5TIPS TIL EFFEKIV LOGISTIKK

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5TIPS TIL EFFEKIV LOGISTIKK"

Transkript

1 Sjøtransport Benytt sjøveien spar penger DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Ekspertene svarer Utfordringer i transportnæringen RFID Rett produkt til rett sted TRANSPORT & LOGISTIKK No. 11 / September 10 5TIPS TIL EFFEKIV LOGISTIKK Kostnadskutt Derfor er produktdesign viktig for verdikjeden EDI-systemer Få unik oversikt ved hjelp av riktige systemer FOTO: TRANSNOVA Klima Slik blir transporten miljøvennlig KLIMAVENNLIGE LØSNINGER Kjøperne må stille de riktige kravene om å levere klimariktige løsninge, sier Eva Solvi, Prosjektleder i Transnova. VM I LOGISTIKK Ski-VM 2011: Vi venter ca tilskuere. Målet er at tilnærmet alle skal reise kollektivt. Det blir en meget stor logistisk utfordring. FOTO: CHRISTIAN RUSCETTA, SKI-VM 2011

2 2 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET UTFORDRINGER En styrket satsing på samferdselsinvesteringer vil være grunnsteinen i arbeidet med en mer miljøvennlig, lønnsom og effektiv transport. En infrastruktur Norge kan være stolt av? VI ANBEFALER SIDE 17 Kurt Ommundsen Driftssjef Risavika Havn AS. Vi har helhetlige, integrerte sømløse løsninger som gjør at vi får betydelig større kostnadseffektivitet og kvalitet i arbeidsprosessene. En ny samferdselstenkning gir oss håp om å nå dette målet, men næringslivet kan ikke juble før man kommer med konkrete beløp. Enkelt sagt betyr dette at den økonomiske rammen i budsjettet må følge den vedtatte Nasjonal Transportplan (NTP), og opptrappingen må starte nå. Transportkostnadene er vesentlig høyere i Norge enn i sammenlignbare land. Næringslivet er avhengig av 1 et pålitelig transportnett. Et samlet næringsliv har i lengre tid pekt på det enorme behovet som eksisterer både for vedlikehold og investeringer i hele samferdselssektoren. Stamveiene er viktigst. Men det er også nødvendig å se med helt nye øyne på hva et modernisert lyntognett kan gi av positive ringvirkninger for Norge. Det er bra at man nå er i gang med å utrede dette. Fremtidens konkurranseevne vil i stor grad avgjøres av effektiviteten i leveringskjeden. Med lang avstand til markedene har norsk næringsliv en utfordring med tanke på miljø, pris, punktlighet og tilstanden til godset ved levering. En fornuftig bruk av investeringene vil også gi oss en mer miljøvennlig godstransport. Målet må være at infrastrukturen bidrar til å kompensere for det norske avstandshandikap, og slik bidrar til et konkurransedyktig norsk næringsliv også på lang sikt. Stamveinettet er bærebjelken 2 i vårt nasjonale transportsystem. Stamveiene binder de ulike landsdelene sammen og knytter oss til utlandet. Over hele landet har stamveinettet viktige funksjoner i transportnettverket. I dag utgjør stamveinettet om lag 30 % av det samlede riksveinettet, men avvikler om lag 55 % av trafikken. Erfaringsmessig ser vi at stamveiene har en økende trafikkbelastning. Vi må øke fremkommeligheten i og rundt de største bye- 3 ne våre. Flaskehalser i sentrale strøk, og spesielt i navet Oslo, gir store konsekvenser i resten av landet. Dette kommer særlig frem når signalfeil i Oslotunnelen stadig rammer det meste av togtrafikken i landet. I tillegg til å få et bedre veinett, vil også infrastrukturinvesteringer være en faktor som kan stimulere til regional utvikling. Et forbedret stamveinett kan bidra til INVESTERINGER Fremtidens konkurranseevne vil i stor grad avgjøres av effektiviteten i leveringskjeden. Stein Lier Hansen Adm. direktør i Norsk Industri å utjevne press i arbeidsmarkedet og boligmarkedet på regional basis ved at tidsavstander kortes ned. I dag er dårlig veistandard og upålitelige jernbaneforbindelser en hemsko for at man kan bo f.eks. i Porsgrunn eller Halden og jobbe i Oslo eller vice versa. Fremkommeligheten i og rundt regionsentrene bør imidlertid også økes gjennom bedring av kollektivtransporten. Bedre kollektivtilbud gir færre personbiler på veiene, noe som igjen øker fremkommeligheten for næringstransportene. Etter en kraftig opprustning av kollektivtilbudet, mener næringslivet at veiprising kan være egnet som virkemiddel for å øke fremkommeligheten i de største byene. Vi må bruke pengene smart. 4 Erfaringene fra de gjennomførte OPS-prosjektene viser at det er store samfunnsøkonomiske gevinster å hente på å finansiere større vei- og jernbaneprosjekter som sammenhengende prosjekter. Kontraktsformer i OPS-prosjektene og prosjektfinansiering viser at man kan ferdigstille prosjektene på nesten halvparten av tiden. Økt bruk av alternative kontraktsformer kan dermed bidra til en langt mer rasjonell utbygging av vei og jernbane. Multimodale terminaler. s Slik blir sjøen fremtidens transportåre Eksperterne svarer s Hva mener du er den største utfordringen knyttet til transport og logistikk i dag? Vi hjelper våre lesere til å lykkes! TRANSPORT & LOGISTIKK 11. UTGAVE, SEPTEMBER 2010 Adm.dir.: Elisabet Rosenqvist Redaksjonssjef: Emma Wirenhed Redigerer: Ermo Naarits Prosjektleder: Erik Hagby Telefon: E-post: Distribueres med: Dagens Næringsliv sept 2009 Trykk: Dagbladet-trykk Kontakt Mediaplanet Telefon: Faks: E-post: Mediaplanets mål er å skape nye kunder for våre annonsører. Det gjør vi gjennom å motivere leserne til å handle for å løse relevante problemer, eller møte fremtidige utfordringer med suksess. Deltidsstudier i logistikkledelse Kursene kan tas ved siden av jobb og kan inngå i masterprogram i organisasjon og ledelse ntnu.no/mm Ønsker du brosjyre om masterprogrammet i organisasjon og ledelse? Send sms med navn og adresse til 2242 med kodeord <MOL> Telefon: / E-post: ntnu.no/videre - ntnu.no/mm Jobbnorge.no NTNU VIDERE Hent ny kunnskap der den skapes

3 99 % Leveringspresisjon innenfor sjøfrakt Forutsigbarhet satt i system - globalt Kontakt oss:

4 4 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 1TIPS DU LYKKES NÅR VERDIKJEDEN DIN LYKKES VERDIKJEDE- STYRING Spørsmål: Hvordan blir du mer konkurransedyktig med Supply Chain Management (SCM)? Svar: Ved å redusere kompleksitet og tilpasse produktdesign til verdikjeden, kan selskapet ditt oppnå betydelige kostnadsbesparelser gjennom hele verdikjeden. De siste tretti årene har det vært økende fokus på den utstrakte verdikjeden. Mens det tidligere var lagt mest vekt på de enkeltstående leddene i nettverket, er det nå forståelse for at det trengs mer helhetlig fokus som omfatter alle aktørene fra råvareleverandør til sluttkunde. En grunn til dette er at outsourcing har ført til mye større avhengighet av eksterne leverandører av varer og tjenester. Større konkurranse Silomentaliteten fungerer ikke lenger. Professor Omera Khan ved Universitetet i Manchester viser til sin kollega, professor Martin Christopher, som sier at konkurransen er ikke lenger mellom enkeltstående selskaper, men heller mellom hele verdikjeder. I dag lykkes du når verdikjeden din lykkes, sier Khan. Konvensjonelle Lean-initiativer har fokusert på å øke effektivitet og redusere kostnader ved å eliminere sløsing. Men i dag er verdikjedene mer sårbare overfor hendelser som tidligere bare ville ha forårsaket mindre lokale avvik. De er også tregere og mindre tilpasningsdyktige i forhold til endringer i markedet, og klarer ikke å innovere i den grad kundene forlanger. Omera Khan Forelser i Logistikk og Supply Chain Management ved Universitetet i Manchester Design påvirker kostnad Avgjørelser i produktdesign kan ha betydelige implikasjoner for verdikjeden i forhold til risiko, kompleksitet og reaksjonsevne, hevder Khan. Det kan også argumenteres at en hovedårsak til eksisterende kostnader er kompleksitet som resultat av visse designbestemmelser. Valg av materiale og komponenter kan direkte eller indirekte påvirke både totalkostnad og verdikjedens fleksibilitet og tilpasningsevne. Produktets form og emballasje kan også fordyre logistikkostnadene betydelig med tanke på volum og transport. Siden en av de største årsakene til kostnader i verdikjeden er kompleksitet, mener Khan det burde være større fokus på å redusere kompleksiteten. Mye av kompleksiteten kommer fra slike designbestemmelser som valg av materiale, form, Bill of Materials (BOM) osv. Inntil nylig ble mange designavgjørelser tatt uten hensyn til implikasjoner for verdikjeden. I dag er det voksende forståelse for at verdikjeden starter på skissestadiet. Redusert kompleksitet Forståelse for dette kan gi betydelige kostnadsbesparelser og minimere risiko. Som eksempel optimaliserte Procter & Gamble transportvolum av sjampoflasker med 25 prosent ved å redesigne fasongen på flaskene. Ved å redusere designkompleksitet og tilpasse produktdesign til verdikjeden, kan selskaper oppnå betydelige kostnadsbesparelser gjennom hele verdikjeden, mener Khan. Supply Chain-managere vil i økende grad måtte bli kompleksitetsmanagere og forstå hva som skaper kompleksitet, og deretter redusere det som ikke skaper verdi, spår Khan. Virksomhetene må bli design-sentriske for å kunne tilpasse seg et kundefokusert marked og redusere risiko i verdikjeden som oppstår ved introduksjon av nye produkter, på grunn av økonomisk klima eller ny teknologi, avslutter hun. GUNN IREN KLEPPE

5 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER 10 5 DESIGN PÅVIRKER KOSTNADER Valg av materiale og komponenter kan direkte eller indirekte påvirke både totalkostnad og verdikjedens fleksibilitet og tilpasningsevne, sier Professor Omera Khan ved Universitetet i Manchester. FOTO: ISTOCKPHOTO Den raskeste veien til god logistikk Bransjen må åpne øyne for nye transportmuligheter, samtidig som de må bli klarere i sin fagkompetanse ut til bedriftene. Arne Faaberg, direktør sjøfrakt Norge, Kuehne Nagel AS mener at transportkjøperne kan spare penger, og forbedrer sin logistikk ved å benytte sjøveien for store deler av sitt Europa gods. Det er flere fordeler med sjøtransport. Blant annet følger båtene faste ruter med faste ankomst- og avgangsdager. Uavhengig av vær og vind holder de seiletidene, med få unntak sier han. Tid og muligheter Videre forteller Faaberg at det finnes et spekter av containere. Logistikken kan dermed tilpasses etter kundens last og krav. Ved bruk av sjøtransport kan du planlegge ut- og innkjøring av leveranser til kunden. Biler tilsammenligning kommer når det passer. De har flere hensyn å ta, slik som blant annet hviletider. Da må sjåføren stoppe og vente til han får mulighet til å kjøre igjen. Dette problemet har du ikke med båt, som er et mye mer presist transportmiddel, sier han. De eneste utfrodringer Faaberg ser med et Short Sea konsept er at biler ofte kan tilby raskere transittider, samt at det kreves noe mindre planlegging. Han understreker at dersom du benytter deg av containere, vil det kreve noe mer planlegging for bedriftens logistikkansvarlig. Ifølge han vil det i gjennomsnittelig være prosent billigere å benytte sjøtransport sammenlignet med bil, men det varierer selvfølgelig ut ifra det geografiske utgangspunktet. Det vil si at kunden også tenker på neste generasjon, slik at våre etterkommere får en sjanse til godt miljø, men at kunden også ved å benytte seg av sjøtransport kan effektivisere sin transport og redusere kostnadene, avslutter Faaberg. Logistikk på tvers av landegrenser Det er mye som kan gå feil med logistikk på tvers av grensene. Ifølge Administrerende direktør for GSL AS, Mona Juell må bransjen bli flinkere til å fremme sin fagkompetanse og bli klarere i sin markedsføring ut til bedriftene. Dette kan sammenlignes med en advokat. Dersom du ringer en skilsmisseadvokat og har tenkt til å selge huset ditt, blir det feil selv om begge to er advokater. Fallhøyden blir veldig stor, sier hun. Videre understreker hun at dersom kompetansen mangler, kan det føre til at varen får lange stopp på grensen, kostnadene kan eksplodere, varene kan bli ødelagte eller borte. Det igjen kan føre til at bedriften blir utkonkurrert på grunn av dårlig service leveranse. Logistikk bransjen besitter nødvendig kompetanse, men bør segmentere produktene sine bedre, påpeker Juell. SILJE RØNNE FOTO:ISTOCKPHOTO Omera Khans beste tips Virksomhetene må endre kulturen fra stive silo - strukturer til mer fleksible, prosessintegrerte strukturer med informasjonsdeling og samarbeidende designmiljøer. Transformasjonsprosessen betyr at du beveger deg fra vekk fra design som enkeltstående funksjon til design som del av en tverrfaglig tilnærming. Hvordan: Ved å utvikle T -formede egenskaper gjennom opplæring og grenseløs organisasjonsendring. at du beveger deg vekk fra verdikjeden som en ettertanke i en designorientert virksomhet til at verdikjeden starter på skissestadiet. Hvordan: Ved at verdikjeden involveres allerede på produktdesignstadiet. at du beveger deg vekk fra designers design til at designere integreres i hele prosessen fra utvikling til realisering av produktet. Hvordan: Ved at designere orkestrerer produktutviklingsprosessen. at du beveger deg vekk fra fri, ubegrenset design til begrenset design. Hvordan: Ved at all arkitektur blir bevisst på begrensninger og muligheter i hele verdikjeden. A Port offering personal service, flexibility and efficiency A Port offering personal service, flexibility and efficiency Wave power - project loads Wave power - project loads BERGEN OG OMLAND HAVNEVESEN PORT OF BERGEN Welcome to The Flexible Port! Port of Lysekil BERGEN - fremtidsrettet, internasjonal miljøhavn. Besøk vår stand nr 13 på Transport og Logistikkmessen

6 6 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON TIPS LOGISTIKKLØSNINGER Slik burde du bruke logistikkverktøy Ledere i transport og logistikk bransjen burde studere sammenhenger mellom logistikktrender, varestrømmer og utviklingen i langtransport på vegene. Det er viktig å utvikle verktøy og indikatorer til å kvantifisere logistikkostnader og sammenligne logistikkeffektivitet og kostnader i Norge, med andre land. Identifisere løsninger for økt effektivitet, miljø og bærekraftige logistikkløsninger for en holdbar og fremtidig utvikling. RFID 1. Skanne inn leveringen ved hjelp av en RFID-leser. 2. En RFID-brikke er en liten brikke som kan festes til et produkt. 3. Lastebiltransport, både innenlands og internasjonalt. Effektiv logistikk tilpasset import og eksport. 4. Logistikk er kunnskapen om effektiv styring av enheter som skal flyttes mellom ulike steder, hvor koordinering med andre enheter er viktig. FOTOS: ISTOCKPHOTO

7 Gods- og logistikknutepunktet på Nordvestlandet Moss Havn KF Borg Havn IKS «Den naturlige samarbeidspartner i Oslofjorden» Besøk vår felles stand på Transport og Logistikk 18. og 19.oktober på Clarion Hotel, Oslo Airport Containerhavn Ro-ro/lo-lo Bulklaster Stykkgodshavn Cruisehavn Offshorebase Tlf: Strandgt. 10, Moss Tlf: Tollbugt. 10, Horten Tlf: Øraveien 27, Fredrikstad Skipsverft Skipsreperasjon Servicebedrifter Fiskeri Frysehotell Fiskeindustri

8 8 SEPTEMBER 10 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET 2TIPS EDI-SYSTEMER STEMER Jo Eirik Frøise Leder Transport og Logistikk Transport og Logistikk 2010 Logistikkonferanse Konferansen satser på et program som tiltrekker seg både nye og gamle deltagere oktober kan du få med deg nær 80 foredragholdere. De vil bidra til å gjøre konferansen til den viktigste møteplassen for alle med interesse for transport og logistikk, sier direktør for Transport og Logistikk 2010, Jo Eirik Frøise som nå representerer Norsk Industri. Full kontroll med EDI Spørsmål: Hvordan kan et riktig lagerstyringssystem bidra til å gi inntjening for bedriften? Svar: EDI-systemer for utveksling av informasjon med transportører om forsendelser, fakturaer og bestillinger er i de fl este typer bedrifter en viktig del av primærvirksomheten. SUKSESSHISTORIEN Vårt sentrallager sender ut hundrevis av kolli hver dag, i tillegg til forsendelser fra våre 23 andre lokasjoner. Vi benytter en rekke transportører, som Tollpost, Posten Bring, Eek Transport, Colli Care samt mange lokale aktører ute på avdelingene, sier logistikkonsulent Rolf Inge Danielsen i Berggård Amundsen & Co AS. Vi så store gevinster på å legge all forsendelse inn i et felles fraktsystem, og vi tok oss god tid til å finne systemet som passet best for oss. Vi arbeidet med flere typer fraktsystemer, men endte til slutt med en fleksibel løsning som passer perfekt både for våre små og mellomstore avdelinger og for vårt sentrallager med mange hundre kolli utgående hver dag. Ved å innføre det EDI-baserte systemet, har vi fått en unik oversikt over all transport i konsernet, også våre små, lokale transportører på alle avdelingene, sier Danielsen. Systemet gjør det enkelt å legge inn alle transportører, og gir full fl eksibilitet. Rolf Inge Danielsen logistikkonsulent Berggård Amundsen & Co AS Sikkert og enkelt Systemet gjør det enkelt å legge inn alle transportører, og gir full fleksibilitet for oppsett av fraktdokumenter på hver enkelt transportør. Kontrollen er nærmest hundre prosent, med sporing i nåtid av hver eneste forsendelse der vi sender EDI. Dette er selvsagt sikrere enn et usentralt system der all sporing må gjøres manuelt ved hjelp av sendingsnummer, sier han. Consignor Portal sørger for tilgang til all sendingsinformasjon via webpålogging. Dette frigjør igjen ressurser på lagrene som til FRAKT OG EDI (ELECTRONIC DATA INTERCHANGE) EDI gir både avsender, transportør og mottaker bedre kontroll. EDI gir bedre logistikkstyring, reduksjon i fraktkostnader, forenklede arbeidsrutiner og bedre kundeservice. EDI benytter et dataprogram for merking, generering og oversendelse av sendingsinformasjon. Unngår håndskrevne fraktbrev, stort tidsforbruk og feil pga. uklar håndsskrift. Ingen ventetid som ved fortrykte adressekort. EDI-opplysningene kan gjenbrukes direkte til/fra ordre-/ fakturasystem færre inntastinger, færre feilkilder og mer effektiv behandling av informasjonen. EDI-programvaren sender automatisk forsendelsesbekreftelse med sporingslink til mottaker bedre kundeservice og reduksjon i inngående telefoner. Flere produkter og tjenester hos transportøren krever EDI. FÅ KONTROLL PÅ FRAKTEN Ved å bruke rapporter for analyse får du statistikk på alle sendningene. FOTO: ISTOCKPHOTO enhver tid har oversikt over forsendelsen, sier han og fortsetter: Systemet har også mulighet for mange rapporter for analyse av sendingsmetoder og full statistikk på alle sendinger. For oss er dette et vesentlig poeng. Grundig forarbeid Det er viktig å planlegge grundig før det anskaffes et slikt system. Kartlegging av behov, antall forsendelser, integrasjon med eget ERP-system og eventuell fremtidig vekst er viktige parametre i denne prosessen, understreker Danielsen. Et annet moment er opplæring, som fort kan bli en uventet kostnad hvis systemet er unødig komplisert. Vår løsning oppleves som brukervennlig og intuitivt, og gir en høy grad av tilpasning til eget behov, forklarer han. Det være seg skjermbilder, utskrifter eller funksjonaliteter. En stor fordel er å kunne sette opp hver avdeling spesielt, uten at det påvirker andre avdelinger i samme installasjon. Til slutt er det viktig å velge en leverandør som er aktiv i forhold til dine behov, tilrettelegger for en best mulig løsning for deg og har god support og oppfølgning, avslutter Danielsen. TOM AMRIATI-LØVÅS Temaer Navnet på årets konferanse er Transport og Logistikk 2010, og holdes på Clarion Hotel Oslo Airport på Gardermoen oktober. Temaene som reises vil være lønnsomhet, innovasjon og miljøkrav - med forelesere fra både inn og utland. Dette er svært aktuelle temaer for alle med relasjon til transportnæringen, og hver dag har vi en mengde nye påmeldinger, så dette lover godt, sier Frøise. Norsk Industris adm. dir. Stein Lier-Hansen vil sammen med NHOs leder John G. Bernander åpne konferansen. Transport er vesentlig for nær sagt alle norske næringer, og det gjenspeiles i den politiske deltakelsen som omfatter to statsråder; samferdselsminister Magnhild Meltveit- Kleppa og kyst- og fiskeriminister Lisbeth Berg-Hansen. Norske bedrifter Andre kapasiteter fra logistikkverden på programmet er blant andre Omera Khan, logsitikkprofessor ved University of Manchester. Videre vil det bli mulig å høre logistikkdirektørene i Wittusen & Jensen, Komplett. no, Vinmonopolet, Statoil, Nor Line, Borregaard, Marine Harvest, Europris, Elkjøp og Norgesmøllene. De skal foredra og bidra med erfaringer om effektiv logistikkjede, og praktiske løsninger på logistikkutfordringer. - Vi befester med dette konferansens stilling som den viktigste møteplassen for transportog logistikknæringen. Vi vil sikre en god faglig dekning av hele transport- og verdikjeden. Vi har også fått med bl.a. Norsk Havneforening, Logistikkforeningen. no, om et samarbeid for å utvikle konferansen, forteller Frøise, som også minner om at konferansen har en sosial egenverdi med god underholdning og festmiddag.

9 Profesjonelle lastebilpåbygg for profesjonelle transportører... Nordens største produsent av skap- og containerpåbygg for de fleste typer godstransport Er offisiell sponsor for Nå med 3 års garanti på skap-påbyggene trygghet for din fremtid! Alfaset 3, Industrivei 8, 0668 Oslo, tel: , fax: , bigfish.no Sender du pakker ved hjelp av denne? Pakke 1366 Osloveien 6 Pakke 5124 Mosseveien 442 Pakke 3377 Oberst Rhodes vei 22 B Pakke 8741 Nordstjerneveien 3 Pakke 6347 Rabagastkneika 11 kr 0,- for deg som sender under 100 pakker pr år. Etiketter er inkludert! Pakke 0255 Vingolfveien 4 C Pakke 7448 Tanke Svilands gate 47 Pakke 6993 Christian Michelsens gate 53 Pakke 4470 Nedre Storgate 31 Pakke 1198 Grefsenveien 54 Er du lei av å skrive fraktbrev og adressekort for hånd? Prøv webtjenesten CONSIGNOR! Da får din bedrift full kontroll med pakkene og med fraktkostnadene. Etikettene blir proffe og lette å lese, og pakkene kommer frem i tide. Å bruke CONSIGNOR koster lite eller kr 0,- avhengig av volum. Se edi-soft.no CONSIGNOR støtter blant annet:

10 10 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET INSPIRASJON Spørsmål: Hvordan planlegge og gjennomføre VM på ski i et anlegg som bare finnes på planleggingsstadiet? Svar: En god dialog i alle led er viktigt for å få projektet i havn. VM i logistikk LEDER TIL LEDER OSLO Vi er involvert i alt fra planverk, rigging og gjennomføring til evalueringer som skal få Ski-VM 2011 til å fremstå som en folkefest for alle som ønsker å oppleve det og for de som ikke har noe forhold til det, sier logistikkansvarlig for Oslo2011, Bjørn Morten Vold. Forarbeidet har vært svært grundig, både i forhold til hvordan vi har forberedt og planlagt de 12 dagene med arrangementer og hvordan vi skal kunne gjennomføre etableringen med transport av publikum og gods inn i et anleggsområde og installere oss på en byggeplass. Nye Holmenkollen nasjonalanlegg innebærer en komplett ny skiarena, nye skiløyper og ny Midtstubakke i tillegg til den spektakulære Holmenkollbakken. Anlegget i seg selv gir jo logistiske utfordringer fordi veldig mange aktiviteter skal samles på et relativt lite område, sier Vold. Det er jo ikke bare en hoppbakke, men en hoppbakke som ligger intimt inntil både arenaer og publikumsanlegget for mange øvelser. Samtidig bygges det jo hele seks hoppbakker i fjellskråningen noen hundre meter bortenfor hovedanlegget, som også skal innlemmes i arrangementet, forklarer han. Vi skal tilrettelegge for et enormt arrangement i et anlegg som blir bygget parallelt med at vi prosjekterer våre egne løsninger. Publikumsområdet har jo sine utfordringer, med alle fasiliteter som gangveier, toaletter, kiosker og alt som hører til. Dette må fases inn selv om anlegget ikke er ferdig ennå. Vi forsøker å gi våre leverandører informasjon om infrastruktur som i dag bare finnes på tegninger. Da sier det seg selv at samarbeidet med utbygger, Oslo kommune, må fungere optimalt, og vi føler at dette samarbeidet går over all forventning. Det er klart at vi ikke får gjennomslag for alle våre ønsker, men vi opplever en genuin imøtekommenhet og vi blir lyttet til slik at vi alltid får på plass gode alternativer der det ikke er mulig å få gjennomslag, sier han. At anlegget ikke står ferdig, er en utfordring vi takler, sier Vold. Så lenge vi er informert om fremdriften og løpende endringer, kan vi alltid møte disse utfordringene. PROFIL Bjørn Morten Vold Fødeår: 1968 Stilling: Transport - og logistikksjef Utdanning: Handelshøyskolen BI- Samfunnsøkonomi Ski-VM 2011: Holmenkollen i Oslo 23. februar 6. mars. Arrangøren forventer ca. 650 utøvere fra over 60 nasjoner, minst tilskuere og flere hundre millioner TV-seere. Stikkordet er kommunikasjon, sier han. Her arbeider vi intensivt for å ha god dialog med alle ledd fra utbygger, internt i vår egen organisasjon og med de mange leverandører og innleide aktører som er viktige brikker for å få prosjektet i havn, poengterer Vold. Infrastrukturen i Holmenkollanlegget blir omfattende og intelligent. Alle fasiliteter bindes sammen av broer, veier, egne akkrediterte veier samt underjordiske rørsystemer for elektriske kabler og vann. For øvrig vil hele anlegget i Holmenkollen ha trådløst nettverk for Internett, billettsystemer, mobil osv. Alle kabler for TV-produksjon, kjøling og avtrekk skal tåle alle typer belastninger. Anlegget blir formidabelt, skryter Vold. For oss som arrangør er det likevel en del praktiske utfordringer. For det første er hele området en stor byggeplass. Å få inn nødvendig utstyr i henhold til tidsplanen krever smidighet og velvilje fra flere hold. En annen ting er å planlegge selve gjennomføringen slik at besøkende skal transporteres inn og ut av anlegget samtidig som beboerne i området skal ferdes så fritt som mulig. Her blir det nødvendigvis restriksjoner, men målet er at publikum og fastboende skal få en fantastisk opplevelse av VM på ski i 2011, sier han begeistret. Publikumstransporten er et annet område vi arbeider med. Målet er at tilnærmet 100 prosent av alle besøkende skal reise kollektivt. Det krever et tett samarbeid med flere aktører, og både Ruter, Oslo kommune, politiet og lokale aktører må involveres for å lykkes. Det blir selvsagt uttak der besøkende med særskilte behov, utøvere, støtteapparat, presse og liknende får dispensasjon. Men vi legger opp til at hele området får et midlertidig parkeringsforbud for å minimere biltrafikken, sier han. Til slutt vil jeg si at det essensielle for meg som logistikksjef for dette arrangementet er å få oversikt og forståelse for kompleksiteten i prosjektet. Da kan jeg passe inn bildet jeg har for hvordan det vil se ut til slutt. Det er til syvende og sist dette bildet vi formidler til samarbeidspartnere og leverandører, og de er stort sett flinke til å forstå dette bildet og bidra til at vi lykkes, avslutter han. TOM AMIRATI-LØVÅS Raske løsninger du kan stole på! Har du behov for rask og sikker transport av dine forsendelser? Med vår lokale tilstedeværelse i Norge og Norden, samt vår unike bruk av bil og y - leverer vi dine forsendelser samme dag, i Norge, Norden og også til Europa. Når det virkelig haster send det Jetpak! Tlf 09899, eller gå inn på

11 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET SEPTEMBER VOLDS BESTE TIPS FOTO: STIAN BROCH NIELSEN LØPENDE UTFORDRINGER Nye Holmenkollen nasjonalanlegg innebærer en komplett ny skiarena, nye skiløyper og ny Midtstubakke i tillegg til den spektakulære Holmenkollbakken. FOTO: STIAN BROCH NIELSEN Strukturer arbeidet 1 Man må legge opp til sterkt strukturert arbeidsform Løsningorientert 2 Man må ha høy grad av tilpasningsevne og kunne se nye løsninger for alle endringer undervegs Kommunisere mere 3 Teamet og teamene må ha gode kommunikasjons- og samarbeidsevner, posisjon til å kommunisere med ulike nivåer internt og eksternt Tenk på strukturen 4 Være pådriver og ha evne til å bidra til å utvikle en ny logistikkstruktur i arrangement

12 12 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER Trygg fl yt over landegrensene 3TIPS TOLLHÅNDTE- TE- RING FAKTA: Spørsmål: Hvordan kan du effektivt frakte varer og gods på tvers av landegrensene? Svar: Invester i gode teknologiløsninger som kan integreres inn i ditt forretningssystem. Bedrifter som vokser raskt og etablerer produksjonssteder på ulike geografiske områder og samtidig har behov for logistikk over landegrensene, vil før eller senere oppleve utfordringer med økende logistikkostnader og fremvekst av ulike rutiner, sier Ole Mæhlum, logistikksjef ved Jackon AS. En enklere hverdag Konsernet Jackon har åtte produksjonssteder i Norge og Sverige, og har kunder både i Norge, Sverige og Danmark. For to år siden hadde konsernet nær 100 aktive transportører på leverandørlista en lite effektiv organisering av logistikkfunksjonene og jobbet tungt. Løsningen for Jackon ble å reorganisere og reforhandle alle transportavtaler. Vi har nå meget få, men store og robuste avtaler, sier Mæhlum. Deretter etablerte de to sentrale transportkontor, ett i Fredrikstad i Norge og ett i Skövde i Sverige. Disse to fikk overført ansvar for transportplanlegging, transportdokumenter, fortolling, fakturakontroll og reklamasjonshåndtering. Resultatet er åtte fabrikkenheter som skal ha fullt fokus på produksjon og to dedikerte transportkontor med effektive rutiner og godt verktøy, fortsetter han. Nye rutiner på fabrikkene Verktøyet er halve jobben, heter det, og vi ønsket et system som skulle dekke alle behov vi hadde innen frakt og toll. Etter noen runder fant vi frem til riktig produkt, som vi nå har integrert med bedriftens ERPsystem (enterprise resource planning), sier logistikksjefen. REORGANISERE TRANSPORTAVTALER. Verktøyet er halve jobben, heter det, og vi ønsket et system som skulle dekke alle behov vi hadde innen frakt og toll. FOTO: JACKON AS Mæhlum forteller at de har satt opp en konfigurasjon som gjør at medarbeiderne på fabrikkene skal betjene systemet minst mulig og holde fokus på produksjon. I praksis betyr det at de får ferdigutskrevet fraktbrev og riktig antall etiketter automatisk når en ordre ferdigstilles ved fabrikken. Et hav av muligheter På transportkontorene har de dyktige medarbeidere som blant annet jobber med fortolling. Jackon AS eksporterer om lag 45 prosent av produksjonen til Sverige og Danmark. Bedriften fortoller derfor partiene selv, både ved eksport og import. Det er store penger å spare her, og vi benytter det samme elektroniske transportsystemet også til dette formålet. Igjen hjelper integrasjonen med ERP-systemet ved at mye av informasjonen i en salgsordre følger med over til det elektroniske forretningssystemet. Dette gjør det raskt å foreta fortollingene, understreker han. Logistikksjefen tror videre at enda bedre utnyttelse av EDI-løsninger vil gi gode synergier. SILJE RØNNE FOTO: JACKON AS Jackon Holding AS er et 100 prosent privateid norsk aksjeselskap, og alle aksjene eies av familiene Solgaard og Akselsen. Jackon Holding AS har lang erfaring med produksjon av plastisolasjonsprodukter, og har i dag et av Skandinavias mest moderne anlegg for fremstilling av isolasjon og emballasje i ekspandert og ekstrudert polystyren. De er en av Nordens ledende produsenter av XPS og EPS, og har et stort produktsortiment som er å finne på byggeplasser i hele Norden. Selskapet har hovedkontor i Fredrikstad, men har datterselskaper i Sverige, Tyskland, Belgia og Tsjekkia. Jackon har utviklet seg til et stort konsern med en betydelig eksport til mange land i Europa.

13 Customs-, Transport Management- and Logistics Software Transportbooking Track & trace Transport og Logistikk one simple customs solution for one complicated world

14 14 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET NYHETER 4TIPS SJØTRANSPORT SPØRSMÅL & SVAR Multimodal transport i fokus Spørsmål: Hvilke argumenter har havnene for å bli tatt på alvor av myndighetene som fremtidens transportåre? Svar: I et land med km kystlinje, burde sjøen være den foretrukne transportåren. Satsingen fra sentrale myndigheter må bort fra en ensidig satsing på vei og jernbane. Debatten rundt godstransport og Nasjonal Transportplan mangler et vesentlig moment, nemlig forholdet mellom behov og etterspørsel, sier spesialrådgiver Petter Ellefsen i Vekst i Grenland. Erkjennelsen av at tilbudet skaper markedet, er ikke blitt tatt til følge av bevilgende myndigheter. Vi vet jo at etterspørselen er der. I dag er det eneste reelle tilbudet veitransport i store deler av landet, poengterer han. Politisk vilje til å satse Selv med bevilgninger i milliardklassen, vil ikke jernbanen bli et reelt alternativ på landsbasis før om 8 10 år, forutsatt at utbygging og opprusting begynner nå, sier han. Økningene i godstransport mellom regionene krever fungerende løsninger før det. Sjøen som transportåre ligger der; den behøver ikke å bygges ut for å fungere. Havnene som sådan er naturlige knutepunkter for både gods- og persontransport, og kan bygges ut uavhengig av statlige bevilgninger. Men da må det vises vilje til å satse på helhetlige løsninger for både regioner og landet som helhet, sier han. Utfordres på godskonsentrasjon De fleste aktørene innenfor multimodale terminaler mener at den største utfordringen for å få transport på kjøl er tilstrekkelig gods på knutepunktene. SJØTRANSPORT Havnene er naturlige knutepunkter for både godsog persontransport, og kan bygges ut uavhengig av statlige bevilgninger. FOTO: GRENLAND HAVN Ja, havn og terminalfunksjoner som kan fylle flere funksjoner er viktige næringspådrivere, og derfor er det også rift om dem. Det er viktig å legge grundige analyser til grunn for å etablere knutepunkter. I dag ser vi at det ofte blir en kontrast mellom politikk og markedsbehov. Her bør parametre som godsvolum, befolkningstetthet og næringsinteresser få fokus fremfor politiske særinteresser på lokalplan, mener Ellefsen. TOM AMRIATI-LØVÅS Steinar Heia Leder, North Sea Terminal, Brevik. Hva vil multimodale terminaler bety for godstransport?! Tilgangen til sjø er ganske unik i Norge, og særlig i disse tider med satsing på miljøvennlige løsninger bør det satses på kjølbasert frakt inn til knutepunkter for en fungerende jernbane. Hva skal til for å øke transport via disse knutepunktene?! Det er å etablere en aksept for at det er en logisk utnyttelse av investeringsmidlene på kort og lang sikt. Det er mange ledd som må styrkes for å få en merkbar effekt. Blant annet må volumkapasiteten på land, altså jernbanen, økes betraktelig. Hva er gevinsten med en slik satsing? Det går mange trailere på et! tog, og du kan få mange tog på et skip. Med tilstrekkelige frekvenser og volumer får vi betydelig lavere trekkekostnader. Rent miljømessig reduserer vi utslipp, støy og støv fra veitransporten som dominerer i dag. Dessuten vil vi redusere ulykkesrisikoen med mange tungtransporter på til dels dårlige veier. grenland havn Et mangfold av muligheter Kristiansand Oslo Port of Grenland

15 Du kan møte oss på Transport og Logstikk 2010 Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen 18. og 19. oktober Stand 36 Stand 42 Stand 37 Stand 43 Stand 45 Stand 6 - for bærekraftig mobilitet Stand 35 Stand 40

16 16 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET EKSPERTPANEL Olav Slaatsveen Adm. Direktør NLF Lars Inge Fenes Leder Logistikkforeningen Trond Hammervoll Førsteamanuensis og prorektor ved Høgskolen i Harstad Spørsmål 1: Hva mener du er den største utfordringen knyttet til transport og logistikk i dag? Spørsmål 2: På hvilke områder mener du norsk transport- og logistikknæring har størst forbedringspotensial? Lastebilnæringens største utfordring i dag er å bedre lønnsomheten og egenkapitalen i bedriftene. Dette er grunnlaget for videre utvikling av rasjonelle og effektive transportløsninger for å tilfredsstillende vareeiernes behov. I dag ligger transportbedriftene på en driftsmargin på 4,5 prosent og en egenkapital på 23 prosent. Ifølge SSB har det samlede næringslivet rundt det dobbelte. En av årsakene til den lave lønnsomheten er som TØI skriver i en rapport om lastebilnæringens betydning for vekst, velferd og bosetting at godstransport på vei selges altfor billig. Vi må satse på en formidabel kompetanseheving i næringen! Vår næring har tradisjonelt vært svært praktisk orientert, og jeg tar hatten av for de mange dyktige, kreative og handlekraftige medlemmene i vår organisasjon. De har nærhet til markedet og en stor lojalitet til kundene sine. Men det som stadig blir mer krevende, er den administrative driften av virksomheten, med fokus på strategi, driftsplanlegging, kostnadsberegning, resultat- og avviksoppfølging. For at næringen skal utvikle seg videre, må vi kunne trekke til oss også de studentene som er dyktige i teoretiske fag. Det er i dag en stor utfordring at det trengs en kraftig opprustning og en fornying av landets infrastruktur. Dette er nødvendig for å øke konkurransekraften til næringen. Stabile rammevilkår og tydelige prioriteringer vil også være et incitament til å utvikle mer klimavennlige transportformer. Logistikkforeningen.no har tidligere i et åpent brev til samferdselsministeren oppfordret regjeringen til å ta initiativ til et bredt forlik som samler støtte også fra opposisjon. Det vil da kunne etableres rammevilkår som er forutsigbare i et langsiktig perspektiv. Næringen har et stort forbedringspotensial innen økt utveksling av kompetanse og informasjon innenfor verdikjeden. Her ligger det store muligheter for besparelser innen blant annet lager-, produksjons- og transportkostnader. Til tross for at f.eks. Supply Chain Management er et gammelt begrep, tror jeg ikke vi har utnyttet dette godt nok. Kanskje har man ikke evnet å tilpasse teoriene til norsk virkelighet, som for en stor grad består at små og mellomstore aktører. Redusere påvirkningen på det ytre miljø. Transport er en av de viktigste kilder til forurensning, inkl. støy. I EU står transportsektoren for rundt en tredjedel av energiforbruket. Videre står den for nesten halvparten av CO2-utslipp fra fossilt brennstoff. I andre sektorer ser vi at slike utslipp er blitt redusert. Problemet er at veksten i transporten er høyere enn veksten i verdiskapingen i den industrialiserte verden. Slikt kan det naturligvis ikke fortsette. Logistikk idag Mer energieffektiv iv teknologi har vist seg utilstrekkelig for transport og logistikk så langt forurens- ningen bare fortsetter å øke uforholdsmessig mye. Vi er nødt til å organisere logistikken bedre. Dette omfatter at man må gjøre forskjellige grep for å oppnå færre forflytninger av varer mindre håndtering (standardisering av lastebærere) kortere transportdistanser flere direkte shippingruter bedre utnyttelse av transportmateriellet mindre forurensende drivstoff, mer gods fraktet med båt eller bane Spørsmål 3: Hva bør transport- og logistikknæringen tenke på for å sikre effektiv drift i årene som kommer? Lastebilbedriftene er bare en del av hele logistikkjeden men en viktig del! Vår felles utfordring er ofte nettopp det at de enkelte aktørene i logistikkjeden sitter på hver sin tue og glemmer å se på helheten. Transportkjøper og transportselger bør sette seg sammen og komme frem til en forståelse av hverandres ståsted og slik komme frem til de gode løsningene. Det gjelder ikke minst spørsmålet om hvordan vi skal løse miljøproblemene knyttet til godstransporten. Det er viktig å huske at bedre miljø ikke kommer som et resultat av vektige innlegg på en miljøkonferanse. Næringen må i årene som kommer ha stadig mer fokus på miljø. Vi må være forberedt på at det kan komme utvidede offentlige krav mht. utslipp, kapasitetsutnyttelse, veiprising osv. Dette kan arte seg som pålegg eller avgifter. Man kan også komme til å oppleve restriksjoner i etablerte kjøremønstre. Næringen må være en pådriver for nye og forbedrede tekniske løsninger, f.eks. i samarbeid med høgskoler, universiteter eller forskningsmiljøer. Man må også ha fokus på utvikling av mer kostnadseffektive logistikkløsninger. Økt profesjonalisering vil gi sunne bedrifter og økt evne til å utnytte mulighetene. Bare det å forstå egen kostnadsstruktur dette gjelder spesielt de små og mellomstore transportbedriftene er viktig. Økt kompetanse gjør at det blir mer aktuelt å ta transportørene med på råd. Da kan de gå fra å være leverandører av spesifiserte oppdrag til å bli samarbeidspartnere som bidrar til problemløsing og unngår suboptimering. Tredjeparts (og fjerde-) logistikk forblir jo foreløpig mest teori og gjennomføres lite i praksis.

17 NYHETER DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET Fremtidsrettet logistikk-knutepunkt 5TIPS IT-VERKTØY SEPTEMBER Spørsmål: Hvilke gevinster oppnår du med integrerte logistikkløsninger? Svar: Samhandling og informasjonsdeling i praksis sikrer smidige og kostnadseffektive løsninger ved Risavika Havn. KURT OMMUNDSEN Vi har helhetlige, integrerte sømløse løsninger som gjør at vi får betydelig større kostnadseffektivitet og kvalitet i arbeidsprosessene FOTO: RISAVIKA HAVN Vårt fokus hele veien har vært å bruke IT som verktøy for å optimalisere både interne og eksterne verdikjeder, forklarer driftssjef Kurt Ommundsen ved Risavika Havn AS i Stavangerområdet. Det fokuseres på integrasjon av systemer for å få til kostnadseffektive prosesser. Administrasjonen er liten fordi aktivitetene loggføres i datasystemet idet de utføres. Kundekontraktene ligger i systemet og fakturagrunnlag genereres automatisk. Alle operasjoner planlegges her, sier Ommundsen om logistikksenteret som ble etablert for å være havnens operasjonssentral. Systemet er i stor grad modellert på oljeindustrien med tanke på samhandlingsrom og basert på lignende prinsipper. Kommunikasjon med de som arbeider i havnen skjer elektronisk. PC-verktøy i nyttekjøretøyene mottar arbeidsordrer, og herfra sendes informasjon om utført arbeid. Informasjon flyter fritt innenfor de interne systemene. Det er samhandling og informasjonsdeling i praksis, hevder Ommundsen. I den eksterne verdikjeden er systemet også integrert mot kunden, som får informasjon direkte inn i sitt system når et fartøy anløper og når arbeidet er utført. Kundene kan følge med på laste- og losseoperasjoner i sanntid. Bedre kvalitet, færre skader Vi har fortløpende informasjon, så vi kan planlegge jobbene og ha rett personell og utstyr klart, fortsetter Ommundsen. Dette gir mer effektive operasjoner og kortere liggetid. Foruten kostnadseffektivitet oppnås fordeler som bedre kvalitet og reduksjon i skader. Innkommende fartøy kan dessuten knytte ISPS-informasjon (International Ship and Port Facility Security Code) til anløpsmeldingen, som sendes elektronisk. Det letter arbeidet betydelig, sier han. Med dette logistikksenteret og systemet vi har, får vi en mye bedre oversikt over ressursene vi har til rådighet, konstaterer Ommundsen. Man får bedre ressursutnyttelse både med hensyn til personer og utstyr. Engasjement og eierskap står også sentralt. Ved å involvere ansatte som føler problemene på kroppen og å engasjere kundene, får du eierskap. Det er egentlig nøkkelen for å lykkes, sier Ommundsen. Bare begynnelsen Ommundsen mener at helheten de har fått til bare er begynnelsen, og håper konseptet kan spres lenger ut i verdikjeden. Mye arbeid er bortkastet når samme informasjon må legges inn i forskjellige systemer. Å dele informasjon er mye mer verdiskapende. Du kan bruke fri- gjort tid til mer verdiskapende aktiviteter, blant annet å heve kvalitet. Mangel på kvalitet er veldig dyrt, konstaterer han. FAKTA GUNN IREN KLEPPE Risavika Havn AS ISPS-godkjent EU-havn Kontinentale havner nås på 24 timer En av landets mest moderne og ledende intermodale havner Godsterminal for containertrafikk, utenriksterminal for persontrafikk, RO-RO-terminaler, bulkterminal Eid av Stavangerregionen Havn IKS, NorSea Group AS og Risavika Eiendom AS Etablert i 2004 som OPS, i drift Forventet i 2010: over 1000 anløp, TEU (containere) håndtert HAVNER TAR I BRUK LEAN LOGISTICS FOR LOGISTIKKPLANLEGGING, GJENNOMFØRING OG MÅLING Bergen Havn, Karmsund Havn, Kristiansand Havn, Trondheim Havn, Sta vanger Havn, Grenland Havn og Risavika Havn benytter daglig PortTools i et sømløst samspill med brukerne av havnene. Rederiene Sea-Cargo og Maersk benytter PortTools i toveis kommunikasjon med Risavika Havn. Color Line har tatt i bruk PortTools i et sømløst samspill med Kristiansand Havn. Vi ønsker flere velkommen til et sømlast og effektivt samspill med PortTools og Portwin. Telefon e-post:

18 18 SEPTEMBER 10 DENNE TEMAAVISEN ER EN ANNONSE FRA MEDIAPLANET FAGLIG INNSIKT Er det mulig å redusere klimagassutslippene fra tungtrafikken? Må vi vente til de gode alternativene er på plass, til avgiftene er slik at de fremmer klimavennlige transportmidler og løsninger eller til restriksjoner og begrensninger tvinger oss til å gjøre nye valg? Er klimavennlig tungtrafi kk mulig? Stortinget har vedtatt et klimaforlik som sier at vi skal redusere CO2-utslippene med 2,5 til 4 millioner tonn per år innen transportsektoren. Tungtrafikken må ta ca. 1/4 av disse reduksjonene. Utfordringene er sammensatt det handler om kunnskap, teknologi, organisering og samhandling, økonomi og risiko samt praktiske og funksjonelle utfordringer. Alternative drivstoff I dag har vi fossile drivstoff som bensin og diesel som dekker nesten ett hvert behov innen transport. Slik vil det ikke fortsette, oljereservene tar etter hvert slutt og kloden vår tåler ikke CO2-utslipp på dagens nivå fremover. Vi trenger alternative drivstoff, nye kjøretøytyper og effektive motortyper. Problemet i dag er at vi ikke vet hva som blir den fremtidige løsningen og hvordan teknologiutviklingen blir. Sannsynligvis blir det ikke en løsning slik vi kjenner i dag, men et sammensatt bilde hvor ulike drivstoff og teknologier utnyttes der de er mest effektive og best egnet. Alternativene vi kjenner i dag er ulike typer biodrivstoff, hydrogen og elektrisitet og kombinasjoner av disse. Ingen av disse alternativene egner seg til alle typer transport. Vi går derfor mot en fremtid hvor kjøretøyene i enda større grad enn i dag må skreddersys ut fra de transportene de skal utføre. Usikkerheten vil derfor bli stor for de som skal investere i transportmidler og risikoen for feilinvesteringer vil kanskje øke. Vi er likevel helt avhengig av at noen går foran og prøver. Vi trenger all den erfaring vi kan få på å prøve ut alternativer. Dette vil igjen føre til større etterspørsel etter alternativer og gjøre det mer interessant og mindre risikofylt å tilby nye løsninger. Her har både de som kjøper transport og de som leverer transporttjenester et ansvar. Kjøperne må stille de riktige kravene som fremmer konkurranse om å levere klimariktige løsninger. Utnyttelsen og organiseringen av transportmidlene må bli mer effektiv slik. God transportøkonomi er også bra for ressursbruken, og dermed også for klimaet. Gode, lett tilgjengelige terminaler og effektive systemer for omlasting og samlasting vil være helt avgjørende for en transporteffektivisering. Utvikling og riktig lokalisering av terminaler må bli satt fokus på både i nasjonale og regionale transportplaner og budsjetter. En rekke spennende initiativer for å møte fremtiden er heldigvis i gang. Transnova støtter i dag flere prosjekter som skal bidra til klimavennlige løsninger for tungtransporten. Det etableres fyllestasjoner for biogass i Oslo- og Fredrikstad-området og på Jæren. I tillegg STÅ PÅ KRAVEN Kjøperne må stille de riktige kravene som fremmer konkurranse om å levere klimariktige løsninger. Eva Solvi Prosjektleder i Transnova gis det støtte til planlegging av biogassanlegg i hele landet, som vil bidra til å gjøre dette drivstoffet tilgjengelig for transportflåter, og da spesielt til busser og renovasjonskjøretøy. Selv om avgiftsendringen på biodiesel i fjor høst førte til at mange ga opp eller utsatte planer om å ta i bruk biodiesel i tungtransporten, er det heldigvis noen som fortsatt ønsker å prøve dette i større omfang. Vi trenger erfaringene på hvordan dette fungerer i et nordisk klima. Utprøving av nye alternativer Transnova støtter også prosjekter knyttet til utprøving av hydrogen på busser og i biler. Denne teknologien er ikke fullmoden før om noen år, men det er viktig at noen vil prøve. Batterier for å drive tyngre kjøretøy er heller ikke ferdig utviklet, men vi ser spennende initiativer for utprøving av bl.a. elektriske busser i bytrafikken. Videre gis det støtte til utprøving av elektrisk drevne mellomstore kjøretøy til varedistribusjon. Dette er bare noen eksempler på prosjekter som i dag får støtte og som vil gi oss helt nødvendige kunnskaper og erfaringer for å få til de endringene vi trenger i fremtiden. Eksemplene viser at det er mulig, men det må finnes støtteordninger som bidrar til å redusere risikoen. FAKTA OM TRANSNOVA Transnova er et treårig prøveprosjekt som skal bidra til CO2-reduksjon fra transportsektoren. Transnova gir økonomisk støtte til ulike prosjekter som prøver ut alternative drivstoff, prosjekter som bidrar til overgang til mer klimavennlige transportløsninger og prosjekter som bidrar til mindre transport. Transnova har 50 millioner kroner per år fra til disposisjon for prøveprosjekter. Transnova har gitt nesten 50 millioner kroner i støtte til utbygging av ca ladepunkter for el-biler. Transnova satser på å bli en permanent organisasjon fra 2012 og et godt virkemiddel for utvikling av klimavennlige transportløsninger. TIPS Tenk nytt Våg å prøve alternativer det er et konkurransefortrinn å levere klimavennlige transportløsninger. Samarbeid Delta i forpliktende samarbeid for å utnytte transportmidlene mer effektivt effektivisering lønner seg! Løsningsorientrert Som kjøper av transport still krav til klimavennlige løsninger. Andre alternativer Etterspør alternativer det påvirker markedet. Støtte Utnytt støttemuligheter.

Perspektivanalyser trender og drivkrefter

Perspektivanalyser trender og drivkrefter Perspektivanalyser trender og drivkrefter Riksvegskonferansen 7. april 2011 Gunnar Markussen 1 NTP 2014-2023. Perspektivanalyse Analyser i et 30-års perspektiv => 2040 Transportbehov = transportetterspørsel

Detaljer

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.

Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet. Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl. Sjøtransportprosjektet - Samlende og med høy aktivitet Rolf Aarland, prosjektleder Fagseminar, Norsk Havneforening 23. april 2012 kl.12:00-12:25 Prosjektet har vokst frem gjennom flere styreperioder i

Detaljer

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem

NOR LINES AS. - et unikt transportsystem NOR LINES AS - et unikt transportsystem Hva er et knutepunkt? Et knutepunkt kan i transportsammenheng defineres som et punkt eller en node som binder sammen transportårer som veier, jernbanelinjer og farleder

Detaljer

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars

Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Hvordan utvikle Grønn godstransport? Kommunikasjons- og markedsdirektør Ole A. Hagen 360 Symposium, Brødrene Dahl, 16 mars Agenda Hvorfor tenke på miljø? Hva krever kunden? Måling av miljøresultater Fremtiden

Detaljer

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted»

«Integrasjoner sett fra havnens ståsted» «Integrasjoner sett fra havnens ståsted» Innhold 1. Betydningen for transportkjøper og transportør 2. Havnens rolle 3. Aktører må samarbeide for å oppnå målsettingen 4. Systemløsninger 5. Kritiske suksessfaktorene

Detaljer

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen

www.moss-havn.no oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen VISJON Moss havn skal være den foretrukne og mest effektive knutepunkthavnen i Oslofjorden. oss Havn KF bærekraftig utvikler i Mosseregionen 9. september 2011 - Reidar Magnus Hansen www.moss-havn.no www.moss-havn.no

Detaljer

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen

Fra land til sjø. Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014. Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Fra land til sjø Sjøoffiserskonsferansen, 16. oktober 2014 Havnedirektør Inge Tangerås, Bergen og Omland havnevesen Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien.

Detaljer

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa?

Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Havnestruktur Hva driver debatten marked og/eller politikk? Skiller Norge seg fra resten av Europa? Norsk Havneforenings Årsmøte, Drammen, 7.september 2012 av Olav Eidhammer, TØI Innhold Generelle utviklingstrekk

Detaljer

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?»

Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Sjøtransportprosjektet «Hva gjøres for å styrke effektiviteten i havneterminaler?» Markeds- og logistikksjef Rolf Aarland, Trondheim Havn Årsmøte Norsk Havneforening Drammen 7. september 2012 Sjøtransportprosjektet

Detaljer

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816) Jernbaneverket v/ Raymond Siiri (brevet sendes kun elektronisk) Trondheim 06.03.2015 Innspill fra Næringsforeningen i Trondheimsregionen til Utredning Nytt logistikknutepunkt Trondheimsregionen (ref. 12/14816)

Detaljer

Effektive verdikjeder:

Effektive verdikjeder: Effektive verdikjeder: Hvordan få til miljøgevinster samtidig som man forbedrer bedriftens logistikk? 360 o Symposium Miljø vårt felles ansvar 16.-17. mars, Gardermoen Heidi C. Dreyer, NTNU/SINTEF Hvilke

Detaljer

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther

Sjøtransportens muligheter. Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransportens muligheter Bergen kommunes finanskomite 10.9.2014 Drammen, Erling Sæther Sjøtransport dominerende på våtog tørrbulk Norsk industri er dyktige til å bruke sjøveien. Eksempel på bedrifter

Detaljer

Kristiansand Havn KF

Kristiansand Havn KF Kristiansand Havn KF «Et miljøvennlig transportknutepunkt nærmest markedet» Utpekt havn Hvem er utpekte og hva ligger i begrepet? Stavanger Bergen Oslo Tromsø Kristiansand Bodø Trondhjem Hvorfor er Kristiansand

Detaljer

Mer gods på sjø og bane

Mer gods på sjø og bane Mer gods på sjø og bane 1.2.2013, Erling Sæther Foto: Jo Michael Klikk for å redigere i malen Innledning for undertittelstil Østlandssamarbeidet Opprinnelse og destinasjon Mye passer for tog: Danmark-Syd

Detaljer

Nor Lines det unike transportsystem.

Nor Lines det unike transportsystem. Nor Lines det unike transportsystem. Kollektiv godstransport på sjø og land. Fullt integrerte løsninger dør/dør. Grenland 04.10.2012, Pål Berg 100% det unike transportsystem. Hurtigruten Godsskip Landtransport

Detaljer

Logistikkknutepunktet. Vestlandet. Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør

Logistikkknutepunktet. Vestlandet. Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør Logistikkknutepunktet på Vestlandet Kurt A. Ommundsen Administrerende Direktør Kombinasjonen av beliggenhet, kompetanse, kvalitet og moderne logistikkløsninger, gjør Risavika til Vestlandets viktigste

Detaljer

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org

Bilaksjonen.no. Bedreveier.org Grønn, smart samferdsel? Bilaksjonen.no i samarbeid med Bedreveier.org Effektiv og miljøvennlig transport i Norge. Hvert transportmiddel måm brukes til sitt rette formål. Sjøtransport: Skip frakter store

Detaljer

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.

Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2. Betydningen for forutsigbar fremføring av gods for norsk næringsliv Ole A. Hagen, styreleder i NHO Logistikk og Transport, Røroskonferansen 8.2.2013 Foto: Jo Michael 1 Innhold Hvem er vi? Hva skal vi tilby

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Et hav av muligheter

Et hav av muligheter Et hav av muligheter Norge som skipsfartsnasjon Norge er en stormakt på havet som en av verdens største skipsfartsnasjoner. Vi står for mer enn en tjuedel av transportarbeidet på havet. Innen offshore

Detaljer

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN»

Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics. Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Velkommen til Scandinavian Shipping & Logistics Norsk Havneforening April 2012 «FORVENTNINGER TIL HAVNEN» Scandinavian Shipping & Logistics AS Norges nest største private container terminaloperatør i Norge

Detaljer

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF 1 Fem tips fra havna som skal gjøre Oslo til en grønnere by 2 1 tips. Vi må få mer gods over på sjø 3 Norges største containerhavn Aldri før har så mange

Detaljer

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen

Mandag 17. september kl 08.00. Sak 29/12 Høringsuttalelse Konseptvalgutredning (KVU) om fremtidig godsterminal for bane i Drammensregionen DRAMMEN HAVNESTYRE DRAMMEN. TLF. 32 20 86 50 Ark.nr. 023.52/12 post@drammenhavn.no -/vs Til Havnestyrets medlemmer Det innkalles herved til havnestyremøte Mandag 17. september kl 08.00 Sted: Drammen havn,

Detaljer

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Gass som drivstoff for tunge kjøretøy Dual Fuel-teknologien: Tomas Fiksdal, 04. november 2008 Introduksjon Begreper Dual Fuel Utfordringer Våre planer Introduksjon Hvorfor er alternative drivstoff til

Detaljer

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger

Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger Hvilke muligheter finnes for støtte til biogass som drivstoff? Avfall Norge Stavanger 21.september 2009 Camilla Nørbech Transnovas bakgrunn og mål Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene

Detaljer

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i

Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i Vi tar ansvar og gjør Norge til et tryggere og bedre land å være trafikant i NAFs visjon Kommunevegdagene Steinkjer, 2.oktober 2007 Kristine Lind-Olsen, NAF Region Nord NAF - Norges Automobil-Forbund 08.10.2007

Detaljer

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport?

Via Nordica 11. juni. Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter. Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Miljøeffektiv logistikk utfordringer og muligheter Hva er miljøgevinsten ved mer effektiv vare- og godstransport? Via Nordica 11. juni Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør, Tollpost Globe Disposisjon

Detaljer

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag

Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og. nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavviklingøst-vest og nord-sørover Kongsvinger: Sammendrag Mulighetsanalyse: Bedre godstransportavvikling øst-vest og nord-sør over Kongsvinger Sammendrag. Hedmark fylkeskommune

Detaljer

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 Klimaveien Norsk møte NVF utvalg miljø 28.1-09 NAF - Norges Automobil-Forbund 24.03.2009 1 KLIMAVEIEN Felles kampanje for organisasjoner tilknyttet norsk veitransport og miljøarbeid, som i samarbeid med

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt

Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Bred samfunnsanalyse av godstransport - et tverretatlig utredningsprosjekt Kyst- og havnekonferansen Honningsvåg, 29.09.2015 Thorkel C. Askildsen, Kystverket (KFA) Bred samfunnsanalyse av godstransport

Detaljer

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund

KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon. 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund KS Bedriftenes møteplass - havnesesjon 17. februar 2011 Leder for programstyret Jan Fredrik Lund Oppdraget: Utfordringer og perspektiver Rapporten skal gi innspill som kan bidra til et framtidsrettet og

Detaljer

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt? Del 1: Logistikkutfordringer Hvorfor går alle bananene til Oslo? Hvor går varestrømmene fra Europa til Norge? Hvorfor har Norge brukt 400 mill kr på overføring av gods fra vei til sjø - med null effekt?

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av NFR MAROFF-programmet Olav Madland Seamless Slaget om sjøtransporten kommer til å skje i havnene SORIA

Detaljer

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen

Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Felles strategi for gods og logistikk i Osloregionen Rammebetingelser og strategiske valgmuligheter 19. oktober 2010 Innhold 1 Tilnærming til oppgaven... 2 1.1 Hensikt... 2 1.2 Rammebetingelser... 2 1.3

Detaljer

Fremtidens godstransport

Fremtidens godstransport Fremtidens godstransport 26. oktober 2010 Larvik Havn skal utvikles til den miljømessig og kommersielt foretrukne havna på vestsiden av Oslofjorden, og derigjennom bidra positivt til styrking av regionens

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri

Næringslivets behov for infrastruktur. Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Næringslivets behov for infrastruktur Sindre Finnes, fagsjef Norsk Industri Mange utfordringer knyttet til infrastruktur Telenett, betales av brukerne Kraftnett, betales av brukerne og ved prisforskjeller

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027

Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder. Nasjonal transportplan 2018-2027 Else-Marie Marskar, prosjektleder Miljøvennlig, sikker og samfunnsøkonomisk effektiv transport av gods Delmål: Overføring av gods fra veg til sjø og bane Produkt: Kunnskap til NTP 2018-2027 2 Framdrift

Detaljer

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi

Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET. Støtte til bærekraftige transportløsninger. Eva Solvi Samferdsel 2010 ITS OG FRAMKOMMELIGHET Støtte til bærekraftige transportløsninger Eva Solvi Innhold Bakgrunn Mål og satsingsområder Transnova og ITS Prosjektstøtte så langt Planer BAKGRUNN Vegtransporten

Detaljer

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag

Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Samferdselsdepartementets presseseminar, 13. 14. mars 2003, Bergen Samferdselsminister Torild Skogsholm Åpningsforedrag Hovedpunkter i foredraget Samarbeidsregjeringen: Gjennomførte og planlagte reformer

Detaljer

Shortsea - Kampanjen

Shortsea - Kampanjen Shortsea - Kampanjen Versjon 3.0 8. juni 2010 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8. 9. 10. 11. 12. Sammendrag... 1 Introduksjon... 2 Målsetning... 2 Omfang... 2 Målgruppe... 2 Budskap... 3 Kanaler... 3 Verktøy... 4

Detaljer

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Til Samferdselsdepartementet postmottak@sd.dep.no Avaldsnes 5.3.2013 Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package» Norsk Energigassforening/Energigass Norge vil berømme departementet

Detaljer

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september

Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Hvorfor klarer dine konkurrenter omstillingen men ikke du? 25. 26. september Strever du for å gjøremer med mindre? Møt utfordringen med fokus på å gjøre mer med mindre ressurser. Hva betyr mest, planet

Detaljer

Se nærmere på Nordens mest brukte TRANSPORT ADMINISTRATIVE

Se nærmere på Nordens mest brukte TRANSPORT ADMINISTRATIVE Se nærmere på Nordens mest brukte TRANSPORT ADMINISTRATIVE løsning Mer enn 10 000 bedrifter bruker CONSIGNOR OM EDI-Soft EDI-Soft ble etablert i 1997 og har i dag over 100 ansatte. Vi har alltid hatt fokus

Detaljer

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET

KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Strategiplan 2013-2025 KRISTIANSAND HAVN KF ET MILJØVENNLIG TRANSPORTKNUTEPUNKT NÆRMEST MARKEDET Vedtatt av Havnestyret pr. 15.10.2013 VÅR VISJON: Kristiansand Havn KF - et miljøvennlig transportknutepunkt

Detaljer

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi

El-biler og infrastruktur. EBL 10. september 2009 Eva Solvi El-biler og infrastruktur EBL 10. september 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent

Detaljer

Regional transportplan Agder 2015-2027

Regional transportplan Agder 2015-2027 Regional transportplan Agder 2015-2027 PLANPROGRAM Høringsfrist: 12. mai 2014 Innhold 1. Innledning... 2 2. Bakgrunn og begrepsavklaring... 2 3. Om dette planprogrammet... 2 4. Formål med planarbeidet...

Detaljer

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport

Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Strategier og virkemidler for økt bruk av bio-drivstoff innen transport Erlend Solem Bioenergidagene 2014 Fakta om Transnova: Opprettet ifm. klimaforliket i 2009 10 ansatte Lokalisert i Trondheim 90 mill.

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Norges befolkning vokser Folketall pr 1. januar - registrert og fremskrevet 2015: 5,1 millioner 2040: 6,3 millioner

Detaljer

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta?

2 Klimautslipp. 2.1 Hva dreier debatten seg om? 2.2 Hva er sakens fakta? 2 Klimautslipp 2.1 Hva dreier debatten seg om? FNs klimapanel mener menneskeskapte klimautslipp er den viktigste årsaken til global oppvarming. Det er derfor bred politisk enighet om at alle former for

Detaljer

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe?

Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Intermodale knutepunkter for båt og bane hva kan fremtiden bringe? Havnelederforum 2016 Roger Kormeseth, Jernbaneverket Agenda Nasjonal Godsstrategi viktige elementer Godsstrategi for jernbanen NTP og

Detaljer

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim

Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport. Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim Posten og Brings satsing på miljøvennlig transport Colin Campbell 8 september 2015 Trondheim «Verdens mest fremtidsrettede post- og logistikkonsern» Posten utvikler og leverer helhetlige løsninger innenfor

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Gods på bane i Moss havn

Gods på bane i Moss havn Gods på bane i Moss havn Kan vi realisere muligheten med suksess for brukerne? Moss havn Transporten av containere med skip i Oslofjorden (eks. Agder) Antall 20-fots containerenheter (TEU) i 2013 (SSB):

Detaljer

så fleksibelt som overhodet mulig freight services

så fleksibelt som overhodet mulig freight services så fleksibelt som overhodet mulig freight services raskest døgnet rundt trygt og pålitelig i hele verden Når du har behov for å sende store eller vanskelig håndterbare forsendelser, er TNT Freight Services

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland

Foto: Jo Michael. Jan Håvard Hatteland. Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland Foto: Jo Michael Jan Håvard Hatteland Manager SR Transport AS Styreleder NHO Logistikk og Transport Rogaland 1 Foto: Jo Michael Samferdsel, Rogaland og NTP 2014-2023 Solamøtet 2013 Jan Håvard Hatteland

Detaljer

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss?

Konkurransekraft og bærekraft. Kan teknologien redde oss? Logistikk for fremtiden Konkurransekraft og bærekraft Kan teknologien redde oss? Trondheim 24. september 2009 Ola Strandhagen, NTNU/SINTEF www.smartlog.no 1 40 % 2 3 4 .ja klart, men ikke alene,. teknologisk

Detaljer

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi

Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Klarer transportsektoren målet om 10% fornybart? Energidagene 2009 15.oktober 2009 Eva Solvi Innhold Utfordringene Kort om Transnova Status kjøretøypark, transportarbeid Muligheter Virkemidler Konklusjoner

Detaljer

Regionalavdelingen. www.vaf.no. Foto: Bragdøya kystlag

Regionalavdelingen. www.vaf.no. Foto: Bragdøya kystlag Foto: Bragdøya kystlag Transport i Interreg: Presentasjon på inspirasjonsseminar om europeisk samarbeid 28.mai. Jon Halvard Eide, internasjonal koordinator, Vest-Agder fylkeskommune A) Støtte et multimodalt

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet?

Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? Et felles Havnesamarbeid i Østfold Til beste for næringslivet? En kjent påstand. Det er for mange havner i dette landet! Det er færre som hevder det er for mange/mye veier, bane, baneterminaler, lufthavner.

Detaljer

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune

Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Hele Lasten Halve utslippet. Et Transnovaprosjekt for Oslo Kommune Deltakere Oslo Kommune Tollpost Globe AS Veøy AS NHO Logistikk og Transport Konsulenter: NHO Logistikk og Transport DBSchenker Consulting

Detaljer

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø

Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910. Workshop Florø Maritime Informasjonssenter (MIS) 100910 Workshop Florø Kay Endre Fjørtoft, Prosjektleder, MARINTEK Lone S. Ramstad, MARINTEK, Ansvarlig leveranse B 1 Et Maritimt Informasjonssenter må til! Norges største

Detaljer

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN

Farlig avsporing Manifest Tidsskrift. 22. mai 2015 GRETHE THORSEN FARLIG AVSPORING Infrastrukturen er sprengt og togene gamle. Kan Krf og Venstre svare på hvordan 22. mai 2015 GRETHE THORSEN (f. 1973) Grethe Thorsen er lokomotivfører og forbundstyremedlem i Norsk Lokomotivmannsforbund.

Detaljer

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN

OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN OSLO HAVN EN RENERE VEI TIL HOVEDSTADEN 1 ALLE FOTO: TOMM W. CHRISTIANSEN HALVE NORGE BOR UNDER TRE TIMERS KJØRING FRA OSLO HAVN Hver kran kan håndtere 27 containere i timen Arne Pettersen, kranfører Oslo

Detaljer

Godstransport og fremtidig terminalstruktur

Godstransport og fremtidig terminalstruktur P L A N O G U T V I K L I N G S Ø R / V E S T Godstransport og fremtidig terminalstruktur Lars Christian Stendal Regional plan og utviklingsdirektør 25. august 2011 Transport- og logistikkdagen 1 Dagens

Detaljer

Taxisentralen i Bergen BA

Taxisentralen i Bergen BA Hvordan skal taxinæringen ta miljøutfordringen på alvor? Gasskonferansen i Bergen 24. mai 2012 07000 Bergen Taxi Adm. direktør Jan Valeur Taxisentralen i Bergen BA Leverer mer enn 2,1 millioner oppdrag

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden?

Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Presentasjon Nettverkssamling Logimat Hva koster transport og hvordan kan man påvirke denne kostnaden? Tine Tunga 6/11 2013 Erik Gran SINTEF Teknologiledelse/Logistikk 1 Bakgrunn Observasjon: Mange produsenter

Detaljer

Innspill til felles nærskipsfartstrategi

Innspill til felles nærskipsfartstrategi Innspill til felles nærskipsfartstrategi Statsråd Berg-Hansens tredje samråd med næringen, 11. juni 2012 Foto: Jo Michael De som står bak OM GODSMENGDER OG VARESTRØMMER Innenlandsk marked 78 mill tonn,

Detaljer

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012 ITS-stasjonen Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet 24. april 2012 Det er daglig kø på 10% av Europas motorveger. Forsinkelser fører til unødig drivstofforbruk på 1.9 milliarder liter

Detaljer

utvider med nye næringsarealer

utvider med nye næringsarealer utvider med nye næringsarealer Positiv utvikling på Hirtshals Transport Center Hirtshals Transport Center ble etablert i 2008 i tett samarbeid med Hirtshals Havn, og senteret har siden vært under konstant

Detaljer

1. Sammendrag. 2. Målsetting. Hovedmålsetting. Delmålsettinger

1. Sammendrag. 2. Målsetting. Hovedmålsetting. Delmålsettinger 1. Sammendrag Suksessen fra i fjor skal følges opp - men på en ny måte. Fokus flyttes fra merkevarebygging av sjøtransport til å øke av antall forespørsler. Varestrømmer, marked, kunder og behov skal kartlegges

Detaljer

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv

Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Samferdsel 2010 Krav til regularitet i by og land fra et brukerperspektiv Heidi Chr. Lund, rådgiver Logistikk- og Transportindustriens Landsforening Trondheim 5. januar 2010 1 LTL Selvstendig interesse-

Detaljer

Høringskonferanse for ny havn i Bergen

Høringskonferanse for ny havn i Bergen Høringskonferanse for ny havn i Bergen Lars Chr. Stendal Jernbaneverket Region Vest 1 Nygårdstangen Totalt ca. 80 daa Eierskap delt mellom Jernbaneverket og NSB BA 3 off. lastespor 2 private lastespor

Detaljer

Bred samfunnsanalyse av godstransport

Bred samfunnsanalyse av godstransport Bred samfunnsanalyse av godstransport Else-Marie Marskar, prosjektleder Bred samfunnsanalyse av godstransport Mål og leveranse Overordnet mål: bidra til trafikksikker, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning

Tollpost Globe. Resultater Workshop. Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010. Tollpost Kunderådgivning Tollpost Globe Resultater Workshop Futurumkonferansen 9.-11. mai 2010 Tollpost Kunderådgivning Resultater Workshop Spørsmål 1: Hvilke fordeler ser dere med tettere samarbeid internt mellom de ulike funksjonene

Detaljer

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010. Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april 2010 Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS Bring Logistics - fakta Bring Logistics, Offshore & Energy Bring

Detaljer

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet

FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport. Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet FINT Forretningsmodell for Intermodal Transport Et forsknings- og utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet MAROFF-programmet Deltagende parter NorStella prosjektledelse Stein Erik Grønland, Sitma,

Detaljer

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012

Transnova. Styremøte i Norsk Gassforum. Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Transnova Styremøte i Norsk Gassforum Erik Lorentzen Gardermoen 7. november 2012 Kort om Transnova Innhold Transnova og (bio)gass hvordan kan vi bidra? Om Transnova Transnova er et statlig verktøy for

Detaljer

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015

TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 TRANSPORT & LOGISTIKK 2015 19.-20.10.2015 «Effektivitet og bærekraft kostnadsfokus i hele verdikjeden sett fra ASKO`s ståsted» Torbjørn Johannson ASKO/NorgesGruppen ASA 1 Transportkostnadenes betydning

Detaljer

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg

Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport. Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Østfold et Columbi egg for mer miljøvennlig godstransport Samferdsel i Østfold mot fremtiden Moss, 27. april 2012 Geir Berg Utført transportarbeid innenlands (tonnkilometer) 1965-2010 (SSB) Sjø- og banetransportenes

Detaljer

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen

Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplan Agder 2020 Hva handler det egentlig om? Regionplankoordinator Inger N. Holen Regionplanens hovedmål Utvikle en sterk og samlet landsdel som er attraktiv for bosetting og næringsutvikling både

Detaljer

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning

Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Vi prioriterer næringslivet, bekjempelse av svart økonomi og sikker ID-forvaltning Næringslivet opplever likere konkurransevilkår og betydelig redusert byrde Gjennom et slagkraftig samarbeid legger vi

Detaljer

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi

Fremtiden er elektrisk. Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Fremtiden er elektrisk Bergen 19.oktober 2009 Eva Solvi Vegtransporten er ansvarlig for en stor andel av klimautslippene Fra 1990 til 2005 økte CO2-utslippene fra vegtransporten med over 25 prosent Utslippene

Detaljer

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør

Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Grønn godstransport Transport, Miljø og Forskning Bjørvika 2. april Ole A. Hagen Kommunikasjons- og markedsdirektør Disposisjon Et lite eksempel Motivasjon og bakgrunn Målsetting Organisering Finansiering

Detaljer

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER

Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER Ubegrenset MOBILITET for privatkunder kun 299/mnd inkl. mva TEST EN ELBIL Se side 11 Enkel og trygg lading av din elbil med mobilitetsavtale fra EV POWER TRYGGHET - MOBILITET - MILJØ Å kjøre elbil er et

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi?

Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Count of Load ID YTD Dest Country Total NO 5757 Kostnadskutt i verdikjeden Hva gjør vi? Norsk laks til europeernes middagsbord Ivar Raugstad Logistics Manager Marine Harvest Raw Material & Trade Transport

Detaljer

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013

Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport. Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Behov for mer konkurransedyktig sjøtransport Hege Solbakken - Maritimt Forum Oslo 9. april 2013 Visjon Overføre 250.000 trailerturer fra vei til sjø Utgjør knapt 4-5 million tonn per år 30% av lastebillast

Detaljer

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten

Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Mot en ladbar framtid? Om elbil i den norske kommunale bilflåten Helene Egeland Grønn bil konferanse, Gardermoen 22. mai 2012 1 Struktur for presentasjonen Om prosjektet E-car og om delstudien om den kommunale

Detaljer

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten?

Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Internasjonalisering av godstransporten i Norge Q5 20.10. kl. 10:50. Økende konkurranse i godstransport hva betyr det for sikkerheten? Av Einar Spurkeland Schenker AS 2 Logistikk- og transportkjeden vår

Detaljer

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket

Fremtidens transport JERNBANEN. Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Fremtidens transport JERNBANEN Røros-konferansen 2013 Trafikkdirektør Bjørn Kristiansen Jernbaneverket Jernbaneverkets oppgaver tilby togselskapene i Norge et sikkert og effektivt transportsystem planlegge,

Detaljer

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen

Hovedrapport. Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Hovedrapport Allmøte Statens vegvesen 31. januar 2011 Leder for styringsgruppen Terje Moe Gustavsen Nasjonal transportplan 2014 2023 Tidslinje Oppdraget: retningslinje 1 Målstrukturen for Nasjonal transportplan

Detaljer

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL Offentlig høring av NOU 2006:18 "Et klimavennlig Norge" Behandlet av Møtedato Saksnr Samferdsel- areal- og miljøkomitéen 21.02.2007 3/2007 Fylkestinget 07.03.2007

Detaljer

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016

TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima. April 2016 TINEs største miljøløft - bedre helse, bedre klima April 2016 TINE Flytende produkter Faste produkter Spesialprodukter Sentrallagre/terminaler Solid resultatutvikling i 2015 Omsetning 22,2 milliarder kroner

Detaljer