NORDEN FORENINGEN NORDENS MAGASIN - NUMMER 3 HØST 2014

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NORDEN FORENINGEN NORDENS MAGASIN - NUMMER 3 HØST 2014"

Transkript

1 NORDEN FORENINGEN NORDENS MAGASIN - NUMMER HØST 0 0 GOD HØST! # Jobbintervjuet: Jobbet seg opp i nord Reise i Norden: Se Stockholm från sjösidan Portrettet: FREDRIK SKAVLAN

2 LEDER INNHOLD leder med på laget Norden i Europride Portrettet: FREDRIK SKAVLAN 0 OLEMIC THOMMESSEN Leder i Foreningen Norden BÅDE NRK OG NORDVISIONEN gjør en viktig jobb med utveksling av nordiske TV-programmer. Aldri før har det vært sendt så mange programmer fra nabolandene som i dag, en utvikling jeg ser på med glede. Så er det da også presisert i NRK-plakaten at kanalen «skal formidle innhold fra Norden og bidra til kunnskap om nordiske samfunnsforhold, kultur og språk» NRKS MANDAT har nylig vært ute på høring, og det fremtidige mandatet skal debatteres i Stortinget. På side fire i dette nummeret av Magasinet Norden kan du lese hva kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen tenker om NRKs nordiske fremtid. Vi har også spurt kulturministeren og det største opposisjonspartiet om det samme. VI I FORENINGEN NORDEN mener NRKs mandat på det nordiske området bør styrkes ytterligere. I tillegg til å sende hverandres programmer bør både NRK og Nordvisionen bidra til å skape en felles nordisk offentlighet et felles offentlig rom hvor vi kan bli kjent med NORDISK OFFENTLIGHET! hverandres politikere og kjendiser. En medievirkelighet hvor vi kan føre felles debatter og samtaler. Det vil bidra til å styrke den nordiske samhørigheten og gjøre at folk i Norden kommer nærmere hverandre. Det vil bety at vi ikke bare er tilskuere til hva som skjer i nabolandene, men at vi faktisk har en hjemmearena som er mye større. ET AV DE FÅ STEDENE hvor vi faktisk har et felles offentlig rom i dag er «Skavlan» på fredagskvelden. I bladet du nå sitter med, kan du i et portrett med Fredrik Skavlan blant annet få vite hva programlederen tenker om TV-produksjon, språk og en nordisk offentlighet. VI TRENGER FLERE felles arenaer. Derfor mener jeg Nordvisionen bør ha et uttalt oppdrag om å bidra til en slik nordisk offentlighet. En fellesnordisk offentlighet er en forutsetning for demokrati, deltagelse og ytringsfrihet på et nordisk nivå. Geir Egil Skog (8) er en allsidig frilansfotograf opprinnelig fra Gausdal, nå bosatt i Nittedal. Han har bred erfaring fra flere medier, deriblant Romerikes Blad og Se og Hør. Geir Egil er en ivrig friluftsmann som elsker å sove i telt (!). På fritiden brygger han sitt eget øl, men kombinerer heldigvis ikke det med sin andre store lidenskap, paragliding. Geir Egil har tatt bilder av Fredrik Skavlan på Abbediengen Hovedgård til dette Nordenmagasinet. Karin Wallén () är en prisbelönt frilansjournalist, född och uppvuxen i Falun, bosatt i Stockholm, men ofta på resande fot i jobbet. Hon blandar gärna resereportageuppdrag med samhällsjournalistik, och skriver även krönikor både i resemagasinet Vagabond och Dalarnas Tidningar. Favoritplatsen i Stockholm är Hagaparken, dit hon promenerar med hunden Lovis flera gånger i veckan. «Jeg kan ikke snakke svensk, men jeg kan legge inn svenske ord slik at min norsk blir forståelig.» FREDRIK SKAVLAN Innhold LEDER INNHOLD Foto: Geir Egil Skog På padletur i Stockholm Foto: Vif-fotball.no Jobbintervjuet 8 0 FEM KJAPPE: Et fellesnordisk utdanningssystem? NORDISK FELLESKAP FOR ALLE Neste nummer: Norden nr. /0 kommer ut i begynnelsen av desember. Frist for innsending av materiell er. november. På forsiden: Programleder Fredrik Skavlan fotografert av frilansfotograf Geir Egil Skog for Magasinet Norden på Abbediengen hovedgård. Utgiver: Foreningen Norden Harbitzalleen, N-075 Oslo Telefon: (+7) E-post: ISSN: Opplag: 000 Ansvarlig utgiver: Espen Stedje E-post: Redaktør: Henrik Skjevestad E-post: Design/layout: Marianne Lydersen, Trude Raanæs og Marianne Eidal Trykk: EcoPrint Innlegg: Innlegg sendes på e-post til Redaksjonen tar ikke ansvar for materiell som ikke er bestilt. Innsendte artikler blir ikke returnert dersom det ikke blir bedt om det. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere artikler og til å publisere disse på Abonnement: Som medlem i Foreningen Norden mottar man magasinet fire ganger i året. Meld deg inn på eller ved å sende en e-post til Annonsere i bladet: Se norden.no/ annonsering for priser og materiellfrister Redaksjonen ble avsluttet 9. September 0. Foreningen Norden er en ideell og partipolitisk uavhengig medlemsorganisasjon som har til formål å styrke og utvikle det folkelige nordiske samarbeidet. Gjennom politisk pådriver arbeid, samt kultur- og kunnskapsformidling jobber foreningen for å gjøre Norden til en av verdens best integrerte, dynamiske og nyskapende regioner. HVA SKJER MED NRKS NORDISKE PROFIL? SMÅTT OG STORT FRA NORDEN 8 PORTRETTET: Fredrik Skavlan LOKALLAG 5 SPALTIST: Svenskan i Finland och finskan i Norden TRANSPORTDEBATT I ARENDAL 8 JOBBET SEG OPP I NORD DEBATTINNLEGG SE STOCKHOLM FRÅN SJÖSIDEN BLI MEDLEM DETTE VIL DET NYE STYRET GJØRE SAMARBEIDSPARTNERE 5 PÅ SISTE SIDE

3 DET STORE SPØRSMÅLET Hva skjer med NRKs nordiske profil? I dag er NRK en viktig formidler av nordisk innhold. I 05 skal NRKs mandat fornyes, og Foreningen Norden mener kanalens nordiske profil bør styrkes ytterligere. Vi utfordret derfor tre av de mest sentrale aktørene i debatten til å svare på følgende: Hvilken rolle bør NRK ha som formidler av nordisk språk, kultur, og samfunnsliv i fremtiden? Hva tenker du om utviklingen der et økende antall programmer dubbes fra svensk og dansk til norsk i NRKs programmer for barn og unge? Gi bedriften en KICK-START på 05 THORHILD WIDVEY Kulturminister (H) «Hvilket mandat NRK skal ha i fremtiden blir et viktig vurderingstema i den kommende stortingsmeldingen om NRK. Regjeringen vil styrke det nordiske språksamarbeidet. Den nordiske dimensjonen i NRKs arbeid vil derfor også bli vurdert i arbeidet med meldingen. NRK-plakaten har nylig vært på høring, og vi har fått over hundre innspill om plakatens form og innhold. Innspillene skal vi ta med oss i arbeidet med stortingsmeldingen som skal ferdigstilles i løpet av 05. I NRKs vedtekter står det i dag at NRK skal være en formidler av nordisk innhold og at de skal bidra til kunnskap om de nordiske landene. Hvordan NRK skal oppfylle dette kravet bestemmes av kringkastingssjefen, som er redaksjonelt uavhengig når det gjelder NRKs løpende virksomhet.» THOR GJERMUND ERIKSEN Kringkastingssjef NRK «Samarbeidet mellom allmennkringkasterne i Norden er et av de mest velfungerende kultursamarbeidene vi har. Det når frem til et bredt publikum og styrker hvert land og vår felles kultur. Vi finansierer nordisk drama sammen. For eksempel var NRK med på å finansiere Broen mens Danmarks Radio bidro til Mammon. I fjor utvekslet vi over 000 programmer. Vår ambisjon er at kjernefundamentet skal være norske og nordiske programmer. Den rollen bør NRK ha fremover også. Jeg har lagt merke til Foreningen Nordens høringsuttalelse og har stor sans for tilnærmingen uten faste grenser i nordiske TV-programmer. Når det gjelder dubbing er det en faglig diskusjon der vi ser det har vært noe uenighet. Vi har vurdert det slik at tilgjengeligheten øker når vi dubber til norsk for de minste barna, men det må ikke skapes et inntrykk av at vi dubber alle svenske og danske programmer. Vi er svært glade for det samarbeidet vi har i Norden, især med DR og SVT.» RIGMOR AASRUD Familie- og kulturpolitisk talsperson (Ap). Tidl. nordisk samarbeidsminister. «Det er viktig at vi fortsetter å gi oppmerksomhet knyttet til de store mediehusene på tvers av landegrensene i Norden. Samtidig er det avgjørende at vi kan gi NRK et helt tydelig oppdrag når det gjelder nordisk innhold. NRK har på mange måter vært flinke til å sende nordisk innhold, og særlig danske serier har hatt en stor seerskare de siste årene. Det er viktig at kanalen fortsetter å sende disse nordiske programmene. Det er et dilemma hvor mye av det nordiske innholdet som bør tekstes. Jo mer som er tekstet jo mindre får vi trent du opp språkørene våre. Samtidig har jeg forståelse for at kanalen må tekste en del. Utviklingen med mer dubbing i NRK er en noe jeg ikke synes er bra. Vi ser at konkurransen med engelsk blir stadig sterkere, også i læreverket. Om barna skal bevare en språkforståelse er det viktig at de får høre skandinavisk tidlig.» Hos Color Line får dere alt samlet på ett sted! Bestill -døgns KonferanseCruise i dag 7,- fra KUN kr pr. person inkludert overnattinger, mat, møterom og show Inkludert i prisen: -stjerners innvendig dobbeltlugar timer konferanse inkl. kaffe, te og frukt Frokost tur/retur Lunsj inkl. kaffe og te på utreise eller retur -retters cruisemeny Rikholdig middagsbuffet Gratis underholdning! colorline.no/konferanse

4 SMÅTT & STORT SMÅTT & STORT 7 Svolvær Følg oss på instagram! Foreningen Norden har lenge benyttet nettsidene Norden.no, samt våre Facebook- og Twitter-profiler, for å oppdatere våre medlemmer. NORDKALOTTEN - EN DEL AV ARKTIS Varför kör varje nordiskt land sitt eget race när vi kunde köra ett och få ett helt annat inflytande? spurte rikdsdagsrepresentanten Sven-Erik Bucht (s) i diskusjonen om de enkeltes landenes arktiske strategier. Konferansen ble arrangert i Kiruna, byen som snart skal flytte på grunn av gruvedriften. Et gjennomgående tema på konferansen var samordning mellom de nordiske landene på Nordkalotten. Nå er vi også å finne på den populære bildedelingstjenesten Instagram. Her får du se mange morsomme Norden-bilder utover høsten. Vi rundet nylig 00 følgere - og har selvsagt plass til mange flere! KOSTBAR NATUROPPLEVELSE Tar du turen til naturskjønne Svolvær i Lofoten kan du være forberedt på en vakker opplevelse men også at det vil svi i lommeboken. Nordlandsbyen er ifølge Trivagos hotellprisindeks nemlig den aller dyreste i Norden. I gjennomsnitt måtte gjestene ut med 989 kroner for en overnatting, hele prosent mer enn for måneder siden. Reykjavik inntar andreplassen med en gjennomsnittlig hotellnattpris på 770 kroner. Blant de billigste nordiske storbyene utpeker Malmø seg med en gjennomsnittspris på 89 kroner pr. overnatting. Foto: flickr.com/dvlgyes TAKKER AV X INSTAGRAM: FORENINGEN NORDEN Se, et norsk-svensk landslag! Norge og Sverige har bestemt seg for å slå sammen landslagene i kulekjøring. Den nye organisasjonen med ett lag skaper nye muligheter. Trenerne er internasjonalt meritterte, og overbevist om at begge nasjoner kommer til å få bedre resultater. Vi får de beste trenerne som er mulig å oppdrive, og det hadde ikke vært mulig uten dette samarbeidet på tvers av landegrensene, forteller Ingvild Bergesen i Norges Skiforbund til Skiforbundet.no. Lasse Fahlén skal trene laget, mens David Kantermo blir assistenttrener og administrativ ansvarlig. Skipresident Erik Røste håper landslagsfusjonen blir en suksess - og kan gjøre at noe lignende vil bli vurdert også i andre grener. 00år UNIONEN. november 8 gikk Norge og Sverige i union. Den nye grunnloven ble ferdig og Stortinget valgte Carl XIII til konge av Norge. På 50-årsdagen for unionen den. november 8 var det store festligheter, og flere kjente bygg i Christiania ble lyssatt eller illuminert som man sa den gang. Finland og Sveriges ambassadører til Norge, Maimo Henriksson og Ingrid Hjelt, har begge hatt sin siste dag på jobb i Norge. Før de dro fikk de begge med seg en bukett med alle de nordiske flaggene. Foreningen Norden ønsker å takke ambassadørene for et flott samarbeid og ønske deres etterfølgere Erik Lundberg og Axel Wernhoff hjertelig velkommen til Oslo. Avduket historisk skilt Et byhistorisk skilt fra Oslo byes vel kom i sommer opp på Abbediengen hovedgård. Styreleder Olemic Thommessen sto for avdukingen som fant sted. juni på en mottagelse for samarbeidende medlemmer. Abbediengen hovedgård, slik den ser ut i dag, ble gjenoppbygget etter en brann i 97. Arkitekt var A rnstein Arneberg. Gården har vært i Foreningen Nordens eie siden 978, og er regulert som spesielt bevaringsverdig. ELLIOT inntar Norden Tenåringsartisten Isac Elliot () skal ut på konsertturné i nordiske byer.. november spiller han i Helsingfors. Etter det, skal han i løpet av tre hektiske uker skal opptre i byer som Stockholm, Malmö, Göteborg og Oslo. Isac Elliot Lundén, som er hans fulle navn, har finsk som morsmål, men prater også flytende svensk, og er en av de største tenåringsartistene i Norden.

