Statens vegvesen Regionøst D1-1 Fv247 Hov-Rådyrvegen

Transkript

1 Statens vegvesen Regionøst D1-1 D1 Beskrivelse Beskrivelsen består av en standard beskrivelse og en spesiell beskrivelse. Som standard beskrivelse gjelder Statens vegvesens håndbøker nr. 025 "Prosesskode-1 Standard beskrivelsestekster for vegkontrakter" og 026 "Prosesskode-2 Standard beskrivelsestekster for bruer og kaier". Bestemmelsene i den spesielle beskrivelsen kommer generelt i tillegg til eller i stedet for standard beskrivelse. Ved uoverensstemmelse gjelder spesiell beskrivelse foran bestemmelsene i standard beskrivelse.

2 Statens vegvesen Regionøst D1-2 Hovedprosess 1: UTSETTING OG ARBEIDSSTIKNING c) Omfatter kontroll av eksisterende fastmerker i prosjektområdet før arbeider starter. Omfatter også etablering av nye fastmerker og reetablering av eksisterende primærpunkter og fastmerker til bruk innenfor anleggsområdet. Omfatter også ekstra beregninger som må foretas ut over foreliggende data om fastmerker og utsettingsdata. Omfatter også all stikning, måling og beregning under arbeidets gang. Omfatter også innmåling og sikring av nye fastmerker samt beregning av nye data dersom eksisterende fastmerker som ligger utenfor området for den endelige konstruksjonen ødelegges under arbeidets gang. Entreprenøren er ansvarlig for at fastmerkene som benyttes til utsetting er tilstrekkelige i antall og holder god nok kvalitet til at stikning og maskinstyring kan utføres innenfor toleransekrav. Hvis entreprenøren oppdager feil i eksisterende grunnlagsnett eller feil i nyetablerte fastmerker skal byggherre varsles. Entreprenøren skal holde byggherren orientert om forandringer av fastmerker og stikningsdata og skal ved anleggets avslutning levere komplett oppstilling over nyopprettede fastmerker i henhold til Statens kartverks standard «Grunnlagsnett». Stikningsdata for totalstasjon, GPS og maskinstyring henter entreprenøren fra fagmodeller, terrengmodeller, tegninger, koordinatfiler eller tabeller. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også: Standard VIPS-data vil bli overlevert entreprenøren før oppstart. Som utgangspunkt for utsettingsarbeidene skal benyttes punkt(er) satt ut i området i forbindelse med planleggingen. Det forutsettes at entreprenøren må dokumentere at eventuelt eget grunnlagsnett er godt nok for bygging, og om nødvendig supplere dette for å oppnå de nøyaktighetskrav som er stilt i kontrakten. Før oppstart skal entreprenøren levere en kontrollrapport med x-y-h verdier over alle fastmerker som vil bli benyttet under byggearbeidene. Eventuell omarbeiding av mottatte VIPS-data for bruk i entreprenørens dataprogram og GPS-utstyr er entreprenørens ansvar INNMÅLING FOR DOKUMENTASJON AV TOLERANSER OG MENGDER RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

3 Statens vegvesen Regionøst D1-3 Hovedprosess 1: Gjelder for arbeider som er angitt med enhetspriser. Omfatter alle kostnader forbundet med innmåling og beregning i anleggstiden for dokumentasjon av toleranser og mengder for de arbeider som er oppgitt i målebrev, inkludert godkjente endringer i anleggstiden. c) Innmålingsdata og dokumentasjon skal oppdateres og leveres fortløpende i anleggstiden. Innmålingsdata skal kunne sammenstilles med prosjekterte objekter i modeller og dokumentere at utførelsen er innenfor gjeldende toleransekrav for de aktuelle objektene. Innmålingsdata skal leveres i henhold til Håndbok 138, kap Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 11.3 SLUTTDOKUMENTASJON Egenskapsdata Omfatter innmåling av stedlige tilpasninger og detaljering av objekter i henhold til den spesielle beskrivelsen. Omfatter også sammenstilling overlevering av data. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også arbeider i tilknytning til "som utført"- dokumentasjon. Data til FKB og NVDB "Som utført"-data skal leveres i henhold til gjeldende SOSI standard og NVDB datakatalog. For detaljert dokumentasjon se Statens vegvesen objektliste. Objektlisten gir en veiledning i hvordan SOSI elementene og datakatalogen skal forstås. Data skal leveres på digital form på SOSI-format. For objekter som ikke dekkes av SOSI standarden er det NVDB datakatalog som skal legges til grunn. Alle tema skal kodes riktig i henhold til standard. Denne dokumentasjonen skal være komplett før overtaking. Alle definerte objekter i objektlista, som berøres av prosjektet, skal innmåles. Det skal leveres separate SOSI filer for FKB og NVDB. Alle kumskisser, skal ajourføres, også med nedmål. Data for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) Omfatter dokumentasjon av alle materialer, inkludert materialkvalitet, samt navn og adresse på alle produsenter/ leverandører, skal leveres digitalt på CD/minnepenn. FVD-dokumentasjonen skal også leveres i 1 -etteksemplar utskrevet og satt i perm. Både "som utført" og FDV-dokumentasjonen skal leveres byggherren senest ved overtakelsesforretningen. Posten vil ikke bli utbetalt før komplett dokumentasjon er Akkumulert Hovedprosess 1 :

4 Statens vegvesen Regionøst D1-4 Hovedprosess 1: overlevert byggherren og dataene kontrollert og funnet i orden TEKNISK KONTROLL Omfatter alle kostnader forbundet med kontroll og dokumentasjon av at de angitte krav til materialer og utførelse overholdes, eksempelvis prøvetaking, materialprøving, fotografering, oppsyn og utførelseskontroll. RS Omfatter også miljøkontroll av utslipp til luft, vann og jord. c) Nødvendige rystelsesmålinger utføres og bekostes av byggherren og meddeles entreprenøren. Entreprenøren er ansvarlig for at kontroll av materialer og utførelse gjennomføres i det omfanget som er angitt i gjeldende norske standarder, kontraktsbestemmelser, beskrivelse, arbeidstegninger digitale vegmodeller, øvrig prosjektert grunnlag, etc.. Entreprenøren deltar ved besiktigelse og registrering f.eks. ved fotografering av bygninger, anlegg m.v. i anleggets nærhet før og etter arbeidets utførelse, med henblikk på eventuelle skader. Der besiktigelse er utført får entreprenøren overlevert registreringene før oppstart. Kontroll av asfaltarbeider skal utføres i henhold til Teknologirapport Reseptorienterte asfaltkontrakter, Vegdirektoratet Byggherren forbeholder seg rett til å supplere og endre kontrollprosedyrene i byggetiden dersom dette skulle vise seg nødvendig. Nødvendig materialkontroll kan enten utføres ved godkjent prøvningsanstalt eller ved entreprenørens byggeplasslaboratorium. Dette skal være utstyrt og godkjent for de aktuelle prøvninger. Prøvningene skal utføres av tilstrekkelig kvalifisert og øvet personell. Byggherren skal ha fri adgang til entreprenørens laboratorium og prøveresultater. Betonglaboratorium skal være godkjent av Kontrollrådet. Prøveuttak og analysemetoder skal være som angitt i Norsk Standard der relevant standard foreligger, eller i hht. Håndbok 014 Laboratorieundersøkelser og Håndbok 015 Feltundersøkelser. Det skal føres journal over uttatte prøver og analyser. Både byggherren og entreprenøren skal ha gjenpart av denne og av prøveresultater fortløpende. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 12.1 RIGG OG MIDLERTIDIGE BYGNINGER c) Omfatter tilrigging, drift og nedrigging av midlertidige bygninger og istandsetting, drift og fjerning av midlertidige riggarealer. Omfatter også alle kostnader til byggeplassadministrasjon i den grad disse ikke inngår i egne prosesser eller er inkludert i enhetspriser. Rigging og drift av rigg skal være slik at regler og påbud fra det offentlige overholdes. Det skal påsees at de utførte arbeider og omgivelsene ikke forurenses, f.eks. av olje. I byggetiden skal alle overflødige materialer og alt overflødig utstyr fjernes så snart som mulig. Etter fullført arbeid skal byggeplassen ryddes snarest mulig. Rigg- og anleggs-området utenom den permanente konstruksjonen skal såvidt mulig settes i den stand de var i før byggearbeidene startet. Provisoriske fundamenter og andre provisorier skal fjernes og ikke fylles ned, om ikke annet blir avtalt. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Akkumulert Hovedprosess 1 :

5 Statens vegvesen Regionøst D1-5 Hovedprosess 1: Omfatter også vannlensing for byggegroper og grøfter. Utstyr og anordning for å lede vannet til godkjent avløp og alle ulemper som vannet ellers måtte medføre VINTERKOSTNADER ANLEGG Omfatter tiltak som oppvarming, tildekking, innkledning, isolering etc. for å beskytte materialer, konstruksjoner, gravegroper, maskiner og utstyr midlertidig mot frost og snø, samt snøbrøyting og strøing. c) Tiltakene skal tilfredsstille de krav som er stilt i de respektive prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS RS 13 ANLEGGSVEGER RS c) Omfatter alle arbeider med bygging, vedlikehold og etterfølgende fjerning av provisoriske anleggsveger for adkomst til anlegget og for trafikk innen anlegget, og for andre veger og tiltak entreprenøren har behov for, for å utføre arbeidene. Omfatter også ekstra vedlikehold av offentlige veger, bruer og kaier (som for eksempel at det foretas tilstrekkelig renhold der anleggstrafikk kommer inn på offentlig veg), samt vedlikehold og nødvendig forsterkning av private veger, bruer og kaier i den tiden de benyttes for anlegget. Offentlige og private veger, bruer og kaier skal istandsettes etter bruk til minst samme standard som før de ble tatt i bruk. Områder berørt av provisoriske veger, bruer og kaier skal settes i samme stand som de var i før byggingen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også bygging og fjerning av provisorisk vei på jernbanetrase, bredde 3 meter. Lengde ca 700 m. Denne strekningen skal lysreguleres. Vedlikehold etter behov Omfatter også bygging og fjerning av provisorisk gangveg, bredde 2 m fra profil ca 470 og ned på sykehusområdet. Lengde ca 45 m. b) Jernbanetrase: Fiberduk kl 4 Tykkelse 25 cm maskinkult Avretting 10 cm 0-32 Miniguard T1 300 meter Komprimering. Provisorisk gangvei: Fjerning av vegetasjon pluss bortkjøring Brukes stedlige masser opp til trau. Fiberduk kl 3 ( etter behov) 25 cm cm 0-32 Lagvis komprimering. Akkumulert Hovedprosess 1 :

6 Statens vegvesen Regionøst D1-6 Hovedprosess 1: Vedlikehold etter behov 14 MIDLERTIDIG TRAFIKKAVVIKLING Omfatter alle kostnader forbundet med ulemper, tiltak og provisorier for avvikling av trafikken på eksisterende trafikkleder, inklusiv kollektivtrafikk, gang- og sykkeltrafikk og provisoriske omlegginger av eksisterende veger og jernbaner. I den spesielle beskrivelsen er angitt eventuell bruk av fysisk skille mellom myke og harde trafikanter. Omfatter også alle kostnader med spesielle sikringstiltak for eiendommer, bekker, elver og vann, landtrafikk, sjøtrafikk og lufttrafikk etc. mot skader fra anlegg under utførelse som angitt. Ordinære tiltak er inkludert i prosesser for utførelse. RS c) Dersom eksisterende veg skal tilknyttes nye konstruksjoner, eller er utgravd for å gi plass for permanente konstruksjoner, regnes oppfylling og istandsetting under hovedprosessene 2-8. Varsling av vegarbeid på eller ved veg åpen for almen ferdsel skal utføres i henhold til Håndbok 051 Arbeid på og ved veg. Ved arbeid på og langs veg som er åpen for trafikk, skal entreprenøren etablere rutiner for drift og vedlikehold basert på Håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold av riksveger. Det skal legges vekt på kontroll og reparasjon av vegdekke, skilt og oppmerking. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS a-c) Fv.247 blir stengt for all trafikk i perioden da plasstøpte betongmurer blir satt opp. I samme periode skal også grøft fra profil 50 til profil 550 gjøres ferdig. Omfatter også ekstra skilting i forbindelse med omkjøring av kjøretøy over 3,5 tonn. Disse må kjøre om Svingvold (fv. 34 og 33). Lokaltrafikk kan gå på jernbanetrase. Omfatter også at Fv.247 holdes åpen for trafikk. Må påregne bruk av trafikklys. Myke trafikkanter skal sikres. Når avstanden mellom anleggsområdet og eksisterende veg er lik eller mindre en 3 meter skal det brukes kjøresterkt rekkverk, minimum styrkeklasse T3. Byggegroper skal sikres i anleggsperioden. RS 15.1 RIVING OG FJERNING AV HUS, GRUNNMURER, STØTTEMURER, ETC. Gjelder fjerning av gammel betongmur ved profil 150. Gjelder fjerning steinmur ved jernbane ved profil Gjennbruk av steinmur vurderes, avtales med byggherren. Omfatter også levering til godkjent mottak. Akkumulert Hovedprosess 1 :

7 Statens vegvesen Regionøst D1-7 Hovedprosess 1: 15.3 RIVING OG FJERNING AV KUMMER, STIKKRENNER, KULVERTER OG RØRLEDNINGER RS Prosessen kommer kun til anvendelse når de fjernede anlegg ikke erstattes med tilsvarende. Omfatter riving og fjerning av kummer, stikkrenner, kulverter og rørledninger, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for ev. gjenbruk som angitt i den spesielle beskrivelsen. Omfatter også materialer og arbeider med igjenfylling utover det som er medtatt i andre prosesser. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Omfatter også levering til godkjent mottak. (stipulert mengde 35 tonn) 15.4 RIVING OG FJERNING AV KANTSTEIN, REKKVERK, SKILT, VEGUTSTYR, M.V. RS Omfatter riving og fjerning av kantstein, rekkverk, skilt, stolper, portaler, ev. fundamenter, mv. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Kostnad angis som rund sum. Enhet: RS Gjelder riving og fjerning av 2 stk signalstoper og bom ved jernbane. Det skal også fjernes ca 20 meter av skinnegang pluss sviller. Deponi av skinner avtales med byggherre. Omfatter også levering til godkjent mottak Riving og fjerning av skilt, stolper og portaler Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk RS Omfatter også levering til godkjent mottak stk RIVING OG FJERNING AV GJERDER Omfatter riving og fjerning av gammelt gjerde inkludert opptaking og fjerning av stolper og fundamenter. Omfatter også ev. rengjøring og lagring på angitt sted for gjenbruk i hht den spesielle beskrivelsen. Mengden måles som prosjektert lengde gjerde. Enhet: m m 65 Sum Hovedprosess 1, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

8 Statens vegvesen Regionøst D1-8 Hovedprosess 2: 2 21 VEGETASJON, MATJORD, BERGRENSK Felling og fjerning av enkelt-trær Omfatter felling og fjerning av enkelt-trær. I den spesielle beskrivelsen er angitt hvilke trær, adkomst, videre håndtering, transport, opplysninger om hindringer osv. Mengden måles som prosjektert antall. Enhet: stk Gjelder 21 stk store trær langs vei ved sykehuset innlandet. Kvistes og kappes opp og legges på eiendommen etter avtale med byggherre 21.3 AVTAKING AV VEGETASJONSDEKKE OG MATJORD c) Omfatter utgraving, opplasting, transport og tipping av vegetasjonsdekke og matjord. Omfatter også evt. mellomlagring eller sideforflytning i ranke der dette er aktuelt. Omfatter også evt. ugressbekjempelse av matjord. Prosessen gjelder overalt hvor vegetasjonsdekke eller matjord finnes innen vegområdet, på arealer som skal benyttes for tilrigging, anleggsveger, sidetak, materialtak og tipp, samt for alle områder hvor det skal utføres skjæring og under fylling uansett fyllingshøyder og uansett skråning av terrenget, eller i henhold til plan. Unntatt er eventuelle arealer angitt i den spesielle beskrivelsen. Avdekking av større arealer med løsmasser og der det er fare for avrenning som kan føre til forurensning av bekker, elver og vann, skal skje på et tidspunkt med liten fare for avrenning. Vegetasjonsdekke og matjord skal ikke blandes med øvrige materialer eller underliggende masser, og skal behandles slik at den ikke forringes. Jorda skal ikke kjøres i eller behandles slik at jordstrukturen komprimeres eller forringes på annen måte. Vegetasjonsdekket eller matjorden skal lagres på en slik måte at massen dreneres for vann. Jordstrukturen skal etter lagring være slik at den er drenerende for vann og smuldrer lett etter opptørking om våren. Dersom vegetasjonsdekke eller matjord antas å bli liggende lenger enn 2 måneder i vekstsesongen, skal massene legges i løse hauger eller ranker med maksimalt 2,0 meters høyde. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m3 stk 21 Omfatter også vegetasjonsrydding prosess 21.2 Entreprenøren skaffer selv fyllplass Tømmer og ved hugges, kvistes og legges tilgjengelig for grunneier Avtaking av vegetasjonsdekke Akkumulert Hovedprosess 2 :

9 Statens vegvesen Regionøst D1-9 Hovedprosess 2: c) Vegetasjonsdekke består av det øvre jordsjiktet av naturbunn som inneholder torv, frø, planter og rotdeler. Vegetasjonsdekke skal brukes der det er planlagt naturlig innvandring av vegetasjon. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Ved fjerning av vegetasjonsdekke skal man tilstrebe lokal gjenbruk på skråninger så langt dette er mulig og massen er egnet. Mengden måles som prosjektert fast volum. Tykkelser mindre enn 0,2 m regnes som 0,2 m. Enhet: m RENSK AV BERGOVERFLATE m c) Omfatter rensk og rengjøring av bergoverflaten etter at berget er avdekket. Opplasting og transport av renskede masser inkluderes i prosess 25. Bergoverflaten skal renskes til 2,0 m utenfor prosjektert skjæringstopp for bergskjæringen. Mengden måles som horisontalprojeksjon av prosjektert rensket areal. Enhet: m2 a-c) Gjelder støttekonstruksjoner. Pigging av fjell dersom dette er nødvendig for fundamentering av støttemurene. Fjellmasser etter pigging brukes på anlegget. Kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherren. m SPRENGNING I DAGEN Omfatter alle arbeider med sprengning i linjen og i sidetak uten og med spesielle restriksjoner, inkludert utvidelse av profilet. Omfatter også ev. tiltak ved sprengning av kontur, slik som kontursprengning og sømboring. Omfatter også forsvarlig driftsrensk nødvendig for å gjennomføre arbeidene på en sikker måte og rydding av utfall etter sprengning samt fjerning av masser fra ev. ettersprengning av drensnisjer. Omfatter også forsvarlig dekning, varsling og andre tiltak som er nødvendige for å unngå skader. c) Omfatter også vannlensing og vannulemper der dette er aktuelt. Sprengningsprofilet skal være som angitt i planer. Sprengningsarbeidet skal legges opp slik at skjæringsveggene blir minst mulig opprevet. Det skal benyttes stenderboring. Vanligvis benyttes hullavstand c/c 0,7 m (prosess 22.11). Ved godt berg kan hullavstand c/c 1,0 m benyttes (prosess 22.12). Ved dårlig berg eller spesielt strenge krav til kontur (inn til bygninger, master etc.) benyttes prosess 22.2 for tilpasning av kontur for å oppnå best mulig resultat. I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, skal konturen sprenges parallelt med slepperetningen etter nærmere avtale. I overgang mellom bergskjæring og jordskjæring skal helningsvinkelen på skråningen forandres gradvis for å gi en mykere overgang. d) Ved dypsprengning skal berget sprenges til et nivå som ligger under endelig utlastingsnivå i hht planene. Dypsprengningen skal utføres slik at den blir dypest der hoveddreneringen er plassert. Enkelte bergnabber kan stikke inntil 0,5 m innenfor prosjektert profil. For skjæringer innenfor sikkerhetssonen som ikke er skjermet med rekkverk el. l., er største tillatte utspring i mulig(e) påkjøringsretning(er) 0,3 m for følgende arealer: - Nederste 0,8 m av synlig bergskjæring, dersom grøfteskråningen stiger oppover mot bergskjæringen (bred og grunn veggrøft). - Forøvrig nederste 4 m av synlig bergskjæring (smal og dyp veggrøft). Akkumulert Hovedprosess 2 :

10 Statens vegvesen Regionøst D1-10 Hovedprosess 2: e) For planum vises til prosess 51. Dokumentasjon på ladningskonsentrasjon for konturhull og nærmeste hullrad uttrykt som effekt av 1,0 m ladning, skal vedlegges salverapport for hver salve. Mengden måles som prosjektert fast volum, og det gis ikke tillegg for overberg, masser fra driftsrensk eller ettersprengning. Berghøyde under 1,0 m regnes som 1,0 m. Enhet: m3 a-c) Gjelder støttekonstruksjoner. Flåsprenging av fjell i dagen, dersom dette er nødvendig ved fundamentering av støttemurene. Sprengsteinsmasser skal brukes andre steder på anlegget. Kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherre. m JORDMASSER I LINJEN b) c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping, utlegging og komprimering av brukbare jordmasser fra skjæring (ned til planumsnivå) i linjen til fylling i linjen. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Ev. demolering av blokker i løsmasser er medtatt i prosess Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Vegfyllinger bygges opp av slike materialer og slik at glidninger, setninger og telehiving som gir ujevn vegbane unngås. Før overbygging av vegfyllinger kan påbegynnes, skal fyllingsområdet være avdekket og klargjort, prosess 21. Skjærings- og fyllingsskråninger, samt avrundig av skjæringstopp og fyllingsfot, skal være som angitt på normalprofiler og/eller i tverrprofiler. Løsmasser med ulike byggetekniske egenskaper, skal legges ut i horisontalt adskilte lag eller med utkiling mellom de ulike materialer for å oppnå jevnest mulig kvalitet. Fyllmasser med gode stabilitetsegenskaper skal plasseres i de deler av fyllingen som har sterkest påkjenning. Disponible ikke-telefarlige løsmasser plasseres i frostsonene under vegens overbygning. Jordarter skal legges ut ved optimalt vanninnhold. Leire, unntatt tørrskorpeleire, skal vanligvis ikke brukes. Snø, is eller teleklumper skal heller ikke finnes i massene. Fylling av jordmasser skal ikke inneholde stein som bygger mer enn halve lagtykkelsen under utlegging. Mold, torvrester, røtter, skogsavfall og andre humusmaterialer tillates ikke i fyllinger. Ved breddeutvidelse av eksisterende veg, skal fyllmasser med samme teletekniske egenskaper som i denne, tilstrebes. Fyllinger skal normalt legges ut og komprimeres på en slik måte at det ikke oppstår egensetninger etter byggetiden, og slik at en oppnår størst mulig homogenitet i horisontal utstrekning. Fyllmasser som gir ulike setninger og/eller telehiving, skal skjøtes sammen i en kile i stigning 1:10 i vegens lengderetning ned til ca. 2,0 m under vegens overflate. Under dette nivå kan overgangen mellom ulike materialer være 1:2. Jordfyllinger i linjen skal legges ut lagvis. Hvert lag komprimeres til min. 97 % av Standard Proctor. Under 3 meter dybde komprimeres fyllinger av finkornig friksjonsjord til min. 95 % Standard Proctor, se figur Figur 25.1 gir veiledning for valg av utstyr for og antall overfarter ved utlegging av fyllinger. Dette er å betrakte som retningsgivende og skal om nødvendig justeres etter komprimeringskontroll. Tørrskorpeleire med vanninnhold mindre enn 30 % av tørrmasse kan brukes til oppbygging av vegfyllinger når arbeidet utføres under gunstige værforhold. Leira skal legges ut i inntil 0,2 m tykke lag ferdig komprimert. Massene tippes godt inne på det lag som er under utlegging og skyves fram med planeringsutstyr samtidig som massen komprimeres. Legges det ut leirfyllinger høyere enn 3 m, skal det utføres spesielle undersøkelser Akkumulert Hovedprosess 2 :

11 Statens vegvesen Regionøst D1-11 Hovedprosess 2: d) e) av setninger og stabilitet. Ved breddeutvidelse etableres det god kontakt med eksisterende fylling. I skråninger er tillatt avvik fra prosjektert profil +/- 0,15 m hvis den ellers er uten skjemmende svanker eller kuler. For planum (også breddetoleranser) se prosess 51. Lagtykkelsen etter komprimering skal i middel være mindre enn det angitte maksimumskrav, men enkeltmålinger tillates avvik + 20 %. Prøving, kontroll: Kontroll av at foreskrevne minimumskrav til kvalitet er oppfylt, utføres ved inspeksjon, måling, feltforsøk og analyse av uttatte prøver. I figur 25.2 er det satt opp en oversikt over det minimum av kontrollarbeid som utføres ved stabil drift etter at arbeidet er kommet godt i gang. Under oppstarting, for mindre arbeider, under vanskelige forhold, ved større variasjoner i materialkvalitet og der kvalitetskravene ikke er oppfylt, økes omfanget av kontrollen. Kontrollomfang og toleranse for komprimering er angitt i figur 25.2 og Materialtak skal undersøkes særskilt før drift settes i gang. Dersom kontroll av en prøve viser at gjeldende krav ikke er tilfredsstillende, skal det tas ytterligere 2 prøver. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Figur 25.1 Komprimering av underbygning (fyllinger). Oversikten over lagtykkelse/antall passeringer er veiledende. Oppnådd komprimeringsresultat forutsettes målt. Akkumulert Hovedprosess 2 :

12 Statens vegvesen Regionøst D1-12 Hovedprosess 2: V = Visuell kontroll (hvert lag per 150 m fyllingslengde). H = Hovedveg, S = Samleveg, A = Adkomstveg. 1) For sprengt stein: Blokkstørrelse, petrografi (visse bergarter) 2) For friksjonsmasser: Korngradering, humusinnhold og vanninnhold. Minst en prøve per fylling og for hver m3. 3) For silt (leire: Vanninnhold, plastisitet og korngradering: Minst en prøve per fylling og for hver 2000 m3, ved fet leire kan prøveomfanget reduseres). 4) Fem doble avlesninger med isotopmåler. 5) Loggbok skal inneholde følgende: Dato utført arbeid evt klokkeslett, sted, lag nr., lagtykkelse, materialtype, utført komprimeringsarbeid, evt prøvetaking, signatur av utførende/kontrollerende og merknadsfelt. 6) Angitt volum gjelder pa m3. 7) Krav optimaliseres ut fra setningsnivellement, jf. håndbok 018 Vegbygging. Figur 25.2 Kontrollomfang for fyllinger Figur 25.3 Krav til densitet for finkornige friksjonsmasser i fylling (andel av Standard Proctor, SP) Gjelder jordmasser innen anlegget som kan brukes til Akkumulert Hovedprosess 2 :

13 Statens vegvesen Regionøst D1-13 Hovedprosess 2: fyllmasse i avkjøringer. m JORDMASSER TIL FYLLPLASS c) Omfatter utgraving, opplasting, transport, tipping og utlegging av jordmasser fra skjæring i linjen til angitt eller valgt fyllplass. Volumet av vegetasjonsdekke/matjord inngår i prosess Omfatter også leverings- og behandlingsgebyrer der dette er aktuelt. Ev. bekjempelse av uønskede arter er medtatt i prosess Toppen skal avplaneres med fall ut mot sidene eller mot avløp. Mengden måles som prosjektert fast volum (målt i skjæring). Enhet: m3 Omfatter også at entreprenøren skaffer fyllplass. Omfatter også blokker inntil 2 m3. m SPRENGT STEIN FRA SIDETAK TIL FYLLING I LINJEN b-e) Omfatter opplasting, eventuell levering, transport, tipping, utlegging og komprimering av sprengt stein fra angitt sidetak til fylling i linjen. Omfatter også bearbeiding av massen til aktuell bruk, som sortering, pigging, mv. i den grad dette er nødvendig. Som for prosess Omfatter også levering m DEMOLERING AV BLOKKER I LØSMASSER Omfatter demolering av blokker i løsmasser som ikke er resultat av entreprenørens egne sprengningsarbeider. Det forutsettes bruk av sprengning, pigging eller lignende. Prosessen gjelder blokker på min. 1,0 m3 og maks 10,0 m3, større blokker enn 10,0 m3 regnes som fast berg etter prosess Volumet av blokkene er inkludert i prosjektert fast volum for graving, opplasting, transport og utlegging. Ved sprengning av blokker gjelder alle sikringstiltak som for sprengning under prosess 22. Mengden måles som utført antall blokker. Enhet: stk Omfatter blokker 2-10 m3. Gjøres i samarbeid med byggherre. stk LEVERINGS- OG BEHANDLINGSGEBYR, FORURENSEDE MASSER b) Omfatter gebyr for levering av forurensede masser, og masser med uønskede arter, til angitt eller valgt anlegg med konsesjon for mottak av aktuell masse. Tiltaksklasser er i hht til Klima og forurensningsdepartementetets klassifisering. Mengden måles som utført levert masse i henhold til veieseddler fra mottaksstedet. Enhet: tonn tonn 35 Sum Hovedprosess 2, Overføres til kap. E5 Tilbudsskjema :

14 Statens vegvesen Regionøst D LUKKEDE RØRGRØFTER b) Omfatter graving, sprengning, avretting av bunn og sider samt nødvendig rensk av rørgrøfter. Omfatter også nødvendig stempling og avstivning. Omfatter også opplasting, transport og utlegging til mellomlager, fyllplass eller til tipplass langs traseen. Omfatter også levering og legging av fiberduk langs grøftebunn/-sider. Omfatter også opplasting, transport, utlegging og komprimering av masser for fundament, omfylling og gjenfylling samt komprimering av masser over ledningssonen. Omfatter også levering av massene i de tilfeller hvor det innen anleggsområdet ikke finnes stedlige masser, inklusiv behandlede rivemasser, som tilfredsstiller materialkravene. I enhetsprisene skal også nødvendig sikring av byggegropene være inkludert. Omfatter også materialer og arbeid med utvidelse av grøfteprofilet for kummer. Levering og legging av rør er medtatt i prosess 43. Sprengning og fjerning av steinmasser i grøfteprofil og kumutvidelser i tunnel er medtatt i prosess 32. Masser til fundament, sidefylling og beskyttelseslag opp til 0,25 m over topp rør skal være tilpasset rørtypen som skal benyttes. Følgende massetyper er egnet. D angir øvre siktstørrelse: Fundamentmasse, velgradert: D <= 32 mm for betongrør < 400 mm D <= 53 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 32 mm for stålrør Fundamentmasse, ensgradert: D <= 22 mm for betongrør < 400 mm D <= 32 mm for betongrør = 400 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm D <= 32 mm for plastrør > 300 mm D <= 22 mm for stålrør Sidefylling/beskyttelseslag: D <= 63 mm for betongrør < 400 mm D <= 120 mm for betongrør = 400 mm D <= 16 mm for plastrør < 300 mm D <= 22 mm for plastrør = 300 mm og < 600 mm D <= 32 mm for plastrør = 600 mm D <= 32 mm for stålrør Ved legging av flere rørtyper i samme grøft skal det velges en massetype som egner seg for samtlige rør. Materiale til sidefylling og beskyttelseslag for drensrør skal tilfredsstille vanlige filter-kriterier mot rørenes drensåpninger (spalter) og mot jordmaterialene omkring grøfta. Filtermaterialene skal ikke være vannømfintlige, og maksimal kornstørrelse skal ikke være større enn for omfyllingsmaterialer forøvrig. Til gjenfylling i drensgrøfter skal det brukes drenerende materialer. Til gjenfylling av drensgrøfter med drensmatter (komposittdren med stort innløpsareal) kan det brukes stedlige materialer. Til øvrige grøfter skal gjenfylling over ledningssonen, hvis ikke annet er angitt, bestå av komprimerbare stedlige materialer med maksimal kornstørrelse 300 mm, og maksimalt 2/3 av lagtykkelsen. Stein større enn 100 mm skal være jevnt fordelt i massen. Til overvannsgrøfter kan man også bruke gjenbruksbetong til fundament, sidefylling og beskyttelseslag, i samme sortering som vanlig steinmateriale. Som fiberduk skal det benyttes bruksklasse 3 iht. håndbok 018 Vegbygging, pkt 521. Fiberduken skal tilfredsstille kravene angitt i NorGeoSpec 2002 for den aktuelle bruksklassen og være registrert under denne sertifiseringsordningen eller 3dje parts verifisering til samme

15 Statens vegvesen Regionøst D1-15 c) kvalitetsnivå. Dersom ikke ekstra sikringstiltak er foreskrevet skal Arbeidstilsynets forskrifter følges, uavhengig av antatt teoretisk grøfteprofil. Det teoretiske profil danner grunnlaget for masseberegningene uavhengig av virkelig utgravd sidehelning. Graving og sprengning skal utføres med forsiktighet. Ferdiggravet grøftebunn skal ha fasthet tilsvarende naturlig lagring av de omkringliggende masser. Dersom grøftebunn ligger i bløt leire eller organiske jordarter, skal utgravingen utføres slik at bunnen ikke omrøres. I kuldeperioder skal grøftebunn og sider beskyttes mot tele, og det skal påses at grøftebunnen er fri for tele, snø og is før legging av ledningsfundament. Fundamenttykkelse varierer med grunnforhold og rørdimensjon, se håndbok 018 Vegbygging, pkt 423. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. I tillegg skal ledningsfundament rakes og løsgjøres i en dybde på 50 mm og en bredde på 0,3 D der ledningsstammen skal ha anlegg på fundamentet. d) Masser til sidefylling og beskyttelseslag skal transporteres forsiktig ned i grøfta og fordeles lagvis på begge sider av ledningen og opp til 250 mm over topp rør. Det skal påses at massene slutter godt an mot ledningen under og på begge sider. Tipping direkte fra lasteplan eller transport over grøft er ikke tillatt før overdekningen over røret er minst 0,5 m for betongog stålrør, og 3 ganger rørdiameter (min 0,5 m og maks 1,2 m) for plastrør. Dersom ikke annet er angitt, legges massene ut med maksimal lagtykkelse på 200 mm. For betongrør = 400 mm tillattes 300 mm lagtykkelse. Komprimering av sidefylling, beskytt elseslag og gjenfyllingsmasser skal utføres slik at ledningene ikke forskyves eller skades. Fiberduk skal beskyttes mot sollys ved lagring som overstiger 1 måned. Tillatt vertikalt avvik for topp fundament (og topp rør) er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk større enn 5 meter: ved fall mindre enn 10 promille: +/- 2 promille ved fall større eller lik 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk mindre eller lik 5 meter: Tillatt avvik i fall 10 mm. Krav til komprimering for fundament og sidefyllingsmasser der det benyttes velgradert grus eller sand er minimum 95 % Standard Proctor for betongrør, og for stålrør og plastrør 95 % Standard Proctor for fundament og sidefylling. Kravet gjelder enkelt-verdier. Hvor ensgraderte pukkmaterialer benyttes forutsettes det at komprimeringen skjer ved minst 1 passering med vibrostamper, vibroplate, lett stålvalse eller lignende. Komprimeringen skal utføres slik at det ikke oppstår uakseptable deformasjoner på ledningene. Maks. tillatt deformasjon for plastrør er gitt i prosess 43 pkt d. e) Over ledningssonen er krav til komprimeringsgrad minst 95 % Standard Proctor eller minst som foreskrevet for samme nivå i vegen forøvrig for grøfter innenfor vegkroppen. For grøfter utenfor vegkroppen stilles det ingen krav til komprimeringsgrad over ledningssonen. Grave- og sprengeprofilet skal visuelt kontrolleres før utlegging av fundamentet. Det påses at bergknatter o.l. ikke stikker inn i grøfteprofilet. Kontroll dokumenteres. Utlagt fundament skal ha riktig teoretisk lagtykkelse og topp fundament skal følge teoretisk høyde og fall. Måling av høyde og fall foretas på topp fundament eller på topp av rør. Dokumentert kontroll foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Dokumentert komprimerings- og materialkontroll for å fastlegge nødvendig komprimeringsarbeid avhengig av massetype, foretas ved oppstart og/ eller dersom det skiftes massetype eller leverandør. Ved bruk av sand eller grus skal det foretas en dokumentert kontroll av komprimeringsgrad for hver 50. meter.

16 Statens vegvesen Regionøst D1-16 Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde grøft, inklusive kummer. Grøftedybder regnes fra bunn grøft til planum innen vegkroppen (unntatt i fyllinger). I fyllinger regnes grøftedybden fra bunn grøft til 700 mm over topp rør. Utenfor vegkroppen regnes grøftedybden fra bunn grøft til terreng. Ved sprengning og graving regnes høyden fra bunn grøft til avdekket bergoverflate eller planum. Bergdybder mindre enn 1,0 m regnes som 1,0 m. Utvidelsesfaktorer er angitt i håndbok 025 Prosesskode 1, Innledning, kap. 7.4 Veiledende omregningsfaktorer. I løsmasse skal grøftesidene ha en teoretisk helning lik 2:1. I berggrøfter er teoretisk helning 5:1. I kombinerte grøfter benyttes helningen 5:1 for den delen som er berg og 2:1 for resten. Enhet: m 42.1 RØRGRØFT I LØSMASSE Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m c) Eksisterende masser i veg skal gjenbrukes. Det er viktig at en under utgraving ser til at en tar hensyn til lagdeling i vegen, og separerer lagene. Massen plasseres tilbake over beskyttelseslaget over rørledningen Rørgrøft for Ø 800 DVi OV Omfatter også grøft fra utløp ved Sentrumsvegen til overløpskum O25, samt O1-O2. Bunnbredde 1,4 meter. c) Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Utløp O1-O2 3 m Rørgrøft for Ø 800 OV/Ø160 SP Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 3 stk VA-ledninger i Sentrumsvegen, fra

17 Statens vegvesen Regionøst D1-17 tilknytningspunkt ved O25 til S1/V2/O1. Bunnbredde 2,02 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3,7 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for Ø160 SP eller Ø160 VL Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk VA-ledning i kryssområdet Sentrumsvegen/FV 247. Bunnbredde 0,6 meter. m 173 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3,7 meter. Grøfteskråning skal være 1:1. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Prossesen faktureres direkte til Søndre Land kommune. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m S14- K V1-V2 45 m Rørgrøft for Ø500 OV/Ø160 SP/Ø160 VL Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 3 stk VA-ledninger i fortau FV247, fra S1/V2/O1 til S5/O6. Bunnbredde 1,5 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 2,8 meter. Grøfteskråning skal være 1:1. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 241

18 Statens vegvesen Regionøst D Rørgrøft for Ø400 OV/Ø160 VL Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 2 stk VA-ledninger i fortau FV247, fra S5/O6 til V4. Bunnbredde 1,1 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 2,1 meter. Grøfteskråning skal være 1:1. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for Ø160 SP eller Ø160 VL Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk VA-ledning S5 - S6 og V4 - V6. Bunnbredde 0,6 meter. m 114 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3,5 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Grøft for vannledning mellom V5 og V6, passerer uteområde for barnehage med lekeapparater. Mellom V4 og V5 ligger Ø160 VL i Ø250 varerør. Prossesen faktureres direkte til Søndre Land kommune. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m S5-S6 7 V4-V6 116 m Rørgrøft for Ø400 eller Ø300 DVi OV Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk OV-ledning i fortau FV247, fra V4 til O12 og O10 til O11. Bunnbredde inntil 0,85 meter.

19 Statens vegvesen Regionøst D1-19 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 2 meter. Grøfteskråning skal være 1:1. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m V4- O10-O O10-O12 71 m Rørgrøft for Ø160 V/Ø110 VL/Ø400 OV/Ø200 Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 4 stk VA-ledninger i fortau FV247, fra S8/O15 til S11/O18/V9. Bunnbredde 1,4 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 2,6 meter. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for avstikk fra S10/O17/V8 og S11/O18/V9 Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 3-4 stk VA-ledninger fra S10/O17/V8 (Ø63 VL/Ø200 OV/Ø160 SP) og fra S11/O18/V9 (Ø160 VL/Ø160 V/Ø250 OV/Ø160 SP). Bunnbredde 2 meter. m 103 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Prossesen faktureres direkte til Søndre Land kommune. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Avstikk fra S10/O17/V8 11

20 Statens vegvesen Regionøst D1-20 Avstikk fra S11/O18/V9 11 m Rørgrøft for Ø300 eller Ø250 DVi OV Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk OV-ledning i fortau FV247, fra S11/O18/V9 til entreprisegrensa. Bunnbredde inntil 0,85 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 2,5 meter. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for stikkledning VA Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 2-3 stk stikkledninger VA. Bunnbredde 0,85 meter. m 6 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik ca 2,5 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Prossesen faktureres direkte til Søndre Land kommune. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Ved V1 11 Ved S1 7 Ved S3/O4 6 Ved S4/O5 6 Ved S8/O16 8 Ved S9 8 m 46

21 Statens vegvesen Regionøst D Rørgrøft for Ø160 drensledning Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk drensledning i fortau FV247, fra SF1 til entreprisegrense. Bunnbredde 0,6 meter. Det vises til relevante G- og GH-tegninger. Grøftedydbe 0,95 meter. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for Ø160 drensledning bak mur Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for 1 stk drensledning bak murene. Bunnbredde 0,6 meter. Plasseres innenfor utgravingsprofilet. m 835 Det vises til relevante F-, G- og K-tegninger. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Tørrmurer SF3-SF4 70 Tørrmurer SF10-O Tørrmur profil 670-SF14 35 Støttemur profil Støttemur Profil m Rørgrøft for Ø200 eller Ø160 slukledninger Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for slukledninger fra sandfang SF1 - SF19 og fra hjelpesluk HS1 - HS9. Bunnbredde 0,6 meter. Det vises til relevante G- og GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik ca 2,5 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 151

22 Statens vegvesen Regionøst D Gjenfylling over ledningssonen med tilførte masser Prosessen kommer bare til anvendelse dersom det ikke finnes tilfredsstillende masser innen anlegget. Mengden måles som prosjektert anbrakt volum. Enhet: m3 Kommer kun til anvendelse etter avtale med byggherre m RØRGRØFT I KOMBINERT LØSMASSE/BERG (LØSMASSETYKKELSE >= 0,3 M) Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m Rørgrøft for Ø250 DVi OV Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for slukledninger fra sandfang SF1 - SF25 og fra hjelpesluk HS1 - HS15. Bunnbredde 0,6 meter. Det vises til relevante G- og GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik ca 2,5 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m Rørgrøft for Ø500 DVi OV Omfang som 42 og 42.1 Omfatter også: Gjelder grøft for slukledninger fra sandfang SF1 - SF25 og fra hjelpesluk HS1 - HS15. Bunnbredde 0,6 meter. Det vises til relevante G- og GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik ca 2,5 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m K841-O14-S7/V7 32 O15-O16 9 m 41

23 Statens vegvesen Regionøst D Rørgrøft for Ø160 V/Ø110 VL/Ø500 OV/Ø200 SP Omfang som 42 og 42.2 Omfatter også: Gjelder grøft for 3-4 stk VA-ledninger i/ved fortau FV247, fra tilknytningspunkt eksist VL/V/SP til S8/O15. Bunnbredde inntil 2,05 meter. Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik 3 meter. Grøftedybde er angitt fra planum. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m Rørgrøft for avstikk Ø160 SP/Ø110 VL fra S7/V7 Omfang som 42 og 42.2 Omfatter også: Gjelder grøft for 2 stk VA-ledninger fra S7/V7. Bunnbredde 0,82 meter. m 55 Det vises til relevante GH-tegninger. Grøftedydbe mindre eller lik ca 2,8 meter. Grøftedybde er angitt fra terreng/veg eller fra planum. Prossesen faktureres direkte til Søndre Land kommune. Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m 42.5 AVSTIVEDE GRØFTER Mengden måles som prosjektert lengde gjennomgående grøft. Enhet: m m 10 Utføres etter avtale med byggherren. m 150

24 Statens vegvesen Regionøst D EKSTRA UTVIDELSE FOR KUMMER Omfatter alle arbeider med utvidelse av grøfteprofilet for kummer inkl. levering av materialer, gjenfylling og fjerning av overskuddsmasse. Mengden måles som antall kummer. Enhet: stk SF1-SF26 26 HS1-HS15 15 O1-O27 27 V1-V10 10 S1-S14 14 K376 1 Stakekummer stikkledninger VA 12 stk Spesielle Gravearbeider Kryssing eksisterende kabler og rørledninger i grunn Omfatter alle ekstra arbeider i forbindelse med kryssing mellom nytt VA- /drens-anlegg og eksisterende kabler og rørledninger i grunn innenfor teoretisk grøftesnitt. Eksisterende grøfter/anlegg skal reetableres til opprinnelig stand, eventuelle skader er entreprenørens ansvar. Alle kryssinger skal avklares med aktuell etat. Det vises til relevante G-, GH- og IN-tegninger. c) Entreprenøren må besørge nødvendig kabelpåvisning. Graving og andre arbeider må skje med forsiktighet så eksisterende grøfter/anlegg ikke blir skadet. e) Alle kryssinger må dokumenteres. Mengden angis som antall kryssinger. Enhet: stk. VA-ledninger V/utløp Ø800 OV Sentrumsvegen 2 Vannledning Dalegutua 1 Fiber/trekkerør Telenor Dalegutua 1 Lavspentkabel mellom O23 og O24 Sentrumsvegen 1 Lavspentkabel/trekkerør v/s12/o26 Sentrumsvegen 2 Fiber/trekkerør Telenor v/v10 Sentrumsvegen 1 Lavspentkabel/trekkerør v/v1 Sentrumsvegen (stikkledning) 1 Kabel Canal Digital ca profil 70 3

25 Statens vegvesen Regionøst D Utkiling Trekkerør Vokks ca profil 80 2 Signalkabel Jernbaneverket ca profil Stikkledning Ø110 SP, ca profil V32/V160/SP250, ca profil V63, ca profil stk 19 Omfatter alle arbeider og materialer med utkiling i grøftebunn ved overgang mellom løsmasser og fjell, eventuelt mellom bløte- og fastere masser. b) Maskinkult, fraksjon 20/120 mm c) Utføres som vist på tegning GH 105. Behov og omfang avklares med byggherren. e) Antall utkilinger må dokumenteres. Mengde måles som utførte antall utkilinger. Enhet: stk Tetningspropp/sperresjikt Omfatter alle arbeider og materialer for etablering av stømningsavskjæring i VA-grøft langs Fv247. Omfatter også Ø110 drensledning med rørdeler og tilknytning til OVledning eller sandfangkum. Hensikten er å stoppe uønsket vanntransport i VA-grøft. Det er i utgangspunktet lagt opp til strømningsavskjæring ca for hver 100-meter. Behov og omfang avklares med byggherre. Utføres iht GH-tegning. e) Antall tetningspropper / sperresjikt må dokumenteres. stk 5 Mengden måles som utførte antall tetningspropper. Enhet: stk. stk 11

26 Statens vegvesen Regionøst D RØRLEDNINGER b) Omfatter levering av rør, rørdeler og legging av rør til drensledninger, overvannsledninger, spillvannsledninger (avløp) og vannledninger. Alle arbeider og leveranser i forbindelse med graving, fundament, eventuelle filtermasser, omfylling og gjenfylling er medtatt under prosess 42. Levering og utførelse av kummer er medtatt i prosess 46. Alle leveranser og arbeider i forbindelse med stikkrenner/kulverter er medtatt i prosess 45. Krav til styrke (godstykkelse, armering etc.) for rørmateriell avhenger av belastningsforhold inkl. fyllingshøyder m.v. og er angitt i plan eller den spesielle beskrivelsen. Materiell med skader som ikke kan utbedres slik at det blir likeverdig med nytt, skal ikke brukes. Det skal brukes korrosjonsbestandige materialer. Materiell til skjøter skal ha mål, toleranser og materialegenskaper som sikrer at tetthetskravene kan oppfylles. Tetningsringer skal leveres av rørleverandøren sammen med rørene. c) Plastrør skal være i henhold til håndbok 018 Vegbygging, pkt Betongrør skal tilfredsstille NS Ved bruk av betongrør i overvannsledninger, spillvannsledninger og vannledninger med tettehetskrav skal det benyttes T-merket rør og gummipakninger levert med rørene. Utførelse, se håndbok 018, punkt 433. Før rørleggingen påbegynnes, skal det dokumenteres at grøftebunnen er avrettet til angitt høyde og helning og er fri for tele, snø og is. Alt rørmateriale skal rengjøres i skjøt (muffe og spissende) og innvendig før legging og kontrolleres for skader. Innvendige og utvendige skader forårsaket av transport eller lagring, skal utbedres før montering. I ledningsfundamentet graves det ut for muffene slik at rørstammen har jevnt anlegg mot fundamentet. Utgravingen utføres i tilstrekkelig lengde til at røret kan monteres uten avvinkling. Det skal ikke graves ut mer enn strengt nødvendig. Rør med muffe og spissende legges med spissenden i grøftens fallretning. Eventuell vinkelendring foretas etter at røret er skjøvet på plass. d) Tetningsringer og pakninger monteres etter leverandørens anvisninger. Kumgjennomføringen utføres slik at tetthetskravene oppfylles. Ledningen utføres med muffe i flukt med kumveggen og en ny skjøt i en avstand av 6-8 ganger diameteren fra kummen. Dersom det er fare for store setningsdifferanser mellom kum og ledning, skal det benyttes avlastningsplate. Tillatt vertikalt avvik for topp rør er +/- 30 mm. Tillatt avvik i fall: ved ledningsstrekk > 5 meter: ved fall < 10 promille: +/- 2 promille ved fall = 10 promille: +/- 3 promille ved ledningsstrekk < 5 meter: tillatt avvik i fall 10 mm. For plassering i horisontalplanet er tillatt avvik maks. 80 mm for grøft med 1 ledning og maks. 50 mm for grøft med flere ledninger. Tillatt avvik for avvinkling i skjøter (i forhold til angitt avvinkling) er maks. 17 mm/m. I tillegg skal det påses at tillatt avvinkling ifølge produsentens anbefaling ikke overskrides. Maks. tillatt rørdeformasjon for plastrør er gitt i håndbok 018 Vegbygging,

27 Statens vegvesen Regionøst D1-27 e) figur Det foretas dokumentert kontroll av plassering, rørdeformasjon, tetthet og plassering av pakninger. Aktuelle metoder for kontroll av deformasjon kan være tolking og TV-inspeksjon. TV-inspeksjon foretas for rør med diameter > 200 mm. Kontroll av tetthet utføres ved trykkprøving. Kontroll av rørdeformasjon og tetthet skal utføres for alle rørstrekninger etter at rørgrøften er oppfylt til minst 0,7 meter over topp rør. Dokumentert kontroll av rørplassering foretas minst 1 gang pr. skift og/eller i minst 2 profiler på hvert ledningstrekk (mellom kummer, knekkpunkt). Maksimum 50 meter mellom hvert målepunkt. Kontroll av tetthet utføres som angitt i håndbok 018 Vegbygging, pkt 434. Mengden måles som prosjektert gjennomgående lengde av rør med angitt innvendig diameter, målt gjennom kummer. Enhet: m 43.1 DRENSLEDNING Diameter > 120 mm Omfatter også drenering bak murer og langs Fv. 247 b) Drensledning DN/OD Ø160 SN8 m/ muffe. c) Ledningen legges med slisseraden opp. Det vises til relevante G- og GH-tegninger. SF1-entreprisegrense 835 SF3-SF4 (tørrmur) 70 SF10-O11 (tørrmur 101 Pr 670-SF14 (tørrmur) 35 Pr (støttemur) 85 Pr (Støttemur 68 m OVERVANNSLEDNING b) Levert rør skal være den dimensjonen i rørleverandøren sortiment av egnede rørtyper som har en innvendig diameter nærmest den spesifiserte. b) Produktene skal være merket med sertifiseringsmerket "Nordic Poly Mark" - eller være tredjepartsverifisert til samme kvalitetsnivå. Rørledningen skal tetthetsprøves i henhold til NS-EN1610, kravnivå LC Diameter 150 mm Ø110 PVC SN8 Omfatter også: Tilknytning til OV-ledning med sadelgrenrør.