Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg. Tertnes skole Grønskjæret 5

Transkript

1 Del 2 Vedlegg i f.m. Arbeidstilsynspålegg Tertnes skole Grønskjæret 5 18P

2 VEDLEGG INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Enkel Enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Energiattest Enøkvurdering tekniske anlegg Radonrapport Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen Tilstandsvurdering, brann, SWECO 6. Asbestkartlegging v/walter Wedberg Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger: Byggforskserien kap og

3 Prosjekt Oslo/ OPAK-MANUAL / GENERELT Mal 01A02 Ver. J Bergen kommune, Etat for bygg og eiendom v/knut Folkestad Allehelgens gt. 2, PB Bergen Vår ref.: HSy/JN E-post:henrik.syvertsen@opak.no BERGEN KOMMUNE RAPPORT TERTNES OPAK har på vegne av Bergen kommune v /Etat for bygg og eiendom utarbeidet tilstandsvurderinger for ti skoler, hvorav Tertnes skole er en. Totalt beregnede kostnader for å hente inn vedlikeholdsetterslepet og foreta nødvendige oppgraderinger de neste ti år er anslått av OPAK til ca ,- kroner inkl. mva. I denne prisen ligger ikke noen eventuell utbygging/påbygging for å bedre arealsituasjonen, spesielt for lærerne. Det estimerte beløpet omfatter strakstiltak på ,-,vedlikeholdskostnader på ca. kr ,- de første 5 årene, og ytterligere ca. kr ,- innen 6-10 år. I forbindelse med oppdraget er tilstandsvurderingen oversendt den enkelte skole ved rektor som utkast. Skolene har fått komme med tilbakemeldinger på utkast til rapport. Det har ikke kommet noen tilbakemeldingerfra rektor Randi Hopland på utkast til tilstandsvurdering for Tertnes skole. Med hilsen for OPAK AS Henrik Syvertsen OSLO HOVEDKONTOR: FOLLO: BERGEN: TRONDHEIM: OPAK AS HOVFARET 13 OPAK AS OPAK AS OPAK AS POSTBOKS 128 SKØYEN Tlf Pb. 128 Skøyen Solheimsgaten 16 b Tungasletta OSLO Faks Oslo 5058 Bergen 7047 Trondheim E:post: firmapost@opak.no Tlf Tlf Tlf ORG.NR.NO

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19 Tertnes Skole Rom Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh 30 Thu 7 Nov :00 12:00 15:00 Date & Time

20 Tertnes Skole Rom Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Mon 28 Oct :00 12:00 15:00 Date & Time

21 Tertnes Skole Rom 322 Måledag CO2 T H CO2, ppm T, deg C H, %rh Thu 7 Nov :00 12:00 15:00 Date & Time

22 KONSULENT FIRMA_LOGO FORENKLET ENØKRAPPORT FOR TERTNES SKOLE November 2013

23 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG OG KONKLUSJON INNLEDNING BAKGRUNN RAPPORTENS FORMÅL OG OMFANG BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT GENERELL BESKRIVELSE AV BYGGET BYGNING VVS ELKRAFT AUTOMATISERING ANDRE INSTALLASJONER UTENDØRS DIVERSE DRIFT OG OPPFØLGING AV ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK ENERGIFORBRUK FØR ENØK VURDERING AV ALTERNATIVE ENERGIKILDER BESKRIVELSE AV TILTAK... 7 Side 2

24 1. Sammendrag og konklusjon Dette er en forenklet enøkrapport, basert på de opplysninger som er innhentet i forbindelse med tilstandsanalyse av skolen. 2. INNLEDNING 2.1. Bakgrunn I forbindelse med tilstandsanalyser av skoler i Bergen kommune skal OPAK også identifisere aktuelle enøktiltak og lage en enkel enøkanalyse. Tertnes skole er en av ti skoler i to ulike tiltakspakker som OPAK skal gjennomføre tilstandsanalyse for Rapportens formål og omfang Formålet med rapporten er å identifisere aktuelle enøktiltak og se på lønnsomhet for disse. Rapporten bygger på dokumentasjon og på befaring i oktober 2013 med Henrik Syvertsen og Ola Thingelstad fra OPAK sammen med ansvarlige for bygningen. Dette er en forenklet analyse, og kostnader og besparelser er anslått ut fra de opplysninger som er kjent. Rapporten skal gi grunnlag for en prioritering av hvilke tiltak man ønsker å gå videre med. Rapporten er utarbeidet av miljørådgiver Jarle Svanæs. Side 3

25 3. BESKRIVELSE AV BYGNINGER, TEKNISKE ANLEGG OG DRIFT 3.1. Generell beskrivelse av bygget Byggets adresse Gjønskjeret, 5114 Tertnes Bygningskategori Byggeår Oppvarmet areal Totalt brutto areal Ant. et. Ant. leil. Skole Oppvarmingssystem Elektrisk Ventilasjonssystem Ventilasjonsanlegg med gjenvinning fra 2005 Varmtvannsberedning Annet OSO beredere fra hhv og CTC bereder fra Bygning Skolen består av to bygg, henholdsvis hovedbygget på 4173 m 2 og gymbygget på 424 m 2, begge oppført på 1960-tallet. Hovedbygget har senere blitt påbygget med fire nye fløyer i to byggetrinn. En fløy mot øst og en fløy mot sørøst, mot gymsalen, ble oppført i ca En fløy/rotunde kalt «siloen» mot sør, i skolegården, og en fløy mot sørvest ble oppført i I forbindelse med utbyggingen i 2005 ble det også gjennomført en innvendig rehabilitering av hele den opprinnelige hovedbygningen. I 2009 ble det gjennomført en større fasaderehabilitering av begge bygningene, med utbedring av alle fasader, tak og en utskiftning av alle vinduer. De to tidligere flate takene på gymbygget ble da revet, hevet i hver sin ende og bygget om til skrå tak. Isolasjonen i ytterveggene fra tallet opplyses å være byttet/supplert ifm. fasaderehabiliteringen. Det antas å være 10 cm mineralull i yttervegger fra tallet og 20 cm mineralull i yttervegger fra Vinduer fra tallet ble skiftet under fasaderehabiliteringen i 2009/2010. Side 4

26 Det er flere ulike U-verdier på veggene ved Tertnes skole. I den videre analysen benyttes beregnet U-verdi fra energimerkingen av bygget for å beskrive potensialet for ENØKtiltak. Sperretak med undertak av rupanel tekket med tegltakstein antas å ha isolasjon i henhold byggestandard fra byggeår VVS Det er nyere varmtvannsberedere i tilfredsstillende stand i begge byggene. OSO beredere, fra 1987, på 550 liter og en OSO bereder på 200 liter fra1986 og en CTC bereder på 115 liter fra Det er i alt tre nye balanserte ventilasjonsanlegg, hvorav to på m 3 /h og et m 3 /h, noe som gir m 3 /h/m 2. Systemene for fløy A, fløy B og fløy C er fra 2011 og har roterende gjenvinner. For toalett delen, er anlegget fra 2012 med kryssgjenvinner. Luften i hovedbygget tilføres via takdiffusorer og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetaps-isolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD anlegg som er tilknyttet en Web basert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. El oppvarming bestående av strålevarme, gamle panelovner, gjennomstrømsovner og moderne oljefylte ovner plassert under vinduene. Gymbygget omfattes ikke av denne analysen da arealet er mindre enn 1000 m Elkraft De elektrotekniske anleggene i hovedbygget er i hovedsak fra en større rehabilitering i I gymbygget er de i hovedsak fra byggeåret, med noen senere, nødvendige tilpassinger. Belysningsanlegget i hovedbygget består av lysrørarmaturer og kompaktarmaturer. Lysarmaturene er skiftet i Belysningsanlegget i gym-bygget består av lysrørarmaturer, kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene er skiftet i de fleste rom og lokaler antatt en gang på slutten av talllet Side 5

27 3.5. Automatisering Installert SD anlegg, webbasert Ingen 3.6. Andre installasjoner Ingen 3.7. Utendørs Ingen 3.8. Diverse 3.9. Drift og oppfølging av energiforbruk EOS-system (Min Bedrift, Fjordkraft) 4. ENERGIFORBRUK 4.1. Energiforbruk før enøk Basert på informasjon fra ENØKinfo, ligger energiforbruk ligger noe høyere enn normtallene for aktuelt byggeår (alternativt rehabiliteringsår) Vurdering av alternative energikilder Tertnes skole består utelukkende av elektrisk oppvarming. Ved eventuell totalrehabilitering kan det vurderes å installere vannbårent distribusjonssystem for varme for å få mer energifleksibilitet i systemet. Side 6

28 5. Beskrivelse av tiltak 5.1 Tiltak Etterisolering av vegger Dagens tilstand: Vegger fra flere tidsperioder, hvor noen er etterisolert og noen har opprinnelig isolasjon fra byggeår. Det er beregnet en U-verdi på 0,77 W/m 2 K totalt for hele bygget. Beskrivelse av tiltak: Det anbefales å etterisolere de deler av bygningen hvor det er behov for det. Den totale U-verdien søkes ned til 0,22 W/m 2 K. Det må da gjennomsnittlig legges inn 150 mm tilleggsisolering. Det må vurderes om det er behov for innsprøyting av isolasjon i stenderverk eller utvendig isolering av betongkonstruksjoner. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = m 2 U-verdi før: U før = 0,77 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,22 W/m 2 K Graddagstall G = Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr kg CO 2 ØKONOMI: Det er gjort noen forenklinger i dette regnestykket. Vi har regnet en merkostnad for utvendig etterisolering i forbindelse fasaderehablitering (kun tilleggsisoleringen) på 400 kr/m 2, total kostnad på ca. 1 million kroner. Denne kostnaden er en estimering ut fra en tilleggskostnad på 350 kr for 10 cm utvendig tilleggsisolering. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på under 14 år. Dette tiltaket anbefales i forbindelse med evt. rehabilitering. Side 7

29 5.2 Tiltak Etterisolering av tak Dagens tilstand: Sperretak med undertak av rupanel tekket med tegltakstein. Taket på hovedbygget med fløyer fra tallet ble lagt om i Det ble skiftet takstein, takrenner, nedløpsrør, snøfangere og beslag. Antar at også undertakspapp ble skiftet. Det er ikke opplyst om det er tilleggsisolert, altså antas original isolasjon, ca. 100 mm. Beskrivelse av tiltak: Dersom taket ikke er etterisolert bør tiltaket vurderes ved eventuelle rehabiliteringer hvor det er aktuelt å tilleggsisolere. 200 mm tillegg gir en U-verdi på forskriftsnivå. Forutsetninger for beregning av energibesparelser: Areal: A = m 2 U-verdi før: U før = 0,40 W/m 2 K U-verdi etter: U etter = 0,13 W/m 2 K Graddagstall G = Gd E = (U før - U etter ) A G 24h/1 000 = kwh BEREGNEDE ÅRLIGE BESPARELSER: Energi: kwh, som tilsvarer kr kg CO 2 ØKONOMI: Vi har regnet en merkostnad for etterisolering av kaldt loft (kun tilleggsisoleringen) på 300 kr/m 2, med kostnad på ca kroner. Tiltaket har en økonomisk levetid på 30 år. Basert på dette underlaget er viser lønnsomhetsberegningen at tiltaket har en inntjeningstid på som ligger i nærheten av levetiden. Dette tiltaket anbefales ved rehabilitering av taket. Side 8

30 Adresse Grønskjeret 5 Postnr 5114 Sted TERTNES Leilighetsnr. Gnr. 186 Bnr. 355 Seksjonsnr. Festenr. Bygn. nr Bolignr. Merkenr. A Dato Eier Innmeldt av BERGEN KOMMUNE Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Energiattesten er bekreftet og offisiell. Bygningens eierforhold er ikke bekreftet fra Matrikkelen Energimerket angir bygningens energistandard. Energimerket består av en energikarakter og en oppvarmingskarakter, se figuren. Energimerket symboliseres med et hus, hvor fargen viser oppvarmingskarakter, og bokstaven viser energikarakter. Energikarakteren angir hvor energieffektiv bygningen er, inkludert oppvarmingsanlegget. Energikarakteren er beregnet ut fra den typiske energibruken for bygningstypen. Beregningene er gjort ut fra normal bruk ved et gjennomsnittlig klima. Det er bygningens energimessige standard og ikke bruken som bestemmer energikarakteren. A betyr at bygningen er energieffektiv, mens G betyr at bygningen er lite energieffektiv. En bygning bygget etter byggeforskriftene vedtatt i 2010 vil normalt få C. Oppvarmingskarakteren forteller hvor stor andel av oppvarmingsbehovet (romoppvarming og varmtvann) som dekkes av elektrisitet, olje eller gass. Grønn farge betyr lav andel el, olje og gass, mens rød farge betyr høy andel el, olje og gass. Oppvarmingskarakteren skal stimulere til økt bruk av varmepumper, solenergi, biobrensel og fjernvarme. Om bakgrunnen for beregningene, se Målt energibruk: kwh pr. år Målt energibruk er gjennomsnittet av hvor mye energi bygningen har brukt de siste tre årene. Det er oppgitt at det i gjennomsnitt er brukt: kwh elektrisitet 0 kwh fjernvarme 0 liter olje/parafin 0 Sm³ gass 0 kg bio (pellets/halm/flis) 0 kwh annen energivare

31 Hvordan bygningen benyttes har betydning for energibehovet Energibehovet påvirkes av hvordan man benytter bygningen, og kan forklare avvik mellom beregnet energibehov og målt energibruk. Gode energivaner bidrar til at energibehovet reduseres. Energibehovet kan også bli lavere enn normalt dersom: deler av bygningen ikke er i bruk, færre personer enn det som regnes som normalt bruker bygningen, eller den ikke brukes hele året. Gode energivaner Ved å følge enkle tips kan du redusere bygningens energibehov, men dette vil ikke påvirke bygningens energimerke. Energimerket kan kun endres gjennom fysiske endringer på bygningen. Tips 1: Brukerinformasjon Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Tips 3: Luft kort og effektivt Tips 4: Redusér innetemperaturen Nærmere informasjon, se vedlegg 1 Mulige forbedringer for bygningens energistandard Ut fra opplysningene som er oppgitt om bygningen, og beste skjønn fra den som har utført energimerkingen, anbefales følgende energieffektiviserende tiltak. Dette er tiltak som kan gi bygningen et bedre energimerke. Noen av tiltakene kan i tillegg være svært lønnsomme. Tiltakene bør spesielt vurderes ved modernisering av bygningen eller utskifting av teknisk utstyr. Tiltaksliste: Se vedlegg 1 til energiattesten Det tas forbehold om at tiltakene er foreslått ut fra de opplysninger som er gitt om bygningen. Fagfolk bør derfor kontaktes for å vurdere tiltakene nærmere. Eventuell gjennomføring av tiltak må skje i samsvar med gjeldende lovverk, og det må tas hensyn til krav til godt inneklima og forebygging av fuktskader og andre byggskader. For ytterligere råd og veiledning om effektiv energibruk, vennligst se eller ring Enova svarer på tlf naring.enova.no

32 Bygningsdata som er grunnlag for energimerket Der opplysninger ikke er oppgitt, brukes typiske stan- dardverdier for den aktuelle bygningstypen. For mer informasjon om beregninger, se Energimerket og andre data i denne attesten er beregnet ut fra opplysninger som er gitt av bygningseier da attesten ble registrert. Nedenfor er en oversikt over oppgitte opplysninger, som bygningseier er ansvarlig for. Bygningskategori: SKOLEBYGG Bygningstype: UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår: 1960 BRA: 3216,0 Programvare: Denne attesten er utstedt basert på opplasting av beregninger utført med programmet SIMIEN For oversikt over bygnings-/beregnings-data, se vedlegg 2 Oppgitte opplysninger om bygningen kan finnes ved å gå inn på og logge inn via MinID/Altinn. Dette forutsetter at du er registrert som eier av denne bygningen i matrikkelen, eller har fått delegert tillatelse til å gå inn på energiattesten. For å se detaljer må du velge "Gjenbruk" av aktuell attest under Offisielle energiattester i skjermbildet "Adresse". Bygningseier er ansvarlig for at det blir brukt riktige opplysninger. Eventuelle gale opplysninger må derfor tas opp med selger eller utleier da dette kan ha betydning for prisfastsettelsen. Eier kan når som helst lage en ny energiattest.

33 Om energimerkeordningen Norges vassdrags- og energidirektorat er ansvarlig for attesten, energimerkeordningen eller gjennomføring energimerkeordningen. Energimerket beregnes av energieffektivisering og tilskuddsordninger kan på grunnlag av oppgitte opplysninger om bygningen. rettes til Enova svarer på tlf , eller For informasjon som ikke er oppgitt, brukes typiske standardverdier for den aktuelle bygningstypen fra tidsperioden den ble bygd i. Beregningsmetodene Plikten til energimerking er beskrevet i for energikarakteren baserer seg på NS 3031 energimerkeforskriften, vedtatt desember ( og sist endret i januar NVE samarbeider med Enova om rådgivning knyttet til energimerkeordningen. Spørsmål om energi- Nærmere opplysninger om energimerkeordningen kan du finne på

34 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 1) Adresse: Grønskjeret 5 Gnr: 186 Postnr/Sted: 5114 TERTNES Bnr: 355 Dato: :47:58 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Generelle tiltak Tiltak 1: Energioppfølgingssystem (EOS) Bygget har i dag EOS - systemet foreslås imidlertid utvidet til også å inkludere delmåling av energibruk til tekniske anlegg. Avhengig av størrelse og kompleksitet kan det være aktuelt å dele bygget inn i flere energiblokker med separat energimåling, for en mer nøyaktig og god oppfølgingsmulighet. Med EOS får byggeier en god kontroll på om energibruken uke for uke ligger innenfor normalen, og vil raskt kunne oppdage eventuelle avvik og gjøre nødvendige korrigeringer før feilbruken gir utslag i for høye energikostnader og forverret inneklima. EOS vil også dokumentere gevinstene ved andre enøktiltak, og sikre at disse ikke går tapt igjen over tid. EOS motiverer driftspersonellet til bedre innsats gjennom at de raskt kan se resultater av sitt arbeid. Tiltak 2: DV- instruks Det utarbeides en drifts- og vedlikeholdsinstruks som er tilpasset anlegget. Normalt inneholder instrukser anleggs- og systeminformasjon, driftstabeller, vedlikeholdsskjemaer, forbruksmateriell, automatikkskjemaer, tegninger, reparasjons- og kvitteringskort mm. Dette bør komprimeres til et minimum, og det bør i stedet prioriteres en utarbeidelse av oversiktlige flytskjemaer med beskrivelse i A3- A1 format som lamineres og henges opp i teknisk rom. Brukertiltak Tips 1: Brukerinformasjon Ofte vil det være noe å spare på å bevisstgjøre den enkelte bruker på egne rutiner og vaner. Det kan være aktuelt å utarbeide en egen brukerinformasjon for skolen, med eksempelvis generell informasjon rundt enøk og spesiell informasjon om det som er viktig i dette tilfellet, og også driftsinstrukser for installasjoner / teknisk utstyr. Brukerinformasjonen bør være plassert slik at alle som bruker bygget blir minnet på hva som er gode bruksrutiner i forskjellige sammenhenger, og den kan være i form av laminerte plansjer / oppslag på informasjonstavler etc. Brukerinformasjon vil erfaringsmessig gi en reduksjon i energibruk på 3-10 %. Tiltaket må imidlertid regnes å ha en kort levetid, og må derfor gjentas for å opprettholde effekten. Tips 2: Tilpasse driftstid etter brukstid Ofte vil det være mye å spare på å tilpasse driftstidene på tekniske anlegg bedre etter byggets faktiske brukstid. Ventilasjonsanleggene kan stoppes ved hhv. undervisningsslutt for klasserom etc og ved normal arbeidstids slutt for arbeidsrom lærere. Likeledes bør ur for styring av lys etc justeres ift. brukstider. Dersom varmeanlegget har automatikk for tidsstyring av temperaturen bør dette tas i bruk med både natt- og helgesenkning. Tips 3: Luft kort og effektivt Ikke la vinduer stå på gløtt over lengre tid. Luft heller kort og effektivt, da får du raskt skifta lufta i klasserommet og du unngår nedkjøling av gulv, tak og vegger.

35 Tiltaksliste: Vedlegg til energiattesten Tips 4: Redusér innetemperaturen Unngå unødvendig høy innetemperatur, for hver grad temperatursenkning reduseres oppvarmingsbehovet med 5 %. Ha lavere temperatur i rom som brukes sjelden eller bare deler av døgnet. Montér tetningslister rundt trekkfulle vinduer og dører. Tips 5: Bruk varmtvann fornuftig Skift pakning på dryppende kraner. Dersom varmtvannsberederen har nok kapasitet kan temperaturen i berederen reduseres til 70gr. Bytt til sparedusjer i alle dusjanlegg hvis det ikke er fra før. Tips 6: Slå av lyset Slå av lys i rom som ikke er i bruk og ved endt undervisning. Utnytt dagslyset. Vurder å installere bevegelsesfølere. Bruk sparepærer, spesielt til utelys og rom som er kalde eller bare delvis oppvarmet. Tips 7: Slå av pc og kontorutstyr Slå av pc + skjerm ved endt dataundervisning. Slå av pc og kontorutstyr ved arbeidsdagens slutt (lærere). Ikke la elektriske apparater stå "stand by" lenge. Bruk av-knappen, da spares energi og brannfaren reduseres. MERK! Det finnes innebygget strømstyring for alle datamaskiner med Windows operativsystem (i vinduet kontrollpanel strømstyring eller power options). For eksempel kan administratorer stille inn at alle PC er som ikke brukerne selv slår av går til standby, dvale eller slås av innen en bestemt tidsperiode. Det finnes også egen programvare (lisensbelagt) for å slå av datamaskiner automatisk. Med en slik programvare kan en legge inn ekstra funksjoner, for eksempel at datamaskinen slås automatisk av på et gitt klokkeslett dersom brukeren i løpet av en tidsperiode ikke kan bekrefte at datamaskinen er i bruk. Generell informasjon Tekniske og bygningsmessige tiltak er behandlet i energianalysen - Nov

36 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Attesten gjelder for følgende eiendom (Vedlegg 2) Adresse: Grønskjeret 5 Gnr: 186 Postnr/Sted: 5114 TERTNES Bnr: 355 Dato: :47:58 Seksjonsnr: Energimerkenummer: A Festenr: Bygnnr: Ansvarlig for energiattesten: BERGEN KOMMUNE Energimerking er utført av: Energima Analyse v/ Thomas Sjøveian Enhet Inngangsverdi Dato for måling av lekkasjetall (en forutsetning for å kunne få karakter A) Eventuell varmekilde for varmepumpe og fordeling Henvisning til dokumentasjon for inndata eller begrunnelse for avvik fra normative tillegg til NS 3031 eller andre forhold vedr. beregningene. Bygningskategori SKOLEBYGG Bygningskategori-Id (NVE-Id) 5 Bygningstype UNDERVISNINGSLOKALER Byggeår 1960 Areal yttervegger 2485 m² Areal tak 1487 m² Areal gulv 1986 m² Areal vinduer, dører og glassfelt 624 m² Oppvarmet BRA 3216 m² Totalt BRA 3216 m² Oppvarmet luftvolum 9926 m³ U-verdi for yttervegger 0,77 W/(m² K) U-verdi for tak 0,40 W/(m² K) U-verdi for gulv 0,25 W/(m² K) U-verdi for vinduer, dører og glassfelt 1,26 W/(m² K) Arealandel for vinduer, dører og glassfelt 19,4 % Normalisert kuldebroverdi 0,12 W/(m² K) Normalisert varmekapasitet 124,8 Wh/(m² K) Lekkasjetall 3,80 1/h Temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner 70 % Estimert årsgjennomsnittlig temperaturvirkningsgrad for varmegjenvinner pga. 70 % frostsikring Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder i driftstiden 3,49 kw/(m³/s) Spesifikk vifteeffekt (SFP) relatert til luftmengder utenfor driftstiden 0,27 kw/(m³/s) Gjennomsnittlig spesifikk ventilasjonsluftmengde i driftstiden 13,0 m³/(m² h) Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for oppvarmingssystemet 98 % Installert effekt for romoppvarming og ventilasjonsvarme (varmebatteri) 118 W/m² Settpunkt-temperatur for oppvarming i driftstiden 21,0 C Årsgjennomsnittlig kjølefaktor for kjølesystemet 250 %

37 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Settpunkt-temperatur for kjøling 22,0 C Installert effekt for romkjøling og ventilasjonskjøling 0 W/m² Spesifikk pumpeeffekt oppvarming (SPP) 0,00 kw/(l/s) Driftstider, antall timer i døgn med drift Driftstid ventilasjon Driftstid oppvarming Driftstid kjøling Driftstid lys Driftstid utstyr Driftstid varmtvann Driftstid personer 10 h 10 h 24 h 10 h 10 h 10 h 10 h Spesifikt effektbehov for belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra belysning i driftstiden 10,00 W/m² Spesifikt effektbehov for utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra utstyr i driftstiden 6,00 W/m² Spesifikt effektbehov for varmtvann i driftstiden 4,50 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra varmtvann i driftstiden 0,00 W/m² Spesifikt varmetilskudd fra personer i driftstiden 12,00 W/m² Total solfaktor for vindu og solskjerming (Ø/S/V/N) 0,50 Gjennomsnittlig karmfaktor 0,18 Solskjermingsfaktor pga. horisont, nærliggende bygninger, vegetasjon og 0,89 eventuelle bygningsutspring Oppvarmingssystem(er) Direkte elektrisk; Varmefordelingssystem Punktoppvarming; Manuell eller automatisk solskjerming MANUELL Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert elektrisitet Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 1,00 dekkes av elektrisk varmesystem (er) Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av varmepumpe Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av solfangeranlegg Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 1,00 elektrisk varmsystem(er) Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 elektrisk varmepumpe Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av 0,00 solfangeranlegg Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for elektrisk varmesystem 0,98 Årsgjennomsnittlig effektfaktor for varmepumpeanlegg 2,10 Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for termisk solfangeranlegg (termisk) 9,00 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert olje

38 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,00 dekkes av et oljebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 oljebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det oljebaserte varmesystem. 0,80 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert gass Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som 0,000 dekkes av et gassbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av et 0,00 gassbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det gassbaserte varmesystemet. 0,85 Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert fjernvarme Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av fjernvarmebasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et fjernvarmebasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det fjernvarmebaserte varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert biobrensel Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av biobrenselbasert varmesystem Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et biobrenselbasert varmesystem Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for det biobrenselbasert varmesystemet. Andeler og årsgjennomsnittlige systemvirkningsgrader for beregning av levert annen energivare Andel av netto energibehov for romoppvarming og ventilasjonsvarme som dekkes av varmesystem basert på andre energivarer Andel av netto energibehov for oppvarming av tappevann som dekkes av dekkes av et varmesystem basert på andre energivarer Årsgjennomsnittlig systemvirkningsgrad for varmesystem for andre energibærere 0,000 0,00 0,90 0,00 0,00 0,77 0,00 0,00 0,98 Klimastasjon / kilde Bergen (MeteoNorm) Dato for beregning Beregningsprogram Navn programvare SIMIEN Versjon 5,018 Produsent / leverandør ProgramByggerne Beskrivelse: Månedsberegning / timesberegning / dynamisk Dynamisk timesberegning Energirådgiver Firma Navn person Energima Analyse Thomas Sjøveian

39 Bygningsdata: Vedlegg til energiattesten Beregningsresultater som er input til attestgenerator i EMS Beregnet levert energi ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved normalisert klima Beregnet levert energi til oppvarming og varmtvann ved normalisert klima Beregnet spesifikk levert energi ved lokalt klima Beregnet levert energi ved lokalt klima Målt energibruk (levert energi) pr. år, gjennomsnitt for siste tre år. Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 241,0 kwh/(m² år) kwh/år 216,2 kwh/(m² år) kwh/år kwh/år 0 liter/år 0,0 Sm³/år 0 kwh/år 0 kg/år 0 kwh/år kwh/år Beregnet levert energi ved normalklima Elektrisitet Olje Gass Fjernvarme Biobrensel Annen energivare Totalt kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år 0 kwh/år kwh/år Sum andel elektrisitet, olje og gass 100 %

40 OPPSUMMERING OG ANBEFALINGER Energirådgiver og kompetanseerklæring Ved å fylle ut følgende skjema erklærer energirådgiver seg for å besitte den nødvendige kompetanse for å utføre en energivurdering av ventilasjonsanlegg i henhold til n.n i forskrift til energiloven. Signatur og dato nederst på siden. I henhold til 14 i forskrift til energiloven Hvis bygget har flere system/anlegg, benyttes ett skjema pr. system/anlegg Energirådgivers navn: Thomas Sjøveian Telefon: Firma: ENERGIMA MERKING AS E-post: thomas.sjoveian@energima.no Adresse: Hoffsveien 10, Pb 665 Skøyen, 0214 Oslo Org. nummer BYGNINGSINFORMASJON Adresse: Morvik.5114_Tertnes Bygg/anleggseier: Bergen Kommune Kontaktperson: Jorulf Ødegård E-post: Telefon: Bygningstype: Kontorbygg Byggeår: 1968 Antall ventilasjonsanlegg med dx kjølesystem: Antall ventilasjonsanlegg uten dx kjølesystem: Antall varmeprod.enheter basert på el.kjel/varmepumpe/olje/gass: Antall engagnsvurderinger av varmeanlegg: Antall kjøleproduksjonsenheter; Isvannsamskin (eller varmepumpe): Antall kjøleproduksjonsenheter; dx-maskin Antall kjøledistribusjonssystem: 0 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian -1 4 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian 0 0 Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Ansvarlig energirådgiver: Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Thomas Sjøveian Avtrekksanlegg USANN FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Følgende hastetiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Helt nedslitte børster på roterende varmegjenvinner. Dette fører til svært mye undøvendig energibruk og må utbedres snarlig. Følgende tiltak for ventilasjonsanlegg anbefales vurdert: : Delmåling og utvidet energioppfølging anbefales etablert for tekniske anlegg, samt kursing av driftspersonalet i aktiv bruk av ET-kurve : VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! : Enkel energioppfølging - benyttes ikke i følge vaktmester. Ingen ET-kurve funnet og svært lite brukervennlig system : Det anbefales delmåling av energibruk til tekniske anlegg og kursing av driftspersonalet : El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende : VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! : El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende : VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! : Varmegjenvinner reguleres ned, selv med nesten 20 % pådrag på el.batteri. Det anbefales å kontrollere dette og evt. utbedre. Potensiell feil er svært energikrevende og bør utbedres raskt : Systemet vurderes ikke som energieffektivt. Anlegget bør vurderes utskiftet før større tiltak knyttet til vedlikehold gjennomføres : Overtrykk i lokalene? Dette er ikke gunstig for inneklima/bygg eller energibruk. Anbefaling: kontrollmåles og evt. reguleres : Den anbefales å kontrollere at anlegget bytter mellom sommer og vinter modus - dette for å sikre at el.batteri ikke legger inn sommerstid : : Filter bærer preg av fukt og høy hastighet. Overflate varmegjenvinner full av smuss - dette reduserer virkningsgraden kraftig. Anlegg må renses : Ingen pådrag synlig på SD-anlegg - Automatikk i anlegget er ikke godt beskrevet og vanskelig å måle på. Fullstendig skjema bør innhentes fra produsent og oppbevares sammen med aggregat : Ingen servicebryter ved aggregat. Dette bør utbedres.

41 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Morvik.5114_Tertnes Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_1 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 2005 Antall pers.: 320 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: Del av hovedbygg Areal (m 2 ): 1279 Volum (m 3 ): 3982 Driftstider: Timer pr. uke: 43 Årlig driftstid: 2236 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Merknader: NEI 0 JA Kommentarer Man-fre: (ons. 30 min tidl.start) + 3 stk. overtidsur Førstegangsvurdering Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 13 Spes.vent oppvarming 25 Spes. vent. energi 50 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 25 SFP-faktor 3.1 Luftskifte 4.3 Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA JA JA JA m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 kwh/år Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF Kommentarer Kommentarer Delmåling og utvidet energioppfølging anbefales etablert for tekniske anlegg, samt kursing av driftspersonalet i aktiv bruk av ET-kurve. Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Delmåling og utvidet energioppfølging anbefales etablert for tekniske anlegg, samt kursing av driftspersonalet i aktiv bruk av ET-kurve. Annet X

42 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Verdi/Status CAV - Constant Air Volume Modulerende m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A_ 11 / 7.6 kw A/M 11 / 7.0 kw A/M F7 _---/49 F7 _---/ Utekompensert El.batteri Roterende 72.9 Nei JA NEI Pa Pa A N A N B A A A/M A A/M C N C N 1 A C A kw kw/stk 1 A A A 0 A A % A A A A KOMMENTARER Systemair DV80 Kapasitet Arbeider på fast trykk Bergen Hele året _7C = 20 / 20 = 16C' Basert på prod.data. SYSTEM NR: Ingen gode målepunkter - legger dim.til grunn Kapasitet x x Pådrag:72,5%. Starttrykk ikke registert 4 x x Pådrag:69,2%. Starttrykk ikke registrert Ingen kjøling på systemet VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! Enkel energioppfølging - benyttes ikke i følge vaktmester. Ingen ETkurve funnet og svært lite brukervennlig system. Det anbefales delmåling av energibruk til tekniske anlegg og kursing av driftspersonalet. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! Enkel energioppfølging - benyttes ikke i følge vaktmester. Ingen ET-kurve funnet og svært lite brukervennlig system. Det anbefales delmåling av energibruk til tekniske anlegg og kursing av driftspersonalet.

43 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. OK OK JA OK OK OK Testet OK Ja OK Nei Testet OK Funksjoner kontrollert Bra Kontrollert OK Urfunksjon er testet og kontrollert Ingen frostfare for anlegget Ingen pumper på anlegget Sekvens fungerer OK. Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Direkte-kammer Ja Vuderes OK OK OK des.04 El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende. Analoge temp.målere på anlegg, Godt med målepunkter på undersentral. Kommentar El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende.

44 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Morvik.5114_Tertnes Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_2 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 2005 Antall pers.: 221 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: Del av hovedbygg Areal (m 2 ): 882 Volum (m 3 ): 2820 Driftstider: Timer pr. uke: 42.5 Årlig driftstid: 2210 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 JA JA JA JA Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 15 Spes.vent oppvarming 28 Spes. vent. energi 52 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 23 SFP-faktor 2.6 Luftskifte 4.6 Merknader: Man-fre: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangskontroll Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

45 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Verdi/Status CAV - Constant Air Volume Modulerende m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h 11 / 4.0 kw 11 / 5.4 kw F7 _---/34 F7 _---/ Utekompensert El.batteri Roterende 72.9 Nei JA NEI Pa Pa A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A_ A N A N B A A A/M A A/M C N C N 1 A C A kw kw/stk 1 A A A 0 A A % A A A A KOMMENTARER Systemair DV80 Kapasitet Arbeider på fast trykk Bergen SYSTEM NR: Ingen gode målepunkter - legger dim.til grunn 4 x x Pådrag: 62,3%. Starttrykk ikke registrert. 4 x x Pådrag: 59,7%. Starttrykk ikke registrert. Utekompensert hele året. _7=20 / 20=16 Ingen kjøling på anlegget Basert på underlag fra produsent VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! Enkel energioppfølging - benyttes ikke i følge vaktmester. Delmåling av energibruk og kursing av driftspersonalet. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans!

46 SJEKKLISTE 2: Funksjonskontroll SYSTEM NR.: Verdi/status Mangel/kommentar Styring/temperatur-regulering - generelt Funksjon - Stopp aggregat: Vifte stopper (forsinket om el.batteri ligger inne med varme) - Friskluftspjeld stenger - Omluftspjeld åpner - Avkastspjeld stenger - Shuntventil regulerer - El.batteri ligger i 0%, samt øvrige funksjoner/lokale styringer regulerer som de skal. Visuell verifikasjon av riktig rotasjonsretning for vifter, pumper, roterende gjenvinner, og øvrig roterende utstyr Er luftinntaket tørt og rent for smuss og rusk? Er luftinntaket plassert høyt og fritt, og slik at det ikke kan fange opp forurenset luft fra avkasthetten? Visuell kontroll med hensyn på vibrasjoner og ulyder i aggregatet og de øvrige komponenter Funksjon - Oppstart: Friskluftspjeld åpner - Vifte starter etter tidsforsinkelse - Omluftspjeld lukker - Varmegjenvinner starter (ved varmebehov) - Sirkulasjonspumpe varmt vann til varmebatteri går - Shuntventiler/trinnkoblere reagerer - Magnetventil åpner ved behov. Urfunksjon sjekkes Tilfredsstillende løsninger for frostsikring og / eller andre sikringsanordninger og forriglinger. Visuell kontroll av sikringer, motorvern, releer, tavle generelt Finnes det pumpelogikk på anlegget, slik at pumper kun er i drift når det er behov for dette? Funksjon - Heve temperatur: Kjølepådrag til 0% - Varmegjenvinner til 100% - Varmepådrag til 100%. Eventuelle andre sekvenser er i økonomisk rekkefølge og fungerende som det skal. Ok OK OK Ja OK OK Testet OK Ja OK Nei Testet OK Kontrollert funksjoner Bra Kontrollert funksjoner Urfunksjon er testet og kontrollert Ingen frostfare for anlegget Ingen pumper på anlegget Sekvens er testet og kontrollert Beskriv typen av vifter som er benyttet i anlegget Er innregulering av luftmengder i ventilasjonsanlegget foretatt? (Oppgi årstall for siste innregulering i kommentarfeltet) Behov for endrede driftstider, styring, regulering, automatikk Vurdering av renhold i teknisk rom og tavle Visuell kontroll med hensyn på skader og mangler på utstyr og komponenter tilhørende anlegget Avlesning av temperaturer for tilluft og avtrekk, eventuelt andre målepunkter Direkte-kammer Ja Vurderes OK OK OK des.04 El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende. Analoge temp.målere på anlegg, Godt med målepunkter på undersentral. Kommentar El.batteri går til 100 % under oppstart - dette er effektkrevende og kostbart. Byggeier betaler også for effektbelastningen (kw). Oppstartsprosedyren for hvert aggregat bør gjennomgåes og gjøres mindre effektkrevende.

47 BYGNINGSINFORMASJON: Adresse: Morvik.5114_Tertnes Eier: Bergen Kommune SYSTEM/ANLEGGSINFORMASJON: VENT_S1_Anlegg_3 System nr.: Type lokale: Skole Installasjonsår: 2005 Antall pers.: 128 m 2 / pers. 4 Systemet betjener: "Nybygget" Areal (m 2 ): 511 Volum (m 3 ): 1380 Driftstider: Timer pr. uke: 40 Årlig driftstid: 2080 timer DOKUMENTASJON Underlag fra forrige energi-kontroll, inklusive kontrollskjema Dokumentasjon om energibruk fra EOS system 2 FDV med anleggsbeskrivelse/koplingsskjemaer/innreguleringsrapporter osv Områdedekning for anlegget Vedlikeholdsprotokoll for ventilasjonsanlegget, inklusive protokoll for filterskifte, rensing av varmegjenvinner og aggregat, samt skifte av reimer og lignende Overtakelses/måleprotokoll for strømforbruk ved dimensjonerende forhold og ved nominelle luftmengder, alternativt beregnet SFP for anlegget NEI 0 JA JA JA JA Kommentarer OPPSUMMERING AV VENTILASJONSANLEGGETS TILSTAND Verdier er beregnet av energirådgiver basert på innfylte verdier i skjemaene. Spesifikk luftmengde 16 Spes.vent oppvarming 28 Spes. vent. energi 64 Energibruk viftedrift Spes. vifteenergi 36 SFP-faktor 3.9 Luftskifte 5.9 Merknader: Man-fre: m 3 /(h*m 2 ) kwh/(m 2 *år) kwh/(m 2 *år) kwh/år kwh/(m 2 *år) kw/m 3 /s h -1 Førstegangsvurdering Kommentarer Totalt Energiforbruk Sjekklistekontroll Tekniske data Funksjonskontroll m.m. JA JA kwh/år Kommentarer Kommentarer Anbefalte forbedringspunkter/punkter for videre undersøkelser: Velges fra meny og/eller suppleres med råd for det enkelte anlegg Varmegjenvinning Behovstyring av ventilasjon Varmepumpe som henter varme fra uteluft Skifte filter tilluft og avtrekk Sjekkliste 1 gjennomgått Sjekkliste 2 gjennomgått Tiltak hentet fra: Veiledning for næringsbyggrådgivere, Enova SF FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER X Innregulering av ventilasjonsanlegget Innstilling av driftstider i ventilasjonsanlegget Annet x

48 SJEKKLISTE 1: TEKNISKE DATA FOR VENTILASJONSANLEGGET Type ventilasjonsanlegg Luftmengde: Tilluft i drift, Prosjektert Luftmengde: Tilluft i drift, Målt Luftmengde: Avtrekk i drift, Prosjektert Luftmengde: Avtrekk i drift, Målt Vifte: SFP-faktor i drift (Målt eller prosjektert) Vifte: Har aggrg. flere hastigheter (eks. 1/2&1/1-2/3&1/1 o.l.) Vifte: Effekt tilluft (Påstemplet, Målt) Vifte: Effekt avtrekk (Påstemplet, Målt) Tilluft Filter: type/kvalitet Tilluft: Start trykkfall / målt trykkfall Avtrekk Filter: type/kvalitet Avtrekk: Start trykkfall / målt trykkfall Temp: Dimensjonerende utetemp. Vinter Temp: Årsmiddeltemperatur Temperaturregulering, Prinsipp Normal tilluftstemperatur, Set punkt Varmebatteri, type / brensel Varmebatteri, effekt (max) Varmebatteri, oppdeling Kjølebatteri: Type Gjenvinner: type Gjenvinner: Virkningsgrad Andre komponenter (vesentlig for energibruk) Inngår anlegget i et overordnet EOS system Finnes utstyr for energimåling av alle energibrukere på anlegget. Verdi/Status CAV - Constant Air Volume Modulerende m 3 /h m 3 /h m 3 /h m 3 /h A=Avlest B=Beregnet M=Målt N=Nominell 1 A_ 4 / 4.4 kw A/M 4 / 4.5 kw A/M F9 _---/76 F9 _---/ Utekompensert El.batteri ,3+11,3 0 Roterende 71.3 Nei JA NEI Pa Pa A M A M B A A A/M A A/M C A C A 1 A C A kw kw/stk 1 A A A 0 A A % A A A A KOMMENTARER Systemair DV25 OK målepunkt OK målepunkt Arbeider på fast trykk 2 x x Utekomp.hele året _8=19 /16=16 Triac på trinn 1 - OK. SYSTEM NR: Pådrag: 88,5%. Startrykk ikke registrert Pådrag: 91,9%. Starttrykk ikke registert Ingen kjøling på anlegg Basert på underlag fra produsent VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans! Enkel energioppfølging - benyttes ikke i følge vaktmester. Delmåling av energibruk og kursing av driftspersonalet. FORSLAG TIL FORBEDRINGER OG KOMMENTARER VVX går til 0% ved stans av anlegg, før nedkjøling av el.batt. Dette fører til stort luftskifte i bygget med kald luft. VVX skal gå i denne perioden av aggregatstans!