"'Tl o r- o -c m ~ lo O -C ~ ~ O ro -I»0 -- '---. ~ o!:!. O 'A'::::J 3 'A'... C ~o ::la ::::J oo~ Cl. \..O lo m o~» ~ I ~CJ \..O ~. _. C ~ -c m ro O::::J V\ _. -c Lektorene Profesjon," name="description"> "'Tl o r- o -c m ~ lo O -C ~ ~ O ro -I»0 -- '---. ~ o!:!. O 'A'::::J 3 'A'... C ~o ::la ::::J oo~ Cl. \..O lo m o~» ~ I ~CJ \..O ~. _. C ~ -c m ro O::::J V\ _. -c Lektorene Profesjon,">

Cl. -I»0. m ro. ::la ::::J oo~ ~CJ _. C O::::J 'A'::::J 'A'... C !:!. O. \..O lo \..O ~. o -c -- '---. -C --+. O ro - ~ "'Tl. "'Tl

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Cl. -I»0. m ro. ::la ::::J oo~ ~CJ _. C O::::J 'A'::::J 'A'... C !:!. O. \..O lo \..O ~. o -c -- '---. -C --+. O ro - ~ "'Tl. "'Tl"

Transkript

1 "'Tl l> "'Tl o r- o -c m ~ lo O -C ~ ~ O ro -I»0 -- '---. ~ o!:!. O 'A'::::J 3 'A'... C ~o ::la ::::J oo~ Cl. \..O lo m o~» ~ I ~CJ \..O ~. _. C ~ -c m ro O::::J V\ _. -c

2

3 Lektorene Profesjon, organisasjon og politikk Asmund Arup Seip FAFO-rapport nr. 108

4 ., Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon 1990 ISBN Omslagsbildet viser Gunnar S. Gundersen: Uten tittel, 1960 Akryl pa lerret, 80,5xl00 Kilde: Museet for samtidskunst Fotografert av Tore H. RØyneland Omslag og trykk: C,F.lch Hurtigtrykk

5 Forord Ut av det 19. århundres embetsmannsstat 'sprang fire-fem grupper med universitetsutdannelse og embetseksamen. Det var teologer, jurister, medisinere, filologer og realister. Disse søkte gjerne til spesielle yrker, eller til embeter. Utviklingen av disse yrkesgruppene har vært undersøkt i profesjonshistorie og i sosiologiske studier. Medisinernes og juristenes historie er kanskje oftest trukket frem i lyset. Ikke alle kjenner filologenes og realistenes historie like godt. Det er deres utvikling som yrkesgruppe i den høyere skolen jeg skal behandle her. Det finnes et stort litteraturtilfang om lærere. Men dette er gjerne litteratur om folkeskolelærere. Det er vanlig A se deres historiske utvikling i sammenheng med utbyggingen av skolevesenet fra slutten av forrige århundre og frem til idag. I dette bildet har den høyere skolen hatt lett for A forsvinne. Den har gjerne blitt et vedheng til den allmenne skolehistorien.\ Slik er det ogsa med lektorenes historie. De er i skolehistorien ofte blitt skjøvet til side. Mye av det som er skrevet om skolen og om lærere, er skrevet av pedagoger. De har valgt problemstillinger hentet fra dette fagets interessefelt. For en historiker, og kanskje for sosiologer, er det gjeme andre problemstillinger som pakaller interesse; yrkesgruppens forhold til politikken er en, indre spenninger i organisasjonen er en annen. I denne studien skal vi se på deler av denne historien; vi skal følge lektorene og deres organisasjon, og vi skal se yrkesgruppens møte med politikken. Undersøkelsen er utført på et prosjekt ved Fagbevegelsens senter for forskning, utredning og dokumentasjon (FAFO), og er finansiert av NORAS. Jeg vil takke professor Gudmund Hernes, som har vært prosjektleder, for den anledningen han ga meg. Han har, i likhet :med professor Edgeir Benum ved Historisk institutt, Universitetet i Oslo, vært l Et unntak fra nyere tid er kanskje Sirevåg, iii

6 en inspirator. Begge har gin nyttige kommentarer. Jeg vil også takke Norsk Undervisningsforbund for den velvilje de har vist, og for den måten de har lagt forholdene til rette for meg. Oslo, august 1990 Åsmund Arup Seip iv

7 Innholdsfortegnelse Forord Innholdsfortegnelse Innledning..' Problemstilling ill v ix x DEL I Kapittel l Organisering og mål Utgangspunktet Filologene og realistene som gruppe Dannelsen av organisasjonen ' Organisasjonens mål Profesjon og strategi Yrkesgruppens.konstituerende trekk Yrkesgruppens strategier Enerett pa stillinger i den høyere skolen Kapittel 2 Hindringer for profesjonalisering i første fase Utdanningsspørsmålet " P agogikk n Lærerpersonligheten Universitetsfaget En splittet lærerstand Utdanning og lønn Skoleslag,' Organisasjonen Stillingen pa arbeidsmarkedet Skolepolitikken Enhetsskolen Endringer i den første perioden v

8 DEL IT Kapittel 3 Organisasjonen Landsforeningens nye mål Ny medlemspolitikk Adjunktene Lærere med tittel Lærere og lærerinner Aktivitet og allianser Indre konflikter Adjunktsaken Lønnskamp eller profesjonskamp? Organisasjonsstrategi Kapittel 4 Kamp for innflytelse og kontroll Innflytelse over administrasjonen Forstanderskapet Undervisningsrådet Et eget direktorat Kamp for forhandlingsrett En rettsak Et forlik Forhandlingsrett Interessekamp og profesjon Kapittel 5 Skolepolitikk og ny ideologi Arbeiderpartiets skolepolitikk To linjer Loven av Pedagogikkens innflytelse Lovendringen i Lærerutdannelsen Hindringer for profesjonalisering i andre fase DEL ni Kapittel 6 Ny kurs for organisasjonen , 133 Opposisjonen Tittelsaken Forholdet til adjunktene En åndelig elite , 150 vi

9 Kapittel 7 Utdanningsrevolusjon og endringer i arbeidsmarkedet Vekst og lærermangel Lønn og mark:ed Kapittel 8 Skolepolitikk og skoleideologi Sivertsens skolepolitikk Fra politisk til kulturell bevegelse Folkeskolen Kompetansekrav Skoleideologien - den gamle og den nye Psykologiens betydning Rektor Berge: elitismen Ideologi for fall Disiplinkomiteens arbeid Årsaker til disiplinbrudd Den gode skolen Lærernes rolle Hinchinger for profesjonalisering i treje fase , 191 Del IV Kapittel 9 Medlemspolitikk og organisasjonsfonn Kampen om medlemsparagrafen : Ved et veiskille : Justering av kursen Generasjonsskifte To strategier for organisering Å rsaker til endringen Kapittel 10 Et nytt kompetansesystem og en ny skole Nye kompetansekrav for lærere Lov om utdanningskrav Lov om lærerutdanning Lov om videregående opplæring Profesjonskampen tapt Kapittel 11 Hindringer for profesjonalisering En splittet kompetanse En splittelse i flere grupper Arbeidsmark:edet vii

10 Organisasjon og stralegier Skolen som politisk redskap Kapittel 12 To bevegelser Den politiske bevegelse Den korporative bevegelsen Om 1dlder og litteratur Utteraturlisle PersonregisIer viii

11 Innledning Vi kjenner alle bildet av læreren som kallet. Jonas Lie viser oss hvordan lærergjerning blir livsgjerning: "Ved De, hvad jeg kunde ha' Lyst til, Frøken Inger- Johanna? [...] Simpelt væk at bli' Skoleholder!...lære Børnene at lægge de to første Pinder ikors med deres egne ligefremme Tanker, - det er Grundstokkene, som blir troldvride i OS."2 Også lærere i høyere skolen kunne fremstille seg som kallet: Vi tror gjerne, heter det, "at ogsaa for Fremtiden begavede unge Mænd af Kjærlighed til Videnskaberne ville offre sig til Skolens Gjerning uden at spørge efter den timelige Vinding".3 "[Men] hvem borger mig for denne redelige Vilje" kan vi spørre med Alexsander Kiellands fru Wenke. Rektor har svar: "Det gjør Staten; Landets Undervisningsvæsen, en omhyggelig Regjering. Tro mig - Frue!". Alexander Kielland peker her på et annet trekk ved den høyere skoles lærerstand: ben var en del av embetsverket. Kallsbegrepet kan studeres' som en type ideologi. Tanken om lærergjerningen som et kall, var nært knyttet til nasjonsbyggingen etter 1814, og de nasjonale og radikale stemningene fra tiden rundt Skolen var et viktig 'redskap, både til å bygge nasjonen, og til å forme en politisk. bevegelse. Å være kallet til lærergjerning, betød også å gå i nasjonens tjeneste. Det ga heder. Også fremveksten av en moderne vitenskap var i Norge knyttet til nasjonens fremvekst. Studiet av historien, gav nasjonen historie; studiet av naturen, ble studiet av nasjonens dyreliv og flora. Gjorde man som lærerne i den høyere lærerstand, lot sitt virke i vitenskapens tjeneste, ga det heder. 2 Lie, 1883, s "Underdanig st Ansøgning om Lønsforbedring fra Christiania Kathedralskoles Lærere paa egne og øvrige offentlige Læreres Vegne, af 28de September 1877", Gjengitt i Den høiere Skole, 1919, s Kielland; 1883, s ix

12 '.. "". Men A bære kall, kunne være en tung bør. Filologene og realistene i den høyere skolen visste dette, og ønsket neppe at kallsansvaret til enhver tid skulle legges på deres skuldre. Når lønnsspørsmål var oppe, var det ikke greit å skulle svare for sitt kall. Departementet mente at: "man... maa ønske Lærerposterne ved de høiere Skoler fortrinnsvis besatte med Mænd, med hvis Tilbøielighed og Aandsretning en stille Levemaade, der ikke gjør store Fordringer til Livet, bedst stemmer overens, og det vilde neppe være gavnligt, om man ved en rigelig Aflønning trak ind i denne Løbebane Mænd, der uden at føle noget særligt Kald til samme, kun søgte den nærmeste Vei til at komme frem, og som til Skolelivet medbragte den Stræben efter Pengefordel eller andre timelige Goder, hvortil deres naturlige Begavelse og Arbeidsomhed forresten kunde berettige" tallets universitetsutdannede filologer og realister i den høyere skolen, var en yrkesgruppe høyt plassert på den sosiale rangstige. De var embetsmenn. Idag er lektorene i den videregående skolen fratatt sin embetsrang. Årlig sitter deres representanter sammen med de andre statsansatte og forhandler om en plassering i statens lønnsregulativ. En nyvalgt kretsleder i Norsk Undervisningsforbund uttalte tilfreds i 1987: "[Årsmøtet i kretsen] har vist at vi er i ferd med å bevege oss i retning av en fagforening og kvitte oss med en del av ånden fra Lektorlaget. " 6 Var det kallsidealet som var hevet over bord, eller var det embetslojaliteten? Problemstilling Lektorene organiserte seg i De var utdannet filologer og realister, og hadde stillinger i den høyere skolen. Ett av de målene 5 Gjengitt i "Underdanigst Ansøgning om Lønsforbedring fra Christiania Kathedralskoles Lærere paa egne og øvrige offentlige Læreres Vegne, af 28de September 1877". Gjengitt i Den høiere SIwle, 1919, s Leder i Norland Undervisningsforbund, Kjell Bj. Teigen, Slwleforum, 1987, nr. 18, s. 43. x

13 Filologenes og Realistenes Landsforening7 satt seg, var l sikre medlemmene enerett til l undervise i den høyere skolen. Kravet var at bare universitetsutdannede filologer og realister skulle har rett til en slik stilling, og rett til It undervise i den høyere skolen. I 1905 kom loven som formelt ga dem enerett Idag, nesten hundre lr senere, er lærerne i den videregilende skolen en sammensatt yrkesgruppe. Lektorer, adjunkter, lærere og faglærere arbeider side ved side. Ikke i noen fag har de universitetsutdannede lektorene enerett til å undervise. Disse to forholdene er utgangspunkt for problemstillingen i denne undersøkelsen: Først, utgangsposisjonen der filologene og realistene organiserte seg og utformet sitt mll: enerett til stillinger. Dernest den sluttilstand vi kjenner, der mllet ikke er realisert. Idag er det kanskje ikke lenger et mll. Det spørsmllet vi vil stille er: Hvorfor nadde ikke lektorene dette mllet? Eller, ettersom enerett til stillinger formelt ble lovfestet, hvorfor gikk denne eneretten tapt for lektorene? Det kan tenkes at svaret ligger i utgangspunktet. Dersom det i utgangspunkt måtte synes urealistisk for filologene og realistene å nil mllsettingen om enerett til stillinger i den høyere skolen, må makene til det misslykkede resultat ligge i den stilling lektorene hadde pl dette tidspunkt. Da var det hele bare en gyllen drøm. Men dersom vi finner at mllet måtte fortone seg realistisk, må lrsakene være å finne i de endringene som skulle komme etter hvert. Det må ha skjedd noe i tidens løp som har forpurret at lektorene nådde sitt mål. Kan vi i den lange perioden som løper fra dannelsen av filologenes og realistenes organisasjon og frem til 1980, finne noen overordnete faktorer som kan forklare hvorfor lektorene kom til kort? Og i tilfelle, hvilke faktorer er dette? Problemet vi har stilt, er avledet av profesjonsteori; i lys av profesjonsteori vil problemstillingen bli mer allment interessant. Vi kan dele profesjonteorier inn i tre typer. Det kan være teori om hva som konstituerer en yrkesgruppe, eller det kan være teori om hvordan denne gruppen handler, om yrkesgruppens strategier. En tredje type profesjonsteori, er teori om hvordan en yrkesgruppe utvikler seg, Organisasjonen bar skiftet navn flere ganger. Den het fra 1892 "Filologenes og Realistenes Landsforening" skiftet den navn til "Norsk Lektorlag". Idag er navnet "Norsk Undervisningsforbund". Det har vært navnet siden Jeg vil i denne fremstillingn bruke den betegnelsen som ble brukt på det aktuelle tidspunkt. Hvis utsagnet gjelder organisasjonen i almindelighet vil jeg bruke betegnelsen Norsk Lektorlag. xi

14 over tid i et samfunn.' l (lenne undersøkelsen skal vi benytte profesjonsteori for A belyse lektorene som yrkesgruppe, deres handlinger og handlingsvalg, og deres utvikling som yrkesgruppe i et langsiktig perspektiv,' I Eksempel pa den første typen profesjonsteori, delvis også den andre, finner vi for eksempel hos Torgersen, Den andre og tredje type tilnænning kan vi finne vi hos Johnson, p Den som har interesse av kildegrunnlaget, henvises til kapittelet Om kilder og litteratur bak l boken. xii

15 Del I Perioden

16 l

17 Kapittel 1 Organisering og mål I 1920 hadde lektorene fltt realisert mange av sine krav. De hadde en fast etablert organisasjon; den var homogen, med universitetsutdanning som fremste medlemskriterium. Det er derfor naturlig å la den første perioden i denne fremstillingen løpe fra stiftelsen av organisasjonen i 1892, til den fremstår moden i En stor strid om lærermangel og lærerutdannelse kulminerte også dette året Etter en turbulent tid i skolepolitikken, er det som lektorene ved inngangen til 20-årene tok fatt på en ny arbeidsdag. For oss er tiden 1890 til 1920 en innledende periode, der filologenes og realistenes situasjon rulles opp gjennom etableringen og utviklingen av organisasjonen.1 Overgangen fra den gamle tid til den nye, symboliseres ved at filologene og realistene først fra 1918 bar tittelen lektor. Utgangspunktet I begynnelsen var filologene og realistene, lærere i den høyere skolen, en uformell gruppe.2 De kjente hverandre gjennom arbeidet, eller fordi de hadde studert sammen. Vi vet at noe bandt dem sammen, og ga følelse av enhet. Det vet vi fordi de stiftet en organisasjon: Filologenes 1 Den betydning loven om høyere allmennskoler av 1896 hadde for ftlologene og realistene kommer jeg bare i liten grad inn på. Forspillet til loven hadde naturligvis betydning for stiftelsen av organisasjonen og for organisasjonens virke de første årene. Dette er imidlertid mindre relevant for min problemstilling. Dessuten vil dette temaet trolig bli behandlet av Eivind Kristiansen i en fremstilling av Norsk Undervisningsforbunds historie. (Utkommer ). 2 Filologenes og Realistenes Landsforening hadde 219 medlemmer i 1892, 347 i NUFO, 1987, s

18 .. og Realistenes Landsforening. Ved å studere filologene og realistene gjennom denne organisasjonen, kan vi få svar på våre spørsmål: Hvordan var filologene og realistene som yrkesgruppe, og hvilke interesser bandt dem sammen? En slik tilnærming vil skaffe oss aktører til denne studien, og organisasjonen vil være et sceneteppe, som gir en bakgrunn for aktørenes handlinger. Filologene og realistene som gruppe. Den aktørgruppen vi vil studere, viser seg for oss gjennom sine handlinger. Vi skal ta for oss to sider ved deres organisasjonen: det som bandt, og det som splittet. Medlemsparagrafen representerer for en organisasjon den ytre grense. Den er en formell definisjon av gruppen: "Medlemsberettiget er enhver, der har bestaaet sproglig-historisk eller matematisk-naturvitenskabelig lærerexamen, samt de, der har taget en gruppe af disse examiner. Ved særskilt beslutning af bestyrelsen kan ogsaa lærere med anden akademisk uddannelse optages som medlemmer. "3 Dette er medlemsparagrafen fra Kjernegruppen utgjøres av de som har bestått "lærereksamen".4 Men vi ser at også halvskolerte studenter fikk slippe inn. Det kunne være teologer med tilleggseksamen i skolefag. Å gi disse adgang til organisasjonen, må ha vært tanken bak passusen "en gruppe av disse examiner". Men mange måtte stå utenfor. I de statlige skolene hadde de fleste den samme utdanning. De var embetsmenn med embetseksamen.' Ander- 3 Cit. Norsk Lektorlag, Med lærereksamen menes embetseksamen etter lov av 3. mai 1871 om Embedsexamener for Lærere ved de offentilge Skoler for den høiere Almendannelse, eller reallærereksamen etter loven av Noen hadde også det gamle "philolog i cum": "Ved den philologiske Em beds- eller Skolelærereksamen haver Candidaten, deels ved skriftl ig, deels ved mundtlig Prøve, at gjøre Rede for, at han besidder grundige og udstrakte Indsigter i den græske og romerske Philologi, i det hebraiske Sprog, i Histor ie samt Kundskab i Mathematik". Univers itetsfundasen av 1824, cit. Dahl, 1964, s Dette er bare delv is riktig. Ved siden av lærere med embetseksamen fantes "timelærere og lærerinder". Disse var ik ke em betsmenn, men ble ik ke regnet ordentl ig med. Lærerne i den offentl ige skolen ble påstått å være em betsmenn. For eksempel av Einar Haffner i et 40 siders festskrift til Filologene og realistenes landsforenings 25-åfS jubileum. Etter å ha omtalt Landsforeningens ønske om å sette en stopp for 4

19 ledes var det i de kommunale og private skolene. Der fikk søkere uten embetseksamen ansettelse. Man sft at "stillinger stadig blev besat med teologer eller ikke fagutdannede lærere, selv saadanne poster som en skulde tro krævde fuld fagutdannelse." Bare 17 av 37 middelskolebestyrere var i 1893 fagutdannede filologer eller realister.6 Medlemsparagrafen skilte klart ut n gruppe av lærere i den høyere skolen, som medlemsberettiget Rene teologer, offiserer, ingeniører og liknende, ma.tte st! utenfor. Fordi de statlige skolene hadde flest lærere med embetsutdannelse, og lærerkollegiene der var mer homogene, ble disse lærerne kjernetroppen i organisasjonen. Mens utdannelsen var det som samlet filologene og realistene, var ansettelsesforholdene det som splittet. Det fantes i hovedsak tre kategorier høyere skoler i denne første perioden. Ved siden av de statlige, som ble kalt offentlige skoler1, fantes det kommunale høyere skoler, og private skoler. De kommunale skolene fikk statstilskudd. Hvis de kommunale og private skolene tilfredstillte visse krav, fikk de eksamensrett. 8 Det la. en kime til strid i denne oppdelingen. I tiden før 1896 hadde disse skolekategoriene forskjellige lønnsregulativer. Tjenestetid i kommunale skoler, ga for eksempel ikke annsiennitet i de offentlige. Dessuten var lærernes utdannirig, som vi sa., langt mer varierende i private og kommunale skoler. Vi skal senere se at dette førte til konflikter. Ved disse tre kategorier skoler, fantes det tre kategorier lærere i perioden før hhundreskiftet. Det var overlærere, adjunkter og klasselærere. Dette var en inndeling i lønnsklasser, og ikke en inndeling etter at lærere uten full utdannelse fikk ansettelse. skriver han: "Det var naturligvis bare kommunale og private skoler aktionen gjaldt Ved de offentlige skoler var Imreme embetsmænd og maatte som saadanne ha embedseksamen." Haffner s. 13. Embetsstudiene ble åpnet for kvinner i 1884, og fra 1896 sto den høyere skole også åpen som arbeidsplass. Men først i 1906 ble den første kvinnlige embetsmann utnevent Hun ble konstituert som adjunkt. Jfr. Dahl s. 30 f. 6 Ifølge Haffner s. 12 f. 7 Statsskolene vil i denne studien bli kalt enten "statsskoler" eller "offentlige skoler". I 1891 var der 17 statlige skoler (265 lærere totalt). 6 kommunale og private skoler med gymnas (130 lærere totalt). 31 kommunale middelskoler (294 lærere totalt). og i tillegg en rekke mindre private gutte- og pikeskoler. Lærertallet gjelder også lærere uten (full) universitetsutdannelse. Skolevæsenets tilstand tabell 8. 5

20 utdanning. Oppdelingen i lønnsklasser forsvant i løpet av den perioden vi her behandler. Dannelsen av organisasjonen. Organisasjonen var det redskap filologene og realistene valgte å bruke for å fremme sine interesser. Det var et naturlig redskap. Organisasjonen ble stiftet i en tid som sydet av organisasjonsvilje.9 Norges Lærerforening ble stiftet samme år, og rundt om i byer og kommuner dannet lærere lokale foreninger. Særegent for Filologenes og Realistenes Landsforening var det strenge krav til akademisk utdannelse. Man ville ha en homogen organisasjon. "At en etat er stærkere, jo talrigere den er, gjælder dog kun, hvis den er nogenlunde homogen med hensyn til uddannelse og interesser", hevdet overlærer Musum i 1902.\0 Denne tanken forsterket seg nok etter hvert. Men medlemsparagrafen røper at tanken sto sterkt også på stiftelsesmøtet. Det fortelles at en "kjent lærer" reagerte kraftig på et forslag om å stenge ute lærere med eierinteresser i privatskoler. En slik oppdeling av utdannete lærere "blev betegnet som at "skjære i levende kjøt" ". 11 Vi skal i denne undersøkelsen se hvordan filologene og realistene, senere lektorene, brukte organisasjonen til å fremme sine mål. Organisasjonen endret seg imidlertid etter hvert. Det ga en egendynamikk som var med å bestemme hvilke mål lektorene kunne sette seg. Organisasjonens mål. I denne første perioden skiller det seg ut tre målsettinger hos filologene og realistene. Hovedmålet var enerett på stillinger i den høyere skolen. Det ville gi yrkesgruppen styrke, slik at andre målsettinger lettere kunne realiseres. To andre mål, var bedre utdannelse, og bedre økonomiske kår. Det viktigste argument i kampen for lønn og anseelse, var filologenes og realistenes utdannelse. Det ble derfor et hovedmål for organisasjonen å verne om de rettigheter utdannelsen kunne gi. Dette kommer til uttrykk i kampen mot andre yrkesgrupper, og lærere uten lærereksamen. Da Svend Foyns borgerskole fikk eksamensrett i 1894, reagerte Landsforeningen på at dette kunne skje når bestyreren ikke hadde 9 Jostein Nerbøvik hevder at organisasjonsbølgen rundt 1890 bar preg av de store næringslivsorganisasjonene. De var gjeme landsomfattende. Nerbøvik, 1986, s Musum, 1902, s. 96. Musum bruker ordet "etat", men i den sammenhengen det står, er det klart at han tenkte på underlaget for organisasjonen. 6 \I Haffner, 1917, s. 6.

21 lærereksamen; "lærerstanden [maa] enten sæne sig som nyt maal at arbeide for at faa en formelig lovbestemmelse, der kan sikre den bestemte rettigheter, eller man rna advare studerende mot at ofre arbeide, kapital og tid for at vinde en examen, der ikke synes at sikre noget fortrin fremfor dem, som ikke har den,'oj2 Overlærer Musum uttrykte det kort: "skolen for skolens mænd".u Og skolens menn, var de akademisk utdannete kandidater med lærereksamen.14 Filologene og realistene vant gjennom med kravet i Fullstendig embetseksamen og eksamen fra pedagogisk seminar, ble stilt som viikar for å bli fast tilsatt som adjunkt. overlærer eller rektor i offentlig eller kommunal høyere skole, og for adgang til å bestyre privatskole med eksamensrett. 1 5 Med innføringen av pedagogisk seminar, fikk filologene og realistene gjennom enda et mål de hadde satt seg. Det var å øke den pedagogiske kompetansen. I loven av 1905 ble det vedtatt at alle lærere skulle gjennomgå et kurs ved pedagogisk seminar.16 Det siste kravet fra Landsforeningen, bedre økonomiske kår, er egentlig mange krav: bedre lønn, flere avansementsmuligheter, og sikring av alderdommen: en pensjonsordning. For oss er kravene ikke bare viktige fordi de forteller om filologenes og realistenes økonomiske situasjon, men også fordi de viser oss deres tankegang. Landsforeningen mente målene kunne nås gjennom "ophævelse af klasselærerinstitutionen,... en sammenknytning af de offentlige høiere skoler og statsunderstøttede kommunale skoler; hertil vil vi føie... pensionslov med aldersgrænse. "17 Vi skal først merke oss at dette er krav som springer ut av den arbeidssituasjonen filologene og realistene sto i. 12 Meddelelser fra bestyrelsen af Filologenes og realistenes landsforening, 7. juni 1894, s n Musum, 1902, s. 96. I. Filologene og Realistenes Landsforening førte i en femårsperiode fra 1906, en kamp mot at offiserer skulle få lærerstillinger og utføre lærerarbeide. Haffner, 1917, s. 14 ff. I' Lov av 14. sept om sproglig-historisk og mathematisk-naturvidensabelig Embedseksamen, 6. Dispensasjon kunne gis for ansettelse som adjunkt eller privatskolebestyrer. 16 Ibid. Pedagogisk seminar kom i regulær virksomhet fra Brev til Kirkedepartementet, gjengitt i Meddelelser fra bestyrelsen af Filologenes og realistenes landsforening, 3. januar 1896, s

22 De var alle ansatt, og avhengig av en stillingsstruktur. Det gjorde at lønnskrav ofte ble utformet som krav om endret struktur, fremfor generelle krav begrunnet i tjenestenes verdi. NAr man ikke kunne prise sine tjenester, måtte man sørge for at ansettelsessystemet var slik utformet, at det ga mye igjen. Både kravet om å få opphevet klasselærerstillingen, og kravet om "sammenknytning" av statlige og kommunale skoler, er slike krav. Men kravet om samordning av de offentlige og de kommunale skolene var mer enn lønnskrav. Det var et krav om et større arbeidsmarked. Klasselærerstillingen ble opphevet i 1896.\8 Avansementsmulighetene og tilgangen på flere stillinger ble også sikret samme Ar. Da kom lærerne i de kommunale høyere skolene inn under samme regulativ som den offentlige skolens lærere. Det sikret kommunale lærere høyere lønn, og muligheten til å ta ansienniteten med ved overgang til offentlige skoler.19 På den måten oppnådde lærerne i den høyere skolen å utvide sitt arbeidsmarked. Like regler skapte også mulighet for større kontroll med markedet. Med like lønnsforhold ble det lettere å kreve at også utdannelsen skulle være den samme. En viktig ting kommer i tillegg. Med en enhetlig ansettelsesstruktur ble forholdene for lærerne i den høyere skolen langt mer homogene. Det ga dem i større grad felles interesser, og gjorde det lettere å bygge opp interesseorganisasjonen. Filologenes og realistenes krav om en "pensionslov" illustrerer også en side ved ansettelsesforholdet. Filologene og realistene søkte trygghet i sin stilling, og de så seg forbundet med den på livstid. Embetsmennene i statsskolene ønsket seg trygghet for alderdommen gjennom en lov. Målene filologene og realistene satte seg, viser at de så seg selv som del av et offentlig forvaltningsapparat. Det var lønnsstystemet og avansementsstrukturen i statsskolene som var forbilde for det system filologene og realistene ønsket. Det var i statsskolene man først fikk en pensjonsordning, ikke i de private.lo Denne tilknytningen til det offentlige, og særlig til staten, var en holdning som lektorene bar i seg; delvis var det offentlige også en ressurs de visste å Øse av. På den I1 Innstilling 1894, s. 289 f. 19 Også tjeneste i private skoler ble godskrevet med ansiennitet. Jfr. Den høie re Skole, cit. Sirevåg, 1988, s. 82 f. :w Pensjonsordning for lærere i statlige skoler kom i Jfr. Haffner, 1917, s. 32 f. 8

23 måten ble yrkesgruppen stående både knyttet til sin utdannelse, som vi så i medlemsparagrafen, og knyttet til en byrmcratisk struktur, slik vi har sett deres krav gjenspeiler. Slik var situasjonen for filologene og realistene. Dette er vårt utgangspunkt. La oss nå først se hvordan denne yrkesgruppen trer frem i lys av profesjonsteori. Deretter skal vi vende oss til det sentrale mål filologene og realistene satte seg: enerett på stillinger i den høyere skole. Vi skal spørre: Måtte dette fortone seg som et realistisk mål for disse lærerne? Profesjon og strategi Før vi gir svar på spørsmålet ovenfor, skal vi gå veien om profesjonslitteraturen. Kravet om enerett på stillinger, blir gjeme knyttet til profesjoner. Fordi dette er et typisk "profesjonskrav", skal vi her se på filologene og realistene som en yrkesgruppe i lys av profesjonsteori. I sosiologien er tilnærmingene til profesjoner utallige. Her må vi nøye oss med to hovedtyper: konstituerende trekk og organisasjonsstrategier. 2\ Yrkesgruppens konstituerende trekk. Begrepet profesjon har vært brukt som betegnelse på yrkesgrupper som har hatt visse kjennetegn. Tradisjonelt har universitetsutdannelse vært et slikt kjennetegn.22 Tar vi utgangspunkt i utdannelsen, taler mye for å se filologene og realistene som en profesjon. Flere har gjort dette Inndelingen er inspirert av Torstendahl som har kalt sin artikkel "Essential Properties, Strategic Aims and Historical Development. Three Approaches to Theories of Professionalism". Torstendahl, U.å. Jfr. også Farestveit som deler studiet av profesjoner inn i tre "innfallsvinkler": struktur, prosess og relasjon. Farestveit, :z2 Yrkesgrupper med basis i de gamle universitetsfagene, særlig leger og jurister, sto gjerne modell i de tidlige profesjonsstudiene. Senere er nye yrkesgrupper uten tilknytrjing til universitetsfag blitt studert. De blir av og til betegnet som "semiprofesjoner". Men også grupper uten teoretisk utdanning er studert. Inger Bjømhaug har for eksempel gjordt en studie av heismontørene i et profesjonsperspektiv. Dog avstår hun fra å kalle heismontørene en profesjon. Bjømhaug, Jfr. studiene ved Institutt for samfunnsforskning rundt Aubert, Torgersen, Lindbekk og Kjellberg er navn fra kretsen. Lindbekk har i sin bok cm tre akademiske profesjoner, en vid definisjon av profesjoner. Alle som har avlagt embetseksamener på et fagområde ved universitetet regnes til profesjonen. Lindbekks definisjon er 9

24 - Det stilles vanligvis ogs et annet krav til utdanningen før en yrkesgruppe kan kalles profesjon. Utdanningen må ha et høyt teknisk nivå, slik at den blir vurdert som uerstattelig av annen utdanning.24 Den profesjonelle yrkesutøver, m være ni bestitteise av en kapital - en utdanningskapital som ingen arbeidsgiver kan skaffe seg full kontroll overn.2!i Grupper med slik utdanningskapital, krever gjeme renter; da kommer kravet om enerett på stillinger. Bare yrkesutøvere med en spesiell formell utdannelse skal ha rett til utøve yrket. Det er denne parallelliteten mellom utdannelse og yrke som kjennetegner profesjoner.26 Det kan stilles spørsm ved i hvor stor grad den kunnskapen filologene og realistene hadde, var på et høyt teknisk nivå, eller om deres kunnskap var den eneste riktige eller mulige i skolen. Dette spørsm et dukket raskt opp, og ble et problem for filologene og realistene. konkret og situasjonsbestemt: "Med den realvitenskaplige, filologiske og medisinske profesjon menes i dette arbeide: de ca kvinner og menn som i årene fra 1817 til idag har tatt embetseksamen eller magistergrader i naturvitenskapelige, humanistiske eller medisinske fag ved universitetene i Oslo og Bergen... ". Det er særlig "de kulturelle band", konstituert av utdannelsen, og konkurransen om de samme stillinger, som motiverer definisjonen. Lindbekk, 1967, s "[The professional authority] is rather based on the superior "technical competence" of the professional man." Parsons, 1939, s Terenee J. Johnsen skriver at "the potentialities for autonomy is the esoteric character of the knowledge applied by the spesialist." Men han følger ikke "the usual stress in the literature upon systematie theory as a basis for professionalism and professional authority." Johnson, 1970, s Aubert, 1971, s Forholdet mellom utdanning og monopol står sentralt i de fleste defmisjoner av en profesjon. Ulf Torgersen: "Vi sier at vi har en profesjon hvor l) en bestemt langvarig formell utdannelse erverves av 2) personer som stort sett er orientert mot oppnåelse av bestemte 3) yrker som ifølge sosiale normer ikke kan fylles av andre personer enn de med denne utdannelsen." Torgersen, 1972, s. 10. Andre har brukt denne defmisjonen i en friere form. Edgeir Benum hevder at profesjonalisering "kan sies å ha nådd langl når sammenhengen mellom utdannelse og yrke er sterk, den er ufullkommen i den grad denne sammenhengen er svak." Benum, 1979, s. 45. Vilhelm Aubert: En profesjon er en yrkesgruppe med utdanning på akademisk nivå, med et visst monopol på å utføre visse arbeidsoppgaver og med høy grad av intern kontroll med euerievelse av yrkesetiske og faglige normer. Aubert, 1977, s

25 De fleste filologene og realistene var ansatt i statlige eller kommunale skoler. De hadde sitt virke i en byråkratisk strulctur.27 Enkelte har sett på forholdet mellom byråkrati og profesjon som motsetningsfullt, som to ulike former for yrkesutøvelse.li Dette synet er kritisert. 29 Enhver yrkesgruppe inngår mer eller mindre i en organisasjonsmessig- eller byråkratisk struktur. I denne studien av lektorene, vil den byråkratiske strukturen være et viktig element. Den er med å bestemme hvilke interesser lektorene utvikler. Profesjonssosiologer har sett at den organisasjonsmessige sammenhengen profesjoner inngår i, er viktig, på lik linje med yrkesutøvernes utdanning. Det har fått dem til å studere profesjoner i lys av maktrelasjoner i stedet for konstituerende trekk. De har hevdet at bestemte yrker ikke må defineres som profesjoner, men at man må se profesjonalisering mer som et middel til å kontrollere et yrke.30 En slik tilnærming øker interessen for profesjonenes mål og strategier. Yrkesgruppens strategier. Enhver organisasjon som skal tjene en yrkesgruppes interesser, vil forsøke å få kontroll over de forholdene som påvirker disse interessene. Men strategiene som følges kan være forskjellige. En yrkesgruppe som har som det fremste mål å sikre enerett til en type stilling, eller til å utføre en spesiell tjeneste, følger gjeme spesielle strategier. Vi skal se på tre. E n strategi er å gjøre organisasjonen eksklusiv, gjeme bare for personer med en viss utdannelse. Vi har sett at medlemsparagrafen til Filologenes og Realistenes Landsforening var relativt eksklusiv. Ideen bak denne strategien er å oppnå en homogen medlemsmasse, ser alle har felles interesser. 27 Skolens organisasjon er selvfølgelig forskjellig fra det byråkrati vi fmner i sentraladministrasjonen. Men som del av den statlige eller offentlige virksomheten, er det satt rammebetingelser for skolen, som gjør det rimelig å snakke om en byråkratisk struktur. Byråkrati brukes da i en vid betydning som et organisatorisk system. Dette er ikke uvanlig. Jfr. f.eks Minzberg, 1983, særlig kap. lo, "The Professional Bureaucracy", s. 189 ff. 28 Jfr. Davies, Se også Parsons, 1964 (1947), s. 58, note Jfr. Davies, 1983, s , og Torgersen, 1972, s. 66 ff. 30 "Professionalism, then, becomes redefined as a peculiar type of occupational control rather than an expression of the inherent nature of particular occupations. A profession is not, then, an occupation, but a means of controlling an occupation." Johnson, 1972, s

26 Den neste strategien består i Do hindre andre grupper Do utføre et bestemt yrke.ll Dette sikres vanligvis gjennom en lov. Strategien kan ta flere former. I en form finnes denne strategien der en yrkesgruppe forsøker Do hindre andre i D. utøve yrket, eller yte en tjeneste i absolutt forstand. Det vil si at det ikke er lov for andre A utføre tjenesten, og ofte er det straff knyttet til dette.l2 Dette er tilfellet med legene.33 Denne form for beskyttelse er vanlig for frie yrkesgrupper, for eksempel advokater og leger, men ogsa heismontører og elektrikere.34 Lektorene forsøkte aldri Do oppna et slikt monopol. En annen form kan denne strategien ta, der yrkesgruppen forsøker A hindre at andre grupper med annen utdannelse far en stilling. Dette er vanlig blant grupper som er ansatt i det offentlige. Klassisk er filologenes og medisinernes kamp i forrige Arhundre for A fa slippe til i sentraladministrasjonen. Juristene ble skjøvet ut?' I 1930-Arene ville juristene ha enerett til lensmanns stillinger, og fra nyere tid er sykepleiernes kamp for spesielle. stillinger i helsevesenet et eksempel.36 Det var denne strategien lektorene fulgte. De satte seg som mal en "lovbestemmelse, der kan sikre [lærerstanden]... bestemte rettigheter".37 Det ville si enerett til stillinger i den høyere skolen. Vi har sett at de fikk en slik lov i Torstendahl kaller dette, med referanse til Frank Parkin, for "exclusion strategy". Torstendahl; U.å. n Carr-Saunders peker ifølge T. M. Stinnett, ut to former for beskyttelse: regisirering (registry).og utelukkelse (closure). Stinnett, 1962, s. 7. Vi rmn er disse formene igjen, for eksempel i handverkernes mesterautorisasjon, og i lovverket som beskytter legetjenester. Den første formen er bare en autorisasjon av de "godkjente" yrkesutøverne, og hindrer ikke andre i å utføre tjenestene, den andre formen for beskyttelse forbyr utenforstående å utføre enesten, og foreskriver i mange tilfeller straff for å gjøre dette. 33 Mange legetjenester er absolutt beskyttet, for eksempel utskriving av resept, eller kirurgiske inngrep. Jfr. Kvaksalverloven av 19. juni En variant av dette absolutte forbud, er et forbud som gjelder under visse betingelser, for eksempel at man tar betalt for tjenesten. :\ol Jfr. for eksempel lov av 24. mai 1929 om tilsyn med elektriske anlegg, Jfr. Benum, 1979, s. 45 ff. Det dreier seg ikke her om enerett til stillinger, men om andel av stillingene og om maktposisjoner. 36 Jfr. Torgersen, 1972, s Meddelelser fra Filologenes og realistenes landsforening, 7. juni 1984, s Se side 7. 12

27 En tredje strategi, vil være å søke beskyttelse av en tittel. Dette kan være en strategi som følges parallellt med en av strategiene ovenfor, eller en strategi som følges alene.39 Det er selvfølgelig mulig for en organisasjon å forfølge flere strategier samtidig. Vi skal se at lektorene også gikk i kamp for lektortittelen. Hvordan organiserte yrkesgrupper definerer sine interesser, og hvilke midler de tar i bruk, avhenger av historiske og strukturelle forhold. Krav om enerett er derfor bare en strategi blandt mange. Vi kan kalle dette en projesjonsstrategi. I arbeiderbevegelsen sto det i 1920-årene strid om organisasjonsform. Der gikk man inn for å organisere alle arbeidere på samme arbeidsplass i ett industriforbund, uavhengig av fag. Det understreket arbeidernes fellesskap.40 Også dette var en strategi for å sikre makten: en jagforeningsstrategi.41 Vi skal se at Filologenes og Realistenes Landsforening, og senere Norsk Lektorlag, ved siden av profesjonsstrategien, også valgte andre strategier. De søkte makt i sentrum gjennom innflytelse i sentraladministrasjonen, og de søkte støtte i periferien gjennom allianser med lærergrupper med annen utdannelse. Man kan også stille spørsmål om hvor stor makt filologene og realistene hadde, og i hvor stor grad de som lærerne hadde kontroll over sin arbeidssituasjon.42 Var det elevene, foreldrene eller lærerne, som hadde den avgjørende myndighet i skolen? Også staten, som arbeidsgiver, kan komme inn som en tredjepart, og utøve myndighet.43 Vi skal ikke i denne undersøkelsen åpne skoleporten og studere lektorenes arbeidssituasjon. Vi skal se på det ytre, på de rammebetingelser lektorene kjempet for. Men om vi har det ytre for øye, skal vi også merke oss det indre liv. Pedagogikk, psykologi. og ideer om skolen, fikk som ideologi '. 39 Et eksempel på en beskyttet tittel er legetittelen. En homøopat kan derfor ikke kalle seg "naturlege", mens "naturmedisiner" er en lovlig betegnelse. Jfr. kvaksalverloven av 19. juni 1936, l. Tittelen "sivilingeniør" er en tittel som er loveskyttet, men som ikke er knyttet til en stilling eller retten til å utøve en spesiell tjeneste. Jfr. lov av 12. juni 1936 om Norges Tekniske Høiskole, 7..o Maurseth, 1987, s. 358 ff. 41 Jeg bruker denne betegnelsen i mangel av et bedre ord. Betegnelsen vil bli brukt i en vid betydning om organisasjons strategier som legger vekt på fellesskapet på arbeidsplassen fremfor yrkesutøvernes utdannelse. 42 En slik tilnærming bygger på Johnson, Egenkontroll, klientkontroll og tredjepartskontroll er Johnsons begrepsbruk (collegiate, patronage, mediation). Johnson, 1972, s. 45 ff. Jfr. også Farestveit,

28 stor betydning for lektorenes handlingsvalg. Vi skal senere se eksempler på dette. Enerett på stillinger i den høyere skolen La oss vende tilbake til vart spørsmål. Måtte det fortone seg realistisk for filologene og realistene å oppnå enerett? Dersom målet bare var et gyllent og fjernt håp, er vår problemstilling uinteressant. Da ligger makene til lektorenes tragedie i den svake stilling lektorene måtte ha i utgangspunktet Forklaringer må da søkes i tiden før vår studie tar til. Men dersom filologene og realistene hadde grunn god nok til å sette seg et slikt mål, da bør denne studien ha interesse. Da ligger tragediens maker i de handlingsvalg filologene og realistene som yrkesgruppe foretok etter hvert, eller i de hendelser som historien skulle by dem. Vi kan svare ja; det måtte se ut for filologene og realistene som de hadde en god sak, og et realistisk mål. Jeg skal gi noen argumenter. For det første hadde filologene og realistene en god utdannelse. De hadde den rette utdannelsen for å undervise på høyt nivå. Studenter som hadde tatt eksamen etter loven av 187 1, hadde en eksamen som var utformet med tanke på lærere i den høyere skolen.44 Det var et godt argument. For det annet var det stiftet en organisasjon. Filologene og realistene hadde skaffet seg en forening, som kunne virke som en presskraft mot myndighetene. Lærere med felles interesser sto samlet, og kunne opptre som en enhet. Foreningen vedtok resolusjoner og sendte protester til regjering og Storting.45 I året 1900 vant filologene og realistene også frem med en "censorstreik".46 Et tredje argument finner vi i arbeidsmarkedet. Der var det rikelig tilgang på utdannede lærere. Det var nok nødvendig hvis Filologenes og Realistenes Landsforening skulle få Stortinget til å vedta en lov som foreskrev en spesiell utdannelse for lærere i den høyere skolen. Et slakt arbeidsmarked kan ses som en tidsbestemt faktor. En kan kanskje si at 44 Lov av 3. mai 1871 om Embedsexamener for Lærere ved de offentilge Skoler for den høiere Almendannelse. 14 4S Haffner gir flere eksempler på dette. Haffner, 1917, s. 12 ff. 46 Jfr. Den høiere Skole, 1920, s. 183.

29 kravet om enerett bare var et troverdig krav under forutsetningen av at denne faktoren var til stede. Og det var den rundt Arhundreskiftet. Det var et slakt arbeidsmarked, med nok av lærere til ledige stillinger.47 Det fj erde argument er enkelt: loven ble, som vi har sett, vedtatt. Filologene og realistene oppnådde faktisk enerett på stillinger i den høyere skolen. Det må ha blitt sett som et legitimt krav. Det var et godt utgangspunkt for lærerne, en offentlig annerkjennelse og akseptering av prinsippet. Det ga filologene og realistene tro på at de snart ville få en høyere skole med bare universitetsutdannede lærere; det ga dem tro på fremtiden. Men loven betød ikke at alle lærere i den høyere skole med ett slag var kvalifiserte etter de nye reglene. Den betød heller ikke at dette prinsippet ikke kunne fravikes. Departementet hadde sikret seg rett til å dispensere fra loven. Navigeringen skulle ikke bli lett for filologene og realistene. Fra første stund lå det skjær i sjøen. Selv om filologene og realistene hadde nådd sitt mål, var det ikke gitt at saligheten skulle vare evig. Den kom under press. Vi skal se hvilke problemer filologene og realistene bar med fra utgangspunktet, og hvilke hindringer som lå i veien i denne første perioden fra 1890 til Torgersen, 1967, s

30 '., Kapittel 2 Hindringer for profesjonalisering i første fase Noen av de faktorene som skapte vanskeligheter for filologene og realistene, var knyttet til trekk ved yrkesgruppen. Det gjelder grunnlaget for organisering og samhold. Både deres utdanning, og den plasseringen yrkesgruppen hadde på arbeidsmarkedet gjennom forholdet til arbeidsgiverne, stat og konununer, var områder som hadde betydning for utviklingen av interesser og felleskap. På disse områdene finner vi elementer som svekket yrkesgruppens kamp for profesjonalisering. Andre hindringer dukket opp i politikken. Her tørnet interesser og ideologi sammen. Resultatet falt ikke alltid i filologenes og realistenes favør. Vi skal ta for oss fem områder der yrkesgruppen møtte hindringer som gjorde profesjonalisering vanskelig. Utdanningsspørsmålet Filologene og realistene legitimerte mange av sine krav med den utdannelsen de hadde. Særlig gjaldt dette kravet om enerett til stillinger. Spørsmålet om utdannelsen sto derfor helt sentralt for disse lærerne. Det ble viktig at ingen andre hadde en tilsvarende god utdannelse, eller en utdannelse som kunne være en erstatning. Viktig var det også at politikere og allmennhet så deres utdannelse som den rette for skolen. Filologene og realistene måtte være faglig kyndige. og de måtte legitimere at deres kunnskap ble tilpasset skolen, at de var "pedagoger". I tillegg måtte de sørge for at andre kvalifikasjoner ikke tellet. Det ville holde andre grupper ute. 16

31 Pedagogikken. Filologenes og Realistenes Landsforening satte seg som mål å øke den pedagogiske kompetansen. En "ordning af vore høiere lærerexamener, særlig... indførelse af en pædagogisk uddannelse for vore lærerkandidater", var et ønske. I I en resolusjon fra landsmøtet i 1904 heter det at "nuværende læreruddannelse ikke er tilfredstillende, men maa... udfyldes med en pædagogisk uddannelse."2 Det hadde lenge vært talt høyt om behovet for pedagogisk skolering av disse lærerne. Hvorfor var dette så viktig? Noen syntes nok det var viktig av rent pedagogiske grunner.3 Alexander Kiellands skoleverden satt nok i minnet til mange. Men i tillegg ga en pedagogisk utdannelse også legitimitet, både overfor allmennheten, og i kravet om enerett på stillinger. Med et pedagogisk seminar, kunne man henvise ikke bare til faglige kunnskaper tilpasset skolen, men også til en særlig pedagogisk kompetanse. Den hadde ingen andre. I 1905 kom loven.4 Hvilke konsekvenser fikk innføringen av pedagogisk seminar for lektorene? Det ga kunnskaper og det ga legitimitet. Filologene og realistene forsvarte alltid senere pedagogisk seminar, og kj empet for å fl det utvidet. Men i forhold til en profesjonaliseringsstrategi skapte det pedagogiske kurset, om ikke hindringer, så usikkerhet. Det er spørsmål om ikke dette halvårige kurset førte et ustabilt element inn i lærernes utdannelse. Det er to grunner til dette. For det første inngikk ikke seminaret som en del av embetseksamen. Utdannelsen fikk derfor ikke preg av å være en enhet, men to separate deler.s For en yrkesgruppe som vil føre en profesjonsstrategi er det viktig med en utdannelse som gir en enhetlig sosialisering. Det "opprettholder en følelse I Brev til departementet fra Landsforeningens styre, Den høiere Skole, 1902, no. ID, s Den høiere Skole, 1904, nr. 7, s Det er uklart om Helge Dahl som behandler emnet, legger sine egne verdier til grunn, eller gjengir sy tet til grupper i samtiden. Han skriver: "I det hele var det umåtelig viktig at også den pedagogiske side ved den høgre lærerstads kvalifikasjoner kom under systematisk dyrlång." Dahl, 1964, s. 38 f. 4 Lov av 14. sept 1905 om sproglig-historisk og mathematisk-naturvidensabelig Embedseksamen. Pedagogisk seminar kom i regulær virksomhet fra "En forutsetning for et perfekt monopol er åpenbart at en person som skal fylle bestemte yrker må ha mye kunnskap for å kunne yte noe, at kunnskop j små doser er farligere enn ingenting. Men denne betingelsen bygger igjen ofte (om ikke alltid) på en tro på at den profesjonelle kunnskapen utgjør en naturlig helhet". Torgersen, 1972, s

32 av identitet, kollegial loj alitet og felles verdier".6 Filologenes og realistenes feilseskapsfølelse bygget pa deres tilknytning til universitetet gjennom studiene, og pa erfaring fra deres egen skolegang i den høyere skolen. De var formet i det system de tj ente. Pedagogikken var et nytt element som ble lagt til; det kunne virke som et fremmedelement. Den andre grunnen til at pedagogikken ble et ustabilt element, er dette fagets egen tyngde. I den første tiden spilte dette liten rolle. Men med tiden fikk det konsekvenser. Det var et element i filologenes og realistenes utdanning som de ikke hadde førstehands kjennskap til, men som kom til A influere dem.7 En kan spørre om ikke filologene og realistene rev vekk noe av grunnlaget for sin egen argumentasjon for enerett, når de selv hevdet at lærerutdannelsen ikke var tilfredstillende. Gjennom en slik innrømmelse godtok Filologenes og Realistenes Landsforening at de trengte tilleggskunnskaper i et fag der de selv, som fagfolk, ikke hadde kontroll.8 I debatten i 1901 hørtes noen kritiske røster mot pedagogikken: "Ligesaa nyttig som den pædagogiske uddannese vil 6 "Equal status and the continuous occupational career are important mechanisms for maintaining a sense of identity, colleague-ioyalty and shared values." Johnson, 1972, s I Norge ble ped.sem. i den første tiden knyttet til Universitetet, men ble senere organisatorisk uavhengig. Jfr. Dahl, 1964, note s. 36. Når det gjelder Danmark, var utviklingen ikke ulik den norske. Men her ser Per Fibæk Laursen ped. sem i første rekke som et redskap gymnaslærerne kunne bruke til å kontrollere rekrutteringen, ikke som et faglig element. Gymnaslærerne organiserte seg i 1890, og ftkk en egen administrasjon i Undervisnings ministeriet. Der kom "gymnasielærerne... til at udgøre en væsentlig del af embedsmændene", skriver Per Fibæk Laursen. Fra 1903 ble der avholdt en prøve i "praktisk undervisningsfærdighed". Prøven "blev afholdt i skolens eget regie med lærere som bedømmere, og resultatet havde (og har også idag) afgørende betydning ved ansætteiser." Laursen hevder at dette gjorde gymnaslærerne til profesjon. De hadde "afgørende indflydelse på l. administrationen af arbejdet og dermed på 2. udformingen af standarder for arbejdet og 3. rekrutteringen af nye professionsmedlemmer." Laursen, 1986, s Jeg har her understreket den faglige avstand mellom lektorene og det som senere ble "fagpedagogene". Det halvårige pedagogiske seminaret var i hovedsak det som bandt dem sammen. Pedagogikken ble derimot etter hvert ideologisk nært knyttet til folkeskoleutdannelsen. Den skulle komme til å tj ene disse lærernes interesser. Når lektorenes interesser kom i konflikt med folkeskolelærernes, kunne det skape ustabilitet i rekkene. Lektorene hadde jo også legitimert sin stilling gjennom pedagogikken. Berg, som har studert medisinere, understreker at nærheten mellom yrke og det faget som legitimerer yrkesutøvelsen er viktig for en profesjon. Han hevder at "utviklingen av profesjonenes kunnskapsgrunnlag er den viktigste drivkraft bak profesjonaliseringen." Referert til i Farestveit, 1986, s

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011

BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 8 Kunnskapsbærerne 1811-2011 Akademikere mellom universitet og samfunn AV JAN EIVIND MYHRE UNIVERSITATSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD

Detaljer

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen.

Ombudet fant at det var andre grunner enn mannens utenlandske bakgrunn som var årsaken til at han ikke ble tilsatt i stillingen. NOTAT Til: Fra: Heidi Wyller Unntatt Offentlighet Offl 13 Opplysn som er underlagde teieplikt Vår ref. 09/319 19/SF 400, SF 512.1, SF 711, SF 822, SF 900//HW Dato: 29.12.2010 Sammendrag Overskrift: Ombudet

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon

Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon. p rofesjonsorganisasjon Utdanningsforbundet - fagforening og profesjon p rofesjonsorganisasjon Summing Hva forbinder du med fagforeningsbevissthet? Utdanningsforbundet profesjonell Utdanningsforbundet er Norges tredje største

Detaljer

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet

Innhold. Del I Etablering av en felles skole på 1800-tallet og utvikling av enhetsskolen på 1900-tallet Innhold Bokens tema, struktur og motiv............................. 15 Utdanningshistorie og selvrefleksjon.......................... 15 Bokens struktur.......................................... 16 Del

Detaljer

BOKI. Universitetet i nasjonen

BOKI. Universitetet i nasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOKI 1811-1870 Universitetet i nasjonen AV JOHN PETER COLLETT UNIVERSiTÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - UNIPUB 2011 INNHOLD REDAKSJONELT FORORD 9 FORFATTERENS FORORD

Detaljer

PPU Utfordringer og mulige Tiltak

PPU Utfordringer og mulige Tiltak PPU Utfordringer og mulige Tiltak Oslo 13.04.2011 Per Ramberg Leder for NTNUs lærerutdanning 1 En Hovedutfordring Å styrke læreryrket som en profesjon! 2 Hva kjennetegner en profesjon noen fellestrekk

Detaljer

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING

TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Sivilombudsmann Arne Fliflet Stortingets ombudsmann for forvaltningen S OM Sak: 2007/2195 TILSETTING AV RÅDMANN - MANGLENDE UTLYSING Saken gjelder spørsmålet om stillingen som rådmann skulle ha vært offentlig

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009

Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl. Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Foreldreengasjement i skolen Professor Thomas Nordahl Høgskolelektor Anne-Karin Sunnevåg Gardermoen 24.10.2009 Tre scenarier Outsourcing av barndommen Skolen tar ansvar for læring i skolefag og foreldrene

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju.

Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. Alder ikke avgjørende for ikke å bli kalt inn til intervju. En professor ble ikke innkalt til intervju til en stilling han hevdes vel kvalifisert for. Den klagende part mistenker at han ikke ble objektivt

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester

PF Yrkesetiske retningslinjer. Yrkesetikk for prester PF Yrkesetiske retningslinjer Yrkesetikk for prester Etiske regler for yrkesutøvelsen er vanlig innenfor mange yrker i dag, og en rekke fagforbund og profesjonsgrupper har utarbeidet yrkesetiske retningslinjer.

Detaljer

Det farlige demokratiet

Det farlige demokratiet Finn Olstad Det farlige demokratiet Om folkestyrets vilkår i Norge gjennom to hundre år Om forfatteren: FINN OLSTAD (født 1950) er dr.philos. i historie og professor ved Seksjon for kultur og samfunn ved

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad

Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad Studenttilfredshet Høgskolen i Harstad 1. Bakgrunn og sammenheng Ved gjennomføring av undersøkelsen benchmarkes resultatene med en database som er bygd opp over flere år. Man får på denne måten sammenlignet

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

Innhold Kapittel 1 Psykologi på organisasjonsarenaen....................... 35 Utvidet sammendrag............................................... 37 I Atferdsfag og bedrifters ytelser.................................

Detaljer

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport

Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport TØI-rapport 860/2006 Forfattere: Oddgeir Osland Merethe Dotterud Leiren Oslo 2006, 65 sider Sammendrag: Anbud, virksomhetsoverdragelse og ansettelsesforhold i lokal kollektivtransport I denne rapporten

Detaljer

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.

Sammendrag av sak 12/1039 12/1093 18.09.2013. Saksnummer: 12/1093. Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05. Vår ref.: Dato: 12/1093 18.09.2013 Saksnummer: 12/1093 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 16 Dato for uttalelse: 07.05.2013 Sammendrag av sak 12/1039 Likestillings- og diskrimineringsombudet mottok

Detaljer

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix

Merkedatoer i 1814. Foto: Svein Grønvold/NTB scanpix Merkedatoer i 1814 Merkedatoer i 1814 14. januar Kielfreden Senhøstes 1813 invaderte den svenske kronprins Carl Johan Danmark med en overlegen styrke, for å fremtvinge en avståelse av Norge til Sverige.

Detaljer

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler

Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Tillitsvalgtes rolle som skoleutvikler Læringens vesen Det relasjonelle utgangspunktet for å forstå læring i pedagogisk aktivitet: Prosess i deg selv mellom deg og de andre i den/de andre Læringen går

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. 1. mai zot6. Tariffområdet IGS. fn8. KRAVNR. r. 12. april zot6 - kl. 13.oo HOVEDTARIFFOPPGJØRET 1. mai zot6 Tariffområdet IGS ak fn8 KRAVNR. r 12. april zot6 - kl. 13.oo Akademikernes inntektspolitikh Akademikernes overordnede målsetninger med inntektspolitikken er bl.a. følgende:

Detaljer

Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning

Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning Yrkessjåførkompetanse Etterutdanning Kjetil Dahlen firmapost-ost@vegvesen.no Landsdekkende YSK Renovasjonskonferansen 15. mars 2011 Innhold Grunnlaget for direktivet Hovedmål for etterutdanning Godkjenning

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T

NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet N O T A T NTNU O-sak 2/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Arkiv: Til: Styret Fra: Rektor Om: Midlertidig tilsetting N O T A T 1. Bakgrunn Forholdet mellom faste og midlertidige tilsettinger i arbeidslivet

Detaljer

VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober 2010 i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/13405 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 65/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.

Detaljer

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat?

Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Hvilken betydning har åpenhet i vår moderne rettsstat? Professor Eivind Smith Universitetet i Oslo Eivind.smith@jus.uio.no Rettsstat er et honnørord og bør derfor unngås som begrunnelse for noe som helst!

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo

Axel Holst, en bauta i norsk medisin. Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo 1 Axel Holst, en bauta i norsk medisin Kaare R. Norum Department of Nutrition Reseach University of Oslo Axel Holst om seg selv I en bok fra jubileet til 25-års studenter uttalte Axel Holst, som var en

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening.

VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1. Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. VEDTEKTER FOR TYRKISK ŞAMLAR KVINNE FORENING DEL I: GENERELLE PRINSIPPER I. FORENINGENS NAVN FORENINGENS NAVN: 1 Tyrkisk Şamlar Kvinne Forening. II. FORENINGENS FORMÅL FORENINGENS FORMÅL: 2 a) Å sørge

Detaljer

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU

Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen. Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Mellom studenten og næringsliv/samfunn: Utdanningsinstitusjonen Professor Leif Edward Ottesen Kennair Psykologisk institutt, NTNU Et personlig blikk Basert på 4 år som instituttleder Store omleggingsprosesser

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling

Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Sissel Østrem Veiledning som redskap i profesjonell utvikling Om yrkesfaglig veiledning for lærere Forord Å skrive en bok er ikke bare en ensom affære. Jeg

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012

Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 Kompetansekrav for undervisning ved juridisk rådgiver Silje Lægreid Utdanningsforbundet 13. desember 2012 «God fagbakgrunn er nødvendig for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og

Detaljer

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012.

Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Ledelse og kvalitet i skolen. Rica Hell Hotel, 9 og 10 februar 2012. Organisasjonskultur til inspirasjon og læring, eller resignasjon og frustrasjon. Hva er viktige faktorer for å forstå og utvikle en

Detaljer

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering

Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering Annonymisert utgave av uttalelse om aldersdiskriminering BEGRUNNELSE FOR OMBUDETS UTTALELSE Sakens bakgrunn Ombudets framstilling av saken er basert på partenes skriftlige framstilling til ombudet. A (A)

Detaljer

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst

Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Betingelser for frivillig innsats motivasjon og kontekst Dag Wollebæk, Synne Sætrang og Audun Fladmoe Presentasjon av rapport, 23. juni 2015 Formål/hovedbidrag 1. Hva skjer i de ulike fasene av? Hvordan

Detaljer

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger?

Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Kronikk Kirkelig demokrati et spørsmål om valgordninger? Ulla Schmidt, forsker Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) og professor II Det teologiske fakultet, Univ. i Oslo. Et utvalg er i gang med arbeidet med

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen

BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen UNIVERSITETET I OSLO 1811-2011 BOK 5 1945-1975 Den store transformasjonen AV FREDRIK W. THUE KIM G. HELSVIG UNiVERSiTA I S?.!.Ti.!OTHriK KIEL - Z!iNTr-.MLB!3LIOTH K - UNIPUB 2011 INNHOLD FORORD 9 1 DEN

Detaljer

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan 1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan Begrepet seniorpolitikk dukket for første gang opp i en stortingsmelding i 1992; Om statens forvaltnings- og personalpolitikk. Her ble det pekt på at

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.

Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9. Lønnsnedslag på 100 200.000 kroner godtar vi det? Om lønnsutvikling for lærere og førskolelærere 1970 til 2012. Gunnar Rutle 30.9.2012 Fylkesårsmøtet i Utdanningsforbundet i Møre og Romsdal vedtok å fremme

Detaljer

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45

Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Vision Conference Onsdag 18. mai kl. 14.00-15.45 Program 14.00 15.45 Kort introduksjon til tema «Fagene i ny lærerutdanning skolefagbaserte eller forskningsbaserte» ved professor Hans-Kristian Hernes,

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Sammendrag av sak og uttalelse

Sammendrag av sak og uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2419 24.09.2013 Sammendrag av sak og uttalelse Saksnummer: 12/2419 Lovgrunnlag: Likestillingsloven 3 jf. 4 Dato for uttalelse: 29.08.2013 MannsForum klaget inn Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Kap. 7. Opplæring og kompetanse

Kap. 7. Opplæring og kompetanse Kap. 7. Opplæring og kompetanse 7-1 Kommunens plikter Kommunen skal sørge for at personell i brannvesenet tilfredsstiller de krav til kvalifikasjoner som denne forskrift stiller. Det skal gjennomføres

Detaljer

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse

Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse Veileder IS-1193 Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt i lov om forbud mot kjønnslemlestelse av 15. desember 1995 nr. 74 Heftets tittel: Praktisering av ny bestemmelse om avvergelsesplikt

Detaljer

Forskningsbasert utdanning i BLU

Forskningsbasert utdanning i BLU Forskningsbasert utdanning i BLU Seminar om implementering av barnehagelærerutdanning SAS hotellet Oslo 17. januar 2013 Prorektor Ivar Selmer Olsen Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning

Detaljer

Sammendrag av uttalelse

Sammendrag av uttalelse Vår ref.: Dato: 12/2059 05.07.2013 Sammendrag av uttalelse Saksnummer: 12/2059 Lovgrunnlag: Arbeidsmiljøloven 13-1, likestillingsloven 3 Dato for uttalelse: 10. juni 2013 Klager mente seg forskjellsbehandlet

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Krav til arkivkunnskap i kommunene

Krav til arkivkunnskap i kommunene Krav til arkivkunnskap i kommunene Av Harald Lindbach Kommunenes arkivtjeneste har gjennomgått stor forandring i de senere årene. Mens det før var alminnelig med en desentralisert arkivtjeneste der nærhet

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

8.4 Ansettelser tillegg

8.4 Ansettelser tillegg 8.4 Ansettelser tillegg De ansatte er i de fleste tilfeller den viktigste ressursen i bedriften. Derfor er det en svært viktig oppgave å finne de rette menneskene til de ulike stillingene i bedriften.

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999

OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 48 OVERGANGSBESTEMMELSER I FORHOLD TIL FORSKRIFT OM GRADEN SIVILINGENIØR VED NTNU FOR STUDENTER SOM BLE OPPTATT I STUDIET FØR 1999 Vedtatt av Kollegiet 27. april 1999, med endring av 29. mars 2000 og 28.

Detaljer

Lovskravet - oppsummering

Lovskravet - oppsummering Lovskravet - oppsummering Tre hovedspørsmål: i. Hva krever hjemmel i lov? ii. Hva menes med hjemmel i lov? iii. Når foreligger hjemmel i lov? Nærmere om (1): Hva krever hjemmel i lov? Lov er nødvendig

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere

Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Anonymisert versjon av uttalelse i sak om likelønn - avlønning av foreldreveiledere Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til klage fra A av 30. juni 2008. A har lavere lønn enn en mannlig kollega

Detaljer

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming

Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Meld. St. 45 (2012 2013) Melding til Stortinget Frihet og likeverd Om mennesker med utviklingshemming Jens Petter Gitlesen Det mest oppsiktsvekkende med stortingsmeldingen, var at den kom Levekårene til

Detaljer

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011

POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 POL 1002: SENSORVEILEDNING, VÅR 2011 Deler av oppgavene er krevende på dette studienivået. Kravene, særlig for å bestå eksamen, må tilpasses at enkelte av spørsmålene er vanskelige på dette nivået (jf.

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE

Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Norsk etnologisk gransking Oktober 1953 Emne nr. 38 B. SEREMONIER OG FESTER I SAMBAND MED HUSBYGGING I BYENE Det har i eldre tid vært forskjellige seremonier og fester i samband med husbygging, og er slik

Detaljer

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?

Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener? Skriv klart og forståelig! Altfor mye språktåke i akademisk skriving og annen fagskriving! «Hva står det egentlig her? Hva er det hun mener?» Akademisk pyntesyke En misforståelse at en tekst blir mer akademisk

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse

Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Vår ref.: Dato: 11/2288-19 01.08.2012 Uttalelse i klagesak - påstand om diskriminering på grunn av graviditet ved ansettelse Sakens bakgrunn Barneverntjenesten i en kommune lyste høsten 2011 ut en fast

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

EF Education First. Page 1

EF Education First. Page 1 Tilbakemelding vedrørende høringsnotat Forslag om endringer i forskrift om tildeling av utdanningsstøtte for 2013-2014 kriterier for godkjenning for utdanningssøtte av utvekslingsorganisasjoner og samarbeidsavtaler

Detaljer

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013

Politisk påvirkning - under mindretall og flertall. Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Politisk påvirkning - under mindretall og flertall Ingrid Langerud, Statsviterkonferansen 23. mai 2013 Kjernen i å lykkes med politisk påvirkning Politisk påvirkning dreier seg om å hevde seg i mengden

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 7. desember 2009 Ref. nr.: 09/14381 Saksbehandler: Mette Bakkerud Lundeland VEDTAK NR 95/09 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5.

VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13. oktober i Regjeringskvartalet, R5. Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 14.10.2010 Ref. nr.: 10/14079 Saksbehandler: Mads Backer-Owe VEDTAK NR 66/10 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte onsdag 13.

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE

FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE Saksnr: 200802629-228 Opprettet: 05102011 Delarkiv: KTRU-0224 Notat: 04.10.2011 Til: Kontrollutvalget Fra: Knut R. Nergaard FREMTIDENS REVISJONSORDNING FOR BERGEN KOMMUNE 1. Oppdraget Bergen bystyre fattet

Detaljer

LO og "de nye gruppene". Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989

LO og de nye gruppene. Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989 LO og "de nye gruppene". Konseptualisering av arbeidstakerne 1975-1989 Jan Messel UNIVERSITÅTSBIBLIOTHEK KIEL - ZENTRALBIBLIOTHEK - Avhandling for ph.d.-graden Institutt for arkeologi, konservering og

Detaljer

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor

Sysselsetting og lønn i offentlig sektor 11.3.2009 Vedlegg 8 Sysselsetting og lønn i offentlig sektor Utarbeidet av sekretariatet 1 INNLEDNING... 1 2 OFFENTLIG SEKTOR SETT UNDER ETT... 1 3 STATLIG SEKTOR... 3 4 KOMMUNAL OG FYLKESKOMMUNAL SEKTOR...

Detaljer

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse.

Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Ansettelse ikke i strid med forbudet mot diskriminering på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Klager mente seg forbigått til en stilling på grunn av kjønn og nasjonal opprinnelse. Det var tolv søkere

Detaljer