Design som strategisk virkemiddel for økt innovasjon og vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prosjektet Design i Innlandet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Design som strategisk virkemiddel for økt innovasjon og vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prosjektet Design i Innlandet"

Transkript

1 ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet av Svein Frydenlund

2

3 ØF-rapprt 07/2006 Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet av Svein Frydenlund

4 Tittel: Frfattere: Design sm strategisk virkemiddel fr økt innvasjn g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evaluering av prsjektet Design i Innlandet Svein Frydenlund ØF-rapprt nr.: 07/2006 ISBN nr.: ISSN nr.: Prsjektnummer: Prsjektnavn: Oppdragsgiver: Prsjektleder: Referat: Sammendrag: Emnerd: Evaluering av prsjektet Design i Innlandet Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland Svein Frydenlund Rapprten mhandler evalueringen av prsjektet Design i Innlandet sm har blitt gjennmført av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland ver 2-årsperiden april mars Prsjektet har hatt sm mandat å stimulere til økt bruk av design blant bedrifter i Innlandet gjennm etablering av et eget designfrmidlingsprsjekt. Prsjektet har vært ledet av persn med sterk designfaglig bakgrunn. Evalueringen har hatt sm mål å avdekke freløpige resultater sm bakgrunn fr å avgjøre m prsjektet fungerer sm et verktøy til å stimulere til økt verdiskaping gjennm prmtering av designprsjekter. Evalueringen viser at bedriftene har hatt strt utbytte av deltakelsen i prsjektet, g at satsingen begynner å gi knkrete kvalitative g kvantitative resultater. Bevisstgjøringen m at design er et strategisk viktig virkemiddel blir befestet blant bedriftene etter hvert sm bedriftene avanserer i designfrmidlingsprsessen. Prsjektlederens rlle er mfattende, g vedkmmendes evne til å fungere praktivt sm mentr mellm bedrift g designbyrå er et vesentlig suksesskriterium. Utfrdringene fremver ligger i integreringen av prsjektet inn mt Innvasjn Nrges øvrige strukturer i Hedmark g Oppland, samt en ppgradering av databasen ver designere sm er et viktig verktøy fr satsingen. Nrsk design, innvasjn, nyskapning, næringsutvikling, Innlandet, Key wrds: Dat: Februar 2006 Antall sider: 30 Pris: Kr 80,- Utgiver: Østlandsfrskning Servicebks 2626 Lillehammer Telefn Telefax Dette eksemplar er fremstilt etter KOPINOR, Stenersgate Osl 1. Eksemplarfremstilling i strid med åndsverklven er straffbart g kan medføre erstatningsansvar.

5 Frrd Østlandsfrskning (ØF) har på ppdrag av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland evaluert prsjektet Design i Innlandet sm har blitt gjennmført av Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland ver 2-års periden april mars Prsjektet har hatt sm mandat å stimulere til økt bruk av design blant bedrifter i Innlandet gjennm etablering av et eget designfrmidlingsprsjekt. Evalueringen har hatt sm mål å avdekke freløpige resultater sm bakgrunn fr å avgjøre m prsjektet fungerer sm et verktøy til å stimulere til økt verdiskaping gjennm prmtering av designprsjekter. Svein Frydenlund har vært ansvarlig fr gjennmføringen av dette evalueringsarbeidet g har stått fr utfrmingen av rapprten. Frskningsleder Ståle Størdal har kmmentert tidligere utkast av rapprten. Det rettes en spesiell takk til prsjektleder, styringsgruppen g bedriftene sm har deltatt g delt sine erfaringer g synspunkter g velvillig har svart på alle spørsmål. Ståle Størdal Frskningsleder Svein Frydenlund Prsjektleder

6 Innhld Krt sammendrag... 7 Kap. 1 Innledning Bakgrunn Rammen fr evalueringen Metde g datagrunnlag Evalueringens fkus Kap 2. Design sm verktøy fr økt innvasjn g lønnsmhet Kap 3: Design i Innlandet - frankring g knseptfrståelse Frankring i plandkumenter lkalt g nasjnalt Organisering Prsjektansvar g prsjektledelse Prsjektleder Intensjner g målsettinger Intensjner Knkrete prsjektmål ( ): Designfrmidlingsprsessen Finansieringsrdninger Kap. 4: Erfaringer g resultater fra prsjektet Knseptevaluering Frankringen av prsjektet Organisering Styringsgruppen Prsjektleder Finansiering Designfrmidlingsprsessen Kvalitative g kvantitative resultater Samarbeidet Innvasjn Nrge g Nrske Designråd Oppsummering - resultater, erfaringer g refleksjner Kap. 5 Knklusjn g anbefalinger Knklusjn Anbefaling Litteraturliste Vedlegg: Vedlegg I: Vedlegg II: Evalueringens mandat Oversikt ver bedrifter intervjuet, designbyrå invlvert g status på bedriftens designprsjekt. Vedlegg III: Intervjuguide bedriftsintervjuer Vedlegg IV: Sitater fra bedrifter.

7 Krt sammendrag Design i Innlandet er et løpende prsjekt sm drives av Innvasjn Nrge. Prsjektet setter fkus på bruk av design fr å øke verdiskapingen g knkurranseevnen til bedrifter i Hedmark g Oppland. Prsjektet har vært gjennmført i periden april 2004 mars 2006 sm et samarbeid mellm Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland g Nrsk Designråd, g har hatt sm mål å igangsette g gjennmføre designfrmidlingsprsesser blant bedrifter i Innlandet sm et tiltak fr å øke bevisstheten m design sm et strategisk virkemiddel. Styringsgruppa fr Design i Innlandet har ønsket å få utført en studie sm viser freløpig målppnåelse til prsjektet. Dette har vært fkuset i evalueringen i tillegg til det sentrale spørsmålet m hvrvidt prsjektet, sm prmterer design, er et egnet verktøy til å stimulere til økt verdiskaping g vekst blant bedrifter i Innlandet. Evalueringen er tenkt brukt sm grunnlag fr en eventuell videreføring av prsjektet. Evalueringen viser at bedriftene har hatt strt utbytte av deltakelsen i prsjektet, g at satsingen begynner å gi knkrete kvalitative g kvantitative resultater. Bevisstgjøringen m at design er et strategisk viktig virkemiddel blir befestet blant bedriftene etter hvert sm bedriftene avanserer i designfrmidlingsprsessen. Videre viser evalueringen at prsjektlederens rlle er mfattende, g vedkmmendes evne til å fungere praktivt sm mentr mellm bedrift g designbyrå er et vesentlig suksesskriterium. Design i Innlandet har lykkes her, g prsjektleder får anerkjennelse fr sin praktive rlle sm rådgiver g mentr fr bedriftene. Evalueringen viser at prsjektknseptet sm ligger til grunn fr design i Innlandet sikrer at Design i Innladet fremstår sm et egnet verktøy fr prmtering av design sm en viktig satsing fr økt verdiskaping g vekst. Utfrdringene fremver ligger i integreringen av prsjektet inn mt Innvasjn Nrges øvrige strukturer både sentralt g i Hedmark g Oppland. En hvedkmpnent i prsjektknseptet er samarbeidsavtalen med Nrsk Designråd g tilgangen til Designrådets database. Det er en vesentlig utfrdring fr designsatsingen i Design i Innlandet g Innvasjn Nrge generelt, at Nrsk Designrådets database ver designere g designbyrå trenger vesentlig ppgradering fr å kunne fungere gdt sm et fullverdig verktøy fr identifisering av prfesjnelle g gdkjente designmiljøer. 7

8 Kap. 1 Innledning Dette kapitlet vil ta fr seg bakgrunnen fr evalueringen av prsjektet Design i Innlandet, samt rammene fr evalueringsarbeidet g sentrale spørsmål sm søkes besvart gjennm evalueringen. 1.1 Bakgrunn Med målsettingen m å bidra til økt innvasjn blant bedrifter i Innlandet har Innvasjn Nrge iverksatt prsjektet Design i Innlandet sm et verktøy fr å sette fkus på bruk av design fr økt verdiskaping g knkurranseevne blant bedrifter i Hedmark g Oppland. Design Innlandet har blitt utarbeidet på bakgrunn av erfaringer med design andre steder i landet g følger metden utarbeidet i kjølvannet av Innvasjn Nrges arbeid med design i Agderfylkene nen år tilbake ( Agdermdellen ). Design i Innlandet har vært gjennmført sm et samarbeidsprsjekt ver 2 år mellm Innvasjn Nrges kntrer i Hedmark g Oppland, Fylkeskmmunne i Hedmark g Oppland g Nrsk Designråd. Sm et innspill i debatten rundt en videreføring av prsjektet har styringsgruppa fr Design i Innlandet sett behvet fr å få utført en studie sm viser prsjektets freløpige målppnåelse. Mandatet til evalueringen finnes i vedlegg I. 1.2 Rammen fr evalueringen Evalueringer kan gjennmføres på mange måter g med ulike fkus. Evalueringslitteraturen gir ikke grunnlag fr å hevde at et evalueringsarbeid skiller seg prinsipielt fra annet anvendt frskningsarbeid, verken når det gjelder prblemstillinger, faglig tilnærming eller metde. Både ppdragsgivers behv g evaluatrs faglige ståsted vil være avgjørende premisser. Det er likevel vanlig å skille mellm ulike typer evalueringer, avhengig av hva det legges mest vekt på. Hvedskillene går mellm det sm kalles resultatrientert g prsessrienterte evalueringer. I resultatrienterte evalueringer analyseres, slik begrepet tilsier, resultater eller effekter av ulike tiltak eller virksmheter, g disse sammenhldes med det sm var intensjnen eller målsettingene med tiltaket eller virksmheten. Prsessevaluering innebærer at man er pptatt av selve prsessene, den løpende utviklingen i tiltaket med tanke på å finne ut ne m det ssiale samspillet i tilknytning til tiltaket, g med str vekt på de subjektive erfaringer hs dem sm har vært tilknyttet tiltaket. Prsessevalueringen er pptatt av å belyse hvrfr ting har blitt sm de har blitt, g gir slik et utgangspunkt fr videre planlegging g eventuelle endringer av arbeidet/tiltaket (Almås , Repstad ) I dette evalueringsarbeidet har ikke frskeren medvirket i prsjektet sm skal evalueres, men kmmet inn i sluttfasen av prsjektet. Evalueringen er resultatrientert ved at det er fretatt en vurdering av resultatene av arbeidet i frhld til målsettingen fr det. Det er et generelt 1 Almås, r. (1990): evaluering på nrsk. Ei innføring i vurdering av prsjektarbeid g handlingsretta frskning. Univeritetsfrlaget. Osl 2 Repstad, P. (1998): Mellm nærhet g distanse. Universitetsfrlaget. Osl 8

9 prblem med resultatevalueringer, at en sjelden finner effekter sm klart g tydelig kan identifiseres sm resultat av det sm evalueres. Fr gså å kunne si ne m hvrfr en får eller ikke får de endringer en ønsker seg, er der derfr hensiktmessig å fkusere på prsessene sm finner sted underveis i ulike tiltak. I en prsessanalyse ser en på knseptene sm ligger bak prsessene, planlegging, rganisering, gjennmføring g lignende, g hvrdan dette kan relateres til effekten av tiltakene. 1.3 Metde g datagrunnlag Evalueringen er i sin helhet basert på kvalitative frskningsmetder. Det sm i hvedsak skiller kvalitative metder fra kvantitative metder er at en studerer innhld mer enn hyppighet, i kvalitative studier er en pptatt av å studere et miljø, et prsjekt eller tiltak sm helhet med alle dets knkrete nyanser, mens en i kvantitative studier gjerne abstraherer, dvs. trekker ut fra den knkrete virkeligheten nen få trekk eller egenskaper sm kalles variabler. Kvalitative tilnærmingsmåter beskriver nyansert det sm finnes g er mindre pptatt av hvr det finnes, eller hvr generelt et fenmen er i en større sammenheng (Repstad 1998). Ne av det sm kjennetegner kvalitative evalueringer er at tiltaket sm evalueres, blir belyst av ulike aktører g dermed fra ulike perspektiver. I denne evalueringen er det lagt spesiell vekt på at bedriftene sm har dratt nytte av prsjektet skal kmme til rde, videre at evalueringen gså skal mfatte synspunkter fra prsjektleder g representanter i styringsgruppen. Følgende bedrifter g persner har blitt intervjuer: Bedrifter: Jemtland Verksted (Oppland) v/paul Mrten Jemtland Simenstad Gård (Hedmark) v/brit Skurdal Braastad Melkeveien (Oppland) v/ Sverre Gjefsen Gd Shape Trading (Oppland) v/gudveig Dalbakk Gudbrandsdalen Reiseliv (Oppland) v/ole Smidesang Arne Børresen (Hedmark) v/brede Kristiansen Rønning Treski (Hedmark) v/ulf Rønning Alvdal Skurlag (Hedmark) v/ Rar Vll Os Trekultur (Hedmark) v/helge Kkvll Østerdal Smia (Hedmark) v/ Leif Olav Ryen Valdres Rakfisk (Oppland) v/unni Nraker Andre: Elin Mørch Langl, Prsjektleder Design i Innlandet, Innvasjn Nrge, Hed/Oppl. Sven Egil Hlmsen, Innvasjn Nrge, Hedmark Anne Mette Iversen, Innvasjn Nrge, Oppland Fred Pedersen, Nrsk Designråd Elin Gjevre, Hedmark Fylkeskmmune Fr ytterligere infrmasjn m hvilke designbyrå de enkelte bedrifter brukt samt status på designprsjektene henvises det til vedlegg II. 9

10 Bakgrunnsinfrmasjnen sm har ligget til grunn fr evalueringen er dkumentet sm beskriver mandatet til evalueringen, prsjektdkument utarbeidet av prsjektleder fr prsjektet, et ppstartsmøte fr evalueringen hvr t av styringsgruppens medlemmer g prsjektet deltk, samt infrmasjns m Innvasjn Nrges g Nrsk Designråds arbeid med designfrmidling innhentet via søk på internett. Sm et verktøy fr gjennmføring av de individuelle telefnintervjuer med bedriftene, ble det utarbeidet en intervjuguide sm har fungert sm en rettesnr fr disse samtalene. Intervjuguide fr bedriftsintervju ligger vedlagt sm vedlegg III. 1.4 Evalueringens fkus Evalueringen vil ha fkus på analyse av hvilke erfaringer bedriftene har hatt ved deltakelse i prsjektet, g hvrdan disse erfaringene har bidratt til å se design sm et strategisk virkemiddel fr å øke innvasjnsevne g læring hs den enkelte bedrift. Her vil bl.a spørsmålet m metder, verktøy g prsjektleders funksjn være viktig. I tillegg vil rganiseringen av prsjektet, frankring, ansvar- g rlleavklaring stå sentralt. Evalueringen gir en vurdering av hvrvidt Innvasjn Nrges eksisterende struktur i Innlandet er tilstrekkelig invlvert til hensiktsmessig å kunne videreføre designsatsingen ved en eventuell terminering av Design i Innlandet prsjektet. Med det vennevnte sm bakteppe vil evalueringen avklare på hvilken måte prsjektet Design i Innlandet evner å fungere sm verktøy fr å utløse g gjennmføre designprsjekter i Innlandet, g hvilket verdiskapingsptensial arbeidet med design kan utløse. Verdiskapingsptensialet vil her bli sett på prsjektets evne, på krt eller lang sikt, til å ha psitiv effekt på bedriftens resultat. I evalueringen vil det spesielt bli lagt vekt på kvantitative g kvalitative resultater av både direkte g indirekte karakter. Vi stiller spørsmålene m hva designsatsingen har betydd fr bedriftene når det gjelder frståelse g kunnskap m design, effekt i frhld til kundegrunnlag g marked, hvrvidt innsatsen har resultert i nye arbeidsplasser eller arbeidsprsesser, g m man kan se økt msetning g frtjeneste sm knkrete resultat. Eksempler på slike resultater inkluderer identifisering av knkrete øknmiske resultater, bevissthet rundt bedriftens markedspsisjn, kundegrunnlag, prduktutviklingsprsesser, endret atferd, sv. 10

11 Kap 2. Design sm verktøy fr økt innvasjn g lønnsmhet Selv sm design sm strategisk virkemiddel i utviklingen av kmmersiell virksmhet hittil har hatt en begrenset psisjn i tradisjnell bedriftsøknmisk litteratur, viser studier gjennmført de siste årene at design får stadig større betydning sett i frhld til prduktutviklingen g i markedskmmunikasjnen fr bedriftene. Begrepet design blir i dag brukt i mange ulike kntekster, g det finnes derfr ikke en ensidig gjeldende definisjn av begrepet. Begrepet er fte brukt fr å beskrive bl.a. teknlgiske plattfrmer eller strukturer, gjenstander av kunstnerisk eller trend-rientert utførelse, eller sm et synnym på en grafisk fremstilling av en plan. I frbindelse med dette prsjektet frstår design sm et strategisk virkemiddel sm kan bistå bedrifter med økt innvasjnsevne gjennm bistand innen prduktutvikling g/eller markedskmmunikasjn. Birgitta Brja de Mzta er en ledende skikkelse innen fagfeltet design management g hun beskriver design sm en prsess sm frembringer en frm gjennm å frene strukturelle, funksjnelle g symblske krav 3 (Brja de Mzta., B (2002)) Design management sm fagfelt har de senere år fått et sterkere ftfeste, g da spesielt i bransjer hvr det har blitt vanskelig å skille seg fra andre kun gjennm teknlgisk kmpetanse g evnen til å prdusere, markedsføre g distribuere. I dagens kunnskapsøknmi ser man økt fkus på design sm viktig spesielt i utviklingen av nisjeprdukter, utviklingen av nye brukerfrdeler g legging av tilleggsverdier i utvikling av prdukter sm bidrar til at de skiller seg ut i knkurransen med andre. Fkus ligger på det å skape tjenester g prdukter sm kan tilfredsstille en stadig mer individuell g krevende etterspørsel. Samtidig handler det m å gjøre prduktet så unikt fr knsumenten at bedriften kan hente ut en merverdi man ellers ikke ville hatt tilgang til. I denne sammenheng har designeren en unik kmpetanse, g design bør stå sentralt i prduktutviklingsprsessen g i frmidlingen av prduktet mt markedet. Trss frhldsvis lite tilgjengelig frskning g dkumentasjn på knkrete resultater av økt fkus på design sm strategisk virkemiddel, viser en britisk undersøkelse fra små g mellmstre bedrifter at de aller fleste realiserte prsjekter ppnådde kmmersielle effekter av en prfesjnell designinnsats. En nrsk undersøkelse fra Stiftelsen fr samfunns- g næringsfrskning (SNF) ble i lagt frem på ppdrag fr nrsk designråd. Denne dkumenterte et mfattende knstruktivt designsamarbeid i fem mellmstre kundefrhld internasjnalt, økt viten g kmpetanse, samt en revitalisert bedrift. STEP-Gruppen (Gruppen fr studier i teknlgi, innvasjn g øknmisk plitikk) belyste i en studie 5 gjennmført i 1996 hvrfr bedrifter i samme bransje ppnår ulik lønnsmhet. Knklusjnene er klare: De bedrifter sm benytter design er langt mer innvative, utviklingsrienterte g lønnsmme enn de sm ikke benytter design aktivt. 25 % av nrske 3 De Mzta, B. (2002): Design Management, Using Design t Build Brand Value and Crprate Innvatin. Watsn-Guptill Publicatins Design 4 Jevnaker, B. (1995): Den skjulte frmuen: industridesign sm kreativ knkurranse faktr. Stiftelsen fr samfunns- g næringslivsfrskning. 5 Nås, S.O. (1996): Hw innvative is Nrway? AN internatinal cmparisn, STEP, rapprt

12 bedrifter mener at de bruker design systematisk, mens bare en av åtte kan gi en definisjn av design sm mfatter grunnleggende analyse av brukerbehv g krav til funksjn. Dansk Design Centre (DDC) gjennmførte en undersøkelse i september , sm viste at det finnes et psitivt frhld mellm investeringer i design g lønnsmhet. British Design Cuncil har en egen frskningsavdeling g gjennmfører stre frskningsprsjekter sm skal avdekke den samfunns- g bedriftsøknmiske verdien av design. I 2004 lanserte de rapprten "Impact f design n stck market perfrmance", sm fulgte den øknmiske utviklingen til ver 100 britiske designdrevne bedrifter. I 2004 fulgte SVID (Svenske Industridesignere) pp med rapprten "Svenska företag m design - attityder, lönsamhet ch designmgnad" 7. Rapprten viste at det viktige er ikke at bedriftene bruker design, men hvrdan de bruker design. Resultatene viser at bedrifter sm systematisk arbeider med design er mer lønnsmme g har større eksprt enn bedrifter sm ikke tar i bruk design. Med andre rd: de bedriftene med høyest designmdenhet, er de sm har den beste øknmiske utviklingen. (Stiftelsen Svensk Industridesign, 2004) Det bør videre nevnes at frskning på tematikken gis økt fkus i dag. Nrsk Designråd samarbeider med en rekke eurpeiske designrganisasjner fr å krdinere frskning g undersøkelser relatert til næringslivets bruk av design. Målet med samarbeidet er å bruke et lite antall felles spørsmål i våre undersøkelser fr å ppnå kmparative data m bruk av design i det enkelte land. 5 Danish Design Center (2003): Designs øknmiske effecter, på ppdrag fr Ervervs g bligstyrelsen, Danmark. 7 QNB Analys & Kmmunikatin AB (2004): Svenska företag m design - attityder, lönsamhet ch designmgnad, på ppdarg fr Stiftelsen Svensk Industridesign. 12

13 Kap 3: Design i Innlandet - frankring g knseptfrståelse 3.1 Frankring i plandkumenter lkalt g nasjnalt Erfaring fra flere fylker i landet viser at mange bedrifter g da spesielle små g mellmstre bedrifter har liten erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Kartlegging fra bl.a. Agderfylkene, Buskerud g Vestfld dkumenterer at mange bedrifter ikke har brukt prfesjnelle designere i sin prduktutviklings- g markedsstrategi. Situasjnen er tilsvarende i Hedmark g Oppland hvr strt sett kun større bedrifter har erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Nødvendigheten av økt fkus på design i frhld til merkevarebygging g økt knkurransekraft er gdt frankret i Innlandet gjennm følgende plandkumenter g avtaler: Reginalt utviklingsprgram (RUP) ), Hedmark Fylkeskmmune, gjennm innledningen til prgrammrådene Reginalt handlingsprgram (RHP 2004), Oppland fylkeskmmune, kap. 4.5, Hvedpririteringer næring: Utvikle nye strategier fr Innvasjn i Oppland Omstillingsprgrammet fr Hedmark g Oppland Innvasjn Nrges satsingsmråde; strategi fr kmpetanseheving g innvasjn Samarbeidsavtale mellm Innvasjn Nrge g Nrges Designråd sm ble inngått i Internt i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland møter kundesansvarlig stadig aktuelle brukere av design. Mangel både på tid g dels kmpetanse i frhld til å ta tak i aktuelle prsjekter har avdekket et udekket behv i markledet g manglende mulighet til å ta tak i prblemstillingen. Design i Innlandet har blitt etablert sm et prsjekt fr å dekke dette behvet g fungere sm et verktøy sm på sikt vil kunne integrere design sm en del av prduktprtefølje i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland. Innlandets relativt stre avhengighet av verdikjedene knyttet til primærnæringene, gir et ytterligere behv fr å ta tak i design sm knkurransefrtrinn. Overlevelsen fr disse bransjene er nemlig avhengig av at det blant annet utvikles g bygges merkenavn, ne sm er vanskelig uten et bevisst frhld til design. Det ffentlige virkemiddelapparatet har ingen samlet versikt ver hvem sm bruker prfesjnell design g hvr en eventuelt ser ptensialet fr nye designbrukere. Prsjektet søker av den grunn, i nært samarbeid med Innvasjn Nrge-kntrene, tidlig å identifisere aktuelle bedrifter sm ønsker å knytte til seg designkmpetanse. 3.2 Organisering Prsjektansvar g prsjektledelse Prsjektet har været styrt av en styringsgruppe sm har hatt det verrdnede ansvaret fr prsjektets fremdrift g målsetting. Det har vært enkelte utskiftinger av persner i gruppen i løpet av prsjektperiden g per desember 2005 består styringsgruppen av følgende representanter: Sven Egil Hlmsen (prsjektansvarlig), Innvasjn Nrge Hedmark 13

14 Anne Mette Iversen, Innvasjn Nrge Oppland Fred Pedersen, Nrsk Designråd Elin Gjevre, Hedmark Fylkeskmmune Ellen Saltermark, Innvasjn Nrge Dag-Arne Henriksen, Oppland Fylkeskmune Prsjektleder Rllen sm prsjektleder er vesentlig i prsjektet g skal stå fr alle tiltak g sikre utviking g drift av prsjektet i henhld til intensjn g målsettinger. Prsjektleder skal inneha designfaglig kmpetanse g være en rådgiver g mentr både i frhld til å mtivere bedrifter til å satse på design samt å være en støtte fr bedriften i en designfrmidlingsprsess. Prsjektleder Elin Mørch Langl er rekruttert sm prsjektleder. Hun er utdannet prduktdesigner/siv.ing. fra NTNU i Trndheim ved institutt fr prduktdesign. Hun har tilleggutdannelse innen merkevarebygging, markedsstrategi g scenarielæring. Prsjektleders arbeidsfrm består av prmtering av prsjektet i frm av seminarer/ presentasjner, identifisering av bedrifter i samarbeid med kundeansvarlig i Innvasjn Nrge, ppfølging av direkte henvendelser fra bedrifter. Prsjektleder har fkus på designfrmidlingsprsessen g er ikke ansvarlig fr finansieringen av designprsjekter. Prsjektleder vil har igjennm hele prsjektperiden hatt et nært samarbeid med fylkeskmmunene i Hedmark g Oppland, Innvasjn Nrge Hedmark, Innvasjn Nrge Oppland, samt næringsknsulentene i de ulike kmmunene. 3.3 Intensjner g målsettinger Intensjner Bedrifter i Innlandet har i liten grad utnyttet muligheten fr differensiering sm design gir. Innvasjn Nrge g fylkeskmmunene i Hedmark g Oppland har derfr pprettet en prsjektlederstilling fr å sette sterke fkus på strategisk bruk av design i Innlandet. En viktig del avarbeidet med designfrmidling fr bedrifter i Hedmark g Oppland er å øke sannsynligheten fr å lykkes med designsatsingen, samt å øke kvaliteten på de prsjektene sm settes i gang. En psitiv tilleggseffekt vil være at bedriftene ppnår kmpetanseutvikling i prsessen. Det er viktig fr satsingene at bedriftene sm invlveres i prsjektet (piltbedriftene) pplever sine designprsjekter sm en suksess. Bedriftene vil være sannhetsvitner fra reginene i frhld til effekten av design. Det vil alltid være en viss risik ved investering i design, men ved hjelp av en velstrukturert designfrmidlingsprsess skal det være mulig å redusere risiken fr bedriftene. Viktige faktrer her inkluderer: Bedriften er bevisst hvem de er g hvr de vil (strategisk g markedsstrategisk fundament) Gd markedsfrståelse/målgruppefrståelse Bruk av prfesjnelt designbyrå med rett kmpetanse, erfaring g talent Gd designbrief: bedriften vet hva de ønsker å ppnå ved å bruke design Klar prsjektledelse g prsesstyring 14

15 Øknmisk bistand. Knkrete prsjektmål ( ): Design i Innlandet skal (på bakgrunn av prsjektplaner fr 2004 g 2005) ha bidratt til iverksettingen av 37 designfrmidlinger. 3.4 Designfrmidlingsprsessen Prsjektleder har frtløpende g etter behv frmidlet designere til aktuelle bedrifter, g har i nært samarbeid med knutepunktsansvarlig fr design i Innvasjn Nrge gjennmført frmidlingen der designerne har vært kvalitetssikret gjennm Nrsk Designråds database. Designfrmidlingsprsessen består av følgende hvedfaser (gså kalt Agdermdellen ): Identifisering av prsjekter Møte mellm bedrift g prsjektleder fr å avdekke behv Utarbeidelse av designbrief Søk & identifisering av designbyråer Aktuelle designbyråer presenteres bedriften Vurdering & gdkjenning av designbyråets tilbud Gjennmføring Oppfølging 3.5 Finansieringsrdninger Det er i hvedsak bygdeutviklingsmidler, etableringsstøtte g andre distriktsvirkemidler sm er tilgjengelig fr finansiering av designprsjekter. Innvasjn Nrge har en egen tilskuddsrdning Isbryterrdningen i Dette betyr at designprsjekter i sentrale kmmuner vil knkurrere m en meget liten tilskuddsptt. Det har blitt lagt inn ca krner årlig i en egen tilskuddsrdning fr prsjektet. Disse pengene skal primært brukes på prsjekter i bedrifter i sentrale strøk. Fr øvrig er det mulig med Skattefunnfinansiering av en del prsjekter. Det er kundeansvarlig/rådgiver i Innvasjn Nrge g Nrsk Designråd sm vurderer søknader m støtte til designprsjekter, samt innstiller på midler til designprsjekter gjennm isbryterrdningen. 15

16 Kap. 4: Erfaringer g resultater fra prsjektet Prsjektets knkrete resultater må sees i frhld til de mål g målsettinger prsjektet er rganisert ut fra. I dette prsjektet er det snakk m flere type mål: designfrmidlingsmål (antall designprsjekter iverksatt g fullført), resultatmål (kvantitative resultater i bedriftene sm kan relateres til prsjektet) g effektmål (læring g kvalitative resultater både hs bedriftene, i næringslivet generelt g internt i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland). Representanter fr utvalgte bedrifter, styringsgruppen g prsjektleder har igjennm intervjuer delt sine psitive g negative erfaringer med prsjektet. Resultatene fra disse intervjuene har blitt sett i sammenheng med prsjektets ulike mål g gjengis nedenfr på en strukturert måte fr å sikre nødvendig ppfølging i lys en eventuell videreføring. 4.1 Knseptevaluering Design i Innlandet har blitt gjennmført i periden april mars 2006 g har blitt implementert på bakgrunn av en prsjektmdell utarbeidet fr nen år av Innvasjn Nrge i samarbeid med Nrsk Designråd (Agdermdellen). Mdellen har fkus på designfrmidling der Innvasjn Nrge prmterer design sm et strategisk virkemiddel ved å trekke på bistand fra Nrsk Designråd g deres database i identifiseringen av prfesjnelle designere sm kan bistå næringslivet med å løse designfaglige utfrdringer. Rllefrdelingen i knseptet er klar. Kundegrensesnittet dialgen g kntakten med bedriftene - sm søker designhjelp inkludert finansieringsspørsmål håndteres av Innvasjn Nrge. I tillegg innehar designansvarlig (prsjektleder) en mentrrlle g bistår bedriftene i frhld til designbyråene. Nrsk Designråd er behjelpelig verfr prsjektleder g bedriftene gjennm å bistå i identifiseringen av aktuelle designleverandører. Evalueringen viser at det har vært hensiktmessig å bygge prsjektet i henhld til Agdermdellen. Dette har gitt muligheten til å kmme raskt i gang g dra nytte av etablerte rutiner fr designarbeid i Innvasjn Nrge sentralt. Samtidig har man med dette hatt muligheten til å hente ut synerger sett i frhld til den eksisterende samarbeidsavtale mellm Innvasjn Nrge g Nrsk Designråd. 4.2 Frankringen av prsjektet Den strategiske betydningen av design sm et virkemiddel fr innvasjn g vekst er gdt frankret internt i Innvasjn Nrge sentralt samt i føringer gitt av reginale myndigheter i Hedmark g Oppland. Bedriftene sm har blitt intervjuet bekrefter at frståelsen av design sm et strategisk virkemiddel manifesteres gjennm en mdningsprsess sm tar tid, g bedriftene bekrefter at betydningen av design i denne sammenheng må mdnes blant målgruppen av næringslivsaktører sm alle har begrenset erfaring med bruk av prfesjnelle designere. Når man ser på prsjektets knseptuelle frankring internt i Innvasjn Nrge kan det syntes sm m alt frtsatt ikke er helt på plass. Ulike finansieringsmekanismer tilsier at beslutninger g frvaltning av midler til design ligger både på reginalt g sentralt nivå avhengig av 16

17 søkerbedrifts gegrafiske beliggenhet. Bedriftene pplever dette sm et tegn på at det designfaglige frtsatt ikke er gdt innarbeidet i Innvasjn Nrges tjenesteprtefølje. Det er str bevissthet g kunnskap blant Innvasjn Nrges ansatte i Hedmark g Oppland m at prsjektet gjennmføres. Strt arbeidspress innen et spekter av aktiviteter blant kundeansvarlige, kmbinert med begrenset tidsressurser hs prsjektleder har derimt gjrt det til en utfrdring å få verført kunnskap fra prsjektleder til kundeansvarlig både m design sm fag samt prsjektets metder g verktøy. Resultatet er at design sm tema får liten plass i møter med bedriftene. Området har lett fr å bli priritert vekk på grunn av større fkus på finansiering g andre typer utviklingsprsjekter. På en måte kan prsjektleders høye aktivitetsnivå, selvdrevende natur g kmpetente håndtering av prsjektet vise seg å bli en svepute i frhld til kmpetanseppbygging m prsjektet internt i Innvasjn Nrge i Hedmark g Oppland. Bedriftene merker dette ved at kundeansvarlige kan ha prblemer med å svare på henvendelser relatert til prsjektet eller design generelt. På bakgrunn av dette vil designsatsingen i Innlandet lide strt m man skulle velge å avslutte prsjektet på nåværende tidspunkt. 4.3 Organisering Styringsgruppen Organiseringsmdellen fr prsjektet syntes å fungere gdt. Styringsgruppen tar fr seg strategiske g driftsmessige utfrdringer g fungerer sm et gdt styrings- g utviklingsfra fr prsjektet. Prsjektleder deltar i alle styringsgruppemøter. Prsjektleder Rllen sm prsjektleder i Design i Innlandet har mange fasetter sm hver er krevende på sin måte. I selve prsjektlederrllen skal man evne g drifte g gjennmføre prsjektet i henhld til mål g budsjetter. I tillegg skal man rydde plass, prmtere g frvalte prsjektet internt g eksternt i henhld til prsjekteiers kultur g verdimønster. Sm designfaglig rådgiver skal man identifisere bedrifter sm kan være aktuelle fr designfrmidling, bistå bedriften med identifisering av designfaglige utfrdringer, g endelig bistå i iverksetting g gjennmføring av designfrmidling. I rllen sm mentr g megler skal prsjektleder bistå bedriftene i avklaringen av designfaglige spørsmål sm måtte ppstå i dialgen mellm bedrift g byrå. Prsjektlederen fr Design i Innlandet høster str anerkjennelse blant bedriftene fr sin rlle sm designfaglig rådgiver g evne til å være megler g støtte i dialgen mellm bedrift g designbyrå. Det å arbeide prfesjnelt med design er en ny utfrdring fr disse bedriftene, g mange respnderer at det har tatt mye energi g at satsingen har vært krevende. Samtidig pplever bedriftene at det har vært nødvendig å bruke tid på selve prsessens g på etableringen av en gd dialg med designeren. Tilgangen til en persn sm praktivt er med å dra prsessen fremver g kan være en samtalepartner når ting blir uklare g vanskelige har vært vesentlig fr til slutt å ppnå resultater. Bedriftene gir dermed mye av æren fr at de har klart å gjennmføre prsjektene til prsjektleder. Designfaglig kmpetanse er viktig i dette prsjektet, g prsjektleders mfattende nettverk i det nrsk designermiljøet har vært et vesentlig bidrag i å sikre fremdrift g identifisering av aktuelle designbyråer sm supplement til søk på designbyrå via Nrsk Designråds database. 17

18 Nrsk Designråd fremhever at prsjektleder har vært en gd g meget kmpetent sparringspartner i prmteringen av design sm strategisk virkemiddel. Prsjektleder har i sitt mandat å dekke t fylker. Av praktiske grunner er hun rganisasjnsmessig knyttet til Innvasjn Nrges kntr i Hedmark. Prsjektlederen er mye ute på besøk hs bedrifter g tilbringer derfr frhldsvis lite tid på kntret. Med hvedbase hs Innvasjn Nrge Hedmark pplever Innvasjn Nrge Oppland at de ser fr lite til prsjektlederen. 4.4 Finansiering Uten en etablert frståelse fr betydningen av design sm et strategisk virkemiddel bekrefter bedriftene at det sitter langt inne å iverksette en prsess i samarbeid med prfesjnelle designere fr å få på plass en ny grafisk prfil eller design i en prduktutviklingsprsess. Evalueringen viser at Innvasjn Nrges bistand til finansiering har vært helt avgjørende fr at bedriftene i det hele tatt har ønsket å gjennmføre en designsatsing. Finansieringen er i utgangspunktet satt til maksimalt 50% av kstnadene relatert til innkjøp av kmpetanse til utviklingen av en designprfil. Innvasjn Nrge dekker ikke selve prduksjnen av designprduktene (brevark, knvlutt, nettside hvis grafisk design, g prduksjn av msettelige vare dersm prsjektet handler m prduktdesign). Den endelige kstnadsdekningen bekreftes på bakgrunn av en søknad fra bedriften til Innvasjn Nrge sm vurderer denne i henhld til de ulike rdninger sm er tilgjengelig. Dette igjen er avhengig av type designassistanse sm etterspørres, bedriftens sektrtilhørighet g bedriftens gegrafiske beliggenhet. Flere ppgir at designfrmidlingen har inngått sm en del av en større pakke iverksatt i samarbeid med Innvasjn Nrge g at de dermed er usikre på den ttale kstnadsdekningen. Det er kundeansvarlig i Innvasjn Nrge Hedmark g Oppland sm har ansvaret fr behandlingen av søknaden fr midler til designsatsingen. Dersm bedriften er lkalisert utenfr mrådet til de reginale virkemidlene kan designsatsingen dekkes av Isbryterrdningen sm håndteres av Innvasjn Nrge sentralt. Evalueringen av de ulike finansieringsrdningene er ikke en del av evalueringens mandat, men det kan synes sm m det er ulike finansieringsrdninger avhengig av fylke, sektr g bedriftens gegrafisk beliggenhet. Generelt sett så tyder evalueringen på at Oppland har tilgang til flere g mer fleksible midler enn Hedmark, g det er en utfrdring at det ikke er nk midler til bedrifter sm er lkalisert i sentrale strøk utenfr mrådet fr de reginale virkemidler. Bedriftene rapprterer at søknadsprsesser har gått greit g det har vært få verraskelser i behandlingene av disse. Bedriftene mttar gjerne først et muntlig tilsagn sm bakgrunn fr å gå i endelig dialg med designbyrå. Deretter mttar de skriftlig tilsagn etter at innsendelse av kntrakt med designbyrået de har valgt. Bedriftene pplever denne delen av saksbehandlingen sm ryddig g velfungerende. Det er derimt nen bedrifter sm pplever ne frustrasjn ved at de pplever det vanskelig å få midler utbetalt fra Innvasjn Nrge til å dekke påløpte kstnader i frbindelse med avslutningen av designprsjektene. Innvasjn Nrge ppfrdres til å gå igjennm prteføljen g avklare situasjnen med hensyn til rapprteringskrav etc. fra den enkelte bedrift fr å få prsjektene ferdigstilt både øknmisk g administrativt. 18