5 8 PORTRETTET Hverdagsmann & fredagskonge Fredrik Skavlan I år har Fredrik Skavlan samlet folk i Norden foran TV-skjermene på fredagskveldene. Selv liker han aller best onsdager. TEKST: HENRIK SKJEVESTAD FOTO: GEIR EGIL SKOG Med et avslappet tredagersskjegg ankommer Fredrik Skavlan (8) Abbediengen Hovedgård. Mannen som er blitt en selvsagt del av fredagsritualet til tusenvis av nordiske familier har nettopp tilbragt noen deilige feriedager på sitt svenske landsted med skuespillersamboeren Maria Bonnevie () og resten av familien. Før synes jeg det var noe slit med hva vi egentlig skulle finne på i ferien. Nå nyter jeg det å ikke skulle fly noe sted. Jeg sitter på Arlanda, Heathrow og Gardermoen så mye resten av året at hele poenget med ferien nå er ikke å fly, fastslår firebarnsfaren, og smiler. Med sitt velkjente, gutteaktige smil er han lett gjenkjennelig. Han omtaler familien som veldig nordisk og legger mye av æren for det på sin bedre halvdel. Mitt forhold til Sverige startet egentlig med at jeg traff Maria. Hun har bodd og jobbet der hele sitt voksne liv, og vi fant vel raskt ut at om vi skulle fortsette å være sammen måtte vi ha et hjem både i Stockholm og Oslo. Sånn er det blitt, og det fungerer veldig bra, forklarer han. I bydelen Södermalm lever han urbant, med hyppige restaurantbesøk, og det som hører til av byens fasiliteter. I Oslo bor han i et rekkehus like ved marka, et mer familie-styrt liv. Som far til fire, og eneste i familien med lappen, er jeg både skaffe- og handledyret. Og så lager jeg mye mat da! Skavlan hevder han er et skikkelig hverdagsmenneske. Jeg er ikke den som tilbereder de store festmåltidene i helgene. Du kan si at jeg er veldig glad i onsdager. Jeg lager god middag hver dag og synes det er mye viktigere. SJEF MED STOR S Mens privatlivet fortoner seg litt ulikt fra uke til uke, avhengig av hvilken by han er i, er jobben faktisk likere. I det halvåret «Skavlan» ikke er på lufta går mye av tiden med til research, gjesteutplukking og idémyldring i redaksjonen. En redaksjon med en desk som starter i Oslo og fortsetter via en skjerm i Stockholm. Sjefen, altså Skavlan, veksler på hvor han jobber fra. Her hersker det ingen tvil om hvem som har siste ordet. I «Først og sist» redaksjonen var det en flat struktur. Noen ganger bestemte jeg, andre ganger måtte jeg føye meg. Vi hadde ingen redaktør, men pratet oss egentlig bare fram til et manus. Da jeg forsøkte innføre det samme i Stockholm fungerte det overhodet ikke. Folk forventet at jeg skulle ta avgjørelser, og ble frustrerte av ikke å ha faste arbeidsoppgaver. Løsningen ble et tydelig hierarki i hele den norsk-svenske redaksjonen. Det fungerer veldig bra. Alle fikk sin tydelige arbeidsinstruks, og alle ble glade, smiler Fredrik, og legger til: Også krangler og tuller vi masse, da. Vi er blitt utrolig glade i hverandre. FREMDELES NERVØS I år har programlederen gjennom «Først og Sist» og «Skavlan» vært en viktig del av fredagskvelden for mange nordiske familier. Hvordan holder du deg på tå hev etter så mange år? Det gjør jeg fordi jeg er mer nervøs før sending nå enn noen gang. Fremdeles sover jeg dårlig hver natt før opptak. Det tror jeg hele redaksjonen gjør. Begynner vi å tenke at det «bare

6 0 PORTRETTET PORTRETTET Fakta Fredrik Skavlan f Journalist, programleder og tegner fra Oslo, mest kjent for TV-programmene Først og sist og Skavlan Samboer med skuespiler Maria Bonnevie. Paret har en datter sammen, mens Fredrik har tre voksne barn fra et tidligere fohold. Jobbet som journalist, tegner og reportasjeleder i medier som Morgenbladet, Aftenposten og Dagbladet før han begynte i NRK i 99. Eier i dag 75 prosent av aksjene i produksjonsselskapet Monkberry som produserer Skavlan for SVT og NRK. Programmet spilles inn i Stockholm og London foran et nordisk publikum. Med opp mot millioner seere pr. episode er programmet et av Europas største i sin sjanger. Portrett Foto over: Monkberry // Fredrik Skavlan Sliteseier: Da Magnus Carlsen og Bill Gates var i studio spilte de et parti sjakk. - Noen av gjestene våre jobber vi i flere år med å få på plass. Bill Gates var en av dem, avslører Skavlan. Hyppig gjest: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg er en av de som har fått oftest plass i stolen til Skavlan. Høsten 0 var han gjest i samme program som den franske skuespilleren Juliette Binoche. Ingen kvotering: - Jeg er opptatt av ikke å kvotere inn et visst antall gjestene fra de forskjellige landene, sier Skavlan, her i prat med Elise Lindqvist. Om jeg setter på en sending jeg trodde ble bra, blir jeg bare skuffet. er TV» tror jeg det er begynnelsen på slutten. Det er en klisjé, men jeg har stor respekt for at det sitter enormt mange og ser på og har gjort det i så mange år. Jeg vil ikke kaste bort tiden deres. Skavlan vet godt når han har laget en topp sending. Da føler jeg en genuin kommunikasjon med gjesten. Det er en faktor det er vanskelig å sette ord på. Se seg selv briljere på TV gjør han likevel aldri. Om jeg setter på en sending jeg trodde ble bra, blir jeg bare skuffet. Jeg tror Jon Almaas i «Nytt på Nytt» har det på samme måte. Jeg husker for noen år siden da jeg var innom DVD-utleien på Vindern en fredagskveld. Det var bare to kunder der: Kona til Almaas og meg, sier Skavlan, og humrer hjertelig. Likevel, selv mannen bak Nordens desidert største talkshow kan ikke lykkes 00 prosent hver gang. Det hender jo jeg ikke får til den kontakten med gjesten som jeg streber etter. Da gir det meg egentlig ikke så mye, og jeg gjennomfører intervjuet mer som en proff jobb, påpeker Skavlan. I 005 lagde Skavlan en spesialepisode av «Først og sist» for det svenske markedet. Programmet ble en seersuksess og fulgt opp av en svensk sesong med «Skavlan» der gjennomsnittlig million seere benket seg foran skjermen for å se den norske programlederen. Da kjørte vi bare svenske gjester - og jeg svorsket alt jeg kunne! Fremdeles bruker Skavlan en del svenske ord noe han både har fått ros og måttet tåle kritikk for. I 00 mottok han Nordens Språkpris. Han er glad han tok valget om å svorske og mener det har fungert overraskende bra. Jeg hadde forventet mye mer pepper for svorskingen. Når jeg intervjuer svensker må gjestene, publikum i studio, og seerne forstå. Hvis jeg skal få til det må jeg svorske. Jeg kan ikke snakke svensk, men jeg kan legge inn svenske ord slik at min norsk blir forståelig, fastslår han. Til tross for 75 prosent ikke-norske gjester, holder seertallene seg høye også i Norge, og «Skavlan» er fremdeles det største norske talkshowet. Jeg synes det norske publikummet har vært fantastisk tålmodige. Jeg hadde forventet mye mer pepper for svorskingen, understreker Skavlan. UVENTET UTFORDRING Han erkjenner at TV-prosjektet ikke ble startet som et nordisk prosjekt i seg selv. TV-bransjen fungerer slik at jo flere seere man har jo større stjerner får man med. Mitt hovedmål var å lage et kjempegodt TV-program, ikke å bli «Mr. Norden.» Da tror jeg fort vi hadde blitt gjennomskuet, påpeker han. En bieffekt av samsendingen med SVT ble at prosjektet «Skavlan» ble stående som en av få nordiske offentligheter som fungerer i praksis. Også dansker, finner og islendere har trykket «Skavlan» til sine bryst. Jeg er utrolig glad for støtten fra Foreningen Norden og andre som jobber med disse spørsmålene. Det har gjort at vi har lyst til å fortsette, og også vært nysgjerrige på det danske markedet. Viljen til at dette skal lykkes har vært helt suveren. Under innspilling står han overfor flere utfordringer. Det største sjokket for meg var at jeg var fratatt alle referanser. Et nordisk program setter mye større krav til empati med seerne. Derfor må jeg hele tiden se for meg at både en kvinne i Mo og en mann i Malmö skal skjønne hva vi prater om. Det er utrolig utfordrende, men veldig moro! Den empatien tar Fredrik også med inn i private settinger. Det er nærmest blitt en sykdom.

7 PORTRETTET PORTRETTET Foto: Frode Hansen/VG/NTB scanpix Portrett // Fredrik Skavlan Avslappet: Fredrik Skavlan poserer velvillig i sofaen på Abbediengen hovedgård. Den som tror det er noe han er vant med fra halvåret han ikke har TVinnspillinger, må likevel tro om igjen. - I perioden vi ikke har sendinger jobber vi på kontorene i Oslo og Stockholm med planlegging av neste sesong. Mange av gjestene blir booket inn flere måneder før de kommer i studio, understreker Skavlan. På Abbediengen: - Mitt Norden-engasjement er noe som har kommet de siste årene. Men jeg er opptatt av å ikke bli fremstilt som «Mr. Norden». Nordisk par: Fredrik Skavlan og Maria Bonnevie har vært sammen siden 00 og bor både i Stockholm og Oslo. - Jeg er blitt veldig godt tatt mottatt i Sverige, og føler meg nå hjemme begge steder, påpeker Fredrik. Om vi står fem personer, og én av dem prater til meg på norsk om noe jeg vet de andre ikke forstår, vil jeg alltid forklare. Språk kan være ekstremt ekskluderende. Til tross for at TV-prosjektet i dag står ganske så alene som velfungerende nordisk offentlighet, ser han lyst på fremtiden. Vi har et høyt utdanningsnivå i Norden, vi lever i en globalisert medievirkelighet hvor vi ikke behøver sjekke VG som siterer New York Times, men umiddelbart kan sjekke primærkilden. Publikum er langt mer kildekritiske nå enn for noen år siden. FORMIDLING VIKTIGST Programlederen er opptatt av ikke å kvotere inn et visst antall gjester fra de forskjellige landene. For meg kommer innholdet først. Vi åpnet eksempelvis en sending med Liv Signe Navarsete, som knapt er kjent i Sverige. Fordi folk synes det er interessant at hun har et sånt temperament, ble det veldig bra. Det er egentlig ingen forskjell på nordmenn og svensker. Alle fascineres av gode historier, sier Skavlan engasjert. Skavlan trekker fram den ukjente bistandsarbeideren som kom inn i studio rett fra Filippinene med en sterk historie og inntrykk. Når vi får til en skikkelig storytelling som den gjør det meg stolt. Det avhenger også av at vi klarer finne de folkene som er gode til å formidle, påpeker Skavlan. Han er glad for tilliten de får fra publikum når ukjente gjester setter seg i stolen. Forhåpentligvis fortsetter de å se på fordi de får servert en interessant historie. Men vi får jo ikke den tilliten gang på gang om vi serverer folk tull, fastslår 8-åringen. Derfor sier han også nei til mange av gjestene andre i redaksjonen foreslår eller som foreslår seg selv. Gud ja, hver eneste dag! En realitystjerne som er skikkelig snakkis i Sverige vil sannsynligvis være fullstendig uinteressant i Norge. Han råder andre som vil lykkes med et Norden-prosjekt til å glemme det nordiske litt i starten. Ikke begynn med et Norden prosjekt! Begynn med at du skal lage et veldig, veldig bra prosjekt, og sørg for at du har distribusjon i mer enn et marked. Hvis du får til det, vil publikum være med på det, forklarer Skavlan. Begynner man tilpasse seg for mye, mener han fort det vil gjennomskues. Vær tro mot innholdet ditt, og ikke tenk taktisk om å fenge hele Norden. Tenk heller at «dette» her synes jeg er veldig «interessant», og sats på at en mann i Luleå da også vil like det. For å tiltrekke seg internasjonale gjester tas «Skavlan» opp annenhver uke i London. Det er der vi har det mest nordiske studiopublikummet. Det er alltid en veldig fin miks av folk, og hyggelig at så mange kommer på innspillingene, påpeker programlederen. FÅR ENGELSK-KRITIKK AV BARNA Med en høyere andel internasjonale stjerner må Fredrik stadig oftere ty til engelsk i kommunikasjonen med gjestene. Jeg har jo bare skoleengelsk, men det fungerer som regel greit, selv om barna mine kritiserer meg for uttalen. De har jo en uttale som er hundre ganger bedre enn meg, smiler Fredrik, og tillegger raskt: Men så har jeg heller ikke sett engelske serier på ipaden fra jeg var syv år! Han er ikke nevneverdig bekymret for språkutviklingen i Norden. Fordelen er at vi er blitt mye mer globaliserte som mennesker. Ulempen med det er at mange forstår nabospråkene litt dårligere. Samtidig tror jeg mye vil jevne seg ut på grunn av arbeidsinnvandringen. Jeg som bor både i Stockholm og Oslo føler at det nesten ikke er noe forskjell Jeg kjøper kaffen min fra en med Stockholm-dialekt i begge byene! Han merker også at svenskene i større grad enn før bruker norske ord. Jeg tror nok vi, enten vi vil det eller ikke, vil oppleve en viss nordifisering av språkene våre i fremtiden, fastslår Skavlan, og smiler.

8 LOKALLAG SPALTIST STANG 5 Strangs skråblikk: SVENSKAN I FINLAND OCH FINSKAN I NORDEN HØST- SALG! Varme islandske ullpledd 0 x 80 cm KR 89,- Kjøkkenhåndkle i rødt eller beige i lin/bomull. Sett kr. 9,- Se også: Bestilling sendes til: Tidligere trener for det norske håndballaget, Paradise Mountain Boys fra Harstua sto foroppvarmingen. Bandet består av Jørgen Hermansen (sang), Håkon Hermansen (gitar og sang), Tore Kaspersen (banjo og sang), Knut Myren (mandolin), Roar Karlsrud (dobro), Øyvind Stenbråten Landsmøte 0 Foreningen Nordens landsmøte ble gjennomført på Scandic Oslo Airport helgen. til 5. juni. I løpet av helgen ble blant annet to resolusjoner om styrket forskningssamarbeid og ambassadesamarbeid vedtatt. Olemic Thommessen ble gjenvalgt som styreleder. Les mer om landsstyret på side. Norden møter sterk internasjonal konkurranse på nesten samtlige samfunnsarenaer. Det gjør samarbeidet mellom de nordiske landene ekstra viktig, påpeker Thommessen, som nå er i gang med sin tredje toårsperiode som styreleder i foreningen. Lokallagene i Eidsvoll og Ullensaker hadde lagt opp til et kulturprogram i forbindelse med landsmøtet. Mer om landsmøtet finner du på norden.no net Sparebankstiftelsen Jevnaker og lokalbanken. I tillegg har karene litt penger på bok etter tidligere arrangementer. Kanskje skjer det for mye på Hadeland, sier Brørby spørrende. Vi håper ikke han har rett. Derimot håper vi at «Scenelauget» ikke har mistet motet, men Det er moro med konsert utenfor Thorbjørnrud. SE FLERE BILDER PÅ Hulbak til. HADELAND LITTERATURFORUM: Bak fra venstre: Gunvor Raastad (Hadeland Dialekt- og Mållag), Helge Midttun (Hadeland Litteraturforum), Rune Meier (Foreningen Norden, Gran), Per Chr. Christensen (Hadeland Seniorforum) og Martha Berger (Foreningen Norden, Gran). Foran til venstre: Margun B. Tunheim (Kirkeakedemiet på Hadeland) og Wenche Nyaas (Gran bibliotek). Fikk Fritt Ord-støtte igjen kroner fra Fritt Ord skal brukes til norske og nordiske forfatterstemmer i tiden. MONICA CELIUS GRAN: I fjor ble Hadeland Litteraturforum etablert, med mål om å videreutvikle en lokal, litterær møteplass. Forumet er en videreføring av samarbeidet som ble opprette etter at Foreningen Norden Gran i 0 fikk støtte i forbindelse med Grunnlovsjubileet. Forumet består av de seks foreningene: Gran bibliotek, Randsfjordsmuseene, Foreningen Norden Gran, Kirkeakademiet på Hadeland, Hadeland Dialekt- og Mållag og Hadeland Seniorforum. Kanskje rockeband... Også i år søkte foreningen støtte fra Fritt Ord, og fikk full pott. Vi tenkte: Juhu! og ble veldig overrasket da vi fikk midler i år også, sier biblioteksjef Wenche Nyaas. Det betyr antakelig at vi gjorde noe bra i fjor. Prosjektet hadde god oppslutning, og vi leverte en omfattende sluttrapport, sier Rune Meier i Foreningen Norden Gran. Årets tema for utlysning av prosjektmidler fra Fritt Ord er «Roman, Samtid, Norge». Foreningen jobber med forfatternavn og selve programmet. En av målsettingene er å tilby mer enn bare opplesninger eller foredrag. Det blir blant annet kor og kanskje rockeband i forbindelse med noen av arrangementene, lover Meier.... og kanskje Niemi Hadeland Litteraturforum har et stort nedslagsfelt i og med de ulike foreningene som bidrar. Det lokale biblioteket er en viktig aktør i dette samarbeidet, og vi har et stort aldersspenn, sier Helge Midttun. I år innledes det hele med et foredrag av Ove Røsbak om Alf Prøysen 7. oktober. Denne kvelden vil også koret Nos Alter delta med sang.. november blir det «Lys på døden» i Mariakirken på Granavollen. Dette er en collage om tankene bak høstens oppsetning av Astrid Lindgrens «Brødrene Løvehjerte» på Det Norske Teatret, med regissør Svein Sturla Hungnes, Emil Johnsen (hovedrolleinnehaver) og en musiker fra teatret. Vi jobber ennå med å få resten av programmet på plass, forteller Wenche Nyaas. I februar eller mars vil Sigrun Slapgard holde et foredrag med overskriften «Ingenting blir sant før det er fortalt». Litteraturforumet jobber også med navn som Mikael Niemi, Jo Nesbø, Jørn Lier Horst, Tore Renberg og Linda Boström Knausgård. HADELAND LITTERATURFORUM Foreningen Norden Gran mottok i 0 kroner fra Fritt Ord i støtte til gjennomføring av en forfatterserie med tema: «Litteratur og ytringsfrihet i lys av en 00 års grunnlov» i prosjektet «Broderfolk». Foreningen tok kontakt med Gran bibliotek og flere lag og foreninger for å lodde interessen for et samarbeid. Det ble etablert en styringsgruppe som jobbet fram et program som ble grunnlaget for søknaden. Forfatterserien ble gjennomført i samarbeid med Gran bibliotek, Randsfjordsmuseene, Kirkeakademiet på Hadeland og Hadeland Dialekt- og Mållag. De fleste arrangementene fant sted i Grans nye folkebibliotek, og nådde et bredt og stort publikum. Gran får kroner Foreningen Nordens lokallag i Gran er tildelt kroner i støtte fra Fritt Ord. Pengene er øremerket nordiske forfatterbesøk. Gran etablerte i fjor Hadeland Litteraturforum som har mål om å være en lokal, litterær møteplass. Dette betyr antagelig at vi gjorde noe bra i fjor. Prosjektet hadde god oppslutning, og vi leverte en omfattende sluttrapport, sier lokallagsleder Rune Meier til Hadeland. Han ser nå frem til årets arrangement som starter 7. oktober med et foredrag om Alf Prøysen, og deretter vil fortsette utover vinteren. Faksimile: Hadeland På operatur til Savonlinna Foreningen Nordens lokallag i Arendal og Agder dro. til. juli på busstur til Arendals vennskapsby Savonlinna. Målet med reisen var den årlige operafestivalen som foregår på Olofsborg. I løpet av oppholdet fikk sørlendingene med seg både Carmen og Madama Butterfly. Ensemblet var hentet inn fra Operaen i Helsingfors for anledningen. Det var stort å oppleve alle de flinke sangerne, et godt orkester og den trolske stemningen inne i den gamle borgen, påpeker Jon Lindset. SOM FINLANDSSVENSK nordist får jag ofta höra sympatiyttringar från skandinaver som är bekymrade över svenskans ställning i Finland. Man beklagar sig över att det blivit svårare att klara sig på skandinaviska i Helsingfors och man fasar sig över sannfinländarnas korståg mot finlandssvenskarna. VISST, ATT VARA svenskspråkig i Finland är inte alltid så lätt. Vi har våra egna skolor och medier, och man kan kommunicera skriftligt med myndigheterna på svenska. Samtidigt: ska man tala med någon på skattebyrån, eller gå till en läkare är det finskan som gäller. Och det är ju inte så kul om man har ett sjukt barn som inte kan finska. I