ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

Transkript

1 ST. GEORG MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE NR SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN

2 LEDER PÅ VEI 2 Jeg hadde sendt ut innkallingen og veibeskrivelse vi er på vei til første møte. Noen kjente jeg andre hadde jeg bare hilst på før. Alle hadde reist litt, men noen hadde reist langt og hvordan skulle vi få det. Jeg kjente jeg gledet meg, og hadde gått gjennom kjøreplanen for helgen og for møtet som skulle avholdes. Reidar og jeg hadde kjørt opp i forveien, og nå var jeg forventningsfull og spent. Vi hadde valgt å dra på patruljetur på første møte litt for å komme helt bort og for å bli bedre kjent med hverandre. Fredagen kom og den ene etter den andre kom, noen kjente og mange nye ansikter og så var vi i gang. Vi ble kjent og vi fant kanskje vår måte å jobbe på, men aller viktigst var å forstå hvilke saker vi hadde å jobbe med fremover. Vi la planer og tenkte på hvordan vi kunne tenke oss å hente hjelp fra medlemmene rundt oss. Da jeg takket ja til å stille som landsgildemester, så var ikke det lett. Jeg gikk mange runder fordi jeg var usikker på om dette var noe jeg kom til å klare. Men så gikk det opp for meg at dette var jo ikke noe jeg skulle klare alene men sammen med resten av dere som ble valgt inn i styret. Og sammen med oss på veien har vi flere i gildene rundt om i Norge som «Men så gikk det opp for meg at dette var jo ikke noe jeg skulle klare alene... også stiller opp i utvalg og komiteer som sier JA til å være med å trekke lasset TUSEN TAKK Vi har flere fellesarrangementer som står for tur i september er det tur til Svalbard, og neste år står flere arrangementer for tur. Vi er heldige som er med i en organisasjon hvor mange vil være med å dra lasset til felles glede og opplevelser for medlemmene våre. I august var jeg på fjelltur med 11 andre gildemedlemmer vi gikk i området rundt Finse, og vi ble skikkelig slitne, trøtte og fantastisk godt kjent. Så har du lyst til å bli kjent med noen utenom eget gilde eller eget distrikt så meld deg på en av fellesturene. TUSEN TAKK til deg og dere som påtar dere å Foto: Ivan Chetwynd arrangere turer som dette det gir oss minner og nye venner. Nå kjenner jeg at jeg gleder meg til å jobbe sammen med dere og håper at blir dere spurt om å gjøre en jobb, og dere har litt lyst så takk JA, det er mange der som ønsker at du skal lykkes. Jeg gleder meg nå til å ta fatt på de to neste årene og det er fordi jeg ikke er alene, men har med dere på ferden. Inger Elisabeth Merli Landsgildemester Omslagsfoto I en pause i møtet følger Landsgildeledelsen med i verten Reidar Merlis arbeid på hytta. Foto: Ivan Chetwynd

3 Forhåndsinformasjon Tenk om også DU kan få tråkke i BPs fotspor på Brownsea Island 28.juli 2.august 2016 Vi ønsker med dette å invitere medlemmer i SGGN til en opplevelsesrik tur til Brownsea Island der B-P prøvde ut sin speideridé for første gang ved å ta med seg 22 unge gutter i leirliv. Vi vil få overnatte ett døgn i telt på leirområdet med morgensamling og det på samme stedet som den første flaggstangen sto i Med dette får man muligheten til å oppleve stillheten senke seg over Brownsea Island når siste fergen går til land. En samling i St. Mary`s Church for de som ønsker det og turvandring rundt på øya. Vil du være med å oppleve stemningen på denne vakre øya i Poole Harbour der det hele startet? Turen vil ellers inneholde besøk i Gilwell Park og andre steder som ikke er helt avklart ennå. Det er 25 plasser til disposisjon for medlemmer av SGGN og deltagelse vil bli foretatt ved loddtrekning dersom flere enn dette melder seg på. Utfyllende informasjon og mulighet for påmelding vil komme i blad nr Turansvarlige er: Trond Olsen, Øystein Gonsholt og Vibeke Salicath Gordner 3

4 LANDSGILDELEDELSEN SAMLET PÅ FJELLET Tekst: Ivan Chetwynd Bilder: Ivan Chetwynd og Reidar Merli Fra venstre: Landsgildemester Inger E. Merli, Vivi Heine-Hansen, Viselandsgildemester Knut Jorde, Kasserer Astrid Heen Lillebostad, Linda Amundsen, Line Gullerud Solvik (NSF), Landsgildesekretær Ivan Chetwynd, Dag Espolin Johnson og Bjarne Lohmann Madsen (KFUK/KFUM). 4 Helgen august ønsket den nye landsgildmester Inger Elisabeth Merli den nye landsgildeledelsen (LGL) velkommen til Fleinstølen, familiehytta som hun og mannen Reidar eier på en øy i Fleinsendin i Valdres. Det var flere nye ansikter i tillegg til kasserer Astrid Heen Lillebostad, Vivi Heine-Hansen og sekretær Ivan Chetwynd. Dag Espolin Johnson var et kjent ansikt men i en ny rolle, som valgt medlem i stedet for som representant for KFUK-KFUMspeiderne. De nye LGL-medlemmer viselandsgildemester Knut Jorde og Linda Amundsen ble presentert for bladets lesere i forbindelse med valget på Landsgildetinget. I tillegg møtte det to nye representanter for forbundene (se egne saker). Disse bidro med mye mer enn brillepuss og kake, og vil være viktige i gildenes satsing på å utvikle det gode forholdet til speiderforbundene. Formålet med samlingen var først og fremst å bli kjent med hverandre, og fredag kveld ble «egenmeldinger» som deltakerne hadde sendt inn på forhånd, presentert. Vi fikk for eksempel vite at den ene hadde hatt en hunnkatt som het Benjamin Franklin, mens en annen hadde hatt en gås som het Ole og en tredje hadde hilst på Winston Churchill. Lørdag var en (meget effektiv!) arbeidsdag. Rutiner for arbeidet på kontoret og i LGL ble drøftet, regnskapsoversikter ble godkjent, og et praktisk vedtak ble gjort: I fremtiden vil gildenåler til nye medlemmer bli gratis; nålene vil sendes ut sammen med gildebrevene. (Ekstra nåler vil måtte kjøpes fra Speider Sport.) Arbeidet i komiteer og utvalg ble drøftet, og det planlegges en helg med LGL pluss komiteer allerede i høst. Protokollen fra møtet vil kanskje allerede ligge ute på sggn.no når du leser dette bladet. Hovedfokus på møtet var fremtiden. Viktige deler av langtidsplanen for ble drøftet, først i små grupper på tre personer. Gruppene gikk rundt øya og stanset ved seks poster med spørsmål om SGGNs visjon, mål og strategi. Svarene ble drøftet i plenum, og flere forslag ble lagt frem. Disse vil være spennende utgangspunkter for arbeidet fremover. Det ble tid til å nyte de vakre omgivelser, blant annet ved en vandring på fastlandet til noen jettegryter med mulighet for å plukke molter underveis. Lørdagen endte som seg bør og hør, med leirbål under stjernehimmelen, omringet av vann og fjell, bundet sammen av den sterke speiderånden.

