ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER ( )

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER (2011-2013)"

Transkript

1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE FOR GRUNNSKOLEN I AUST AGDER ( ) Grunnskoleprosjekt initiert av Fylkesmannen i Aust Agder 1. Bakgrunn Det er godt dokumentert at elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensiale for læring og utvikling (St.meld. nr 31( ) Kvalitet i skolen). Dette gjelder også for Aust Agder. Kommunene i fylket er ulike både hva gjelder utstrekning, antall innbyggere, befolkningsvekst, befolkningens utdanningsnivå osv. Kommunene har i varierende grad levekårsutfordringer som avviker fra flere av fylkene i landet. Andel innbyggere på uføretrygd, og da særlig unge uføre, er urovekkende høy i noen kommuner. Andel innbyggere som mottar sosialhjelp, er arbeidsledige eller på attføringstiltak osv. varierer mellom kommunene, men er i gjennomsnitt høyere enn landet for øvrig. 59 prosent av kvinnene i Aust-Agder er i arbeid, mens tilsvarende antall på landsbasis er 66 prosent ( tall fra SSB 2012).Andel yrkesaktive kvinner med heltidsjobb er lavere i Aust-Agder enn i andre fylker. Innbyggernes utdanningsnivå er ulikt fra kommune til kommune, men generelt viser statistikk at utdanningsnivået for innbyggerne på Agder er lavere enn for landet for øvrig. Vi vet at det er sammenheng mellom utdanningsnivået og yrkesstrukturen i den voksne befolkningen i en kommune, og skoleresultatene. Likevel er det er stor del av elevenes skoleresultater som ikke lar seg forklare ut fra slike forhold. Selv om bakgrunnsvariabler knyttet til levekår har betydning for elevenes læringsresultater, er det forskningsmessig belegg for å hevde at skolen og læreren er avgjørende for elevenes læringsutbytte, Hattie, J ( 2009)"Visible learning. A synthesis of over 800 meta-analyses relating to achevement". For skolen blir utfordringen å se til egen praksis og eget arbeid, snarere enn å lete etter forklaringer relatert til elevene og elevenes bakgrunn. Kompetanseutvikling og støtte til lærernes arbeid med elevene er viktig i så måte. De samlede "skoleresultater" for Aust-Agder, slik de kommer til uttrykk f.eks gjennom nasjonale prøver, eksamenskarakterer osv, på noen områder er lavere enn nasjonalt gjennomsnitt. Grunnlaget for å bedre elevenes grunnleggende ferdigheter skjer i den enkelte kommune og på den enkelte skole. Derfor kreves det at kommunen analyserer egne resultat og anvender kunnskapen på de ulike nivåene. På sikt er det bare kommunenes samlede innsats som kan heve fylkets skoleresultat. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" har likevel som intensjon å være en bidragsyter i arbeidet med å øke læringsutbyttet for våre elever. 2. Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder 1

