STATSBUDSJETTET Næravisa

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "STATSBUDSJETTET 2009. Næravisa"

Transkript

1 NA Næravisa Med et frynsete rykte etter 1085 dager i regjering og nesten like mange brutte løfter, er dette statsbudsjettet en nøkkel til å gjenvinne tilliten hos velgerne. Leder s. 2 Kampsportfeber Ved Mudo-instituttet på Hareid trenar omlag 150 born og ungdommar. - Dei får bruke kroppen sin og lærer disiplin, seiar trenar Kimberley Trettø. side 7-10 Lokalavis for Volda og Ørsta Nr. 16 Onsdag 8. oktober 2008 Øvingsavis for Høgskulen i Volda GRATIS STATSBUDSJETTET ,5 millioner mer til Volda kommune Rentefrie lån til utbygging av skoler Stramt budsjett for HVO 25 prosent mer til miljø Formueskatt til færre Lengre pappaperm Billigere å arve Kommune, miljø og jernbane er blant vinnerne i statsbudsjettet. I går la regjeringen frem sitt forslag til budsjett for 2009, med en ramme på 1 billion kroner. side 2, 3, 4, og 5 Vi er òg på nett:

2 2 NA Næravisa meiner Valgbudsjett «Vi overoppfyller Soria Moria». Dette er ordene finansminister Kristin Halvorsen bruker for å karakterisere sitt nye hjertebarn forslaget til statsbudsjett for Dette er en sannhet med modifikasjoner. Ett av de største og viktigste løftene i Soria Moria-erklæringen er bekjempelse av fattigdom. Dette har regjeringen ikke kommet i mål med, og ser heller ikke ut til å klare det innen regjeringsperioden er omme til høsten. Makspris på barnehager og full barnehagedekning har heller ikke blitt gjennomført. Flere av de store visjonene til Soria Moria gjenstår altså fortsatt som løfter, uten å ha blitt innfridd. For regjeringen er dette statsbudsjettet et sentralt element i valgkampen foran neste års Stortingsvalg. Budsjettet kommer til å bli brukt for alt det er verdt av både regjeringspartiene selv og opposisjonspartiene. Med et frynsete rykte etter 1085 dager i regjering og nesten like mange brutte løfter, er dette statsbudsjettet en nøkkel for regjeringen til å gjenvinne tilliten hos sine velgere. Regjeringspartiene gikk til valg på løfter om å gjøre Norge til et mer solidarisk, likestilt og rettferdig land å bo i. De har klart å reversere utviklingen som den borgerlige regjeringen iverksatte. Det er mer tvilsomt om de har klart å gjennomføre de store systemforandringene som mange av deres velgere ønsket. Da gjenstår det å se om velgerne tilfredsstilles med Halvorsens parole: «Vi som setter høye mål, har alltid noe å strekke oss etter. Hver dag.» PFU Pressens faglege utvalg (PFU) er eit organ som behandlar klager mot pressa i presseetiske spørsmål. Organet vurderer klager på trykt presse, radio, fjernsyn og internett på bakgrunn av reglane i Ver Varsam-plakaten. Næravisa arbeider etter desse reglane. Den som kjenner seg råka av urettvis omtale, vert oppmoda om å ta kontakt med redaksjonen. For meir informasjon om PFU sjå eller ring tlf Leiar - kommentar Næravisa onsdag 8. oktober 2008 Fra den eldstes rett til alles plikt I norske ordbøker er en bonde definert som en person med fast boplass på gård. I 1969 var det over av dem i Norge. Men de siste førti årene har det blitt langt færre bønder. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i dag er under gårder i drift her i landet. De samme undersøkelsene viser også at gjennomsnittsbonden er i slutten av 40-årene, og i 2006 passerte snittalderen på bøndene i Møre og Romsdal 50 år. P å 40 år har altså bøndene blitt langt færre og snittalderen økt. En utvikling som i seg selv burde bekymre de fleste av oss. Når et generasjonsskifte i landbruket er på trappene, står ikke arvtakerne i jordbruket i kø. Tidligere var det ikke spørsmål om å overta drift av gården etter foreldrene, det var et naturlig valg for eldstemann i barneflokken. Slik er det ikke lenger. Stadig færre unge velger å benytte seg av odelsretten og overta farsgården, og de yngre flytter fra distriktene eller tar bedre betalte jobber. I Lov om odelsrett og åseterett heter det at odelsrett oppnås når en gård har vært i slekta i mer enn 20 år. Det er eldste etterkommer av eier som har odel på bruket, og vedkommende som tar over eiendommen må bo og drive på gården i 10 år. Stortingspolitiker, Leif Helge Kongshaug fra Venstre fremmet nylig forslaget om fjerning av denne loven. Han mener den er gammeldags, og vedtatt i en tid der det var en stor fordel å overta gård. en fjerning av odelsretten er langt fra en ny tanke. Tidligere i år fremmet Fremskrittspartiet et lig- M nende forslag i Stortinget, men ble nedstemt. Partifelle av Kongshaug, venstreleder Lars Sponheim, har også luftet tanken. For fem år siden ble han kritisert av Gunnlaug Daugstad, sosialant ropolog og daværende førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå. I en kommentar i Aftenposten skrev hun at forslaget var lite gjennomtenkt, og at en fjerning av odelsloven ville bety uryddige arveoppgjør og splid i familier. - I overtagelse på odel ligger et element av moralsk forpliktelse og sikring av drivverdige bruk, skriver Daugstad. M en er løsningen for et landbruk i motbakke å legge gårdsdriften ut på det åpne markedet? Odelsretten er ingen plikt, slik en kan få inntrykk av gjennom Kongshaug sitt forslag. Odelsretten sikrer at gården kan gå i arv, mens åseteretten sikrer at slekt har mulighet til å kjøpe ut gården billigere. Den vil han riktignok bevare. V ed gjennomføring av Kongshaugs forslag kan de arvtakerne som gjerne vil fortsette gårdsdriften, måtte lide for økonomiske interesser hos foreldregenerasjonen. Da er det bedre med en Ole Illustrasjon: Nicolai Stigar Brum-løsning, der det er åpning for både arvtakere og nyetablerere i landbruket. Den har vi allerede. Det er ingen plikt til å overta gården, selv om man har rett på den gjennom odel. Men gjennom den eksisterende loven sikrer man at gården kan fortsette å være i slektens eie, dersom noen ønsker å overta. Men det er ingenting som sier at den ikke kan selges hvis den blir stående tom. m ikke flere selger gårder som ikke er i drift, er det ikke behov for å fjerne odelsloven. Nationen skrev i april om de over nordmenn som i dag ønsker å kjøpe småbruk. Det bør flere av dem få muligheten til. vis ikke kan gårdbrukerens rolle i samfunnet ende som en annen definisjon av ordet sier; en sjakkbrikke med lav verdi. Det har vi ikke råd til. MONA N. STENSVOLD Ansvarleg redaktør: Stig Nilsson, Redaktør: Peder Ottosen Redaksjonen: Anita Lien, Mats Løvstad, Anders Myklebust, Eirik Røe, Mona Nestgard Stensvold, Per Straume, Iselin Nevstad Øvrelid, Maria Lindberg, Peder Ottosen, Kristin Vidhammer og Monica Sæbø. TA KONTAKT: Tipstelefon: , tipsfaks: , epost: Nærnett: UTGITT AV: Øvingsavis for studentane ved Avdeling for Mediefag (AMF), Høgskulen i Volda. Kjem ut ein eller to gonger i veka i til saman 15 veker; haust, vinter og vår. Distribuert internt og til daglegvarebutikkar i Ørsta og Volda. LAYOUT: Næravisa. KLARGJERING: Avisa Møre, Volda, ved Rune Aarflot. TRYKK: Orkla Trykk Nordvest AS, Ålesund. OPPLAG: O H

3 Næravisa onsdag 8. oktober Dette betyr budsjettet FOR DEG: Formueskatt til færre Lengre pappapermisjon Kan spare mer i BSU Dyrere snus Billigere å arve Dyrere lisens Til tross for disse punktene vil ikke den gjennomsnittlige sunnmøring merke mye til forandringene i det nye statsbudsjettet, mener revisor Geir Høydalsvik. MARIA LINDBERG Høydalvik tror ikke at folk flest vil merke forandringene i det nye budsjettet. Skatte- og avgiftsnivået er omtrent uendret. Dette synes Høydalsvik er skuffende. Det skulle bli gitt et løft til de med lavere inntekter, men dette har vi ikke sett noe av, sier han. Arveavgift Bedrifter som står ovenfor et generasjonsskifte er kanskje den største taperen, mener Høydalsvik. Her er arveavgiften økt slik at man må betale mer for å ta over mamma eller pappas bedrift. Hvis man for eksempel arver penger vil ikke dette blir belastet av avgiften. UFORANDRET: Den økonomiske hverdagen blir for de fleste uforandret, bortsett fra for blant annet arvtagere til bedrifter. Bra for ungdommer Ungdommer som sparer i boligsparing vil nok merke forandringene i statsbudsjettet, da de kan spare 5000 kroner mer i året. Der man før kunne spare i måneden kan man nå spare Bryr seg om snusen Høydalsvik tror heller ikke at folk flest tenker så mye over forandringene som kommer av statsbudsjettet, men at de heller bryr seg om ting som i utgangspunktet er ubetydelige. Avgiften på snus er noe som folk bryr seg om. Den har i år økt med 13 prosent, men det er jo egentlig en uvesentlig ting å tenke på i den store sammenhengen, sier Høydalsvik. Kommune-Norge styrkes Jernbane, miljø og kommunene er vinnerne slik det fremgår av det foreslåtte statsbudsjettet som ble lagt fram av regjeringen i går. PER STRAUME Finansminister Kristin Halvorsen bruker 92 milliarder oljekroner i neste års budsjett, det er 14 milliarder kroner mer enn 2008-budsjettet. Kommunene i landet får nyte godt av dette. De får økt sine overføringer med 8,4 milliarder kroner, der de frie inntektene utgjør 4,66 milliarder. For Volda kommune vil dette bety at de får 7,5 millioner mer enn de hadde budsjettert med. I tillegg ønsker regjeringen å bevilge 15 milliarder til oppgradering av skoler og svømmehaller i form av rentefrie lån til kommunene. Jernbaneløft Utbygging og oppgradering av jernbanenettet har også fått høy prioritet i det foreslåtte statsbudsjettet. Økningene i bevilgningene til jernbane er på 1,3 milliarder, det vil i følge regjeringen gi et betydelig løft for kollektivtrafikken. Veinettet ser også ut til å få et løft, da det er satt av 1,6 milliarder mer til det i år enn i fjor. Regjeringen har også prioritert rassikring. 650 millioner er bevilget til dette området, av disse skal 46,2 millioner brukes på sikring av riksvei 60 mellom Stranda og Hellesylt. Miljøvern Miljøet virker til å være et satningsområde for den rødgrønne regjeringen. Bevilgningene til Miljøverndepartementet er økt med 810 millioner, det vil si en oppgang på nærmere 25 prosent fra fjoråret. Vern av naturen ser ut til å være sentralt i denne satsningen, 345 av disse millionene er satt av til det. Fire ukers økning For menn som har planer om familieforøkelse vil de merke en forandring om statsbudsjettet går gjennom. De vil ha rett på ti ukers pappapermisjon, mot seks uker slik det var før. Det totale antall uker med permisjon for et par er foreslått økt med to uker til 46. Hvis du før arvet over kroner måtte du betale arveavgift på det overskytende beløpet, regjeringen ønsker at denne grensen fra neste år skal være på kroner. Økte avgifter De som har tenkt å investere i en SUV-bil bør kanskje tenke seg om to ganger før de gjør det. Regjeringen ønsker å øke CO2-avgiften for de bilene som slipper ut mest. For de bilene som har de største utslippene kan det bety en prisøkning på opptil flere hundretusen kroner, alt avhengig av hvilken type bil. En annen gruppe som blir rammet av økte avgifter er de som bruker snus. Ei snuseske kan bli 10 kroner dyrere enn i dag.

4 4 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 For lave basisløyvingar Høgskulen i Volda (HVO) er også i 2009 blant høgskulane i landet som får minst basisløyvingar. For oss kan ikkje basisbevilgningane bli verre, berre betre, seier rektor Jørgen Amdam. ANDERS MYKLEBUST I 2008 fekk Høgskulen i Volda nest lavast basisløyvingar i gjennomsnitt per elev, av alle høgskular i landet. Basisløyvingar er ein fast sum som høgskulane får, og den utgjer rundt 70 prosent av det totale budsjettet for høgskulane. Rektor Jørgen Amdam var i går spent om årets forslag til statsbudsjett ville gi HVO meir å rutte med. Håpet var at depatrementet no ville byrje å korrigere basisløyvingane. Det har dei ikkje gjort. Kvifor er det slik at HVO får så lave basisløyvingar? Vi har ikkje fått noko grunngjeving frå departementet. Men vi trur det er på grunn av at basisbevillingane vart utrekna i Det året var vi svært effektive. Vår basisløyving utgjorde då 60 prosent av totalbudsjettet, medan det i gjennomsnittet for høgskular utgjorde 70 prosent. Dette går så departementet ut i frå. Derfor taper HVO i størrelsesordning ti prosent i forhold til dei andre, sidan vi var så effektive. Håpar på løft Finansieringssystemet skal no utredast på nytt. Derfor trur Amdam at den skeive fordelinga blir retta opp frå 2010 av. TRANGT BUDSJETT: Det skal gå, men det blir knapt, seier rektor Jørgen Amdam om årets forslag til statsbudsjett for Høgskulen i Volda. Vil de prøve å vere mindre effektive no når de kjenner utrekningssystemet? Måltalet departementet brukar, er at vi har rundt 1600 studentar. I realiteten har vi godt over Viss vi skjerer ned på studentantallet, så tapar vi per 100 studentar rundt fem millionar kroner. Derfor håper vi på at vi klarer å løfte basisbevilgningane no, for vi er ein av dei få høgskulane som ligg i distrikta og fungerar godt. 6 millionar mindre Bortsett frå basisbevillingar, får høgskulane løyvingar for kor mange studentar dei har, og kor mykje forsking som foregår. Tala for 2009 blir utrekna av korleis høgskulen gjorde det i var eit svært dårleg år i forhold til det ein kallar studentpoengproduksjon. Derfor får vi 6 millionar kroner mindre i 2009 enn kva vi hadde i år. Korleis vil dette slå ut? Vi får eit veldig trangt budsjett i Nedgangen er på rundt 3,3 millionar kroner. Kven på høgskulen vil tape mest? Dei studia som har nedgang i studentar, vil tape. Lærarutdanninga vil nok merke det mest. Men vi har visst i ni månadar at vi fekk eit inntektstap i år. Derfor har vi gjort nedskjeringar som gjer at vi klarer oss. Så det skal gå, men det blir knapt. 15 milliarder til skole og basseng I sitt nye statsbudsjett har regjeringen lovet å sette av 15 milliarder kroner i rentefrie lån til oppussing og bygging av skoler og svømmebasseng. MATS LØVSTAD - Dette er naturlig nok strålende nyheter, sier skolesjefen i Volda kommune Karin Heggen. Ser muligheter Forrige gang kommunene fikk en slik mulighet med rentefrie lån ble det pusset opp på over 1200 skoler, og Heggen ser nå mulighet til å ruste opp blant annet skolene i Volda. - Det er liten tvil om at behovet er der, vi har jo blant annet to skolebygg som sårt trenger oppussing. Volda ungdomsskole er for eksempel over femti år gammel, men det mangler penger. Vi får håpe de nå snart kommer på plass, sier hun. Uklart hvor mye Akkurat hvor mye Volda kommune kan vente å bli tildelt er foreløpig uklart. - Sist dette skjedde, så var det fylket som fikk en kvote som de igjen fordelte ut til kommunene. Da fikk vi 24 ½ million kroner, men hvor mye det blir denne gangen vet jeg enda ikke, sier hun. Kjærkomne tilskudd Heggen mener den stramme kommuneøkonomien i Volda gjør de økte tilskuddene spesielt kjærkomne. - Oppussing og fylling av basseng er også med i denne potten, men i Volda kommune er bassengene allerede gode nok. Likevel er det klart at alt vi kan få av stimulerende midler hjelper, avslutter Heggen. GLAD: Karin Heggen

5 Næravisa onsdag 8. oktober TILSKUDD: Det er foreløpig uklart hvor mye av sykehusmilliardene som vil tilfalle Volda sjukehus. Sykehusene får 6,5 milliarder Over halvparten av dette beløpet vil gå til å dekke økte pensjonskostnader for sykehusansatte. MATS LØVSTAD Administrerende direktør i Helse Sunnmøre Astrid Eidsvik har et positivt førsteinntrykk av årets statsbudsjett, og er særlig begeistret for pensjonsstøtten. - Dette er veldig bra. Det at vi nå får mulighet til å dekke denne pensjonsveksten betyr at vi får bedre råd til å prioritere andre områder, så dette har vi ventet på lenge, sier Eidsvik. Det er Helse Sunnmøre som vil bestemme hvilke avdelinger pengene skal brukes på lokalt nivå, men foreløpig kan ikke Eidsvik love noe som helst i forhold til Volda Sjukehus. - Det for tidlig å si hvor mye som vil havne hvor. Først skal pengene fordeles ned på regionalt nivå. Først da kan vi begynne å danne oss et bilde av fordeling i forhold til de lokale sykehusene, forklarer hun. Økt kapasitet Inntektssystemet til helseregionene blir også endret, slik at blant annet Helse Midt-Norge vil få økte inntekter. Administrerende direktør Jan Eirik Thoresen i Helse Midt- Norge er optimist. - Dette forslaget til statsbudsjett for 2009 gir rom for at vi kan behandle flere pasienter, og styrke spesialisthelsetjenesten i vår region, sier han. I følge forslaget til statsbudsjett er Helse Midt-Norge tiltenk 420 millioner kroner mer til pasientbehandling og styrking av tilbud om behandling. I tillegg kommer rundt 20 millioner øremerket til rusbehandling. - Dette vil være med på å gi oss det nødvendige handlingsrommet for å kunne gjennomføre prioriterte tiltak, og styrke tilbudet til befolkningen i Midt- Norge, slår han fast. Volda kommune får auke i inntekter FORVENTA: Økonomisjefen i kommunen, Henrik Skovly, seier at dei bevilga kommuneinntektene er i hovedsak som forventa. Volda kommune har i statsbudsjettet i dag fått ein reell inntektsauke på om lag 7,5 millionar kroner for KRISTIN VIDHAMMER Ein del av dette var det alt budsjettert med, men i dag kom det altså ein ekstrapott på 3-3,5 millionar kroner. I all hovedsak er difor kommuneinntektene i tråd med det som er framlagt for handsaming i formannskapet i august, seier økonomisjef i Volda Kommune, Henrik Skovly. I august var det framlagt for formannskapet at kommunen ville få frie inntekter i 2009 på 274 millionar kroner, no vert inntektene altså litt høgare. Dei frie inntektene består av skatteinntekter og rammetilskot. Det ligg imidlertid føring for bruk på ein del av denne ekstrapotten. Stram økonomi Kommunen går i realiteten med underskot på drifta. På grunn av ekstraordinære inntekter, blant anna nærmare tretti millionar kroner i avkastning på aksje- og obligasjonsplasseringar dei siste tre år, har kommunen likevel fått overskot, ifølgje årsmeldinga til kommunen. Så langt i år har hovedindeksen på Oslo børs falle 43 prosent. Kommunen hadde per 30. september eit regnskapsmessig tap på aksjeporteføljen på om lag fem millionar kroner. Må ha betre balanse Skovly har tidlegare uttalt til Næravisa at kommunen må få ein betre balanse mellom inntekter og utgifter. I langtidsplanen for tidsrommet ligg Volda kommune an til å få negativt netto driftsresultat som vert finansiert ved bruk av fond. Vi må betre resultatet med om lag millionar kroner per år dersom vi skal oppnå eit netto driftsresultat som er 3-5 prosent av driftsinntektene, og dermed ein sunn økonomi, skriv Skovly i kommunen si årsmelding. Gjeldstung Volda kommune har om lag 520 millionar kroner i gjeld. Kommunen budsjetterer med at gjelda skal svinge mellom 520 og 540 millionar kroner i åra fram til Volda har nesten dobbelt så mykje gjeld per innbyggjar som gjennomsnittet i fylket.

6 6 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 Busstreik i dag kl 10 I dag står alle fylkeskommunale busser fram til kl Eneste unntak er flybussene og dag- og nattbusser til og fra Oslo. Årsaken til busstreiken er det de fagorganiserte i bussnæringen beskriver som en rasering av kollektivtilbudet. Det er Norsk Transportarbeiderforbund og Yrkestrafikkforbundet som arrangerer streiken. De mener at avtalen tilbudt av Møre og Romsdal fylke kommer til å føre til et dårligere rutetilbud og dyrere billettpriser. Fagforbundene mener avtalen som nå ligger på bordet vil føre til en underfinansiering på 13 millioner kroner det første året, og 21 millioner det andre året. Veltet vedovn- slått ned En 40 år gammel mann fra Ørsta er dømt til to års betinget fengsel for legemsbeskadigelse. Mannen må også betale en bot på 5000 kroner. Dommen falt i Søre Sunnmøre tingrett på fredag. Forseelsen fant sted i sommer da mannen slo en annen mann i ansiktet med to knyttneveslag. Fornærmede fikk brudd i både øyehule og kjevebein. Konflikten oppstod etter at den fornærmede veltet en vedovn på terrassen til 40- åringen. JCI-kongress i Volda Den verdensomspennende organisasjonen Junior Chamber International (JCI), skal holde nasjonalkongress på Quality Hotel Ulstein, oktober. Det er JCI Ørsta- Volda som skal arrangere kongressen, der blant annet verdenspresident i JCI, Graham Hanlon skal være tilstede. Det er første gangen verdenspresidenten besøker Ørsta-Volda, sier lokalpresident Arnt Øyvind Myklebust. På kongressen får de 120 påmeldte møte profilerte næringslivsledere fra Sunnmøre, både fra Odim, Rolls-Royce og Ulsteinkonsernet. Det er første gang JCI Volda- Ørsta arrangerer nasjonalkongress. Næravisa beklager Næravisa beklager at vi 1. oktober 2008 benyttet den misvisende overskriften Barnevernet i Volda bryter loven på forsiden. Saken gjaldt blant annet skoletilbudet ved Sunnmørsheimen. Her er det opplæringsloven man skulle forholdt seg til, ikke barnvernsloven. Dermed er det heller ikke barneverntjenesten som står som ansvarlig slik det går frem av overskriften. MYKJE VÅPEN: Politiet fekk inn mykje våpen, men dei fleste er no levert attende. Begge foto: Iselin Nevstad Øverlid Mykje våpen under amnesti Politiet i Volda fekk inn fleire våpen enn forventa under våpenamnestiet, som vart avslutta forrige veke ANITA LIEN Voldapolitiet har ikkje noko eksakt tal på kor mange våpen dei har fått inn, men beskriv det som mykje. Vi har særleg fått inn mykje våpen den siste veka, og alt i alt har folk levert inn fleire våpen enn vi forventa, seier politibetjent Knut Petter Hovden ved Volda lensmannskontor. Det landsomfattande våpenamnestiet har pågått frå 1. mai til 30. september i år, og opnar for at folk kan levere inn ulovlege våpen til politiet utan å risikera straff. Alle typer Hovden kan fortelja at Volda lensmannskontor har fått inn alle slags våpen dei siste månedane. Vi har fått inn alt frå krigsvåpen, som folk har att etter for eksempel besteforeldre, til nyare våpen. Vi har òg fått inn mykje ammunisjon og noko dynamitt. Loven seier at pistolar, revolverar, rifler og maskinpistolar skal registrerast hos politiet.det same gjeld hagler erverva etter 1. oktober Alt skal ut Alle våpena som politiet har fått inn i løpet av våpenamnestiet, skal ut att. Dei fleste våpena vert registrert på nye eigarar. Nokre vert plombert, som vil seie at dei vert gjort varig ubrukande, og nokre blir levert til destruksjon, seier Hovden. Sist gång det var våpenamnesti i Noreg, var frå 1. september 2003 til 1. september ALLE TYPER: Volda lensmannskontor fekk inn alle typer våpen, mellom anna gamle gevær. Vil bremse forfallet i samferdsel For 2009 foreslår regjeringen å bevilge nærmere 2,4 milliarder kroner mer til samferdsel. MARIA LINDBERG Det er lovet å bruke over 450 ekstra millioner kroner til arbeidet med å styrke trafikksikkerheten på norske veier. Fornøyd Ragnhild Vestre, distriktsvegsjef for Sunnmøre, er veldig fornøyd med det nye statsbudsjettet. Dette fører til at vi kan bremse forfallet av veiene, og a vi kan sette i gang en rekke rassikringsprosjekter i området. Finansiert av staten Kvivsvegen er en av de vegene som får nyte godt av forslaget til statsbudsjett for Kostnadsoverslaget er på 1088 millioner kroner, og byggingen skal starte i høst. Vi får en kortere veg fra Volda til Oslo og Bergen, og det er jo positivt både for privatpersoner og industri, sier byggeleder for Kvivsvegen, Svein Skeide. Det jeg er mest fornøyd med er at vi blir hørt i vår sak, og at det gir positiv effekt, sier distriktsvegsjefen. Hun har nå store forventninger til den Nasjonale transportplanen som kommer i januar 2009, og som forteller noe om hvordan fremtiden på norske veier vil bli i ti år fremover.

7 Næravisa onsdag 8. oktober Frå kvitt til svart Taekwondo har vorte ei populær treningsform blant både unge og gamle. Ved Mudo Instituttet på Hareid har ein merka den store etterspørselen. På to år er talet på medlemmer tredobla. Side 8-10

8 8 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 Kampsport i v Stadig fleire finn gleda i kampsporten taekwondo. På to år har talet på medlemmer tredobla seg ved Mudo Instituttet på Hareid. ISELIN NEVSTAD ØVRELID Ved inngangen står nyfikne tilskodarar og ser på deltakarane som konsentrerar seg om det instruktør Kimberley Trettø seier. Salen er full av små og store, og stadig fleire strøymer til ettersom treningstimane går over i kvarandre. Det er nesten to år sidan klubben flytta frå gamle Bigset skule, og inn i nye lokale på Hareid. Då hadde klubben om lag 50 medlemmar. No er medlemstalet oppe i nesten 150, og stadig fleire taekwondo- interesserte kjem til. Det er berre ryktet som har spreidd seg, forklarar Kim Varhaug (34) som driv Mudo Instituttet på Hareid. Vi har aldri annonsert treningstilbodet, så grunnen til at taekwondo har vorte så populært er rett og slett snakket mellom folk, ler han. Mudo-metoden Ved Mudo Instituttet praktiserer dei ein moderne måte å lære bort taekwondo. Frå gamalt av var taekwondo ein måte å overleve på. Masteren, som leia elevane sine, var ofte svært autoritær og som ein diktator. I dag legg vi vekt på læring utifrå motivasjon og fysisk aktivitet. Noko som vi kallar mudo-metoden, forklarar Varhaug. Mudo er det koreanske ordet for kampkunst, og mudo-metoden introduserer ferdigheiter og kunnskap i tre fasar. Når ein byrjar med taekwondo, er ein i fase ein. Då er det lagt vekt på enkle og grovmotoriske rørsler, som gir eleven rask framgang og meistringskjensle. Sjølvtillit vert bygd opp av fleire små, positive resultat, som skal gi gradvis auke frå fase til fase. Dette er eit av dei viktigaste prinsippa bak mudo-metoden, som er utvikla av fleire av Noregs mest erfarne taekwondoog sjølvforsvarsinstruktørar. Nøkkelen til trivsel Kim Varhaug trur grunnen til at taekwondo har vorte så populært er samhaldet. Vi har eit veldig godt treningsmiljø. Etter ei trening med taekwondo bør du ha sveitta, smilt og lært. Det har vi til og med eit uttrykk for, kalla SSL. Det trur eg er nøkkelen til trivsel, smiler Varhaug. Taekwondo er ein livsstil for meg. Det er utruleg artig å jobbe med folk og sjå meistring og personlig utvikling, legg han til. Normal folkeskikk Er ikkje det mange reglar ein må følgje dersom ein trenar taekwondo? For å trene taekwondo, må du rett og slett ha normal folkeskikk. Dersom du viser andre respekt, får du også respekt tilbake. Enkelt og greitt, forklarar han. Skilnaden på kampsportar Kva er eigentleg skilnaden på kampsportar som judo, taekwondo og karate? Det finst mange ulike kampsportar. I judo er det fokus på mange ulike kast og haldegrep, og skil seg såleis frå taekwondo som fokuserer på spark, slag og ulike sjølvforsvarsteknikkar. Om ein derimot samanliknar taekwondo med karate, er likskapane mykje synlegare. Begge fokuserer på slag og spark, men hovudskilnaden er at taekwondo legg mykje meir vekt på spark. Kampkunst Kim Varhaug forklarar at det er to måtar å trene taekwondo på. Taekwondo er ein sport som kan trenast som kampsport eller kampkunst. 90 prosent av alle som trenar taekwondo, trenar det som kampkunst. Altså for si personlege utvikling. Resten trenar det som ein idrett, påpeikar Varhaug. I taekwondo byrjar alle med kvitt belte, for deretter å gradere seg til dei ulike beltefargane. Beltefargen med størst vørdnad er svart, og den kan ein få opp til ni nivå, som ein kallar dan. På Mudo Instituttet på Hareid, er det hovudinstruktør Kim Varhaug, som har det høgste beltenivået. Svart belte, 3. dan. Tøyer grensene Kimberley Trettø (43) og José Souto (34) er to av til saman seks instruktørar ved Mudo Instituttet på Hareid. Taekwondo er med på å tøye dine eigne grenser, og det er SVART BELTE: Linn Øvrelid Bigset (22) (t.v.) og Torill Hansrud (21) viser korleis eit ekte taekwondospark utruleg viktig for kroppen, meiner Kimberley Trettø. Ja, det er vanskeleg å forklare det dersom du ikkje har prøvd taekwondo, men på grunn av strukturen, så bygger du opp sjølvkjensla, forklarar José Souto. Trettø fortel at tilbakemeldingane frå foreldra til barna som trenar taekwondo, er over all forventning. Vi har fått ekstremt gode tilbakemeldingar frå foreldra. Dei meiner at det er viktig at barna får bruke kroppen sin, og lære disiplin, seier ho. Som lam På Mudo Instituttet er alle velkomne. Alle vert behandla på same måte. Barna er som lam når dei er her. Dei følgjer etter kvarandre, og gjer det dei skal, smiler Trettø. Det er nesten rart å sjå 30 ungar i fysisk aktivitet som er heilt stille. Det er ikkje det at dei er redde, men dei viser respekt, forklarar Varhaug. Desto viktigare er det å ikkje oversjå nokon. Ingen skal føle at dei er tilsidesette i taekwondo. Vi fokuserer alltid på det som er positivt. Alle stig i gradene, men i kvart sitt tempo, påpeikar Kimberley Trettø. TRENARTEAM: Kim Varhaug (t.v.), Kimberley Trettø og José Souto.

9 Næravisa onsdag 8. oktober ekst LÆREMEISTER: Instruktør Kim Varhaug viser Kaviya Selvamanicam og Karl-Erik Egge Brandal ulike teknikkar for spark og blokkering. Rom for utvikling skal gå føre seg. - Det at alle vert behandla likt, og at ingen vert mobba, er det som er bra med å trene taekwondo, forklarar to unge taekwondo-elevar. ISELIN NEVSTAD ØVRELID Kaviya Selvamanicam (11) frå Hareid og Karl-Erik Egge Brandal (13) frå Brandal, har begge heldt på med taekwondo i om lag eitt år. - Det er alltid gøy å vere med på taekwondo. Vi lærer nye teknikkar. Det er kjempespanande, fortel Kaviya, som håpar ho får grønt belte ved neste gradering. - Ja, det er veldig kjekt. Her vert alle behandla likt, ingen vert mobba, og alle får hjelp til å utvikle seg, forklarar Karl-Erik. Kamptrening - Kva er det som er kjekkast med taekwondo da? - Sparring, seier Kaviya engasjert, med eit klart nikk frå Karl- Erik. - Kva går det ut på då? - Sparring er eit uttrykk for kamptrening, seier Kaviya. Trenar to dagar i veka - Er det mykje de må lære dykk til kvar gradering? - Vi har eit pensum vi må kunne. Så må kunne eit visst tal poomser. Det er som eit mønster ein må lære seg, som i ein tenkt kamp, fortel Kaviya. Begge to trenar taekwondo to dagar i veka, men Kaviya har planar om å trene meir. - Eg har lyst til å trene fire dagar i veka eg, men eg trenar også friidrett, spelar piano og er med i ei tamilsk dansegruppe. Dermed veit eg rett og slett ikkje om eg har tid til alt, smiler ho. Mudo-metoden: Dei seks grunnleggjande verdiane i mudo-metoden: Respekt Disiplin Fokus Sjølvtillit Samarbeid Leiarskap

10 10 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 DEN BESTE: Linn Øvrelid Bigset (t.v.) fekk beste karakter av dommarpanelet då ho i juni graderte seg opp til svart belte. Her saman med lagvenninna Torill Hansrud, som òg fekk svart belte i sommar. Nygraderte svartbelte Linn Øvrelid Bigset (22) og Torill Hansrud (21) har begge trena taekwondo i fire år. I sommar graderte dei seg til svart belte. ISELIN NEVSTAD ØVRELID Linn fekk beste karakter av alle dei 90 som greidde å gradere seg i Tønsberg i juni. Det var kjempesvært for heile klubben, smiler Torill, som er veldig stolt over lagvenninna. Skummelt i byrjinga Ingen av dei to venninnene viste heilt kva dei gjekk til då dei starta med taekwondo. Eg høyrde vel med ein eller annan at det skulle starte opp eg, forklarar Linn. Det enda vel med at eg òg ville prøve, ler Torill. Først var det kjempeskummelt, og vanskeleg å få til dei ulike teknikkane. Men når eg først fekk til noko nytt, vart det berre kjekkare og kjekkare å drive på med Taekwondo, legg Torill til. Dessutan er Taekwondo så annleis enn lagidrett. Ingen andre kan krevje noko av deg, og du har berre deg sjølv å konkurrere med, påpeikar Linn. Skeptiske til gradering Begge to var først skeptiske til at dei skulle gradere seg. Først ville eg berre trene taekwondo utan å tenkje på gradering. Eg spurde til og med Kim om det var nødvendig å gradere seg. Det blir etter kvart eit mål i seg sjølv, som viser kva ein har å jobbe mot, og kva ein har fått til, forklarar Linn. To gongar i året kan ein gradere seg til svart belte, i juni og i januar. Dei to tykte det var veldig skummelt å skulle reise vekk for å gradere seg. Fram til svart belte graderer Kim oss. Derfor var det nok ekstra spanande å skulle gradere seg til svart belte. Folk gjekk og evaluerte oss heile helga, og det var veldig slitsamt. Men utruleg lærerikt, fortel Torill. Opp til 9. dan No kan dei to trene seg fram til eit høgare nivå innan svart belte. Det høgste som går an er 9. dan. Dan tyder nivå. Det vert kravd at vi hjelper til meir i timane, og engasjerer oss meir i miljøet når vi får svart belte. Det vert det ein del tre- ning, smiler dei to. Taekwondo er utruleg gøy. Det ser vi berre på at folk sit igjen etter trening for å prate. Ingen hastar heim. Miljøet er veldig bra, og det er rom for å drite seg litt ut. Folk flirar med deg, og ikkje av deg, ler Linn. Her er folk i alle aldrar. Frå åtte år og opp til femti, og vi blir stadig fleire, avsluttar Torill. Tydinga: Taekwondogull i helga I helga var det Midtnorsk Mesterskap i Namsos. Fredrik Seljeseth Bøe (21) som representerer Mudo Instituttet på Hareid, tok gull i 72 kilos klassa. I tillegg fekk han også prisen for beste fighter. Taekwondo: Tae tyder fot, og symboliserer kroppens nedste del, beina. Kwon tyder hand, og symboliserer kroppens øvste del, overkroppen. Do som tyder kunst eller veg, symboliserer hovudet, tanken. Det er hjernen som styrer rørsla i kroppen, så derfor er hovudet den viktigaste funksjonen, dersom ein skal forstå Taekwondo.

11 Næravisa onsdag 8. oktober Nettbuss trekker seg Nettbuss AS har sagt nei til kontrakt tilbudet om rutedrift i Møre og Romsdal fram til Årsaken er at de ikke kan akseptere den økonomiske risikoen som ligger i kontrakten. MATS LØVSTAD Flere busselskap har sagt ja til avtalen på fire år, mens Nettbuss AS har gått med på en toårig avtale. Konsekvensene av dette er at en stor del av vårt rutenett vil bli lagt ut på anbud, sier teknisk direktør Frode Drabløs. Ny sak Samferdselsdirektør i Møre og Romsdal Arild Fuglseth forklarer at arbeidet med å få med øvrige busselskap nå er førsteprioritet. Forhandlingene med Nettbuss er nå over. Dette betyr at vi kommer til å legge frem en ny sak for samferdselsutvalget 8. oktober. Der kommer vi til å redegjøre for situasjonen, og hvilke alternativ som er aktuelle, sier han. ANBUD: Nettbuss AS kommer til å overlate en stor andel av sitt nåværende rutenett i Møre og Romsdal til andre selskap. Sju av åtte sa ja Fylket har gitt Transportbedriftenes Landsforeining i Møre og Romsdal (TL), samt de åtte selskapene fylke har kontrakt med, tilbud om nye kontraktar fra 1. januar Det var dette forslaget Nettbuss AS avslo. Kontraktene som ble foreslått hadde en lengde på fire år, med opsjon på ytterligere forlengelse. Syv av de åtte selskapene har sagt ja til avtalen, forklarer Fuglseth. Opp til politikerne Kontrakten gjelder rett og plikt til drift av ordinære bussruter samt skoleskyss. Nå starter arbeidet med å konkurranseutsette ruteproduskjonen fremover. Det er politkerne som skal behandle denne saken, og dermed deres oppgave å avgjøre hvordan vi skal få sikret et godt rutetilbud frem til anbudskontraktene kan settes i verk, sier han. Taper 5 millioner Nettbuss AS sin avdeling i Møre står for nesten femti prosent av rutenettet i fylket, og teknisk direktør Frode Drabløs er soleklar på at de økonomiske rammene var for svake. Nettbuss taper fem millioner på dagens eksisterende avtale. En av grunnene til at vi sa nei til den nye avtalen var at reguleringsbestemmelsene i forhold til lønn og drivstoffkostnader ikke var forsvarlige i våre øyne, sier han. Hvordan kan da syv mindre, og mer økonomisk sårbare busselskap slå til på samme avtale? - Ja, det er jo tusenkronersspørsmålet da, men det må nesten de svare for selv. BREDBÅND: Tussa satser på bredbåndsutbygging i utkantene, men mangler fortsatt litt på full dekning Ennå ikke full bredbåndsdekning i Ørsta og Volda Bredbåndsleveran døren Tussa IKT AS har i brev til Ørsta og Volda kommuner levert en statusrapport angående utbygging i utkantene. EIRIK RØE - På dekningskartet kan det se ut som det er dekning på nedre del av ytre Standal. Dette viser seg å ikke stemme i praksis, skriver Johnny Vassli Hansen som er administerende direktør i Tussa IKT. Flyttet radiopunkt I området ved Dalsfjorden fra Dravlaus til Åmelfotdalen har Tussa levert bredbånd til fem private husstander, og fått inn nye bestillinger som er under levering. Radiopunktet ble i samarbeid med grendelagene og kommunen flyttet til Dalsbygda for å få best mulig dekning mot vestsiden av Dalsfjorden. Det medfører at tre husstander øverst i Åmelfotdalen og to husstander i nærheten av Steinsvika ikke er dekt. Mange har fått Siden i sommer har Tussa levert bredbånd til private og bedrifter i områdene Øye-Norang- Skylstad, Viddal, Bondalen, Velsvika og Osdalen. I disse områdene skriver Tussa at de ikke har fått tilbakemeldinger på at noen ikke kan få bredbånd i området på grunn av dekning. Av ulike årsaker ble utbyggingen enkelte steder forsinket. I Osdalen er det lagt fiberkabel den siste biten.

12 12 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 Vil ha beredskapsplaner i skolene SKOLEBEREDSKAP: Skolene i Volda tar oppfordringen om å utarbeide planer for kriseberedskap på alvor. Kunnskapsministe ren oppfordrer skolene i alle landets kommuner til å utarbeide planer for kriseberedskap. Skolesjefen i Volda mener det er viktig med klare rutiner. EIRIK RØE Bakgrunnen for skrivet er de alvorlige skyteepisodene i Finland det siste året. Ministeren presiserer at kommunene, som eiere av skoler og barnehager, har et stort ansvar for å sikre god beredskap dersom det skal oppstå en krise. Tar ansvaret på alvor Det er på tide å gripe tak i dette, sier skolesjef i Volda, Karin Heggen. Hun forteller at skoleledelsen ønsker å fornye de eksisterende planene for kriseberedskap, men at noe konkret foreløpig ikke er vedtatt. Senest i forrige uke hadde vi rektorsamling hvor en ekstern foreleser orienterte om temaet. Samarbeid I brevet fra kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell oppfordres skoleledelsen og de ansatte til å jobbe aktivt med å forebygge vold og trusler om vold. Han vil også at elevene skal delta aktivt i prosessen. Solhjell mener et tett samarbeid mellom skolen, det lokale politiet og andre lokale styringsmakter er helt avgjørende. Samarbeidet med politiet har fungert bra når vi har hatt behov for det tidligere, sier Karin Heggen. KUNNSKAPSMI- NISTER: Bård Vegar Solhjell har sendt brev til alle landets kommuner. (Foto: Bjørn Sigurdsøn, Scanpix.) Må ha klare rutiner Etter den siste episoden i Finland, er det på vegne av Utdanningsdirektoratet utarbeidet en veileder for skolens møte med trusler om vold. Rapportforfatterne ser ingen grunn til å krisemaksimere situasjonen i den norske skolen, men understreker betydningen av gjennomtenkt beredskap. Karin Heggen mener det er viktig at alle ansatte ved skoler og barnehager i kommunen har rutiner på hvordan man skal håndtere en krisesituasjon. Det er vanskelig å forberede seg på alt som kan skje, og vi har en utfordring i å øve på slike scenarioer. Derfor er det viktig å ha klare rutiner på hvem som gjør hva når situasjonen oppstår. Hun ser også utfordringer knyttet til mediehåndtering. Ved en krisehendelse er medieoppmerksomheten stor. I november har vi planlagt en lærersamling med fokus på å takle denne delen av en katastrofe. Kan ikke forutse, men forebygge Veilederen, som kunnskapsministeren viser til i brevet, er utarbeidet ved Senter for Krisepsykologi i Bergen og Universitetet i Oslo. Forfatterne skriver at skoleledelsen har en viktig forebyggingsrolle, blant annet i forhold til trusler på internett. Det er umulig å forberede seg på alt som kan skje, men diskusjon og mental forberedelse gjør både ledere og ansatte bedre rustet til å takle eventuelle krisesituasjoner. Spesielt viktig er det å etablere en dialog med elevene om å rapportere voldsinspirerte presentasjoner på internett, inkludert holdninger som forherliger vold.

13 Næravisa onsdag 8. oktober ODELSGUTAR: Ivar André Skare og Sigurd Saure Bogen kan mistar odelsretten dersom Venstre og Fremskrittspartiet får viljen sin. (Illustrasjonsfoto) Vil fjerne odelsretten Odelsretten stenger for nye bønder. Det er lettare for ein afrikanar å få opphald i Noreg, enn for ein ungdom utanfrå å få innpass i eit norsk gardsbruk, seier stortingsrepresentant frå Møre og Romsdal, Leif Helge Kongshaug. ANDERS MYKLEBUST Venstrepolitikaren viser til at det nesten er umogleg i dag å få kjøpt eit gardsbruk. Han meiner at fjerning av odelsretten er eit godt tiltak for å auke talet på gardsbruk i drift. Jordbruket treng folk som er interessert. Det kan motverke eit einsidig landbruk. Derfor må vi sleppe til folk som vil drive gardsbruk, seier Kongshaug til Næravisa. Ikkje i arv Stortingsrepresentanten meiner at ingen posisjonar skal gå i arv, og at ingen skal ha fortrinn til landbrukseigedommane. Han nektar for at bøndene vil få svekka makt ved fjerning av odelsretten. Bøndene vil då kunne bestemme kven som skal overta garden etter dei, dermed får dei større makt. Dei familiære rettane vil og bli ivareteke, sidan andre lovar enn odelsretten sikrar bondebarn moglegheit til å overta garden til ein fornuftig pris. Sp mot Eldar Dale i Volda Senterparti trur ikkje odelslova har skyld i at så mange gardar blir nedlagt. Det er eit større problem at dei som eig gardane får for lett fritak frå bu- og driveplikta. I utgangspunktet vil eg behalde odelslova. Samtidig er eg for alle tiltak som vil bidra til å auke talet på gardsbruk i drift. Men det trur eg ikkje fjerning av odelsretten vil gjere jaktar gardsbruk Nettstaden gardsbruk.no har kvar månad rundt brukarar som leitar etter eit gardsbruk. Sida er oppretta for å auke tilflyttinga til norske bygder og er eit samarbeid mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Natur og Ungdom og Norges Bygdeungdomslag. Kva slags folk er det som er ute etter gard, Ola Elvevold i gardsbruk.no? Det er alle typar folk, både unge og gamle, og folk frå bygd og by. Kva er grunnen til at folk vil drive gardsbruk, når så mange bønder legg ned på grunn av lave løningar? Eg trur dette er folk som meiner at landbruket er viktig, og ser at bondeyrket har kvalitetar. For dei handlar det nok om meir enn pengar. Du kan nok sjå på mange som idealistar. Nytt blod Fylkesleiar i Møre og Romsdal Bondelag, Arne Magnus Aasen, er positiv til å fjerne odelslova. Har de i fylkeslaget gjort dykk opp noko meining om saka? Odelsrett: Nærmaste slekta til eigaren av ein gard, har odelsrett. Denne personen har førsterett til å overta eigedomsretten til garden. V og FrP vil fjerne odelsretten. For å få det til må grunnlova endrast. I noverande stortingsperiode vart partia sine grunnlovsforslag om endring og fjerning av odelslova, nedstemt på Stortinget. Partia har likevel no varsla at dei vil prøve på nytt i neste stortingsperiode. Det er fleire år sidan denne saka var oppe. Men viss vi skulle ha stemt over det i dag, ville eg vore for å fjerne odelsretten. At nytt blod utanfrå bondeslektene slepp til, kan gjere oss bønder meir nytenkjande. Det har næringa godt av. Dei som vil fjerne odelsretten meiner det kan gjere det lettare for folk utan gardsarv å bli bønder. I dag står gardsbruk tomme. Det utgjer ein femtedel av alle gardsbruk i landet. Rundt 80 prosent av landbrukseigedommane i landet er i dag odelsjord. Kjelde: Nationen

14 14 Næravisa onsdag 8. oktober 2008 Opprykksdrama i Ørsta-fotballen: Fire kan ende i fjerde KAMP OM OPPRYKK: Hovdebygda har siden tredje serierunde ligget på opprykksplass. Søndag kan de selv avgjøre om det blir spill i fjerdedivisjon neste sesong. Foto: Dag Slettebø Vinner Hovdebygda lokaloppgjøret mot Åmdal i årets siste seriekamp, vil det neste år være fire lag fra Ørsta i fjerdedivisjon. PER STRAUME I forrige serierunde sikret Åmdal opprykk fra femtedivisjon. Søndag kan Hovdebygda avgjøre på hjemmebane om det blir de som slår følge med naborivalen opp en divisjon. Før oppgjøret til helga innehar de andreplassen på tabellen, ett poeng foran Skodje som er det eneste laget som kan frarøve de opprykket. Trener i Hovdebygda, Jo Harald Grimstad, er klar på at det er en tøff batalje som må vinnes før han og spillerne eventuelt kan slippe jubelen løs. Vi vet at Åmdal er et godt fotballag som er ubeseiret på bortebane i år, jeg tror det kommer til å bli en vanskelig kamp for vår del. Prestasjonene våre i høst har ikke vært gode nok, og vi er avhengige av å heve oss en del inn mot denne kampen. Nerver utenpå drakta Etter å ha slått Stordal forrige helg og vunnet divisjonen har ikke Åmdal annet enn æren å spille for på søndag. De har allikevel ikke tenkt å gi laget fra nabobygda noen lett kamp. Det hadde vært artig å møte Hovdebygda også neste sesong, men vi kan ikke legge opp til det og tape med vilje. Vi tapte 5-1 mot de i den første kampen,. Det ønsker vi å revansjere. For oss blir det godt å spille en kamp uten nerver. Jeg synes synd på Hovdebygda som må spille med nervene utenpå drakta, sier Åmdals trener Svein Erik Grevsnes. Hvis det blir slik at fire lag fra Ørsta møter hverandre neste år, tror jeg det kan øke interessen rundt fotballen i kommunen. - HIL-trener Jo Harald Grimstad Økt interesse Fra før befinner Ørsta og Vartdal seg i fjerdedivisjon. Dermed kan det ligge an til mange tøffe og prestisjefylte lokaloppgjør neste sesong. Hvis det blir slik at fire lag fra Ørsta møter hverandre neste år, tror jeg det kan øke interessen rundt fotballen i kommunen. Det vil naturlig nok trekke en del publikum til disse oppgjørene. Spørsmålet er om det er mange nok spillere i området som holder nivået, mener Grimstad. Nabodueller er også noe trenerkollega Grevsnes gleder seg til. Vi ser fram til å måle krefter mot Ørsta, Vartdal og kanskje Hovdebygda. Jeg er ikke sikker på om Ørsta ser like mye fram til å spille mot oss. De er storebror i kommunen og ser det muligens som et lite nederlag å spille i samme divisjon som Åmdal. Det har jo aldri skjedd før i historien. Flyter på rutine Et hakk opp i divisjonssystemet medfører tøffere motstand og høyere krav til ferdigheter. Grevsnes tror at hans lag skal være i stand til å takle det. For oss var det egentlig en bonus at vi rykket opp i år. Når vi først har klart det tror jeg at vi skal klare å hevde oss også i fjerdedivisjon. Vi har såpass mye rutine i laget at jeg tror vi kan klare oss med to treningsøkter i uka. På den måten kan vi også trekke til oss gode spillere som ikke har anledning til å trene tre til fire ganger i uka slik de for eksempel gjør i Ørsta, sier Grevsnes. Nedtur uten opprykk I likhet med Grevsnes er Grimstad sikker på at hans gutter også kan være kapable til å bite godt fra seg i en divisjon høyere. Det beviste de blant annet ved å spille uavgjort mot Vartdal i en treningskamp i vinter. Slik som vi har opptrådt på vårt beste i år har vi kunnet spilt jevnt med de aller fleste lagene i fjerdedivisjon. Det er på en annen side vanskelig å spå om neste sesong, i forhold til hvilke spillere vi mister og om noen nye kommer til, sier Grimstad. Neste sesong er ikke det han har i tankene de neste dagene, nå er alt fokus rettet mot søndag og årets viktigste kamp. Målsetningen vår var å havne på øvre halvdel, men det vil allikevel bli en stor nedtur om vi ikke greier opprykket nå. Vi har ligget på opprykksplass siden tredje serierunde, og det vil være utrolig bittert om det ryker i siste kamp, mener han. Tabell 5. divisjon Åmdal 49 Hovdebygda 42 Skodje 41 Ellingsøy 39 Stordal 32 MSIL 31 Sæbø 27 Emblem 25 Harøy 25 Blindheim2 24 Sykkylven2 18 Ravn 5

15 Næravisa onsdag 8. oktober Tips oss i Det skjer i midtveka Næravisa Ørsta kino torsdag: Wanted vises kl (foto: Anders Myklebust Anita Lien Per Straume Onsdag Rokken: Kviss kl Volda symjehall Folkebading kl Volda filmteater: Mamma Mia kl 14.00, 7 år Ulsteinvik kino, Sjøborg: WALL-E kl , 7 år Arn - riket ved veiens ende kl , 11 år Mona Nestegard Stensvold Maria Lindberg Eirik Røe Gnisten i Volda: Verdensdagen for Mental Helse, som er fredag, vert markert dagen før på Gnisten, med ope hus kl Torsdag Trilleturen: - oppmøte ved Volda Rådhus kl (Fellestur for småbarnsforeldre) Bedehuset i Ørsta: Føremiddagstreff, kl opning ved Asbjørn Myklebust. - smakebitar frå kultur- og næringslivet i Ørsta ved Gunnar Elingsen. Iselin Nevstad Øvrelid Mats Løvstad Monica Sæbø Kaihuset i Ørsta: Kveldsåpent fra kl Næringslivssamling: Tine Meieri, Ørsta kl 12:00 Volda filmteater: Step up 2 kl 18.30, 7 år Mamma Mia kl 21.00, 7år Ørsta kino: Wanted, kl , 15 år Peder Ottosen Kristin Vidhammer På ein snurr - Et pinnsvin rygget inn i en hårbørste og utbrøt spørrende: -Er det deg, mamma?

16 TIPS OSS! Tlf Midtveke Næravisa Vi er òg på nett Sølekakedronninga Då eg var lita, laga eg fantastisk fine sølekaker. Dei var forma som fiskar og jordbær, og såg ut som kulinariske meisterverk. No skal det seiast at eg ikkje smaka mykje på dei, og med tanke på at jord og søle og grus ikkje hadde så mykje variasjonar i smaken, var det kanskje det som avgjorde det heile. I tillegg var mamma ganske streng på at ein ikkje skulle ete når ein sat i sandkassen. Nokre månadar seinare var eg framleis veldig glad i å bake og hadde no tatt eit steg opp i mine kulinariske ferdigheiter. Eg tok for meg av det eg nådde opp til i skapet, sleppte det ned på golvet og baka der. Både mjøl, bakepulver, natron, sukker og melis måtte bøte med livet, då golvkaka byrja å ta form. Eg prøvde og å invitere inn fuglar og andre dyr inn til golvbaksten. Eg hadde nemleg fått Snøkvit og dei sju dvergar på videokassett til jul, og der hjelpte alle dyra til når ein skulle lage pai. Eg ville og lage fin pai, med fuglespor på, men eg fekk aldri tak i nokon som ville vere med på leiken. Det var sjølvsagt nokre fuglar som prøvde, men dei enda livet sitt mot kjøkenglaset og då var det ikkje så mykje hjelp i dei. Heldigvis hadde eg ein katt som frivillig, etter litt tvang, blei med på leiken. Merkelig at ho protesterte i det heile, for ho vart veldig fin og såg til slutt ut som ei prinsesse med meliskrone og kvite snøføter. Takka vere Thorbjørn Egner vart eg etterkvart i stand til å lage kaker som kunne steikast i omnen, men kassetten min var godt brukt og hakka mykje, så eg fekk aldri med meg byrjinga eller slutten på songen: Og til slutt i gryta slepper man en kilo pepper (...) Som resultat vart peparkakene mine glødande gode, det var i alle fall det pappa sa. Han vart veldig fin og raud i andletet så eg skjøna at han meinte det, at han blei varm av glede. Eg fekk ikkje lov til å smake på herlegdomen sjølv. Visstnok skulle ikkje kokken smake på maten når den var ferdig, det var det bare gjestene som skulle. Det var i alle fall det pappa sa. I ettertid ser eg at mine kulinariske ferdigheiter ikkje var fullt utvikla som fireåring. Kan hende skal eg vere glad for at pappa og mamma var så pedagogisk lagde, at dei ikkje tok motet frå meg då. Skal tru om eg enno har teken på søle- og peparkakene. Ein ting er i alle fall sikkert. Eg vart ikkje kalla sølekakedronning for ingenting! Aurora Mirabella MALT KORN: Dagleg leiar for Mylna, Elias Moe (53), viser fram rugflak som har vorte mala i ein valsestol. Heimebaka best på smak I butikkane florerar det av halvfabrikat-, pose- og kjøpebrød. Dagleg leiar på Mylna, Elias Moe (53), tykkjer framleis at heimebaka brød gjev best smak. MONICA SÆBØ Det er mykje bra kjøpebrød i butikken som smaker godt, men eg tykkjer det er best med heimebaka brød. Då kan ein kan velje den smaken, strukturen og konsistensen ein vil. Ein har og fleire variasjonsmogelegheiter når ein lagar brødet heime, seier, Elias Moe. Dårleg tid Elias Moe har høyrt mykje tale om at det vert færre og færre som lagar eigne brød, men han trur likevel at ein finn litt av begge deler. Folk seier at det vert færre som bakar brød, men eg kjenner fleire som er flink til å bake heime. Eg veit òg om ungdommar som bakar flatbrød og lefser. Trur du folk har for lita tid til å lage eigne brød? Ja, det trur eg. No er det stor forskjell på kva situasjon ein er i. Til dømes vil kanskje ikkje småbarnsfamiliar ha særleg tid til overs til å bake brød. Men det er kanskje og då ein skulle tatt tida til å lage heimelaga brød, med tanke på at ein kan gje ungane noko anna enn kneip og loff å ete. Sparar pengar Moe trur og at ei kan spare pengar på å lage eigne brød frå grunnen av. Skal ein ha gode brød i butikken, til dømes desse som er baka i vedfyrtesteinsomnar, som dei sel i butikkane, så vert det fort dyrt. Har du nokre tips til korleis ein kan lage gode brød sjølve? Det er vanskeleg å gje generelle tips, men om eg skulle seie noko så er det at ein kan bruke grove variantar av mjøl, til dømes spelt, havre og bygg Trur du det er sunnare med heimelaga brød enn kjøpebrød? Det er vanskeleg å vere kategorisk og seie nei. Dei kjøpebrøda med mykje salt og sikta kveite er ikkje nødvendigvis av det sunnaste slaget. Dersom ein lagar brødet sjølv veit ein i alle fall kva ein har i det, og kor sunt det blir, konkluderar Moe.??? Når baka du brød sist? Ellen Hovland (32) For tre veker sidan. Då laga eg grovbrød. Olav Heltne (70) Nei, det er mange år sidan. Eg hugsar ikkje sist eg åt heimelaga brød. Gunn Skår (46) Eg laga spelt- og rugbrød på laurdag, men dei vart litt rare. Daniel Haugsbø (20) Det var nok i niande klasse, i heimkunnskapstimen. Eg trur me baka grovbrød.

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Lærarrettleiing 1. Kornartane

Lærarrettleiing 1. Kornartane Lærarrettleiing 1. Kornartane Om modulen Modulen skal gje elevane oversikt over kva slags kornartar vi dyrkar i Noreg, kva dei blir brukt til, og kva rolle korn har i kosthaldet vårt. Kornartane ris og

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen!

Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! Mina kjenner eit lite sug i magen nesten før ho opnar augo. Ho har gledd seg så lenge til denne dagen! 17. mai er annleis enn alle andre dagar. Ein stor bursdag der alle er inviterte, tenkjer Mina, medan

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2013/2014 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2013/2014 Innleiing Årsmøtet for 2012/13 vart avvikla i grendahuset 28.03.13. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Med tre spesialitetar i kofferten

Med tre spesialitetar i kofferten Med tre spesialitetar i kofferten Av Eli Gunnvor Grønsdal Doktor Dorota Malgorzata Wojcik nøgde seg ikkje med å vere spesialist i eitt fag. Ho tok like godt tre. No brukar ho kunnskapen sin, ikkje berre

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa

Ungdom i klubb. Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa Ungdom i klubb Geir Thomas Espe https://www.youtube.com/watch?v=1zryggrwesa CASE - FORGUBBING SSFK hadde i lengre tid merka ei «forgubbing» i trenar, leiar og dommarstanden i SFFK. Etter fleire rundar

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter.

Her er Monica, Stian, Kenneth, Tor Andrè og Matias dei vaskar poteter. RAPPORT FRÅ STRANDEBARM SKULE TYSDAG 18/10-05 Gruppa vart delt i 3. Det me skulle gjera i dag var: gjera klar grønsaker til marknad, stell i fjøset og steike pannekaker på stormkjøkken. Poteter og gulrøter

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR

BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR TIME KOMMUNE Arkiv: K1-070, K3-&32 Vår ref (saksnr.): 08/1355-6 JournalpostID: 08/14810 Saksbeh.: Helge Herigstad BRUKARUNDERSØKING 2008 - MOTTAK AV FLYKTNINGAR MOTTAK AV FLYKTNINGAR Saksgang: Utval Saksnummer

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst

Kvifor kan ikkje alle krølle tunga? Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Kvifor kan ikkje alle krølle tunga Nysgjerrigperprosjekt 5.- 7.kl 2008. Davik Oppvekst Innhaldsliste: Framside med problemstilling Hypoteser Plan Spørjeskjema Arbeid med prosjektet Kjønn Trening Alder

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet.

1. Det er ikkje mangel på veterinærar, men det kan verta ein mangel på dyktige produksjondyrveterinærar i deler av landet. Frå Den Norske Veterinærforening Til Norges Bondelag v/ forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingane 05.03.14 Kontaktmøte før jordbruksforhandlingane 2014 Moderne husdyrproduksjon skjer i tett samarbeid

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Austigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei alle sammen! Plassebakken Barnehage BA I januar har vi nytta oss av det fine veret å vøre mykje ute! Sjølv om det

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen.

Spørjegransking. Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule. I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Spørjegransking Om leselyst og lesevanar ved Stranda Ungdomsskule I samband med prosjektet Kvitebjørnen. Anne Grete, Kristin, Elisabet, Jørgen i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 1 2 Innhaldsliste

Detaljer

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no

Omdømme Helse Vest. Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RHF. www.sentio.no Omdømme Helse Vest Resultat frå beslutningstakarundersøkinga 2008 Helse Vest RH Om undersøkinga I Respondentar: Politikarar i stat, fylke og kommunar, embetsverk for stat, fylke og kommunar, og andre respondentar

Detaljer

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår?

Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Kvifor vèl folk å busetje seg i kommuna vår? Innlevert av 7B ved Bergsøy skule (Herøy, Møre og Romsdal) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i klasse 7B har mange ulike ting vi lurer på, og synes det høyrdes spanande

Detaljer

IKT-kompetanse for øvingsskular

IKT-kompetanse for øvingsskular Notat / Svein Arnesen IKT-kompetanse for øvingsskular Spørjeundersøking ved Vartdal skule VOLDA Forfattar Ansvarleg utgjevar ISSN Sats Distribusjon Svein Arnesen Høgskulen i Volda -7 Svein Arnesen http://www.hivolda.no/fou

Detaljer

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013

EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 200903324-51 Arkivnr. 520 Saksh. Farestveit, Linda Saksgang Møtedato Opplærings- og helseutvalet 17.09.2013 EVALUERING AV FORSØK MED ANONYME PRØVER

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011

Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011. Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 Ungdom og regional utvikling i Nordhordland Spørjeundersøking 2011 Analyse, utgreiing og dokumentasjon (AUD) AUD-rapport nr 7 2011 1 2 Metode Undersøkinga er utført av Analyse, utgreiing og dokumentasjon

Detaljer

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A

Matematikk 1, 4MX15-10E1 A Skriftlig eksamen i Matematikk 1, 4MX15-10E1 A 15 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN 19. desember 2011. BOKMÅL Sensur faller innen onsdag 11. januar 2012. Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag

Detaljer

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE

SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE SPØRJEGRANSKING Om leselyst og lesevanar blant unge SPØRJEGRUPPE: HORNINDAL SKULE 8.-10 KLASSE Irene, Terese, Sigurd, Lars i 10.klasse ved Sunnylven skule 2012/13 INNHALD Innleiing... 3 Diagram og Kommentarar...

Detaljer

Styret har vore samansett slik i 2012 :

Styret har vore samansett slik i 2012 : Årsmelding for Volda Dykkerklubb 2012 Styret har vore samansett slik i 2012 : Formann : Roar Gjerde ( ikkje på val, 1 år att) Nestformann : Alf Henning Ervik ( på val 2013) Kasserar/IT ansvarleg : Rolf

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)

Barnevern 2012. Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Barnevern 2012 Tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB) Fleire barn under omsorg I 2012 mottok 53 200 barn og unge i alderen 0-22 år tiltak frå barnevernet, dette er ein svak vekst på 2 prosent frå 2011,

Detaljer

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08

Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Eleven i ein lærande organisasjon vurderingsarbeid i skulen. Presentasjon av eit dr.gradsarbeid Astrid Øydvin 19.09.08 Alternative titlar: Vurderingsarbeid: Arbeid med kvalitet i skolen i spenning mellom

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014

HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014 Det handlar om RESPEKT, ikkje sant? HANDLINGSPLAN FAIR PLAY FOTBALLSESONGEN 2014 Utarbeida av Fair Play-utvalet i Austevoll Kommune eit samarbeid mellom Austevoll IK, Hundvåkøy IL og Selbjørn IL. I sesongen

Detaljer

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving

Undersøking. Berre spør! Få svar. I behandling På sjukehuset. Ved utskriving Berre spør! Undersøking Få svar I behandling På sjukehuset Er du pasient eller pårørande? Det er viktig at du spør dersom noko er uklart. Slik kan du hjelpe til med å redusere risikoen for feil og misforståingar.

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5

TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 TEIKNSETJING... 2 Punktum... 2 Spørjeteikn... 2 Utropsteikn... 3 Kolon... 3 Hermeteikn... 3 Komma... 5 1 TEIKNSETJING Punktum (.) Vi bruker punktum for å lage pausar i teksta. Mellom to punktum må det

Detaljer

Vi lærer om respekt og likestilling

Vi lærer om respekt og likestilling Vi lærer om respekt og likestilling I Rammeplanen står det at barnehagen skal tilby alle barn eit rikt, variert, stimulerande og utfordrande læringsmiljø, uansett alder, kjønn, funksjonsnivå, sosial og

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN

MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN MÅNADSBREV FOR APRIL GRØN Oppsummering/ evaluering av månaden Også denne månaden har me vore mykje ute. Prøver å komma oss ut to gonger i løpet av dagen om veret er nokon lunde ok. Det er mykje sykling

Detaljer

Plassebakken Barnehage BA

Plassebakken Barnehage BA Plassebakken Post AUSTIGARD Januar 2012 www.plassebakken.no Godt nyttår No har vi starta på eit nytt år, tenk dei er ferdige med det første halve året i barnehagen allereie! I desember har vi gjort fole

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose

Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Vil forbetre diagnostiseringa av tuberkulose Av Eli Gunnvor Grønsdal Då Tehmina Mustafa kom til Noreg, som nyutdanna lege, fekk ho melding om å ta utdanninga på nytt. Ho nekta. I dag er ho professor i

Detaljer

La meg få ein sjanse til...

La meg få ein sjanse til... La meg få ein sjanse til... Frå 10. oktober Vi vil ha plastemballasjen din! Du gjer ein viktig miljøinnsats når du sorterer ut plasten du har brukt. La oss gjenvinne meir. Kvifor skal eg sortere ut plastemballasjen?...og

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

«Ny Giv» med gjetarhund

«Ny Giv» med gjetarhund «Ny Giv» med gjetarhund Gjetarhundnemda har frå prosjektleiinga i «NY GIV I SAUEHOLDET» som HSG står bak, fått ansvar for prosjektet «KORLEIS STARTA MED GJETARHUND FOR FØRSTE GANG». Prosjektet går ut på

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 8. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Ei gruppe elevar gjennomførte eit prosjekt om energibruk og miljøpåverknad. Som ei avslutning på prosjektet skulle dei skrive lesarbrev

Detaljer

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert

Sparetiltak. Reduserte kostnader. Stipulert Sparetiltak Tiltak Stipulert sparesum Reduserte kostnader 1 Frukt og grønt i skulen, budsjettert med kr 4,-pr elev/dag 300 000 Dette er i tråd med sentrale føringar. Samla utgjer det kr 610 000,- Alternativt

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015

EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 2015 EVALUERINGSRAPPORT FRAMTIDSFYLKET KARRIEREMESSER 215 Evaluering av spørjeundersøkinga blant gjestar på Framtidsfylket Karrieremesser 215 i, og Framtidsfylket AS Postboks 6 684 Førde Tlf. 91321392 post@framtidsfylket.no

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer