PINGVINEN. Tragedien i Lavangsdalen HELSEMAGASINET. UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PINGVINEN. Tragedien i Lavangsdalen HELSEMAGASINET. UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr. 1 2011 årg. 8"

Transkript

1 HELSEMAGASINET PINGVINEN UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE Nr årg. 8 Tragedien i Lavangsdalen

2 LEDER Jeg synger meg en blå, blå salme Ulykken vil «Jeg synger meg en blå, blå salme», fordi vi nettopp har fått en uventet påminnelse om hvor skjørt livet er. Fordi gode kolleger brått er revet bort i den verste arbeidsulykka som noen gang har rammet UNN, og fordi tomrommet etter mennesker vi var glade i, føles tungt. Erik Byes vakre tekst i Blå salme kan være ordene vi tar med oss etter den triste ulykken i Lavangsdalen som først og fremst rammet familiene til de fem omkomne så hardt. For oss i UNN er tapet av tre nære venner og kolleger ufattelig stort. Ord blir vanskelige i slike situasjoner, og jeg velger derfor i denne lederen å bruke den vakre lyrikken i Blå salme til minne om Tor Boye Eklund, Wenche Astrid Hansen og Inger Larsen: Jeg synger meg en blå, blå salme når dagen svinger hatten til farvel og ror med sakte åretak mot strender dit alle dager ror når det blir kveld. Da søker jeg min hvile ved treets trygge rot mens sankthansormer gløder grønt i gresset ved min fot. Da synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme og takker for all grøde som ble min. For lyse døgn, for barneskritt i tunet og dine gode kjærtegn mot mitt kinn. Men òg for våkenetter som aldri unte ro men gav min dag et dunkelt drag jeg aldri helt forsto. Nå synger jeg min salme. Jeg synger meg en blå, blå salme til deg, du Hånd som sanker og som sår og senker deg med signing over jorden med legedom for alle våre sår. Som byr oss rette ryggen stå opp og gå i strid. med løftet hode skal hver sjel gå inn i Herrens tid. Så synger jeg min salme. Hilde Pettersen Redaktør «Pingvinen» utgis av Universitetssykehuset i Nord-Norge. Produksjon ved Mediateam Reklame. Redaktør Hilde Pettersen Redaksjonsleder Roy-Morten Østerbøl Journalister Frank Lande Ole petter Barø Høgset Fotograf Marius Fiskum Annonser: Tips: Tore Opdahl og Beate Klubnes forteller at UNN Narvik var preget av en uvirkelighetsfølelse etter tragedien i Lavangsdalen, fredag 5. januar. Tore Opdahl og Beate Klubnes hadde sentrale roller ved UNN Narvik i etterkant av dødsulykken som tok livet av tre ledere ved UNN Narvik. I tillegg ble fire andre UNN-ledere skadet. Ole Petter Barø Høgset TEKST OG FOTO De opprettet pårørendemottak hvor de ansatte samlet seg, organiserte minnestunden og mye av det som ellers måtte gjøres ved sykehuset i forbindelse med dødsulykken. Det var en veldig trist dag for alle på sykehuset, og ulykken kommer til å prege veldig mange i lang tid fremover. Det er mange ansatte som nå gir hverandre klemmer og følger ekstra nøye med på hvordan hver enkelt har det. Vi må bare ta tiden til hjelp og la folk få sørge over tapet av tre flotte UNNansatte, sier Beate Klubnes, sykepleier ved akuttmottaket og enhetsleder for ambulant psykiatrisk team, Tore Opdahl. Minnestund Lørdag klokken 14, omtrent 24 timer etter ulykken, sto minnestunden for tur. Da var så og si alle av sykehusets ansatte samlet i kantinen for å minnes de omkomne. En uvirkelighetsfølelse preget sykehuset både fredag og lørdag. Men minnestunden ga nok styrke til mange sørgende. Det var en verdig markering der alle ansatte var samlet i kantinen og fikk informasjon om hva som hadde hendt i minuttene før og i timene etter den fatale ulykken. Topplederne fra UNN Tromsø var tilstede og dette var veldig samlende for oss ansatte, utdyper Beate Klubnes. Hektisk Nøyaktig ett døgn tidligere var ulykken i Lavangsdalen et faktum. På dette tidspunktet var det ingen som visste hvem og hvor mange som var rammet. Det var først noen timer senere at det ble klart at det var personer fra Narvik som var involvert, og etter hvert kom beskjeden om at det kunne være UNNansatte. Rundt halv seks på fredagskvelden fikk jeg en telefon fra akuttmottaket vårt der de fortalte meg at vi måtte etablere pårørendesenter her i Narvik.

3 PINGVINEN JANUAR prege mange i lang tid Vi kom da fire fra akuttmottaket og fire personer fra ambulant psykiatrisk team ekstra på arbeid for å organisere dette, sier Klubnes og fortsetter: Jeg dro rett til sykehuset, og der ble jeg møtt av flere av lederne som hadde vært sammen med personene i Tromsø på kurs, men de hadde kjørt egne biler hjem til Narvik. På grunn av den spesielle situasjonen skjønte vi fort at vi hadde å gjøre med en ekstraordinær ulykke, forklarer Klubnes. Samarbeid med kommunen Klubnes tok umiddelbart kontakt med Narvik kommune og ba om å få etablert kommunens pårørendemottak i sykehuset. Kommunen var allerede godt i gang med dette arbeidet og de hjalp oss med etableringen av mottak her på sykehuset. Det følte vi var helt naturlig når det tross alt var UNN-ansatte som døde i ulykken, forklarer Tore Opdahl og Beate Klubnes og fortsetter; Når det gjelder gjennomføringen av både pårørendemottaket og minnestunden føler vi at ting gikk veldig bra. Kommunikasjonen med Tromsø var meget god fra første stund. Katastrofeledelsen der ga oss klare beskjeder om hva vi skulle gjøre og var hele tiden tilgjengelig for oss. Samtidig var det en stor lettelse at vi fikk hjelp fra både politi, prest og kommunens folk gjennom hele prosessen. Det gjorde at vi, som ansatt ved sykehuset, hadde muligheten til å trekke oss bort fra det hele og få tid til å reflektere over situasjonen i fred og ro, oppsummerer Beate Klubnes og Tore Opdahl. Øvelse Tyr I slutten av fjoråret var UNN Narvik med på en storøvelse. Da ble det slått katastrofealarm og man testet ut om organisasjonen holdt mål. 3. november var vi med på øvelse Tyr og ble drillet på hvordan man kan håndtere en katastrofe. Mye av det vi lærte der fikk vi bruk for i arbeidet etter ulykken i Lavangsdalen. Det hjalp oss mye, sier Tore Opdahl og Beate Klubnes.

4 4 PINGVINEN JANUAR 2011 Minneord Minneord - Tor Boye Eklund Tor Boye Eklund ble født 27. mai 1954 i Foldvik i Gratangen. Tor giftet seg den 2. april 2004 med sin kjære Solveig og sammen har de deltatt aktivt i lokalmiljøet i Gratangen og Bjerkvik gjennom sitt brede og positive engasjement i bygdene. Tor var de siste fire årene ansatt ved UNN Narvik som teknisk leder og var før det ansatt hele 28 år i forsvaret i ulike driftsstillinger, de siste 11 årene som driftsleder og før det flere år som hovedtillitsvalgt og verneleder. Tor var også politisk engasjert og var en periode kommunestyrerepresentant i Gratangen kommune. Når barna var yngre var Tor sterkt engasjert i skolenes foreldreråd og samarbeidsutvalg. Tor ble brått revet bort i en tragisk bilulykke fredag 7. januar En mor, tre barn, to stebarn og to barnebarn mistet sin sønn, far og bestefar. En kone mistet sin mann og vi mistet en faglig dyktig leder som deltok aktivt i UNNs lederteam og som vil minnes for sin trygghet, sitt vinnende vesen og lune humor. For Tors medarbeidere på teknisk drift i Narvik var beskjeden om hans bortgang ekstra tung å bære og de uttrykker den slik: Det var ikke slik vi hadde planlagt framtiden, Tor. Vi skulle være sammen om å bygge videre på den jobben du startet da du overtok som leder for vår seksjon. Med ditt romslige vesen gav du oss alle et ansvar for å skape fremtiden sammen og du viste oss full tillit. Løsningsorientert som du var genererte du hele tiden positive ideer, og hadde en ukuelig evne til å få dem gjennomført. Din positivitet smittet over på oss andre og gjorde arbeidsdagen strevsom, men likevel trivelig. Vi hørte deg aldri bruke negative ord verken i jobb eller privat. Tok du feil en gang i blant var du snar til å innrømme det og be om unnskyldning. Det skal stor styrke og stort mot til å gjøre det. Du ville så mye, men følte ofte at tiden ikke strakk til. Likevel hadde du tid til omtanke for oss medarbeidere. Stakk vi innom kontoret ditt så fikk vi alltid din oppmerksomhet. Vi følte aldri at vi ikke passet inn i din travle hverdag. Etter hvert ble du mer enn en god leder og arbeidskollega, du ble en god og nær venn. En skikkelig venn som viste omsorg både i medgang og i motgang. Du har satt varige positive spor etter deg ved UNN i Narvik. Vi kommer aldri til å glemme deg, Tor. Du gikk bort så alt for tidlig. Hvil i fred. Trond, Jan-Dag, Gina og gutta på teknisk drift ved UNN Narvik

5 PINGVINEN JANUAR Minneord - Wenche Hanssen, født 15. oktober 1966 Hun startet sin arbeidskarriere i UNN som kontorassistent i Medisinsk poliklinikk på daværende Narvik Sykehus i august Hun viste seg å være meget dyktig, kreativ, morsom og sprudlende. Latteren satt alltid løst. Hun var også engasjert, reflektert og empatisk. Wenche hadde et usedvanlig tillitssvekkende vesen. Hun var en særdeles god samtalepartner med et stort interessefelt og med mange gullkorn på lager. Hun kom derfor ofte og helt naturlig inn i roller som venn, sjelesørger, problemløser og ikke minst gledesspreder. Med sine gode egenskaper skapte hun et godt arbeidsmiljø rundt seg. Da hun ble leder for kontortjenesten utmerket hun seg raskt som en god sjef. Hun ledet på en lun måte, var trygg, tydelig og hadde evne å si fra på en pen måte slik at alle følte seg ivaretatt. Sommeren 2009 ble hun bedt om å overta som leder for deler av kontortjenesten også i Tromsø og begynte å pendle til Tromsø hver uke. Hun opplevde det som en berikelse å ha så mange flotte medarbeidere i UNN. Det siste året hadde hun en sentral rolle i ny organisering av seksjonen og skulle nå begynne i en strategisk lederrolle og utvikle kontorfaget. Hun gledet seg stort over de nye lederutfordringer som ventet i Beskjeden om at vi hadde mistet Wenche i en meningsløs trafikkulykke 7. januar kom som et sjokk. Det har gått hard inn på oss alle og våre tanker går først og fremst til Robin og Frank, hennes to gutter som hun ofte fortalte om med stjerner i øynene. Vi har fått lov å lære å kjenne Wenche og tenker tilbake på årene med henne i dyp takknemlighet. Du har lært oss så mye, gitt oss gode opplevelse og minner og disse tar vi med oss på veien videre. Vi skal fortsette der du måtte forlate og på den måten vil du alltid være med oss. Vi lyser fred over Wenches minne. Susann Bäckström, leder Kliniske systemer/felles kontorsenter Minneord - Inger Larsen Inger Larsen ble brått og tragisk revet bort fra oss i den forferdelige trafikkulykken i Lavangsdalen. Vi står igjen i sjokk og savn etter å ha mistet en av våre dyktige og erfarne ledere, og en god og omsorgsfull kollega. Inger var en liten dame, men som leder var hun stor og hun etterlater seg et tomrom det ikke blir lett å fylle, både i medisinsk avdeling i Narvik og ved Medisinsk klinikk. Inger var aldri redd for nye utfordringer. Hun begynte som hjelpepleier på operasjonsstua i Narvik allerede i 1966 og tok etter hvert sykepleierutdanning. Hun hadde planlagt å spesialisere seg, men da hun trengtes som leder, tok hun tak, og har siden 1996 hatt ulike lederfunksjoner i medisinsk avdeling. Høsten 2008 deltok hun på Nasjonalt topplederprogram for spesialisthelsetjenesten. Pasientens ve og vel sto sentralt for Inger, både som hjelpepleier, sykepleier og som leder. Inger var utholdende gjennom mange omstillinger og hadde en usvikelig tro på at alt ordner seg. Hun hadde de fleste «trådene» i sin hånd og hadde god kontroll. Hun var et fredelig menneske, men kunne også være bestemt, - da alltid på en myk måte. Inger hadde et godt humør og en god latter. Hun tok seg alltid tid til sine medarbeidere, både gjennom samtaler og råd og gjennom å delta på samlingsstunder i avdelingen. Alle nye medarbeidere og turnusleger tok hun imot på en slik måte at de følte seg velkomne og fant seg godt til rette. Hun var genuint opptatt av hvordan medarbeiderne hadde det. Hun ville alles beste og var på mange måter en morsskikkelse. Vi er mange som føler oss tomme og triste etter Ingers bortgang. Inger var også svært opptatt av barn og barnebarn, hun var en aktiv og sprek bestemor som var glad i frilufts- og hytteliv. Våre tanker går til hennes nærmeste familie og venner, og til alle våre kolleger som stod Inger nær. Vi vil minnes Inger og hennes gjerning i takknemlighet og lyser fred over hennes minne. På vegne av Medisinsk klinikk. Markus Rumpsfeld Klinikksjef

6 6 PINGVINEN JANUAR 2011 Hovedsak Hastegradsprosjektet Godt i gang med forbedringer Når vi forbedrer akuttmottaket, så vil det ha positive ringvirkninger for veldig mange avdelinger i sykehuset. Derfor er det viktig å investere tid og ressurser på Hastegradsprosjektet, forteller prosjektleder Inghild Nerland.

7 PINGVINEN JANUAR Akuttmottaket i Tromsø har siden høsten 2009 jobbet med Hastegradsprosjektet. Nå skal de innføre METTS - et verktøy for systematisk hastegradsvurdering, slik at de sykeste pasientene får hjelp først. Roy-Morten Østerbøl TEKST Marius Fiskum FOTO De siste årene har antallet pasienter økt ved akuttmottaket, og det har blitt mer opphopning av pasienter på ettermiddag og kveld. I tillegg har variasjonen i sykepleiernes og legenes vurdering av hastegrad blitt for stor. Hovedpoenget med å innføre METTS handler om kvalitetssikring og bedre sikkerhet for øyeblikkelighjelp-pasienter. Pasientene må sorteres i forhold til hvem som trenger undersøkelse og behandling raskt og hvem som kan vente. Vi har allerede lang og god erfaring med tre ulike hastegrader i blant annet AMK og ambulansetjenesten, sier Jon Mathisen, sjef for Akuttmedisinsk klinikk. Hastegradsprosjektet er mer utfordrende enn andre pasientforløpsprosjekt, fordi det involverer svært mange fagområder ved UNN Breivika, forteller leder av styringsgruppen Marit Lind. Hun legger til at prosjektet kom etter ønske fra de ansatte, og at sykehusledelsen har støttet gjennomføringen fra første stund. Drømmeakuttmottak En fokusgruppe bestående av 25 personer fra ulike fagmiljøer har jobbet med å kartlegge akuttmottakets arbeidsprosesser. De har kommet med sine forbedringsforslag, og de har fått tegne sitt drømmeakuttmottak. Til vår store overraskelse tegnet alle omtrent det samme, sier prosjektleder Inghild Nerland. Hvordan ble det? Akuttmottaket ble tegnet som en stjerne med hele behandlingsteamet i midten. Rett og slett et knutepunkt med visuell oversikt over alle kolleger og ulike typer pasienter. De ønsket et lokale med utstyr og personale lett tilgjengelig; ting skulle ikke være gjemt bak ei dør og flere korridorer. Er det stor forskjellig fra slik det er i dag? Ja, i dag er akuttmottaket delt mellom to korridorer. Den ene inneholder undersøkelsesrom med dører, og når disse lukkes blir pasienten vanskelig å observere for de ansatte. I den andre korridoren ligger ventehallen, hvor pasientene ligger i senger mellom forheng, langt unna vaktrommet forteller Lind. s Hastegradsmetoden METTS (Medical Emergency Triage and Treatment System) Sorteringsverktøy som er utviklet ved Sahlgrenska Universitetssykehus i Sverige Et hjelpemiddel for å identifisere de rette høyrisikopasientene Systematisk sortering basert på kliniske kriterier METTS har fem sorteringsnivå: Rød = livstruende tilstand som krever full monitorering Oransje = overvåkingsbehov som krever full monitorering, men med intervall på 20 minutt, samt tilsyn fra pasientansvarlig sykepleier Gul = standardprosess med kontroller og videre kontroller ved behov Grønn = ingen monitorering, men regelmessig tilsyn av pleier Blå = for pasienter med helt enkle problemstillinger

