Åpen plan- og designkonkurranse

Transkript

1 Åpen plan- og designkonkurranse

2 Ansvarlig utgiver: Trondheim kommune v/plan- og bygningsenheten Holtermannsv Trondheim Utarbeidet av: Per A Tefre i samarbeid med NAL v/per Rygh Utforming/trykk: John Arne H. Tømmervold Grafi sk Senter Trondheim kommune oto: orside; side 1; side 2; side 3: side 5; side 7; side 10; side 12 & 13: side 16: side 17: side 18; side 19; side 20; side 21; side 22; side 24; Bakside; Aune orlag/ole P Rørvik Adresseavisen/Rune Petter Ness Aune orlag/ole P Rørvik UBiT/A Chr Hassel Adresseavisen/Ivar Mølsknes Adresseavisen/Kjell A Olsen Adresseavisen/Steinar ugelsøy Adresseavisen/Øyvind Nordahl Næss Byarkivet/fotograf ukjent Trondheim kommune/merete Wist Hakvåg jellanger Widerø Adresseavisen/Ivar Mølsknes Trondheim kommune/merete Wist Hakvåg Trondheim kommune/merete Wist Hakvåg Adresseavisen/Kristian S Aas Aune orlag/ole P Rørvik Adresseavisen/Ivar Mølsknes Aune orlag/ole P Rørvik jellanger Widerø Adresseavisen/Jens Søraa jellanger Widerø Kartillustrasjoner: side 4; Trondheim kommune/berit Myren side 6; Trondheim kommune/berit Myren side 8; Trondheim kommune/mona Høiås Sæther side 9; Trondheim kommune/berit Myren side 14 & 15; Reinertsen Engeneering/Kirsti B Matheson

3 Velkommen til konkurranse om Torvet i Trondheim Trondheim kommune inviterer med dette til en åpen plan- og designkonkurranse for ny utforming og bruk av Torvet i Trondheim. De siste tredve årene har det i Trondheim vokst fram en bred forståelse for at byens historiske verdier er en særlig kvalitet som må vernes om. Dette, og i senere tid erfaringene fra jubileumsåret i 1997, har sammen med utviklingen av bybruken generelt, styrket Midtbyens rolle som byens sentrum i vår bevissthet. lere store jubileumsarrangementer, som VM-sermoniene på Torvet og aktivitetene i og rundt Kanalhavna viste at byens rom kan fylles med nytt innhold og få ny betydning og bruk. Med denne konkurransen ønsker Trondheim kommune å revitalisere Torvet slik at nye aktiviteter tilføres og byrommet videreutvikles til en vakker og attraktiv storstue for hele Trondheims befolkning. Gjennom konkurransen ønsker kommunen å skape grunnlag for handling og demonstrere vilje til satsing. Vi har store forventninger til at konkurransen vil gi impulser og konkrete resultater som kan foredle og fornye Midtbyens identitet som et naturlig handels- og kulturellt sentrum for hele Midt-Norge. Konkurransen er et uttrykk for at kommunen ønsker bistand fra de beste fagmiljøer i Norden til å videreutvikle dette sentrale byområdet. Vi ønsker lykke til med arbeidet og ser med spenning fram til mange interessante og kreative forslag. Rita Ottervik Ordfører Invitasjon 1

4 2

5 Invitasjon s Innledning s Bakgrunn s ormål s Tidsplan s Ambisjoner s Konkurranseområdet s Midtbyens delområder og roller s Torvets rolle og funksjon i dag s Avgrensing av konkurranseområdet s Historikk s Cicignons byplan 1681 og Midtbyplanen 1981 s Byjubiléet 1997 og ny gatebruksplan 2001 s Torvets bygninger s Bygninger i Kongens gate-øst s Premisser/problemstillinger/program s Bygulv og beplantning s Bymøbler og belysning s Universell utforming s Rommets bygninger og tilstøtende områder s Andre bygningselementer/installasjoner s Kunstneriske elementer og -utsmykninger s Markedsboder og scene(r) s Buss-, drosjeavvikling og parkering s Biltilgjengelighet s Gang- og sykkeltrafi kk s Tekniske anlegg/teknisk infrastruktur s Konkurransetekniske bestemmelser s Krav til innlevert materiale s Jury s Konkurransens adresse s Deltagerrett, -avgift og språk s Spørsmål til konkurranseprogrammet s Innlevering og forsikring s Anonymitet/navneseddel s Avvik fra konkurranseprogrammet s Bedømmelse og videreføring s Premier og innkjøp s Utstilling, publisering, kunngjøring s Juryens rapport s Eiendomsrett og nytterett s Konkurranseprogrammets godkjenning s. 23 Avdukning av Olav Tryggvason-monumentet 18. september Innholdsfortegnelse 3

6 1. Innledning 1.1 Bakgrunn Torvet i Trondheim er det sentrale byrommet i Cicignons byplan fra 1681, hvor Munkegatens akse fra Nidarosdomen til Munkholmen krysser Kongens gate (hovedinnfartsåren fra vest). Plassrommet har bl a hatt funksjon som markedsplass, vannpost og trafikknutepunkt. Siden høsten 2001 har en rekke utredninger og saksframlegg mht ulike forslag til stengetiltak på Torvet, blitt lagt fram for politisk behandling. Utredningene har hatt hovedfokus på vurderinger mht trafikkframkommelighet og tilgjengelighet (bil og buss), mulige omlegginger i gatereguleringene som avbøtende tiltak, muligheter for ny bussterminal, mulig ny busstrasè over nord-vestre kvadrant, parkeringstilgjengelighet, plassering av drosjeholdeplass etc. Handelsstanden, drosjenæringa, Team Trafikk og diverse andre aktører har vært delaktige i dette arbeidet. I formannskapets møte ble det vedtatt at videre planlegging for ny utforming og bruk av Torvet bl a skal klarlegges gjennom en arkitektkonkurranse for området. Vedtak om stenging av Torvet for biltrafikk ble gjort i formannskapet ra til har Torvet vært stengt for biler mens busstrafikken har hatt en egen trasé mellom Kongens gate-vest og Munkegata-nord, i soluret på innsiden av Olav Tryggvason-statuen. ra til vil Torvet delvis være åpent for biltrafikk, bl a for å sikre tilfredstillende tilgjengelighet til p-huset under kjøpesenteret Trondheim Torg. ra vil Torvet igjen stenges for biltrafikk. Torvet har også i den seneste tid fått aktualitet mht mulige funksjonsendringer i bygningsmassen rundt, ved at flere store institusjoner og bedrifter vurderer nye lokaliseringer. Bl a gjelder dette store deler av kommunens administrasjon, som har Gjensidige-gården/ylkeshuset som ett alternativ. Også hotel Residence og deler av Kongens gate 16 (Edwis) kan være aktuelle for transformasjon/nye virksomheter. Høsten 2003 ble det gjennomført medvirkningsprosjekter med barn- og unge og byens befolkning for øvrig, iht formannskapets tidligere vedtak. I oktober ble 6 skoleklasser på forskjellige trinn involvert for å dokumentere barn- og 4 1. Innledning unges interesser og idéer for utviklingen av Torvet som et bilfritt byrom. Videre ble det i november utarbeidet en brosjyre kalt Byfolkets Idédugnad, som ble lagt ut på sentrale steder i byen, med oppfordring til å skrive/tegne inn idéer til hvordan Torvet kan brukes og utformes i framtida. Trondheim deltar i EU-prosjektet Interreg IIIB-Liveable City, som handler om hvordan en skal forbedre de offentlige byrom i historiske byer, slik at folk trives og at de blir brukt aktivt. Prosjektet søker å utvikle en integrert tilnærming mht. utvikling, forvaltning og vedlikehold/drift av åpne byrom gjennom samarbeidsprogram basert på transnasjonalt arbeid. Andre byer som er med: Norwich (lead partner) Lincoln Emden Gent Odense or Trondheims vedkommende vil formålet med prosjektet innebære en videre utvikling av de offentlige byrommene i Midtbyen. En opprustning og revitalisering av Torvet anses som Trondheims viktigste bidrag i prosjektet. Opparbeidelsen inngår dessuten i en byromsstrategi som omfatter aksen fra Rådhusparken, via Schultz gate (opprustning våren 2004), Kongens gate-øst (opparbeides som gågate samtidig med Torvet), Stiftsgårdsparken (åpning mot Torvet våren 2004), Jomfrugata (første del opparbeidet som gågate våren 2002 andre del planlagt opparbeidet 2006/07) til Jomfrugatas allmenning (opparbeidet sommeren 2000) ved Kanalen. Samtidig er det nå utlyst en stilling som City Center Manager for Midtbyen. Næringsforeningen i Trondheim har sammen med kommunen finansiert stillingen som har til hensikt å koordinere og initiere aktiviteter for de offentlige byrommene i Midtbyen. or sommeren 2004 er det avsatt ,- for å skape arrangementer av ulik art, i hovedsak på Torvet.

