ECAMPUS HANDLINGSPLAN Revidert høsten 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "ECAMPUS HANDLINGSPLAN 2012-2016. 09.09.2013 Revidert høsten 2013"

Transkript

1 ECAMPUS HANDLINGSPLAN Revidert høsten 2013 ecampus handlingsplan

2 VISJON STUDENTER OG ANSATTE I NORSK UH-SEKTOR SKAL TILBYS ADGANG TIL ET SETT AV IKT-TJENESTER OG INFRASTRUKTUR SOM MULIGGJØR MODERNE UTDANNING, FORSKNING OG FORMIDLING PÅ ET HØYT INTERNASJONALT NIVÅ ecampus er et nasjonalt program, koordinert av UNINETT, som skal sette institusjonene i norsk UH-sektor bedre i stand til å løse sitt samfunnsoppdrag. Statlige universiteter og høgskoler er den primære målgruppen. ecampus vil bygge infrastruktur med felles overordnet arkitektur som tilrettelegger for flere ulike organisasjonsformer, læringsformer og samarbeidsløsninger. UNINETT har i prosjektfasen ( ) et overordnet ansvar for den tekniske utbyggingen. Institusjonene har det faglige og pedagogiske ansvaret. Lokale ecampus-aktiviteter ved høgskoler og universiteter er viktige samarbeidspartnere. Et tett samarbeid med Norgesuniversitetet er viktig for helheten i arbeidet med fleksibel utdanning. Handlingsplanen gir en overordnet oversikt over planlagte tiltak og forventede rammer for ressursbruk. HOVEDMÅL FOR ECAMPUS ecampus skal: n Gjøre enkle og gode IKT-løsninger som støtter læring tilgjengelig i stor skala. ecampus vil fremme brukerdrevet innovasjon gjennom gode eksempler og gi mulighet til å gjøre undervisning tilgjengelig på Internett i nasjonal skala n Bidra til å allmenngjøre IKT i læring. ecampus skal fremme bruk av verktøy og sette disse i kontekst, i samspill med pedagogiske og organisatoriske prosesser n Bidra til å utvikle digital kompetanse hos fagmiljøene og ledelse og bidra til god praksis for IKT-bruk i læring og forskning. IKT-arkitektur må følges av digital kompetanse i alle organisatoriske ledd n Ta klare nasjonale grep som bidrar til kvalitet og samspill for IKT-bruk. Nasjonale løsninger må spille sammen med lokal IKT-støtte ecampus har tre hovedområder: 1. Videoinfrastruktur 2. Samarbeidsverktøy og samhandling 3. Arkitektur for fleksibel læring og undervisning Standardisering, nasjonale tjenester og kompetanseoppbygging er viktige virkemidler, som vist i tabellen. Side 1

3 Videoinfrastruktur Nasjonale tjenester Eksperimenter Piloter Produksjon God praksis lokalt og på tvers av flere campus Brukerstøtte Dokumentasjon Samarbeidsverktøy og samhandling Nasjonale tjenester Eksperimenter Piloter Produksjon God praksis lokalt og på tvers av flere campus Brukerstøtte Dokumentasjon Arkitektur for fleksibel læring og undervisning Nasjonale løsninger Utredning og analyse Fagspesifikasjoner Utrulling Analyse av god praksis Erfaringsutveksling Fagspesifikasjoner Nettverksbygging Samlinger og arbeidsgrupper Samlinger og arbeidsgrupper Samlinger og arbeidsgrupper Innkjøpsavtaler og fagspesifikasjoner ecampus lokal ecampus Nord Multi-campus Innkjøpsavtaler og fagspesifikasjoner ecampus lokal ecampus Nord Multi-campus Veikart for investering ecampus prosjekter Eksempelprosjekter Utprøving Standardisering, nasjonale tjenester og kompetanseoppbygging er viktige virkemidler på alle områdene. For videoinfrastruktur og samarbeidsverktøy jobbes det med god praksis lokalt og på tvers av flere campus, og et virkemiddel er nasjonale tjenester. For eksempel skal ecampus bidra til forenklet bruk av forskningsdata inn i utdanning. Nasjonale tjenester vil gjøres tilgjengelige for eksperimentering, gjennom piloter rettet mot mindre miljøer med reell bruk, og som produksjonstjenester. Kompetansebygging vil for alle områdene skje gjennom samlinger og aktiv bruk av arbeidsgrupper der man bruker samarbeidsverktøy fra ecampus. Felles spesifikasjoner utarbeides i arbeidsgrupper, og legges til grunn for innkjøp og utrulling. Standardisering på basis av felles spesifikasjoner åpner for kostnadseffektivitet, erfaringsutveksling på tvers og enklere utrullinger. Det skal være enkelt å ta tjenester i bruk. Samarbeidsverktøy og videoinfrastruktur skal dekke konkrete behov. I tillegg er det behov for å utarbeide arkitektur for fleksibel læring utarbeide arkitektur for fleksibel læring som omfatter skytjenester, mobilitet og digital eksamen. Det kan komme til flere slike områder i løpet av programperioden. De strukturelle endringene som følger av kvalifikasjonsrammeverket innebærer også endret IKT-bruk. ecampus skal bidra til økt kvalitet og praktiske løsninger. Analyse av god praksis skjer gjennom erfaringsutveksling, nettverksbygging og dokumentasjon. Digital kompetanse bygges lokalt. Utvikling av god praksis skjer derfor lokalt i samarbeid med hver institusjon. Endring i bruk av IT som verktøy skjer på hver enkelt høgskole eller universitet, og krever samspill mellom ansatte, studenter, støttepersonell og nasjonale aktører som ecampus og Norgesuniversitetet. Arbeidet vil skje som et samspill mellom nasjonale tjenester, felles innkjøpsavtaler med tilhørende fagspesifikasjoner (UFSer) og felles forståelse av god praksis, konkretisert i veikart for investering. Side 2

4 Infrastruktur er et virkemiddel for å fremme endring i bruk av teknologi, slik at kvaliteten på utdanning og forskning blir bedre. Nasjonale tjenester God praksis Veikart for investering Innkjøpsavtaler og UFSer For å møte studentenes forventninger, arbeidslivets krav og samfunnets behov til kvalitet i studieprogrammene, kreves robuste fagmiljøer med høy kompetanse. Profesjonsutdanningenes relevans må styrkes gjennom samarbeid med et arbeidsliv i endring. Forskningsfinansieringen vil i økende grad kreve at fagmiljøene samarbeider for å hevde seg på internasjonale konkurransearenaer. Den etablerte nasjonale strukturen innenfor høyere utdanning krever på denne bakgrunn faglig konsentrasjon ved det enkelte lærested, arbeidsdeling og samarbeid mellom lærestedene. Digitalisering av læring og undervisning skjer på hver enkelt høgskole eller universitet, og krever samspill mellom ansatte, studenter, støttepersonell og nasjonale aktører som ecampus og Norgesuniversitetet. Digitalisering gjør at ecampus-delen av det totale campus på institusjonene vokser, og må tas hensyn til på nye måter. IKT kan støtte akademisk delingskultur, som når forelesninger gjøres åpent tilgjengelig både for studenter som skal ta eksamen og for allmennheten. Manglende IKT-etterspørsel hos dem som driver utdanning er en utfordring. Rollen som endringsagent er viktig for ecampus, og gjør at dialogen med lokale endringsprosesser bør vektlegges. Utdanningsledelse, fleksibilisering av utdanninger, flercampus-samarbeid og internasjonalisering er eksempler på endringsprosesser som ecampus berører med sitt arbeid. Arbeid med studiekvalitet krever også beste praksis for IKT-bruk i læring. Side 3

5 VIDEOINFRASTRUKTUR Et stort område for ecampus er investeringer i høvelig videoinfrastruktur for hele UH-sektoren i Norge Videoopptak gjøres i dag i en rekke forskjellige sammenhenger Opptak i studio: ofte høy teknisk kvalitet, som regel korte videoer Opptak i undervisningsrom: gjengivelse av den fysiske forelesningen Opptak av videokonferanser: ofte i sammenheng med undervisning Opptak av webmøter: ofte i sammenheng med undervisning Opptak på hver enkelts arbeidsplass: En felles trend er at enklere løsninger med «god nok» teknisk kvalitet og selvbetjening avløser studiobaserte opptak. Flere trender jobber sammen om dette, både at økningen i bruk er så stor at studiobruk ikke skalerer hverken på kostnad eller tid, men også at løsningene er blitt enklere og hver enkelt er mer hjemmekjent med videobruk. ecampus skal i første fase levere: Lavkostløsning for opptak av lyd og powerpoint/lysark: Camtasia Relay. Sentral lagring, prosessering og distribusjon av opptak. Piloten på dette området er svært populær og har fått over 120 brukere som alle gjør video-opptak. Piloten skal settes i produksjon. Felles serverløsning for høykvalitetsopptak: MediaSite. Leverandøren tilbyr å endre lisensmodell slik at ecampus kan tilby felles server i stedet for at hver organisasjon må ha sin egen server med tilhørende lisens og vedlikeholdskost. Dette er svært kostbare lisenser, og her bør vi gå inn på tilbudet fra leverandøren selv om dette innebærer en økning av aktivitetsomfanget på driftssiden i forhold til plan. Første estimat for innsparelser i sektoren er 3-5 millioner/år Lavkostløsning for medium/høy kvalitet: Matterhorn. Testing av løsningen pågår, men programvaren trenger mer modning. Her er potensialet for lavkostløsning som enkelt kan skalere til mange undervisningsrom. Det kan være aktuelt å investere i programvareutviklingen sammen med internasjonale universiteter. Vi har i dag ikke arbeid med opptak laget i webmøter eller videokonferanser, men har startet konseptutvikling om hvordan vi i fremtiden integrerer slike opptak. Det er et mål å identifisere beste praksis på dette området. Side 4

6 Videoinfrastruktur er satt sammen av både produksjon, forvaltning og distribusjon som vist på figuren under Prosjektet skal teste ut, dokumentere og legge til rette for opptaksløsninger i UH-sektoren. Konkrete problemstillinger skal testes ut i tett samarbeid med universiteter og høgskoler. Uttestingen skal føre til introduksjonen av en rekke tjenester som dekker en del av de behov som sektoren og som gjennom å bli tilgjengeliggjort skal senke terskelen for at institusjonene i sektoren kommer kan komme i gang med opptak av forelesninger. Prosjektets effektmål er at inntil 40% av alle forelesninger i norsk UH-sektor skal kunne gjøres opptak av, vi skal øke kompetansen innen området i sektoren og bidra til mer fleksibel utdanning med høyere kvalitet for studenter i norsk UH-sektor. Videre satsing i perioden bør fokusere på følgende områder: 1. Integrasjon av video fra mange ulike kilder: starte arbeid med Mina som en enhetlig standardisert måte å levere forelesninger, og annen kunnskap, som video over nett. Når dette er på plass vil ecampus ha levert et solid fundament for bruk av video i undervisning i norsk UH-sektor. Man vil kunne tilby løsninger for de fleste budsjetter og de fleste situasjoner, samlet i Mina. 2. Anvendelse av infrastruktur; Det må jobbes aktivt for å få fagpersonell ved UH-institusjonene til å faktisk ta i bruk den infrastrukturen som UNINETT kan tilby for forelesningsopptak. Aktiv bruk må inn i planer og strategier ute i institusjonene. Gode eksempler må løftes frem for å synliggjøre fordeler og ufarliggjøre. Fokus for nettverksbygging innenfor opptak flyttes fra teknisk personell (opptaksgruppen) til akademisk personell. 3. Forsterkning av infrastruktur de opptakssystemer og tilhørende infrastruktur må gjøres mer robust. Om man skal nå effektmålet for opptaksprosjektet er man avhengig av å gjøre infrastrukturen så robust som overhodet mulig. Dette innebærer full redundans og samarbeid med andre prosjekter om tilgang høytilgjengelige systemer. Store hendelser som medfører nedetid på feil tidspunkt (f.eks i Side 5

7 eksamensperioden) vil ved en sentral tjeneste potensielt ramme veldig mange studenter. I tillegg til den opplagte ulempen ved dette, ved at studenter blir rammet vil det være svært ødeleggende for bruken av forelesningsopptak. De tjenestene som ecampus tilbyr bør gjøres så robuste og tilgjengelige som mulig. Veikart for investering gir en overordnet ramme. Nasjonale tjenester underbygger felles arkitektur. Nasjonale tjenester dekker et vidt spekter fra ren infrastruktur til samarbeid om felles innholdsforvaltning. Både lagringsløsninger, felles UH-plattform for video, skytjenester og innholdsportaler faller inn under dette feltet. Felles innkjøpsavtaler utarbeides med utgangspunkt i felles kravspesifikasjoner og anbefalinger. Kombinert med fagspesifikasjoner gir dette en god omforent infrastruktur. Tiltak Igangsatte tiltak: Felles serverdrift for MediaSite for høykvalitets videoopptak Felles serverdrift for CamtasiaRelay (lyd og lysark), med utvikling av tilbygg som gir bedre funksjonalitet Utvikling av Matterhorn-programvare, samarbeid med universiteter og høgskoler internasjonalt Testing av video-streaming: eksperimenttjenester Arbeidsgruppe for videoopptak Videre arbeid: Felles innkjøpsavtale for AV- og mediautstyr til bruk i undervisningsrom Nettverksbygging og erfaringsutveksling Utbygging av Mina-konseptet for tilgang og deling av video Utrulling av løsninger og arbeid med god praksis Side 6

8 SAMHANDLING OVER NETT ecampus trenger å arbeide med 1. Webmøter for synkron samhandling: sikre at ansatte og studenter har et tilgjengelig webmøteverktøy på sin arbeidsplass 2. Videokonferansebruk, og praktisk tilrettelegging i samspill med endringer som skjer innen telefoni og Unified Communciation (UC) 3. Samarbeidsverktøy for avstandsoverbygging. Et eksempel er CloudStor for deling av filer som er for store til epost, der de fleste institusjonene i sektoren har gjort tjenesten tilgjengelig for sine brukere For webmøter er det et viktig prinsipp at tjenesten er tilgjengelig for alle, og at studentaktive bruksmåter er mulig. Piloten som er gjennomført med Adobe Connect er et tilbud som har blitt tatt godt imot, og det samme er felles innkjøp av webmøter. Noen institusjoner har gode løsninger til sitt formål enten basert på Lync/UC eller videokonferanser og har valgt å stå utenfor innkjøpssamarbeidet på dette punktet. Felles innkjøp bør suppleres med aktivitet for å se på neste generasjons løsninger, da vi tror det kommer et teknologisprang med helt nye løsninger i løpet av ecampus programperioden. Det skjer en stor endring i bruken av sanntidskommunikasjon, med økende krav utover det å snakke sammen supplert med video Presence Videorom IM, chat Sanntidssamtale Videosamtale Mobilitet Videokonferanser er mye brukt, og tre institusjoner som har spesielt mye bruk i Nord-Norge er Høgskolen i Finnmark, Samisk Høgskole og UiT. I Sør-Norge er det spesielt Høgskolen i Hedmark som har brukt videokonferanse til å bygge ut undervisningstilbud, men også HiT og HiST har mye bruk. De fleste institusjonene har bruk av videokonferanse for utdanningsformål i noen utvalgte fag, og noe bruk for møteformål. Side 7

9 Prinsippskisse for samarbeidsverktøy basert på åpne protokoller som SIP, XMPP mfl: Figuren viser en sammensatt landskap av svært mange komponenter som alle må fungere godt sammen for at brukene skal kunne enkelt snakke sammen. Økningen i kompleksitet utløser et behov for å se på hvordan løsninger aktivt spiller sammen for å bygge opp under undervisning, samarbeid og læringsmiljø. Tiltak Igangsatte tiltak: Felles innkjøpsavtale for AV-utstyr Felles innkjøp av webmøter, etter gjennomført pilot Felles avtaler om videokonferansekataloger Videokonferansestøtte: flerpunktskobling (MCU) og rådgivning Samarbeid med arbeid knyttet til felles IP-telefoni MediaSite som felles server for streaming av forelesninger Wowza: test av infrastruktur for sanntidsstreaming Videre arbeid: Nettverksbygging mellom dem som har lokale prosjekter Sanntidsverktøy: telefoni-integrasjon, samspill som gir bedre tjenester Samhandlingsverktøy: aktiv pilotering av løsninger Overvåke teknologisprang for webmøter: blant annet holde øye med WebRTC Opptaksløsninger for webmøter og videokonferanser Side 8

10 Produksjonsløsning for sanntidsstreaming, basert på resultater fra streamingtest Integrasjon av mange ulike verktøy Side 9

11 NASJONALE GREP FOR FLEKSIBEL LÆRING Arkitektur for fleksibel læring Arbeidet med å beskrive felles krav i sektoren til IKT-løsninger for fleksibel læring må prioriteres opp, slik at et veikart for lokale investeringer utarbeides og oppdateres gjennom programperioden. Dette er spesielt viktig for SAK-allianser som ønsker å tilby studieplaner på tvers av organisasjonsgrenser eller gjøre oppdatering av sine løsninger for fleksibel utdanning. Dette arbeidet må synkroniseres med det arbeidet som allerede gjøres på IKT-arkitektur i sektoren. Arkitekturarbeidet vil i første fase deles i to hovedkomponenter 1. Arbeid med video-arkitektur og videoinfrastruktur for UH-sektoren, knyttet til løsninger og lokalt arbeid. Konkretisering og arbeid i med veikart for investering 2. Mer langsiktige analyser av utfordringer knyttet til IKT-komponenter for fleksibel utdanning, som for eksempel skytjenester, personlig lagring eller digital eksamen. Dette arbeidet må gjennomføres i samarbeid med andre, og er avhengig av framdrift for arkitekturarbeid for øvrig i UH-sektoren. Mobilitet Behovet for at mobile enheter skal ha tilgang til informasjon er stort og økende. Samisk Høgskole har stor bruk av mobiltelefon for sine fjernstudenter, noe som er naturlig for den nomadiske delen av den samiske befolkningen. Mobildekning blir en stor utfordring når studenter er spredt over hele Finnmarksvidda (et område større enn Danmark), og også til tider oppholder seg i nabolandene våre der mobilmastdekning er svært lav. Nordområdene har samarbeid østover, og nett til Russland er en trist historie som skaper hindringer for gode samarbeidsløsninger. Spesielt rammes Høgskolen i Finnmark, Samisk høgskole og Universitetet i Tromsø. Mobiltelefon er bare en av mange typer mobile enheter, vi ser også en sterk vekst i bruken av nettbrett. Tilgjengelighet for mobile enheter bør tas inn i alle aktivitetene som ecampus skal ha, med et første mål om å få en UFS som går igjennom krav til videobruk for mobile enheter. Samspill i løsninger på tvers av institusjonsgrenser må løses gjennom felles arkitektur-arbeid, konkretisering av arbeid i åpne arbeidsgrupper, samt felles innkjøp/utvikling. Skytjenester Overgang til skytjenester er gang. Skytjenester kan være svært nyttige og kostnadseffektive, men stiller organisasjoner på prøve fordi det involverer nye arbeidsprosesser. Rollen til IT-avdelingene endres også som følge av skyteknologi, siden tjenesteleveranser kommer utenfra, og integrasjonsmuligheter forandres. Tiltak Igangsatte tiltak: Forarbeid til veikart for investering, arbeid med videoarkitektur Første anbefaling om bruk av skytjenester, samt deltagelse i europeisk arbeid med skytjenester for universiteter Felles innkjøp av personlig lagring basert på skytjeneste, igangsatt prosess Videre arbeid: Side 10

12 Veikart for investering Felles innkjøp av personlig lagring Analyse av behov knyttet til multicampus, deretter eventuelt felles innkjøp eller test/pilotering av løsninger Samspill med øvrige aktører innen UH-sektoren Utrulling på campus: fra hode til hender Campus transformeres fra å være ett enkelt sted der både studenter, forelesere og læremidler befinner seg, til å bli sammensatt av 1. Institusjonens sentrale campus (fysisk og på nett) 2. Satellitt-campus (studiesteder, studiesenter), der flere studenter samles 3. Kjøkkenbordcampus, der studenter sitter alene Institusjonens sentrale campus kjennetegnes i dag av at det er der undervisning og forskningskrefter (mennesker, bibliotek, museum, forskningsdatabaser) befinner seg fysisk. På nett er LMS et viktig sentralcampus for hver institusjon. Satellitt-campus kan også ha forelesere fysisk tilstede, det er en glidende overgang fra sentralcampus til satellitt-campus. Digital tilstand 2011 fra Norgesuniversitetet gir oss gode tall og bakgrunnskunnskap om den faktiske digitale tilstanden, og er den viktige andre-undersøkelsen som gir sammenlignbare tall over tid. De felles nasjonale tjenestene er også viktige kilder til tall om faktisk bruk, og vi trenger å analysere trender for faktisk bruk sammen med hvert enkelt lærested. SINTEF har utarbeidet en rapport om utrullingsperspektivet på lærestedene Hva kan bidra til bedre IT-støtte for fleksibel undervisning?, basert på erfaringer fra de nordnorske UH-institusjonene. Rapporten konkluderer med at det er nok erfaringer i sektoren til å skape nødvendig fleksibilisering, dersom erfaringene tas systematisk i bruk. De nasjonale grepene med felles løsninger og tilgang til kompetanse fra et felles ecampus-miljø er viktige byggeblokker, men det bør etableres erfaringsnettverk for systematisk refleksjon. ecampus må i sørge for at det ikke bare gis informasjon og formidles fagstoff, men at det skapes rom for refleksjon og veiledning både nasjonalt og på det lokale planet. Både rapporten og samtaler med involverte personer peker på at det er behov for å forstå konsekvensene av de endringer som nå skjer både med fleksibilisering av utdanning, digitalisering av arbeidsprosesser og hvordan vi håndtere data/informasjon. Forskningsbasert utdanning har større muligheter enn tidligere til å involvere studenter, fordi digitalisering gir nye muligheter både til å delta i datafangst, dataanalyse og refleksjon rundt resultater. Systematisk læring knyttet til disse endringsprosessene er nødvendig på alle nivå i universiteter og høgskoler: hos studenter, hos undervisere, hos støttepersonell og hos ledelse. Felles anbefalinger om kompetansehevingsprosess Felles prosesser kan utarbeides på basis av resultater i God-praksis-prosjektet som er satt i gang i forbindelse med ecampus Nord. Norgesuniversitetet bidrar tungt inn i dette prosjektet. Opplæring av ressurspersoner hos institusjonene og utrulling av de tjenestene som eksisterer for å sørge for at tjenestene blir benyttet i størst mulig grad. I tillegg er det behov for opplæring av forelesere både teknisk og didaktisk for å sørge for mest og best mulig bruk. Tiltak Side 11

13 Igangsatte tiltak: God praksis-prosjektet, i tett samarbeid med Norgesuniversitetet ecampus Nord, scenarier og felles arbeidsgruppe Åpne arbeidsgrupper som skaper lav terskel for deltagelse Flere institusjoner har egne ecampus-aktivitetet (for eksempel HiOA) Besøk på lærestedene (2012: Nord-Norge i fokus) Ta vekk snublesteiner for utrulling: Felles spesifikasjoner (UFS-serien), felles innkjøp, etablering av nasjonale tjenester og DelRett-tjenesten (fra Norgesuniversitetet) er viktige verktøy Videre arbeid: Fortsette det gode samarbeidet med Norgesuniversitetet Ta anbefalinger fra SINTEF-rapporten inn i arbeidet med God praksis Systematiske besøk på lærestedene, spesielt støtte de som har egne ecampus-aktiviteter eller jobber på tvers av organisasjonsgrenser (SAK eller sammenslåing) Bruksanalyse per universitet og høgskole, refleksjon over praksis Ta arbeidet med God praksis-prosjektet over til systematisk storskala Digital eksamen Digital eksamen må utvides fra dagens hjemmeeksamener til også å omfatte skoleeksamen. Det er et ønske at skoleeksamen skal kunne avvikles ved hjelp av studentens eget utstyr, og dette stiller nye utfordringer til eksamensløsninger. Samtidig jobbes det aktivt med en heldigital arbeidsflyt rundt eksamen, der både forberedelser, sensur og etterarbeid skal gjøres praktisk og med riktig sikkerhetsnivå. ecampus er involvert i arbeidet med å lage krav til teknologiløsninger, der en arbeidsgruppe lager kravspesifikasjon for bruk av studentpc på skoleeksamen, i tett samarbeid med prosjekter ved flere universiteter. Tiltak Igangsatte tiltak: Arbeidsgruppe for teknologi knyttet til bruk av studentpc på digital skoleeksamen Videre arbeid: Nettverksbygging mellom dem som har lokale prosjekter Pilot for utprøving av løsning med studentpc Kobling med større nasjonal aktivitet Avklaring av omfang på videre arbeid, avhengig av behov i sektoren Side 12

14 PRIORITERING AV OMRÅDER Målgrupper ecampus har en bred målgruppe, der det er viktig å lære av ildsjeler og utforskere for å kunne jobbe sammen med tilretteleggere for lage gode allmenngjorte IT-løsninger som er tilgjengelige for hver enkelt student, underviser, forsker og ansatt ved universiteter og høgskoler Målgruppen for ecampus vises med grønt i figuren over. Allmengjøring av løsninger er en viktig prioritering. ecampus er avhengig av en dele- og samarbeidskultur i høgere utdanning. Budsjett Oversikt over finansiering av ecampus: Tilskudd fra KD 12,000,000 15,000,000 15,000,000 15,000,000 13,000,000 Egenbetaling 1,500,000 3,000,000 2,800,000 2,900,000 3,300,000 Totalramme 13,500,000 18,000,000 17,200,000 17,900,000 16,300,000 Av totalkostnadene vil det sentrale ecampus-teamet koste rundt 7 millioner/år. Regnestykkene er satt opp med prisstigning på 3%, men det er usikkerhet knyttet til pris på tilgjengelig teknologi. Hovedvekten av innsatsen vil være arbeidstimer Side 13

15 Rekkefølge Organisatorisk Institusjoner med eksisterende aktivitet Demonstrasjonsprosjekt Multicampus Teknologisk Videoinfrastruktur: opptaksløsninger, Samhandling over nett: webmøter, videokonferanse Digital eksamen Prosjekt Eksperiment, småskala test Pilot, avgrenset operativ tjeneste Operative nasjonale tjenester Utdanningsinstitusjoner som har stor aktivitet på det samme feltet som ecampus-prosjektene prioriteres først. Dette vil medføre at de aktive institusjonene får mest støtte, mens de passive vil falle utenfor. Fordelen er en klar lokal forankring av aktivitet, og mulighet til å hente både kompetansemessig og investeringsmessig synergi. Videoinfrastruktur prioriteres først, deretter samhandling over nett og så digital eksamen. Samhandling over nett inkluderer mye utforskningsarbeid knyttet til multicampus-løsningene. Prosjektmetodisk har vi som må å levere operative tjenester, men for å nå dette målet kan det være nødvendig å ta stegene via eksperiment og/eller pilot. Løsninger er sammensatt av nasjonale tjenester, sentral IKT-arkitektur, lokal infrastruktur, utrullingsarbeid, åpne arbeidsgrupper, ecampus sentralt team og stor egeninnsats fra hver institusjon. Det er et skille mellom konkrete løsninger og permanente ecampus-resultater. Konkrete løsninger er for eksempel de nasjonale tjenestene som ecampus tilbyr i programperioden. Mer varige løsninger er knyttet til informasjonsforvaltning av læringsdata, forståelse og bruk av videoinfrastruktur, integrasjon av samhandlingsverktøy, understøtting av samhandling på tvers og bygging av et virtuelt ecampus som del av hver institusjons læringsmiljø. Når programperioden er over, skal de konkrete løsningene være selvfinansierende (eller avvikles). Fleksibel utdanning 2012 har fokus på fleksibel utdanning i Nord-Norge. Modellen under (hentet fra arbeid ved UiN) viser prosesser som til sammen utgjør et godt læringsmiljø. ecampus skal levere løsninger som støtter disse prosessene. Side 14

16 Informasjon Formidling, forelesning Refleksjon Veiledning Vurdering Forum/LMS Tekstdokumenter Sosiale medier emøter: Skype, AdobeConnect, videokonferanse Eksamen: Skole, LMS Meldinger, nyheter Lærebøker Forum/LMS Forum/LMS Innlevering Hjemmeside Tekstdokumenter Podcast: Lyd, Camtasia, MediaSite, powepoint med lyd Lesesal, kjøkkenbord Tekst Undersøkelse Epost Lenker Emøter: skype, AdobeConnect, videokonferanse Podcast Oppgaver Løsninger som støtter flere prosesser vil prioriteres framfor enkeltverktøy. Teknologisprang Vi forventer at det vil skje teknologisprang på flere områder i løpet av planperioden Webmøter vil gå fra å være halvmoden teknologi til å bli det Skype er for utenlandstelefoni Videokonferanseutstyr vil få sterk konkurranse fra enkle webmøteløsninger Nettbrett overtar for PC Skytjenester overtar mange funksjoner fra dagens lokale IT-systemer, og gir tilleggstjenester utover det en lokal IT-avdeling er i stand til å levere Telefoni endrer seg fra å være samtaler til å omfatte hele begrepet Unified communication, med mange ulike samhandlingsverktøy Mobilbruk vil øke, noe som stiller økte krav til trådløse nett og gode applikasjoner på tvers av ulike brukerdingser Relatert arbeid ecampus er avhengig av en tett dialog med UH-sektoren, og at vi har åpne, transparente prosesser. Dette innebærer møter og diskusjoner med institusjonene, arbeidsgrupper for spesifikke emner og aktiv bruk av blogg og sosiale medier. ecampus skal ha åpne arbeidsgrupper med deltagelse fra alle interesserte institusjoner, både for veikart, kravspesifikasjoner, felles retningslinjer, teknologitest og utveksling av beste praksis. Arbeidsgruppene har ansvar for å sikre at digitalisering av høgere utdanning skjer i henhold til beste praksis. Side 15

17 ecampus er en felles nasjonal aktivitet som forutsetter lokal innsats ved hver enkelt utdanningsinstitusjon. Der det er etablert SAK-samarbeid ønsker ecampus å arbeide sammen med disse. Et første steg mot en felles arkitektur er arbeid med videoinfrastruktur for UH-sektoren. En omforent videoinfrastruktur bør kobles sammen med bruk i LMS, bibliotek, lagring og aktive læringsprosesser. I tillegg er det behov for tilgang knyttet til forskningsprosjekter. Norgesuniversitetet har ansvar for å fremme IKT-støttet og fleksibel utdanning, og samarbeid med arbeidslivet. Utdanningsfokuset hos Norgesuniversitetet utfyller ecampus arbeid med infrastruktur og teknologisk tilrettelegging. Avgrensinger ecampus arbeider innen det institusjonelle og nasjonale perspektivet, og har ikke som mål å utforske alle typer løsninger som fungerer for enkeltpersoner. ecampus skal legge til rette for majoriteten av brukerene, og ikke se på behov spesifikt for teknologi-entusiaster eller teknologifiendlige brukere. Det forutsettes at ecampus kan forankres inn mot lokale prosjekter og aktiviteter regionalt eller på hver høgskole/universitet. Lokale prosjekter og aktiviteter vil ha lokal finansiering. ecampus skal støtte opp under SAK-koalisjoner og samarbeid på tvers. ecampus arbeider med beste praksis, og vil gå inn i prosjekter som løfter fram beste praksis på et område, for deretter å produsere Uninett fagspesifikasjoner på området. Side 16

18 ÅRLIG PRIORITERING Prioritet 2012: Nord-Norge Statsbudsjettets tildeling for 2012 til ecampus-arbeidet sier at Nord-Norge skal prioriteres. Siden de sentrale tjenestene i ecampus er tilgjengelige for hele landet, felles krav utarbeides på tvers og alle arbeidsgrupper er åpne innebærer en satsing nordpå at 1. Sentrale tjenesteleveranser prioriteres, siden alle institusjonene nordpå har gitt uttrykk for behov knyttet til disse. Arbeid med videodepot og videolagring utvides i tråd med tilbakemeldinger om lokale behov for lagring og deling. 2. Nord-Norge brukes som case i forbindelse med innhenting av beste praksis og ved utrulling av løsninger. God praksis for teknologibruk i fleksibel Kunnskapssenter Helgeland, Mo i Rana, blir demonstrasjonsprosjekt som kan gjenbrukes på campus-satelitter med fjerndrift/fjernstøtte for videoinfrastruktur 3. ecampus-teamet sentralt skal ha jevnlig kontakt med alle institusjonene i Nord-Norge for å sikre at informasjon om fagfeltet flyter godt og at behov for løsninger blir ivaretatt. 4. Nasjonal SAK-samling arrangeres i Nord-Norge med perspektiv på gode løsninger på tvers for utdanning. 5. ecampus forankres i forhold til arbeidet med Samfunnskontrakt, der alle sju høgskoler og universiteter nordpå deltar. Rådet for høgere utdanning i Nord-Norge har satt ned en ecampus arbeidsgruppe , og arbeidet i Nord-Norge forankres inn denne arbeidsgruppen. Arbeidsgruppens hovedformål er å være et rådgivende organ for RHU for å bidra til et koordinert samspill mellom institusjonene i Nord-Norge og ecampus, med henblikk på å sikre at det etableres omforente tekniske løsninger ved de ulike campus som grunnlag for enkle og gode IKT-verktøy til bruk i utdanning. Norgesuniversitetet og ecampus er observatører i ecampus Nordgruppen. Mål for 2012: Nord-Norge og nasjonale tjenester n Støtte for fleksibel utdanning i Nord-Norge, i tett samarbeid med utdanningsinstitusjonene, gjennom bygging av infrastruktur og involvering i pilotprosjekter i regi av Rådet for høgere utdanning i Nord-Norge. n Webmøter for hele sektoren, inkludert tilgjengelig opplæring, med prioritering av SAK-koalisjoner. n Identifisere beste praksis for hvordan enkelt gjør opptak av forelesninger i alle fag der foreleser og studenter ønsker dette, og etablere eksempelløsninger n Starte arbeid med IKT-arkitektur ved å skaffe oversikt over integreringspunkter for læringsomgivelser og forskningsbasert undervisning. Starte samarbeid med forskningsinfrastruktur som Norstore, nasjonale UH-aktører som Bibsys/FS, og koble ecampus-arbeid sammen med nasjonale initativ som UHRs arkitekturråd. Side 17