2 Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder", har høye ambisjoner på vegne av elevene i fylket. For at elevene skal oppleve faglig framgang og mestring må de møtes med høye og realistiske forventninger til hva de kan få til, samt veiledning for å bli bedre. I den forbindelse er lærenes ledelses- og vurderingskompetanse viktig. Prosjekt Økt læringsutbytte ønsker å bidra til et felles kompetanseløft i Aust Agder. Gjennom å øke skoleledere og læreres kompetanse innenfor områdene ledelse, vurdering for læring og regning, er det prosjektets langsiktige mål at fylkets skoleresultater samlet sett over tid og ut over prosjektperioden viser at elevene har fått økt læringsutbytte, (målt gjennom nasjonale prøver). Prosjekt "Økt læringsutbytte i Aust-Agder" henvender seg til lærere og ledere i hele fylket. Vi tilbyr kompetanseheving innenfor hovedområdene LEDELSE og REGNING. Innenfor hovedområde ledelse, tilbys og organiseres kompetansehevingstiltakene i "stor skala" format Vårt prosjekt på temaet ledelse, henvender seg til grupper på skolene, der ledere må delta. Oppfølgingen på den enkelte skole må skje ved å knytte dette prosjektet til skolens / kommunens egne satsingsområder. Den dyktige skoleleder klarer å se denne sammenhengen og utnytte det unike tilbudet som prosjektet tilbyr Oppfølgingen fra prosjektets side, forsøkes sikret gjennom at -kompetansehevingen skal kunne anvendes direkte i arbeidssituasjonen -det tilbys oppfølging på arbeidsplassen Hovedområde REGNING som grunnleggende ferdighet, tilbyr stedlige lærerkurs for hele eller store deler av kollegiet på en skole. Vitensenteret i Arendal står ansvarlig for delprosjektet. Kursene er bygget opp med bakgrunn i analyser av nasjonale prøver og kartleggingsprøver gjennom flere år hvor det avdekkes at det er tall og tallforståelse som er den største utfordringen for elever i vår region. Prosjektet har hatt som mål å nå alle 2. klasser, 6, klasser og 8. klasser samt alle lærere som jobber fra 1-7 trinn og alle realister i ungdomstrinnet i hele Aust-Agder. Dette målet er nådd nå etter to år. Kursene blir holdt ute på skolene for å møte elever og lærer i deres eget miljø og sikre at alle kan delta og at vikarutgifter ikke er nødvendig. På denne måten når vi alle, slik målsetningen har vært. 3. Organisering av prosjektet Styringsgruppe AU Koordinator Kommunene Leverandører (eks ) Vitensenteret i Arendal - Gyldendal Kompetanse - Høgskolen i Hedmark, Lokale ressurser foredragsholdere fra skoler og kommuneadm. 2

3 4. Mål og indikatorer i 2012 Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" er et skoleutviklingsprosjekt som henvender seg til lærere og ledere, men hvor målene er rettet mot elevene. Det gir utfordringer både i forhold til at målene blir indirekte, og til det å kunne sette tydelige og målbare mål. Prosjektet har valgt grunnleggende ferdigheter, målt gjennom nasjonale prøver som en indikator på hvorvidt grunnskolen i Aust Agder har en utvikling av skoleresultatene over tid. Vi finner støtte for dette i St. meld.31( ) Kvalitet i skolen, der ett av hovedmålene for grunnopplæringen, er knyttet til disse indikatorene. Mål Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv", jf. St. meld.nr 31 ( ) "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" er en bidragsyter i arbeidet med å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Indikatorer på måloppnåelse - På nasjonale prøver i Aust Agder fylke skal resultatet ligge på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år. - På grunnskolepoeng i Aust Agder fylke skal resultatet ligge på nasjonalt gjennomsnitt eller høyere i løpet av to år. 5. Strategier og tiltak Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder " skal tilby og legge til rette for kompetanseheving på to hovedområder. 1. Regning som grunnleggende ferdighet 2. Ledelse på alle nivå i skolen Strategien for alle kompetansetiltakene sier at en skal: -tilby kompetansetiltak som er attraktive for alle kommunene / skolene -legge til rette for program som "går over tid", kursprogram over flere dager(i ett semester) -tilby kompetansetiltak som er forskningsbaserte 6. Ledelse på alle nivå i skolen gjennomførte tiltak i 2012 Generelt har kurs og tiltak i prosjektet hatt stor oppslutning. Det har vært ønske om flere kurs og plasser enn det har vært mulig å gi tilbud om. Dette gjelder blant annet kursene fra Vitensenteret i Arendal. Under følger en oversikt over tiltak som har vært gjennomført, og deltakelsen på de ulike arrangementene. Tema Innhold Forelesere Målgruppe Antall deltakere Nasjonale prøveret lederansvar 150 Analyse av nasjonale prøver som redskap i læringsarbeidet Lokale forelesere på alle nivå i skolen Skoleeier, skoleledere og lærere Klasseledelse og Hva kjennetegner Professor Thomas Skoleledere, 3

4 klassemiljø lærere og PPtjenesten Foreldremedvirkning i skolen Klasseledelse og vurdering for læring * et godt læringsmiljø? Utøvelse av god klasseledelse Foreldres betydning for elevenes læringsutbytte Læreren er viktigst gode relasjoner og god ledelse Vurdering for læring Læringstrykk og god undervisning Nordahl Professor Thomas Nordahl Gyldendal kompetanse v/ Charlotte Duesund og Line Tyrdal 350 "skolefolk" og foreldre 700 lærere og skoleledere, avdelingsledere Endringsledelse* Entusiasme for ending Å lede endring Strategisk utvikling av skolen Gyldendal kompetanse v/ Jarl Inge Wærnes skoleledere, avdelingsledere *kursrekke over 3 dager for hver av målgruppene der 2 av dagene var organisert som halv fellesdag for ledere og lærere Regning som grunnleggende ferdighet gjennomførte tiltak i Vitensenteret i Arendal har holdt kurs hver onsdag på skoler i Aust-Agder siden høsten Det har vært avholdt kurs i alle kommunene i fylket og til nå har det vært ca 4400 elever med på demonstrasjonsundervisning/ kurs á 90 minutter. Det er 71 skoler som har hatt besøk. Det er et par av de aller minste, mest avsidesliggende skolene som fremdeles ikke har hatt demonstrasjonsundervisning, men lærerne har vært med på kurs. Det har vært holdt lærerkurs for alle lærere og ansatte på alle 1-7 skolene i fylket (ikke de private) det vil si at ca 980 lærere på 1-7 trinn har fått lærerkurs i samlet personale på egen skole. Det har også vært avholdt lærerkurs for alle realister og andre interesserte på ungdomstrinnet. Her er også videregående lærere invitert med der hvor det har vært naturlig. Det har vært avholdt kurs for alle ungdomsskolene i fylket og det har startet på runde nummer to for ungdomstrinnet. Ca 170 lærere har fått kurs på disse skolene. Klassetrinn Antall kurs 2. trinn trinn 8. trinn Lærerkurs 48 Det har også vært arrangert en heldagskonferanse for alle realister på ungdomstrinnet for hele Aust- Agder. Her deltok 97 lærere på ungdomstrinnet for hele Aust Agder. Konferansen fikk svært gode tilbakemeldinger 100 4

5 Evaluering mål og indikatorer Styringsgruppa i prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" finner ikke grunnlag for å trekke bastante konklusjoner hva angår konkrete resultater i forhold til indikatorene på måloppnåelse i perioden Resultatene for Aust- Agder ligger stort sett 0,1 under landsgjennomsnittet på Nasjonale prøver. Dette er ingen statistisk signifikant forskjell sett i forhold til standardavvik, men utvalget av elever er så stort at tendensen likevel er klar. Aust-Agder skårer dårligere enn det nasjonale snittet. Vi ser ingen tydelig tendens til bedring kanskje med unntak av regning på 5. trinn. Her har Aust-Agder for 2012 samme snitt som resten av landet. Rent statistisk er det viktig å påpeke at: Nasjonale prøver justeres årlig i forhold til nasjonalt gjennomsnitt, slik at hele nasjonen kan forbedre sine ferdigheter uten at det gir utslag i det enkelte fylke Samtidig vet vi at forskjellene mellom skolene i Aust-Ager og også mellom kommunene er store, og her finner en signifikante forskjeller da standardavviket er såpass stort. Det er derfor langt viktigere at den enkelte kommune analyserer resultatene i egen kommune og på egen skole. Det er i første rekke på det nivået at læringsarbeidet skjer. 5. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,9 2,0 1,9 2,0 1,9 2, ,9 2, ,9 2, ,9 2,0 1,9 2,0 2,0 2,0 8. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,0 3,1 2,9 3,0 3,0 3, ,1 3,1 2,9 3,0 3,0 3, ,9 3,1 2,8 3,0 3,0 3,1 9. trinn Lesing Engelsk Regning AA Nasjon AA Nasjon AA Nasjon ,4 3, ,3 3, ,4 3, ,3 3, ,4 3, ,3 3,4 7. Om kompetanseprogrammene og deltakernes egne vurderinger. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" har fått tilbakemeldinger fra kommunene som gir belegg for å hevde at kompetansehevingstiltakene har gitt endringer i læreres og lederes arbeid med elevene. Det gir grunn til optimisme og motivasjon for å fortsette prosjektet. Flere skoler har vurdert noen av kursene som så bra, at de har ønsket å arrangere tilsvarende kurs for hele personalgruppene ved skolene. Som et eksempel kan nevnes at to skoler i Grimstad har bestilt kursholdere fra Gyldendal kompetanse til foredrag ved skolene, fordi man har ønsket at hele personalet skal få ta del i kunnskapen som er formidlet. 5

6 Her er to eksempler på utsagn fra kursdeltakerne: 1. Fra en nyutdannet lærer -Som nyutdanna i fjor har eg lite erfaring og strevar mykje på alle område som er snakka om i dag. Eg set umåtelig stor pris på alle tips eg har fått i dag, og trua på at dei feila eg har gjort kan rettast opp att, og at eg blir ein betre lærar. Eg har fått tru på meg sjølv! 2. Fra en skoleleder Kor flott det er med denne satsinga som det her leggast opp til innafor prosjektet «Økt læringsutbytte»! Tenkar her på dei «matnyttige» samlingane med så langt har hatt, og gleder meg til det som kommer! Det er inspirerande og skikkeleg moro å få være ein del av denne satsinga. Til deg/de som stend med «båe beina» i prosjektet, vil eg med dette få sagt TUSEN TAKK, og eg er glad de vil halde fram. Er ganske sikker på at dette prosjektet vil avsette konkrete og nyttige «spor i sanden» innan skulekvardagen i åra frametter! 8. Deltakelse alle kommuner i Aust Agder Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" er et skoleprosjekt for alle 15 kommuner. Det er gitt skriftlig tilslutning til prosjektet av rådmann / ordfører. Prosjektet finansieres gjennom Fylkesmannens skjønnstilskudd, samt kommunal egenandel. Prioriteringen ved tildelingen av Fylkesmannens skjønnstilskudd, der 15 kommuner gir støtte til et felles skoleprosjekt, viser at skole er viktig for kommunene. Det er deltakere fra alle 15 kommunene i kompetansetiltakene. 9. Budsjett Kursutgifter, honorar, leie av lokaler, bevertning med mer Reiseutgifter Styremøter, AU, andre møter Lønn koordinator Kommunal egenandel SUM UTGIFTER TOTALT Inntekter Skjønnsmidler fylkesmannen Egenandel kom / skoler SUM INNTEKTER TOTALT Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" ble tildelt kr 1,1 mill fra Fylkesmannens skjønnstilskudd for Kompetanseutviklingen er gratis for kommunene. Den kommunale 6

7 egenandelen som er stipulert i budsjettet er knyttet til f. eks reiseutgifter. Kommunene har i tillegg betydelige egenandeler i form av vikarutgifter. 10. Beslektede prosjekter og nasjonale satsinger Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" samarbeider med andre prosjekter der dette er naturlig. Flere i styringsgruppa for prosjektet er også representanter i andre prosjektgrupper / tiltak i fylket. Slik sikrer en at utviklingsprosjekter i fylket kan utnytte hverandres kompetanse og samordne ulike tiltak. GNIST: Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust Agder" har fellesmøter med aktørene i GNIST administrasjonen i Aust-Agder. Det blir viktig å samordne den nasjonale satsingen slik den er beskrevet i "Motivasjon og mestring for bedre læring", da den i stor grad er sammenfallende med tenkningen til vårt prosjekt. "Learning regions of Norway a Prakut projekt" ( "lærende regioner"). Et forskningsprosjekt som skal undersøke hva som gjør at Sogn og Fjordane presterer uforholdsmessig godt på nasjonale prøver. Samt undersøke om man kan lage en metodikk for hva en kan gjøre på skole og kommunenivå for å forbedre undervisningsresultatene. Aust-Agder er ett av fire fylker som deltar i prosjektet. Prosjekt "Økt læringsutbytte for grunnskolen i Aust-Agder" følger dette prosjektet nøye. 7