7 1.2 ormål Arkitektkonkurransen om Torvet i Trondheim er en åpen plan- og designkonkurranse. ormålet med konkurransen er å få belyst Torvets potensiale som en bilfri storstue for byens befolkning, gjennom estetiske, kunstneriske og funksjonelle opparbeidelsesforslag. Konkurransen søker også idéer for ny utforming og bruk av Kongens gate mellom Torvet og Nordre gate. Konkurransen søker: Konsepter/løsninger som drøfter Torvets (og tilstøtende arealers) rolle som bilfritt byrom i Midtbyen og som kan gi gode idéer for hvordan dette byrommet skal utvikles i en sammenheng med bystrukturens gater, veiter og plassrom 1.3 Tidsplan Kunngjøring av konkurransen Konkurransestart rist for å stille spørsmål rist for å besvare spørsmål Innleveringsfrist Bedømmelse Juryens kjennelse/premieutdeling Utstilling konkurransebidragene Bearbeiding konkurranseforslag Mulig oppstart 1. byggetrinn Mulig ferdigstillelse 1. byggetrinn Juni - Nov Nov/des 2004 Juli 2005 Konsepter/løsninger som kan tilrettelegge for en fl eksibel/ dynamisk bruk (i forhold til hverdag/helg, små/store arrangement, gamle/unge, sommer/vinter etc), samt forslag til nye/utvidete aktiviteter/bruksområder for Torvet Konsepter/løsninger som kan foredle verdigheten og storslagenheten i det historiske byrommet, samtidig som mobile/faste installasjoner (gatemøbler, fontener/vann, kunst, scene(r), markedsboder, elementer for lek/sport etc) kan tilføre Torvet (og Kongens gate-øst) en utvidet/ny identitet/karakter/ bruk Konsepter/løsninger som kan vise en etappevis utvikling med forslag til en første fase som kan startes opp høsten 2004 og gjennomføres innen juli 2005 ølgende vil bli vektlagt særskilt i evalueringen: Løsningens helhetlige byplanmessige og arkitektoniske hovedgrep mht rolle som byrom for Midtbyen og i forhold til en fl eksibel bruk 1.4 Ambisjoner Trondheim kommune ønsker å vitalisere og foredle Torvet som byrom slik at det ved sin karakter og attraksjon tiltrekker byens befolkning. Egne midler er satt av i 2004 ( ,-), som skal brukes for å stimulere til økt aktivitet av konserter, markeder, utstillinger etc. Det er også satt av investeringsmidler i 2004 (5 mill), og det er en målsetting å få ferdig et første byggetrinn til Olavsfestdagene i 2005, der Torvet vil være den sentrale arena for større arrangementer. Videre finansiering av tiltak vil bli behandlet i kommunens budsjett for Det kan også være aktuellt å omprioritere midler avsatt i Trondheimspakken for oppfølging av Gatebruksplanen (ca 35 mill), til bruk på Torvet. Arkitektoniske og kunstneriske kvaliteter mht belegning, møblering, belysning, utsmykning, beplantning, nye funksjoner/ aktiviteter etc Løsningens funksjonalitet mht bevegelsesmønstre for fotgjengere, trafi kk (buss, drosjer, bil- og sykkelparkering), bruk, drift/vedlikehold, teknisk infrastruktur, tilgjengelighet for alle (universell utforming) etc Løsningens gjennomførbarhet i forhold til økonomiske forutsetninger og etappevis utbygging 1. Innledning 5

8 2. KONKURRANSEOMRÅDET 2.1 Vannet avgrenser Midtbyen som sted og møtet med vannet har forskjellig karakter: #3"55 3" O OJ TU 4OUSBM TUBTKPOO 1PMJUJIVTU /&%3& &-7&)"7/ ES S /P WMB B H H TW )"/%&-4 0( '03/ :&-4&4#:&/ - Innenfor Midtbyens avgrensing kan området grovt deles inn i fire bydeler: #",,-"/%&5,"-74,*//&5 */45*564+0/4#:&/,*3,& 0( "%.*/*453"4+0/4 #:&/ 6 2. Konkuranseområdet et naturpreget, grønt elvelandskap i sør en bebygd brygge/elvehavn i øst en bebygd brygge/kanalhavn med lokal båttrafikk i nord fjordkontakt i nordvest Videre er Cicignons barokke rutenettsplan karakteristisk med brede rette gater og relativt lav bebyggelse. Gatene munner ut i i åpne almenninger mot vannet. Deler av det middelalderske gatenettet danner i tillegg en sammen-hengende struktur av smale veiter innenfor kvartals-strukturen. 4"/%&/ 0( -,,"/ #0-*(#:&/ Midtbyens ulike delområder og roller Boligbyen på Sanden og Løkkan er avgrenset av tildels store barrierer med høy miljøbelastning i Sandgata og Kongens gate i nord og sør, og St Olavs gate i øst Institusjonsbyen på Kalvskinnet er preget av skoler, grøntområder, noe boliger, historiske bygninger og er avgrenset av Kongens gate og Prinsens gate. Kirke- og administrasjonsbyen i sør-vest har Nidarosdomen som viktigste fokuspunkt. Marinen som grønt rekreasjonsområde danner i tillegg en forbindelse til de grønne områdene på Kalvskinnet til tross for barrieren i Prinsens gate. Handels- og fornøyelsesbyen i nord-vest utgjør det mest aktive bylivet i Midtbyen med utstrakt handel, kultur, restauranter etc. Gågatene i Nordre gate og Thomas Angells gate utgjør i dag tyngdepunktet i handelssentrum. Videre er Olav Tryggvasons gate og jordgata viktige handlegater, men med noe ulik karakter. Torvet ligger tilnærmet i skjæringspunktet mellom disse fire områdene og danner et sørvestlig ytterpunkt i det historiske handelssentrum. Med en utvikling der sentrale områder tilstøtende Midtbyen er utbygget med boliger, handelsfunksjoner og rekreasjonsområder, har man fått en utvikling av en parallell sentralitet med et nytt forskjøvet tyngdepunkt mot nordøst. Bydelen Nedre Elvehavn er blitt et viktig tilskudd til Midtbyen som handels-, kultur- og fornøyelsessentrum.

9 2.2 Torvets rolle og funksjon i dag Torvet har fortsatt sin markedsfunksjon i sommermånedene med grønnsakstorg på sør-østre kvadrant og blomstertorg på sør-vestre. I den senere tid har virksomheten her også utviklet seg til å inneholde betydelige innslag av annnen type salg; smykker, t-skjorter etc. I høst, fra 9. aug, har det i tillegg blitt avholdt Bondens Marked hver lørdag fram til 20.desember. Markedet har utviklet egne boder og hatt tilhold både i soluret og på nordøstre kvadrant. Bak Bondens marked i Norge står Norsk Gardsmat, OIKOS, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norsk Landbrukssamvirke. Bondens marked fortsetter fra januar desember, 2003 ble det også arrangert Julemarked, med boder fra Olavsfestdagene, på sør-østre kvadrant. Nord-østre kvadrant er tradisjonelt stedet for arrangementer og stands som er for store eller ikke egner seg i Nordre gate. I sommer/høst innebefattet dette bl a diverse firmapresentasjoner (Netcom, VG, P4 etc), kultur- og idrettsmarkeringer (Trondheim Turnforening, kretsstevne skolemusikk etc) og religiøse-, politiske- eller andre interesseorganisasjoner (rie Pinsevenner, Trondheim Høyre, MS-foreningen, Norge Event, Amcar-foreningen, UKA 03 etc). Kjøpesenteret Trondheim Torg har også arrangert snowboardoppvisninger hvor stillasoppbygg opp til taket av bygningen har utgjort tilløpet i hoppkonkurranser. Skøytebane på sør-østre kvadrant har også vært prøvd. Trondheim Torg har imidlertid hatt ønsker om å etablere en kunstisbane på sør-vestre kvadrant foran inngangen til kjøpesenteret. I samarbeid med Trondheim kommune er det utarbeidet et forprosjekt for å kartlegge en slik mulighet. Banen (ca 800 m2) er her foreslått lagt til over taket på eksisterende parkeringshus med et servicebygg plassert som en erstatning for eksisterende nødutgang fra parkeringskjeller. Våren 2003 ble Narvesen-kiosken på nord-vestre kvadrant revet. Relativt kort tid etter fikk Druen-restaurant godkjent tillatelse til uteservering i sommerhalvåret på et avgrenset areal på kvadranten. Denne tillatelsen er midlertidig og gjelder foreløpig for to år. Det har også vært henvendelser til kommunen om å opparbeide uteservering på nord-østre kvadrant fra sommeren 2004, men tilbakemeldingen til forslagstiller har vært at slik virksomhet bør avvente til arkitektkonkurransen er gjennomført. ra desember fikk Trondheim Byformsenter satt opp en utstillingspaviljong på nord-østre kvadrant. Denne plasseringen har fått en godkjenning for to år, men vil trolig flyttes tidligere. Torvet fungerer også som arena for store begivenheter og konserter. Da er Torvet stengt for bil- og busstrafikk, og bussene legger om sine ruter til Prinsens gate, med utvidet terminal i Dronningens gate. I byjubileumsåret 1997 ble Torvet bl a brukt som sermoniplass for premieutdelingen under VM på ski i Granåsen, konsertarena under festuka i juni og prosesjonsarena for feiringen av kongeparets 60 års-dager. eiringa må betegnes som svært vellykket, hvor Midtbyens rom ble fylt og brukt på helt nye måter. or Torvets del har dette bl a resultert i flere større konserter i ettertid (Bob Dylan, Elton John etc), som arena for prinsessebryllupet etc og dermed også satt en ny fokus på potensialet som ligger for Torvet som en permanent bilfri storstue for byens befolkning. Torvet september Konkuranseområdet 7

10 &# * +) * (&% $ %*( #)* )!&% 1( ( + (% % (+ ( ** #,,% ( $ + * * &$ ) % ##) * %&%) '# )) "" * %% & #, (., )&%) * &$ (+ * ( **1 ( (# & %) *,%"#& (!&( * &$ (+ * ) #$ %% % ( *) (+ ( + (&% $ * ( #)"&# 2 +) * * $# &( ) * " ) *. (+ (+ "" % ( )* %)* % )*% % * (&) &$ % ) ( ( )' * ( )* ( % " % * ( %) %), (( ) * * * %) +) ( %)* % (# % " " 2( (+ )*( * " %) * 1( (1% #.#" )"&$$+% * ( * * % "# " & (* (* +( ) #, * ) +) % +) * (1% # % *, $ % %) * ( )!1 ' #,)" %%) * &(% $ %%) 2( % 2( (+ " (" +#*/ * * (+') %) #, * &% %) * (&% $ &(! %) &() "( % +* %, % ( +( ) %* ( *. * * # % " (" & ( ( * +%" * #) &)' * #)" (" % * *) 2( % +( ( % &( - ) ( ), &* # )'&(* ) % &$$ ( 2( %, % '& &(, * * " * * ),) )" &# ' * ** ( * "" % & )' * #)#1 * # % &( &) * % 1% ( * (&%% % %) * % * %) ) " " % &% ) & * ( * * # % * * %) #) # (+ # +,) ) * # #& ( % %) * '( 2. Konkuranseområdet )* % ) # ( 8 ( ($ () * 0,( "" (" )' 2( % ( * (" * "* ( )* ) *

11 16 Ravelsv Bersvendveita I forhold til hele Midtbyen med en diskusjon av byrommets rolle og sammenheng med bystrukturens gater, veiter og plassrom. Sommerv eita Peter Egges Plass 5 Westerm 16 4 annsveita 26 I tillegg til kjerneområdet for konkurransen er det også definert et studieområde som tar med seg Torvets sidegater og nærområder. Studieområdet representerer nære romlige sammenhenger som kan utnyttes og inngå i besvarelsene. Scholdagerv eita 2 32 Bibliotek Trondheim teleområde 14A Brannstasjon 10 pm 14B Kongens gate an ns g a ta 22 K jø B 2 Konkurransens kjerneområde er definert av fasadelivene rundt Torvet og i Kongens gate- øst fram til Nordre gate. Potensialet for nye funksjoner og behandling av overgangene mellom bygninger og offentlig uterom kan inngå i besvarelsene. Kong ens 9 gate TORGET 5 7 TORGET rimurerlogen 25 Vår rue kirke /K P r es 22 /K id e n tv e ita Tordenskiolds parken 23 K Vår rue strete /B 4 g v e ita ha ug v 3 e it a Stiftsgården ylkeshuset eita Hol stve ita U 36 gate Prinsens 9 M un k 7 23K 10 Gerhard Schønings 7 skole S ø nd r e g ate Ravelsv 1 a nn S c hu lt z ga te 4 /B Bensinst k ha u M un Tinghuset 3 s g a ta Tinghusplassen K K jø p m eg ata 13 V år r ue ga te M un k S t.j ø rg en s v eita te v s ga S t. O la 17 Trøndelag Teater D an iels v eita 3 5 Sommerv eita Westerm 16 4 A potek er v eita Bersvendveita 2 N or dr e g ate 3. Norges Bank U 36 Prinsens gate 1. Stiftsgården 8 Hol stve ita Torvet og Kongens gate-øst ønskes belyst på tre nivåer: eita S ø nd r e g ate A potek er v eita Avgrensing av konkurranseområdet N or dr e g ate 2.3 annsveita B Trondheim teleområde 14A 10 Kongens gate B B Kong ens gate 9 TORGET 5 7 TORGET rimurerlogen Vår rue kirke /K P r es 22 /K K id e n tv e ita Tordenskiolds parken 19 Vår rue strete /B Tinghusplassen K Tinghuset Konkuranseområdet 8 M un k ha u 4 g v e ita 9

12 10 3. Historikk Torvet ca. 1940

13 3. HISTORIKK 3.1 Cicignons byplan og Midtbyplanen Det er ikke klarlagt hvor byens eldste torg lå, men på og 1600-tallet, inntil bybrannen i 1681, lå byens torg tvers over den nåværende Vår rue gate, i kvartalet mellom Vår rue strete og Erling Skakkes gate. Ved Cicignons regulering av 1681 ble byens nye torg lagt til skjæringen av Munkegata og Kongens gate, som et tilnærmet kvadrat med sider på 170 alen (ca 90 meter). Det gikk imidlertid en stund før det nye torget ble benyttet til torghandel. Den utspant seg vesentlig i almenningene mot elven, på Lilletorget (Cicignons plass) og i Ravnkloa. Handelen på Torvet begynte offesielt i mai Noe senere instituerte man St Hans markedet (Trondhjemsmartnan) som alltid har hatt sitt tyngdepunkt på Torvet, men som for øvrig utspant seg over hele byområdet. Da vannverket kom i 1770-årene ble det anlagt vannpost midt på Torvet og byvekta, som var en offesiell vekt for å veie lass som ble ført til torgs, ble plassert på den sørøstre kvadranten utenfor Hornemannsgården. Midtbyplanen fra 1981, 300 år etter Cicignons plan, stadfestet bystrukturen med dens middelalderveiter og brede gater og allmenninger. Etter flere tiår med ulike planer bl a for utvidelser i vegnettet og saneringer, ble fasadelinjer definert og vern av trehusbebyggelsen styrket. 3.2 Byjubiléet 1997 og ny gatebruksplan 2001 Utover de mange arrangementene i jubileumsåret 1997, ble det i forkant gjort en betydelig opprustning av flere offentlige byrom i Midtbyen. Størst innsats ble lagt i Stiftsgårdsparken som da ble gitt i gave fra Kongehuset til Trondheim kommune. Opparbeidelsen var en fortolkning av et tidligere barokkhaveanlegg i tilknytning til Stiftsgården. Parken ble gjerdet inn med port kun ut mot Dronningens gate. Parken holdes stengt om natten. Våren 2004 settes det inn en port mot Sommerveita og ny brostein legges, samtidig som en ny gruslagt sti opparbeides inne i parken. På Torvet, utenfor Gjensidigegården, ble kvadranten opprustet med nye trær og belegg, som en gave fra bedriften. Andre prosjekter som ble opparbeidet i umiddelbar nærhet til Torvet var i Kongens gate, Tordenskjoldsparken/Vår rue park og Munkegata-nord. Det ble også gjort opparbeidelsesprosjekter i bl a Nordre gate, Ravnkloa og Krambuveita (Leiv Erikson-monument Skipakrok). Adskillige flere allmenninger, gater, veiter og plasser har i ettertid blitt opprustet som en følge av programmet som ble utarbeidet i forbindelse med byjubiléet i I forbindelse med dette opprustningsprogrammet ble det også satt i gang et designprogram for bruk av belegning, belysning, gatemøbler etc. Dette programmet er ikke ferdigstilt, men har i hovedsak vært retningsgivende for en enhetlig designprofil for Midtbyen. Etter mange års arbeid ble det i 2001 vedtatt en ny Gatebruksplan for Midtbyen. Planen var en del av utredningsarbeidet for Nordre Avlastningsveg (oppstart første byggetrinn høsten 2004) som skulle vise miljøgevinster for Midtbyen, ved at to kjørefelt i øst-vest retning kunne flyttes ut til Brattøra og at gjennomgangstrafikken ble minimalisert. Planens hovedkonsept er at Sandgata saneres, at Olav Tryggvasons gate reduseres til to kjørefelt (med kun kollektivtrafikk mellom Munkegata og Søndre gate) og at tovegs trafikk blir innført i de fleste gater, for et enklere og mer lesbart trafikksystem. Planen påpekte videre at en stenging av Torvet for bil- og busstrafikk burde utredes når Nordre Avlastningsveg var på plass. ormannskapets vedtak om å stenge Torvet for biltrafikk (men opprettholde bussene over nord-vestre kvadrant) har ført til visse forseringer av Gatebruksplanen for å sikre tilfredstillende avvikling og tilgjengelighet. Dette gjelder innføring av to-vegs trafikk i Sandgata mellom Tordenskiolds gate og Prinsens gate som ble gjennomført våren I løpet av våren 2004 vil det innføres to-vegs trafikk i Erling Skakkes gate (med tre kjørefelt) mellom Prinsens gate og Munkegata, bl a for å sikre tilfredstillende tilgjengelighet til p-huset Torvgarasjen. 3. Historikk 11

14 3.3 Torvets bygninger Bygningsmassen rundt Torvet er sammensatt og består av bygningsmiljøer fra mange ulike tidsperioder. Det nye Torvet Cicignon hadde planlagt fikk ikke sin form før nesten hundre år etter reguleringsplanen. Da først var det kommet bygninger langs alle sidene. Munkegata 22 Oppføring av Møllmanns palé ( ) fulgte imidlertid ikke planens grense og gjorde beslag på en stor del av Torvets sørvestre hjørne. Gården ble mest kjent som Harmonien, etter klubbselskapet som overtok gården i Gården brant ned i 1942 og tyskerne bygde deretter et stort garasjeanlegg. I 1968 ble orenede Livs nybygg oppført slik at Torvet fi kk en mer regulær form i tråd med Cicignons plan. Selskapet heter i dag Gjensidige NOR. Munkegata 19 Den tidligere bebyggelse på eiendommen brant ned i 1846, og gården ble gjenreist som en toetasjes murbygning. I 1899 åpnet kjøpmann Sigurd Matzow et pensjonat her, og stedet ble senere drevet av hans kone som ru Matzows Privathotel. Hotellet ble nedlagt i 1916, og kommunen overtok gården. I dag utgjør gården Reiselivets hus, og rommer de tre virksomhetene Midt-Norsk Reiseliv A/S, Trondheim Aktivum A/S og Turistinformasjonen. Kongens gate 7 Det første paléet ved Torvet var Hornemannsgårdens vestfl øy, hvor deler er oppført før I 1865 ble gården solgt til staten og politikammeret fi kk lokaler i gården. Her ble de til Hornemannsgården rommer i dag eldresenter, Kirkens Bymisjon og seks leiligheter. Gården ble fredet på begynnelse av 1980-tallet. Trondheim kommune eier bygningen. Kongens gate 14B På tomta vis-a-vis Hornemannsgården oppførte hoffagent og apoteker Otto Sommer et større trepalé fra Gården ble i 1835 ombygd og Svaneapoteket fl yttet inn. Sommergården ble igjen ombygd (ark. Erling Gjone), da gulvene i første etasje ble senket, og man rev den høye trappen mot Kongens gate. I 1973 ble gården solgt til Norges Samemisjon og modernisert innvendig. Den inneholder i dag forretningslokaler og kontorer, samt det tradisjonsrike Svaneapoteket. Gården ble fredet i Sommerveita 3 En beskjeden tregård i en etasje pluss sokkeletasje som i dag inneholder sportsbutikken G-sport. Kongens gate 16 Tidligere bebygd med en toetasjes tregård fra tallet, populært kalt bikuben. Trondheim politikammer hadde sine lokaler her På 1900-tallet ble gården overtatt av orsikringsselskapet Storebrand, som i 1960 rev den og reiste et forretnings- og kontorbygg på tomten. Bygningen rommer i dag bl.a. kontorer for Storebrand og If, og i første etasje ut mot Torvet ligger leketøysbutikken Edwis. Gården eies av EC-Dahls Eiendom. Kongens gate 18 På 1700-tallet ble det oppført en liten murgård her, senere kalt Dørumgården etter Kjøpmann I. E. Dørum. Denne ble revet i 1902 for å gi plass til Munken, en seks etasjers murbygning som fi kk navnet sitt etter kafeen Munken som fl yttet inn i første etasje. Gården var byens høyeste da den ble reist, og ble betraktet som noe av et misfoster. Den ble i begynnelsen av 1960-årene kjøpt av skipsreder H. Irgens Larsen, som rev den og oppførte en moderne kontorbygning her i Bygningen rommer i dag bl.a. kontorer og ekspedisjonslokaler for Nordea bank Historikk

15 Munkegata 30 Gammel tregård i to etasjer. Eies i dag av Trondhjemske Bygårder. I første etasje på hjørnet mot Torvet fi nner vi fastfoodkjeden Burger King. Munkegata 26 Her stod tidligere Lundgreengården, et vinkelanlegg lik Harmonien i to etasjer, oppført i Kjøpmann Lundgreen drev sin forretning her fra 1817, og rundt 1860 ble gården utvidet med naboeiendommen Munkegata 28, Helsinggården. I dag ligger Hotell Residence her, oppført i en pompøs nybarokk stil. ontenen med fugl ønix foran hovedinngangen minner om at dette tidligere var hotell Phoenix. I et moderne glasspåbygg langs Hotellets fasade på hjørnet mot Torvet fi nner vi restaurant Druen. Dette var opprinnelig en uteservering som gradvis ble mer innebygd, og den dekker en god del av både torgarealet og fortauet. Bygningen eies av Trondhjemske Bygårder. Kongens gate 9, Trondheim Torg Swensongården fra 1700-tallet hadde navn etter den tidligere bygdekremmer Swenson fra Västergötland, som i 1867 grunnla en manufakturforretning her. Etter andre verdenskrig overtok fi rmaet Sundt & Co gården, og den ble videre revet for å gi plass til det store kjøpesenteret Trondheim Torg som nå dekker bl.a. denne tomten. Trondheim Torg ble utbygd i som en ny-, sammen- og ombygning av fem gårder: Kongens gate 9 og 11, Munkegata 22, og Tinghusplassen 1 og 3. Da Trondheim Torg ble åpnet i 1992 inneholdt det 50 butikker og serveringssteder, pluss parkering (Torvgarasjen). Varehuset har vært et viktig bidrag i handelsnæringens kamp for å beholde kunder i Trondheim sentrum. I 2003 ble det dessuten utvidet med en del nye butikker oppover langs Prinsens gate. Med innganger til det åpne vrimlearealet i midten fra alle sider, skulle dette opprinnelig beholdes som en gjennomgangstrasé døgnet rundt. Dette kunne imidlertid ikke kombineres med et åpent kjøpesenterkonsept, og stenging etter butikktid er akseptert ved dispensasjon i Bygninger i Kongens gate-øst Vår rue Kirke Kirken ble innviet allerede i middelalderen, og kirkens Østre halvdel er identisk med den yngre Mariakirken, oppført på slutten av 1100-tallet. Vestre halvdel med tårnet ble oppført på og 1700-tallet. I 1578 ble kirken byens eneste kirke ved siden av Domkirken, da byens øvrige kirker ble sløyfet i forbindelse med reformasjonen. Kirken er fl ere ganger ødelagt av brann, men hver gang gjenoppbygd, ved at man benyttet det gamle, solide murverket. Vår rue Kirke sto utvendig kalket til ca. 1950, da begeistringen for frilagt naturstein førte til at kalkbeskyttelsen på middelalderbyggverk i Trondheim ble fjernet. Vår rue kirkegård, også kalt Vår rue park, som ligger rundt kirken, har også eksistert siden middelalderen. Kirkegården er i dag en del av Domkirkegården, men det har ikke vært nye begravelser på den siden 1830-årene. Kirkegården/parken ble rehabilitert til byjubiléet i Kongens gate 10 Kongens gate 10, Brungården, ble i 1886 kjøpt av bokhandler Andreas Brun, og Bruns bokhandel har holdt til der siden den gang. Gården ble oppført tidlig på 1800-tallet, og hadde opprinnelig forhage mot Kongens gate. Eksteriøret er velbevart, mens interiøret er ombygd fl ere ganger. Bruns Libris ble etter hvert den største bokhandelen i Sør-Trøndelag, og drives i dag videre av bokhandlerkjeden Ark. Kongens gate 14A Kongens gate 14A er en gammel tregård i to etasjer. Her hadde fi rmaet Spørck & Co sine kontorer på slutten av 1800-tallet, og da Ludvig Spørck i 1881 grunnla byens første telefonselskap, fi kk sentralen sin plass her. Bygget inneholder i dag bl a brillekjeden Brilleland. 3. Historikk 13

16 14 3. Historikk

17 3. Historikk 15

18 16 4. Premisser/problemstillinger/program

19 4. Premisser/problemstillinger/ program Konkurransens hovedutfordring ligger i å skape ny identitet og tilføre Torvet og Kongens gate-øst utvidede bruksmuligheter gjennom behandling av bygulv, byvegger, bymøbler, belysning og andre elementer, samtidig som verdigheten og fleksibiliteten i byrommet blir ivaretatt. Gjennom medvirkningsprosjektene barn og unge og byfolkets idédugnad har det kommet fram flere ulike ønsker om nye aktiviteter/bruksmuligheter. Intensjonen er at disse idéer skal gi et uttrykk for Trondheim befolknings ønsker for Torvet i fremtiden, som gjennom arkitektkonkurransen kan gis formale svar. Idéene ga uttrykk for behov/ønskede aktiviteter: En attraksjon/et sted å oppsøke En møteplass En arena for fysiske aktiviteter En arena for kulturelle aktiviteter Et sted for hvile og rekreasjon Et sted for torghandel og som forslag til konkrete løsninger: Beplantning Benker ontene(r)/vannskulpturer Scene(r) Lekeapparater Tilrettelegging for sport (sandvolleyball, fotball) Skøytebane Info-display på bygningene Skaterampe Ungdomskafé Uteservering Markedsboder Triumfbue Underjordisk parkering etc (se for øvrig egen rapport) 4.1 Bygulv og beplantning Olav Tryggvason-statuen, plassert midt på Torvet, inngår i en komposisjon med et solur som nylig ble rehabilitert. Den grove brosteinen er imidlertid lite egnet som bygulv for gående og er ikke i tråd med krav for en universell utforming. Konkurransen åpner derfor for ny behandling av gulvet her som kan inngå sammen med statuen av Olav Tryggvason og resten av Torvet. Kvadrantenes belegning for øvrig er av noe ulik karakter og kvalitet ettersom utbedringsarbeider har foregått stykkevis og til forskjellige tider. Konkurransedeltagerne stilles i utgangspunkt fritt til å omarbeide belegg på alle kvadranter og også i Kongens gate-øst. Tilkjørselen til Sommerveita (utenfor Kongens gate 16 og 18) og Kongens gate-øst er imidlertid nylig opparbeidet (til 1997) iht prinsippene for gatedesign i Trondheim. Dvs en tilpasningssone, fortau, møbleringssone med trær og gatemøbler (sykkelstativ, benker, avfallskurver etc) og til slutt kjørebanen. orslag til ny opparbeidelse av bygulvet skal være i tråd med prinsippene om universell utforming og kunne fungere fleksibelt i forhold til ulike aktiviteter/bruk. Spesielle funksjonsløsninger/belegninger kan nyttes for mindre områder, men i hovedsak må belegningen også kunne tåle kjøretrafikk for varelevering, uttrykninger etc. Konstruksjoner/løsninger utover 30 cm dybde vil måtte meldes til Riksantikvaren og kan føre til krav om arkeologiske utgravinger. Trær i kasser utenfor Gjensidige-gården kan flyttes/fjernes, mens øvrige trær på Torvet i utgangspunktet bør inngå i en sammenheng med nye opparbeidelsesforslag. I sommersesongen beplantes Torvet med blomsterfat på basen rundt Olav Tryggvason-statuen og blomsterurner i ampler, som står i en sirkel rundt soluret. Konkurransedeltagerne står fritt til å flytte/fjerne disse. Medvirkningsprosjektene kan ses på som brukerundersøkelser og konkurransedeltagerne stilles helt fritt til å bruke disse idéene inn i sine besvarelser. 4. Premisser/problemstillinger/program 17

