Foto: ETAT FOR UTBYGGING. Byrådsavdeling. finans, eiendom og eierskap

Transkript

1 Foto: ETAT FOR UTBYGGING Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap

2 BYRÅDSAVDELING FOR FINANS, EIENDOM OG EIERSKAP Byråd: Liv Røssland (Frp) Kommunaldirektør: Rune Haugsdal 30 har overordnet ansvar for kommunens økonomistyring, arbeidsgiverpolitikk, innkjøp, IKT og digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Avdelingen omfatter også Lønns- og regnskapssenteret, IKT Drift, Kemneren, Vikarservice, Bergen overformynderi, Etat for eiendom og Etat for utbygging. Byrådsavdelingen bistår de ulike fagbyrådene i deres oppfølging av de kommunale foretak og kommunens eierinteresser i aksjeselskapene. Gjennom rådgivning, styring og støtte til alle byrådsavdelingene bidrar avdelingen til at kommunen når sine mål. Bergen kommunale bygg ble omorganisert i 2012 og delt i to nye etater; Etat for eiendom og Etat for utbygging. Eiendom har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold mens Utbygging har ansvaret for nybygg og andre større arbeid til en verdi over tre mill. kroner. 28

3 Tallmessig oppsummering for politikkområdet: Regnskap Vedtatt Justert Prognose Beløp i mill. års til økonomiplan DRIFT (netto utg.) 03C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 0,1-1,0-1,0-1,0-1,2-1,4-1,7-1,7 11A Lærlinger* 23,4 22,9 22,9 22,9 24,8 24,8 24,8 24,8 11B Arbeidsmarkedstiltak** 4,0 5,3 5,3 5,3 5,7 5,7 5,7 5,7 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 315,4 334,4 337,4 328,8 356,3 357,0 357,2 357,2 17A Fellestjenester 9,4 6,7 6,7 10,3 4,9 1,5 1,4 1,4 21 Sentrale poster*** -39,6-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3-22,3 Etat for eiendom og etat for utbygging - alle tjenesteområder (tidligere BKB)**** 84,7 89,0 99,0 99,0 142,2 150,3 158,5 158,5 Sum netto utgifter 398,2 435,1 448,1 443,1 510,4 515,5 523,7 523,7 * Utgifter og inntekter til lærlinger blir regnskapsført på de tjenesteområdene de arbeider, men ert på tjenesteområde 11A. I denne fremstillingen er de samlet under 11A for å gjøre tabellen mer oversiktlig. ** Utgifter og inntekter til arbeidsmarkedstiltak blir ert og regnskapsført på det enkelte tjenesteområdet. I denne fremstillingen er de samlet under 11B for å gjøre tabellen mer oversiktlig. *** Avskrivinger for biler og maskiner er i tabellen samlet på tjenesteområde 21. **** Utgifter og inntekter som gjelder Etat for eiendom og Etat for utbygging (tidligere BKB) blir ert og regnskapsført på det enkelte tjenesteområdet. I denne fremstillingen er de samlet på en linje for å gjøre tabellen mer oversiktlig. INVESTERING (brutto utg.) Vedtatt 2012 (fra øk.pl.) Beløp i mill. års til økonomiplan C Hjemmebaserte bo og omsorgstjenester 1,5 1,5 1,5 1,5 0,0 16 Administrasjon og fellesfunksjoner 35,9 21,3 24,5 18,6 0,0 Sum brutto utgifter 37,4 22,8 26,0 20,1 0,0 Investeringene på tjenesteområde 03C gjelder utskifting av minibusser som Byrådsavdeling for helse og omsorg bruker i transport av brukere til og fra dagtilbud. Investeringsutgiftene under administrasjon og fellesfunksjoner er vurdert i revidert IKT-handlingsplan (IKT-HP). IKT-HP består av prosjekter innenfor kategorien fagsystemer hvor fokuset er utvikling, videreutvikling og implementering av ulike systemer for Bergen kommune. IKT Drift har ansvaret for en rekke prosjekter i kategorien felles infrastruktur. Dette er prosjekter som danner grunnmuren for de øvrige prosjektkategoriene og gjelder teknisk utstyr som sikrer en stabil og tilfredsstillende driftssituasjon for de ulike fagsystemene og fellessystemene. I kategorien fellestjenester ligger prosjekter som gjelder felles løsninger for hele kommunen. Planen har også prosjekter i kategorien integrerte tjenester som bl.a. omhandler løsninger som kan forenkle måten vi kommuniserer internt i kommunen og med innbyggerne, næringslivet og ulike organisasjoner. Det er også etablert en ny prosjektkategori for anskaffelser. For alle prioriterte IKT-prosjekter skal det foreligge en grundig analyse av gevinstpotensialet. Analysen skal beskrive hvilke gevinster som prosjektene antas å realisere, kostnader ved å realisere disse og hvordan gevinstrealisering skal måles og følges opp. Noen av IKT-prosjektene viser direkte messige gevinster. Disse gevinstene er identifisert gjennom rimeligere driftsavtaler, reduserte utgifter til telefoni, datalinjer, kopi, utskrift, papir i tillegg til besparelser fordi arbeidsprosessene er blitt mer effektive. Prosjektene i IKT-HP beregnes å gi messig gevinst på om lag 26,6 mill i

4 Det er forutsatt følgende gevinster i henhold til IKT-HP: Beløp i mill. kr Fagsystemer 3,5 6,1 7,1 7,1 7,1 Fellestjenester 9,8 17,5 15,0 15,0 15,0 Integrerte elektroniske tjenester 3,6 3,0 3,0 3,0 3,0 Tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner FELLES KONSERNMÅL: Balansert målstyring Styringskort skal brukes aktivt i rapportering av styringsdata til politisk nivå Nærvær Opprettholde høyt fokus på økt arbeidsnærvær i hele kommunen 32 Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Plansystem for Bergen kommune. Planstrategi og planinstruks Bystyresak Melding om eierskap i kommunens selskaper og foretak, våren 2011 Bystyresak 134/07 Innkjøpsstrategi for Bergen kommune Bystyresak Rullering av HR-strategi for Bergen kommune Bystyresak Likestillingsmelding for Bergen Kommune, Instruks for all overordnet planlegging i Bergen kommune Betraktninger omkring forvaltningen av det kommunale eierskapet, samt definering av prinsipper og formål for eierskapet. Inneholder en rekke planer og aktiviteter som sikrer at kommunen etterlever Lov om offentlig anskaffelser. Ny strategi vil bli lagt fram i løpet av høsten Beskrive rammer, retningslinjer og resultatmål for kommunens HR-politikk Mål og strategier for å oppnå likestilling mellom kjønn. Det er under utarbeidelse felles handlingsplan mot diskriminering av ulike utsatte grupper i 2012 Dekkes innenfor ordinært drifts Ikke kostnader utover vedtatt 2012 Ikke kostnader utover vedtatt 2012 Dekkes innenfor ordinært drifts Bystyresak Bergen kommunes IKT-strategi og strategi for informasjonssikkerhet Retningslinjer og mål for bruk av IKT og informasjonssikkerhet Dekkes innenfor ordinært drifts 30

5 Utfordringer i tjenesten IKT-området Bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi er et virkemiddel for å skape bedre, enklere og mer effektive tjenester i Bergen kommune. Gjennom flere effektive og kvalitetssikrede arbeidsprosesser, vil en kunne skape positiv dynamikk og grunnlag for betydelige effektiviseringsgevinster. Kommunen har store utgifter knyttet til arbeidskraft. Potensialet for forbedringer, gjennom riktig bruk av teknologi, er derfor stort. IKT Konsern har vært en rådgiver i flere nasjonale høringssaker om Digitalt førstevalg. Seksjonen sitter i arbeidsutvalget for K10-samarbeidet. Det er en sammenslutning av de 10 største kommunene på IKT-området, og bidrar til felles besparelser på utfordringer knyttet til samarbeidet mellom stat og kommune og bruk av felles nasjonale komponenter. I samarbeid med byrådsavdelingene gjøres en vurdering av status og forslag til nye aktiviteter og tiltak knyttet til implementering av Digitalt førstevalg i Bergen kommune. Arbeidet med elektronisk distribusjon og utsendelse av post vil få høy prioritet. Dette gir besparelser internt og en bedre tjeneste til innbyggere og næringsliv. Det er utarbeidet en Prosjekthåndbok som vil bidra til å sikre både standardisering og profesjonalisering av prosjektstyring i Bergen kommune. IKT Drift er Bergen kommune sin driftsleverandør innenfor IKT-området. Rammebetingelsene har vært utfordrende de senere år, med en relativt ustabil tidshorisont knyttet til fullmakter og konkurransesituasjon. Den økonomiske modellen for prising og investeringer blir gjennomgått for å øke markedstilpasningen av etaten. Det er et mål at prisene for tjenestene fra IKT Drift i størst mulig grad skal inneholde alle kostnadsfaktorer, samtidig som mekanismene for regulering skal tilsvare markedet så langt og hensiktsmessig som mulig. IKT Drift skal levere konkurransedyktig forretningsteknologi som dekker brukernes behov for stabilitet, tilgjengelighet og tilfredsstillende kapasitet. Sikkerheten må vektlegges høyt fordi mange brukere i kommunen arbeider med personsensitivt materiale Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Tjenestenivå (SLA) Helpdesk skal leveres innenfor målkrav i alle årets måneder. Målkrav er 95 % telefoner besvart totalt hvorav 70 % innen 30 sek. Oppnådd mål 100 % Målemetode/ indikator Faktisk måling av resultat gjennom telefonkø i Consorte Forrige resultat Tallfesting av mål for året (2013) 100 % 100 % 100 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 33 Realisere gevinster av IKTprosjekter Nytt mål 2012 Realiserte gevinster (budsj. gevinst 26,6 mill.) 31

6 Virkemidler for å nå målene: For å realisere gevinster av IKT-prosjekter må virkemidler som gevinstplaner og gevinstavtaler tas i bruk. Innkjøpsområdet Ny anskaffelsesstrategi for vil bli behandlet parallelt med behandlingen av Saken vil inneholde status og prioriteringer for innkjøpsområdet i økonomiplanperioden. I samsvar med målene i gjeldende innkjøpsstrategi ( ) blir en økende del av kommunens anskaffelser konkurranseeksponert og gjennomført i samsvar med Lov om offentlig anskaffelser (LOA). Det er også et visst omfang av direkteanskaffelser og anskaffelser i gråsonen av regelverket. Dette skjer særlig på områder hvor anskaffelsene skulle vært samordnet i forhold til kommunens samlete behov. Innkjøpsseksjonen skal fortsatt ha en ledende rolle i større enkeltanskaffelser, men vil i tillegg prioritere videreutvikling, profesjonalisering og kvalitetssikring av alle anskaffelser i Bergen kommune gjennom å: 34 Bidra til økt lederforankring og bedre samordning av kommunens samlede innkjøpsressurser Tilby kompetansetiltak for de ulike rollene innen anskaffelsesområdet Etterspørre og samordne byrådsavdelingenes årlige innkjøpsplaner gjennom faste kontaktpunkt mellom hver byrådsavdeling og innkjøp Ha fokus på effektivisering av kommunens innkjøp gjennom tilbud om bruk av tilpassete elektroniske verktøy og veiledere/maler Kartlegge behov og etablere rammeavtaler på nye områder Tilstrekkelig kapasitet til å inngå rammeavtaler for områder, som i dag ikke er dekket, vil kunne gi både innsparing i form av lavere priser og gjøre det enklere for resultatenhetene å foreta nødvendige innkjøp. I ny anskaffelsesstrategi vil det, basert på analyser, bli pekt på det totale innsparingspotensialet som kan realiseres gjennom å gi anskaffelsesområdet bedre ressurser. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Økt bruk av ehandel Målemetode/ indikator Statistikk fra Agresso på andel ehandel hos leverandør med katalog på den off. Markedsplassen Forrige resultat Ca. 50 % Tallfesting av mål for året (2013) 100% av alle bestillinger til leverandør med elektronisk katalog på Markedsplassen skal skje gjennom Agresso ehandel Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 100 % Økt bruk av elektronisk konkurransegjennomf øringsverktøy(kgv) (nytt mål 2013) Antall konkurranser gjennomført i Mercell KGV 42 (2011)

