SkatteFUNN. Årsrapport 2002

Transkript

1 Norges forskningsråd SkatteFUNN Årsrapport 2002 Ragnhild Rønneberg April 2003

2 Innhold SAMMENDRAG OG HOVEDKONKLUSJONER side 3 INNLEDNING side 5 ORDNINGEN side 5 Krav til søker og prosjektet Forskning eller Utvikling Formelle brev ORGANISERINGEN AV ARBEIDET MED SkatteFUNN side 7 Sekretariatet Markedskontakt Samarbeidet med SND Klageutvalget Skatteetaten SkatteFUNN-PROSJEKTENE side 11 Fylkesvis fordeling Bransjevis fordeling Prosjekttyper SkatteFUNN-bedriftene Prosjektdata Budsjettering Samarbeid FoU-institusjonenes rolle Forskning, nyskaping og innovasjon Rapportering VIDERE UTVIKLING side 16 Markedsføring, søknader og saksbehandling Synergier med andre program i Forskningsrådet Evaluering ØKONOMI side 18 SLUTTKOMMENTAR side 19 Vedlegg 1. Forskrifter side Maksimal offentlig støtteandel side Malbrev godkjenning side Malbrev avslag side Fylkesvis fordeling av SkatteFUNN-søknader side Bransjevis fordeling av SkatteFUNN-søknader side Prosjekttyper side Søknads- og saksbehandlingsskjema side Mal årsrapport side Mal sluttrapport side Revisorskjema RF-1053 side 44 Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 2 av 46

3 Sammendrag og hovedkonklusjoner Skattefradragsordningen for forsknings- og utviklingskostnader (SkatteFUNN) er en rettighetsbasert ordning for foretak som driver skattepliktig virksomhet i Norge. SkatteFUNN er hjemlet i skattelovens Virksomheter som gjennomfører FoUaktiviteter og nyskapningstiltak innenfor lovens rammer, har rett til et skattefradrag på inntil 20 prosent av dokumenterte kostnader i godkjent(e) prosjekt(er). Dersom prosjektet gjennomføres av virksomheten selv eller i samarbeid med kunder, leverandører eller andre, er fradragsgrunnlaget 4 millioner kroner per år. Fradragsgrunnlaget øker til 8 millioner kroner per år dersom foretaket samarbeider med en godkjent FoU-institusjon. SkatteFUNN kom i gang 4. oktober 2002, men ble gjort gjeldene for prosjekter med påløpte og dokumenterbare kostnader for hele år Ordningen fikk etter meget kort tid god respons i næringslivet, dels fordi ordningen er lett å ta i bruk, er effektiv, virker ubyråkratisk og at det tilstrebes saksbehandling innen 14 dager. Forskningsrådet samarbeider med SND om SkatteFUNN både når det gjelder markedskontakt og saksbehandling. Et sekretariat bestående av 6 fast ansatte i Forskningsrådet og 8 SND medarbeidere på deltid har dannet kjernen i SkatteFUNN; i tillegg har det vært benyttet eksterne ressurser til utvikling av dataløsninger, markedsmateriell og opplæringstiltak. Ved utgangen av året var det registrert noe over 3100 søknader. Av disse ble 2670 godkjent. Det totale budsjettet for de godkjente prosjektene var ca. 4,5 milliarder kroner, med et beregnet skattefradrag på ca. 760 mill. kroner for 2002 (Tabell 1). Vår vurdering er at skattefradraget vil være lavere enn disse 760 mill., kanskje ned mot 600 mill. kroner, da all erfaring tilsier at FoU-prosjekter har en tendens til å ta lengre tid enn planlagt, og ofte må vike prioritet til andre driftsoppgaver. Av de godkjente prosjektene var 782 beskrevet å være i samarbeid med FoUinstitusjoner, med innkjøpte tjenester budsjettert til vel 320 mill. kroner. Ca. 96 prosent av disse prosjektene er i samarbeid med norske FoU-miljøer, hvorav SINTEF utgjør hovedaktøren. Ca. 6 prosent (44 prosjekter) er beskrevet i samarbeid med utenlandske FoU-miljøer, og disse prosjektene er hovedsakelig innenfor det biomedisinske området. SkatteFUNN, som i 2002 var rettet mot små foretak, fikk ca søknader fra foretak med 0-10 ansatte, hvorav ca.100 søknader fra enkeltmannsforetak. Kun 7 prosent (180 stk) av søknadene var fra foretak med flere enn 50 ansatte. Ca. 20 prosent av søkerne hadde mer enn én søknad. En rekke søknader gjaldt for flere år fremover, slik at man ved årsskiftet allerede hadde 1809 søknader godkjent for 2003 med totalt budsjettert prosjektsum på vel 3,4 milliarder kroner. Ca. 16,5 prosent av prosjektene (526) i 2002 ble avslått, mange av dem på grunn av at de ikke var i henhold til kriteriene (hovedsakelig pga. mangelfullt FoU-innhold), og en del søknader ble returnert pga. mangelfullt utfylt søknad. Over 100 av de returnerte søknadene ble ikke sendt inn på nytt. Frem til midten av desember var det registret ca. 600 søknader i databasen; resten kom inn i siste halvdel av desember. I den tidlige fasen av SkatteFUNN greide sekretariatet å holde ca. 14 dagers saksbehandlingstid, men da det store rushet kom i desember, ble det kapasitetsproblemer både hos SND og Forskningsrådet. Dette ble løst ved en Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 3 av 46

4 formidabel dugnadsinnsats og prioritering av SkatteFUNN både hos SND og Forskningsrådet. I månedsskiftet januar/februar var sekretariatet à jour med saksbehandlingen, med unntak av søknader som lå i retur fra SND til søker, søknader som av datatekniske grunner ikke hadde kommet inn før 31. desember 2002, og klagesaker. For søknader knyttet til år 2002 er det mottatt 84 klager, hvorav 15 er imøtekommet. Disse forhold har medført at tallmaterialet og statistikken som var tilgjengelig per. 31. desember 2002, har endret seg noe, men ikke vesentlig, frem til 1.april Med den respons SkatteFUNN har fått, er det tydelig at dette er et sterkt virkemiddel som bidrar til å heve FoU-aktivitetene i Norge opp mot OECD-gjennomsnittet, men slik vi ser dette, er dette alene ikke tilstrekkelig. Det må derfor rettes økt innsats også mot de direkte virkemidlene. Tabell 1: Søknader i SkatteFUNN (per ) Totalt antall søknader (inkl. returnerte og avslag) *) Total prosjektsum, kkr Antall godkjente Total prosjektsum, kkr (sum godkjente prosjekter) Beregnet skattefradrag, kkr **) (sum godkjente prosjekter) Antall avslag (antall returnerte) ***) 418 (108) Antall godkjente prosjekter i samarbeid med godkjent FoUinstitusjon Innkjøpt FoU (godkjente prosjekter), kkr *) Antall søknader per var Noen søkere hadde problemer med å få sendt sine søknader pga. datatekniske problemer i SkatteFUNN-basen, og ble først registrert i databasen de første dagen i En del av disse søknadene er godkjent, og således tilbakeført til materialet gjeldende for **) Skattefradraget er beregnet ut fra summen av det som er godkjent knyttet til de maksimale fradragsrammer for prosjektene. Som eksempel kan det i et prosjekt være budsjettert med 20 mill. kroner, mens det maksimale fradragsgrunnlaget er hhv. 8 eller 4 mill kroner, avhengig av om man i prosjektet inngår samarbeid med godkjent FoU-institusjon. Skattefradraget blir i disse to tilfeller hhv. 1,6 mill eller kroner ikke 4 mill. kroner som ville reflektere 20 prosent av 20 mill. kroner i dette eksempelet. Det er korrigert for slike forhold i det som ligger i beregnet skattefradrag. ***) I rubrikken over antall avslag er det også gitt tall for antall returnerte søknader. For år 2002 ble det gitt 418 avslag knyttet til avslagskriteriene for SkatteFUNN. 108 søknader ble returnerte og ikke fulgt opp videre av søker. Også returnerte søknader er med i totaltallene i databasen. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 4 av 46

5 Innledning Ordningen med offentlig støtte til Forsknings- og utviklingsprosjekter i næringslivets regi (FUNN-ordningen), ble avsluttet 31. desember I tråd med Hervik-utvalgets forslag i NOU 2000: 7 og merknadene i Innst. S. nr. 325 ( ), ble tiltaket erstattet med SkatteFUNN, vedtatt av Stortinget 4. desember 2001, men med ikrafttredelse først 4. oktober Dette skjedde etter at også det europeiske samarbeidsorganet ESA hadde gitt sin tilslutning til ordningen. Hovedmålet med SkatteFUNN-ordningen er å øke næringslivets FoU-innsats og nyskaping gjennom mer systematisk FoU-arbeid. SkatteFUNN er et ledd i Regjeringens plan for å komme opp på OECD-nivået mht. forskning og utvikling (øke fra dagens nivå på 1,62 prosent til 2,3 prosent av BNP innen 2005). FoU-undersøkelsene som utføres av SSB, omfatter ikke foretak med færre enn 10 sysselsatte. Siden SkatteFUNN også retter seg mot de små foretak, vil SkatteFUNNordningen synliggjøre en større FoU-aktivitet i næringslivet enn tidligere registrert. Ordningen SkatteFUNN er rettighetsbasert og lovregulert. I forskriftene til i lov av 26. mars 1999 er det beskrevet betingelser for å kunne få fradrag for kostnader til forskning og utvikling (vedlegg 1). En forutsetning for å kunne søke SkatteFUNN i 2002 var at skatteyter oppfylte minst to av følgende tre vilkår: a) virksomhet med mindre enn 80 millioner kroner i salgsinntekt b) virksomhet med mindre enn 40 millioner kroner i balansesum c) virksomhet med færre enn 100 ansatte Prosjekter som ble godkjent av SkatteFUNN, gav i utgangspunktet et fradrag i skatt for 20 prosent av de totale prosjektkostnadene. I samsvar med ESAs merknader til ordningen ble skattefradraget satt til 18 prosent for foretak som var eiet med 25 prosent eller mer av virksomheter som var større enn EUs SMB-definisjon. I henhold til Skatteloven var følgende kostnader grunnlag for fradrag: a) Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 4 millioner kroner i inntektsåret. b) Skattyters kostnader til forsknings- og utviklingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 8 millioner kroner i inntektsåret, dog slik at innkjøp av FoU-tjenester over 4 millioner kroner i sin helhet måtte knyttes opp til en godkjent FoU-institusjon. Samlet fradragsgrunnlag for FoU, som både er egenutført og utført av godkjent FoUinstitusjon, kunne ikke overstige 8 millioner kroner i inntektsåret. Disse begrensningene gjaldt på bedriftsnivå ikke pr. prosjekt. Den enkelte søker kunne med andre ord ha flere prosjekter innenfor rammen. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 5 av 46

6 For å godkjennes i ordningen skal et prosjekt ha som mål å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. Videre omfattes virksomhet der resultatene fra industriell forskning omsettes i en plan, et prosjekt eller et utkast til nye forbedrede produkter, produksjonsprosesser eller tjenester, samt utvikling av en første prototype eller pilotprosjekt som ikke kan utnyttes kommersielt. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg blir ikke godkjent; herunder prosjekter som: har karakter av løpende drift; omfatter modifikasjon av bedriftens produksjon, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter; hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring; i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser; består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr; går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt; kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende; består i å lage anlegg for produksjon; går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly; har til formål å lete etter eller å påvise mineralske forekomster, naturressurser eller lignende, med mindre det dreier seg om å utvikle nye avanserte teknikker som kan patenteres; utgjør bedriftens kontingenter, eller andeler til finansiering av fellesforskning der hvor dette ikke er knyttet til gjennomføring av et konkret samarbeidsprosjekt hvor bedriften er aktivt involvert. Forskning eller Utvikling? Ved godkjenning av et prosjekt ble det tatt stilling til om et prosjekt var Forskning (F) eller Utvikling (U) i hht. gjeldende definisjoner. Med industriell forskning (F) forstås all planlagt forskning og/eller kritiske undersøkelser som gjøres for å erverve ny kunnskap og for at denne kunnskapen kan utnyttes i utviklingen av nye produkter, produksjonsmetoder eller tjenester, eller som medfører merkbare forbedringer i allerede eksisterende produkter, produksjonsmetoder og tjenester. Med prekompetitivt utviklingsarbeid (U) forstås arbeid basert på resultater fra industriell forskning som retter seg mot utforming av nye eller forbedrede produkter, produksjonsmetoder eller tjenester, uavhengig av om de er bestemt for salg eller kommersiell utnyttelse eller ikke. Dette inkluderer også utforming av en første prototyp, dersom denne ikke kan utnyttes kommersielt. Utviklingsarbeid kan videre omfatte konseptuelle formuleringer og utforming av andre produkter, produksjonsmetoder eller tjenester, samt demonstrasjons- og pilotprosjekter, forutsatt at disse ikke kan omdannes eller utnyttes til industriell anvendelse og/eller kommersiell utnyttelse. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 6 av 46

7 Klassifiseringen av F eller U gir en pekepinn på graden av nyhet og innovasjon i et prosjekt, men har utover dette betydning for mulig maksimal offentlig støtte. I sentrale strøk er den maksimale offentlig støtte for små og mellomstore bedrifter 60 prosent for F og 35 prosent for U; noe lavere for større bedrifter. Andelen offentlig støtte for både store og små foretak øker med 5 prosent i hver kategori for bedrifter i utkantstrøk og øker ytterligere, dersom prosjektet inngår i et EU-samarbeid (vedlegg 2). Formelle brev Det ble benyttet særskilte brev i korrespondanse med søker, når søknaden var behandlet. Malbrev for Godkjenning av FoU-prosjekt innen SkatteFUNN finnes i vedlegg 3 og Avslag på søknad om godkjenning av FoU-prosjekt innen SkatteFUNN i vedlegg 4. Utover dette har nettstedet bred dokumentasjon av reglene og veiledning for ordningen overfor søkere og andre interessenter. Presseoppslag bl.a. om ordningen og enkelte søkere som har fått mediedekning for sine prosjekter, er lagt ut på nettstedet. Der ligger også svar på en del vanlige spørsmål som har kommet inn i løpet av året. Organiseringen av arbeidet med SkatteFUNN-ordningen Forskningsrådet har i oppgave å ivareta organiseringen og administrasjonen av ordningen. Erfaringene fra FUNN-ordningen gjorde at man videreførte elektronisk saksbehandling via et eget nettsted for SkatteFUNN ( Det ble lagt betydelige ressurser i utvikling av et nettsted hvor både søknadsskjema, veiledning og generell informasjon skulle være tilgjengelig. Søker logger seg på med egendefinert brukernavn og passord, og kan opprette søknader etter behov. Det kan søkes fortløpende, men innenfor utløpet av det året prosjektet søkes godkjent for. Det kan søkes for flere år av gangen, og godkjenning gjelder for prosjektperioden, forutsatt at søker ikke rapporterer vesentlige endringer. Foretak kan kun søke via internett og foretakets fylkesvise tilhørighet fører søknaden automatisk til registrering og oppfølging i det aktuelle SND distriktskontor. SND har hovedansvaret for kontakten med kundene, gir hjelp og veiledning i forhold til søknadsprosessen og gir innstilling om prosjektet i forhold til kriteriene. Forskningsrådet vurderer søknadene i forhold til prosjektenes FoU-innhold og generelle krav for ordningen. Det datatekniske systemet er utviklet slik at all prosjektinformasjon, SNDs vurderinger og bakgrunn for den innstilling som er gitt, samt Forskningsrådets vurdering og konklusjon forefinnes elektronisk i databasen som er opprettet for SkatteFUNN. Under forutsetning av at søker gir adekvate prosjektopplysninger, skal selve saksbehandlingen kunne gjøres i løpet av ca. 14 dager. Dette innbefatter både SNDs innstilling av prosjektet og Forskningsrådets godkjennelse (evt. avslag). Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 7 av 46

8 I saksbehandlersystemet er det lagt inn vurderingskriterier i hht. ESAs krav om prosjektets FoU-innhold, teknologisk og markedsmessig risiko, innovasjonsgrad og addisjonalitet. Dette er forhold som er av betydning også mht. evaluering av ordningen. Det er anledning til å klage på avgjørelser fattet av Forskningsrådet. Et eget organ er opprettet for å ivareta eventuelle klager på saksbehandlingen (se mer om dette på side 10). Sekretariatet SkatteFUNN-ordningen er knyttet til området Industri og energi i Forskningsrådet, og er herunder fra organisert som en egen avdeling. Sekretariatet bestod i 2002 av seks saksbehandlere, dels med erfaring fra FUNN-ordningen og spisskompetanse innen forskningsaktuelle fagfelt. I tillegg ble det anvendt noe innleid arbeidskraft og flere fra Forskningsrådet ble engasjert i saksbehandlingen da søknadsmengden økte med over 2000 saker rundt årsskiftet. En vesentlig del av virksomheten i sekretariatet har i perioden bestått i å etablere søknads- og saksbehandlerverktøy for virksomheten, drive opplæring av saksbehandlerne og informere om ordningen. I tillegg til drift og vedlikehold av nettstedet har det vært lagt ressurser inn i produksjon av informasjonsmateriell og markedskontakt. Ved årsskiftet hadde sekretariatet følgende faste bemanning: i Forskningsrådet: Ragnhild Rønneberg, avdelingssjef Frank Norderhaug, rådgiver Gro-Anett Sundstrøm Olsen, rådgiver Arnljot Skogvang, rådgiver Sissel Øverlie, rådgiver Eva Elisabeth Haugen, konsulent og i SND: Eva Borch Elvevoll, kontorsjef SND Troms (dekket også Finnmark og Nordland) Per Even Bjørnevåg, soussjef SND Nord-Trøndelag (dekket også Sør-Trøndelag) Torill Sunde Tvinnereim, soussjef SND Møre og Romsdal Anne Øvrebø, soussjef SND Hordaland (dekket også Sogn og Fjordane) Erling Johansson, soussjef SND Rogaland Karl Martin Østbøll, rådgiver SND Buskerud (dekket også Vestfold, Hedmark, Oppland) Jan-Henrik Sæther, kontorsjef SND Oslo og Akershus (dekket også Østfold) Lasse Leirfall, kontorsjef SND Agder (dekket også Telemark) Markedskontakt Da ordningen ble lansert, var det behov for å drive informasjons- og markedsarbeid for å gjøre ordningen kjent, blant annet via Forskningsrådets kontaktnett, NHO, HSH, ulike bransjeorganisasjoner, revisjonsselskaper, arbeidsgiver- og interesseorganisasjoner, SNDs distriktskontor, og direkte ovenfor et antall tilfeldig utvalgte foretak i målgruppen. Et informasjonshefte om SkatteFUNN, blant annet med eksempler fra FoU-aktiviteter i små og mellomstore foretak, ble distribuert i et opplag på Det ble også kjørt annonser i trykte og web-baserte medier. En MMI-undersøkelse som ble foretatt i september 2002 blant 400 foretak med inntil 100 ansatte, viste at interessen for SkatteFUNN var meget stor. Hele 7 av 10 bedrifter svarte at SkatteFUNN ville bidra til Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 8 av 46

