Produktivitet i et norsk perspektiv. Thomas von Brasch:

Transkript

1 1 Produktivitet i et norsk perspektiv Thomas von Brasch: vonbrasch@gmail.com

2 Hvor rike er vi? 2

3 3

4 Hvorfor er vi så rike? 4

5 5

6 Rikdommens kilder 3,5 Disponibel realinntekt per innbygger Produktivitet olje Produktivitet ellers Endring i bytteforholdet Rente og stønadsbalansen Timeverk/Befolkning 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0

7 Grunn til bekymring? Disponibel realinntekt per innbygger. Gjennomsnittlig vekstbidrag 5,0 4,0 Produktivitet olje 3,0 Produktivitet ellers Endring i bytteforholdet Rente og stønadsbalansen Timeverk/Befolkning 2,0 1,0 0,0-1,0-2,0

8 8 Bidrag til produktivitetsutviklingen 3 Markedsrettet virksomhet i Fastlands-Norge (utenom boligtjenester) 2,5 2 1,5 TFP Kapitalintensitet 1 0,

9 9 Driverne bak TFP Human kapital Utdanningsnivå IKT kunnskaper Forskning og utvikling

10 10 Utdanningsnivå Johansson, Å. et al. (2013), Long-Term Growth Scenarios, OECD Economics Department Working Papers, No. 1000, OECD Publishing.

11 IKT kunnskaper 11

12 12 IKT kunnskaper OECD (2014), Measuring the Digital Economy: A New Perspective, OECD Publishing. en

13 13 IKT kunnskaper OECD (2014), Measuring the Digital Economy: A New Perspective, OECD Publishing. en

14 14 FoU og produktivitetsvekst ( ) TFP annual % change 2,0 FIN 1,5 NOR SWE 1,0 AUT GBR DEU 0,5 0,0 PRT NZL AUS ISL CAN NLD BEL FRA USA CHE JPN -0,5 ITA DNK -1,0 ESP MFP growth= (r&d/gdp) t-statistic: 2.08** -1,5 0,0 0,5 1,0 1,5 2,0 2,5 R&D/GDP Andrews, Criscuolo, 2013, Knowledge-based capital, innovation and resource Allocation, OECD Economic Policy Papers (4)

15 15 Det norske produktivitetsparadokset There is a puzzle about Norway. How did it succeed in reaching one of the highest living standards among OECD countries from a relatively poor ranking in 1970? (p. 18) Productivity is high, real growth rates have been respectable, overall TFP growth is better than in many countries with higher R&D spending, and industry has by and large managed to survive a changing world and a strong exchange rate (p. 129) Kilde: OECD (2007), Economic Surveys: Norway, January (2).

16 16 Arbeidskraftsproduktivitet på tvers av land Norway Norway, Mainland Belgium Netherlands Denmark France Germany Sweden Austria Spain Finland Italy United Kingdom Iceland Greece Portugal Estonia Poland BNP per time relativt til USA i Konvertert til USD med kjøpekraftspariteter for hele økonomien. Kilder: OECD og SSB.

17 17 Produktivitet og kjøpekraftspariteter Produktivitet angir volum forholdet mellom produksjon og innsats Men verdien av produksjonen måles i ulike valutaer Hvordan skal man sammenligne disse størrelsene?

18 18 Produktivitet og kjøpekraftspariteter Kjøpekraftspariteter (PPP) sammenligninger prisnivåer mellom land: PPP = P j /P k Kjøpekraftspariteter er derfor essensielle for måling av produktivitet mellom land: BNP j PPP BNP k

19 19 Effekten av ulik næringssammensetning Anta at det produseres to varer i to land og at prisen på de to varene er den samme i begge land i alle tidsperioder Kjøpekraftspariteten mellom de to landene er da PPP = 1 Relativ produktivitet blir målt ved: BNP j PPP BNP k = BNP j BNP k

20 20 Effekten av ulik næringssammensetning II Anta videre at land j er en stor oljeeksportør og at oljeprisen øker. Da vil verdiskapingen i løpende priser øke mest i land j Selv om det ikke har skjedd noe med produktiviteten vil den økte oljeprisen gi seg utslag i økt målt produktivitet: BNP j BNP k

21 21 Produktivitet (i tid og rom) Norway Denmark Sweden USA Germany France Finland Kilder: OECD og EUKLEMS. Bruttoprodukt per timeverk. Målt i USD basispriser. Alle næringer ekskludert olje og datamaskiner og elektroniske produkter.

22 22 Internasjonale sammenligninger 4/5

23 FIN KOR SWE JPN DNK USA DEU AUT FRA EST BEL SVN AUS NLD GBR IRL CZE NOR PRT HUN ITA ESP SVK POL Unadjusted business R&D intensity Adjusted business R&D intensity % 23 Spesiell næringssammensetning Business R&D intensity, OECD average Andrews, Criscuolo, 2013, Knowledge-based capital, innovation and resource Allocation, OECD Economic Policy Papers (4)

24 24 FoU intensitet innen tjenester (2006) 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 0 OECD, STAN

25 25 Det norske produktivitetsparadokset Ikke så lave FoU investeringer Ikke så produktive som tidligere antatt Ikke så paradoksalt likevel

26 Kan man sammenligne produktivitet mellom land med ulik næringsstruktur? 26

27 Argentina vs. Norge 27

28 28 Næringsstruktur og produktivitet Eksempel: Land j produserer 1 banan i timen Land k produserer 2 biler i timen Hvilket land er mest produktivt?

29 29 Næringsstruktur og produktivitet Produksjon i tre kategorier A. Produkter som både land j og k produserer B. Produkter som bare land j produserer C. Produkter som bare land k produserer Produktivitet på tvers av land handler kun om kategori A. Men hvor stor er egentlig den felles produksjonen?

30 30 Lik næringsstruktur? Felles produksjon relativt til total produksjon, Industrien, NLD LVA POL GBR FRA EST FIN SWE ITA AUT ESP BEL DEU IRL IS DNK Kilde: Eurostat, PRODCOM databasen Gjennomsnitt av andelen i Norge og sammenligningslandet. ISO landkoder.

31 31 Lik næringsstruktur? Norge vs. Danmark Produksjonsandeler, 2013 NOR DNK Produkt 0,072 0,000 Ubearbeidede aluminiumslegeringer 0,058 0,000 Offshorefartøy 0,057 0,000 Utrusting av skip, flytende plattformer og strukturer 0,037 0,000 Prosjektering av prosesstyrings- og produksjonsanlegg 0,037 0,000 Reparasjon av skip, båter og annet flytende materiell 0,035 0,000 Fryst hel saltvannsfisk 0,025 0,012 Anlegg/strukturer (ikke prefabrikerte bygninger, borer etc) 0,021 0,003 Ferske eller kjølte fiskefileter 0,019 0,013 Okse og kalvekjøtt (ferskt og fryst) 0,361 0,028 0,000 0,138 Generatorer (vinddrevet) 0,000 0,029 Medikamenter (kortikosteroider) 0,000 0,028 Medikamenter (insulin) 0,007 0,028 Fersk eller kjølt grisekjøtt 0,001 0,024 Dammer, sluser og andre vannvei strukturer 0,004 0,022 Andre næringsmidler 0,000 0,021 Enzymer 0,005 0,018 Varer av jern eller stål 0,002 0,017 Andre plast produkter (ikke til fly, optikk, lokomotiver etc) 0,019 0,325 Kilde: Eurostat, PRODCOM databasen ISO landkoder.

32 Hvordan øke produktiviteten? 32

33 1. Produser flere maskiner og tekniske duppeditter 33

34 34 Produksjon av datamaskiner og elektronikk USA Utvikling relativt til BNP Andel av BNP Kilde: OECD STAN ISIC REV. 4, Næring d26 for USA.

35 2. Bygg en bro 35

36 3. Innfør 6 timers arbeidsdag 36

37 4. Spark personer med nedsatte funksjonsevner 37

38 38 Produktivitet ikke for enhver pris «Samfunnsøkonomiske vurderinger av tiltak som er ment å øke produktiviteten, bør derfor styres av hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt ikke av produktivitetseffekten i seg selv. I den grad man benytter offentlige inngrep for å øke produktiviteten i næringslivet, må dette begrunnes med at det foreligger markedssvikt». (s. 98)

39 39 Reallønnsgapet -Dette er et av de farligste gapene som finnes for en nasjon. Vi har dessverre arvet det fra Jens Stoltenberg og hans regjering, sier statsminister Solberg. (

40 40 Reallønnsgapet I Finansdepartementet, 2013, Prop. 1 S Tillegg 1 ( ), s. 13.

41 41 Reallønnsgapet II SSB, 2014, Økonomiske analyser, (1), s. 30.

42 42 Lønnskostnadsandelen i industrien

43 Fremtidens produktivitetsutvikling? 43

44 44

45 Holmøy, Kjelvik, Strøm (2014). Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren fremover. SSB. Rapporter (14). s

46 46 Skudd fra hoften Andelen offentlig ansatte ventes å øke fra 30% til mellom 40% og 50% til 2060 Endring i total produktivitet = (endring i sysselsettingsandel) x (forskjell i produktivitetsvekst) = (50%-30%) x (0,5%-2%) = -0,3% Er dette et problem?

47 47 Konklusjoner Produktivitet er bestemmende for vår rikdom på lang sikt Men det burde ikke nødvendigvis være en rettesnor for beslutninger Ikke så produktive som tidligere antatt Men sammenligninger på tvers av land må tas med en klype salt Reallønnsgapet burde analyseres ut ifra bedriftenes perspektiv Potensialet for produktivitetsvekst er lavt i noen tjenestenæringer

48 Takk for meg 48