8 s 8 PINGVINEN JANUAR 2011 Hovedsak Hastegradsprosjektet Med de fysiske rammene vi har, er det ikke sikkert vi kan bygge drømmeakuttmottaket. Men vi ønsker å finne løsninger som er tilpasset forholdene så langt som mulig, sier Mathisen. Nye standarder Akuttmottakets arbeidsprosesser skal bli mer standardiserte ved hjelp av METTS. Når en pasient kommer inn og vurderes som eksempelvis hastegrad rød, så skal det utløse et kjent responsmønster. For at dette skal fungere må forbedringsområdene identifiseres, og flaskehalsene og tidstyvene minimaliseres. I dag mangler vi et felles begrepsapparat, noe som kan føre til at henvisningene blir mangelfulle, sier Nerland og får støtte av Marit Lind. Pasientmeldingene kommer inn på ulike måter. Forskjellige avdelinger og helsepersonell har ikke noe ensartet system for hvordan de skal overlevere informasjon. Viktige beskjeder og meldinger kan overleveres ulikt og bli tolket på forskjellige måter, slik at viktig informasjon kan gå tapt eller bli oversett. Hvor langt har dere kommet? På en del områder er vi fremdeles i kartleggingsfasen. Fokusgruppen har kommet med sine forbedringsforslag. Men i forhold til noen av problemområdene må vi utrede mer, for å være helt sikre på at vi har avdekket de viktigste problemene, sier Nerland. Vi trenger et bedre system for å bli enige om hvem som er de virkelig dårlige pasientene. De mest erfarne legene og sykepleierne vil man helst bruke overalt, men det går jo ikke i praksis, sier overlege ved Akuttmedisinsk klinikk, Svein Are Osbakk. Lever i et spenningsfelt To nye arbeidsgrupper I vinter skal det opprettes to nye arbeidsgrupper: Den ene skal se på behovet for ombygging av akuttmottaket, mens den andre skal utarbeide et forslag til en ny tverrfaglig akuttjournal. Vi har lyktes med å få engasjert sykehusledelsen, og det er lett å motivere de ansatte som står nær pasienten. Utfordringen videre blir å få engasjert avdelingslederne på resten av sykehuset tilstrekkelig. De er viktige for at vi skal få ut de ønskede effektene av prosjektet. Husk at det er cirka pasienter som går i gjennom akuttmottaket i løpet av et år, understreker klinikkleder Mathisen. Når vil dere være i land med prosjektet? Vi tenker at vi skal klare å innføre systematisk hastegradsfastsettelse ved hjelp av METTS før sommeren I første omgang skal vi få orden på de arbeidsprosessene som vil optimalisere bruken av hastegradene, deretter må alle fagfolkene få opplæring og så kan vi ta i bruk systemet ordentlig, sier Nerland. Vi har etablerte systemer for de største og mest alvorlige ulykkene. Nå skal vi lage et system som ivaretar alle de «vanlige» pasientene som kommer inn til akuttmottaket, forklarer Marit Lind. Hun får støtte av Inghild Nerland og Jon Mathisen. Utenfor sykehuset opplever overlege Svein Are Osbakk tydelige ansvarslinjer og stort fokus på tidstyver. Hverdagen inne på akuttmottaket kan derimot oppleves annerledes. Roy-Morten Østerbøl TEKST Marius Fiskum FOTO Akuttmottakets hovedproblem har vært overgangen fra veldefinerte og tydelige ansvarslinjer utenfor huset, til mer uklare ansvarsforhold inne på huset. Oppholdstiden i akuttmottaket kan bli overraskende lang i forhold til transporttid inn til sykehuset, sier Osbakk, som har vært én av initiativtakerne til Hastegradsprosjektet. Han har også vært deltaker i fokusgruppa for prosjektet. Misforhold Ved store ulykker er det gode rutiner for ulike beredskapssystemer på sykehuset. Da er det mobilisering av ressurser og en felles forståelse for at situasjonen er krevende på akuttmottaket. Hvis det skjer en stor ulykke her nå, så vil én av våre mest erfarne kirurger stå klar i døra til å ta i mot pasientene; vedkommende vil ta unna den første sorteringen, og bestemme hvilke pasienter som skal på akuttrommet, operasjonen eller videre til en annen plass. I hvilke type situasjoner er dere mest tjent med et system som METTS? I den daglige driften når vi har mange enkeltpasienter med uavklarte problemstillinger og det er et misforhold mellom behov og til- gjengelige ressurser. I disse situasjonene vil det være gunstig å sortere pasienter med felles språk og begreper, for å kunne bruke ressursene riktigere for den enkelte pasient, sier Osbakk. Han sammenligner det å få inn en øyeblikkelighjelp-pasient med en stafett: Pasienten må overleveres trygt og effektivt fra etappe til etappe. Det er i overleveringene at vi er sårbare, informasjonsflyten rundt disse situasjonene er ikke optimal. Å redusere antall «stafettoverleveringer» og strømlinjeforme informasjonsveier og ansvar kan gi oss en stor gevinst. Forbedringer Akuttmottaket i Tromsø har cirka øyeblikkelighjelp-pasienter hvert år. En forbedring av arbeidsprosessene vil derfor ha stor verdi for mange, men det forutsetter et godt samarbeid på tvers av mange fagfelt og ulike klinikker. METTS blir også et verktøy for de andre avdelingene på sykehuset til å gjøre sine vurderinger og prioriteringer av begrensede ressurser. På «labben» er det for eksempel kjempenyttig å finne ut hvilke prøver som haster mest, eller å få avklart tidlig hvem som bør prioriteres i køen på røntgenavdelingen, sier Osbakk og understreker: Med METTS får vi et godt hjelpemiddel til sortering og tidlig start av mer standardiserte arbeidsprosesser, men det fratar oss ikke ansvaret og muligheten til å gjøre egne vurderinger av enkeltpasienten. En vakthavende lege kan nedskalere eller tilpasse en respons for en pasient hun eller han ser at det ikke er så dramatisk for, etter en medisinsk faglig vurdering. METTS skal være et systematisk sikkerhetsnett for å sikre at vi fanger opp de rette pasientene for en tidlig vurdering. Mål for Hastegradsprosjektet: Å innføre verktøy for hastegradsvurdering av øyeblikkelighjelppasienter i akuttmottaket etter definerte kriterier Sikre ressursstyring ut fra pasientens medisinske behov Å redusere tilfeldig variasjon i pasientvurdering og arbeidsflyt Å innføre et hjelpemiddel for leger og sykepleiere til å prioritere, koordinere og styre egne ressurser Å etablere et felles begrepsapparat for faggruppene Inkludere alle avdelinger og faggrupper som samarbeider med akuttmottaket Dokumentasjon av prosjektets krav til kvalitet, prosess og resultat Skal oppmuntre til et vitenskapelig evaluering av resultatene gjennom et eget forskningsprosjekt

9 PINGVINEN JANUAR Nytt system, ja takk! Sykepleier Ronny Higraff ønsker seg et større og mer samkjørt akuttmottak, siden pasientstrømmen og arbeidsoppgavene bare øker med årene. Roy-Morten Østerbøl TEKST Marius Fiskum FOTO Jeg tror METTS vil bli et godt arbeidsverktøy for oss. Vi har et akuttmottak som er for lite og trangt i forhold til hvor mange pasienter vi har. Til tider er det veldig uoversiktelig her, og da kan det være vanskelig å prioritere de sykeste pasientene. Det er en ubehagelig opplevelse å ha ansvar for pasienter, samtidig som man ligger litt etter hele tiden, forteller Higraff. Han har vært en del av fokusgruppa i Hastegradsprosjektet. Fikk du noen overraskelser? Nei, dessverre, jeg har heller fått flere bekreftelser på at vi ikke er gode nok på en hel del områder. Jeg syns også det er interessant å se at de ulike profesjonene stort sett har ment det samme. Dårlig plass Den største utfordringen vår er bygningsmassen. Vi har alt for få behandlingsrom, ofte kan det ligge opp til pasienter i ventehallen, sier Higraff og forteller om stor ferdsel av både ansatte, pasienter og pårørende som ikke er direkte knyttet til akuttmottaket. Dette skyldes at mange bruker ventehallen som gjennomgang til andre avdelinger, samt at ambulansetjenesten skaper mye trafikk inn og ut av sykehuset. Det må være forferdelig å ligge der som halvveis avkledd pasient mens fremmede folk spaserer forbi deg. Vi har få muligheter til å skjerme dem, men av og til må vi bare begynne med behandling, for vi kan ikke for eksempel la en med brystsmerter bare bli liggende til et rom blir ledig, forteller Higraff. Og så har vi dette med papirmølla vår. Akuttmottaket må forholde seg til absolutt alle de andre avdelingene på huset, som alle har forskjellige rutiner og prosedyrer. En pasient kan være journalført på én måte ved én klinikk, på en annen måte hos en kirurg og på en tredje måte hos en gynekolog. Det sier seg selv at vi hadde unngått en masse arbeid, hvis alle hadde hatt én felles akuttjournal. Mange endringer Da akuttmottaket ble bygd for tjue år siden var det mer stille og rolig ved UNN sammenlignet med dagens forhold. Hva har skjedd? På de ti årene jeg har jobbet her har mye forandret seg, spesielt siden vi har fått en større pasientstrøm, sier Higraff og peker på flere faktorer til dette: Flere overflytninger fra hele Nord-Norge, flere pasienter fra de medisinske avdelingene, flere spesialisttjenester å forholde seg til samt en større andel eldre i befolkning. Den medisinske behandlingen utvikler seg også, vi kan behandle flere pasienter i dag enn tidligere. Øyeblikkelig-hjelpen kommer til oss på ettermiddagen og kvelden. Det er spesielt da vi sliter med mange pasienter og få rom, sier Ronny Higraff, sykepleier på akuttmottaket.

10 10 PINGVINEN JANUAR 2011 postere Rollup Postere Banner Popup Send oss tekst/bilder, så lager våre kreative designere et produkt som vises! sentralbord e-post web Vinterkampanje på Honda CR-V

11 PINGVINEN JANUAR Ledige stillinger ved Universitetssykehuset Nord-Norge Hjelpepleier, Diagnostisk klinikk. Vikariat ved Røntgenavdelingen Tromsø. Kontakt: Geir Ingebrigtsen, tlf Psykiatrisk sykepleier/sykepleier, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Alderspsykiatrisk avdeling. Kontakt: Margit Måsø, tlf Geriatrisk sykepleier, Medisinsk klinikk. Fast stilling ved Medisinsk sengepost, Indremedisinsk avdeling - Narvik. Kontakt: Ove Laupstad, tlf Sykepleier, Medisinsk klinikk. Vikariat i 50% stilling ved Medisinsk sengepost, Indremedisinsk avdeling - Narvik. Kontakt: Ove Laupstad, tlf Laboratoriekonsulent, Diagnostisk klinikk. Vikariat i 70% stilling i NOKLUS, Laboratoriemedisin Tromsø. Kontakt: Rita Kristoffersen, tlf , Jan Brox, tlf eller Grethe Johnsen, tlf Sykepleiere, Nevro- og ortopediklinikken. Faste stillinger og vikariater ved Nevrologisk avdeling. Kontakt: Hanne Sætermo, tlf / Psykologspesialist/psykolog, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Voksenpsykiatrisk poliklinikk, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Åshild Vangen, tlf Kontorfagarbeider, Allmennpsykiatrisk klinikk. Vikariat ved Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn. Kontakt: Annie Thomassen, tlf Fysioterapeut, Rehabiliteringsklinikken. Fast 50% stilling og vikariater i 100% stilling ved Fysioterapiseksjonen, Terapeutavdelingen. Kontakt: Anne Ringheim, tlf eller Sissi Karlstrøm, tlf Ambulansearbeider, Akuttmedisinsk klinikk. Fast stilling og vikariat ved Ambulansestasjon Finnsnes. Kontakt: Knut Sæbbe, tlf Rådgiver, HR-senteret. Fast stilling ved HR-utvikling. Kontakt: Kari Brøndbo, tlf / eller Berit Antonsen, tlf / Operasjonssykepleiere, Operasjons- og intensivklinikken. Fast stilling og vikariater ved Anestesiog operasjonsavdelingen - Harstad. Kontakt: Kari Tøshaug, tlf Fagsykepleier, Operasjons- og intensivklinikken. Fast stilling med driftsansvar ved Sterilesentralen, Anestesi- og operasjonsavdelingen Harstad. Kontakt: Kari Tøshaug, tlf Fagsykepleier, Operasjons- og intensivklinikken. Fast stilling med stedfortrederfunksjon, Anestesi- og operasjonsavdelingen Harstad. Kontakt: Kari Tøshaug, tlf Sykepleier, Medisinsk klinikk. Fast 50% + vikariat 50% stilling ved dialysen, Nyremedisinsk seksjon - Sykepleieavdelingen Tromsø. Kontakt: Rita I. Johansen, tlf eller Anne-Grethe Johnsen, tlf Psykologspesialist/psykolog, Rus og spesialpsykiatrisk klinikk. Fast stilling ved Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordforebygging (RVTS Nord) i samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter for Nord-Norge (TkNN). Stillingen er organisatorisk plassert i UNN. Kontakt: Elin Hartvigsen, tlf / , Sigrid Tonstad, tlf / , Jan Bergdahl, tlf eller Ivar Espelid, tlf Kreftsykepleier, Kirurgi-, kreft- og kvinnehelseklinikken. Fast stilling ved Kreftpoliklinikken. Kontakt: Gerd Helene Thomassen, tlf eller Turid Kristiansen, tlf Helsesekretærer, Rehabiliteringsklinikken. Fast stilling og vikariater ved kontortjenesten, Tromsø. Kontakt: Mona-Lisa Olsen, tlf Sykepleier, Akuttmedisinsk klinikk. Vikariat i 75% stilling ved Akutten, Harstad. Kontakt: Sissel Annie Olsen, tlf Fullstendige annonsetekster, søknadsfrister og ytterligere opplysninger finner du på evt. BSU - BOLIGSPARING FOR UNGDOM Drømmer du om en gang å eie din egen bolig? Nå kan du åpne BSU-konto på snn.no Du som er under 34 år kan spare inntil kroner i året. For hvert år du sparer får du 20 prosent av sparebeløpet i fradrag på skatten, inntil kroner i året. For å få skattefordel må pengene brukes til kjøp av ny bolig eller nedbetaling av lån til bolig. BSUkontoen må opprettes før den aktuelle boligen kjøpes. Sparing i bank gir trygghet og forutsigbarhet. Bank. Sparing. Og deg.

