ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER (2011-2013)"

Transkript

1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER ( ) Grunnskoleprosjekt initiert av Fylkesmannen i Aust Agder 1. Bakgrunn Det er godt dokumentert at elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensiale for læring og utvikling (St.meld. nr 31( ) Kvalitet i skolen). Dette gjelder også for Aust Agder. Kommunene i fylket er ulike både hva gjelder utstrekning, antall innbyggere, befolkningsvekst, befolkningens utdanningsnivå osv. Kommunene har i varierende grad levekårsutfordringer som avviker fra flere av fylkene i landet. Andel innbyggere på uføretrygd, og da særlig unge uføre, er urovekkende høy i noen kommuner. Andel innbyggere som mottar sosialhjelp, er arbeidsledige eller på attføringstiltak osv. varierer mellom kommunene, men er i gjennomsnitt høyere enn landet for øvrig. 59 prosent av kvinnene i Aust-Agder er i arbeid, mens tilsvarende antall på landsbasis er 66 prosent ( tall fra SSB 2012).Andel yrkesaktive kvinner med heltidsjobb er lavere i Aust-Agder enn i andre fylker. Innbyggernes utdanningsnivå er ulikt fra kommune til kommune, men generelt viser statistikk at utdanningsnivået for innbyggerne på Agder er lavere enn for landet for øvrig. Vi vet at det er sammenheng mellom utdanningsnivået og yrkesstrukturen i den voksne befolkningen i en kommune, og skoleresultatene. Likevel er det er stor del av elevenes skoleresultater som ikke lar seg forklare ut fra slike forhold. Selv om bakgrunnsvariabler knyttet til levekår har betydning for elevenes læringsresultater, er det forskningsmessig belegg for å hevde at skolen og læreren er avgjørende for elevenes læringsutbytte, Hattie, J ( 2009)"Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achevement". For skolen blir utfordringen å se til egen praksis og eget arbeid, snarere enn å lete etter forklaringer relatert til elevene og elevenes bakgrunn. Kompetanseutvikling og støtte til lærernes arbeid med elevene er viktig i så måte. De samlede "skoleresultater" for Aust-Agder, slik de kommer til uttrykk f.eks gjennom nasjonale prøver, eksamenskarakterer osv, på noen områder er lavere enn nasjonalt gjennomsnitt. Grunnlaget for å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter skjer i den enkelte kommune og på den enkelte skole. Derfor kreves det at kommunen analyserer egne resultat og anvender kunnskapen på de ulike nivåene. På sikt er det bare kommunenes samlede innsats som kan heve fylkets skoleresultat. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" har likevel som intensjon å være en bidragsyter i arbeidet med å øke læringsutbyttet for våre elever. 2. Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder 1