19 Side 18

20 Prioritet 2013: Multicampus, god praksis for fleksibel utdanning Multicampus er både samarbeid over organisasjonsgrenser og å sy sammen fysisk campus, kjøkkenbordcampus, studiesentra og satelittcampus til et felles ecampus. Prioritering av utdanningsinstitusjoner basert på to hovedkriterier: Samarbeid på tvers av organisasjonsgrenser (undervisning på tvers, for eksempel felles master i sykepleie i Troms/Finnmark) Mange campus som skal sys sammen innen for samme organisasjon, inkludert mye bruk av kjøkkenbord-campuset (Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark) De institusjonene som har mye samarbeid prioriteres først, deretter andre. Dette vil gjøre det mulig å prioritere opp samarbeidskonstallasjoner som har investeringsbehov, og slik treffe nærmere lokale prioriteringer. En slik prioritering vil gi arbeid i 2013 knyttet til: Nasjonale grep for fleksibel utdanning: felles nasjonale tjenester, IKT-arkitektur (samarbeidsverktøy, lagring, skytjenester) Oppfølging i Nord-Norge av prosjekter på tvers initiert i 2012 Sammenslåtte organisasjoner: Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark Nasjonale tjenester skal være tilgjengelige for flest mulig brukere ved universiteter og høgskoler. Mål for 2013: Multicampus n God praksis for teknologibruk i fleksibel utdanning n Forvaltning av god praksis og danne nettverk av personer nasjonalt n Samarbeid med Norgesuniversitetet og ecampus Nord om utarbeidelse av kriterier for God praksis Side 19

21 n ecampus Nord: felles master i sykepleie, erfaringsdeling om god praksis for IKT-bruk i profesjonsstudier n Nasjonale tjenester: n Videoinfrastruktur n MediaSite for opptak av forelesninger og studiobruk (produksjon) n CamtasiaRelay for opptak av undervisning og på skrivebord (produksjon) n Matterhorn for opptak av forelesninger og forvaltning av video (pilot første halvår, så produksjon) n Wowza for streaming (pilot) n Integrasjon med felles videotilgang på tvers av teknologier: Mina (test, pilot) n Tilgangskontroll (uttesting) n Samhandlingsverktøy og sanntidsløsninger/unified Communication n Adobe Connect felles løsning for webmøter (produksjon) n CloudStor/Filesender for deling av store filer n Videokonferansekataloger (to tilgjengelig gjennom markedsavtaler) n MCU for videokonferansebasert undervisning (produksjon) n Integrert løsning for sanntid for minst to multicampus institusjoner, i samarbeid med Uninett Sanntidsprosjekt (pilot Jabber, produksjon integrert Sanntid) n Driftsorganisering n Etablere samarbeidsrelasjoner og avklare felles krav n Avtaleverk og god transparens for felles løsninger n IKT-arkitektur for fleksibel utdanning n Ferdigstille veikart for investering, inkludert multicampus utfordringer n Digital eksamen (pilot) n Avklaring av spørsmål rundt skytjenester i samarbeid med Nansen-prosjektet Side 20

22 Prioritet 2014: Multicampus, læring med strøm Fortsatt prioritering av utdanningsinstitusjoner som samarbeider på tvers av organisasjonsgrenser eller har mange campus som skal sys sammen. Læring med strøm er arbeidet med å gjøre ecampus-biten av utdanning til en integrert del av institusjonens undervisning, administrative prosesser og læringsmiljø. Et eksempel er overgang fra penn og gjennomslagspapir til tekstbehandling på eksamen. Et annet eksempel er forelesningsopptak, aktivt bruk i læringssituasjon. Et tredje eksempel er samhandling knyttet til bruk av forskningsdata for studenter. Mål for 2014: Multicampus n Nasjonale tjenester: operative og under testing n God praksis n Videoinfrastruktur n Samhandlingsverktøy n Digital eksamen n?? Tilgangskontroll: Grupper/roller fra pilot til avgjørelse om utrulling n Teknologisprang til skyene, arkitektur og integrasjon Side 21

23 Prioritet 2015: Utbygging, god praksis Erfaringene med hva som er god praksis for pedagogisk bruk av IKT må systematiseres. Med pedagogisk bruk av IKT (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) mener vi bruk av digitale verktøy og medier til undervisning og læring i høyere utdanning. Samspillet mellom pedagogikk, organisasjon og teknologi bestemmer hvilken praksis som er god. Basert på god praksis og erfaringer fra multicampus-arbeidet, bør det analyseres hva som er riktige satsningsområder for videre utrulling. Mål for 2015: God praksis i bredde n Nasjonale tjenester tilgjengelig på alle campus n Videoinfrastruktur n Samhandling over nett, neste generasjons løsninger n Mobilitet og andre teknologisprang må evalueres Side 22

24 Prioritet 2016: Utrulling, overgang til neste fase Før sommeren 2016 må det være klart hvordan løsninger og tjenester som har mottatt støtte gjennom ecampus skal videreføres eller legges bort. Gitt tidligere erfaringer vil det også være viktig å ha et apparat for å håndtere forespørsler og aktivitet ved de institusjonene som har valgt å stå på sidelinjen av arbeidet og avvente til siste liten. Mål for 2016: n Nasjonale tjenester over i neste fase, gå fra prosjektmidler til egenfinansiering n Videoinfrastruktur integrert i hverdagsløsninger n Samhandling og samarbeidsverktøy n Skytjenester for multicampus n Siste sjanse for avventende institusjoner Side 23

25 NASJONALE TJENESTER Vedlegg viser eksisterende og planlagte nasjonale tjenester, mens figuren under viser en kort oversikt over nasjonale tjenester og løsninger i ecampus-programmet fram mot år Videoopptak: MediaSite operativ, Camtasia Relay pilot, Matterhorn pilot Webmøter: først pilot, så felles innkjøp CloudStor, deling av store filer Video: MediaSite, CamtasiaRelay, Matterhorn storskala Webmøter, Videokonferanser, integrasjon med Unified Communication Digital eksamen, pilotering Webmøter, revisjon av løsning i lys av ny teknologi Digital eksamen Skytjenester for multicampus Video: revisjon av løsninger, avklare videre arbeid Nasjonale tjenester Skytjenester for multicampus Nasjonale tjenester Skytjenester Permanent modell for fellesløsninger Side 24

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus

Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Morgendagens digitale muligheter: programmet ecampus Seminar: den digitale tilstand i private høgskoler 2012 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert

Detaljer

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT

Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT Ta opp, spill av; eller spill opp, ta av? Svalbardkonferansen, Longyearbyen, 2011-03-22 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester, UNINETT 2 UNINETT Det norske forskningsnettet Organisert som AS, heleid

Detaljer

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge?

e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? e-campus kan teknisk infrastruktur gi grunnlag for innovativ e-læring ved høyere utdanning i Norge? Nettverksuniversitetets konferanse, Steinkjer, 2011-03-15 Ingrid Melve, Teknisk direktør, tjenester 2

Detaljer

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010)

ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) ecampus program 2011-2015 (16.02.2010) Norge står overfor flere store undervisningsrelaterte utfordringer i de nærmeste årene, og noen av de kravene som må håndteres for å opprettholde vår kunnskapsbaserte

Detaljer

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling

ecampus Norge en moderne infrastruktur for forskning, undervisning og formidling Idé, design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Grafisk design og trykk: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Produksjon: Tapir Uttrykk Nasjonalt sertifikat: 1660 Tapir Uttrykk Nasjonalt

Detaljer

Struktur og arkitektur

Struktur og arkitektur Struktur og arkitektur Sammenhengen mellom strukturmeldingen og arbeidet med IT-arkitektur i sektoren. Kan arkitektur bidra til at strukturendringer forenkles? Konsentrasjon for kvalitet En formidabel

Detaljer

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON

Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert:13.01.2011 Godkjent av: ecampus interimsprogramstye Dato for godkjenning: 10.12.2010 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus webmøter * Tilknytning

Detaljer

Årsrapport(2013( NOTAT. Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: Dato: 21/03/14 Gjelder: Årsrapport ecampus 2013

Årsrapport(2013( NOTAT. Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: Dato: 21/03/14 Gjelder: Årsrapport ecampus 2013 NOTAT Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: Dato: 21/03/14 Gjelder: Årsrapport ecampus 2013 Årsrapport(2013( ecampus legger til rette for systematisk digitalisering,

Detaljer

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014

IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 IT strategi for Universitet i Stavanger 2010 2014 1 Visjon Profesjonell og smart bruk av IT Utviklingsidé 2014 Gjennom målrettet, kostnadseffektiv og sikker bruk av informasjonsteknologi yte profesjonell

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi

Universitetsbiblioteket i Bergens strategi Universitetsbiblioteket i Bergens strategi 2016-2022 Innledning Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig bibliotek. UB er en del av det faglige og pedagogiske tilbudet ved Universitetet

Detaljer

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning

God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning God praksis knyttet til pedagogisk bruk av IKT i høyere utdanning 1.0 Innledning 3. mai 2012 startet en arbeidsgruppe i regi av Norgesuniversitetet sitt arbeid med å beskrive god praksis for pedagogisk

Detaljer

ecampus prosjektplan for 2010 ( )

ecampus prosjektplan for 2010 ( ) ecampus prosjektplan for 2010 (19.01.2010) Prosjektets mål Målet for ecampus i 2010 er å løfte arbeidet med opptak av forelesninger fra grasrot til nasjonal infrastruktur gjennom å få på plass erfaringsdeling,

Detaljer

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen

Status arbeid med IKTstrategi. Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Status arbeid med IKTstrategi for UH-sektoren Universitetsdirektør Seunn Smith-Tønnessen Stortingsmelding 18 (2014-15) etablerere en arbeidsgruppe som skal utarbeide en helhetlig strategi og forslag til

Detaljer

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni.

Søknad. Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. Søknad Dette skjemaet er til orientering. Søknadsskjemaet blir tilgjengelig i digital form på Norgesuniversitetets hjemmeside i juni. 1. Prosjekttittel Tittelen bør være så kort som mulig, men må samtidig

Detaljer

Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, Ingrid Melve, Uninett

Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, Ingrid Melve, Uninett Digital skoleeksamen: Hvordan gjør vi det? Ja takk, begge deler, Tromsø, 2012-11-06 Ingrid Melve, Uninett Bakgrunn Helhetsblikk: arkitektur og arbeidsflyt Status for digital eksamen Arbeidsgruppen: sjekkliste

Detaljer

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN

UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN UNIVERSITETS BIBLIOTEKET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN STRATEGI 2016 2022 UNIVERSITETSBIBLIOTEKET I BERGEN 3 INNLEDNING Universitetsbiblioteket i Bergen (UB) er et offentlig vitenskapelig

Detaljer

Handlingsplan for utdanning 2012 2014

Handlingsplan for utdanning 2012 2014 Handlingsplan for utdanning 2012 2014 UHRs utdanningsutvalg I tråd med UHRs vedtekter ønsker Utdanningsutvalget å: bidra til å utvikle og fremme høyere utdanning fremme koordinering og arbeidsdeling skape

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Universitetsbibliotekets strategi

Universitetsbibliotekets strategi 1 Universitetsbibliotekets strategi 2016-2022 1. Visjon og målsetning Et åpent og nyskapende universitetsbibliotek for universitetets banebrytende forskning, utdanning og formidling. Universitetet i Bergen

Detaljer

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir.

SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid. Petter Kongshaug, Adm. Dir. SUHS-2014 Med UNINETT i en digital fremtid Petter Kongshaug, Adm. Dir. UNINETTs rolle i sektoren Vi er sektorens verktøy med spisskompetanse på å få til samarbeid om fellesløsninger gjennom; - Prioriteringsråd/Styringsgrupper

Detaljer

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren

Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren Strukturendringer i universitets- og høgskolesektoren IKT som sentralt virkemiddel for å nå målsetningene for strukturendringene Viseadm. dir Tor Holmen. UNINETT AS UH-sektoren, noen tall Pr. dato; 33

Detaljer

Digitalisering former samfunnet

Digitalisering former samfunnet Digitalisering former samfunnet Digitaliseringsstrategi for Universitetet i Bergen Vedtatt av universitetsstyret 20.oktober 2016 1 Innledning Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype

Detaljer

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø

Ja takk begge deler. Konferanse om det digitale læringsmiljø Ja takk begge deler Konferanse om det digitale læringsmiljø «Ja takk begge deler!» Nasjonal konferanse om podcast av forelesninger og digital vurdering. http://norgesuniversitetet.no/jatakkbeggedeler/

Detaljer

* Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektleder ecampusprogrammet Ingrid Melve Otto Wittner * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype

* Oppdragsgiver Prosjekteier Prosjektleder ecampusprogrammet Ingrid Melve Otto Wittner * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert: 03.12.2010 Godkjent av: Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus utvikling i IoU * Tilknytning til andre prosjekt og/eller

Detaljer

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014

Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 Studieavdelingen v/studiesjef Deres/Your ref.: UU022/14FB Vår/Our ref.: Freddy Barstad Trondheim, 29/12014 INVITASJON TIL DELTAKELSE FRA UNIVERSITET OG HØGSKOLENE I NASJONALT PROSJEKT FOR DIGITAL EKSAMEN,

Detaljer

Politisk dokument Studiekvalitet

Politisk dokument Studiekvalitet Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Studiekvalitet «Vedtatt av NSOs landsstyre 31. mai 2015.» 20XX0000X Politisk dokument om studiekvalitet

Detaljer

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive

Forelesninger på nett i stor skala. - fra å leke butikk til å drive Forelesninger på nett i stor skala - fra å leke butikk til å drive butikk Nettstøttet, fleksibel ingeniørutdanning Oppstart høst 2009 Bidragsytere Shell ECN Hammerfest Det Norske! Nordland Fylkeskommune

Detaljer

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941)

BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) BIRD - Administrasjon av forskningsdata (Ref #2219b941) Søknadssum: 1 000 000 Varighet: Toårig Kategori: Innsatsområder Samarbeid og partnerskap Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Handelshøyskolen

Detaljer

Digitalt læringsmiljø

Digitalt læringsmiljø Digitalt læringsmiljø...veien videre SUHS 5. November 2015 Hva har vi hørt? Foreleseren ønsker å prøve nye ting (men med en plan) Gjenbruk av læringsressurser Flipped Classroom Studenter er forskjellige

Detaljer

Digitaliseringsstrategi 2014-2029

Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet.

Detaljer

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer. * Tilknytning til andre prosjekt og/eller program

PROSJEKTMANDAT PROSJEKTBESKRIVELSE. * Prosjektnavn Prosjektnummer. * Tilknytning til andre prosjekt og/eller program Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert:12.01.2011 PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer CloudStor * Tilknytning til andre prosjekt og/eller program Godkjent av: ecampus programstyre (og

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Felles. Telefonistrategi

Felles. Telefonistrategi Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 1 av 5 Felles Telefonistrategi Utkast til godkjenning i rådmannsutvalget Kongsbergregionen - Felles Telefonistrategi 2010 2012 - side 2 av 5

Detaljer

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø,

Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen. Tromsø, Ekspertgruppe for digital vurdering og eksamen Tromsø, 6.11.2012 1 Høyere utdanning skal være tilgjengelig og fleksibel Norgesuniversitetets strategi 2012-2016 2 Tittel Aktiviteter og virkemidler 1. Prosjekttildeling

Detaljer

Hva er god kvalitet i

Hva er god kvalitet i Hva er god kvalitet i utdanning i 2020? Olgunn Ransedokken, ld leder av Utdanningsutvalget (UU), prorektor for utdanning og regional forankring Høgskolen i Oslo ogakershus (HiOA) 1 Følgende temaer er valgt

Detaljer

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011

Framtida for fleksibel høyere utdanning. Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011 Framtida for fleksibel høyere utdanning Statssekretær Kyrre Lekve Norgesuniversitetet mars 2011 Store samfunnsutfordringer utdanning og kompetanse avgjørende Viktige kompetanseutfordringer Helse og sosial

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Strategi Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! Strategi 2020 Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet! 1 Universitetsbiblioteket Strategi 2010-2020 Visjon Et fremragende universitetsbibliotek for et fremragende universitet!

Detaljer

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12

Internasjonalisering. Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning. Internasjonalt utvalg 19.06.12 Internasjonalisering Prosjekt Læring i arbeidsliv og utdanning Internasjonalt utvalg 19.06.12 Definisjon internasjonalisering En etablert definisjon for internasjonalisering i høyere utdanning: The process

Detaljer

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no Historien bak GigaCampus: KOMPAKT 1994-2004 Kun høgskolene Skapte gode løsninger Meget lønnsomt Godt samarbeid i sektoren Prosjektet vokste

Detaljer

Ingrid Melve Magnus Strømdal, konst til 1.5 Thorleif Hallén (fra 1.5) * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype

Ingrid Melve Magnus Strømdal, konst til 1.5 Thorleif Hallén (fra 1.5) * Seksjon/koststed (gjelder kun mor) * Prosjekttype Utarbeidet av: Ingrid Melve Sist oppdatert: 17.02.2011 Godkjent av: Dato for godkjenning: PROSJEKTINFORMASJON * Prosjektnavn Prosjektnummer ecampus opptak U2020303 * Tilknytning til andre prosjekt og/eller

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være en profesjonell leverandør av tjenester og systemer av høy kvalitet til norske utdanningsinstitusjoner.

Detaljer

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no

Høgskolen i Lillehammer. Strategisk plan 2012-2015. hil.no Høgskolen i Lillehammer Strategisk plan 0-05 hil.no Strategisk plan for høgskolen i lillehammer 0-05 De fire sektormålene er fastsatt av Kunnskapsdepartementet (KD). Virksomhetsmålene er basert på vedtak

Detaljer

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019

Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT. Strategi 2016-2019 Felles studieadministrativt tjenestesenter FSAT Strategi 2016-2019 Strategiske mål 1. FSAT skal være profesjonell leverandør av raske, brukertilpassede tjenester av høy kvalitet til sine brukere 2. FSAT

Detaljer

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett

Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp. Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget - Hjelp til selvhjelp Geir Schulstad Førstelektor/prosjektleder HiF på nett Det grønne laget Består av ansatte med forskjellig bakgrunn som til sammen innehar den kompetansen vi mener

Detaljer

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG IKT-STRATEGI FOR HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG 17. januar 2011 IKT-strategien følger samme inndeling som Strategisk plan for HIST. 1. UTDANNING Undervisningen er i endring. Noen utfordringer man står ovenfor:

Detaljer

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET

D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET 2015 2019 D IGITA L ISER I N GSSTRATEGI F OR FORSK N I N GSRÅDET >> INTRODUKSJON >> BRUKERFRONT >> DATAFANGST >> SAMHANDLING >> ARBEIDSPROSESSER >> TEKNOLOGI OG STYRING ÅPENT, ENKELT, SIKKERT Arbeidsmåter

Detaljer

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET

DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET DIGITALISERING FORMER SAMFUNNET STRATEGI 2016 2022 // UNIVERSITETET I BERGEN UNIVERSITETET I BERGEN 3 INNLEDNING Denne digitaliseringsstrategien skal støtte opp om og utdype Universitetet i Bergens (UiB)

Detaljer

Digital eksamen for UH-sektoren

Digital eksamen for UH-sektoren Digital eksamen for UH-sektoren Innhold 1.0 Introduksjon... 3 2.0 Om prosjektet «Digital eksamen»... 3 2.1 Partene i prosjektet... 4 3.0 Nærmere om behovet og ønsket funksjonalitet... 4 3.1 Generelle krav...

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal

Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for : Tiltak og prioriteringer. IT-direktør Lars Oftedal Allmøtet 22. januar 2015: Årsplan for USIT for 2015-17: Tiltak og prioriteringer IT-direktør Lars Oftedal Rammer og føringer (I) Strategi 2020 og SAB: Build a Ladder to the Stars Forskningskvalitet Utdanningskvalitet

Detaljer

Notat. Årsrapport Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: UNINETT Dato:

Notat. Årsrapport Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: UNINETT Dato: Til: ecampus prioriteringsråd Fra: ecampus Forfatter: Ingrid Melve Kopi: UNINETT Dato: 11.02.2015 Gjelder: Årsrapport 2014 ecampus Årsrapport 2014 ecampus-programmet går i perioden 2012-2016. Nasjonale

Detaljer

Digitaliseringsstrategi

Digitaliseringsstrategi Digitaliseringsstrategi 2014 2029 Innsatsområder Ansvar og roller Mål Brukerbehov Utfordringer Verdigrunnlag Digitaliseringsstrategien Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere Utdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST)

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer i høyere Utdanning Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) Saksbehandler: Kjerstin Tobiassen, tlf 73599065 20.10.14 14/12792 Deres dato:24.06.14 Deres ref.: 14/3274 1 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Digital eksamen fusjon hva nå?

Digital eksamen fusjon hva nå? Digital eksamen fusjon hva nå? Kjersti Møller Prosjektleder digital eksamen, HiST Kjersti Faldet Listhaug Prosjektleder digital eksamen NTNU Nøkkeltall NTNU 135 000 kandidater pr år 101 000 kandidater

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang

LMS i endring. UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i endring UiA, 3/2-2015 Claus Wang LMS i dag og i morgen LMS:14-15 år i UH-sektor Alle studenter er født og oppvokst med LMS, alle UHlærere er fortrolig med LMS LMS: svært liten endring i funksjonalitet

Detaljer

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB

NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB NOTAT 14.11.2012 PS/JOA NY MÅLSTRUKTUR FOR UMB Innledning Kunnskapsdepartementet (KD) har utarbeidet ny målstruktur for UH institusjonene. Den nye målstrukturen er forenklet ved at KD fastsetter 4 sektormål

Detaljer

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger

Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember UNINETT- Program. Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur. Konferansen 2010. Universitetet i Stavanger Uninett konferansen 2010 7. - 9. desember Program Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur Universitetet i Stavanger UNINETT- Konferansen 2010 Tjenester og samarbeid i en åpen arkitektur UNINETT-konferansen

Detaljer

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem)

Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 10. juni 2013 1 Bakgrunn Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med ansvar for å videreutvikle

Detaljer

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet.

Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Samling på Stokkøya 27.-28. august Oppsummering Faglig utvikling skal ligge til grunn for utviklingen av Campus Kalvskinnet. Potensialet i samlokaliseringen ligger i mulighetene for tverrfaglighet som

Detaljer

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO

Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO Bakgrunn for etablering av fagrådet for einfrastruktur ved UiO En introduksjon våren 2016 H.A.Eide USIT/UAV/ITF Tema Kort om linjene fram til i dag Status for og konsekvenser av ny organisering for nasjonalt

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT. Kunnskapsministeren. Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren MOTTATT 0 3 JUN 2014 KHiO Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 14/27 19-26.05.14 OPPDRAG TIL STATLIGE HØYERE UTDANNINGSINSTITUSJONER: INNSPILL TIL

Detaljer

Førstelinjeforum IKT 2015

Førstelinjeforum IKT 2015 Førstelinjeforum IKT 2015 Avd. dir. Arne Lunde, Gardermoen 12.november 2015 Agenda 1. KDs satsing på IKT 2. Politiske føringer 3. Mandatet for arbeidsgruppen 4. Hovedområder, digitalisering 5. Hva betyr

Detaljer

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon

Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Erfaringer fra prosjekt samordnet kommunikasjon Uten samordnet kommunikasjon Mobiltelefon Fasttelefon Hurtigmeldinger / Precense Talepost Øyeblikkets tyranni Telefonkonferanse E-post Faks Skjermdeling

Detaljer

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden

U-vett Universitetets videre- og etterutdanning. Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden U-vett Universitetets videre- og etterutdanning Sammendrag av strategi- og handlingsplan for perioden 2008 2010 Utfordringene og fremtidige handlingsvalg De mest sentrale utfordringene for U-vett er -

Detaljer

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT

NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning. Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT NOKUT og kvalitet i IKT-støttet høyere utdanning Avdelingsdirektør Ole-Jacob Skodvin, Avdeling for utredning og analyse, NOKUT Hva skal jeg snakke om? NOKUTs rolle i arbeidet med å sikre og utvikle kvalitet

Detaljer

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51

Innhold. 3. Kritisk blikk på IKT i undervisning innenfor profesjonsutdanninger. Innføring av IKT: den nye revolusjonen... 51 Innhold Forord................................................ 13 1. IKT i helsefaglig utdanning og praksis................... 15 IKT i et større helsefaglig felt............................. 15 Hvordan

Detaljer

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen

Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref: 14/3274 1 Vår ref: 2014/959 Dato: 17.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge. Nye digitale læringsformer

Detaljer

Strategi og eksempler ved UiO

Strategi og eksempler ved UiO Kobling mellom forskning og høyere utdanning i internasjonaliseringsarbeidet Strategi og eksempler ved UiO Bjørn Haugstad, Forskningsdirektør UiO skal styrke sin internasjonale posisjon som et ledende

Detaljer

kjeden handler om vurdering. Hvordan kan vi sikre oss at studentene har lært det vi vil at de skal lære?

kjeden handler om vurdering. Hvordan kan vi sikre oss at studentene har lært det vi vil at de skal lære? Programnotat for ekspertgruppen for digital vurdering Ekspertgruppene er en viktig del av Norgesuniversitetets (NUV) arbeid med kunnskapsutvikling, formidling og praksisendring. Ekspertgruppen for digital

Detaljer

NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet.

NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse fra Norgesuniversitetet. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Deres ref.: 14/3274 1 Vår ref.: 2014/3340 EGJ000/300 Dato: 20.10.2014 NOU 2014:5 "MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning. Høringsuttalelse

Detaljer

Lync-prosjektet i HiNT

Lync-prosjektet i HiNT Bakgrunn Behov for samhandling blant forskerne Administrativ samhandling Deling av dokument Personlig videokonferanse Integrere ulike kommunikasjonskanaler Telefoni: Proprietært og kostbart Samarbeidspartnere:

Detaljer

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket

Planer om læringssenter. Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket Planer om læringssenter Atle Hårklau, NMBU Universitetsbiblioteket 22.10.14 NMBU Universitetsbiblioteket Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 NMBU Ca 5200 studenter Ca 1700 Ansatte Ca 70 Doktorgradskandidater

Detaljer

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene

Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Tverrprofesjonell samhandling Utvikling av nettbaserte tema i velferdsutdanningene Norgesuniversitetets høstkonferanse 15. september 2015 TPS-prosjektet Presentasjon: Gerd Bjørke, HSH, og Sigurd Roger

Detaljer

Lærerutdanning og IKT

Lærerutdanning og IKT Cathrine Tømte 22.10.2013 Lærerutdanning og IKT På vei mot profesjonsfaglig digital kompetanse? Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning - NIFU Uavhengig samfunnsvitenskapelig

Detaljer

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning

Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Digitalisering av høyere utdanning «Digitalisering åpner for at kunnskap blir tilgjengelig

Detaljer

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen

Digital eksamen. Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Brukerforum 28-29/10 2013 Geir Vangen Digital eksamen Hva skjer nasjonalt Ekspertgruppe for Digital eksamen ecampus Hva skjer rundt FS FS-brukerforum 28 og 29 oktober 2013 2 Ekspertgruppe

Detaljer

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015

MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 MatematikkMOOC Holmenseminaret 31.08.2015 Trond Ingebretsen Direktør Senter for IKT i utdanningen ti@iktsenteret.no Matematikk og arealforståelse i en mer motiverende og relevant kontekst(?) iktsenteret.no/ressurssamling/filmer-ikt-i-praksis

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Strategisk plan 2014-2017

Strategisk plan 2014-2017 Strategisk plan 2014-2017 Visjon Høgskolen i Nesna skal være attraktiv, dynamisk og relevant for regionen. Virksomhetsidé Høgskolen i Nesna er en selvstendig høgskole som, alene og i samarbeid med andre

Detaljer

Digital tilstand i høyere utdanning

Digital tilstand i høyere utdanning Digital tilstand i høyere utdanning Presentasjon av utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor v/ Janne Wilhelmsen Norgesuniversitetets prosjektseminar og nettverksmøte 9. sept. 2009 Undersøkelsen

Detaljer

UH-pedagogikk: arbeidsgruppe Ja takk, begge deler Tromsø november 2012, Rica Ishavshotel Tromsø Rachel Glasser

UH-pedagogikk: arbeidsgruppe Ja takk, begge deler Tromsø november 2012, Rica Ishavshotel Tromsø Rachel Glasser UH-pedagogikk: arbeidsgruppe Ja takk, begge deler Tromsø 5.- 6. november 2012, Rica Ishavshotel Tromsø Rachel Glasser Hvorfor en UH-ped gruppe? økt kvalitet på læring og undervisning i UH-sektoren en ressursgruppe

Detaljer

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt.

FS skal være det ledende studieadministrative systemet i Norge, og langt framme internasjonalt. Strategi Samarbeidstiltaket og systemet FS (Felles studentsystem) Versjon 26. november 2012 1 1. Innledning Samarbeidstiltaket FS er et samarbeid mellom norske universiteter og høgskoler med det formål

Detaljer

ET VERKTØY FOR FORSKNING

ET VERKTØY FOR FORSKNING strategi 2016 2019 ET VERKTØY FOR FORSKNING NSD Et verktøy for forskning strategi 2016 2019 «Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjeneste yting overfor forskningssektoren. Selskapet

Detaljer

ecampus Investeringsveikart for universiteter og høgskoler

ecampus Investeringsveikart for universiteter og høgskoler ecampus Investeringsveikart for universiteter og høgskoler Versjon: 1.0 (5.november 2013) Postadresse/Postal address UNINETT AS NO- 7465 Trondheim Besøksadresse/Visiting address Abels gate 5 Trondheim,

Detaljer

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland

Handlingsprogram. Regional plan for bibliotek i Nordland Handlingsprogram Regional plan for bibliotek i Nordland 2015-2016 Bakgrunn Plan- og bygningsloven pålegger at det til alle regionale planer skal følge med et vedtatt handlingsprogram. Handlingsprogrammet

Detaljer

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA

Hva betyr nasjonal IKTstrategi. 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva betyr nasjonal IKTstrategi for oss? 20. okt 2016 Tord Tjeldnes IT direktør UiA Hva skal jeg snakke om? Strategier for bruk av IKT i UH sektor blir laget (ref Johannes) Hvorfor det er strategier (forskning,

Detaljer

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016

S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13. Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 S T Y R E S A K # 22/13 STYREMØTET DEN 23.04.13 Vedrørende: IKT-STRATEGI FOR PERIODEN 2013-2016 Forslag til vedtak: Styret tar IKT-strategi for perioden 2013 2016 til orientering. Vedlegg: Saksfremlegg

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA

Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA Høgskolen i Oslo og Akershus HiOA KDs «gylne triangel» - Kunnskapstriangelet Utdanning Kvalitet Entreprenørskap I samarbeid med arbeidslivet Samfunnsrelevans FoU Innovasjon 3 Strategi 2020 Visjon: Ny

Detaljer

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning

MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning MOOC-utvalget: Digitalisering av høyere utdanning Professor Berit Kjeldstad, Prorektor utdanning NTNU Ledet MOOC-utvalget 2013-1014 Leder av UHR, Utdanningsutvalg Fornebu, Oslo 31.8.2015 NORGESUNIVERSITETS

Detaljer

Prioriteringer for USIT i 2017

Prioriteringer for USIT i 2017 Allmøte på USIT 12. januar 2017 Prioriteringer for USIT i 2017 IT-direktør Lars Oftedal Endring av årsplanarbeidet USIT 3.1: Endring av USITs planprosesser Føringer og prioriteringer ovenfra som grunnlag

Detaljer

Digital eksamen

Digital eksamen Digital eksamen 04.02.2015 Agenda Strategi Målsetning Fremdriftsplan Kort om hvordan det har gått Utfordringer Drivkraft i nord gjennomgående strategier Engasjerende og aktuelle utdanninger UiT skal tilby

Detaljer

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning Programbeskrivelse 1 MÅL OG MÅLGRUPPER 1.1 Formålet med programmet Formål med programmet er å utvikle verdensledende fagmiljøer

Detaljer

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for

Mål og prioriteringer i USITs årsplan for IT-ledernettverket 28. september 2016 Mål og prioriteringer i USITs årsplan for 2017-19 IT-direktør Lars Oftedal Ny organisering av årsplanarbeidet USIT 3.1: Sterkere styring ovenfra av USITs årsplanarbeid

Detaljer

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark

Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Utkast pr. 4.6.2010 Porsgrunn kommune Pb. 128, 3901 Porsgrunn Søknad om finansiell støtte til universitetssatsingen i Telemark Det vises til omfattende dialog med Porsgrunn kommune i forbindelse med Høgskolen

Detaljer

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien

OFK IKT-strategi 2012-2016. Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Besøksrunde til skolene feb. 2012 Innspill til strategien Fagenhet IKT Fokusområder 2012 Optimalisering Endring Visjon 2012: Bedre brukeropplevelser Support Drift AD og tjenester i elev-/adm.nettverket

Detaljer