7 Virkemidler for å nå målene: 100 % ehandelsbestillinger oppnås ved å etablere elektronisk handel som eneste mulige bestillingskanal for alle avtaler som er gjort tilgjengelig for dette. Gjennomføring av konkurranser i KGV (konkurransegjennomføringsverktøy) betyr redusert ressursbruk både for leverandørene og Bergen kommune. Økt bruk oppnås ved å forbedre løsningen og etablere denne som hovedverktøy for konkurransegjennomføring HR-området HR handler om å skape gode tjenester og gode arbeidsplasser med utgangspunkt i kommunens menneskelige og organisatoriske ressurser. HR-seksjonen har ansvar for at kommunen har en overordnet HR-politikk som gir mål og satsningsområder og en HR-strategi som synliggjør prioriterte tiltak. Gjennom HR-nett tilgjengelig gjøres reglement, verktøy og veiledere slik at den enkelte leder får bistand til å utøve sin lederrolle. Rådgiving og prosessbistand innenfor ovennevnte inngår som viktige oppgaver. Seksjonen utvikler og gjennomfører kompetanseutviklingstiltak for ledere og medarbeidere. HR-seksjonens viktigste bidrag er å være en strategisk samarbeidspartner innen ledelse. HR-strategien ble rullert per Det er utformet nye satsinger og tiltak innenfor fokusområdene: Rekruttere og beholde, ledelse og omdømme. Aktuelle nye satsinger er å etablere et konsernsystem for medarbeiderutvikling, å utarbeide planer for oppgradering av kompetanse for HR-medarbeiderne i byrådsavdelingene samt å profilere Bergen kommune som arbeidsplass. Det er videre et satsingsområde å innarbeide verdiene kompetent, åpen, pålitelig og samfunnsengasjert i den kommunale organisasjon. Forhandlingsavdelingen har ansvar for et velfungerende system for informasjons-, drøftings- og forhandlingsmøter med arbeidstakerorganisasjonene. Den gir råd og opplæring om hvordan samarbeid med og medvirkning fra tillitsvalgte kan tilrettelegges i byrådsavdelingene og foretakene. Samarbeid og medvirkning fra tillitsvalgte er vesentlig for å opprettholde og utvikle en effektiv virksomhet. Nærvær Etter at Nærværsprosjektet ble avsluttet ligger målsettingen om å få et nærvær på 92,1 % fast. IAavtalen, som er inngått i et trepartsamarbeid mellom Bergen kommune, hovedsammenslutningene og NAV angir krav til resultater når det gjelder å øke arbeidsnærværet, sysselsette flere personer med redusert funksjonsevne (praksisplasser) og forlenge yrkesaktiviteten etter fylte 50 år. IA-avtalen legger også føringer og rammer for hvordan et godt og inkluderende arbeidsmiljø i sin helhet blir ført videre i linjen. Det vil jobbes videre med nærværsarbeid bl.a. ved å lage gode strukturer og systemer, samt være pådriver og rådgiver for byrådsavdelinger og resultatenheter. Nye personaladministrative systemer Alle modulene i nytt HR-system skal etter planen være innført i De nye datasystemene innebærer både mer effektive og helhetlige arbeidsprosesser. Systemene muliggjør overordnet styring og utvikling av HR-funksjonen. Implementeringsfasen i 2011 og 2012 har vist seg å være meget krevende. Det kommer til å bli satset på å høste gevinstene når HR-systemet er innført. 35 Vikarservice Vikarservice skal levere vikarer med riktig kompetanse til ledere som av ulike grunner har behov for vikarer i sine avdelinger. Vikarservice skal levere vikarer med svært korte bestillingsfrister til korte og lengre oppdrag. Avdelingen bistår HR og andre avdelinger i ulike store og mindre 33

8 rekrutteringsoppgaver. I 2013 vil vikarsystemet være i full drift. Vi forventer å kunne levere flere vikarer til helsetjenestene. Til nå har vikarene i Vikarservice vært ansatt på timebasis. For å kunne tiltrekke oss ansatte som har behov for en større forutsigbarhet, og som blir lengre, ønskes det å ansette en gruppe med vikarer fast. Dette skal også være med på å møte problemet med ufrivillig deltid. Rekrutteringsutfordringen er størst i å skaffe nok fagpersonell til kritiske vakter innen helse. Bedriftshelsetjenesten Bedriftshelsetjenesten har med hjemmel i Arbeidsmiljøloven som formål å skape sunne og trygge arbeidsforhold for ansatte i Bergen kommune. Bedriftshelsetjenesten ble i august 2010 godkjent som bedriftshelsetjeneste av Arbeidstilsynet. I henhold til godkjenningen skal Bedriftshelsetjenesten bistå arbeidsgiver innenfor kompetanseområdene arbeidsmedisin/arbeidshelse, yrkeshygiene, ergonomi, psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø. Dette skal skje gjennom et systematisk HMS-arbeid. 36 Fra 2010 ble forskrift om hvilke bransjer som er pålagt å være tilknyttet en bedriftshelsetjeneste utvidet. For Bergen kommune gjelder utvidelsen: helsetjenester, pleie- og omsorgstjenester i institusjoner, sosiale omsorgstjenester uten botilbud, barnehagene og undervisning. Bistanden har vært basert på henvendelser fra ledere innenfor alle kompetanseområdene som avdelingen dekker. I forskrift om arbeidsgivers bruk av godkjent bedriftshelsetjeneste og om godkjenning av bedriftshelsetjeneste er det i tillegg utdypet at arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og arbeidsmiljøutvalg. Det å være med på å bidra til at pålegg fra Arbeidstilsynet blir lukket, er en prioritert oppgave for Bedriftshelsetjenesten. Deltakelse i dialogmøter er også en lovpålagt oppgave. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Øke sysselsettingen av personer med redusert funksjonsevne Målemetode/ indikator Data fra BMS-system Forrige resultat Første resultat 2. kvartal 2012 Tallfesting av mål for året (2013) Øke arbeidsnærvær Data fra HR-system 90,6 % (2011) 92,1 % 92,1 % Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) Virkemidler for å nå målene: Følge opp aktivitetsmål og resultatmål innenfor IA-avtalen, iht. planer vedtatt i Hovedarbeidsmiljøutvalget og arbeidsmiljøutvalgene Gjennomføre opplæringstiltak for arbeidsmiljøgruppene, verneombudene og ledere i praktisk nærværsarbeid Bistå byrådsavdelinger og resultatenheter med tiltak for å utvikle arbeidsmiljøet. Iverksette seniorpolitikken jf. b-sak

9 Økonomiområdet Økonomiseksjonen har det overordnete faglige ansvar for ering, økonomioppfølging, regnskap, finansforvaltning og økonomisk internkontroll i Bergen kommune. Økonomiseksjonens økonomirådgivere bistår enhetslederne i de fleste av kommunens byrådsavdelinger med den løpende økonomistyringen. Avdelingen har, sammen med Lønns- og regnskapssenteret, også ansvar for kommunens kurs- og kompetansetiltak på økonomiområdet. Seksjonen påser også at samtlige økonomiprosesser er effektive og av god kvalitet. Lønns og regnskapssenteret Lønns- og regnskapssenteret (LRS) har ansvar for effektive og kvalitetssikrede transaksjonstjenester innenfor lønn og regnskap samt koordinering av forvaltningsprosessene tilknyttet økonomistyringssystemet. Prosjekter for sending og mottak av elektroniske faktura og innføring av nytt HR-system inneholder klare ambisjoner om å effektivisere og omplassere ressurser i 2013 og fremover. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Øke antall kundefaktura som distribueres elektronisk Øke antall leverandørfaktura som mottas elektronisk Konsernmål: Forbedre kommunens økonomistyring Målemetode/ indikator Måle antall elektroniske kundefaktura i forhold til totalt antall distribuerte kundefaktura Måle antall elektroniske leverandørfaktura i forhold til totalt antall mottatte leverandørfaktura Kombinasjon av avvik og prognosekvalitet Forrige resultat Nytt mål Nytt mål Tallfesting av mål for året (2013) Samtlige faktura til offentlige kunder skal distribueres elektronisk før utgangen av 2013 Andel mottatte elektroniske leverandørfaktura skal øke til minst 25% av total fakturavolum ved utgangen av Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 4 poeng (av 6 mulige) 4,3 poeng 4,5 poeng Virkemidler for å nå målene: Alle ledere med økonomiansvar skal delta på kurs i økonomirapportering og økonomiforvaltning Alle ledere med definert økonomiansvar skal motta tilstrekkelig god faglig bistand i sitt økonomistyringsarbeid. Alle planer/saker fra byrådsavdelingene som har økonomiske konsekvenser skal kvalitetssikres av Økonomiseksjonen. Gjennomføre en kampanje rettet mot Bergen kommunes kunder for å øke nettbankbruken 37 35

10 Konkurranse og eierskap Byrådet ønsker konkurranse som et virkemiddel med to formål: Bedre tjenester og flere tjenester for de ressursene som er til rådighet, jf. bl.a. bystyresak 140/10 «Prinsipper for bruk av konkurranse i Bergen kommune». Med virkning fra 1. juli 2012 har Eierskapsseksjonen fått et overordnet og koordinerende ansvar innenfor konkurranseområdet. Derfor har seksjonen fått navnet Seksjon for konkurranse og eierskap. Seksjonen har nå fått ansvaret med å påse at byrådets vedtak innenfor konkurranseområdet blir etterlevd og fulgt opp av den kommunale organisasjonen for øvrig. Seksjonen vil videre kunne yte bistand til byrådet i utarbeidelse av rammebetingelser, rutiner og styrende dokumenter innenfor konkurransefeltet, f.eks. fremtidig plan for konkurranseutsetting av kommunale virksomhetsområder. Seksjonens ansvarsområde kan oppsummeres som følger: 38 Koordinere arbeidet innenfor konkurranseområdet på konsernovergripende nivå, herunder påse at de ulike kommunale fagorgan innenfor konkurranseområdet involveres i riktig fase i byrådsavdelingenes pågående prosesser. Etter behov gi bistand til byrådsavdelingenes arbeid med konkurranseutsetting. Etter behov være pådriver for økt bruk av konkurranse. Konsernovergripende rapporterings- og oppfølgingsansvar av mål nedfelt i fremtidige planer for konkurranseutsetting basert på innrapportering fra byrådsavdelingene. Eierskap har ansvar for å følge opp Bergen kommunes eierskap i ulike selskap, kommunale foretak og arbeidsmarkedsbedrifter. Den er kommunens kompetanseenhet innenfor de forvaltnings- og forretningsmessige eierinteresser knyttet til aksjelovens bestemmelser om eiers ansvar og oppgaver, også oppgaver av finansiell og selskapsrettslig karakter. De virksomhetsfaglige interesser knyttet til spesifikke forhold i selskapenes virksomhet behandles av de respektive byrådsavdelinger, mens eierskap bl.a. håndterer saker omkring vedtekts- og kapitalendringer, samt ulike prosesser eksempelvis i forbindelse med emisjoner, avvikling og salg av aksjeselskaper. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Oppfølging av avkastningskrav med mer for Bergen kommunes eierinteresser i de største porteføljebedriftene. Oppløsning av dagens BOH og etablering av ny selskapsstruktur for det fremtidige havnesamarbeidet mellom dagens samarbeidskommuner. Målemetode/ indikator Evalueringsrapport fremlegges for bystyret innen 3. kvartal 2013 Forrige resultat Rapport 2012 Rapport fremlegges for bystyret innen 3. kvartal Nytt mål Tallfesting av mål for året (2013) Budsjettert avkastningskrav (aksjeutbytte + overføringer) kr. 325 mill. Vedtak innen Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 36

11 Kemneren Kemneren i Bergen har nå vært «samboer» med Skatt Vest i fem år. Samlivet vil vi bruke til nye samarbeidsformer og bedre service til husets kunder. Et eksempel på dette er etablering av et senter for utenlandske arbeidstakere. Årsmålene til Kemneren er knyttet opp mot innfordringsarbeid og krav gitt av Skattedirektoratet. Hovedmålene er å opprettholde nivået for innfordring av skatter og avgifter med 99,9 % av forskuddstrekk 2011, 99,8 % av arbeidsgiveravgift 2011 og 99,5 % av etterskuddsskatt. Ettersynsfrekvensen skal være på 5 % av arbeidsgivermassen. Endringssaker på personlige skattytere, selskap og utbetaling av skatteoppgjør skal være à jour i henhold til datoer gitt av Skattedirektoratet. Avdeling for kommunale krav har tatt i bruk nytt innfordringssystem som gir raskere behandling og øker innkrevingen av utestående krav. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål 93 % av samlet restskatt for inntekståret 2011 skal være innbetalt pr. 30.juni % av arbeidsgivere i Bergen skal ha hatt ettersyn fra Kemneren i ,5 millioner (hovedstol) skal være krevd inn i utestående kommunale krav i løpet av 2013 Målemetode/ indikator Rapporter fra Sofie/skatteregnskap Rapporter fra Sofie/skatteregnskap Forrige resultat Tallfesting av mål for året (2013) 89 % i % 5 % i % Rapporter fra Procasso 70,5 mill. 70,5 Virkemidler for å nå målene: Bruk av ringerobot for bedre og mer effektiv kommunikasjon med kundene Videreføring av kontinuerlig forbedringsteknikk (Lean) Videreutvikling av debitortilpasset innkreving i samarbeid med Skattedirektoratet Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2016) 39 37

12 til drifts for tjenesteområde 16 Administrasjon og fellesfunksjoner Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose års til økonomiplan Sum utgifter 505,8 503,6 508,5 499,9 536,8 538,8 539,0 539,0 Sum inntekter -190,4-169,1-171,1-171,1-180,5-181,8-181,8-181,8 Netto utgift 315,4 334,4 337,4 328,8 356,3 357,0 357,2 357, Årlig endring Sum Vedtatt inneværende år 334,4 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 15,4 Andre kostnadsendringer 1,8 Helårsvirkn. av tiltak og justeringer i årets bud. 2,3 Tilpasning til aktivitetsnivået -5,0 Diverse -2,6 5,7 11,1-0,5 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 11,9 5,7 11,1-0,5 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer 12,0-4,9-7,0 0,5 Nye tiltak forøvrig 3,2 Engangstiltak -0,9-1,6-3,9 Effektivisering -4,4 1,5 Sum Rammeendringer forøvrig 9,9-5,0-10,9 0,5 Sum nettoramme 356,3 357,0 357,2 357,2 Kommentar til driftset Diverse justeringer gjelder i all hovedsak justeringer på kalkulatoriske utgifter. Nye tiltak; driftskonsekvenser av investeringer, gjelder i all hovedsak økte kalkulatoriske kapitalkostnader. Nye tiltak dreier seg om to introduksjonstillinger for høyt utdannede personer med nedsatt funksjonsevne (jfr. Ny handlingsplan for likestilling, inkludering og mangfold ), en traineestilling innenfor økonomi, en 50 % stillingsøking hos regnskapssjefen og en ny stilling innen system- og tjenesteforvaltning. Disse nye tiltakene vil bli finansiert ved omfordeling av midler i byrådsavdelingen bl.a. ved å bruke ubenyttede lønnsmidler fra vakante stillinger. Overformynderiet overføres fra kommunal til statlig forvaltning fra , men rammetildelingen for 2013 er lavere enn forventet forbruk grunnet reduserte- og lavere gebyrinntekter. Se mer om Overformynderiet under tjenesteområdet 17. Merutgiftene søkes dekket ved effektivisering i byrådsavdelingen. til investerings for tjenesteområde 16- Administrasjon og fellesfunksjoner: Beløp i mill. kr Vedtatt 2012 (fra øk.plan) Beløp i mill. års til økonomiplan IKT-HP - Fagsystemer 1,9 7,9 13,5 5,0 IKT-HP - Fellestjenester 20,3 1,8 IKT-HP - Felles infrastruktur 5,0 6,0 6,0 10,0 IKT-HP - Integrerte el.tjenester 8,8 5,7 5,0 3,6 Sum brutto utgifter 35,9 21,3 24,5 18,6 0,0 38

13 Oppsummering prosjektene i IKT-handlingsplan Handlingsplanen består av prosjekter innenfor kategoriene fagsystemer, felles infrastruktur, Fellestjeneste, integrerte elektroniske tjenester og rammeavtaler. Det rapporteres i hovedsak om leveranser i tråd med avtalt tidsplan. Det er noe investeringsetterslep fra i fjor, men det forventes hentet inn i løpet av året. Investeringsbehovet i forbindelse med nytt saksog arkivsystem forskyves som følge av at prosjektet ikke starter opp før i høst. Det var meldt et investeringsbehov i forbindelse med portalforbedringer og disse prosjektene avslutter sine leveranser i løpet av året. IKT Konsern foreslår å starte et nytt prosjekt som kalles Styring og forvaltning Digitalt førstevalg. Prosjektet skal utarbeide og etablere et forslag til en helhetlig styrings- og forvaltningsmodell for digital forvaltning (realisering av digitalt førstevalg) i Bergen kommune. Dette prosjektet har som mål å erstatte eksisterende prosjekter på handlingsplanen som omhandler digital forvaltning og komme med et forslag på en langsiktig og helhetlig modell for forvaltning og videreutvikling. Kostnadsnivået vil ikke endre seg, men prosjektet må utarbeide et forslag til fordeling mellom driftskostnader, investeringskostnader og eventuelt medfinansiering fra byrådsavdelingene. Som følge av at avtalen med Xerox om utskrifts- og kopitjenester utløper i 2013 må det etableres et prosjekt som sikrer at disse tjenestene blir videreført. Det er meldt om endringer både knyttet til investeringsbehov og gevinstrealisering for nytt HR-system. Som følge av forsinkelser hos leverandør er det behov for oppering av prosjektet både i 2012 på 8,45 mill. og 3,2 mill. i Forutsetninger for realisering av gevinster er endret som følge av forsinkelsene og det forventes 1 mill. mindre i gevinstrealisering enn opprinnelig planlagt. Prosjekter i kategorien felles infrastruktur er prosjekter som gjennomføres av IKT Drift. Prosjektene er knyttet til utskifting av basis infrastruktur, som servere, nettverkskomponenter, datahall og lignende. Dette blir igjen brukt av øvrige prosjekter. Sammenhengen gjennomgås i forbindelse med gjennomgang av IKT Drift sin «økonomiske modell», som nevnt i overordnet målsetning under IKT Drift. Det er ingen nye IKT-prosjekter utover det som er meldt via IKT-handlingsplanprosessen

14 Bergen kommunale bygg leverandør til flere tjenesteområder Budsjettet er ikke fordelt på to etater ennå, derfor omtales BKB istedenfor Etat for utbygging og Etat for eiendom. Utfyllende informasjon om utvikling av tjenestene finnes i følgende plangrunnlag: Benevnelse Innhold Kostnadsramme (drift) Bystyresak Internhusleie i Bergen kommune Prinsippavklaring vedrørende internhusleiesystemet Ingen økonomiske konsekvenser Bystyresak Kommunens byggforvaltning - status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Status for arbeidet med å utvikle en effektiv forvaltning av kommunens bygningsmasse. -Presisering av byrådets fullmakter vedr forvaltning av kommunens eiendomsmasse Ingen økonomiske konsekvenser 42 Bystyresak Tilgjengelighetsmeldingen for Bergen kommune - Universell utforming -Gjennomgang av krav og forventninger knyttet til nye regler. -Vurdering av utfordringer for kommunen Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. Byrådssak Klima- og energihandlingsplan for Bergen kommune 2009 Planen viser hvordan Bergen kommune, kommunens innbyggere og næringsliv kan minske energiforbruket, hvordan klimagasser fra mobile kilder kan reduseres og hvordan man kan fremme bruk av miljøvennlige energiløsninger i nye og eksisterende bygg. Økonomiske konsekvenser når tiltak skal gjennomføres. OVERORDNET MÅLSETTING: Bergen kommunale bygg (BKB) sin primære oppgave er å dekke Bergen kommunes behov for lokaler, gjennom å bygge, forvalte og leie. BKB skal gjennomføre investeringsprosjekter i forhold til vedtatt tid, kostnad og kvalitet, realisere salg av tomter og bygninger i tråd med krav om kapitalfrigjøring samt skaffe kommunale leietakere tilfredsstillende lokaler til riktig pris. Et viktig mål er å opprettholde verdien på realkapitalen gjennom å sikre nødvendig bygningsmessig vedlikehold. Utfordringer i tjenestene Bergen kommunale bygg ble omorganisert i 2012 og delt i Etat for eiendom og Etat for utbygging. Eiendom har ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold mens Utbygging har ansvaret for nybygg og anskaffelser på området til verdi over tre mill. kroner. BKB har de senere år fått økte midler til vedlikehold og rehabilitering av kommunens bygg, både gjennom diverse tiltakspakker og økning i ordinært vedlikeholds. Skolebygg har høy prioritet og særskilte tiltak er iverksatt for å ta igjen vedlikeholdsetterslep. BKB har tidligere vist til normtall som sier at det trengs ca. 150 kr pr. kvm. i vedlikeholdsmidler for å opprettholde standarden på bygningsmassen. Normtallet er basert på hva som trengs av midler til periodisk vedlikehold og utskiftninger. Det tar ikke høyde for evt. vedlikeholdsetterslep. 40

15 BKB gjennomfører for tiden flere store kompliserte investeringsprosjekter. Dette gjelder blant annet Helleren (50 meters svømmeanlegg med stup), Fyllingsdalen sykehjem (kompetansesenter demens) og Ny Krohnborg skole (inklusiv kultur- og idrettsareal). Det er også mange store prosjekter under planlegging som vil bli gjennomført de nærmeste årene. BKB har brukt mye ressurser på innføring av et nytt FDVU-system (FDVU=forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling). Selve basissystemet var ferdig i 2010, men det vil foregå videreutvikling i årene fremover. Formålet med systemet er å samle og organisere bygg og eiendomsopplysninger. gi BKB et felles arkiv for byggdokumentasjon, avtaler og tegninger. administrere inn og utleiekontrakter, interne og eksterne. effektivisere administrasjon av drift, vedlikehold og utbygging av bygg. gi bedre styringsdata, internkontroll og informasjon på tvers. gi økt kundetilfredshet Et felles system vil gi bedre oversikt over aktiviteter og behov. Det blir enklere å se sammenhenger og planlegge, få bedre bruk av ressurser og effektiv kommunikasjon. Interne leietakere vil få enkel tilgang til oppdaterte data om bygget, HMS-dokumentasjon, avviksmeldinger. Dette vil kunne bidra til at de igjen kan yte bedre tjenester og bedre service mot publikum. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Gjennomføre utbygging/ rehabilitering iht. bestillinger fra respektive byrådsavdelinger og iht. vedtatt Foreta innleie av areal iht. bestillinger og sikre beste utnyttelse av kommunalt areal Selge kommunale eiendommer iht. bestilling og iht. vedtatte rammer Forvalte kommunale bygg iht. lov og forskrift basert på vedtatte rammer Målemetode/ indikator Fremdrift og regnskap mot Nøkkeltall pr bruksenhet - herunder nøkkeltall for å vurdere leie og markedspris Fremdrift og regnskap mot Antall bygg stengt/ bruksforbud Forrige resultat Tallfesting av mål for året (2013) Fremdrift iht. plan og regnskap lik Identifisere og ta i bruk system med nøkkeltall for måling Fremdrift iht. plan og regnskap lik Null stengninger/ bruksforbud Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplan-perioden (2016) Fremdrift iht. plan og regnskap lik Bruk av system med nøkkeltall for måling Fremdrift iht. plan og regnskap lik Null stengninger/ bruksforbud 43 Virkemidler for å nå disse målene: BKB har de senere år arbeidet mye med å utvikle et nytt FDVU-system (forvaltnings-, drifts-, vedlikeholds- og utviklingssystem). Systemet er laget for å registrere data knyttet til de ulike bygg. Dette gjelder for eksempel avviksmeldinger på byggene, registrering av vedlikeholdsplaner og 41

16 myndighetskrav knyttet til byggene. Fremover vil fokuset også være å lage rapporter og nøkkeltall som kan brukes til å bedre følge opp de ulike målsetningene. til drifts for Etat for utbygging og Etat for eiendom (tidl. Bergen kommunale bygg): Regnskap 2011 Vedtatt 2012 Justert (Beløp i mill kr.) Lønn og sosiale utgifter 37,4 41,9 41,9 43,3 43,3 43,3 43,3 Vedlikehold bygg 92,0 84,7 94,7 136,1 146,1 151,1 151,1 Vaktmestertjenester 39,8 42,7 42,7 42,7 42,7 42,7 42,7 Sum vedlikehold 131,9 127,4 137,4 178,8 188,8 193,8 193,8 Internhusleie BKB-investeringer 0,1 2,5 2,5 7,1 10,9 14,1 14,1 Avsetning til disposisjonsfond 5,3 2,0 2,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Andre driftsutgifter 40,8 38,8 38,8 38,7 38,7 38,7 38,7 Sum utgifter 215,5 212,5 222,5 267,9 281,7 289,9 289,9 44 Leieinntekter lokaler -32,9-34,1-34,1-34,1-34,1-34,1-34,1 Festeavgifter -6,0-6,2-6,2-6,2-6,2-6,2-6,2 Leie lokaler avg.pl. (Bg. Parkering AS) -43,2-56,2-56,2-58,4-64,2-64,2-64,2 Inntekter prosjekttimer egne ansatte -12,0-13,1-13,1-13,1-13,1-13,1-13,1 Øvrige inntekter -36,7-13,8-13,8-13,8-13,8-13,8-13,8 Sum inntekter -130,8-123,5-123,5-125,7-131,5-131,5-131,5 Netto 84,7 89,0 99,0 142,2 150,3 158,5 158,5 Kommentar til driftset Det er foreslått en generell økning i BKBs drifts- og vedlikeholds på vel 41 mill i 2013 utover de 10 mill som ble bevilget i justeringssaken etter 1.tertial I tillegg foreslås det en økning på 1,4 mill. knyttet til stillinger for å håndtere vedlikeholdsetterslepet. BKB vil i løpet av høsten framlegge en vedlikeholdsstrategi og basert på denne en vedlikeholdsplan for kommunens bygningsmasse. Det vil bli gitt særskilte bevilgninger for å håndtere vedlikeholdsetterslep på skoler og historiske bygg jfr. bystyresak 104/12. Den foreslåtte økningen av vedlikeholdset tilsvarer en vekst på over 30% fra justert 2012, dette kan gi kapasitetsmessige utfordringer både i markedet og i egen organisasjon. I egen organisasjon vil noe av veksten benyttes til å øke antall stillinger. Dersom en av kapasitetshensyn ikke har fått gjennomført ønsket vedlikehold innen utgangen av 2013 bør en ha muligheten til å avsette mindreutgifter på et vedlikeholdsfond. til investerings for Etat for utbygging og Etat for eiendom (tidl. Bergen kommunale bygg) m/kommentar: De fleste investeringsprosjekter som BKB gjennomfører eres og beskrives under de respektive byrådsavdelingenes tjenesteområder. Noen investeringer har BKB et mer selvstendig ansvar for og disse gjennomføres uten at noen byrådsavdeling er bestiller. Disse investeringene (og tilhørende internhusleie) er i gjeldende økonomiplan ert på sentrale poster. Dette er i stor grad investeringer som har sin bakgrunn i nye myndighetskrav, samt investeringer i administrasjonslokaler. I forslaget til økonomiplan er det ert med følgende investeringsmidler til prosjekter som BKB har et selvstendig ansvar for: 42

17 Vedtatt års til økonomiplan 2012 Beløp i mill. kr (fra øk.plan) Brannverntiltak (BKB) 20,0 20,0 20,0 20,0 0,0 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep 10,0 10,0 0,0 0,0 0,0 Energimerking kommunale bygg 0,0 0,0 1,0 2,0 0,0 ENØK-tiltak 0,0 0,0 5,0 5,0 0,0 Forskrift for badeanlegg i skolebygg 0,0 0,0 10,0 10,0 0,0 Inneklimatiltak - skole 39,0 30,0 5,0 0,0 0,0 Montering av vannmålere i skolebygg 0,0 0,0 1,0 2,0 0,0 Oppgradering av elektriske anlegg 1,5 1,5 1,5 1,5 0,0 Rehabilitering administrasjonslokaler 2,0 2,0 2,0 2,0 0,0 Sikringsarbeider generelt 1,0 1,0 1,0 1,0 0,0 Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet - skole 1) 0,0 150,0 150,0 100,0 85,0 Universell utforming kommunale bygg 0,0 0,0 2,0 3,0 0,0 SUM 73,5 214,5 198,5 146,5 85,0 1) I justert for 2012 er det ert med 150 mill. Driftskonsekvensene er lagt inn i 2013 (neste tabell) Tilhørende driftskonsekvenser (kapitalutgiftselementet i internhusleien) er ert på sentrale ansvarssted og vil bli tilført avdelingene suksessivt i tråd med belastningen av internleie, etter hvert som prosjektene ferdigstilles. Vedtatt års til økonomiplan 2012 Beløp i mill. kr (fra øk.plan) Brannverntiltak (BKB) 0,8 2,2 3,6 4,9 4,9 Ekstraord. vedl.hold skolebygg - reduksj etterslep 14,2 14,8 15,2 15,2 15,2 Energimerking kommunale bygg 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 ENØK-tiltak 0,0 0,0 0,2 0,5 0,5 Forskrift for badeanlegg i skolebygg 0,6 0,6 0,9 1,6 1,6 Inneklimatiltak - skole 1,3 3,6 4,8 5,0 5,0 Montering av vannmålere i skolebygg 0,0 0,0 0,0 0,1 0,1 Oppgradering av elektriske anlegg 0,1 0,2 0,3 0,4 0,4 Rehabilitering administrasjonslokaler 0,3 0,4 0,6 0,7 0,7 Sikringsarbeider generelt 0,0 0,1 0,2 0,2 0,2 Tiltak etter pålegg fra Arbeidstilsynet - skole 0,0 8,2 16,3 24,5 29,9 Universell utforming kommunale bygg 0,0 0,0 0,1 0,2 0,2 SUM 17,2 30,1 42,1 53,5 58,9 45 Tjenesteområde 17A Fellestjenester Tjenesteområdet 17A omfatter Bergen overformynderi og diverse tilskudd til lag og organisasjoner Overformynderiets virksomhet vil pr. 1. juli 2013 bli overført fra kommunalt til statlig forvaltningsorgan (fylkesmannen) som følge av at Stortinget i mars 2010 vedtok ny vergemålslov. 43

18 Bergen overformynderi forvalter umyndiges midler og midler tilhørende personer med hjelpeverge, oppnevne verger og hjelpeverger, samt setteverger og settehjelpeverger. De skal føre tilsyn med forvaltning av verdier som bestyres av verger, hjelpeverger og setteverger/settehjelpeverger, plassere de midler en har til forvaltning i samsvar med reglene i vergemålsloven, med tilstrekkelig sikkerhet og tilfredsstillende avkastning og sikre at forvaltningen av umyndiges og hjelpetrengendes tarv skjer i tråd med gjeldende regelverk. Utfordringer i tjenestene Overformynderiet må fortløpende tilpasse organisasjonen for å imøtekomme økende pågang av lovpålagte oppgaver knyttet til saker som vedrører personer i kommunen som ikke kan eller er i stand til å ivareta egne interesser. Økende antall saker, mer kompleksitet og større variasjonsbredde i saksmengden, samt et økende fokus fra bl.a. pårørende, tilsynsmyndighet og presse. 46 En vesentlig del av økningen i saksmengde kan bl.a. tilskrives økning i antall asylsaker, der alle som oppgir å være under 18 år skal ha oppnevnt verge eller hjelpeverge dersom de kommer til landet uten verger enten fordi foreldrene er døde eller fordi man ikke kjenner deres oppholdssted. Flere eldre/høyere levealder medfører også at stadig flere personer får behov for overformynderiets tjenester. Hjelpevergeordningen har også blitt mer kjent for grupper av pårørende og personell innen helsevesenet, samt pleie- og omsorgssektoren, bl.a. som følge av et bevisst fokus på opplysnings- og informasjonsarbeid fra overformynderiets side. Det er også påkrevet med oppnevning av hjelpeverger for utviklingshemmede brukere som flytter i egen bolig, og en har opplevd et stadig økende antall utviklingshemmede som bosetter seg i sentrumsnære strøk bl.a. som følge av økt tilgang på tilpassede boliger. Tilsvarende gjelder mht. eldre og deres behov for tilpassede alders-/serviceboliger. Som landets nest største overformynderi opplever vi stor pågang fra mindre overformynderier i ulike kommuner som vil rådføre seg i saker. Forvaltningsmassen utgjorde ved utgangen av 2011 kr. 1,3 mrd. Det er en økning på 7,9 % fra foregående år. I tillegg fører overformynderiet tilsyn med ca. kr. 100 mill. som disponeres av verger og hjelpeverger på vegne av hjelpetrengende. til drifts for tjenesteområde 17A Fellestjenester: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose års til økonomiplan Sum utgifter 15,0 10,8 10,8 13,1 9,0 5,6 5,6 5,6 Sum inntekter -5,7-4,1-4,1-2,8-4,1-4,1-4,1-4,1 Netto utgift 9,4 6,7 6,7 10,3 4,9 1,5 1,4 1, Årlig endring Sum Vedtatt inneværende år 6,7 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,2 Organisatoriske endringer -2,0-3,4 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring -1,8-3,4 Rammeendringer forøvrig Nye tiltak - driftskonsekvenser av investeringer -0,02-0,02 Sum Rammeendringer forøvrig -0,02-0,02 Sum nettoramme 4,9 1,5 1,4 1,4 44