9 økt FoU-innsats, hvilket tyder på at Regjeringen får støtte for sitt syn på at skattefradragsordningen vil bidra til økt FoU-innsats i næringslivet. Markedsarbeidet som ble gjort både fra SND og Forskningsrådet, var dels basert på utsagn og resultater fra MMI-rapporten blant annet ble det informert om og fokusert på betydningen av FoU som et strategisk virkemiddel for verdiskapning. Markedsoppmerksomhet i løpet av årets tre siste måneder antas å være delvis årsak til at langt flere benyttet seg av ordningen enn det myndighetene la til grunn for sine vurderinger året før. At SkatteFUNN oppfattes som en ubyråkratisk ordning, er på bedriftenes premisser (dvs. rettighetsbasert, dekker bedriftenes egne behov for kunnskaps- og kompetanseutvikling) samt at saksbehandlingstiden er kort (ca. 14 dager), er viktige momenter for responsen på ordningen. Over 2/3 av søknadene i 2002 ble registrert på nettstedet i løpet av desember. Dette førte til kapasitetsproblemer mht. saksbehandling innen 14-dagersfristen. Sekretariatet (inkl. SNDs medarbeidere) måtte prioriterte saksbehandling fremfor veiledning av søkere. Dette medførte at en større andel (enn tidligere) av søknadene ble avvist og/eller returnert til søker. Noen av disse ble aldri ferdigstillet fra søker for år Avslagandelen økte dermed fra ca. 5 prosent medio desember til ca. 13 prosent i januar (for prosjekter innkommet på slutten av året). Først medio februar 2003 var man à jour med saksbehandlingen, mens behandlingen av klager på sekretariatets avgjørelser ble avsluttet primo april Samarbeidet med SND Det ble i overgangen fra FUNN til SkatteFUNN besluttet å videreutvikle samarbeidet med SND innen markedskontakt, rådgivning og saksbehandling, slik at man kunne sikre nærkontakten i distriktene og rekruttere foretak som tidligere ikke hadde særlig erfaring med forskning og utvikling i eget foretak, eller som ikke hadde utstrakt samarbeid med forskningsmiljøene. SNDs medarbeidere er førstelinje saksbehandlere for SkatteFUNN. All saksbehandling og korrespondanse foregår elektronisk og lagres i SkatteFUNNs database. SND er ansvarlig for at det etableres egne saksbehandlingsrutiner ved distriktskontorene som sikrer en tilfredsstillende behandling av oppgavene, samt ressurstilgang for generell saksbehandling. Forskningsrådet hadde i annet halvår 2002 åtte SND-medarbeidere engasjert på 50 prosent stilling for å ivareta samarbeidet om SkatteFUNN. Disse åtte medarbeiderne hadde en primær oppgave knyttet til markedsarbeid i egen region; stimulere til FoUaktiviteter i det lokale næringsliv samt drive intern opplæring av egne medarbeidere lokalt/regionalt. Av disse åtte medarbeiderne var det flere som hadde ansvar for flere enn sitt eget fylke, og således måtte arbeide regionalt (se også side 8). Det har vært avholdt seminarer og erfaringssamlinger, og SkatteFUNN-sekretariatet har hatt en løpende dialog med SND-systemet. Medarbeiderne ved de regionale SNDkontorene har i tillegg engasjert seg i lokale aktiviteter, kundebesøk, seminarer o.l. som har vært viktige for å øke kjennskapen om SkatteFUNN i det lokale næringslivet. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 9 av 46

10 Saksbehandlerne i SND og Forskningsrådet har vært rimelig samstemte i sin saksbehandling og begge parter mestret godt den store prosjektmengden som kom inn i løpet av de siste par ukene av året. For å oppnå enhetlig saksbehandling har det vært nødvendig at også andre enn de åtte hovedkontaktene i SND jevnlig er i prosess med både kunde- og søknadsbehandling. Utover dette har det vært en viss kalibrering vis-à-vis fagområdene i Forskningsrådet for å videreutvikle forståelsen av forskning og utvikling, samt skape et grunnlag for å videreføre SkatteFUNN-prosjekter i andre av Forskningsrådets programmer. Klageutvalget Klageutvalget fungerer som klageorgan for vedtak som er fattet av administrasjonen for SkatteFUNN (både mht. prosjekt søknader og søknader om godkjenning av FoUinstitusjon), og utøver denne funksjonen iht. forskriftene for ordningen og forvaltningsloven. Utvalget mottar, behandler og fatter Forskningsrådets endelige vedtak om aktuelle klager. Utvalget kan også gi råd i andre saker som har relevans til Klageutvalgets virkeområde. Eksempel på slike saker kan være avgrensinger og forståelse av forskriftene. Utvalget oppnevnes for inntil 3 år om gangen og består av tre personer: En jurist med innsikt i forvaltningsrett samt nærings-/forretningsrett En forsker med innsikt i prinsipielle spørsmål knyttet til utøvelse av forskningsvirksomhet og forskningsetiske problemstillinger En person med erfaring fra næringslivet og næringsrettet forskning Det første klageutvalget består av advokat Halvor Kr. Bjerke, tidligere rektor ved NTNU Inge Johnsen og direktør i Norad Eva Karal. Utvalget hadde i 2002 fire møter. Fire klagesaker ble behandlet og samtlige ble avvist. Den store saksmengden mot slutten av året gjorde at flere klagesaker angående avgjørelser for 2002 ble registrert de første månedene i Frem til april 2003 behandlet klageutvalget 84 klager fra I 15 tilfeller ble klagen imøtekommet. I mange saker ble avslaget begrunnet med at graden av FoU-innhold var utilstrekkelig. Skatteetaten Det har i utviklingen og innføringen av SkatteFUNN vært et nært og godt samarbeid med ligningsmyndighetene, som har det økonomiske ansvaret for ordningen. En arbeidsgruppe bestående av representanter fra Finansdepartementet, Næringsdepartementet, Skatteetaten, Statistisk sentralbyrå og Forskningsrådet var med i hele utviklingsfasen av SkatteFUNN, herunder innbefattet opplegg og innhold i søknadsskjema, vurderingsgrunnlaget (hos SND og Forskningsrådet), godkjennings-/ avslagsbrev og revisorbekreftet vedlegg til selvangivelsen. Godkjente søknader videreformidles til ligningsmyndighetene, som sørger for at saken kommer med i revisjonen av foretakets skatteoppgjør. I tilfeller der foretaket viser seg ikke å være i skatteposisjon, sørger kemnerkontoret for at beløpet utbetales i forbindelse med skatteoppgjøret. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 10 av 46

11 SkatteFUNN-prosjektene Det ble utover i tredje kvartal 2002 registrert økende utålmodighet over at det drøyde med ESAs tilslutning til SkatteFUNN. Mange foretak med erfaring fra FUNNordningen hadde løpende virksomhet med ankerfeste i at SkatteFUNN ville komme. Likeens var det kjent at foretak med FoU-prosjekter som ikke var støttet av de ordinære forskningsprogrammene i Forskningsrådet, ville søke SkatteFUNN. En rekke søknader kom derfor umiddelbart etter at ordningen kom i gang fra oktober 2002, og ved utgangen av året var det registrert totalt 3196 søknader, hvorav 2670 ble godkjent. Over 500 søknader (ca. 16,5% av prosjektene) ble avslått eller returnert, mange av dem på grunn av mangelfullt utfylte søknader, eller rett og slett fordi de manglet tilstrekkelig FoU-innhold, bar preg av å være alminnelig produktutvikling eller inneholdt kun mindre modifikasjoner av foretakets produkter. De aller fleste SkatteFUNN-søknadene var dog rimelig kurante å vurdere. En del søknader var ikke like opplagte, og følgelig trengtes det særdeles grundige vurderinger og faglig spisskompetanse før en avgjørelse kunne treffes. I slike tilfeller måtte søker fremskaffe utfyllende kommentarer og dokumentasjon. Det totale budsjettet for de godkjente prosjektene var ca. 4,5 milliarder kroner. Om lag 1/3 av prosjektene var beskrevet å være i samarbeid med godkjente FoU-institusjoner med innkjøpte tjenester budsjettert til vel 320 mill. kroner i Dette utgjør ca. 8% av det samlede prosjektvolumet for I noen prosjekter beskrives det samarbeid med flere FoU-institusjoner. Det beregnede skattefradraget for de godkjente prosjektene er ca. 760 mill. kroner. Dette tallet er lavere enn om man beregner 20 prosent av total prosjektsum (4,5 mill. kroner). Dette kan forklares med at det i budsjettet for en del prosjekter er ført 20 prosent av et kostnadsvolum langt over de 8 millioner som er det maksimale fradragsgrunnlaget. Prosjektvolumet varierer mellom kroner og 40 mill. kroner. Det maksimale fradragsgrunnlaget er 8 mill. kroner. Mange søknader gjaldt for flere år fremover, slik at man ved årsskiftet allerede hadde 1809 søknader godkjent for 2003 med total budsjettert prosjektsum på vel 3,4 milliarder kroner. Fylkesvis fordeling En geografisk fordeling av prosjektene viser at Oslo/Akershus har vel 600 søknader, Rogaland/Hordaland vel 500, Agder-fylkene 355 og Trøndelags-fylkene 350, mens Finnmark og Hedmark/Oppland utmerker seg med få søknader. I forhold til antall foretak topper Rogaland, Agder og Trøndelag søknadslisten (vedlegg 5). Bransjevis fordeling SkatteFUNN-prosjektene som ble registert godkjent f.o.m år 2002, fordeler seg på totalt 45 hovedbransjer (vedlegg 6). Bransjebetegnelsene er i samsvar med det som SSB benytter. Av de vel 2600 godkjente søknadene er 237 ikke registert på bransjekode (dvs. ikke definert av SND) og 373 er klassifisert under Annen forretningsmessig tjenesteyting. Både industri, tjenesteyting og primærnæringene er representert med prosjekter. Størst antall (524) finnes innen Databehandling. Maskiner har 176 prosjekter, Presisjonsinstrumenter 127 og Forskning og utvikling 112. Sistnevnte omfatter Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 11 av 46

12 bl.a. laboratorievirksomhet, klinikker, medisin- og forutviklere/utprøvere og ASregistrerte FoU-foretak. Næringsmiddelindustrien, primærnæringene jordbruk og skogbruk, samt reiseliv er blant bransjene som er svakt representert i denne søknadsmengden også sett i forhold til den betydning disse virksomhetene har i landet og de utfordringer de står ovenfor. Prosjekttyper I søknaden skal søker selv velge aktuell type prosjekt etter en fast definert liste med 42 standard teknologikoder (ATP Technology Area Code), identisk med den som danner grunnlaget for kategorisering av prosjekter i Forskningsrådet øvrige programmer. For å lette oversikten har vi gruppert prosjektene i SkatteFUNN innenfor 7 hovedområder hva gjelder prosjekttype (Tabell 2) Tabell 2: Fordeling av godkjente SkatteFUNN-prosjekter i hovedgrupper som bekriver prosjektinnholdet Teknologikode Antall 2002 Prosjektsum 2002 (kkr) Prosjektsum 2003 (kkr) Prosjektsum 2004 (kkr) Prosjektsum 2005 (kkr) Materialer Bioteknologi Elektro/data IKT Vareproduksjon Energi og miljø Annet/ikke oppgitt IKT-prosjektene dominerer porteføljen sammen med elektronikk og datautstyr, både når det gjelder antall søknader og volum (kr). Det er interessant å se at denne typen prosjekter i gjennomsnitt har langt kortere varighet enn andre prosjekter (eksempelvis bioteknologi), som krever lengre tid for å få ferdig et produkt eller få dokumentert et produkt før kommersialisering. Ytterligere fordeling og undergrupper av prosjektene i henhold til teknologikode er gjengitt i vedlegg 8. Over 360 prosjekter er definert i kategori Annet/ikke oppgitt. Herunder finner vi blant annet prosjekter innen primærnæringsrelatert virksomhet, Oljeutvinning/sjøfart/ marin virksomhet, Industri/bergverk, Bygg/anlegg/kraftverk, Varehandel, Tjenesteytende næring eksklusiv varehandel, Offentlig forvaltning/forsvar, og Undervisning/helse/sosial/personlige tjenester. Den høye andel av Annet/ikke oppgitt har sammenheng med at søker ikke har funnet passende betegnelse for sitt prosjekt i forhold til standardkodingen. Tjenesteytende sektor antas også å spesifisere en større andel av sine prosjekter innen dette området, fremfor å benytte andre teknologikoder. Bransjetilhørighet er en kodeplassering som settes av SND, mens bedriftens plassering i henhold til teknologikode settes av søkeren selv og verifiseres av SND. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 12 av 46

13 Vi ser at bruken av Annet både innen bransjekoder og teknologikoder er forholdsvis stor, noe som begrenser mulighetene for å gi så presise data som mulig. Det vil derfor rettes større oppmerksomhet mot disse forhold både fra SNDs side og fra Forskningsrådets side ved godkjenning av prosjektene. I tillegg vil det iverksettes bruk av teknologikoder som i større grad er tilpasset handels- og tjenesteytende sektor. SkatteFUNN-bedriftene SkatteFUNN var i år 2002 rettet mot små foretak (færre enn 100 ansatte, jfr. forskriftene, vedlegg 1). Over halvparten av søknadene kom inn fra foretak med inntil 10 ansatte. Tabell 3: Antall søknader etter foretaksstørrelse (antall ansatte) Antall ansatte Antall søknader Prosent Fra 0 til % Fra 11 til % Fra 21 til % Over % Ser man på forholdet mellom søknader og antall søkere, viser det seg at de totalt 3196 søknadene i 2002 fordelte seg på 2225 foretak. Ca. 20 prosent av søkerne hadde mer enn én søknad. Gjennomsnitts antall ansatte i foretak som søkte, var 21. Det var 103 godkjente søknader (og 39 avslag) fra enkeltmannsforetak (selvstendig næringsdrivende) med et samlet prosjektvolum for 2002 på 50 mill. kroner. Disse enkeltmannsforetak nevnes spesielt, fordi det er problemstillinger knyttet til disse mht. manglende skattemessig uttelling for egeninnsats (se data side 14). Søkere i enkeltmannsforetak har gjentatte ganger adressert dette både til SkatteFUNN og til Finansdepartementet. Prosjektdata For å kunne foreta en vurdering ev prosjektene er det lagt til grunn bruk av et søknadsskjema som ivaretar betydelig informasjon om prosjekt (inkl. mål, delmål og budsjett), opplysninger om foretaket (omsetning, antall ansatte, erfaring med FoU, etc.), samarbeidsforhold til FoU-institusjon og samarbeid med andre foretak (som det skal deles skattefradrag med). For ytterligere detaljer vedr. søknadsskjemaet og saksbehandlersystemet, se vedlegg 8. Budsjettering Budsjettet i prosjektet gis samlet per år og brutt ned på følgende faktorer: egeninnsats (timesats =1,6 promille av nominell årslønn) innkjøp av FoU-tjenester fra godkjent FoU-institusjon vitenskapelig utstyr andre driftskostnader Videre skal det gis finansieringsplan for prosjektet, hvor blant annet det estimerte skattefradraget, egenfinansiering, privat finansiering, offentlig finansiering (utover skattefradraget) og evt. EU-finansiering inngår. Flere enkeltmannsforetak og nystartede aksjeselskap har budsjettert med lønnet egeninnsats, noe som ikke kan godkjennes av skattemyndighetene. Det var først sent i desember at Finansdepartementet meldte fra om at egeninnsatsen i foretak hvor Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 13 av 46

14 medarbeidere ikke tar ut lønn, ikke kan påregne fiktive timekostnader som egeninnsats. Flere foretak både i enkeltmannsforetak og oppstartselskaper har i sine søknader for 2002 og fremover budsjettert med lønnet egeninnsats, noe som ikke er korrigert hos SND/Forskningsrådet. I foretak hvor medarbeidere i prosjektet har lønnet arbeid, legges i prosjektets budsjett til grunn egeninnsats ut fra timeberegning på 1,6 promille av nominell årslønn (eksempelvis for en FoU- medarbeider med årslønn på kroner er beregnet timekostnad 640 kroner). Prosjekter i enkeltmannsforetak utgjør samlet ca. 50 mill. kroner for 2002, og derav et beregnet skattefradrag på ca. 10 mill. kroner. Ved å anta at disse får en halvering i prosjektvolum, knyttet til redusert lønnet egeninnsats, vil skattefradrag for disse utgjøre ca. 5 millioner. Hvilken reell effekt det blir mht. volum og skattefradrag for enkeltmannsforetak og oppstartselskaper, der det (heller) ikke heves lønn, er uvisst. Det er først når skatteoppgjøret foreligger, at denne effekten blir synlig. Det er kommet signaler direkte til SkatteFUNN fra enkelte søkere at SkatteFUNNprosjektene ikke vil gå som planlagt, dersom det ikke kan påregnes egeninnsats i disse prosjektene. Samarbeid SkatteFUNN-prosjektene varierer fra utviklingsprosjekter i små, tradisjonelle foretak til store forskningsbaserte nyvinninger. Tallene fra 2002 viser at ca. 30 prosent av foretakene i SkatteFUNN-ordningen har et formelt samarbeid med en godkjent FoUinstitusjon. En gjennomgang av søknadene viser dessuten at over 80 prosent av de foretakene som ikke har oppgitt slikt formelt samarbeid, viser til at de har samarbeid om sine prosjekter med andre foretak, såsom kunder, leverandører og ulike fagmiljøer i inn- og utland. I SkatteFUNN-porteføljen for 2002 er det registrert at 4 prosent av foretakene har prosjekt(er) finansiert også av andre program i Forskningsrådet, mens 40 prosent av foretak som har annen støtte fra Forskningsrådet, også har fått godkjent prosjekt i SkatteFUNN. Disse tallene viser at SkatteFUNN har generert en base av hittil ukjente kunder av Forskningsrådet, som det blir viktig å bygge videre på. FoU-institusjonenes rolle Et av kriteriene for SkatteFUNN er at man for godkjent prosjekt får skattefradrag for innkjøp for inntil 8 mill. kroner fra godkjent FoU-institusjon. Har prosjektet større kostnader enn 4 mill. kroner, må disse i sin helhet - være knyttet til slike innkjøp/ samarbeid med FoU-institusjon. Kun FoU-institusjoner godkjent av Forskningsrådet kan benyttes når kostnadsrammen for prosjektet overskrider 4 millioner per år. Foretak kan søke om godkjenning av FoUinstitusjoner som ikke står på Forskningsrådets liste; begrunnelse og dokumentasjon om den aktuelle FoU-institusjon må forelegges SkatteFUNN før avgjørelse treffes om eventuell godkjenning. Avslag på godkjenning kan innklages til klageorganet for SkatteFUNN. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 14 av 46

15 Oppdatert liste over godkjente FoU-institusjoner, i Norge og i utlandet, er i finne på SkatteFUNNs hjemmeside. Det er av praktisk grunner ikke registert alle utenlandske universitet og høgskoler, men det er kurant å få disse godkjent som FoUsamarbeidspartner. Flere norske FoU-institusjoner er deltakere i SkatteFUNN-prosjekter, men SINTEF er samlet hovedaktør med deltakelse i over 230 prosjekter (Tabell 4). Det er langt ned på listen til de andre FoU-miljøene. Høgskolene er dårlig representert i 2002 gjennomsnittlig med deltakelse i 1-2 prosjekter hver. Tabell 4: De største norske FoU-institusjoner vedr. SkatteFUNN-prosjekt i perioden Antall prosjekter SINTEF 231 NTNU 46 Universitetet i Oslo 33 Det Norske Veritas 23 Norsk Marinteknisk Forskningsinstitutt AS 13 Av de godkjente prosjektene i 2002 budsjetterte ca. 30 prosent (782) med innkjøp fra godkjente FoU-institusjoner for til sammen vel ca. 320 millioner kroner. Dette utgjør kun ca. 8 prosent av det samlede prosjektvolum for I gjennomsnitt kjøpes det FoU-tjenester for ca kroner. Langt de fleste FoU-innkjøpene (766) er planlagt i samarbeid med norske institusjoner, kun 44 av dem med utenlandsk FoU-institusjon. Den overveiende del av utenlandske FoU-samarbeid er knyttet til bioteknologi og medisin. En del foretak hevder at store FoU-innkjøp kan være problematisk fordi FoUinstitusjonene fakturerer fortløpende, mens skattefradraget utbetales etterskuddsvis. Dette kan by på likviditetsutfordringer. Også FoU-institusjonene har adressert denne problemstillingen. For FoU-institusjonene er det en utfordring knyttet til det å selge sin egen kompetanse til foretak som i utgangspunktet har liten FoU-erfaring og lite kontakt med FoUmiljøer. Men det er viktig at FoU-miljøene selv tar kontakt med aktuelle foretak og tilbyr sine tjenester, som et ledd i egen strategi og inntjening, men også for å bedre FoU-statistikken over samarbeid mellom foretak og FoU-miljøene. Forskning, nyskaping og innovasjon I tabell 5 vises ulike sider ved FoU-innholdet i SkatteFUNN-prosjektene. Graderingen i henhold til disse kriteriene (som er identiske med Forskningsrådets Provis-kriterier) er gjort i forbindelse med saksbehandlingen hos SND. Både når det gjelder innovasjonsgrad og forskningsinnhold, vurderes prosjektene høyt, idet gjennomsnittstallet 5 for innovasjonsgrad er definert som Grunnleggende/radikal innovasjon i nasjonal/ bransje sammenheng, mens gjennomsnitt på 4 for forskningsinnhold er definert som Prosjektet representerer god anvendt forskning. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 15 av 46

