VESTLANDET. Stand nr D havbruksregionen der verdiene skapes

Transkript

1 AquaNor magasin :13 Side 1 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET VESTLANDET - havbruksregionen der verdiene skapes Vi inviterer alle til å besøke vår stand. Her får du servert smaksprøver av sjømat, samt informasjon om havbruksnæringen! Stand nr D-351 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE VESTNORSK HAVBRUKSLAG

2 AquaNor magasin :13 Side 2 Velkommen til Vestlandets Fellesstand, Aqua Nor 2005 Nils R. Sandal Fylkesordfører Sogn og Fjordane Torill Selsvold Nyborg Fylkesordfører Hordaland Roar Georg Bergsaker Fylkesordfører Rogaland Jon Aasen Fylkesordfører Møre og Romsdal Monica Mæland Byrådsleder Bergen kommune Denne standen er en videreføring av et samarbeid som ble startet i 2001 med Hordaland fylke og Bergen kommune. I år er alle de fire Vestlandsfylkene samlet og står som arrangør sammen med Bergen kommune. Initiativet til denne fellesstanden kom fra Fiskeriforum Vest, med de ulike fylkene som sentrale medspillere i gjennomføringen. Dette er en synliggjøring av at næringen ikke er avgrenset av de skillelinjer fylkesgrensene setter, men at utfordringene er felles og at et regionalt samarbeid gir store fordeler på alle områder. På Vestlandets Fellesstand vil du møte over 30 bedrifter som representerer hele bredden i næringen; produsenter, leverandører, utdanning, kunnskapsmiljø, finans og det offentlige. I sjømatbaren vil besøkende få servert smaksprøver fra regionen og i det faglige programmet vil det bli gitt oppdateringer på aktiviteter innen havbuk på Vestlandet. Til sammen viser dette Vestlandets sterke posisjon i havbruksnæringen, nasjonalt og internasjonalt. Vestlandsfylkene har vært ledende i utviklingen av havbruksnæringen. Pionerer som for eksempel Vik-brørne i Møre og Romsdal, Osland i Sogn og Fjordane, Tor Mowinckel i Hordaland og T. Skretting i Rogaland la alle viktige grunnlag på sine område, og næringen hadde ikke fått denne utviklingen uten disse banebrytende entreprenørene. Fokuset for denne standen er satt på oppdrett av nye arter. Regionen er det sentrale området for oppdrett av flere av de nye artene. Både torsk og kveite har sin største produksjon i regionen, og Vestlandet er i fremste rekke for utviklingen av disse artene. Møre og Romsdal har landets største produksjon av matkveite, og mellom 70 og 80% all torskeyngelen blir produsert i regionen. Interessen for oppdrett av skjell er stor i alle fylkene og i Rogaland satses det sterkt på andre arter som hummer. Vestlandet er uten tvil en region som har alle forutsetninger for å lede an utviklingen av nye arter i oppdrett. Hovedutfordringen er å anskaffe mer kapital for få fremskynde næringsutviklingen av nye marine arter. Vestlandsrådet, med de fire vestlandsfylkene har derfor oppdrett av nye marine arter som ett av sine strategiske satsingsområder, både politisk og økonomisk. Vi ønsker dere alle velkommen til Vestlandet Fellesstand D

3 AquaNor magasin :13 Side 3 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET P R O G R A M Vestlandets Fellesstand D-351 TIRSDAG 9.AUGUST: ÅPNING OG MOTTAKELSE AV VESTLANDETS FELLESSTAND Kl ONSDAG 10.AUGUST Kl : Kl : Kl : Kl : Kl : Kl 15.00: Fylkesordførerne fra Vestlandsfylkene og ordfører Herman Friele fra Bergen kommune ønsker velkommen til Vestlandets Fellesstand. Lederen i Vestlandsrådet og fylkesordfører i Sogn & Fjordane, Nils R. Sandal, presenterer Vestlandsprogrammet for nye marine oppdrettsarter. Mottakelse med smaksprøver fra Sjømatbaren OPPDRETT AV NYE MARINE ARTER PÅ VESTLANDET Servering av politisk berggyltsuppe Torsk Gjennombrudd for økologisk oppdrett av torsk, Per Gunnar Kvenseth Norsk Sjømatsenter Storskala optimalisering av lysstyring innen oppdrettstorsk, Geir Lasse Taranger Havforskningsinstituttet Skalldyr Blåskjell og torsk i polykultur, Grete Hansen Aas Møreforskning/Høgskolen i Ålesund Hummeroppdrett, Asbjørn Drengstig Norwegian Lobster Farm AS Kamskjelloppdrett, Esben Helland, Helland Skjell AS Andre arter Avl på marin fisk, store gevinster å hente, Morten Rye MarineBreed Kveiteoppdrett, Kurt Otterhals Tustna Kveitefarm ASA Berggylt, Johan Solgaard VILLA Leppefisk Stats på torsk, nasjonalt nettverksmøte, Møterom M8, hall B Sjømatbaren serverer smakebiter fra våre nye marine arter Verdiskapingspotensialet på Vestlandet, hva er status, og er virkemidlene tilpasset utviklingen av nye arter i oppdrett? Innledere: Rolf Engelsen Norconsult, Leiv Grønnevet SINTEF MRB AS, Kari Holmefjord Vervik og Geir Haugum Marin Vest/Innovasjon Norge, Johan E. Andreassen VILLA Leppefisk Kl 20.00: TORSDAG 11.AUGUST Vestlandsrådet inviterer til havets festbord Clarion Hotell, Grand Olav Kl 12.00: Havbruksnæringens markedsbetingelser - hva er situasjonen etter første halvår 2005 Innledere: Mons Alfred Paulsen Advokatfirma Thommessen, Frank Aasche, Universitetet i Stavanger, Per Dag Iversen FHL Havbruk Kl 14.00: Kompetanseutveksling mellom utdanningsinstitusjoner og næringen FREDAG 12. AUGUST AVSLUTNING HORDALAND FYLKESKOMMUNE SOGN OG FJORDANE FYLKESKOMMUNE VESTNORSK HAVBRUKSLAG