5 < Fleinsendin. En liten prikk på sjøen er båten med Inger på vei for å hente LGL-medlemmer til hytta der møtet ble holdt. VERDENSSPEIDER I HAUGESUND Den nye representant for KFUK- KFUM-speiderne tilbød Landsgildeledelsens medlemmer gratis brillepuss hver morgen. Bjarne Lohmann Madsen er en dansk optiker bosatt i Haugesund etter hvert. Han begynte sitt speiderliv i FDF (Frivilligt Drenge- og Pige- Forbund) i Danmark. Under studier i Sydney var han medlem av en gruppe i Scouts of Australia, tok Gilwell med NSF på Sverveli og var medlem av seks norske grupper før han til sist ble med i 13. Haugesund KFUK-KFUM. Han er direkte valgt medlem av Speidernes fellesorganisasjon. Han får valgets kvaler i Gildetroppen på NSFs landsleir i Bodø blir en ny leirmulighet, i tillegg til Spejdernes lejr i Dammark, landsleir i Sverige, rovermoot på Island og Boy Scouts of America s landsleir i West Virginia (der neste verdensjamboree holdes i 2019) som han har invitasjoner til. «SPEIDING ER LIVET» NSFs nye representant i LGL hadde med seg en sjokoladekake med peanøtter og krem, pyntet med gildelogoen. Den ble ivrig fortært til ettermiddagskaffe lørdag. «Speiding er livet», sier Line Gullerud Solvik. Hun ble speider da hun var tre år gammel, og vokste opp i en aktiv speiderfamilie. I dag er hun troppsassistent i Fagerstrand gruppe i NSF og medlem av Tjernsbråten St. Georgs Gilde. I tillegg er Line mor til to tenåringer som nettopp har vært på jamboree i Japan, og er daglig leder i Rygge og Ekholt menigheter i Den norske kirke. 5

6 NY LANDSGILDELEDELSE VALGT I HAMAR Tekst/foto: Ivan Chetwynd Avtroppende Landsgildemester Karin R. Thompson overrekker landsgildemesterkjeden til Inger E. Merli. Den nye Landsgildemester er Inger Elisabeth Merli, Kolbotn, som har sittet i Landsgildeledelsen i 6 år. Ny Viselandsgildemester er Knut Jorde, tidligere distriktsgildemester i Oslo, og «hoteltdirektør» på de to siste landsleirer. Astrid Heen Lillebostad, Molde, ble gjenvalgt som Landsgildekasserer. Øvrige medlemmer av Landsgildeledelsen er Vivi Heine- Hansen, Moss (gjenvalgt), Dag Espolin Johnson, Oslo, til nå KFUK- KFUM-speidernes representant i Landsgildeledelsen og leder for «Blå på leir» på landsleiren i Asker 2014 (ny) og Linda Amundsen, gildemester i 3. Bergen(ny). Line Gullerud Solvik er ny-utnevnt 1. Hamar fikk ros for et velorganisert og vellykket Landsgildeting. som representant for Norges speiderforbund i Landsgildeledelsen, mens KFUK/KFUM-speiderne nå har utnevnt Bjarne Lohmann Madsen. Mange viktige saker ble drøftet under forhandlingene på First Hotel Victoria. Protokollen fra Tinget blir senere lagt ut på og sendt i en e-post. Gildenes visjon, mål og strategi for de kommende år ble vedtatt, med noen redaksjonelle endringer og én tilføyelse til målet: Gildene vil «ta aktivt ansvar over for flyktninger til Norge med hjelp til inkludering og integrering i lokalsamfunnet». Landsgildeledelsen hadde flere forslag til vedtektsendringer, men av disse ble bare to vedtatt: At det åpnes for å opprette gilder for speiderkorps (noe som allerede har skjedd); og at vedtektene ikke lenger spesifiserer at fristen for innsending av forslag til Landsgildetinget er 15. februar. Denne endringen åpner for muligheten for å holde Tinget til andre tider på året enn juni, og det ble vedtatt å holde Landsgildeting 2017 på høsten som en prøveordning. Forslaget om en ny reisefordeling ble forkastet, og et forslag om at Gildene skulle slutte seg til Klimavalgalliansen ble trukket. Det var oppvarming til Tinget (rundt et leirbål på speidervis!) fredag kveld med en hyggelig grillfest på Speidersenteret. Frimerkebanken var på plass med eget frimerke og stempel. Mange leverte også frimerker inn til banken. Budsjettet for 2016 og 2017 ble vedtatt med én endring, og kontingenten for de to årene ble fastsatt til kr 400,-. Ordningen med halv kontingent for aktive speiderledere ble gjort permanent. Mjøsbyen utgjorde en fin ramme om Tinget, med blant annet midnattsgudstjeneste i Hamar domkirke. Ledsagere fikk besøke både Domkirkeodden (der det var Middelalderfestival) og Prøysenhuset på Ringsaker. 6

7 TANKER I TIDEN MEDISIN MOT KATASTROFEN Tekst: Ivan Chetwynd Noen venner var på vei ut av supermarkedet, da de oppdaget at minstejenta på 4-5 år ikke var med. De fant henne ved fiskedisken, der en hel torsk var utstilt. Hun stirret fisken i øynene og sa: «Stakkars deg! Jeg vil aldri spise fisk igjen!» Fisk har et følelsesliv og fortjener vår empati i like høy grad som kattene og hundene som de sosiale mediene flommer over med. 1 Vi vet i dag at momenter som tidligere ble betraktet som noe som bare gjaldt for mennekser, gjelder for flere andre dyrearter: kognitiv tenkning, bruk av redskap, språk. Ja, også planter har egenskaper som man tidligere trodde utelukkende tilhørte mennesker. 2 Antall ville dyr i verden er halvert de siste 40 år, og det er ikke bare individer som dør. Et stort og voksende antall dyrearter blir utryddet. Og noen mener at klimaendringer og menneskets aggressive tendenser kan føre til at homo sapiens også kan forsvinne fra jordkloden. Klimaendringer, flom, tørke, ekstremvær og mangel på vann og matjord er de største utfordringer som menneskeheten står over for i dag. De fører til artenes utryddelse og er blant årsakene til en folkevandring som vi kanskje bare har sett begynnelsen av. Hvordan kan vi finne drivkraften som trengs for å møte utfordringene? Ifølge den danske religionsprofessor og skribent Jens-André Herbener er dette et religiøst spørsmål. 3 Våre holdninger og handlinger har sin dypeste kilde i vår religiøse overbevisning. Det nytter ikke å forsøke å utrydde religion, selv om de store monoteistiske religionene ikke minst kristendom og islam gjør problemene større. De ser på mennesket som en hersker som er skapt til å dominere alle andre levende vesener og utnytte alt annet i naturen. Det er dette som ligger bak menneskets ville ferd mot katastrofe. Løsningen, mener Herbener, er å vende seg til en form for naturreligion, som betrakter mennesket som en del av naturen, ikke som et vesen hevet over alle andre dyrearter. Baden-Powell mente at naturen var veien inn til en positiv religiøs tro. Han skrev dette i 1921: «Hvis Naturens enkle, grunnleggende religion ble brukt til å åpne barnets sinn for religion, heller enn teologi som barnet verken finner attraktiv eller forstår, ville resultatet bli annerledes.» «Stakkars deg.» I sine yngre dager var Baden-Powell veldig glad i villsvinjakt, men senere oppfordret han speidere til å jakte på dyr med et kamera, ikke gevær. Å være snill mot dyr var en av paragrafene i den første speiderloven. I 1925 skrev Baden-Powell noen ord som fortsatt er aktuelle i dag: «En utbredt sykdom i dag som de fleste av oss opplever et snev av er det oppblåste hodets sykdom. Vi tror ofte at vår egen form for politikk eller samfunn, eller hva vi ellers er interessert i, er den ene virkelig viktige ting i verden. Den beste medisin mot denne sykdom er å titte inn i universets storhet eller inn i urhistorien og utviklingen av vår egen jordklode og dens dyreliv. Da vil hodet vårt gjenfinne sin rette størrelse, og i all ydmykhet vil vi bli klar over at vi bare er små brikker i Naturens store spill. Vi er her på jorden en kort stund for å være med våre medskapninger i å utføre vår Skapers store planer (som er alt for store for oss å forstå).» 4 I dagens verden er samfunnsstrukturene innstilt slik at forbruk og økonomisk vekst er «den ene virkelig viktige ting i verden». Og medisinen er som Baden-Powell antyder og Jens-André Herbener sier, å se på naturen som hellig og oss selv som en del av naturen. En annen ny bok foreskriver en lignende medisin: pave Frans rundbrev «om å ta vare på vårt felles hjem». 5 Paven skriver: «Naturen kan ikke betraktes som noe separat fra oss eller bare som omgivelsene for vårt liv. Vi er en del av naturen, inkludert i den og derfor stadig i en vekselvirkning med den.» Og: «vi er ikke adskilt fra de andre skapninger, men er bundet sammen i et flott universelt fellesskap. Som troende ser vi ikke på verden utefra, men innenfra, klare over de båndene som Faderen bruker til å binde oss sammen med alt levende.» Pavens brev favner vidt og omfatter klimakrisen, urettferdigheten i fordelingen av jordens ressurser og flere andre sider av menneskelivet. Det er «kjærlighetens sivilisasjon» og en «omsorgskultur» som vi trenger for å komme ut av uføret som vi er i i dag. «Det enkelte menneske vokser mer, blir mer moden og mer hellig i den grad han eller hun blir med i relasjoner, går ut av seg selv for å leve i fellesskap med Gud, med andre mennesker og med alle skapninger.» 1 Ekko i nrk P samt red. Andreas Føllesdal. Dyreetikk (Fagbokforlaget 2000). 2 Stefano Mancuso og Alessandre Viola. Brilliant Green: the surprising history and science of plant intelligence. (Island press 2015). 3 Jens-André P Herbener. Naturen er hellig. Klimakatastrofen og religion. (Informationsforlaget 2015). 4 Sitater fra Mario Sica. Footsteps of the Founder. The Baden-Powell quotation book (WOSM 1981/2006). Mine oversettelser. 5 Pave Frans. Laudate si. Encyclical Letter of the Holy Father Francis on care for our common home, Kan lastes ned fra laudatosi.com/watch. (Mine oversettelser.) 7

8 1. SKIEN ST. GEORGS GILDE: BLÅ PÅ KRETSLEIR Tekst og foto: Terje H. 1. Skien St. Georgs Gilde stilte i sommer opp på kretsleiren til Grenland krets med «lederomsorg» som hovedoppgave. I alt 11 av gildets medlemmer stilte opp for kortere eller lengre perioder for å steke vafler og servere kaffe, te og hjemmebakte kaker. Vi hadde 2 åpningstider: og Den største pågangen hadde vi fra til / Da hadde lederne behov for litt sosialt samvær og slappe av etter dagens aktiviteter. Leiren lå ved Lunde sluser ved Telemarkskanalen og hadde rundt 500 deltagere. Leiren hadde også gjester både fra andre steder i Norge samt Danmark og Tyskland. Området ved Lunde sluser er et fantastisk idyllisk område der både barn og voksne kunne hygge seg og beundre vakker natur. Tirsdag kveld inviterte kretsen til kretssamling der alle kretsens ledere var invitert. Arrangementet trakk 90 deltagere til et flott arrangement med bl. a. to eksterne foredragsholdere. Gildes oppgave i forkant var å lage eggerøre av 180 egg og legge spekemat på fater, pynte border og klargjøre te, kaffe og mineralvann. Det var lagt opp til mange fine aktiviteter og noen utfordret til fantasi og oppfinnsomhet. Ett innslag som må nevnes var «Ta Sjansen». Teknisk stab hadde rigget til en høy rutsjebane ved siden av slusa og her skulle det konkurreres i den raskeste og mest fantasifulle farkost (som i Holmenkollen). Kretsen sørget godt for oss «godt voksne» med å leie et eldhus like ved leirområdet som vi kunne disponere, hygge oss og overnatte i. Vi fra 1. Skien St. Georgs Gilde oppfordrer andre gilder til å bli med på kretsens leir ved neste anledning. Det blir svært godt mottatt av kretsens speiderledere og sveiser egne medlemmer sammen på utrolig fin måte. 90 ledere til spekemataften. De Blå tar seg en velfortjent pause ved slusa Noen av «de Blå» foran Ledermessa. Vaffelrøra klar for «pressa» og hjemmebakte kaker skal skjæres opp. Lunde sluser og slusepasseringer var spennende både for små og store. 8

9 UT I DET BLÅ med høye mål Tekst: Inger E. Merli Foto: Einar Haugland, Gry Waldermar UT I DET BLÅ lød det i invitasjonen og vi som deltok på årets fjelltur har mentalt beveget oss fra den dypeste grunnfjell opp i atmosfæren hvor vi underveis lekte med gneis, forkastninger, fyllitt, tid og solflekker. Vi som var deltakere på denne turen regnet med at Gry og Jan Petter gledet seg til å se oss da vi steg av på Finse stasjon. At det dukket opp to flere enn de hadde forventet, tror jeg både gledet dem og overrasket dem litt. Vi hadde fått beskjed om å møte på 1222 og her var vi. Turledelsen hadde tatt på seg flotte gule hatter slik at vi skulle se dem - eller kanskje var det fordi det på den lille turen tilbake til Små utfordringer underveis. Finsehytta regnet mye slik at vi alle var kliss våte. Den kvelden fikk vi virkelig prøvd ut kapasiteten på tørkerommet. «Hva får deg til å møte opp for å gå sammen folk du ikke kjenner, i flere dager, når du og Reidar kan gjøre dette alene?» spurte en kollega dagen jeg skulle dra. Da jeg satt på toget oppover tenkte jeg litt på dette spørsmålet, og det minnet meg om når noen før spurte om hvorfor jeg var speider, og jeg følte jeg ikke fikk forklart det godt nok. Vi var 12 deltakere og alderen varierte fra 49 til 76 år. Vi kom fra sju forskjellige gilder og fra fem forskjellige distrikter. Turene vi gikk var av varierende lengde og vi lærte at med «ut i det blå» så blir turen til mens man går. Tilbudet varierte mellom topptur til Sankt Pål, hvor vi like gjerne kunne hatt på ski. Langtur til Krækkja, hvor vi fikk bli litt slitne og hvor vi ble utfordret litt. En kortere tur til Halne hvor vi fikk tid til mye kos og tilslutt avsluttet vi med Rallarveien fra Haugastøl til Finse. Mange gode minner sitter igjen: Gleden over været, vi hadde ikke regn på turene våre og så solen opp til flere ganger. Gleden over å komme frem og få «verdens beste grønnsakssuppe». Flere av pausene hvor Knut fortalte om hvordan Finse ble dannet og hvorfor vi finner gneis og grunnfjell så høyt oppe når alle teorier forteller at det burde være langt nede. Jan Erik fortale om hvorfor vi 1. juli måtte stille klokka ett sekund frem, og hva er det som påvirker tiden. Han lærte oss å leke med solflekker og jeg og flere var takknemlige for at de delte sin kunnskap. Utrolig hvor mye man kan le sammen med mennesker man nettopp har møtt jeg har sjeldent ledd så mye, enten av pussigheter på tur, eller tørrvittige kommentarer fra «Vestlandet.» Turen blir til mens man går og jeg tror meningen var at vi skulle bli slitne, hjelpe hverandre og mestre - for det skaper utrolig godt fellesskap og vennskap, det er det det hele dreier seg om derfor drar vi på tur med 12 andre som vi ikke kjenner så godt. Takk for en fantastisk tur hvor vi på tirsdagen fant hestehov i veikanten, og på søndagen da vi skulle dra, lå det nylagt is på Finsevannet tror vi var der når det var sommer. Vakre byggverk langs Rallarvegen. 9

10 3. Nesodden best på Kvernmoen Selv ikke overskyet vær og kraftig vind la hindringer i veien for gjennomføringen av årets Kvernmoendag, som samlet i alt 52 deltagere. 2. Moss var teknisk arrangør. FINN SAUGESTAD (tekst og foto) Gildemester Arild Urdal i 2. Moss var primus motor i arrangementet og foresto både velkomst, speiderandakt og avslutning. > I anledning 70-årsdagen for kong Haakon VII s hjemkomst etter frigjøringen ga Leif Guren et historisk tilbakeblikk på årene fra 1905 til > Etter velkomsthilsen fra gildemester Arild Urdal, som også sto for en kort andakt basert på en av paragrafene i Speiderloven, ble flagget heist og flaggsangen sunget, og Leif Guren ga et historisk tilbakeblikk med hovedvekt på gledesscenene ved kong Haakon VIIs hjemkomst etter krigsårene i England, på dagen for 70 år siden. Arrangementet i år var kjemisk fritt for dugnad og andre forpliktelser, og deltagerne brukte all sin energi i et patruljeløp med allsidige oppgaver som satte ferdigheter og kunnskaper på store prøver. Jamboreehistorie og kunnskaper om Japan gikk som en rød tråd gjennom oppgavene, forfattet av far og sønn Peik og Kristoffer Næsje fra 1. Jeløy. Blant annet skulle man flytte pastaskruer ved hjelp av spisepinner, som viste seg å være uhyre besværlig særlig for aldrende gildemedlemmer med revmatiske fingre. 3. Nesodden vant suverent og ble overrakt «Kvernmoenpokalen» til oppbevaring for det kommende året. Laget besto av Karin og Per Arne Myklebust, Laila og Steinar Gullerud, Karin og Magne Iversheim, samt Doris Bjerke. En utlodning under lunsjen i Kvernkroa innbrakte snaue 4000 kroner som skal brukes til innkjøp av nytt kjøleskap. Vinnerlaget fra 3. Nesodden mottar vandrepokalen, fra venstre Per Arne Myklebust, Doris Bjerke, Karin Myklebust, Magne Iverslien, Laila Gullerud, Steinar Gullerud, Arild Urdal og Karin Iverslien. Helt fra 2. Ålesund SGG kom Hilde Bøhn. Hun vant en flott gevinst i lotteriet til inntekt for Kvernmoen. > < En av oppgavene gikk på jamboree-historikk. De kunne sine saker, f.v. Laila og Steinar Gullerud, Karin Myklebust, Karin Iversheim og Doris Bjerke. 10

11 NITTEDAL ST. GEORGS GILDE FRA ØGLER OG DINOSAURER TIL DUGNAD FOR KRAKOS Tekst/foto: Haldis Østby TEMA: ØGLER OG DINOSAURER > Nittedal St.Georgs Gilde har hatt besøk av Jørn Hurum. Han viste bilder, film og fortalte fra sine mange turer til Svalbard og om utgravingene han har ledet der. Det var spennende å høre om hvordan de arbeider og at de fant dinosaurknokler der. Det var et godt besøkt møte, 33 stykker fra Romerike og Oslo pluss noen aktive speiderledere. < BESØK AV GILDEVENNER FRA GØTEBORG. I mai fikk Nittedal St. Georgs Gilde koselig besøk fra Gøteborg. Et av våre medlemmer er også med i Gøteborg gildet. En gang i året kommer de til Norge. De var i Holmenkollen, Speidermuseet og Hakadal kirke. De spiste lunsj sammen med oss på Kraosseter speiderhytte i Nittedal. MANGLERUD GIR DUGNADSPINNEN OVER TIL NITTEDAL > I over 30 år har 25. Manglerud St. Georgs Gilde hatt ansvaret for ei av speiderhyttene på Krakos i Nittedal. Vaske og veddugnad ble unnagjort og så kunne vi spise grillmat sammen med fem fra Manglerud. Margrethe Jacobsen, Nittedals gildemester, fikk overrakt hyttenøklene. Og hun takket Frank Sandvold og de andre for den lange og trofaste innsatsen for hytta Skauen på Krakos. Kvernmoen komiteen satser med friskt mot de neste toårene og har allerede mange spennende ideer å jobbe med. Jon Gunnar Olsen (Smaalenene SGG) er nytt medlem og vi håper å få med en til fra Østfold. Vi takker for gaver kr i 2014 og kr innkommet i 2015, til sammen kr To nye søknader sendes inn nå i september og vi krysser fingrene. 11

12 1. Kristiansand St. Georgs Gilde SOMMERAVSLUTNING PÅ FIDJETUN Sommeravslutning for 1. Kristiansand Søndag 31 mai hadde vi tur til Fidjetun med 27 deltagere. Dagen startet med flaggheis og påfølgende frokost. Tradisjonen tro ble det så tid for grilling. Etter et godt måltid mat var det klart for sporløype med varierte oppgaver. Alle koste seg i sola i påvente av gildemøte. Dagen ble avsluttet med kaffe, kake og utlodning der alle vant. Helt til slutt ble flagget firt. Vi ønsket så alle hverandre en riktig god sommer og vel møtt i august. Det finnes ikke dårlig vær Tekst/foto: Vidar Østby Med dette velslitte motto i tankene, var vi spent på hvor mange av våre gildemedlemmer som møtte opp til maimøtet som var lagt til Fugleleiken i Råde kommune. For å si det mildt, var værmeldingen dårlig, men 11 glade medlemmer møtte opp i fullt regnutstyr. Fugleleiken i Råde er et mye brukt utfartssted hvor DNT Vansjø har bygget et utsiktstårn. Utsikt var det heller dårlig med, da skydekket hang omtrent i knehøyde, og regnet sprutet ned. Vi fant oss en passende rasteplass hvor vi hadde det veldig hyggelig under presenning. Et tradisjonelt gildemøte ble gjennomført, og vi fant noen trær vi «klatret» opp i for å følge oppfordringen til gildeledelsen. Vi feirer fortsatt friluftslivets år med å avholde alle våre gildemøter i det fri. 12

13 FELLESSKAP OG FRIMERKER I 50 ÅR Gildefelleskapet har jo eksistert i mye mer enn 50 år. Og vi feirer fellesskapet hver gang vi holder gildemøte. Men det var for 50 år siden at ISGF bestemte at 24. og 25. oktober skulle markeres hvert år som Fellowship Day, Fellowshipdagen. Dette hendte på ISGFs 6. generalforsamling i Brussel i august Hvorfor disse to dagene i oktober? Det var datoen da ISGF ble stiftet i 1953 ja, den gang het det IFOSFAG-AIDSEGA, International Fellowship of Former Scouts and Guides Amitié International des Scouts et Guides Adultes. Femten land var representert på stiftelsesmøtet, som ble holdt i Luzern, Sveits. Tre land undertegnet konstitusjonsdokumentet i ettertid. Blant de 18 land var Danmark, Norge, Sverige og Island. Et viktig punkt i konstitusjonen var at WOSM og WAGGGS bifalte at IFOSFAG ble dannet, med den forståelse at det nye Fellesskap ville «gi det bredeste støtte og oppmuntring til speidingens grunnleggende prinsipper og metoder». I sin åpningstale sa John S. Wilson, en av Baden-Powells medarbeidere og tidligere direktør for WOSM, at «vi kan vise hvor effektiv speiderløftet og speiderloven er i vårt hjem, vår arbeidsplass og vårt land.» Hvert år lager ISGF et budskap til Fellowshipdagen, men dette sendes ut bare noen få dager før selve dagen. Det kan leses på isgf.org og blir sendt ut til gildene i en epost. En annen viktig beslutning på generalforsamlingen i Brussel i 1965 gjelder frimerker og Norge. Kathrine Simonsen ( ) var med å stifte Fredrikstad 1 MS speidergruppe i KFUK. Hun hadde flere verv i KFUK-speiderne, ikke minst som redaktør, og fikk reise mye rundt i verden. Om ideen har hun selv sagt: «Da vi møttes til den fjerde generalforsamling i Holland i 1961, var 13 gilder representert. De fleste delegatene var så sterkt engasjert i oppbuggingen av gildearbeidet i sitt eget land at de verken hadde krefter eller penger til å gå helhjertet inn for utviklingen av Fellowship. Spørsmålet meldte seg: Finnes det noe vi medlemmer kan gjøre uten penger og uten noe stort orgnisasjonsapparat?» I 1965 ble hennes «stamp bank» antatt som et viktig satsingsområde for hele ISGF. Ordningen ble beskrevet som «både enkel og smart». Utbyttet av frimerkesalget skulle gå til utvikling av det internasjonale gildearbeidet, men hovedsakelig til støtte for internasjonalt speiderarbeid. Og Frimerkebanken er fortsatt i dag en viktig inntektskilde i det internasjonale speiderarbeidet. Utenfor speiding var Kathrine Simonsen skolepsykolog. I 1977 ble hun tildelt Kongens fortjenestemedalje i gull for sitt store samfunnsengasjement, kanskje spesielt i forhold til barn som ikke ble fanget opp innen de vanlige rammene i samfunnet. Opplysninger og bilde: Speiderhistorisk leksikon og St. Georgs Gildene gjennom 50 år. 13

14 GRYTESKRUBB Garn og heklenål 4 (4,5) Legg opp 21 fm. NB - du trenger en lang trådende. Hekle 2 fm i 2.lm fra nåla. 1 fm i hver lm til 2 gjenstår. Fell 1 m ved å ta nåla ned i begge lm og trekk sammen. = 20 fm. Vend med 1 lm. Fell 1 m i begynnelsen og øk 1 m i siste. Stikk bare ned i nedre kant på raden. Hver rad består av 20 fm. Hekle 21 rader. Brett slik at oppleggskant og avslutningskant møtes. Sy sammen diagonalen med kastesting. Sy tråklesting rundt og trekk sammen. Stikk tråden gjennom midten og gjør det samme i andre kanten. Fest trådene godt. Facebook-gruppa ønsker nye medlemmer. Vi er gildefolk som syns det er morsomt å prøve ut våre kreative sider. IKKE SÅ LETT FOR GUTTA TJERNSBRÅTEN BESØKER OSLO REPTILPARK Tekst: Line Solvik Tjernsbråtengildet var på besøk i Oslo Reptilpark i våres. For noen (mest gutta) var det en stor utfordring å tørre å ta på, og ikke minst holde en slage. For andre (mest jentene) var det helt greit. Slangene var overraskende gode å holde i. Tørre, men kjølige. Da jeg holdt de kunne jeg kjenne hvordan de spente musklene for å holde seg fast i armene mine. 14

15 FLYSLIPP OG KNIVER PÅ GILDETUR I RAKKESTAD 1.Smaalenenes SGG sto som arrangør av årets felles gildetur i Østfold 25. april. Målet var Rakkestadspeidernes hytte Skrabberud, hvor til sammen 26 gildesøstre og -brødre fra gildene i Våler, Indre Østfold, Halden, Rygge og Moss satte hverandre stevne i et relativt fuktig og regnfullt vårvær. Finn Saugestad (tekst og foto) Medbrakt mat og drikke gled ned på høykant, og lokale kulturpersonligheter ga til beste lokale glimt fra lokalhistorien. Således kåserte pensjonert lensmann Atle Morseth om lokale gårdsbruk og husmannsplasser i området, og ga spennende trekk fra krigshistorien, hvor det mot krigens slutt ble mottatt i alt fire allierte flyslipp med utstyr til motstandsbevegelsen. Klokelig nok lot ikke «gammellensmannen» seg utfordre til bombastiske konklusjoner omkring den forestående politireformen, men det var tydelig at han var skeptisk til den foreslåtte nedleggelsen av de mange lokale lensmannskontorene. < Pensjonert lensmann Atle Morseth kåserte om lokal kulturhistorie. I en helt annen gate kåserte Asbjørn Solheim, opprinnelig fra Steigen, som gjennom sine 25 år i Rakkestad har markert seg som en etter hvert landskjent knivsmed. Medbringende eget utstyr viste han smikunsten fra råjern til herdet knivstål, og senere hvordan en brukskniv blir forarbeidet og påsatt skjefte og slire. Uttrykk som «eksplosjonsdamask» og «mosaikkdamask» beskriver også hvordan knivsmeden tryller frem de flotteste dekorasjoner i knivstålet. Det ble noen hyggelige formiddagstimer på Skrabberud, og neste vår er det mossingene som inviterer til fellestur. Det er bare å glede seg. Fornøyde gildevenner fra Østfold fotografert på Skrabberud. I forgrunnen, f.v. Line Nilsen og Karl Edvard Thalberg fra Våler, Turid Simensen fra Moss, og Åse og Tor Erling Olsen fra Våler. Knivsmed Asbjørn Solheim tryller frem de flotteste brukskniver. > 15

16 PENSJONISTENES HOLMENKOLLDAG Tekst/foto: Grethe Baustad Pensjonistenes Holmenkolldag ble arrangert for første gang 10. mai Det var Skiforeningen og Pensjonistforbundet som var initiativtakere, og de inviterte med seg mange andre organisasjoner. Målet var å lage en innholdsrik aktivitetsdag for pensjonister, tilrettelegge for turer uavhengig av funksjonsnivå, og vise fram forskjellige muligheter friluftslivet byr på, samt kulturinnslag og andre overraskelser. Vårt distriktsutvalg i Oslo fikk en forespørsel via speiderforbundet. Og vi stilte selvfølgelig opp! Dette var jo en flott mulighet for synliggjøring, og en mulig rekrutteringsarena. Selv om det var en hustrig dag med iskald vind, var det mange mennesker i Holmenkollen denne dagen. På skistadion var det mange stands fra ulike organisasjoner, og en scene med underholdning av ymse slag. Det var også noen stands på Gratishaugen, blant annet Skogselskapet som bød på helgrillet elg! Geir, Per, Randi og Grethe rigget en stand på Gratishaugen. Der hadde vi med oss gildebladet og andre brosjyrer, og vi inviterte besøkende til å prøve natursti, sporløype og livlinekast. Det var ca. 60 personer innom vår stand i løpet av dagen, både gamle kjente fra SGGN og andre som lurte på hva SGGN står for. Mange ville prøve våre aktiviteter. Selvfølgelig har mange vært speidere i barndommen, og gledet seg over å få prøve seg på gamle kunster igjen. Arrangørene har signalisert at arrangementet var så vellykket at det vil bli gjentatt. Vårt distriktsutvalg vil også gjerne være med flere ganger og vet hva vi kan gjøre bedre neste gang. Vi skal i hvert fall ha med oss mer varme klær! TRE FUNNET! Tekst/foto: Steinar Gullerud 3. Nesodden tok utfordringen og fant sitt tre på Hellvik. Og benyttet samtidig anledningen til å vise hvem som vant Kvernmopokalen i år! 16

17 NATUR VENDELROT Valeriana sambucifolia J. C. Mikan ex Pohl. Tekst og foto: Olav B Dette er en velluktende(?) skogsplante på noe fuktig grunn i låglandet. Det er blomstene som har denne søtaktige lukten. Kanskje det er de store mengdene med nektar i blomsten som gir lukten. Den er i hvert fall et yndet objekt for alskens insekter på nektarjakt. Innendørs kan blomsterlukten virke så sterkt at den framkaller hodepine. Vendelrot kalles på tysk baldrian. Og dette navnet finner vi noen steder i Norge, gjerne brukt av eldre mennesker som en gang i tiden gikk på apoteket og kjøpte baldrianekstrakt. Nå skal det sies at på apoteket er det Legevendelrot (V. officinalis) du kunne få kjøpt. Men i norsk folkemedisin gikk disse to plantene om en annen, siden Legevendelrot er sjelden i Norge, mens «vanlig» Vendelrot er svært vanlig. Og begge har jevnt over de samme egenskapene. Tørket rot i alkohol gir en væske som for de fleste minner om lukten av sure sokker, men som inneholder et stoff som virker sterkt opphissende på katter, nærmest som et afrodisiakum. Det samme stoffet har motsatt effekt på mennesker: Mildt beroligende. Derfor kan den brukes mot angst og angstbasert søvnløshet, nervøse spenninger, nervesmerter, emosjonelt stress, hyperaktivitet, spennings- eller stresshodepine, migrene, høyt blodtrykk, uregelmessig menstruasjon, menstruasjons- og underlivssmerter og premenstruelt syndrom (PMS). Jeg vil likevel ikke anbefale noen å drive selvmedisinering med vendelrot; den slags virksomhet kan føre galt av sted. Det norske navnet vendelrot har forundret navneforskerne. Og det har kommet mange forslag. Kanskje er det plantens evne til å «vende sykdommer» til bedring som gav opphavet. Eller det at bøndene ga kyrne vendelrot for å få dem til å vende tilbake til fjøset om kvelden. Eller sagnet om at planten vender seg i jorden, slik at den ett år står med roten nede i jorden, neste år har stengelen blitt rot? Botanikkfaglig sett er slekten Valeriana et salig rot som kan være vanskelig å finne ut av. Legevendelrot (Østlandet til Agder) fikk det latinske navnet av Linné. Og denne arten har stort sett fått være i fred, selv om den lett krysser seg med Vendelrot. Vendelrot er verre. Her anføres det nå tre underarter, som i sin typiske utforming er grei, men som selvsagt har mange overgangsformer. Disse er: Sørlig vendelrot (Østlandet), Vanlig vendelrot (hele landet) og Strandvendelrot (langs kysten fra Østfold til Rogaland). Det latinske navnet på Vendelrot er Valeriana. Opphavet kan være et middelalderlatinsk navn som kan komme fra valere, som betyr å være kraftig. Det kommer kanskje fra det latinske vales, som betyr «å ha det godt» eller «å være ved god helse». Navnet kan kanskje også vise til en romersk urtelege ved navn Valerianus, som brukte planten som medisin (Legevendelrot). Artsnavnet sambucifolia betyr «med blad av hyll». Dette går tilbake på de finnete bladene. Mange av våre ville vekster har en forhistorie i folkemedisinen. Noen ganger har dette sin bakgrunn i reell virkning, som vendelrot. Andre ganger er det troen på at «likt kurerer likt» så som at planter med lange utløpere virker mot nervesykdommer eller for eksempel at blåveis med sine leverliknende blad kan virke mot leversykdommer. Det er viktig at denne kunnskapen om planter i folkemedisinen blir holdt levende. Vi har i denne serien vært innom flere av disse plantene. Vendelrot er nok en av disse vekstene. 17

18 ER PLANENE KLARE FOR NYTT HALVÅR? OM ST. GEORGS GILDENE Vi er en bevegelse for voksne både med og uten speiderbakgrunn. Sammen er vi en del av et internasjonalt felleskap som bygger på de samme verdier som speiderbevegelsen. Vårt mål er å arbeide for speidersaken både lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Nå kan jula bare komme. 1.Våler St. Georgs Gilde har alt på stell!! Vi er så heldige at en av våre medlemmer har tilgang til skolekjøkken, og når deltagerne på den tradisjonelle bakedagen før jul stiller med hver sin deig, og fire komfyrer står klare til steking, går julebaksten i en fei. Både tradisjonelle og litt mer utradisjonelle julekaker ser dagens lys denne kvelden. Utrolig sosialt, og kjempepraktisk å komme sammen å gjøre en kakedugnad til jul. Nå har de klart å få med 1. Moss på ideen. Følg med i neste nummer. Vi er også et tilbud til aktive speiderledere. For i tillegg til hyggelig samvær, får du støtten du trenger i din daglige ledergjerning hos oss. Sammen har vi lang erfaring fra det meste, og om du trenger hjelp til tiltak i din speidergruppe stiller vi opp. Betegnelsen «gilde» stammer fra middelalderen og ble brukt om sammenslutninger til gjensidig hjelp og beskyttelse, dannet av mennesker med felles interesse. NYE MEDLEMMER 3. Molde Gjermund Austvik Lokale Gildegrupper finnes over hele landet. Ta kontakt med oss så hjelper vi deg med mer informasjon, samt hjelper deg med å finne din nærmeste Gildegruppe. Besøk også nettsiden vår Aud Ødegaard Kjell Sønsteby Erling Martinsen Olav Kirkhus Simon E Madsen 2. Drammen 29. Oslo Lillomarka 5. Fredrikstad Jarlsberg 1. Sandnes SAMMEN STØTTER VI SPEIDERSAKEN 18

19 BROWNSEA ISLAND AKTIVITETER oktober JOTA/JOTI 25. oktober Fellowshipdagen 18. november Formiddagstreff for Oslogildene, Centralkirken kl november Fredslyssamling i Oslo 24. november Fredslysgudstjeneste i Hamardomen desember Landsgildeledelsen februar Tenkedagen 23. april St. Georgsdagen Dugnad på Kvernmoen 5. juni Kvernmoendagen uke 24. Tur til Svalbard, se neste nummer av bladet 28. juli 2. august SGGN tur til Brownsea Island september 9. Europakonferanse, Tours, Frankrike september Gildemestermøte, Sanner hotell juli Blå på NSFs Landsleir, Bodø ST. GEORG NR (63. årgang) er medlemsbladet til ST. GEORGS GILDENE I NORGE Landsgildemester: Inger E. Merli merli@start.no Viselandsgildemester: Knut Jorde jordebox@broadpark.no Kasserer: Astrid Heen Lillebostad astridhl53@gmail.com Øvrige styremedlemmer: Vivi Heine-Hansen vivhei@online.no Dag Espolin Johnson dag@grottenveien.no Linda Amundsen li-s-am@online.no Speiderforbundenes representanter i styret: KFUK KFUM speiderne Bjarne Lohmann Madsen blohmann@gmail.com Norges speiderforbund Line Gullerud Solvik lisolvik@online.no Kontoret er åpent torsdager kl ellers etter avtale. Besøksadresse: SGGN, Norges speiderforbund, St. Olavs gate 25 i Oslo post@sggn.no Postadresse: Postboks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo. Bankkonto IBAN NO SWIFT DNBANOKK Bankkonto St. Georgsfondet Bankkonto Kvernmoen Sekretær Ivan Chetwynd, mobil Mer informasjon på nettsiden vår SGGN.no. St. Georg bladet@sggn.no Redaktør: Arve Urlin Ansvarlig redaktør: Inger E. Merli Redaksjonen: Finn Saugestad, Ivan Chetwynd Frister for innsending av stoff: Nr oktober Nettredaktør: Toril S. Nicolaysen web@sggn.no Omslagsfoto I en pause i møtet følger Landsgildeledelsen med i verten Reidar Merlis arbeid på hytta. Foto: Ivan Chetwynd Sats: Brødteksten i Garamond. Overskrifter og støttetekster sitter i FF DIN (Open Type) Trykkeri: UnitedPress Trykkeri, Latvia Papir: Multiart Silk Opplag:

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Postboks 6840 St. Olavs plass 0130 OSLO HVORDAN SENDE INN STOFF TIL MEDLEMSBLADET? Vi vil gjerne ha innslag om det som rører seg rundt om i gildene og andre ting som dere måtte være opptatt av. Helst vil vi ha teksten inn som e-post til bladet@sggn.no men du kan også sende det i posten til kontoret. Ikke forsøk å sette opp innholdet som en side. Den må endres på for å bli levert til trykkeriet. BILDER Skal bildene bli bra må oppløsningen være minst 150 dpi. De fleste kamera/ telefoner klarer det med glans. Det avgjørende er hva du gjør med bildet etterpå. Send det bestandig som eget vedlegg i e-posten. Ikke lim det inn i noe dokument. Da forsvinner kvaliteten som dugg for solen og skaper masse arbeid for oss. Takk til alle som sender inn bidrag til St. Georg og sikrer at vi får et godt medlemsblad. Hilsen fra redaktøren. Alle medlemmer av St. Georgs Gildene i Norge er også med i International Scout and Guide Fellowship. (ISGF) For mer informasjon, se