STYREMØTE NR. 4 /2015

Transkript

1 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon: Vinterbro STYREMØTE NR. 4 /2015 Herved innkalles det til styremøte nr. 4 /2015 TIRSDAG 16. jni 2015 Kl Møte holdes i adm.bygget på Nordre Follo renseanlegg. SAK S 15-24: Godkjenning av innkalling og saksliste SAK S 15-25: Innkjøp gassturbin Status SAK S 15-26: Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk Status SAK S 15-27: Personalhåndbok for Nordre Follo RA IKS- Forslag SAK S 15-28: Forhandlingsutvalg Nordre Follo RA IKS- Forhandlingsmandat SAK S 15-29: Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS SAK S 15-30: Anbudskonkurranse transport og disponering av slam SAK S 15-31: Budsjettkontroll Eventuelt Vinterbro 12. juni 2015 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Hans Martin Larssen(sign.) Styrets leder Bjørn Buller Daglig leder NB!!! VED FORFALL VARSLER MEDLEMMENE ADMINISTRASJONEN VED NORDRE FOLLO RENSEANLEGG I TELEFON Innkalling til styremøte m/vedlegg sendes: Medlemmer og varamedlemmer av styret Leder for representantskapet Revisor Teknisk etat og Formannskapet i kommunene Kommunekasserer i Ås

2 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon: E-post: 1407 Vinterbro REFERAT FRA STYREMØTE NR. 3/2015 Tirsdag 5. mai 2015 ble styremøte nr.3/15 avholdt i Administrasjonsbygget på Nordre Follo Renseanlegg. Tilstede: Hans Martin Larssen, Ski kommune Martin Huse, Ski kommune Merete Bellingmo, Oppegård kommune Ole Fredrik Nordby, Ås kommune Synnøve Brænd, ansattes representant Meldt forfall: Mona Wiger, Tore Nordberg, Oppegård kommune. Videre møtte: Bjørn Buller, daglig leder NFR. Møtet ble satt kl SAK S 15-14: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste ble godkjent av Styret. Møtereferat nr.2/15 ble godkjent. SAK S 15-15: INNKJØP GASSTURBIN- Status Vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar statusrapport om innkjøp av gassturbin datert til orientering. SAK S 15-16: Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk- Status Styret ved Nordre Follo renseanlegg vil fremme følgende høringsuttalelse til «Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø» med høringsfrist : 1. Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS er svært fornøyd med at «Lokal fortykking og avvanning av avløpsvann/spylevann» er plassert øverst av de prioriterte tiltak. 2. Styret forventer at tiltaket innarbeides i budsjettet ved første anledning. SAK S 15-17: Personalhåndbok for Nordre Follo RA IKS- Forslag innholdsfortegnelse Vedtak: Styret anbefaler at arbeid med personalhåndbok for Nordre Follo RA videreføres etter forslag til innholdsfortegnelse, med noen justeringer diskutert i møtet.

3 SAK S 15-19: KAPASITETSVURDERING Nordre Follo RA IKS Vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om kapasitetsvurdering til orientering. SAK S 15-20: BUDSJETTKONTROLL Vedtak: Styret ved Nordre Follo RA IKS tar budsjettkontroll til orientering. SAK S 15-21: Forslag til endring av selskapsavtalen Vedtak: Selskapsavtalen kap.8.5 første setning endres slik: Styret ansetter daglig leder. SAK S 15-22: Revisjon av stillingsinstruks for driftsbestyrer. Vedtak: Stillingsinstruks endres til Stillingsbeskrivelse. Driftsbestyrer endres til daglig leder. Redaksjonelle endringer i stillingsbeskrivelsen som angitt i saksfremlegget. SAK S 15-23: Lønns- og forhandlingsutvalg ved Nordre Follo ra IKS Vedtak: Det nedsettes et lønns- og forhandlingsutvalg bestående av to representanter fra de ansatte i tillegg til to representanter fra arbeidsgiversiden. Utvalgets mandat er å legge frem forslag til et lønnsnivå som gjenspeiler kravene som stilles, og fremover vil bli stilt til fagarbeidernes kompetanse på alle områder. Eventuelt: Møter videre 1.halvår 2015 blir tirsdag 16. juni. Vinterbro 11. mai 2015 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Hans Martin Larssen (sign) Styrets leder Bjørn Buller Daglig leder Hans Martin Larssen Martin Huse Merete Bellingmo Ole Fredrik Nordby Synnøve Brænd Referat sendes: Medlemmer og varamedlemmer av styret, representantskapets medlemmer, revisor, Økonomisjef i Ås kommune, FIKS, samt teknisk etat og formannskapet i kommunene.

4 SAK S : INNKJØP GASSTURBIN Status Kontrakt med leverandøren av gassturbiner, firma Adigo AS, ble undertegnet den Lån til prosjektet, kr. 5.3 millioner, er innvilget og utbetalt av Kommunalbanken, etter vedtak om opptak av lån i møte i Representantskapet den 24.februar. Det er nedsatt en styringsgruppe for prosjektet, som hadde et oppstartmøte den Møte nr. 12 i styringsgruppen ble avholdt den 18. desember Neste møte i styringsgruppa innkalles når anlegget er klart til overlevering. Prøvedrift av turbinene er nå i gang etter at innkjøpt gassvifte er montert og koplet opp mot turbinanlegget. Høyere trykk i systemet førte til problemer med vannlåsen på gassledningen inn mot gassturbin og fakkel, men dette er nå løst. Gassledning i gassrommet er bygd om, og vi har nå hatt kontinuerlig drift på en turbin en måneds tid. For å kunne kjøre to turbiner samtidig, er det nødvendig å bytte ut et par ventiler til automatisk betjening, og omprogrammere styringssystemet noe. Ny vifte for bedre utskifting av luft i turbinrommet er også nødvendig, da temperaturen i rommet eller blir for høy. Opplæring av alle driftsoperatørene for betjening av turbinene er gjennomført. Det er berammet et møte med leverandøren tirsdag 16.juni. Vi går gjennom dokumentasjon og forutsetninger for overtagelse av anlegget. Økonomien i prosjektet følger oppsatt faktureringsplan. Vi forutsetter at utgifter til innkjøp og montering av vifter belastes prosjektet, en kostnad på ca.kr Bokførte utgifter så langt beløper seg til kr Forslag til vedtak: 1. Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar statusrapport om innkjøp av gassturbin datert til orientering.

5 SAK S : PÅSLIPP AV SLAM FRA STANGÅSEN VANNVERK Status Rullering av Hovedplan for vann og avløp i Oppegård kommune ble behandles politisk den17. mars, hvoretter den ble lagt ut til høring, med høringsfrist 15.mai «Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø- høringsdokument» er et omfattende dokument, som finnes på kommunens hjemmeside. Det er imidlertid satt opp en kortfattet tiltaksprioritering, som er viktig i forhold til våre bestrebelser for å få fjernet vannverksslam fra avløpsnettet. I tabellen over prioriterte tiltak leser vi som satsningsområde 1, tiltak a): «Lokal fortykking og avvanning av avløpsvann/spylevann ved Oppegård vannverk». Oppegård kommune har endelig tatt dette problemet på alvor. I en rapport fra Asplan Viak as er det angitt spesifikke løsninger på dette prosjektet, og også vist at tilgjengelig areal rundt vannverket er tilstrekkelig til disse løsninger. Fra vårt synspunkt er dette glimrende. Det er imidlertid ikke knyttet noen fremdriftsplan til denne tiltaksprioriteringen, men angitt at rådmannen årlig gjennom handlingsprogrammet vil fremme forslag til tiltak. I forhold til reaksjoner etter vårt møte med Oppegård kommune den 5.mars, og påfølgende møtereferat, har vi fortsatt ikke mottatt noen fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak. Det som imidlertid fungerer godt nå, er varslingsrutiner, og kvittering av varsling. Vi har heller ikke den siste måneden mottatt mengder slam som vi ikke greier å handtere. Nå gjelder det å holde trykket oppe, slik at Oppegård kommune får på plass nødvendige budsjettmidler for gjennomføring av lokal slambehandling på vannverket. Forslag til vedtak; Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk, status , til orientering.

6 SAK S : Forhandlingsutvalg Nordre Follo RA IKS Forhandlingsmandat I forbindelse med lokale forhandlinger i forhold til lønnspolitiske drøftinger og lønnsforhandlinger, har et utvalg bestående av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidtakere innhentet en oversikt over lønn, andre ytelser og pensjon fra sammenlignbare bedrifter i offentlig og privat virksomhet. Oversikt over siste års lønnsutvikling er også satt opp. Oversikten viser til dels betydelige lønnsforskjeller mellom de ulike virksomhetene, hvor avlønningen ved NFR befinner seg nederste del av skalaen. Dette til tross av at vårt anlegg ligger i fremste rekke når det gjelder automasjon og kompleksitet i de ulike rensetrinn. For å beholde, og ikke minst rekruttere nye medarbeidere, mener vi at vi bør ha et konkurransedyktig lønnsnivå ved NFR. Vi ber derfor om at forhandlingsutvalget får mandat til forhandle frem et lønnsnivå som kan bidra til at dette målet imøtekommes innen rimelig tid. Forslag til vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS gir Forhandlingsutvalget mandat til å forhandle frem et lønnsnivå som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare bedrifter i vår region. Det forutsettes at resultatet har dekning innen eksisterende budsjett, eventuelt at resultatet innarbeides også i budsjett 2016.

7 Fima LØNN VAKTTILLEGG FAGBREV SUM Differanse PENSJON SUM M/ PENSJON VEAS BEVAS OVA NRA IKS LILLEBORG TRONDHEIM NFR

8 SAK S : Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS I brev til Nordre Follo renseanlegg IKS fra Fylkesmannen datert 22.mai 2014, pålegges renseanlegget og dets eierkommuner å utarbeide en handlingsplan for utvidet rensekapasitet på NFR frem mot Frist for innsending av planen ble i brevet satt til , senere endret til Vedlagte plan er nå oversendt Fylkesmannen. Fra sommeren 2014 har en arbeidsgruppe bestående av daglig leder ved NFR samt representanter fra eierkommunene, hatt jevnlige møter frem til ferdigstillelse av handlingsplanen. Firma COWI AS har fungert som sekretær for gruppen, og har ført handlingsplanen i pennen. I brevet fra fylkesmannen er det omtalt tre punkter som skal behandles i handlingsplanen. Fremmedvann til avløpsnettet må reduseres, noe som påhviler den enkelte eierkommune. Fylkesmannen etterlyser videre en overordnet avløpsplan (hovedplan) som bedre ivaretar samspillet mellom renseanlegg og ledningsanlegg fra eierkommunene. Det stilles også krav om kapasitetsplan for NFR frem mot Dette er imøtekommet i en egen rapport utarbeidet av firma Aquateam Cowi AS, hvor de enkelte anleggsdelene er gjennomgått med tanke på gjenværende kapasitet. Denne rapporten er allerede oversendt fylkesmannen sammen med den utarbeidede Handlingsplanen. En hovedstrategi for NFR vil være å iverksette tiltak på renseanlegget og i rensedistriktet med medvirkning fra eierkommunene, slik at anlegget har tilstrekkelig kapasitet frem til et nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. Videre må det iverksettes planlegging av et nytt renseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Tidspunkt for ferdigstillelse av nytt renseanlegg utredes i et skisseprosjekt som gjennomføres høsten Forslag til vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS med oversendelse til fylkesmannen til orientering.

9 Nordre Follo renseanlegg Ski, Ås og Oppegård Kommune Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo renseanlegg frem mot 2040 ( )

10 Sammendrag Nordre Follo renseanlegg (NFRR) er et forholdsvis gammelt anlegg som ikke er dimensjonert for de store avløpsmengdene det mottar i dag. Prognosene viser at anlegget vil motta betydelig større avløpsmengder i fremtiden. Mye taler for å bygge et hele nytt renseanlegg. Det vil imidlertid ta tid å planlegge, finansiere, prosjektere og bygge et slikt anlegg. Det er derfor behov for å gjøre tiltak som sørger for at anlegget har tilstrekkelig kapasitet også på kort sikt. Dette omfatter tiltak både på renseanlegg og i rensedistriktet. Hovedstrategi for NFR: A. Iverksette tiltak på renseanlegget og i rensedistriktet slik at anlegget har tilstrekkelig kapasitet fram til nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. B. Iverksette planlegging av et helt nytt renseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Tidspunkt for ferdigstillelse av nytt renseanlegg utredes i et skisseprosjekt som gjennomføres høsten Høsten 2015 gjennomføres et skisseprosjekt der følgende utredes: Kostnader for den omfattende tiltakspakken som beskrevet i kapasitetsvurderingen fra Aquateam COWI med sikte på å sikre at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til Vurdering av tiltak for å sikre at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til 2025 da et nytt anlegg tidligst kan stå ferdig, inkludert kostnader. Sammenlikning og vurdering av de to alternative tiltakspakkene med anbefaling. Følgende tiltak er nødvendige for å gjennomføre hovedstrategien: 1. Tiltak i rensedistriktet for å redusere/begrense avløpsmengdene tilført NFR. Reduksjon av andelen tilført fremmedvann, samt tiltak på Oppegård vannverk. 2. Gjøre de nødvendige tiltak på renseanlegget som sørger for at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. Hvilke tiltak som skal gjennomføres utredes i skisseprosjekt som gjennomføres høsten 2015 og er avhengig av hvilket tidspunkt som velges for ferdigstillelse av nytt renseanlegg. 3. Planlegge for et nytt avløpsrenseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Planlegging av et helt nytt renseanlegg bør starte så snart det er bestemt når det nye anlegget skal stå ferdig. Planleggingsprosessen av et nytt anlegg vil være omfattende. Lokalisering av det nye renseanlegget vil fastsettes i planleggingsprosessen, men mye taler for et anlegg plassert i fjell. 2

11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORIENTERING OM PLANARBEIDET NORDRE FOLLO RENSEANLEGG HISTORIKK LOKALISERING OG GRUNNFORHOLD TRANSPORTSYSTEM TIL NFR RENSETEKNISK BESKRIVELSE UTLØP OG RESIPIENT UTSLIPPSTILLATELSE KAPASITET NFR BESKRIVELSE AV NFR RENSEDISTRIKT OPPEGÅRD KOMMUNE SKI KOMMUNE ÅS KOMMUNE BEFOLKNINGSPROGNOSE SKI KOMMUNE ÅS KOMMUNE OPPEGÅRD KOMMUNE RENSEDISTRIKT NFR PROGNOSE AVLØPSMENGDER NFR HANDLINGSPLAN HOVEDSTRATEGI TILTAK I RENSEDISTRIKTET TILTAK PÅ RENSEANLEGGET PLANLEGGE FOR NYTT RENSEANLEGG SCENARIER FOR LANGSIKTIG AVLØPSRENSING I REGIONEN VEDLEGG: Kapasitetsvurdering av Nordre Follo renseanlegg Aquateam COWI AS mai

12 1. ORIENTERING OM PLANARBEIDET I brev til Nordre Follo renseanlegg IKS (heretter omtalt som NFR) av pålegger Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), ved Miljøvernavdelingen, at det utarbeides en handlingsplan for utvidet rensekapasitet på NFR fram mot Frist for innsending av planen ble i brevet satt til , men denne fristen er endret til , formidlet i e-post fra FMOA til NFR. Bakgrunnen for pålegget er en forventet sterk befolkningsvekst i regionen, endrede klimatiske forhold og strenge vannkvalitetsmål, samtidig som NFR er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense. I brevet fra FMOA omtales situasjonen på NFR som "i ferd med å bli kritisk med tanke på behandlingskapasitet for de neste årene". FMOA presiserer også at NFR har en utsatt beliggenhet med hensyn til flomfare og bekkesystemer og Gjersjøen som drikkevannskilde. Erfaringsmessig tar det lang tid å oppgradere, å utvide eller å bygge et nytt renseanlegg. Anlegget skal planlegges, finansieres, prosjekteres og bygges. NFR er et interkommunalt selskap (IKS) og flere eierkommuner kan gjøre beslutningsprosessen mer komplisert og tidkrevende. I brevet omtales tre punkter som skal behandles i handlingsplanen: Punkt 2: Fremmedvann til avløpsnettet må reduseres Basert på at omtrent 2/3 av tilførslene til NFR i dag er fremmedvann (overvann). Punkt 4: Overordnet avløpsplan FMOA etterlyser en overordnet avløpsplan (hovedplan) som bedre ivaretar samspillet mellom renseanlegg og ledningsanlegg fra eierkommunene. Punkt 3: Krav om kapasitetsplan FMOA stiller krav om en kapasitetsplan for NFR fram mot Planen skal vise kapasitet i forhold til antatt befolkningsvekst, økt tilknytning, samt andel fremmedvannsandel for hvert år fram mot Planen skal vise når i tid ombygging og utvidelse av NFR skal igangsettes og ferdigstilles. I tillegg skal det også vurderes og utredes aktuelle scenarier for en langsiktig avløpsrensing i regionen i et lengre tidsperspektiv, eksempelvis år. På bakgrunn av dette ble det våren 2014 startet opp et planarbeid med tanke på å sikre at NFR har tilstrekkelig behandlingskapasitet i årene fremover, og dermed tilfredsstille FMOAs pålegg om en handlingsplan. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt jevnlige møter frem til ferdigstillelse av handlingsplanen. Gruppen har bestått av følgende personer: Bjørn Buller, Nordre Follo renseanlegg IKS Knut Bjørnskau, Ski kommune Tom Schei, Ski kommune Stig Bell, Oppegård kommune Randi Aamodt, Oppegård kommune Lars Buhler, Ås kommune Jan Fredrik Aarseth, Ås kommune Ulf Røysted, COWI AS, har fungert som sekretær for arbeidsgruppen og har ført denne handlingsplanen i pennen. I tillegg har Ragnar Storhaug, Aquateam COWI, deltatt på noen av arbeidsmøtene på bakgrunn av at Aquateam COWI har gjennomført et oppdrag med å utarbeide en oppdatert rapport som omhandler kapasitet på de enkelte trinnene på renseanlegget, og hvilke muligheter som finnes for å øke kapasiteten. Denne rapporten er vedlagt denne handlingsplanen. 4

13 2. NORDRE FOLLO RENSEANLEGG 2.1 HISTORIKK Ski kommune fikk i 1960 Industridepartementets tillatelse til å føre avløpsvann ut i Dalsbekken. I 1960 søkte Ski kommune ytterligere rett til å slippe renset avløpsvann ut i Gjersjøen via et renseanlegg ved Haugbro. I 1956 søkte Oppegård kommune om å få ekspropriere rett til å anlegge vannverk med inntak i Gjersjøen. 9. desember 1961 godkjente Industridepartementet Oppegårds planer om vannverk ved Gjersjøen, og vannverket sto ferdig i Ski kommune sitt ønske om å bruke Gjersjøen som resipient sto i konflikt til Oppegård kommune sitt ønske om å bruke Gjersjøen som drikkevannskilde. I 1961 ble det inngått en overenskomst mellom Ski og Oppegård kommuner. I overenskomsten var det enighet om "å fastsette den løsning av et felles kloakksystem som teknisk og økonomisk antas å være den beste og som det ikke er noen rettslig hindring for å gjennomføre". I samme forbindelse skulle man bestemme et møtepunkt for avløpssystemet fra de to kommune, en trase for fellesledningen og plasseringen av eventuelt avløpsrenseanlegg. I 1963 forelå NIVAs utredning: Vurdering av en samlet kloakkplan for kommunene Oppegård, Ski, Ås og Frogn. Denne utredningen er benyttet som et grunnlag for den plan for et interkommunalt kloakkverk som konsulenten fremla i Planen fikk partenes tilslutning og det ble vedtatt å stifte et eget kloakkverk for gjennomføring av prosjektet. Dette ble konstituert 11. Mars 1966 og fikk navnet Nordre Follo kloakkverk, som i 1992 skiftet navn til Nordre Follo renseanlegg. Av vedtektene fremgår at kloakkverket er dannet av Ski, Ås og Oppegård, og at kommunene skal eie anlegget i det forhold de betaler anleggsomkostningene. Disse er fordelt med 58 %, 33 % og 9 % på henholdsvis Ski, Oppegård og Ås, hvilket tilsvarer den antatte prosentvise fordeling av personbelastningen. I følge vedtektene er Nordre Follo renseanlegg sin oppgave å rense og avlede de avløpsmengder som tilføres fra Ski, Oppegård og Ås kommuner ved Haugbro og Fåleslora. Det rensede avløpsvann føres ut i Bunnefjorden ved Sjødalsstrand og slippes ut på 50 meters dyp. Ved anleggene skulle det dessuten avsettes plass til ytterligere rensing. Tillatelsen til å erverve grunn og rettigheter for gjennomføringen av prosjektet ble gitt i september Arbeidene i marken startet i september 1969 og med avleveringsfrist 15. Januar 1972 for det mekaniske renseanlegget. 2. Byggetrinn ble ferdigstilt i 1982, og var et kjemisk rensetrinn med flotasjon. 3. Byggetrinn ble bygget i 1990 og var et anlegg for hygienisering og stabilisering av slam. Dette anlegget ble avviklet og demontert i Nytt anlegg for slambehandling (termofil utråtning) ble etablert i tidsrommet Som følge av den såkalte nordsjøavtalen (underskrevet i 1990) fikk NFR pålegg om nitrogenfjerning, og i 1997 sto nitrogenfjerningsanlegget (levert av Kaldnes) ferdig. 5

14 2.2 LOKALISERING OG GRUNNFORHOLD Renseanlegget er lokalisert på Fåleslora, syd for Ringnes mellom gamle Mosseveien og den nye E6/E18. Tomten for renseanlegget er et flatt, myrlendt område med høy grunnvannstand. Det er utført meget omhyggelige grunnundersøkelser for å fastslå grunnens beskaffenhet. Dybden fra fjell eller fast morene varierer fra fjell i dagen i den nørdøstlige delen av området ved råtnetårnene til ca. 30 meter eller mer i den sydlige delen av området ved driftsbygningen. Prøveseriene viser at grunnen stort sett består av en bløt leire med lav skjærfasthet og høy sensitivitet. Undersøkelsene viser at massene må klassifiseres som kvikkleire. Første forutsetning for å holde de vannførende delene av anlegget tette, er at man må forhindre ujevne setninger. Med de grunnforhold som her er tilstede har man basert seg på å pele alle de vannførende konstruksjonene til fjell. Dette er gjort for kanalene for avløpsvann, pumpehus, sandfang, sedimenteringsbassenger, slamlommer og slampumpesump. Råtnetårnene fra første byggetrinn ert plassert i et område hvor dybden til fjell er liten, slik at disse er fundamentert direkte på, og delvis sprengt ned i fjell. Driftsbygget, som er en lett en-etasjes bygning, ble opprinnelig fundamentert på såle. I ettertid viste dette seg å være en lite vellykket løsning, og også driftsbygningen ble i 2006 fundamentert til fjell. Alle betongkonstruksjoner er utført etter reglene for utførelsesklasse A spenningsklasse 1. Det er lagt stor vekt på å skape et anlegg som virker tiltalende i sin utforming og i materialvalg. Derfor er alle fasader utført i rød teglstein, med kobberbeslag på alle gesimser. De utvendige anleggene holder en høy standard med asfalterte plasser og veier, og rikelig med grøntanlegg og beplantninger. 2.3 TRANSPORTSYSTEM TIL NFR Avløpsvannet fra Ski og Oppegård blir målt ved pumpestasjon ved Haugbro, der avløpsvannet fra Oppegård kommune og Ski kommune pumpes opp i tunell som føres til renseanlegget. Tunnelen Haugbro Fåleslora er meter lang og har minimumstverrsnitt på ca. 6 m² og fall 1:500. Tunnelbunnen er helt utstøpt med et 10 cm tykt uarmert betongdekke. Tunnelbunnen har V-form og er stålglattet. Vanninnsig dreneres ut gjennom den støpte sålen ved innstøpte drensrør. Ved bunnen av slike drensrør er det lagt omvendte filter for å hindre utvasking av massen under sålen. På grunn av befolkningsvekst og kapasitetsproblemer skal Ski kommune anlegge ny hovedspillvannsledning fra Ski sentrum til Haugbro/NFR. Dette arbeidet vil bli satt i gang høsten 2015 og skal etter planen være ferdig i løpet av Når denne ledningen settes i drift vil avløpsvannet fra Ski ikke lenger måtte pumpes inn på tunellen via Haugbro pumpestasjon. Det skal etableres dykkerløsninger. Oppegård kommune har mulighet til å etablere en liknende løsning, slik at Haugbro pumpestasjon kan saneres. Det er ingen konkrete planer om dette pr. dags dato, men det er planer om å gjennomføre et forprosjekt. Avløpsvannet fra Ås nord blir via Vinterbro ledet i rør frem til renseanlegget, hvor den fra intern pumpestasjon pumpes via mengdemåler til renseanleggets tilløpskanal. 6

15 2.4 RENSETEKNISK BESKRIVELSE Den lukkede tilløpskanalen leder avløpsvannet fram til inntakshuset. Her deles kanalen inn i to løp, hvert forsynt med steinfang og rist (step screen). Fra inntakshuset ledes kloakken i en delvis lukket kanal fram til en skruepumpestasjon (på denne strekningen er det et overløp). Fra skruepumpestasjonen ledes kloakken i lukket kanal over terreng fram til sandfang. I sandfanget blir avløpsvannet med mekanisk omrøring holdt i en hastighet som holder de organiske stoffende svevende, mens tyngre mineralske stoffer, først og fremst sand, får sedimentere. Sanden blir pumpet opp med mammutpumper og over i en sandvasker. Fra sandfangene ledes kloakken inn mot sedimenteringsbassengenes innløpsside. I hvert basseng er det installert bunnskraper som beveger seg motstrøms langs bunnen. Skrapene vil på dette vis skyve bunnslammet mot slamlommene som er bygget i bassengbunnene ved innløpssiden. Ved bassengets utløpsside er det satt inn aluminiumsrenner med tannete overløpskanter. Fra overløpsrennene renner det mekanisk rensede avløpsvannet ut i en åpen samlerenne i enden av hvert basseng. Fra denne renner avløpsvannet inn i det biologiske rensetrinnet. Her fjernes nitrogen ved hjelp av bakterier i en «moving bed» prosess, med en karbonkilde som tilsatsmiddel. For tiden brukers metanol som karbonkilde. Etter fjerning av nitrogen, føres avløpsvannet videre til kjemisk felling. Her blir vannet tilsatt fellingskjemikalie (PAX 18) og polymer som hjelpekoagulant. Slammet skrapes av og pumpes til slamlager 2, hvor det blandes med fortykket slam fra slamlager 1. Slam fra slamlager 2 pumpes deretter via varmeveksler til råtnetårn for hygienisering/utråtning. Det rensede vannet renner ut i en kanal som via en fallkum leder avløpet inn i tunnelen Fåleslora Sjødalstrand. Etter tunnelutløpet ved Sjødalstrand vil avløpet passere to bremsekummer for hastighetsreduksjon, før det via en ca. 350 meter lang utløpsledning med diffusor slippes ut på ca. 50 meters dyp. Flytskjema for NFR er vist på neste side (hentet fra NFR sin hjemmeside 7

16 8

17 2.5 UTLØP OG RESIPIENT Fra renseanlegget føres det rensede vannet gjennom en meter lang tunnel fram til Sjødalstrand ved Bunnefjorden, hvor avløpsvannet ledes ut på ca. 50 meters dyp, ca. 350 meter fra land. Utløpet er avsluttet med en ca. 50 meter lang diffusor for å sikre en best mulig innlagring av avløpsvannet under sprangsjiktet i Bunnefjorden. Tunellen er utført med et minimums tverrsnitt på ca. 6 m². Tunnelen har en jevn stigning, ca. 1:120, og er drevet fra Sjødalstrand. Tunellen er ikke forsynt med utstøpt såle. Bunnefjorden er en del av Indre Oslofjord og er adskilt fra Vestfjorden med en bred terskel (50 meter dyp) mellom Nesoddtangen og Bygdøy. Bunnefjorden er på det dypeste 154 meter. Det er sterke brukerinteresser knyttet til Bunnefjorden i form av bading, fiske og friluftsliv. For Bunnefjorden er det fastsatt miljømål på oksygenkonsentrasjoner på dyplagene. Hovedutfordringen i Indre Oslofjord er miljøgifter (i sedimentene), overgjødsling, (eutrofiering) og bakterier. Over 70 % av påvirkningene er eksterne. Disse kommer fra atmosfæren og fra andre deler av Oslofjorden. Vannkvaliteten i Indre Oslofjord har blitt betydelig bedre i løpet av de siste tiårene på grunn av utbygging av ledningsnett og tunneler for oppsamling og transport av avløpsvann, og bygging og drift av effektive renseanlegg. Tilførselen av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og belastningen med organiske stoff til fjorden, var på sitt høyeste i 1970-årene. Det samme var tilfelle for mange metaller og organiske miljøgifter. De reduserte tilførslene har gitt en langt renere fjord med stadig mindre algevekst og økt siktedyp i hele Indre Oslofjord. Den positive utviklingen flatet imidlertid ut tidlig på 2000-tallet, og i de senere år er det registrert en svak økning i tilførslene til fjorden. Årsaken er at ledningsnettet og renseanleggene nå er belastet nær, og tidvis over, sin maksimale kapasitet. Bunnefjordens dypvann har fremdeles et lavt innhold av oksygen i kortere eller lengre perioder. Terskelen og fjordens retning nord-sør fører til at det blir sjeldne og uregelmessige utskiftninger av vannet i fjorden. I perioder oppstår derfor dårlig vannkvalitet og oksygensvinn i dypere vannlag. Det er dermed en utfordring å vurdere «naturtilstanden» til denne delen av Indre Oslofjord. Man må ha et realistisk forhold til hvor god økologisk tilstand det er mulig å oppnå. NIVAs utredninger konkluderer med at økte ferskvannsnedføringer som renset avløpsvann tilført dyplagene i fjorden kan ha positivt effekt på oksygenkonsentrasjonene, da avløpsvannet er oksygenrikt. 2.6 UTSLIPPSTILLATELSE Gjeldende utslippstillatelse for avløp er datert Tillatelsen omfatter utslipp til Bunnefjorden fra NFR. Tillatelsen rammer er følgende: Anleggets maksimale belastning er satt til hydrauliske personekvivalenter. Største ukentlige belastning vil være større enn personekvivalenter målt som BOF5. Pumpestasjon ved Haugbro og pumpestasjonen der Ås kommune har sitt påslipp omfattes også av utslippstillatelsen. Utløpsledningen fra renseanlegget skal ligge på 50 meters dyp med et diffusorsystem og med en avstand på 350 meter fra land. Krav til renseeffekt (inkludert overløp) er satt til: 90 % for total fosfor (tot. P) 70 % for total nitrogen (tot. N) 70 % for BOF 5 eller mindre enn 25 mg BOF 5 /liter i utløp 75 % for KOF eller mindre enn 25 mg KOF/liter 9

18 2.7 KAPASITET NFR Slik det fremgår av vedtektene for Nordre Follo renseanlegg, var det bestemt at det skulle bygges et mekanisk kloakkrenseanlegg i første byggetrinn. Basert på prognoser for de aktuelle områder frem til år 2000, med et antatt tillegg på 30 % for industri, ble det valgt å bygge anlegget ut i følgende byggetrinn: 1. og 2. byggetrinn for personekvivalenter 3. byggetrinn for opptil personekvivalenter 4. byggetrinn for opptil personekvivalenter Nordre Follo renseanleggs 1. og 2. byggetrinn, slik det i dag står ferdig, hadde som hovedmål å skjerme drikkevannskilden Gjersjøen mot utslipp av avløpsvann. Tunnelene, inntakskanalen med grov- og finvaregrinder, samt bremsekummer på Sjødalstrand er prosjekterte for fullt utbygget anlegg. Sandfang og venturikanaler er prosjektert for 3. byggetrinn, mens råtnetårn med maskinhus og gassanlegg er prosjektert for en tilrenning som ligger mellom 1./2. og 3. byggetrinn. Det samme gjelder for utløpsledning med diffusor. NFR er dimensjonert for følgende vannmengder: Døgnvannføring: Qmiddel = m3/d (tilsvarer ca. 167 l/s) Dimensjonerende vannføring: Qdim = 750 m3/h (tilsvarer ca. 208 l/s) Maksimal dimensjonerende vannføring: Qmaksdim = m3/h (tilsvarer ca. 372 l/s) I 2007 ble det utført en kapasitetsvurderingen av NFR basert på data fra 2005 og Det ble utført en ny vurdering i 2015 basert på data fra 2013 og I løpet av perioden mellom disse to vurderingene har det vært en markert økning i belastningen på renseanlegget. Sammenlignet med tilførslene i 2005 og 2006 var middelverdien for tilførslene (kg/d) i 2013 og % høyere for total KOF, 40 % høyere for total BOF 5 og 34 % høyere for totalnitrogen, mens tilførselen av totalfosfor økte med 4 %. Midlere vannmengde økte med 19 %. Det var også en klar økning i innløpskonsentrasjonene for totalnitrogen og for total BOF 5, men for sistnevnte bare i I 2013 og 2014 gikk hhv. 4,1% og 6,4% av tilført avløpsmengde i overløp ved anlegget. Overløpsutslippene utgjorde ca. 1 % av tilført tot-p og tot-n i 2013 og ca. 3 % av tilførselen av de samme parametere i Belastningen på Nordre Follo renseanlegg er i dag til dels betydelig høyere enn det anlegget ble dimensjonert for. I rapporten Kapasitetsvurdering av Nordre Follo renseanlegg Aquateam COWI AS mai 2015 (som er vedlagt denne Handlingsplanen), er det en fyldig beskrivelse av kapasiteten på de ulike trinnene i renseprosessen ved NFR vurdert opp mot dagens belastning. 10

19 3. BESKRIVELSE AV NFR RENSEDISTRIKT Nordre Follo rensedistrikt består av hele Ski kommune (når renseanleggene på Kråkstad og Skotbu er nedlagt i 2019), samt deler av Oppegård kommune (sørlige del) og Ås kommune (nordlige del). Nordre Follo renseanlegg Figur 3.1: Kart over eierkommunene. 11

20 3.1 OPPEGÅRD KOMMUNE Totalt areal: 37,03 km² Landareal: 34,3 km² Vannareal: 2,73 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Det kommunale spillvannsnettet i Oppegård kommune består totalt av ca. 207 km ledninger. Av disse ledningene er ca. 113 km spillvannsledninger og 94 km overvannsledninger. I tillegg til dette kommer private spillvannsledninger (stikkledninger) som utgjør ca. 118 km, og private overvannsledninger som utgjør ca. 35 km. Avløpssystemet i Oppegård er delt inn i to rensedistrikter. Ca. 2/3 av kommunens befolkning er tilknyttet Bekkelaget renseanlegg, som ligger i Oslo kommune, mens ca. 1/3 er tilknyttet NFR. Skillet mellom rensedistriktene er vist i figur Figur 3.1.1: Avløpssystemet i Oppegård med rensedistrikter. 12

21 Avløpssystemet i Oppegård kommune består i sin helhet av separatsystem, men er sterkt påvirket av fremmedvann. Avløpsvannet som renner mot NFR har lave fosforkonsentrasjoner, og det er betydelig mer fortynnet enn avløpsvannet fra Ski og Ås. Dette skyldes stor grad av innlekking av fremmedvann på spillvannsledningene. Et grovt anslag tilsier at ca. 65 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til NFR er fremmedvann. Spillvannsledningen langs Skiveien er spesielt påvirket. I tillegg til nedbøravhengig innlekking er denne ledningen også kraftig påvirket av tilførsler av spylevann fra Oppegård vannverk, samt fra inntrengning av grunnvann som slipper inn gjennom utette rør, skjøter og kummer. Ca. 20 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til Nordre Follo Renseanlegg ser ut til å være tilførsler fra vannverket. Tilsvarende tall for grunnvannsinntrengning er ca. 10 %. Dette er et betydelig driftsproblem. Figur viser en oversikt over henholdsvis andel forbruksvann, nedbøravhengig andel og tilleggsvannføring. Tilleggsvannføring er her brukt som benevnelse for fremmedvann som i liten grad er nedbøravhengig. I dette tilfellet er det først og fremst snakk om konstant innlekking av grunnvann, samt spylevann fra Oppegård vannverk på Stangåsen. Figur 3.1.2: Fordelingen av avløpskomponenter på hovedspillvannsnettet (gjennomsnitt over året). 13

22 3.2 SKI KOMMUNE Totalt areal: 165,54 km² Landareal: 161,76 km² Vannareal: 3,78 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Ski kommune har totalt 263 km avløpsledninger. Av disse er ca. 31 km pumpeledninger, ca. 110 km overvannsledninger og ca. 122 km spillvannsledninger med selvfall. Av kommunens ca innbyggere er ca. 92 % tilkoblet avløpsnettet. Avløpet fra Ski tettsted, Langhus og store deler av Siggerud/Langenområdet transporteres til NFR, det vil si ca. 90 % av innbyggerne i Ski kommune. I tillegg er det to mindre renseanlegg i kommunen: Kråkstad renseanlegg Renseanlegget er dimensjonert for 28 m 3 /t og pe. Anlegget skulle etter hovedplanen bli avviklet i 2012, og avløpsvannet skulle overføres til Nordre Follo renseanlegg, men dette er foreløpig utsatt til 2016/2017. Skotbu renseanlegg Renseanlegget er dimensjonert for 21 m 3 /t og 490 pe. Anlegget er planlagt avviklet og avløpsvannet skal overføres til Nordre Follo renseanlegg. Dette skal etter planen skje i 2018/2019. Det kommer store mengder med fremmedvann inn på alle de ovennevnte renseanleggene, og det gir svært store mengder vannføringer i nedbørsperioder, som igjen kan føre til overløpsdrift (kilde: Rapport, Ny overføringsledning Ski Haugbro og nedlegging av Vevelstad pumpestasjon, Sweco ). I Hovedplan Vann og Avløp står følgende angående fremmedvann: For Ski kommune betyr dette at gjennomsnittlig km med avløpsledninger må saneres pr. år frem til Disse ledningene ligger hovedsakelig i Ski tettsted og da særlig i områdene Hebekk og Nordre Finstad. Utbedringene av avløpsledningene i dette området vil ha to hovedeffekter: det vil redusere bidraget av avløpsvann til vassdragene og bidra til å redusere mengden overvann som finner veien til spillvannet. Det sistnevnte vil igjen bidra til å redusere mengden avløpsvann til Nordre Follo Renseanlegg. Ski kommune leverer i dag mer avløpsvann enn avtalt. Ski kommune har sett en effekt av tiltakene som er iverksatt med tanke på å redusere andelen fremmedvann. Kommunen har satt seg som mål å redusere fremmedvannsmengdene med 50 % innen

23 3.3 ÅS KOMMUNE Totalt areal: 103,12 km² Landareal: 101,28 km² Vannareal: 1,84 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Transportsystemet for avløp består hovedsakelig av separatsystem. Den totale lengden på det kommunale avløpsnettet er på ca. 245 km hvor andelen spillvann er ca. 131 km, inkludert fellesledninger, og overvann på ca. 113 km. Ås kommune benytter to hovedrenseanlegg for rensing av avløpsvann, Søndre Follo renseanlegg (SFR) og Nordre Follo renseanlegg (NFR). SFR er som NFR et interkommunalt anlegg og driftes av Vestby kommune og Ås kommune. Det er planer om en omfattende oppgradering av anlegget. Ås kommune har i tillegg et kommunalt renseanlegg ved Lurenga i Syverudveien. Anlegget er dimensjonert for inntil 80 pe. Ås kommune har som mål å redusere innlekkingen/andelen fremmedvann i avløpsnettet. Kommunen har beregnet at de kan opprettholde dagens avløpsmengder fram til ca med en reduksjon på 75 % av lekkasjen. Figuren på neste side viser avløpsnettet i den delen av Ås kommune som tilføres NFR. 15

24 Nordre Follo renseanlegg Figur 3.3.1: NFR rensedistrikt i Ås kommune. 16

25 4. BEFOLKNINGSPROGNOSE Generelt er befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå konservative. For kommuner i pressområder som ønsker vekst og legger til rette for boligbygging, bør det derfor utarbeides egne prognoser. Vi har i det etterfølgende brukt kommunenes egne prognoser fra kommuneplaner, hovedplaner og liknende. Ski og Ås er de to eierkommunene som har størst potensiale for befolkningsvekst. Først og fremst fordi de har større og flere arealer som kan bebygges enn Oppegård. Byggingen av Follobanen vil dessuten medføre redusert reisetid til Oslo for innbyggere i Ski og Ås, men vil være av mindre betydning for Oppegård. I kommuneplanen for Oppegård ligger området Svartskog/Oppegård Vest inne som en boligreserve med boliger. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til eventuell utbygging på Svartskog. En slik utbygging er ikke i henhold til statlige føringer som vektlegger kompakt utbygging rundt kollektivknutepunkter. Det er ikke tatt høyde for utbygging av dette området i våre prognoser. Det er heller ikke en selvfølge at avløp fra en eventuell utbygging av området vil bli tilført NFR. For Oppegård er det aktuelt å snu avløpssonen for Ekornrud pumpestasjon fra å pumpe nordover mot Bekkelaget RA til å pumpe sydover mot NFR. Tiltaket bør ikke bli gjennomført før en har redusert fremmedvannmengdene i rensedistrikt NFR. Ski vil etter nedleggelsen av Kråkstad renseanlegg og Skotbu renseanlegg tilføre alt kommunalt avløpsvann til NFR. Det er forutsatt at de områdene som i dag har separate avløpsløsninger også vil ha det i fremtiden. All ny bebyggelse er forutsatt tilført NFR. Ås leverer hoveddelen av sitt kommunale avløpsvann til Søndre Follo renseanlegg, mens Oppegård leverer en stor andel kommunalt avløpsvann til Bekkelaget renseanlegg. Begge disse renseanleggene er planlagt utvidet og oppgradert. Det er derfor lite aktuelt å overføre alt avløpsvann fra Ås og Oppegård til NFR i overskuelig framtid. Dette ville dessuten kreve forholdsvis omfattende tiltak. Det er derfor heller ikke tatt høyde for dette i våre prognoser. For både Ås og Oppegård er det laget egne befolkningsprognoser for de delene av kommunene som leverer avløpsvann til NFR. 17

26 4.1 SKI KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Ski kommune fra 1950 til Ved utgangen av 2014 var folketallet i Ski kommune på personer. Figur 4.1.1: Befolkningsutvikling (kilde kommuneplanen). Det er utarbeidet to alternative boligbyggeprogrammer for Ski kommune, som danner grunnlag for befolkningsprognosene. Det første alternativet legger opp til en moderat økning i boligbygging i forhold til tidligere år, og er det mest sannsynlige alternativet. I det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det lagt inn en ytterligere økning i boligbyggingen i Ski tettsted. Alternativ 2 er utarbeidet for å vise konsekvensene dersom boligbyggingen og tilflyttingen til kommunen blir enda større enn antatt. En slik økning kan for eksempel skyldes at endringer i markedet gjør det ekstra gunstig å bygge boliger i Ski. Figur 4.1.2: Boligbyggeprogram (kilde: Rambøll-notat: Befolkningsprognoser Ski kommune ). 18

27 I de kommunale boligbyggeprogrammene som er utviklet for Ski kommune er det lagt opp til en betydelig økning i boligbyggingen sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med SSBs framskrivninger. Med det første boligbyggeprogrammet (alternativ 1) er befolkningen i kommunen i slutten av 2029 beregnet til personer. Med det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det beregnet at befolkningen kan bli på personer i slutten av år Figur 4.1.3: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser (kilde: Rambøll-notat: Ski Kommune Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Ski kommune ). Ski kommune har også utarbeidet mer langsiktige prognoser som går frem til år Rambøll utarbeidet disse prognosene i januar/februar For perioden forutsettes det mindre boligbygging enn for perioden frem til 2030 (se figur 4.1.2) Vekst Alternativ % Alternativ % Tabell 4.1.1: Befolkningsprognoser for

28 4.2 ÅS KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Ås kommune fra 1950 til Ved utgangen av 2014 var folketallet i Ås kommune på personer Befolkningsstatistikk Ås Figur 4.2.1: Befolkningsutvikling (kilde kommuneplanen). Figur 4.2.2: Befolkningsprognose Ås kommune med tilknytning NFRA (kilde Ås kommune). 20

29 4.3 OPPEGÅRD KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Oppegård kommune fra 1951 og frem til i dag. I løpet av perioden har befolkningen økt fra noe over personer til over personer. De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst vært på i underkant av 300 personer. Ved utgangen av 2014 var folketallet i Oppegård kommune på personer Innbyggere i Oppegård kommune Figur 4.3.1: Befolkningsutvikling (kilde SSB). Kommuneplan legger opp til at veksten på inntil 200 boliger pr. år skal videreføres. I Handlingsprogram opererer man med prognosen vist i figuren under for befolkningsutvikling i Oppegård frem til Figur 4.3.2: Befolkningsprognose frem til I forbindelse med utarbeidelse av ny Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø ble følgende befolkningsprognoser utarbeidet. Prognosen som er i henhold til Handlingsprogram anses som den mest sannsynlige boliger pr. år (2.5 personer pr bolig) Handlingsprogram (KOMPAS) Tabell 4.3.1: Befolkningsframskriving for Oppegård ved ulike scenarier. 21

30 4.4 RENSEDISTRIKT NFR I figur er prognosene for de tre eierkommunene vist og det er laget en prognose for NFR rensedistrikt fram til Figur 4.4.1: Befolkningsprognose eierkommunene og NFR rensedistrikt Prognose Ås: Prognosen er hentet fra kommuneplanen og fra notat fra Ås kommune. Ås kommune har opplyst om at de planlegger å overføre et område med ca pe som i dag går til SFR til NFR. Dette er lagt inn fra og med 2018 i figuren. Prognose Oppegård: Prognosen er utarbeidet ut i fra Handlingsprogram , Hovedplan Vannforsyning, Avløp og Vannmiljø og innspill fra Samfunnsavdelingen i kommunen. Prognose Ski: Prognosene for Ski er hentet fra notatene Ski Kommune Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Ski kommune og Befolkningsprognoser Ski kommune Det er antatt at 90 % av kommunens innbyggere er tilknyttet kommunalt avløp pr. dags dato. Det er lagt inn at Kråkstad renseanlegg legges ned og overføres til NFR i 2017, samt at Skotbu renseanlegg legges ned og overføres til NFR i Prognose NFR: Det er laget to prognoser for NFR. Total NFR alt 1 baserer seg på den moderate prognosen for Ski (Boligbyggeprogram alternativ 1), mens Totalt NFR alt 2 baserer seg på den høye prognosen for Ski (Boligbyggeprogram alternativ 2). Alternativ 1 anses som det mest sannsynlige alternativet. Alternativ 2 viser konsekvensene dersom boligbyggingen og tilflyttingen til Ski blir enda større enn antatt. 22

31 Det er også laget en prognose med lengre perspektiv, fram til Denne er naturligvis mer usikker enn prognosen fram til Figur 4.4.2: Befolkningsprognose eierkommunene og NFR rensedistrikt For Ski er det lagt inn redusert befolkningsvekst for perioden etter 2030 i forhold til perioden før Dette er i henhold til boligbyggeprogrammet (se figur 4.1.2). For Oppegård og Ås er det forutsatt en noe redusert befolkningsvekst for de delene av kommunene med avrenning til NFR for perioden etter

32 5. PROGNOSE AVLØPSMENGDER NFR Tabell 5.1 viser målte avløpsmengder tilført NFR i Ski Oppegård Ås NFR 1 kvartal kvartal kvartal kvartal Sum m³ Prosent Tabell 5.1: Målte avløpsmengder 2014 (enhet m³). Omregnet til mengde pr. døgn og liter pr. sekund. Ski Oppegård Ås NFR Mengde m³/år Mengde m³/døgn Mengde liter/sekund Tabell 5.2: Målte avløpsmengder Tabell 5.3 under viser at den teoretiske spillvannsmengden baserte på befolkningstallene stemmer ganske godt med målt tørrværsvannføring. Unntaket er Oppegård der vi registrerer mye fremmedvann også i tørrvær. Ski Oppegård Ås NFR Befolkning Teoretisk mengde m³/døgn (180 l pr. person pr. døgn) Målt vannføring tørrvær Avvik Tabell 5.3: Teoretisk spillvannsmengde sammenliknet med målt tørrværsvannføring. I tabell 5.4 under er mengde fremmedvann og fremmedvannsandelen beregnet. Ski Oppegård Ås NFR Teoretisk mengde l/s Mengde "fremmedvann" l/s Andel "fremmedvann" 32.6 % 68.6 % 30.3 % 46.3 % Tabell 5.4: Andel "fremmedvann". Det bemerkes at det ikke er tatt hensyn til eventuelle spillvannsmengder som eventuelt forsvinner ut av systemet på vei til NFR, for eksempel via lokale overløp, felleskummer eller diffus utlekking. Det er heller ikke tatt hensyn til eventuell næringsvirksomhet med høyt vannforbruk. Det antas at det er forholdsvis lite av dette i NFR rensedistrikt. 24

33 I tabell 5.5 er det laget en prognose for faktorer som medfører økning og reduksjon av den hydrauliske belastningen til NFR fra eierkommunene i 2021, 2030, 2040 og 2075 basert på befolkningsvekst, reduksjon av fremmedvann mm. Ski alt. 1 Ski alt. 2 Oppegård Ås NFR Alt. 1 NFR Alt. 2 Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning gjennomsnittlig 7.6 l/s 16.2 l/s 1.8 l/s 6.6 l/s 15.9 l/s 24.5 l/s spillvannsmengde 2021 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 21.6 l/s 34.3 l/s 3.4 l/s 11.2 l/s 36.2 l/s 48.9 l/s spillvannsmengde 2030 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 28.6 l/s 43.7 l/s 5.9 l/s 15.3 l/s 49.9 l/s 65 l/s spillvannsmengde 2040 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 53.2 l/s 76.7 l/s 7.5 l/s 29.9 l/s 90.6 l/s 114.1l/s spillvannsmengde 2075 (180 l pr. pe. pr. døgn) Annen økning 7 l/s 1) 7 l/s 7 l/s Reduksjon 2021 (fremmedvann) -13 l/s 2) -13 l/s 2) -20 l/s 3) -33 l/s -33 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 3.2 l/s l/s 6.6 l/s l/s l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 21.3 l/s -9.6 l/s 11.2 l/s 10.2 l/s 22.9 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 30.7 l/s l/s 15.3 l/s 23.8 l/s 38.9 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 63.7 l/s -5.5 l/s 29.9 l/s 64.6 l/s 88.1 l/s Tabell 5.5: Faktorer som medfører endret hydraulisk belastning på NFR. 1) Aquarius SPA-anlegg 2) Ski har ambisjoner om å redusere fremmedvannmengdene med 50 % innen ) Oppegård har ambisjoner om å løse problemet med spylevann fra Oppegård vannverk, samt inntrengning av grunnvann. 25

34 I tabell 5.6 er det laget en prognose for hydrauliske belastning på NFR basert på verdiene fra tabell 5.5. Gjennomsnittlige verdier for vannføring i l/s i venstre del og vannmengder pr. år i m³ i høyre del. NFR A viser den hydrauliske belastningen forutsatt: - at befolkningsveksten og nyanleggene ikke medfører økte mengder fremmedvann. - at Oppegård og Ski reduserer fremmedvannmengdene med ca. 50 % innen klimafaktor på 1.1 (10 %). NFR B viser den hydrauliske belastningen forutsatt: - at befolkningsveksten og nyanleggene ikke medfører økte mengder fremmedvann. - ingen reduksjon i fremmedvannmengdene. - klimafaktor på 1.1 (10 %). Ved dimensjonering av overvannsanlegg er det nå anbefalt å bruke en klimafaktor på 1.5 (50 %). Det er ingen tilsvarende klare retningslinjer med tanke på dimensjonering av spillvannsanlegg. Det er hovedsakelig separatsystem i NFR sitt nedslagsfelt. Da ledningsnettet er noe utsatt for innlekking av nedbøravhengig fremmedvann, har vi valgt å bruke en skjønnsmessig klimafaktor på 1.1 (10 %). Klimafaktoren er benyttet på den måten at alle de beregnede fremtidige tilrenningsmengdene er multiplisert med en faktor på 1.1. Tilrenning NFR ved befolkningsvekst alternativ 1 NFR A NFR B NFR A NFR B 2014 ( pe) 155 l/s 155 l/s m m ( pe) 160 l/s 196 l/s m m ( pe) 182 l/s 218 l/s m m ( pe) 197 l/s 233 l/s m m ( pe) 242 l/s 278 l/s m m 3 Tilrenning NFR ved befolkningsvekst alternativ 2 NFR A NFR B NFR A NFR B 2014 ( pe) 155 l/s 155 l/s m m ( pe) 169 l/s 206 l/s m m ( pe) 196 l/s 234 l/s m m ( pe) 213 l/s 250 l/s m m ( pe) 267 l/s 304 l/s m m 3 Tabell 5.6: Prognose hydraulisk belastning NFR. 26