4 AquaNor magasin :13 Side 4 THOMMESSEN IS WIDELY PRAISED FOR ITS EXPERTISE, EFFICIENCY AND EXCELLENT TEAMS IN ALL SIGNIFICANT PRACTICE AREAS European Legal 500, 2004 THOMMESSEN KREFTING GREVE LUND AS ADVOKATFIRMA BERGEN OSLO LONDON Strandgaten 209 Haakon VII s gate New Broad Street PO Box 1970 Nordnes PO Box 1484 Vika GB-London EC2M 1JD 5817 Bergen 0116 Oslo Tlf Tlf Tlf Kontaktpersoner ved vårt kontor i Bergen: Advokat Mons Alfred Paulsen mpa@thommessen.no Advokat Bernt Jacob Pettersen bpe@thommessen.no Advokat Endre Grande egr@thommessen.no Annonse Aqua Nor 2005.indd :51:03 Energifylket Størst på vannkraft Størst på gass Ledende innen europeisk kraftmegling Her utnytter bedrifter rimelig energi og stabil arbeidskraft i en av Vestlands-regionens mest fremtidsrettede næringsklynger. Fiskeoppdrett på land er en av mange spennende muligheter. FoU- og utdanningsfylket De mest sentrale forskningssentrene En rekke høyskoler og UiB De viktigste instituttene Fiskeri- og havbruksfylket Størst på oppdrett Største ringnot flåte Senter for fiskerinæring og -presse Markedsmuligheter innbyggere studenter Flyplass, jernbane, veinett, skipsfart Maritimt miljø i verdenstoppen Tredje største havneområdet i Europa - målt etter lastevolum Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) Leverandørindustri Industrisentre Husnes og Odda Kollsnes, Sture og Ågotnes Sandsli og Kokstad 4

5 AquaNor magasin :13 Side 5 - et naturlig valg - Havlandet Marin Yngel AS (HMY) i Florø har konsesjon på produksjon av 5 millioner settefisk av torsk. Anlegget ble bygd i 2001 og de første torskelarvene ble klekket i april Fullskala produksjon av torskeyngel startet i desember samme år. HMY har siden oppstarten produsert 6 millioner yngel. HMY skal levere settefisk til morsselskapet Havlandet Havbruk AS (HAV), men vil også selge yngel og settefisk i det åpne markedet langs hele kysten. HAV tar sikte på å erverve 20 matfiskkonsesjoner over en femårs periode. I dag har HAV 7 konsesjoner på 7 lokaliteter i Sogn og Fjordane, og har fisk fra 3 generasjoner stående i sjøen. Møt oss på stand D-350 Per Eide We make aquaculture progress! 5

6 AquaNor magasin :13 Side 6 Utstillere Vestlandets Fellesstand D-351 UTSTILLER STAND UTSTILLER STAND UTSTILLER STAND Akvator P.B. 854, 5405 Stod Tel: E-post: firmapost@akvator.no Web: K MarinVest 351 N Boks 8034, 4068 Stavanger Tel: E-post: kari.holmefjord.vervik@invanor.no Web: Sparebanken Sogn og Fjordane 351 H Postboks 113, 6801 Førde Tel: E-post: alf.vidar.skar@fylkesbanken.no Web: Aqua Technology AS Postboks 743, 5404 Stord Telefon: E-post: aqua@akvator.no Web: K Flora Hamn og Næring KF 351 H Postboks 17, 6901 FLORØ Tel: E-post: hamn@flora.kommune.no Web: Flora Næringshage AS Postboks 93, 6903 FLORØ Tel: E-post: post@sunnfjord2020.no 351 H Forinnova AS 351 G Thormøhlensgt 55, 5008 Bergen Tel: E-post: postmaster@forinnova.no Web: Havbrukskompaniet AS 351 C Rettedal, 4110 Forsand Tel: E-post: arne@havbrukskompaniet.no Web: Havlandet Havbruk AS Postboks 323, 6901 FLORØ Tel: E-post: kontakt@inc.sf.no Web: I Helland Skjell AS 351 M Hellaneset, 5936 Manger Tel: E-post: esben-h@online.no Web: Holstad Rørservice AS Pb. 73, 6069 HAREID Tlf E-post: mail@holstadr.no Web: Høgskolen i Ålesund 6025 Ålesund Tel: E-post: anne.stene@hials.no Web: D 351 D Lift Up Akva AS 351 A Eikelandsheiane, 5640 Eikelandsosen Tel: E-post: mail@liftup.no/ einar@liftup.no Web: Mercatus Strandgaten 35, 6900 Florø Tel: E-post: mercatus@mercatus.no Web: J Møreforskning 351 D Postboks 325, 6101 Volda Tel: E-post: Iren@mfaa.no / janerich@mfaa.no Web. Norskjell AS 5497 Huglo Tel: E-post: norskjell@online.no 351 M Protevs AS 351 G Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Tel: E-post: tor.solberg@protevs.no Web: RF Rogalandsforskning P. O. Box 8046, 4068 Stavanger Tel: E-post: troels.jacobsen@rf.no Web: Rogaland kurs- og Konferansesenter RKK P.O. box 130, 4001 Stavanger Tel: E-post: imsland@rkk.no Web: C 351 C Rygjabø Fiskerifaglig Senter 351 C P.B. 130, 4001 Stavanger Tel: E-post: Magnus.Mathisen@rogfk.no/ stavanger@rygjabo.no Web: Sagafjord Sea Farm AS 351 K 5411 Stord Tel: E-post: sigurd.handeland@sagafjord.no Web: Scalpro 351 M Senter for miljø- og ressursstudier, Universitetet i Bergen Postboks Bergen Tel: E-post:Thorolf.Magnesen@smr.uib.no Ten Cate Nicolon bv P.O. Box 58, 7600 GD Almelo, Nederland Tel: E-post: bishop@renc.igs.net g.dortland@tencate.com Web: Thommessen Krefting Greve Lund Strandgaten Bergen Tel: E-post: mons.paulsen@tkgl.no www: Triplex AS Henda, 6530 Averøy Tel: E-post: po.blikas@triplex.no Web: A 351 L 351 O TUSTNA KVEITEFARM ASA 351 D Tømmervåg, 6590 Tustna Tel: E-post: firmapost@tustna-kveitefarm.no Web: Universitetet i Bergen Institutt for Biologi 351 G Postboks 7800, 5020 Bergen Tel: E-post: Audrey.Geffen@bio.uib.no Web: Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Tel: E-post: frank.asche@uis.no Web: Villa leppefisk AS Villa, 6392 Vikebukt Tel: E-post: johan@leppefisk.no Web: C 351 D West Pack Emballasje AS 351 D Fremmerholen 6011 Ålesund Tel: E-post: petter.lyshol@westpack.no 6

