GULATING LAGMANNSRETT

Transkript

1 GULATING LAGMANNSRETT DOM Avsagt: Saksnr.: AST-GULA/AVD1 Domarar: Meddommere: Lagdomar Lagdomar Lagdomar Ove Midttun Haakon Meyer Ole-Arne Linga Den offentlege påtalemakta mot Statsadvokat Rune Høgberg Thomas Thendrup Advokat Ellen Holager Andenæs Advokat Berit Reiss Andersen

2 Rogaland statsadvokatembete fremja 6. juli 2005 for Stavanger tingrett mot Thomas Thendrup, fødd 4. januar 1971 og 10 andre følgjande tiltalevedtak: I Straffeloven 268 annet og tredje ledd, jf. 267 første og tredje ledd, jf. 60a for som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, i hensikt derved å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand som helt eller delvis tilhører en annen, ved å øve vold mot en person eller sette ham ute av stand til forsvar eller ved hjelp av trusler som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person, eller å ha medvirket til dette. Ranet er grovt særlig fordi det ble truet med skytevåpen, og fordi ranet var nøye planlagt og gjaldt en betydelig verdi. Ranet hadde døden til følge. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: nr. 1 Toska, nr. 2 Schumann, nr. 3 Havnå, nr. 4 Betew, nr. 5 Halimi, nr. 6 Kodzadziku, nr. 7 Andersen, nr. 8 Christensen, nr. 9 Dan Pettersen, nr. 10 Johnny Thendrup og nr. 11 Thomas Thendrup Mandag 5. april 2004 ca kl på Domkirkeplassen i Stavanger ranet de etter detaljert planlegging tellesentralen Norsk Kontantservice AS (NOKAS). De var iført mørke kjeledresser, skuddsikre vester, hjelmer eller finlandshetter og hansker, og bevæpnet med blant annet AG3 geværer, MP5 maskinpistoler, Zastava automatgevær (modell Kalashnikov), US-karabin og Remington pistol cal 45. Tilnærmet samtidig som tilslaget mot tellesentralen blokkerte de utkjørselen fra Stavanger politistasjon med en stjålet Volvo lastebil som ble satt i brann. Fluktbiler ble plassert i Sørmarka utenfor sentrum. De knuste en glassrute til tellesentralens lokaler ved å slå med slegge, bruke rambukk og skyte mer enn 100 skudd med automatvåpen. Flere ansatte flyktet, og glassplinter og prosjektiler trengte inn i lokalene. Minst syv av ranerne tok seg inn i tellesentralen. Samtidig holdt tre eller fire ranere bevæpnet med automatvåpen og enhåndsvåpen vakt i området ved Domkirkeplassen, hvor et større antall personer og kjøretøyer passerte. De avfyrte en rekke skudd mot politiet og politiets kjøretøyer. En polititjenestemann i sivil og en syklist ble truet med våpen og holdt som gisler for en kortere periode. Operativ uteleder, politiførstebetjent Arne Sigve Klungland, ble skutt i hodet med et AG3 gevær av en av ranerne mens han satt i politiets uniformerte kommandobil i Kongsgaten, og døde etter kort tid. Fra Norsk Kontantservice AS tok de ca 56 millioner kroner i norsk og utenlandsk valuta. De forsvant fra Domkirkeplassen i 3 stjålne biler, en Range Rover personbil, en Ford Expedition varebil og en Saab 95 stasjonsvogn, mens de avfyrte flere skudd. I Sørmarka satte de fyr på bilene som var brukt under ranet, og flyktet videre i de parkerte fluktbilene. I straffesaka mot dei tiltalte fastsette Stavanger tingrett 10. mars 2006 i domsslutninga punkt 11 følgjande : Thomas Thendrup, født , dømmes for en overtredelse av straffelovens og 3. ledd jfr. 267, 1. og 3. ledd jfr. 60a til forvaring med en tidsramme på 16 år og en minstetid på 10 ti år, jfr. straffelovens 39c nr. 1 jfr. 39e 1. og 2. ledd. I tidsrammen og minstetiden fragår 332 trehundreogtrettito dager for utholdt varetektsfengsel, jfr. straffelovens 60. Vidare vart Thomas Thendrup dømd til å betala følgjande borgarlege rettskrav: "(14) David Alexander Toska, født , Kjell Alrich Schumann, født , Erling Mathias Havnå, født , Metkel Negassie Betew, født , Ridvan Halimi, født , Ikmet Kodzadziku, født , Lars-Erik AST-GULA/AVD1

3 Andersen, født , Alf Henrik Christensen, født , Dan Pettersen, født , Johnny Thendrup, født , Thomas Thendrup, født , Thomas Oscar Ingebrigtsen, født og William Pettersen, født dømmes in solidum til å betale erstatning til If Skadeforsikring med til sammen kr kronerfemtimillionerfirehundreogsekstifemtusenfemhundre-ogsyttifire -. (15) David Alexander Toska, født , Kjell Alrich Schumann, født , Erling Mathias Havnå, født , Metkel Negassie Betew, født , Ridvan Halimi, født , Ikmet Kodzadziku, født , Lars-Erik Andersen, født , Alf Henrik Christensen, født , Dan Pettersen, født , Johnny Thendrup, født , Thomas Thendrup, født , Thomas Oscar Ingebrigtsen, født og William Pettersen, født dømmes in solidum til å betale erstatning til Norsk Kontantservice AS (NOKAS) med kr kronerfemtitusen (17) David Alexander Toska, født , Kjell Alrich Schumann, født , Erling Mathias Havnå, født , Metkel Negassie Betew, født , Ridvan Halimi, født , Ikmet Kodzadziku, født , Lars-Erik Andersen, født , Alf Henrik Christensen, født , Dan Pettersen, født , Johnny Thendrup, født og Thomas Thendrup, født dømmes in solidum til å betale forsørgertapserstatning til fordel for Aslaug Klungland med kr kronertohundreogtjuefemtusen -. (18) David Alexander Toska, født , Kjell Alrich Schumann, født , Erling Mathias Havnå, født , Metkel Negassie Betew, født , Ridvan Halimi, født , Ikmet Kodzadziku, født , Lars-Erik Andersen, født , Alf Henrik Christensen, født , Dan Pettersen, født , Johnny Thendrup, født og Thomas Thendrup, født dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til fordel for: Aslaug Klungland med kr kronertohundreogfemtitusen -. Kjetil Klungland med kr etthundreogfemtitusen -. Renate Klungland med kr etthundreogfemtitusen -. (19) David Alexander Toska, født , Kjell Alrich Schumann, født , Erling Mathias Havnå, født , Metkel Negassie Betew, født , Ridvan Halimi, født , Ikmet Kodzadziku, født , Lars-Erik Andersen, født , Alf Henrik Christensen, født , Dan Pettersen, født , Johnny Thendrup, født , Thomas Thendrup, født , Thomas Oscar Ingebrigtsen, født og William Pettersen, født dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til fordel for: NN med kr kroneråttitusen -. NN med kr kroneråttitusen -. NN med kr kroneråttitusen -. NN med kr kroneråttitusen og til Politibetjent NN med kr kronertrettitusen AST-GULA/AVD1

4 Thomas Thendrup fremja fullstendig anke. Gulating lagmannsrett vedtok den 19. juni 2006 at anken skulle fremjast. Ankesaka mot mellom andre Thomas Thendrup vart handsama med lagrette i Gulating lagmannsrett. For Thomas Thendrup sitt vedkomane vart lagretta stilt eit hovudspørsmål og to tilleggsspørsmål i samsvar med tiltalevedtaket mot han. Lagretta svara nei på hovudspørsmålet. Lagmannsretten dei tre embetsdomarane vurderte svara frå lagretta og gjorde 19. januar 2007 følgjande vedtak: Lagmannsretten finner enstemmig at det er utvilsomt at Thomas Thendrup, født 4 januar 1971, er skyldig i det for ham hovudspørsmål 1 beskrevne forhold. Lagmannsretten finner enstemmig at saken blir å behandle pånytt i medhold av straffeprosessloven 376 bokstav a. For øvrig legges lagrettens kjennelse til grunn for den videre behandling. Ny ankeførehaving mot Thomas Thendrup vart i samsvar med vedtaket halden i Stavanger tinghus over 11 rettsdagar i tida frå 13. august til og med 3. september For påtalemakta møtte statsadvokat Rune Høgberg. Politioverbetjent Bjørn Kåre Dahl frå Rogaland politidistrikt som gav forklaring som vitne, fekk høve til å vera til stades under heile førehavinga, jf stprl 129. Den tiltalte, Thomas Thendrup som møtte saman med oppnemnde forsvararar, advokatane Ellen Holager Andenæs og Berit Reiss-Andersen, gav forklaring. Det var elles høyrt 40 vitne, av desse 5 sakkunnige vitne. Lagmannsretten fekk også forklaring frå oppnemnd rettsmedisinsk sakkunnig, lækjar Pål Abrahamsen. Oversynet over andre prov går fram or rettsboka. Lagmannsretten saman med aktor og forsvararar var på synfaring i Nedre Dalgate 41 i Stavanger. Aktor sette fram følgjande påstand: "1 Thomas Thendrup, født , dømmes for overtredelse av straffeloven 268, annet og tredje ledd, jfr. 267, første og tredje ledd, jfr. 60a, til forvaring med en tidsramme på 15 år og en minstetid på 10 år. I tidsrammen og minstetiden fragår 874 dager for utholdt varetekt. 2 Han dømmes, in solidum med David Alexander Toska, Kjell Alrich Schumann, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ridvan Halimi, Ikmet Kodzadziku, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen, Johnny Thendrup, Thomas Oscar Ingebrigtsen og William Pettersen, til å betale erstatning til If Skadeforsikring med kr , AST-GULA/AVD1

5 3 Han dømmes, in solidum med David Alexander Toska, Kjell Alrich Schumann, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ridvan Halimi, Ikmet Kodzadziku, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen, Johnny Thendrup, Thomas Oscar Ingebrigtsen og William Pettersen, til å betale erstatning til Norsk Kontantservice AS (NOKAS) med kr ,-. 4 Han dømmes, in solidum med David Alexander Toska, Kjell Alrich Schumann, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ridvan Halimi, Ikmet Kodzadziku, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen og Johnny Thendrup, til å betale forsørgertapserstatning til fordel for Aslaug Klungland med kr ,-. 5 Han dømmes, in solidum med David Alexander Toska, Kjell Alrich Schumann, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ridvan Halimi, Ikmet Kodzadziku, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen og Johnny Thendrup til å betale oppreisningserstatning til - Aslaug Klungland, kr ,- - Kjetil Klungland, kr ,- - Renate Klungland, kr ,-. 6 Han dømmes, in solidum med David Alexander Toska, Kjell Alrich Schumann, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ridvan Halimi, Ikmet Kodzadziku, Lars-Erik Andersen, Alf Henrik Christensen, Dan Pettersen, Johnny Thendrup, Thomas Oscar Ingebrigtsen og William Pettersen, til å betale oppreisningserstatning til - NN, kr ,- - NN, kr ,- - NN, kr ,- - NN, kr ,- - Politibetjent NN, kr ,- Oppfyllingsfristen for de borgerlige rettskrav er 2 uker fra dommens forkynnelse. Forsvararane fremja påstand om at Thomas Thendrup skulle frifinnast. Subsidiært at han måtte handsamast på mildaste måte. Den tiltalte Thomas Thendrup er fødd 4. januar Han dreiv som sjølvstendig næringsdrivande med budbilteneste då han var gripen av politiet sikta for NOKAS-ranet. Han bur i Garver Ytterborgsvei 93 i Oslo, men har vore varetektsfengsla sidan mai AST-GULA/AVD1

6 Thomas Thendrup er ugift og har delt omsorg for ein gut på 11 år. Den tiltalte er domfelt seks gonger tidlegare. Siste domen er frå 12. februar 2001 og galdt eit væpna ran i Oslo i juli Thomas Thendrup sa seg ikkje straffskuldig. Han forklarte at han ikkje hadde vore med under ranet i Stavanger 5. april Han var i Oslo den aktuelle dagen og fekk høyra om ranet på radio eller fjernsyn. Thomas Thendrup kan ikkje sikkert seia kva han gjorde den dagen, men held det ikkje for utenkjeleg at han var saman med sonen si. NOKAS-ranet Båe partane gav uttrykk for at den utgreiinga som er gjort av Gulating lagmannsrett i domen 15. februar 2007 og som Høgsterett bygde på i domen 26. juni 2007, etter deira syn er dekkande for tilhøva før, under og etter ranet av NOKAS 5. april For denne lagmannsretten førde påtalemakta ei rekkje vitne og la fram dokumentasjon kring tilhøva før, under og etter ranet. På grunnlag av provføringa er denne lagmannsretten også komen til at dei nemnde utgreiingane er dekkande. For å sikra ei heilskapeleg framstelling av saka mot Thomas Thendrup, gjev lagmannsretten att avsnitta frå og med 25 til og med 52 i den nemnde domen i Høgsterett. I høve til saka mot Thomas Thendrup er det ein del faktiske opplysningar som ikkje er nemnande dekka i utgreiingane i domane 15. februar 2007 og 26. juni 2007, og denne lagmannsretten vil difor gjera nærare greie for desse opplysningane i den grad dei kan tenkjast å ha innverknad på utfallet av saka mot Thomas Thendrup. I dom 29. juni 2007 i Høgsterett, avsnitta heiter det: (25) Frem til mai 2004 holdt Norsk Kontantservice AS (NOKAS) til i Norges Banks lokaler på Domkirkeplassen i Stavanger sentrum. Hovedvirksomheten til NOKAS er å håndtere betydelige mengder kontanter for banker og bankenes næringslivskunder. (26) Ranet av NOKAS fant sted om morgenen mandag 5. april 2004, som var begynnelsen på påskeuken. Ranerne ankom Domkirkeplassen i tre biler. Fra ranet begynte ca. klokken til ranerne forlot Domkirkeplassen, gikk det omtrent 20 minutter. Elleve mann var direkte involvert i ranet - flere av dem tungt bevæpnet. Lagmannsretten fremhever at ranet bl «gjennomført nærmest som et militært kommandoraid». Av ransutbyttet på omkring 57 millioner kroner er omkring 51 millioner kroner ikke kommet til rette. (27) For å hindre eller i det minste forsinke politiets utrykning under ranet, parkerte en av ranerne en lastebil i utkjørselen fra politihuset. Han satte fyr på lastebilen og kastet bokser med tåregass mot hovedinngangen til politihuset. (28) Anslaget på Domkirkeplassen ble ledet av David Aleksander Toska. Ranslaget delte seg i tre grupper: AST-GULA/AVD1

7 (29) En gruppe på syv personer rykket inn i bakgården til NOKAS-bygget via hovedinngangen i nabobygget, Handelens Hus. Fra bakgården var det et vindu inn til tellesentralen, og gjennom dette vinduet skulle ranerne ta seg inn. Gruppen besto av David Aleksander Toska, Erling Mathias Havnå, Metkel Negassie Betew, Ikmet Kodzadziku og Lars-Erik Andersen, i tillegg til to personer som ikke er parter i ankesaken for Høyesterett. Politiet har etterlyst en person Jusuf Hani - som man mener er en av de to. Videre er Thomas Thendrup tiltalt for å ha deltatt under ranet, men som jeg har vært inne på, er skyldspørsmålet ikke rettskraftig avgjort for hans del. (30) To personer Ridvan Hamlimi og Kjell Alrich Schumann - skulle holde vakt ved inngangen til Handelens Hus. Imidlertid ble Halimis oppgave under ranet mer å være bindeledd mellom ranerne inne i NOKAS-lokalet og de som sto vakt utenfor. (31) To personer Johnny Thendrup og Audun Lystad, som senere er død - tok oppstilling ute på Domkirkeplassen. (32) Ranerne var kledd i mørke kjeledresser og støvler og var maskert med balaklavaer eller finlandshetter. Flere hadde mørke briller, og de som skulle stå vakt, hadde også hjelm. Noen hadde skuddsikre og andre hadde stikksikre vester over eller under kjeledressen. Slik fremsto ranerne nærmest som uniformerte, og mange som så dem ute på Domkirkeplassen, trodde de var politifolk. (33) Flere av ranerne var tungt bevæpnet med tohåndsvåpen, som Zastava automatgevær, modell Kalashnikov og AG3-gevær, etthåndsvåpen eller begge deler. De hadde store mengder med ammunisjon lett tilgjengelig under hele ranet. (34) Da gruppen på syv personer kom inn i bakgården, forsøkte de først å slå inn vinduet med en slegge, deretter med rambukk. Det viste seg at vinduet hadde sikkerhetsglass som ikke lot seg knuse med slagredskap, og ranerne ble forsinket i forhold til tidsskjemaet. Toska skjøt en rekke skudd med et Kalashnikov-gevær mot vinduet, men heller ikke dette fikk vinduet til å knuse. Schumann ble hentet inn, og han skjøt med et AG3-gevær til ruten kunne slås ut med et par slag og falt ut, nærmest som et teppe. Det ble utløst 113 skudd i bakgården. (35) Ranerne rykket deretter inn i tellesentralen og begynte en intens aktivitet med å pakke penger i bager og bære bagene ut i bilene. (36) I lokalet innenfor vinduet var det denne morgenen fire ansatte til stede. De oppdaget ranerne idet de kom inn i bakgården og begynte å slå med slegge på vinduet. En eller flere av de ansatte stuet bort paller med penger, slik at ransutbyttet ble mindre enn det kunne ha blitt. Deretter flyktet de opp i bygget. (37) Ranerne fikk med seg penger som lå i lokalet, men ikke fra hvelvet; det var stengt med en gitterport. Et betydelig beløp av ransutbyttet på rundt 57 millioner kroner var i tohundrekronesedler. (38) Mens ranerne holdt på inne i NOKAS-bygget, kom politiet til Domkirkeplassen. En politibil med politibetjentene Erik Håland og Steffen Thesen hadde vært ute på oppdrag og var derfor ikke hindret av den brennende lastebilen i utkjørselen fra politihuset. Da de kom kjørende inn på plassen, rettet (Johnny) Thendrup våpen mot bilen. Politibetjentene kjørte da inn i Kirkegaten og forlot bilen. De var utstyrt med tjenesterevolvere og tok oppstilling på hver sin side av Hennes og Mauritzbygget, som også vender ut mot Domkirkeplassen. Johnny Thendrup og Audun AST-GULA/AVD1

8 Lystad hadde på dette tidspunktet trukket seg tilbake til en fluktbil som var plassert ved Mariakirkeruinene. (39) Flere personer passerte ranerne som holdt vakt på Domkirkeplassen - til fots eller per sykkel, bil eller buss. De var uvitende om alvoret i situasjonen. Mange trodde det var en øvelse. (40) Etter kort tid ble det skuddveksling mellom ranerne ved Mariakirkeruinene og politiet. Ett skudd fra politibetjent Håland traff Johnny Thendrup i låret. Kort etter at skuddvekslingen begynte, tok ranerne en syklist som gissel. Politiet avsluttet da sin skyting, mens ranerne fortsatte med å løsne et betydelig antall skudd. Politibetjent Thesen opplyste over sambandet mens skytingen pågikk at «(d)e skyde heilt vilt, nå». (41) Lagmannsretten har ikke tatt noe sikkert standpunkt til om det var ranerne eller politiet som skjøt først ute på Domkirkeplassen, men har vist til at det uansett var ranerne som startet med massiv skyting i bakgården til NOKAS-bygget. (42) I en kort periode ble også politibetjent Fred Sherling tatt som gissel. Han hadde kommet til Domkirkeplassen med sykkel og forsøkte å få sivile som intetanende oppholdt seg der, i sikkerhet. Mens Sherling ble holdt i bakken, skjøt Schumann over hodet på ham mot en sivil politibil som var parkert i nærheten, og som det da ikke var noen polititjenestemenn i. Sherling klarte å komme seg unna Schumann skiftet magasin. (43) Politiførstebetjent Arne Sigve Klungland kjørte politiets kommandobil inn Kongsgaten mot Domkirkeplassen. Schumann skjøt flere skudd mot bilens førerside i området rundt og i høyde med billyktene. Klungland rygget da bilen og stoppet opp foran en buss. Schumann har forklart at han så stilte om geværet og siktet mot blålysene på kommandobilen, men at skuddene gikk lavere enn han mente skulle skje. Ett av skuddene gikk gjennom frontruten og traff Klungland i hodet. Klungland mistet øyeblikkelig bevisstheten og døde kort tid etterpå. (44) Mens skuddvekslingen pågikk, var ranerne i ferd med å avslutte aksjonen inne i tellesentralen, og bager med penger ble båret ut. Ranerne satte seg i de tre ventende bilene og forlot Domkirkeplassen. Det ble løsnet skudd fra noen av bilene. (45) Ranslaget kjørte til Sørmarka for omlasting og videretransport. Alf Henrik Christensen ventet på dem der med to biler og hadde inntil da holdt vakt på stedet. En del ransutstyr og bekledning ble lagt i ransbilene, som så ble tent på. (46) Ranerne kjørte deretter fra Sørmarka i en fluktrute som var nøye vurdert på forhånd. Christensen og fem av ranerne dro til Nedre Dalgate gate 41, hvor I hjalp til med å få inn folk, utstyr og pengebager. For øvrig begynte ranerne på arbeidet med å skaffe seg alibi og med å levere tilbake leiebiler. (47) William Pettersen kom til Stavanger to uker etter ranet for å hente utstyr og antakeligvis også ransutbytte. (48) David Aleksander Toska hadde hatt hovedansvaret for planleggingen og forberedelsene til ranet, som var både langvarig og omhyggelig. Toska bosatte seg høsten 2003 i Skjeneholen i Sandnes. Han vurderte mulighetene for ulike former for kriminalitet og begynte senest tidlig på vinteren 2004 å planlegge ran av NOKAS. Gjennom Thomas Oscar Ingebrigtsen fikk han kontakt med en tidligere vekter ved NOKAS, som blant annet hadde god kjennskap til lokalene til AST-GULA/AVD1

9 tellesentralen og rutinene der. Tidlig i planleggingsfasen spante Toska på virksomheten i tellesentralen. (49) Deltakere i ranslaget ble rekruttert fra kriminelle miljøer på Østlandet og i Sverige. Toska kjente godt til de fleste av dem, og var venn av flere. (50) I forberedelsesfasen støttet Toska seg særlig til Kjell Alrich Schumann, som for anledningen hadde bosatt seg i Stavanger i leid leilighet, og til Metkel Negassie Betew og Ridvan Halimi. Også andre deltok under forberedelsene. (51) Planen bygget på at ranerne måtte være i stand til å bruke skytevåpen for å sikre retretten fra åstedet, og behovet for våpen og ammunisjon ble vurdert nøye. Av andre momenter som har spilt inn i planleggingen, nevner jeg at ranet skulle skje i begynnelsen av påskeuken, hvor bemanningen på politihuset var redusert. Toskas plan inkluderte også det å ta ansatte som gisler eller å true dem til å vise hvor pengene var og låse opp deler av lokalet som eventuelt var avlåst, for eksempel hvelv. Dette var de øvrige deltakerne i ranet innforstått med. Ranerne håpet å kunne få med seg rundt 100 millioner kroner fra tellesentralen. (52) Av Dan Pettersen leide Toska leiligheten i Nedre Dalgate 41, bare noen hundre meter fra Domkirkeplassen, som skulle tjene som base eller «oppleggsleilighet». Forberedelsene ellers besto blant annet i å spane på politiet, å skaffe våpen, ammunisjon, biler og utstyr og å fastlegge og prøvekjøre fluktruter. Lagmannsretten uttaler at mengden av våpen, ammunisjon og utstyr som ble skaffet var «langt mer enn det som var nødvendig 'for å skremme politiet fra å aksjonere'. Det var mer rettet mot og forberedelse til at man ville kunne bli beskutt og for å sikre en retrett». Av annet utstyr som ble anskaffet, nevner jeg skudd- og stikksikre vester, slegge, rambukk, bager og kjeledresser. Lagmannsretten sine merknader: Skuldspørsmålet Eit fleirtal i lagmannsretten, Midttun, Meyer, Linga, Handeland og Nyman er komen til at Thomas Thendrup tvillaust var med på ranslaget 5. april Både objektive og subjektive vilkår for domfelling er stetta og Thomas Thendrup må difor dømast i samsvar med tiltalevedtaket. Fleirtalet byggjer avgjerda på at Dan Pettersen under politiavhøyr 2. mai 2005 plukka ut Thomas Thendrup som ein av dei fem frå ranslaget som kom til Nedre Dalgate 41 den 5. april 2004 køyrande i ein varebil og hadde med seg ransutbytet, våpen og anna ransutstyr som vart teke inn i huset. Utplukkinga Dan Pettersen gjorde 2. mai 2005 av Thomas Thendrup vert underbygd av at Dan Pettersen den 5. april 2004 eller dagen etter opplyste til Thomas Oscar Ingebrigtsen kven av ranarane som hadde kome til Nedre Dalgate 41. Til Thomas Oscar Ingebrigtsen namngav Dan Pettersen tre ranarar som Apen, Psyko og Nolife. Dan Pettersen som då ikkje kjende namna eller kallenamna på dei to andre som kom, uttrykte seg slik at AST-GULA/AVD1

10 Thomas Oscar Ingebrigtsen skjøna at dei to var to personar som hadde vore i Nedre Dalgate 41 saman med David Aleksander Toska ein gong i siste halvdel av januar månad Dette samværet vert av Thomas Oscar Ingerigtsen omtala som pizzamøtet. Ut frå forklaringane til dei fire som var til stades under pizzamøtet, varde samværet om lag ein times tid. Thomas Oscar Ingebrigtsen, som ikkje kjende til kven alle i ranslaget var, plukka ut Thomas Thendrup og Johnny Thendrup på grunnlag av opplysningane han hadde fått frå Dan Pettersen kort tid etter ranet, kombinert med det han sjølv hadde sett på pizzamøtet. Fleirtalet legg til grunn at personen som gjekk under kallenamnet Apen var Metkel Negassie Betew. Vidare var Audun Lystad som gjekk under kallenamnet Psyko, ein av dei som kom til Nedre Dalgate 41 etter ranet. Denne opplysninga er stadfesta av fleire av dei involverte. Kjell Alrich Schumann som vart kalla Nolife, opplyste at han var ein av dei som drog til Nedre Dalgate 41 etter ranet. Fleirtalet legg dette til grunn. Det same gjeld for Johnny Thendrup som opplyste at også han vart frakta til Nedre Dalgate 41. Etter fleirtalet sitt syn var Dan Pettersen saman med dei fem frå ranslaget over to økter den 5. april Ut frå forklaringane frå fleire av dei som hadde vore til stades, var Dan Pettersen saman med dei fem ranarane over timar før to av ranarane ut på ettermiddagen eller kvelden 5. april 2004 fór frå huset. Audun Lystad som var svært sjuk, og Johnny Thendrup som var skadd, vart utover dagen den 5. april 2004 hjelpt opp og lagt i senger i tredje høgda i huset. Ransutbytet og ransutstyret vart også bore opp og lagt inn på ein hems ut mot soveromet. Slik tilhøva var i huset i Nedre Dalgate 41, legg fleirtalet til grunn at Dan Pettersen hadde rikt høve til å danna seg eit godt bilete av alle dei fem frå ranslaget som oppheld seg i huset. Etter fleirtalet si vurdering er det ikkje noko som tilseier at Dan Pettersen tok feil då han peika ut Thomas Thendrup på to bilete av i alt 116 bilete av til saman 113 ulike personar den 2. mai Dan Pettersen hadde vore gjennom same biletalbum under avhøyr 6. april 2005 og visste såleis kven av ranarane som det var bilete av i albumet. Dan Pettersen gav under avhøyret 2. mai 2005 utfyllande opplysningar om utsjånaden til Thomas Thendrup knytt opp mot dei to bileta han plukka ut i albumet. Politiførstebetjent Torbjørn Aasbø forklarte at Dan Pettersen under gjennomlesinga av forklaringa frå 2. mai 2005 var nøye med å kontrollera at biletnummera som stod oppførde i politiforklaringa samsvarde med nummera i biletalbumet. Fleirtalet tek omsyn til at so vel Dan Pettersen som dei andre ranarane, måtte ha vore oppkava både på grunn av ranet i seg sjølv, opplysninga om at ein politimann var drepen og det at dei opplevde det som kritisk for helsa til to av ranarane. Ut frå det som kom fram av provføringa tyder alt på at Dan Pettersen handla adekvat under desse tilhøva. Utplukkinga som Dan Pettersen gjorde av dei fire andre ranarane, byggjer etter fleirtalet sitt syn opp under tiltrua til den utplukkinga han gjorde av Thomas Thendrup AST-GULA/AVD1

11 Den 5. april litt ut på føremiddagen - møtte Dan Pettersen ein kjenning, Stig Malmanger, i nærleiken av Domkirkeplassen. I politiavhøyr ut på hausten 2004 forklarde Dan Pettersen seg om dette møtet og gav samstundes opplysningar om påkleding og utstyr som Stig Malmanger skulle ha hatt på seg ved det høvet. Stig Malmanger stadfestar at dei to møttest, men forklarar at han ikkje gjekk kledd eller bar utstyr som det Dan Pettersen har forklart seg om. Etter fleirtalet sitt syn gjev ikkje opplysninga om det feile minne som Dan Pettersen hadde om påkledinga til Stig Malmanger, nokon grunn til tvila på observasjonsevna til Dan Pettersen. Dan Pettersen hadde vore varetektsfengsla med full isolasjon i om lag fire månader då han gav forklaringa til politiet 2. mai Mellom anna hadde han under fengslingsmøte i tida før avhøyret gjeve uttrykk for at isolasjonen tok på helsa, og han bad difor om å få time hjå psykolog. Forklaringa 2. mai 2005 vart tillyst etter initiativ frå Dan Pettersen sin forsvarar, som også var til stades under delar av avhøyret. Etter fleirtalet si vurdering er det ikkje noko som tilseier at plagene som Dan Pettersen opplevde, gjev grunn til tru at den utplukkinga han gjorde den 2. mai 2005 av den grunn ikkje var påliteleg. Dan Pettersen forklarte at han meiner å hugsa at han av politiførstebetjent Torbjørn Aasbø vart synt bilete av Thomas Thendrup under avhøyret 2. mai 2005 før prosessen med utplukkinga tok til. Politiførstebetjent Torbjørn Aasbø forklarte at det ikkje vart lagt fram bilete før utplukkinga tok til. Slik fleirtalet vurderar dette spørsmålet er det ikkje noko som tilseier at Dan Pettersen vart synt bilete av Thomas Thendrup før han fekk biletalbumet for gjennomgang. Vidare forklarte Dan Pettersen at han opplevde at han fekk gåver av politiet i tida rundt avhøyret 2. mai Det var slikt som at han under fullstendig isolasjon ved eitt høve fekk ha ukontrollert vitjing av kjærasten sin. Vidare vart isolasjonen oppheva. Av påteikning dagsett 28. april 2005 går det fram at påtalemakta ville ta bort pålegget om fullstendig isolasjon for Dan Pettersen sitt vedkomande. Av journalen frå fengselet går det fram at vitjinga av kjærasten vart gjennomført 3. mai Fleirtalet kan i og for seg skjøna at Dan Petersen kunne ha opplevd desse endringane i fengslingsvilkåra som ei slags premiering, men endringane vart bestemt før og gjennomførde i tid etter avhøyret og det er ikkje noko som tyder på at utplukkinga som Dan Pettersen gjorde 2. mai 2005 vart mindre påliteleg på grunn av det som skjedde kring fengslingstilhøva hans på den tida. Fleirtalet kan ikkje sjå at det er opplysningar i saka som tilseier at Dan Pettersen kan ha forklart seg som han gjorde 2. mai 2005, ut frå til dømes å skada Thomas Thendrup eller å verna andre skuldige. I Dan Pettersen sin handlemåte etter avhøyret 2. mai 2005 er det etter fleirtalet si vurdering ikkje teikn som tyder på at han sjølv oppfatta at han peika ut feil mann under avhøyret AST-GULA/AVD1

12 Han var til dømes i avhøyr 19. september 2006 utan at han då gav til kjenne at han kjende seg utrygg på utpeikinga av Thomas Thendrup. Han kom heller ikkje då med merknader til måten avhøyret 2. mai 2005 var gjennomført på. Forsvararen til Dan Pettersen var også til stades under avhøyret 19. september På det tidpunktet måtte i alle høve Dan Pettersen ha skjøna at utpeikinga var eit svært viktig prov for påtalemakta mot Thomas Thendrup. Dan Pettersen har seinare uttala at han er lei seg dersom han tok feil. Forklaringa frå Dan Pettersen for denne lagmannsretten vert av fleirtalet ikkje oppfatta slik at han gjekk attende på det han forklarde 2. mai Dan Pettersen avgrensa denne forklaringa til i hovudsak å svara på spørsmål frå forsvararane. Andre straffedømde i NOKAS-saka, Johnny Thendrup, David Aleksander Toska, Kjell Alrich Schumann, Metkel Negassie Betew og Lars-Erik Andersen gav i sine vitneforklaringar for denne lagmannsretten tydeleg uttrykk at Thomas Thendrup ikkje var med blant ranarane den 5. april Johnny Thendrup har målbore dette tidlegare, medan ingen av dei andre har forklart seg slik før heller ikkje etter at domane mot dei vart rettskraftige. Sams for forklaringane til desse vitna var at dei ikkje gav andre opplysningar som gjer det mogeleg å etterprøva det dei forklarde om at Thomas Thendrup ikkje var med. I og med at desse vitneprova ikkje kan etterprøvast, framstår dei ikkje slik at dei gjev grunnlag for å tvila på den utplukkinga som Dan Pettersen gjorde. Lars-Erik Andersen uttalte til politibetjent Øyvind Frøisland, etter at rolla til Dan Pettersen var avklara under lagrettesaka, at da falt brikkene på plass. Fleirtalet peikar på at politibetjent Øyvind Frøisland oppfatta denne merknaden frå Lars-Erik Andersen slik at han på det tidspunktet meinte at no var rollene til alle dei tiltalte avklara slik dei faktisk hadde vore på ransdagen. Thomas Thendrup har ikkje kunna gjera greie for kva han gjorde 5. april Han kjende til at David Aleksander Toska var flytta til Sandnes, og fekk ein god månad før ranet førespurnad frå Metkel Negassie Betew om han ville vera med på eit ran. Metkel Negassie Betew sa i si vitneforklaring at førespurnaden var konkretisert til eit ran i Stavangerområdet. Ei til to veker etter ranet vitja Thomas Thendrup bror sin, Johnny Thendrup, og fekk då ut frå eiga forklaring opplyst at broren hadde delteke under NOKAS-ranet og at han hadde vorte skada. Thomas Thendrup som hadde vore saman med Johnny Thendrup på vitjing hjå venen David Aleksander Toska i Sandnes i januar same året og hadde eit væpna ran bak seg, sa i forklaringa si at tanken streifa han at han også av den grunn kunne koma i søkjeljoset i samband med NOKAS-ranet. Den 10. mai 2004 møtte han fram hjå politiet etter innkalling til alibi-avhøyr, men han ville ikkje forklara seg. Sjølv om Thomas Thendrup ikkje ville forklara seg til politiet, er det vanskeleg for fleirtalet å skjøna at han som hadde nære band til fleire av dei som han straks visste var med på ranet, ikkje seinare har kunna gjera greie for kva han gjorde den 5. april AST-GULA/AVD1

13 Det er ikkje opplysningar som tyder på at Thomas Thendrup hadde meir pengar mellom hendene i tida etter NOKAS-ranet enn før. Ransutbytet for kvar av dei som var med på Domkirkeplassen, skulle etter det som kom fram under provføringa liggja i overkant av 3 millionar kroner. David Aleksander Toska forklarte at ein del av ranarane hadde fått heile eller delar av sin del av ransutbytet. David Aleksander Toska gjorde ikkje nærare greie for kven som hadde fått og i tilfelle kor mykje. Johnny Thendrup forklarte at han fekk tilbod om ransutbyte, men takka nei. Største delen av ransutbytet er ikkje funne. David Aleksander Toska forklarte at mykje av ransutbytet berre vart borte. Ut frå dette vurderar ikkje fleirtalet fråvær av pengerikdom hjå Thomas Thendrup som indikasjon på at han ikkje var ein av ranarane. Normalt vil deltakarar i ran vera svært varsame med å leggja opp til eit auka pengeforbruk etter ranet for å på det viset unngå å verta lagt merke til. På ein hanske i ei veske funnen om bord på båten Gamle Henningsvær vart det funne DNA-spor av Thomas Thendrup. Den aktuelle veska var ei av fleire vesker som inneheld utstyr som var nytta under ranet eller i tilknyting til ranet. Både Thomas Thendrup og Johnny Thendrup har forklart seg om den aktuelle hansken. Det er ikkje tekniske funn som byggjer opp under desse forklaringane. Funnet av DNA frå Thomas Thendrup er ikkje på nokon måte eit avgjerande prov. Men slik fleirtalet vurderar opplysningane, er DNAfunnet med og byggjer opp under opplysninga om at Thomas Thendrup var med på ranslaget. Det er òg funne spor som kan skriva seg frå utløyst tennsats på hansken. Etter fleirtalet sitt syn gjev ikkje dette funnet grunn til fastslå at hansken har vore nær våpen idet det har vorte avfyrt. Funnet var lite og hansken låg i ei veske saman med andre gjenstandar som det kunne ha vore tennsatspartiklar på. Overføring av tennsatspartiklar frå ein gjenstand til ein annan er ikkje utenkjeleg under slike tilhøve. Ranet var grovt, jf strl 268 andre ledd Ut frå opplegget med ranet innsåg Thomas Thendrup risikoen for at det gjekk med liv under ranet, jf strl 268 tredje ledd. Etter fleirtalet si vurdering kjende Thomas Thendrup til den planlegginga som hadde vore kring eit tilslag i Stavanger-området og at ranet av NOKAS var ein del av verksemda til ei organisert kriminell gruppe med David Aleksander Toska på toppen av rangstigen, jf strl 60a. Mindretalet, Skare og Brueland er komen til at Thomas Thendrup må frifinnast idet dei prova som ligg føre ikkje er tilstrekkjelege til domfelling AST-GULA/AVD1

14 Mindretalet legg til liks med fleirtalet til grunn at Dan Pettersen hadde høve til observera kven dei fem ranarane var over to økter på som til saman gjekk over timar. Sjølv om utpeikinga kjem tydeleg fram i politiforklaringa 2. mai 2005, har Dan Pettersen i retten gjeve uttrykk for at han var usikker på om det var Thomas Thendrup han såg blant dei fem som kom til Nedre Dalgate 41 om morgonen ransdagen. Mindretalet er ut frå det som kom fram i Dan Pettersen si vitneforklaring for denne lagmannsretten, samanhalde med andre prov, ikkje overtydde om at Thomas Thendrup var ein av dei fem ranarane. Det er heller ikkje tekniske spor som knyter Thomas Thendrup til Nedre Dalgate 41. Thomas Oscar Ingebrigtsen si forklaring byggjer på det han hadde høyrt av Dan Pettersen, og ikkje eigne observasjonar. Dan Pettersen si forklaring om at den personen som han seinare plukka ut som Thomas Thendrup var ein av dei to som drog frå Nedre Dalgate 41 alt ransdagen, framstår som underleg all den tid bror til Thomas Thendrup låg att hardt skada og det var eit spørsmål om han kom til å overleva. Fleire dømde etter NOKAS-ranet har i sine vitneprov sagt at Thomas Thendrup ikkje var med på ranet. Etter mindretalet sitt syn kan det ikkje leggjast svært stor vekt på desse forklaringane då dei ikkje kan etterprøvast i høve til det som er avgjerande i denne saka. Mindretalet peikar på at Thomas Thendrup si forklaring om kva han gjorde ransdagen ikkje kan etterprøvast. Dette svekkjer truverdet i høve til forklaringa til Thomas Thendrup på dette punktet. Forklaringa er likevel ikkje så usannsynleg at mindretalet kan sjå bort frå den. Etter mindretalet si vurdering er det heller ikkje andre prov i saka som i tilstrekkjeleg grad er overtyande om at Thomas Thendrup var med på ranet 5. april Med tilvising til merknadane frå fleirtalet, jf strpl 35, første ledd, må Thomas Thendrup dømast for brot på straffelova 268 andre og tredje ledd, jf 267 første, jf 60a. Straffutmålinga Ved straffutmålinga legg lagmannsretten til grunn at Thomas Thendrup var ein av dei 11 deltakarane i ranslaget på Domkirkeplassen. Ut frå opplysningar om kvar dei andre ranarane var plassert og kva oppgåver dei hadde under oppmarsjen og gjennomføringa av ranet, legg lagmannsretten til grunn at Thomas Thendrup var ein av dei sju ranarane som tok seg inn i NOKAS-lokalet. Han hadde som dei andre ranarane som gjekk inn i NOKASlokalet, på seg svart kjeldress, stikksikker vest og finlandshette eller balaklava. Det er ikkje opplysningar i saka som gjev haldepunkt for at Thomas Thendrup var væpna under ranet. Han var pengeplukkar og hadde oppgåve med å frakta ransutbytet ut i dei ventande bilane AST-GULA/AVD1

15 Vidare legg lagmannsretten til grunn at han var med på å bera ransutbyte, våpen og ransutstyr inn i Nedre Dalgate 41 frå bilen. Thomas Thendrup er ein ven av David Aleksander Toska. Det same galdt i høve til Metkel Negassie Betew. Thomas Thendrup var saman med Johnny Thendrup på vitjing hjå David Aleksander Toska i husværet hans i Skjeneholen i Sandnes ein gong i siste halvdelen av januar månad Ved det høve vart dei tre køyrde frå Skjeneholen til Nedre Dalgate 41 der dei møtte Dan Pettersen og Thomas Oscar Ingebrigtsen til det som vert kalla pizzamøtet, jf merknadane side 10. Thomas Thendrup og Johnny Thendrup kom til Sandnes i kveldinga ein laurdag og reiste attende til Oslo dagen etter. Det var meininga at Metkel Negassie Betew skulle vera med på turen til Sandnes, men han vart, av grunnar som lagmannsretten ikkje kjenner, hindra. Det var 16 telekontaktar eller freistnader på slike mellom Thomas Thendrup og David Aleksander Toska i tida 13. til 22. februar David Aleksander Toska, som elles vinteren/våren 2004 ikkje nytta eigen telefon, hadde telefonen sin aktivisert i tida 8. til 23. februar Thomas Thendrup og David Aleksander Toska møttest også i Oslo i samband med gravferda til William Ellingsen. Perioden kring gravferda til William Ellingsen framstår som ein fase med aktiv ransplanlegging. Lagmannsretten byggjer dette på forklaringane frå Metkel Negassie Betew og Lars-Erik Andersen. Mellom Thomas Thendrup og Metkel Negassie Betew var det i tida frå årsskiftet framover mot NOKAS-ranet 160 telekontaktar eller freistnader på slike. Siste telekontakt mellom dei to før ranet var 26. mars Det kan ikkje leggjast til grunn at ransplanlegging var emne under desse telekontaktane. Etter lagmannsretten sitt syn er det ikkje opplysningar i saka som tilseier at Thomas Thendrup var med under ransplanlegginga. Etter vitneforklaringane frå Dan Pettersen og Thomas Oscar Ingebrigtsen vart det under samkoma pizzamøtet - i Nedre Dalgate 41 ikkje drøfta ransplanar. Det er heller ikkje opplysningar som tilseier at han hadde oppgåver med å skaffa utstyr eller folk. Thomas Thendrup har av tidlegare rettar vorte tillagt rolla som den som på eit vis fekk Johnny Thendrup inn på ranslaget. Provføringa for denne lagmannsretten gjer at det ikkje kan leggjast til grunn at Thomas Thendrup kan seiast å vera den som rekrutterte Johnny Thendrup. Sjølv om Thomas Thendrup hadde nære samband til sentrale personar i den organiserte kriminelle gruppa, er det ikkje prov for at han sjølv var ein del av gruppa. Vidare har det kome fram at det ved to høve; ein gong ved månadsskiftet januar/februar og ein gong i midten av mars 2004, var oppmarsj til ran. Det som er kome fram av opplysningar om desse to opplegga, gjev ikkje grunnlag for å plassera Thomas Thendrup som ein av AST-GULA/AVD1

16 deltakarane. Køyrelister frå transportfirmaet Speedy syner at Thomas Thendrup hadde køyreoppdrag i den aktuelle tida for oppmarsjen i midten av mars månad. Thomas Thendrup som kjende dei sentrale personane i den organiserte kriminelle gruppa, var klar over at ranet vart gjennomført som ein lekk i verksemda til denne gruppa. Ved straffutmålinga tek lagmannsretten utgangspunkt i merknadane i domen 29. juni 2007 i Høgsterett under avsnitta der det heiter følgjande: "(53) Generelle straffutmålingsmomenter (54) Det forhold som etter mitt syn veier tyngst ved straffutmålingen, er at ranerne - tungt bevæpnet - tok kontroll over et område midt i Stavanger sentrum hvor det befant seg mange mennesker, og der utløste en rekke skudd, slik at en polititjenestemann ble drept og mange andre menneskers liv ble satt i fare. (55) Særlig alvorlig er dette fordi en viktig del av ransopplegget var å sette politiet ut av spill, dels ved å blokkere utkjørselen fra politihuset, dels ved å skyte mot politifolk som nærmet seg NOKAS-bygget. På denne måten ble politiet både hindret i å beskytte de mennesker som helt plutselig og uforskyldt befant seg i en svært farlig situasjon, og i å stanse ranerne. (56) Ranerne skjøt en rekke skudd mot politiet. Ett av skuddene som Schumann avfyrte, fikk den fatale følge at politiførstebetjent Arne Sigve Klungland ble skutt og drept. Klungland var da forholdsvis langt borte fra der ranerne var - i ferd med å rygge kommandobilen - og var ingen direkte trussel mot gjennomføringen av ranet. Dødsfølgen veier tungt ved straffutmålingen. (57) Også andre politifolks liv ble satt i fare i skuddvekslingen mellom ranerne og politiet. Jeg peker dessuten på den farlige situasjonen som oppsto da Schumann holdt politibetjent Sherling ned i bakken mens han selv skjøt med AG3-gevær mot en sivil politibil. (58) Svært alvorlig ser jeg også på at ranerne skjøt en rekke skudd med vidtrekkende våpen fra et område midt i Stavanger sentrum hvor mange mennesker oppholdt seg eller passerte. Ranerne var kledd slik at mange som så dem, trodde at det gjaldt en politiøvelse. Slik fungerte mange mennesker nærmest som levende skjold mellom ranerne på plassen og politiet - uten at de oppfattet det farlige i situasjonen og kom seg i sikkerhet. Ranerne tok også en forbipasserende person som gissel mens skuddvekslingen mellom ranerne og politiet pågikk. Politiet sluttet da å skyte, mens ranerne fortsatte. (59) 113 skudd ble avfyrt mot vinduet i tellesentralen. Flere skudd gikk gjennom ruten og inn i lokalet bak. Ranerne kunne ikke vite sikkert om det fortsatt befant seg personer i rommet, som kunne bli truffet, for eksempel om noen hadde kastet seg ned på gulvet. (60) Av ytterlige objektive straffutmålingsmomenter trekker jeg frem det store antallet ranere og medvirkere. Minst 15 personer var involvert, elleve av dem til stede på Domkirkeplassen. Betydningen av at ranet ble begått som ledd i virksomheten til AST-GULA/AVD1

17 en organisert kriminell gruppe, kommer jeg tilbake til i et eget punkt. (61) Selv om størrelsen på ransutbyttet ikke alene kan være avgjørende for straffenivået, er det ikke uvesentlig at ranerne fikk med seg omkring 57 millioner kroner. Dersom de ansatte ikke hadde stuet bort paller med penger, kunne utbyttet ha blitt langt større. Ranerne hadde forhåpninger om at utbyttet kunne bli opp mot 100 millioner kroner. De har vært lite villige til å opplyse hvor utbyttet har tatt veien, og 51 millioner kroner er ikke kommet til rette. (62) Jeg vektlegger også at det som ledd i forberedelsene til ranet ble begått en rekke straffbare handlinger som tiltalebeslutningen ikke tar opp i seg, og som Riksadvokaten har opplyst heller ikke vil bli gjort til gjenstand for strafforfølgning, blant annet biltyverier. (63) På den subjektive side legger jeg særlig vekt på ranernes massive gjennomføringsvilje - deres sterke ransforsett. Gjennomføringsviljen kom dels til uttrykk ved den langvarige og grundige planleggingen og de omfattende forberedelsene, som blant annet innbefattet bruk av innsideinformasjon fra en vekter, spaning på NOKAS og politiet og anskaffelse av betydelige mengder våpen og ammunisjon, dekkleilighet og to boliger, flere biler og mye annet utstyr. Gjennomføringsviljen kom også til uttrykk ved at ranerne ikke ga seg da de møtte betydelig motstand under selve ransanslaget - både da vinduet inn til tellesentralen vanskelig lot seg knuse, og da væpnet politi kom til Domkirkeplassen og det ble skuddveksling mellom ranerne og politiet. (64) Videre viser jeg til at de farlige situasjoner som oppsto, var noe ranerne hadde forutsett kunne skje, og hadde godtatt og beskyttet seg selv mot. Jeg minner her om lagmannsrettens uttalelse om at ranerne - med våpen, ammunisjon og verneutstyr, som skudd- og stikksikre vester samt hjelmer - hadde utstyrt seg som forberedelse på at de «ville kunne bli beskutt og for å sikre en retrett». Videre er det av betydning at dødsfølgen ifølge lagmannsretten lå i «det øvre skikt av hva man 'kunne innse' av følger». (65) Jeg vektlegger dessuten at ranerne var beredt til å true ansatte i tellesentralen med våpen eller ta dem som gisler dersom det var nødvendig for å få hånd om penger som var låst inne. Vidare syner lagmannsretten til Høgsterett sine merknader under avsnitta 77 80: " (77) I forarbeidene til 60a er det fremhevet at organisert kriminalitet er svært samfunnsskadelig og bør slås hardt ned på, se Ot.prp.nr.62 ( ) side 50. Jeg viser også til Rt , hvor det er uttalt at den omstendighet at den domfelte hadde ledet et kriminelt nettverk for innførsel og omsetning av narkotika, måtte «tillegges vesentlig vekt i skjerpende retning». (78) Betydningen av at en forbrytelse er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe, vil kunne variere etter forbrytelsens art, organisasjonens størrelse og styrke og de nærmere omstendigheter. Ved ran vil den organiserte kriminelle gruppe ofte gi en særlig slagkraft ved forberedelsene og gjennomføringen. Dette er godt synlig i den foreliggende sak, hvor det var mange oppgaver både før, under og etter ranet. Ved ran av denne typen - av lagmannsretten karakterisert som noe lignende et militært kommandoraid - er det også særlig viktig med erfaring og AST-GULA/AVD1

18 kommandolinjer. (79) På denne bakgrunn må det for de elleve som 60a kommer til anvendelse for, etter mitt syn tillegges vesentlig vekt i skjerpende retning at NOKAS-ranet er begått som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe. (80) Noen av forsvarerne har pekt på en uttalelse i Ot.prp.nr.62 ( ) side 52, hvor det heter «at det ofte ikke vil være naturlig å skjerpe straffen for den mer perifere persongruppen». Ingen av dem som omfattes av 60a i den foreliggende sak, har imidlertid en slik perifer tilknytning som forarbeidene sikter til. En annen sak er at straffskjerpelsen for den enkelte vil variere etter hvilken tilknytning han har til den kriminelle organisasjon. På grunnlag av provføringa for denne lagmannsretten framstår merknadane frå Høgsterett som dekkande også for det biletet lagmannsretten har av tilhøva og dei vert lagt til grunn òg for Thomas Thendrup sitt vedkomande. Når det gjeld den konkrete utmåling tek lagmannsretten omsyn til at Thomas Thendrup er domfelt seks gonger tidlegare. Han er i tillegg bøtelagd ved ein del høve. Det som må framhevast her, er domen 12. februar 2001 i Oslo byrett der Thomas Thendrup vart dømd til straff med fengsel i fire år for eit væpna ran 26. juli Thomas Thendrup vart domfelt saman med to andre for dette ranet, m.a. Metkel Negassie Betew. Opplegget var mindre, men elles var det klare likskapspunkt mellom ranet i Oslo i juli 1999 og NOKASranet. I tillegg til m.a. vinningsbrotsverk, er Thomas Thendrup også domfelt for lekamskading i Sett i høve til dei andre domfelte etter NOKAS-ranet fell det etter lagmannsretten sitt syn nærast å samanlikna Thomas Thendrup med Ikmet Kodzadziku som vart dømd til straff med fengsel i 13 år. Ridvan Halimi som fekk 15 år, var væpna under ranet, var med under planlegginga og skaffa mykje ransutstyr. Ridvan Halimi er straffedømd tidlegare m.a. for freistnad på grovt ran. I og med at rolla til Ridvan Halimi var meir omfattande enn den rolla Thomas Thendrup hadde, er det ikkje høvande å jamstella dei to. Metkel Negassie Betew, som hadde resttid etter tidlegare prøvelauslating, vart dømd til 16 år forvaring. Metkel Negassie Betew var sentral i den organiserte kriminelle gruppa og under ransplanlegginga. Vidare er rullebladet hans meir omfattande enn rullebladet til Thomas Thendrup. Ut frå dette er lagmannsretten komen til at Thomas Thendrup må vurderast noko mindre streng enn det Metkel Negassie Betew vart gjort. Under ranet hadde Ikmet Kodzadziku mykje same rolla som Thomas Thendrup. Ikmet Kodzadziku var med under planlegginga og skaffa vesker som var nytta under ranet. Ikmet Kodzadziku er straffedømd tidlegare, men ut frå dei opplysningane denne lagmannsretten har, framstår det væpna ranet som Thomas Thendrup vart domfelt for i 2001 som monaleg meir alvorleg enn dei tilhøva Ikmet Kodzadziku er domfelt for. Lagmannsretten er av den AST-GULA/AVD1