DEN ARKTISK MARITIME KLYNGE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DEN ARKTISK MARITIME KLYNGE"

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse: DEN ARKTISK MARITIME KLYNGE Utarbeidet av: Nord i samarbeid med Handelshøyskolen i Bodø og Narvik Norut Org.nr , PB 613, N-8508 Narvik

2 Innhold 1. SAMMENDRAG INNLEDNING DET ARKTISKE MARITIME FELLESSKAP VISJON OG MÅLSETTING Visjon: Strategi: FRAMDRIFTSPLAN ARBEIDSOPPGAVER OG BUDSJETT ARBEIDSPAKKE 1. ADMINISTRASJON AV KLYNGEN ARBEIDSPAKKE 2. OMDØMMEBYGGING OG PROFILERING ARBEIDSPAKKE 3A. UTVIKLE NYE MARKEDER ARBEIDSPAKKE 3B. KONSEPTER FOR NY VIRKSOMHET ARBEIDSPAKKE 3C. FORBEDRING AV KLYNGENS KONKURRANSEKRAFT ARBEIDSPAKKE 4. SAMARBEID, NETTVERK OG STRATEGISKE ALLIANSER ARBEIDSPAKKE 5. KOMPETANSE, OPPLÆRING OG REKRUTTERING ARBEIDSPAKKE 6. UTVIKLING AV FORSKNINGS OG INNOVASJONSPLAN ARBEIDSPAKKE 7. MARITIM INFRASTRUKTUR ARBEIDSPAKKE 8. KALDT KLIMA TEKNOLOGI ARBEIDSPAKKE 9. NY TEKNOLOGI OG NYE DRIFTSMETODER ARBEIDSPAKKE 10. OPERASJONER I ARKTISKE FARVANN (LEDELSE OG DRIFT) ARBEIDSPAKKE 11. FINANSIERING OG RISIKOKAPITAL SAMLET BUDSJETT FINANSIERING TIDSPLAN MILEPÆLER ØKONOMIOVERSIKT Kontakt vedrørende prosjektbeskrivelsen: Maritimt Forum Nord Tor Husjord Tlf: Den Arktisk Maritime Klynge Side 2/23

3 1. SAMMENDRAG Prosjektet Arktisk Maritim Klynge utvikles som en påbygning av det langsiktige arbeidet som Maritimt Forum Nord (MFN) har utført over en årrekke. Prosjektet har som målsetting å utnytte de markedsmuligheter man nå ser i nordområdene gjennom en arktisk maritim næringsklynge slik at næringen vil spille en stadig viktigere og mer sentral rolle i fremtiden i region nord. Klyngen skal være et viktig verktøy som skal bidra til å nå målsettingen om økt verdiskaping i nord, samt gjøre nordnorske rederier og maritime bedrifter mer konkurransedyktige i forhold til det stadig voksende marked i nordområdene generelt og i arktiske egne spesielt. Viktige delmål i et 3 til 5 års perspektiv er: Utvikle 3 til 4 nye maritime forretningsområder Nykontrahering som følge av disse Snu negativ verdiskapningstrend (verifiseres gjennom ny kartlegging etter 2015). Prosjektet tidligstarter 1. november 2010 med en 2 måneders mobiliserings- og oppstartsfase. Selve prosjektet vil gå over 3 år, dvs. fra og med 2011 til og med Prosjektet har en samlet budsjettramme på 15 millioner kroner. Det søkes finansiering fra Regjeringens nordområdesatsning, Nordnorske offentlige medfinansiører samt klyngen selv gjennom både kapitalinnskudd og egeninnsats. Den arktiske maritime klynge skal bidra til at den nordnorske maritime næring i fremtiden skal være blant de største, mest nyskapende og mest fremgangsrike næringer i nord og en sentral bidragsyter til den nasjonale konkurranseevne innen maritim sektor. Nord Den Arktisk Maritime Klynge Side 3/23

4 2. INNLEDNING Verdiskapningsanalysen fra 2009 for den maritime næring i nord, konkluderer med at dette er en av landsdelens aller viktigste næringer, at det er stort potensial å hente ved samarbeid innad i næringen og at næringen kan heve seg betraktelig gjennom økt internasjonalt samarbeid og gjennomført samarbeid med FoU aktører. En møterunde med flere av de tyngste maritime aktørene i landsdelen stadfestet en genuin interesse for økt samarbeid i næringen, gjerne gjennom dannelsen av en arktisk maritim klynge tett knyttet til Maritimt Forum Nord. Norut Narvik har tidligere også foreslått overfor MFN etableringen av en maritim klynge koblet til ColdTech prosjektet, finansiert av Norges Forskningsråd. Prosjektet Arktisk Maritim Klynge utvikles som en påbygning av det langsiktige arbeidet som Maritimt Forum Nord (MFN) har utført over en årrekke. MFN ble etablert i 1998 på et møte om bord i hurtigruteskipet Richard With. Siden stiftelsen har MFNs aktivitet skapt en ny maritim identitet blant medlemmene, etablert en ny møteplass og arena i nord, bedret samarbeidet mellom de ulike maritime aktører og lagt et grunnlag for å løfte den maritime næring i nord gjennom å introdusere nye og tettere samarbeidsarenaer. En naturlig videreføring av denne positive utviklingen, er etableringen av utviklingsprosjekt Arktisk Maritim Klynge i nord. Etableringen av selve klyngeprosjektet ble gjennomført i perioden mai til og med september Etter en meget vellykket arbeidskonferanse og stiftelsesmøte i Narvik 15. september 2010, besluttet man å ta arbeidet inn i en ny fase, dvs. videreføring av en arktisk maritim klynge knyttet til MFN og med de nordnorske rederiene i en sentral stilling. Den Arktisk Maritime Klynge Side 4/23

5 Det ble ved samme anledning etablert en styringsgruppe for klyngeprosjektet med maritim tyngde. Styringsgruppen består av: Østen Mortvedt, Troms Offshore Trond Arthur Christiansen, Chrisshipgruppen Oddvar Runderheim, Seaworks Bjørn Laksforsmo, Torghatten Nord Sigmund Sørensen, Polarkonsult Tor S. Andersen, Norsk Industri, avd. maritim sektor i nord. Knut Aaneland, North Energy Oddgeir Danielsen, Barentssekretariatet Terje Nordvåg, Norut Narvik Odd Jarl Borch, Handelshøgskolen i Bodø Øivind Silamo, Landsorganisasjonen Tor Husjord, Maritimt Forum Nord Werner Kiil, Norsk Sjømannsforbund Denne startet sitt arbeid tidlig i oktober Det videre arbeidet i den etablerte klyngen vil være knyttet til å utvikle og gjennomføre et antall arbeidspakker som deltakerbedriftene og deres samarbeidspartnere skal prioritere i tiden fremover. MFN vil dekke rollen som disponent og sekretariat for klyngen, herunder administrasjon og oppfølging av underleverandører til klyngen. 3. DET ARKTISKE MARITIME FELLESSKAP Den maritime næringen er blant de aller største i den nordlige landsdelen. Brorparten av MFNs 60 medlemmer vil i større eller mindre grad bli berørt av- eller være en del av den arktiske maritime klyngen. MFNs medlemsmasse strekker seg fra kystvakten, rederier, skipskonsulenter, institutter, høgskoler og universitet til utstyrsleverandører og verft. Man har med andre ord med seg rederiene, skipsindustrielle aktører, undervisning og forskning, institusjoner for politikk og kontroll, klasseselskap, meglere, agenter, konsulenter samt jurister og assurandører i klyngen. Den maritime klynge vil, i likhet med MFN, være en åpen organisasjon slik at de som ønsker det kan bli medlemmer. Figuren under som er hentet fra Den Norske Maritime Klynge, T. Reve viser prinsippene klyngen er tuftet på. Den Arktisk Maritime Klynge Side 5/23

6 Følgende sentrale rederier deltar: Hurtigruten ASA, Torghatten Trafikkselskap ASA/Torghatten Nord AS, Troms Offshore AS, Seaworks AS, Chrisship AS, LKAB Norge AS, Eidshaug Rederi AS, osv. Videre er skipsindustrielle aktører som Norsk Industri Maritim avdeling, Verftsringen Nord-Norge med de nordnorske verftene, Noweco AS, Data Automasjon Prosess AS knyttet opp. FoU aktører som NORUT Narvik AS og Høgskolen i Narvik innenfor teknologi, Høgskolen i Bodø innen for merkantilt og Universitetet i Tromsø (juridisk/merkantilt/teknisk) og Ocean Futures vil involveres i det videre arbeid. Til slutt er marine tjenesteleverandører som DNV Nord-Norge (klasse), Nordnorsk Skipskonsulent, Polarkonsult, Platou Finans as/epsilon Capital as (finans/investering) og Schjerven Teknisk Bureau AS viktige bidragsytere. Klyngen vil samarbeide med sentrale næringsaktører og organisasjoner, da særlig rederi og sjømannsorganisasjonene, oljeselskap, konsulent og FoU-institusjoner samt andre klyngestrukturer nasjonalt. Næringens naturlige internasjonale karakter medfører at klyngen også vil tilstrebe en videreutvikling av internasjonale relasjoner og samarbeid. Den rivende utviklingen i nordvestlige deler av Russland og på russisk sokkel følges med stor interesse og forsterker viktigheten av gode relasjoner med naboen i øst. Som polarnasjon med stor og tradisjonsrik aktivitet i nordområdene, kan russiske, maritime miljøer dessuten ha svært mye å tilføre vår klynge. På arbeidskonferansen i Narvik, hvor nesten 60 personer deltok, ble flere av aspektene ved klyngedannelser og arbeid i klynger belyst. Konferansens konklusjon er at man vil etablere en arktisk maritim klynge. Med de markedsmuligheter man nå ser i nordområdene, vil en arktisk maritim Den Arktisk Maritime Klynge Side 6/23

7 næringsklynge spille en stadig viktigere og mer sentral rolle i fremtiden i region nord. Det understrekes at klyngen ikke er noe mål i seg selv. Derimot skal klyngen være et viktig verktøy som kan bidra til å nå målsettingen om økt verdiskaping i nord, samt gjøre nordnorske rederier og maritime bedrifter mer konkurransedyktig i forhold til det stadig voksende marked i nordområdene generelt og i arktiske egne spesielt. Syntesen av arbeidskonferansen er følgende: Store markedsmuligheter i nordområdene gjennom olje og gassvirksomheten, økt malm og mineralutvinning, nye sjøruter og ny teknologi Miljøene i nord har en sterk operativ sjøerfaring samt meget god forståelse og erfaring med operasjoner i arktiske farvann samt nærhet til de nye markedene Man har utfordringer ved at man generelt er for små, samhandler for lite med FoU miljøene, det er lite tilgjengelig kapital, lange avstander og for lite konstruktivt samarbeid og samhandling mellom aktørene En rekke potensielle aktiviteter (se arbeidspakkene under) som vil være relevant for et samarbeid gjennom verktøyet den Arktisk Maritime Klynge ble foreslått. En arktisk maritim klynge vil være en satsing av nasjonal betydning og vil gjenreise den nordnorske maritime næring til et internasjonalt høyt nivå på linje med andre sentrale aktører i nordområdene. Man vil bidra til å sikre norsk suverenitet i nordområdene samt adgang til nordområdene. Prosjektet har med andre ord geopolitiske dimensjoner ved seg. En kobling til- eller samarbeid med- norsk olje og gassindustri med sin høye HMS standard sees på som viktig, spesielt i tilknytning til utvikling av nye miljømessige transportløsninger. Den Arktisk Maritime Klynge Side 7/23

8 4. VISJON OG MÅLSETTING Prosjektet har som målsetting å utnytte de markedsmuligheter man nå ser i nordområdene gjennom en arktisk maritim næringsklynge slik at næringen vil spille en stadig viktigere og mer sentral rolle i fremtiden i region nord. Klyngen skal være et viktig verktøy som skal bidra til å nå målsettingen om økt verdiskaping i nord, samt gjøre nordnorske rederier og maritime bedrifter mer konkurransedyktige i forhold til det stadig voksende marked i nordområdene generelt og i arktiske egne spesielt. 4.1 Visjon: Den arktiske maritime klynge skal bidra til at den nordnorske maritime næring i fremtiden skal være blant de største, mest nyskapende og mest fremgangsrike næringer i nord og en sentral bidragsyter til den nasjonale konkurranseevne innen maritim sektor. 4.2 Strategi: Etablere en møteplass for å utveksle erfaringer, informasjon og diskutere både globale og nasjonale utviklingstrender. Finne nye behov, nye forretningsområder som er av en slik kompleksitet og størrelse at man må samarbeide og løfte hverandre for å løse oppgaven. Utvikle strategiske samarbeidsallianser innen teknologi, kommersiell drift og forretning og innen kapital. Samordne aktiviteter blant aktørene som vil bidra til nye forretningsmuligheter. Viktige delmål i et 3 til 5 års perspektiv er: Utvikle 3 til 4 nye maritime forretningsområder Nykontrahering som følge av disse Snu negativ verdiskapningstrend (verifiseres gjennom ny kartlegging etter 2015). 5. FRAMDRIFTSPLAN ARBEIDSOPPGAVER OG BUDSJETT Arbeidet i den arktisk maritime klynge vil ha hovedfokus rettet mot nyskapning, nye forretningsområder i tillegg til forbedret lønnsomhet for klyngen generelt. Utgangspunktet er den positive utviklingen som forventes i nordområdene i årene som kommer. I figuren under er dette illustrert. Den Arktisk Maritime Klynge Side 8/23

9 Management Planning R & D plan New Business Areas WP - 5 Kompetanse, Opplæring og Rekruttering WP 3A Utvikle Nye Markeder WP - 7 Maritim Infrastruktur Nytt kompetent personell WP - 4 Samarbeid, Nettverk, Strategiske Allianser WP 3B Nye Forretningsområder - olje og gass - malm og mineraler - nordlig sjørute - nye transportkonsept Forbedret drift Nye samarbeidspartnere New Business Areas Marine operasjoner, olje og gass Transport, malm/mineraler WP - 8 Kaldt Klima Teknologi WP - 9 Ny Teknologi, Nye Driftsmetoder WP - 10 Operasjoner i Arktiske Farvann WP - 11 Finansiering og Risikokapital Ny kapital, risikodeling Nordlige sjørute Miljø/Gas transport Arktisk Maritim Klynge Den grønne linjen i figuren over representerer the money maker line eller verdiskapningslinjen i prosjektet. Denne fokuserer på næringsutvikling i nord, ressursutnyttelse, både på land og til havs, samt de muligheter og utfordringer dette skaper for industrien og skipsfarten. Videre knyttes inn hvordan varestrømmer, infrastruktur og logistikk kan medvirke til en mer effektiv utnyttelse av ressursene og en verdiskapende næringsutvikling i nordområdene. Katalysatorene for å få dette til, ligger i utvikling av ny kompetanse, rekruttering av kompetent personell, utvikling av ny teknologi, økt kunnskap om operasjoner og infrastruktur (havner) i nordområdene (områder med arktisk eller kaldt klima). Den Arktisk Maritime Klynge Side 9/23

10 5.1 ARBEIDSPAKKE 1. ADMINISTRASJON AV KLYNGEN Administrasjon av klyngearbeidet vil skje gjennom et sekretariat som arbeider etter rammer fra en bredt sammensatt styringsgruppe, samt prosjektplan. Maritimt Forum Nord vil gjennom en disponent/managementavtale være ledelse og sekretariat for prosjektet. MFN vil inngå og styre samtlige underleveranser til beste for prosjektet. Videre vil ansvaret for å planlegge og gjennomføre prosjektinterne så vel som eksternt fokuserte arbeidskonferanser (workshops minimum 2 ganger per år) og større konferanser ligge i denne arbeidspakken. Nødvendige prosjektrutiner for planlegging, budsjettering, statusrapportering, kvalitetssikring, helse, miljø og sikkerhet ligger under denne arbeidspakken. Et elektronisk system for prosjektstyring, oppfølging, arkivering osv. vil bli benyttet (muligens et tilsvarende system som Oslo Shipping Cluster anvender). Forberede og tilrettelegge for videre drift av klyngen etter at såkornfasen er gjennomført enten ved at klyngen kan drive videre for egen maskin eller for eksempel gjennom Innovasjon Norges Arena og NCE programmer. Budsjett = 3,1 mill kroner Lønn egne ansatte Kjøp av utstyr Opplæring/kurs/seminar Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Kontorhold Elektronisk komm.plattform (software) Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 2. OMDØMMEBYGGING OG PROFILERING I dette arbeidet vil vi fokusere på å øke antallet som kjenner til- og har en oppfatning om den maritime næringen i nord, og å få frem økt kunnskap om næringen. På dette området vil vi starte en systematisk kartlegging av omdømme og profil gjennom bruk av mediedata. En vil videreutvikle felles profileringssatsinger der aktørene og aktiviteter innenfor klyngen blir presentert, det utarbeides profileringsmateriale og det satses på å være til stede på møteplasser der klyngens medlemmer og aktiviteter kan bli markedsført. Det er også viktig å være tilstede på industri- og næringspolitiske arena for best mulig å kunne samle informasjon om nye utviklingstrender, næringens rammebetingelser samt analysere disse slik at klyngen står best rustet og forberedt for å kunne utnytte nye muligheter for bransjen på en best mulig måte. Relasjonsbygging til andre miljøer av interesse. Budsjett = 0,6 mill kroner Den Arktisk Maritime Klynge Side 10/23

11 Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Kjøp av utstyr Reiser (hvorav egeninnsats 30') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Leie av utstyr Trykking av publ./materiell Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling SUM ARBEIDSPAKKE 3A. UTVIKLE NYE MARKEDER Det fokuseres på de nye mulighetene som kommer i nordområdene og hva disse vil kunne gi av ny forretningsvirksomhet for klyngen. Mulighetene for klynger er mange og sentrale fokusområder som kan generere nye forretningsvirksomhet vil være: olje og gass, utvikle strategiske planer knyttet til lete-/utviklings-/utbyggingstakten nordover og ikke minst østover i russisk sone, marine operasjoner i farvann med kaldt klima, tildekning av kabel- og rørsystemer på havbunnen, marine operasjoner ved subsea - utbygginger, studere all infrastruktur og elementer/moduler som inngår i et effektivt feltutbyggingsprosjekt Field Logistic Operations. internasjonale muligheter som Russland, Nordkalotten etc.. Grønnland/vest av Canada med kjempepotensial innen olje og gass. Hvordan kan klyngen allerede nå innta strategiske posisjoner? nye sjøruter, kryssing av polhavet, nordøstpassasjen etc., vurdere frakt av jernmalm/pellets (LKAB, Sydvaranger med flere) over den nordlige sjørute (kartlegge kvanta, tidsbesparelser, økonomi, risiko og krav til infrastruktur). geologiske ressurser som malm og mineraler, skipning av nye mineraler/malmer, som for eksempel Northland Resources planlagte skipning over Narvik som gir ny mulig skipsfrakt over Narvik Havn. øst vestaksen med containere over Narvik som transitthavn mot destinasjon USEC, etablering av logistikkprosjekt. voksende omlasting av tørrbulk og olje i nord, beredskap, sjøsikkerhet, prosedyrer, kritiske faktorer og menneskelige faktorer. hav-, bølge- og tidevannskraft, Hydra Tidal s tidevannsturbin i Lofoten. offshore vindkraft, utvikle, kontrahere spesialfartøy for installasjon av bunnfaste vindturbiner til havs, videreutvikle driftskonsept. nye former for maritim turistvirksomhet. hvordan blir fremtidens hurtigrutestruktur og hvilke muligheter gir dette? Den Arktisk Maritime Klynge Side 11/23

12 nye modeller for transport av personell. nærskipsfarten, utvikling av store roll-on/roll-off flakskip: en mulig revolusjon av kysttrafikken eller er regimet for avgifter (los, kyst og havnegebyrer) modent for revisjon, " Tog - sjø partnerskap for en grønn nordlig transportkorridor" Formålet med arbeidet vil være å få til en fornyelse av transportstrukturen i nord gjennom etableringen av en rask, miljøvennlig og kommersielt lønnsom transport i den nordlige landsdel med et samspill mellom tog og båt (Bodø Narvik Tromsø). Fokus i arbeidspakken vil være arbeidet med utvikling av strategisk partnerskap mellom tog og sjøtransportører, samlastere, rederi og myndigheter for å få til en nødvendig kapasitetsøkning, effektivisering, og miljøforbedring. Fornyelse på fartøysiden og miljøvennlige driftsformer basert på gass vil stå sentralt i arbeidet. Vi vil også se på en mulig overføring av last fra vei til sjø, eksempelvis containere over Narvik i samhandling med Tege i kombinasjon med gassdrevet skip (ARE Nordlandsbanen) økt anvendelse av gass til ulike formål vil gi behov for vesentlig bedre tilgang på gass. Flere gassdepoter langs kysten bør vurderes samt eventuell lokalisering av disse, dvs. er tiden moden for å utvikle et Kystgasskonsept, etc. styrking av klyngens konkurranseevne gjennom systematisk HMS-fokus. ny teknologi og ny fremdriftsteknologi, som eksempel isolasjonsmetoder for transport av asfalt i bulk i farvann med kaldt klima (problemstillingen er reist av rederiet Seaworks), anvendelse av LNG som drivstoff etc. verkstedsindustriens muligheter i nord. Hvordan blir fremtidens behov basert på dagens prognoser for skipsfarten i nord? Hvordan kan man oppnå virksomhet rettet mot Russland? Hvor bør man lokalisere fasiliteter for dokking av store fartøy og rigger (underlag for et strategisk prosjekt). havnestrukturen i nord, administrasjon av havnene, kostnader og mulige besparelser. mobilt konsept for maritim kompetansebygging i nord etter modell av skoleskipet GANN og/eller andre former for praktisk læring, maritim utdanning. utvikle en nøkkelferdig produktlinje innen kystnær beredskap som også dekker omlastning. I tillegg til styrking av eksisterende virksomhetsområder i klyngen er målsettingen å utvikle 3 4 nye virksomhetsområder i tilstrekkelig grad til at klyngen selv kan realisere dem. Som en del av denne arbeidspakken vil en blant annet gjøre fremtidsstudier og analyser av rammebetingelser og marked innenfor de områder der det er naturlig at klyngens bedrifter er engasjert. Dette gjelder blant annet områder som rask og effektiv kysttransport, offshore service og opplevelsesturisme. En slik aktivitet vil gi føringer til bygging av mulige samarbeidsrelasjoner, behov for ny kompetanse og ny teknologi. Et markedsstrategidokument vil bli etablert og vedlikeholdt med jevne mellomrom. Budsjett = 1,35 mill kroner Den Arktisk Maritime Klynge Side 12/23

13 Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 90') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Trykking av publ./materiell Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 3B. KONSEPTER FOR NY VIRKSOMHET Med bakgrunn i aktiviteten i arbeidspakke 3A, skal de 3 til 4 beste casene for bygging av ny forretningsvirksomhet utvikles videre. Konseptene skal tas frem til kommersiell virksomhet kan starte. Klyngens deltakere vil så overta og eventuelt etablere nye selskaper og sette i gang kommersiell drift. Man vil for hvert konsept utføre følgende aktiviteter: etablere forretningsplan utføre nødvendig teknologiutvikling ferdigstille en markedsplan utvikle transport og logistikkmodell strategisk koordinering med de andre arbeidspakkene Fokuset er på næringsutvikling i nord, ressursutnyttelse, både på land og til havs og de muligheter og utfordringer dette skaper for industrien og skipsfarten. Videre vil man i denne pakken utrede hvordan infrastruktur og logistikk kan medvirke til en mer effektiv utnyttelse av ressursene og en verdiskapende næringsutvikling. Mest trolig vil man utvikle nye konsepter for ny maritim virksomhet innen olje og gass (maritime operasjoner, helhetlige beredskapsløsninger), malm og mineralfrakt knyttet til midtre Nord-Norge gjerne koblet med nordlig sjørute eller øst vest logistikkonsepter, installasjon av enheter for produksjon av ny fornybar energi til havs, maritim virksomhet i relasjon til gass og nye turist- /personelltransportkonsepter. En avgrensing mot eksisterende drift i klyngen vil også måtte gjøres slik at elementer av det som er nevnt foran også kan tenkes gjennomført gjennom eksisterende driftselskaper i klyngen. Budsjett = 2,65 mill kroner Den Arktisk Maritime Klynge Side 13/23

14 Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Kjøp av utstyr Reiser (hvorav egeninnsats 60') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 3C. FORBEDRING AV KLYNGENS KONKURRANSEKRAFT Klyngen vil møtes jevnlig (møteplikt) på tematisk fokuserte arbeidskonferanser (workshops) for å utveksle erfaringer og informasjon, diskutere globale og nasjonale utviklingstrender samt få kunnskapspåfyll fra invitert ekspertisepersonell. Læring fra hverandre og fra andre kompetansemiljøer står helt sentralt i klyngens kontinuerlige forbedringsprosess. Gjennomføring av forbedringsprosesser i den enkelte bedrift vil være den enkelte bedrifts forpliktende ansvar. Gjennom den arktiske maritime klynge vil man kunne stille med nødvendig prosesshjelp. Et kontinuerlig forbedringsprogram for klyngen og dens medlemmer vil bli etablert og holdt oppdatert jevnlig. Budsjett = 0,9 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 50') Opplæring/kurs/seminar Trykking av publ./materiell Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 4. SAMARBEID, NETTVERK OG STRATEGISKE ALLIANSER Innenfor denne arbeidspakken vil en arbeide med å styrke det gode samarbeid i kundeleverandørrelasjoner (innkjøpssamarbeid og klyngens leverandørnettverk) og mellom bedrifter og forskningsmiljø. I tillegg stimulerer prosjektet til at bedrifter som i dag konkurrerer i et begrenset lokalmarked, sammen skal kunne utvikle seg i større og gjerne internasjonale markeder. Det vil innenfor arbeidspakke 4 bli lagt vekt på å få til flere formelle strategiske allianser, for eksempel i forbindelse med utvikling av nye fartøytyper, felles erfaringsutveksling og anbudsinngåelse. Dette vil skje gjennom å øke kjennskapen til de ressurser som bedriftene sitter på i klyngen og å styrke tillitsrelasjonene mellom næringsaktørene. Den Arktisk Maritime Klynge Side 14/23

15 Videre vil man utvikle strategiske allianser/samarbeid mot olje og gassindustrien, malm og mineralnæringen med flere. Internasjonale kontakter eller nettverk vil bli utviklet, internasjonaliseringsaktiviteter og nye intermodale transportkonsept kan gi klyngen nye muligheter. Budsjett = 0,6 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 50') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 5. KOMPETANSE, OPPLÆRING OG REKRUTTERING Innenfor denne arbeidspakken vil en arbeide med å styrke kompetansen og tilpasse undervisningsopplegg til næringen innenfor høyere utdanningsinstitusjoner på områder der tilbudet i dag er begrenset. En vil her legge vekt på videre- og etterutdanningstilbud for personell i næringen når det gjelder kritiske kompetanseområder innenfor teknologi, ledelse, økonomi og styring. Aktuelle områder er blant annet fartøysteknologi, operasjonsledelse og styring av marine operasjoner. Det blir særdeles viktig at man får til en samhandlingsprosess hvor utdanningsinstitusjonene tilpasser studietilbudet til næringen og hvordan næringslivet benytter seg av dette, slik at man sikrer gode resultater i flere dimensjoner som bedrift utdanningsorganisasjon klynge. Videre vil kompetansekartlegging og kompetansegapanalyser gjennomføres i tillegg til utstrakt bruk av arbeidsprosesser for å få til god erfaringsoverføring og -utveksling mellom aktørene i klyngen. Det vil bli bygd opp et kosteffektiv bemanningspoolsystem bestående av høykompetente, norske og internasjonale mannskaper med blant annet kompetansehevingsprogrammer innen operasjoner i farvann med kaldt klima eller arktiske farvann. Budsjett = 0,9 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 25') Opplæring/kurs/seminar Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM Den Arktisk Maritime Klynge Side 15/23

16 5.8 ARBEIDSPAKKE 6. UTVIKLING AV FORSKNINGS OG INNOVASJONSPLAN Innenfor denne arbeidspakken vil det bli utviklet en felles forsknings- og innovasjonsplan (FoUI-plan) for klyngen der en får frem behovet for ny teknolog og ny kunnskap på sentrale områder og det bidrag som klyngens aktører kan gi til den nasjonale innovasjon og verdiskaping på området. Planen vil inneholde forslag til konkrete forsknings og utviklingsprosjekter. Aktuelle temaområder i arbeidet vil være næringens rammebetingelser, erfaringene med ulike fartøytyper og behovet for nyutvikling, uttesting av nye generasjoner fartøy samt operasjonskunnskap og rederidrift. Arbeidet vil knyttes tett opp mot det videre arbeidet i Norges Forskningsråds programmer og i prioriteringer innenfor Maritim 21, der kaldt-klimaoperasjoner står sentralt. Målsettingen er blant annet å følge utviklingen i Maritim 21 og å holde klyngen jevnlig oppdatert samt oppdatere planen med jevne mellomrom. Budsjett = 0,6 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 20') Trykking av publ./materiell Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 7. MARITIM INFRASTRUKTUR Den maritime infrastruktur i nord utgjør et fundamentalt grunnlag for den maritime arktiske klynge. Havneanlegg, sjøkartverk, farleder og merking, fyr og fergesteder/kaier utgjør sentrale elementer. På havnesiden utgjør anleggene i Narvik og Kirkenes med sine særdeles gode muligheter for logistikk i øst vest og nord sør retning viktige strategiske infrastrukturnoder. Havnestrukturen i nord er rimelig god, men av svært varierende teknisk kvalitet. Det eksisterer et stort behov for reparasjon og oppgradering av en rekke anlegg. Prosjektet vil ut fra sin virksomhet og kjennskap til mulige nye maritime virksomhetsområder, foreslå hvilke som trenger reparasjon og oppgradering (her vil Norut Narvik tre inn med spesialkompetanse på infrastruktur i betong), antyde behovet for nye anlegg eller nye organisasjonsformer hvor man kan tenke seg utvikling av terminalselskaper (på steder av strategisk betydning) som er skodd for å etablere en helhetlig og bærekraftig havneinfrastruktur i samhandling med private aktører, eiere av annen tilstøtende infrastruktur osv. Spesielt hensyn til virkningen av kaldt-klimaeffekter som is, ising, snø og vind, bestandighet til infrastrukturelementene etc. på havneinfrastruktur vil bli belyst. Arrangere en Internasjonal konferanse Arktiske Havner. Dette er et forslag fra instituttet Ocean Futures (Ocean Futures har frembrakt en rapport over arktiske havner) som gjennom sitt studie har foreslått Narvik som lokaliseringssted. Konferansen gjennomføres som et samarbeid mellom Ocean Futures, MFN, Norut Narvik, Narvik Havn og klyngen. Budsjett = 0,9 mill kroner Den Arktisk Maritime Klynge Side 16/23

17 Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 25') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Leie av utstyr Trykking av publ./materiell Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 8. KALDT KLIMA TEKNOLOGI Effekten av kaldt klima på maritim virksomhet, herunder operasjoner og infrastruktur i nordområdene og arktisk, står helt sentralt for den arktiske maritime klynge og dens virksomhet. Det er viktig å identifisere behovet for ny teknologi samt kvalifisere kjent teknologi for operasjon i områder med arktisk klima/kaldt klima. Hva må gjøres med en kjent driftsprosess når denne skal utføres under polare klimatiske forhold, må prosessen endres, må utstyret endres (kvalifisering av ny teknologi)? Klyngen bør ha produkter som dokumentert kvalifiserer for de aktuelle forholdene (herunder testing av utstyr i kuldelaboratorium). Særdeles viktig er det å øke kompetansen og forståelsen av disse effektene og hvordan de oppstår. Videre vil denne arbeidspakken gi fundamental informasjon til gjennomføring og utvikling av de ulike konseptene i arbeidspakke 3 A/B/C. Følgende kaldt klima teknologiområder vil bli fokusert på: materialers egenskaper og beskaffenhet, bruk av rett material (f. eks. komposittmaterialer) i maritime konstruksjoner som for eksempel trapper, leidere og ved oppgradering av skipsutrustning etc., ising på skip forårsaket av sjøsprøyt og atmosfærisk ising. Hvordan påvirkes skipets stabilitet og manøvrerbarhet? navigasjon i farvann med is, isens innvirkning på skrog etc. snø, vær, vind vs. designløsninger og plassering av ulike objekter om bord på skip. problemer pga snø, is etc. ved luftinntak og andre kritiske komponenter på skip. funksjonalitet på mekanisk utstyr om bord i skip, utstyr og operabilitet i kaldt klima. arbeid i kaldt klima, HMS, sensor, overvåkning Det vil bli lagt opp til et tett samarbeid med ColdTech-prosjektet som Norut Narvik leder. Man vil fokusere på innovativt design og løsninger samt utvikling av nye metoder, rutiner og prosedyrer for virksomhet i områder med kaldt klima slik at man minimaliserer effekten av kaldt klima og til og med kanskje kan dra nytte av det. Å bidra til at ny teknologi utvikles i form av løsninger for intelligent overvåkning og detektering av ising, is, is-laster, temperaturer etc. vil være en av målsettingene for klyngen slik at man bidrar til å utvikle de mest effektive forretningskonseptene for maritim virksomhet i nordområdene. Der hvor det blir nødvendig vil egne prosjekter bli definert og Den Arktisk Maritime Klynge Side 17/23

18 gjennomført på siden av klyngeprosjektet. Dog vil man definere og ta frem nye prosjekter til et forprosjektnivå der hvor dette blir aktuelt. Budsjett = 0,9 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 25') Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 9. NY TEKNOLOGI OG NYE DRIFTSMETODER I et hvert forsøk på å utvikle nye virksomhetsområder vil utvikling av ny teknologi ofte stå sentralt. Historisk har menneskehetens utvikling fram til i dag vært knyttet til vesentlige bidrag av ny teknologi (hjulet, jern, stål, den industrielle revolusjon, datamaskinen, internett osv.). Mulige områder innen ny teknologi som er aktuelt for prosjektet å studere nærmere er; overgang til mer miljømessig riktig drivstoff som anvendelse av gass og LNG til fremdrift av skip/ferger etc. Vurdere distribusjonsnett for gass/lng, tankanlegg etc. nye systemer for kommunikasjon om bord på skip, navigasjon, overvåkning, sikkerhet etc. nye skipsformer/skrog for arktiske farvann, flakskipkonsepter med containere. håndtering av ballastvann og andre miljørelaterte utslipp (CO2, NOX, etc.). utvikling av nye multifunksjonelle skipskonsept med hensyn på flerkomponentfrakt, tur retur frakt/last etc. frakt av varm last (asfalt med mer) som krever utvikling av nye konsepter for isolasjon av last på skip. Nye driftsmetoder samt behov for ny teknologi vil hovedsakelig være knyttet til klyngens nye virksomhetsområder som er definert i arbeidspakke 3A/3B alternativt vil disse bringes frem til forprosjektnivå for så å finansieres/gjennomføres utenfor klyngen. Budsjett = 0,9 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 25') Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM Den Arktisk Maritime Klynge Side 18/23

19 5.12 ARBEIDSPAKKE 10. OPERASJONER I ARKTISKE FARVANN (LEDELSE OG DRIFT) Operasjoner i arktiske farvann er for den arktiske maritime klynge av særdeles stor viktighet. Herunder forstås de maritime deler av nordområdene og Nord-Norge, utviklingstrekk knyttet til den nordlige sjørute, mulig krysning av polhavet til logistikkformål samt kommersiell utnyttelse av nordøstpassasjen. Viktige momenter i denne arbeidspakken er: navigasjon i farvann med is, skrugarder og isfjell. operasjonell drift av skip i farvann med kaldt klima som forårsaker ising og is laster, herunder sikring av stabilitet. navigasjon i Nord-Norge vinterstid, mørke/bortfall av dagslys, vind, snø etc. sertifisering, den arktiske kaptein/sjømann, prosedyrer, rutiner, HMS kompetansestandarder, kursstandarder, kunnskapsstandarder miljømessige aspekter Arbeidspakke 5 kompetanse og opplæring vil koordineres med aktivitetene i denne arbeidspakken. Arbeidet baseres på et tett samarbeid med MAK (Maritim Arktisk Kompetanse) ved UiT. Budsjett = 0,9 mill kroner Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 25') Opplæring/kurs/seminar Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM ARBEIDSPAKKE 11. FINANSIERING OG RISIKOKAPITAL I denne arbeidspakken vil det arbeides med å knytte nordlig maritim næring tettere opp mot finansieringsmiljø både nasjonalt og internasjonalt for å bedre tilgang på risikovillig kapital. Det skal også arbeides med mulighetene for etablering av spesialiserte maritime kapitalfond for styrket tilgang på profesjonell maritimt rettet investorkapital. Videre vil man fokusere på felles forsikringsordninger, modeller for risikoavlasting og kompetanse inne skadehåndtering og oppgjør. Budsjett = 0,7 mill kroner Den Arktisk Maritime Klynge Side 19/23

20 Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Reiser (hvorav egeninnsats 30') Opplæring/kurs/seminar Trykking av publ./materiell Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM SAMLET BUDSJETT Prosjektet har en samlet budsjettramme på 15 millioner kroner. Fordelingen mellom de forskjellige arbeidspakkene er vist i figuren under. Arbeidspakke 3 er delt inn i 3 deler: nye markedsmuligheter, konsepter for ny virksomhet og forbedringsprogram. Disse har samlet ca. en tredjedel av prosjektets totalbudsjett. Kjøpte konsulenttjenester, reiser og øvrige kostnader belastes arbeidspakkene i henhold til forbruk. Vi har forsøkt å fordele dette etter beste skjønn, men tar forbehold om justeringer undervegs i prosjektet. Pakke Nr. ARBEIDSPAKKE TOTAL ADMINISTRASJON AV KLYNGEN 3,1 1,1 1,0 1,0 2 OMDØMMEBYGGING OG PROFILERING 0,6 0,2 0,2 0,2 3A UTVIKLE NYE MARKEDER 1,4 0,5 0,5 0,4 3B KONSEPTER FOR NY VIRKSOMHET 2,7 0,6 1,1 1,0 3C FORBEDRING AV KLYNGENS KONKURRANSEKRAFT 0,9 0,0 0,4 0,4 4 SAMARBEID, NETTVERK OG STRATEGISKE ALLIANSER 0,6 0,2 0,2 0,2 5 KOMPETANSE, OPPLÆRING OG REKRUTTERING 0,9 0,2 0,3 0,3 6 UTVIKLING AV FORSKNINGS OG INNOVASJONSPLAN 0,6 0,2 0,2 0,2 7 MARITIM INFRASTRUKTUR 0,9 0,2 0,3 0,3 8 KALDT KLIMA TEKNOLOGI 0,9 0,2 0,3 0,3 9 NY TEKNOLOGI OG NYE DRIFTSMETODER 0,9 0,2 0,3 0,3 10 OPERASJONER I ARKTISKE FARVANN (LEDELSE OG DRIFT) 0,9 0,2 0,3 0,3 11 FINANSIERING OG RISIKOKAPITAL 0,7 0,2 0,3 0,3 SAMLET FINANSIERINGSBEHOV 15,0 4,0 5,5 5,5 Den Arktisk Maritime Klynge Side 20/23

21 Driftskostnadene fordeler seg som følger pr. ressursslag (alle tall i tusen kroner): Lønn egne ansatte Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Kjøp av utstyr Reiser (hvorav egeninnsats 455') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Leie av utstyr Trykking av publ./materiell Transport/forsikring Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Kontorhold Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM Det forutsettes ansatt én person på heltid i prosjektets levetid. Lønns- og kontorholdskostnader for denne er i sin helhet belastet pakke nr. 1, Administrasjon. Posten kjøp av utstyr består av data- og presentasjonsutstyr, mens elektronisk kommunikasjonsplattform (software) omfatter lisens- og øvrige kostnader forbundet med etablering av administrativt system for prosjektet og kommunikasjonsverktøy for klyngen. Lønn/honorar, partnere, norske er basert på gjennomsnittlig honorarsats = 1.000,- kr/time. Klyngedeltakernes egeninnsats er forutsatt dekket gjennom egen tidsbruk i prosjektet (2,5 mkr) samt egne reisekostnader (0,5 mkr). 7. FINANSIERING Det søkes finansiering fra Regjeringens nordområdesatsning, Nordnorske offentlige medfinansiører samt klyngen selv gjennom både kapitalinnskudd og egeninnsats. Tabellen under viser foreløpig fordeling mellom aktørene Regjeringens Nordområdeprosjekt (UD) Nordnorsk offentlig medfinansiering Medfinansiering og egeninnsats fra klyngen 9,0 millioner kroner (60 % finansiering) 3,0 millioner kroner (20 % finansiering) 3,0 millioner kroner (20 % finansiering) 8. TIDSPLAN Prosjektet tidligstarter 1. november 2010 med en 2 måneders mobiliserings- og oppstartsfase. Selve prosjektet vil gå over 3 år, dvs. fra og med 2011 til og med En prosjektplan for gjennomføringen av de ulike fasene er vedlagt (Vedlegg 1). Den Arktisk Maritime Klynge Side 21/23

22 Prosjektbeskrivelse (Vedlegg 1) 18. oktober Milepæler Den Arktisk Maritime Klynge Side 22/23

23 Prosjektbeskrivelse (Vedlegg 2) 18. oktober Økonomisk oversikt 10.1 Samlet budsjett Pakke Nr. ARBEIDSPAKKE TOTAL ADMINISTRASJON AV KLYNGEN 3,1 1,1 1,0 1,0 2 OMDØMMEBYGGING OG PROFILERING 0,6 0,2 0,2 0,2 3A UTVIKLE NYE MARKEDER 1,4 0,5 0,5 0,4 3B KONSEPTER FOR NY VIRKSOMHET 2,7 0,6 1,1 1,0 3C FORBEDRING AV KLYNGENS KONKURRANSEKRAFT 0,9 0,0 0,4 0,4 4 SAMARBEID, NETTVERK OG STRATEGISKE ALLIANSER 0,6 0,2 0,2 0,2 5 KOMPETANSE, OPPLÆRING OG REKRUTTERING 0,9 0,2 0,3 0,3 6 UTVIKLING AV FORSKNINGS OG INNOVASJONSPLAN 0,6 0,2 0,2 0,2 7 MARITIM INFRASTRUKTUR 0,9 0,2 0,3 0,3 8 KALDT KLIMA TEKNOLOGI 0,9 0,2 0,3 0,3 9 NY TEKNOLOGI OG NYE DRIFTSMETODER 0,9 0,2 0,3 0,3 10 OPERASJONER I ARKTISKE FARVANN (LEDELSE OG DRIFT) 0,9 0,2 0,3 0,3 11 FINANSIERING OG RISIKOKAPITAL 0,7 0,2 0,3 0,3 SAMLET FINANSIERINGSBEHOV 15,0 4,0 5,5 5, Fordeling av kostnadsposter Lønn egne ansatte Lønn/honorar, partnere, norske (egeninnsats) Kjøp av utstyr Reiser (hvorav egeninnsats 455') Opplæring/kurs/seminar Oversettelse/tolketjeneste Leie av utstyr Trykking av publ./materiell Transport/forsikring Adm. utg. (porto, teletj., prosj. revisjon etc.) Kontorhold Elektronisk komm.plattform (software) Konsulenttjenester/prosjektutvikling Øvrig/uforutsett SUM Finansiering Tabellen under viser foreløpig fordeling mellom aktørene Regjeringens Nordområdeprosjekt (UD) Nordnorsk offentlig medfinansiering Medfinansiering og egeninnsats fra klyngen 9,0 millioner kroner (60 % finansiering) 3,0 millioner kroner (20 % finansiering) 3,0 millioner kroner (20 % finansiering) Den Arktisk Maritime Klynge Side 23/23

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø

NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord. Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø NORSK SJØFARTSNÆRING -bidrag til en nasjonal maritim strategi sett fra nord Professor, dr. ekon. Odd Jarl Borch Handelshøgskolen i Bodø Karakteristika ved nord-norsk maritim næring Fortrinn Spesialisert

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre

En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre En helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi for det 21. århundre MarSafe North 26/10/2011 1 Visjon Nøkkeldrivere mot 2020 Strategiske innsatsområder Implementeringsplan Kostnader Virkemidler

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen

Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Haugesundkonferansen 2013 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Petter Aasen Fylkesmannen i Oslo og Akershus 23.11.2012 Hva skjer i norsk maritim utdanning? Det er få som velger maritim utdannings og karrierevei.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Et oppdrag fra i samarbeid med MARUT MARINTEK 1 Bakgrunn Maritim21 er valgt som begrep for en En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing.

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på Maritim Innovasjon 2009 13. mars 2009 Sigurd Falch Programkoordinator MAROFF Innhold Målgrupper Nasjonal maritim strategi Aktiviteter og

Detaljer

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen

..viljen frigjør eller feller. Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen ..viljen frigjør eller feller Rektor Jarle Aarbakke 2. mars 2011, Drammen Utfordringsbildet Økt konkurranse og en insentivstruktur som stimulerer til opprettelse av stadig flere små tilbud/ emner Demografiske

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune

Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune 2014/15 N o r d k a p p k o m m u n e Forord Handlingsplan 2014/2015 Nordkapp kommune, oktober 2014 1 1 2 Bakgrunn... 3 3 Visjon og målsettinger... 3 4 - Handlingsplan

Detaljer

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet

EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET. Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet EUs INTEGRERTE MARITIME POLITIKK OG VESTLANDET Politisk oppnemnt ad-hocgruppe i Vestlandsrådet Vestlandsrådet har lenge hatt fokus på EUs maritime strategi. Ad-hocgruppe etablert desember 2008. Oppdrag

Detaljer

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget

Kirkenes, 6. februar 2013. Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Kirkenes, 6. februar 2013 Hans Olav Karde Leder av Nordområdeutvalget Ekspertutvalget for Nordområdene Aarbakkeutvalget ble oppnevnt i januar 20006 og avsluttet sitt arbeid i 2008 Mandat: Utvalget skal

Detaljer

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.

Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea. Utvikling og Innovasjon på tvers av Havnæringene Bergens Næringsråd 14 April 2015 CEO Owe Hagesaether, owe.hagesaether@ncesubsea.no 1 NCE Subsea er et industridrevet initiativ for styrking og internasjonalisering

Detaljer

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd

Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd Virkemiddelapparatet Hvem kan bidra med hva? - Norges Forskningsråd FHF Teknologikonferanse 2011 Gass som energibærer i fiskeflåten Arthur Almestad, Forskningsrådet, regionansvarlig, Møre og Romsdal Noen

Detaljer

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut

Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut Overordnet strategi 2013-2016 «I og for nord» Norut 06.03.13 1. Bærekraftig vekst i nord Norut er Nord-Norges eldste og største anvendte forskningsog innovasjonskonsern med selskaper i Alta, Narvik og

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS

Havromsteknologi. Frode Iglebæk. Impello Management AS. 10. juni 2015 I M P E L L O. Impello Management AS Havromsteknologi Frode Iglebæk Impello Management AS 10. juni 2015 1 Havrommet består av: Havets overflate Havdypene Geologiske formasjoner på havbunnen 2 Havrommet Havene dekker 2/3 av jordoverflaten 80

Detaljer

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen

Nærin i g n s g li l v i i Bergensregionen Næringsliv i Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett

Detaljer

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1.

Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre. Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. Nordområdeutvalget Hvordan møte kompetanseutfordringen? Tilstanden Risikoen Hva gjøres Veien videre Frode Mellemvik, GEO NOR, 1. februar 2012 1 Omsetningsutvikling Nordland og Norge Vekst Nordland 2010

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte

Ocean Space Centre. Forstudie. Framtidens marintekniske kunnskapssenter. Presentasjon for felles Formannskapsmøte Ocean Space Centre Forstudie Framtidens marintekniske kunnskapssenter Presentasjon for felles Formannskapsmøte Dr Atle Minsaas MARINTEK Trondheim, 5. mars 2010 Atle.Minsaas@marintek.sintef.no Skipsmodelltanken

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen

OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND. Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen OLJE- OG GASSNETTVERK HELGELAND Presentasjon VRI-styringsgruppemøte 10. sept. 2014 - DPL Monica Paulsen Mål: Utvikle og kvalifisere leverandørbedriftene gjennom samarbeid, kompetansebygging, innovasjon,

Detaljer

aft TRI Drivkr INDUS

aft TRI Drivkr INDUS Drivkraft INDUSTRI Fremtidens industri Mye av de g jenværende petroleumsressursene på norsk sokkel ligger utenfor Nord-Norge. I dag er to felt i produksjon og to nye er i utbyggingsfasen. Flere lovende

Detaljer

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA

Maritim verdiskapning i nord. Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritim verdiskapning i nord Ole M. Kolstad Avdelingsleder Maritimt Forum Nord SA Maritimt Forum Maritimt Forum Nord medlemmer Alstadhaug Havnevesen Hurtigruten ASA Akvaplan-niva AS Høgskolen i Narvik

Detaljer

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag

Analyse av risikokapitalmiljøene. Sammendrag Risikokapital ik k it i Nord-Norge N Analyse av risikokapitalmiljøene Sammendrag Sammendrag av presentasjon holdt på seminar om risikokapital i Nord-Norge den 15. desember 2011 i Tromsø. Seminaret var

Detaljer

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark

El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark El infrastruktur som basis for næringsutvikling i Finnmark Næringsutvikling og infrastruktur el i Nordområdene Kirkenes 29. september 2008 Marit Helene Pedersen Regiondirektør NHO Finnmark NHOs grunnleggende

Detaljer

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Maritimt Forum Bergensregionen Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum - Bergensregionen Representerer den maritime næringsklyngen i Bergensregionen 150

Detaljer

Innovasjonsstrategi for Nordland

Innovasjonsstrategi for Nordland Innovasjonsstrategi for Nordland Una Sjørbotten 27.05.2014 Foto: Peter Hamlin Bakgrunn Problemstillinger? Hva er økonomien i Nordland sterke sider og hvor er innovasjonspotensialet? Hvordan utvikler vi

Detaljer

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER

KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER KREVENDE TIDER STORE MULIGHETER Tore Forsmo Norges Rederiforbund KREVENDE TIDER Usikre markeder Krevende finansieringssituasjon Skip i opplag i alle segmenter Flere kan ha det verste foran seg Nybyggingsprogrammer

Detaljer

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som:

Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: Energiklyngen Nord Mange Nord Norske bedrifter er for små til alene å satse mot store bygge prosjekter så som: I. Kjøpesentrer i Nord-Norge er også blitt store. II. Industriutvikling av Finnfjord III.

Detaljer

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim

Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Forskerkompetanse med lokal forankring: hva kan det bety? Roger Sørheim Dagens innlegg - Koblingen mellom forskning og industri - Hvorfor? Hvor ligger utfordringene? - Raufoss som eksempel - Etablering

Detaljer

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B.

KIRKENESKONFERANSEN 2013 NORTERMINAL. Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav. - Jacob B. KIRKENESKONFERANSEN 2013 Kirkenes - en fremtidig omlastnings havn for Olje og Gass i det østlige Barentshav - Jacob B. Stolt-Nielsen Kirkenes, 5 Februar 2013 This document is for the use of the intended

Detaljer

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013

VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI Finnmark Troms Nordland 2011-2013 VRI skal bidra til innovasjon og dermed økt lønnsomhet ved å: Øke bruken av FOU kompetanse i næringslivet Gjøre FOU-institusjonene mer næringsorientert Styrke samhandlingen

Detaljer

Regjeringens nordområdepolitikk

Regjeringens nordområdepolitikk Regjeringens nordområdepolitikk ikk... Statsråd Karl Eirik Schjøtt Pedersen, Statsministerens kontor Kirkeneskonferansen, 3.februar 2010 Regjeringens tiltredelseserklæring Nordområdene vil være Norges

Detaljer

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen,

arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 Longyearbyen, Longyearbyen som arktisk knutepunkt i nord Kyst- og havnekonferansen 2014 lysbilde Hvorfor tiltak? Mest tydelige tegn på klimaendringen i Arktis Temperaturen øker dobbelt så mye som andre steder Tidligere

Detaljer

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014

Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø. Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Norsk Olje og Gass HMS-utfordringer i nordområdene Helse og arbeidsmiljø Arbeidsseminar 23-24.4.2014 Petroleumstilsynet Sigvart Zachariassen Ptil - hovedprioriteringer 2014 NORD RISIKOUTSATTE GRUPPER BARRIERER

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge

Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Regionalt Forskningsfond Midt-Norge Informasjonsmøte i Stiklestad 31. august 2010 Lars E. Onsøyen Sekretariatsleder Jeg skal snakke om: Innsatsområder og prosjekttyper generelt Utlysningen med søknadsfrist

Detaljer

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand

GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg. Finansiering av grønn vekst, - Miljøfinans Ålesund, 29.05.2015. Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand FISKERSTRAND VERFT AS GRØNN SKIPSFART - et maritimt kinderegg Ålesund, 29.05.2015 Finansiering av grønn vekst, - "Miljøfinans" Fiskerstrand Veft AS Rolf Fiskerstrand Fiskerstrand Holding AS Fiskerstrand

Detaljer

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag

Regjeringens nordområdestrategi. Forord og sammendrag Regjeringens nordområdestrategi Forord og sammendrag 1 FORORD Å utnytte mulighetene i nordområdene er en av de viktigste satsingene for regjeringen i årene som kommer. Det er i nord at vi opplever den

Detaljer

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord

KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011. Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord KYST OG HAVNEFONFERANSEN 2011 Oljeindustriens oljevernberedskap generelt og spesielt i nord NOFO Samarbeidet om oljevern i Norge I over fire tiår har olje- og gassindustrien vært en viktig del av norsk

Detaljer

Internasjonal Profilering

Internasjonal Profilering Jonas Gahr Støre vil styrke Norges omdømme i utlandet, eller rettere sagt, skaffe Norge et omdømme Vi må få oss en identitet - intet mindre. Aftenposten, 28.01.08 1 Internasjonal Profilering Mål: Øke kjennskapen

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark

Samarbeid og nyskaping. Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Samarbeid og nyskaping Linda Beate Randal, Direktør Innovasjon Norge Finnmark Formål: Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling

Detaljer

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011

Nye ideer blir nytt næringsliv. Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Nye ideer blir nytt næringsliv Solveig Holm Bergen Næringsråd 21. oktober 2011 Bergen Næringsråd og regionens næringsliv Hva etterspørres av næringslivet i regionen Innovasjon og entreprenørskap En idé

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering

Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Om Nordområdene, kompetanse og rekruttering Januarmøtet 2014, 15/1-14 Jan-Frode Janson Konsernsjef En landsdelsbank basert på tilstedeværelse Hovedkontor i Tromsø Organisert i 5 regioner Del av SpareBank

Detaljer

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning

OVERORDNET STRATEGI. Kunnskap framtid verdiskapning OVERORDNET STRATEGI Kunnskap framtid verdiskapning Visjon Førstevalget for forskning og kunnskapsbasert næringsliv. Formål Kunnskapsbyen Lillestrøm (KL) skal være en pådriver og utvikler for bedring av

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Arena-programmets hovedmål

Arena-programmets hovedmål Arena-programmets hovedmål Styrket evne til innovasjon og verdiskaping i regionale næringsmiljøer gjennom økt samspill mellom næringsaktører, kunnskapsaktører og det offentlige Foto: Scandwind group Vi

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi;

SAKSFREMLEGG. Formannskapet har derfor følgende merknader og presiseringer til foreslåtte strategi; SAKSFREMLEGG Saksnr.: 14/697-2 Arkiv: A62 &13 Sakbeh.: Andreas Foss Westgaard Sakstittel: HØRING - UIT 2020 - NY STRATEGI FOR UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Bergensregionen Insert company logo here

Bergensregionen Insert company logo here Bergensregionen Kunnskapsbaserte næringsklynger ENERGI: Olje, gass og fornybar energi MARITIME NÆRINGER: Rederi, verft, tjeneste- og utstyrsleverandører MARINE NÆRINGER: Fiskeri, oppdrett og marine produkter

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes

Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Finnmarkskonferansen 2008 En industri historie fra Kirkenes Trond Haukanes -Alta 03.09.08 1 SØR VARANGER: ET GRENSELAND Trond Haukanes -Alta 03.09.08 2 Barents regionen Trond Haukanes -Alta 03.09.08 3

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010

INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag. A Rune Johansen 25.januar 2010 INGENIØRUTDANNINGEN Avdeling for tekniske, økonomiske og maritime fag A Rune Johansen 25.januar 2010 Skoleverket og kulturinstitusjoner Helsevesenet Næringsliv og offentlig forvaltning Høy FoU aktivitet

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse

PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse PROSJEKTEIERE: Prosjektskisse Kortversjon, Narvik 8. februar 2011 Innhold 1 BAKGRUNN... 3 2 MÅL, MÅLGRUPPER OG FORUTSETNINGER... 4 3 GJENNOMFØRING... 5 3.1 De tre hovedoppgavene... 6 3.1.1 Utvikling av

Detaljer

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre

Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Et samordnet initiativ for å øke regionens attraktivitet og konkurransekraft.. Veien videre Petropolen, 23.april 2015 Bjørnar Loe, Daglig leder ON Offshore Network 2 24 registrerte DELTAGERE 3 Overordnet

Detaljer

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen

Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Foto: Solstad - Haakon Nordvik Maritimt Forum Bergensregionen Maritime muligheter Anne-Kristine Øen Agenda: Maritimt Forum Konjunkturrapport 2014 Norges Rederiforbund Maritim verdiskapingsbok Maritimt

Detaljer

MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland

MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland MARITIM UTDANNING OG FOU I NORD Professor, dr. ekon., MNI Odd Jarl Borch Universitetet i Nordland Innhold: Hva skjer i maritim næring i nord Hva er utdanningsbehovet? Byggeklosser for nye forretningsplattformer

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge.

innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Fokus påp innovasjon, entreprenørskap rskap og basiskompetanse i Nord-Norge. Norge. Leif-Gunnar Hanssen Forskningsparken i Narvik Innovasjon Innovasjon - (av lat. innovare, fornye, til novus, ny), fornyelse,

Detaljer

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO

Grønn Skipsfart. Marius Holm, ZERO Grønn Skipsfart Marius Holm, ZERO Globale utslipp Olje 21 % Gass 19 % Kull 25 % Annet: (Landbruk, avskoging og prosessindus tri) 35 % CO 2 -reserver: 3000 gigatonn Budsjettet: 900 gigatonn CO 2 Begrensninger

Detaljer

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms

Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Verdiskapning - kraft i Nord? Trond Skotvold, Regiondirektør NHO Troms Innhold Perspektiver på verdiskaping Har vi kraft nok i Nord? Verdiskapning kraft i Nord? 12.09.2011 2 Verdiskapning - perspektiver

Detaljer

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger

e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger e-navigasjon: Realisering av norske målsettinger Haugesund, 31.01.2012 Finn Martin Vallersnes Utenriksdepartementets oppgave er å arbeide for Norges interesser internasjonalt. Norges interesser bestemmes

Detaljer

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel?

Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Hva gjør Nord-Norges Europakontor i Brussel? Mo i Rana, 7 september 2010 Nord-Norges europakontor Regionkontor for Nordland og Troms Etablert 1.1.05 Fire ansatte. Ledet av direktør Stein Ovesen Kontorlokaler

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014

Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Vedtatt i kommunestyret 10.12.2014 Visjon Strategisk Næringsplan Rana kommune skal være en motor for regional vekst og utvikling med 30 000 innbyggere innen 2030. Visjonen inkluderer dessuten at Mo i Rana

Detaljer

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør

Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningsrådet og helse biomedisin biotek Hvor gjør offentlige kroner best nytte? Anne Kjersti Fahlvik, dr. philos Divisjonsdirektør Forskningen skjer i bedrifter, universiteter og høgskoler og institutter

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør

Presentasjon av oppdraget; virkemidler vi har sett på, hva vi har gjort og funnet og kan gjøre. Christina Abildgaard Dr. scient, avdelingsdirektør Blå leverandørindustri framtidens virkemidler for koordinert FoU innen marin-, maritim- og offshore næringene - oppdrag fra NHD, FKD, OED akvarena årsmøte, Hell, 14. mars 2014 Christina Abildgaard Dr.

Detaljer

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse

Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø. Maritim Arktisk Kompetanse Velkommen til studiestart i Arktisk Miljø Maritim Arktisk Kompetanse Maritim Arktisk Kompetanse (MAK) 60 studiepoengs etterutdanningsprogram Utdanning for sikre maritime operasjoner i Arktis Utviklet i

Detaljer

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet

Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Ordføreren Lenvik som attraktiv vertskommune for industrivirksomhet Leverandørseminar, Finnsnes Hotel; 30.november 2011 Næringsstruktur i Lenvik 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % Lenvik Troms Hele landet

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER

Informasjonsmøte. Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Informasjonsmøte Kompetanseutvikling i regionale næringsmiljøer 5. juni - Gardermoen INNOVASJONS- MILJØER Program 10.00-10.30 Kaffe og frukt 10.30-11.45 Gjennomgang av tjenesten og utlysningen v/ Per Øyvind

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135

Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 1 Maritimt Utdanningsforum årlig fagkonferanse (MUF2008) Sted: Color Magic Hjortneskaia Dato Mandag 24/11-2008 kl 1115-1135 Tema: Stø kurs regjeringens strategi for miljøvennlig vekst i de maritime næringer

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Bodø som beredskapshovedstad i nord

Bodø som beredskapshovedstad i nord Fylkesrådsleder Odd Eriksen Innlegg på NHDs konferanse om Store maritime muligheter i nord Bodø, 19. februar 2013 Bodø som beredskapshovedstad i nord Kjære alle sammen! Takk for invitasjon til å snakke

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12

STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 STRATEGIPLAN 2012-2016 VEDTATT AV HØGSKOLESTYRET 29.02.2012, HS SAK 13/12 HiHs rolle Høgskolen i Harstad skal være en lokal og regional vekstkraft. Høgskolen i Harstad skal, med forankring i nasjonal og

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing. Invitasjon til workshop En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing Invitasjon til workshop Hva skal norsk maritim næring satse på fram mot 2020? Maritim21 holder fire regionale workshops for å diskutere og definere

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch

MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch MARITIM ØKONOMI OG LEDELSESUTDANNING ved Maritimt campus Bodø -fra fagbrev til sjøoffiser og økonom Professor, dr. ekon, MNI Odd Jarl Borch Bakgrunn for satsing ved UiN Region med største tetthet av sjøfolk

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012

Arena-programmet. Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet Utlysning av midler til nye hovedprosjekter i 2012 Arena-programmet har som formål å stimulere utviklingen i næringsklynger, basert på samarbeid mellom næringsaktører, kunnskapsmiljøer

Detaljer

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass

Norsk Industri Olje & Gass. Status, strategi og aktiviteter. Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015. Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Norsk Industri Olje & Gass Status, strategi og aktiviteter Åpent medlemsmøte 22.oktober 2015 Jan Skogseth Styreleder Norsk Industri Olje & Gass Tall og fakta Norsk Industri 2 500 medlemsbedrifter Over

Detaljer

Norsk farmasøytisk produksjon

Norsk farmasøytisk produksjon Norsk farmasøytisk produksjon Status og utfordringer Rapport utarbeidet av SINTEF Raufoss Manufacturing Mai Forprosjektets oppdrag, definert av LMI: Kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i

Detaljer

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen

Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK. Fylkesrådmann Egil Johansen Partnerskapskonferansen 2014 LOKAL OG REGIONAL NÆRINGSPOLITIKK Fylkesrådmann Egil Johansen Arbeid for bedre levekår BNP Hva er verdiskaping? Brutto nasjonalprodukt er det vanlige målet på verdiskaping:

Detaljer

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010

NCE TOURISM FJORD NORWAY. Kaia Finne Mai 2010 NCE TOURISM FJORD NORWAY Kaia Finne Mai 2010 World Class Clusters NCE-prosjekter 2010 NCE Aquaculture NCE Instrumentation NCE Maritime NCE Tourism Fjord Norway NCE Subsea NCE Culinology NCE NODE NCE Raufoss

Detaljer