7 AquaNor magasin :14 Side 7 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Standsoversikt Standnummer D-351 Fiskeriforum Vest Stiftelsen Fiskeriforum Vest arbeider for å styrke og videreutvikle fiskerinæringen i Vestlandsregionen. Fiskeriforum Vest er en pådriver både nasjonalt og internasjonalt i saker innenfor vekst, utvikling, nyskaping, samarbeid og informasjonsutveksling som angår fiskerinæringen i landsdelen. Fiskeriforum Vest er et forum for kontakt og samarbeid mellom alle aktørene innen næringen herunder bl.a. fiskeri-, fiskeindustri- og oppdrettsvirksomheter, utstyrsprodusenter, transportører, forsknings- og utdanningsinstitusjoner, politiske organ, finansieringsinstitusjoner og myndigheter. Fiskeriforum Vest er policyorgan til Bergen Kommune. Stiftelsen Fiskeriforum Vest har i dag 94 medlemmer blant fiskebåteiere, fiskeribedrifter, organisasjoner, kommuner og finansinstitusjoner i Vestlandsregionen. Stiftelsen Fiskeriforum Vest har i 2005 fått driftstilskudd fra Hordaland Fylkeskommune og Bergen Kommune. Foruten initiativet til fellesprofilering under Aqua Nor har Fiskeriforum Vest stått/står bak følgende: Etableringen av den nasjonale kompetanseorganisasjonen Norsk Sjømatsenter Initieringen av det nasjonale torskenettverket Sats på torsk Etableringen av arrangementene under Sjømat for alle Fiskerifaglige temamøter Næringspresentasjoner Technical visits Fiskerifaglige studiereiser for næringen og organisasjoner 7

8 AquaNor magasin :14 Side 8 Ledige lokaler for leie på Askøy Eksempler på areal til leie: Ca m 2 Ca m 2 Ca m 3 Verksted / Lager (isolert) Takhøyde 6m + porter og fasiliter Lager (uisolert) med god takhøyde, store porter og mer enn 100m dypvannskai Tilliggende kontorfasiliteter, garderober etc. kan tilbys Tank-kapasitet ledig For mer info: Tlf: / Faks: Horsøy ligger ca. 5 min kjøring fra Askøybroen med god adkomst både sjøveien og landveien Marine Harvest verdens største produsent og leverandør av oppdrettslaks Marine Harvest Sandviksboder 78a P.O. Box 4102, Dreggen 5835 Bergen Tel km/t. Allikevel blir vi ikke tatt for fartsoverskridelse. Med 2600 flyalternativer per døgn er vi raskest, uansett hvor i Norge eller i Norden din forsendelse skal. Ring oss eller gå inn på og gjør din egen bestilling. Jetpak er åpen for henvendelser fra 0630 til 2200 på hverdager, lørdag fra 0800 til 1600 og søndag fra 0930 til Dessuten er vi åpen på helligdager. Sjekk vår hjemmeside for mer detaljert informasjon. Raskest i Norden Bestilling hele landet:

9 AquaNor magasin :14 Side 9 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Frisk kapital og bedre rammevilkår Vestlandet er uten tvil en region som har alle forutsetninger for å lede an i utviklingen av nye arter i oppdrett. Problemet er frisk kapital. I tillegg er ikke rammevilkårene tilpasset landsdelens potensial, sier Rolf Engelsen i Norconsult. Engelsen laget i fjor rapporten Vurdering av utvikling av nye arter i oppdrett og bruk av offentlige virkemidler for kommersialisering på Vestlandet på oppdrag fra Vestlandsrådet. Ordningene må endres I rapporten viser Engelsen hvilken rolle Vestlandet spiller innen utvikling av nye arter. I Norge spiller regionen en helt dominerende rolle innen torsk, kveite, kamskjell, hummer, østers og piggvar. Og på mange av disse feltene er regionen også ledende internasjonalt, sier han. Likevel avspeiles ikke Vestlandets reelle rolle igjen i den offentlige virkemiddelinnsatsen. Faktisk er de økonomiske rammebetingelsene dårligere på Vestlandet enn andre norske regioner, og trolig også i forhold til viktige konkurrerende regioner i utlandet, forteller han. Hovedgrunnen til dette er at virkemiddelinnsatsen til nye arter er vedtatt å være en del av de ordinære næringsrettede virkemidlene i Norge. Disse er i stor grad underlagt distriktspolitiske føringer gjennom vedtak om økonomiske rammer og definisjon av virkeområde for det enkelte virkemiddel. Vestlandskommunene er i betydelig grad definert som sentrale kommuner dvs. ikke som distriktskommuner og derved kommer dårlig ut med tilskuddsordninger. Kommunene på Vestlandet har de beste forutsetninger for oppdrett av de overnevnte artene, og det er her en finner de fleste etableringene. Dermed er det uheldig at rammene for lån og tilskudd til aktører innenfor området sentrale kommuner er sterkt begrenset samtidig som konkurransen om disse midlene er svært hard. I sum medfører dette at rammebetingelsene for utvikling av de nye artene på den sentrale delen av kysten ikke er gode nok for utviklingen av nye arter i oppdrett. Dette forholdet kan endres enten ved å øremerke midler til de nye oppdrettsartene, øke de økonomiske rammene til sentrale strøk eller ved å endre virkeområdeinndelingen, mener Engelsen. Private må stimuleres Den største utfordringen er å skaffe kapitalsterke investorer slik at det kan satses tilstrekkelig på de nye artene. Private investorer har investert betydelig og i særlig grad gjelder dette på Vestlandet. Tilgang på privat finansiering går imidlertid i bølger, og har vært vanskelig på grunn av krisen i laksenæringen. Lakseoppdrettere har mistet vilje og evne til å investere i nye arter i oppdrett. Finansnæringen på sin side har begrenset sitt engasjement innenfor akvakultur med bakgrunn den vanskelige fasen næringen er inne i nå. Utvikling av nye arter i oppdrett i tidlige faser er svært risikofylt. Kommersialisering av en art krever i tillegg innsats over en lang tidsperiode. Prosjekter av denne typen, lang tidshorisont i kombinasjon med høy risiko, er ikke særlig attraktive i private investormiljøer, og vil naturlig havne et stykke ned på prioriteringslisten. Dersom utviklingen av nye arter i oppdrett utelukkende overlates til private aktører, kan en heller ikke vente raske resultater. En tung offentlig satsning vil derfor utvilsomt kunne virke positivt på private investorers interesse for feltet nye oppdrettsarter, legger han til. Trenger en klar strategi På sentralt politisk hold utarbeides det nå en nasjonal strategi for marin verdiskapning. Men det spørs om ikke en strategi for marin verdiskapning burde være regionbasert. Etter min oppfatninger er Vestlandet den aller fremste region nasjonalt så vel som internasjonalt for utvikling av flere av de aktuelle artene. En strategi for utvikling av nye arter på Vestlandet må ta utgangspunkt i konkrete mål for de arter som skal inngå, og ikke minst må målsetningene forankres politisk. Signalene fra de politiske myndigheter er gode, men gode signaler er ikke nok. Dersom den marine verdiskaping er av strategisk betydning for Norge og Vestlandet, burde det legges opp til en direkte sterk offentlig medvirkning for å utløse dette potensialet. Det kan her vises til utviklingen av oljenæringen som nettopp har, og har hatt, strategisk betydning for Norge, og der en har søkt å realisere potensialet gjennom en meget sterk offentlig innsats. Hvorfor ikke la næringspolitikken innen oljesektoren danne et utgangspunkt for strategien for den marine verdiskapingen?, avslutter Engelsen. Foredrag 10. august klokken

10 AquaNor magasin :14 Side 10 Oppdrett: Status og fremtidsutsikter Vestlandet er størst i Norge på oppdrett. På mange områder er regionen også dominerende internasjonalt, sier Hans Inge Algrøy, regionsjef i FHL Havbruk Sør og Vestlandet. Eksportutvalget for fisk / Per Eide 10

11 AquaNor magasin :14 Side 11 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Akvakulturen på Vestlandet er dominert av oppdrett av laks og ørret. Men regionen er også det sentrale området for oppdrett av flere av de nye artene. Både torske- og kveitesatsningen har sitt desiderte tyngdepunkt her. Regionen har også relativt sett vært veldig sentral innen oppdrett av hummer, blåskjell, kamskjell, østers og i noen grad piggvar. Den nasjonale satsningen innen utvikling av nye arter i oppdrett er sterkt representert i de fire vestlandsfylkene. Det kan for øvrig være verdt å merke seg at regionen spilte en lignede rolle i utviklingen av lakseoppdrettsnæringen, sier Algrøy. Laks og ørret De store artene innen norsk oppdrett er helt klart laks og ørret. I fjor produserer norske lakseoppdrettere utrolige 565 tonn med laks til en verdi av nesten 10 milliarder kroner.av dette stod Vestlandsfylkene for halvparten. Når det gjelder ørret er Vestlandet totalt dominerende. Jeg vil anslå at regionen står for 70 prosent av produksjonen i dag, sier Algrøy. De siste tallene fra Fiskeridirektoratet viser at det i fjor ble produsert 63 millioner tonn ørret til en samlet verdi av nærmere 1,3 milliarder kroner. Torsk Fortsatt er produksjonen av oppdrettstorsk liten sammenlignet med produksjonen av laks og ørret. Solgt mengde av oppdrettstorsk utgjør under i dag under en prosent av solgt mengde av laks og ørret. Historisk sett har produksjonen av oppdrettstorsk vært svært ustabil. Denne trenden synes nå å være over. Siden 2000 har produksjonen av oppdrettstorsk vært økende. For å illustrere dette kan vi nevne at det ble solgt 169 tonn med oppdrettstorsk i 2000, mens foreløpige tall for 2004 viser at salget av oppdrettstorsk har økt til 3168 tonn, og av dette står Vestlandet for 36 prosent. Veksten i produksjon av oppdretts-torsk forventes å fortsette de neste årene, forteller Algrøy. Han tror at regionens andel kommer til å øke i fremtiden. Vi ser en stor satsning på torsk, spesielt i Rogaland. Det er her den største økningen vil komme de nærmeste årene. Kveite Det har skjedd en positiv utvikling innen kveiteyngelproduksjonen særlig i 2004 men også i Produksjonsanslaget for Norge for 2004 er ca stk. Flere av anleggene opplever framgang samtidig. Vestlandet har seks av elleve norske matfiskselskap for kveite, og blant dem finner vi tre av de fire største i landet. Slaktet volum for Vestlandet er ca. 865 tonn, noe som utgjør 77 prosent av tallet for hele Norge i Oppdrett av kveite har et høyt kommersielt potensial, og kommer til å bli en stadig viktigere nisjeart i norsk oppdrett. Blåskjell Blåskjell å ha et høyt kommersielt potensial. Næringen gjennomlevde en sterkt optimistisk Eksportutvalget for fisk / Joakim Karlsson vekstfase i 2000 og 2001 med påfølgende nedgangskonjunktur. Status for blåskjelldyrkere på Vestlandet er at næringen på mange vis er i framgang etter en hard oppstartsfase med flere tilbakeslag. Næringen er nå inne i en veldig positiv utvikling. Produksjon i år vil sannsynligvis kommer opp i 4000 tonn som er en god Eksportutvalget for fisk / Per Eide økning fra i fjor. Regionen står for 40 prosent av denne produksjonen. Algrøy tror at denne positive utviklingen vil fortsette. Man har fått en kvalitetsstandard som gjør det enklere for dyrkerne å få frem og sortere ut kvalitetsprodukt. Dessuten er markedsutviklingen veldig god, så dette ser jeg veldig lyst på. Kamskjell og østers I Norge omsettes det ca. 500 tonn kamskjell. Det er i dag lite oppdrettsskjell. I fjor ble det produsert 46 tonn, hvorav to tonn ble produsert på Vestlandet. Større mengder oppdrettsskjell vil først komme om noen år. Algrøy viser til at det nå satses sterk på havbeite, og at flere har fått tildelt havbunnareal for kommersiell produksjon. Dette er et veldig interessant nisjeprodukt, og prisen på kamskjell er jo veldig god. Når det gjelder østers derimot produseres all norsk østers på Vestlandet. Her ser vi en veldig fin utvikling. I 2003 var produksjonen 1,3 tonn, mens den i fjor var på tre tonn. Denne positive trenden tror jeg vil fortsette. Tenk marked Vi er store på oppdrett og større kan vi bli. Likevel er det viktig å ha fokus på det markedsmessige fremfor det produksjonsmessige i fremtiden, advarer han. Eksemplene over viser hvilket potensial det finnes på Vestlandet. Innen flere av artene er det ganske mye å gå på, mens det for for eksempel torsk og laks bør holdes litt igjen. Torskeoppdrett har et stort potensial, men vi må ikke gå for fort frem. Jeg ser klart at vi må opp på et noe høyere nivå raskt for å kunne være en stabil leverandør. Men oppdrettstorske er prismessig avhengig av fangsten på villtorsk.vi må derfor utvikle et produkt som står på egne ben, og som kan levere til markedet hele året. Innen laks kan Vestlandet produsere mye mer enn hva de gjør i dag. Sett i lys av den uro vi har hatt på laksemarkedet den siste tiden, er ingen er tjent med at vi produserer for mye.vi må derfor til enhver tid tilpasse oss det markedet og regelverket som til enhver tid, avslutter Algrøy. Foredrag 10. august klokken

12 AquaNor magasin :14 Side 12 No. 1 in maritime equipment Marine equipment Lifeboats, Davits Rescueboats, FRC, Davits, Liferaftdavits Marine- and Offshore Cranes Reverse Osmosis System Fifi equipment Fenders Anchors Chains Accommodation Modules Fire, Rescue, Safety products (FRS) Maintenance equipment Stromme Marine compressors Mari-Clean High pressure cleaning equipment Mari-Clean cargo hold cleaning equipment Tools & Workshop equipment Marine spare parts Eurospares Division: Leading supplier of OEM and/or equivalent spare parts for European made marine equipment. Marine service Fire, Rescue and Safety Service Mechanical and Electrical Repairs Steel and Pipe fitting at anchorage in port In-Place generator cleaning Marine & offshore supplies Deck & Engine stores Provisions Bonded stores Marine Chemicals Medical supplies Warehousing Logistics Group product range: Manufacturing and supply Rental Installation Service Click or call us Member of the Strømme Group P.O Box 244, 5480 Husnes, Norway Tel Fax nme@nme.no Offices: The Netherlands Phone madsen@stromme-madsen.nl Germany Phone sales@hoffship.de Singapore Phone stromme@stromme.com.sg

13 AquaNor magasin :15 Side 13 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Eksportutvalget for fisk / Per Eide Økologisk oppdrettstorsk Ingen har gjort det før, men det skremmer ikke Johan Andreassen i Villa Cod Farm i Tresfjord. I løpet av året setter vi i gang produksjon av økologisk oppdrettstorsk. Johan Andreassen liker utfordringer. Sammen med Bjørn-Vegard Løvik har han bygd opp Villakonsernet fra ingenting til å bli en betydelig aktør. Og det i en av de vanskeligste periodene i norsk havbruk. Vi startet med leppefisk for vel ti år siden. Siden det har vi vokst, og i dag driver vi også med laks og torsk, forteller han. Årlig leverer bedriften fire til fem tusen tonn med laks til markedet. - Vi bruker leppefisk i stedet for medisin til å ta lus. Derfor har vi valgt å kalle laksen for miljølaks. Til tross for at dette betyr noe høyere pris, har de ikke problemer med å få omsatt fisken. Folk ønsker økologisk Nå er det økologisk torsk som står for tur. Det er stor etterspørsel etter økologiske produkter. Landbruket har ligget langt fremme i utviklingen. Nå er det på tide at det skjer noe i oppdrettsnæringen. I og med at ingen per dags dato driver med økologisk oppdrett av torsk, må et regelverk på plass. Vi har derfor samlet og samarbeidet med sertifiseringsorgan i flere land i en lengre periode nå. De har vært her på samlinger, og nå arbeides det fra flere hold på å få det i orden. Men allerede til høsten settes de første torskeynglene ut. Det er viktig å ta det litt forsiktig i begynnelsen. Jeg vil derfor anslå at det vi setter ut nå vil resultere i mellom fire og fem hundre tonn med torsk i 2006 eller Andreassen forteller at interessen for den økologiske torsken er stor. Vi er stadig i kontakt med store kunder i Europa,og også de har stor tro på produktet.men jeg ser jo at det kommer til å bli en utfordring å få markedsført det. Dette er tross alt et helt nytt produkt som ikke har vært i butikkhyllene tidligere. Kvaliteten blir ikke noe problem. Vi har lang erfaring med oppdrettstorsk, og i tester viser det seg at den er minst like og som den ville.jeg er sikker på at den økologiske kommer til å smake minst like godt. Produksjon av økologiske varer er mer kostnadskrevende. Pris betyr mindre og mindre for folk flest. Det er en trend at kunden ønsker produkter som holder en høy kvalitet, og som er produsert på en måte som tar hensyn til å både dyreveldferd og bærekraftighet. Om prisen på den økologiske torsken dermed blir noe høyere, spiller derfor mindre rolle. Jeg er sikker på at vår torsk kommer til å bli en slager! For mer informasjon: Johan Andreassen. Foredrag 10. august klokken

14 AquaNor magasin :15 Side 14 et sikkert valg Motorkraft, økonomi og driftssikkerhet Kraner på lager Les mer på: Kraner og utstyr til fiskeri- og oppdrettsnæringen Ledende innen marine fremdriftsmotorer, HVP-gear og aggregater til fritid og yrkesbåter. Service- og forhandlernett langs hele kysten, døgnet rundt hele året. Tlf: Fax: E-post: Internett: SABB MOTOR AS - Kvalitet og driftssikkerhet siden 1925 Fastarm og teleskopkraner, knekkarmkraner og foldkraner Hydraulikk Aggregat Sylindere Hegrenesveien Bergen - Tlf Fax E-post: firmapost@bghyd.no 14

15 AquaNor magasin :15 Side 15 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Løste «hummer-gåten» Gründerne Asbjørn Drengstig, Tormod Drengstig, Ivar Kollsgård og Rudolf Svensen har nådd sitt store mål: Å temme hummeren. Sammen er de først i verden til å produsere porsjonshummer på land med utsikter til god lønnsomhet. Hummer er et av verdens mest eksklusive og best betalte sjømatprodukter. Og etterspørselen er det ingenting å si på. Folk er villig til å betale dyrt for hummer, men problemet i dag er redusert og variert tilgang. På grunn av dårlig offentlig forvaltning er hummeren utrydningstruet og fangstene på historisk lavmål. Første i verden Løsningen er en kontrollerbar og styrbar produksjon i landbaserte oppdrettsenheter. Men det har tidligere vært lettere sagt enn gjort. I Nord-Amerika ble det brukt over 80 millionar dollar i forsøk på å temme den krevende klyperen. Uten å lykkes. De konkluderte med at det rett og slett ikke var mulig å oppnå kommersiell lønnsom produksjon. Det har imidlertid de fire guttene i Norwegian Lobster Farm klart, takket være mye dugnadsarbeid, tilskudd fra Innovasjon Norge Rogaland og støtte fra Rogaland fylkeskommune. Det er ikke dårlig med tanke på at dette er etablering av en helt ny næring både nasjonalt og internasjonalt. Selskapet har hele tiden samarbeidet tett med Havforskningsinstituttet, Rogalandsforskning, Universitetet i Stavanger og Fiskeriforskning i Bergen, og Norwegian Lobster Farm har dokumentert produksjonsprosessen med over 30 vitenskapelige rapporter. Det er derfor beklagelig at vi ikke har fått tilskudd fra Norges forskningsråd i et så forskningstungt prosjekt som dette, sier Drengstig. Anlegget til Norwegian Lobster Farm ligger på Kvitsøy, og har en årlig produksjonskapasitet på yngel i klekkeriet. Det er det eneste helårlige operative hummerklekkeri i Europa, og drives i dag primært til selskapets forskningsaktiviteter. Kannibaler Ulikt andre marine oppdrettsarter, er hummer en relativt enkel og robust art i oppdrett med få biologiske flaskehalser. Å oppdrette hummer er likevel en utfordring, for hummer liker hummer. Kannibalisme er grunnen til at de aggressive hummerne må bo i egne leiligheter. I naturen er de sterkt territoriale, og sikrer seg plass nok til å holde seg unna hverandre. I oppdrett setter dette store krav til design og funksjon i oppdrettsteknologien for at denne skal bli lønnsom. Selskapet har også utviklet et eget fôr som ligner mest mulig på hummerens kannibale smak. Norwegian Lobster Farm var i 2003 den første i verden til å drette opp porsjonshummer utelukkende på en formulert diett. Temperatur i vannet er også viktig for at hummeren skal trives.via et rensesystem, der 98 prosent av vannet gjenbrukes, klarer Drengstig å holde oppvarmingsprisen nede. Norwegian Lobster Farm har tatt ut patent på teknologien i 34 land. Dette er en modulbasert høyteknologi som er utviklet for å kunne distribueres og leveres etter Ikea-prinsippet. Samtidig muliggjør den kontinuerlige leveranser gjennom året, og er tilrettelagt for sporingssystemer. Nå er vi i gang med å bygge en fullskala produksjonsenhet for å dokumentere konseptet i kommersiell målestokk. Målet vårt er å etablere hummeroppdrett som en ny næring innenfor norsk havbruk, enten dette innebærer å selge teknologi eller hummer til alle interesserte. Samtidig har vi løst alle flaskehalser i liten skala, og foretar nå en begrenset oppskalering til fullskala, både for å få nødvendig erfaring, men også for å redusere risiko for potensielle investorer som finner konseptet interessant. Optimist Selv om det er forskning og teknologiutvikling som har stått i fokus frem til nå, har de også solgt porsjonshummer til kunder i Norge, England og Frankrike. Eksportutvalget for fisk/ Per Alfsen - Responsen har vært veldig god. Kvaliteten er dessuten testet ved Gastronomisk Institutt i Stavanger med gode resultater. Hummeren har gått gjennom sensoriske tester som viser at både konsistens og smak er fullt på høyde med vill hummer. Drengstig ser lyst på fremtiden. Sammen med utviklingen av teknologi, driver vi også med markedsanalyser i Norge, Frankrike og Sverige, samt utvikling av design, eksportplaner og strategier for introduksjon av porsjonshummer i nye markeder. Det må gjennomføres et krevende og viktig arbeid før kommersialisering og/eller industrialisering kan foretas. Når fullskalaenheten er ferdig har gründerne brukt i underkant av seks millioner kroner over seks år, inklusiv kostnader knyttet til FoU-institusjoner. Selskapet ønsker nå investorer som sammen med gründerne kan realisere potensialet i bedriften. Med en kilopris for hummer på mellom 220 og 450 kroner, er dette en art med et stort kommersielt potensial. For mer informasjon: Foredrag 10. august klokken

16 AquaNor magasin :15 Side 16 Studentoppgaver i industrien database i bedriften. Resultatene er midlertidig unntatt fra offentlighet, men både bedriften, studenten og undervisningsmiljøet har hatt stor nytte av samarbeidet, som er i ferd med å utvikle seg til et større prosjekt. Foto: Johan Andreassen Både semesteroppgaver og masteroppgaver finansieres vanligvis over pågående forskningsprosjekter fra Norges forskningsråd. I de konkrete tilfellene nevnt her har studentene også fått ekstra finansiering fra Fiskeri- og Havbruksnæringens Forskningsfond (FHF) og fra Fiskeriog Havbruksnæringens Landsforening (FHL), hvilket forsterker mulighetene for et godt og relevant samarbeid mellom forskning og industri, i tillegg til de positive erfaringene som studentene høster. Noen av kontaktene mellom partene har oppstått ved formidling gjennom Norsk Sjømatsenter i Bergen eller gjennom losordningen under Marin Vest prosjektet hos Innovasjon Norge.Ved AIB/UiB har vi fått flere forslag til nye studentoppgaver for høstsemesteret og vi er åpen for ytterligere forslag fra bedriftene i næringen. Interesserte bedrifter kan ta uforpliktende kontakt med ragnar.nortvedt@bio.uib.no eller pr. mobil Ved seksjon for Anvendt og industriell biologi (AIB) under Institutt for Biologi ved Universitetet i Bergen har studentene under veiledning av professor Ragnar Nortvedt og professor Ole Brix etablert et nært samarbeid med flere industribedrifter på Vestlandet og i Nord-Norge. Industribedriftene er blitt invitert til å synliggjøre relevante problemstillinger i oppdretts-, fiskeri eller fiskeforedlingsindustrien som de ønsker belyst gjennom semesteroppgaver eller masteroppgaver ved AIB/UiB. En semesteroppgave kan typisk være av ca. to måneders varighet og omfatte et litteraturstudie i internasjonale forskningsdatabaser og tidsskrifter eller det kan være et mindre eksperimentelt oppsett i bedriften på noe man ønsker å dokumentere eller det kan være en lokal markedstest av en eller flere varianter av et produkt. Den praktiske delen av en masteroppgave har en varighet på ett år, i tillegg til ett år med teori og eksamener, men i realiteten overlapper den praktiske og den teoretiske delen hverandre i løpet av to år. En masteroppgave er altså mer omfattende enn en semesteroppgave og den tar lengre tid. Fra studentenes ståsted er det spennende å komme ut og gjennomføre oppgaver som er relevante for næringen. På denne måten får de etablert sine første kontakter i arbeidsmarkedet, samtidig som det er motiverende å jobbe med noe som næringen selv har definert som interessant. Et eksempel på en semesteroppgave i vårsemesteret 2005 ble gjennomført av studentene Kathrine Lunde og Torgrim Eide som var med en fiskebåt fra Sandnessjøen ut på linefiske. Der testet de forskjeller i holdbarhet på lange som enten ble lagret på is eller i slurry (issørpe) om bord på båten frem til landing av fangst og videre lagring under simulert transport. Slurryanlegget ble levert av Kjell Misje hos Marine Fish International på Sotra.Ved hjelp av logging av fiskens kjernetemperatur og senere mikrobiologiske tester ved NIFES, viste de at lange lagret i slurry eller på is opprettholdt kvaliteten lengst i slurry. Et eksempel på en masteroppgave ble gjennomført av Asbjørn Amundsen i samarbeid mellom AIB/UiB, NTNU og industripartner Bremnes Seashore AS på Bømlo, der studenten har kartlagt effektiviteten til et bildeanalyse-system for online måling av fett, farge og melaninflekker hos laksefilet på et transportbånd. Bildene ble tatt mens filetene passerte med en viss hastighet på båndet. Informasjonen kan senere brukes til automatisert kvalitetssortering av filetene, i tillegg til at man kan bygge opp en dokumentasjons- Skape verdiar -spele på lag Næringslivet er viktig for utviklinga av levedyktige lokalsamfunn. Sparebanken Sogn og Fjordane har som visjon å vere ei drivkraft for fylket og ein aktiv medspelar for næringslivet langs kysten. 16

17 AquaNor magasin :15 Side 17 MAGASIN FOR HAVBRUKSREGIONEN VESTLANDET Markedsadgang til EU status og utfordringer Rammeavtalen vi inngikk med EU i juni skaper forutsigbarhet en periode fremover. Samtidig representerer den en utfordring for næringen, og aktualiserer spørsmål knyttet til næringens mulighet og vilje til tilpasning, sier advokatene Mons Paulsen og Karl Wallevik i advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund. I juni kom Norge etter lenger tid med straffetoll frem til en rammeforståelse med EU om en minstepris på laksen.avtalen gjelder frem til 22. januar neste år, og innen den tid skal partene forsøke å forhandle frem en løsning som skal sikre langvarig stabilitet. Kort sagt er det to ting det skal forhandles om. For det første er det å finne en kontrollmekanisme som er gjennomførbar, og som sørger for at avtalen man kommer frem til blir fulgt.for det andre er det å få etablert en hensiktsmessig revisjonsmekanisme som kan brukes til å regulere minsteprisen dersom det skjer endringer i markedet, forteller Paulsen. Klargjørende I og med at vi ikke er med i EU, og fisk ikke er en del av EØS-avtalen, lever vi strengt tatt i en situasjon der det alltid vil være en reell risiko for handelsrestriksjoner fra EUs side.. Men både EU og Norge er nok i bunn og grunn veldig innstilt på å komme frem til en avtale som gir begge parter forutsigbarhet. Det syns jeg denne rammeforståelsen tydelig viser, legger Wallevik til. De to er enige om at de siste måneders konflikt har synliggjort partenes ulike interesser godt. Norge har fått anledning til å synliggjøre overfor EU at norsk oppdrettsnæring er konkurransedyktig på laks, og konflikten har videre vist hvor viktig norsk laks er for EUs foredlingsindustri og forbrukere. Det er ganske mange arbeidsplasser det er snakk om, sier Paulsen. Samtidig skapte straffetollen en uholdbar situasjon for den norske laksenæringen som de ikke kunne leve med i lengden. Når det gjelder å finne frem til kontrollmekanismer kan dette løses på mange måter. Jeg tror det mest realistiske er at representanter fra begge parter samarbeider om dette.vi kan ikke overlate dette helt til EU, og næringen er nok interessert i å være med slik at misforståelser ikke oppstår, sier Wallevik. Reguleringsmekanismen kan det derimot bli vanskeligere å finne en løsning på. Her må man bli enige om et sett kriterier som beskriver markedssituasjonen, og som kan anvendes f. eks til å endre minsteprisen dersom markedet tilsier det. En slik felles virkelighetsforståelse har på mange måter vært stridens eple frem til nå. Men når man får avdempet de sterkeste interessemotsetningene, er man nok ikke så uenige som det kan virke som, sier Paulsen. Tenke fremover Wallvik er optimist i forhold til forhandlingene, og begrunner det med at alle er tjent med forutsigbarhet. Vi kan ikke ha det slik at når oppdretteren setter ut smolt det ene året, så er forholdene på markedet helt annerledes når han skal selge laksen. Dessuten er EU interessert i at forbrukerne til enhver tid får laks til lavest mulig pris. Men selv om en avtale kommer på plass, er ikke utfordringene borte av den grunn. Situasjonen med minstepris kan karakteriseres som betinget frihandel så lenge prisen er høyere enn minsteprisen. Men hva gjør man dersom man nærmer seg minsteprisen? Hvilke virkemidler kan man da bruke og hvem er det som skal kunne bruke disse, spør Paulsen. Han viser til at den nye loven om akvakultur ble vedtatt like før rammeavtalen med EU ble inngått. Den nye loven forutsetter frihandel, noe man per dags dato ikke har. Etter ønske fra Stortingets næringskomité pågår det nå et utredningsarbeid i regi av Fiskeri- og kystdepartementet hvor man ser på hvilke tiltak det er mulig å iverksette innenfor gjeldende nasjonalt og internasjonalt regelverk når det gjelder regulering av produksjon og eksport av oppdrettslaks. I dette utredningsarbeidet må de problemstillinger som innføringen av en minstepris aktualiserer etter vår oppfatning stå helt sentralt, fremhever Paulsen. Man må komme frem til en løsning som klart sier hvem det er som kan iverksette tiltak i en situasjon med minstepris, slik at man ikke produserer for mye. Han legger til at det er et politisk valg hvem det er som skal håndtere virkemidlene. Er det de offentlige myndigheter eller er det næringen selv som skal få hjemmel til å gjennomføre dem? Det er ingen hemmelighet at svaret på dette spørsmålet nok vil variere noe med den enkeltes partipolitiske sympatier. Tilhengere av mest mulig uinnskrenket frihandel vil for eksempel sannsynligvis være mer skeptiske til vidtgående hjemler for koordinering av markedsadferd. Uansett mener Paulsen at næringen bør være pådriver i prosessen med å finne frem til muligheter for å koordinere markedsadferden sin. Jeg er sikker på at næringen allerede har startet diskusjonen og er aktivt inne for å påvirke utredningen, slik at man kommer frem til tilpasningsdyktige løsninger. Dersom resultatet blir at det fortsatt er departementet som skal iverksette tiltak, må næringen klare å stå samlet overfor departementet i situasjoner der reguleringstiltak er nødvendige. Samtidig er det av stor betydning at departementet kan respondere raskt når næringen sier ifra, avslutter han. Foredrag 11. august klokken

18 AquaNor magasin :15 Side 18 Mat, velvære, helse -framtiden ligger i havet PROSJEKTERING OG MONTERING AV: NORSK HAVBRUKSNÆRING VISER VEI vestnorsk havbrukslag for deg som er opptatt av framtiden VANN OG AVLØPSLEDNINGER PRODUKSJON AV DELER I PE SJØLEDNINGER FILTER Mailadr.: fhlbergen@fhl.no Stadlandet - Tlf.: fax Næringstomter på Mongstad Vi har under planlegging en større havbrukspark, som er beregnet for varmekjære fiskearter. På Mongstad mellom Statoil Mongstad og Mongstadbase (Hydros sentralbase), har vi 520 da. industri tomter til leie. Området har tilgang på store mengder overskuddsenergi, som varmt vann, gass og damp. Tomtene leveres ferdig tilrettelagt til meget gode økonomiske betingelser. På området ligger Norges største kai. Stena Norge AS har en større fabrikk for gjenvinning og destruksjon av farlig avfall. For ytterligere informasjon ta kontakt med: Marvid Dale på telefon eller mobil Mongstadbase, 5954 Mongstad 18

19 AquaNor magasin :15 Side 19 Gjerde AS er en av de mest komplette leverandører innenfor løft og transport til fiskerinæringen. Med flere bra agenturer samt mange års erfaring med skreddersøm har vi muligheten til å kunne løse de fleste behov innenfor løft og transport. Med det største produktvalget av MARINE KRANER i markedet, og standard leveringsprogram fra 1tm til 400tm skulle vi kunne dekke deres behov enten det er kraner ombord på båt eller på et kaianlegg. Slangehåndteringskraner m/vakuumsystem for fiskefor. Kaikran m/vogn og hjul med hydrauliske støttebein. Øk fleksibilitet på kaien deres med en enkel flyttbar kaikran. Kaikran fastmontert. Kaikran, flyttbar m/truck. Kampanje på jekke traller! Alle jekketraller er konstruert for bruk i korrosive miljøer og miljøer som stiller høye hygieniske krav. Leveres i rustfritt materiale med glassblåst overflate behandling, noe som gir enkel rengjøring og lang levetid. MESSE PRISER Aqua Nor 2005! Rustfri jekketralle YALE HU PE 2000 kg NOK ,- ekskl. mva. Rustfri jekketralle m/veie system YALE HU PW 2000 kg NOK ,- ekskl. mva. Gjerde AS, telefon telefaks

20 AquaNor magasin :16 Side 20 TRÅL GARN LINE RINGNOT OPPDRETT HAMMERFEST NOTSERVICE AS HELNESSUND BØTERI AS NOTHUSET AS ØKSNINGAN NOTBØTERI AS FRØYA HAVBRUKSERVICE AS H.G. OPPDRETTSERVICE AS MØRENOT AS SOTRANOT AS KARMSUND REDSKAP AS SERVICENETTVERK havbruk Vask, testing, bøting og impregnering Montering av nye nøter Fortøyning Først med sertifisering både på oppdrettsnøter og fortøyning i henhold til NS MØRENOT AS NO-6280 Søvik. Tel , Fax firmapost@morenot.no V å r k o m p e t a n s e d i n t r y g g h e t Hatlehols AS 20 Vil du vite mer om arrangementet kontakt : Stiftelsen Fiskeriforum Vest, Bontelabo 2, 5003 Bergen,Telefon: post@sjomat.no