19 4.5 Designfrmidlingsprsessen Sm nevnt pplever de fleste at det å arbeide strategisk g prfesjnelt med design er en ny, krevende g givende erfaring. Bedriftene pplever at det har vært utfrdrende å hlde fkus på en prsess sm har vært langt mer tids- g ressurskrevende enn antatt, g enkelte elementer er krevende frdi det inkluderer analyse- g frarbeid sm ikke nødvendigvis inngår sm en del av bedriftenes kjernevirksmhet. Videre pplever bedriftene det givende g interessant å lære nye ting g bl. a. ppdage at et fagfelt de tidligere har hatt liten frståelse fr, viser seg å ha str betydning. Et vesentlig funn i evalueringen er at bedriftene pplever at det er selve designfrmidlingsprsessen sm kanskje har vært det mest betydningsfulle i hele satsingen. Frmidlingsprsessen sm har gått ver langt tid, g de ulike prsessfasene har krevd mdning g bevisstgjøring hs bedriftene. Denne bevisstgjøringen blir verdsatt høyt da den har skapt større trygghet g selvsikkerhet blant ledelse g ansatte rundt de valg sm gjøres i bedriften. Knkrete resultater i denne sammenheng er derfr større bevissthet rundt egne muligheter, styrker g svakheter. Dette med at prsessen er en mdningsprsess kmmer gså tydelig når man spør m bedriftenes frståelse av betydningen av design. Evalueringen viser at de sm har kmmet lengt i prsessen eller har ferdigstilt sitt designprsjekt, i langt større grad ser design sm et viktig strategisk utviklingsverktøy enn de sm mye senere har startet med en designfrmidlingsprsess. Uten å gå i detalj på hver enkelt fase i designfrmidlingsprsessen viser evalueringen at enkelte faser i denne har vært viktigere eller mer krevende enn andre når det gjelder å utløse g gjennmføre designprsjekter. Identifiseringen av bedrifter aktuelle fr designfrmidling. Den første fasen, identifisering av aktuelle bedrifter, viser at er str variasjn i måten bedrifter blir invlvert i Design i Innlandet prsjektet. Det er ikke uvanlig at bedrifter tar kntakt med Innvasjn Nrge etter av å ha hørt andre bedrifter snakke m prsjektet, fr eksempel på et seminar/wrkshp hvr prsjektleder har deltatt g rientert m prsjektet. Interessant er det gså at flere bedrifter har gjennmført mfattende designprsjekter i kjølvannet av at bedriften hadde tatt kntakt med Innvasjn Nrge av helt andre grunner, men at Innvasjn Nrge fresl g inkrprerte design sm en del av et tverrfaglig utviklingsprgram fr bedriften. I slike situasjner det er en praktiv hldning fra Innvasjn Nrge sm har vært utløsende fr bedriftens satsing på design. Utarbeidelse av designbrief: De fleste bedrifter pplever utarbeidelsen av designbriefen sm den mest krevende da bedriften må gjennmføre et mfattende arbeid med å definere sin prfil g beskrive nå- g fremtidsbilder hva gjelder bedriftens verdier, identitet, markedspsisjn, sterke g svake sider, etc. Fr mange er dette et tungt g tidkrevende arbeid. Dette er en fase sm krever mye analysearbeid g mange etterspør hjelp g støtte fra Design i Innlandet fr å håndtere dette på en gd strukturert måte. Det er tydelig at persner sm tidligere har fått relevant kmpetanseverføring bl.a. i frbindelse med etableringspplæring eller deltar i andre prgram i regi av Innvasjn Nrge (fr eksempel Fram-prgrammet) har en lagt større frutsetning fr enkelt å kunne gjennmføre denne fasen. 19

20 Det ville på sikt være ressursbesparende både fr Innvasjn Nrge g bedriftene m Innvasjn Nrge vurderte å utarbeide et verktøy fr å bistå bedriftene i denne fasen. En større vektlegging av den strategiske betydningen av markedskmmunikasjn i flere av Innvasjn Nrges maler g arbeidsverktøy, bl.a. mal fr frretningsplan, vil kunne ha en psitiv effekt på kundemassen g kundeansvarliges fkus på betydningen av design. Møte mellm designbyrå g bedrift. Prsjektleders meglerrlle har vist seg å være en vesentlig del av prsjektknseptet g frmidlingsprsessen. Designbyråers faglige tilnærming g språkbruk kan til tider ppleves både vanskelig g i enkelte tilfeller truende fr bedrifter med lite erfaring fra samarbeid med prfesjnelle designere. Det å få avklart byråenes kmpetanseprfil, bedriftens behv g bestilling, partenes frventninger til hverandre g leveranse kan være vanskelig når man har vidt frskjellige faglige ståsted. Prsjektleders tilbud til bedriftene m å være til stede g være en praktiv støtte fr bedriftene i møter mellm bedrift g byrå har blitt sett på sm en meget verdifull del av Design i Innlandet prsjektet. 4.6 Kvalitative g kvantitative resultater Sm nevnt verfr ppleves designfrmidlingsprsessen sm en mdningsprsess, g bedriftene pplever at det tar tid å få ting på plass. Knkrete resultater er dermed hvedsakelig kvalitative i frhld til læring g bevisstgjøring. Den relativt krte tiden prsjektet har vært i gang tilsier at det kun kan være et fåtall bedrifter sm har kmmet såpass langt at man evner å identifisere faktiske øknmiske resultater fra prsjektet. Videre er det en kjensgjerning at det er en utfrdring å avdekke m øknmisk fremgang faktisk han sees sm et resultat av et enkelt tiltak eller m gså andre faktrer har påvirket resultatene. Til trss fr denne kmpleksiteten viser evalueringen at bedrifter sm har ferdigstilt et designprsjekt kan bekrefte at Design i Innlandet har resultert i større msetning. De pplever at de blir de lagt merke til på en ny måte, ansett sm mer prfesjnelle g dermed fått tilgang til nye markedskanaler g et større marked. De pplever de får langt flere henvendelser fra et marked de tidligere ikke kunne nå. 4.7 Samarbeidet Innvasjn Nrge g Nrske Designråd Samarbeidet mellm Nrsks Design g Innvasjn Nrge har eksistert siden 1998 g har fungert gdt da Nrske Designråd har tilført Innvasjn Nrge en kmpetanse selskapet ikke har eid selv. Sammen med generell designfaglig kmpetansetilgang har samarbeidsavtalen inkludert Innvasjn Nrges tilgang til Nrsk Designråds database ver gdkjente designere g designbyråer. Nrsk Designråd har t persner ansatt til å støtte Innvasjn Nrge i designfrmidlingsarbeidet, g både Designrådet g prsjektleder fr Design i Innlandet pplever at de har et gdt samarbeid g utfyller hverandre bra. Innvasjn Nrge har ver de siste par år økt sin satsing på en designfrmidling sm passer gdt inn i samarbeidsavtalene med Nrsk Designråd. Innvasjn Nrge vil i løpet av krt tid ha en designansvarlig i de fleste fylker. Økt satsing på design i Innvasjn Nrge resulterer da samtidig i en større etterspørsel etter Designrådets assistanse. 20

1 Om forvaltningsrevisjon

1 Om forvaltningsrevisjon PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2015-2016 Malvik kmmune Vedtatt i sak 85/14 i kmmunestyret den 15.12.14. 1 Om frvaltningsrevisjn I henhld til kmmunelven 77 er kntrllutvalget ansvarlig fr å påse at kmmunens

Detaljer

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012

RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 2012 RAPPORT FRA PROSJEKTET RUS OG PSYKIATRI I HJEMMEBASERTE TJENESTER I HAUGESUND KOMMUNE 212 Et utvalg av ansatte i ressursgruppen i hjemmebaserte tjenester. 1 Innhld Frrd... 3 Prsjektets frhistrie... 3 Prsjektets

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 17.03.2014 Fjellreginsamarbeidet Visjn Levende g livskraftige bygder i fjellmråda Frmål Fjellreginsamarbeidet (FRS) er et plitisk nettverk. FRS er pådriver fr en plitikk sm sikrer

Detaljer

Årsrapport 2013 - BOLYST

Årsrapport 2013 - BOLYST Frist: 24. april Sendes til: pstmttak@krd.dep.n Til: KMD Årsrapprt 2013 - BOLYST Fra: Vest-Finnmark reginråd Dat: 23.4.2014 Kmmune: Prsjektnavn: Prsjektleder: Leder i styringsgruppen: Kntaktpersn i fylkeskmmunen:

Detaljer

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge

Høring NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg. Høring fra Trondheim Helseklynge Trndheim Helseklynge Frskning g utdanning innen samhandling g innvasjn Trndheim 14. nvember 2011 Til Helse- g msrgsdepartementet Kmmunetjenesteavdelingen Pstbks 8011 Dep 0030 Osl. (pstmttak@hd.dep.n) Høring

Detaljer

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014

Retningslinjer for søknad om og tildeling av klinisk korttidsstipend 2014 Retningslinjer fr søknad m g tildeling av klinisk krttidsstipend 2014 Søknadsfrist mandag 2. juni 2014 kl. 13.00 Innhld Om stipendet. 1 Definisjner... 2 Søknadens vedlegg.. 2 Innsending av elektrnisk søknadsskjema...

Detaljer

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING.

FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. SAK 63/08 FORSLAG TIL JUSTERING AV ORGANISERINGA FOR PROSJEKTET KNYTT TIL ATTGROING OG UTSIKTSRYDDING. Sakspplysning I samband med sak 49/08 gjrde Reginrådet slikt vedtak: 1. Reginrådet fr Hallingdal ser

Detaljer

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid

Rapport fra kompetansenettverket Opplæring av ungdom med kort botid Østfld 23.06.14 Rapprt fra kmpetansenettverket Opplæring av ungdm med krt btid -et kmpetanseprsjekt rettet mt ungdmsskler, videregående skler g vksenpplæring 1. Bakgrunn g rganisering Prsjektfrberedelsene

Detaljer

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg

behovetfor 2015-2017 vil være på 430 per år. Vedlegg Vedlegg Nærmere m bakgrunnen fr anmdningen Staten ved IMDi anmdet i fjr kmmunene m å bsette 10707flyktninger i 2014. Alle landets kmmuner er bedt m å bsette flyktninger. Kmmunene har hittil vedtatt å bsette

Detaljer

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon»

Bakgrunnsnotat til møte i Råd for samarbeid med arbeidslivet (RSA), torsdag 4. juni 2015: «Kompetanseutvikling, forskning og innovasjon» Bakgrunnsntat til møte i Råd fr samarbeid med arbeidslivet (RSA), trsdag 4. juni 2015: «Kmpetanseutvikling, frskning g innvasjn» 1. Tema g avgrensing Tema fr RSA-møte 4. juni 2015: Kmpetanseutvikling,

Detaljer

Aksjonærbrev nr. 2/2002

Aksjonærbrev nr. 2/2002 88APP APPLIED PLAsMA PHYSICS ASA Aksjnærbrev nr 2/2002 Øknmi Det vises til vedlagte ureviderte halvårsresultat fr selskapet Sm det fremgår her, hadde selskapet msetning i 1 halvår på 5,1 MNK g et underskudd

Detaljer

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE

PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE PROSJEKTBESKRIVELSE ROS-ANALYSE FOR BRANN- OG REDNINGSTJENESTEN HAMMERFEST KOMMUNE 2010 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1. Målsetning/hensikt 1.2. Ajurhld 1.3. Definisjner 2. ORGANISERING AV OG MANDAT

Detaljer

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015

STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 STRATEGIPLAN HØGSKOLEN I ÅLESUND 2012-2015 INNHOLD Strategiplan fr Høgsklen i Ålesund 2012 2015 Kunnskapsnav i en innvativ regin 3 Verdier 4 Utdanning 5 Frskning g frmidling 7 Interaksjn i reginen 8 Frvaltning

Detaljer

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013.

Virksomhetsplan 2014. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 9. desember 2013. Virksmhetsplan 2014 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene... 2 2 Visjn... 2 Frmål... 3 3

Detaljer

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen

IKT-Strategi og handlingsplan 2013-2016 For felles IKT-satsning i Gjøvikregionen IKT-Strategi g handlingsplan 2013-2016 Fr felles IKT-satsning i Gjøvikreginen Side 1 Innhld 1 Bakgrunn... 3 1.1 Mandat... 3 1.2 Dispsisjn g ppbygning... 3 1.3 Sektrmål, suksessfaktrer g frutsetninger...

Detaljer

Jakten på tidstyvene i Asker

Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene i Asker Jakten på tidstyvene > Rådmannen initierer i 2015 et strategisk prsjektet: «Jakten på tidstyvene». > Å fjerne tidstyver handler sm regel m å spare tid til å kunne priritere

Detaljer

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet:

Dette er en kort gjennomgang av hva vi vil spørre om når du kommer inn i søknadsskjemaet: Dette er en krt gjennmgang av hva vi vil spørre m når du kmmer inn i søknadsskjemaet: På de tre første skjemasidene ber vi m pplysninger m bedriften sm er søker. Vi trenger pplysninger m firmaet slik det

Detaljer

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål.

Telefoner er gått til kommunens sentralbord. Her har innringer fått svar på sine spørsmål. NOTAT Til: Fra: Tema: Frmannskapet Dat: 01.11.2011 Kmmunaldirektør Anne Behrens Spørsmål fra Jn Gunnes: Finnes det nen planer fr å bedre servicenivået ut til flket? Frbrukerrådets serviceundersøkelse 2011

Detaljer

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE

Beregnet til Halden kommune. Dokument type Notat. Dato Juni 2012 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Beregnet til Halden kmmune Dkument type Ntat Dat Juni 01 HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE HALDEN KOMMUNE BRUKERUNDERSØKELSE PERSONER MED REDUSERT FUNKSJONSEVNE Rambøll

Detaljer

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185

R-01. Nyskaping og teknologiutvikling i Nord-Norge. Resultater fra evaluering av NT-programmet. Arne Isaksen. STEP rapport / report ISSN 0804-8185 STEP rapprt / reprt ISSN 0804-8185 R-01 1996 Arne Isaksen Nyskaping g teknlgiutvikling i Nrd-Nrge. Resultater fra evaluering av NT-prgrammet Arne Isaksen STEP Strgaten 1 N-0155 Osl Nrway Osl, mai 1996

Detaljer

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER

BALANSERT MÅLSTYRING I VADSØ KOMMUNE - VALG AV MÅLEOMRÅDER VADSØ KOMMUNE ORDFØREREN Utvalg: Bystyret Møtested: Vårbrudd Møtedat: 16.06.2005 Klkkeslett: 0900 MØTEINNKALLING Eventuelt frfall meldes på tlf. 78 94 23 13. Fr varamedlemmenes vedkmmende gjelder sakslista

Detaljer

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV

STYRING OPPFØLGING AV LOVKRAV OG ØVRIGE MYNDIGHETSKRAV Saksbehandler: Tr-Arne Haug, tlf. 75 51 29 20 Vår dat: Vår referanse: Arkivnr: 31.1.2005 200300272 109 Vår referanse må ppgis ved alle henvendelser Deres dat: Deres referanse: STYRESAK 09-2005 PRAKTISERING

Detaljer

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen

Referat fra møte 15.01.13 i koordineringsgruppen i Osloregionen TJT, 22.01.13/Arkivnr. 2013-321 Referat fra møte 15.01.13 i krdineringsgruppen i Oslreginen Til stede:. Hallvard Lunde, Byrådslederens kntr, Osl kmmune (møteleder) Kjersti Helene Garberg, Østfld fylkeskmmune

Detaljer

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune

Boligpolitisk handlingsplan 2015 2018 Leirfjord kommune Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Bligplitisk handlingsplan 2015 2018 side 1 Innhldsfrtegnelse Frrd Innledning Målsetting Om bligplitisk handlingsplan 2015 2018 Statusbeskrivelse Rlleavklaringer stat,

Detaljer

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR

Sluttrapport. Prosjekt Samhandlingsreform for ROR 01.05.2011-01.05.2013. v/hege-beate Edvardsen Prosjektleder/koordinator ROR SLUTTRAPPORT ROR 2011-2013 Redigert 25.04.2013 Sluttrapprt Prsjekt Samhandlingsrefrm fr ROR 01.05.2011-01.05.2013 v/hege-beate Edvardsen Prsjektleder/krdinatr ROR Prsjektet skulle etter planen avsluttes

Detaljer

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering

Miljørapport fra Norsk Skogsertifisering Miljørapprt fra Nrsk Skgsertifisering Fr virksmheten fram til g med 2013 Osl, april 2014 Nrsk Skgsertifisering 1 Omfang g virksmhet. Nrsk Skgsertifisering ble pprinnelig sertifisert av Det Nrske Veritas

Detaljer

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi

RÅDMANN. Kommunikasjonsstrategi RÅDMANN Kmmunikasjnsstrategi 01.03.2013 Vi trr på muligheter 4 Vi trr på muligheter Innhld 1. Om dkumentet g kmmunikasjnsstrategien... s.5 1.1 Strategidkumentet... s.5 1.2 Tiltaksplaner (kmmunikasjnsplaner)...

Detaljer

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010

Forslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Frslag til rutiner PLANLEGGING, TILRETTELEGGING OG OPPFØLGING VED IKKE BESTÅTTE PRØVER I AFR 11.05.2010 Innhld Innhld... 1 1. INNLEDNING... 2 Bakgrunn... 2 2 KUNNSKAPSPRØVEN... 3 2.1 Første kunnskapsprøve...

Detaljer

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt

Innledning. Oppvekstsenteret arbeider etter de 5 verdiene: Trygghet Trivsel Mestring Læring Respekt Olderskg Side 1 28.11.2011 Innledning 01.01.07. ble Olderskg skle/sfo g Olderskg barnehage til: Olderskg ppvekstsenter. Dette har ført til en mer helhetlig pplæring av barna fra de starter i barnehagen

Detaljer

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM

SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM SAMISK HØGSKOLES KVALITETSSIKRINGSSYSTEM Generell del Vedtatt i styret fr Samisk høgskle i sak S 09/11, 14.10.11 1 1. Innledning I henhld til lv m universiteter g høgskler 1-6 skal alle institusjner fr

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14

INNHOLDSFORTEGNELSE. DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b. Definisjoner og teoretisk forankring 12 2c. Avgrensing. 14 INNHOLDSFORTEGNELSE DEL 1: INNLEDNING OG OPPSUMMERING 3 1a. Innledning.. 4 1b. Oppsummering.. 6 1c. Arbeidsmåte i frprsjektet.. 8 1d. Oppbygging av dkumentet.. 9 1 DEL 2: BAKGRUNN.. 10 2a. Mandat. 11 2b.

Detaljer

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014

Horten videregående skole Utviklingsplan 2011-2014 KVALITETSSYSTEM Område: Ledelse, strategi g styringsdkumenter Kapittel: Dkument nr: 01 01.02.01 Organisasjnsnivå: Hele virksmheten Dkumentnavn: Utviklingsplan 2011-2014 Gdkjent dat: Gdkjent av: August

Detaljer

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3

DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 HANDLINGSPLAN 2015 INNHOLD HOVEDMÅL... 2 DELMÅL 1: ØKE OPPSLUTNINGEN OM ALKOVETT OG ALKOHOLFRIE SONER GJENNOM HOLDNINGSSKAPENDE ARBEID... 3 Alkvett... 3 Arbeidsliv:... 4 Båt- g badeliv:... 5 Graviditet:...

Detaljer

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1

Helgeland Regionråd - Møtebok Side 1 Helgeland Reginråd - Møtebk Side 1 Styre, råd utvalg m Møtested Møtedat v Styret Sandnessjøen, Alstahaug 26.januar 2012 Sak nr.: 03/12 Planprgram til reginal plan fr internasjnalisering I fylkesplan fr

Detaljer

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015

Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. Læreplan Fagkurs for assistenter i barnehage 2015 Levanger kmmune Innvandrertjenesten Levanger v Fagkurs fr inkludering av innvandrere i arbeidslivet frprsjekt 2013 Læreplan Fagkurs fr assistenter i barnehage 2015 Deltakere: Therese Granås, Eva Winnberg,

Detaljer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer

Rektors spørsmål om avdelingenes planer Vedlegg 1 til ntat m årsrapprt 27.06.14 Rektrs spørsmål m avdelingenes planer Svarene sendes inn sammen med andre innspill sm har frist 7.ktber. Hvedutfrdring AFT: Få til daglig drift i byggeperiden nytt

Detaljer

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16

MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 REFERAT 1 MØTE I INTERNASJONALT FAGPOLITISK UTVALG FREDAG 13.05.16 Dat / sted: Til stede: Fredag 13. mai 2016, Akershus fylkeskmmune fylkestingssalen Lars Salvesen (Akershus), Hanne Lisa Matt g Sandra

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - STJØRDAL KOMMUNE - 2008 Innhldsfrtegnelse 1 Bakgrunn g frmål med frvaltningsrevisjn... 2 2 Om planlegging av frvaltningsrevisjn... 2

Detaljer

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0

Virksomhetsplan 2013. Grønn kunnskap er avgjørende for bærekraftig utvikling. Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Virksmhetsplan 2013 Grønn kunnskap er avgjørende fr bærekraftig utvikling Vedtatt av styret 7. desember 2012 0 Innhld 1. Situasjnsbeskrivelse... 2 1.1 Overrdnede føringer... 2 1.2 De viktigste utfrdringene...

Detaljer

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011

Rapport fra industripolitisk nettverk April 2011 Rapprt fra industriplitisk nettverk April 2011 Innhld Innledning... 2 Samfunnsmessige frutsetninger... 3 Kmpetanse... 3 Energi g miljø... 4 Eierskap... 5 Innledning Teknas industriplitikk har blant annet

Detaljer

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt

RAPPORT! Helhetlig samfunns- og næringsutvikling i. Mosseregionen. Mosseregionen 2015/08. Hanne Toftdahl, Rolf Røtnes og Karin Ibenholt RAPPORT 2015/08 Helhetlig samfunns- g næringsutvikling i Mssereginen Hanne Tftdahl, Rlf Røtnes g Karin Ibenhlt Mssereginen Samfunns)gnæringsanalyseavMssereginen Dkumentdetaljer.. VistaAnalyseAS Rapprttittel

Detaljer

Kollektivtransport og kostnader

Kollektivtransport og kostnader Kllektivtransprt g kstnader Tre alternative mdeller fr finansiering av kllektivtransprten TØI-rapprt 1176/2011 Silvia Olsen, Transprtøknmisk institutt Utfrdringene Dagens finansieringsnivå er utilstrekkelig

Detaljer

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform

Samfunnsviternes kommunikasjonsplattform Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm 1 Samfunnsviternes kmmunikasjnsplattfrm Innledning Alle rganisasjner, uansett størrelse, har behv fr gd kmmunikasjn fr å løse sine ppgaver. Det å ønske å benytte kmmunikasjn

Detaljer

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning

Innkalling til møte 1. juni 2011 - Forberedelse og prosess ved etablering av ny Database for statistikk om fagskoleutdanning Alle fagskletilbydere v/styrene Deres ref Vår ref Dat 201006242-/AKN 05.05.2011 Innkalling til møte 1. juni 2011 - Frberedelse g prsess ved etablering av ny Database fr statistikk m fagskleutdanning Vi

Detaljer

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008

Oppfølging av funksjonskontrakter SOPP SOPP 2 15.04.2008 Oppfølging av funksjnskntrakter Regelverk g rutiner fr kntraktppfølging, avviksbehandling g sanksjner finnes i hvedsak i følgende dkumenter: Kntrakten, bl.a. kap. D2 pkt 38 Sanksjner Instruks fr håndtering

Detaljer

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI

PROSJEKTET SPoR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI STATUSRAPPORT JUNI 2012 PROSJEKTET SPR VESTFOLD SAMHANDLING RUS OG PSYKIATRI Ved prsjektleder Vidar Bjørn Prsjektet løper ver fire år 2010-2013. I tillegg til ne egen finansiering, er prsjektet gjrt mulig

Detaljer

Trender og utvikling i logistikkbetydning

Trender og utvikling i logistikkbetydning Vi kmbinerer frretningsfrståelse g teknlgi Trender g utvikling i lgistikkbetydning fr nrsk næringsliv Tllpst Futurum, 20. 22. april Marianne Rygvld, Idea Cnsulting AS Innhld Lgistikk g knkurranseevne Hva

Detaljer

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon

Utkast Notat Brukers hverdagssituasjoner og tiltak for trygghet, mestring og sosial deltakelse sett i lys av kommunal tjenesteinnovasjon Utkast Ntat Brukers hverdagssituasjner g tiltak fr trygghet, mestring g ssial deltakelse sett i lys av kmmunal tjenesteinnvasjn Metdentat utarbeidet av Ulf Harry Evensen med bistand fra Thmas Andersen,

Detaljer

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006

STATUSRAPPORT Familieprosjekt i 2006 STATUSRAPPORT Familieprsjekt i 2006 Tittel på tiltak/prsjekt: Familieprsjektet 2006 ved Helgelandssykehuset M i Rana. Prsjektleder: Tve Lill Røreng Falstad Frist: 1. mars 2007. Rapprten sendes per pst

Detaljer

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper

SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET. Evalueringsrapport for kurs i coachende kommunikasjon og veiledning i grupper SAMORDNA RÅDGIVING I LANDBRUKET Evalueringsrapprt fr kurs i cachende kmmunikasjn g veiledning i grupper Steinkjer kmmune, landbruksfrvaltningen, inviterte i ktber 2010 rådgivere innen landbruket til utprøving

Detaljer

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket

Evaluering av tiltak i skjermet virksomhet. AB-tiltaket Evaluering av tiltak i skjermet virksmhet AB-tiltaket Geir Møller 5. nv. 2009 telemarksfrsking.n 1 TEMA Varigheten på AB-tiltaket Hva skjer før g etter AB Utstrømming fra trygdesystemet Overgang til jbb

Detaljer

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole.

FREE Focus on Renewable Energy and Enviroment. Energi og miljøprosjekter ved Risør videregående skole. Energi g miljøprsjekter ved Risør videregående skle. Risør videregående skle er sm første institusjn i Aust Agder fylkeskmmune sertifisert sm Miljøfyrtårn. Arbeidet med å bli sertifisert sm Miljøfyrtårn

Detaljer

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020.

Handlingsplan for 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi for AV-OG-TIL 2016-2020. Sak 8: Handlingsplan fr AV-OG-TIL 2016 Handlingsplan fr 2016 er utarbeidet med utgangspunkt i Strategi fr AV-OG-TIL 2016-2020. Handlingsplanen skal danne grunnlaget fr arbeidet til AV-OG-TIL i 2016. Styrets

Detaljer

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF

Rapport fra rådgivningsgruppe for økonomistyring ved St. Olavs Hospital HF Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 1 av 38 Rapprt fra rådgivningsgruppe fr øknmistyring ved St. Olavs Hspital HF 5. februar 2007 Rapprt fra rådgivingsgruppe fr øknmistyring

Detaljer

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010

Nettverksmøte. Trondheim-Oslo. 26. november 2010 Nettverksmøte Trndheim-Osl 26. nvember 2010 Myldrende samarbeid m gdt inneklima g termitt inspirert byutvikling ved bl.a. MVRDV i Gwanggy Sør-Krea. Hvrfr er vi her? Det er viktige tema sm tas pp g jeg

Detaljer

Nettverkssamling for gruppen for forbruk og avfall. 13-14 september 2010 Sarpsborg

Nettverkssamling for gruppen for forbruk og avfall. 13-14 september 2010 Sarpsborg Nettverkssamling fr gruppen fr frbruk g avfall. 13-14 september 2010 Sarpsbrg Dette er ment sm en helt krt ppsummering av nen ppfølgingspunkter fra møtet i Sarpsbrg, sm supplement til at prgram g innlegg

Detaljer

Innledning: 15-1164 1

Innledning: 15-1164 1 Innledning: Takk skal du ha. Først g fremst vil jeg understreke at vi er glad fr at regjeringen satte i gang arbeidet med å gjøre nødvendige endringer i arbeidsmiljølven. Det er ne sm stadig må gjøres

Detaljer

Tips til oppstartsfasen

Tips til oppstartsfasen 1 Tips til ppstartsfasen Friluftslivskartlegging i Buskerud 2015-2017 Dette tipsheftet bygger på viktige erfaringer fra andre fylker g prblemstillinger sm ble tatt pp på ppstartsseminaret i Buskerud 12.

Detaljer

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014

Nytt fra NOKUT. Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven. NOKUTs utlandskonferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Nytt fra NOKUT Avdelingsdirektør Stig Arne Skjerven NOKUTs utlandsknferanse, Lillestrøm, 18.11.2014 Agenda Status på dagens aktiviteter g tjenester Nye g kmmende aktiviteter g tjenester Hva kan dere frvente

Detaljer

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen

Forslag til organisering av arbeidet med gjennomgangen av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling fr fag- g yrkespplæring Ntat Dat: 7.1.2015 Saksnummer: 2014/2309 Til: Partene i arbeidslivet ved SRY g faglige råd Fylkeskmmunene ved Frum fr fylkesutdanningssjefer (FFU) Sametinget

Detaljer

SAK 6: Handlingsplan for 2014

SAK 6: Handlingsplan for 2014 SAK 6: Handlingsplan fr 2014 Handlingsplanen fr 2014 har sm hvedmål å øke ppslutningen m alkvett g alkhlfrie sner. Det er utarbeidet delmål g ulike tiltak knyttet til disse. Handlingsplanen vil brukes

Detaljer

Styremøte 5. mars 2015

Styremøte 5. mars 2015 Styremøte 5. mars 2015 Sted: Ruter, Drnningens gate 40 Tid: Kl. 10.00 14.00 Saker.: 11 /15 23/15 Sakliste til styremøte 5. mars 2015 Saksnr.: Sak Sak 11/15 Referat fra styremøte 29. januar 2015 Sak 12/15

Detaljer

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE

AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS. nn KOMMUNE AVTALE OM SAMARBEID OG LEVERANSE AV TJENESTER MELLOM BUSINESS REGION BERGEN AS OG nn KOMMUNE 1. AVTALEPARTENE Firmanavn: Business Regin Bergen AS Org. nr: 992 159 790MVA Pstadresse: Strandgaten 6, 5013

Detaljer

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1

Prosjektrapport. Helse-IT samarbeid i Nord-Norge. Resultater fra forprosjekt Rapport 1 Prsjektrapprt Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge Resultater fra frprsjekt 1 Nasjnalt senter fr Telemedisin, Innmed, Bedriftskmpetanse as, Eidissen Cnsulting Frrd Prsjektet Helse-IT samarbeid i Nrd-Nrge startet

Detaljer

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo.

Til alle ansatte og studenter ved Kunsthøgskolen I Oslo. Til alle ansatte g studenter ved Kunsthøgsklen I Osl. Vi ønsker åpenhet g vi vil arbeide fr et gdt ytringsklima. Har du ppdaget kritikkverdige frhld sm kan være til skade fr Kunsthøgsklen i Osl eller enkeltpersner

Detaljer

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77

Smarte målere (AMS) Status og planer for installasjon og oppstart per 1. kvartal 2015. Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 Smarte målere (AMS) Status g planer fr installasjn g ppstart per 1. kvartal 2015 Arne Venjum, Cathrine Åsegg Hagen 77 2015 R A P P O R T Smarte målere (AMS) Utgitt av: Redaktør: Frfattere: Nrges vassdrags-

Detaljer

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier

Styringsgruppen for prosjekt Kvalitet i praksisstudier Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Deltakere i styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Pål Barkvll (dntlgiutdanning), Ingunn Skre

Detaljer

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør

Forberedende kurs for. VG3 eksamen. Energioperatør Frberedende kurs fr VG3 eksamen Energiperatør Bakgrunn Energi Nrge har på vegne av energibransjen ver en peride arbeidet med å perasjnalisere energifagene fr på den måten tilrettelegge fr en mer målrettet

Detaljer

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi

De regionale helseforetakenes felles IKT-strategi De reginale helsefretakenes felles IKT-strategi Felles satsningsmråder g tiltak Nasjnal IKTs strategiplan fr 2013-2016 Versjn: 0.66 Dat: 14.09.12 Side 1 av 12 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Nasjnal satsning på

Detaljer

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER.

KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. KOMPETANSEHEVING INNEN EIENDOMSFORVALTNINGEN I NORSKE KOMMUNER Fra skippertak til systematisk vedlikehld av kmmunale bygninger. KARTLEGGING AV BESTE PRAKSIS FOR INTERNE HUSLEIEORDNINGER. Rapprt utarbeidet

Detaljer

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.

INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE: ØSTMOJORDET BARNEHAGE... 3 HVITVEISEN..3 BLÅKLOKKA OG SMØRBLOMSTEN 4 LEK GIR LÆRING ET UTVIKLINGSARBEID 4 LEKEGRUPPER.4 HJERTEPROGRAMMET.5 FAGOMRÅDER I FOKUS..5 ÅRSOVERSIKT BLÅKLOKKA

Detaljer

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena

Evaluering av Arena prosjektet Teknologi akvarena Evaluering av Arena prsjektet Teknlgi akvarena Oppdragsgiver: Teknlgi akvarena Stavanger, 10.05.2012 ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n 4068 Stavanger, Nrge Internett: www.ipax.n

Detaljer

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020

Kompetanse for framtidens barnehage i Nearegionen 2014 2020 Kmpetanse fr framtidens barnehage i Neareginen 2014 2020 Innhld Innledning... 3 Overrdnede mål g innhld... 3 Satsingsmråder... 4 Kmpetanseutviklingstiltakene... 6 Aktørene i kmpetanseutviklingen... 8 Side

Detaljer

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A.

Foreløpig sammendrag av rapport. Norge og EØS: - Eksportmønstere og alternative tilknytningsformer. Menon-publikasjon nr 17/2013. Av Leo A. Freløpig sammendrag av rapprt Nrge g EØS: - Eksprtmønstere g alternative tilknytningsfrmer Menn-publikasjn nr 17/2013 Av Le A. Grünfeld Freløpig sammendrag Hvrfr være pptatt av nrsk eksprt? Nrge er en

Detaljer

Gjerpen vår menighet!

Gjerpen vår menighet! Gjerpen vår menighet! På trygg grunn, med åpne dører g mye varme Visjnsdkument 2014 Menighetsprfil (kt. 2013) Pririterte tiltak Sammen m gudstjenestefeiring Gudstjenesten sm viktigste fellesarena i møte

Detaljer

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale

Håndbok i autorisasjon og autorisasjonssamtale Nasjnal sikkerhetsmyndighet Håndbk i autrisasjn g autrisasjnssamtale Utgitt av Nasjnal sikkerhetsmyndighet Autrisasjn av persner sm skal ha tilgang til sikkerhetsgradert infrmasjn er et av de viktigste

Detaljer

Hege Cecilie Bjørnerud

Hege Cecilie Bjørnerud Hege Cecilie Bjørnerud Hvaler har økt med 300 fler innbyggere de siste 5 årene - 4 384 fastbende Større økning enn Østflds største kmmuner - 7.7% siden 2010 Str g økende andel av senirer - Antall innbyggere

Detaljer

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb

Virksomhetsplan for Oslo Golfklubb Virksmhetsplan fr Osl Glfklubb 2016 2019 1 INNHOLD: Innledning s. 3 Visjn s. 4 Verdigrunnlag s. 5 Virksmhetsidé s. 6 Hvedmål s. 7 Mål fr planperiden s. 8 Aktiviteter g virkemidler s. 9 Histrie s. 10 Medlemsutvikling

Detaljer

Belbinrapport Samspill i par

Belbinrapport Samspill i par Belbinrapprt Samspill i par Oppsummerende beskrivelse Teamrlle Bidrag Tillatte svakheter Ideskaper Kreativ, fantasirik, utradisjnell. Løser vanskelige utfrdringer. Overser detaljer. Kan være fr pptatt

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET Innledning KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR DET SAMFUNNSVITENSKAPELIGE FAKULTETET FAKULTETSADMINISTRASJONEN Kmpetanseutviklingsplanen er en rammeplan fr arbeid med individuell g kllektiv kmpetanseutvikling

Detaljer

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen

Etablering av et regionalt informasjons- og kompetansesenter for kulturnæringene i Stavanger-regionen Rapprt fra frprsjekt Etablering av et reginalt infrmasjns- g kmpetansesenter fr kulturnæringene i Stavanger-reginen Oppdragsgiver: Greater Stavanger ipax AS Tel: (+47) 51 87 40 00 Pstbks 8034 E-pst: pst@ipax.n

Detaljer

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011

Rutiner for ansvar og kontroll ifb. bidrags og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 Rutiner fr ansvar g kntrll ifb. bidrags g ppdragsfinansiert aktivitet (BOA), IME fakultetet, 20. september 2011 (gjelder ikke prsjekter finansiert av EU prgrammer) Det vises til Instruks fr øknmifrvaltningen

Detaljer

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020

Strategidokument Fossum IF 2015-2020. STRATEGI FOR Fossum IF 2015 2020 STRATEGI FOR Fssum IF 2015 2020 1 Hensikt med dkumentet Dette dkumentet er ment å uttrykke Fssum IF s visjn, virksmhetside, verdigrunnlag, hvedmål g satsingsmråder. Dkumentet er, når det er behandlet g

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2011 2012

HANDLINGSPLAN 2011 2012 VEDLEGG TIL STRATEGISK NÆRINGSPLAN FOR BODØ, 2015 HANDLINGSPLAN 20 1. OM HANDLINGSPLANEN SOM EN DEL AV SNP Strategisk Næringsplan mfatter disse elementene: Visjn, sm gjelder i et tidsperspektiv mt 2020

Detaljer

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016

Regional HR-handlingsplan for Helse Midt-Norge. For perioden 2015-2016 Reginal HR-handlingsplan fr Helse Midt-Nrge Fr periden 2015-2016 Gdkjent av HR-direktør ved Helse Midt-Nrge RHF, 2.3.2015 Innhld 1 Innledning... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Hvedmål g innsatsmråder... 3 3.1 Kmpetanse...

Detaljer

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?»

SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» SLUTTRAPPORT «HVORDAN FÅ UNGE TIL Å ØNSKE SEG EN KARRIERE I VAREHANDEL?» Laget av: Inger Karin Engdal Rådgiver Oktber 2014 1 Bakgrunn: Varehandelen er Nrges største private arbeidsplass g karrieremulighetene

Detaljer

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet

Venstres innspill til politiske samtaler om asylfeltet Strtinget, 11.11.15 Venstres innspill til plitiske samtaler m asylfeltet I. Bred enighet m langsiktige løsninger Venstre går inn i frhandlingene m frlik på asylfeltet, med en ambisjn m å ppnå bred enighet

Detaljer

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur.

Invitasjon til dialogkonferanse. Tema: Ny rammeavtale på kundeinformasjonselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Invitasjn til dialgknferanse Tema: Ny rammeavtale på kundeinfrmasjnselementer til bruk i Jernbaneverkets infrastruktur. Innledning Omfanget g kmpleksiteten i ffentlig transprt er knstant økende stadig

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Hansen Arkiv: C22 Arkivsaksnr.: 13/1256 ETABLERING AV HELGELAND FRILUFTSRÅD UTTALELSE FRA RÅD FOR ELDRE OG FUNKSJONSHEMMEDE Rådmannens innstilling: Saksutredning:

Detaljer

Referat - 20. januar 2015

Referat - 20. januar 2015 Referat - 20. januar 2015 Møte mellm Nasjnal referansegruppe g Direktratsgruppen fr vannfrskriften g vanndirektivet Deltakere: Se vedlegg Møteleder: Anders Iversen (Miljødirektratet) Referent: Møtested:

Detaljer

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet

Pensum for Kvalitetsrevisorer og Revisjonsledere Kvalitet Pensum fr Kvalitetsrevisr, 01-07-2014 Side 1 Pensum fr Kvalitetsrevisrer g Revisjnsledere Kvalitet Quality Auditr (QA), Quality Lead Auditr (QLA) ette dkumentet gjengir krav til kandidatens kmpetanse i

Detaljer

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker

Strålevern Hefte 27. Kommunikasjonsstrategi for Kriseutvalget ved atomulykker Strålevern Hefte 27 Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker Referanse: Kmmunikasjnsstrategi fr Kriseutvalget ved atmulykker. StrålevernHefte 2003:27. Østerås: Statens strålevern, 2003. Emnerd:

Detaljer

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU

- Annet: KDs presentasjon følger vedlagt og legges ut på nettsiden. Presentasjon av litteraturanalysen levert av NIFU v/forsker Joakim Caspersen, NIFU Styringsgruppen fr prsjekt Kvalitet i praksisstudier Til stede fra styringsgruppen: Bente Skulstad, leder (Helsedirektratet), Nina Langeland (medisinutdanning), Kristin Kvanvig (NAV), Jarle Grumstad (Uni),

Detaljer

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer.

Stikkord fra cafedialogen i Glåmdalen 20.04.16 med alle formannskapsmedlemmer. 1 Stikkrd fra cafedialgen i Glåmdalen 20.04.16 med alle frmannskapsmedlemmer. Arbeidet var rganisert med 7 cafebrd g der deltagerne deltk 15 minutter pr spørsmål. Frmannskapsmedlemmer fra alle kmmunene

Detaljer

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren?

Er det behov for «mellomromskompetanse» i helse- og omsorgssektoren? Er det behv fr «mellmrmskmpetanse» i helse- g msrgssektren? ehelse 2013, Osl Dag Waaler Avdeling fr helse, msrg g sykepleie Høgsklen I Gjøvik Begrepet mellmrmskmpetanse ble første gang brukt i 2008 av

Detaljer