Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. mai 2012

Transkript

1 Virksomhetsrapportering for Vestre Viken HF pr 31. mai Innhold 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Økonomisk situasjon Resultatavvik pr klinikk Lønnsavvik pr klinikk Konsulenter og innleie Likviditet Investeringer Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet Aktivitet psykisk helse og rus Medarbeidere status pr mai Kvalitets- og styringsindikatorer Innkjøpsområdet Omstillingsutfordring Årsestimat Risikovurdering for Vestre Viken HF Vestre Viken HF Postadresse: Telefon: Beøskadresse: c/o Sykehuset Buskerud Telefaks: postmottak@sb-hf.no Grønland 32 B Drammen 3004 Drammen Org.nr.: Bankgiro:

2 2 1 VESTRE VIKEN HF, sammendrag Sammendrag Saken viser status for Vestre Viken HF (VVHF) pr 31. mai. Resultatet for Vestre Viken viser samlet et negativt akkumulert avvik på 125,1 MNOK i forhold til budsjettet. Inkludert i resultatet er kr 75,4 MNOK i økte pensjonskostnader som resultat av ny aktuarberegning i januar. Disse kostnader holdes utenfor når resultatet fra ordinær drift måles. Resultat fra ordinær drift pr mai viser et negativt avvik mot budsjett på 49,7 MNOK. Resultat fra ordinær drift i mai isolert viser et negativt avvik mot budsjett på 10 MNOK. Resultatestimatet for året inklusive økte pensjonskostnader er på -301,3 MNOK. Prognosen fra ordinær drift viser et underskudd på 120 MNOK som resultat av sentralisert budsjett risiko. Styringsfart på per mai ca -10 MNOK pr måned. Vestre Viken har krav om et resultat i balanse fra ordinær drift i.. For å møte dette kravet arbeides det med målrettet tiltaksarbeid i klinikkene for å lukke prognoseavvik. Det henvises til de klinikkvise vedlegg for klinikkenes prognosevurderinger og redegjørelser angående tiltaksarbeid. Øvrige vesentlige forhold Gevinst ved salg av eiendom Inkludert i resultatet er gevinst ved salg av eiendom i Dønskiveien i Bærum på 34 MNOK. Det er avtalt med eieren at likviditeten fra salget skal brukes til sluttfinansiering av prosjekter knyttet til hovedstadsprosessen. Total likviditet fra salg av eiendom hittil i år utgjør totalt 57,9 MNOK. Økte pensjonskostnader Det er foretatt en ny aktuarberegning i januar i år. Som resultat av beregningen er totale pensjonskostnader for Vestre Viken økt med 181,3 MNOK for. Økningen er ikke budsjettert, og kommer i tillegg til budsjettert kostnadsvekst på 44,7 MNOK på pensjonsområdet. Totalt øker pensjonskostnadene i med 226 MNOK i forhold til nivået i. Økning i pensjonskostnader er finansiert gjennom revidert nasjonalbudsjett (RNB) som ble offentliggjort den 15. mai. Som resultat av RNB får Helse Sør Øst (HSØ) en økt rammebevilgning som gir en gjennomsnittlig kostnadsdekning på 87 % av den totale økning i pensjonskostnader i regionen. Fordelingen av dette beløpet til de enkelte heleforetakene innenfor regionen vil komme ca 1. juli gjennom en revidert rammetildeling fra HSØ til helseforetakene. Inntil revidert rammetildeling foreligger, holdes økte pensjonskostnader utenfor ordinær drift. En kostnadsdekningsgrad på kun 87 % vil gi VVHF en økt utfordring på 24 MNOK. Samhandlingsreformen, utskrivningsklare pasienter Regnskapet pr mai inkluderer 8,4 MNOK i inntekter for utskrivningsklare pasienter i forbindelse med samhandlingsreformen. Dette er 10,8 MNOK lavere enn budsjettert, et

3 3 avvik på -56 %. Trenden hittil i år viser at kommunene har overtatt pasientene raskere enn forutsett i budsjettet. Totalt er det budsjettert med 47,9 MNOK i inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter. Det er risiko knyttet til denne inntektsposten, og det er i estimatet tatt høyde for en reduksjon i inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter på 25 MNOK. Det er foretatt et trekk i rammen på 16 MNOK i forhold til kommunal overtagelse av ansvar for ø-hjelpspasienter. Det ser så langt ikke ut til at denne overføring skjer i vesentlig omfang i. Administrerende direktør legger til grunn at det her vil skje en tilbakeføring til foretaket som må sees mot den sentrale risiko. Polikliniske inntekter Utfordringer rundt nytt kodeverk samt innføring av Behandler Krav Melding (BKM) gjør at polikliniske inntekter for radiologi hittil i år er estimert ut fra aktivitetsnivå. Innføring av BKM krever ny teknologi på flere av sykehusene. Tekniske utfordringer og forsinkelser ved levering fra leverandøren, gjør at innføring av BKM er forsinket. Av denne grunn er frist for innsending av refusjonsgrunnlaget for 1. tertial er forlenget til 31. juli. Det er risiko knyttet til de polikliniske inntektene innenfor radiologi. Risikoen gjelder både tekniske utfordringer med oversendelse av refusjonsgrunnlaget til HELFO innen tidsfristen og om det nye kodeverket gir samme refusjon som budsjettert. Avskrivninger I budsjett er det ikke kalkulert med avskrivninger på behandlingshjelpemidler overtatt fra OUS. Avskrivningskostnader på disse er beregnet til 4,7 MNOK i. I tillegg er det avdekket en feil i anleggsregisteret som har forårsaket at det ikke tidligere er beregnet avskrivninger på noen få eiendeler. Feilen er nå korrigert og korreksjonen hittil i år er reflektert i regnskapet pr mai. Effektene av disse postene til sammen øker estimert avskrivning i med 10 MNOK. Klinikkvise resultater De klinikkvise vedlegg inkluderer status på arbeidet med årsverksreduksjoner, og forventet utvikling fremover. Legevaktene til Bærum og Ringerike Kommune pr 1. januar Pr 1. januar er legevaktene på Bærum og Ringerike sykehus overdratt til kommunene. Ca 48 årsverk er overført kommunene i forbindelse med overtagelsen, henholdsvis 34 fra BS og 13,8 fra RS. 1.1 Økonomisk situasjon Det er et negativt resultat fra ordinær drift på 49,7 MNOK ved utgangen av mai. Resultatet fra ordinær drift i mai isolert viser et negativt avvik mot budsjett på 10 MNOK. Budsjettet i legger til grunn et resultat i balanse pr måned. Totalt resultat inklusiv økte pensjonskostnader er -125,1 MNOK.

4 4 Tabellen under spesifiserer regnskapsmessig rapportering til HSØ RHF pr mai. pr mai Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik hittil Avviks % Regnskap hittil i SUM Driftsinntekter % % Varekostnader % % % avvik ift Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % % Innleid arbeidskraft % % Lønnskostnader % % Avskrivninger % % Andre driftskostnader % % Netto finanskostnader % % SUM Driftskostnader inkl. finans % % Resultat fra ordinær drift % Økte pensjonskostnader (ikke budsjettert) Resultat inklusiv økte pensjonskostnader * I rapportering vises alle inntekter som minusposter og alle kostnader som positive poster i tråd med fortegn i regnskapet (debet og kredit). Det betyr at et minusresultat er et overskudd, og et positivt resultat er et underskudd. Av tabellen ovenfor fremgår det at driftsinntektene har økt med 126,2 MNOK i forhold til samme periode i fjor. Dette gir en økning på ca 4 %. Driftskostnader har økt med 125,6 MNOK, eller ca 4 %, sammenlignet med regnskap for samme periode i fjor. Resultat fra ordinær drift pr mai er på samme nivå som ved samme periode i fjor. Driftsinntektene totalt viser et negativt avvik mot budsjett på 3,2 MNOK hittil i år, inklusiv gevinst ved salg av eiendom på 34 MNOK. ISF inntekter er 3,4 MNOK høyere enn budsjettert pr mai og 47,8 MNOK foran samme periode i fjor. Gjestepasientinntekter er i tråd med budsjett, og 22,9 MNOK lavere enn i fjor. Reduksjonen i gjestepasientinntekter i i forhold til skyldes hovedsakkelig endring av opptaksområdet til Vestre Viken til å inkludere Sande og Svelvik fra og med. Til sammen er ISF-relaterte inntekter 3,4 MNOK høyere enn budsjettert. Driftsinntekter for mai isolert er 4,9 MNOK bak budsjett. Avvik i mai skyldes lavere øvrige driftsinntekter enn budsjettert. Øvrige driftsinntekter Regnskap denne perioden Budsjett denne perioden Avvik denne perioden Regnskap hittil Budsjett hittil Avvik hittil Polikliniske inntekter % Øremerket tilskudd Raskere tilbake % Andre øremerkede tilskudd % Utskrivningsklare pasienter % Gevinst ved salg av eiendom Andre driftsinntekter % Øvrige driftsinntekter % Øvrige driftsinntekter eks. gevinst ved salg av eiendom % Øvrige driftsinntekter inkluderer blant annet inntekter i forbindelse med utskrivningsklare pasienter, Raskere tilbake, øremerkede tilskudd og gevinst ved salg av eiendom. Hittil i år er inntekter i forbindelse med Raskere Tilbake 2,1 MNOK bak budsjett, og utskrivningsklare Avviks %

5 5 pasienter 10,8 MNOK lavere enn budsjettert. Gevinst ved salg av eiendom er på 34 MNOK. Det er ikke budsjettert med gevinst ved salg av eiendom i, men beløpet bidrar til å redusere den sentraliserte risikoen i budsjettet. Budsjettet pr mai inkluderer 26,5 MNOK i sentraliserte risiko i øvrige inntekter. Driftskostnadene pr mai inklusive netto finanskostnader viser et negativt avvik mot budsjett på 46,5 MNOK. Dette gir et avvik på ca 2 % målt mot budsjett. Varekostnader er 14,5 MNOK over budsjett pr mai, hovedsakelig på grunn av høyere forbruk av medikamenter, laboratorierekvisita, implantater og medisinske forbruksvarer. Gjestepasientkostnader og kjøp av helsetjenester er 8,7 MNOK høyere enn budsjettert, og 8 % høyere enn samme periode i fjor. Overforbruket skyldes høyere kostnader i forbindelse med konserninterne gjestepasienter enn budsjettert, herunder OUS. Pr mai er kostnader fra OUS 16,7 MNOK høyere enn budsjettert. Konserninterne gjestepasientkostnader fra OUS er en utfordring innenfor gjestpasientområdet, og et risikoområde for VVHF. Hittil i år er det et overforbruk på lønn eksklusiv økte pensjonskostnader på 16,7 MNOK. Dette er ca 1 % mer enn budsjettert. Årsverksutviklingen omtales i kapittel 1,9. Det er pr mai foretatt regnskapsmessige avsetninger innenfor lønnsområdet på til sammen 18 MNOK. Det er et overforbruk på innleid arbeidskraft på 10,6 MNOK pr mai. Dette følges opp ovenfor klinikkene for å redusere forbruk ut året. Innleie arbeidskraft må sees i sammenheng med bruk av eksterne konsulenter (se avsnitt 1,4 for videre kommentarer). Andre driftskostnader pr mai viser et negativt avvik 3 MNOK i forhold til budsjett. Inkludert i andre driftskostnader er avstetninger foretatt ved månedslutt. 1.2 Resultatavvik pr klinikk Tabellen under viser akkumulert avvik pr klinikk, på henholdsvis inntekter, kostnader og totalt avvik. pr mai Inntekter Kostnader RESULTAT Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år % avvik Avvik hittil i år Avvik som % av total budsjett Drammen Sykehus % % % Bærum Sykehus % % % Ringerike Sykehus % % % Kongsberg Sykehus % % % Intern Service % % % Psykisk Helse og Rus % % % Prehospitale Tjenester % % % Medisinsk Service % % % Admin Dir 0 % % % VAD 1 - Medisinske fag % % % VAD 2 - Admin. og ledelse % % % Overordnet VVHF % % % Gevinst ved salg av eiendom % % Totalt % % %

6 6 De største avvikene ved klinikkene på kostnadssiden gjelder lønn, øvrige driftsinntekter, og varekostnader. For nærmere kommentarer av klinikkvise avvik vises det til vedlagte rapporter fra klinikkene. Overordnet VV HF i tabellen over, inkluderer bokføring av sentrale avsetninger som gjestepasientkostnader for somatikk, biologiske legemidler (H-resepter), avskrivninger, netto finanskostnader, og avsetninger foretatt i forbindelse med månedsavslutning. Overordnet VVHF inkluderer også budsjettrisiko som ble flyttet fra klinikkene i forbindelse med styrets behandling av budsjettet i desember. På grunn av flytting av risiko fra klinikkene forventes det at overordnet VV HF isolert vil ha et årsunderskudd på MNOK. 1.3 Lønnsavvik pr klinikk pr mai Fast lønn Overtid Offentlig Tilskudd Annen lønn SUM Lønn % avvik Drammen Sykehus ,9 % Bærum Sykehus ,5 % Ringerike Sykehus ,9 % Kongsberg Sykehus ,0 % Intern Service ,6 % Psykisk Helse og Rus ,7 % Prehospitale Tjenester ,9 % Medisinsk Service ,5 % Admin Dir ,1 % VAD 1 - Medisinske fag ,2 % VAD 2 - Admin. og ledelse ,2 % Overordnet VVHF Totalt ,0 % Total avvik på lønn er -16,6 MNOK pr mai. Dette gir et negativt avvik mot budsjett på 1 %. Det er overforbruk på fast lønn og vikarer på 4,8 MNOK, og et negativ avvik på variabel lønn og overtid på 5,7 MNOK. Offentlig tilskudd og refusjoner viser et negativt avvik på -10,2 MNOK i forhold til budsjett, og annen lønn viser et positivt avvik i forhold til budsjett på 4 MNOK, hovedsakelig pga lavt forbruk på kurs, konferanser og lignende. Av totalt avvik på 16,6 MNOK har 9,5 MNOK oppstått i mai måned. Det negativ avvik i mai isolert skyldes lavere offentlig tilskudd enn budsjettert, samt overforbruk på fastlønn og overtid. Omstillingsutfordringer i er hovedsakelig budsjettert som en reduksjon i lønnskostnader. Akkumulert pr mai er det budsjettert med 25,4 MNOK i reduserte lønnskostnader knyttet til omstillingsutfordringen.

7 7 1.4 Konsulenter og innleie pr mai Regnskap hittil i år Hittil i år Avvik ift Innleie av helsepersonell % Revisjons- og regnskapshonorar % Innleie av administrativt personell % Juridisk bistand % Konsulentbistand IKT % Konsulenter bygg og eiendom % Helsefaglig konsulentbistand / veiledningstj % Andre konsulenttjenester % Tolketjenester % Ekstern tjeneste - lønn % Ekstern tjeneste - IKT % Ekstern tjeneste - vaskeri % Annen ekstern tjeneste % Totalt % Budsjett Avvik % avvik -2 % Akkumulert pr mai er det brukt 2,5 MNOK mer på konsulenter og innleie av helsepersonell enn budsjettert. Dette gir et negativt avvik mot budsjett på 2 %. Mai isolert viser et overforbruk på 1 MNOK. Akkumulert pr mai er det brukt 14,3 MNOK mer på konsulenter og innleie enn ved samme periode i fjor. Overforbruk hittil i år er knyttet hovedsakelig til innleie av personell i de somatiske klinikkene. Overforbruk må sees i sammenheng med lønnsområdet. Overforbruk av innleie i klinikkene er et risikoområde for VV HF, og følges opp særskilt ovenfor klinikkene. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner pr mai er i tråd med budsjett. Kostnader i forbindelse med Sykehuspartner inkluderes hovedsakelig i klinikk for Intern Service (Ehelse), men finnes også på stabsområdet i forbindelse med lønn og HR-området. Intern Service viser pr mai et positiv avvik mot budsjett på 2,5 MNOK. Sykehuspartner står for ca 73 % av totale kostnader hittil i år, og 72 % av total budsjett. Fakturering fra Sykehuspartner er tradisjonelt et risikoområde for VV HF. 1.5 Likviditet Pr 31. mai var trekk på driftskreditten 146 MNOK. Trekket er 84 MNOK mer enn budsjettert. Prognose for viser høyere trekk på driftskreditten enn budsjettert, men innenfor driftskreditrammen frem til og med september. Siste tertial viser et forbruk som er høyere enn driftskreditten. Dette skyldes hovedsaklig økte pensjonskostnader. Likviditeten vil bli forbedret gjennom finansiering av økte pensjonskostnader i forbindelse med revidert rammetildeling fra HSØ som ventes ca 1. juli (omtalt ovenfor). VV HFs likviditetssituasjon er stram, men under kontroll.

8 8 Likviditetsutvikling Jan Feb Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Nov Des Faktisk Budsjett Prognose Driftskreditt I forhold til ovenstående tabell vil utviklingen bli forbedret med ca 160 MNOK når korrigert rammetildeling foreligger ca 1. juli. Følgelig vil ikke driftskreditten bli overskredet Investeringer pr mai Jan Feb Mars April Mai Hittil i år Budsjett hittil i år Avvik hittil i år % avvik Estimat for året Årsbudsjett Avvik Bygg & anlegg ,5 % IKT & EDB ,7 % MTU ,8 % Andre ,3 % Sum ,0 % Sum ,7 % Sum ,6 % I er det budsjettert med et totalt investeringsbudsjett 210,7 MNOK, hvorav 108,3 MNOK vedrører ombygging og endringer i forbindelse med hovedstadsprosessen. Av ordinært investeringsbudsjett, er 29 MNOK øremerket oppgradering og erstatning av medisinsk teknisk utstyr (MTU). Budsjettet er utilstrekkelig for å møte det behovet VVHF har for investeringer og fornyelser på dette feltet, etter mange år med underinvestering pga trang økonomi. Etterslepet på MTU-investeringer er kartlagt i forbindelse med økonomisk langtidsplan til å være nærmere 300 MNOK, og gjennomsnittsalderen på utstyrsparken er nesten 10 år. Gjennomsnittsalderen øker for hvert år siden vi ikke er i nærheten av å klare å gjenanskaffe all brekkasje. MTU-budsjettet vil også i kun gi rom for reparasjon og erstatning av enkelte brekkasjer. Det er risiko for at behov for investeringer vil overskride budsjettert nivå. Det er allerede pr nå gjort disposisjoner nært opp til budsjettert nivå. Se eget vedlegg og omtale i styresaken vedrørende MTU.

9 9 Tilsvarende er det også for lite midler til vedlikehold av bygningsmassen. Det er allerede gjort disponeringer til vedlikehold for den største andelen av midler satt av til bygg. Det synes allerede nå at det vil være veldig knapt med investeringsmidler dette året. Andelen av brekkasjer har allerede tatt store deler av budsjettene både til MTU og bygg. Det kan pr nå se ut til at vi får et overforbruk på 5-6 MNOK. Det jobbes med å begrense dette beløpet, og målet er at vi ikke skal bruke mer enn budsjettert beløp. På ambulansesiden er det iverksatt bestilling av 6 nye ambulanser, hvorav en er erstatning for havarert bil i. Knapphet på investeringsmidler medfører at vi ikke klarer å opprettholde flåteplanen for biler. Og vi er pr i dag etter ny leveranse fortsatt 9 biler etter opprinnelig flåteplan. Mange biler har gått mange km og dette medfører økte kostnader til vedlikehold, færre reserveambulanser og mer tungrodd drift. Hovedstadsprosessen har et budsjett i år på 108,3 MNOK. For å realisere alle planlagte omstillinger i forbindelse med flytting av virksomheter knyttet til hovedstadsprosessen er det beregnet et merbehov utover dette med 12,2 MNOK. Det er satt i gang en dialog med HSØ for å få lov å disponere ytterligere av midlene fra solgte boliger i for å løse denne situasjonen og få ferdigstilt arbeidene. OUS, Hovedstadsprosessen Budsjett Estimat Bygg MTU annet SUM Det vises forøvrige til eget vedlegg til virksomhetsrapportering angående MTU-situasjon i Vestre Viken. 1.7 Innsatsstyrt finansiering av somatisk aktivitet pr mai Denne måned Avvik mot budsjett Hittil i år Avvik mot budsjett Hittil i % endring ift Årsbudsjett Årsestimat % avvik DRG poeng dag og døgn % ,7 % DRG poeng poliklinikk % ,4 % SUM DRG-poeng "sørge for" % ,2 % Gjennomsnittlig liggetid 3,9 0,2 3,9 0,2 4,2-7 % 4,2 4,2 0,0 % Antall utskrevne pasienter døgn % ,5 % Antall liggedøgn - døgnbehandli % ,0 % Antall dagopphold % ,7 % Antall polikliniske konsultasjon % ,4 % Samlet er aktiviteten målt i antall DRG-poeng 130 poeng foran budsjett, og 1515 DRG-poeng foran samme periode i.

10 10 Aktivitetstall pr mai inkluderer estimert verdi av DRG 470, dvs. ikke ferdigstilt koding av pasientopphold. Pr mai er det 990 ukodede behandlinger. I regnskapet er det avsatt 614 DRG-poeng for ikke ferdigstilt koding og glidning (periodisering). Total verdi av avsatte DRGpoeng pr mai er 9,4 MNOK. DRG-poeng produksjon og plantall inkluderer effektene av endret DRG-vekting. Endringer i DRG-vekter i estimeres til å øke totale DRG-poeng for VVHF med ca 1938 poeng på årsbasis. Dette gir en økning på ca 2 % sammenlignet med, gitt samme produksjonsmiks. Antall liggedøgn er 9547 bak budsjett, og 5541 bak samme periode i. Antall dagopphold er 1137 foran budsjett, men 1850 lavere enn ved samme periode i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 2721 bedre enn budsjettert, og 7554 flere enn ved samme periode i. Trenden med vridning fra døgn til dag og poliklinikk fortsetter. Utvikling hittil i år følger i stor grad periodiseringskurven i budsjettet, og total produksjon hittil i år er i tråd med budsjett. Estimat for året er på DRG-poeng. Dette er 215 DRGpoeng mer enn budsjettert. Estimatet tar hensyn til dreining av aktivitet fra døgn til poliklinikk. 1.8 Aktivitet psykisk helse og rus pr mai Jan Feb Mars April Mai Hittil i år Budsjett hittil i år Avvik hittil i år % avvik Estimat for året Årsbudsjett Voksenpsykiatri Antall utskrevne pasienter ,1 % Antall liggedøgn døgnbehandling ,0 % Antall polikliniske konsultasjoner (VOP) Barne- og ungdomspsykiatri Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling Antall polikliniske konsultasjoner (BUP) TSB for rusmiddelmisbrukere Antall utskrevne pasienter Antall liggedøgn døgnbehandling (TSB) Antall polikliniske konsultasjoner (TSB) Avvik ,7 % ,0 % ,8 % ,5 % ,1 % ,3 % ,3 % Antall utskrevne pasienter er samlet sett i tråd med budsjett, og på nivå ved samme periode i fjor. Antall liggedøgn er samlet sett 534 foran plan, men 3243 lavere enn pr mai i fjor. Antall polikliniske konsultasjoner er 3001 bak plan, men 5532 konsultasjoner foran i samme periode i fjor.

11 Brutto månedsvserk 11 Estimert aktivitet innenfor psykisk helse og rus er i tråd med budsjett, med unntak av dagbehandlinger innenfor voksepsykiatrien (VOP). Antall dagbehandlinger innenfor VOP forventes å være 4499 lavere enn budsjettert for året. 1.9 Medarbeidere status pr mai Utvikling totale månedsverk til og med juni (faste og variable månedsverk) , , , , , , , , , ,0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Bto Mnd Verk Bud , , , , , , , , , , , ,0 Bto Mnd Verk Regn , , , , , , , ,8 Bto Mnd Verk Regn , , , , , , , , , , , ,5 Bto Mnd Verk Regn , , , , , ,9 Perioden hittil i år viser en markant reduksjon i forhold til nivå. Gjennomsnittlig reduksjon er på 160 årsverk hittil i år.

12 jun jul aug sep okt nov des jan feb mar apr mai jun Faste Variable Brutto Variable årsverk pr juni er 575. Dette er 12 årsverk mer enn pr juni. Faste årsverk er redusert med 99 årsverk fra 6151 i juni til 6052 i juni. 39,0 % Andel deltidsansatte 38,5 % 38,0 % 37,5 % 37,0 % 36,5 % 36,0 % 35,5 % 35,0 % Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Andel deltidsansatte er målt som prosent av fast stillinger og viser en reduksjon på ca 1 prosentpoeng i forhold til samme periode i fjor. For at leder skal få kjennskap til hvorvidt deres medarbeidere har ønsket eller ønsket deltid, er det laget rutiner for at det den enkelte skal registrere dette i Personalportalen. Det er også avgjørende for at statistikkene som viser uønsket deltid skal bli korrekte. Etter påminnelse er det per juni ca 526 ansatte som har registrert i Personalportalen hvorvidt de har uønsket eller ønsket deltid. Blant de som har registrert seg har ca 63 % meldt inn at de har ønsket deltid mens 37 % har rapportert at de har uønsket deltid.. Av de 195 som har registrert uønsket deltid har 12 fått tilbud om høyere stilling og takket ja, mens 5 ansatte har fått tilbud om høyere stilling og takket nei.

13 13 Utvikling sykefravær 10,0 9,0 8,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 jan feb mars april mai juni juli aug sept okt nov des Kort Lang Plan Kort Total Sykefraværet for april er på totalt 6,4 %, hvorav korttidsfraværet er 1,5 % og langtidsfraværet er 4,9 %. Dette er lavere enn gjennomsnittet for som var på totalt 7,5 %, og i tråd med budsjett. Sykefraværsprosenten steg de første månedene i, men viser en nedgang i mars og april. Den samme trenden vises i foretaket også i og er i samsvar med forventede sesongsvingninger Kvalitets- og styringsindikatorer Tabellen under viser innrapporterte parametre pr. mai til Helse Sør-Øst RHF.

14 14 pr mai Hittil Jan Feb Mars April Mai i år 5a Andel korridorpasienter - somatikk 2,4 % 1,8 % 2,9 % 2,5 % 1,9 % 1,9 % 2,2 % 7a Antall utskrivningsklare pasienter totalt andel i somatikk b Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter andel i totalt somatikk c Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter somatikk ny 2,3 % 2,3 % 2,0 % 1,5 % 1,4 % 1,9 % 7d Antall utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne ny e Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter totalt psykisk helsevern voksne ny f Gjennomsnittlig andel liggedøgn utskrivningsklare pasienter psykisk helsevern ny 0,0 % 0,1 % 0,4 % 0,0 % 0,1 % 0,1 % voksne 8a Gjennomsnittstid fra mottak av henvising (ansiennitetsdato) til vurdering av ny henvisningen er fullført 8b Antall åpne dokumenter i EPJ som er mer enn 14 dager gamle ny c Antall pasienter med åpen henvisningsperiode, uten ny kontakt ny Korridorpasienter Andel korridorpasienter pr klinikk pr måned Andel korridorpasienter innen somatikk er akkumulert 2,2 % pr. mai i år mot 2,9 % pr. mai i fjor. Det har vært høy aktivitet med en økning i antall døgnopphold i somatikk på 2,6 % hittil i år, men antall liggedager har gått ned som følge av en gjennomsnittlig liggetidsreduksjon på 0,3 døgn. Det har motvirket overbelegg. Ringerike sykehus har den høyeste andel korridorpasienter, men andelen er redusert etter en topp i mai. Ved Ringerike sykehus er det enerom, og ikke ekstra pasientrom hvor pasienter kan plasseres ved overbelegg. Det er arbeidet med tiltak ved Ringerike sykehus for å redusere andel korridorpasienter, jfr. egen klinikkrapport. Kongsberg sykehus hadde også en god del korridorpasienter i mars, men her er antallet redusert i løpet av de siste måneder.

15 15 Ved klinikk for psykisk helse og rus har det praktisk talt ikke vært korridorpasienter. Utskrivningsklare pasienter Totalt antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er betydelig redusert i forhold til fjoråret. Det er Bærum sykehus som har hatt det høyeste antallet liggedøgn for utskrivningsklare pasienter, her er antallet redusert med 65 %. Også ved de andre somatiske klinikkene har det vært en klar reduksjon. Endringer i liggedøgn utskrivningsklare og kommunal medfinansiering (beregnet for ), per 31. mai : Reduksjonen i liggedøgn tilsvarer 23 senger, forutsatt 100 % belegg (27 med 85 % belegg). Reduksjonen er størst for klinikk Bærum sykehus med 17 (20) senger. Tabellen under viser at det er noen kommuner som står for hoveddelen av liggedøgnene for de utskrivningsklare pasientene Antall liggedøgn utskrivningsklare pasienter per kommune *øvrige inneholder alle kommuner med mindre enn 10 liggedøgn totalt Fristbrudd Reduksjon i fristbrudd er en prioritert oppgave. Andel fristbrudd har ligget relativt stabilt på mellom 5 % og 6 % siden november, slik figuren nedenfor viser. Men det er noe økning i mai. Det er høyest andel fristbrudd ved Drammen og Ringerike sykehus, se

16 16 figur. Ortopedisk avdeling og øyeavdelingen i Drammen samt de medisinske avdelingene i Drammen og på Ringerike har flest fristbrudd. En del ortopediske fristbruddspasienter har fått tilbud om behandling ved Kongsberg sykehus, og det vil fortsette gjennom sommeren. Med den handlingsplan som er lagt, forventer man stort sett å være à jour innen ortopedi i løpet av september. Det er kapasitetsutfordringer også innen øyesykdommer og indremedisin, men det arbeides med reduksjon i fristbruddene. For mange av fristbruddspasientene gjelder også at de får time relativt kort tid etter fristen. Øyepasientene med fristbrudd har f. eks. fått behandling gjennomsnittlig 14 dager etter frist, noe som burde gjøre det enklere å redusere også disse fristbruddene. Andel fristbrudd rettighetspasienter VVHF totalt, somatikk og PHR 18,0 % 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb VVHF Somatikk PHR Mar Apr Mai Andel fristbrudd rettighetspasienter pr klinikk 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai BS DS RS KS PHR

17 17 Epikrise Snitt Andel epikriser sendt innen 7 dager 75,1 % 77,1 % 76,8 % 79,7 % 77,9 % 79,5 % Andel epikriser sendt/gitt på utskrivningsdagen 26,7 % 27,0 % 27,4 % 28,2 % 29,7 % 28,8 % Fristbrudd (Pasienter med rett til prioritert helsehjelp) Andel fristbrudd for rettighetspasienter i perioden 7,4 % 5,4 % 6,1 % 5,4 % 5,7 % 6,5 % Ventetid for start av helsehjelp Antall ventende over tolv måneder totalt Antall ventende over tolv måneder med rett til prioritert helsehjelp Antall ventende over tolv måneder uten rett til prioritert helsehjelp Ventetid for avviklet helsehjelp Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter totalt Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter med rett til prioritert helsehjelp Gj.snittl.ventetid avviklet for pasienter uten rett til prioritert helsehjelp Korridorpasienter Antall korridorpasienter Andel korridorpasienter 1,4 % 1,1 % 1,9 % 1,7 % 1,3 % 1,3 % Utskrivingsklare pasienter Antall opphold for utskrivingsklare i perioden Antall liggedøgn for utskrivingsklare i perioden Totalt antall liggedøgn for perioden Jan Feb Mar Apr Mai Tabellen over viser utvikling i en del styringsindikatorer de siste fem måneder og snitt siste 12 måneder, for Vestre Viken samlet. Epikriser Andel epikriser sendt innen 7 dager har økt litt siste måned. Målet er skjerpet i til at 100 % skal sendes ut innen 7 dager. Tiltak er nødvendig for å nå dette. Andel epikriser sendt innen 7 dager pr klinikk 90,0 % 85,0 % 80,0 % 75,0 % 70,0 % 65,0 % 60,0 % Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai BS DS RS KS PHR Ventetid Det er et mål at gjennomsnittlig ventetid for avviklet helsehjelp skal være under 65 dager. Dette har variert noe de siste månedene, og har vært i overkant av 70 dager de siste tre månedene. Det arbeides for å redusere ventetid ved å utnytte behandlingskapasiteten mest mulig effektivt. I tråd med prioriteringsforskriften er ventetiden for pasienter med rett til prioritert helsehjelp betydelig kortere enn for dem uten slik rett. Figuren under viser at den lengste ventetiden er ved Klinikk Drammen sykehus. Dette skyldes dels ventetiden ved enkelte av spesialavdelingene som bare er ved denne klinikken, men også lengre ventetider ved de kirurgiske, ortopediske og medisinske avdelingene enn ved de andre sykehusene. Av

18 18 de fire andre klinikkene er det bare Ringerike som ligger over målet, og da bare marginalt (67 dager). Gjennomsnittlig ventetid avviklet for pasienter totalt pr klinikk Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai BS DS RS KS PHR Mål Andel ventende over 12 måneder har dessverre økt noe de siste to måneder. I alt vesentlig gjelder det pasienter uten rett til prioritert helsehjelp. Pasienter som har ventet over ett år med rett til prioritert helsehjelp dreier seg hovedsakelig om pasienter innen ortopedi. Det er en prioritert oppgave å få dette antallet ned ved å utnytte samlet behandlingskapasitet best mulig. Blant langtidsventende pasienter uten rett til prioritert helsehjelp er det hovedsakelig pasienter med ulike ortopediske tilstander og pasienter som ønsker operativ behandling for tunge øyelokk. I tillegg er det en del pasienter med åreknuter og en del med ulike indremedisinske tilstander med relativt lav prioritet. Særlig pasienter med tunge øyelokk og med åreknuter må forvente lang ventetid også i tiden fremover. Det skjer prioritering innen gruppene ut fra de medisinske behovene. Det er et langsiktig mål at ingen pasienter skal vente mer enn ett år på behandling. Antall ventende over 12 måneder med rett til prioritert helsehjelp Nov Des Jan Feb Mar Somatikk PHR VVHF Apr Mai

19 19 Andre styringsindikatorer Henvisninger vurderes i løpet av få dager. Det er en målsetning at pasienten skal få time til utredning/behandling samtidig med bekreftelse på mottatt henvisning. En del pasienter får det, og det arbeides med å øke denne andelen. Verktøy for å kunne rapportere på dette er under utvikling. Det rapporteres i ytterligere på to parametre knyttet til pasientadministrative forhold, nemlig antall åpne dokumenter i elektronisk pasientjournal som er mer enn 14 dager gamle og antall pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt, dvs. pasienter som ikke står som ferdigbehandlet, men som heller ikke har fått noen ny timeavtale eller tentativ dato for ny time. De aller fleste av disse pasientene er ferdigbehandlet, men uten at henvisningen er lukket. Det kan imidlertid være pasienter på denne lista som skulle vært innkalt til kontroll. Tallene gjelder for perioden fra innføring av DIPS i mai For begge parametre skal tallene være relativt lave. Det har de siste månedene vært satt spesielt fokus på å rydde i listene over pasienter med åpen henvisningsperiode uten ny kontakt. I mars var det vel pasienter på denne listen, ved utgangen av mai var dette redusert til ca og 17. juni ytterligere redusert til ca hva angår henvisning for elektiv behandling (som er tallet som inngår i tabellen over). Videre fremkom det etter en oppdatering av DIPS medio april at disse tallene ikke har inkludert ø-hjelp-henvisninger (dette skyldes tekniske forhold i DIPS). Vi fikk derfor først i slutten av april kunnskap om at det også var ca åpne ø.hjelps-henvisninger som måtte ryddes i. Pr. 17. juni gjenstår det å rydde ca ø.hjelps-henvisninger. Denne ryddingen har ikke avslørt forhold av noen vesentlig betydning for pasientbehandlingen. Det har således vært gjort en betydelig ryddejobb, hvor en del fortsatt gjenstår. Antall åpne dokumenter har gått noe ned. Det er gjort en vurdering av disse og de som det var viktig å få ferdigstilt, har vært prioritert. Dette er et område som skal ha ytterligere fokus fremover. Her ligger det en del eldre journaldokumenter som kan avsluttes maskinelt etter en faglig vurdering. En slik prosess pågår. Samtidig med rydding i databasen, er det viktig at det skjer opplæring, slik at det pasientadministrative arbeidet gjøres riktig med en gang samtidig som det foreligger rydderutiner som gjør at feil som likevel oppstår korrigeres fortløpende Innkjøpsområdet Vestre Viken HF benytter fortsatt fire ulike innkjøps- og logistikksystemer. Det er nå igangsatt et prosjekt for i løpet av neste år å implementere felles innkjøps- og logistikksystem for alle sykehusene (Filos II). Ulikhetene i systemene gjør det vanskelig å gjennomføre enhetlige målinger. Nedenstående målinger er derfor basert på beregninger og estimater. Selv om disse målingene ikke blir nøyaktige, viser de utviklingen og trender. Avtaledekning er en viktig parameter for innkjøps- og logistikkmåling. Avtaledekning beregnes ut i fra hvor stor andel av innkjøpte varer og tjenester som baseres på avtaler som er korrekt inngått i henhold til lov og forskrift om offentlige anskaffelser. VVHF s anskaffelser baserer seg i dag på ca 750 gjeldende avtaler innenfor de ulike vare- og tjenesteområdene. Dette er en blanding av lokale, regionale og nasjonale avtaler. Den

20 20 positive utviklingen som er oppnådd i perioden er resultat av at flere store avtaleområder er blitt dekket med rammeavtaler, som for eksempel håndverkstjenester, prosjekteringstjenester og reagenser. Innenfor somatikk er det relativt god avtaledekning, mens avtaledekning for kjøp av varer og tjenester innenfor de øvrige klinikkene er mer varierende. Det pågår prosesser både regionalt og lokalt for å få på plass avtaler for å dekke ulike vareog tjenesteområder med manglende avtaledekning. Det fokuseres på anskaffelsesområder hvor helseforetaket samlet sett gjør kjøp over gjeldende terskelverdier og som skal konkurranseutsettes i henhold til Lov om offentlige anskaffelser. Mål for iflg. oppdragsdokumentet 80 % Faktisk pr mai 70 % Faktisk 65 % Faktisk % Pr mai er avtaledekningen på 70 %. En ny milepæl er nådd, selv om det er mye arbeid som gjenstår for å nå målet på 80 %. Fra mai til april er det en svak økning i avtaledekningen. Årsaken er redusert kjøp hos en tjenesteleverandør uten avtaledekning. Betydelige tiltak må gjennomføres for å få en prosentvis økning. En avtale med en årlig omsetning på 10 mill MNOK vil gi ca 1 % forbedring på avtaledekningen. Det jobbes med forbedringer, og det pågår arbeid innenfor følgende fokus områder: Lojalitet til eksisterende avtaler Laboratorie registrering av lokale avtaler og harmonisering av avtaler for VVHF Kirurgisk innkjøp kartlegging og konkurranseutsetting, spesielt innenfor ortopedi Produktråd - dialogarbeid om viktigheten med avtalelojalitet for å oppnå gevinst, og redusere risiko for avtalebrudd Leverandører - dialogmøter med de største leverandørene for å jobbe med avtalelojalitet og potensielle nye avtaleområder Serviceavtaler - kartlegging og reforhandling av avtaler

21 21 2 Omstillingsutfordring VVHFs budsjett for inkluderer mer enn 300 MNOK i omstillingsbehov. Omstillingsbehovet er resultatet av underskuddet i, og endret rammevilkår i (økte pensjonskostnader, økte IKT-kostnader med mer). For å møte omstillingsbehov er det utarbeidet konkrete tiltak i klinikkene som gi en reduksjon av ca 200 årsverk i budsjett. Totalt omstillingsbehov for å oppnå en bærekraftig økonomi vil kreve en reduksjon på nærmere 400 årsverk. I budsjett er 150 MNOK av omstillingsutfordringen sentralisert. Av dette, er totalt ca 90 MNOK dekket i estimat ved reduserte avskrivningskostnader, gevinst ved salg av eiendom, og lavere finanskostnader enn forventet pga redusert rentenivå. Det gir en resterende budsjettrisiko på MNOK. Klinikkenes estimater pr mai viser til samme et underskudd på -89 MNOK, før sentralisert budsjettrisiko hensyntas. Dette er uendret i forhold til estimat pr april og vesentlig svakere enn klinikkenes resultatkrav. Det er satt i gang tiltaksarbeid for å definere og igangsette tiltak for å lukke prognoseavvik. Tiltak er ikke tilstrekkelig reflektert i klinikkenes estimater pr mai. Administrerende direktør har i brev den 26. april og den 14. juni minnet klinikkdirektørene om klinikkenes resultatkrav i henhold til driftsavtalen. Tiltaksarbeid er omtalt i de klinikkvise vedlegg og skal redegjøres ytterligere for i forbindelse med virksomhetsrapportering i august styremøte.

22 22 3 Årsestimat pr mai Budsjett Estimat Avvik Avviks % SUM Driftsinntekter % Varekostnader % Gjestepasientkostnader og kjøp av tjenester % Innleid arbeidskraft % Lønnskostnader % Avskrivninger % Andre driftskostnader % Netto finanskostnader % SUM Driftskostnader inkl. finans % Resultat fra ordinær drift Økte pensjonskostnader (ikke budsjettert) % Resultat inklusiv økte pensjonskostnader Årsestimat viser et resultat fra ordinær drift på -120 MNOK, og et underskudd på -301,3 MNOK inklusive økte pensjonskostnader fra ny aktuarberegning i januar. Prognosen reflekterer sentralisert risiko i budsjett, og en styringsfart på ca -10 MNOK pr måned fra ordinær drift. Årsestimatet som er utarbeidet på et overordnet nivå, viser et lavere underskudd enn summen av klinikkenes estimater. Dette forklares med at klinikkenes tiltaksarbeid reflekteres i klinikkvis prognoser først når konkrete tiltak er utarbeide. Prognose brutto årsverk Vestre Viken: Brutto månedsverk Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Budsjett Prognose Realisert Realisert Prognose for brutto årsverk viser en utvikling som er noe bak plan. Totale årsverk pr desember forventes å være 46 årsverk mer en plan. Dette er 154 årsverk lavere enn i desember. Avvikling av sommerferie er viktig for å oppnå årsverksreduksjoner. Utvikling på brutto månedsverk følges nøye med og er et fokusområde. For å oppnå drift i balanse må brutto årsverk ytterligere reduseres med om lag 100 årsverk i forhold til plan nivå.

23 23 4 Risikovurdering for Vestre Viken HF Risikovurderingene synliggjør en samlet risiko for avvik i ordinærdrift for på inntil 150 MNOK. Risiko ved klinikkene er kommentert nærmere i klinikkvise vedlegg. Risiko for avvik i budsjett er gruppert i følgende hovedkategorier: Gjestepasienter Det er risiko knyttet til både gjestepasientinntekter og gjestepasientkostnader, spesielt i forbindelse med hovedstadsprosessen og endringer i pasientstrømmer. Lavere gjestepasientinntekter enn budsjettert hittil i år gjør at risiko vurderes til ca 14 MNOK. Høyere gjestepasientkostnader enn budsjettert hittil gjør at risiko for økte kostnader er satt til 25 MNOK. Total risiko i forhold til gjestepasienter i estimatet er satt til ca 39 MNOK. Risikoen er tatt høyde for i prognosen. Utskrivningsklare pasienter Høykostmedisin og varekostnader Inntekter på utskrivningsklare pasienter er 10,8 MNOK bak budsjett pr mai, og trenden viser at kommunene overtar pasientene raskere enn forutsatt i budsjettet. Total risiko for reduserte inntekter på utskrivningsklare pasienter estimeres til 25 MNOK. Risikoen er inkludert i prognosen. Høykostmedisin er et risikoområde i budsjettet. Det er iverksatt tiltak for å redusere risiko her, spesielt knyttet til refusjoner. Risiko på høykostmedisin estimeres til 10 MNOK. Risikoen er inkludert i prognosen. I tillegg er det overforbruk av medikamenter, implantater, laboratorierekvisita og medisinske forbruksvarer på ca 15 MNOK hittil. Total risiko på dette området estimeres til 30 MNOK. I prognosen er det tatt høyde for et overforbruk på 25 MNOK. Lønnsområdet Innleie MTUinvesteringer Lønnsområdet viser et negativt avvik på 16,7 MNOK i forhold til budsjett hittil i år. Totalt er årsverkene redusert i forhold til tidligere år, men reduksjonen er lavere enn det omstillingsbehovene for VVHF tilsier. Risiko på lønnsområdet estimeres til 20 MNOK. Risikoen er ikke inkludert i prognosen. Hittil i år er det et overforbruk på innleid arbeidskraft på 10,6 MNOK. Overforbruk skjer hovedsakelig i klinikkene, og trenden er negativ. Total risiko på innleie estimeres til ca 15 MNOK. I prognosen er det tatt høyde for et overforbruk på 10 MNOK. Årets budsjett på 29 MNOK vil ikke være tilstrekkelig til å møte behovet for MTU-investeringer. Etterslep på MTU-investeringer estimeres til nærmere 300 MNOK. Det er stor risiko knyttet til området. Investeringer ut over budsjett nivå vil trolig være nødvendig, men vil ha en negativ påvirkning på VVHFs likviditet.