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark

NyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 12/607 Tilstandsrapport for Marker skole 2011-2012 ksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A00 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 54/12 Oppvekst og omsorgsutvalget 13.11.2012 PS

Detaljer

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag

SKOLENS DAG I BYSTYRET. Torsdag SKOLENS DAG I BYSTYRET Torsdag 13.03.14 Skolens dag Kl. 16.00 - (maks)17.15 Innledning. Skolepolitiske målsettinger. Presentasjon av tilstandsrapport for grunnskolen. v/ Inger Bømark Lunde. Presentasjon

Detaljer

Vest-Agder fylkeskommune

Vest-Agder fylkeskommune Vest-Agder fylkeskommune Regionplan Agder 2020 Arly Hauge fylkesutdanningssjef folkestyre kompetanse - samarbeid Scenario 2020 I 2020 har det regionale kunnskapsløftet gitt betydelige resultater. Gjennom

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/513 Tilstandsrapporten for grunnskolen i Marker kommune. Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 20/14 Oppvekst og omsorgsutvalget

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Skjønnhaug skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Skjønnhaug skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08

Kvaliteten i skolen. Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Kvaliteten i skolen Professor Thomas Nordahl Danmark,05.08.08 Utfordringer i grunnopplæringen Norske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i

Detaljer

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke.

Om presentasjonen. Vi har lagt til utfyllende tekst i notat-feltet på mange av lysbildene, som dere også kan velge å bruke. Om presentasjonen Presentasjonen er bygget opp på følgende måte: Lysbilde 2-4: Om Kultur for læring. Vi mener det er vesentlig å ta med dette for å si noe om konteksten. Lysbilde 5-16: Om FoU-prosjektet.

Detaljer

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl

Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl Paradokser og utfordringer i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 08.11.10 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Hovedutvalget for oppvekst og kultur Møtested: Herredshuset Møtedato: 13.11.2013 Tid: 12.00 Det innkalles med dette til møte i Hovedutvalget for oppvekst og kultur

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 16.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

God opplæring for alle

God opplæring for alle God opplæring for alle Feil ressursbruk Økt kompetanse i system Vi er på vei! Mange elever går ut av grunnskolen uten å realisert sitt potensial for læring. Alle elever lærer og oppnår gode resultater

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark

Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring et forbedringsarbeid i Hedmark Kultur for læring overordnede målsettinger: De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns-

Detaljer

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl

Kultur for læring Kartleggingsresultater. Thomas Nordahl Kultur for læring Kartleggingsresultater Thomas Nordahl 02.03.17 Skolefaglige prestasjoner Variasjon i skolefaglige prestasjoner mellom skoler i Hedmark (Cohens d = 1,02) Resultater for en barneskole med

Detaljer

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010

Levanger kommune Rådmannen Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Tilstandsrapport Grunnskolen i Levanger 2010 Driftskomite 4. mai 2011 Bjørg Tørresdal 1 Rapport om tilstanden i opplæringen Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater, frafall og læringsmiljø.

Detaljer

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl

Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet

Detaljer

Kultur for læring. Thomas Nordahl

Kultur for læring. Thomas Nordahl Kultur for læring Thomas Nordahl 20.09.17 Innhold Hva er kultur i skolen og hvordan kan den endres? Kultur for læring i Hedmark Kultur i skolen (Reeves, 2009) Kultur kan defineres som; den måten vi gjøre

Detaljer

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund

Møteinnkalling. Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Dato: 30.01.2013 Tidspunkt: 10:15 Fagkomite 2: Oppvekst Kommunestyresalen, Rådhuset, Hokksund Program: 08:00 09:45 Fellesprogram i kommunestyresalen

Detaljer

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016

Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Løpsmark skole Utviklingsplan 2012-2016 Grunnleggende ferdigheter Elevvurdering Klasseledelse Elevaktiv læring Foreldresamarbeid Innhold Visjon for Bodøskolene 2012-2016... 3 Utviklingsområde 1: GRUNNLEGGENDE

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15 Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013

Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Pedagogisk utviklingsplan 2010 2013 Grunnskolen i Søgne kommune Revidert mars 2012 Kommunens visjon Handling og utvikling gjennom nærhet og trivsel Visjon for Søgne skolen Tett på! Overordna satsingsområder

Detaljer

Mål. Nasjonale indikatorer

Mål. Nasjonale indikatorer Mål Hovedmålet med satsingen ungdomstrinn i utvikling er å gi elevene økt motivasjon og mestring for bedre læring gjennom mer praktisk, variert, relevant og utfordrende undervisning. For hver deltakergruppe

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 1 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Opplæringsloven: Skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Tilstandsrapporten skal omhandle læringsresultater,

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl

Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert

Detaljer

4. Utviklingsplan

4. Utviklingsplan 4. Utviklingsplan 2017-2019 4.1 Visjon Med fokus på elevens evner og talenter! 4.2 Overordnet mål Eidskog ungdomsskole har tydelige og motiverte klasseledere, som bevisst bruker variert undervisning, og

Detaljer

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13

Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte. Thomas Nordahl 06.11.13 Foreldrenes betydning for elevenes læringsutbytte 06.11.13 Senter for praksisrettet utdanningsforskning Andel på trygde- og stønadsordninger (24 år i 2007) Fullført vgo Ikke fullført vgo Uføretrygd 0,1

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Godlia skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl

Læringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 12.03.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 12.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.05.17 Kultur for læring i Hedmark Kultur for læring en felles satsing for god læring i Hedmark Alle kommunene Fylkesmannen Fagforeningene NHO & KS Foreldreutvalget

Detaljer

Faggruppe utdanning jobber slik med Regionplanen: Verdiskapning bygd på kunnskap

Faggruppe utdanning jobber slik med Regionplanen: Verdiskapning bygd på kunnskap Faggruppe utdanning jobber slik med Regionplanen: Verdiskapning bygd på kunnskap Lillesand 23.11.2017 Roar Aaserud, leder Faggruppe utdanning 2017-19 1 Et utfordringsbilde Kilde: Folkehelseinstituttet

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE 2012 2016 1. SKOLENS VERDIGRUNNLAG 1.1 Visjon for Åstveit skole Bergen kommunes visjon: "Kompetanse for alle i mulighetenes skole." "Rom for alle-blikk for den enkelte."

Detaljer

SAK er språkkommune fra høsten 2017

SAK er språkkommune fra høsten 2017 SAK er språkkommune fra høsten 2017 Hva er språkkommuner? Språkkommuner er et tilbud om støtte til utviklingsarbeid knyttet til språk, lesing og/eller skriving. Kommuner og fylkeskommuner kan søke om å

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Stasjonsfjellet skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Stasjonsfjellet skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009. Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Presentasjon for Verdal kommunestyre 30.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden

Detaljer

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015

UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 UNGDOMSTRINN I UTVIKLING ANDRE SAMLING FOR RESSURSLÆRERE, PULJE 3 SEPTEMBER 2015 MÅL FOR SATSINGEN Utvikle skolens praksis på områdene klasseledelse, regning, lesing og skriving på ungdomstrinnet Opplæringen

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Thomas Nordahl Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Thomas Nordahl 24.08.11 Utfordringer i utdanningssystemet Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen

Detaljer

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013

Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Lærende regioner Skoleledersamling 28.11.2013 Forskningsprosjekter «Lærende regioner» 12 delprosjekter Forskere ved Høgskolen i Sogn og Fjordane, Høgskolen i Nord- Trøndelag, Universitetet i Agder, Høgskolen

Detaljer

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing

Melding til Stortinget. Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Melding til Stortinget Fleksibel disponering av fag- og timefordeling Valgfag Klasseledelse, regning, lesing Fagkonferanse for UH-sektoren, Oslo 12.-13. november 2012 Hvorfor forbedre ungdomstrinnet?