12 12 PINGVINEN JANUAR 2011 AKTUELT Trening mot hetetokter Sameline Grimsgaard (t.v.) og Merethe Kumle (t.h.) har inngått et samarbeid med Åse Kristoffersen på Studio Pilates. Studien skal undersøke hvorvidt trening kan lindre plager med hetetokter hos kvinner i overgangsalderen. Mer enn 60 prosent av kvinner i overgangsalderen er plaget av hetetokter. Nå skal forskere ved UNN Tromsø undersøke hvorvidt fysisk aktivitet kan redusere plagene. Frank Lande TEKST Marius Fiskum FOTO Ifølge Sameline Grimsgaard og Merethe Kumle ved Klinisk Forskningssenter på UNN, kan plager i forbindelse med overgangsalderen være et stort problem for dem det gjelder. Hormontilskudd i form av tabletter eller plaster er en effektiv behandlingsmetode, men det er dokumentert at langtidsbruk øker risikoen for brystkreft og hjerte-karsykdom. Dette gjør at mange kvinner ikke ønsker å bruke hormonpreparater mot plagen, og mange leter etter alternativer til hormonbehandling. Det å trene mer og å bruke avspenningsteknikker er råd som stadig gis mot denne typen plager, men det vitenskaplige grunnlaget for rådene er svakt, sier Sameline Grimsgaard, leder for Klinisk Forskningssenter. Vi ønsker å komme i kontakt med kvinner i overgangsalderen som er plaget med hetetokter. Det er gjennomført få studier, og de er for små til å påvise eventuelle effekter av fysisk aktivitet. Vi skal derfor studere kort- og langtidseffekter av et individtilpasset fysisk treningsprogram i en randomisert kontrollert studie vi har kalt WHAT-studien. Personlig trener «WHAT» står for Women, Hot-flushes, Activity Trail. At studien er randomisert betyr at man skal dele de 50 deltakerne inn i to grupper gjennom loddtrekning: 25 kvinner skal gjennomgå tre treningsøkter i uka i 16 uker, mens den andre gruppa skal leve som normalt i samme tidsperiode. Deretter skal man sammenligne de to gruppene for å se hvorvidt treningen har hatt noen effekt. Vi ønsker å komme i kontakt med kvinner i overgangsalderen som er plaget med hetetokter. De skal ikke være spesielt fysisk aktive, men de må ønske å begynne å trene, sier Grimsgaard. Åse Kristoffersen er treningsinstruktør og forskernes samarbeidspartner ved Studio Pilates i Storgata i Tromsø. Vi legger opp til at treningsprogrammet skal være individuelt tilpasset. Gjennom en samtale vil jeg finne ut hva slags forhold de har til trening, særlig med tanke på motivasjon. Vi har mange forskjellige treningstilbud på ulike nivå, og jobben min blir å styre dem inn i den gruppen som passer den enkelte best, sier Kristoffersen. Jeg tror det er viktig å få fram at treningen vil være individtilpasset. Dét innebærer at den enkelte får et treningsprogram som er skreddersydd for henne, så man trenger ikke være redd for at man er i for dårlig form til å delta i studien, sier Merethe Kumle. Pilotstudie Studien har to mål: Et kortsiktig som skal se nærmere på plager med hetetokter, og et langsiktig som skal få kvinner i overgangsalderen i aktivitet. Vi skal følge dem opp etter et års tid, og hvis vi finner varige endringer i aktivitetsnivået deres så har vi jo gjort noe bra for disse kvinnene, sier Grimsgaard. For en del av dem som har mye plager i forbindelse med overgangsalderen kan den oppleves som anstrengende, men for mange er den uten komplikasjoner. Det er store variasjoner på hvor lenge plagene varer, alt fra noen få måneder til flere år. Vi prøver å vri det til noe positivt, å vise at her har man muligheten til å gjøre noe som er bra både for de konkrete plagene du har akkurat nå og for helsen din på sikt. Dette er en pilotstudie og dens primære hensikt er å se om dette opplegget fungerer. For med kun 25 personer i hver gruppe vil man ikke ha tilstrekkelig statistisk styrke til å si noe sikkert. Hvis pilotstudien fungerer, ønsker Grimsgaard og Kumle å gjennomføre en større studie med kvinner fra ulike steder i hele Norge. Dette er uansett en gavepakke til de som er i målgruppen vår. Man kan rekrutteres inn i et skreddersydd treningsopplegg og få trene her i vår uten at det koster noe som helst, sier Grimsgaard. WHAT-studien (Women, Hot-flushes, Activity Trail) Hvis du ønsker å delta i studien, ta kontakt med studiekoordinator Sissel Andersen på tlf: eller på e-post:

13 PINGVINEN JANUAR Internasjonalen NY SPALTE: I hvert nummer framover vil Pingvinen presentere en utenlandsk UNN-medarbeider. Fin Flyt Christoph Michael Wahl er fra Tyskland og har bodd i Tromsø i to år. Hvis han ikke er å finne på nevrologisk avdeling ved UNN, så er han antakeligvis på fjellet. Frank Lande TEKST OG FOTO Christoph Michael Wahl sitt favorittsted i Tromsø er Flyt. Favorittstedet mitt i sentrum er Flyt. Det er møtestedet for mange toppturer, og et sted for folk som er glade i å være utendørs. Du liker deg på fjellet? Ja, det har jeg alltid gjort. Det er ikke så mange steder jeg ikke har vært i området rundt Tromsø. Jeg liker å finne nye topper å gå på, og legge ut bilder og rutebeskrivelser på skibloggen min, Toppturmania. Jeg er også veldig glad i å padle havkajakk, men jeg er så opptatt av skiturer på vinteren, at kajakken kun blir brukt om sommeren. Hvor er du fra? Jeg kommer fra Tyskland, men jeg skal vel si at jeg er fra Bayern. Vi oppfatter oss selv som i en fristat, hehe. Jeg har bodd i forskjellige byer, i nærheten av Munchen. Når flyttet du hit? Jeg og min kone, Claudia, flyttet hit for to år siden, men først til Mosjøen for fire år siden. Hva synes du om Tromsø? Det er en fin by. Etter tyske forhold er det en relativt liten by, men jeg synes det er veldig behagelig. Det er akkurat passelig med folk her, mange utesteder og et godt kulturtilbud. Hvorfor flyttet dere til Norge? Det var naturen som tiltrakk meg. Vi går på skiturer, fjellturer og padler kajakk sammen. Jeg hadde fast stilling i Tyskland også og trivdes godt der, men hadde lyst til å dra til et annet land, til et sted hvor det var fjell. Jeg vurderte også Sveits og Østerrike, men så kom jeg over en stillingsannonse i et tysk legetidsskrift hvor sykehuset i Mosjøen utlyste ledig stilling som overlege, og da tenkte jeg, hvorfor ikke? Var det vanskelig å lære seg norsk? Det var tøft de første månedene. Sykehuset i Mosjøen organiserte et lynkurs i norsk for meg, så jeg fikk språket presset inn i hodet i løpet av et par intensive måneder. Navn: Christoph Michael Wahl Fra: Tyskland Tid i Tromsø/Harstad/Narvik: To år Stilling ved UNN: Overlege på nevrologisk avdeling, Nevromuskulært kompetansesenter. Hva er det beste med Tromsø: Hav og bratte fjell. Hva er det verste med Tromsø: Bilistene. Jeg har aldri opplevd så mange aggressive bilister som ikke tar hensyn til fotgjengere og syklister. Hva jobber du med her? Jeg er overlege på nevrologisk avdeling. Jeg var overlege og spesialist i nevrologi også i Tyskland, og var godkjent spesialist da jeg kom til Norge. Jeg er nå fagansvarlig for Nevromuskulært kompetansesenter her ved UNN. Er det noe som er annerledes her i forhold til sykehus i Tyskland? Det er alltid små forskjeller når man begynner å jobbe ved et nytt sykehus, det er det også om man bytter arbeidsplass innad i samme land. Noe som kanskje er spesielt annerledes og uvant her, er norsk møtekultur, haha! Hva i alle dager sikter du til? Det prates mye, men tas veldig få konkrete beslutninger, synes jeg. Hvordan er det å være utlending ved UNN? Det er helt klart visse utfordringer ved å være utlending. Selv om man etter hvert snakker ganske godt norsk, så blir man oppfattet annerledes enn når man er født her i Norge. Så jeg har hatt noen rare opplevelser, men det må en nok bare regne med når man flytter til et annet land. Generelt er atmosfæren overfor utenlandske medarbeidere veldig god her ved UNN, og man blir raskt integrert.

14 14 PINGVINEN JANUAR 2011 AKTUELT Utvekslingskirurger Palestinerne Mohammed El Ron og Abu Hassan Awad hospiterte ved UNN Tromsø i fjor høst. De fikk med seg ny kunnskap om kolorektal kirurgi, avdelingsstrukturer og mørketid. Frank Lande TEKST OG FOTO Utvekslingen kom i gang etter at Mads Gilbert var hos oss i Gaza, og så at vi hadde behov for spesialistkompetanse, sier Mohammed El Ron. Mona Stedenfeldt, senterleder ved Kompetansesenter for inkontinens og bekkenbunnsykdom, var selv på hospitering ved Shifasykehuset i fjor og organiserte de to kirurgenes opphold ved UNN Tromsø i fjor høst. I utgangspunktet skulle El Ron og Awad ha vært her på hospitering våren 2010, men oppholdet måtte utsettes på grunn av forsinkelser i papirarbeid som Mohammed El Ron (t.v.) og Abu Hassan Awad har tilbrakt tre måneder ved UNN i fjor høst. De ankom Tromsø 15. september og dro hjem igjen 4. desember. skulle gjøre det mulig for dem å komme seg ut av Gaza. Vi har vært under okkupasjon de siste fem årene, og har ikke hatt mulighet til å dra på internasjonale kongresser eller seminarer. Men nå kom vi oss hit og det har vært veldig lærerikt. Ny innsikt Under ledelse av Rolv-Ole Lindsetmo, overlege ved gastrokirurgisk avdeling, deltok El Ron og Awad på flere operasjoner. Vi lærte noen nye prosedyrer, hovedsakelig innen kolorektal kirurgi, altså operasjoner i tarm, rektum og anus. Gjennom å assistere og være vitne til mange slike operasjoner, er det nå lettere for oss å gjøre det på egen hånd, sier Abu Hassan Awad. Vi har måttet sende visse pasientgrupper til Egypt. Dette er uheldig for pasientene, men det har vært uunngåelig fordi vi ikke har hatt den nødvendige kompetansen eller utstyret. Med den nye kunnskapen vil vi kunne gjennomføre flere prosedyrer i Gaza by, sier El Ron. Gjennom å følge kirurgene ved UNN, har de to også fått se hvordan sykehuset i Tromsø er organisert. Vi har fått øynene opp for noen administrative løsninger som vi ønsker å innføre på vår egen arbeidsplass. Måten avdelingene er organisert på her, hvor man bruker fargekoder på ulike team for å gjøre det enklere for de ulike gruppene til å jobbe sammen, er ett av flere organisatorisk hjelpemiddel vi vil ta med oss til Shifa-sykehuset, sier Awad. Mørketid Det er første gang Awad og El Ron er så langt nord på kloden, og de synes ikke det var så lett i begynnelsen. Vi syntes det var veldig rart da vi kom hit, sier Awad, og fortsetter: Da vi spaserte omkring etter jobb, var det ingen mennesker i gatene. Men etter hvert som vi ble kjent med folk og invitert med på ting, så forandret det seg. Vi oppdaget at det skjedde mye her i byen, men at noen måtte hjelpe oss med å finne fram til det. Hva synes dere om mørketida? Mørketiden var vanskelig, og noen ganger sov jeg to, tre ganger i løpet av én dag, sier El Ron. En åpning i muren Med telemedisinsk verktøy skal man oppnå bedre kommunikasjon mellom fire rehabiliteringssentre i Palestina. Frank Lande TEKST OG FOTO I 2006 startet arbeidet med å etablere det første telemedisinske rehabiliteringsnettverket i Palestina, sier Eirik Øvernes ved Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST). Det treårige prosjektet ble avsluttet i desember 2009, og Øvernes er prosjektleder for videreføring av arbeidet. Målet er å bedre kommunikasjonen mellom fire rehabiliteringssentre: I Ramallah, Betlehem, Jerusalem og Gaza. Det første prosjektet møtte store utfordringer på grunn av okkupasjonen, både fordi det ble vanskelig å få utstyret innført i Palestina, og på grunn av ustabil teknisk infrastruktur. De praktiske utfordringene påvirket framdriften i prosjektet, og det ble mindre tid til å forankre selve innholdet i tjenesten. Vi vil i tre år framover bygge videre på de avtalene som allerede er etablert, samt videreutvikle den nettbaserte læringsportalen, sier Øvernes. Stor overføringsverdi Stig Karoliussen og Øvernes var i Palestina i november for å få en statusoppdatering på det tekniske utstyret. Det nettbaserte læringsinnholdet, nettkurs utviklet i samarbeid med Sunnaas sykehus HF, fungerer veldig bra, men videokonferanser stiller høyere krav til teknisk infrastruktur. Vi skal teste linjer, stabilitet og forsøke å finne ut når på døgnet det er best å kjøre videokonferanser, sier Karoliussen. Senteret i Gaza er veldig isolert, så det er et stort behov for å bruke teknologi til å åpne opp muren. I tillegg vil dette prosjektet kunne ha stor overføringsverdi til andre fagområder. Hvis man ser at man klarer å få dette til å fungere innenfor ett fagfelt, så er avstanden kortere for de neste som ønsker å gjøre det samme, sier Øvernes. Eirik Øvernes (t.v.) og Stig Karoliussen ved NST jobber for å åpne opp muren i Gaza med telemedisinsk utstyr.

15 PINGVINEN JANUAR AKTUELT ELIN-k betyr bedre kommunikasjon Den elektroniske tidsalder inntar kommunikasjonen mellom sykehusene og den kommunale pleie- og omsorgtjeneste. Gro Wangensteen og Ola Iversen ved UNN ser frem til å kunne kommunisere elektronisk med pleie- og omsorgstjenesten i Tromsø kommune. Viktor Enoksen TEKST OG FOTO Elektronisk kommunikasjon er en selvfølge for de fleste av oss, men kommunikasjonen mellom pleie- og omsorgstjenesten i kommunene og landets sykehus foregår fortsatt via telefon, fax og papirpost. Det har i årevis vært elektronisk kommunikasjon mellom sykehusene og legekontorene, men det samme gjelder ikke den kommunale pleie- og omsorgstjenesten. Ansatte på sykehuset må for eksempel ringe etter hjemmesykepleiere, som nesten alltid er opptatt eller ute på oppdrag. Når vi først får tak i dem så noterer vi ikke alltid ned alt vi snakker om på grunn av tidspress og detaljenivå, sier prosjektleder for ELIN k prosjektet ved UNN, Gro Wangensteen. Raskere utskrivning Med ELIN k kan ansatte ved UNN sende elektronisk melding fra deres pasientjournalsystem til det kommunale pasientjournalsystemet. Meldingene har en interaktiv funksjonalitet som gjør det mulig for toveis kommunikasjon, forklarer Wangensteen. Hittil har det vært slik at når en pasient er klar til å skrives ut fra UNN, så kan det gå en hel uke før det blir registrert hos kommunen, fordi meldinga går via papirpost og skal stemples inn som mottatt i kommunenes sakssystem. Med elektroniske kommunikasjon vil utskrivingsprosessen gå mye raskere, da kommunen får beskjed øyeblikkelig via ELIN k meldinger, sier sykepleier og prosjektleder ved slagenheten, Ola Iversen. Utprøvningsprosess To enheter ved UNN, alderspsykiatrisk døgnbehandling og nevrologisk sengepost, er i gang med utprøving av elektroniske meldinger. Utbredelse til alle enheter i sykehuset vil skje i løpet av 2011 når prosjektet er evaluert og godkjent. Et nasjonalt system tar tid å få på plass, fordi kommunene og sykehusene opererer med ulike elektroniske pasientjournalsystem for sine brukere, samt at det er strenge krav til sikkerhet og personvern. Journalsystemleverandørene må også forholde seg til nasjonale kravspesifikasjoner for at systemene skal kunne snakke sammen, og innholdet i meldingene skal komme fram uten feil, sier Wangensteen. Erfaringene fra ELIN k fase 1, som er elektronisk kommunikasjon mellom fastlegetjenesten og pleie og omsorgstjensten i kommunen, har vært veldig bra. Selv om det blir en stund til dette omfatter hele sykehuset, så tror jeg det blir positivt for de to enhetene som er med i pilotprosjektet, sier Wangensteen, og får støtte fra Iversen. Vi ser veldig frem til å få dette på plass i vår sengepost. ELIN k står for ELektronisk INformasjonsutveksling i kommunene, og er et nasjonalt prosjekt i regi av Helsedirektoratet. UNN og Tromsø kommune er én av fem deltakere i Norge som er med på utprøvingen av meldingene som prosjektet har utviklet og testet. Prosjektet er nå i fase to, som består av å utvikle meldinger knyttet til samhandling når pasienter med kommunale pleieog omsorgstjenester blir lagt inn på sykehus. Kjempegave til UNN-forskning Direktør Tor Ingebrigtsen og Anne Husebekk, leder av Fag- og forskningssenteret fram til desember 2010, tok imot pengegaven fra «eldregeneral» Simon Strøm. Foto: Jan Fredrik Frantzen, UNN. Simon Strøm, som i Tromsø er kjent som «eldre-generalen», har hatt et livslangt forhold til sykehuset i Tromsø. Nå har han donert et større beløp til forskningen ved UNN. Pengene skal gå til forskning på hans hjertebarn: Hjerte-karsykdommer, nyresvikt, kreft og lungesykdom. Du kan si jeg har fått en del pasienterfaring. Både min og kona sin familie har vært rammet av mye sykdom og de fleste har gått bort, så denne donasjonen var alt bestemt før min kone døde. Sykehuset har vært min store hjelp og støtte og jeg føler 100 prosent trygghet og tillit til alle de fantastiske menneskene som jobber der. Dialyseavdelingen ble på en måte som min nye familie mens jeg ventet på transplantasjon, forteller Strøm. Første gang Strøm var i kontakt med sykehuset var i Da var han 5 år gammel. Drøyt ti år seinere ble han lagt inn med tuberkulose og lå på sykehuset et helt år. Sykdommen ble han frisk av og Strøm kom tilbake til sykehuset mange år senere i en helt annen rolle, som styremedlem og styreleder i perioden 1984 til 1988.

16 16 PINGVINEN JANUAR 2011 Hjertevarmeren Hotell i Tromsø Christina Mathisen begynte å gi blod som 20-åring. Men etter 43 år og en hofteoperasjon var det slutt i Da begynte hun å gi andre gaver fra hjertet: ullvotter. Gunstige kurs- og konferanselokaler Ypperlig for turgrupper/idrettslag Da jeg kom med en pose votter til blodbanken i Hammerfest første gangen i 2006 spurte de om jeg skulle gi blod. Nei, jeg skal gi votter. Du kan tro de ble overrasket, flirer Mathisen mens strikketøyet går. Hun visste at det var flere blodgivere i blodbanken i Hammerfest som hadde etterlyst votter i gave. Da satte hun i gang, oppmuntret av ektemannen. Dermed har det blitt over hundre par ullvotter til trengende blodgivere i Finnmark, og etter at hun begynte med behandling ved UNN i Tromsø for et drøyt år siden har hun varmet frosne Tromsø-hender også. Jeg kommer aldri med mindre enn tolv par i slengen og jeg gir meg ikke enda. Dette forlenger livet, det gir livskraft. Det er en gave fra hjertet, forteller 67-åringen fra Snefjord i Finnmark. Rimeligst i fylket? Vi har kuttet prisene Gratis parkering også for turbusser Gratis oppkobling til trådløst nettverk Nylig oppusset HOS OSS ER DET HYGGELIG Å BO! Sydspissen Hotell Strandveien 166, 9006 Tromsø Telefon: Toyota Auris HSD og Prius. Toyota fullhybrider Auris HSD på veien og Prius. mot nullutslipp. To fullhybrider på veien mot nullutslipp. Auris HSD fra ,- * Forbruk fra 0,38 l/m utslipp fra 89 g/km Auris HSD fra ,- * teknologi *Veil pris inkl. fra frakt- 13 år lev og reg.omk tre generasjoner kr,- Avbildet modell med kan Prius, ha ekstrautstyr. har vi nå Med utvidet forbehold hybridtilbudet om trykkfeil Prius fra ,- * Forbruk 0,39 l/m utslipp fra 89 g/km Prius fra ,- * Forbruk fra 0,38 l/m utslipp fra 89 g/km Forbruk fra 0,39 l/m utslipp fra 89 g/km Det ligger i Toyotas grunnfilosofi, Kaizen, at alle ting alltid kan gjøres bedre. vårt med Auris HSD. I fremtiden vil vi introdusere enda flere. HSD-teknologien er Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, Det teknologi ligger i fra Toyotas 13 år og grunnfilosofi, tre generasjoner Kaizen, med at Prius, alle ting har vi alltid nå utvidet kan gjøres hybridtilbudet bedre. vårt økokjøring med Auris og HSD. Toyotas I fremtiden miljøengasjement vil vi introdusere på outslipp.no enda flere. HSD-teknologien er Dette er drivkraften mot vårt mål om å skape utslippsfrie biler. Med erfaring og unik for Toyota og Prius er verdens mest kjøpte hybridbil. Finn ut mer om HSD, økokjøring og Toyotas miljøengasjement på outslipp.no *Veil pris inkl. frakt- lev og reg.omk kr,- Avbildet modell kan ha ekstrautstyr. Med forbehold om trykkfeil Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Tromsø AS, Karosseriavd., Hansjordnesgata 1, 9009 Tromsø Harila Tromsø AS, Skattøraveien 44, 9291 Tromsø Harila Åpent: Tromsø man-ons AS, , Karosseriavd., tors Hansjordnesgata , fred 1, , 9009 Tromsø lør Åpent: man-ons , tors , fred , lør

17 PINGVINEN JANUAR

18 18 PINGVINEN JANUAR 2011 FORSKNING Forskjellsbehandling Tall fra perioden viser at pasienter med endetarmskreft fikk ulik behandling basert på bosted og kjønn. I dag skal tilbudet være likt for alle. Frank Lande TEKST OG FOTO I 1993 ble det opprettet et nasjonalt kvalitetsregister (Rektumcancerregisteret), hvor man begynte å registrere alle pasienter med endetarmskreft. Registeret inneholder blant annet informasjon om hva slags kirurgisk inngrep som ble gjort, hvorvidt det ble gitt strålebehandling og om pasienten fikk tilbakefall eller spredning. Foranledningen for opprettelsen av kreftregisteret var innføringen av en ny operasjonsteknikk som vi kaller TME (total mesorectal excision). Kort fortalt handlet det om å skjære bort mer vev rundt svulsten enn vi hadde gjort tidligere, noe som førte til at langt færre pasienter fikk tilbakefall, sier Marit Helene Hansen. Hun er overlege ved gastrokirurgisk avdeling i Tromsø, og disputerte i fjor med tre artikler basert på tall fra det nasjonale Rektumcancerregisteret i perioden Geografiske forskjeller I en artikkel undersøkte Hansen hvordan behandlingstilbudet til pasienter med endetarmskreft var fordelt utover landet. Jeg delte pasientene inn i ulike grupper basert på bostedskommune og om de tilhørte et lokalsykehus med eller uten stråletilbud. Resultatene viste at de pasientene som tilhørte et lokalsykehus som hadde stråletilbud, fikk mer strålebehandling og færre tilbakefall enn de pasientene som tilhørte et lokalsykehus uten stråletilbud. Pasienter med endetarmskreft som bodde i nærheten av et sykehus med strålemaskin fikk altså bedre behandling enn de som bodde langt unna. I dag har praksisen heldigvis gjennom- Prosent Tidligere fikk pasienter med endetarmskreft ulik behandling basert på bosted og kjønn. I 2005 ble det innført nasjonale strålekriterier som skal sørge for lik behandling til alle pasienter menn kvinner Figur 1. Kjønnsforskjell i bruk av preoperativ strålebehandling hos pasienter som ble rektumamputert pga. endetarmskreft i perioden

19 PINGVINEN JANUAR gått en utvikling og endret seg. Resultatene fra denne perioden har blant annet ført til at man har endret de nasjonale retningslinjene for strålebehandling slik at flere som trenger det nå får stråling. Kjønnsforskjeller I tillegg til den geografiske forskjellsbehandlingen, viste tallene også at hos pasienter som fikk fjernet hele endetarmen (rektumamputerte), ble strålebehandling sjeldnere iverksatt hos kvinner enn menn. I samme gruppe var det også flest tilbakefall hos de kvinnelige pasientene. Én av forklaringene på denne ulikheten er at den preoperative utredningen var dårligere før enn den er nå. Menn har trangere bekken, så en svulst vil virke større, mer fastgrodd og langtkommet når man undersøker den, og dermed kan det tenkes at man vil iverksette strålebehandling. Fordi kvinners bekken er videre, vil en like stor svulst være mer bevegelig og dermed virke mindre og ikke så langtkommet. Hansen tror at klinikere som har vurdert kvinnelige pasienter derfor har vurdert svulsten som mindre enn den faktisk var, og konkludert med at strålebehandling ikke var nødvendig. Stråling til alle som trenger det Før 1993 var sjansen for tilbakefall for pasienter med endetarmskreft på rundt 30 prosent. Etter at norske kirurger begynte å ta i bruk den nye teknikken over hele landet ble sjansen for tilbakefall umiddelbart redusert til 15 prosent. I samme periode som tilbakefallsfrekvensen begynte å synke, tok vi også i økende grad i bruk strålebehandling på våre pasienter. Vi visste allerede fra internasjonale studier at strålebehandling har signifikant betydning for tilbakefall, men nå fikk vi det bekreftet også i Norge, forteller Hansen. Tidligere var kriteriene for strålebehandling at svulsten skulle ha spredd seg i en slik grad at den var fastvokst i naboorganene eller bekkenveggen. Man kjente på svulsten med fingeren, og hvis den virket bevegelig så besluttet man at stråling ikke var nødvendig, men pasienten kunne gå rett til operasjon. I 2005 innførte man nye landsomfattende strålekriterier, og vi har også fått på plass en mye bedre utredning av pasientene i forkant av operasjonen, sier Hansen. I dag er strålingstilbudet rettferdig ned til millimeteren: Indikasjonen for å få strålebehandling før operasjon er nå slik at dersom avstanden mellom svulsten og den ytre hinna rundt endetarmen (mesorectalfascien) er kortere enn tre millimeter, så skal pasienten ha strålebehandling. Dette er nasjonale retningslinjer som alle må følge, så jeg håper og tror at stråletilbudet nå er mer likt for alle pasienter. Maria Eklund Thoresen (t.v.) er medisinromansvarlig på intensivseksjonen, mens Margrethe Gravesen (t.h.) har ansvaret for medisinrommet på oppvåkningsseksjonen. Birgith Jørgensen Nerskogen er avdelingsleder. Nytt år nye navn På intensiv- og oppvåkningsavdelingen ved UNN Tromsø har de gitt alle medikamentene nye navn. Frank Lande TEKST OG FOTO Paracetamol er navnet på et virkestoff, og altså det generiske navnet vi nå skal bruke i stedet for merkevarenavn som Paracet, Pinex, Panodil eller Paracetamol «Actavis», sier Birgith Jørgensen Nerskogen, avdelingsleder ved En av de viktigste fordelene ved å foreskrive generisk er at man gjør seg helt uavhengig av produsentens salgsnavn av medisin. intensiv- og oppvåkningsavdelingen. I det nye årets første uke gikk leger og sykepleiere på avdelingen over til å bruke kun generiske navn på medikamentene. Vi har måttet omstrukturere medisinrommene våre. Tidligere var medikamentene organisert alfabetisk etter salgsnavn, men vi har nå gått over til det som kalles ATCsystemet. Der organiseres de etter terapiområder eller organer som legemidlene virker i, samt deres farmakologiske og kjemiske egenskaper. For oss blir det en annerledes måte å tenke på, ettersom vi tidligere har forholdt oss til det navnet legemiddelprodusenten har gitt på medikamentet, sier Nerskogen. Mindre forvirring Patenter på medikamenter varer et visst antall år, og deretter er det fritt fram for flere å produsere det samme medikamentet under ulike salgsnavn. Derfor må de som forskriver medisiner stadig forholde seg til nye salgsnavn, selv om det egentlig er det samme legemiddelet. Det generiske navnet på legemiddelet endrer seg derimot ikke. Fordelen er dermed at de som foreskriver medikamenter slipper å oppdatere seg på hva Apoteket til enhver tid har kjøpt inn, sier Nerskogen. Vi har en gjennomstrømning av rundt 50 pasienter i døgnet, og de skrives ut til andre avdelinger med generiske navn på medisinkurven. Denne generiske ordinasjonen må da følges opp på de ulike postene, og derfor er det viktig for oss at hele sykehuset følger etter, sier hun. Lars Marius Ytrebø er professor II og overlege på intensiv- og oppvåkningsavdelingen. Han tok initiativ til omleggingen da han fant grunn til å tro at de ikke alltid forskrev billigste alternativ, og dermed ikke var lojal overfor LIS-avtalen som alle er pålagt å følge. En av de viktigste fordelene ved å foreskrive generisk er at man gjør seg helt uavhengig av produsentens salgsnavn av medisin. Da er man også bedre i stand til å følge LISavtalen (legemiddelinnkjøpssamarbeidet). Helse Nord har stipulert potensialet for innsparinger til 30 millioner kroner for Som overlege på intensiv ønsket jeg at vi i større grad etterlevde avtalen, sier Ytrebø. Bedre system Farmasøyter ved Apoteket har stått for opplæring i generiske navn for de ansatte ved avdelingen. Vi har laget oversiktslister som viser valgmulighetene når man forskriver et virkestoff, sier apoteker Sidsel Kristiansen. Kristiansen er delaktig i innkjøp av medikamenter, og sier at de fortrinnsvis velger det synonympreparatet som er billigst. Hvis det billigste preparatet som inneholder paracetamol viser seg å være Pinex, så tegner vi en avtale med produsenten av nettopp dét medikamentet. Det betyr at hvis en lege skriver «Paracet» på medisinkurva, så gir vi pasienten Pinex. Fordi det skal dokumenteres hva pasienten får, har legen måttet følge med på innkjøpsavtalene. Når man forskriver det generiske navnet blir det enklere, fordi vi da vet at pasienten får det medikamentet som til enhver tid er på innkjøpslista, sier Kristiansen.

20 20 PINGVINEN JANUAR 2011 BILLETTER:

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital

Utveksling i Danmark. Student: Maiken Aakerøy Nilsen. Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13. Praksisplass: Odense Universitetshospital Utveksling i Danmark Student: Maiken Aakerøy Nilsen Praksisperiode: 15.04.13 07.06.13 Praksisplass: Odense Universitetshospital Som student ved Universitetet i Nordland har man mulighet for å ta del av

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter

1. Evaluering av DeVaVi Fokusgrupper med pasienter og pårørende Dialogmøter med 3 av 5 interkommunale legevakter Konklusjon Vi har flyttet pasientstrømmen fra sentralsykehusnivå til lokalsykehusnivå pasientene har fått et akuttpsykiatrisk tilbud nærmere sitt hjem og lokalmiljø Kvalitative studier 1. Evaluering av

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11.

Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF. Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Organiseringen av pasientforløpsarbeidet på UNN HF Marit Lind, viseadministrerende direktør 29.09.11. Oppdrag som en del av LUO Gjennomført en stor organisatorisk endring i UNN etterpå skulle ny struktur

Detaljer

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen

Roller, ansvar og samhandling. Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen Roller, ansvar og samhandling Konferanse i Mo i Rana 16. og 17.september 2014 Rådgiver Are Eriksen 1 Oppdraget: Fortelle om modellen for samhandling i Midt-Troms og Indre Sør-Troms, mellom kommunene og

Detaljer

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal.

Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Samhandlings- og logistikkprosjekt ved Sørlandet sykehus Arendal. Bakgrunn: Høsten 2014 direktøren utfordrer operasjonsavdelingen i Arendal til å øke effektiviteten på operasjonsstuene. Ligger allerede

Detaljer

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst

Regionale e-helseseminarer 2009. Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst Regionale e-helseseminarer 2009 Bodil Bach Rådgiver e-helse og telemedisin, Helse Sør- Øst TEMA NST hva er det? ehelse/telemedisin? Tjenester Videokonferanse Elektroniske løsninger Tjenester hjem Eksempel

Detaljer

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 )

Framdriftsplan første prosjektår ( viser til søknad av 31 03 2004 ) Oppstart: Figur 1: rådmann Rune Opstad, Lena Røsæg Olsen, Ragnvald Storvoll, Eli Margrethe Antonsen og Bente Ervik Vi hadde oppstart av prosjektet 1.november 2004. Dette var 3 mnd etter planlagt oppstart.

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Administrasjonens møterom D1-707, Tromsø Dato: 20.2.2013 Tid: 9:00 12:00 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad

Detaljer

Informasjonsbrosjyre til pårørende

Informasjonsbrosjyre til pårørende Informasjonsbrosjyre til pårørende Enhet for intensiv Molde sjukehus Telefon 71 12 14 95 Sentralbordet 71 12 00 00 Til deg som pårørende Denne brosjyren er skrevet for å gi deg som pårørende en generell

Detaljer

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO»

SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» SLUTTRAPPORT FRA BJUGN KOMMUNE «VELFERDSTEKNO» Teamet fra Bjugn har bestått av 4 kollegaer fra hjemmesykepleien. Vi er Eli Larsen(hjelpepleier), Lill Eirin Rosø Melum (omsorgsarbeider), Kine Gudmundsen(helsefagarbeider)

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Klinisk etikkomite UNN årsmelding 2011

Klinisk etikkomite UNN årsmelding 2011 Klinisk etikkomite UNN årsmelding 2011 1. Innledning Komiteen har også i 2011, i samarbeid med Direktøren, arbeidet med å forankre KEKs plassering i UNNs organisasjon. Begrunnelsen for å bruke tid på dette

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte

Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Informasjon om hendelsen til pårørende og involverte Trond Boye Hansen Paramedic / Ulykkesgransker Oslo Universitetssykehus Ullevål Ass. Havariinspektør Statens Havarikommisjon for Transport Barn ble skadet

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

Om aviser Kjære Simon!

Om aviser Kjære Simon! t Om aviser Kjære Simon! Aftenposten Morgen - 15.11.2008 - Side: 18 - Seksjon: Simon - Del: 2 Mannen min og jeg sitter hver morgen med avisene og drøfter det som er oppe i tiden. Jeg har i mange år ment

Detaljer

Mann 42, Trond - ukodet

Mann 42, Trond - ukodet Mann 42, Trond - ukodet Målatferd: Begynne med systematisk fysisk aktivitet. 1. Fysioterapeuten: Bra jobba! Trond: Takk... 2. Fysioterapeuten: Du fikk gått ganske langt på de 12 minuttene her. Trond: Ja,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50

Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 Utvalg: Styret ved Universitetssykehuset Nord-Norge HF Møtested: Adm. møterom D1-707 Dato: 16.01.2012 Tid: 09:00-13:50 PRESSEPROTOKOLL Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Merknad Jorhill Andreassen

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr

Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr Utrulling av LEAN i stor skala på UNN v/pasientforløpskoordinator Merete Postmyr mill.kr. Langsiktig utvikling og omstilling UNN vokser Psykiatri Nordre Nordland* Harstad og Narvik Harstad og Narvik 100

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Heisann alle sammen! Nå har det gått noen mnd siden sist nyhetsbrev, så nå er det på tide med noen oppdateringer fra oss her i Nytt Liv. Her i Bolivia startet nytt skoleår i februar, og vi fikk også i

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Reisebrev fra en elektriker på tur

Reisebrev fra en elektriker på tur Reisebrev fra en elektriker på tur Etter en 8 timer biltur. En biltur som seg hør og bør innhold hindu musikk og en unge som veksler mellom og spille på sin lekegitar og spille gameboy med lyden på full

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008

Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 2008 Evaluering av hospitering i SUS og kommunene, høsten 28 Hospiteringsordningen mellom SUS og samarbeidende kommuner I det følgende presenteres resultatene fra evalueringsskjemaene fra hospiteringen høsten

Detaljer

Livet på Hospice Stabekk...

Livet på Hospice Stabekk... Livet på Hospice Stabekk... HOSPICEFORUM NORGE WEDNESDAY, APRIL 27, 2016 Her handler ikke alt om døden. Det handler også om livet. Om små gleder i den tøffeste tid. Om sola som skinner eller duften av

Detaljer

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Krav til ledelse i Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon og pasientmedvirkning

Detaljer

Oversikt over kliniske samarbeidsutvalg (KSU) og andre samarbeidsutvalg/prosjekt mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene opprettet i 2015

Oversikt over kliniske samarbeidsutvalg (KSU) og andre samarbeidsutvalg/prosjekt mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene opprettet i 2015 Oversikt over kliniske samarbeidsutvalg (KSU) og andre samarbeidsutvalg/prosjekt mellom UNN HF og lokalsykehuskommunene opprettet i 2015 (oversikten finnes også under www.unn.no/samhandling. Nye samhandlingsprosjekt

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede

Logo XX kommune. Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Logo XX kommune Delavtale d2) mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Om planer for den akuttmedisinske kjede Revidert juli 2015 Versjon Dato Kapittel Endring Behandlet 2 Juli 2015

Detaljer

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide

Generelt oppsett for endrings- og forbedringsarbeide Samhandling mellom ambulante akutteam og psykiatrisk akuttmottak hvordan få til en kvalitetsforbedring av tjenesten? Kari Gjelstad Prosessleder kvalitetssikring øyeblikkelig-hjelp- og akuttfunksjon Generelt

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer.

Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Erfaringer fra Selvhjelpsgrupper der deltakerne har ulike livsproblemer. Arbeidskonferanse - Selvhjelp Norge Ekeberg 5.februar 2008 Astrid Johansen Senteret er en møteplass for deg som ønsker kunnskap

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram.

Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram. Utviklingsprosjekt: Hvordan redusere turnover av sykepleiere ved Ortopedi- og plastikkirurgisk avdeling. Nasjonalt topplederprogram May-Liss Johansen Tromsø 4. april 2014 Bakgrunn for prosjektet: Ortopedi-

Detaljer

Rapport fra udvekslingsophold

Rapport fra udvekslingsophold Udveksling til (land): Norge Navn: Christina Bruseland Evt. rejsekammerat: Hjem-institution: VIA UC, Campus Viborg Holdnummer: FV09 Rapport fra udvekslingsophold Værts-institution/Universitet: UIA, Universitet

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF

Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn med nyfødtmedisinen i SSHF Arkivsak Dato 20.04.2015 Saksbehandler Nina Hope Iversen Saksframlegg Styre Sørlandet sykehus HF Møtedato 23.04.2015 Sak nr 039-2015 Sakstype Beslutningssak Sakstittel Oppfølging etter fylkesmannens tilsyn

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag

Roller og oppgaver. Psykologer og palliasjon roller og oppgaver. Palliativt team. Pasientrettet arbeid i palliasjon Pasientgrunnlag Roller og oppgaver Psykologer og palliasjon roller og oppgaver «Somatisk sykdom psykologens verktøy» Psykologspesialistene Borrik Schjødt og Tora Garbo Pasientrettet arbeid Systemrettet arbeid: I forhold

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen

Velkommen til 6H. En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Velkommen til 6H En informasjonsbrosjyre til deg som skal opereres i magen Kjære pasient! Denne brosjyren har vi laget til deg som skal opereres i magen. Vi ønsker å gi deg og dine pårørende informasjon

Detaljer

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester

Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Veiledning UNIVERSITETET I BERGEN Spørreundersøkelse om pasientsikkerhet i prehospitale tjenester Undersøkelsen kartlegger ditt syn på pasientsikkerhet, uønskede hendelser og hendelsesrapportering i den

Detaljer

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser:

Generelle kommentarer til bedriften/etaten når det gjelder hva som er positivt med arbeidsplassen. De ansatte opplyser: mdal BHT HMS -tjenester der du er, når du trenger det! Rapport fra kartlegging utført av Namdal bedriftshelsetjeneste Periode: Vinter 2012 Medarbeider NBHT: Anne Karin Livik Dato: 13.02.2013 58 ansatte

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen

Samarbeidsorgan mellom Universitetssykehuset Nord-Norge HF og kommunene i Troms og Ofoten inkl. Lødingen Overordnet Samarbeidsorgan (OSO) Sak: 32/13 Samhandlingsstatistikk Til: Overordnet samarbeidsorgan (OSO) Fra: OSO sekretariatet Møtedato: 22 mai, 2013 kl. 11.00 15.30 1. Uønskede samhandlingshendelser

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS

Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS United for Health U4H Samhandling mellom kommune og sykehus om telemedisinsk oppfølging av pasienter med KOLS Birgitte Vabo, prosjektleder, Kristiansand kommune Inger Alice Naley Ås, Lungespl./prosjektspl.

Detaljer

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg

Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Nr. 2 2010 SJØMANNSKIRKENS arbeid Sjøfolkene trenger oss - og vi trenger deg Til stede for dagens sjøfolk Sjøfolkene fortsatt i våre hjerter Totalt har vi cirka 17 000 norske sjøfolk verden rundt, og Sjømanns

Detaljer

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad

Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft. Prosjektdirektør Anne Hafstad Lederutfordringer i implementering av Pakkeforløp for kreft Prosjektdirektør Anne Hafstad Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve forutsigbarhet og oversikt over forløpet God informasjon

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant.

Innledning: Elsket. Dette er en hemmelighet fordi veldig få av oss er klar over det, og enda færre klarer å tro at det er sant. Forord Å lese Elsket er som å prate med en morsom og veldig klok bestevenn. En som sier det som det er, som heier på deg, som peker på Gud for deg, og som kan le godt i løpet av praten. Ønsker du å forstå

Detaljer

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9

2015 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner Omslagsillustrasjon: Sondre Steen Holvik Sats: akzidenz as, Dag Brekke ISBN: 978-82-489-1751-9 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no

Detaljer

d Mitt nye eventyr og utfordringer d

d Mitt nye eventyr og utfordringer d DESEMBER 2015 d Mitt nye eventyr og utfordringer d Nå nærmer julen seg med stormskritt, og selv her i Nord-Thailand er nettene kalde nå. Det er ikke bare julen som nærmer seg, men det er heller ikke så

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Når alarmen går, starter autopiloten. Krisekommunikasjon v/hilde Pettersen, UNN

Når alarmen går, starter autopiloten. Krisekommunikasjon v/hilde Pettersen, UNN 113 Når alarmen går, starter autopiloten Krisekommunikasjon v/hilde Pettersen, UNN Agenda Hva kjennetegner en krise? Kriseberedskap mer enn en plan.. Når adrenalinet raser, svekkes dømmekraften Hvis krisen

Detaljer

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017

Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Direktøren Styresak 25-2014 Høringsuttalelse Regional handlingsplan for geriatri i spesialisthelsetjenesten 2014-2017 Saksbehandler: Anne Kristine Fagerheim Saksnr.: 2013/2428 Dato: 12.03.2014 Dokumenter

Detaljer

Omsorg ved livets slutt

Omsorg ved livets slutt Omsorg ved livets slutt Å gi psykisk utviklingshemmede innbyggere i Kvæfjord kommune en verdig avslutning på livet, samt at de pårørende og personalet ivaretas på en god måte. Prosjekt i Kvæfjord kommune

Detaljer

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017

Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Direktøren Styresak 41-2013 Strategisk plan for kvalitet og pasientsikkerhet 2013-2017 Saksbehandler: Jan Terje Henriksen og Tonje E Hansen Saksnr.: 2010/1702 Dato: 14.05.2013 Dokumenter i saken: Trykt

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi

Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del

Detaljer

Verdighetsgarantien. Stein Husebø

Verdighetsgarantien. Stein Husebø Verdighetsgarantien Stein Husebø www.verdighetsgarantien.no Forskrift gyldig fra 1.1.2011 Verdigrunnlag: - en eldreomsorg som sikrer den enkelte tjenestemottaker et verdig og så langt som mulig meningsfylt

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere

Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Legevakten i Sandnes - forventninger til våre samarbeispartnere Hva vil det si å arbeide på en legevakt? Å jobbe i legevaktstjenesten er å drive risikosport Å jobbe i legevakt er som å balansere på en

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE

REFLEKSJON REFLEKSJON I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK R Å D RÅ D E I E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE I E E T IKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK RÅ D E T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPL E REFLEKSJON REFLEKSJON T FOR SYKEPLEIEETIKK RÅDET FOR SYKEPLE E I E E TIKK RÅDET FOR SYKEPLEIEETIKK

Detaljer

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e

REFLEKSJON REFLEKSJON. i e e tikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk R å d. Rå d e. i e i e e t ikk Rådet for sykepleieetikk Rådet for sykepleieetikk Rå d e t for sykepleieetikk Rådet for sykepl e REFLEKSJON REFLEKSJON t for sykepleieetikk Rådet for sykeple e i e e tikk Rådet for sykepleieetikk

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn.

Oversikt over vers. Dine kjære feller tårer, ved ditt savn, i Jesu navn. Oversikt over vers Akk en plass er tom! Hvor vi ser oss om, luften synes enn å gjemme klangen av den kjære stemme; Gjenlyd av små trinn går til sjelen inn. Alltid andres ve og vel aldri sparte du deg selv.

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52

I dansen også. Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31. Evangelietekst: Joh 2,1-11. NT tekst: Åp 21,1-6. Barnas tekst: Luk 2,40-52 3. søndag i åpenbaringstiden (19. januar) Hovedtekst: 1 Mos 1,26-31 Evangelietekst: Joh 2,1-11 NT tekst: Åp 21,1-6 Barnas tekst: Luk 2,40-52 I dansen også 14 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N

Detaljer

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan

Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Trening i samhandling i lokale akuttmedisinske team - hvorfor og hvordan Helen Brandstorp PhD-student student, Nasjonalt senter for distriktsmedisin, Universitetet i Tromsø og turnusveileder, Fylkesmannen

Detaljer

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no

Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Årsrapport PKO 2011. Bemanning ved utgangen av 2011: Praksiskoordinator Bente Thorsen, 50 % e post: bente.thorsen@ous-hf.no Kreftklinikken: Praksiskonsulent Eivind A Wik, 20 % e post eivind.a.wik@ous-hf.no

Detaljer

Aksjon sommerjobb 2009

Aksjon sommerjobb 2009 Aksjon sommerjobb 2009 Kroken sykehjem, Undervisningssykehjemmet i Troms Kroken sykehjem skal være en framtidsrettet institusjon med et helhetlig syn på eldreomsorg Avdelingene; Lanes, Nerstranda, Bukta,

Detaljer

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE

Sjømannskirkens ARBEID. Nr 2 2011. Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE Sjømannskirkens ARBEID Nr 2 2011 Når krisen rammer... Sjømannskirkens BEREDSKAPSTJENESTE ... er vi der Når naturen dramatisk rammer, når bomber sprenges, når ulykken skjer når vanskelige sitasjoner oppstår

Detaljer

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus

Status for BARNE BEST rundt om i landet. Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus Status for BARNE BEST rundt om i landet Nettverksmøte BEST 2014 Renate Giæver Barne BEST koordinator, Hammerfest sykehus NASJONALT Nytt utkast til Nasjonale faglige retningslinjer (Helsedirektoratet) (

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager

Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Felles sorg/ kriseplan for Kåfjord barnehager Kontaktpersoner for deltakelse i sorg- og krisearbeid Nødtelefon ved ulykker: 113 Øyeblikkelig hjelp på dagtid: 415 76 543 Kåfjord prestekontor: 777 18 114

Detaljer

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15

Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15 Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer