STYREMØTE NR. 4 /2015

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STYREMØTE NR. 4 /2015"

Transkript

1 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon: Vinterbro STYREMØTE NR. 4 /2015 Herved innkalles det til styremøte nr. 4 /2015 TIRSDAG 16. jni 2015 Kl Møte holdes i adm.bygget på Nordre Follo renseanlegg. SAK S 15-24: Godkjenning av innkalling og saksliste SAK S 15-25: Innkjøp gassturbin Status SAK S 15-26: Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk Status SAK S 15-27: Personalhåndbok for Nordre Follo RA IKS- Forslag SAK S 15-28: Forhandlingsutvalg Nordre Follo RA IKS- Forhandlingsmandat SAK S 15-29: Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS SAK S 15-30: Anbudskonkurranse transport og disponering av slam SAK S 15-31: Budsjettkontroll Eventuelt Vinterbro 12. juni 2015 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Hans Martin Larssen(sign.) Styrets leder Bjørn Buller Daglig leder NB!!! VED FORFALL VARSLER MEDLEMMENE ADMINISTRASJONEN VED NORDRE FOLLO RENSEANLEGG I TELEFON Innkalling til styremøte m/vedlegg sendes: Medlemmer og varamedlemmer av styret Leder for representantskapet Revisor Teknisk etat og Formannskapet i kommunene Kommunekasserer i Ås

2 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon: E-post: 1407 Vinterbro REFERAT FRA STYREMØTE NR. 3/2015 Tirsdag 5. mai 2015 ble styremøte nr.3/15 avholdt i Administrasjonsbygget på Nordre Follo Renseanlegg. Tilstede: Hans Martin Larssen, Ski kommune Martin Huse, Ski kommune Merete Bellingmo, Oppegård kommune Ole Fredrik Nordby, Ås kommune Synnøve Brænd, ansattes representant Meldt forfall: Mona Wiger, Tore Nordberg, Oppegård kommune. Videre møtte: Bjørn Buller, daglig leder NFR. Møtet ble satt kl SAK S 15-14: GODKJENNING AV INNKALLING OG SAKSLISTE Innkalling og saksliste ble godkjent av Styret. Møtereferat nr.2/15 ble godkjent. SAK S 15-15: INNKJØP GASSTURBIN- Status Vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar statusrapport om innkjøp av gassturbin datert til orientering. SAK S 15-16: Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk- Status Styret ved Nordre Follo renseanlegg vil fremme følgende høringsuttalelse til «Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø» med høringsfrist : 1. Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS er svært fornøyd med at «Lokal fortykking og avvanning av avløpsvann/spylevann» er plassert øverst av de prioriterte tiltak. 2. Styret forventer at tiltaket innarbeides i budsjettet ved første anledning. SAK S 15-17: Personalhåndbok for Nordre Follo RA IKS- Forslag innholdsfortegnelse Vedtak: Styret anbefaler at arbeid med personalhåndbok for Nordre Follo RA videreføres etter forslag til innholdsfortegnelse, med noen justeringer diskutert i møtet.

3 SAK S 15-19: KAPASITETSVURDERING Nordre Follo RA IKS Vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om kapasitetsvurdering til orientering. SAK S 15-20: BUDSJETTKONTROLL Vedtak: Styret ved Nordre Follo RA IKS tar budsjettkontroll til orientering. SAK S 15-21: Forslag til endring av selskapsavtalen Vedtak: Selskapsavtalen kap.8.5 første setning endres slik: Styret ansetter daglig leder. SAK S 15-22: Revisjon av stillingsinstruks for driftsbestyrer. Vedtak: Stillingsinstruks endres til Stillingsbeskrivelse. Driftsbestyrer endres til daglig leder. Redaksjonelle endringer i stillingsbeskrivelsen som angitt i saksfremlegget. SAK S 15-23: Lønns- og forhandlingsutvalg ved Nordre Follo ra IKS Vedtak: Det nedsettes et lønns- og forhandlingsutvalg bestående av to representanter fra de ansatte i tillegg til to representanter fra arbeidsgiversiden. Utvalgets mandat er å legge frem forslag til et lønnsnivå som gjenspeiler kravene som stilles, og fremover vil bli stilt til fagarbeidernes kompetanse på alle områder. Eventuelt: Møter videre 1.halvår 2015 blir tirsdag 16. juni. Vinterbro 11. mai 2015 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG Hans Martin Larssen (sign) Styrets leder Bjørn Buller Daglig leder Hans Martin Larssen Martin Huse Merete Bellingmo Ole Fredrik Nordby Synnøve Brænd Referat sendes: Medlemmer og varamedlemmer av styret, representantskapets medlemmer, revisor, Økonomisjef i Ås kommune, FIKS, samt teknisk etat og formannskapet i kommunene.

4 SAK S : INNKJØP GASSTURBIN Status Kontrakt med leverandøren av gassturbiner, firma Adigo AS, ble undertegnet den Lån til prosjektet, kr. 5.3 millioner, er innvilget og utbetalt av Kommunalbanken, etter vedtak om opptak av lån i møte i Representantskapet den 24.februar. Det er nedsatt en styringsgruppe for prosjektet, som hadde et oppstartmøte den Møte nr. 12 i styringsgruppen ble avholdt den 18. desember Neste møte i styringsgruppa innkalles når anlegget er klart til overlevering. Prøvedrift av turbinene er nå i gang etter at innkjøpt gassvifte er montert og koplet opp mot turbinanlegget. Høyere trykk i systemet førte til problemer med vannlåsen på gassledningen inn mot gassturbin og fakkel, men dette er nå løst. Gassledning i gassrommet er bygd om, og vi har nå hatt kontinuerlig drift på en turbin en måneds tid. For å kunne kjøre to turbiner samtidig, er det nødvendig å bytte ut et par ventiler til automatisk betjening, og omprogrammere styringssystemet noe. Ny vifte for bedre utskifting av luft i turbinrommet er også nødvendig, da temperaturen i rommet eller blir for høy. Opplæring av alle driftsoperatørene for betjening av turbinene er gjennomført. Det er berammet et møte med leverandøren tirsdag 16.juni. Vi går gjennom dokumentasjon og forutsetninger for overtagelse av anlegget. Økonomien i prosjektet følger oppsatt faktureringsplan. Vi forutsetter at utgifter til innkjøp og montering av vifter belastes prosjektet, en kostnad på ca.kr Bokførte utgifter så langt beløper seg til kr Forslag til vedtak: 1. Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar statusrapport om innkjøp av gassturbin datert til orientering.

5 SAK S : PÅSLIPP AV SLAM FRA STANGÅSEN VANNVERK Status Rullering av Hovedplan for vann og avløp i Oppegård kommune ble behandles politisk den17. mars, hvoretter den ble lagt ut til høring, med høringsfrist 15.mai «Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø- høringsdokument» er et omfattende dokument, som finnes på kommunens hjemmeside. Det er imidlertid satt opp en kortfattet tiltaksprioritering, som er viktig i forhold til våre bestrebelser for å få fjernet vannverksslam fra avløpsnettet. I tabellen over prioriterte tiltak leser vi som satsningsområde 1, tiltak a): «Lokal fortykking og avvanning av avløpsvann/spylevann ved Oppegård vannverk». Oppegård kommune har endelig tatt dette problemet på alvor. I en rapport fra Asplan Viak as er det angitt spesifikke løsninger på dette prosjektet, og også vist at tilgjengelig areal rundt vannverket er tilstrekkelig til disse løsninger. Fra vårt synspunkt er dette glimrende. Det er imidlertid ikke knyttet noen fremdriftsplan til denne tiltaksprioriteringen, men angitt at rådmannen årlig gjennom handlingsprogrammet vil fremme forslag til tiltak. I forhold til reaksjoner etter vårt møte med Oppegård kommune den 5.mars, og påfølgende møtereferat, har vi fortsatt ikke mottatt noen fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak. Det som imidlertid fungerer godt nå, er varslingsrutiner, og kvittering av varsling. Vi har heller ikke den siste måneden mottatt mengder slam som vi ikke greier å handtere. Nå gjelder det å holde trykket oppe, slik at Oppegård kommune får på plass nødvendige budsjettmidler for gjennomføring av lokal slambehandling på vannverket. Forslag til vedtak; Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om Påslipp av slam fra Stangåsen vannverk, status , til orientering.

6 SAK S : Forhandlingsutvalg Nordre Follo RA IKS Forhandlingsmandat I forbindelse med lokale forhandlinger i forhold til lønnspolitiske drøftinger og lønnsforhandlinger, har et utvalg bestående av to representanter fra arbeidsgiver og to representanter fra arbeidtakere innhentet en oversikt over lønn, andre ytelser og pensjon fra sammenlignbare bedrifter i offentlig og privat virksomhet. Oversikt over siste års lønnsutvikling er også satt opp. Oversikten viser til dels betydelige lønnsforskjeller mellom de ulike virksomhetene, hvor avlønningen ved NFR befinner seg nederste del av skalaen. Dette til tross av at vårt anlegg ligger i fremste rekke når det gjelder automasjon og kompleksitet i de ulike rensetrinn. For å beholde, og ikke minst rekruttere nye medarbeidere, mener vi at vi bør ha et konkurransedyktig lønnsnivå ved NFR. Vi ber derfor om at forhandlingsutvalget får mandat til forhandle frem et lønnsnivå som kan bidra til at dette målet imøtekommes innen rimelig tid. Forslag til vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS gir Forhandlingsutvalget mandat til å forhandle frem et lønnsnivå som er konkurransedyktig i forhold til sammenlignbare bedrifter i vår region. Det forutsettes at resultatet har dekning innen eksisterende budsjett, eventuelt at resultatet innarbeides også i budsjett 2016.

7 Fima LØNN VAKTTILLEGG FAGBREV SUM Differanse PENSJON SUM M/ PENSJON VEAS BEVAS OVA NRA IKS LILLEBORG TRONDHEIM NFR

8 SAK S : Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS I brev til Nordre Follo renseanlegg IKS fra Fylkesmannen datert 22.mai 2014, pålegges renseanlegget og dets eierkommuner å utarbeide en handlingsplan for utvidet rensekapasitet på NFR frem mot Frist for innsending av planen ble i brevet satt til , senere endret til Vedlagte plan er nå oversendt Fylkesmannen. Fra sommeren 2014 har en arbeidsgruppe bestående av daglig leder ved NFR samt representanter fra eierkommunene, hatt jevnlige møter frem til ferdigstillelse av handlingsplanen. Firma COWI AS har fungert som sekretær for gruppen, og har ført handlingsplanen i pennen. I brevet fra fylkesmannen er det omtalt tre punkter som skal behandles i handlingsplanen. Fremmedvann til avløpsnettet må reduseres, noe som påhviler den enkelte eierkommune. Fylkesmannen etterlyser videre en overordnet avløpsplan (hovedplan) som bedre ivaretar samspillet mellom renseanlegg og ledningsanlegg fra eierkommunene. Det stilles også krav om kapasitetsplan for NFR frem mot Dette er imøtekommet i en egen rapport utarbeidet av firma Aquateam Cowi AS, hvor de enkelte anleggsdelene er gjennomgått med tanke på gjenværende kapasitet. Denne rapporten er allerede oversendt fylkesmannen sammen med den utarbeidede Handlingsplanen. En hovedstrategi for NFR vil være å iverksette tiltak på renseanlegget og i rensedistriktet med medvirkning fra eierkommunene, slik at anlegget har tilstrekkelig kapasitet frem til et nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. Videre må det iverksettes planlegging av et nytt renseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Tidspunkt for ferdigstillelse av nytt renseanlegg utredes i et skisseprosjekt som gjennomføres høsten Forslag til vedtak: Styret ved Nordre Follo renseanlegg IKS tar sak om Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo RA IKS med oversendelse til fylkesmannen til orientering.

9 Nordre Follo renseanlegg Ski, Ås og Oppegård Kommune Handlingsplan for utvidet rensekapasitet på Nordre Follo renseanlegg frem mot 2040 ( )

10 Sammendrag Nordre Follo renseanlegg (NFRR) er et forholdsvis gammelt anlegg som ikke er dimensjonert for de store avløpsmengdene det mottar i dag. Prognosene viser at anlegget vil motta betydelig større avløpsmengder i fremtiden. Mye taler for å bygge et hele nytt renseanlegg. Det vil imidlertid ta tid å planlegge, finansiere, prosjektere og bygge et slikt anlegg. Det er derfor behov for å gjøre tiltak som sørger for at anlegget har tilstrekkelig kapasitet også på kort sikt. Dette omfatter tiltak både på renseanlegg og i rensedistriktet. Hovedstrategi for NFR: A. Iverksette tiltak på renseanlegget og i rensedistriktet slik at anlegget har tilstrekkelig kapasitet fram til nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. B. Iverksette planlegging av et helt nytt renseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Tidspunkt for ferdigstillelse av nytt renseanlegg utredes i et skisseprosjekt som gjennomføres høsten Høsten 2015 gjennomføres et skisseprosjekt der følgende utredes: Kostnader for den omfattende tiltakspakken som beskrevet i kapasitetsvurderingen fra Aquateam COWI med sikte på å sikre at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til Vurdering av tiltak for å sikre at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til 2025 da et nytt anlegg tidligst kan stå ferdig, inkludert kostnader. Sammenlikning og vurdering av de to alternative tiltakspakkene med anbefaling. Følgende tiltak er nødvendige for å gjennomføre hovedstrategien: 1. Tiltak i rensedistriktet for å redusere/begrense avløpsmengdene tilført NFR. Reduksjon av andelen tilført fremmedvann, samt tiltak på Oppegård vannverk. 2. Gjøre de nødvendige tiltak på renseanlegget som sørger for at NFR har tilstrekkelig kapasitet fram til nytt renseanlegg er bygget og satt i drift. Hvilke tiltak som skal gjennomføres utredes i skisseprosjekt som gjennomføres høsten 2015 og er avhengig av hvilket tidspunkt som velges for ferdigstillelse av nytt renseanlegg. 3. Planlegge for et nytt avløpsrenseanlegg som skal ferdigstilles i perioden Planlegging av et helt nytt renseanlegg bør starte så snart det er bestemt når det nye anlegget skal stå ferdig. Planleggingsprosessen av et nytt anlegg vil være omfattende. Lokalisering av det nye renseanlegget vil fastsettes i planleggingsprosessen, men mye taler for et anlegg plassert i fjell. 2

11 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. ORIENTERING OM PLANARBEIDET NORDRE FOLLO RENSEANLEGG HISTORIKK LOKALISERING OG GRUNNFORHOLD TRANSPORTSYSTEM TIL NFR RENSETEKNISK BESKRIVELSE UTLØP OG RESIPIENT UTSLIPPSTILLATELSE KAPASITET NFR BESKRIVELSE AV NFR RENSEDISTRIKT OPPEGÅRD KOMMUNE SKI KOMMUNE ÅS KOMMUNE BEFOLKNINGSPROGNOSE SKI KOMMUNE ÅS KOMMUNE OPPEGÅRD KOMMUNE RENSEDISTRIKT NFR PROGNOSE AVLØPSMENGDER NFR HANDLINGSPLAN HOVEDSTRATEGI TILTAK I RENSEDISTRIKTET TILTAK PÅ RENSEANLEGGET PLANLEGGE FOR NYTT RENSEANLEGG SCENARIER FOR LANGSIKTIG AVLØPSRENSING I REGIONEN VEDLEGG: Kapasitetsvurdering av Nordre Follo renseanlegg Aquateam COWI AS mai

12 1. ORIENTERING OM PLANARBEIDET I brev til Nordre Follo renseanlegg IKS (heretter omtalt som NFR) av pålegger Fylkesmannen i Oslo og Akershus (FMOA), ved Miljøvernavdelingen, at det utarbeides en handlingsplan for utvidet rensekapasitet på NFR fram mot Frist for innsending av planen ble i brevet satt til , men denne fristen er endret til , formidlet i e-post fra FMOA til NFR. Bakgrunnen for pålegget er en forventet sterk befolkningsvekst i regionen, endrede klimatiske forhold og strenge vannkvalitetsmål, samtidig som NFR er i ferd med å nå sin kapasitetsgrense. I brevet fra FMOA omtales situasjonen på NFR som "i ferd med å bli kritisk med tanke på behandlingskapasitet for de neste årene". FMOA presiserer også at NFR har en utsatt beliggenhet med hensyn til flomfare og bekkesystemer og Gjersjøen som drikkevannskilde. Erfaringsmessig tar det lang tid å oppgradere, å utvide eller å bygge et nytt renseanlegg. Anlegget skal planlegges, finansieres, prosjekteres og bygges. NFR er et interkommunalt selskap (IKS) og flere eierkommuner kan gjøre beslutningsprosessen mer komplisert og tidkrevende. I brevet omtales tre punkter som skal behandles i handlingsplanen: Punkt 2: Fremmedvann til avløpsnettet må reduseres Basert på at omtrent 2/3 av tilførslene til NFR i dag er fremmedvann (overvann). Punkt 4: Overordnet avløpsplan FMOA etterlyser en overordnet avløpsplan (hovedplan) som bedre ivaretar samspillet mellom renseanlegg og ledningsanlegg fra eierkommunene. Punkt 3: Krav om kapasitetsplan FMOA stiller krav om en kapasitetsplan for NFR fram mot Planen skal vise kapasitet i forhold til antatt befolkningsvekst, økt tilknytning, samt andel fremmedvannsandel for hvert år fram mot Planen skal vise når i tid ombygging og utvidelse av NFR skal igangsettes og ferdigstilles. I tillegg skal det også vurderes og utredes aktuelle scenarier for en langsiktig avløpsrensing i regionen i et lengre tidsperspektiv, eksempelvis år. På bakgrunn av dette ble det våren 2014 startet opp et planarbeid med tanke på å sikre at NFR har tilstrekkelig behandlingskapasitet i årene fremover, og dermed tilfredsstille FMOAs pålegg om en handlingsplan. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som har hatt jevnlige møter frem til ferdigstillelse av handlingsplanen. Gruppen har bestått av følgende personer: Bjørn Buller, Nordre Follo renseanlegg IKS Knut Bjørnskau, Ski kommune Tom Schei, Ski kommune Stig Bell, Oppegård kommune Randi Aamodt, Oppegård kommune Lars Buhler, Ås kommune Jan Fredrik Aarseth, Ås kommune Ulf Røysted, COWI AS, har fungert som sekretær for arbeidsgruppen og har ført denne handlingsplanen i pennen. I tillegg har Ragnar Storhaug, Aquateam COWI, deltatt på noen av arbeidsmøtene på bakgrunn av at Aquateam COWI har gjennomført et oppdrag med å utarbeide en oppdatert rapport som omhandler kapasitet på de enkelte trinnene på renseanlegget, og hvilke muligheter som finnes for å øke kapasiteten. Denne rapporten er vedlagt denne handlingsplanen. 4

13 2. NORDRE FOLLO RENSEANLEGG 2.1 HISTORIKK Ski kommune fikk i 1960 Industridepartementets tillatelse til å føre avløpsvann ut i Dalsbekken. I 1960 søkte Ski kommune ytterligere rett til å slippe renset avløpsvann ut i Gjersjøen via et renseanlegg ved Haugbro. I 1956 søkte Oppegård kommune om å få ekspropriere rett til å anlegge vannverk med inntak i Gjersjøen. 9. desember 1961 godkjente Industridepartementet Oppegårds planer om vannverk ved Gjersjøen, og vannverket sto ferdig i Ski kommune sitt ønske om å bruke Gjersjøen som resipient sto i konflikt til Oppegård kommune sitt ønske om å bruke Gjersjøen som drikkevannskilde. I 1961 ble det inngått en overenskomst mellom Ski og Oppegård kommuner. I overenskomsten var det enighet om "å fastsette den løsning av et felles kloakksystem som teknisk og økonomisk antas å være den beste og som det ikke er noen rettslig hindring for å gjennomføre". I samme forbindelse skulle man bestemme et møtepunkt for avløpssystemet fra de to kommune, en trase for fellesledningen og plasseringen av eventuelt avløpsrenseanlegg. I 1963 forelå NIVAs utredning: Vurdering av en samlet kloakkplan for kommunene Oppegård, Ski, Ås og Frogn. Denne utredningen er benyttet som et grunnlag for den plan for et interkommunalt kloakkverk som konsulenten fremla i Planen fikk partenes tilslutning og det ble vedtatt å stifte et eget kloakkverk for gjennomføring av prosjektet. Dette ble konstituert 11. Mars 1966 og fikk navnet Nordre Follo kloakkverk, som i 1992 skiftet navn til Nordre Follo renseanlegg. Av vedtektene fremgår at kloakkverket er dannet av Ski, Ås og Oppegård, og at kommunene skal eie anlegget i det forhold de betaler anleggsomkostningene. Disse er fordelt med 58 %, 33 % og 9 % på henholdsvis Ski, Oppegård og Ås, hvilket tilsvarer den antatte prosentvise fordeling av personbelastningen. I følge vedtektene er Nordre Follo renseanlegg sin oppgave å rense og avlede de avløpsmengder som tilføres fra Ski, Oppegård og Ås kommuner ved Haugbro og Fåleslora. Det rensede avløpsvann føres ut i Bunnefjorden ved Sjødalsstrand og slippes ut på 50 meters dyp. Ved anleggene skulle det dessuten avsettes plass til ytterligere rensing. Tillatelsen til å erverve grunn og rettigheter for gjennomføringen av prosjektet ble gitt i september Arbeidene i marken startet i september 1969 og med avleveringsfrist 15. Januar 1972 for det mekaniske renseanlegget. 2. Byggetrinn ble ferdigstilt i 1982, og var et kjemisk rensetrinn med flotasjon. 3. Byggetrinn ble bygget i 1990 og var et anlegg for hygienisering og stabilisering av slam. Dette anlegget ble avviklet og demontert i Nytt anlegg for slambehandling (termofil utråtning) ble etablert i tidsrommet Som følge av den såkalte nordsjøavtalen (underskrevet i 1990) fikk NFR pålegg om nitrogenfjerning, og i 1997 sto nitrogenfjerningsanlegget (levert av Kaldnes) ferdig. 5

14 2.2 LOKALISERING OG GRUNNFORHOLD Renseanlegget er lokalisert på Fåleslora, syd for Ringnes mellom gamle Mosseveien og den nye E6/E18. Tomten for renseanlegget er et flatt, myrlendt område med høy grunnvannstand. Det er utført meget omhyggelige grunnundersøkelser for å fastslå grunnens beskaffenhet. Dybden fra fjell eller fast morene varierer fra fjell i dagen i den nørdøstlige delen av området ved råtnetårnene til ca. 30 meter eller mer i den sydlige delen av området ved driftsbygningen. Prøveseriene viser at grunnen stort sett består av en bløt leire med lav skjærfasthet og høy sensitivitet. Undersøkelsene viser at massene må klassifiseres som kvikkleire. Første forutsetning for å holde de vannførende delene av anlegget tette, er at man må forhindre ujevne setninger. Med de grunnforhold som her er tilstede har man basert seg på å pele alle de vannførende konstruksjonene til fjell. Dette er gjort for kanalene for avløpsvann, pumpehus, sandfang, sedimenteringsbassenger, slamlommer og slampumpesump. Råtnetårnene fra første byggetrinn ert plassert i et område hvor dybden til fjell er liten, slik at disse er fundamentert direkte på, og delvis sprengt ned i fjell. Driftsbygget, som er en lett en-etasjes bygning, ble opprinnelig fundamentert på såle. I ettertid viste dette seg å være en lite vellykket løsning, og også driftsbygningen ble i 2006 fundamentert til fjell. Alle betongkonstruksjoner er utført etter reglene for utførelsesklasse A spenningsklasse 1. Det er lagt stor vekt på å skape et anlegg som virker tiltalende i sin utforming og i materialvalg. Derfor er alle fasader utført i rød teglstein, med kobberbeslag på alle gesimser. De utvendige anleggene holder en høy standard med asfalterte plasser og veier, og rikelig med grøntanlegg og beplantninger. 2.3 TRANSPORTSYSTEM TIL NFR Avløpsvannet fra Ski og Oppegård blir målt ved pumpestasjon ved Haugbro, der avløpsvannet fra Oppegård kommune og Ski kommune pumpes opp i tunell som føres til renseanlegget. Tunnelen Haugbro Fåleslora er meter lang og har minimumstverrsnitt på ca. 6 m² og fall 1:500. Tunnelbunnen er helt utstøpt med et 10 cm tykt uarmert betongdekke. Tunnelbunnen har V-form og er stålglattet. Vanninnsig dreneres ut gjennom den støpte sålen ved innstøpte drensrør. Ved bunnen av slike drensrør er det lagt omvendte filter for å hindre utvasking av massen under sålen. På grunn av befolkningsvekst og kapasitetsproblemer skal Ski kommune anlegge ny hovedspillvannsledning fra Ski sentrum til Haugbro/NFR. Dette arbeidet vil bli satt i gang høsten 2015 og skal etter planen være ferdig i løpet av Når denne ledningen settes i drift vil avløpsvannet fra Ski ikke lenger måtte pumpes inn på tunellen via Haugbro pumpestasjon. Det skal etableres dykkerløsninger. Oppegård kommune har mulighet til å etablere en liknende løsning, slik at Haugbro pumpestasjon kan saneres. Det er ingen konkrete planer om dette pr. dags dato, men det er planer om å gjennomføre et forprosjekt. Avløpsvannet fra Ås nord blir via Vinterbro ledet i rør frem til renseanlegget, hvor den fra intern pumpestasjon pumpes via mengdemåler til renseanleggets tilløpskanal. 6

15 2.4 RENSETEKNISK BESKRIVELSE Den lukkede tilløpskanalen leder avløpsvannet fram til inntakshuset. Her deles kanalen inn i to løp, hvert forsynt med steinfang og rist (step screen). Fra inntakshuset ledes kloakken i en delvis lukket kanal fram til en skruepumpestasjon (på denne strekningen er det et overløp). Fra skruepumpestasjonen ledes kloakken i lukket kanal over terreng fram til sandfang. I sandfanget blir avløpsvannet med mekanisk omrøring holdt i en hastighet som holder de organiske stoffende svevende, mens tyngre mineralske stoffer, først og fremst sand, får sedimentere. Sanden blir pumpet opp med mammutpumper og over i en sandvasker. Fra sandfangene ledes kloakken inn mot sedimenteringsbassengenes innløpsside. I hvert basseng er det installert bunnskraper som beveger seg motstrøms langs bunnen. Skrapene vil på dette vis skyve bunnslammet mot slamlommene som er bygget i bassengbunnene ved innløpssiden. Ved bassengets utløpsside er det satt inn aluminiumsrenner med tannete overløpskanter. Fra overløpsrennene renner det mekanisk rensede avløpsvannet ut i en åpen samlerenne i enden av hvert basseng. Fra denne renner avløpsvannet inn i det biologiske rensetrinnet. Her fjernes nitrogen ved hjelp av bakterier i en «moving bed» prosess, med en karbonkilde som tilsatsmiddel. For tiden brukers metanol som karbonkilde. Etter fjerning av nitrogen, føres avløpsvannet videre til kjemisk felling. Her blir vannet tilsatt fellingskjemikalie (PAX 18) og polymer som hjelpekoagulant. Slammet skrapes av og pumpes til slamlager 2, hvor det blandes med fortykket slam fra slamlager 1. Slam fra slamlager 2 pumpes deretter via varmeveksler til råtnetårn for hygienisering/utråtning. Det rensede vannet renner ut i en kanal som via en fallkum leder avløpet inn i tunnelen Fåleslora Sjødalstrand. Etter tunnelutløpet ved Sjødalstrand vil avløpet passere to bremsekummer for hastighetsreduksjon, før det via en ca. 350 meter lang utløpsledning med diffusor slippes ut på ca. 50 meters dyp. Flytskjema for NFR er vist på neste side (hentet fra NFR sin hjemmeside 7

16 8

17 2.5 UTLØP OG RESIPIENT Fra renseanlegget føres det rensede vannet gjennom en meter lang tunnel fram til Sjødalstrand ved Bunnefjorden, hvor avløpsvannet ledes ut på ca. 50 meters dyp, ca. 350 meter fra land. Utløpet er avsluttet med en ca. 50 meter lang diffusor for å sikre en best mulig innlagring av avløpsvannet under sprangsjiktet i Bunnefjorden. Tunellen er utført med et minimums tverrsnitt på ca. 6 m². Tunnelen har en jevn stigning, ca. 1:120, og er drevet fra Sjødalstrand. Tunellen er ikke forsynt med utstøpt såle. Bunnefjorden er en del av Indre Oslofjord og er adskilt fra Vestfjorden med en bred terskel (50 meter dyp) mellom Nesoddtangen og Bygdøy. Bunnefjorden er på det dypeste 154 meter. Det er sterke brukerinteresser knyttet til Bunnefjorden i form av bading, fiske og friluftsliv. For Bunnefjorden er det fastsatt miljømål på oksygenkonsentrasjoner på dyplagene. Hovedutfordringen i Indre Oslofjord er miljøgifter (i sedimentene), overgjødsling, (eutrofiering) og bakterier. Over 70 % av påvirkningene er eksterne. Disse kommer fra atmosfæren og fra andre deler av Oslofjorden. Vannkvaliteten i Indre Oslofjord har blitt betydelig bedre i løpet av de siste tiårene på grunn av utbygging av ledningsnett og tunneler for oppsamling og transport av avløpsvann, og bygging og drift av effektive renseanlegg. Tilførselen av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og belastningen med organiske stoff til fjorden, var på sitt høyeste i 1970-årene. Det samme var tilfelle for mange metaller og organiske miljøgifter. De reduserte tilførslene har gitt en langt renere fjord med stadig mindre algevekst og økt siktedyp i hele Indre Oslofjord. Den positive utviklingen flatet imidlertid ut tidlig på 2000-tallet, og i de senere år er det registrert en svak økning i tilførslene til fjorden. Årsaken er at ledningsnettet og renseanleggene nå er belastet nær, og tidvis over, sin maksimale kapasitet. Bunnefjordens dypvann har fremdeles et lavt innhold av oksygen i kortere eller lengre perioder. Terskelen og fjordens retning nord-sør fører til at det blir sjeldne og uregelmessige utskiftninger av vannet i fjorden. I perioder oppstår derfor dårlig vannkvalitet og oksygensvinn i dypere vannlag. Det er dermed en utfordring å vurdere «naturtilstanden» til denne delen av Indre Oslofjord. Man må ha et realistisk forhold til hvor god økologisk tilstand det er mulig å oppnå. NIVAs utredninger konkluderer med at økte ferskvannsnedføringer som renset avløpsvann tilført dyplagene i fjorden kan ha positivt effekt på oksygenkonsentrasjonene, da avløpsvannet er oksygenrikt. 2.6 UTSLIPPSTILLATELSE Gjeldende utslippstillatelse for avløp er datert Tillatelsen omfatter utslipp til Bunnefjorden fra NFR. Tillatelsen rammer er følgende: Anleggets maksimale belastning er satt til hydrauliske personekvivalenter. Største ukentlige belastning vil være større enn personekvivalenter målt som BOF5. Pumpestasjon ved Haugbro og pumpestasjonen der Ås kommune har sitt påslipp omfattes også av utslippstillatelsen. Utløpsledningen fra renseanlegget skal ligge på 50 meters dyp med et diffusorsystem og med en avstand på 350 meter fra land. Krav til renseeffekt (inkludert overløp) er satt til: 90 % for total fosfor (tot. P) 70 % for total nitrogen (tot. N) 70 % for BOF 5 eller mindre enn 25 mg BOF 5 /liter i utløp 75 % for KOF eller mindre enn 25 mg KOF/liter 9

18 2.7 KAPASITET NFR Slik det fremgår av vedtektene for Nordre Follo renseanlegg, var det bestemt at det skulle bygges et mekanisk kloakkrenseanlegg i første byggetrinn. Basert på prognoser for de aktuelle områder frem til år 2000, med et antatt tillegg på 30 % for industri, ble det valgt å bygge anlegget ut i følgende byggetrinn: 1. og 2. byggetrinn for personekvivalenter 3. byggetrinn for opptil personekvivalenter 4. byggetrinn for opptil personekvivalenter Nordre Follo renseanleggs 1. og 2. byggetrinn, slik det i dag står ferdig, hadde som hovedmål å skjerme drikkevannskilden Gjersjøen mot utslipp av avløpsvann. Tunnelene, inntakskanalen med grov- og finvaregrinder, samt bremsekummer på Sjødalstrand er prosjekterte for fullt utbygget anlegg. Sandfang og venturikanaler er prosjektert for 3. byggetrinn, mens råtnetårn med maskinhus og gassanlegg er prosjektert for en tilrenning som ligger mellom 1./2. og 3. byggetrinn. Det samme gjelder for utløpsledning med diffusor. NFR er dimensjonert for følgende vannmengder: Døgnvannføring: Qmiddel = m3/d (tilsvarer ca. 167 l/s) Dimensjonerende vannføring: Qdim = 750 m3/h (tilsvarer ca. 208 l/s) Maksimal dimensjonerende vannføring: Qmaksdim = m3/h (tilsvarer ca. 372 l/s) I 2007 ble det utført en kapasitetsvurderingen av NFR basert på data fra 2005 og Det ble utført en ny vurdering i 2015 basert på data fra 2013 og I løpet av perioden mellom disse to vurderingene har det vært en markert økning i belastningen på renseanlegget. Sammenlignet med tilførslene i 2005 og 2006 var middelverdien for tilførslene (kg/d) i 2013 og % høyere for total KOF, 40 % høyere for total BOF 5 og 34 % høyere for totalnitrogen, mens tilførselen av totalfosfor økte med 4 %. Midlere vannmengde økte med 19 %. Det var også en klar økning i innløpskonsentrasjonene for totalnitrogen og for total BOF 5, men for sistnevnte bare i I 2013 og 2014 gikk hhv. 4,1% og 6,4% av tilført avløpsmengde i overløp ved anlegget. Overløpsutslippene utgjorde ca. 1 % av tilført tot-p og tot-n i 2013 og ca. 3 % av tilførselen av de samme parametere i Belastningen på Nordre Follo renseanlegg er i dag til dels betydelig høyere enn det anlegget ble dimensjonert for. I rapporten Kapasitetsvurdering av Nordre Follo renseanlegg Aquateam COWI AS mai 2015 (som er vedlagt denne Handlingsplanen), er det en fyldig beskrivelse av kapasiteten på de ulike trinnene i renseprosessen ved NFR vurdert opp mot dagens belastning. 10

19 3. BESKRIVELSE AV NFR RENSEDISTRIKT Nordre Follo rensedistrikt består av hele Ski kommune (når renseanleggene på Kråkstad og Skotbu er nedlagt i 2019), samt deler av Oppegård kommune (sørlige del) og Ås kommune (nordlige del). Nordre Follo renseanlegg Figur 3.1: Kart over eierkommunene. 11

20 3.1 OPPEGÅRD KOMMUNE Totalt areal: 37,03 km² Landareal: 34,3 km² Vannareal: 2,73 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Det kommunale spillvannsnettet i Oppegård kommune består totalt av ca. 207 km ledninger. Av disse ledningene er ca. 113 km spillvannsledninger og 94 km overvannsledninger. I tillegg til dette kommer private spillvannsledninger (stikkledninger) som utgjør ca. 118 km, og private overvannsledninger som utgjør ca. 35 km. Avløpssystemet i Oppegård er delt inn i to rensedistrikter. Ca. 2/3 av kommunens befolkning er tilknyttet Bekkelaget renseanlegg, som ligger i Oslo kommune, mens ca. 1/3 er tilknyttet NFR. Skillet mellom rensedistriktene er vist i figur Figur 3.1.1: Avløpssystemet i Oppegård med rensedistrikter. 12

21 Avløpssystemet i Oppegård kommune består i sin helhet av separatsystem, men er sterkt påvirket av fremmedvann. Avløpsvannet som renner mot NFR har lave fosforkonsentrasjoner, og det er betydelig mer fortynnet enn avløpsvannet fra Ski og Ås. Dette skyldes stor grad av innlekking av fremmedvann på spillvannsledningene. Et grovt anslag tilsier at ca. 65 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til NFR er fremmedvann. Spillvannsledningen langs Skiveien er spesielt påvirket. I tillegg til nedbøravhengig innlekking er denne ledningen også kraftig påvirket av tilførsler av spylevann fra Oppegård vannverk, samt fra inntrengning av grunnvann som slipper inn gjennom utette rør, skjøter og kummer. Ca. 20 % av de tilførte avløpsmengdene fra Oppegård til Nordre Follo Renseanlegg ser ut til å være tilførsler fra vannverket. Tilsvarende tall for grunnvannsinntrengning er ca. 10 %. Dette er et betydelig driftsproblem. Figur viser en oversikt over henholdsvis andel forbruksvann, nedbøravhengig andel og tilleggsvannføring. Tilleggsvannføring er her brukt som benevnelse for fremmedvann som i liten grad er nedbøravhengig. I dette tilfellet er det først og fremst snakk om konstant innlekking av grunnvann, samt spylevann fra Oppegård vannverk på Stangåsen. Figur 3.1.2: Fordelingen av avløpskomponenter på hovedspillvannsnettet (gjennomsnitt over året). 13

22 3.2 SKI KOMMUNE Totalt areal: 165,54 km² Landareal: 161,76 km² Vannareal: 3,78 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Ski kommune har totalt 263 km avløpsledninger. Av disse er ca. 31 km pumpeledninger, ca. 110 km overvannsledninger og ca. 122 km spillvannsledninger med selvfall. Av kommunens ca innbyggere er ca. 92 % tilkoblet avløpsnettet. Avløpet fra Ski tettsted, Langhus og store deler av Siggerud/Langenområdet transporteres til NFR, det vil si ca. 90 % av innbyggerne i Ski kommune. I tillegg er det to mindre renseanlegg i kommunen: Kråkstad renseanlegg Renseanlegget er dimensjonert for 28 m 3 /t og pe. Anlegget skulle etter hovedplanen bli avviklet i 2012, og avløpsvannet skulle overføres til Nordre Follo renseanlegg, men dette er foreløpig utsatt til 2016/2017. Skotbu renseanlegg Renseanlegget er dimensjonert for 21 m 3 /t og 490 pe. Anlegget er planlagt avviklet og avløpsvannet skal overføres til Nordre Follo renseanlegg. Dette skal etter planen skje i 2018/2019. Det kommer store mengder med fremmedvann inn på alle de ovennevnte renseanleggene, og det gir svært store mengder vannføringer i nedbørsperioder, som igjen kan føre til overløpsdrift (kilde: Rapport, Ny overføringsledning Ski Haugbro og nedlegging av Vevelstad pumpestasjon, Sweco ). I Hovedplan Vann og Avløp står følgende angående fremmedvann: For Ski kommune betyr dette at gjennomsnittlig km med avløpsledninger må saneres pr. år frem til Disse ledningene ligger hovedsakelig i Ski tettsted og da særlig i områdene Hebekk og Nordre Finstad. Utbedringene av avløpsledningene i dette området vil ha to hovedeffekter: det vil redusere bidraget av avløpsvann til vassdragene og bidra til å redusere mengden overvann som finner veien til spillvannet. Det sistnevnte vil igjen bidra til å redusere mengden avløpsvann til Nordre Follo Renseanlegg. Ski kommune leverer i dag mer avløpsvann enn avtalt. Ski kommune har sett en effekt av tiltakene som er iverksatt med tanke på å redusere andelen fremmedvann. Kommunen har satt seg som mål å redusere fremmedvannsmengdene med 50 % innen

23 3.3 ÅS KOMMUNE Totalt areal: 103,12 km² Landareal: 101,28 km² Vannareal: 1,84 km² Befolkning: (pr ) Beskrivelse av avløpsnettet i kommunen Transportsystemet for avløp består hovedsakelig av separatsystem. Den totale lengden på det kommunale avløpsnettet er på ca. 245 km hvor andelen spillvann er ca. 131 km, inkludert fellesledninger, og overvann på ca. 113 km. Ås kommune benytter to hovedrenseanlegg for rensing av avløpsvann, Søndre Follo renseanlegg (SFR) og Nordre Follo renseanlegg (NFR). SFR er som NFR et interkommunalt anlegg og driftes av Vestby kommune og Ås kommune. Det er planer om en omfattende oppgradering av anlegget. Ås kommune har i tillegg et kommunalt renseanlegg ved Lurenga i Syverudveien. Anlegget er dimensjonert for inntil 80 pe. Ås kommune har som mål å redusere innlekkingen/andelen fremmedvann i avløpsnettet. Kommunen har beregnet at de kan opprettholde dagens avløpsmengder fram til ca med en reduksjon på 75 % av lekkasjen. Figuren på neste side viser avløpsnettet i den delen av Ås kommune som tilføres NFR. 15

24 Nordre Follo renseanlegg Figur 3.3.1: NFR rensedistrikt i Ås kommune. 16

25 4. BEFOLKNINGSPROGNOSE Generelt er befolkningsprognoser fra Statistisk Sentralbyrå konservative. For kommuner i pressområder som ønsker vekst og legger til rette for boligbygging, bør det derfor utarbeides egne prognoser. Vi har i det etterfølgende brukt kommunenes egne prognoser fra kommuneplaner, hovedplaner og liknende. Ski og Ås er de to eierkommunene som har størst potensiale for befolkningsvekst. Først og fremst fordi de har større og flere arealer som kan bebygges enn Oppegård. Byggingen av Follobanen vil dessuten medføre redusert reisetid til Oslo for innbyggere i Ski og Ås, men vil være av mindre betydning for Oppegård. I kommuneplanen for Oppegård ligger området Svartskog/Oppegård Vest inne som en boligreserve med boliger. Det er imidlertid knyttet usikkerhet til eventuell utbygging på Svartskog. En slik utbygging er ikke i henhold til statlige føringer som vektlegger kompakt utbygging rundt kollektivknutepunkter. Det er ikke tatt høyde for utbygging av dette området i våre prognoser. Det er heller ikke en selvfølge at avløp fra en eventuell utbygging av området vil bli tilført NFR. For Oppegård er det aktuelt å snu avløpssonen for Ekornrud pumpestasjon fra å pumpe nordover mot Bekkelaget RA til å pumpe sydover mot NFR. Tiltaket bør ikke bli gjennomført før en har redusert fremmedvannmengdene i rensedistrikt NFR. Ski vil etter nedleggelsen av Kråkstad renseanlegg og Skotbu renseanlegg tilføre alt kommunalt avløpsvann til NFR. Det er forutsatt at de områdene som i dag har separate avløpsløsninger også vil ha det i fremtiden. All ny bebyggelse er forutsatt tilført NFR. Ås leverer hoveddelen av sitt kommunale avløpsvann til Søndre Follo renseanlegg, mens Oppegård leverer en stor andel kommunalt avløpsvann til Bekkelaget renseanlegg. Begge disse renseanleggene er planlagt utvidet og oppgradert. Det er derfor lite aktuelt å overføre alt avløpsvann fra Ås og Oppegård til NFR i overskuelig framtid. Dette ville dessuten kreve forholdsvis omfattende tiltak. Det er derfor heller ikke tatt høyde for dette i våre prognoser. For både Ås og Oppegård er det laget egne befolkningsprognoser for de delene av kommunene som leverer avløpsvann til NFR. 17

26 4.1 SKI KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Ski kommune fra 1950 til Ved utgangen av 2014 var folketallet i Ski kommune på personer. Figur 4.1.1: Befolkningsutvikling (kilde kommuneplanen). Det er utarbeidet to alternative boligbyggeprogrammer for Ski kommune, som danner grunnlag for befolkningsprognosene. Det første alternativet legger opp til en moderat økning i boligbygging i forhold til tidligere år, og er det mest sannsynlige alternativet. I det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det lagt inn en ytterligere økning i boligbyggingen i Ski tettsted. Alternativ 2 er utarbeidet for å vise konsekvensene dersom boligbyggingen og tilflyttingen til kommunen blir enda større enn antatt. En slik økning kan for eksempel skyldes at endringer i markedet gjør det ekstra gunstig å bygge boliger i Ski. Figur 4.1.2: Boligbyggeprogram (kilde: Rambøll-notat: Befolkningsprognoser Ski kommune ). 18

27 I de kommunale boligbyggeprogrammene som er utviklet for Ski kommune er det lagt opp til en betydelig økning i boligbyggingen sammenlignet med tidligere år, og sammenlignet med SSBs framskrivninger. Med det første boligbyggeprogrammet (alternativ 1) er befolkningen i kommunen i slutten av 2029 beregnet til personer. Med det andre boligbyggeprogrammet (alternativ 2) er det beregnet at befolkningen kan bli på personer i slutten av år Figur 4.1.3: Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser (kilde: Rambøll-notat: Ski Kommune Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Ski kommune ). Ski kommune har også utarbeidet mer langsiktige prognoser som går frem til år Rambøll utarbeidet disse prognosene i januar/februar For perioden forutsettes det mindre boligbygging enn for perioden frem til 2030 (se figur 4.1.2) Vekst Alternativ % Alternativ % Tabell 4.1.1: Befolkningsprognoser for

28 4.2 ÅS KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Ås kommune fra 1950 til Ved utgangen av 2014 var folketallet i Ås kommune på personer Befolkningsstatistikk Ås Figur 4.2.1: Befolkningsutvikling (kilde kommuneplanen). Figur 4.2.2: Befolkningsprognose Ås kommune med tilknytning NFRA (kilde Ås kommune). 20

29 4.3 OPPEGÅRD KOMMUNE Figur viser befolkningsutviklingen for Oppegård kommune fra 1951 og frem til i dag. I løpet av perioden har befolkningen økt fra noe over personer til over personer. De siste 10 årene har gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst vært på i underkant av 300 personer. Ved utgangen av 2014 var folketallet i Oppegård kommune på personer Innbyggere i Oppegård kommune Figur 4.3.1: Befolkningsutvikling (kilde SSB). Kommuneplan legger opp til at veksten på inntil 200 boliger pr. år skal videreføres. I Handlingsprogram opererer man med prognosen vist i figuren under for befolkningsutvikling i Oppegård frem til Figur 4.3.2: Befolkningsprognose frem til I forbindelse med utarbeidelse av ny Hovedplan for vannforsyning, avløp og vannmiljø ble følgende befolkningsprognoser utarbeidet. Prognosen som er i henhold til Handlingsprogram anses som den mest sannsynlige boliger pr. år (2.5 personer pr bolig) Handlingsprogram (KOMPAS) Tabell 4.3.1: Befolkningsframskriving for Oppegård ved ulike scenarier. 21

30 4.4 RENSEDISTRIKT NFR I figur er prognosene for de tre eierkommunene vist og det er laget en prognose for NFR rensedistrikt fram til Figur 4.4.1: Befolkningsprognose eierkommunene og NFR rensedistrikt Prognose Ås: Prognosen er hentet fra kommuneplanen og fra notat fra Ås kommune. Ås kommune har opplyst om at de planlegger å overføre et område med ca pe som i dag går til SFR til NFR. Dette er lagt inn fra og med 2018 i figuren. Prognose Oppegård: Prognosen er utarbeidet ut i fra Handlingsprogram , Hovedplan Vannforsyning, Avløp og Vannmiljø og innspill fra Samfunnsavdelingen i kommunen. Prognose Ski: Prognosene for Ski er hentet fra notatene Ski Kommune Boligbyggeprogram og befolkningsprognoser Ski kommune og Befolkningsprognoser Ski kommune Det er antatt at 90 % av kommunens innbyggere er tilknyttet kommunalt avløp pr. dags dato. Det er lagt inn at Kråkstad renseanlegg legges ned og overføres til NFR i 2017, samt at Skotbu renseanlegg legges ned og overføres til NFR i Prognose NFR: Det er laget to prognoser for NFR. Total NFR alt 1 baserer seg på den moderate prognosen for Ski (Boligbyggeprogram alternativ 1), mens Totalt NFR alt 2 baserer seg på den høye prognosen for Ski (Boligbyggeprogram alternativ 2). Alternativ 1 anses som det mest sannsynlige alternativet. Alternativ 2 viser konsekvensene dersom boligbyggingen og tilflyttingen til Ski blir enda større enn antatt. 22

31 Det er også laget en prognose med lengre perspektiv, fram til Denne er naturligvis mer usikker enn prognosen fram til Figur 4.4.2: Befolkningsprognose eierkommunene og NFR rensedistrikt For Ski er det lagt inn redusert befolkningsvekst for perioden etter 2030 i forhold til perioden før Dette er i henhold til boligbyggeprogrammet (se figur 4.1.2). For Oppegård og Ås er det forutsatt en noe redusert befolkningsvekst for de delene av kommunene med avrenning til NFR for perioden etter

32 5. PROGNOSE AVLØPSMENGDER NFR Tabell 5.1 viser målte avløpsmengder tilført NFR i Ski Oppegård Ås NFR 1 kvartal kvartal kvartal kvartal Sum m³ Prosent Tabell 5.1: Målte avløpsmengder 2014 (enhet m³). Omregnet til mengde pr. døgn og liter pr. sekund. Ski Oppegård Ås NFR Mengde m³/år Mengde m³/døgn Mengde liter/sekund Tabell 5.2: Målte avløpsmengder Tabell 5.3 under viser at den teoretiske spillvannsmengden baserte på befolkningstallene stemmer ganske godt med målt tørrværsvannføring. Unntaket er Oppegård der vi registrerer mye fremmedvann også i tørrvær. Ski Oppegård Ås NFR Befolkning Teoretisk mengde m³/døgn (180 l pr. person pr. døgn) Målt vannføring tørrvær Avvik Tabell 5.3: Teoretisk spillvannsmengde sammenliknet med målt tørrværsvannføring. I tabell 5.4 under er mengde fremmedvann og fremmedvannsandelen beregnet. Ski Oppegård Ås NFR Teoretisk mengde l/s Mengde "fremmedvann" l/s Andel "fremmedvann" 32.6 % 68.6 % 30.3 % 46.3 % Tabell 5.4: Andel "fremmedvann". Det bemerkes at det ikke er tatt hensyn til eventuelle spillvannsmengder som eventuelt forsvinner ut av systemet på vei til NFR, for eksempel via lokale overløp, felleskummer eller diffus utlekking. Det er heller ikke tatt hensyn til eventuell næringsvirksomhet med høyt vannforbruk. Det antas at det er forholdsvis lite av dette i NFR rensedistrikt. 24

33 I tabell 5.5 er det laget en prognose for faktorer som medfører økning og reduksjon av den hydrauliske belastningen til NFR fra eierkommunene i 2021, 2030, 2040 og 2075 basert på befolkningsvekst, reduksjon av fremmedvann mm. Ski alt. 1 Ski alt. 2 Oppegård Ås NFR Alt. 1 NFR Alt. 2 Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning antall innbyggere Økning gjennomsnittlig 7.6 l/s 16.2 l/s 1.8 l/s 6.6 l/s 15.9 l/s 24.5 l/s spillvannsmengde 2021 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 21.6 l/s 34.3 l/s 3.4 l/s 11.2 l/s 36.2 l/s 48.9 l/s spillvannsmengde 2030 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 28.6 l/s 43.7 l/s 5.9 l/s 15.3 l/s 49.9 l/s 65 l/s spillvannsmengde 2040 (180 l pr. pe. pr. døgn) Økning gjennomsnittlig 53.2 l/s 76.7 l/s 7.5 l/s 29.9 l/s 90.6 l/s 114.1l/s spillvannsmengde 2075 (180 l pr. pe. pr. døgn) Annen økning 7 l/s 1) 7 l/s 7 l/s Reduksjon 2021 (fremmedvann) -13 l/s 2) -13 l/s 2) -20 l/s 3) -33 l/s -33 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 3.2 l/s l/s 6.6 l/s l/s l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 21.3 l/s -9.6 l/s 11.2 l/s 10.2 l/s 22.9 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 30.7 l/s l/s 15.3 l/s 23.8 l/s 38.9 l/s Sum (økning-reduksjon) l/s 63.7 l/s -5.5 l/s 29.9 l/s 64.6 l/s 88.1 l/s Tabell 5.5: Faktorer som medfører endret hydraulisk belastning på NFR. 1) Aquarius SPA-anlegg 2) Ski har ambisjoner om å redusere fremmedvannmengdene med 50 % innen ) Oppegård har ambisjoner om å løse problemet med spylevann fra Oppegård vannverk, samt inntrengning av grunnvann. 25

34 I tabell 5.6 er det laget en prognose for hydrauliske belastning på NFR basert på verdiene fra tabell 5.5. Gjennomsnittlige verdier for vannføring i l/s i venstre del og vannmengder pr. år i m³ i høyre del. NFR A viser den hydrauliske belastningen forutsatt: - at befolkningsveksten og nyanleggene ikke medfører økte mengder fremmedvann. - at Oppegård og Ski reduserer fremmedvannmengdene med ca. 50 % innen klimafaktor på 1.1 (10 %). NFR B viser den hydrauliske belastningen forutsatt: - at befolkningsveksten og nyanleggene ikke medfører økte mengder fremmedvann. - ingen reduksjon i fremmedvannmengdene. - klimafaktor på 1.1 (10 %). Ved dimensjonering av overvannsanlegg er det nå anbefalt å bruke en klimafaktor på 1.5 (50 %). Det er ingen tilsvarende klare retningslinjer med tanke på dimensjonering av spillvannsanlegg. Det er hovedsakelig separatsystem i NFR sitt nedslagsfelt. Da ledningsnettet er noe utsatt for innlekking av nedbøravhengig fremmedvann, har vi valgt å bruke en skjønnsmessig klimafaktor på 1.1 (10 %). Klimafaktoren er benyttet på den måten at alle de beregnede fremtidige tilrenningsmengdene er multiplisert med en faktor på 1.1. Tilrenning NFR ved befolkningsvekst alternativ 1 NFR A NFR B NFR A NFR B 2014 ( pe) 155 l/s 155 l/s m m ( pe) 160 l/s 196 l/s m m ( pe) 182 l/s 218 l/s m m ( pe) 197 l/s 233 l/s m m ( pe) 242 l/s 278 l/s m m 3 Tilrenning NFR ved befolkningsvekst alternativ 2 NFR A NFR B NFR A NFR B 2014 ( pe) 155 l/s 155 l/s m m ( pe) 169 l/s 206 l/s m m ( pe) 196 l/s 234 l/s m m ( pe) 213 l/s 250 l/s m m ( pe) 267 l/s 304 l/s m m 3 Tabell 5.6: Prognose hydraulisk belastning NFR. 26

STYREMØTE NR. 5/ 2014

STYREMØTE NR. 5/ 2014 NORDRE FOLLO RENSEANLEGG IKS Telefon: 64 97 44 50 1407 Vinterbro STYREMØTE NR. 5/ 2014 Herved innkalles det til styremøte nr. 6/ 14 TIRSDAG 23 September 2014 Kl. 18.00 Møte holdes i adm.bygget på Nordre

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene?

Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere fremmedvannmengdene? 15.11.12 Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Kan framtidig utbygging av renseanleggene VEAS, Bekkelaget og Nordre Follo utsettes ved å redusere SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS

Detaljer

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING

AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING NOTAT 1/93 AVLØP FRA HOVEDFLYPLASS GARDERMOEN OG BEFOLKNING Vurdering av forurensningsmengder og rensetekniske løsninger i Nannestad og Ullensaker som følge av etablering av hovedflyplass på Gardermoen.

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS.

Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad. Kort tilbakeblikk og veien videre. Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS. Tre generasjoner avløpsplaner i Fredrikstad Kort tilbakeblikk og veien videre Hanna Lorentzen, Fredrikstad kommune Bjørn Børstad, COWI AS Del II 1 1 12.03.2009 Historikk Hoved- og saneringsplaner for avløp

Detaljer

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG

Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 1 Vedlegg 2: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV OVERVIK AVLØPSRENSEANLEGG Vedlegg 1: GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse

Detaljer

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING

GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING GRUNNLAG FOR DIMENSJONERING AV RØMO AVLØPSRENSEANLEGG juli 2011 Ansv.nr.: 432962 Side 2 INNLEDNING Dette notatet gir en kort beskrivelse av forholdene i avløpssonen: Eksisterende og planlagte avløpsledninger,

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

Møteinnkalling Formannskapet

Møteinnkalling Formannskapet Møteinnkalling Formannskapet Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf. 64 87 85 11 Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 16.12.2009 Møtetid: Kl. 09.30

Detaljer

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029

UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG. August 2011 10/4029. Steinkjer Kommune Utslippssøknad for Kvam Renseanlegg 10/4029 UTSLIPPSØKNAD FOR KVAM RENSEANLEGG August 2011 Søknad om utslippstillatelse 1. Søker: Kommune: STEINKJER KOMMUNE Kommunens kontaktperson: EINAR NØVIK Avd: Avdeling for samfunnsutvikling Enhet: Enhet for

Detaljer

Avløpshåndtering Drammen kommune

Avløpshåndtering Drammen kommune Avløpshåndtering Drammen kommune Orientering til Bystyrekomitè Byutvikling og Kultur 5. Mars 2013 virksomhetsleder Live Johannessen Investeringsbehov i VA sektoren VA virksomheten i Drammen kommune Økonomiplanen

Detaljer

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.

Utvalgssak. NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr. Utvalgssak NEDRE EIKER KOMMUNE Bestiller kommunalteknikk Saksbehandler: Truls Bølgen L.nr.: 16008/2010 Arkivnr.: M41 Saksnr.: 2009/6573 Hovedplan Vannmiljø og Avløp 2011-2020 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr.

Detaljer

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG

SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG SVIKT I GAMLE AVLØPSRENSEANLEGG Med gårsdagens renseanlegg inn i fremtiden Hva er status med hensyn til vanndirektivets krav, nåværende og fremtidige utvikling samt regionale og nasjonale hensyn? v/ Simon

Detaljer

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008

Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann. Ingar Tranum 14.10.2008 Erfaring fra renseanlegg som mottar glykol som karbonkilde, og som renser glykolholdig overvann Ingar Tranum 14.10.2008 Bakgrunn for etablering av Gardermoen renseanlegg RPR og Kontaktutvalget for flyplassen

Detaljer

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning

Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6. Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Notat Dato 19.05.2015 Vår ref. 15/01093-6 Til Pernille Sandemose, Enhet for miljø, idrett og kommunalteknikk - Miljø og forvaltning Fra Saksbehandler Henrik Huse Linnerud Vedlegg til politisk behandling

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no RINGERIKE KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN KRAKSTADMARKA VANN OG AVLØP STATUS FINANSIERING OG KOSTNADER OVERORDNET INFRASTRUKTUR VANN

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag

OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag OSLs påvirkning på vannkvalitet i lokale vassdrag Fylkesmannens miljøvernavdeling (vassdragsforvalter) Statens forurensningstilsyn (konsesjonsmyndighet) Jostein Skjefstad (Oslo lufthavn) Hva er påvirkning?

Detaljer

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM

JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET VA-NETT SPIKKESTAD SENTRUM ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad TLF +47 02694 WWW cowi.no JANUAR 2015 RØYKEN KOMMMUNE OVERORDNET

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011

Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 FYLKESMANNEN I HEDMARK Klimatilpasning i Vestfold, 6. juni 2011 Dokumentasjons- og funksjonskrav for avløpsnettet - Forslag til data og nøkkeltall som skal dokumenteres og rapporteres - Videre prosess

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende, Horten kommune, Vestfold Hjemmel: Fastsatt av Horten kommunestyre dato - med hjemmel i forskrift 1. juni 2004 nr. 931 om begrensning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Hole og Ringerike kommuner

Hole og Ringerike kommuner Utkast 27.06.13 Hole og Ringerike kommuner OPPRYDDING I AVLØP I SPREDT BEBYGGELSE. Vurdering av framtidig avløpsløsning for Sluttrapport Foto: Ola Ø. Hoel SIV.ING. STEINAR SKOGLUND AS. VAR-teknikk 2 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune Flatanger Settefisk AS 7770 Flatanger Vår dato: 26.03.2015 Deres dato: Vår ref.: 2009/4300 Deres ref.: Midlertidig endring av vilkår i utslippstillatelsen for Flatanger Settefisk AS, Flatanger kommune

Detaljer

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015

Klokkerjordet. Klokkerjordet. Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. Klokkerjordet Utvikling AS. 27. mars 2015 Klokkerjordet Redegjørelse for vann og avløpshåndtering. 1 Innhold 1. Eksisterende situasjon... 3 2. Forklaring utbygging... 5 3. Vannforsyning... 5 4. Spillvann... 6 5. Overvannshåndtering... 7 6. Konklusjon...

Detaljer

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover?

Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? Norsk vannforening 19. januar 2015. Hvordan bør vi håndtere forurensninger fra veg i urbane områder fremover? «Forurensningstilførsler fra veg og betydningen av å tømme sandfang» Oddvar Lindholm Kg per

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I RAKKESTAD KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der det

Detaljer

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende:

2 Definisjoner Definisjonene i forurensningsforskriftens 11-3 gjelder for denne forskriften. I tillegg gjelder følgende: Lokal forskrift for mindre avløpsanlegg for bolighus, hytter og annen bebyggelse i Meråker kommune Vedtatt av Meråker kommunestyre 24.09.2007 med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging

Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging Avløpssektoren er svært utsatt for virkninger av klimaendringer -Kommunene må straks legge klimahensyn inn i sin avløpslanlegging v/ /Simon Haraldsen Fylkesmannen ioslo og Akershus Norsk vann Gardermoen

Detaljer

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn

Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Utvidelse av Sandefjord renseanlegg med biologisk trinn Revidert skisseprosjekt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr:05-020 Prosjekt nr: 03097 Prosjektleder: Siv.ing. Kjell Terje Nedland

Detaljer

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD

NOTAT VEDLEGG 5 DIMENSJONERENDE VANNMENGDER. Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: INNHOLD Oppdragsgiver: Hammerfest kommune Oppdrag: Vedlegg 5 Hovedplan vann 2011-2014, Hammerfest kommune Del: Dimensjonerende vannmengder Dato: 2009-05-19 Skrevet av: Torgrim Fredeng Kemi Kvalitetskontroll: VEDLEGG

Detaljer

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter

Solumstrand renseanlegg. Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter Solumstrand renseanlegg Rehabilitering og oppgradering av Solumstrand renseanlegg v/sverre Lerbak, Drammen kommune, Byprosjekter KRP 1987-1995 1986: 20% tilsluttet renseanlegg. Kloakkrammeplanen besluttet

Detaljer

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann...

VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA. Innledning... 1 VA-anlegg... 2 2.1 Vannforsyning... 2 2.2 Spillvann... 3 2.3 Overvann... Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 604361-01 VA Skrimsletta 25.11.2015 Revisjon A Frank Jacobsen Knut Robert Robertsen VURDERING VANN- OG AVLØPSANLEGG VA SKRIMSLETTA INNHOLD Innledning...

Detaljer

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg

Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Versjon 2 Veiledning til private eiere av avløpsrenseanlegg Rapportering på skjema mdir-010 kap. 13-anlegg Dette er en veiledning til private eiere av avløpsanlegg. Veiledningen beskriver hvilke opplysninger

Detaljer

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012

Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 Norsk vannforening, Avdeling vest: Juletreff Bergen 13. desember 2012 KLIFs forslag til ny mal for tillatelse til utslipp av kommunalt avløpsvann og utslipp av overvann fra avløpsanlegg: Søkelys på krav

Detaljer

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften)

Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6

Detaljer

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet.

Innledning. 1. En av ressurspersonene er onkelen til Ole og Erik(Håvard Wikstrøm) 2. Det samler vi opp under prosjektet. Innledning Dette prosjektet handler om vann og vannkvalitet. Formålet var og finne ut om renseprosessen på Hias. Vi skulle se hvordan de renset vannet/slammet, og om det var forurenset. Vi har skrevet

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo VA-dagene på Vestlandet 10.9.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Bakgrunn Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

Forurensningsforskriften sentral

Forurensningsforskriften sentral Forurensningsforskriften sentral Kapittel 12. Krav til utslipp av sanitært avløpsvann fra bolighus, hytter og lignende Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall

Detaljer

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse.

- bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Hovedplan avløp og vannmiljø i Oslo kommune - bruk av modelleringsverktøy for tiltaksutvelgelse. Arnhild Krogh, Vann- og avløpsetaten, Oslo kommune, arnhild.krogh@vav.oslo.kommune.no

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Norsk vannforening 12.12.2007 Olav Nilssen, Trondheim byteknikk Hovedutfordringer Det er i hovedsak knyttet

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold:

Driftsassistansen i Østfold: Driftsassistansen i Østfold: Årsrapport for 22. Utslipps- og slamkontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 74/ 91 36 2 5 E-mail: frank.lunde@dao.no

Detaljer

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo

Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Hvordan fungerer ledningssystemene? Kartlegging av fremmedvann i Oslo Drift av avløpsledningsnett 6.5.2014 Epost: magnus.olsen@oslo.kommune.no Disposisjon Litt forklaring Hvor i byen? Hvor mye? Utfordring

Detaljer

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS?

HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? HÅNDTERING AV FORURENSNINGER FRA OVERVANN-UTSLIPP TIL VASSDRAG HVEM ER FORURENSNINGSMYNDIGHET OG HVORDAN SKAL DETTE IVARETAS? v/ SIMON HARALDSEN, FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Norsk vann forening Oslo

Detaljer

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. 432973 - Nye SARA - Informasjon om forprosjekt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/15 26.02.

Saksframlegg STJØRDAL KOMMUNE. 432973 - Nye SARA - Informasjon om forprosjekt. Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/15 26.02. STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 432973 Arkivsaksnr: 2014/218-28 Saksbehandler: Marit Heier Amundsen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 26/15 26.02.2015 432973 - Nye SARA - Informasjon om forprosjekt

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Aremark kommune. Vedtatt av Aremark kommune (14.12.06) med hjemmel i Forskrift om endring av forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E

K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E K O N T R O L L U T V A L G E T I S K I K O M M U N E Til medlemmene og 1. varamedlemmene av kontrollutvalget M Ø T E I N N K A L L I N G Jnr. 158/11 Tid: Mandag 29. august 2011 kl. 19:00 Sted: Formannskapssalen

Detaljer

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012

Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagene på Vestlandet 2012 Haugesund 19 20. september 2012 DIHVA: Del 2B: Avlaupstransport onsdag 19. september: Dykkerledninger for avløpsvann: Utforming

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias

Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Norsk Vannforening Fagtreff ROS-analyser 19.09.11 Erfaringer fra ROS-arbeider på Hias Ove Sander, Hias IKS ROS arbeidet ved Hias Integrert del av balansert målstyring Del av grunnlag for sertifisering

Detaljer

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN)

HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) HOVEDPLAN AVLØP 2012 2022 (KOMMUNEDELPLAN) SAMMENDRAGSRAPPORT SONGDALEN KOMMUNE 01.11.2013 I Hensikt med hovedplanen Hovedplan avløp skal: MÅL Mål for transportsystem Mål for transportsystem for avløpsvann:

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS:

Driftsassistansen i Østfold IKS: Driftsassistansen i Østfold IKS: Årsrapport 26 Slam og utslippskontroll for renseanlegg i Østfold DaØ Driftsassistansen i Østfold IKS Postboks 143 162 Fredrikstad Tlf. 69 35 73 73/ 41 69 15 65 E-mail:

Detaljer

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG

SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Arkivsaksnr.: 10/119-3 Arkivnr.: GNR 71/1 Saksbehandler: Miljøvernkonsulent, Ingun Bjørgli Juul-Hansen SØKNAD OM UTSLIPPSTILLATELSE (71/1) - HARESTUA RENSEANLEGG Hjemmel: Lov om laksefisk og innlandsfisk.

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Benchmarking i Norge med

Benchmarking i Norge med Benchmarking i Norge med 1 Av Ole Lien, Norsk Vann Hva er? (1) BedreVA er kommunenes og Norsk Vanns system for å dokumentere tilstand og kostnader på VAtjenestene et verktøy for målrettet utvikling BedreVA

Detaljer

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen.

Her ser vi i hvilken rekkefølge rensetrinnene kommer i. 300 liter vann i sekundet kom inn den dagen. Halvårsrapport Jeg har vært utplassert på HIAS, i kjemiprosessfaget med fordypning i vann og avløp. Jeg har vært der 6 dager, som en introduksjons del, hvor jeg har en dag på hvert rensetrinn. ->Mekanisk->Biologisk->Kjemisk->

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Rømskog kommune. Hjemmel: Fastsatt av Rømskog kommunestyre DD. MND 2012 med hjemmel i forskrift 1.juni 2004 nr.931 om begrensning av forurensning

Detaljer

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET

PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET PROSJEKT PURA: VANNOMRÅDE BUNNEFJORDEN MED ÅRUNGEN- OG GJERSJØVASSDRAGET Til stede: Anita Borge, PURA Knut Bjørnskau, Ski kommune KB Hanne S. Tomter, Oslo kommune HST Stig Bell, Oppegård kommune SB Gunnar

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune.

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Halden kommune. Vedtatt av Halden kommunestyre 15. november 2012 Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune,

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027

Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027 Hovedplan vann, avløp og vannmiljø 2015-2027 Ås kommune Vedtatt av kommunestyret 02.09.2015 Innholdsfortegnelse Innledning Rammebetingelser Mål Tilstand Vannforekomster Transportsystemer Avløpsnett Drikkevannsnett

Detaljer

Fra plan til handling

Fra plan til handling Fra plan til handling Nasjonal vannmiljøkonferanse-10-11.mars 2010 VA-en hovedutfordring for norsk vannmiljø-v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus. GOD ØKOLOGISK TILSTAND OG BRUK Hva betyr

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp

Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Kjemisk rensing av flomtoppene på biologisk/kjemiske renseanlegg som alternativ til overløp Vannforeningen 16 mars 2009 Kirsti Grundnes Berg Prosessjef, VEAS VEAS - tunnelsystemet Overløp VEAS tar i mot

Detaljer

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007

Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 Hva gjør Trondheim for å redusere antallet kjelleroversvømmelser etter et 100-årsregn sommeren 2007 VA-konferansen 2008 04.06.2008 Driftsassistansen for VA i Møre og Romsdal Olav Nilssen, Trondheim kommune

Detaljer

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn.

Ved saksbehandling etter denne forskriften skal forurensningslovgivningen og plan- og bygningslovgivningen legges til grunn. Forskrift om utslipp fra mindre avløpsanlegg Vedtatt av Løten kommunestyrer den 23.11.2011 med hjemmel i forskrift om begrensning av forurensning, av 01.06.2004 nr. 931, del IV, jf. lov om vern mot forurensninger

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. mai 2014 26. juni 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet for

Detaljer

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold

Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanlegg, Halden kommune, Østfold /d: FOR-2010-06-17-1000 :d/ Forskrift om utslipp av avløpsvann fra mindre avløpsanl... http://www.lovdata.no/cgi-wift/wiftldrens?/app/gratis/www/docroot/for/lf/ov/tv-2010... Side 1 av 3 08.12.2011 Forskrift

Detaljer

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014

NRA 2040. VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 NRA 2040 VA-yngre seminar i Ålesund, 20. mai 2014 Organisasjon Nedre Romerike Vannverk IKS Nedre Romerike Avløpsselskap IKS Ingar Tranum Daglig leder Økonomiansvarlig Michael Hagring Kvalitetssjef HMS

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010.

Registrert tilrenning til anlegget var 559 978 m³, og det har ikke gått avløpsvann i overløp foran anlegget i 2010. Sammendrag: Resultatene fra utslippskontrollen i 2010 viser at kravet til renseeffekt for totalfosfor i utslippstillatelsen og forurensningsforskriften er overholdt, men at kravene til K1 og K2 i utslippstillatelsen

Detaljer

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE

UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE UTBYGGING AV DJUPVIKA HYTrEOMRÅDE 06/460714 LIEG TUNG RØR AS S 4 MKO~ 7 UN ~ 2DO~c UTBYGGING AV DJTJPVIKA HYTTEOMRÅDE SØKNAD OM TILLATELSE TIL UTSLIPP AV AVLØPSVANN FRA FRITIDSBEBYGGELSE I ÅSENFJORDEN

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett

TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT. (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett TEKNA : DRIFT AV AVLØPSLEDNINGSNETT (4) Konkrete krav til avløpsnett -Eksempler på systemrevisjon på avløpsnett v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i Oslo og Akershus 6.og 7.mai 2014, Clarion Hotel Airport,

Detaljer

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no

Vi tar hånd om miljøet! Velkommen. Jan Einar Ruud. 30 års erfaring som fagperson innen VA. www.vpi.no Velkommen Jan Einar Ruud 30 års erfaring som fagperson innen VA Infiltrasjon Som rensemetode Hva? Hvorfor? Hvordan? Infiltrasjon Intensjonen: Rense avløp og tilbakeføre dette til naturen på kosteffektiv

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold

Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05, 05 S1, 05 S2 and 05 S3 Montering/Drift/Vedlikehold Green Rock 05 er designet for en-familie hus og hytter med relativt lite vannforbruk, og hvor avløpsvannet kan slippes direkte ut i terrenget

Detaljer

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata

MULTICONSULT. 2. Bakgrunnsdata MULTICONSULT Figur 1 Skansedammen nedtappet på 1980-tallet. Her viser innløpet for fontenen. Man legger også merke til at det er mest fjell nærmest Brannstasjonen, noe som underbygger registreringsrapportens

Detaljer

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt

Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt Avløpsløsninger for spredt bebyggelse og hyttefelt VA-dagene i Midt-Norge Oktober 2011 Asplan Viak, Raveien 2, 1430 Ås knutr.robertsen@asplanviak.no Knut Robert Robertsen Norges Geologiske undersøkelse

Detaljer

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26

Tone Arnegård / Ole-Andreas Tryti Fossgard. VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut. Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave: 1 Dato: 2013-09-26 VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: VA-plan for hyttefelt F2 og F3 på Kikut Utgave/dato:

Detaljer

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG

SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG SKIPTVET KOMMUNE Sak 26/11 SAKSFRAMLEGG LOKAL FORSKRIFT OM UTSLIPP FRA MINDRE AVLØPSANLEGG Saksbehandler: Øyvind Thømt Arkiv: M41 &00 Arkivsaksnr.: 11/251 Saksnr.: Utvalg Møtedato 16/11 Hovedutvalg for

Detaljer

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner.

Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Forskrift om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg i Hamar, Løten og Stange kommuner. Vedtatt av (navn) kommune (dato) med hjemmel i forskrift av 01.06.2004 om begrensning av forurensning

Detaljer

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg

Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Prøvetaking og rapportering ved kapittel 13 avløpsanlegg Helge Botnen DIHVA IKS Viktige VA-utfordringer for framtida Rammevilkår og reglar Bergen, 10. 11. april 2013 Kapittel 13 i Forurensningsforskriften

Detaljer

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit

Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit FjellVAR Saneringsplan avløp for Litlesotra, Bildøyna og Kolltveit Delrapport 1 - overføringsanlegg Forstudie 2012-06-22 J02 2012-06-22 For bruk WAG JMH WAG D01 2012-05-25 Kommentarutkast WAG JMH WAG Rev.

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger

KOMMUNALTEKNIKK. Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger KOMMUNALTEKNIKK Kommunalteknikken omfatter avløpsløsninger i spredt bebyggelse (boliger og hytter) og områder med bebyggelse tilknyttet kommunalt ledningsnett KOMMUNALTEKNIKK Siden 1996 har kommunen gjennomført

Detaljer

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE.

VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. 19.11.08 VEILEDNING FOR SØKNAD OM TILLATELSE TIL AVLØPSANLEGG I HOLE KOMMUNE. Hvem gjelder denne veiledningen for? Denne veiledningen er for deg som skal søke om tillatelse til avløpsanlegg i områder der

Detaljer

Rensekrav og anbefalte renseløsninger

Rensekrav og anbefalte renseløsninger Kurs om nytt regelverk på avløpsområdet 2006 Et samarbeid mellom fylkesmannen og NORVAR Rensekrav og anbefalte renseløsninger Av Jørund Ofte, Steinar Skoglund, Ragnar Storhaug og Terje Wikstrøm 1 Disposisjon

Detaljer

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune

Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Vår dato 30.06.2015 Rapport fra tilsyn med Breivika avløpsrenseanlegg i Tromsø kommune Ansvarlige virksomhet Navn: Tromsø kommune, Vann og Avløp Organisasjonsnr: 940101808 Adresse: Boks 2513, 9272 Tromsø

Detaljer

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014

Spredt avløp. Oppgradering av mindre avløpsanlegg. Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Spredt avløp Oppgradering av mindre avløpsanlegg Norsk Skogmuseum i Elverum Torsdag 18.september 2014 Prosjekt: Kontroll og opprydding Tidligere hovedplan avløp 1998-2001 Arbeidsmål: Storsjøen med tilhørende

Detaljer

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås

Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden. Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Hållbara avloppslösningar för bebyggelse på landsbygden Anders W. Yri, Asplan Viak, avd Ås Asplan Viak AS Selveiende stiftelse etablert 1962 Landsdekkende nettverk av rådgivere og konsulenter representert

Detaljer

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2

VURDERING AV INFRASTRUKTUR OVERVANN, SPILLVANN OG VANN/BRANNVANN INNHOLD. 1 Innledning 2 SPENNCON RAIL AS VURDERING AV INFRASTRUKTUR ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no TEMADOKUMENT FOR REGULERINGSPLAN INNHOLD 1 Innledning 2 2 Beskrivelse av eksisterende

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN

QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG VA-RAMMEPLAN Utgave: [Revisjon] Dato: 10. April 2012 VA-RAMMEPLAN QUALITY HOTEL EDVARD GRIEG, SANDSLIÅSEN 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Utgave/dato: Arkivreferanse:

Detaljer