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap

Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune Formannskap Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2009 Formannskap 19.08.2010 1 Endring i opplæringslova aug 2009 - skoleeiere plikter å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. I St.meld.nr

Detaljer

Ungdomstrinn i Utvikling

Ungdomstrinn i Utvikling Ungdomstrinn i Utvikling Hvor står vi? Tilnærming gjennom hovedfunn PISA mm Hovedbilde: stabilitet Presterer fortsatt omtrent som gjennomsnittet i OECD Elevene mer positive til læringsmiljøet og samhandlingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nordstrand skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig

Detaljer

Lærende regioner Facebookcom/fylkesmannen/oppland

Lærende regioner  Facebookcom/fylkesmannen/oppland Lærende regioner Bakgrunn for Lærende regioner - PRAKUT PRAKUT Praksisrettet utdanningsforskning Forskningsprogram administrert av Norges forskningsråd Initiert og finansiert av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Tilstandsrapport for grunnskolene i Verdal kommune 2010 Saksbehandler: E-post: Tlf.: Heidi Holmen heidi.holmen@verdal.kommune.no Arkivref: 2010/6614 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Stovner skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Stovner skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring

Nasjonal satsing Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Nasjonal satsing 2009-2014 Alle elever skal oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring Godt læringsmiljø en rettighet og en forutsetning Skolen har ansvar for at

Detaljer

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/

Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/ Ås kommune Tilstandsrapport for kommunale barnehager og grunnskoler i Ås 2014 Saksbehandler: Hildegunn Sandvik Saksnr.: 15/01487-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og kultur 20.05.2015

Detaljer

Tilstandsrapport for grunnskolen

Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapport for grunnskolen Tilstandsrapporten for grunnskolen 2013/14 Eide Kommune Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Sammendrag... 2 3.0 Årstimer til undervisning og spesialundervisning... 3 4.0 Læringsmiljø...

Detaljer

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015

TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5

Detaljer

Læringsmiljø Hadeland

Læringsmiljø Hadeland felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker i samarbeid med Karrieresenteret OPUS og Høgskolen i Hedmark Senter for praksisrettet utdanningsforskning Udir «Bedre læringsmiljø» Høgskolen

Detaljer

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune

Utdanningsavdelingen. Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011. Vest-Agder Fylkeskommune Utdanningsavdelingen Kompetanseplan for utdanningssektoren 2011-2013 Årsplan 2011 Vest-Agder Fylkeskommune Innhold Forankring... 2 Mål... 3 Kompetansestrategi for Vest-Agderskolen... 4 Etterutdanning...

Detaljer

Kultur for læring. Lars Arild Myhr

Kultur for læring. Lars Arild Myhr Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12

Den gode skole. Thomas Nordahl 12.03.12 Den gode skole Thomas Nordahl 12.03.12 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar

Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen. Professor Thomas Nordahl, Hamar Resultater og utfordringer i arbeid med LP-modellen Professor Thomas Nordahl, Hamar 30.10.08 Forståelse av kvalitet i praksis Kvalitativ god opplæring realiserer elevenes potensial for både faglig og sosial

Detaljer

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015

Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid. Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Tilstandsrapport som bakgrunn for utviklingsarbeid Fylkesråd Aasa Gjestvang 23.oktober 2015 Krav til skoleeier Opplæringsloven 13-10: skoleeier skal ha et forsvarlig system for å vurdere om kravene i lov

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013

SAKSFRAMLEGG. Sak 143/13. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 13/678 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2013 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Kjelsås skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Kjelsås Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Ungdomstrinnsatsinga

Ungdomstrinnsatsinga Ungdomstrinnsatsinga 2012-2016 Stortinget behandla stortingsmeldinga om ungdomstrinnet Meld. St. 22 (2010 2011) Motivasjon Mestring Muligheter i januar 2012. Strategi for ungdomstrinnet: Motivasjon og

Detaljer

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak.

Del A: Oversikt over framdrift i bruk av nasjonale støttetiltak. Saksbehandler: Petter aagensen Vår dato: 15.04.2016 Deres dato: Vår referanse: 2013/6571 Deres referanse: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Årlig indikatorrapport for Ungdomstrinn i utvikling

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Jordal skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Jordal skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011

VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 VIRKSOMHETSPLAN FOR 2011 Planen bygger på: Mål og visjoner for Drammenssamfunnet: Miljø og kompetansebyen Drammen. En tett, mangfoldig og levende by i et vakkert landskap. Visjon og hovedmål for grunnskolen

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 16/687 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN I DØNNA 2016 Rådmannens innstilling: Kommunestyret tar den framlagte Tilstandsrapport Grunnskolen

Detaljer

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring.

SAKSDOKUMENT. De aller fleste elevene i Nittedalskolen trives på skolen, har gode relasjoner til lærerne sine, utfordres faglig og opplever mestring. SAKSDOKUMENT Arkivsaknr.: 16/02476-2 Arkivkode: 0 Saksbehandler Line Tyrdal Saksgang Møtedato Hovedutvalg for oppvekst og utdanning 05.09.2016 Kommunestyret 26.09.2016 TILSTANDSRAPPORT FOR GRUNNSKOLEN

Detaljer

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14

Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre. Thomas Nordahl 11.02.14 Forebygging i pedagogiske institusjoner og samarbeid med foreldre Thomas Nordahl 11.02.14 Innhold Utfordringer og forskningsbasert kunnskap i skolen Resultater fra en kartleggingsundersøkelse i barnehagen

Detaljer

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl Kartlegging av Bedre læringsmiljø Thomas Nordahl 18.09.14 Innhold Forståelse av læringsmiljøet i skolen Presentasjon av kartleggingsresultater Kapasitetsbygging, kollektiv kompetanseutvikling og profesjonelle

Detaljer

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013

Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Skolering analyseverktøy og prosess Orkdal 2013 Program for dagen Program 1. dag: Presentasjon Litt om Gnist og skolebasert kompetanseutvikling Orientering om/ presentasjon av undersøkelsene og prosesser

Detaljer

KS-samling Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten. Tove Randi Skjelkvåle

KS-samling Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten. Tove Randi Skjelkvåle KS-samling 07.03.2016 Kompetanseplanlegging på skoleområdet i Vestre Toten Tove Randi Skjelkvåle Kompetanseplanlegging Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva har vært lurt? Hvor sto vi? Hvor står vi? Hvor

Detaljer

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011

Analyse av nasjonale prøver i regning 2011 Analyse av nasjonale prøver i regning Denne analysen omhandler nasjonale, fylkesvise og kommunale resultater for nasjonale prøver i regning på., 8. og 9. trinn for. Sammendrag Guttene presterer noe bedre

Detaljer

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling

Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no eller tlf. 95 98 04 98. Saker til behandling MØTEINNKALLING Utvalg for kultur og levekår Dato: 16.05.2013 kl. 9:30 Sted: Hol kommunehus, møterom bankbygget Arkivsak: 12/00192 Arkivkode: 040 Forfall meldes snarest til politisk møtesekretær reidun.bokko@hol.kommune.no

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune BAKGRUNN Læreplanen LK06 og Bergen kommunes plan for kvalitetsutvikling «Sammen for kvalitet», definerer lesing som et satsingsområde. Fagplanen

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015

KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...

Detaljer

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.

Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013. Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr. Påvirker ulike styringssystem elevenes skoleprestasjoner? Oslo 12.-13. mars 2013 Liv Bente Hannevik Friestad Førsteamanuensis. dr.oecon Innhold Bakgrunn Om delprosjektet Delstudie 1: Skolenes bruk av NP-resultatene

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordstrand skole Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Nordstrand Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i

Detaljer

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10

Melding til utvalg for kultur og oppvekst /10 SANDNES KOMMUNE RÅDMANNEN Melding til utvalg for kultur og oppvekst 18.01.10 28/10 Arkivsak : Arkivkode : Saksbehandler : Hege Egaas Røen MOBBING I SANDNESSKOLEN Utvalgte skoler i Sandnes ble høsten 2009,

Detaljer