Båtbyggjar i 100 år

Transkript

1 1

2

3

4 4

5 Båtbyggjar i 100 år

6 Utgjevar: Oma Baatbyggeri AS Redaksjonskomité: Gustav Oma, Oddvar Oma og Magne Langåker Grafisk produksjon: Magne Langåker Engelsk omsetjing: Jill Reed Trykk: Haugesund Bok & Offset ISBN

7 Innhald Forord 5 Starten i Amerika 7 Etablering på Stord 1 Tida før 1. verdskrigen og krigsåra 16 Mellomkrigstida og fram til midt på 50-talet 19 Livbåtperioden til Nytt anlegg i Aslaksvikjo Underleverandør til andre verft 50 Perioden 1995 og fram til jubileumsåret 56 Oma Slipp & Mek Verksted 74 Jubileumsåret

8 4

9 Forord Ikkje alle bedrifter blir 100 år. Men me har vore mellom dei heldige. Kan hende skuldast dette at interessa for og gleda ved båtbyggjing har gått i arv i mange Oma-generasjonar? I denne jubileumsboka ynskjer me å samla og dela historia vår i tekst og bilete. Mest bilete fordi me trur at det er rette måten å vise utviklinga me har vore gjennom i desse hundre åra. Hensikta er å laga ei biletforteljing der produkta me har levert får spela hovudrolla. Mange personar har opp gjennom åra gjort ein stor og flott jobb, men i løpet av 100 år blir det vanskeleg og kanskje urettvist å trekkje fram enkeltpersonar. Ola Oma var grunnleggjaren av Oma Baatbyggeri. Han har ei spennande historie som me har valt å fortelja litt frå. Med bakgrunn i lokal båtbyggjartradisjon, kombinert med impulsar frå den nye verda, skapte han grunnlag for si eiga bedrift. Takk til dei mange og lojale medarbeidarane som har gjort Oma Baatbyggeri og Oma Slipp og Mek. Verksted til det me er i dag. Takk også til leverandørar og kundar! Sjølv om Oma Baatbyggeri ikkje er av dei største bedriftene, har me opp gjennom åra gjeve arbeid til mange og skapt viktige inntekter til Stord. Slik sett har me vore og er ein viktig arbeidsplass med leiande spisskompetanse innan hurtiggåande fartøy. Few companies get to be 100 years old, so we can count ourselves lucky! Can it be it is because the joy of building boats has been passed down in the genes of the Oma family? In this jubilee book we want to show in picture form our history as boat builders over the last 100 years. Our products will feature largely but it is also people who have made our firm the success that it is. It is difficult to pinpoint any one person to thank among the array of people who have worked so well for our firm but it must be the exciting story of our founder that features largely here. Ola Oma was born in 1880 and he, following the tradition of boat building in this district, gained inspiration from the work practices of the new world to establish his own boat building yard. We are grateful for the help of the many loyal co-workers who subsequently laid the foundations for the firms of Oma Baatbyggeri and Oma Slipp and Mek. Thanks are also due to our suppliers and to our customers. Although Oma Baatbyggeri is not one of the largest companies in the district we have over many years contributed important revenue to Stord. We can further say that we have been an important workplace and a leading specialist in the construction of express vessels. Gustav Oma Dagleg leiar Oma Baatbyggeri AS Oddvar Oma Dagleg leiar Oma Slipp & Mek. Verksted AS 5

10 6

11 Starten i Amerika Handel, varebyte og kontakt mellom folk har i stor grad gått føre seg med båt, og båtar har blitt bygde på strender langs fjorden så lenge det har budd folk i Hardanger. Fjorden har i alle år vore ei viktig ferdsleåre heilt frå eldre steinalder og fram no. Kunnskapen om båtar og båtbygging har såleis utvikla seg gjennom mange tusen år. Ola Olsen Oma blei fødd 0. desember 1880 på Oma i Strandebarm. Her var det eit levande båtbyggjarmiljø, og Ola fatta snart interesse for båtbyggjarfaget. Etter konfirmasjonen vart Ola dreng hos Wilhelm Oma i heimbygda. Velumen som han vart kalla, var ikkje berre ein drivande gardbrukar, han var òg ein namngjeten båtbyggjar. Der fekk Ola den første innføringa i kunsten å byggje dei kjende strandebarmbåtane. I 1898 tok han til som lærling i båtbyggjarfaget hos Trondvik Båtbyggeri i Moss. Her arbeidde han nokre år, men inntektene var små og usikre. Hausten 1901 søkte han difor lukka i Junaiten. Point i Duluth, og ein dag la han ut frå Superior og segla over til båtverftet. I Park Point gjekk Ola rett på sak. Han spurte sjefen ved båtverftet om det var arbeid å få. Med sjefen som guide fekk Ola sjå heile verftet. Det var kjent for motorbåtane sine i alle storleikar i fine tresortar som eik, teak, mahogny og oregon furu. Undervegs blei han spurt om han var interessert i båtbyggjing. Ola sa at han eigentleg var båtbyggjar og fortalde om snekka som han hadde bygd på fritida i Superior. Sjefen ville sjå båten og blei imponert over kva I Amerika hadde han to brør. Lars budde i Ashland i Wisconsin, og ordna jobb til Ola som tømmermann på jernbanen. Etter jobben på jernbanen arbeidde han på eit sagbruk i Superior. Der leigde han seg eit lite lokale, kor han tok til å byggja ei seglsnekke. Han var fast bestemt på at det var båtbyggjar han ville vera. Folk på sagbruket hadde snakka om eit stort båtverft på Park Seilbåten som sikra Ola jobb som båtbyggjar i Amerika. The boat that got Ola his first job in America. 7

12 ungguten hadde prestert. Og dermed fekk han jobb som båtbyggjar i Amerika. Tida på Park Point gav Ola rike impulsar for resten av livet og kom til å prega alt han sidan gjorde som båtbyggjar. Det var om lag 150 mann i arbeid på verftet, og dei kom frå alle kantar av Europa. Dei representerte ei fin samling fagfolk innan internasjonal båtbyggjarkunst. Her var det mykje å sjå og mykje å lære for ein som ville fram i faget. Ein av dei Ola fekk best kontakt med var ein tyskar som lagde båtmodellane til båtane som blei bygd på verftet. Dette var ein kunst Ola lærte seg og som han alltid praktiserte sidan. Han lagde mengdevis av båtmodellar i si tid. Ivrig og dyktig som han var, fekk han vera med på dei ulike avdelingane på verftet og lærte seg både å forma spant, leggja hud og snikra innreiing. All denne kunnskapen påverka fasong og utføring på dei båtane han bygde. To år etter at han kom til Person-verftet, blei heile anlegget lagt i oske i ein brann som øydela mengder av ferdige og påbegynte fartøy. Det førte til at Ola og storparten av folka miste ein god arbeidsplass. Det gjekk rykte om at det var gode tider for fiskeria omkring Seattle på vestkysten. Både i Seattle og i fiskeribyar som Aberdeen med Grays Harbor og Astoria lenger mot sør fann han eit livleg miljø kor han likte seg. Ei tid arbeidde han hos ein franskmann som bygde fartøy for kveite- og laksefiskarane i Astoria. Sidan kom han til eit båtverft i Grays Harbor. Både hos Person i Duluth og her ute på vestkysten fekk Ola godt betalt som den dyktige fagmannen han var, og snart hadde han spart seg opp så mykje pengar at han ville starta for seg sjølv. I Grays Harbor fekk han kjøpt seg ei høveleg tomt. Å byggja båtar på eigen bedding hadde vore målet hans frå han drog frå Noreg i Etter berre få år her borte, klarte han å realisera draumen. Han skreiv brev til dei to brørne sine, Lars og Sten, og dei kom vestover og vitja han i Grays Harbor. Sten, som var ungkar, bestemte seg for å slå lag med Ola på det nye båtbyggjeriet hans. Verftet som brødrene dreiv saman fekk namnet Oma Boat Co. Dei spesialiserte seg på å byggja ulike motorbåtar, og etterkvart tok dei inn mange mann i fast arbeid. Båtane var slike som amerikanarane var vane med; slanke linjer og utført i dei finaste tresortar. For det meste blei dei brukte på elvar og sjøar, men Oma Boat bygde òg fiskefartøy for ope hav. Ola Oma fann seg godt til rette i miljøet omkring Aberdeen og Grays Harbor. Han likte klimaet, og han fekk gode venner, men lengta likevel heim til Noreg. For også i Noreg var skifte frå segl- til motorfartøy i full gang etter århundreskiftet. Det var oppgangstider med ny optimisme på mange felt, hadde han høyrt. Etter knapt fire års vellukka drift av Oma Boat, tok han avgjerda og selde båtbyggeriet for å reisa heim. 8 Typisk amerikansk turistbåt. Typical american leisure boat.

13 Oma Boat Co. i Grays Harbour. Oma Boat Co. in Grays Harbour. 9

14 10 Ola og Sten Oma ved båtbyggjeriet i Grays Harbour. Ola and Sten Oma at the boatyard in Grays Harbour.

15 It started in America On the shores of the Hardanger Fjord the art of boat building was passed from father to son. Each community would be proud of their own recognisable models. After working as a hired hand in his homestead of Strandebarm and as an apprentice in a Moss boat building firm Ola Oma travelled to America to join his two brothers in Wisconsin and thereafter to work in a saw mill in Superior. Here he hired a small workshop and began building a sailing boat in his free time. In this boat he sailed to a boat yard in Park Point in Duluth that specialised in building hardwood motorboats and after looking over the yard, he showed his own boat, thus impressing the owner with his own boatbuilding skills. Ola was offered a position in the firm alongside 150 skilled European workers. The inspiration for much of his later work was to be gained here and he learned the skills of framemaking, external surfacing, interior fitting and the benefits of model-making from a German colleague. It influenced his methods and ideas regarding the design of the boats and the craftsmanship of their making. firm was called Oma Boat Company, building large and small motorboats with slim lines in fine hardwood materials for use on waterways and lakes and also some seafaring fishing boats. After a while they were able to hire many extra hands for regular work. Despite liking the pleasant climate, environment and good friends he had around Aberdeen and Grays Harbor, Ola missed his homeland. In the meantime he heard that here at home, sail power had begun to give way to motor power and there was a new optimism in many fields. Thus only 4 years after establishing his own company in America he sold it and travelled back to Norway. In the fishing ports of Aberdeen, Grays Harbor and Astoria there was a demand for skilled tradesmen and he was so well paid when he chose to transfer his skills here that after only 4-5 years in America he was able to start his own boat building yard in Grays Harbor. One of his brothers, Sten, decided to join him and their 11

16 Etablering på Stord 1 Huset og det vesle båtbyggjeriet på Døso. The house and the small yard at Døso.

17 Ola var på jakt etter motor til båtane han bygde. Han blei då fortalt at han måtte snakka med nokon på Stord. Der var dei flinke med motorar. Slik kom han i kontakt med Gulliksen i Han drog eigentleg til Stord for å kjøpa motor til båten, men endte opp med at Gulliksen kjøpte båten. Og han fekk avtale om levering av fleire båtar til Gulliksen. Ola fann ut at kanskje Stord var rette staden å driva båtbyggjeri. Her var mykje fin eik og furu på denne fruktbare sida av øya. Dessutan var det sagbruk og fleire trelastlager ved Ådlandsvatnet, i kort avstand frå Døso. Han fekk kjøpt tomta i Døso og fekk folk til å byggja hus medan han reiste heim til Omastrand og bygde båtar. Denne vinteren bygde han 6-7 båtar for Gulliksen som han i sin tur monterte motor i og selde vidare. Ola gifta seg, og busette seg på Stord. mai Då stod huset ferdig. Han byrja å byggja den fyrste båten medan han også fekk reist eit lite verkstadbygg; ei lita sjøbu stor nok til å romma to-tre småbåtskrog. Første båten blei levert til Hundvåg Sardinfabrikk og var på 6 fot. Leirvik på (on) Stord ca Leirvik på Stord var på alle vis ein sentral plass med godt samband så vel innover i fjordane som nord og sør til Bergen og Haugesund/Stavanger. Dampskipskaien hadde han innan gangavstand. På den tid berre ei trebryggje, men det klarte seg til det meste. Verre blei det då det etterkvart kom større motorar som skulle inn på verkstaden. Det var problematisk å få dei i land på trebryggja, og like vanskeleg å få dei frakta vidare. Når Torgeir Tvedten kom med tospannet sitt og skulle henta dei store motorane, måtte dei også til med litt avstiving av Møllebrua. Dei første åra blei alt arbeid utført med handemakt. Elektrisitet var det enno ikkje komen til Stord, og sagbruket borte i Mølleelva gjekk på gamlemåten med fossekall. Litt betre blei det då straumen kom i 191. Båtbyggjeriet i Døso i The boat yard at Døso in

18 The first years at Stord When Ola Oma was searching for motors for the boats he was building he came to Stord which was known for good motor engineering. He thus came in contact with Mr Gulliksen who instead of selling him motors for his boats, bought Ola s boats and ordered more. Ola saw that Stord had good oak and fine pine trees, sawmills and wood storage facilities and so bought a plot at Døso near Leirvik harbour. Here he had a house built whilst he continued to build boats in his homestead in Strandebarm. In 1909 he married, moved into his new house and built his first Stord boat and a small boathouse workshop large enough to hold - boat hulls. That first boat was 6ft and was delivered to Hundvåg sardine factory. Leirvik on the island of Stord held a central place in communications, north to Bergen and south to Haugesund and Stavanger. The steamship quay was within walking distance and although it was a wooden quay which held some problems for the off-loading of heavy motors in an age of manual labour, it became easier with the advent of electricity in 191. Biletet til høgre: Ola og Gjertrud Oma med borna, 195. Frå venstre er Trygve, Gunnar, Gudrun, Anna, Olaug, Oddbjørg og Ella. Large picture: The Oma family at Døso. Båtbyggjeriet og huset i Døso sett frå sjøen. The boat yard and house in Døso. 14

19 15

20 Tida før 1. verdskrigen og krigsåra Storparten av dei tradisjonsrike verfta ved Hardangerfjorden var før og etter hundreårskiftet sterkt engasjerte i byggjing av større segljekter, galeasar og skonnertar til fiske ute på havet. Nokre bygde også kutterar etter engelsk mønster. Fiskarar frå Vestlandet var med på sildefisket ved Island og nokre fiska torsk på dei store bankane ved New Foundland. Etter kvart blei båtane også rusta ut med motor. Dette korta tida på overfarten til Island og Labrador betydeleg. Ola hadde tru på at det var marknad også for mindre motorbåtar og starta med byggjing av motorbåtar på 0-0 fot. Av og til også større enn det. Linjene i skroget var tydeleg inspirert av det han var van med å byggja i Amerika, og han kom på fleire vis til å bli ein pioner på Vestlandet på dette området. I Stord Sogelag sitt årsskrift for 008 er det referert ein artikkel i Søndhordland som omtala byggjinga av båten som seinare blei heitande Tysso : Frå Ole Oma båtbyggeri på Leirvik vart det i same veka sjøsett ein motorbåt der siges at slaa rekord i storhed, fortel lokalbladet. Denne båten er bygd for ingeniør Schuman og skipsreiar Kiær i Bergen. Lengda er 58 og breidde 10 1/ fot. Overbygget er utført i mahogni, og heile innreiinga skal ha mest mogeleg komfort: salong, soverom, kjøkken, w.c., mannskapslugar og eit stort maskinrom. Det siste kan nok trengast, for der skal monterast ein motor på 100 hestekrefter legg Søndhordland til. Målararbeidet er utført av J. Kattetvedt og K. Risan, Leirvik. Denne båten eksisterer framleis og er verna av riksantikvaren. Tysso er i dag i Tyssedal Museum si eige og framstår i god stand. I desse åra blei det bygd fleire reisendebåtar på Døso. Dette var båtar på 0-45 fot som handelsreisande nytta til å farta opp og ned langs kysten som representantar for nokre større bergensfirma. Det var fine båtar med kraftig motor og med solid og komfortabel innreiiing. Oma fekk mykje skryt for dei vakre båtane han bygde. Dei fleste med fin sving på hekken og med same type innreiing og kvalitet som i Tysso. Most traditional shipbuilding in the Hardanger was involved with building sailing vessels for fishing. Some also built English style cutters. Ola believed that there was also a market for small motorboats and started building 0-0 ft and longer motorboats. The lines of the hull were clearly inspired by his experience of boatbuilding in America and he came to be regarded as a pioneer of this design on the West coast. During these years there were several 0-40 ft travelling boats built at Døso. These were boats that representatives of large companies in Bergen used to travel up and down the coast in. They were fine boats with strong motors and solid and comfortable interiors and Ola received many complements for their beauty. Many had a fine swing on the stern and the same interior design and workmanship as for Tysso. 16

21 fot lystbåt bygd for Wingards Jernstøperi i Bergen. Byggeår 191. Det blei bygd fleire båtar av denne typen. 44 ft recreational boat built in 191 built for Wingards Ironfoundary in Bergen. One of several similar boats built at the time. M/B Venus er levering nr. frå Døso i 1909 og hadde ein 8 hk. Eldøymotor ombord. Kjøpar var Fiskerioppsynet. Seinare kjøpte fylkeslege Paul Backer båten for nytte han på turar til Brandasund og Fitjarøyeane. Motor boat Venus, the second launched from Døso in 1909 and with an Eldøy motor. The buyers were the fishing protectorate. Later the boat was bought by the county doctor Paul Backer for his rounds extending to North Bomlø and the Fitjar islands. Her er ein 5 fot lystbåt. Normod-gruppen Maskinfabrikk kjøpte tre båtar av denne typen. A 5ft leisure boat. The Normod industrial production group bought boats of this type. 17

22 18 Tysso blei bygd for skipsreiar Kiær i Bergen i Tysso er under restaurering ved Hardanger Fartøyvernseter. Tysso was built for a shipowner in Bergen in It is being restored at the Hardanger Vessel Protection centre.

23 Mellomkrigstida og fram til midt på 50-talet Etter kvart vart det andre båttypar som blei dei viktigaste utover i 190- og 190-åra. Det blei bygd ein del 60-fot fiskekuttarar og nokre drektige frakteskuter, men for det meste var produksjonen innstilt på bygging av mindre motorbåtar og motorsnekker. Ei tid blei det òg bygd raske motorbåtar eller såkalla racerbåtar. Og ei tid før krigen og bygde ein nokre racerbåtar som halvfabrikata. Oma bygde og selde skroga, mens kjøparane sjølv laga overbygg og sette inn motor. Til desse båtane blei det nytta bilmotorar, som kunne kjøpast rimeleg. Av og til for under hundre kroner. Skroga blei betalte med inntil 800 kroner, og Oma fann at dette var god butikk. På 0-talet bygde han fleire båtar på spekulasjon og vart kvitt alle. var snekkene både i linjer og utføring heilt norske med kjende, norske motorar om bord. Other boats became more important in the s. There were some 60ft fishing cutters and some innovative cargo boats but mostly the production was concerned with gable boats Gavlabåtar and motor launches. At one time there was a production of racing boats and once before the war some half fabricated racing boats. Oma also built hulls for the buyer to finish the boats and install the motors themselves. Sometimes they would use car motors which could be bought cheaply. In the 0 s he built some boats speculatively and sold them all. Gavlbåtar med ein robust, norsk stasjonærmotor framme i båten og med ei kraftig garnrulle over hekken var blitt ein populær båt blant vestlandsfiskarane. Oma lagde fleire slike. Han skapte dei sjølv, kvar einaste ein. Starta med ein modell tilpassa den storleiken fiskaren ynskte, og bygde så etter modellen. Han bygde båtar opp til 75 fot. Mange av desse båtane fekk han byggja om under siste krig. Då var det forbode å byggja nye fiskefartøy, men ombyggjing av gavlbåtar blei tillete. Tyskarane rekna ikkje dei som farlige, dei trudde ikkje at nokon ville kunna rømma til England i så små farkostar. Motorsnekkene frå Oma oppnådde ganske snart å bli populære, og blei heitande Omasnekka. Mens racerbåtane hadde eit klart preg av amerikansk stil, Gable boats with solid Norwegian inbuilt motors forward in the boat and with a strong roller for fishing nets over the stern became popular among the coastal fishermen. He created them himself, every single one. He built boats up to 75ft. many of these boats he managed to build during WW. Although it was forbidden to construct new fishing vessels it was permitted to rebuild gable boats. The Germans believed there was no danger of these small boats reaching Great Britain. Oma s motor launches soon became popular and were known as Omasnekka. While the racing boats had a design clearly influenced by the American styles, the snekkes were both in their lines and construction quite Norwegian and had wellknown Norwegian motors installed. 19

24

25 M/B Guttorm var ein 4 fot reisandebåt bygd for kjøpmann Vestvik på Stord i 19. The motor boat Guttorm was a 4ft travelling boat built and used by a Stord retailer, Vestvik, in 19 fot bygd i Kunden var pianostemmar Branvik i Bergen. Det blei levert 4-5 båtar av denne typen frå Oma. Gunnar Oma om bord. This boat was built in 19-4 for the piano tuner Brandvik in Bergen. There were 4-5 boats of this type built by Oma 5 fot båt levert til engelskmannen Ed. Madtson som hadde hytte i Skånevik. This 5ft boat was delivered to an Englishman, Ed Madsen who had a summer house in Skånevik. I 196 vart det skipa til Varemesse for Söndhordland på Leirvik. Denne utstillingsbåten blei laga til messa og selt til Bergen. A Spring Boat Fair for the Sunnhordland region was organised in 196 in Leirvik, and this boat was made for the fair. Seglbåt på 0 fot bygd i cedertre for Bartz Johannesen. Denne er i Omas eige i dag, og står i den gamle verkstaden. This 0ft yacht built in Cedar was constructed for Barz Johannesen. It is the property of Oma today and stands in the old workshop. Furuholmen-båt på 6 fot bygd for Brødr. Lohne gullsmed/sølvvarefabrikk. Furuholmen 6ft was built for the gold and silver workshops of Brødr. Lohne. Aristo er 9 fot og bygd i Båten er teikna av Sam O. Berge i Grimstad. Aristo var bygd til IOGT og vart lodda ut på Youngstorget i Oslo. Aristo, 9ft and built in 1949 was designed by Sam O. Berge in Grimstad and raffled at Youngtorget in Oslo

26 1 1 4 Racerbåt frå Oma bygd for Bartz Johannesen. Båten var 4 fot og hadde to bensinmotorar kvar på 100 hk. som gav ein fart på ca. 5 knop. The racing boat built by Oma for Bart Johannesen. It was 4ft long and had benzene motors each of 100 hp that gave a speed of 5 knots. Båt på 1 fot levert til skipsreiar Kurt Cubon i Bergen. Om bord var det ein tosylindra Marna. Ola Oma og Martin Hetlelid viser stolt fram nybygget. This 1ft boat delivered to the ship owner Kurt Cubon In Bergen. On board was the -cylinder Marna. Arbeidsgjeng viser stolt fram utlodningsbåt bygd for Bergen losse- og lastearbeiderforening. Båten var på 6 fot med 4-sylindret Kelvin bensinmotor på 0 hk. Farten var 11 knop. Frå v. Gustav Oma, Birger Tormodsæter, Martin Hetlelid, Jacob Tormodsæter og Per Åsbjørn Oma. The work gang proudly show off the prize draw in Bergen s Docker s Union raffle. The boat was 6ft with a 4-cylinder Kelvin benzene motor of 0 hp and had a top speed of 11 knots. Oma-snekke bygd i 1946 til kjøpnmann Risan på Stord. Snekka er restaurert av Gunnar Oma senior og er eigd av Gunnar Oma, 4. generasjon. Oma- snekke built in 1946 for the retailer Risan on Stord. The boat is renovated and owned by a fourth generation member of the Oma family, Gunnar Oma.

27 4

28 4 M/S Kis blei bygd for Stordø Kisgruber i Båten var 6 fot og var utrusta med ein 4-sylindra Morris motor på 0 hk. Båten gjorde 11 knop. Båten er restaurert og tilhøyrer i dag Jan Oma, tredje generasjon. M/S Kis was built for the Stord Iron Pyrites mining company in The boat, 6 ft, was equipped with a 4-cylinder Morris motor of 0hp and made 11 knots. The boat is renovated and is the property of Jan Oma.

29 Ola Oma var ein dyktig modellbyggjar. Dette var ein kunst han lærde i Amerika og som han hadde stor nytte av seinare. På Stord laga han mange modellar, som fungerte som skalateikning for båtane dei bygde. Slik kunne dei overføra dei vakre formene til fullskala byggverk. Ola lagde også modellar for andre. Ola Oma was a competent model maker. He learned this art in America and it served him well. On Stord he made many models that served the function of a scaled drawing for the boats he built. In this way he could transfer the beautiful forms he created to the full scale work. Ola also made models for others. Ola Oma slik han vert hugsa på Stord. Ola Oma as remembered on Stord. 5

30 Livbåtperioden Aluminium vert teken i bruk Så i 1956, då han var innpå 76 år gammal, overlet Ola leiinga av båtbyggjeriet til sonen Gunnar. Trygve hadde på denne tida tatt arbeid i Tollvesenet, men nytta framleis noko av fritida si til å hjelpa med teiknearbeid. Leirvik Sveis bygde mange dorriar i stål. Desse var teikna av Trygve Oma. Gunnar såg seg om etter nye marknader, og bestemte seg for å satsa på aluminiumsbåtar. Prøveprosjektet var ein livbåt i aluminium til ein slepebåt under byggjing i Ålesund. Mot slutten av 1950-åra var det etter kvart blitt så trongt inne i båthuset at det bokstaveleg talt blei bygd båt i tre etasjar. Då det nye verkstadsbygget i betong sto ferdig i 1960, var eigedomen nytta ut helt til skiftelina mot sør, med stor velvilje frå naboen på den sida, Olaf Ås. Tansporttilhøva var alltid vanskelege på Døso sidan det mangla køyreveg til anlegget. Ein var avhengig av båt til alle tider, noko som heller ikkje alltid var enkelt då båtbyggeriet låg utsett til for vind og bølgjer. At marknaden for livbåtar var stor kunne ein fort registrera. Oma fekk ein overveldande respons på ein enkel liten brosjyre som vart sendt til norske verft. Bestillingane strøymde inn, og etter kvart vart også utanlandske rederi og verft interesserte i aluminiumsbåtane frå Oma. Det var ei tid med ei rivande utvikling for bedrifta. Med 15-0 mann i arbeid høyrde Oma ikkje til mellom dei største i bransjen, men hevda seg godt i konkurransen. Då serieproduksjonen av livbåtar var i full gang, blei det levert ein livbåt i veka. I tillegg til livbåtproduksjonen leverte Oma fleire aluminiumskonstruksjonar for andre verft som styrehus og skorsteinar. Med ein slik produksjon blei byggjehallen på Døso snart alt for liten. Endå ei utviding var nødvendig, og det hasta med å koma i gang. In 1956 Ola Oma, now 76 years old, gave over leadership of the firm to his son Gunnar. Gunnar looked for new markets and decided to begin with the production of aluminium boats. Towards the end of the 50 s the boat yard facilities had become so cramped that they were literally building boats on floors. When the new workshop building in concrete was finished in 1960 the property was being utilized right up to the limits of the boundary. Transport always presented a problem on site since there was no road access. Dependency at all times upon boat transport lead to difficulties in wind and high seas. The market for life boats was immediately evident. It was a period of furious development for industry. With only 15 0 men employed Oma could not count themselves as a major firm but they held their own in the competitive market. When the production series was in full swing they were delivering one lifeboat per week. In addition to lifeboat production Oma delivered several other aluminium constructed parts to other shipyards such as wheelhouses and funnels. With such production, the building hall in Døso was fast becoming too small and there rapidly grew a need for further development. 6

31 1 1 Båtbyggjeriet ca The shipyard in Størjo var ein traust slitar i mange år. All transport til og frå båtbyggeriet måtte gå sjøvegen. Ole Oma og Gunnar Førland leverer redningsutstyr. Størjo was Oma s workhorse. All transport to and from the yard had to go by the sea. Båtbyggjeriet på Døso ligg utsett til for vær og vind. (Foto: Tor Resser) The shipyard at Døso was very exposed to high waves. 7

32 Første aluminiumsbåten som blei bygd ved Oma Baatbyggeri. Den blei bygd i 1955 som livbåt for ein taubåt i Ålesund. Fasongen blei bestemt ut i frå at lengda og breidda skulle passa til styrehustaket. Høgda blei gitt ut frå krava til volum for redningsbåt. Derfor den litt spesielle fasongen. Om bord er frå venstre Gustav, Per Åsbjørn og Gunnar Oma. The first aluminium boat that was built by Oma shipyard was built in 1955 as a lifeboat for a tugboat in Ålesund. The design was specifically engineered according to the measurements of the roof of the wheelhouse. The height was defined by the demand for volume for a lifeboat. That is why the boat seems somewhat strange in its form. 8

33 1 1 Bygging av aluminiumsskrog i det gamle båtbyggjeriet på Døso. Skroga blei klinka med aluminiumsnaglar. Building of a aluminium hull in the old yard at Døso. The hulls were built with aluminium nails. Loddebåt i aluminium som blei brukt av ringnotfiskerne til å finna fisken. Sounding vessel in aluminium were used by the ringnet fishing vessels to locate the fish. Det var ofte trongt om plassen i det gamle båtbyggjeriet. It became pretty cramped in the old shipyard building at times. 9

34 1 1 0

35 4 5 Perioden der Oma hadde livbåtar som hovudprodukt strekte seg frå 1955 og heilt til Det blei utvikla, testa og levert livbåtar både til norske og til utanlandske reiarlag i samsvar med gjeldande regelverk. Alt første året blei det bygd 15 livbåtar. På det meste bygde ein 6 livbåtar på eit år. The period in which Oma had lifeboats as their main product stretched from They were delivered to Norwegian and to foreign ship owners carefully meeting the demands of the regulations of the time. The first year there were 15 lifeboats built and thereafter up to a maximum 6 lifeboats per year Fritt-fall-test av livbåt. Livbåten var fylt opp med sandsekker tilsvarande vekta av tallet på personar livbåten skulle godkjennast for. Freefall testing of a life boat. In the lifeboat were sacks coupled together, filled to the equivalent weight of the number of people the lifeboat was registered to hold. Testing av livbåtar ved Leirvik Sveis. Testing of lifeboats at Leirvik Sveis. Løftetest ved Stord Verft. Weight testing at Stord Yard. Livbåtar klare for levering til Hamburg. Lifeboats ready for delivery to Hamburg. Livbåtar klare for levering framfor båtbyggeriet i Døso. Lifeboats ready for delivery in front of the ship yard in Døso, Stord. 1

36 1 4

37 1 4 Når livbåtane var klare for levering blei dei samla ut på hamna eller slept ut i fjorden der dei blei lasta ombord i fraktebåtar. When the lifeboats were ready for delivery they were tied together and towed out into the harbour where they were loaded om board on freight vessels. Det blei bygd store brubygg i Døso. Med dårleg kai og kummerlege tilhøve er det i dag vanskeleg å sjå korleis dei fekk det til. At Døso Oma built big wheelhouses. But the quay was in a bad condition and made it a challanging effort to ship it to the client. Levering av stor brufront som vart sliska ut på fraktebåt. Det var grunt utfor båtbyggeriet, derfor kunne ikkje båtane gå inntil kaien, men blei liggjande 8-10 meter utfor kaien. Delivery of a large wheelhouse front that was skidded onto a boat. Due to shallow water the boat had to be kept several meters outside the quay. Fleire båtar av denne typen blei levert til Ingeniørvåpenet i Forsvaret. Trygve Oma var konstruktør. Several boat of this design was delivered to the norwegian army and used by the engineering troops. Trygve Oma designed the vessels. Motorbåten Norge Den første heilsveiste aluminiumsbåten som blei levert frå Oma Baatbyggeri. Norge blei levert i 1964 og nytta som velferdsbåt for norske sjøfolk i Port Said, Egypt. Under ein konflikt i Suezkanalen blei det teke arrest i båten og det var uråd å få han frigjeven. Historia fortel at ein norsk mann fekk lovnad om at dersom han fekk båten ut var den hans. Han allierte seg i sin tur med lokale folk som lurte båten ut og tok han heim til Noreg. (Foto: Tor Resser) The motor boat Norge was the first wholly welded boat delivered by Oma Baatbyggeri. Norge was delivered in 1964 and was used as a welfare boat in Port Said, Egypt. During the Suez Canal conflict the boat was confiscated and was not released. History tells us that a Norwegian man managed to get it out with the help of the locals and it was deemed his and brought to Norway.

38 Dette er siste trebåten som ein bygde ved Oma. Året var 1964 og kjøpar var Onar Onarheim. Båten var på 6 fot og bygd i mahogny med eikespant. This was the last wooden boat built by Oma. The year was 1964 and the buyer was Onar Onarheim. The boat was built in mahogany and with oak framing. Slepelettbåtar for ringnotflåten. Desse ble brukt til makrellfiske i Nordsjøen og var bygde i glasfiber. Stord Plast gjorde alt plastarbeidet for Oma. Ca. 40 slike blei levert. The tender boats for the ring-net fishing vessels. These were used for mackerel fishing in the North Sea and were made of fibreglass. Stord Plast carried out the commission for Oma. About 40 were delivered. Her er 14 små livbåtar bygde i glasfiber klare for å bli henta av lasteskipet. Here small lifeboats are ready to be collected by a cargo ship. To slepelettbåtar som blei leverte til Canada. Frå venstre ser ein Oddvar Oma, Olav Tyse, Gustav Oma, Tor Magne Forsberg og Gunnar Oma. Two tenders were delivered to Canada, on the left we see Oddvar Oma, Olav Tysse, Gustav Oma, Tor Magne Forsberg and Gunnar Oma. (Foto: Tor Resser) Desse såkalla Lusadobåtane var utvikla for garnfisket som portugisiske fiskarar dreiv. Frå venstre er Ole Oma, Oddvar Oma og Gunnar Førland. These so called Lusado boats were developed for the netting of fish by Portugese fishermen. (Foto: Tor Resser) 4

39 Oma hadde sikra seg ny industritomt i Aslaksvikjo i byrjinga på 60-talet. Medan ein dreiv produksjonen for fullt på Døso, blei tomta i Aslaksvikjo i løpet av ein tiårsperiode gradvis utvikla. Først planert, utstyrt med kran og nytta som opplagsplass for lystbåtar. (Foto: Tor Resser) Oma had taken an option on a new industrial site in Aslaksvikjo in the 60 s. While production continued to the full in Døso the new site took form over the next ten years, first levelled, then equipped with a crane and used for recreational boat storage

40 Perioden Nytt anlegg i Aslaksvikjo Hausten 197 sto det nye anlegget i Aslaksvikjo klar for innflytting. Medan betonghallen på Døso hadde eit golvareal på ca. 400 m, var det totale arealet nesten tredobla til nesten 100m. For dei tilsette var dei nye lokala eit vesentleg framskritt som gav rom for langt meir rasjonell produksjon. Nybygget fekk også gode lokale for kontor, kantine og garderobar, noko som det var knapt med på Døso. Den første større båten på beddinga i nyanlegget blei ein skyss- og ambulansebåt på 5 fot. Det var starten på ein ny epoke for Oma; byggjing av hurtiggåande båtar i aluminium. I dei kommande åra blei det bygd mange skyssbåtar, samstundes som det framleis kom inn ordrar på livbåtar. Den første skyssbåten fekk namnet Forsand og blei levert til Forsand kommune i Rogaland våren To Volvo Penta dieselmotorar, kvar på 170 hk. gav ein fart på 19 knop. Forsand hadde sitjeplass til 0 passasjerar inkludert sjukelugar. Båten blei blant anna nytta til skuleskyss mellom Bergevik i Forsand og Stavanger. hk. gjorde båten 0 knop. Ein større skyss-og arbeidsbåt blei levert til Lyse kraftverk sommaren Han målte 46 fot og hadde plass til 5 personar. Med to Mercedes dieselmotorar, kvar på 70 hk, gjorde den 4 knop. Namnet blei Lyse l. Neste skyssbåt gjekk til Sunnhordland Kraftlag på nyåret Båten var på 6 fot, utstyrt med to Volvo Penta-motorar, kvar på 50 hk. Farten ble 4 knop. Han fikk namnet Blåkraft. Alle dei tre kraftlagsbåtene var teikna av Ole Oma, son av Trygve. Den nye verkstaden hadde heile tida godt med arbeid og bygde fleire typar spesialbåtar i tillegg til dei større skyssbåtane. Tanghaustaqrar bleir det bygd fleire av for Protan Fagertun. Det blei også bygd fleire beredskapsbåtar for bruk ved flyplassar. For Norsk Polarinstitutt bygde Oma ein kart- og oppmålingsbåt for Svalbard. For NORAD leverte ein to fisketransportbåtar som skulle nyttast på Aswandammen i Egypt. Kvart år vart det i denne perioden levert tre til fire større fartøy opp til 46 fot fra Oma. I tillegg kom ombyggjingsarbeid på mange båtar og diverse konstruksjonar i aluminium. Frå fleire lokale kraftlag kom det på slutten av 1970-åra ordrar på hurtiggåande skyssbåtar til bruk i fjordane. På nyåret 1977 fekk Midtre Ryfylke kraftlag overlevert ein 5 fots skyssbåt teikna og konstruert hos Oma. Han hadde plass til 14 passasjerar, men skilte seg frå vanlege skyssbåtar ved at han hadde plass til last bak styrehuset. Med to Cumminsmotorar, kvar på 18 6

41 (Foto: Tor Resser) 7

42 In the autumn of 197 the new workshop stood ready for occupation. While the concrete hall in Døso had a floor area are of 400m this building was treble that of 100m. For the workforce it gave greater possibilities for rational production. It also provided offices, a canteen and cloakrooms; amenities that had been hardly dreamed of in Døso. The first large boat on the slipway in the new establishment was a conveyance and ambulance boat of 5ft. This was the start of a new epoch for Oma; the building of express boats in aluminium. In the following years there were to be many of these conveyance boats built, while the orders for lifeboats were still being met. The first conveyance boat was given the name Forsand and delivered to Forsand council in Rogaland in the spring of Two Penta diesel motors of 170hp gave a speed of 19 knots. Forsand had 0 passenger seats and a sick-berth. It was used to ferry school pupils between Bergevik in Forsand and Stavanger. In the late 70 s there were orders from several energy companies for express conveyance boats for use in the fjords. In early 1977 a 5ft foot conveyance boat, designed and constructed by Oma, was delivered to Midtre Ryfylke Kraftlag. This had passenger seats for 14 but was different from other boats in that it also had a cargo area behind the wheelhouse. With two Cummins motors of 18 hp each it could reach 0 knots. A larger conveyance and work boat was delivered to Lyse Kraftverk in the summer of This measured 46ft and had places for 5 people. With two Mercedes diesel motors, each of 70 hp it reached 4 knots. Its name was Lyse 1. The next conveyance boat was delivered to Sunnhordland Kraftlag in early 1979; it was 6ft, equipped with two 50 hp Volvo Penta motors. The speed reached 4 knots and the boat was called Blåkraft. All three of these boats sold to power energy companies were designed by Ole Oma, son of Trygve. The new workshop was never idle and many one-off special-need boats were built in addition to the large conveyance boats. There were several seaweed harvest vessels built for Protan Fargertun. There were also several emergency boats built for airports. There was also a mapping and measuring boat built for the Norwegian Polar Institute for use in Svalbard. For NORAD s use in the Aswan dam in Egypt Oma built two fish transport boats. Each year in that period there were three to four larger vessels of up to 46ft delivered by Oma. Additionally there was boat reconstruction work undertaken and diverse construction works in aluminium Ved omdanning til aksjeselskap 0. desember i 197 var desse aksjonærar: Gunnar Oma, Trygve Oma, Jan Oma og Ole Oma. With the conversion of the company to a Limited Company 0th December 197 these people were shareholders: Gunnar Oma, Trygve Oma, Jan Oma and Ole Oma. 1 4 Gunnar Oma. Frå dåp og overlevering av ambulansebåtane Fjordskyss og Xantippe. (Foto: Tor Resser) Gunnar Oma. From the christening of the ambulance boats Fjordskyss and Zantippe. Ole Oma ved teiknebordet. (Foto: Tor Resser) Ole Oma at the drawing table. Trygve Oma (Foto: Tor Resser) Jan Oma (til høgre) diskuterer styrehusinnreiinga i Redningselskapet sin R/K Olav V. (Foto: Tor Resser) Jan Oma (to the right) is discussing the wheelhouse interior on board the R/S Olav V. 8

43 1 4 9

44 1 1 M/S Forsand vart levert til Forsand kommune som ambulansebåt. Dette var den første hurtiggåande båten i aluminium som blei levert frå Oma. Konstruktør var Freddy Mikkelsen. M/S Forsand, an aluminium ambulance boat, was delivered to Forsand Council. It was the first high speed aluminium boat delivered from Oma. Designed by Freddy Mikkelsen. M/S Ingfinn vart bygd for Finn Jørgensen på Hjelmeland i Vart nytta som skule- og ambulansebåt i Ryfylke. Konstruktør: Freddy Mikkelsen. M/S Ingfinn was built for Finn Jørgesen at Hjemmeland in It was used as a school and ambulance conveyance boat in Ryfylke. M/S Svein Magne var ein 9 fot skyss- og ambulansebåt levert til Svein Magne Hansen i Kabelvåg i M/S Svein Magne was a 9ft conveyance and ambulance boat delivered to Svein Magne Hansen in Kabelvåg. 40

45 1 1 Xantippe og Fjordskyss blei levert til Kjell Borthne i Binndal og Asbjørn Jensen i Sandnessjøen i Dei var 8 og 44 fot. Båtane var kombinerte skyss- og ambulansebåtar med ca. 0 knops fart. (Foto: Tor Resser) M/S Xantippe and M/S Fjordskyss were delivered to Kjell Borthe in Binndal and Asbjørn Jensen in Sandnessjøen in They were 8 and 44ft. the boats combined conveyance and ambulance functions and had a top speed of 0 knots. M/S Lyse I blei bygd og levert til Lyse Kraftverk i Rogaland i Båten blei nytta til skyss-, vare- og ambulansekjøring under utbygging og seinare drift av kraftanlegga i Lysebotn. Farten var 4 knop på den 46 fot store båten. Konstruktør var Ole Oma. (Foto: Tor Resser) M/S Lyse I was built and delivered to Lyse Energy Company in Rogaland in The boat was utilized as a conveyance boat, load carrier, and ambulance boat during the construction and running of the power plant in Lysebotn. The speed was 4 knots for that 46ft large boat. M/S Bjørnør er ein 46 fot passasjerbåt bygd for Namsos Trafikkselskap i Båten trafikkerte Ytre Osen på Fosenhalvøya og gjorde ein fart på 18 knop. Konstruktør var Ole Oma. Fleire like båtar blei levert som skyss- og ambulansebåtar mellom anna til Sandøy kommune og Finn Jørgensen i Hjelmeland. Farten på desse var frå 5 til 0 knop. (Foto: Tor Resser) M/S Bjørnør was a 46ft passenger boat built for Namsos Traffic Company in Several similar boats were delivered as conveyance and ambulance boats. The speed of these was from 5 to 0 knots. 41

46 1 1 6 fot beredskapsbåt bygd for norske flyplassar som låg til sjø. I alt vart det bygd åtte slike. Ein av dei blei spesialtilpassa og levert til flyplassen på Madeira i Portugal. Farten var 4 til 0 knop avhengig av motortype. Konstruktør var Ole Oma. 6ft emergency boats built for Norwegian airports that lay near to the sea. There were in total 8 such boats built. One of these was specially adapted and was delivered to the airport in Madeira in Portugal. The speed was 4 0 knots depending on the motor installed. Ole Oma was responsible for design. 44 fot kombinert skyss- og lastebåt levert til Nordep i Stavanger. (Foto: Tor Resser) 44 ft combined conveyance and cargo boats delivered to Nordep in Stavanger. I denne perioden blei det levert fleire andre spesielle båttypar. Dette er ein av seks tanghaustarar som blei bygd for Protan og Fagertun i perioden 1975 til -77. Dette var spesialfarkostar som vart nytta til å samle inn tang i flomålet. Båtane hade åtte vannjetdyser for manøvrering og framdrift. (Foto: Tor Resser) In the same period several other boat types were commissioned. This is one of six seaweed havest vessels that were built for Protan and Fagertun during This was a special sea coaster that was used to collect seaweed at high tides. The boat had eight water-jet nozzles for manoeuvring and drive. 4

47 1 1 M/S Svalis vart bygd og utrusta for Norsk Polarinstitutt som kart og oppmålingsbåt for Svalbard. Konstruktør var Otto L. Scheen. (Foto: Tor Resser) M/S Svalis was built and fitted for the Norwegian Polar Institute as a mapping and measurement boat for Svalbard. Design was by Otto L Scheen. I 1980 og 198 blei det levert to 44 fot fisketransportbåtar til NORAD. Båtane blei nytta til transport av fisk på Aswan-dammen i Egypt og var del av eit fiskeriutviklingsprogram i dette området. Lastekapasiteten var 15 tonn og farten 8 knop. Konstruktør var Ole og Gustav Oma. (Foto: Tor Resser) In 1980 and 198 there were two 44 ft fish transport boats to NORAD. The boats were used for the transportation of fish on the Aswan dam in Egypt and were part of a local development plan. Loading capacity was 15 tons and the speed was 8 knots. Ole and Gustav Oma were responsible for design. I kjølvatnet etter Alexander Kielland-ulukka i Nordsjøen vart det sett i gong fleire utviklingsprosjekt innan tryggleik og livredning for oljeindustrien. Eit av desse var byggjing av prototypen for den første fritt-fall-livbåten. Dette var eit samarbeidsprosjekt mellom NSFI og Harding Safety AS der prototypen blei bygd ved Oma. (Foto: Tor Resser) In the aftermath of the Alexander Kjelland accident in the North Sea there were several development projects within the safety and rescue field of the oil industry. One of these was the building of a cooperative project between the NSFI and Harding Safety AS where the prototype was built by Oma. 4

48 Nye og større utfordringar Hurtiggåande båtar i aluminium frå Oma var blitt eit omgrep i lokaltrafikken på fjordane både nord og sør i landet. Bedrifta stod godt rusta og var innstilt på å ta på seg nye og større utfordringar. Dei mest spesielle som ein kan nemna utover i tiåret skulle bli byggjinga av den store redningskryssaren Olav V, restaureringen av shetlandsbussen Hitra og byggjing av nytt brubygg til det brannskadde kongeskipet Norge. I 1981 fekk Oma Baatbyggeri kontrakt med Redningsselskapet om å byggja ein heilt ny type hurtiggåande redningskryssar. Båten fekk namnet Olav V. Denne kontrakten var om lag 10 gonger større enn nokon enkeltkontrakt som båtbyggeriet nokon gong hadde hatt. Båten var bygd for høg fart og stor slepekraft og med stor kystfart som fartsområde. Båten hadde vribart propelleranlegg som ikkje var vanleg på hurtigbåtar på denne tida. Oma fekk kontrakten i konkurranse med fleire store verft, og var næreast for ein outsidar å rekna. Dette var ein svært avansert båt og har hatt stor innverknad på båtbyggjeriet si vidare utvikling. Båten hadde tekniske løysingar som seinare har blitt vanlege i hurtigbåtar. Olav V gjorde 7 knop og hadde slepekraft på 15 tonn. Båtlengda var 90 fot og konstruktør var Pål Francis Hansen. Den høgtidelege overleveringa av redningskryssaren fann stad i Stavanger. august 198. I vakkert sommarvêr vart det skapt ei verdig ramme omkring seremonien. Både kong Olav og dåverande kronprinsesse Sonja, som var gudmor til båten, tok del saman med eit stort tal gjester og tusenvis tilskodarar. Mens kryssaren låg innerst i Vågen, knuste kronprinsessa ei flaske mot baugen med desse orda: Eg døyper deg Olav V. Må hell og lukke følgje deg og ditt mannskap på ditt ansvarsfulle oppdrag. også innom Leirvik på Stord. Aviser i by og bygd nytta heile og halve sider på bilete og omtalar av kongeskipet, og radio og fjernsyn laga ei rekkje reportasjar. Presentasjonsturen for Olav V blei ein samanhengande triumfferd. Berre få andre norske fartøy har blitt vist tilsvarande merksemd som denne redningskryssaren. Olav V blei seinare stasjonert i Fosnavåg. Express vessels built in aluminium from Oma had been a familiar sight in local trafficking in the fjords both to the north and south of the country. Oma was prepared to meet new and greater challenges. Among the most special of those projects that deserve a mention in this decade are the large rescue vessel Olav V, restoration of the Shetlands bus Hitra and repair of the fire damaged Royal vessel Norge. In 1981 Oma Baatbyggeri won the contract for the building of a totally new type of high speed rescue boat that had the name of Olav V. This contract was approximately ten times larger than any other single contract that the boatyard had had before. The boat was built for high speed and for towing power. Oma won the contract against the odds in competition against far larger shipyards. This boat was advanced for the time as regards technical solutions and had implications for the boatyard s further development. Olav V had a speed of 7 knots and a towing strength of 15 metric tons. The length was 90 ft and it was designed by Pål Francis Hansen. The official delivery took place on a beautiful summer day in Stavanger on the rd August 198. King Olav and the then Princess Sonja, who was Godmother, christened the boat in the presence of many guests and thousands of spectators. After the christening there followed a prestigious tour from north to south along the weather beaten coastline. During the trip R/S Olav V visited Leirvik on Stord and the event was well covered by local and district newspapers and other media channels. Olav V was later based at Fosnavåg. Etter dåpen la Olav V ut på ein omfattande presentasjonstur frå nord til sør langs heile den lange og vêrharde norskekysten. På denne turen var Olav V 44 (Foto: Tor Resser)

49 45

50 1 1 Skroget fyller godt opp i den nye byggjehallen. The hull fills the new construction hall Skroget har smekre linjer for gode sjøeigenskapar. The hull has smooth lines for good seafaring capabilities. Under slepetesten der Olav V slepte ein fregatt var farten 11 knop. During the towing tests Olav V towed a frigate at a speed of 11 knots. (Foto: Tor Resser) 46

51 1 1 Frå dåpen i Stavanger. august 198. Til venstre ønsker ordførar Kari Thu i Stavanger dei kongelege, gjester og frammøtte velkommen til skipsdåpen. From the christening in Stavanger rd August 198. (Foto: Tor Resser) Gunnar Oma med gudmor Kronprinsesse Sonja og Kong Olav, som båten fekk namn etter. Biletet er tatt på visningsturen i samband med dåpen. Gunnar Oma with Godmother Princess Sonja and King Olav, after whom the vessel was named. (Foto: Tor Resser) Kjellaug Oma, dotter til Gunnar Oma, overrekte blomar til gudmor Kronprinsesse Sonja. Kjellaug Oma, Daughter of Gunnar Oma, gives flowers to Princess Sonja with King Olav watching. 47