16 Tabell 5: FoU-innhold i SkatteFUNN-prosjektene, gj.snitttstall Kunnskapsmessig nyhetsgrad Innovasjonsgrad Forskningsinnhold Teknologisk risiko Markedsmessig risiko Gjennomført uansett støtte (addisjonalitet) (4) Analyser av tallmaterialet fylkesvis viser en tendens til høyere vurdering på alle FoUfaktorer i de nordligste fylker enn for landsgjennomsnittet. Dette kan ha sammenheng med utstrakt bioteknologisk virksomhet i disse fylkene (spesielt i Troms), men kan også være utslag av andre forhold som pt. ikke er analysert. Gjennomsnittsverdien for alle prosjektene når det gjelder utløsningseffekt av SkatteFUNN (addisjonalitet), er 3-4. Når mange prosjekter med andre ord sies ikke å være utløst av SkatteFUNN, må man ta i betraktning at ordningen kun var tilgjengelig de tre siste månedene av året slik at det som ble rapportert om prosjektet, gjaldt for hele 2002, mens kun et fåtall prosjekter ble hevdet iverksatt etter lanseringen av ordningen. Under vurderingen av søkermassen ble kun et fåtall (<5 prosent) prosjektsøknader antatt å være skattemotiverte. I disse tilfellene mangler søker god beskrivelse av prosjektet, har ikke definert FoU-innhold, mangler beskrivelse av hva som er nytt og hvordan dette kommer til nytte i bedriften, osv. Slike prosjekter er avslått. Rapportering Godkjente SkatteFUNN-prosjekter skal innrapporteres til Forskningsrådet med årsrapport underveis og endelig sluttrapport som dokumenterer fremdrift og oppnådde resultater året etter prosjektavslutning. Slike rapporter for 2002 ankom sekretariatet i løpet av de første månedene av 2003 for saksbehandling og eventuell endring av godkjenningen. SkatteFUNN har ikke myndighet til å stoppe prosjektet, men kan reagere ved å stoppe godkjenningen av prosjekter som rapporterer vesentlige avvik fra planen. I slike tilfeller varsles skattemyndighetene, slik at nødvendige tiltak kan treffes i forhold til søkt skattefradrag. Det er utformet standard brev gjeldende for manglende årsrapport, manglende sluttrapport og ved vesentlig avvik fra opprinnelig plan på hvilket grunnlag godkjenning ble gitt. Per er det registret en manko på ca. 400 års-/sluttrapporter gjeldende for prosjekter med godkjenning fra Disse vil bli purret opp med kort svarfrist. Ved ytterligere forsinkelse vil Forskningsrådet følge dette opp overfor Skatteetaten på angitt måte. Videre utvikling SkatteFUNN er godt mottatt i næringslivet. Ordningen synliggjør FoU-aktiviteter og gir et bredere grunnlag for statistikk, samtidig som den er med på å stimulere til nye aktiviteter. I forbindelse med budsjettbehandlingen høsten 2002 vedtok Stortinget at SkatteFUNNordningen fra 2003 skulle utvides til å gjelde alle norske foretak. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 16 av 46

17 For å oppnå 20 prosent skattefradrag på godkjent(e) prosjekt(er) må foretaket oppfylle kravene til EUs SMB-definisjon: virksomheten har færre enn 250 ansatte; virksomheten har salgsinntekt lavere enn 40 mill. euro eller balansesum lavere enn 27 mill. euro; virksomheten oppfyller kravet til uavhengighet (eies med mindre enn 25% av en bedrift som er større enn SMB-definisjonen). Alle andre foretak får 18 prosent skattefradrag på godkjent(e) prosjekt(er). Endringene i reglene fikk i februar 2003 tilslutning fra det europeiske samarbeidsorganet ESA, og lovendringen trådte i kraft 28. februar 2003 (gjeldende for hele 2003). Markedsføring, søknader og saksbehandling Forskningsrådet og SND prioriterer i sin markedskommunikasjon for 2003 utvidelsen av ordningen og fordelene med tidligst mulig søknader. Det utarbeides en minibrosjyre om ordningen, og ulike markeds- og informasjonstiltak vil iverksettes i løpet av våren og sommeren Det blir et mål for SkatteFUNN sammen med andre aktører (herunder NHO, HSH, SND og andre programmer i Forskningsrådet) å stimulere til økt FoU-aktivitet i alle foretak, både de med liten FoU-kunnskap, og de med FoU-erfaring. I den grad det kan lages koplinger mellom store og små foretak, med FoU-miljøer, gjerne også i et internasjonalt perspektiv, vil dette bli bearbeidet sammen med de andre programmene i Forskningsrådet. SkatteFUNN er, i sin utforming og fordi den ikke er bransjespesifikk, et naturlig generelt virkemiddel for bedrifter med FoU-aktiviteter, men datagrunnlaget tilsier en aktiv bruk av materialet for å nå spesifikke grupper med vekstpotensiale (bransjer/regioner el.l). Hovedtyngden av dette arbeidet vil fortrinnsvis foregå på det regionale plan, sammen med SND. SkatteFUNN-ordningen gir også forskningsmiljøene muligheter for en systematisk oppfølging av interesseområder og trender geografisk og bransjemessig, både i forhold til eksisterende kundemasse og nye kunder. I tillegg prioriteres arbeidet i Forskningsrådet med å få flere foretak til å jobbe systematisk med egen utvikling og etterhvert forskning, gjerne via fellesaktiviteter med andre forskningsprogrammer, samt stimulans av FoU-institusjoner og høgskoler i prosjektsamarbeid med foretak på det regionale plan. Det er forventet at dette også gir utslag på antall prosjekter i samarbeid med godkjente FoU-miljøer, og kostnadsrammene for dette. SkatteFUNN har i løpet av de tre første månedene i 2003 mottatt ca. 350 søknader. Det er forventet at antall søknader vil øke utover året og spesielt i forbindelse med budsjettperioder senere på høsten. Sett i lys av det store antall industriforetak i Norge pluss alle foretak knyttet til handels- og servicenæringen, kan man forvente økt bruk av ordningen i tiden fremover. For å unngå rush på slutten av året er det et ønske at foretak som driver FoU-aktiviteter, sender inn sine søknader så tidlig på året som mulig. Dette vil sikre tettere dialog, til beste for søker, både med SND og med Forskningsrådet. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 17 av 46

18 Synergier med andre program i Forskningsrådet Forskningsrådet har som mål å bidra til økt verdiskapning i næringslivet. I så måte vil SkatteFUNN-bedriftene få tilført en merverdi (kompetanse, nettverk, osv.) gjennom kontakten med Forskningsrådet. I samarbeid med Forskningsrådets øvrige virksomheter legges det derfor opp til en strategi for å følge opp prosjekter som kan øke sitt faglige og økonomiske potensiale ved å integreres i Forskningsrådets øvrige prosjektportefølje. Dette kan gjøres på flere måter, blant annet: fase inn spennende SkatteFUNN-prosjekter med andre forskningsprogram, slik at Utviklingsprosjekter løftes over i Forskningsprosjekter, deltar i utvidet samarbeid med andre foretak og FoU-institusjoner, går inn i EU-samarbeid, og lignende; samfinansiere prosjekter som ikke har fått full støtte i de andre programmene, og dermed redusere risiko for at prosjektet halter pga. reduserte bevilgninger; benytte databasen til å engasjere foretak innen ulike bransjer til mer FoU-arbeid og mer innovasjon i forhold til nasjonale og regionale satsninger. Evaluering Forskningsrådet er av Finansdepartementet (i samråd med Nærings- og handelsdepartementet) bedt om å forestå en evaluering av SkatteFUNN. Evalueringsoppdraget vil bli tildelt etter en internasjonal tilbudsrunde i samsvar med lov om offentlige anskaffelser med tilhørende forskrifter. Blant de problemstillinger som evalueringen skal belyse er: addisjonalitet, dvs. SkatteFUNNs evne til å utløse FoU-innsats i bedriftene; avkastning, dvs. SkatteFUNNs evne til å skape innovasjoner og økt verdiskapning; tjenesteleveranse, dvs. ordningens tilgjengelighet og brukervennlighet; administrative kostnader ved SkatteFUNN for brukere, SND, Forskningsrådet og likningsmyndighetene; styrking av samarbeid; forhold til andre FoU-virkemidler og virkemiddelapparatet; hensiktsmessigheten ved avgrensingen av SkatteFUNN; kvaliteten på SkatteFUNN-prosjektene. Evalueringen skal iverksettes i 2003 (men ivareta data fra 2002) og gå ut år 2006, og det opprettes en referansegruppe med relevante fagfolk/interessenter (fra departementene, SSB, NHO, SND og Forskningsrådet). Samlet økonomisk ramme for perioden er 5 mill. kroner. Økonomi 2002 og budsjett 2003 Samlede kostnader for SkatteFUNN i 2002 var på ca. 20 mill. kroner, hvorav ca. 15 mill. kroner var overføringer til SND som godtgjørelse av engasjementer og saksbehandling. Ca. 10 mill. kroner av dette beløpet gjenstår som utbetaling til SND i Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 18 av 46

19 I forbindelse med introduksjonen av ordningen ble det produsert informasjons- og annonsemateriell som ble distribuert på landsbasis, først og fremst med bedrifter under 100 ansatte som målgruppe. Nettstedet ( er det sentrale verktøyet for SkatteFUNN og vesentlige ressurser er lagt inn i å utvikle systemer og databaseløsninger som håndterer behovene for rapporter og evaluering i tillegg til søknadsbehandling. Erfaringene i startfasen har gitt et godt grunnlag for å videreutvikle den elektroniske saksbehandlingen også som et verktøy for andre saksområder innen Forskningsrådet. Ved at ordningen kom i gang så sent på året, ble det ikke satt inn ressurser mot evaluering og eksternkontroll (inkl. stikkprøvekontroll). Dette arbeidet planlegges igangsatt i løpet av Tabell 6: Økonomisk oversikt SkatteFUNN Budsjett 2002 Forbruk 2002 Budsjett 2003 Informasjon og kommunikasjon Nettstedet og saksbehandlersystemet Sekretariatskostnader 1) Kontorleie, mv. 1) SND-engasjementer 2) SND saksbehandling 3) Eksternkontroll, -analyser SUM ) Sekretariatskostnadene gjelder kun deler av driften av ordningen i perioden oktober desember Kontorleie er kostnadsført på FUNN, likeens deler av personalkostnadene. 2) SkatteFUNN engasjerte 8 SND-medarbeidere i 50% stilling fra til for å utvikle og lede arbeidet i distriktene i forbindelse med innføringen av SkatteFUNN. Midlene var ikke overført SND ved årsskiftet. 3) SkatteFUNN hadde kontraktsfestet en godtgjørelse for saksbehandling i SND på kr pr. søknad. Ved at storparten av søknadene innløp de siste to ukene av året, kom ca. 9 mill. kroner til utbetaling først i I budsjettet for 2003 tas det utgangspunkt i en saksmengde på ca nye søknader og at NHD har satt en øvre ramme for midler til SND på 10 mill. kroner; utestående til SND er ikke med i dette anslaget. Sluttkommentar Ordningen har fått stor respons og er blitt meget godt mottatt i næringslivet. Alle bransjer er representert i søkermassen; men noen bransjer er nesten usynlige. Mange gode og interessante prosjekter. Potensialet er stort for videreutvikling av SkatteFUNN vis-à-vis Forskningsrådets øvrige programmer. FoU-miljøene har en egen utfordring i forhold til å markedsføre egen kompetanse vis-à-vis næringslivet. Næringslivets bransjeorganisasjoner har fått fokus på FoU og betydningen av dette for verdiskapning og formidler virkemidlet SkatteFUNN til sine medlemmer. Samarbeidet mellom SND og Forskningsrådet har fungert bra, og virker godt visà-vis det lokale næringslivet og regionale FoU-miljøer. Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 19 av 46

20 Vedlegg 1 Forskrift Forskrift til i lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Forskrift om endring av forskrift 19. november 1999 nr til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14) Fastsatt av Finansdepartementet 4. mars 2002 med hjemmel i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (7) I Ny med deloverskrift skal lyde: Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag) Skattefradrag for kostnader til forskning og utvikling (FoU-fradrag) Anvendelsesområde Bestemmelsene i gjelder ved krav om fradrag i skatt og trygdeavgift for kostnader til egenutført og innkjøpt forsknings- og utviklingsprosjekt Definisjon av forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) 1. Med forsknings- og utviklingsprosjekt i skatteloven forstås et avgrenset og målrettet prosjekt med sikte på å fremskaffe ny kunnskap, informasjon eller erfaring som antas å være til nytte for bedriften i forbindelse med utvikling av nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. 2. Alminnelig bedriftsorientert produktutvikling uten forskningspreg omfattes ikke, herunder prosjekter som: a. har karakter av løpende drift, b. omfatter modifikasjon av bedriftens produksjon, tjenester eller produksjonsmåter, når dette ikke fordrer utvikling av ny kunnskap eller bruk av eksisterende kunnskap på nye måter, c. hovedsakelig omfatter organisasjonsutvikling, opplæring eller kvalitetssikring, d. i det vesentligste er kunde- eller markedsundersøkelser, e. består i installasjon eller tilpasning av innkjøpt produksjonsutstyr, f. går ut på å kopiere eller konstruere produkter andre har skapt, g. kan karakteriseres som kunstneriske, musikalske, filmatiske, litterære eller lignende, h. består i å lage anlegg for produksjon, i. går ut på å erverve, oppføre eller utbedre fast eiendom, kjøretøy, skip eller fly, Årsrapport SkatteFUNN 2002 side 20 av 46