EUROJURIS INFORMERER. Nr. 1/ årgang. Tema Idrett og kultur

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EUROJURIS INFORMERER. Nr. 1/2011-17. årgang. Tema Idrett og kultur"

Transkript

1 EUROJURIS INFORMERER Nr. 1/ årgang Tema Idrett og kultur

2 Eurojuris Informerer Innhold Eurojuris Norge AS er en sammenslutning av 12 norske advokatkontorer. Kontorenes hovedfokus er leveranse av advokattjenester av høy kvalitet. Gjennom tilslutning til det internasjonale nettverket i Eurojuris International sikres de norske kontorene tilgang til det største advokatnettverket i Europa samt til advokater i utvalgte byer og regioner i resten av verden. Gjennom utgivelsene av Eurojuris Informerer ønsker vi å gi våre kunder og forbindelser innsikt i relevante og praktiske temaer på ulike rettsområder. Eurojuris Informerer omhandler denne gang juridiske emner av interesse for aktører innen idrett og kultur. Dette området har de siste tiårene opplevd en betydelig kommersialisering. Idrettslag og kulturinstitusjoner har gått ut i markedet og definert seg selv som leverandører av produkter. Virksomheter og media har blitt kunder, og har betalt betydelige midler for eksponering og tilgang til produktene. Utviklingen har stilt krav til profesjonalisering av rammeverk og drift. Tillitsmenn og ansatte har fått utfordringer i å balansere børs og katedral. I Norge har vi sett både vellykkede og mislykkede eksempler i så måte. Fotballkonkurs 4-9 Av advokat Ivar Strømsjordet Retten til eget bilde og til personlig særpreg Av advokat Øystein Sagen Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber Av advokat Peter Engebjerg Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? Av advokat Anders Venemyr Hvordan forholder idrettslag seg til bruk av personer med anmerkning i politiattest? Av advokat Erik Alver Advokatfirmaet Alver AS 31 Eurojuris Norges kontor i Lillehammer Mange av advokatene i Eurojuris arbeider med rettsforhold innen idrett og kultur. Gjennom dette arbeidet høstes erfaringer, som deles i nettverket og som benyttes til å ytterligere øke kvaliteten på våre tjenester. Tekstene i dette heftet er skrevet av advokater med særlig kompetanse på området, og fremstillingene gir en dypere innføring i noen få relevante temaer. Vi håper tekstene skaper forståelse og kommer til nytte. Ved spørsmål til artiklene eller annet, kan advokatene i Eurojuris kontaktes for ytterligere og utdypende informasjon. God lesing! Bjarte Røyrvik Styreleder i Eurojuris Norge AS Eurojuris Norge AS, Nedre Storgate 15/17, 3015 Drammen Postadresse: Postboks 294 Bragernes, 3001 Drammen E-post: Telefon: Faks: Besøk vår hjemmeside Utgivelsesdato: Mars Eurojuris Informerer Innhold 3

3 Fotballkonkurs Av advokat Ivar Strømsjordet Ivar Strømsjordet er partner i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS med konkurs som ett av sine hovedarbeidsområder. Han har vært styreleder i Strømsgodset, og er dommer i Fotballens voldgiftsordning. en ikke uvesentlig del av den kommersielle drift er lagt i selskapet. En konkurs i selskapet vil da kunne føre til at klubben mister lisensen, og dermed retten til å spille i Tippeligaen eller Adeccoligaen. I det følgende vil jeg avgrense behandlingen til å omfatte konkurs i klubben. I og med at videre drift skjer for boets regning, er det ytterst sjelden at et konkursbo driver virksomheten videre. Ved konkurs i en fotballklubb er det lite sannsynlig at konkursboet vil påta seg de betydelige forpliktelser i form av spillerlønninger mv. som videre drift ville innebære. Men det er viktig å være klar over at konkursboet har denne muligheten. De siste par årene har trusselen om konkurs vært en tøff økonomisk realitet for flere norske fotballklubber. For Lyn ble det i året som gikk mer enn en trussel. Fotballen er på mange måter en spesiell bransje, og ved konkurs i en fotballklubb oppstår en rekke problemstillinger som vi normalt ikke har i mer ordinære selskapskonkurser. Noen av disse problemstillingene vil jeg belyse i denne artikkelen, og fremstillingen avgrenses til å omhandle Tippeligaen og Adeccoligaen. Klubb eller selskap? Svært mange av klubbene er organisert i to deler; en klubb og et AS/ASA. Det foreligger en samarbeidsavtale mellom klubb og selskap som skal være godkjent av Norges Fotballforbund. Klubben er organisert som et medlemsbasert idrettslag. Det er klubben som er medlem i Norges Fotballforbund og Norges Idrettsforbund, og som derved har rettighetene til å spille fotballkamper. Alle spillere og det sportslige apparat (trenere mv.) skal være ansatt i klubben. Øvrig aktivitet kan i større eller mindre omfang utøves av selskapet gjennom samarbeidsavtalen. Dette vil normalt være den kommersielle og administrative drift, markedsaktiviteter mv. En konkurs i selskapet vil være lik konkursbehandlingen i alle andre AS/ASA, og har i utgangspunktet ingen direkte konsekvenser for klubbens rett til å fortsette å spille kamper. Rent faktisk vil imidlertid en selskapskonkurs kunne få slike konsekvenser, da den kommersielle drift og dermed det vesentlige av inntektene ligger i selskapet. Videre følger det av NFFs lisensreglement at klubbens lisens til å spille kan trekkes tilbake dersom det åpnes konkurs i et selskap hvis økonomi er av betydning for om klubben oppfyller lisenskriteriene. Dette vil normalt være tilfelle hvis Videre drift Ved konkursåpningen mister klubben og klubbens styre retten til å råde over klubbens eiendeler, og vil ikke kunne fortsette den virksomhet som ble drevet frem til konkursåpning. Bostyret i konkursboet har anledning til å beslutte videre drift etter konkursåpning. Videre drift skjer for boets regning, og kan bare besluttes dersom dette er nødvendig for å unngå skadevirkninger for boet eller for å oppnå gunstigere realisasjon av boets eiendeler. Driften kan også fortsettes dersom hensynet til berørte arbeidstakere eller særlige samfunnsinteresser taler for det, og boet får tilstrekkelig sikkerhet for at fortsatt drift ikke forringer kreditorenes dekningsmuligheter. I forbindelse med at Lyn var i faresonen for å gå konkurs høsten 2009 (konkurs ble som kjent åpnet i 2010), foretok Lovutvalget i NIF en fortolkning av NIFs regelverk når det gjaldt spørsmålet om hvorvidt et idrettslag hadde anledning til å drive idrettslig aktivitet etter at konkurs var åpnet. Lovutvalget i NIF vurderte spørsmålet i forhold til NIFs lov 2-16 og 1-4. Det følger av 2-16 at organisasjonsleddet ved konkurs anses som oppløst, og at det således mister sitt medlemskap i NIF. Videre følger det av 1-4 at kun idrettslag og særforbund kan være medlem av NIF. Med idrettslag menes selveiende og frittstående lag med utelukkende personlige medlemmer. Ved konkurs i en fotballklubb er det lite sannsynlig at konkursboet vil påta seg de betydelige forpliktelser i form av spillerlønninger mv. som videre drift ville innebære. 4 Fotballkonkurs Fotballkonkurs 5

4 Lovutvalget legger til grunn at 2-16 ikke direkte regulerer problemstillingen. En juridisk person (selskap, forening, idrettslag mv.) opphører ikke å eksistere ved åpning av konkurs, og blir først formelt slettet dersom konkursen avsluttes uten tilbakelevering eller akkord. Ved tilbakelevering eller akkord vil konkursdebitor få tilbake rådigheten over boet. I praksis er det ikke ofte at en konkurs avsluttes ved tilbakelevering eller akkord. Selv om ordlyden i 2-16 ikke fullt ut er forenlig med det konkursrettslige utgangspunkt, mener Lovutvalget at bestemmelsen må forstås slik at et idrettslag ikke opphører å eksistere ved åpning av konkurs. Idrettslaget fortsetter å eksistere som juridisk person frem til konkurs er avsluttet uten tilbakelevering eller akkord. Ved konkursåpningen mister som tidligere påpekt styret i klubben den økonomiske handleevnen i medhold av konkursloven 100. Men styret vil under konkursbehandlingen fortsatt ha handleevne innenfor områder som ikke er fratatt det etter konkurslovens bestemmelser. Lovutvalget drøfter hvorvidt denne begrensningen i lagets økonomiske handleevne medfører at laget ikke lenger er å anse som frittstående. I så fall er vilkårene for medlemskap i NIF etter 1-4 ikke lenger oppfylt, og retten til å delta i konkurranse vil derved bortfalle. Lovutvalget konkluderer med at idrettslag kan anses som frittstående i relasjon til idrettens regelverk under konkursbehandling. Det forutsettes da at den idrettslige aktiviteten som laget eventuelt skal utøve verken pådrar laget eller konkursboet økonomiske forpliktelser. Idrettslaget vil således etter lovutvalgets oppfatning ha anledning til å drive idrett under konkursbehandlingen. Men på slike premisser kan en fotballklubb i Tippeligaen eller Adeccoligaen ikke drive. Spørsmålet om hvorvidt konkursboet i en periode kan drive videre uten å komme i konflikt med NIFs lover er ikke vurdert i lovutvalgets avgjørelse. Ordlyden i NIFs lov 1-4 kan tale imot dette. Et konkursbo har imidlertid i vid utstrekning rett til å tre inn i konkursdebitors avtaler, posisjoner og rettigheter. Dersom konkursboet vurderer videre drift som mulig og ønskelig i en periode, må det etter min vurdering - eventuelt i samarbeid med styret i klubben - kunne drive videre i en periode. Dette vil f eks. kunne være aktuelt for å avvikle første hjemmekamp etter konkursåpning, eller for å avslutte serien dersom denne er på tampen. Lovutvalget i NIF tar forbehold om at særforbundenes regelverk kan lede til en annen konklusjon. Det følger av NFFs lov 8-4 at klubber skal være selveiende og frittstående, selvstendige og uavhengige. Videre drift en periode i boets regi kan være problematisk i forhold til denne bestemmelsen. Med slik drift i en kortere periode bør etter min vurdering kunne gjennomføres uten å komme i konflikt med bestemmelsen på samme måte som dette er vurdert i forhold til NIFs lov 1-4. Videre følger det av NFFs lisensreglement at lisensen kan trekkes tilbake dersom det åpnes konkurs i klubben. Uten lisens har ikke klubben rett til å spille. Videre drift en periode etter konkursåpning vil således være avhengig av at NFF ikke beslutter å trekke tilbake lisensen i perioden. Spillernes kontraktsforhold NFF har utarbeidet standard arbeidsavtaler. Det er snakk om midlertidig tilsetting hvor arbeidsavtalen opphører ved avtaleperiodens utløp. I avtaleperioden kan klubben si opp spilleren blant annet dersom klubbens økonomi svikter vesentlig i forhold til realistisk oppsatt budsjett. Dette må vel sies å være tilfelle dersom klubben går konkurs! Oppsigelsesfristen er da en måned. Dekningsloven har regler om arbeidsavtalers stilling ved konkurs. Konkursboet har anledning til å tre inn i arbeidsavtalen, og blir da som arbeidsgiver berettiget og forpliktet på avtalens vilkår. Dersom konkursboet ikke trer inn i arbeidsavtalen, vil denne bli sagt opp med en måneds varsel. Dersom konkursboet mot formodning skulle ønske å drive videre en periode, kan det være aktuelt å tre inn i arbeidsavtalen. Men det normale vil være at boet gir oppsigelser, og da er arbeidsforholdet/kontraktsforholdet opphørt ved oppsigelsesfristens utløp. Selv om spilleren som følge av konkurs og oppsi gelse av arbeidsavtalen står fritt til å gå over til ny klubb, så må en slik overgang gjennomføres i samsvar med NFFs overgangsreglement. 6 Fotballkonkurs Fotballkonkurs 7

5 Når en spiller får oppsigelse fra konkursboet, blir han fristilt i forhold til ansettelsesavtalen. Han er ikke lenger under kontrakt. Det betyr at konkursboet ikke vil kunne kreve noen form for overgangsvederlag når spilleren inngår ny kontrakt med en annen klubb. Det følger av NFFs overgangsreglement at en spiller kun kan inngå kontrakt med annen klubb når kontrakten med den tidligere klubb har utløpt eller er rettmessig oppsagt. Dette må bety at en spiller kan inngå kontrakt med ny klubb når konkursboet har gitt oppsigelse. Men selv om en spiller har rett til å inngå kontrakt med ny klubb, vil han kun få spilletillatelse for den nye klubben i de årlige overgangsvinduer som er i periodene og Dette vil kunne føre til at den nye klubben har lønnsforpliktelser for spilleren i en periode før spilletillatelse kan gis og spilleren kan spille kamper. Overgangsvederlag mv. Når en spiller som er under kontrakt med en klubb går til en annen klubb under kontraktsperioden, kan spillerens gamle klubb kreve et vederlag for å løse spilleren fra kontrakten. Det er dette som betegnes som overgangsvederlag, og som for gode spillere vil kunne utgjøre et titalls millioner kroner. Dersom spillerens kontraktstid har utløpt, kan han fritt gå til en ny klubb uten at denne behøver å betale noe vederlag til spillerens gamle klubb. Han er det som betegnes som Bosmannspiller. Når en spiller får oppsigelse fra konkursboet, blir han fristilt i forhold til ansettelsesavtalen. Han er ikke lenger under kontrakt. Det betyr at konkursboet ikke vil kunne kreve noen form for overgangsvederlag når spilleren inngår ny kontrakt med en annen klubb. Det kan tenkes at klubben har økonomiske rettigheter knyttet til overgangsavtaler inngått og gjennomført før konkursåpning. Det kan være snakk om videresalgsklausuler, klausuler om meroppgjør etter et bestemt antall spilte kamper, kompensasjon for trening og utdanning mv. Dette vil etter min vurdering i utgangspunktet være ordinære pengekrav som konkursboet vil kunne innkreve eller selge. Konsekvenser for de øvrige klubbene i ligaen poeng og opprykk/nedrykk Konkurs i en klubb vil kunne få store konsekvenser for de øvrige klubbene i ligaen. NFFs kampreglement har bestemmelser som regulerer dette. Dersom en klubb som følge av konkurs ikke kan sluttspille serien, skal alle klubbens kamper annulleres. Klubben plasseres nederst på tabellen, og rykker ned. At alle spilte kamper annulleres, kan få store konsekvenser for de andre lagenes plassering på tabellen. Det laget som har spilt og vunnet to kamper mot klubben som går konkurs, mister seks poeng. Det laget som har spilt og tapt en kamp mot klubben, blir stående med uendret poengsum. Dersom serien er sluttspilt når konkurs åpnes, får ikke konkursen noen innvirkning på de andre klubbenes poengsituasjon. Det samme vil være tilfelle dersom serien sluttspilles etter konkursåpning ved at boet som beskrevet ovenfor driver videre i perioden. De kamper som den konkursrammede klubben har spilt når serien er sluttspilt blir da ikke annullert. Men også i en slik situasjon vil klubben som den store hovedregel bli plassert nederst på tabellen, og vil rykke ned. Dette må blant annet være en konsekvens av at klubben etter at bobehandlingen er avsluttet opphører å eksistere, samt at lisensen normalt i et slikt tilfelle Dersom en klubb som følge av konkurs ikke kan sluttspille serien, skal alle klubbens kamper annulleres. Klubben plasseres nederst på tabellen, og rykker ned. vil bli trukket tilbake. Dersom bobehandlingen skulle ende i tilbakelevering eller akkord, kan det tenkes at klubben beholder sin plass i serien dersom også kravene til lisens er oppfylt. Muligheten for å starte opp igjen På samme måte som det er anledning til å starte et nytt AS etter en selskapskonkurs, er det anledning til å etablere en ny klubb (idrettslag) etter en klubbkonkurs. Ofte vil toppfotballdelen i et idrettslag være skilt ut som et eget lag og dermed et eget rettssubjekt. Dersom det idrettslaget som toppfotballklubben er skilt ut fra har et lag i en lavere divisjon, vil dette laget selvfølgelig bestå uavhengig av konkursen i toppfotballklubben. Dette vil gjøre det mulig med en ny start noe høyere opp i systemet enn om man var henvist til å etablere en helt ny klubb/idrettslag. Det følger av NFFs kampreglement at lag som ikke har deltatt i seriespill foregående sesong, starter i nederste divisjon. 8 Fotballkonkurs Fotballkonkurs 9

6 Retten til eget bilde og til personlig særpreg Av advokat Øystein Sagen Øystein Sagen er advokat og partner i Advokatfirmaet Eurojuris Harstad AS. Sagen driver alminnelig praksis med hovedvekt på fast eiendom, forretningsjus og arbeidsrett. Han er medlem av arbeidsrettsgruppen i Eurojuris, og er godkjent av Advokatforeningen som mekler. Hovedregelen er at et foto grafi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. 1. Innledning Kjente idrettsutøvere, kulturpersonligheter og andre profilerte personer risikerer å bli utnyttet ved urettmessig bruk av deres personbilde eller særpreg. I denne artikkelen skal vi se på hvilket vern norsk rett gir mot slik bruk. Vernet mot urettmessig bruk er primært begrunnet i personvern. En person har en klar interesse i selv å kunne styre bruken av bilder der hvor han eller hun er avbildet. Det samme gjelder bruk av vedkommendes særpreg. Urettmessig bruk vil kunne bli oppfattet som en personlig krenkelse. Med årene har dette vernet også fått en økonomisk og kommersiell side. Kjente personer vil kunne ha en markedsverdi i kraft av sin status, som vedkommende har en interesse av å beskytte. Han eller hun vil for eksempel mot betaling stille opp i reklame. Sponsoravtaler vil også kunne innebære en mer eller mindre eksklusiv rett til å bruke bilder av personen. Uberettiget bruk vil kunne være med på å undergrave denne markedsverdien. Det er også viktig å huske på at reglene også gjelder privatpersoner, slik at man f.eks. ikke uten videre kan legge ut personbilder på hjemmeside, Facebook o.l. SENSURERT Det er derfor viktig at både personen selv, og vedkommendes støtteapparat, kjenner til disse reglene, slik at man er i stand til å følge opp urettmessig bruk. Også brukere av bilder, slik som redaksjoner, reklamebyrå, bedrifter osv. bør kjenne reglene, slik at de ikke gjør seg skyldig i urettmessig bruk. Det er også viktig å huske på at reglene også gjelder privatpersoner, slik at man f.eks. ikke uten videre kan legge ut personbilder på hjemmeside, Facebook o.l. Innledningsvis vil jeg understreke at reglene kun rammer urettmessig bruk. Foreligger det samtykke eller annen avtale, vil bruken være lovlig. 2. Retten til eget bilde 2.1 Hovedregel Vernet mot urettmessig bruk av personbilde kalles gjerne retten til eget bilde. Vernet er lovfestet i åndsverklovens 45c. Hovedregelen er at et fotografi som avbilder en person ikke kan gjengis eller vises offentlig uten samtykke fra den som er avbildet. 45c inneholder en rekke unntak fra dette utgangspunktet. Retten til eget bilde er noe annet en det opphavsrettslige, som innbærer at bruk av et bilde krever samtykke fra den som har opphavretten til dette, f.eks. fotografen. Det kommer ofte som en overraskelse at brukeren også må innhente samtykke fra den eller dem som er avbildet. Det er ikke et krav om at personens ansikt er synlig for at man avbilder en person. Dette var tilfelle i saken mellom Tromsø 2018 AS og snøbrettkjøreren Andy Finch (Rettstidende 2009 side 1568). Tromsø 2018 AS hadde brukt et bilde av Finch som illustrasjonsfoto på en trykksak uten å innhente samtykke til bruken. Bildet viste Finch bakfra i et luftig svev, og ansiktet hans var ikke synlig. Likevel kom Høyesterett til at bruken var urettmessig, og tilkjente et vederlag på kr , Avbildningen har aktuell og allmenn interesse Dersom avbildningen har aktuell og allmenn interesse kan bildet brukes uten samtykke ( 45c første ledd bokstav a). Dette er en viktig unntaksregel som blant annet hjemler pressens bruk av personbilder i reportasjer. Slik bruk av aktuelle bilder fra f.eks. kultur- og idrettsarrangmenter vil kunne brukes uten samtykke. Unntak vil også kunne gjelde hendelser av mer privat karakter der kjendiser omtales. Et eksempel er bladet Se og Hørs dekning av bryllupet mellom Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther. Paret ble viet i strandkanten, og Se og Hør tok bilder av seremonien med telelinse fra en odde ca meter borte. Lillo-Stenberg og Sæther tok ut søksmål mot bladet, blant annet med påstand om at billedbruken var i strid med åndsverklovens 45c. Høyesterett kom etter en konkret vurdering til at billedbruken var lovlig (Rettstidende 2008 side 1089). Det ser ut til at kjendiser må tåle mer enn den alminnelige borger, men også for kjente personer går det en grense for hva man må finne seg i. 10 Retten til eget bilde og til personlig særpreg Retten til eget bilde og til personlig særpreg 11

7 At bildet har aktuell og allmenn interesse som nyhetsbilde når det tas, betyr ikke at bildet uten videre senere kan brukes i annen sammenheng. Et eksempel er Memo-saken (Rettstidende 2009 side 265) der bilde tatt av en person under en demonstrasjon senere ble brukt som illustrasjonsfoto i magasinet Memo i forbindelse med en generell debatt om integrering av innvandrere. Høyesterett kom til at bruken av bildet var en krenkelse av 45c, og tilkjente den avbildende en oppreisning på kr , Avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet Dersom man har et bilde med en eller flere personer på, og personene har en underordnet rolle i forhold til hovedinnholdet, kan det brukes uten samtykke ( 45c første ledd bokstav b). Et eksempel er at en person tilfeldigvis er med i ytterkanten og langt borte på et panoramabilde av et stykke flott natur. Selv om personen spiller en mindre viktig rolle, må unntaket vurderes opp mot behovet for vern. Jeg antar at graden av gjenkjennbarhet spiller en rolle, og om gjengivelsen vil være belastende på noen måte. Dersom personen på bildet f.eks. er naken og kan gjenkjennes, vil nok samtykke måtte innhentes. Tilsvarende kreves det nok samtykke dersom et bilde skal brukes i reklame, og personen på bildet er en kjent person. Et eksempel på et tilfelle der unntaket ikke kunne brukes, er en sak fra Høyesterett der et bilde av et ektepar med sin lille sønn i påskefjellet uten deres samtykke ble brukt i reklame (Rettstidende 1983 side 657). Personene ble vurdert å være en essensiell del av fotografiet, og bruken av bildet var urettmessig. Reklamekonsulenten som brukte bildet ble dømt til å betale en bot. 2.4 Bilde fra forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse 45c første ledd bokstav c gjør unntak der bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse. Unntaket er gitt for å kunne gi anledning til å gjengi bilder fra f.eks. fotballkamper, idrettsarrangementer eller kulturbegivenheter. Dette ville f.eks. være svært upraktisk om man måtte innhente samtykke for å kunne bruke et bilde fra VM på ski med flere hundre personer eller mer avbildet. 2.5 Bruk som reklame for fotografens virksomhet I 45c første ledd bokstav d er det et unntak for eksemplar av avbildning som på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud. Poenget med unntaket er at en fotograf skal kunne reklamere med portretter hun eller han har tatt, med mindre den som er avbildet legger ned forbud mot slik bruk. Det er f.eks. vanlig at fotografer plasserer portretter i sin vindusutstilling. Det er å anbefale at kjente personer tar stilling til om slik bruk er ønskelig eller ikke før bildet tas, og eventuelt legger ned forbud eller regulerer bruken i særskilt avtale. 2.6 Andre unntak I 45c første ledd bokstav e er det unntak fra krav til samtykke dersom Bildet brukes som omhandlet i 23 tredje ledd eller 27 andre ledd. I 23 tredje ledd heter det at Offentliggjort personbilde i form av fotografisk verk kan gjengis i skrift av biografisk innhold. Det er grunn til å understreke at bildet allerede må være offentliggjort for at unntaket skal gjelde. I så fall kan bilder av kjente personer brukes uten samtykke, f.eks. i uautoriserte biografier. Etter 27 andre ledd er loven heller ikke til hinder for at verk brukes i forbindelse med etterlysning, i etterforskning eller som bevismiddel. For eksempel kan politiet offentliggjøre et personbilde i forbindelse med etterlysning av en lovbryter. Det ser ut til at kjendiser må tåle mer enn den alminnelige borger, men også for kjente personer går det en grense for hva man må finne seg i. 12 Retten til eget bilde og til personlig særpreg Retten til eget bilde og til personlig særpreg 13

8 2.7 Vernetid og beskyttet personkrets Av 45 c siste ledd følger det at vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår. Etter den tid kan bildet brukes fritt. Etter 58 tredje ledd gjelder bestemmelsen i 45c avbildninger av person som er eller har vært bosatt i riket. I saken Tromsø 2018 AS mot Andy Finch la Høyesterett til grunn at personer som faller utenfor denne kretsen på ulovfestet grunnlag har et vern som i hovedsak tilsvarer åndsverklovens 45c. Etter min vurdering vil avgrensingen i 58 tredje ledd derfor i de aller fleste tilfelle være uten praktisk betydning. 3. Retten til personlig særpreg Norsk rett har ikke noe lovfestet vern av en persons særpreg. Et slikt vern følger imidlertid av ulovfestet rett. Dette vernet kan være aktuelt der en kjent person utnyttes på annen måte enn gjennom bruk av bilde, f.eks. ved bruk av spesielle kjennetegn, stemme o.l. Det samme gjelder bruk av tegning av en person uten samtykke. Et eksempel er Pål Bang-Hansen-saken fra Borgarting lagmannsrett (Rettens Gang 1999 side 1009). En etterlikning av stemmen til den kjente filmjournalisten ble brukt i en radioreklame for et filmprodukt uten hans samtykke. Lagmannsretten kom til at det ulovfestede personvernet ga beskyttelse mot slik bruk i reklame. Retten kjente bruken uberettiget, og Bang-Hansen ble tilkjent et vederlag for bruken på kr ,-. 4. Sanksjoner ved krenkelse av retten Dersom noen urettmessig bruker et personbilde, eller en persons personlige særpreg, kan det reises søksmål for domstolene med krav om at bruken skal opphøre. I hastetilfelle kan det også tas ut såkalt begjæring om midlertidig forføyning. En midlertidig forføyning varer frem til en ordinær rettsavgjørelse foreligger. Forsettlig eller uaktsomt brudd på åndsverklovens 45c er straffbart, jfr. 54. Overtredelse kan medføre bøter eller fengsel inntil tre måneder. Brudd på ulovfestet vern av personlig særpreg er ikke gjort straffbart. Åndsverklovens 55 fastslår at bruk av bilder i strid med 45c kan gi rett til erstatning for skade. Bestemmelsen gir også rett til oppreisningserstatning (erstatning for ikkeøkonomisk skade) dersom bruddet er gjort med forsett eller ved grov uaktsomhet. Erstatning for brudd på det ulovfestede vernet har ingen lovhjemmel, men vil kunne gis på ulovfestet grunnlag. Dette gjelder ikke oppreisningserstatning, men kun erstatning for økonomisk tap. Selv om det ikke er grunnlag for erstatning, f.eks. på grunn av at det ikke kan påvises økonomisk tap, kan vedkommende ha krav på vederlag for bruken. 5. Oppsummering Som jeg har pekt på innledningsvis, er det viktig for kjente personer å kjenne til hvilket vern de har mot urettmessig bruk av personbilde og personlig særpreg, slik at brudd kan forebygges og eventuelt forfølges. Jeg anbefaler en bevisst og aktiv holding, både fra personen selv og eventuelt støtteapparat, slik at vedkommendes markedsverdi ikke utvannes og at uønsket eksponering unngås. Faren for at brudd blir forfulgt er kanskje det som mest effektivt hindrer urettmessig bruk. Dersom noen urettmessig bruker et personbilde, eller en persons personlige særpreg, kan det reises søksmål for domstolene med krav om at bruken skal opphøre. 14 Retten til eget bilde og til personlig særpreg Retten til eget bilde og til personlig særpreg 15

9 Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber Av advokat Peter Engebjerg Peter Engebjerg ha vært ansatt som advokat hos Advokatfirmaet Larhammer Aarseth ANS siden Han har blant annet familiesaker, arbeidsrett, erstatning og insolvens som sine arbeidsområder. Han er medlem i faggruppen Personrett. Penger som vi ikke har budsjettert med. En julegave vi tar vel i mot I denne artikkel brukes begrepene idrettslag, idrettsklubber og idrettsforeninger om hverandre. Kjennetegnet for disse, er at de i stor grad baseres på frivillig arbeid samt at de er ikke-profittbaserte. 1. Innledning Merverdiavgift (avgift på forbruk av varer og tjenester) er blant statens største inntektskilder. I statsbudsjettet for 2011 er inntektene beregnet til kr 207 mrd. kroner. Alle aktører/forbrukere i samfunnet (privatpersoner, næringsvirksomhet, foreninger og idrettslag) blir i utgangspunktet belastet med denne avgiften. Det er imidlertid langt fra alle aktører som blir endelig belastet. Dette gjelder først og fremst næringsdrivende som nyter godt av merverdiavgiftslovens regler om rett til fradrag for inngående avgift. Fradragsretten er grunnleggende for hele avgiftssystemet, og utgjør i så måte den viktigste lempingsmekanismen. Lovverket inneholder imidlertid også andre regler og ordninger som medfører at den økonomiske belastning som merverdiavgiften i utgangspunktet påfører samfunnets ulike aktører, reduseres. Helt stikkordsmessig vises bl.a. til ordningene for: - Visse varer og tjenester som er unntatt fra avgiftsområdet (merverdiavgiftsloven kap. 3). - Fritak for merverdiavgift for visse varer og tjenester (merverdiavgiftsloven kap. 6). - Reduserte avgiftsatser for visse typer varer og tjenester, altså lavere enn 25 % (merverdiavgiftsloven kap. 6). Merverdiavgiftsloven inneholder særregler for frivillige- og allmennyttige organisasjoner, herunder idrettsklubber. Dette er i all hovedsak bestemmelser som leder idrettsklubbene ut og vekk fra avgiftsområdet, eller som medfører at de ikke kommer innenfor loven. Se bl.a. merverdiavgiftsloven 2-1, 3-12 og Selv om man på denne måten fritar idrettsklubber fra å bruke tid på avgiftsbyråkratiet, innebærer reglene samtidig at klubbene i stor grad går glipp av fradragsretten for den merverdiavgift de blir belastet med ved innkjøp av varer og tjenester. 2. Avgrensning Det vil føre for langt å gå nærmere inn på merverdiavgiftslovens særbestemmelser for frivillige og allmennyttige organisasjoner, herunder idrettslag og foreninger. Den videre fremstilling forutsetter derfor at den enkelte forening/klubb har klargjort sitt forhold til merverdiavgiftsloven, altså om det foreligger registreringsplikt, og videre at lovens muligheter for å gjøre fradrag for inngående avgift er uttømt. Artikkelen omhandler altså den avgiftsbelastning det enkelte idrettslag sitter igjen med etter at merverdiavgiftlovens muligheter er oppbrukt, og som i mangel av andre ordninger ville utgjort en endelig belastning for idrettslaget. 3. Regler om momskompensasjon I 2010 ble det innført to ulike kompensasjonsordninger, som begge administrereres av Lotteriog stiftelsestilsynet: Jan Arild Roppen, leder IL Hødd, som i desember 2010 mottok kr i momskompensasjon. 1. Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg. 2. Kompensasjon av merverdiavgift for kostnader som frivillige organisasjoner, herunder idrettslag, har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. Begge kompensasjonsordningene er rammestyrt og søknadsbasert. For 2010 var rammebevilgningene for de to ordningene på henholdsvis kr 50 mill og kr 396 mill. Førstnevnte kompensasjonsordning forutsetter at man ved det aktuelle byggeprosjekt oppfyller vilkårene for å motta spillemidler, og at det faktisk er søkt om slike. Videre gjelder ordningen kun idrettsanlegg hvor byggearbeidene er igangsatt etter I det følgende gås ikke nærmere inn på kompensasjonsordningen knyttet til bygging av idrettsanlegg Merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner: I det følgende vil bli redegjort for hovedtrekkene i kompensasjonsordning nr. 2 nevnt i pkt. 3, som altså medfører at idrettslag på visse vilkår kan få refundert deler av den merverdiavgift som klubben ble belastet med i det forutgående år. Til bruk for administreringen av denne ordningen, er utarbeidet: Alle monner drar, så dette er positivt Daglig leder i RBK, Nils Skutle om kompensasjonsordningen som i 2010 ga Rosenborg drøyt 4,8 millioner kroner. 16 Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber 17

10 Forskrift om merverdiavgiftskompensajon for frivillige organisasjoner fastsatt av Kulturdepartementet i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Det gjøres for ordens skyld oppmerksom på at denne gjennomgang ikke er ment som en uttømmende redegjørelse for kompensasjonsordningen og forskriften. Gjennomgangen er ment som en forenklet innføring i ordningens system og prinsipper Hvem som omfattes av ordningen: Som det fremgår av forskriftens tittel, er kompensasjonsordningen ikke begrenset til å gjelde på idrettens område. Etter forskriftens 5, 1. ledd er målgruppen for ordningen frivillige organisasjoner som oppfyller vilkårene for registrering i Frivillighetsregisteret, jf. frivillighetsregisterloven 3 og 4, men likevel avgrenset til: a) demokratiske ikke-økonomiske foreninger. b) tros- og livssynsorganisasjoner som ikke omfattes av punkt a) c) alminnelige stiftelser, jf. stiftelsesloven 4 tredje ledd, der frivillig innsats utgjør en viktig del av stiftelsens virksomhet. Av forskriftens 5, 2. ledd fremgår at også aksjeselskap på visse vilkår kan være kompensasjonsberettiget. Forutsetningen er bl.a. at selskapet eies fullt ut av en eller flere organisasjoner som nevnt i bestemmelsens første ledd. Idrettslag og foreninger, som er tema for denne artikkelen, faller inn under bokstav a). Det sentrale kriteriet for å oppfylle vilkårene for rett til kompensasjon, er at virksomheten er frivillig, hvilket i forskriften 3, a) er definert som aktiviteter som er ikke-fortjenestebaserte, jf. frivillighetsregisterloven 3. Retten til kompensasjon forutsetter at organisasjonen faktisk er registrert i frivillighetsregisteret, og at organisasjonen til enhver tid har registrert oppdaterte vedtekter der. Tema for denne artikkel er altså begrenset til de såkalte ikke-fortjenestebaserte idrettsforeninger, også omtalt som idrettslag og idrettsklubber. Det gås derfor ikke nærmere inn på forskriftens avgrensingsbestemmelse, jf. forskriftens 5, hvor det også er opplistet konkrete unntak. I relasjon til avgrensningsproblematikken, finner jeg imidlertid grunn til å nevne at Lotteri- og stiftelsestilsynet har vurdert bedriftsidrettslag og bedriftsidrettskretser til å falle utenfor ordningen. Dette under henvisning til at den frivillige virksomheten kun kommer den enkelte ansatte til gode, og at det ikke som i andre idrettslag er aktiviteter rettet mot andre Hva som kan søkes kompensert, forskriftens 7: Ordningen er generell i den forstand at den ikke er knyttet opp mot spesielle prosjekter/investeringer i det enkelte idrettslag. Kompensasjon ytes dog bare i den grad kostnaden/anskaffelsen skjer til bruk i den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Når det gjelder utgifter knyttet til fast eiendom, for eksempel anlegg, er kun drifts- og vedlikeholdskostnader kompensasjonsberettiget. Kompensasjon ytes likevel ikke til drifts- og vedlikeholdskostnader knyttet til fast eiendom for utleie med mindre utleien skjer til andre ledd, eller aksjeselskap i samme organisasjon Søknadsprosessen: For idrettsklubber gjelder den ordning at det er Norges Idrettsforbund som på vegne av sine medlemmer sender samlesøknad til Lotteri- og stiftelsestilsynet. Norges Idrettsforbund har frist til 1. august hvert år for å sende samlesøknad. Dette innebærer at den enkelte idrettsforening/klubb må innrapportere sine beregninger og tall til NIF. Nærmere informasjon vedrørende innrapportering og fristen for dette, kan fås ved å henvende seg til Norges Idrettsforbund. P.t. synes det å være sparsomt med praktisk informasjon som ligger ute på idrettsforbundets nettside Beregningsmåter: Forskriften gir anvisning på to ulike beregningsmodeller. Den ene er den som i forskriften omtales som forenklet modell. Den andre modellen kalles dokumentert modell, og innebærer at den enkelte organisasjon må dokumentere de påberopte momsbelagte utgifter. Dokumentert modell ville medført mye og krevende arbeid for det enkelte idrettslag. Norges Idrettsforbund valgte for 2010 derfor å anvende forenklet modell. Hvorvidt denne modellen også velges for 2011, er p.t. ikke avklart. I utgangspunktet har jeg imidlertid vanskelig for å tro at NIF vil gå over til dokumentert modell, en ordning som altså vil påføre deres medlemmer betydelig merarbeid. I og med at det er nærliggende å tro at NIF vil anvende forenklet modell også fremover, begrenses denne fremstilling til å omfatte en redegjørelse for denne. Etter forenklet modell beregnes kompensasjonsbeløpet med utgangspunkt i idrettslagets totale driftskostnader knyttet til den frivillige og ikke-fortjenestebaserte delen av virksomheten. Av dette beløpet gjøres fradrag for nærmere spesifiserte kostnader som er opplistet i forskriftens 7, 5. til 9. ledd. Enkelte av disse kostnadene er omtalt over i pkt Forskriften 11 inneholder også en opplisting av kostnader som skal trekkes ut. Bestemmelsen gjelder imidlertid ikke for underordnede lokalledd, typisk idrettslag som er underlagt Norges Idrettsforbund. 18 Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber 19

11 Vi har ikke sendt søknad. Vi har ikke registrert å ha mottatt noen informasjon fra forbundet om at vi kunne søke, og derfor har vi heller ikke gjort det. Klubbdirektør i Ålesund Fotballklubb, Henrik Hoff. Forut for innføringen av kompensasjonsordningen, ble det foretatt en kartlegging av frivillige organisasjoners kostnadsstruktur. Denne viste at om lag 35 prosent av driftskostnadene er belagt med merverdiavgift. Med dette som utgangspunkt er det i forskriften 10, 2. ledd fastsatt at maksimalt kompensasjonsbeløp beregnes med utgangspunkt i 35 prosent av de relevante driftskostnadene. Med relevante driftskostnader mener jeg summen av kostnader som er igjen etter at man har gjort de nødvendige fradrag, jf. det som er nevnt i foregående avsnitt. Dersom man legger til grunn at relevante driftskostnader det aktuelle år er kr 5 mill, medfører den forenklede modellen at 35 prosent av dette beløpet antas å være belagt med merverdiavgift. Momsbelagte driftskostnader utgjør etter dette For å finne hvor stort merverdiavgiftsbeløpet er, multipliseres denne summen med 0,2. I dette eksempelet utgjør merverdiavgiften , som altså er kompensasjonsberettiget.. All den tid rammebevilgingene ikke er store nok til å dekke alle organisasjoners krav, blir det foretatt en prosentvis avkorting (dividendeberegning). Den prosentvise avkortingen er lik for alle, og beregnes med utgangspunkt i den totale summen av godkjente søknadsbeløp og tilgjengelige kompensasjonsmidler. I 2010 ble det foretatt en avkorting med 65 prosent i forhold til godkjente søknadsbeløp. I eksempelet over, vil altså det aktuelle idrettslaget motta kr x 0,35 = kr i momskompensasjon. 4. Oppsummering: Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, herunder idrettslag og klubber er i realiteten en direkte tilskuddsordning som ethvert idrettslag bør være seg bevisst. Ordningen er forholdsvis enkel å sette seg inn i. Først og fremst gjøres dette ved å lese Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon Faktaboks: - Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner, ble innført i 2010 og administreres av Lotteri- og stiftelsestilsynets. - Målet for ordningen er å bidra til kompensasjon for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester. - For 2010 ble det bevilget kr 398 millioner kroner til ordningen. For 2011 er rammene økt til over 600 millioner kroner, og er tenkt økt ytterligere i årene som kommer opp til 1,2 milliarder kroner i for frivillige organisasjoner som i grove trekk er gjennomgått over. Forskriften kan lastes ned fra Lotteri- og stiftelsestilsynets hjemmesider. Lotteri- og stiftelsestilsynets hjemmesider inneholder for øvrig utfyllende informasjon om ordningen. Relevant informasjon kan også hentes fra Norges Idrettsforbunds nettsider. - I 2010 fikk idrettslag og organisasjoner underlagt Norges Idrettsforbund utbetalt til sammen kr Størrelsen på utbetalingene varierte fra noen få tusen kroner til flere millioner. Rosenborg Ballklubb mottok for eksempel i overkant av 4,8 millioner kroner. - Lotteri- og stiftelsestilsynets tildelingsvedtak skal foreligge i løpet av desember hvert år, og utbetaling i tråd med tildelingen skjer da innen utgangen det aktuelle år. Tildelingsvedtaket kan påklages til Lotterinemnda. 20 Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber Merverdiavgiftskompensasjon for idrettsklubber 21

12 Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? Av advokat Anders Venemyr 1. Innledning Internasjonal idrett er i ferd med å våkne opp av sin tornerosesøvn og se at det jukses og snytes, også her. Ikke minst begynner media å fokusere på dette i økende grad. På mange måter kan man si at idretten har bråvåknet etter medieoppslag om doping, smøring, bestikkelser m.m. Vi vet samtidig at det kanaliseres store penger gjennom idretten, ikke minst gjennom de store idrettene som fotball, håndball, sykling og andre. Det er åpenbart at muligheter for økonomiske gevinster og tap, påvirker risikobildet vesentlig. Noen konkrete eksempler for å illustrere utfordringene: For et par år siden var det nærmest krise i det internasjonale håndballforbundet, da det fremkom flere beskyldninger om kampfiksing og avtalt spill gjennom bl.a. bestikkelser av håndballdommere. Det ble gjennomført noen undersøkelser, truffet noen vedtak om bl.a. utestengelser av spillere for noen kamper, og også lagt opp til utvikling av et målrettet integritetsprogram i det Europeiske Håndballforbundet (EHF). E tter hvert som mediestormen avtok, kjølnet også interessen for å bruke ressurser på og gjennomføre dette integritetsprogrammet, og det fremkommer nå intet om dette på EHF sine hjemmesider. Anders Venemyr, advokat og partner i Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS. Han har som hovedarbeidsområder virksomhetsstyring, antikorrupsjon og miljørett. Han arbeider også med kontraktsforhold og offentlige anskaffelser. Han har blant annet vært politijurist, drevet advokatvirksomhet, og jobbet i Shell, Telenor og PWC. Vi har nylig også erfart at det i forbindelse med tildeling av VM i fotball i 2018 og 2022, har blitt fremsatt konkrete beskyldninger om korrupsjon, ved kjøp av stemmer for den aktuelle lokasjon hos flere stemmeberettigede. Dette har medført at den internasjonale fotballpresidenten, Sepp Blatter, har uttalt i offisielle fora at han ønsker å opprette et antikorrupsjonsteam. Han har uttalt til BBC Sport at dette vil styrke vår troverdighet og gi oss et nytt image av åpenhet. Hvorvidt og hvordan dette eventuelt gjennomføres, gjenstår å se. Særlig etter at mediestormen har lagt seg. For tiden pågår det dessuten etterforskning og rettssaker i Tyskland i forbindelse med kampfiksing av internasjonale fotballkamper, hvor både spillere og dommere skal ha blitt betalt for å påvirke kampers utfall, i hensikt at gamblere skal oppnå gevinster ved veddemål. Det kan nevnes mange andre eksempler. Idretten har derfor et klart og sterkt behov for å styrke sin anseelse og omdømme gjennom å vise at man tar dette på alvor og treffer tiltak for å hindre dette. Slik sett representerer ikke dette noe unikt for idretten, også både offentlige og private aktører i samfunnet har behov for det samme. Men dette gjelder kanskje enda mer etter hvert som juks og korrupsjon får alvorlige økonomiske konsekvenser for idrettens anseelse. 2. Rettslig utgangspunkt og konsekvenser Juks, doping og korrupsjon kan rammes av ulike bestemmelser - også avhengig av hvor i verden man befinner seg. Jeg skal her ta for meg hovedelementene i internasjonal korrupsjonslovgivning, som etter hvert gjenspeiles i de fleste land i Europa og etter hvert også rundt om i Men dette gjelder kanskje enda mer etter hvert som juks og korrupsjon får alvorlige økonomiske konsekvenser for idrettens anseelse. verden. Det er verdt å merke seg at selv om det kommer nye regler og krav, så er gjennomføring og håndheving svært ulikt fordelt. Den viktigste regulering skjedde ved vedtakelse av FN-konvensjonen av Her ble korrupsjon uttrykkelig gjort straffbart ved å gi eller motta utilbørlige fordeler. Dette ble innført i egne lovbestemmelser i norsk straffelov med virkning fra 04. juli 2003 og representerer en nesten dramatisk materiell nyskapning. Frem til 1997 var det faktisk fradragsmuligheter for å smøre offentlige tjenestemenn i utlandet. Og selv om det kom noen justeringer i 1997 og -99, var det FN-konvensjonen som virkelig 22 Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? 23

13 endret det materielle innholdet. Tidligere ble korrupte forhold hjemlet i utroskapsbestemmelsen i straffeloven. Etter 2003 har det blitt lagt til konkrete bestemmelser om erstatning for deltakelse eller medvirkning til korrupsjon, men dette representerer ikke noen materiell nyskapning i forhold til tidligere erstatningsregler. Foreløpig har norske myndigheter i det alt vesentlige fokusert på personlig straffeansvar for den enkelte, men vi ser nå at det etter hvert også kan bli betydelige sivilrettslige konsekvenser ved brudd på korrupsjonslovgivningen. Senest i en kjennelse i november 2010 har Oslo Byfogdembete gitt en kommune medhold i at det var berettiget å heve et sett med rammeavtaler ved begrunnet mistanke om forsøk på korrupsjon mot en offentlig tjenestemann (et løfte/ tilbud om en fin ferie). Dessuten har Fornyings- Administrasjons- og Kirkedepartementet nylig gitt ut en rettleder om avvisning av leverandører til offentlige etater, hvor plikt og rett til avvisning av leverandører pga bl. a korrupsjon drøftes relativt inngående. Det som imidlertid begynner å bli virkelig merkbart for mange internasjonale forretningsvirksomheter, er amerikanske myndigheters håndtering av deres korrupsjonsbestemmelser i den såkalte FCPA (Foreign Corrupt Practices Act). Dette representerer en betydelig foretningsmessig risiko og utfordring. Kort fortalt har amerikanske justismyndigheter etablert en praksis hvor den angjeldende virksomhet slipper etterforskning, tiltale og straff hvis de forplikter seg til å betale en betydelig bot/erstatningssum til amerikanske myndigheter og forplikter seg til også å etablere klare og konkrete rutiner for oppfølging av korrupsjonsrisikoer over flere år. Noen konkrete eksempler illustrerer de betydelige summer som noen internasjonale foretak har forpliktet seg til å betale til amerikanske myndigheter i 2010: 1. BAE (UK): $400 millioner. 2. Snamprogetti Netherlands B.V. / ENI S.p.A (Holland/Italy): $365 millioner. 3. Technip S.A. (France): $338 millioner. 4. Daimler AG (Germany): $185 millioner. 5. Panalpina (Switzerland): $81.8 millioner. 6. ABB Ltd (Switzerland): $58.3 millioner. 7. Pride (USA): $56.1 millioner. Kort fortalt har amerikanske justismyndigheter etablert en praksis hvor den angjeldende virksomhet slipper etterforskning, tiltale og straff hvis de forplikter seg til å betale en betydelig bot/erstatningssum til amerikanske myndigheter og forplikter seg til også å etablere klare og konkrete rutiner for oppfølging av korrupsjonsrisikoer over flere år. 8. Shell (UK/Holland): $48.1 millioner. Så vidt vites ikke noe om at en idrettsvirksomhet har fått en slik behandling, men basert på aktuelle hendelser er det etter min oppfatning bare et tidsspørsmål før så kan skje. 3. Aktuelle tiltak Det viktigste utgangspunktet er å erkjenne at det faktisk foreligger risikoer for å bli involvert i korrupsjon på en eller annen måte. Dernest må det anvendes noen ressurser for å håndtere risikoene til et akseptabelt nivå. Ressursbruken bør gjenspeile produktet av sannsynlighet og konsekvens for virksomheten og dens medarbeidere. Minimumstiltakene kan generelt oppsummeres slik: - Det må foreligge en systematisk oversikt for den enkelte virksomhets risikoer for involvering i korrupsjon og tilsvarende, om nødvendig supplert med faktaundersøkelser eller andre klargjøringer. - Det må være en klargjøring av hvilke krav den enkelte virksomhet setter til sine medarbeideres forretningsmessige fremferd, og en klargjøring av interne krav og regler også mot forretningspartnere, leverandører m.m. - Dessuten må det være klarhet i hvem man til enhver tid samarbeider med. - Medarbeiderne må trenes/bevisstgjøres om relevante dilemmaer, også dilemmaer som etterhvert dukker opp. - Det bør foreligge en strukturert tilnærming og oversikt over hvilke tiltak man har og skal gjennomføre på kort og lang sikt, og hvem som har ansvar for praktisk gjennomføring. Gjennom forslaget til ny korrupsjonslovgivning i UK har myndighetene indikert at virksomheter kan bli straffefrie dersom de kan dokumentere at de har gjennomført konkrete tiltak, såkalte adequate procedures. Dette gjelder selvfølgelig ikke de aktuelle enkeltpersoner som faktisk har utført f.eks korrupte handlinger. Men bestemmelsene skal tre i kraft 01. april 2011, og det pågår fortsatt diskusjon om hva som blir det endelige resultat. I en del tilfeller ser man at det svikter i gjennomføring av tiltakene, særlig etter at media har sluttet å skrive om den aktuelle saken. Men sett i lys av de senere hendelser og mulige konsekvenser, vil gjennomføring av integritetsprogram eller hva man selv velger å kalle det, måtte gjennomføres også på idrettens område. Det viktigste utgangspunktet er å erkjenne at det faktisk foreligger risikoer for å bli involvert i korrupsjon på en eller annen måte. 24 Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? Hvilke tiltak bør settes inn for å forebygge korrupsjon og juks innen idretten? 25

14 Hvordan forholder idrettslag seg til bruk av personer med anmerkning i politiattest? Av advokat Erik Alver 1. Bakgrunn Idretten skal være et trygt sted å være for alle, og særlig for barn. Dessverre har i det i dagens samfunn vist seg nødvendig å kontrollere voksne som utfører oppgaver som innebærer et tillitseller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Idrettsstyret i NIF/NOK ønsker aktivt å motarbeide seksuelle overgrep innen idretten, og har tatt i bruk politiattester som et virkemiddel for å begrense muligheten for slike overgrep. På denne bakgrunn har Idrettsstyret, med hjemmel i strafferegistreringsforskriften 12 nr. 4 p), vedtatt at alle idrettslag fra og med 1. januar 2009 plikter å innhente politiattest for personer som er 15 år eller eldre, og som skal utføre oppgaver for laget som innebærer et tillitseller ansvarsforhold overfor mindreårige eller mennesker med utviklingshemming. Ordningen er obligatorisk for at det skal være rett til lik beskyttelse for alle barn, og for i størst mulig grad å fjerne vilkårlig, skjønnsmessig behandling av et såpass følsomt tema. Det har imidlertid vært Idrettsstyrets ønske at ordningen med politiattester i idretten ikke unødig skal belaste organisasjonen, ikke mistenkeliggjøre eller stigmatisere enkeltpersoner eller begrense idrettslagenes primære oppgave å skape idrettsglede og meningsfylte fellesskap. Advokat Erik Alver er partner i Advokatfirmaet Alver AS, har vært praktiserende advokat på Lillehammer i 25 år, og er en av firmaets grunnleggere. Han har skatt og selskapsrett som sine hovedarbeidsområder, og innehar i tillegg en del styreverv. På fritiden har Alver har hatt en rekke tillitsverv i idretten - for tiden i håndballidretten som styreleder i Lillehammer Faaberg Håndball - LFH 09. I denne artikkel vil jeg belyse hvordan idrettslagene i praksis kan og bør forholde seg til ordningen, samt drøfte hvilke utfordringer dette gir for idrettslagenes ledelse. 2. Opplysninger i politiattester En politiattest inneholder opplysninger om en person for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere er ilagt forelegg eller dømt for brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser. Idrettslaget har ikke anledning til å be personen fremlegge politiattest for andre straffbare forhold. 3. Kort om ordningens innhold NIF/NOK har utgitt en brosjyre benevnt Innhenting og håndtering av politiattester med fyldig redegjørelse og god veiledning for idrettslagene, med andre ord anbefalt lesning og hjelpemiddel. Informasjon finnes dessuten på Essensen i ordningen er å unngå at idrettslagene benytter personer som ikke fremviser eller som har anmerkning i politiattesten oppgaver som setter dem i en posisjon som muliggjør overgrep over noe tid. Det er typisk trenere og lagledere som vil være omfattet av ordningen. Og det er ikke personens tittel i idrettslaget, men vedkommendes faktiske reelle oppgaver som er avgjørende. Jeg går ikke nærmere inn på idrettslagets rutiner for innhenting av politiattestene, 4. Idrettslagets informasjon om ordningen Idrettslaget må ta kravet om innhenting av politiattester på alvor ved å utforme og ta i bruk tydelige interne rutiner og retningslinjer som gjøres kjent for alle medlemmer, foreldre/foresatte, tillitsvalgte og ansatte i laget. Slik informasjon bør skje i et særskilt dokument som vedtas av idrettslagets styre, og det er dessuten et krav at det også legges ut informasjon på lagets hjemmeside. NIF har for øvrig utarbeidet standardtekster for slik informasjon som kan lastes ned fra NIF s hjemmeside. 5. Avgrensning av bruk av personer med anmerkninger i politiattest a. Generelt Forholder det seg da slik at idrettslaget ikke kan benytte slike personer i det hele tatt? Jeg minner om at også Idrettsstyret selv har understreket at det ikke har vært meningen å belaste idrettslaget unødig eller at ordningen begrenser idrettslagenes primære oppgaver. Det er derfor grunn til Må fylles ut av søker bruk BLOKKBOKSTAVER Navn å gjennomgå alle funksjoner i idrettslaget, spesielt de som har oppgaver under lagets sportslige aktiviteter, og vurdere hvorvidt de enkelte funksjoner innebærer at personen kan brukes eller ikke til de oppgaver som hører inn under denne funksjonen. Det kan godt være situasjonen at en person med anmerkning innehar svært gode kvalifikasjoner på sitt felt, for eksempel som trener eller dommer, og at idrettslaget ønsker å utnytte denne kompetansen til beste for laget. Det kan i slike situasjoner være en utfordring å finne oppgaver som passer, men det kan etter min oppfatning ikke utelukkes. SØKNAD OM POLITIATTEST for idrettslag i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité sendes Politimesteren i 26 Hvordan forholder idrettslag seg til bruk av personer med anmerkning i politiattest Hvordan forholder idrettslag seg til bruk av personer med anmerkning i politiattest 27 Bostedsadresse Postnr Poststed Hvem attesten gjelder (Fylles ut av søker) Formålet med attesten (Fylles ut av idrettslaget) Navn: Fødselsnr. (11 siffer): Har du hatt fast eller midlertidig bopel i utlandet? Mobiltlf. nr.: Ja Nei Hvis JA - Når Hvor Det bekreftes at søker er aktuell for å utføre oppgaver for (navn på idrettslag) som innebærer et tillits- eller ansvarsforhold overfor mindreårige eller personer med utviklingshemming, jf. forskrift om strafferegistrering 12 nr 4 bokstav p. Attesten skal ikke brukes i annen forbindelse enn det om er angitt her. Det bekreftes at idrettslaget er medlem av Norges idrettsforbund En politiattest inneholder opplysninger om en person for tiden er siktet/tiltalt eller tidligere er ilagt forelegg eller dømt for brudd på enkelte bestemmelser i straffeloven om seksualforbrytelser. telefon:

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte

Detaljer

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER. Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for IDRETTSLAG i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité Hva skal idrettslaget gjøre? Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte

Detaljer

Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011

Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011 Kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - bestemmelser for fordeling av midler i 2011 Fastsatt av Kulturdepartementet 14.03 2011. 1 Generelt Stortinget har i statsbudsjettet for 2011,

Detaljer

Merverdiavgift idrettsanlegg

Merverdiavgift idrettsanlegg Regnskapstjenesten Merverdiavgift idrettsanlegg Foto: Carl-Erik Eriksson Hvorfor merverdiavgift som tema? Rett bruk av momsreglene kan delfinansiere idrettsanlegget Mva som betales på kostnader knyttet

Detaljer

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015

Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015 Bestemmelser om kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg - 2015 Fastsatt av Kulturdepartementet 14.01 2015. 1 Generelt Ordningen er rammestyrt. Det vil bli tildelt midler etter søknad

Detaljer

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR

MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR MOMSKOMPENSASJON OGSÅ FOR FRIVILLIG SEKTOR TO FORSKJELLIGE ORDNINGER Kompensasjon for kostnader som frivillige organisasjoner har til merverdiavgift ved kjøp av varer og tjenester (generell ordning) 627

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT ._ DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT 1 Likelydende brev til se adresseliste. KOPI Deres ref Vår ref 2010/00025 ID/ID2 OMS Dato 25.01.2012 Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av

Detaljer

Innhenting og håndtering av

Innhenting og håndtering av Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER VEILEDER FOR lokallag Hva skal lokallaget gjøre Styret skal avkreve politiattest av alle ansatte og frivillige som skal utføre oppgaver for lokallaget som innebærer

Detaljer

NOTAT. Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven. Dato: 30.06.2014

NOTAT. Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven. Dato: 30.06.2014 NOTAT Til: Norges Kampsportforbund (NKF) Fra: Advokatfirma Kleven & Kristensen v/advokat Pål Kleven Dato: 30.06.2014 Sak: Samarbeidsmodeller mellom klubb og selskap 1. Innledning Vårt advokatfirma har

Detaljer

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde

Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Fotojuss - opphavsrett og retten til eget bilde Kirkenes 3. desember 2013 Kristine Farstadvoll, juridisk rådgiver BONO Hva skal vi snakke om? Opphavsrett og fotografier Motivbeskyttelse - Retten til eget

Detaljer

ÅSANE HÅNDBALL Stiftet 4.11.1971

ÅSANE HÅNDBALL Stiftet 4.11.1971 AMATØRKONTRAKT FOR HÅNDBALLSPILLERE I ÅSANE HÅNDBALL Mellom Åsane Håndball og SPILLER P.NR ADRESSE For perioden fra og med Til og med Dato for kontraktsinngåelse Kontraktstype AMATØR BINDENDE SIGNATUR

Detaljer

AVTALE for amatørspillere

AVTALE for amatørspillere Avtalen må ikke endres, den må benyttes slik den foreligger her. Fyll ut avtalen med penn. Ikke benytt PC ved utfylling av avtalen. Det vanskeliggjør arbeidet med å kontrollere at riktig versjon er benyttet.

Detaljer

Innhenting og håndtering av politiattester. Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag, regioner og styre

Innhenting og håndtering av politiattester. Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag, regioner og styre Innhenting og håndtering av politiattester Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag, regioner og styre Innledning Innhenting og håndtering av politiattester Veiledning for Norsk Folkehjelps lokallag Norsk

Detaljer

KAMPEN MOT KAMPFIKSING

KAMPEN MOT KAMPFIKSING KAMPEN MOT KAMPFIKSING En kamp du må avgjøre alene 1 n DETTE HEFTET er utgitt av Norges Fotballforbund. Sammen med heftet hører en presentasjon i Power Point-format som fritt kan lastes ned på fotball.no/

Detaljer

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen

OSLO TINGRETT KJENNELSE. 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08. tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen OSLO TINGRETT KJENNELSE Avsagt: Sak nr.: Dommer: Saken gjelder: 24.06.2014 i Oslo tingrett, 14-033300TVI-OTIR/08 tingrettsdommer Anniken Nygaard Ottesen Legalitetskontroll av foreningsrettslig vedtak og

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato. Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Deres ref Vår ref Dato. Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT - ME Likelydende brev til se adresseliste KOPI Deres ref Vår ref Dato 2010/00025 ID/ID2 OMS 14.03.2011 Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av

Detaljer

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap.

Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. Forbundsstyrets bestemmelser om kommersielt og/eller administrativt samarbeid mellom klubb/idrettslag og selskap. 1. Hjemmel Disse bestemmelsene er gitt med hjemmel i NFFs Lov 8-4, jf. 8-2 og NIFs Lov

Detaljer

Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiav^ft ved bygging av idrettsanl^^

Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiav^ft ved bygging av idrettsanl^^ HORDALAND FYLKESKOMMUNE Sakar;iOlOOll'\2^Dok.ar. ^ KULTURDEPARTEMENT f 0 ttii m\i Arkivnr. (^ [ ( Saksh. Eksp. likelydende brev til se adresseliste U.off. KOPI Deres ref Vårref Dat» 2010/00025ID/ID2 OMS

Detaljer

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til

Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Når er man ansatt i et idrettslag hvor mye skal til Innledning 3 ulike måter personer kan være tilknyttet en idrettsforening: 1. Ordinært medlem/tillitsvalg 2. Arbeidstaker 3. Oppdragstaker - Hvordan trekkes

Detaljer

Ledermøte for idrettsråd 6. mars 2014. Bærum 6. mars 2014 1

Ledermøte for idrettsråd 6. mars 2014. Bærum 6. mars 2014 1 Ledermøte for idrettsråd 6. mars 2014 1 Asker Idrettsråd www.askeridrettsråd.no 59 idrettslag 25 837 medlemskap Bredde- og toppidrett Anleggsutvikling Idrett for funksjonshemmede Idrettsnettverk AIR Forum

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Georg Fredrik Rieber-Mohn, Bjørg Ven og Tone Kleven

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Klagenemndas medlemmer: Georg Fredrik Rieber-Mohn, Bjørg Ven og Tone Kleven Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder påstand om ulovlig direkte anskaffelse av tolketjenester. Klagenemnda kom til at innklagede hadde foretatt en ulovlig direkteanskaffelse og at kravet

Detaljer

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner Fastsatt av Kulturdepartementet 6. mai 2011 i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formålet

Detaljer

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise

Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Jusfrokost: Arbeidsgivers adgang til innleie og midlertidig ansettelse grensen mot entreprise Marianne Kartum 28.08.2013 www.svw.no Simonsen Vogt Wiig Et av Norges største og fremste advokatfirma med 180

Detaljer

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER

Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Innhenting og håndtering av POLITIATTESTER Veileder for musikkorps tilsluttet Norges Musikkorps Forbund www.musikkorps.no Bakgrunn Forbundsstyret har med hjemmel i strafferegistrerings forskriften 12 nr.4

Detaljer

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119

VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND. Prinsensgate 22, 0152 OSLO Telefon: 47282119 Ås kommune V/Øk. Sjef Emil Schmidt Skoleveien 1 1430 ÅS VURDERING AV RETTEN TIL KOMPENSASJON VEDRØRENDE UTLÅN AV FOTBALLHALL - KRAV OM AVSETNING TIL FOND BAKGRUNN I e-post av 12. august er vi bedt om å

Detaljer

NKFs sanksjonsreglement

NKFs sanksjonsreglement NKFs sanksjonsreglement (Vedtatt av forbundstinget den..) 1 Sanksjonsreglementets rettslige forankring og virkeområde (1) Av Norges idrettsforbunds og olympiske og paralympiske komités (NIF) lov 11-2 fremgår

Detaljer

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F

LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F LOV FOR FAGERSTRAND IDRETTSFORENING F I F INNHOLDSFORTEGNELSE Paragrafer: Side: 1 Formål 3 2 Organisatorisk tilknytning 3 3 Medlemmer 3 4 Kontingent 3 5 Stemmerett og valgbarhet 3 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse

Detaljer

.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og..., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn)

.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og..., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn) Investoravtale 1. Parter Det er i dag inngått slik avtale mellom.., org nr.. (heretter kalt KLUBBEN) (Klubben) og.., org nr. (heretter kalt INVESTOR) (Investors navn) 2. Bakgrunn KLUBBEN har behov for

Detaljer

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner

Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner Fastsatt av Kulturdepartementet 15. april 2013 i medhold av Stortingets budsjettvedtak. Kapittel 1 Generelle bestemmelser 1 Formålet

Detaljer

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning

Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Klubben som arbeidsgiver en kort veiledning Kort og godt: En klubb er som arbeidsgiver underlagt de samme forpliktelser etter arbeidsmiljøloven som alle andre arbeidsgivere. Arbeidsmiljøloven gjelder for

Detaljer

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING

LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING 2580 FOLLDAL Fotball - Håndball - Orientering - Ski LOV FOR FOLLDAL IDRETTSFORENING stiftet 01.01.1916 med endringer sist vedtatt 30.03.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003)

Besl. O. nr. 103. (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103. Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) Besl. O. nr. 103 (2002-2003) Odelstingsbeslutning nr. 103 Jf. Innst. O. nr. 79 (2002-2003) og Ot.prp. nr. 43 (2002-2003) År 2003 den 4. juni holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om

Detaljer

1.Prosjektinformasjon

1.Prosjektinformasjon PROSJEKTKONTRAKT KLINISK KORTTIDSSTIPEND NR. ${prosjektnummer}-${år} for prosjektet ${prosjekt tittel} mellom Kreftforeningen og ${ansvarlig institusjon} 1.Prosjektinformasjon Prosjekt ID: ${prosjektnummer}

Detaljer

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon

Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizers Internasjonale Forretningsprinsipper for Forebygging av Bestikkelser og Korrupsjon Pfizer har lenge hatt en politikk som forbyr bestikkelser og korrupsjon i vår forretningsvirksomhet både i USA

Detaljer

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine

Memo. Oppsummering - organisering av Hardangerbadet. Kvam Herad. Rådmann Arild Steine Memo Til: Kvam Herad Att: Rådmann Arild Steine Fra: Advokat Trine Lise Fromreide, advokat Morten Fotland og advokat Vidar Kleppe Saksansvarlig advokat: Advokat Vidar Kleppe Dato: 10. mars 2015 Oppsummering

Detaljer

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Saksb GE; Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg

DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT. Saksb GE; Ny søknadsrunde for kompensasjon av merverdiavgift ved bygging av idrettsanlegg DET KONGELIGE KULTURDEPARTEMENT Kvinnherad Likelydende brev til se adresseliste Saksnr )-01-333 Saksb h GE; kommune 14DES.202 Kopi U off Dercs ref. Vårref. Dato 10/25 04.12.2012 Ny søknadsrunde for kompensasjon

Detaljer

Overgangsreglement Norges Danseforbund

Overgangsreglement Norges Danseforbund 1 Overgangsreglement Norges Danseforbund Høringsutkast Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Norges Danseforbund er enhver eksemplarfremstilling

Detaljer

Vedtekter for Rørvik Idrettslag

Vedtekter for Rørvik Idrettslag Vedtekter for Rørvik Idrettslag Godkjent av idrettsstyre den 17.09.2003 1 Formål Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Lagets formål er å drive idrett organisert i Norges

Detaljer

Lov for Lørenskog Modellbilklubb

Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb Lov for Lørenskog Modellbilklubb, stiftet oktober, 1998 Vedtatt Årsmøtet 2003 med senere endringer senest av 8. april 2006 Vedtatt Årsmøtet 01.02.2009 1 Formål Idrettslagets

Detaljer

NORGES RYTTERFORBUNDS (NRYF) MARKEDSBESTEMMELSER Vedtatt av forbundsstyret 5. juni 2007

NORGES RYTTERFORBUNDS (NRYF) MARKEDSBESTEMMELSER Vedtatt av forbundsstyret 5. juni 2007 NORGES RYTTERFORBUNDS (NRYF) MARKEDSBESTEMMELSER Vedtatt av forbundsstyret 5. juni 2007 1 Virkeområde, formål og omfang Disse bestemmelser gjelder for NRYF (administrasjonen og forbundsstyret m/alle underliggende

Detaljer

Velkommen som medlem av et norsk idrettslag!

Velkommen som medlem av et norsk idrettslag! Velkommen som medlem av et norsk idrettslag! Denne brosjyrens formål NIF Denne brosjyren skal gi deg tydelig informasjonen om hva medlemskapet i et idrettslag innebærer for deg. Idrettslaget ditt er medlem

Detaljer

Vedtekter for Hakadal Golfklubb

Vedtekter for Hakadal Golfklubb Vedtekter for Hakadal Golfklubb Lov for Hakadal Golfklubb idrettslag, stiftet 14.august, 2001 Vedtatt den 14.august, 2001 på stiftelsesmøte med senere endringer, senest 23.mars, 2011 på årsmøtet. 1 Formål

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE

SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE SAMARBEIDSAVTALE MELLOM BERGEN KOMMUNE OG Avtaleperiode: ---------- 31.12.2016 Innhold 1 FORMÅL... 3 2 AVTALENS PARTER... 3 3 DEFINISJONER... 4 4 FULLMAKT... 4 5 INFORMASJON... 4 6 GJENSIDIGE RETTIGHETER

Detaljer

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5)

Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) Saksbehandlinger for hvordan Påtalenemnda skal utføre sitt mandat, NFFs lov 6-9 (5) 1 Bakgrunn og mandat Forbundstinget vedtok i 2010 å opprette en påtalenemnd. I motiveringen fra forslagsstiller fremheves

Detaljer

LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK. Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av.

LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK. Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. LOVNORM FOR KLUBBER TILSLUTTET NIF NMF OG NMK Lov for NN.idrettslag, stiftet (dato/år) Vedtatt den med senere endringer senest av. Godkjent av Idrettsstyret den.. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive

Detaljer

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov)

Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Åndsverkloven m.m Ot.prp.nr.15 (1994 1995) (endringslov) Til 38b lov-1961-05-12-2- 38b (Åvl) Første ledd første punktum inneholder en ny bestemmelse som tillegger organisasjon som etter utkastets 38 a

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET (revidert på årsmøtet 6. juni 2015) Lov for Drammen Trekkhundklubb, stiftet 30.11.1933 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786)

DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) DEN NEDRE GRENSE FOR KORRUPSJON I LYS AV RUTER- SAKEN (RT-2014-786) ADVOKAT LARS FREDRIK STYREN NYTTEKJØRETØYKONFERANSEN 2. JUNI 2015 Straffeloven 276 a For korrupsjon straffes den som: a) for seg eller

Detaljer

Nybygda Idrettslag. Lov for Nybygda Idrettslag. Vedtatt på årsmøte i NIL 3.desember 2001. Stiftet 29.mars 1933

Nybygda Idrettslag. Lov for Nybygda Idrettslag. Vedtatt på årsmøte i NIL 3.desember 2001. Stiftet 29.mars 1933 Nybygda Idrettslag Stiftet 29.mars 1933 Lov for Nybygda Idrettslag Vedtatt på årsmøte i NIL 3.desember 2001 Godkjent av idrettsstyret 8.januar 2002 Offisiell åpning av Nybygda Idrettsplass 1955 Lov for

Detaljer

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). VEDTEKTER Lov for KL06050028 Ringerike Sykkelklubb, stiftet 29/9-1975. 1 Formål Ringerike Sykkelklubbs formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF).

Detaljer

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund

SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund SAMARBEID OM IDRETTSARRANGEMENT Veileder for idrettslag i Norges idrettsforbund Hva behandles i veilederen? NIFs regelverk for idrettslag som samarbeider med private/kommersielle aktører om avvikling

Detaljer

LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927.

LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927. LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927. Vedtatt den 01.08.1927 med senere endringer senest av 02.02.1994. PARAGRAF 1. FORMÅL. Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

Detaljer

FOR 2010-06-07 nr 1036: Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige or...

FOR 2010-06-07 nr 1036: Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige or... Page 1 of 12 FOR 2010-06-07 nr 1036: Forskrift om merverdiavgiftskompensasjon for frivillige organisasjoner DATO: FOR-2010-06-07-1036 DEPARTEMENT: KUD (Kulturdepartementet) AVD/DIR: Samfunns- og frivillighetsavd.

Detaljer

STANDARD REPRESENTASJONSKONTRAKT MELLOM SPILLERAGENT OG SPILLER...

STANDARD REPRESENTASJONSKONTRAKT MELLOM SPILLERAGENT OG SPILLER... Vedlegg 4. STANDARD REPRESENTASJONSKONTRAKT MELLOM SPILLERAGENT OG SPILLER 1. Avtaleparter.. Lisensiert spilleragents navn og adresse.... Spillers navn, adresse og fødselsdata. har inngått nedenstående

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

AMATØRKONTRAKT (arbeidsavtale) FOR HÅNDBALLSPILLERE I KLUBB

AMATØRKONTRAKT (arbeidsavtale) FOR HÅNDBALLSPILLERE I KLUBB NORGES HÅNDBALLFORBUND - AMATØRKONTRAKT AMATØRKONTRAKT (arbeidsavtale) FOR HÅNDBALLSPILLERE I KLUBB MELLOM ARBEIDSGIVER/KLUBBEN ORG.NR ADRESSE OG ARBEIDSTAKER/SPILLER FØDSELSDATO ADRESSE / STED FOR PERIODEN

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 30.10.2012 Sak 2012071 Operatøren AS - klage over vedtak med pålegg om retting av tilbudt databingospill, jf. lotteriloven 14 a Til stede: Varaleder Elisabeth Wittemann,

Detaljer

LOV FOR IDRETTSLAGET

LOV FOR IDRETTSLAGET LOV FOR IDRETTSLAGET Lov for Brumunddal Pistolklubb, stiftet 1954. 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF). Arbeidet

Detaljer

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997.

vedtak 27/98 av 27. april 1998 og med Rica Hotellkjeden og SAS International Hotels Norge Sak 95/263, vedtak av 27. juli 1997. V1998-107 24.11.98 Konkurranseloven 3-9, dispensasjon fra 3-1 første ledd for prissamarbeid mellom medlemsbedrifter i Riks-Rent Tekstiltjeneste, og omgjøring av tidligere vedtak. Sammendrag: Vaskeriene

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2))

Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 13 / 2015 Regelverk for tilskudd til kommuner til foreldrestøttende tiltak (kap. 854 post 61 (2)) Innhold Innledning...

Detaljer

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål)

Woxholth, Geir: Selskapsrett, Oslo 2010, 3.utgave (Unntatt del XIII: Omorganisering og del XIV: Konsernspørsmål) UTKAST Sensorveiledning JUR3000/JUS3211 tredje avdeling, våren 2012. Selskapsrett 1. Oppgaveteksten Sammenlign samtykkeregler og forkjøpsregler ved omsetning av selskapsandeler og aksjer. Forklar hvordan

Detaljer

Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post 70)

Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post 70) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 05 / 2015 Regelverk for tilskudd til ferie- og velferdstiltak for personer med nedsatt funksjonsevne (kap 847 post

Detaljer

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS

Konkursrådet. Innføring i konkurs 1 INNFØRING I KONKURS Konkursrådet Innføring i konkurs Konkursrådet gir her en kort innføring i konkursrett, beregnet på folk som er uten forhåndskunnskaper. 1. Hvordan oppstår en konkurs? 1.1 Innledning 1.2 Skyldneren må være

Detaljer

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5

LOTTERINEMNDA. Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007. Side 1 av 5 Side 1 av 5 Vedtak i Lotterinemnda 16.10.2007 Sak 2007013 ABC Startsiden - klage over vedtak med pålegg om stans av ulovlig markedsføring og formidling av ulovlig lotteri, lotteriloven 14 a, 14 c og 11

Detaljer

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, og Jostein O. Mo (1. vara). Johan Fr. Remmen, Bodil Kristine Høstmælingen, Unn Birkeland

Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, og Jostein O. Mo (1. vara). Johan Fr. Remmen, Bodil Kristine Høstmælingen, Unn Birkeland NORGES IDRETTSFORBUNDS LOVUTVALG PROTOKOLL FRA MØTE DEN 06.02.2013 stede: Forfall: Dessuten møtte: Harald Tronvik, Steinar Birkeland, Kirsti Jaråker, og Jostein O. Mo (1. vara). Johan Fr. Remmen, Bodil

Detaljer

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72)

Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) POSTADRESSE: Postboks 2233, 3103 Tønsberg Rundskriv Sentralbord: 466 15 000 bufdir.no 18 / 2015 Regelverk for tilskudd til tiltak for voldsutsatte barn i 2015 (kap. 857 post 72) Innhold 1. Formål... 3

Detaljer

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet

5 Stemmerett og valgbarhet 6 Tillitsvalgtes godtgjørelse 7 Inhabilitet Lov for Solum Golfklubb (heretter klubben), - stiftet 24.4.2003 Vedtatt den10.06.2003 med senere endringer, senest av 19.5.2005 Godkjent av Idrettsstyret den 10.6.2003 1 Formål Klubbens formål er å drive

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOLLESE FOTBALLKLUBB

VEDTEKTER FOR FOLLESE FOTBALLKLUBB VEDTEKTER FOR FOLLESE FOTBALLKLUBB Vedtekter for Follese Fotballklubb stiftet 21.april 1929. 1 Formål Klubbens formål er i sitt nærmiljø å tilby medlemmene organisert fotball i positive og trygge omgivelser

Detaljer

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret

Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret Retningslinjer til bruk ved fordeling av midler fra Jordbæreventyret 1. Jordbæreventyret - Formål Jordbæreventyret ble stiftet i 2008. Organisasjonen er etablert for å støtte opp om og videreutvikle det

Detaljer

Taleflytvansker og arbeidslivet

Taleflytvansker og arbeidslivet Taleflytvansker og arbeidslivet Ikke alle med taleflytvansker møter forståelse i arbeidslivet, og finner det vanskelig å få utnyttet kompetansen sin. Norsk Interesseforening for Stamme(NIFS) har samlet

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb

Vedtekter for Kongsberg Padleklubb Vedtekter for Kongsberg Padleklubb 1 Formål Kongsberg Padleklubbs, heretter kalt KPK, formål er å drive idrett organisert i Norges Idrettsforbund og Olympiske Komité (NIF). Arbeidet skal preges av frivillighet,

Detaljer

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser

STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser STIFTELSESLOVEN 55 Opphevelse av urådighetsbestemmelser v/avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen og seniorrådgiver Liv Tystad Eiendomsrettsseminaret, Sundvollen Hotel, 6. september 2012 Hovedregelen på

Detaljer

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter

V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter V1998-37 09.06.98 Konkurranseloven 3-9 - Dispensasjon fra 3-4, jfr. 3-1 første ledd, for standard leasingkontrakter Sammendrag: Finansieringsselskapenes Forening gis dispensasjon fra forbudet mot prissamarbeid

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 JU-102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 JU-102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert JU-102 1 Innføring i immaterialrett Kandidat-ID: 6641 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status JU-102, generell info Dokument Automatisk poengsum Levert 1 JU-102, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl

Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Arve Rosvold Alver, Georg Fredrik Rieber-Mohn og Andreas Wahl Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en åpen anbudskonkurranse for inngåelse av kontrakt for utførelse av bygningsmessige arbeider i forbindelse med renovering av Engvollen omsorgsboliger

Detaljer

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst

Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Etiske retningslinjer for innkjøp og leverandørkontakt i Helse Sør-Øst Alt innkjøpsarbeid skal være preget av høy etisk standard der rollen som pådriver for miljøkrav og en etisk leverandørkjede er tydelig,

Detaljer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer

Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer Kreditorutvalgsrollen og samspillet med bostyrer advokat Karen Margrethe Rime og advokat Knut Ro Konkursrådet 1 Hva skal vi snakke om? Hjemmelsgrunnlaget for bostyrer, kreditorutvalg og bostyrets arbeid/oppgaver

Detaljer

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring.

LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD. Lov om yrkesskadeforsikring. LOV 1989-06-16 nr 65: Lov om yrkesskadeforsikring. INNHOLD Lov om yrkesskadeforsikring. Kapittel 1. Lovens virkeområde, definisjoner. 1. Lovens virkeområde. 2. Definisjoner. Kapittel 2. Yrkesskadeforsikring.

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow

Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Friluftsliv rundt vassdragsanlegg: Sikkerhetskrav, ansvarssubjekter, erstatning og straff Advokat Jens F Naas-Bibow Energi Norges temadag, 25. januar 2010 www.thommessen.no Målsetning Et forsvarlig sikkerhetsnivå

Detaljer

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA

Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA Temahefte fra Advokatfirmaet Seland DA TA KONTROLL OVER SELSKAPETS AKTIVA SKATTE- OG AVGIFTSMESSIGE KONSEKVENSER VED KJØP AV EIENDOM I SPANIA 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 2. KOSTNADSBEGRENSEDE TILTAK

Detaljer

LOV FOR LFH 09 Lillehammer Faaberg Håndball

LOV FOR LFH 09 Lillehammer Faaberg Håndball LOV FOR LFH 09 Lillehammer Faaberg Håndball Stiftet 2. april 2009 Godkjent av Idrettsstyret den 24.4.2009 1 Formål Idrettslagets formål er å drive idrett organisert i Norges idrettsforbund og olympiske

Detaljer

Basis-lovnorm for idrettslag

Basis-lovnorm for idrettslag Basis-lovnorm for idrettslag (Vedtatt av idrettsstyret 13. desember 1999) Lov for... (idrettslagets navn) stiftet.. (dd.mm-åå) Vedtatt den.. (dd.mm-åå) med senere endringer senest av (dd.mm-åå) Godkjent

Detaljer