2 Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder", har høye ambisjoner på vegne av elevene i fylket. For at elevene skal oppleve faglig framgang og mestring må de møtes med høye og realistiske forventninger til hva de kan få til, samt veiledning for å bli bedre. I den forbindelse er lærenes ledelses- og vurderingskompetanse viktig. Prosjekt Økt læringsutbytte ønsker å bidra til et felles kompetanseløft i Aust Agder. Gjennom å øke skoleledere og læreres kompetanse innenfor områdene ledelse, vurdering for læring og regning, er det prosjektets langsiktige mål at fylkets skoleresultater samlet sett over tid og ut over prosjektperioden viser at elevene har fått økt læringsutbytte, (målt gjennom nasjonale prøver). Prosjekt "Økt læringsutbytte i Aust-Agder" henvender seg til lærere og ledere i hele fylket. Vi tilbyr kompetanseheving innenfor hovedområdene LEDELSE og REGNING. Innenfor hovedområde ledelse, tilbys og organiseres kompetansehevingstiltakene i "stor skala" format Vårt prosjekt på temaet ledelse, henvender seg til grupper på skolene, der ledere må delta. Oppfølgingen på den enkelte skole må skje ved å knytte dette prosjektet til skolens / kommunens egne satsingsområder. Den dyktige skoleleder klarer å se denne sammenhengen og utnytte det unike tilbudet som prosjektet tilbyr Oppfølgingen fra prosjektets side, forsøkes sikret gjennom at -kompetansehevingen skal kunne anvendes direkte i arbeidssituasjonen -det tilbys oppfølging på arbeidsplassen Hovedområde REGNING som grunnleggende ferdighet, tilbyr stedlige lærerkurs for hele eller store deler av kollegiet på en skole. Vitensenteret i Arendal står ansvarlig for delprosjektet. Kursene er bygget opp med bakgrunn i analyser av nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennom flere år hvor det avdekkes at det er tall og tallforståelse som er den største utfordringen for elever i vår region. Prosjektet har hatt som mål å nå alle 2. klasser, 6, klasser og 8. klasser samt alle lærere som jobber fra 1-7 trinn og alle realister i ungdomstrinnet i hele Aust-Agder. Dette målet er nådd nå etter to år. Kursene blir holdt ute på skolene for å møte elever og lærer i deres eget miljø og sikre at alle kan delta og at vikarutgifter ikke er nødvendig. På denne måten når vi alle, slik målsetningen har vært. 3. Organisering av prosjektet Styringsgruppe AU Koordinator Kommunene Leverandører (eks ) Vitensenteret i Arendal - Gyldendal Kompetanse - Høgskolen i Hedmark, Lokale ressurser foredragsholdere fra skoler og kommuneadm. 2

3 4. Mål og indikatorer i 2012 Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" er et skoleutviklingsprosjekt som henvender seg til lærere og ledere, men hvor målene er rettet mot elevene. Det gir utfordringer både i forhold til at målene blir indirekte, og til det å kunne sette tydelige og målbare mål. Prosjektet har valgt grunnleggende ferdigheter, målt gjennom nasjonale prøver som en indikator på hvorvidt grunnskolen i Aust Agder har en utvikling av skoleresultatene over tid. Vi finner støtte for dette i St. meld.31( ) Kvalitet i skolen, der ett av hovedmålene for grunnopplæringen, er knyttet til disse indikatorene. Mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv", jf. St. meld.nr 31 ( ) "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" er en bidragsyter i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Indikatorer på måloppnåelse - På nasjonale prøver i Aust Agder fylke skal resultatet ligge på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år. - På grunnskolepoeng i Aust Agder fylke skal resultatet ligge på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år. 5. Strategier og tiltak Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder " skal tilby og legge til rette for kompetanseheving på to hovedområder. 1. Regning som grunnleggende ferdighet 2. Ledelse på alle nivå i skolen Strategien for alle kompetansetiltakene sier at en skal: -tilby kompetansetiltak som er attraktive for alle kommunene / skolene -legge til rette for program som "går over tid", kursprogram over flere dager(i ett semester) -tilby kompetansetiltak som er forskningsbaserte 6. Ledelse på alle nivå i skolen gjennomførte tiltak i 2012 Generelt har kurs og tiltak i prosjektet hatt stor oppslutning. Det har vært ønske om flere kurs og plasser enn det har vært mulig å gi tilbud om. Dette gjelder blant annet kursene fra Vitensenteret i Arendal. Under følger en oversikt over tiltak som har vært gjennomført, og deltakelsen på de ulike arrangementene. Tema Innhold Forelesere Målgruppe Antall deltakere Nasjonale prøveret lederansvar 150 Analyse av nasjonale prøver som redskap i læringsarbeidet Lokale forelesere på alle nivå i skolen Skoleeier, skoleledere og lærere Klasseledelse og Hva kjennetegner Professor Thomas Skoleledere, 3

4 klassemiljø lærere og PPtjenesten Foreldremedvirkning i skolen Klasseledelse og vurdering for læring * et godt læringsmiljø? Utøvelse av god klasseledelse Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Læreren er viktigst gode relasjoner og god ledelse Vurdering for læring Læringstrykk og god undervisning Nordahl Professor Thomas Nordahl Gyldendal kompetanse v/ Charlotte Duesund og Line Tyrdal 350 "skolefolk" og foreldre 700 lærere og skoleledere, avdelingsledere Endringsledelse* Entusiasme for ending Å lede endring Strategisk utvikling av skolen Gyldendal kompetanse v/ Jarl Inge Wærnes skoleledere, avdelingsledere *kursrekke over 3 dager for hver av målgruppene der 2 av dagene var organisert som halv fellesdag for ledere og lærere Regning som grunnleggende ferdighet gjennomførte tiltak i Vitensenteret i Arendal har holdt kurs hver onsdag på skoler i Aust-Agder siden høsten Det har vært avholdt kurs i alle kommunene i fylket og til nå har det vært ca 4400 elever med på demonstrasjonsundervisning/ kurs á 90 minutter. Det er 71 skoler som har hatt besøk. Det er et par av de aller minste, mest avsidesliggende skolene som fremdeles ikke har hatt demonstrasjonsundervisning, men lærerne har vært med på kurs. Det har vært holdt lærerkurs for alle lærere og ansatte på alle 1-7 skolene i fylket (ikke de private) det vil si at ca 980 lærere på 1-7 trinn har fått lærerkurs i samlet personale på egen skole. Det har også vært avholdt lærerkurs for alle realister og andre interesserte på ungdomstrinnet. Her er også videregående lærere invitert med der hvor det har vært naturlig. Det har vært avholdt kurs for alle ungdomsskolene i fylket og det har startet på runde nummer to for ungdomstrinnet. Ca 170 lærere har fått kurs på disse skolene. Klassetrinn Antall kurs 2. trinn trinn 8. trinn Lærerkurs 48 Det har også vært arrangert en heldagskonferanse for alle realister på ungdomstrinnet for hele Aust- Agder. Her deltok 97 lærere på ungdomstrinnet for hele Aust Agder. Konferansen fikk svært gode tilbakemeldinger 100 4

5 Evaluering mål og indikatorer Styringsgruppa i prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" finner ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner hva angår konkrete resultater i forhold til indikatorene på måloppnåelse i perioden Resultatene for Aust- Agder ligger stort sett 0,1 under landsgjennomsnittet på Nasjonale prøver. Dette er ingen statistisk signifikant forskjell sett i forhold til standardavvik, men utvalget av elever er så stort at tendensen likevel er klar. Aust-Agder skårer dårligere enn det nasjonale snittet. Vi ser ingen tydelig tendens til bedring kanskje med unntak av regning på 5. trinn. Her har Aust-Agder for 2012 samme snitt som resten av landet. Rent statistisk er det viktig å påpeke at: Nasjonale prøver justeres årlig i forhold til nasjonalt gjennomsnitt, slik at hele nasjonen kan forbedre sine ferdigheter uten at det gir utslag i det enkelte fylke Samtidig vet vi at forskjellene mellom skolene i Aust-Ager og også mellom kommunene er store, og her finner en signifikante forskjeller da standardavviket er såpass stort. Det er derfor langt viktigere at den enkelte kommune analyserer resultatene i egen kommune og på egen skole. Det er i første rekke på det nivået at læringsarbeidet skjer. 5. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,9 2,0 1,9 2,0 1,9 2, ,9 2, ,9 2, ,9 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 8. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,0 3,1 2,9 3,0 3,0 3, ,1 3,1 2,9 3,0 3,0 3, ,9 3,1 2,8 3,0 3,0 3,1 9. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,4 3, ,3 3, ,4 3, ,3 3, ,4 3, ,3 3,4 7. Om kompetanseprogrammene og deltakernes egne vurderinger. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" har fått tilbakemeldinger fra kommunene som gir belegg for å hevde at kompetansehevingstiltakene har gitt endringer i læreres og lederes arbeid med elevene. Det gir grunn til optimisme og motivasjon for å fortsette prosjektet. Flere skoler har vurdert noen av kursene som så bra, at de har ønsket å arrangere tilsvarende kurs for hele personalgruppene ved skolene. Som et eksempel kan nevnes at to skoler i Grimstad har bestilt kursholdere fra Gyldendal kompetanse til foredrag ved skolene, fordi man har ønsket at hele personalet skal få ta del i kunnskapen som er formidlet. 5

6 Her er to eksempler på utsagn fra kursdeltakerne: 1. Fra en nyutdannet lærer -Som nyutdanna i fjor har eg lite erfaring og strevar mykje på alle område som er snakka om i dag. Eg set umåtelig stor pris på alle tips eg har fått i dag, og trua på at dei feila eg har gjort kan rettast opp att, og at eg blir ein betre lærar. Eg har fått tru på meg sjølv! 2. Fra en skoleleder Kor flott det er med denne satsinga som det her leggast opp til innafor prosjektet «Økt læringsutbytte»! Tenkar her på dei «matnyttige» samlingane med så langt har hatt, og gleder meg til det som kommer! Det er inspirerande og skikkeleg moro å få være ein del av denne satsinga. Til deg/de som stend med «båe beina» i prosjektet, vil eg med dette få sagt TUSEN TAKK, og eg er glad de vil halde fram. Er ganske sikker på at dette prosjektet vil avsette konkrete og nyttige «spor i sanden» innan skulekvardagen i åra frametter! 8. Deltakelse alle kommuner i Aust Agder Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" er et skoleprosjekt for alle 15 kommuner. Det er gitt skriftlig tilslutning til prosjektet av rådmann / ordfører. Prosjektet finansieres gjennom Fylkesmannens skjønnstilskudd, samt kommunal egenandel. Prioriteringen ved tildelingen av Fylkesmannens skjønnstilskudd, der 15 kommuner gir støtte til et felles skoleprosjekt, viser at skole er viktig for kommunene. Det er deltakere fra alle 15 kommunene i kompetansetiltakene. 9. Budsjett Kursutgifter, honorar, leie av lokaler, bevertning med mer Reiseutgifter Styremøter, AU, andre møter Lønn koordinator Kommunal egenandel SUM UTGIFTER TOTALT Inntekter Skjønnsmidler fylkesmannen Egenandel kom / skoler SUM INNTEKTER TOTALT Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" ble tildelt kr 1,1 mill fra Fylkesmannens skjønnstilskudd for Kompetanseutviklingen er gratis for kommunene. Den kommunale 6

7 egenandelen som er stipulert i budsjettet er knyttet til f. eks reiseutgifter. Kommunene har i tillegg betydelige egenandeler i form av vikarutgifter. 10. Beslektede prosjekter og nasjonale satsinger Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" samarbeider med andre prosjekter der dette er naturlig. Flere i styringsgruppa for prosjektet er også representanter i andre prosjektgrupper / tiltak i fylket. Slik sikrer en at utviklingsprosjekter i fylket kan utnytte hverandres kompetanse og samordne ulike tiltak. GNIST: Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" har fellesmøter med aktørene i GNIST administrasjonen i Aust-Agder. Det blir viktig å samordne den nasjonale satsingen slik den er beskrevet i "Motivasjon og mestring for bedre læring", da den i stor grad er sammenfallende med tenkningen til vårt prosjekt. "Learning regions of Norway a Prakut projekt" ( "lærende regioner"). Et forskningsprosjekt som skal undersøke hva som gjør at Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig godt på nasjonale prøver. Samt undersøke om man kan lage en metodikk for hva en kan gjøre på skole og kommunenivå for å forbedre undervisningsresultatene. Aust-Agder er ett av fire fylker som deltar i prosjektet. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" følger dette prosjektet nøye. 7

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Forskningsprosjekter «Lærende regioner» 12 delprosjekter Forskere ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Universitetet i Agder, Høgskolen

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015

Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Helhet og sammenheng - UiU skoleeierkonferanse 23.01.2015 Mål med konferansen: Skoleeiere i Akershus ser ulike satsinger i sammenheng for å lykkes med kvalitetsutvikling i skolen. Konferansen skal belyse

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje

LANGSIKTIG SATSING. - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje LANGSIKTIG SATSING - Satsingen varer fra 2013-2017 - Utvikle en 4-årig plan - Før- under- etter pulje RESSURSLÆRERE «Ressurslærerne skal støtte lærerne i arbeidet med klasseledelse, og i å gjøre opplæringen

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST

SKOLEEIERS ROLLE. Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST SKOLEEIERS ROLLE Skolebasert kompetanseutvikling Ungdomstrinn i utvikling GNIST Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon Mestring Muligheter. Ungdomstrinnet «Et strukturert samarbeid mellom skole, skoleeier

Detaljer

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011

Informasjon fra Fylkesmannen. Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011 Informasjon fra Fylkesmannen Samling skolenettverket i Nord-Trøndelag 6.april 2011 Informasjon om Forskningsprosjekt samarbeid mellom flere fylker og mange aktører Grunnopplæringen: Etterutdanning - prioriterte

Detaljer

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1

Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Berit Kirksæther, Rådgiver, Rådmannens fagstab, Trondheim kommune Ingfrid Thowsen, Studieleder/Førsteamanuensis HiST Samarbeid mellom Trondheim kommune og HiST, pulje 1 Foto: Geir Hageskal Hva har vi lyktes

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling

Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Veilederkorps - tilbud om støtte til kvalitetsutvikling Mål for kvalitet i opplæringen 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014

Oslo kommune Utdanningsetaten 03.12.14. KFU- møte område D. Tonsenhagen skole 26. november 2014 KFU- møte område D Tonsenhagen skole 26. november 2014 Agenda Oslostandard for skole- hjem samarbeid Mobbemanifest BudsjeH 2015 Eksamen 2014 Unge og rus MinOsloskole UKordringer og satsinger i område D

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere. Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere Til skoleeiere Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning av lærere Statlige utdanningsmyndigheter, arbeidstakerorganisasjonene, KS og universiteter

Detaljer

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum

Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Kompetanseplan 2009-2012 Kompetanse for kvalitet Strategi for kompetanseheving i grunnskole og voksenopplæring i Sørum Utarbeidet av Grunnskoleseksjonen 1 Innledning Kompetanseheving er en nødvendig forutsetning

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012

Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Tilstandsrapport Oppdalsskolen - 2012 Opplæringsloven 13-10 INNHOLD Innledning... 3 TJENESTEOMRÅDE OPPVEKST OG KVALIFISERING... 3 Visjon for oppdalsskolen... 4 Satsingsområder i Oppdalsskolen.... 5 Oppdalsskolen...

Detaljer

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder

Overgangsprosjektet. Knut Alfarnæs, prosjektleder Overgangsprosjektet Knut Alfarnæs, prosjektleder Bakgrunn premisser status Partnerskap og Referansegruppe Oppfølgingsprosjektet Overgangsprosjektet Arbeidslivsfaget Skolelederutdanning Prosjekt til fordypning

Detaljer

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet Grunnskolekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 05.11.2012 64415/2012 2012/7552 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/55 Komitè for levekår 22.11.2012 Kvalitetsportal: Orientering om status for arbeidet

Detaljer

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014

Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017. Møte med politikerne 25. november 2014 Nedskjæring skolebudsjett Elverumsskolen 2013-2017 Møte med politikerne 25. november 2014 Forfattere: FAU lederne ved skolene i Elverum Dato: 18. november 2014 Innhold 1 Innledning... 3 1.1 Hensikt med

Detaljer

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar

Klasseledelse. Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar Klasseledelse Professor Thomas Nordahl, Nordisk LP-konferanse, Hamar 30. 31.10.08 Forståelse av klasse- og gruppeledelse Klasse- og gruppeledelse er lærerens evne til å skape et positivt klima, etablere

Detaljer

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12

Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling. Thomas Nordahl 14.02.12 Læringsmiljø og foreldrenes betydning for barns læring og utvikling 14.02.12 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Utfordringer i utdanningssystemet Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale

Detaljer

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen?

Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? Hvordan kan Rennebu kommune sikre mestring og et godt læringsutbytte i opplæringen? 23. januar 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fylkesmannens kommunebesøk til Rennebu

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15

Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU.

Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016. Lars Arild Myhr, SePU. Pedagogisk analyse Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet, 25. januar 2016 Lars Arild Myhr, SePU. Kjøreplan for i dag Tidsramme kl 11.45 15.30 Pause ca kl 1300 1320 kl 1420-1440 Tema Bakgrunn og hensikt

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11

Ledelse av klasser og undervisningsforløp. Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Ledelse av klasser og undervisningsforløp Thomas Nordahl Bergen 11.11.11 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert

Detaljer

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune

Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kvalitetskjennetegn for videregående opplæring Vest-Agder fylkeskommune Foto: Vennesla vgs. (øverst venstre), Kvadraturen skolesenter (nederst), utdanningsavdelingen (høyre) Vest-Agder

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/91-1. Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/91-1 Arkiv: B65 Saksbehandler: Tove Kristensen Knudsen Sakstittel: RESULTATER NASJONALE PRØVER 2014 Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens

Detaljer

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016

Sammen for. kvalitet. Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 Sammen for kvalitet Plan for kvalitetsutvikling for bergensskolen skoleårene 2012/2013 2015/2016 «Alle barn har en gnist i seg, det gjelder bare å tenne den». Forfatter Roald Dahls ord viser vår tilnærming

Detaljer

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen

Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Prosjektplan 2014-2017 Sammendrag Dønna kommune utarbeidet i 2013 en tilstandsrapport for grunnskolen som pekte på de

Detaljer

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune

Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN. Grimstad kommune Vedlegg 2 FORELDRESKOLEN Grimstad kommune Revidert våren 2010 INNLEDNING Skole hjem samarbeid er et hovedsatsingsområde i Grimstadskolen. Foreldrenes betydning Betydningen av foreldrenes ressurser og bidrag

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12

Hva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12 Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune

Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012. Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammensskolen Norges beste skole Hva gjør vi i Drammen? Bergen 23. nov. 2012 Tore Isaksen Utdanningsdirektør Drammen kommune Drammen kommune Ca 65000 innb. Ca 7500 barn i grunnskolen Vekst på 1,5 2,0

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13

Kvalitet i barnehagen. Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Kvalitet i barnehagen Professor Thomas Nordahl 08.11.13 Innhold Barnehagen i samfunnet Kjennetegn ved et godt dannings- og læringsmiljø Presentasjon og drøfting av resultater fra en kartleggingsundersøkelse

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid

Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet. Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet Koordineringsgruppens- og tilbydergruppens arbeid 1 I piloten deltar: - 22 kommuner - 36 ungdomsskoler 2 Arbeidet for koordineringsgruppen i piloten Bidra

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14

Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl 21.03.14 Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 21.03.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert

Detaljer

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018

Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Overordna virksomhetsplan for grunnskolen i Vennesla 2012-2018 Vennesla kommune Vennesla er en innlandskommune i Vest-Agder med ca. 13 000 innbyggere. Vennesla har en sentral posisjon i Kristiansandsregionen

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling

Ungdomstrinn i utvikling Ungdomstrinn i utvikling 251 skoler i 123 kommuner og 7 private skoleeiere har fått tilbud om skolebasert kompetanseutvikling i pulje 1 Satsingsområder 200 skoler har valgt klasseledelse 137 lesing 122

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14

Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte. Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Ungdomstrinn i utvikling samarbeid og læring for alle involverte Nettverk for utviklingsveiledere 6. 7.2.14 Støtte til skoleeiere og skoler i utviklingsarbeidet GNIST nasjonalt KD Udir FM Universiteter,

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer