ØKT LÆRINGSUTBYTTE OG SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKT LÆRINGSUTBYTTE OG SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER"

Transkript

1 LØTEN KOMMUNE ØKT LÆRINGSUTBYTTE OG SATSING PÅ GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Revidering av strategiplan

2 Innholdsfortegnelse 1.1 Forord Innledning Skolenes kapasitet og elevtall per aug Grunnskolene i Løten kommune Østvang skole Ådalsbruk skole Lund skole Jønsrud skole Løten ungdomsskole Strategiplan for Løtenskolen - Bakgrunn for tiltak Tidlig innsats Grunnleggende ferdigheter Samarbeid med andre instanser Vurdering for læring Satsing på ungdomstrinnet Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Leksehjelpordningen i Løtenskolen Samarbeid med hjemmet Strategisk kompetanseutvikling Skolevurdering Sammendrag av tiltak Oppsummering av iverksatte og nye tiltak Prioritering av tiltak

3 1.1 Forord Strategiplan for Løtenskolen ( ), Økt læringsutbytte har ligget til grunn for arbeid og innsats i Løtenskolen siden den ble vedtatt i Med denne revideringen ønsker vi å se nærmere på flere nyheter i skolen, nye satsingsområder, samt å oppdatere og justere tallmaterialet. Skolene i Løten skal gi den enkelte elev størst mulig læringsutbytte i et sosialt og trygt læringsmiljø. Målsetningen med denne planen er å sikre gode strategier og beskrive gode og ønskede tiltak som bidrar til dette. Dokumentet er utarbeidet av en arbeidsgruppe bestående av: Rektorkollegiet: Carl Gustav Follestad, Målfrid Haugbotten Hagen, Hjørdis Bjølseth, Trond Arne Børresen og Jens Petter Svenkerud Representanter fra barnehagenes styrernettverk: Iren Skyltbekk og Ingrid Bjørnstad Utdanningsforbundet: Anne Berit Fjeldseth FAU: Jessica Grønstad Oppvekst: Vera Bergersen, Kristin Ingelstad og Bjørn Are Knutsen 3

4 1.2 Innledning Arbeidet med barn og unge, deres oppvekst og deres skolegang, er et viktig arbeid i en kommune. Her legges mye av grunnlaget for hvordan det skal gå med den enkelte og hva slags ressurser som etter hvert skal tilkomme kommunen i form av kompetanse. Det er avgjørende at vi stadig jobber med å gjøre skole og barnehage best mulig og gjør vurderinger rundt hva vi skal satse på og hvordan vi skal løse vårt viktige samfunnsoppdrag. I denne planen presenterer vi både en del tall og ord om hva som er situasjonen innenfor oppvekstfeltet i disse dager, men enda viktigere er det å se på hvilke mål vi har satt oss for det videre arbeidet, og hvordan vi ser for oss at vi kan nå disse målene. De ulike områdene i planen er derfor bygd opp rundt mål og tiltak, med en nærmere beskrivelse i etterkant. 1.3 Skolenes kapasitet og elevtall per aug 2014 Skole Elevkapasitet Elevtall Spesielle oppdrag Kommentarer Østvang Spesialpedagogisk avdeling Forholdsvis nyrenovert skole Jønsrud Svømmeopplæring Har basseng Lund Behov for oppgradering Ådalsbruk Samlet barnetr. 551 Løten ungdomsskole Samlet Løtenskolen Spesialpedagogisk avdeling Forholdsvis nyrenovert skole Det er viktig med et godt fysisk og psykisk læringsmiljø for den enkelte elev. I tillegg til ordinære undervisningsrom er det i dagens skole behov for spesialrom, grupperom, skolebibliotek, kantine, god digital infrastruktur og rom for alternative læringsarenaer. Utnyttelse av total elevkapasitet på skolene vil redusere tilgang på spesialrom. Rehabilitering og vedlikehold av skolene ivaretar gode læringsarenaer og hensyn til universell utforming. 4

5 2.0 Grunnskolene i Løten kommune 2.1 Østvang skole Status: Østvang skole er Løten kommunes største barneskole med trinn. Skolen er i utgangspunktet to-parallell, men er organisert i storklasser med et lærer- og assistentteam rundt seg. Normaltrinnet ved skolen er elever samlet i et baserom/klasserom. Klassen deles inn i mindre grupper ut fra aktivitet og innhold. Til hvert trinn er det 2-3 lærere som har ansvaret for de pedagogiske oppleggene i klasserommet. Dette gjør at lærerne får brukt sin fagkompetanse i et team. Dette stiller selvfølgelig krav til at teamene er satt sammen med komplimenterende kompetanse. Østvang skole består av skole, SFO, leksehjelp, og forsterket avdeling. Kompetansekravene er ulike i de ulike enhetene. På barnetrinn er det krav om pedagogisk utdanning, men man har ikke minimumskrav til fagspesifikk utdanning, slik det er på ungdomstrinnet. I tiden som blir gitt til leksehjelp, er det ikke spesifikke utdanningskrav. Skolen er flerkulturell og har organisert det slik at skolen har en lærer i full stilling som organiserer opplæringstilbudet for de fremmedspråklige elevene ved skolen. Østvang skole har også et forsterket opplæringstilbud for elever med helt særegne behov. Utviklingsbehov: Østvang skole satser på å øke lærernes kompetanse i realfagene. Målet er å løfte elevenes læringsresultater i disse fagene. Dette er et satsningsområde også på nasjonalt nivå. I tillegg ønsker Østvang å ha en klar profil om å jobbe godt med grunnleggende ferdigheter i lesing i alle fag. Elevenes lesekompetanse er av stor betydning for deres læringsutbytte og for resultatet i videre utdanning. Langsiktige mål: Skolen har behov for å rekruttere og etterutdanne lærere i matematikk og mat og helse. Skolens har 11 assistenter i SFO. Av disse er en førskolelærer, 6 fagarbeidere, 2 personer som er i gang med å ta fagbrev via voksenopplæringsprogram og 2 uten fagutdanning. 5

6 Langsiktig mål må være at de to sistnevnte assistentene får delta på VOX-programmet for å få tatt fagbrev. Kortsiktige mål: 1. Skolen ønsker å ha to lærere med i Utdanningsdirektoratets videre- og etterutdanningsprogram i matematikk innen de to kommende skoleårene. 2. Skolen må, hvert år, gjennomføre sertifiseringskurs for lærere og assistenter som deltar på svømmeundervisning 3. Skolen ønsker å sende ansatte på kurs innenfor IKT. 2.2 Ådalsbruk skole Status: Ådalsbruk skole er en fulldelt 1-7 barneskole og sfo, med et elevtall som har ligget på rundt 110 i de siste årene. Skolen har som primær oppgave å gi god undervisning til alle elevene ved skolen gjennom tilpasset opplæring, både kollektivt og individuelt. Skolens hovedmål er å kunne bidra med at barn strekker seg i hele sin proksimale utviklingssone, og blir faglig så kompetente de kan ut fra sine forutsetninger. Det er viktig at skolen har ambisjoner på vegne av elevene, og dermed blir realkompetanse viktig. Skolen har i dag kompetente og tydelige klasseromsledere med teoretisk og praktisk kompetanse. Skolen har 9 lærere/adjunkter og en vernepleier skole fordelt på 9,2 stilling. Disse har ulik kompetanse. Skolen har som mål å øke antall lærere med allmennlærerutdanning eventuelt faglærer kroppsøving. Det er ønskelig å beholde en førskolelærer som kan arbeide på småtrinnet. Alle fagene i læreplanen er dekket opp med formal kompetanse hos en eller flere av lærerne. Skolens to barneveiledere er ved utgangen av skoleåret 2013/14 godkjente barne- og ungdomsarbeidere. Den ene er i tillegg blitt godkjent som veileder for barne- og ungdomsarbeidere. Skolen skal i fremtiden kun ansette personer med godkjent fagprøve barne- og ungdomsarbeider når det gjelder faste stillinger. Det er behov for at alle ansatte ved skolen innehar noe godkjent pedagogisk utdanning. 6

7 Rektor ser at skolen vil innen en periode på 1-3 år trenge kompetanse i følgende fag: - Musikk - Engelsk - Samfunnsfag Det mest prekære behovet er innenfor musikk og engelsk. Dette er fag som må etterspørres ved nytilsetninger og oppfordre allerede ansatte lærere til å videreutdanne seg i. Utfordringer Det å motivere lærere til å ta utdanning kan være vanskelig hvis studiestedet ligger for langt unna hjemstedskommunen, og det gjerne skal kombineres med familieliv. Det kan bli dyrt for skolen å dekke opp mange som ønsker å gå på etter- og videreutdanning, selv om det ligger penger i strategien. På sikt vil det bli manko på dyktige lærere, og dermed vanskeligere å rekruttere nye lærere inn i stillinger når gamle lærer går av med pensjon. Det å ha en pådriverkraft i kollegiet for å oppdatere seg faglig er dermed viktig for en skole. De som er der må innhente og videreutvikle seg i den kompetansen skolen mangler. Utvikling Skolen er positiv til etter- og videreutdanning, da det er viktig for å opprettholde kompetansen og ambisjonene om å levere den gode skolen. Skolen vil bidra med å legge til rette og oppmuntre lærere til å etter- og videreutdanne seg innen for de gitte rammene skolen har. Skolen har fått med en lærer til videreutdanning i engelsk i skoleåret 2013/2014. Kursing Skolen må også prioritere å sende flere lærere på dagskurs i ulike fag(spesielt basisfagene) for å skape ny giv og oppmerksomhet til hva læreren kan gjøre i klasserommet. Dette vil skolen tilstrebe å få til, men er avhengig av fleksibilitet i lærerkollegiet for å sikre god gjennomføring av skolehverdagen når andre er på kurs. På noen områder trenger skolens personell kurs for å kunne sikre en trygg og god hverdag for elevene. De som er svømmelærere må gjennomføre livredningsprøve en gang i året, samt at alle som jobber med barn bør ha oppfriskningskurs i førstehjelp minimum annen hvert år. Ådalsbruk skole er en PALS (Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling i skolen) skole, og vil for å opprettholde trykket måtte delta på kurs/konferanser i regi av atferdssenteret eller andre med temaer som klasse- og relasjonskompetanse. 7

8 2.3 Lund skole Status: Lund skole er Løten kommunes eldste barneskole med et gjennomsnittlig elevtall mellom 80 og 90. Skolen har 9 lærere/adjunkter fordelt på 7,60 stillinger. Disse har ulik kompetanse. Det er to stykker som har førskolelærerutdanning i bunn, med års pedagogikk. En er lærer med bachelor i spesialpedagogikk, mens de resterende har allmennlærerutdanning. Skolen har fire barneveiledere hvor en er utdannet barnevernspedagog og en har en årsenhet i sosialpedagogikk. Skolen skal i fremtiden bestrebe seg på å ansette personer med godkjent fagprøve barne- og ungdomsarbeider når det gjelder faste stillinger. Skolen anser det som viktig at alle ansatte ved skolen innehar noe godkjent pedagogisk utdanning. Barneveilederne jobber både i skolen, leksehjelp og SFO. Skolen har fokus på at alle lærere skal være tydelige og kompetente klasseromsledere. Lærere og barneveiledere på Lund skole har mye teoretisk og praktisk kompetanse. Alle fagene i læreplanen er dekket opp med formal kompetanse hos en eller flere av lærerne. Noen av fagene er godt dekket inn, mens skolen er mer sårbare i andre fag. For å kunne si noe om skolens behov på kort og lang sikt har rektor benyttet kompetansenøkkelen. Kompetansenøkkelen er et nettbasert hjelpemiddel hvor alle ansatte ved skolen er registrert med sine godkjente utdanninger. Kortsiktige mål: Skolen vil ha fokus på å videreutvikle kompetanse innenfor klasseromsledelse og vurdering. Det å arbeide aktivt med tiltak for stadig bedre både læringsmiljøet og det psykososiale miljøet vil være et satsingsområde for skolen. Skolen ønsker å gå til innkjøp av nettbrett for bruk i undervisning. Det er viktig å finne gode praktiske løsninger for bruk av digitale medier i skolehverdagen, samt å være med i utviklingen slik at elevene står godt rustet i møte med den digitale hverdagen. Langsiktige mål: I et femårsperspektiv vil skolen ha behov for økt kompetanse i fagene matematikk, engelsk og musikk. Skolen har som mål å ha med en lærer i Utdanningsdirektoratets videre- og etterutdanningsprogram hvert år. I tillegg ser skolen at det er et økende behov for kompetanse innenfor psykososialt arbeid med barn, og vil i perioden søke å heve kompetansen innenfor dette området. 8

9 2.4 Jønsrud skole Status: Jønsrud skole har de siste årene vært mellom 100 og 110 elever. Skolen har i utgangspunktet 10 lærere/adjunkter fordelt på 9,2 stilling. Disse har ulik kompetanse. Det er tre stykker som har førskolelærer i bunn, med års pedagogikk. En er faglærer kroppsøving, mens de resterende har allmennlærerutdanning. Skolen har som mål å øke antall lærere med allmennlærerutdanning eventuelt faglærer kroppsøving. Denne utskiftningen skal skje ved naturlig avgang over en 5 års periode. Det er ønskelig å beholde en førskolelærer som kan arbeide på småtrinnet. I inneværende år har vi ansatt 2 lærer i 1,4 stilling for å dekke ekstra spesialundervisning og særskilt norsk opplæring. Det er i 2013 fire lærere som er mellom 55 og 62 år. De har høy kompetanse i norsk, matematikk og engelsk. En lærer gjennomfører etterutdanning i engelsk dette skoleåret. Det er ansatt 2 barne- og ungdomsarbeider, samt en assistent som vil fullføre sitt fagbrev barne- og ungdomsarbeider i løpet av Disse tre arbeider både ved skolen og i SFO. Utviklingsbehov: Skolen har per i dag tydelige og kompetente klasseromsleder, med mye både teoretisk og praktisk kompetanse. Jønsrud skole har over de siste årene kunne vist til stabile og relativt gode resultater. Det er allikevel behov for å endre skolens praksis i tråd med de endringer som skjer i samfunnet og krav som rettes mot skolen. I den siste tiden er det sterkere fokus på det faglige og vurdering. Både nasjonaleprøver og PISA øker fokuset på skolens faglige innhold, og hvordan elever blir undervist og vurdert. I tillegg skal skolen være allmenndannende og skolen skal ha et godt og trygt skolemiljø. Alle fagene i læreplanen er dekket opp med formal kompetanse hos en eller flere av lærerne. Noen av fagene er godt dekket inn, mens skolen er mer sårbare i andre fag. Langsiktige mål: Rektor mener at skolen vil innen en periode på tre år trenge kompetanse i følgende fag: - Matematikk - Engelsk - Kunst og håndverk - Samfunnsfag Det mest prekære behovet er innenfor matematikk og engelsk. Dette er fag som må etterspørres ved nytilsetninger og ved å oppfordre allerede ansatte lærere til å videreutdanne seg. 9

10 Kortsiktige mål: - Hvordan lærere skal utvikle og videreføre den kompetansen de har for å kunne gi elevene den gode faglige opplevelsen - Arbeid med folkeskikk og en bli god kultur for å skape muligheter for et solid skolemiljø - Gå til innkjøp av nettbrett, og å øke mulighetene for lærere og elever til å benytte seg av og lære å bruke ny teknologi - Ha økt fokus på fysisk aktivitet. Forskning viser at det er en sammenheng mellom å være i fysisk aktivitet og læring. 2.5 Løten ungdomsskole Status Løten ungdomsskole er den eneste ungdomsskolen i kommunen. Skolen dekker trinn og har 3 klasser på hvert av trinnene. I hver av klassene går det i underkant av 30 elever, men det kan være til dels store variasjoner i elevkullene (mellom 70 og 100). I hver klasse er det to kontaktlærere som deler kontaktlæreransvaret for elevene. Kontaktlærerne har elevsamtaler minst to ganger i året, samt utviklingssamtaler med foresatte. Skolens lærere er organisert i team. Hvert team har ansvaret for ett trinn. Lærerne på teamet dekker de fleste fagene som et trinn skal ha i løpet av et skoleår. Noen fag blir dekket av lærere som arbeider på tvers av trinnene. Dette er f.eks språk-, mat og helse- og kroppsøvingslærere. Rektor og inspektør har fire teamledere som deltar i plangruppemøter. I plangruppemøtene planlegges og drøftes de aller fleste utviklingsprosjekter og den daglige driften. Det er plangruppe en gang i uken. Løten ungdomsskole har også en spesialpedagogisk avdeling. Avdelingen ivaretar de elevene som har de største behovene ved skolen. Avdelingen ledes av en teamleder og har en høyere voksentetthet. Skolen hadde i forrige skoleår 8 assistenter. Kompetanse ved skolen Skolen står svakest i fremmedspråkene tysk, spansk og fransk. Siste år var søkningen til fransk vært så liten (kun 4 elever med fransk som førstevalg) at faget ikke er startet opp. For å undervise i fagene norsk, matematikk og engelsk ble det i 2008 i lovs form vedtatt at lærere som utdannet etter 2008, og skal undervise i disse fagene på ungdomstrinnet må ha minst 60 studiepoeng i fagene. Siden loven ikke fikk tilbakevirkende kraft, kan lærere som ble ferdigutdannet før 2008 undervise i fagene, selv om de ikke har 60 studiepoeng. Våre prioriterte kompetansesatsningsområder Med utgangspunkt i den analysen som er gjennomført ser vi at skolens største behov er innenfor fremmedspråkene, tysk og spansk, men også spesialundervisning og mat og helse. 10

11 Kompetanse i spesialundervisning er også viktig da det er færre og færre lærere som har dette i sin fagkrets eller tar det som etter- og videreutdanning. Med tanke på hvor mange elever som får spesialundervisning ved Løten ungdomsskole, er dette også et prioritert område. Vår prioriterte liste over kompetansebehov blir av den grunn følgende: 1. tysk og spansk 3. klasseledelse 2. mat og helse 4. spesialundervisning Videre- og etterutdanning Videre- og etterutdanning er knyttet til de tilbudene som utdanningsdirektoratet til enhver tid legger til rette for. På finnes disse vilkårene. Videre kan det være mulig for virksomheten å støtte videre- og etterutdanninger som den enkelte har lyst til å ta, om det er innenfor det som er skolens behov og hjemlet i opplæringsplanen. Her mottar skolen ingen støtte fra skoleeier. I skoleåret 2013/14 er det tre lærere som deltar på etterutdanning i faget veiledningspedagogikk ved Høgskolen i Hedmark. Dette faget er et krav for at lærere skal kunne være øvingslærere fra skoleåret 2014/15. Prosjekter I inneværende skoleår deltar Løten ungdomsskole i flere prosjekter. Ungdomsskolesatsningen, Ungdomstrinn i utvikling, er et nasjonalt prosjekt hvor det jobbes systematisk med ungdomstrinnet mer praktisk under den overordnete målsettingen praktisk, variert, utfordrende og relevant. Løten ungdomsskole har valgt klasseledelse og regning som basisferdighet som sine satsingsområde. Comenius Regio, som er et samarbeidsprosjekt med flere skoler i Hamarregionen og X class i Slagelse i Danmark. Den overordnete målsettingen er preventing early school leaving. Et prosjekt i klasseledelse i regi av Terje Overland. 3.0 Strategiplan for Løtenskolen - Bakgrunn for tiltak Økt læringsutbytte Strategiplan for Løtenskolen ( ) har ligget til grunn for arbeid og innsats i Løtenskolen siden den ble vedtatt i I løpet av disse årene har flere av planens tiltak blitt gjennomført, mens andre tiltak ikke er realisert. Skolen og samfunnet er i stadig endring og derfor er det nødvendig å revidere planen. Av tiltakene i strategiplanen fra 2010 var merkantil ressurs i grunnskolen det tiltaket som ble prioritert høyest. Østvang og ungdomsskolen har som et resultat av denne prioriteringen, fått tilbake merkantil ressurs. Det er ingen tvil om at det har vært en riktig prioritering for disse skolene. For å sikre bedre utnyttelse av skolens pedagogiske ressurser og ledelsesressurser bør dette tiltaket også gjelde de andre skolene. Her kan det være aktuelt med en deltidsstilling som kan fungere ved de tre skolene. Dette vil kunne sikre bedre og mer lik praksis når det gjelder dokumentasjon, arkivrutiner og økonomioppfølging. 11

12 Styrket bemanning var 2. prioritet i Prioritering av dette tiltaket videreføres og løftes til 1. prioritet i den reviderte strategiplanen. Ved å tilføre 1. og 2. trinn pedagogiske ressurser slik at det alltid er to pedagoger tilstede vil skolene kunne øke den tidlige innsatsen og redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak senere i skoleløpet. Ved å styrke den pedagogiske bemanningen i praktisk-estetiske fag slik at gruppestørrelsene går ned, vil mange elever som i dag sliter med å mestre store grupper og løsere rammer, ha en vesentlig større sjanse for å lykkes. Det er i tillegg et større fokus på de grunnleggende ferdighetene i hvert fag fra nasjonalt nivå. Det vil være naturlig å trekke dette inn i en revidering av Strategiplanen. Flere av tiltakene i den opprinnelige planen var allerede igangsatt i 2010, og videreføres i dag uten at de spesifikt nevnes i den reviderte planen. 3.1 Tidlig innsats Mål I Løten ønsker vi å ha fokus på tidlig innsats både i betydningen av å sette inn tiltak tidlig i barnehage-/skoleløpet, og i betydningen være raske med tiltak når det oppstår utfordringer rundt et barn/elev. Dette er også forankret i Meld.St. 18 Læring og fellesskap, ( ). Tiltak Følge godt opp ulike kartlegginger i barnehage og skole slik at elever som har utfordringer knyttet til språk, lesing, regning osv får nødvendig hjelp så tidlig som mulig. Ha gode rutiner som er godt kjent blant pedagogisk personale når det gjelder oppfølging av lærings- eller adferdsvansker. Ha gode overgangsrutiner mellom barnehage og skole, mellom barnetrinn og ungdomstinn og mellom ungdomstrinn og videregående opplæring, for at tiltak rundt elever skal følges opp også i sårbare overganger. Ha fokus på tilpasset opplæring i hele skoleløpet. Øke grunnbemanning på 1. og 2. trinn slik at alle klasser får to pedagoger. Dette vil kunne styrke mulighet for tilpasset opplæring og minske behov for spesialundervising senere i skoleløpet. Vurdere innføring av maksimal gruppestørrelse på 15 elever i estetiske og praktiske fag. 12

13 Årshjul for kartleggingsprøver og tester For å gi elevene en mest mulig tilpasset undervisning og for å kartlegge elevenes eventuelle behov for ekstra oppfølging, avholdes det både nasjonale og lokale kartlegginger og tester. I Løten er disse satt opp i et årshjul, og det er rektor som må følge opp at prøver og tester blir gjennomført og deretter lagt inn i VOKAL (elektronisk kartleggingsportal for elevresultater). Elever som skårer under kritisk grense (disse er definert for hver prøve), skal følges opp videre av spes.ped.-ansvarlig ved skolen. Tras-kartlegging TRAS innebærer observasjon/kartlegging av språk hos barnehagebarn i daglig samspill og er et pedagogisk observasjonsverktøy som skal brukes til å observere barns språkutvikling. I tillegg skal det bidra til kompetanseutvikling blant barnehageansatte ved at de blir mer bevisst på hvilke fremgangsmåter, forklaringer og utfordringer som påvirker barns utvikling. Verktøyet ble utviklet som et resultat av en landsomfattende spørreundersøkelse i 2000, og den viste at førskolelærerne gjennom sin utdanning ikke hadde fått tilstrekkelig kunnskap til å kunne vurdere barns språkutvikling. Førskolelærerne ønsket seg et verktøy som kunne bidra til mer systematiske observasjoner av barna, og dermed støttet dem i arbeidet med forebygging av vansker. Løten kommune har tatt i bruk dette verktøyet, og resultatene er sentrale i overgangsinformasjonen mellom barnehage og skole og er ment å gi 1. klasselærerne nyttig informasjon om språksituasjonen til barna i det de begynner på skolen. Overgangsrutiner Løtenskolen har gode rutiner for overgangene. Dette gjelder både mellom barnehage og barneskole, mellom barneskole og ungdomsskole og tilslutt mellom ungdomsskole og videregående skole selv om det da er overgang mellom to ulike forvaltningsnivåer; kommune og fylkeskommune. Overføring av informasjon er kanskje det mest sentrale, og vi har mye å hente på å være åpne med hverandre og bringe viktig informasjon videre. I de tilfellene foresatte må gi sitt samtykke til en slik overføring av informasjon og kunnskap, er det viktig at dette følges opp på en korrekt måte. Oppdaterte rutiner er lett tilgjengelig i det kommunale kvalitetssikringssystemet EQS. Både barnehageansatte, lærere, rektorene, rådgiver og HIPPT er viktige støttespillere i overgangene med ulikt ansvar og ulike oppgaver. Tilpasset opplæring Et av de mest effektive tiltakene vi kan ha er godt tilpasset opplæring. Det er av avgjørende betydning at elevene får opplæring som gir dem nødvendige utfordringer; ikke for store, ikke for små. For å vite noe om hvordan du som lærer skal legge opp din undervisning, må du altså kjenne godt til elevene du har foran deg. Dette med kartleggingsprøver er selvsagt en vesentlig side ved dette, men også vurdering for læring (VFL) handler om å bruke informasjonen fra vurderingssituasjoner inn i den videre undervisningen og læringen. 13

14 Ved å gi tilpasset opplæring kan man langt på vei imøtekomme elever som har faglige utfordringer. Det er imidlertid viktig å ha klart for seg skjæringspunktet mellom tilpasset opplæring og spesialundervisning. Vi kan ikke tilpasse for enhver pris, og deretter ende opp med spesialpedagogiske tiltak sent i skoleløpet i stedet. Målet må være tidlig innsats også knyttet til spes.ped-tiltak, men at disse ikke nødvendigvis skal vedvare gjennom hele skoleløpet. Styrking av ressurser på barnetrinnet Det er et mål å redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak i skolen. Ved å sette inn ressurser tidlig i skoleløpet er det vist gjennom følgeforskning at det kan man redusere behovet for tiltak senere i skoleløpet. Det er i dag en tendens til at antall elever med spesialpedagogiske tiltak øker mye frem mot ungdomsskolen. Ved å styrke ordinær pedagogisk bemanning på 1. og 2. trinn, er det mulig å gi elever en bedre tilpasset undervisning som kan redusere behovet for spesialpedagogiske tiltak senere. Ved å kunne flytte ressurser fra spesialundervisningstiltak til tilpasset undervisning og økt lærertetthet på de yngste trinnene, kan man redusere antall elever som trenger spesialundervisning på høyere trinn. Store elevgrupper og løse rammer er ofte en utfordring for elever som sliter faglig og sosialt. Ved å redusere gruppestørrelsen i praktiske og estetiske fag, vil mange av disse elevene få bedre rammevilkår. En slik endring vil kreve et nært samarbeid med HIPPT i forhold til hvordan sakkyndige vurdering utformes og veiledning på systemnivå. 3.2 Grunnleggende ferdigheter Mål Elevene i Løtenskolen har gode grunnleggende ferdigheter slik at de er godt rustet til videre skolegang, og får de beste forutsetninger for å fullføre videregående opplæring. Tiltak Digitale ferdigheter. Felles implementert IKT-plan for alle skolene i Løten. Mål: Likt grunnlag for digital kompetanse opp mot ungdomsskole Utviklingstrapp klasse: lære for å bruke klasse: bruke for å lære Ferdigheter i å benytte den digitale læringsplattformen Introdusere pc/ nettbrett i barnehagen for å minske ulikhetene mellom barn med ulik tilgang til IKT hjemmefra Muntlige ferdigheter: Integrert i kompetansemål i K-06 14

15 Del av vurderingshandlingene i klasserommet (framlegg, drøftinger, presentasjoner, gruppearbeid og lignende) En del av de lokale læreplanene i alle fag Å kunne lese Kommunal leseplan ØLU videreføres i skolenes eget arbeid Lokale læreplaner i alle fag Kartlegging og tiltak i førskolealder (Tras) Målrettet arbeid i barnehagen for å styrke grunnleggende ferdigheter innenfor språk Å kunne regne Matematikknettverk; faglig utveksling. Kompetanseheving og erfaringsdeling Felles fagdag på planleggingsdag 2011 Lokale læreplaner i alle fag Hverdagsmatematikk opp mot det abstrakte Løten ungdomsskole har valgt regning som ett av satsingsområde i forbindelse med ungdomsskolesatsingen ungdomstrinnet i utvikling Å kunne skrive ØLU videreføres i skolenes eget arbeid Kommunal leseplan tar for seg skriveferdigheter også Lokale læreplaner i alle fag Deltakelse i læringsstøttende prøver i skriving Grunnleggende ferdigheter Bak både Kunnskapsløftet som reform og innføringen av de grunnleggende ferdighetene, lå et ønske om å heve elevenes faglige utbytte. Ferdighetene skal bidra til elevens faglige progresjon gjennom opplæringen i de ulike fagene og inngår som en integrert del av kompetansemålene i læreplanene i alle fag i hele grunnopplæringen.. I Kunnskapsløftet er det definert fem ferdigheter som utgjør grunnleggende forutsetninger for læring og utvikling i skole, arbeid og samfunnsliv. I hver læreplan for fag er det en beskrivelse av hvordan de fem grunnleggende ferdighetene skal bidra til å utvikle elevenes kompetanse i faget, og hvordan disse ferdighetene er en del av denne kompetansen. I arbeidet med å følge opp og forbedre Kunnskapsløftet har departementet ønsket å gjøre progresjonen i de grunnleggende ferdighetene tydeligere i læreplanene. Dette arbeidet følges opp i skolenes arbeid med lokale læreplaner. 15

16 3.3 Samarbeid med andre instanser Mål Skolen er avhengig av et godt samarbeid med mange instanser for å kunne ivareta ulike elevers behov for oppfølging både i og utenfor skolen. Det er et mål at det meste av dette samarbeidet er godt forankret og preget av gode rutiner og tydelige forventninger. Tiltak Skolene har faste møter med HIPPT og har en fast kontaktperson derfra. HIPPT deltar i våre spes.ped.-nettverk med 1 3 personer. Skolen/lærerne må kjenne godt til de ulike nivåene for kartlegging av elever, slik at de vet når faglige og sosiale utfordringer skal løftes videre til samarbeidspartnere utenfor skolen. Skolene har BUT-møter der både helsesøster, barnevern og HIPPT er deltakere. På ungdomsskolen; TUT. Samarbeidsmøter med HIPPT ( Hamarregionen interkommunale Pedagogisk Psykologisk Tjeneste) Skolene har flere møtepunkter med HIPPT i løpet av skoleåret. Dette kan være i forbindelse med skolestartere og avklaring av spesialundervisning for elever som har fått spesialpedagogisk hjelp i barnehagen, det kan være ansvarsgruppemøter rundt enkeltelever, det kan være møter rundt systemrettede tiltak og det kan være samarbeidsmøter der man vurderer situasjonen til de elevene med enkeltvedtak og IOP. Det er en stor fordel med kontinuitet i dette arbeidet, og det er derfor en positiv ordning med faste kontaktpersoner opp mot hver skole, gjerne over flere skoleår. HIPPT og kommunalt spesialundervisningsnettverk HIPPT ønsker å delta i vårt kommunale spes.ped.-nettverk, og prioriterer å stille med minst en person i disse møtene. Det er veldig positivt, og det er en god mulighet til å løfte fram felles problemstillinger som gjelder for skolene og den enkelte spes.ped.-kontakten, samtidig som HIPPT kan presentere sine synspunkter og komme med forslag til bedre rutiner og konkrete tiltak for spesialundervisningen generelt. Gode interne rutiner for samarbeid utenfor skolen En viktig del av et godt samarbeid, handler om at skolen/lærerne er klar over hvilke elevtiltak som skal og bør gjøres FØR man kontakter øvrig hjelpeapparat. Dette handler blant annet om lærernes kjennskap til hvordan de følger opp kartleggingsprøver, nasjonale prøver og tester fra kartleggingsårshjulet, om den spes.ped.-ansvarlige sitt ansvar for utvidet kartlegging og testing, om lærernes kjennskap til hva slags elevsaker som bør drøftes i BUT osv. Det blir unødvendig mye arbeid på mange, dersom rutinene rundt dette ikke er kjent eller ikke blir fulgt opp. 16

17 BUT-møter (Barne- og ungdomstjenesten) Med bakgrunn i at mange elever sliter med skolegangen sin på grunn av forhold delvis utenfor skolen, er det nødvendig at vi har et forum der vi kan drøfte behovet for støtte fra andre instanser. I BUT har man mulighet for å drøfte bekymringer anonymt, slik at man kan få råd om veien videre, men man kan også diskutere saker åpent dersom foresatte har gitt sitt samtykke eller aller helst kan delta selv. I møtet deltar barnevern, PP tjenesten, helsetjeneste og skole. For ungdomsskolen er det et eget tverrfaglig ungdomsteam (TUT) med samme funksjon. For skolene er det et uttalt ønske at disse møtene prioriteres og at man har et samarbeid rundt vanskelige saker. I Løten som i landet ellers er det en økning av elever som sliter med psykiske problemer og/eller som har en vanskelig hjemmesituasjon grunnet foreldrenes psykiske helse. Dette utfordrer skolene, og kan utgjøre en stor belastning for skolenes læringsmiljø. Det er ikke entydig positive tilbakemeldinger på at vi lykkes med et godt samarbeid rundt disse elevene, og det er det grunn til å ta tak i. 3.4 Vurdering for læring Mål Løten kommune ønsker å ha god kvalitet på de tilbakemeldingene som elevene får og god vurderingskompetanse hos lærerne. Tiltak Felles samlinger der vurdering for læring er tema Gode lokale læreplaner i aktiv bruk Kollektiv vurderingskultur i skolene Digital vurderingsbok i læringsplattformen slik at elever og foresatte har lett tilgang til skriftlige vurderinger Felles samlinger der vurdering for læring er tema Det er allerede gjort mye godt arbeid i Løten rundt vurdering for læring, og blant annet har det vært avhold en felles p-dag (høsten 2012) med dette temaet. I november 2013 var det en felles planleggingsdag der Gordon Stobart var ekstern foredragsholder. 17

18 Gode lokale læreplaner i aktiv bruk Det har tatt tid å få på plass gode lokale læreplaner, og nye sentrale læreplaner har gjort det nødvendig med gjennomganger, revideringer og forbedringer. Målet er at vi skal få til en likere praksis bl.a når det kommer til elevvurdering, fordi vi i de lokale læreplanene beskriver ulik grad av måloppnåelse og hva som skal kjennetegne elevenes kompetanse på ulike nivåer. Det er viktig at vi kommer dit at planene er i aktiv bruk, og at vi samtidig er innstilt på stadig å evaluere dem. Kollektiv vurderingskultur i skolen Utnytte skolens samlede vurderingskompetanse gjennom deling, teamsamarbeid og skolebasert utvikling. Digital vurderingsbok Læringsplattformen gir lett tilgang til skriftlige vurderinger for elever, foresatte og lærere. Gjennom å bruke vurderingene slik at de gir gode framovermeldinger til elevene om læringsstrategi og læringsprosess vil effekten av undervisingen øke. 3.5 Satsing på ungdomstrinnet Mål Det er en nasjonal målsetning å fornye ungdomstrinnet slik at vi får en mer praktisk og variert undervisning som elevene opplever som relevant og mer motiverende. Dette er forankret i Meld. St. 22 Motivasjon Mestring Muligheter ( ). For Løten kommune er målet tilsvarende. Tiltak Innføre valgfag i tråd med nasjonale føringer Gi tilbud om arbeidslivsfag Ha fokus på klasseledelse (bl.a. gjennom opplegget for skolebasert kompetanseutvikling) Videreføring av Ny GIV-satsingen, men da inn under ungdomstrinnet i utvikling. Løten ungdomsskole er med i pulje 1, og blir nå fulgt opp av regionenes utviklingsveiledere og Høgskolen i Hedmark. Åpne for mulighet til å ta fag på videregående Øke kompetansen innenfor vurdering for læring 18

19 Ungdomsskolesatsingen Fra Kunnskapsdepartementet har vi fått Stortingsmelding 22 ( ) om ungdomstrinnet: Motivasjon Mestring Muligheter. Undersøkelser har vist en tydelig nedgang i motivasjon for skolearbeid etter hvert som elevene blir eldre. Målet med å fornye ungdomstrinnet er derfor å gjøre undervisningen mer motiverende og variert, slik at vi får elever som opplever undervisningen som mer relevant og givende og forbedrer sine læringsresultater. Ungdomsskolen må i større grad møte de elevgruppene som tar tilstrekkelig del i læringen og i klassefellesskapet. Noen sentrale områder innenfor satsingen: - Økt valgfrihet gjennom innføring av valgfag - God læring og godt læringsmiljø gjennom bedre klasseledelse - Bedre opplæring i grunnleggende ferdigheter i alle fag - Særskilt satsing på regning gjennom skolebasert kompetanseutvikling og samarbeid med Høgskolen i Hedmark - Særskilt satsing på klasseledelse gjennom skolebasert kompetanseutvikling og samarbeid med Høgskolen i Hedmark - Arbeid i kollegiet med hvordan det skal gjøres ved Løten ungdomsskole - Skolens ressurslærer som skal styre satsningen sammen med ledelsen Valgfag Valgfag ble introdusert for 8. trinn fra skoleåret 2012/2013 og fra høsten 2014 har alle ungdomsskoleklasser valgfagtilbud. Det er utarbeidet læreplaner fra Utdanningsdirektoratet og Løten ungdomsskole tilbyr valgfag ut fra kompetanse hos lærerne og elevønsker. Ungdomsskolene kan velge blant følgende fag: 1. Sal og scene 2. Design og redesign 3. Demokrati i praksis 4. Forskning i praksis 5. Produksjon av varer og tenester 6. Internasjonalt samarbeid 7. Fysisk aktivitet og helse 8. Teknologi i praksis 9. Medier og informasjon 10. Innsats for andre 11. Levande kulturarv 12. Reiseliv 13. Trafikk 14. Natur, miljø og friluftsliv Arbeidslivsfag Løten ungdomsskole gav tilbud om arbeidslivsfag fra skoleåret 2013/2014, men fikk ikke tilstrekkelig med søkere til faget. Erfaringene fra skolene som har hatt arbeidslivsfag tidligere er svært gode, så det er grunn til å holde fast på tilbudet til elevene. Alternativet til arbeidslivsfag er fremmedspråkene spansk, tysk eller fransk, eller fordypning i enten norsk eller engelsk. Muligheter for å ta fag på videregående Det er viktig at vi tar vare på alle elevene våre, også de som trenger ekstra utfordringer. I hovedsak gjøres dette innenfor området tilpasset opplæring i det ordinære klasserommet, men det er også åpnet for og oppfordret til et økt samarbeid med videregående skole for at elevene kan ta fag på et høyere nivå. Dette innebærer samtidig at elevene må meldes opp til 19

20 eksamen på et tidligere tidspunkt enn 10. trinn, og krever derfor en planlagt prosess allerede ved overgangen til ungdomsskolen. Skoleåret 2013/2014 deltok et utvalg elever på 10. trinn i nettbasert matematikkundervisning på Hamar katedralskole med ekstra oppfølging fra lærer på ungdomsskolen, samt en noe utvidet skoledag. 3.6 Elevenes lærings- og arbeidsmiljø Mål Skolene i Løten skal ha et godt og inkluderende miljø. Kommunen har skrevet under på Manifest mot mobbing, og vi har nulltoleranse for mobbing i skolene og klare regler og rutiner for arbeidet med elevenes psykososial miljø. Dette er forankret i Meld. St. 18 Læring og fellesskap ( ). Tiltak De årlige resultatene fra Elevundersøkelsen skal følges opp på skolene (både på trinn, i lærerkollegiet, og i skolenes skolemiljøutvalg) Alle skolene skal ha ordens- og oppførselsreglement som jevnlig oppdateres, og som er godt kjent for både ansatte, elever og foresatte. Alle skolene skal kjenne til Handlingsplanen mot mobbing, og være godt kjent med rutiner og retningslinjer for hvordan saker behandles. I det forebyggende arbeidet er det viktig å legge vekt på tverrfaglig kompetanse og dermed involvere både skolehelsetjeneste og SLT. Dersom skoler ønsker å bruke forebyggende program, er det ønskelig å finne fram til programmer med godt dokumenterte resultater. Løten kommune har Trivselsledere og opplever positive og elevaktive friminutt. Skolene skal benytte Utdanningsdirektoratets veiledere for skolens arbeid mot mobbing. 20

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015

SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 SOLVANG SKOLES PEDAGOGISKE UTVIKLINGSPLAN 2014/2015 Vår visjon: Nasjonale satsingsområder: Kommunale satsingsområder: Hamarskolen som merkevare Kunnskap til styrke Økt læringsutbytte og grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS!

HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! HANDLINGSPLAN FOR GOA SKOLE ME BRYR OSS! Vi bryr oss om: Elevenes sosiale kompetanse Elevenes faglige kompetanse Elevenes fysiske miljø Elevenes læringsmiljø Presentasjon Goa skole er en 1-10 skole. Inneværende

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR SPJELKAVIK UNGDOMSSKOLE KOMPETANSEUTVIKLINGSSTRATEGI FOR PERIODEN 2005 2008 HANDLINGSPLAN FOR SKOLEÅRET 2008/09 I treårsperioden 2005 2008 vil målet for kompetanseutviklingsarbeidet

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID

MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,

Detaljer

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN)

KORT BESKRIVELSE AV VIRKSOMHETEN I 2013 (DRIFTSPLAN) OM PLANEN Utviklingsplanen er en skriftlig framstilling av ønsket praksis og angir mål for skolen. Den er ledd i kommunens plansystem, viser prioriterte mål og gir retningslinjer for det daglige arbeidet

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Oppvekstmanifest. Trondheim SV

Oppvekstmanifest. Trondheim SV Oppvekstmanifest Trondheim SV Læring for livet Trondheim kommune ble i 2010 kåra til årets barne- og ungdomskommune. For å leve opp til denne tittelen mener sv at det må satses videre på gode tiltak for

Detaljer

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole

STRATEGI- OG ÅRSPLAN 2015 NORDSTRAND SKOLE. Dato: 6. januar 2015. Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Nordstrand skole STRATEGI- OG ÅRSPLAN NORDSTRAND SKOLE Dato: 6. januar Utdanningsetaten Besøksadresse: Telefon: 23 38 40 00 Org.nr.: 974590069 Nordstrand skole Nordstrandveien

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5

KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR OPPVEKSTSEKTOREN 2006-2009 06/145-5 Innholdsfortegnelse 1 Målgrupper / kommunale kontaktpersoner... 4 2 Plan for gjennomføring... 4 2.1 Ledere på kommunalt nivå... 4 2.2 Kompetanseutvikling

Detaljer

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING HANDLINGSPLAN MOT MOBBING 1 INNHOLD: Hva sier loven om mobbing? s. 3 Hva er mobbing? s. 3 Teori og kompetanse s. 4 Målsetting s. 4 Forebyggende arbeid s. 4 Tiltak for avdekking av mobbing s. 5 Samarbeid

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike!

Kvalitetsutviklingsplan. for. Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Kvalitetsutviklingsplan for 2011 2013 Alle på Raumyr skole skal arbeide sammen for å bli trygge, ansvarlige og kunnskapsrike! Grunnleggende ferdigheter Kongsbergskolen: Elevene skal gjennom hele grunnskoleløpet

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby

Skolebasert kompetanseutvikling. Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Skolebasert kompetanseutvikling Grunnskolesjef i Hamar kommune Anne-Grete Melby Hamar Åpen Modig På Hel Hamarskolen som merkevare Framoverlent i Hamarskolen Hamarskolens kvalitetsvurderingssystem Utviklingsplaner

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO

Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Felles pedagogisk praksis på Hatlane skole og SFO Hatlane skole og SFO Hatlane skole (tidl. Nørvasund skole) er en skole som startet i 1931. På 1990-tallet ble skolen slått sammen med Ratvikåsen spesialskole.

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16

VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 VIRKSOMHETSPLAN 2015-16 1 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 Mål: 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager Resultatambisjoner:

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap

Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Læring og sunn utvikling i et trygt fellesskap Strategisk plan for Ytteren skole 2014-2017 Innhold 1. Innledning 2. Forankring og faglige begrunnelser for valg av prioriterte områder 3. Framdriftsplan

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå

Strategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen

Detaljer

God læring for alle!

God læring for alle! Pedagogisk utviklingsplan for Eidsbergskolen 2012 2016 God læring for alle! 19.09.2012 Innholdsfortegnelse: Pedagogisk utviklingsplan... 1 Innledning:... 2 Forankring i kommuneplanen for Eidsberg:... 3

Detaljer

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015

Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] RINGERIKE KOMMUNE Oppvekst og kultur Handlingsplan for grunnskolen 2013-2015 Alle skal oppleve mestring hver dag Ringerike kommune: «Best for barn!»

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 VELKOMMEN TIL FORELDREMØTER HØSTEN 2014 MED FOKUS PÅ KUNNSKAP OG GLEDE Innhold og hovedpunkter Litt om skolen og læringsmiljøet Forventninger og satsingsområder Samarbeid skole hjem Foreldremøtene høsten

Detaljer

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere

TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå

Detaljer

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18

Bakås skole 18.12.2014. Bakås skoles strategiske plan 2015-18 Bakås skole 18.12.2014 Bakås skoles strategiske plan -18 1 Hva er en strategisk plan? En strategi er handlinger med hensikt å nå spesifikke mål. Strategisk plan er et styringsdokument skolen. Strategisk

Detaljer

Virksomhetsplanlegging

Virksomhetsplanlegging Virksomhetsplanlegging Hva skal hver og en iverksette for å lukke gapene mellom der vi er og dit vi vil? Hva skal vi begynne med og hva skal vi slutte med? Vi skal gå i samme retning, men kan velge ulike

Detaljer

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing

Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Skolens plan for et godt læringsmiljø og handlingsplan mot mobbing Planens plass i systemet Denne planen er en del av kvalitetssystemet og er utarbeidet i samarbeid mellom ansatte, elever og foresatte

Detaljer

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole

Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole Plan for utvikling av sosial kompetanse for Fjellsdalen skole PLAN FOR UTVIKLING AV ET POSITIVT ELEVMILJØ I opplæringsloven 9a-1 står det at «Alle elever har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy.

Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. Program for nyutdannede/nytilsatte pedagoger i barnehage og skole i Inderøy. KS, Kommunenes Sentralforbund og Kunnskapsdepartementet skrev 5. februar 2009 under en avtale om veiledning av nytilsatte nyutdannede

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

LOKAL PLAN. Vang skole

LOKAL PLAN. Vang skole LOKAL PLAN Vang skole 2010 1 FORORD Denne planen er på sitt vis en del av et historisk vendepunkt i Ryggeskolen. Siden 2002 har skolene fungert som selvstendige driftsenheter. Fra skolesjefen sluttet i

Detaljer

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø:

Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: Utarbeidet på bakgrunn av Opplæringslovens kap.9a elevenes skolemiljø: 9a-1: Elevane sitt skolemiljø Alle elevar i grunnskoler og videregåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen 1 FUBs kvalitetsdokument Kvalitet i barnehagen Innledning Barna er det viktigste vi har. Foreldrene er barnas viktigste ressurs og den viktigste samarbeidspartneren for barnehagen. Foreldrenes innflytelse

Detaljer

Årsmelding for skoleåret 2012 2013

Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Årsmelding for skoleåret 2012 2013 Selvik skole ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Side: 1 Innholdsfortegnelse: 1. God oppvekst Side 3 a. Tidlig

Detaljer

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011

ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 ÅRSPLAN ÅSGÅRD SKOLE 2011 Tema: God faglig og sosial utvikling for alle elevene. Strategisk mål: Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre.

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15

Lier kommune. Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Lier kommune Kvalitetsplan for lierskolen 2013-15 Innhold: Kvalitetsplan for skolene i Lier... 3 1.0 Visjon for lierskolen... 5 Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer!... 5 2.0 Fokusområdene...

Detaljer

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta

Utdanningspolitiske satsingsområder. Utdanningsforbundet Alta 2015 Utdanningspolitiske satsingsområder Utdanningsforbundet Alta Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i barnehagen Vil ditt parti arbeide for å løfte kvaliteten i gjennom å satse på systematisk

Detaljer

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016

Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Plan for kvalitetsutvikling i skole og barnehage 2016-2019 Rindal kommune 2016 Vedtatt i driftsstyret den 12.4.2016 DS-038/16 Side 1 Innhold FORORD... 3 1. RAPPORTERING FOR 2015... 4 2. STRATEGISK PLAN

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Velkommen til 8. trinn

Velkommen til 8. trinn Velkommen til 8. trinn Møtets formål Fellesorientering for alle klasser Orientering om den enkelte klasse Referat: www.nes.-ak.kommune.no Vormsund ungdomsskole/foresatte Velkommen Kort presentasjon av

Detaljer

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel

Velkommen til foreldremøte. Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Velkommen til foreldremøte Med blikk for alle! Samarbeid Læring Trivsel Agenda Velkommen ved skolens ledelse Felles informasjon Elevenes læring Skolens satsingsområder FAU AKS Annet Presentasjon av lærere

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127

Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 (Her skal det settast inn eit bilete ihht. grafisk profilmal) Opplæringsplan for Åmli kommune 2014-2018 Vedtatt av kommunestyret 23.09.2014, K-sak 14/127 INNHOLD: 1 Overordnet mål... 3 2 Faglig utvikling...

Detaljer

Psykisk helse i Osloskolene

Psykisk helse i Osloskolene Psykisk helse i Osloskolene Oppdage Ta aksjon Ikke miste av syne Et prosjekt i regi av i Oslo i samarbeid med Helse og velferdsetaten. Tverrfaglig og tverretatlig i Oslo kommune: Skole, PPT, barnevern,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14

VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 VIRKSOMHETSPLAN SÆTRE SKOLE 2013-14 Samfunn Overordnede mål for seksjon for oppvekst 2008-2012 1. Etablere og videreutvikle samarbeid med HiT innenfor; a. skolebasert lærerutdanning og øvingsbarnehager

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tom Lassen Havnsund Arkiv: A20 &34 Arkivsaksnr.: 14/3885 KVALITETSSYSTEM FOR SKOLENE I MODUM Rådmannens innstilling: Saken tas til orientering Saksopplysninger: Rådmannen viser

Detaljer