19 Kommentarer til driftset Overformynderiet må tilpasse seg utviklingen, og forholde seg til økningen av lovpålagte oppgaver innen ansvarsområdet. Driftsutgiftene ved overformynderiet har vært noe økende i 2011 som følge økte utgifter til juridisk bistand i forbindelse med habilitetsproblematikk, og lav avkastning på forvaltningsmassen. Kjøp av juridisk bistand har økt jevnt de siste årene. I tråd med bystyrets vedtak overtok overformynderiet i 2005 ansvar for utgifter til juridisk bistand som tidligere var inn under kommunens sosialkontor. Overformynderiet har inntekter i form av gebyr på avkastingen i forvaltningsmassen, fastsatt til 6 % jf. Forskrift av 8. februar 2000 om fastsettelse av forvaltningsavgiften etter vergemålsloven. Størrelse på forvaltningsmasse og avkastning på investeringer i markedet er styrt av ytre faktorer. Utvikling i finansmarkedet vil således være avgjørende for etatens gebyrinntekter. For 2011 var inntektssvikten kr. 1,2 mill. Tjenesteområde 11A Læringer Tjenesteområdet 11A omfatter kommunens læringer og tilhørende administrasjonsutgifter. Formålet med lærlingeordningen er å sikre rekruttering av kvalifiserte medarbeidere til førstelinjetjenesten og ivareta Bergen kommunes samfunnsansvar for utdanning til det generelle arbeidsmarkedet. Utfordringer i tjenestene: Yrkesopplæringen arbeider med inntak av læringer og tok i 2011 inn ca. 145 lærlinger i 9 forskjellige fag med hovedvekt på helse- og sosialfagene. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen ca. 290 løpende lære-/opplæringskontrakter. Bergen kommune har i mange år satset på lærlinger. Det har vært et politisk mål å satse på å utdanne helsefagarbeidere, da behovet for velferdstjenester er økende. Utfordringen har vært og er å få de unge til å satse på dette yrke. Vårt måltall for å øke antall lærlinger i helsearbeiderfaget er 125. Tallet for 2012 vet vi ikke før i 2. tertial. Mål for 2013 Verbal beskrivelse av mål Flere lærlinger ansettes i Bergen kommune etter endt læretid Målemetode/ indikator Forrige resultat Kartlegge via lønnssystemet 43 % 67 % Tallfesting av mål for året (2013) Tallfesting av mål innen utgangen av økonomiplanperioden (2015) 75 % 47 Øke rekruttering av lærlinger til helsearbeiderfaget Antall lærlinger

20 til drifts for tjenesteområde 11A Lærlinger: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose års til økonomiplan Sum utgifter 45,1 46,6 46,6 46,6 49,1 49,1 49,1 49,1 Sum inntekter -21,7-23,7-23,7-23,7-24,3-24,3-24,3-24,3 Netto utgift 23,4 22,9 22,9 22,9 24,8 24,8 24,8 24, Årlig endring Sum Vedtatt inneværende år 22,9 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 1,9 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 1,9 Sum nettoramme 24,8 24,8 24,8 24,8 Kommentarer til driftset: BHO er tildelt en ramme på 7,6 mill til finansiering av helsearbeiderlærlinger. Yrkesopplæringsavdelingen får overført midler fra BHO ihht det antall helsearbeiderlærlinger de tar inn. 48 Tjenesteområde 11B Arbeidsmarkedstiltak Tjenesteområdet 11B omfatter arbeidsmarkedstiltak for spesielle grupper. Gjenbrukssentralen er ett arbeidsmarkedstiltak som i 2012 har 5,5 fast ansatte og 3-5 personer på diverse tiltak. Sentralen henter og omsetter utrangert materiell som er egnet for gjenbruk og rehabiliterer møbler for virksomhetene i kommunen. Årlige salgsinntekter er ert med om lag 1,3 mill. pr. år i perioden. Øvrige arbeidsmarkedstiltak for spesielle grupper sysselsetter ca. 43 personer. De fleste er uføretrygdet med «bonuslønn», mens fem er varig vernede arbeidstakere. Disse personene er ansatt på ordinære tjenestesteder i kommunen, men arbeider på topp av ordinær bemanning. I IA-konsernmål er det satt som mål å øke denne gruppen til 50 stykker i perioden frem mot Kommunen mottar årlig om lag 1,5 mill. i lønnsrefusjon fra NAV for de sysselsatte. til drifts for tjenesteområde 11B Arbeidsmarkedstiltak: Beløp i mill. kr Regnskap Vedtatt Justert Prognose års til økonomiplan Sum utgifter 7,7 8,7 8,7 8,7 9,2 9,2 9,2 9,2 Sum inntekter -3,8-3,4-3,4-3,4-3,5-3,5-3,5-3,5 Netto utgift 4,0 5,3 5,3 5,3 5,7 5,7 5,7 5, Årlig endring Sum Vedtatt inneværende år 5,3 0,0 0,0 0,0 Rammeendringer uten aktivitetsendring Generell lønns- og prisstigning og inntektskrav 0,3 Sum Rammeendringer uten aktivitetsendring 0,3 Sum nettoramme 5,7 5,7 5,7 5,7 46