20 4.2 Bymøbler og belysning Torvet har ingen faste bymøbler, men i sommersesongen har ca 8-12 benker av typen London, vært plassert ut i ytterkantene. I Kongens gate-øst er det i møbleringssonen på nordsiden, plassert faste benker av typen Soffa Aveny (16 stk). I denne sonen finnes også avfallsbeholderen Topsy, sykkelstativet Cyclus og trebeskytteren GB-70. Øverst i Nordre gate er det benyttet pullerter i støpejern som avgrensning av gågateområdet mot kjørearealet i Kongens gate. På nord-vestre kvadrant og i Kongens gate-øst mot Nordre gate står spesialformede plakatsøyler. or belysning av Torvet og i Kongens gate-øst er benyttet Trolla-lampen som har en armatur etter en modell fra tallet. Alle disse elementene er å finne i høringsutgaven fra mai 1996; Designprogram for trafikkutstyr og gatemøbler i Trondheim. Produkter herfra er retningsgivende for bruk i Midtbyen, men trenger ikke å være absolutte for enhver situasjon. Bruk av produkter og plassering av disse er håndtert av Koordineringsgruppen for trafikkutstyr og gatemøbler. Generellt kan man si at gatetverrsnittene i Midtbyen og møblering av disse etter hvert har fått en enhetlig programprofil i tråd med Designprogrammet, mens man for plassrommene (Jomfrugatas almenning, Kongens gate allmenning etc) også har søkt spesialløsninger i opparbeidelsene. Konkurransedeltagerne stilles fritt til å foreslå egne bymøbler og belysning, gjerne i sammenheng med andre faste/mobile elementer og eventuelle kunstneriske utsmykninger. Dette kan f eks være benker, pullerter, armaturer/belysningsprinsipper, informasjonssystemer, avfallsbeholdere etc. Dette skal kun tegnes ut i et detaljeringsnivå som viser intensjonene for møblenes karakter, materialitet og funksjonalitet. Det kan også foreslås å bruke ferdig utviklet katalogprodukter. Alle flaggstenger og skilt kan fjernes/flyttes. 4.3 Universell utforming Prinsippet om universell utforming skal legges til grunn ved utforming av bygulvet og møbleringer. Universell utforming er utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes på like vilkår av så mange som overhode mulig og i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. Utformingen skal ta utgangspunkt i brukbarhet for bl a barn, eldre og ulike grupper funksjonshemmede. De funksjonelle hensynene må integreres i konseptet for utformingen slik at løsningene blir gode både estetisk og funksjonelt. 4.4 Rommets bygninger og tilstøtende områder Bygningene rundt Torvet og i Kongens gate-øst er av svært ulik karakter og i forskjellig grad egnet for bearbeiding av fasader eller funksjonsendringer. Det er pr i dag ingen konkrete planer om endringer i bygningsmassen, men flere prosjekter er under utredning. Bl a gjelder dette mulig flytting av deler av kommunens administrasjon til Gjensidigegården og ylkeshuset (mot Erling Skakkes gate). Mulig transformasjon av hotell Residence er også under utredning. Det er også kjent at leiekontrakt for leketøyskjeden Edwis i Kongens gate 16 snart går ut, og at denne vil flytte. En eller annen form for restaurant/café kan være sannsynlig. Trepaléene på Torvets østside, Sommergården og Hornemannsgården, er fredede og er dermed underlagt godkjenninger fra Riksantikvaren ved forslag om endringer. Virksomhetene i Hornemannsgården ønsker imidlertid en mer utadrettet profil og uteservering, trim/dans og maler- og treskjærerkurs på Torvet, har vært lansert som idéer. I Sommerveita er det potensiale for å oppføre en mindre bygning som både kan klargjøre gateløpet og tilføre området nye funksjoner og opplevelser. Utstrekning kan velges uavhengig av eiendomsgrenser og en eventuell utforming skal være på et idémessig plan. Innkjøring til bakgård med parkeringsgarasje må ivaretas. Også i andre deler av Torvets nærområde er det ledige tomter som kan bebygges. Dette gjelder bl a i Bersvendsveita (bak hotell Residence) og ved Schultz gate/munkhaugveita. 4.5 Andre bygningselementer/installasjoner Underjordiske på nord-østre kvadrant er et toalettanlegg som nå ikke lenger er i bruk. Det er ønskelig at dette anlegget får en ny funksjon og utforming. En pub/restaurant/café er f eks blitt lansert som en mulig funksjon. Opparbeidelsesforslag skal være på et idémessig plan, og i Premisser/problemstillinger/program

21 hovedsak omfatte det underjordiske anlegget. Mindre tillegg på overflatekonstruksjonen/nedgangen kan gjøres for å markere potensiell ny funksjon. På sør-vestre kvadrant er det en nødutgang fra parkeringskjelleren under. Nødutganger fra parkeringshuset kan løses på andre måter og forslag til fjerning, eventuellt utnytting av konstruksjonen/oppgangen til annet formål kan foreslås. I en egen rapport om mulig anleggelse av skøytebane på kvadranten er f eks denne foreslått omarbeidet til servicebygg. Bytoalett i Munkegata-sør, øst for Gjensidigegården kan flyttes, men bør da få en annen sentral plassering på/i tilknytning til Torvet. Kiosk i Kongens gate-øst mot Nordre gate kan fjernes/flyttes. 4.6 Kunstneriske elementer og utsmykninger Torvets sentrale motiv er billedhuggeren, professor Wilhelm Rasmussens søyle med statue av byens grunnlegger Olav Tryggvason. Monumentet er gitt av grosserer Dyre Halse, og ble oppsatt i Den 3,9 m høye bronseskulpturen står på en 16,75 m søyle av granitt. Søylen og statuen danner viseren i et gigantisk solur, som ble lagt i steinmosaikk til Olavsjubiléet i Soluret ble rehabilitert til Cicignon-jubiléet i 1981 og restaurert og forsterket igjen, for bedre å kunne tåle belastningen fra busstrafikken, sommeren Statuen av byens grunnlegger Olav Tryggvason er et viktig symbol, og en del av byens identitet. En fortsatt plasseringen sentralt i byrommet, i aksene for Munkegata og Kongens gate, anses derfor som en forutsetning for løsningsforslagene som innleveres. Mindre justeringer på basen, dersom dette inngår som en vesentlig del av løsningsforslaget og hvor dette åpenbart beriker utformingen og betydningen av skulpturen, kan aksepteres. På Torvet står tre skulpturer. Utenfor hotell Residence står ugl ønix, bronseskulptur i en fontene, oppført samtidig med bygget i ca På nord-østre kvadrant står skulpturen Watermusic, en skulpturgruppe i bronse av musiserende fauner. Den er laget av ritz Røed og gitt av Kredittkassen i På sør-østre kvadrant, utenfor Reiselivets hus står Torgkona Go dagen, utført i bronse av Tone Thiis Schjetne og gitt av Trondheim kommune i Alle skulpturer kan flyttes/fjernes. 4. Premisser/problemstillinger/program 19

22 Opparbeidelsesforslagene bør inneholde helhetlige konsepter hvor kunstneriske tilnærminger inngår som integrerte elementer i besvarelsen. Det oppfordres dermed til å opprette tverrfaglige team hvor kunstfaglig kompetanse er ivaretatt. Besvarelsene kan også foreslå steder som egner seg for kunstneriske utsmykninger, og som dermed kan egne seg for egne konkurranser/tildelinger, iht Trondheim kommunes utsmykningsordning. Til videre planlegging av eksplisitte kunstneriske utsmykningselementer kan vinnerforslaget, eventuellt andre forslag legges til grunn, eller det kan gjennomføres egne konkurranser/tildelinger om dette i ettertid. 4.7 Markedsboder og scene(r) Torvets tradisjonelle rolle som fast markedsplass for grønnsaker og blomster har i den senere tid blitt redusert. Ulike temamarkeder er imidlertid en økende trend; Bondens Marked, Julemarked, Historisk Marked, Trondheimsmartna n etc. I den forbindelse kan det være aktuellt å få utviklet organisasjonsprinsipper og utstrekninger for plassering av ulike markeder, samt idéer for hva slags nye typer markeder som kan være drivverdige for ulike dager/måneder/sesonger. I dette kan også utvikling av systemer for temporære markedsboder inngå. I dag har Olavsfestdagene et system av boder brukt til sitt Historiske Marked, arrangert i juli i Erkebispegården. Disse ble også brukt for julemarkedet, arrangert på Torvet i desember Disse er imidlertid tunge, lite fleksible og dårlig egnet for hyppige skiftninger i tema eller plassering. Torvet har i de seneste årene også blitt mye brukt som arrangementsted for ulike konserter. Da er ulike sceneløsninger og plasseringer blitt benyttet i forhold til type arrangement og arrangør. Også her kan det være aktuellt å få forslag til organisasjonsprinsipper og plasseringer, samt idéer til systemer for utvikling av fleksible sceneløsninger. Olavsfestdagene ønsker i framtida å benytte Torvet som en av sine hovedarenaer. I et samarbeid med Trondheim kommune kan det derfor være aktuellt å kjøpe inn egne boder og scene(r), som kan leies ut til andre, i perioder hvor Olavsfestdagene eller kommunen selv ikke står som arrangør. Både lagringsplass for bod- og scenesystemer og bakareal/ omskiftningsarel ved arrangementer, kan være nødvendig i denne sammenhengen. orslag til lokalisering og organisering Premisser/problemstillinger/program

23 av slik virksomhet ønskes belyst. Eventuelle forslag til utvikling av boder og/eller scene(r) skal bare idémessig beskrives og skissemessig tegnes ut i forhold til plassering(er), materialvalg, dimensjoner, festesystemer etc. 4.8 Buss-, drosjeavvikling og parkering Buss- og drosjetrafikken vil etter 24. april 2004 få trasé på nord-vestre kvadrant, i soluret på innsiden av Olav Tryggvason-statuen. Ved anleggelsen av Nordre Avlastningsveg (oppstart høsten 2004 og ferdigstillelse 2008/9) vil det bli gjennomført flere større opparbeidelser på gatenettet i Midtbyen og det er en intensjon at busstrafikken da kan legges om til Prinsens gate, med terminal i Dronningens gate/nordre del av Munkegata. Opparbeidelsesforslagene må derfor i et første byggetrinn innebefatte buss- og drosjetrafikk over Torvet, mens det i en framtidig situasjon også kan planlegges bilfrie aktiviteter/ utforminger her. Opparbeidelsesforslagene må derfor også vise plassering av drosjeholdeplasser i de to situasjonene. Drosjenæringa har antydet at en holdeplass må kunne romme 5-10 biler og at en plassering i en første situasjon bør legges til Munkegata-nord i tilknytning til Torvet, på øst- eller vest-siden. Drosjene bør ha en mulighet til å snu, uten at dette hindrer bussenes framkommelighet eller utgjør noen fare for fotgjengere eller syklister. Parkeringsplasser (3 stk korttidsplasser + 1 HC-plass) på vestsiden av Munkegata kan i den forbindelse flyttes, men må da relokaliseres til et annnet sted med tilnærmet lik sentral plassering. Drosjeholdeplass i en framtidig situasjon bør legges til Kongens gate-vest. Organisasjonsprinsipp for av/på-stigning og utforming av gatetverrsnitt her ønskes belyst. Drosjene må kunne snu inn mot dagens lysregulerte fotgjengerovergang. Gateparkeringsplasser i Kongens gate-øst fram til Nordre gate forutsettes fjernet. 4.9 Biltilgjengelighet Som et generellt prinsipp må foreslått gatebelegg kunne tåle belastning av store kjøretøy for varelevering, torvhandel, arrangementer og utrykning, i størst mulig grad på hele Torvet. Tilkjørselen til Sommerveita forbi Kongens gate 16 og 18 må legges til rette for biltrafikk, da både varelevering og innkjøring til parkeringskjeller og p-plasser i bakgården, må ivaretas Gang- og sykkeltrafikk Det legges vekt på at fotgjengere og syklister skal gis logisk og gjennomgående god fremkommelighet. Torvet ligger ikke plassert slik at det inngår i planene om å opparbeide gjennomgående, egne sykkeltraséer for Midtbyen, men er beskrevet i Gatebruksplanen som et destinasjonspunkt hvor det bør tilrettelegges for god framkommelighet både fra Kongens gate og Munkegata. I dag er sykkelstativ plassert utenfor Trondheim Torg og ved bytoalettet (til sammen ca 45 plasser). I møbleringssonen i Kongens gate-øst er det et sykkelstativ med plass til ca 10 sykler. På nord-østre kvadrant er det også et stativ for gratis bysykler. Det er behov for å øke antall sykkelholdeplasser og få forslag til nye løsninger for håndtering av disse. Det anslås et behov for minst en tredobling av dagens kapasitet Tekniske anlegg/teknisk infrastruktur Det er på Torvet to uttak for strøm langs østfasadene (Hornemannsgården og Sommergården) og en sentralt plassert på sør-vestre kvadrant. Det er ønskelig å øke kapasiteten på mulige strømoppkoblingspunkter og også idéer/løsninger for mulig vanntilknytning, gass og avrenning, ønskes belyst. 4. Premisser/problemstillinger/program 21

24 22 5. Konkurransetekniske bestemmelser 5. KONKURRANSETEKNISKE BESTEMMELSER 5.1 Krav til innlevert materiale Konkurranseutkastet skal være anonymt og alt materiale skal påføres motto. ølgende dokumentasjon skal innleveres: Plan i målestokk 1:500 for området som helhet. Planen skal vise belegninger, møblering, belysning, master, skilt, beplantninger etc. Videre skal alle typer tekniske installasjoner som har betydning for områdenes bruk og utseende tas med i planene. Etapper for opparbeidelse skal angis. Analyse og programmering i henhold til mål for konkurransen og diskusjon av Torvets framtidige rolle i bystrukturen. Detaljplaner for representativt utsnitt i målestokk 1:200. Typiske snitt og oppriss Detaljplaner av møblering, kunstnerisk utsmykning eller andre detaljer som er representative for konseptet. Illustrasjon av aktiviteter og folkeliv, både vinter og sommer. Valgfri presentasjonsteknikk. Ovennevnte tegninger (orientert med nord oppover) og beskrivelse skal fremstilles på inntil 4 plansjer montert på stivt underlag i format A1 liggende, 84 cm x 59,4 cm. Plansjene vil bli montert på stativer med 2 i høyden. Dessuten skal det leveres: 10 stk. hefter i format A3, som gjengir ovennevnte plansjer i nedfotografert utgave, med angitt målestokk. Navneseddel i egen lukket konvolutt 1 stk. CD med full besvarelse kan legges ved, men dette er ikke et krav. Modeller skal ikke leveres. 5.2 Jury De innkomne utkastene vil bli bedømt av en jury som består av: Ordfører Rita Ottervik, juryleder, Trondheim kommune Sivilarkitekt MNAL Magnus Heide Westerberg, kommunaldirektør byutvikling, Trondheim kommune Sivilarkitekt MNAL Ann-Margrit Harkjerr, byplansjef, Trondheim kommune Per Uddu, direktør for Olavsfestdagene Jomar Asbøll, senterleder Trondheim Torg, oppnevnt av Næringsforeningen i Trondheim Billedkunstner Edith Lundebrekke, oppnevnt av det Regionale Samarbeidsutvalget for kunstnerisk utsmykning Sivilarkitekt MNAL Birger Heyerdahl, oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund Sivilarkitekt MNAL Olav Kristoffersen, oppnevnt av Norske Arkitekters Landsforbund Landskapsarkitekt MNLA Jostein Bjørbekk, oppnevnt av Norske Landskapsarkitekters forening Juryens sekretær: Sivilarkitekt MNAL Per A Tefre, overarkitekt, Trondheim kommune Juryen har anledning til å benytte seg av rådgivere. 5.3 Konkurransens adresse Konkurransefunksjonær: Anne Karin Nilsen e-post: anne-karin.nilsen@trondheim.kommune.no Trondheim kommune v/plan- og bygningsenheten, Holtermannsv 1, 7004 Trondheim, Deltagerrett, -avgift og språk Konkurransen er åpen for arkitekter og landskapsarkitekter i EU/EØS-området som kan dokumentere godkjent eksamen, samt arkitekt- og landskapsarkitektstudenter i EU/EØSområdet. Det oppfordres til å lage tverrfaglige team som også involverer andre faggrupper. Programmet uten vedlegg er gratis, og gjøres tilgjengelig for alle på NALs og Trondheim kommunes nettsteder, eller ved henvendelse til Servicetorget, Holtermannsv 1, 7004 Trondheim eller NAL, Josefines gate 34, 0351 Oslo, fra mandag 1. mars. Påmelding til konkurransen og bestilling av program med vedlegg skjer ved innsending av 500,- NOK til bankkontonr Avsendere i utlandet må dessuten oppgi følgende bankadresse: okus Bank N-7466 Trondheim IBAN-nr: NO Swift code: DABANO22 Merk talongen «Prosjektnr Torvet i Trondheim». Avsenders navn og adresse må fremgå tydelig. Raskest mulig forsendelse av program med vedlegg oppnås ved å sende

25 kvittering for innbetalt deltageravgift til faksnummer Konkurransens språk er norsk, svensk eller dansk. 5.5 Spørsmål til konkurranseprogrammet Spørsmål vedrørende forståelse av konkurranseprogrammet og vedleggene skal rettes til konkurransefunksjonær Anne Karin Nilsen, ved brev, faks eller e-post innen 23. mars. Spørsmålene blir anonymt forelagt juryen. Samtlige spørsmål og juryens svar vil finnes på NALs nettsted innen 1. april. 5.6 Innlevering og forsikring Konkurranseforslag skal være poststemplet eller levert direkte til Servicetorget, Holtermannsv 1, 7004 Trondheim, innen innleveringsfristens dato, 10. mai 2004, kl Konkurranseutkastene må sendes som «Bedriftspakke» med Posten eller med annen bud- eller kurértjeneste. orsendelsen må være kommet frem senest 7 dager etter innleveringsfristen. Konkurranseutkastet skal leveres i en anonym, stiv pakning og merket «Torvet i Trondheim», samt utkastets motto. Liste over innkomne utkast vil bli lagt ut på NALs nettsted. Oppdragsgiver vil ikke forsikre de innkomne utkastene. Deltagerne forutsettes å oppbevare kopier av innlevert materiale. 5.7 Anonymitet/navneseddel Deltagerne er ansvarlige for å ivareta sin anonymitet til juryens kjennelse foreligger. Navneseddelen må omfatte forslagstillers navn og adresse, samt navn og adresser på alle i det deltagende team. Navneseddelen skal leveres i samme pakke som konkurranseutkastet, i en nøytral lukket, ugjennomsiktig konvolutt, påført utkastets motto. Når juryen har truffet sin avgjørelse, vil alle navnesedler bli åpnet og deltagernes navn bli festet til de respektive utkast. En eventuell reservasjon mot åpning av navneseddel må gjøres ved påskrift på konvolutten. I slike tilfeller må en eventuell returadresse foreligge i egen konvolutt. 5.8 Avvik fra konkurranseprogrammet Utkast hvor det er gjort brudd på anonymiteten, eller vesentlige brudd på bestemmelsene om innlevert materiale og tidsfrist, utelukkes fra bedømmelsen. Utkast som avviker vesentlig fra programmets forutsetninger kan ikke premieres, men eventuelt innkjøpes. Juryen kan, ved enstemmig og protokollert vedtak, premiere utkast som i enkelte deler avviker fra programmet hvis juryen finner at avviket er uten betydning, eller til fordel for løsning av oppgaven. 5.9 Bedømmelse og videreføring Juryen vil ut fra sin bedømmelse beslutte rangering av utkastene og fordele premiebeløpet. Det er oppdragsgivers intensjon å tildele kontrakt til konkurransens vinner, eventuellt også til andre premierte. Kontraktstildeling vil omfatte prosjektering av 1.etappe av arbeidene, som skal ferdigstilles til Hvis noen i prosjekteringsgruppen ikke har den nødvendige erfaring og kapasitet for å gjennomføre oppdraget, vil oppdragsgiver kunne kreve at prosjekteringsgruppen velger et samarbeidende arkitekt-/rådgiverfirma, eventuellt også kunstnerisk konsulent, som oppdragsgiver godkjenner Premier og innkjøp Det er lagt opp til følgende premiering: Premiesummen er på totalt ,- NOK og juryen avgjør antall og størrelse på premiene. Hele premiebeløpet skal utbetales uavkortet hvis det er kommet inn minst 10 programmessige godkjente utkast. Juryen kan også fremheve gode utkast med hedrende omtale Utstilling, publisering, kunngjøring Alle premierte og innkjøpte utkast, samt utkast som er gitt hedrende omtale, vil stilles ut etter bedømmelsen. Innbyderen tar forbehold om at utstillingen vil vise et redusert omfang av hvert enkelt utkast. Sted og datoer for utstillingene vil bli kunngjort senere. Innbyderen har rett til å publisere alle innkomne utkast og juryens kritikk, med navngivelse av deltagende team, med mindre reservasjon mot navngivelse foreligger. De premierte og innkjøpte utkastene og eventuelle utkast med hedrende omtale vil bli publisert i Norske Arkitektkonkurranser. Denne publikasjonen vil bli sendt til alle registrerte deltagere Juryens rapport Juryen vil overdra resultatet av konkurransen til oppdragsgiver med en rapport som skal inneholde: kort beskrivelse av programmet fortegnelse over alle innkomne utkast begrunnet vedtak om eventuell utelukkelse fra bedømmelsen/ avvisning generell kritikk som redegjør for konkurransens samlede erfaringer og juryens konklusjoner spesielle kritikker av premierte og innkjøpte utkast, og av andre utkast som juryen ønsker å fremheve kortfattet, summarisk omtale av de andre utkastene, eventuelt innarbeidet i den generelle kritikken som en oversikt over de forskjellige prinsipper for løsning av oppgaven som konkurransen har frembrakt begrunnet vedtak om fordeling av premie- og innkjøpsbeløp juryens innstilling om valg av kontraktspartner og forslag til bearbeiding ved videreføring 5.13 Eiendomsrett og nytterett Oppdragsgiver har den materielle eiendomsretten til de premierte og innkjøpte konkurranseutkastene. Konkurransedeltagerne beholder opphavsretten til sine utkast. Oppdragsgiver skal likevel ha rett til å benytte idéer fra de premierte og innkjøpte utkastene i den videre planleggingen av prosjektet, forutsatt at prosjekteringsoppdraget tildeles en av vinnerne i konkurransen Konkurranseprogrammets godkjenning Konkurranseprogrammet med vedlegg er utarbeidet av planog bygningsenheten,trondheim kommune i samråd med NAL, og er godkjent av en egen konkurransekomité og juryen. Ved innlevering av konkurranseutkast har deltager akseptert programmet og konkurransevilkårene. 5. Konkurransetekniske bestemmelser 23