringsgruppen mener at dette utstyret er viktig for å kunne benytte salen som tiltenkt. Sceneteknisk utstyr er estimert til kr 1,5 mill inkl mva. Styringsgruppen har konkludert med at rammen for nye Åsly skole bør økes tilsvarende. Vedtatt ramme for nye Åsly skole er på kr 235 mill inkl mva. Vurdering: Det er kostbart å holde bygningsmassen i drift (henviser til store driftsutgifter) etter utflytting. Det er en relativt ny fløy i midten som kan vurderes ivaretatt, men det er fordyrende å ta vare på «litt» i en riveprosess. Ved en ivaretakelse av «litt» kan det også stå i veien for videre utvikling av området. Bygningsmassen ellers er i dårlig forfatning, og flere deler er preget av fukt og muggskader. Det vises til utredning/tilstandsvurdering i forbindelse med «Framtidas skole». Rivekostnader på en slik bygningsmasse vil variere mye, avhengig av hva en bl a finner i en miljøsaneringsrapport (PCB, asbest etc). Her må en mere detaljert kartlegging gjøres. Samlet sett vurderes det som lite aktuelt å ta i bruk bygningsmassen til andre formål/aktiviteter, etter at nye Åsly skole er tatt i bruk. Andre aktiviteter må først og fremst knyttes til ny Åsly skole. Det er ledige lokaler her som frivillige og andre kan leie. Prosjektstyring Midt AS estimerer totale kostnader til riving av gamle Åsly skole inkl mva til kr 10 mill. Dette inkluderer utredningsarbeid. -46-

47 For å kunne benytte flerbrukssalens muligheter som tiltenkt, vurderes det som nødvendig å øke rammen til prosjektet nye Åsly skole med kr 1,5 mill til formålet sceneteknisk utstyr. Rådmannens innstilling: Rammen for nye Åsly skole økes med kr 11,5 millioner. Dette finansieres med låneopptak. -47-

48 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 92/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Ivar Asbjørn Fallmyr HURTIGBÅTANLEGG HYSNES OG MUDRING AV FORURENSET HAVBUNN I JUNKERBUKTA Vedlegg 1 Signert samarbeidsavtale vedrørende mudring i Hysnes havn mellom Forsvarsbygg og Rissa kommune Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommune har bygd ferdig nytt hurtigbåtanlegg på Hysnes i samarbeid med Sør- Trøndelag fylkeskommune. Anlegget består av flytekai tilpasset front- og sidetillegg. Det foreligger bevilgning for hurtigbåtanlegget fra kommunestyret ifm budsjett 2013 og 2014 på hhv 4,5 og 9,5 mill kroner til sammen 14,0 mill kroner. Sør-Trøndelag fylkeskommune har i sak 17/14 (Fylkesutvalget) bevilget tilskudd til hurtigbåtetableringen med et beløp begrenset oppad til 5,5 mill kroner. Samtidig med denne utbyggingen ble det nødvendig å foreta opprensking av forurensede bunnsedimenter i Junkersbukta som var et samarbeidsprosjekt med Forsvarsbygg (FB) og Rissa kommune. Samarbeidsavtale er tatt med som vedlegg. Dette prosjektet mangler politisk vedtak og ref opplysninger gitt av rådmann skal sak framlegges for kommunestyret i november i år. Den totale kostnaden med etablering av nytt anløp og opprydding av forurensede bunnmasser i sjø er på 24,4 mill kroner. Da er tilskudd fra Fylkeskommunen (5,5 mill) og merverdirefusjon 2015 ikke medregnet. Oppdekning i 2013 og 2014 er gjennomført med bruk av ubrukte lånemidler. For 2015 er udekket behov antatt til kr 10,0 mill. Da er det ikke medregnet fradrag for tilskudd fra STFK og evt. forsikringsrefusjon etter stormskade. Vurdering: Prosjektet hurtigbåt er blitt langt dyrere enn det som var beregnet opprinnelig, dette skyldes mye at krav fra STFK om både front- og sidetilleggsmating kom opp i etterkant. STFK har imidlertid signalisert at man vil vurdere tilskuddets størrelse på nytt. -48-

49 Så er det også slik at det vil bli utarbeidet avtaler om drift av kaiområdet herunder kaileie for nåværende operatør Fosen Namsos -der kommunens investeringer i området, fratrukket tilskudd mv, kapitaliseres over anleggets levetid. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommunestyre godkjenner investeringer knyttet til nytt hurtigbåtanlegg Hysnes og opprydding av bunnforurensning i Junkerbukta. 2. Overforbruk på 10,0 mill dekkes inn ved tilskudd fra Sør-Trøndelag fylkeskommune, refusjon forsikring etter stormskade og låneopptak. -49-

50 x lufta Z L? AF LHL SAMARBEIDSAVTALE «WWW ~ +73%-E/ ao7 3s VEDRØRENDE mm ' MUDRING I HYSNESHAVN MELLOMFORSVARSBYGG (FB)OGRISSAKOMMUNE(RK) z 1. Formål Denne avtale inngås for å danne et grunnlag for et samarbeide om en mudring av Hysnes havn. Avtalen bygger på prinsippene i intensjonsavtale inngått den FB sitt opprinnelige oppdrag er å foreta miljøopprydding av havnas Vestre del (prosjekt Vest), mens RKønsker å øke innseilingdybden øst i havna, i forbindelse med etablering av ny hurtigbâtterminal (prosjekt Øst). Fjerning av forurensede masser i småbåthavna (RK) utgjør et tredje prosjekt. Da alle tre prosjekter er innenfor havneområdet, og alle tre prosjekter gjelder mudring i sjø, synes det hensiktsmessig å kjøre mudringen som et samarbeidsprosjekt, for dermed å unngå dobbelte kostnader til prosjektorganisasjon, prosjektering og tilrigging m.m. Prosjektet skal realiseres ut fra at dette skal være en vinn/vinn situasjon for det offentlige. Begge parter forutsettes således å bidra inn i prosjektet og å bistå hverandre etter «best effort» prinsippet, for i samarbeide å kunne høste synergieffekter. Det følger også at ingen av partene skal øke sitt ansvar i forhold til sitt opprinnelige mandat, og at hver part bærer ansvaret og risikoen som ligger i eierskapet til delprosjektene. Begge parter er innforstått med den betydelige byggherrerisikoen som knytter seg til gjennomføringen av den aktuelle typen prosjekt. 2. Prinsipper for samarbeidet a. Prosjektet FBtar ansvar for å planlegge og kunngjøre arbeidene med mudring av prosjekt Vest, prosjekt Småbåthavn og prosjekt Øst i Hysnes havn. Arbeidene med prosjekt Vest og prosjekt Småbåthavn gjennomføres som to kontrakter hvor Forsvarsbygg står som kontraktspart. Prosjekt Øst gjennomføres som en egen kontrakt hvor RKstår som kontraktspart. b. Planlegging Det er levert fra RKet ferdig beskrevet prosjektunderlag med mudringstillatelse for prosjekt Øst og prosjekt Småbåthavn. FBsitt prosjekt er tilsvarende beskrevet og godkjent av offentlig myndighet. RKgir FBfullmakt til å søke forlengelse av de foreliggende tillatelsen da et av vilkårene i tillatelsen er at prosjektene skal samkjøres og den første utlysingen på Doffin med referanse ble avsluttet uten tildeling av kontrakt grunnet avvising av begge tilbud jfr. forskrift om offentlige anskaffelser Skannet ~ Rissa Kommune

51 C. d nr 1. FBskal utferdige konkurransegrunnlag for prosjektene Vest og Småbåthavn,kunngjøredissesom offentlig anskaffelser,og inngå kontrakt med utførende i eget navn. Tilsvarende skal gjøres for prosjekt Øst, og hvor RKgir FB fullmakt til à gjennomføre konkurransen på vegne av RK,og dermed forplikte RK direkte økonomisk. Kontraktsinngåelse skjer for prosjekt Øst direkte mellom RKog utførende. Alle tre kontrakter Ressursinnsats kunngjøres samlet. FBstiller prosjektledelse og byggeledelse samt rådgivning for det samlede prosjektet. RKskal stille med de personellressurser som er nødvendige for âivareta prosjekt Øst sine behov. RKskal også bidra med nødvendig kommunal bistand, herunder kart og tillatelser. I tillegg skal RKbidra med tilrettelegging for entreprenør i forhold til strøm, lagringsplass og sanitærforhold. Kostnadscleling 0 Kostnader ved planlegging, kunngjøring og utførelse fordeles etter prinsippene i dette pkt. 0 Prinsippene gjelder for så vel planlagte som uplanlagte kostnadselementer, herunder ønskede endringer, forhold som gjør det nødvendig å foreta endringer, og endringer på grunn av uforutsette forhold. Prinsippene gjelder både i planleggings- prosjekterings- uførelses- og reklamasjonsfasen. 0 Kostnader som kan henføres til prosjekt Vest alene dekkes av FB, herunder medgåtte mengderpå mudring. 0 Kostnader som kan henføres til prosjekt Øst alene dekkes av RK, herunder medgåtte mengderpå mudring. 0 Kostnader som kan henføres til prosjekt Småbåthavn dekkes av partene etter en brøk. Brøken skal være 60(FB)/40 (RK). 0 Felleskostnader som kan henføres til tiltakene som helhet dekkes av partene etter brøken 60 (FB)/40 (RK). Dette gjelder også kostnader knyttet til uforutsette forhold/risiki som ikke kan henføres til de enkelte delprosjektene. 0 Hvis det finnes eller oppstår uforutsett forurensning under prosjektgjennomføringen skal den ansvarlige etter forurensningsloven bære kostnadene med opprydding. 3. Partenes innbyrdes ansvar og risiko Prosjektet er et samarbeidsprosjekt basert på en kostnadsdekning, og er ikke et kommersielt samarbeide. Ingen part kan således rette krav mot den annen part for svikt i leveranser internt. Partene hefter internt for prosjektets samlede risiko, ansvar og kostnader l henhold til pkt. 2 d). 4. Partenes ansvar og kommunikasjon med utførende entreprenør FB inngår kontrakt med, og hefter som byggherre eksternt overfor entreprenør (E) for prosjekt Vest og prosjekt Småbåthavn. l den forbindelse er det viktig at kommunikasjonen kun skjer mellom FBog E. Skannet ~Rissa Kommune ~

52 Alle problemstillinger underveis knyttet til prosjekt Småbåthavn, så som endringsbehov, skal tas via FB. FBtar endelig avgjørelse i forhold til beslutninger i tilknytning til kontrakten, etter å ha drøftet dissemed RK. For prosjekt Øst skal FButføre oppgaven som prosjektleder på vegne av RK, og stå som kommunens representant under kontrakten. RKtar endelig avgjørelse i forhold til spørsmål som oppstår etter å ha drøftet disse med FB. 5. Fakturering og praktisk gjennomføring av betaling Det skal legges opp til at utførende entreprenør fakturerer FBog RKdirekte for de prosjekter som partene alene har ansvaret for. For prosjekt Småbåthavn skal det legges til rette for at entreprenøren sender faktura til FB. FBsender fakturagrunnlaget i kopi til RKsom innen 14 dager etter mottak av fakturagrunnlaget skal utbetale 40 % av fakturaens pålydende til FB. Den part som mottar faktura som gjelder felleskostnad beskrevet i punkt 2 d., skal sende fakturagrunnlaget til den annen part, som innen 14 dager etter mottak av fakturagrunnlaget skal utbetale avtalt brøk til mottaker av fakturaen. 6. Tvister Tvister mellom partene skal håndteres gjennom eskalering til ledelsesnivå. Tvister som ikke blir løst gjennom eskalering, skal avgjøres av en representant for Regjeringsadvokaten (RA) etter skriftlig behandling med to innlegg fra hver part, med mindre RA beslutter annet. Hver part dekker egne kostnader i den forbindelse. Tvister som måtte oppstå med kontraktsparter hva gjelder prosjekt Småbåthavn skal håndteres av FB, dog slik at RKhar rett til å ivareta sine egne interesser gjennom gjeldende prosessregler. Utgiftene ved slik tvist dekkes etter prinsippene i pkt 2 d). For øvrig håndteres eventuelle tvister med utførende av den part som har inngått kontrakten. Signatu rer Denne avtale bekreftes ved våre signaturer: For Rissa Kommune rforsvarsby g, r O, -J QQÆL Åg-.lin- Dato: /V15 /lv/ Dato: Skannet - Rissa Kommune

53 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 93/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen BOSETTING AV FLYKTNINGER I PERIODEN Vedlegg 1 Anmodning fra IMDi om bosetting av flyktninger Sakens bakgrunn og innhold: Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi Midt-Norge) sendte 10. august 2015 en anmodning til Rissa kommune om å bosette 20 flyktninger i 2017, 18 flyktninger i 2018 og 18 flyktninger i IMDi ønsker at kommunestyret fatter et rammevedtak for perioden, og at administrasjonen får fullmakt til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er presisert i anmodningen at et vedtak om bosetting må fattes uten forbehold, og at anmodningen ikke inkluderer familiegjenforeninger. IMDi vil oppfatte et vedtak bindende for begge parter. Vurdering: Rissa kommune har siden vedtak 86/09 kontinuerlig bosatt flyktninger. Dagens vedtak om bosetting gjelder for perioden med 14, 12, og 12 flyktninger. Vedtaket ble endret i kommunestyret i mai 2015, etter en ekstra anmodning om å bosette flere flyktninger. Det nye vedtaket medførte en økning av 6 flyktninger pr. år for 2015 og 2016, noe som betyr at vi skal bosette hhv. 18 i 2015 og 18 i Erfaringstall fra IMDI sier at ca. 30 % av de flyktninger som bosettes får innvilget familiegjenforening. Dette er flyktninger som kommer i tillegg til de som kommunen har forpliktet seg til å bosette. Ved familiegjenforening, følger det med de samme statlige midler som for en «ordinær» flyktning. Pr. medio oktober 2015, har Rissa kommune bosatt totalt 67 flyktninger (45 voksne og 22 barn). I dag er 33 voksne på introduksjonsprogrammet, 6 er avsluttet, og det er foretatt 14 familiegjenforeninger. NAV Rissa, avdeling Integrering og Opplæring (IO), er en velfungerende avdeling. Det er viktig for avdelingen at kommunen har langsiktige vedtak på bosetting, slik at man har en forutsigbarhet i arbeidet og lykkes med en god integrering av flyktningene. Dette er også viktig med tanke på å skape trygge og gode arbeidsplasser og et godt arbeidsmiljø. NAV Rissa er av den oppfatning at målet for en vellykket integrering og bosetting, er å få så mange som mulig videre inn i utdanningssystemet og deretter videre ut i jobb. De flyktningene som har en utdannelse fra hjemlandet, bør raskt ut i arbeidslivet. Når det gjelder de ufaglærte, kan rask formidling ut i arbeidslivet gi en gruppe som er sårbar for konjunktursvingninger og arbeidsledighet. Rissa kommune har en nåværende arbeidsledighet -53-

54 opp mot 6 %. Kampen om arbeidsplasser har blitt vesentlig tøffere den senere tiden. Dette skaper også større utfordringer med tanke på integrering av flyktninger i arbeidslivet. Den største utfordringen knyttet til bosetting, er fortsatt boliger. Frem til nå har flyktninger blitt bosatt i boliger i både det kommunale og private leiemarkedet. Kommunen har videre begrensede muligheter til å bosette flere flyktninger i kommunale boliger, ettersom det også er andre grupper som har behov for denne type bolig. Bosetting ut i grender og tettsteder er krevende, da infrastrukturen er av en slik karakter, at reise til og fra skolen, levering og henting i barnehage mm, vanskelig går opp med offentlig kommunikasjon. Det anbefales at videre bosetting forankres i en boligpolitisk handlingsplan og at man snarest utreder muligheten for å bygge boliger for flyktninger, med støtte fra Husbanken. Økonomi og tilskuddsbeløp 2015 Integreringstilskuddet skal bidra til at kommunen gjennomfører et planmessig og aktivt bosettings- og integreringsarbeid, med sikte på at de bosatte skal komme i jobb og greie seg selv. Tilskuddet skal dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved bosetting og integrering i bosettingsåret og de fire neste årene. Det sies i anmodningen at tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger har økt, samt at IMDi ber kommunen vurdere hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til flyktninger. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår Sats År-1 År-2 Kr År-3 Kr År-4 Kr År-5 Kr Kr (voksen)* Kr (barn)* Kr (enslig voksen) Kr (enslig mindreårig) Barnehagetilskudd Kr (engangstilskudd) Eldretilskudd Kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslige mindreårig Kr Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år *Personer regnes som voksen fra og med året de fyller 18 år. Oppsummering: IMDI anmoder Rissa kommune om å bosette 56 flyktninger i perioden 2017 til 2019, 20 i 2017, 18 i 2018 og 18 i Pr. medio oktober 2015, har Rissa kommune bosatt totalt 67 flyktninger (45 voksne og 22 barn). I dag er 33 voksne på introduksjonsprogrammet, 6 er avsluttet, og det er foretatt 14 familiegjenforeninger. Ved videre bosetting, er det viktig å ha ekstra fokus på bolig, ettersom det pr i dag er den største utfordringen. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune etterkommer IMDis anmodning om bosetting av flyktninger i 2017, 2018 og 2019, og bosetter følgende antall: 20 flyktninger i flyktninger i

55 18 flyktninger i Videre bosetting forankres i en boligpolitisk handlingsplan. 3. Rissa kommune utreder muligheten for å bygge boliger, med støtte fra Husbanken, i løpet av de nærmeste årene. Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. -55-

56 lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet M O T TAT T.2OAkI5%Z535 qkjopmannsgt. 3 RISSA KOMMUNE _ Komm.nr.: 1624 Rådhusveien 13 H AUG Rissa RISSA KOMMUNE Brevet bes distribuert til: Ordfører Rådmann DERESREF VÅR REF DATO j ø, f' - - ~ Anmodning om bosetting av flyktninger Kommunene gjør en stadig bedre jobb med bosetting og kvalifisering av flyktninger. Samtidig øker bosettingsbehovet. I 2015 trenger over flyktninger bosettingsplass, men med kommunevedtakene som foreligger er det realistisk å bosette Stortinget har vedtatt at Norge skal ta imot syriske overføringsflyktninger i perioden Samlet sett er det behov for å bosette i alt flyktninger i 4-årsperioden Behovet i 2016 er Det vises til at IMDi tidligere og før flyktningkrisa anmodet Rissa kommune om bosetting av 20 flyktninger for Kommunen vedtok å bosette 12. Statsråd Solveig Horne har i brev av bedt kommunen om å øke bosettingen og ta imot 32 flyktninger i 2015 og 27 i Kommunestyret i Rissa vedtok å bosette ytterligere 6 flyktninger i 2015 og likeså 6 ekstra i 2016; dvs. totalt 18 hvert av årene. IMDi takker Rissa kommune for vedtaket! Bosettingsbehov for planperioden Anmodningen under om fortsatt bosetting av flyktninger er basert på oppdaterte prognoser og plantall for årene , og på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Anmodningen er utarbeidet i samarbeid med KS. Behovet tilsier et nasjonalt plantall på også i Dette gir følgende plantall for kommunen: - 20 flyktninger i For 2018 og 2019 er plantallet per år. Dette gir følgende plantall for kommunen: - minst 18 flyktninger per år. -56-

57 Kommunen står selvsagt fritt til å fatte vedtak utover anmodningen. Vi ber altså kommunen fatte vedtak for årene 2017, 2018 og 2019 i tråd med plantallene. Det er ønskelig at dette gjøres i form av et rammevedtak for perioden , og at administrasjonen får fullmakt fra kommunestyret til å disponere plassene for det enkelte år innenfor denne rammen, i samråd med IMDi. Det er usikkerhet knyttet til plantallene som følge av eventuelle svingninger i antall flyktninger som skal bosettes. IMDi sender årlig et tilsvarende anmodningsbrev til kommunene for å bekrefte eller eventuelt justere plantallene for kommende år på bakgrunn av eventuelle endringer i behovet for bosetting av flyktninger. Kommunens vedtak om bosetting av et tallfestet antall flyktninger må fattes uten forbehold. Anmodningen inkluderer ikke familiegjenforente. IMDi oppfatter at vedtak basert på anmodningen er bindende for begge parter. Skulle det av spesielle grunner ikke Ia seg gjøre å realisere alle plassene, forutsetter IMDi at ubenyttede plasser overføres til neste års bosetting. Svarfrist på anmodningen er 30. november Vedtaket bes sendt skriftlig til IMDi Midt-Norge og på e-post til p_os;1í' ^:.rc med kopi til KS v/nina Gran; * a "'3" Ci'<S."C Økonomi og rammebetingelser Bosettingsmodellen er basert på at kommunene tar sin del av ansvaret ved å si ja til anmodningen, som er utarbeidet i samarbeid med KS. Tilskuddene som utløses ved bosetting av flyktninger er økt. Stortinget har også i revidert nasjonalbudsjett for 2015 vedtatt et ekstra tilskudd og har økt tilskuddsrammen for utleieboliger. IMDi ber om at kommunen vurderer hvordan bedre finansieringsordninger kan brukes til å bygge opp dimensjonene i kommunens introduksjonsprogram og anskaffe flere boliger til nye flyktninger. Ekstratilskudd ved bosetting i 2015 Stortinget har altså besluttet å innføre et ekstratilskudd ved bosetting av flyktninger i Målgruppen for ekstratilskuddet er todelt: - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, men ikke flere enn folketallet tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Les mer om ekstratilskuddet i vedleggsdelen. Kontakt med IMDi om anmodningen 2-57-

58 IMDi er disponibel for kontakt med kommunene i anmodningsprosessen. IMDi vil samarbeide med fylkesmennene om oppfølgingen av anmodningen. I vedlegget til dette brevet er det redegjort nærmere for bakgrunnen for anmodningen og hvilke tilskudd som utløses ved bosetting. Ta kontakt med IMDi Midt-Norge ved Ashna Sablagi, e-postadresse asa Bimdin:, tlf hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt. Ass. regiondirektør Rune S. Foss kan også kontaktes; tlf og e-post rsf@imdi.no. Vi ser fram til et fortsatt godt samarbeid med Rissa kommune! Med vennlig hilsen for lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet i. \ /F -~. _ L V\ \. v \_*-.,, T_',q( - ' å V\, \2\ gfibt Marit Elin Eide f Ash a Sablagi O regiondirektør saksbehandler Kopi: Helse- og omsorgssjef Hilde Anhanger Karlsen, Rissa kommune; KS; Fylkesmannen i Sør-Trøndelag 3-58-

59 Nærmere informasjon om anmodningen Permanent kommunal oppgave Bosetting av flyktninger er en permanent kommunal oppgave på lik linje med andre kommunale oppgaver. Bosettingsarbeidet må i likhet med andre kommunale oppgaver inn i faste og planlagte former basert på flerårige vedtak og plantall. Antall flyktninger det er behov for å bosette i den enkelte kommune de kommende årene, skal fremgå av prognoser og plantall som gir kommunene best mulig forutsigbarhet. IMDi sender årlig brev til kommunene med oppdaterte prognoser for inneværende år og neste år og rullerte plantall for de tre påfølgende årene. Antall flyktninger som kommunene er anmodet om å bosette per år de fire neste årene ( ), er basert på dagens prognoser og plantall. Anmodningstallene kan bli justert opp eller ned ved neste års rullering dersom prognosene over antall nye flyktninger endres eller hvis kommunene ikke vedtar det antallet plasser det er forventet behov for. Bakgrunnen for anmodningen Kommunene har økt bosettingen av flyktninger betydelig de siste årene, men behovet for å bosette flyktninger øker fortsatt. For å få bosatt både det årlige antallet nye flyktninger og det store antallet bosettingsklare flyktninger som allerede venter i mottakene, er det nødvendig å øke kommunenes kapasitet til et høyere nivå. Kommunene ble våren 2013 bedt om å bosette omlag flyktninger både i 2014, 2015 og Kommunene ble våren 2014 ut fra nye prognoser anmodet om å bosette flyktninger i 2015, og per var det registrert vedtak om å bosette flyktninger i år. IMDis prognose basert på siste signaler er at kommunene vil bosette flyktninger i Dette vil være et meget godt resultat, men likevel 800 færre enn det antallet kommunene ble anmodet om i år, og kommer i tillegg til en manko på plasser fra Etterslepet er derfor stort. På bakgrunn av dagens flyktningkrise ble alle landets kommuner i brev av 23. april fra statsråd Solveig Horne bedt om å gi tilbakemelding på hvor mange flyktninger de kan bosette i løpet av 2015 og Foreløpige signaler fra kommunene per 9. juli på ekstra plasser i 2015 anslås til å være 2 164, og antall ekstra plasser i 2016 anslås tll å vaere 1 782, dvs ekstra plasser totalt i 2015 og Dette inkluderer både foreløpige og endelige vedtak, med og uten forbehold. IMDi er i dialog med kommunene om forståelsen av vilkår/forbehold og for rask iverksetting av vedtakene. Målet i samarbeidsavtalen mellom staten og kommunesektoren er at ved utgangen av året skal alle være bosatt i samsvar med behovet. Det reelle bosettingsbehovet i 2015 har nå økt til , og behovet vil også være i 2016, hvis kommunene bosetter flyktninger i Økningen i bosettingsbehovet skyldes delvis at en høyere andel asylsøkere enn tidligere har beskyttelsesbehov som gjør at de får innvilget oppholdstillatelse

60 Samtidig øker antallet overføringsflyktninger som kommer til Norge etter at Stortinget har vedtatt å ta imot 8 000syrere over 3 år, fordelt på i 2015og 3 ooo i hvert av årene 2016 og Ved utgangen av juni i år ventet flyktninger med oppholdstillatelse på å flytte fra asylmottak til en kommune. En femtedel av dem har ventet i mer enn ett år etter innvilget opphold. Lang ventetid er spesielt belastende for barn. 645 av de som venter på bosetting, er barn i familier. For å få bosatt både det store antallet flyktninger som nå venter i mottakene og det økte antallet syriske flyktninger, er det behov for en særlig innsats fra alle landets kommuner. Dersom kommunene ikke bosetter flere flyktninger i tråd med IMDis anmodning, vil køene og ventetiden i mottakene fortsette å øke. Det er behov for å bosette så mange som mulig av de som venter, i løpet av 2015 og Dersom det bosettes flyktninger i 2015, vil bosettingsbehovet bli både i 2016 og 2017 og reduseres til i 2018 og Kommuner som de siste årene har bosatt få flyktninger i forhold til folketallet i kommunen, oppfordres særskilt om å øke antallet. Dette kan gi grunnlag for flere deltakere i introduksjonsprogrammet, noe som vil medføre økt tilskudd til kommunene og samtidig gi mulighet for å tilrettelegge introprog ram mer robust og effektivt; bl.a. mer hensiktsmessige klassestørrelser. IMDi oppfordrer disse og andre kommuner til å inngå interkommunalt samarbeid om introduksjonsordningen der dette kan være hensiktsmessig. Enslige barn og unge (mindreårige) 12014bosatte kommunene 536 enslige barn og unge (mindreårige under 18år). Bosettingsbehovet for denne gruppen øker kraftig til 750 i 2015 og 750 i 2016, og plantallene er på samme nivå også i 2017, 2018og 2019.Anslagsvis 40% av de enslige barna er under 15 år, mens 60% er over 15 år. Den store økningen i antallet har sammenheng med økningen av bosettingsbehovet generelt. Enslige barn og unge under 18 år er en prioritert gruppe ved bosetting. Det er derfor avgjørende at kommunene i sine vedtak prioriterer bosetting av denne gruppen, og om nødvendig omgjør vedtatte plasser til bruk for denne gruppen. Det er et særlig behov for flere plasser til den andelen som er under 15 år. Kommuner som har ønske om å bosette enslige mindreårige, men ikke er anmodet om dette, bes kontakte IMDis regionkontor for å drøfte en slik løsning. Økonomiske virkemidler Kommunene mottar flere tilskudd fra staten for å dekke utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger. IMDi forvalter i 2015 tilskudd for om lag 9 milliarder kroner. Over 99 prosent av midlene går til kommunene, mens resten går til frivillig sektor og til virksomheter og organisasjoner i privat og offentlig sektor i kommunene. Ordinære overføringer til kommunene kommer i tillegg til tilskuddene fra IMDi. Stortinget har besluttet et ekstratilskudd på til sammen 50 millioner kroner som skal fordeles til kommuner som i løpet av 2015 bosetter flere flyktninger enn de er 5-60-

61 anmodet om og mer enn folketallet i kommunene tilsier. Ekstratilskuddet skal fordeles på følgende måte: Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015 og samtidig flere enn folketallet i kommunen tilsier, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. - Kommuner som bosetter flere flyktninger enn anmodningen fra IMDi for 2015, vil motta et ekstratilskudd på kroner per person som bosettes utover IMDis anmodning. Nærmere informasjon fremgår av eget rundskriv på "c.^:. Vedlagt rundskrivet følger en oversikt som viser hvor mange flyktninger hver kommune må bosette i 2015 forå innfri kravet om bosetting utover IMDis anmodning og det folketallet i kommunen tilsier. Stortinget har også besluttet å øke tilskuddet til utleieboliger med 80 millioner kroner. 50 av de 80 millionene er en varig økning av tilskuddsrammen, mens 30 millionene gjelder Nærmere informasjon om tilskuddsrammen for utleieboliger vil være tilgjengelig på.xs;3j'~;_<:r_":: Nærmere informasjon om de ulike økonomiske virkemidlene ved bosetting av flyktninger, finnes på IMDis hjemmesider fits. 'vv'wm. M: o _ s»<.::. I tillegg vises til rmm..jufe:a:.'=; for informasjon om statlig refusjon av utgifter til kommunale barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Rundskriv Q-05/2015). «solidaritetsmodell» Dagens bosettingsmodell er basert på samarbeidsavtalen mellom staten og KS. Modellen er en "solidaritetsmodell". Med dette menes at dersom én kommune som blir anmodet om å bosette flyktninger svarer nei eller fatter vedtak som er lavere enn IMDis anmodning, må antallet flyktninger fordeles på de øvrige kommunene. Derfor er det viktig at kommunene bosetter flyktninger i tråd med IMDis anmodning for å sikre en jevn fordeling av ansvar for denne viktige samfunnsoppgaven. Norges internasjonale forpliktelser innebærer å ta imot mennesker som er utsatt for forfølgelse i sine hjemland. Flyktninger - en ressurs Bosetting av flyktninger er ikke bare en humanitær oppgave. Flyktninger utgjør også en ressurs. Det er et prinsipp at flyktninger skal bosettes i kommuner over hele landet. Kommunen må ha et tilpasset tjenestetilbud til de som bosettes, herunder heldags og helårig introduksjonsprogram og opplæring i norsk og samfunnskunnskap, slik at de kan komme i arbeid eller gå videre til kvalifisering og utdanning. Både privat og offentlig sektor vil ha behov for mer arbeidskraft i årene fremover. Gjennom gode kvalifiseringsprogram kan kommuner i samarbeid med NAV og lokalt næringsliv skreddersy kompetanse som arbeidslivet og evt. kommunen selv trenger. Stadig flere kommuner ser bosetting av flyktninger i sammenheng med sysselsetting 6-61-

62 og befolkningsutvikling. Det er potensiale for økt bosetting når kvalifisering av flyktninger i større grad knyttes til lokalt næringsliv. Dette gjelder spesielt i de kommuner hvor næringslivet ellers må hente arbeidskraft utenfra gjennom arbeidsinnvandring, og når bosetting av flyktninger også kan bidra positivt til den demografiske utviklingen i kommunene. Bolig Å finne egnet bolig til flyktninger kan være en utfordring. Det er avgjørende at kommunenes vedtak om bosetting følges opp gjennom boligplan og aktiv bruk av Husbankens ordninger. Husbankens regionkontor kan kontaktes. Det vises til nærmere informasjon på Husbankens hjemmesider ^t::'/ '-«f'w.fr».fuszarkenino. Kommunene behøver ikke eie boliger selv, men kan leie på det private markedet eller formidle leie hos private. Mange kommuner har valgt denne løsningen ikke minst som et supplement til kommunale utleieboliger. Dersom kommunen har vansker med å finne husvære, er et aktuelt alternativ at flyktninger selv finner bolig. IMDi oppfordrer kommunene til å åpne for at personer kan finne bolig selv innenfor rammer som kommunene fastsetter. Dette kan skje innenfor kommunenes vedtak om bosetting. Mange kommuner bruker denne løsningen som en del av flyktningebosettingen fordi det bidrar til rask og effektiv utnyttelse av plassene i kommunen. Ordningen kan også bidra til at det kan bli mulig for kommunen å bosette flere flyktninger med Iavere kostnad. Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge for mer informasjon om dette. Familieinnvandring En betydelig andel av de voksne flyktningene er enslige på bosettingstidspunktet, men en del har familie i hjemlandet som kan forventes å komme til Norge etter hvert. At flyktninger får familien sin til landet vil være positivt for integreringen og kan bidra til befolkningsutvikling, men kan også innebære utfordringer med boliger og annen tjenestekapasitet i kommunene. Det anbefales derfor at kommunen har fokus på at det kan komme familieinnvandrede i tillegg til de som bosettes. Familieinnvandrede til personer i målgruppen for integreringstilskudd, utløser også tilskuddet. Se for mer informasjon om tilskuddsordningene. Råd og veiledning fra IMDi IMDi bistår gjerne kommunene sammen med våre samarbeidspartnere for å legge til rette for bosetting. Dette inkluderer: o Bistand i den Iangsiktige planleggingen av bosettingsarbeidet; herunder flerårige vedtak og kvartalsvis bosetting. - Oversikt over tilgjengelige tilskudd fra staten som er ment å dekke kommunale utgifter ved bosetting og integrering av flyktninger (integreringstilskudd, norsktilskudd, særskilt tilskudd for enslige mindreårige, tilskudd for funksjonshemmede, ekstratilskudd, Husbankens boligfinansierings-ordninger m.v.). o Profesjonell bruk av det private leiemarkedet, hvor dette kan sees som en parallell løsning eller et supplement til bruk av kommunale boliger ved bosetting av flyktninger

63 1 - Kunnskap om gode grep og vellykkede tiltak fra andre og evt. sammenlignbare kommuner både innenfor bosetting og introprogram. o Erfaringer fra privat bosetting hvor flyktninger selv får finne seg bolig i en kommune og deretter søkes ut av IMDi i samråd med kommunen; en ordning hvor det ikke utløses utgifter til kommunal boligfremskaffelse. 0 KS arrangerer årlige kurs for nye bosettingskommuner og for nyansatte flyktningearbeidere. Alle kommuner IMDi Midt-Norge samarbeider med om flyktninger, får en fast kontaktperson som kommunen kan rette henvendelser til som gjelder flyktningesamarbeidet. Mer utfyllende informasjon om tilskuddsordninger, rundskriv med mer i forbindelse med bosetting av flyktninger, finnes på IMDi sine hjemmesider Ta gjerne kontakt med IMDi Midt-Norge hvis dere ønsker mer informasjon om anmodningen eller bosetting av flyktninger generelt

64 RISSA KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 94/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Hilde Anhanger Karlsen BOLIGPOLITISK HANDLINGSPLAN FOR RISSA Vedlegg 1 Prosjektskisse boligpolitisk handlingsplan Sakens bakgrunn og innhold: Rissa kommunestyre vedtok for første gang en boligsosial handlingsplan. Planen ble deretter rullert i 2007 og i Denne planen var en konkret handlingsplan for fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Når boligsosial handlingsplan nå skal rulleres, er det et ønske om et bredere perspektiv. Boliger til vanskeligstilte er fortsatt kommunens ansvar, men det er viktig å se dette ansvaret og disse boligene i sammenheng med annet planverk og med det totale boligbildet. Det er derfor ønske om at Rissa kommune lager en boligpolitisk plan for perioden En boligpolitisk plan har utgangspunkt i lovverk, i lokale planer og generelle ordninger, blant annet legger kommuneplanens samfunnsdel føringer for det boligpolitiske feltet på flere vis. Hensikten med en boligpolitisk plan vil være å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. Arbeidet med boligpolitisk plan vil bli gjennomført av en arbeidsgruppe, som en planprosess over 8-12 måneder. Foreslått prosjektskisse ligger som vedlegg til saksfremlegget. Rådmannens innstilling: 1. Rissa kommune utarbeider en boligpolitisk plan for tidsrommet Saksprotokoll i Hovedutvalg for helse og omsorg i Rissa Behandling: HOM kom med ønske om et punkt 2: Styringsgruppa informeres jevnlig om planprosjektet. Endelig vedtak: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt med følgende tillegg som punkt 2: Styringsgruppa informeres jevnlig om prosjektet. -64-

65 Boligpolitisk plan for Rissa Prosjektskisse Hensikten er å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. I tillegg er det ønskelig å belyse flere aspekter ved kommunens arbeid. Bakgrunn for planen finnes i lovverk, lokale planer og generelle tiltaksordninger. -65-

66 Innhold Bakgrunn... 2 Relevant lovverk... 2 Lokale planer... 3 Generelle tilskuddsordninger... 4 Sammenheng mellom lover, planverk og ordninger... 4 Mål... 5 Hensikt... 5 Resultatmål... 5 Strategier... 5 Gjennomføring... 7 Informasjon til relevante instanser... 7 Styring- og ansvarslinje... 8 Aktiviteter med tidsangivelse... 9 Ressurser Suksessfaktorer Betydning

67 Bakgrunn En boligpolitisk plan har utgangspunkt i lovverk, lokale planer og generelle ordninger. Dette gjennomgås fortløpende. Først ser vi på relevant lovverk. Relevant lovverk Lov om folkehelsearbeid 7 Folkehelsetiltak Kommunen skal iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer, jf. 5. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakksbruk og alkohol- og annen rusmiddelbruk. Lov om helse- og omsorgstjenester 3-7 Boliger til vanskeligstilte Kommunen skal medvirke til å skaffe boliger til personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet, herunder boliger med særlig tilpasning og med hjelpe- og vernetiltak for dem som trenger det på grunn av alder, funksjonshemning eller av andre årsaker. Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen 1 Lovens formål Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. 15 Boliger til vanskeligstilte Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen skal medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. 27 Midlertidig botilbud Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. Lov om planlegging og byggesaksbehandling 1-1 Lovens formål Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. Planlegging etter loven skal bidra til å samordne statlige, regionale og kommunale oppgaver og gi grunnlag for vedtak om bruk og vern av ressurser. Byggesaksbehandling etter loven skal sikre at tiltak blir i samsvar med lov, forskrift og planvedtak. Det enkelte tiltak skal utføres forsvarlig. Planlegging og vedtak skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. Prinsippet om universell utforming skal ivaretas i planleggingen og kravene til det enkelte byggetiltak. Det samme gjelder hensynet til barn og unges oppvekstvilkår og estetisk utforming av omgivelsene. 5-1 Medvirkning Enhver som fremmer planforslag, skal legge til rette for medvirkning. Kommunen skal påse at dette er oppfylt i planprosesser som utføres av andre offentlige organer eller private. Kommunen har et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. Grupper og interesser som ikke er i stand til å delta direkte, skal sikres gode muligheter for medvirkning på annen måte

68 Vi ser at lovverket som berører helse- og sosialfeltet har innholdsmessige krav til kommunen, mens plan- og bygningsloven har formmessige krav. Følgelig trenger vi en tosidig oppskrift. Den bør fortelle hva det boligrelaterte feltet skal dreie seg om og beskrive fremgangsmåten. Nå ser vi på det lokale planverket. Lokale planer Den forrige boligplanen het «Boligsosial handlingsplan» og var en konkret handlingsplan for fremskaffelse av boliger til vanskeligstilte. Nå ønsker kommunen å ha et bredere perspektiv i planen. Følgelig viser vi frem noe av det som står i kommuneplanens samfunnsdel. Der finner vi flere føringer for det boligpolitiske feltet. Kun det mest relevante nevnes her. Kommuneplanens samfunnsdel Mål, strategi og tiltak ved samfunnsområdet «Botilbud i sentrum, bygder og grender»: Mål Bosettingsstrukturen skal bestå av attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Det blir fortetting i sentrum og mulighet for større tomter i grendene. Strategi Kommunen utvikler botilbud i samarbeid med private utbyggere og sørger for rask saksbehandling. Differensiert arealforvaltning brukes i overenstemmelse med stedlig tetthet, arealpress og jordkvalitet. Ved forslag om bruk av dyrka mark, til nye boligfelt og næringsareal eller utvidelse av gamle, blir det en grundig politisk vurdering før iverksetting. Tiltak 1. Nye boligfelt legges i hovedsak der det er infrastruktur og offentlig kommunikasjon. 2. Planlegge for reduserte transportbehov. 3. Etablere flere eide og leide leiligheter, særskilt for unge etablerere og personer i vanskelige livssituasjoner. 4. Tilpasse nye bolighus til stedet mht. arkitektur, dimensjon, takform, materialvalg og farge. 5. Planlegge felles uteområder som kan opparbeides med beplantning, møblering og belysning. 6. Skille ut hensiktsmessige mindre småbruk i grendene. 7. Kommunen skal tilrettelegge for attraktive fritidsområder i hele kommunen, og ha en positiv holdning til etablering av fritidsbebyggelse i egnede områder. 8. På kommunens hjemmeside bør det være en oversikt over tilgjengelige boligtomter. 9. Stimulere til vedlikehold av gamle bygg, gjerne med ny bruk. 10. Benytte mulighetsrommet for å utvikle botilbud. Relevante tiltak ved andre samfunnsområder: Tiltak i «Befolkningsfakta og vekst» Tilrettelegge for attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Ha nøkkelklare leiligheter og byggeklare tomter. Utvikle strategi for bosetting av arbeidsinnvandrere og folk som pendler til kommunen. Informere og oppfordre innbyggere til kunnskapsbaserte valg når det gjelder folkehelse, miljø og estetikk. Tiltak i «Tjenester i kommunal organisasjon» Gjøre offentlige bygg og steder mer attraktive. Følge opp arbeidet med helsefremmende og forebyggende tiltak. Jobbe for miljøsertifisering i enhetene. Sørge for at estetikk innarbeides i organisasjonen som et sentralt begrep. Tiltak i «Sikkerhet og beredskap» Plassere bygninger og anlegg slik at de ikke utsettes for flom, stormflo, ras og skadevind

69 Generelle tilskuddsordninger Det boligpolitiske feltet har en mengde finansieringsalternativer for innbyggere med forskjellig økonomi og livssituasjon. Noen av de statlige står i oversikten under. Husbankens tilskuddsordninger Grunnlån Husbankens grunnlån skal være et tillegg til finansiering av boliger og sørge for god oppgradering av eksisterende boliger. Grunnlån kan benyttes til oppføring av nye boliger. Det blir stilt krav til kvalitet, miljø og univers ell utforming. Grunnlån Utbedring Ved hovedombygging gjelder de samme k ravene ved universell utforming og miljø/energi som for nybygg. V ed annen utbedring krever Husbanken at utbedringsarbeidene har vesentlige elementer både av universell utforming og tiltak innenfor miljø/energi, og at de inngår i en helhetlig plan. Ved utbedring kan grunnlånet utgjøre inntil 100 % av de utbedringskostnadene Husbanken godkjenner. Startlån Startlån er et boligsosialt virkemiddel som bidrar til at flere kan etablere seg og bli boende i egen eid bolig. Kommunene skal prioritere vanskeligstilte grupper i sitt arbeid med startlån. Hver enkelt kommune skal tilpasse bruken av startlån til egen sosial boligpolitikk og prioritere startlånmidler til vanskeligstilte i kommunen. Bostøtte Bostøtte skal bidra til å redusere boutgifter for husstander m ed lav inntekt. Husbanken og Kommunen samarbeider om bostøtteordningen, og det er kommunen som har all kontakt med søkere. Sammenheng mellom lover, planverk og ordninger Når en knytter de forannevnte lovene sammen med lokalt planverk og generelle tilskuddsordninger, blir kommunens boligpolitiske utfordring ganske tydelig. Det dreier seg kanskje om å være «på høyden» med en rekke oppgaver. Utfordringen lar seg formulere med følgende spørsmål: - Hva består dagens boligfremskaffelse av, inklusive boligtyper og omfang? - Hvilket fremtidig boligbehov har forskjellige målgrupper i befolkningen? - Hvilke boligtyper er aktuelle, inklusive funksjonalitet, finansiering og lokalisering? - Bistås vanskeligstilte med dagens organisering i tilstrekkelig grad med anskaffelse av ny eid eller leid bolig, eller for å beholde eksisterende? - Hvilke andre organiseringsformer kan gi arbeidet med akutt, midlertidig og permanent boligtildeling et bedre løft enn dagens organisering? - Er det kjente boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter innenfor kommunens grenser? - Hvilke forebyggende eller avbøtende tiltak er aktuelle på boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter? Det er viktig at Husbankens tiltaksordninger får et vesentlig fokus tidlig i prosessen

70 Mål Hensikt Hensikten er å vurdere innbyggernes behov for boliger. Det innebærer kartlegging av forskjellige målgruppers behov for ulike boligtyper med funksjonalitet, omfang, finansiering og stedlig plassering. I tillegg er det ønskelig å belyse flere aspekter ved kommunens arbeid. Bakgrunn for planen finnes i lovverk, lokale planer og generelle tiltaksordninger. Resultatmål Det boligpolitiske feltet skal styrkes ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for sin utvikling. Planen skal kjennetegnes av forsvarlighet og ny tenkning, være bærekraftig samt fremme folkehelse, miljø og estetikk. Strategier a) Planen tar utgangspunkt i dagens boligfremskaffelse og har en vurdering av forskjellige målgruppers boligbehov med særlig vekt på vanskeligstilte. De ulike boligtypene belyses med funksjonalitet, omfang, finansiering og lokalisering i et 4-års perspektiv, hvor både sentrum og bygdene er sentrale. Det nedfelles årlige krav for klargjøring av boligtyper, med adressert ansvar. b) Arbeidet med tildeling av boliger (akutte - midlertidige permanente) vurderes med utgangspunkt i dagens situasjon, og inneholder organisatoriske forslag som gir bedre kvalitet. c) Boligrelaterte problemer av individuell, gruppevis og/eller samfunnsmessig karakter vurderes med tilhørende forebyggende og reparerende løsninger. d) Planprosessen skapes ved aktiv medvirkning fra innbyggere, næringsliv, frivillige, politikere, kommunal administrasjon og andre offentlige instanser. e) Føringene fra kommuneplanens samfunnsdel tillegges vekt. Se figuren under. f) Resultatene fremstilles på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte. Det er viktig at Husbankens stønadsordninger får et vesentlig fokus tidlig i prosessen. Kommuneplanens samfunnsdel er en plan for hele samfunnet. Den berører alle samfunnsområder og innbyggere. Det er en grunnleggende plan som legger føringer for det boligpolitiske feltet på flere vis. Omtrent som i skissen under

71 Boligpolitiske stikkord fra Kommuneplanens samfunnsdel 6-71-

72 Gjennomføring Det foreligger trolig ikke noe krav om planprogram for arbeidet. Følgelig kan en politisk sak før og etter prosessen være tilstrekkelig. Saken vil da inneholde et grunnriss for prosessen. I tillegg bør vi varsle om start av arbeidet, mulighet for medvirkning, samt høring med formidling av resultat. Informasjon til relevante instanser Flere instanser har klare oppgaver innenfor det boligpolitiske feltet. Det gjelder blant annet næringsliv med banker, frivillige organisasjoner med Saniteten, statlige instanser som Husbanken, samt kommunale enheter som Bygg og Eiendom, NAV, Forvaltningskontor og Fosen Inkasso. Vi regner ikke med at alle instansene og gruppene blir aktive deltagere. Det er imidlertid vesentlig å vite hvem som må få informasjon. På det viset kan de selv vurdere å komme med innspill. Interessenter, berørte og samarbeidspartnere Informeres Berøres Involveres Offentlig politisk KST, FSK HOM, Eldreråd og Råd for funksjonshemmede X X X Offentlig administrativt Kommunal administrasjon X X X Husbanken X X X Fylkesmann X Fylkeskommune X Nabokommunen Leksvik X Privat næringsliv Banker X Entreprenører X Private organisasjoner og frivillighet Saniteten X X X Ungdomsråd X X Private personer Innbyggere X X X Unge etablerere X X Enslige X X Ungeetablerere X X Eldre med noe endrede behov X X Vanskeligstilte X X Arbeidsinnvandrere X X Flyktninger X X Avlastning for foreldre med funksjonshemmede barn X X Personer med akuttbehov X X Representant for barn og unge X Trolig blir en del av de forannevnte noe aktive i planprosessen. For å gjøre arbeidet på en helhetlig og lettfattelig måte, benytter vi samme tilnærming som i kommuneplanens samfunnsdel. Det vil si en faktaorientert og reflekterende arbeidsmåte som går over en viss tid. På det viset blir relevante instanser og innbyggere invitert til dialog om boligpolitikk

73 Styring- og ansvarslinje Kommunalt ansvar Nivå Navn Oppdragsgiver/eier Kommunestyre Styringsgruppe HOM Prosjektansvarlig Rådmann Strategigruppe Rådmannens utvidede ledergruppe Prosjektleder Medarbeider med relevant kompetanse Arbeidsgruppe Administrasjon Bygg og Eiendom - P.O.Foss Helse og omsorg - H.Karlsen NAV - A.Sagmo Forvaltningskontor - H. Fissum Rissa Utvikling - O.Aasan Plan, kart og miljø - S.Grimsrud Folkehelsekoordinator E.Støbakk Kommentarer til oversikten: Folkehelsekoordinator informerer og samkjører satsingsgruppa med ansvar for folkehelse, miljø og estetikk. Gruppa består som sagt av E. Støbakk, samt Heide og L.K. Hassel. Kommunikasjonsrådgiver veileder om fremstilling av materialet. Flere kommunale medarbeidere har deltatt på Husbankens seminar i 2015, blant annet Fosen Inkasso samt Plan, kart og miljø

74 Aktiviteter med tidsangivelse Milepæl Tidsrom Aktiviteter Aktører Metoder 1. Okt-Nov 2015 Forankre oppdraget Administrasjon, arbeidsgrupper Informere og ha dialog om forslaget til prosess 2. Des-Jan Kartlegge dagens og vurdere fremtidens: a)boligfremskaffelse, målgrupper og boligtyper b)tildelingsarbeid c)boligrelaterte problemer og løsninger 3. Feb-Mars Ha dialog med: d)innbyggere, næringsliv, organisasjoner, politikere, komm. adm og andre og politikere Flerfaglig arbeidsgruppe Ordfører, rådmann, prosjektleder og rådgivere Lage en oversikt over dagens situasjon med mulige framtidsforslag Informere, reflektere og motta innspill ift. lokale utfordringer 4. April Bearbeide innspill og vektlegge: e)føringer fra kommuneplanens samfunnsdel 5. Mai Lage en plan som styrker det boligpolitiske feltet og f)fremstille resultatene på en helhetlig og visuell måte 6. Juni Evaluere prosessen og resultatet samt saksbehandle planen i politiske utvalg Prosjektleder med arbeidsgruppe og satsingsgruppe Prosjektleder, arbeidsgruppe og satsingsruppe HOM, rådmannens utvidede ledergruppe, prosjektleder, samt arbeids- og satsingsgruppe 7. Juli-Aug Høring Relevante instanser og innbyggere 8 Sep-Okt Vurdere innsigelser og fremme planen politisk Saksbehandler og politikere Bearbeide oversikten over dagens situasjon og mulige framtidsutsikter Logisk refleksjon Refleksjon med fokus på utbedring av prosess og resultat Skriftlige innspill Muntlig dialog og skriftlige vedtak Planprosessen vil vare 8-12 måneder, avhengig av om høring for allmennheten og saksbehandling i utvalgene legges inn. På den ene siden kan man si at dette er veldig lang tid og at det bør være mulig å lage en boligpolitisk plan på mindre tid. På den andre siden så vet man at tid er vesentlig for å skape utvikling og et robust resultat

75 Ressurser Rissa kommune finansierer arbeidet innenfor ordinært driftsbudsjett og det vil bli brukt interne ressurser i prosjektledelsen. Flere kommunale ledere og medarbeidere deltar også i arbeidet. I tillegg forventer en at eksterne deltagere bidrar til prosessen i kraft av sine verv og stillinger. Suksessfaktorer Det er viktig å lykkes med å lage en boligpolitisk plan som legger forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for sin utvikling. Vi må også være bevisste på faktorer som fører til at resultatmål og strategier fullbyrdes samt at resultater fremstilles på en helhetlig og visuelt tilgjengelig måte. Følgelig vektlegges følgende faktorer: 1. Forankre oppdraget hos prosjektgruppe, rådmannens utvidede ledergruppe og politikere 2. Fremheve mål og strategier 3. Fokusere på alle relevante aspekter ved det boligpolitiske feltet 4. Skaffe fakta og lage fremtidshorisonter 5. Skape en engasjerende og interessant prosess 6. Bidra til kreativ og logisk refleksjon 7. Evaluere prosess og resultat Evaluering kan glemmes i en travel hverdag. Vi bør alltid ta oss tid til å spørre om målet ble nådd. Betydning Det boligpolitiske feltet blir styrket ved å legge forskning, ny kunnskap og innbyggernes behov til grunn for utviklingen. Når planen i tillegg kjennetegnes av forsvarlighet og ny tenkning, er bærekraftig samt fremmer folkehelse, miljø og estetikk, gagner det Rissas omdømme. Planen bidrar trolig også til at flere innbyggere får en tilpasset bolig og opplever «jordnære lykke»

76 RISSA KOMMUNE Arkiv: A20 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 95/15 Rissa Kommunestyre Saksbehandler: Finn Yngvar Benestad TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLENE I RISSA KOMMUNESTYRETS BEHANDLING Vedlegg 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa Sakens bakgrunn og innhold: Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeiere skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Hensikten er at styringsorganene i kommunene skal få et bevisst og kunnskapsbasert forhold til kvaliteten på grunnopplæringen. Dette er nødvendig for å følge opp utviklingen av sektoren på en god måte. I følge opplæringsloven andre ledd skal den årlige rapporten drøftes i kommunestyret. I fjor utarbeidet alle grunnskolene for første sine egne tilstandsrapporter. Innholdet i skolenes rapporter ble sydd sammen til en samlet tilstandsrapport for grunnskolene i Rissa. Hovedutvalget for oppvekst og kultur vedtok våren 2015 at skolene skal skrive slike tilstandsrapporter annet hvert år. I de mellomliggende årene gjennomfører vi en enklere prosess, med en tilstandsrapporten som i hovedsak inneholder de punktene som er obligatoriske i forhold til opplæringsloven I 2016 vil skolene igjen skrive egne tilstandsrapporter. Nytt i 2016 blir at barnehagene også lager egne tilstandsrapporter. Disse rapportene skal drøftes i HOK i et eget temamøte. Rapportene fra barnehagene og grunnskolene vil legge grunnlaget for en tilstandsrapport for hele oppvekstsektoren. Tilstandsrapportens kapittel 3og 4 inneholder store mengder data. Kapitlene er bygd opp slik at det for hvert tema er formulert lokale mål forklaring av indeksene som brukes presentasjon av resultater og hva som er gjort for å oppnå resultatene vurdering av måloppnåelsen -76-

77 Vurdering: Under behandlingen av fjorårets tilstandsrapport konkluderte kommunestyret med å sette opp en prioritert liste over satsingsområder for grunnskolene i fireårs-perioden Satsingsområdene er gjengitt i kapittel 1.5 i årets tilstandsrapport. Det legges ikke opp til at årets tilstandsrapport skal munne ut i en konklusjon med nye satsingsområder. Arbeidet med satsingsområdene som ble vedtatt høsten 2014, vil midtveisevalueres i Den endelige evalueringen finner sted når kommunestyret behandler tilstandsrapporten for I 2018 prioriterer kommunestyret satsingsområdene for neste fireårsperiode. Se kapittel 1.4, der fireårsplanen for styringsdialogen mellom kommunen som skole- og barnehageeier og de enkelte enhetene er beskrevet. Rådmannens innstilling: 1. Tilstandsrapport 2015 for grunnskolene i Rissa gir et tilfredsstillende bilde av status i skolene skoleåret 2014/ Rissa kommunestyre slutter seg til fireårsplanen for styringsdialogen mellom kommunen som skole- og barnehageeier og de enkelte enhetene. 3. Satsingsområdene for grunnskolene, vedtatt av Rissa kommunestyre høsten 2014, opprettholdes. -77-

78 TILSTANDSRAPPORT 2015 Grunnskolene i Rissa Til behandling i Rissa kommunestyre [Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet. Skriv inn dokumentsammendrag her. Sammendraget kan være en kort oppsummering av innholdet i dokumentet.] -78-

79 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Praksisfortellinger SKUV Fireårsplan for styringsdialogen Satsingsområder Sammendrag Skolehverdagen Antall elever og undervisningsårsverk Lærertetthet Resultater og resultatoppfølging Læringsmiljø Støtte fra lærerne Vurdering for læring Læringskultur Mestring Elevdemokrati og medvirkning Mobbing på skolen Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Nasjonale prøver Nasjonale prøver engelsk Nasjonale prøver lesing Nasjonale prøver regning Fritak fra nasjonale prøver Karakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk Grunnskolepoeng Konklusjon

80 1 Innledning 1.1 Bakgrunn og hjemmelsgrunnlag Opplæringslovens pålegger kommunene å etablere et forsvarlig system som sikrer at alle lovens krav oppfylles. Som en del av skoleeiers oppfølgingsansvar skal det årlig utarbeides en tilstandsrapport om grunnskoleopplæringen, jf opplæringslovens andre ledd. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier dvs kommunestyret. Kapittel 2 i Forskrift til opplæringsloven setter krav om at skolene jevnlig skal vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06. Skoleeier har ansvar for å se til at vurderingen blir gjennomført etter forutsetningene. Skolenes tilstandsrapporter, som utarbeides annethvert år, er skolenes skriftlige tilbakemelding til skoleeier om organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen, og skolenes vurdering av om dette arbeidet bidrar til å nå de forskriftsfestede målene. 1.2 Praksisfortellinger I årets tilstandsrapport er det lagt inn fire praksisfortellinger, én fortelling fra hver skole. Skolens samfunnsmandat, slik det er uttrykt i formålsparagrafen i Opplæringsloven, er svært bredt. Praksisfortellingene er et forsøk på å trekke fram litt av det mangfoldet man jobber med i skolene. 1.3 SKUV Skolene i Rissaer skoleåret 2014/2015 med i to statlige utviklingsprosjekter, som begge startet høsten Det er Skolebasert kompetanseutvikling (SKU) og Vurdering for læring (VFL). I Rissa kommune har vi valgt å sy disse to prosjektene sammen til ett prosjekt, som vi kaller SKUV. I neste års tilstandsrapport vil vi komme nærmere tilbake til hvordan skolene har jobbet med disse prosjektene og hva dette arbeidet har ført til. 1.4 Fireårsplan for styringsdialogen Som et ledd i kommunens system for å etterleve lovens og forskriftens krav til skoleeier, har Rissa kommune utviklet et fireårsplan for styringsdialogen mellom det politiske nivået og den enkelte barnehage og skole. Fireårsplanen gjelder for en kommunestyreperiode, fra det nye kommunestyre er på plass høsten i år 0, og til det velges nytt kommunestyre høsten i år 4 (se tabellen på neste side). Hovedinnsatsen, med valg av satsingsområder og nye utviklingsmål for neste fireårsperiode, finner sted i år 3. Da har hovedutvalget og kommunestyret kommet så godt inn i sakene, at det er naturlig for dem å stake ut kursen for neste fireårsperiode. Tilstandsrapportene utgjør kjernen i fireårsplanen. Hvert andre år (år 1 og 3) skal skoler og barnehager utarbeide egne tilstandsrapporter, som sys sammen til en samlet tilstandsrapport for barnehager og skoler. De andre årene (år 0, 2 og 4) gjennomføres en enklere form for tilstandsrapportering. Da er det primært de obligatoriske punktene i grunnskolenes tilstandsrapport som behandles. Årsaken til at Rissa kommune har valgt å gjøre det på denne måten, er at rapporteringen ikke skal bli en for stor byrde for oppvekstsektoren. I passe mengder er rapporteringen et gode. Stilles det krav om svært hyppig rapportering, mister den sin effekt. Tabellen på neste side viser hvordan fireårsplanen er lagt opp

81 År 0 (etter valget i 2015) Innen 15.11: Skolering av nye HOK-medlemmer starter, og går over fem samlinger. KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene (obligatorisk etter oppll ). Rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 1 (2016) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter. Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i HOK. Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 1.7: Utkast til samlet tilstandsrapport for oppvekstsektoren drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapporter med konklusjon og midtveisevaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for oppvekstsektoren i eget temamøte. Midtveisevaluering av satsingsområdene for inneværende fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 2 (2017) Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for grunnskolene, (obligatorisk etter oppll ). Rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. År 3 (2018) Innen 1.2: HOK vedtar tema de ønsker belyst i enhetenes tilstandsrapporter. Innen 1.4: Skoler og barnehager ferdigstiller sine tilstandsrapporter. Innen 1.5: Enhetenes tilstandsrapporter presenteres av styrere og rektorer i HOK. Innen 1.6: Satsingsområder fra KSTs behandling av tilstandsrapporten forrige høst innarbeides i ØHPL. Innen 1.7: Utkast til samlet tilstandsrapport for oppvekstsektoren drøftes i HOK. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport med evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og forslag til nye satsingsområder for neste fireårsperiode. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: KST behandler tilstandsrapport for oppvekstsektoren i eget temamøte. Evaluering av satsingsområder for inneværende fireårsperiode og satsingsområder for neste fireårsperiode, vedtas. Styrere og rektorer deltar. Innen 15.11: Vedtatte satsinger i oppvekstsektoren, innarbeides i neste års budsjett. Innen 25.11: HOK behandler budsjett for oppvekstsektoren Innen 15.12: KST vedtar neste års budsjett. Fireårsplan for styringsdialogen mellom skoleeier og den enkelte barnehage og skole. År 4 (fram til valget i 2019) Innen 1.6: De vedtatte satsingsområdene fra KSTs behandling høsten år 3 innarbeides i ØHPL. Innen 15.9: HOK fremmer forslag til tilstandsrapport for grunnskolene. Styrere og rektorer deltar. Tilstandsrapporten vedtas av det nyvalgte KST (se kolonne 1)

82 Skolene skrev egne tilstandsrapport første gang våren I 2016 skal både barnehager og skoler skrive egne tilstandsrapporter. Tilstandsrapporten for grunnskolene i 2015 er i følge fireårsplanen en enkel utgave som i hovedsak tilfredsstiller kravene i opplæringslovens Satsingsområder Rissa kommunestyre drøftet fjorårets tilstandsrapport i møte 13. november På bakgrunn av anbefalinger fra Hovedutvalget for oppvekst og kultur, trakk Kommunestyret fram følgende punkter i prioritert rekkefølge som satsingsområder for årene framover. Alle punktene må ses i sammenheng. 1. Mobbing: Skoleeier skal holde trykket oppe i det systematiske arbeidet mot mobbing og antisosial atferd. Ingen barn skal mobbes i Rissa-skolen, og vi skal ha nullvisjon som ideelt mål i hht Olweus-programmet. Dette skal være en rød tråd i alt arbeid på skolene. Skolene skal gjennomføre kvalitetssikring i hht Olweus-normen og være sertifisert som Olweus-skoler. 2. Gruppestørrelse: Skoleeier skal sørge for at skolene har tilstrekkelige ressurser til at man kan drive god, tilpasset opplæring og unngå økt slitasje på de ansatte. Samtidig er det viktig med en viss gruppestørrelse for å opprettholde læringstrykket. 3. Grunnleggende ferdigheter i regning og lesing: Skoleeier skal påse at elevene utvikler gode grunnleggende ferdigheter, slik at de har et godt grunnlag for videre skolegang og deltakelse i samfunnet. Det skal satses spesielt på regning som grunnleggende ferdighet i alle fag i SKUV (skolebaserte kompetanseutvikling). 4. Medvirkning og motivasjon: Skoleeier skal bidra til at elevenes motivasjon og medvirkning holdes oppe på et høyt nivå. Skolen skal videreutvikle praktisk pedagogikk og bruke alternative læringsarenaer. Dette kan bl a gjøres ved at lærerne dyktiggjøres i klasseledelse og underveisvurdering gjennom aktiv deltakelse i SKUV. 5. Kjønnsforskjeller: Skoleeier skal legge til rette for at forskjellen mellom lese- og regneferdighetene hos gutter og jenter minskes. Dette kan bl a gjøres ved å etablere lærende nettverk på tvers av grunnskolene, der dette temaet inkluderes i det systematiske arbeidet med spredning av god praksis. 6. Spesialundervisning: Skoleeier skal sette inn tiltak slik at en større andel av elevene kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære undervisningen. Dette vil bidra til at andelen elever som får enkeltvedtak om spesialundervisning, kan reduseres, og at andelen av det totale timetallet som brukes til spesialundervisning, stabiliseres på et lavere nivå. I den ordinære undervisningen skal tidlig innsats vektlegges og ses i sammenheng med den gode overgangen mellom barnehage og skole. 7. Minoritetsspråklige elever: Skoleeier skal sørge for at minoritetsspråklige elever får god og tilstrekkelig opplæring i norsk. Mottaksklassen ved Åsly skole blir et permanent tilbud for alle elever knyttet til kommunen som har norsk som andrespråk. Flere lærere bør oppmuntres til å ta videreutdanning i andrespråkspedagogikk gjennom den statlige videreutdanningsordningen Kompetanse for kvalitet. 8. Ulik vurderingspraksis: Skoleeier skal sørge for at det blir lik vurderingspraksis i skolene. I tillegg til underveisvurdering, bør det i SKUV-satsingen legges vekt på sluttvurdering. 9. Fysisk aktivitet og kosthold: Skoleeier skal sørge for kompetanseheving og økt fokus på fysisk aktivitet og kosthold i Rissa-skolene

83 2 Sammendrag Tilstandsrapporten for grunnskolene i Rissa 2015 er en enklere utgave enn fjorårets, fordi den hovedsakelig omhandler de obligatoriske rapporteringspunktene, basert på data for skoleåret 2014%2015, hentet fra Skoleporten (Utdanningsdirektoratets resultatportal for skolene). Rapporten har fokus på Rissa-skolene som system og ikke på den enkelte skole og enkeltindivider på skolene. Rapporten viser blant annet følgende: Elevene uttrykker i årets Elevundersøkelse at de opplever langt større emosjonell og faglig støtte fra lærerne enn ved tidligere undersøkelser. Elevene uttrykker misnøye med at de ikke får være med på å bestemme vurderingskriterier, og medvirke aktivt i vurdering av eget arbeid. Elevene opplever at det er greit å gjøre feil, fordi det er en viktig del av læringsprosessen. Elevene opplever mestring og uttrykker at de stort sett får lekser de greier å gjøre på egen hånd. Elevene opplever ikke i særlig grad å være delaktige i å bestemme hvordan de skal arbeide i fagene. Andelen elever på mellomtrinnet som blir mobbet er dårligere enn nasjonalt gjennomsnitt, og resultatet i Elevundersøkelsen er litt dårligere enn i fjor. 10 % av elevene på 7. trinn oppgir at de blir mobbet 2-3 ganger per måned eller oftere. På 10. trinn er dette tallet 3 %. Resultatene fra Elevundersøkelsen samsvarer med resultatene fra den langt grundigere Olweusundersøkelsen, som hvert år gjennomføres blant alle kommunens elever fra 4. til 10. trinn. Resultatene på de nasjonale prøvene er noe lavere enn tidligere år. Resultatene i regning på 5. trinn ligger langt under det nasjonale gjennomsnittsresultatet. På 9. trinn er resultatet langt bedre, og over nasjonalt snitt. Karakterene fra skriftlig eksamen på 10. trinn er gjengitt som gjennomsnitt for de siste fem årene. Dette er for å utlikne tilfeldige variasjoner, som fort kan oppstå når det er små elevgrupper hvert år som gjennomfører skriftlig eksamen i ett fag. Resultatene ligger nær nasjonalt snitt. I matematikk er resultatene svake, både i Rissa og i landet for øvrig. Avgangselevene fra Rissa-skolene har høye grunnskolepoeng, med et gjennomsnitt på 41,8 (gjennomsnittskarakter * 10). Det skiller 5,9 grunnskolepoeng mellom jentene og guttene i jentenes favør

84 3 Skolehverdagen 3.1 Antall elever og undervisningsårsverk Lokale mål Rissa kommune skal ha kvalifiserte lærere på alle skoler og alle årstrinn. Det er et mål at elevtallet ved skolen skal holdes stabilt eller øke. Tabellen under viser elevtall og undervisningsårsverk per 1. oktober de siste fem skoleårene. Vurdering Elevtallet i kommunen har ligget stabilt på rundt 860 fra 2011 til Nedgangen i elevtall det siste året skyldes lavere barnetall, og at Skaugdalen Montessoriskole ble etablert høsten Undervisningspersonalet er redusert med 6 årsverk siden Andel årstimer undervisning gitt av personale med godkjent utdanning, ligger ikke langt under nasjonalt nivå. 3.2 Lærertetthet Lokale mål Rissa-skolene skal ha tilstrekkelig bemanning til at vi kan drive god tilpasset opplæring. Bemanningen skal ikke være mindre enn om vi hadde beholdt de gamle klassedelingsreglene. Skolene skal ha robuste elevgrupper som er pedagogisk og sosialt forsvarlige og sikrer trygge rammer for elevene. Fleksibilitet i gruppestørrelse skal ikke gå på bekostning av kvaliteten i opplæringen. Lærertetthet trinn og trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn og trinn på kommunenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir 7 Indikator og nøkkeltall Nasjonalt Elevtall per Årsverk for 85,4 83,7 * 82,2 79,6 undervisningspersonale Antall elever per 11,5 11,2 * 11,5 11,6 12,2 årsverk til undervisning Antall assistentårsverk i undervisningen Antall elever per 72,6 46,4 57,5 97,7 82,5 75,8 assistentårsverk i undervisningen Andel årstimer til undervisning gitt av personale med godkj. utdanning 99,5 93,7 91,1 95,7 94,8 96,7 Kilde: GSI og Skoleporten. * En rapporteringsfeil i 2012 førte til at dette tallet ble feil i Skoleporten. -84-

85 informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet i ordinær undervisning Lærertetthet i ordinær undervisning er en indikasjon på antall elever per lærer, når ressurser til spesialundervisning og undervisning i særskilt norsk ikke regnes med. I andre sammenhenger kalles dette målet gruppestørrelse 2. Indikator og nøkkeltall Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Lærertetthet trinn 12,4 11,5 13,4 13,2 Lærertetthet trinn 14,4 13,3 14,6 14,3 Lærertetthet i ordinær 16,1 14,9 16,7 17,0 undervisning Kilde: GSI og Skoleporten Vurdering Lærertettheten (eller gruppestørrelsen) er den enkeltfaktoren som påvirker skolenes økonomi aller mest. Jo færre elever lærerne underviser samtidig, jo dyrere blir undervisningen. Gruppestørrelsen i ordinær undervisning i Rissa-skolene har økt det siste året, fra 14,4 i 2012/2013 til 16,1 skoleåret 2014/2015. Gruppestørrelsen på ungdomstrinnet ligger litt over nasjonalt snitt, mens gruppestørrelsen på barnetrinnet er noe mindre enn i landet sett under ett. Totalt sett har vi litt mindre elevgrupper enn landsgjennomsnittet. Variasjonen i lærertetthet mellom skolene er relativt stor, men mindre enn tidligere år

86 4 Resultater og resultatoppfølging 4.1 Læringsmiljø Alle elever skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere i grunnskolen er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn årlig. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindeksene obligatoriske: 1. støtte fra lærerne 2. vurdering for læring 3. læringskultur 4. mestring 5. elevdemokrati og medvirkning 6. mobbing på skolen 7. andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Støtte fra lærerne Lokale mål Skolene har ansatte som utvikler positive og støttende relasjoner med hver enkelt elev. Indeksen viser elevenes opplevelse av emosjonell og faglig støtte fra lærer. Elevene blir spurt om de opplever at lærerne bryr seg om dem, lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen, de opplever å bli behandlet med respekt, de får god hjelp når de har problemer med å forstå arbeidsoppgavene de får på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Støtte fra lærerne Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 4,2 4,4 4,4 4,4 Resultat 10. trinn 4,2 4,0 4,0 4,0 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Å etablere gode relasjoner mellom elever og lærere er et av utviklingsmålene for Rissa-skolene. Ordningen med kontaktlærere er ett av tiltakene for å skape gode relasjoner. Kontaktlæreren gjennomfører samtaler med eleven og heimene og har ansvar for å innhente informasjon fra faglærere om hvordan det går med eleven. En forutsigbar og tydelig klasseledelse er med på å trygge elevene i gruppa. I prosjektet Skolebasert kompetanseutvikling (SKUV) har skolene valgt klasseledelse som ett av temaene. Lærerne jobber med å utvikle god klasseledelse gjennom deltakelse i lærende nettverk, kollegaveiledning og observasjon i klasserommene. Vurdering Våre elever utrykker i Elevundersøkelsen at de opplever emosjonell og faglig støtte fra lærerne. Resultatet er langt bedre enn ved forrige undersøkelse. Det er spesielt stor framgang på spørsmålet om elevene får hjelp av lærerne slik at de forstår hva de skal lære. Med satsingen på klasseledelse og relasjonsbygging som startet høsten 2014, bør elevenes skår på denne indeksen øke ytterligere de nærmeste årene

87 Praksisfortelling KNIVLAGING PÅ MELLOMTRINNET Ved Fevåg/Hasselvika skole får alle som går ut av mellomtrinnet lage sin egen turkniv. Knivlagingen gjennomføres en gang hvert tredje år med tre trinn sammenslått. Dette har blitt en fin tradisjon ved skolen, noe elevene ser fram til og etterspør. Gjennom veiledning, samtaler og kopiering av andres ideer, kommer det ene flotte produktet etter det andre fram. Alle knivene blir unike, alle blir fine og alle fungerer bra. Elever fasineres av at så mye fint kan komme ut av en kjedelig, rektangulær trekloss. Å lage kniv er en tidkrevende prosess der snarveier straffes og tålmodighet belønnes gjennom hvordan det endelige resultatet blir. Elevene får øvelse i å se mønstre og strukturer i skaftet, og eksperimentere med farger for å forsterke disse. De opplever det å lage noe tredimensjonalt av noe todimensjonalt de selv har tegnet. De jobber med ulike materialer som stål/jern, tre og lær. De bruker ulike verktøy som kniv, ulike rasper og filer, sandpapir, nål og tråd, syl og hulltang med mer. Man skal heller ikke glemme den sosiale settingen som skapes. Det å sitte tett sammen og snakke, mens man samtidig er konsentrert om oppgaven, gir en fin opplevelse. Elevene har det rett og slett trivelig sammen, og det i seg selv er en god grunn til å fortsette tradisjonen om nye tre år

88 4.1.2 Vurdering for læring Lokale mål Skolene har lærere som gir hver enkelt elev en tilbakemelding og veiledning som fremmer læring og utvikling. Indeksen kartlegger elevenes opplevelse av de fire prinsippene i vurdering for læring. Disse prinsippene er at elevene skal: 1. forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem, 2. få tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen, 3. få råd om hvordan de kan forbedre seg, 4. være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Vurdering for læring Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,8 3,9 3,9 4,0 Resultat 10. trinn 3,4 3,3 3,2 3,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering Elevene skårer lavt på spørsmålene om de får en vurdering som er i tråd med de fire prinsippene for vurdering for læring. Det er særlig to spørsmål som trekker ned: Om elevene får være med og bestemme hva som skal vektlegges når arbeidet deres skal vurderes, og om de får være med og vurdere eget arbeid. Elevenes medvirkning i vurdering av eget arbeid er et viktig prinsipp 4 i vurderingsforskriften. Selv om dette ikke er nytt, er det uvant for mange lærere å involvere elevene i sette opp vurderingskriterier og medvirke i vurdering av eget arbeid. Dette er et prinsipp det vil bli jobbet med i Rissa-skolene framover. Det forventes at elevene skårer høyere på disse spørsmålene når alle skolene i Rissa har jobbet seg gjennom det statlige programmet «Vurdering for læring», som avsluttes sommeren Læringskultur Lokale mål Skolene har en god kultur for læring, med god arbeidsro i timene, og en felles innstilling om at det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet. Elevene opplever at det er greit å gjøre feil, fordi de vet at de kan lære av det. Indeksen viser om elevene opplever at skolearbeidet er viktig for klassen og om det er rom for å gjøre feil i læringsarbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Læringskultur Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,8 4,1 4,0 4,1 Resultat 10. trinn 4,0 3,8 3,7 3,7 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering Ungdomstrinnselevene har stor framgang på dette punktet, fra 3,2 i fjor til 4,0 i år. Elevene opplever større grad av arbeidsro i timene. Det mest gledelige i denne delen av undersøkelsen, er at elevene

89 både på 7. og 10. trinn opplever at lærerne synes det er greit at de gjør feil, fordi feil er noe de kan lære av. Mellomtrinnselevene skårer så høyt som 4,6 på dette spørsmålet (på en skala fra 1 til 5) Mestring Lokale mål Skolene har elever som får faglige utfordringer tilpasset deres evner og forutsetninger, og som opplever mestring på skolen hver dag. Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Mestring Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 3,9 4,1 4,1 4,1 Resultat 10. trinn 4,0 4,0 3,9 4,0 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering Våre elever opplever egen mestring omtrent på et gjennomsnittsnivået. Resultatet på 7. trinn er også på dette punktet noe lavere enn forventet. Elevene uttrykker at de stort sett får lekser de greier å gjøre på egen hånd. Det er i tråd med de retningslinjene skolene jobber etter. Lærerne skal gi elevene lekser i stoff som er gjennomgått på forhånd. Leksene skal oppleves som relevante og forståelige, og bidra til at elevene opplever mestring. Hovedutvalget for oppvekst og kultur i valgperioden engasjerte seg i spørsmålet om lekser og leksehjelp. Flere av hovedutvalgets medlemmer mener at lekser er et lite egnet pedagogisk redskap. De ønsker en bred debatt om hvorvidt hjemmelekser hører hjemme i grunnskolen anno Denne debatten er ikke avsluttet Elevdemokrati og medvirkning Lokale mål Skolene har elever som er aktive deltakere i egen læringsprosess. Elevene er med på planlegging av eget læringsarbeid, vurderer egen måloppnåelse og bidrar aktivt til å skape et godt læringsmiljø. Skolen legger til rette for at elevene kan delta i det elevdemokratiske arbeidet på skolen og i kommunen. Indeksen viser elevenes opplevelse av mulighet for å medvirke i arbeidet med fagene, og om de får være med og bestemme klasseregler og delta i elevrådsarbeid. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Elevdemokrati og Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt medvirkning kommune 11 Resultat trinn 3,5 3,8 3,7 3,8 Resultat trinn 3,5 3,3 3,2 3,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering Resultatene på dette punktet er ikke bra, selv om ungdomstrinnselevene ligger over nasjonalt nivå. Elevene opplever ikke i for liten grad å være delaktige i å foreslå hvordan de skal arbeide i fagene

90 Lov og forskrift er klar på at det skal legges til rette for medvirkning også når det gjelder arbeidsmåter i fag. Det må jobbes systematisk med elevenes delaktighet i metodevalg, slik at de får anledning til å komme med forslag og bli hørt når dette er naturlig. Dette må følges opp gjennom observasjon av lærernes praksis i klasserommet, enten fra ledelsen eller gjennom kollegaveiledning. De fleste skolene er i gang med klasseromsobservasjon som en del av arbeidet med Skolebasert kompetanseutvikling og Vurdering for læring (SKUV). Elevene er langt mer fornøyd med mulighetene for å delta i det elevdemokratiske arbeidet Mobbing på skolen Lokale mål Antall elever som blir mobbet på skolene, er lavt og synkende. Målet er at ingen barn i Rissa-skolen opplever mobbing. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i henhold til Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Gjennomsnittsverdien for indikatoren Mobbing på skolen er beregnet ut fra hvor mange som svarer bekreftende på spørsmålet om de er blitt mobbet på skolen de siste månedene. Verdien gir ikke antall elever som i snitt mobbes. En og samme verdi kan enten indikere at mange krysser av at de mobbes sjelden eller at færre krysser av at de mobbes hyppig. I Skoleporten tyder et gjennomsnitt ned mot verdien 1 på lite mobbing i skolen. Skala: 1-5. Lav verdi betyr positivt resultat. Mobbing på skolen Rissa Kommunegruppe Sør-Trøndelag Nasjonalt kommune 11 Resultat 7. trinn 1,4 1,3 1,3 1,2 Resultat 10. trinn 1,2 1,2 1,3 1,2 Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Vurdering Antall elever som blir mobbet er på eller dårligere enn nasjonalt snitt, og litt høyere enn i fjor. Når skolene sammenligner data de får gjennom Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen med informasjon de får gjennom elevsamtaler og foreldresamtaler, er det et sprik. Mobbing er et tema i alle formaliserte samtaler med elever og heimer og det rapporteres gjennom disse kanalene et langt lavere antall som blir utsatt for mobbing enn det spørreundersøkelsene viser. Olweus-undersøkelsen og Elevundersøkelsen tyder på vi ikke fanger opp alle tilfellene av mobbing ved skolen gjennom samtaler. Skolene er også usikre på om de fanger opp de som blir utsatt for mobbing over lang tid gjennom samtalene. Hvis noen av disse elevene blir oversett, er det spesielt bekymringsfullt i og med at mobbing over lang tid er direkte helseskadelig. Les mer om dette i kap

91 Praksisfortelling JULEMARKED PÅ 9. TRINN Bildene dere ser her er hentet fra forberedelsene til julemarkedet ved Stadsbygd skole. Dette er et årlig arrangement der skolen samarbeider med foreldregruppa på 9. årstrinn, og Museet Kystens arv. Det inngår i skolens helhetlige plan og involverer både skolearbeid, samarbeid med heimen og lokalsamfunnet. Hver høst er elevene med på kornskjæring. Det ble i år gjennomført i åkeren til en av foreldrene i 9. klasse. Arne Hermstad fortalte klassen om gamle dager, og lærte elevene å lage kornband. Dette har han gjort i mange år. Hvert år plukker elever, lærere og foreldre blåbær som elevene sylter på skolekjøkkenet i faget mat og helse. Syltetøyet selges på markedet. I år plukket elevene 60 liter bær ved Trangsæter, under ledelse av en av mødrene i klassen. Tradisjonen med julemarked oppleves av alle i og utenfor skolen som en nyttig, lærerik og positiv tradisjon, hvor vi praktiserer det som vi har som mål for samarbeid i Rissaskolene

92 4.1.7 Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) I følge professor Dan Olweus definisjon av mobbing som også brukes av Utdanningsdirektoratet er en person «mobbet når han eller hun, gjentatte ganger og over tid, blir utsatt for negative handlinger fra en eller flere personer» (Olweus 2000). Det er tre hovedkriterier som ligger til grunn for at man snakker om mobbing: Negativ eller «ondsinnet» atferd Gjentakelse over tid Ubalanse i faktisk eller opplevd styrkeforhold Lokale mål Antall elever som blir mobbet på skolene, er lavt og synkende. Målet er at ingen barn i Rissa-skolen opplever mobbing. Alle elever har voksne og medelever på skolen som de kan betro seg til hvis de har behov. Skolene gjennomfører kvalitetssikring i henhold til Olweus-normen og er sertifisert som Olweus-skoler. Andelen elever som opplever mobbing på skolen, 2-3 ganger i måneden eller oftere er summen av andelen elever som har krysset av på svaralternativene «2 eller 3 ganger i måneden», «Omtrent 1 gang i uken» og «Flere ganger i uken». Andelen mobbede på skolen i Elevundersøkelsen sier med andre ord ingen ting om hvor ofte elevene opplever å bli mobbet. Andel elever som har opplevd mobbing 2-3 ganger i måneden eller oftere (prosent) Rissa kommune Kommunegruppe 11 Sør-Trøndelag Nasjonalt Resultat 7. trinn 10,3 % 5,1 % 5,6 % 4,7 % Resultat 10. trinn 3,2 % 4,3 % 5,2 % 4,7 % Kilde: Elevundersøkelsen høst 2014 Olweus-undersøkelsen gjennomføres på alle skoler hver vår. Dette er en svært omfattende undersøkelse, der elevene fra og 4. til og med 10. trinn blir spurt om deres opplevelse av mobbing og antisosial atferd på skolen. Våren 2015 besvarte 551 av 592 elever Olweus-undersøkelsen. Hovedfunnene i Olweus-undersøkelsen samsvarer med tallene i Elevundersøkelsen. 10 % av elevene på trinn oppgir å bli mobbet 2-3 ganger per måned eller mer. Taller er noe høyere for jenter enn for gutter. På trinn er tallet 3,2 %. Mobbetallet på ungdomstrinnet er langt høyere for jenter enn for gutter. Mens 5 % av jentene oppgir å bli mobbet, er tallet for guttene i Olweus-undersøkelsen 1,5 %. Vurdering Tallene for 7. trinn ligger langt over gjennomsnittet i landet, mens tallet for ungdomstrinnet ligger under landsgjennomsnittet. Det er normalt at mobbetallet synker med elevenes alder. Det henger sammen med at elevene modnes sosialt, utvikler mer hensiktsmessige omgangsformer, og lettere klarer å skille mellom mobbing og f. eks. erting og annen mer eller mindre vennskapelig oppførsel fra medelever eller voksne. På barnetrinnet oppgir 0,6 % av barna at de mobber andre 2-3 ganger i måneden eller mer. På ungdomstrinnet er dette tallet 1,6 %. Her er det liten kjønnsforskjell

93 De formene for mobbing som, ifølge Olweus-undersøkelsen er mest vanlige i Rissa-skolen, er verbal mobbing, spredning av løgn og rykter, mobbing pga utseende, utestengning, isolasjon og mobbing i form av fysisk vold. Mobbing via internett eller på mobiltelefon kommer langt nede på lista. Blant elevene som oppgir å bli mobbet 2-3 ganger i måneden eller mer, sier mindre enn 5 % at mobbingen foregår digitalt. I følge Olweus-undersøkelsen, foregår det mest mobbing på skoleplassen. Deretter følger i ganger/korridorer, i klasserommene utenom undervisningen, i gymsal/garderobe, i klasserommene i skoletimene, på skoleveien, skolebussen, på toalettene og på bussholdeplassen. 3,8 % av elevene i våre skoler oppgir at de har vært utsatt for mobbing i mer enn ett år. Det er 20 elever. 16 jenter og 4 gutter. Mobbing som foregår over lang tid, kan utvikle seg til å bli et alvorlig helseproblem. Det er derfor svært viktig å jobbe målbevisst og systematisk for å redusere antallet elever som har vært utsatt for mobbing over lang tid. Målet er at ingen elever skal oppleve dette. Gjennom Olweus-programmet jobber skolene systematisk for å kartlegge, forebygge og håndtere mobbing: I alle elevsamtaler og foreldrekonferanser i Rissa samtaler elevene og de voksne om hvorvidt elevene opplever å bli mobbet selv, eller om de vet om noen som blir det. I alle klasser er det Olweus-tid to ganger i måneden, der elever og kontaktlærer drøfter aktuelle temaer knyttet til det psykososiale miljøet på skolen. Skolene har Olweus-nøkkelpersoner og koordinatorer som leder og koordinerer personalets arbeid mot mobbing og antisosial atferd. Alle skoler har et skolemiljøutvalg, som årlig gjennomgår og følger opp Olweus-undersøkelsen for sin skole. Det er kommunens Olweus-instruktør som har ansvar for tilrettelegging av Olweusundersøkelsen, og som går gjennom resultatene sammen med skolemiljøutvalget og de ansatte. Undersøkelsen presenteres også på foreldremøter og i FAU. Samtlige skoler i Rissa har eller er i ferd med å fornye tre-årig sertifisering som Olweus-skoler. Det betyr at de oppfyller de kvalitetskrav som Olweus-programmet stiller til skolenes systematiske arbeid mot mobbing og antisosial atferd. Det er eksterne, Olweus-utdannede personer som foretar sertifiseringen av våre skoler. Så snart skolene selv oppdager, eller får en henstilling fra elever eller foresatte vedrørende mobbing, setter skolene opp en plan for å kartlegge situasjonen og iverksetter nødvendige tiltak. Det fattes enkeltvedtak med tiltaksplaner. Foresatte har klagerett etter reglene i forvaltningsloven

94 4.2 Nasjonale prøver Hensikten med nasjonale prøver Nasjonale prøver i lesing og i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for de grunnleggende ferdighetene lesing og regning, slik de er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i læreplanen Kunnskapsløftet (LK06). Engelsk er ikke en av de grunnleggende ferdighetene i LK06. Derfor skiller prøvene i engelsk seg fra de andre nasjonale prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Skolen, kommunen og de nasjonale myndighetene skal bruke informasjonen fra de nasjonale prøvene i arbeidet med å forbedre kvaliteten på opplæringen. Mestringsnivåer På nasjonale prøver på 5. trinn plasseres den enkelte elev på ett av tre mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 3 er høyest. På nasjonale prøver på ungdomstrinnet plasseres den enkelte elev på ett av fem mestringsnivåer ut fra hvor mange poeng han eller hun fikk på den aktuelle prøven. Mestringsnivå 1 er lavest og mestringsnivå 5 er høyest. Hvordan kan tallene tolkes? Fra og med 2014 publiseres nasjonale prøver på en ny skala. Den vil gjøre det mulig å sammenlikne resultatene mellom år fra og med skoleåret 2015/2016. To prøver vil aldri være nøyaktig like vanskelige og ha det samme faglige innhold. Man regner om elevenes resultater til den nye skalaen slik at samme ferdighet i for eksempel regning gis samme verdi, uavhengig av hvilken versjon av prøven eleven tok. Skoleåret 2014/2015 vil det nasjonale snittet på den nye skalaen ligge på 50, med en spredning (standardavvik) på 10 poeng. Snittet kan justere seg over tid, dersom elevenes prestasjoner endrer seg. Resultatene presenteres slik: Elevenes gjennomsnitt Usikkerhet (standardavvik) Spredning Den svarte ruterfiguren viser elevenes gjennomsnitt. Den svarte I-bjelken viser usikkerheten (standardavviket) til gjennomsnittet. Usikkerheten blir mindre når gjennomsnittet er basert på flere elever. Dersom usikkerheten for to gjennomsnitt overlapper hverandre, kan vi ikke være sikre på at gjennomsnittene er forskjellige. Den blå søylen viser hvor de midterste 60 % av elevene befinner seg på skalaen. En stor søyle betyr at det er stor spredning i elevenes resultater, mens en liten søyle betyr at det er liten spredning

95 Figuren nedenfor viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 5. trinn skoleåret 2014/2015. Av figuren for elevene på 5. trinn i Rissa kan vi se at I engelsk er gjennomsnittet 50 poeng, usikkerheten 2,2 og spredningen I lesing er gjennomsnittet 47, usikkerheten 1,8 og spredningen I regning er gjennomsnittet 44, usikkerheten 1,7 og spredningen Neste figur viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 8. trinn skoleåret 2014/2015. Av figuren for elevene på 8. trinn i Rissa kan vi lese: I engelsk er gjennomsnittet 46 poeng, usikkerheten 1,8 og spredningen I lesing er gjennomsnittet 49 poeng, usikkerheten 2,0 og spredningen I regning er gjennomsnittet 48 poeng, usikkerheten 2,0 og spredningen

96 Den siste figuren viser resultatene fra de nasjonale prøvene på 9. trinn skoleåret 2014/2015. Av denne figuren for elevene på 9. trinn i Rissa kan vi se at I lesing er gjennomsnittet 52 poeng, usikkerheten 2,3 og spredningen I regning er gjennomsnittet 53 poeng, usikkerheten 3,6 og spredningen Årsaken til at usikkerheten i resultatene fra regneprøven er stor, er at en av skolene av ulike grunner ikke var med på denne prøven

97 Praksisfortelling FAGDAG I ENGELSK PÅ 4. TRINN Elevene i 4. klasse på Åsly skole skriver brev til brevvenner på Edessaskolen i Kasese i Uganda. Elevene har fått brev og bilder fra sine brevvenner i Afrika. Alle har egne barn de skriver til. Brevskriving på engelsk er nytt og spennende. Nå venter de i stor spenning på svar fra Edessa og fra sine brevvenner

98 4.2.1 Nasjonale prøver engelsk Lokale mål Skolens resultater på nasjonale prøver i engelsk ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. Kjønnsforskjellen skal være liten. Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk lesing på 5. trinn viser at kommunens elever på nasjonalt nivå med 50 poeng. 26 % av elevene ligger på det laveste mestringsnivået, mens 23 % er på det høyeste mestringsnivået. Det er mer enn dobbelt så mange gutter som jenter på høyeste mestringsnivå. På laveste mestringsnivå er det nesten dobbelt så mange jenter som gutter Resultatene fra nasjonale prøver i engelsk på 8. trinn ligger litt under nasjonalt nivå, med 46 poeng. Elevene fordeler seg slik på mestringsnivåene: Det er flere elever på det aller laveste mestringsnivået enn på det aller høyeste, og figuren viser en klar overvekt på de lavere mestringsnivåene, med 36 % av elevene på mestringsnivå 2. Jentene på 8. trinn skårer noe bedre enn guttene på 8. trinn, men begge kjønn ligger under det nasjonale snittet på 50 poeng. Vurdering Elevene i Rissa skårer på eller dårligere enn nasjonalt gjennomsnittsnivå i engelsk. Det er overraskende at guttene skårer så mye bedre enn jentene i engelsk på 5. trinn. Det er ikke greit at så mange som 45 % av elevene på 8. trinn ligger på de to laveste mestringsnivåene. Kjønnsforskjellene er ikke så store når man ser alle elevene under ett Nasjonale prøver lesing Lokale mål Skolenes resultater på nasjonale prøver i lesing ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 5. trinn viser at kommunens elever ligger noe under nasjonalt gjennomsnittsnivå. 27 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, mens kun 12 % ligger på mestringsnivå 3. Skiller vi på gutter og jenter, finner vi at 18 % av guttene og 7 % av jentene ligger på det høyeste mestringsnivået. På laveste mestringsnivå er det like mange gutter som jenter. Resultatene fra nasjonale prøver i lesing på 8. trinn ligger rett under nasjonalt nivå, mens elevene på 9. trinn skårer på eller over nasjonalt nivå. Jentene skårer jevnt over noe bedre enn guttene i lesing på ungdomstrinnet. Både på 8. og 9. trinn er kun 6 7 % av jentene på det laveste mestringsnivået, mens % av guttene plasserer seg her

99 Figuren viser hvordan elevene på ungdomstrinnet fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i lesing. Vurdering Elevene i Rissa skårer noe lavere enn forventet i lesing på 5. og 8. trinn, og som forventet på 9. trinn. Det er overraskende at guttene på 5. trinn skårer bedre enn jentene også i lesing. Det skal bli interessant å se i årene framover om dette er et tilfeldig resultat, eller om det er resultatet av skolenes bevisste satsing på å motivere guttene til å lese mer. På ungdomstrinnet er kjønnsforskjellen mer «normal», med bedre resultat for jentene enn guttene i lesing. Det har vært satset mye på leseopplæringen i Rissa-skolene de siste årene. For fire år siden tok tre lærere videreutdanning som språk- og leseveiledere. Kompetansen disse lærerne fikk gjennom studiet, brukes aktivt i leseopplæringen på skolene. Vi håper å se resultater av denne satsingen i skolene i årene framover, når elever som har gjennomgått opplæringen fra 1. trinn, kommer oppover i klassene Nasjonale prøver regning Lokale mål Skolenes resultater på nasjonale prøver i regning ligger på eller over nasjonalt nivå. Andelen elever på laveste mestringsnivå er lavt. Resultatene fra nasjonale prøver i regning på 5. trinn viser at kommunens elever, som i fjor, ligger langt under nasjonalt gjennomsnittsnivå på 50 poeng. Så mye som 47 % av elevene ligger på mestringsnivå 1, mens kun 7 % er på det høyeste mestringsnivået. Skiller vi på gutter og jenter, finner vi at litt flere jenter enn gutter ligger på det laveste mestringsnivået. På høyeste mestringsnivå er det 15 % gutter og ingen jenter (0 %). Resultatene fra nasjonale prøver i regning på 8. trinn ligger litt under nasjonalt gjennomsnittsnivå, mens elevene på 9. trinn skårer på eller noe over dette nivået. Jentene på ungdomstrinnet skårer totalt sett litt bedre enn guttene i regning

100 Figuren viser hvordan elevene på ungdomstrinnet fordeler seg på de ulike mestringsnivåene i regning. Vurdering Elevene i Rissa skårer vesentlig dårligere enn nasjonalt nivå i regning på barnetrinnet og omtrent på nasjonalt nivå på ungdomstrinnet. Resultatet på 5. trinn er oppsiktsvekkende dårlig, særlig for jentenes del. Fordi resultatene på nasjonale prøver i regning ved flere av skolene har vært dårlig over flere år, har samtlige skoler valgt å vektlegge regning som grunnleggende ferdighet i alle fag når vi nå jobber med «Skolebasert kompetanseutvikling». Dette prosjektarbeidet går over flere år og med ekstern støtte fra NTNU i 1½ år. Prosjektet startet høsten Det betyr at resultatene av denne satsingen tidligst vil gjøre seg gjeldende på de nasjonale prøvene neste skoleår. Rissa og Leksvik kommuner er fra høsten 2015 med i den nasjonale satsingen på realfag, som såkalte realfagskommuner. Tanken hos oss er at dette prosjektet blir en videreføring av arbeidet med regning i alle fag. Planen er at vi i første omgang starter et arbeid i barnehagene og på småtrinnet Fritak fra nasjonale prøver For at en elev skal fritas fra deltakelse på de nasjonale prøvene, skal det foreligge et enkeltvedtak. Det er kun elever som undervises etter en individuell opplæringsplan eller minoritetsspråklige elever som får opplæring i grunnleggende norsk, og som åpenbart ikke vil ha nytte av å delta på prøvene, som kan få enkeltvedtak om fritak. Rissa kommune ligger langt under landsgjennomsnittet for fritak på 5. trinn, med fritak på 2,6 % på samtlige prøver. På 8. trinn er fritaksprosenten 3,4 %, 0 % og 0 % i hhv engelsk, lesing og regning. På 9. trinn er ingen elever fritatt fra å delta på de nasjonale prøvene

101 Praksisfortelling ORDSTAFETT PÅ SMÅTRINNET På Mælan skole er vi opptatt av variert undervisning, og av å bruke alternative læringsarenaer. På finværsdager er det godt å komme seg ut, og få rørt litt på seg samtidig som man lærer. I 3. og 4. klasse skulle vi øve på høyfrekvente ord i norsktimen, og tok med oss alt ut. Vi delte klassen i to lag hvor en lærer tok ansvar for hvert sitt lag. Elevene kom løpende frem til lærer, en fra hvert lag. Lærer leste ordet, og eleven skulle stave det riktig. Dersom stavinga ble riktig ble kortet lagt i en kurv eller bøtte, men ble det feil stavet ble det lagt bakerst i bunken. Eleven løp tilbake til laget og vekslet med neste elev. Det laget som var først ferdig med bunken sin, vant. Denne aktiviteten kan tilpasses alle i klassen. Dersom det er noen i klassen som ikke kan stave enda, kan de få se ordet og si bokstavene og kanskje lese ordet dersom de mestrer det

102 4.3 Karakterer i skriftlige fag: norsk, matematikk og engelsk Lokale mål Skolens resultater i de skriftlige fagene i standpunkt og til eksamen er bedre enn landsgjennomsnittet. Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterene. Standpunktkarakterer og eksamensresultater inngår i elevenes sluttvurdering og skal gi informasjon om elevenes kompetanse ved avslutningen av grunnopplæringen. Karakterene er ikke laget for å måle utvikling i elevenes kunnskaper og ferdigheter over tid. Gjennomsnittskarakterer for et fylke eller for landet endrer seg lite fra år til år. Gjennomsnittskarakterer for en skole eller en kommune kan derimot endre seg mye fra år til år. Dette er fordi gjennomsnittskarakteren i større grad vil påvirkes av enkeltelevers resultat når det er få elever på en skole eller i en kommune. Endringer i karakterer på skolenivå bør derfor tolkes med varsomhet. På grunn av dette bør man se på data for flere år hvis man vil sammenligne resultatene til flere skoler, eller sammenligne en skoles resultat med resultatene på fylkesnivå eller nasjonalt nivå. Gjennomsnittskarakterer (standpunkt- og eksamen) i de skriftlige fagene skoleårene 2010/ /2015 er slik: Fag Eksamen Rissa Eksamen nasjonalt Standpunkt Rissa Standpunkt nasjonalt Engelsk skriftlig 3,8 3,9 3,8 3,9 Norsk hovedmål 3,4 3,4 4,0 3,8 Matematikk 2,9 3,0 3,5 3,5 Tabellen over viser gjennomsnittskarakterene til avgangselevene de siste fem årene. Elevene i Rissa skårer omtrent likt med nasjonalt snitt på eksamen i de skriftlige fagene. Standpunktkarakterene skiller seg heller ikke mye fra landsgjennomsnittet. Med unntak av engelsk, er det relativt stor forskjell mellom standpunkt- og eksamenskarakterene, både i Rissa og i hele nasjonen. Vurdering Målsettingen om bedre standpunkt- og eksamenskarakter enn landsgjennomsnittet i alle de skriftlige fagene er ikke nådd. Dette er muligens ingen god målsetting. Det er trolig heller ikke et mål i seg selv at standpunkt- og eksamenskarakterene skal være så like som mulig. Det er viktigere å jobbe mot et mål om at alle elevene har en optimal faglig utvikling ut fra sine forutsetninger. Men det målet er det ikke så lett å rapportere på. Skriftlig eksamen er for mange elever en nervepirrende opplevelse, der det kan være svært vanskelig å yte sitt aller beste. Når elevene skårer såpass mye lavere til eksamen enn i standpunkt i norsk hovedmål og matematikk, kan det indikere at standpunktkarakteren angir elevenes kompetanse i de målene man har rukket å arbeide med, men at eleven har en del hull som avsløres på en sentralt gitt eksamen. Stofftrengselen i norsk skole er stor. 4.4 Grunnskolepoeng Lokale mål Elevenes grunnskolepoeng ligger på eller over landsgjennomsnittet. Det er samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakterer ved lokalt gitt muntlig eksamen. Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer slik at en får et gjennomsnitt. Deretter ganges gjennomsnittet med

103 Gjennomsnittlige grunnskolepoeng til elevene i Rissa skoleåret 2014/2015 er 41,8. Det er godt over nasjonalt nivå på 40,8 grunnskolepoeng. Jentene i Rissa har 44,8 grunnskolepoeng, mens guttene har 38,9. Tallene for hele nasjonen er 43,0 for jentene og 38,6 for guttene. Vurdering Det er positivt at elevene i Rissa får med seg gode resultater ut av ungdomsskolen. Det kan gi dem en opplevelse at de mestrer skolesituasjonen, og gi dem motivasjon for å gå videre i utdanningsløpet. Det er imidlertid urovekkende at forskjellen mellom jenter og gutter er så stor. Det skiller hele 5,9 grunnskolepoeng mellom jentene og guttene i Rissa. Ser vi på gjennomsnittet for de siste fem årene, er differansen mellom jenter og gutter i Rissa på 4,1 poeng. 4.5 Overganger Indikatorene for overgang til videregående opplæring gir informasjon om direkte overgang mellom grunnskolen til videregående opplæring. Informasjon om overganger i videregående opplæring kan ikke si noe direkte om hvor stor den delen blir som kommer til å fullføre og bestå videregående opplæring Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Lokale mål God sammenheng og gode overganger mellom barnehage og skole, mellom de ulike trinnene i grunnskolen, og mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring. Vurdering Samrtlige elever i 2014 gikk rett fra grunnskolen over i vgo. Grunnskolene i Rissa samarbeider med Rissa videregående skole om det helhetlige utdanningsløpet. Vi har utarbeidet en plan for å gjøre overgangen best mulig. Hensikten med planen er å - skape helhetlige opplæringsløp, - styrke tilpasset opplæring og økt læringsutbytte for alle, - hindre frafall i videregående skole, - sikre den lokale rekrutteringen til videregående skole i Rissa. Rådgiverne ved ungdomsskolene spiller en viktig rolle i overgangen. Vi har derfor satset på videreutdanning av alle våre rådgivere, slik at de skal kunne gi elevene best mulig veiledning over i det videregående systemet