HELSINGFORS ANVÄNDER man automatiskt finskan i butiker och hos myndigheter. Det betyder antagligen att jag dagligen talar finska med flera svenskspråkiga personer. I Helsingfors har svenskan reducerats till ett hemmaspråk. Längs kusten i Österbotten är det ju annorlunda där talar alla svenska. SPRÅKSTRIDER HAR också alltid funnits. Procenten finlandssvenskar bland nationens sprintrar torde vara ganska hög, eftersom det hände att man som tonåring fick öva sig med ett gäng arga hockey-finnar i bakhasorna. (Det kan i och för sig ha mera med min uppkäftiga kompis att göra, men svenskan hjälpte knappast på det.) I VÅRAS VAR ett medborgarinitiativ om slopandet av den obligatoriska skolundervisningen i svenska på bordet i den finska riksdagen. Själv tycker jag att skulle vara synd om man avskaffade svenskaundervisningen, men jag känner mig lite kluven till de argument med vilka man försvarar den. Många säger till exempel att det är svenskan som gör Finland till ett nordiskt land. Då tycker jag man rör sig på farligt vatten. HISTORISKT SETT kanske det är så, men idag ska man nog akta sig från att göra skandinaviskan till en förutsättning för det nordiska samarbetet. Det delar in oss i bättre och sämre nordbor och gör faktiskt både svenskan och nordismen i Finland en björntjänst. OM DET ÄR NÅGOT som hotar Finlands ställning som ett nordiskt land idag så är det att det nordiska samarbetet håller på att reduceras till en sak för oss finlandssvenskar. I Föreningen Norden i Helsingfors sliter vi med att få finskspråkiga medlemmar, vilket gör att Norden riskerar bli en andra rangens fråga. Men om man vill involvera finskspråkiga i det nordiska så måste också samarbetet få ske på engelska ibland. SAMTIDIGT TYCKER jag att det är viktigt att ni skandinaver engagerar er positivt för svenskan i Finland. Men istället för de kulturnationalistiska argumenten tycker jag man tydligt kunde peka på nödvändigheten av språkkunskaper för att kunna ta del av den gemensamma nordiska arbetsmarknaden. Ska man jobba i Stockholm, Tromsø eller Aarhus vilket allt flera finnar gör så behöver man sin skandinaviska. SOM DEL AV EN liten svenskspråkig minoritet i Finland, har jag också sympatier med den 0 % stora finskspråkiga minoriteten i Norden. Finskan förtjänar definitivt större respekt i Skandinavien. Det skulle inte skada att lära sig lite mera än det «yksi, kaksi» och «ei saa peittää» vår familj fick höra tusentals gånger på våra tre år i Bergen detta fastän mina barn inte ens förstod vad det betydde. MEN RYKTENA om svenskans nära förestående död i Finland är betydligt överdrivna. Faktiskt känns det som om den uppmärksamhet sannfinländarna gett oss gjort att vi möts med större förståelse och sympati i vår vardag. Riksdagen förkastade medborgarinitiativet med bred majoritet och det är skäl att påpeka att det faktiskt tog flera månader av aktivt kampanjarbete för att samla ihop de namn man behövde för att saken skulle tas upp. Som kontrast fick medborgarinitiativet om en könsneutral äktenskapslagstiftning ihop sina namn på mindre än två dagar. Ja, finländarna hör till Norden, oberoende av vilket språk de talar. spaltist JOHAN STRANG Er utdannet filosof og jobber som forsker på Centrum för Nordenstudier ved Helsingfors universitet. Som student tilbrakte han tre år i København, og fra 008 til 00 var han forsker og pappa i Bergen, der han jobbet ved Rokkansenteret for tverrfaglige samfunnsstudier. Det svenske «folkhemmets» intellektuelle grunnlag er blant hans spesialområder. I 0 skrev han boken «Nordiska Gemenskaper» om det nordiske samarbeidets fremtid, som ble utgitt som årbok i anledning Nordisk råds 0-årsjubileum.

9 ARENDALSUKA ARENDALSUKA 7 MÅ BLI MER ENN BARE PRAT Statssekretær Bård Hoksrud (Frp) erkjenner at det er krevende å legge grenseoverskridende transportplaner. Han hevder regjeringen nå er klare for handling. TEKST OG FOTO: HENRIK SKJEVESTAD Vi har gått i dialog med svenske myndigheter, ettersom vi har mange felles utfordringer med dem, særlig på jernbanesiden, sier Hoksrud til Magasinet Norden. PÅ SPORET Han er klar på at regjeringen nå vil legge til rette for at ord blir til handling. Dialogen har vært god så langt, og jeg håper den kan fortsette å være det, og at vi etterhvert kan begynne å hente ut noen resultater, påpeker statssekretæren. Både Foreningen Norden og andre støttespillere mener det nå er på høy tide med en fellesnordisk transportplan. Det er små strekninger med store mangler, hvilket gjør at vi ikke klarer å få på plass et effektivt jernbanetilbud over grensene raskt. Så får vi etterhvert se på hva vi tenker om nordisk transportplan. Det som er viktig er at om vi går inn for det må det være forpliktende planer, fastslår Hoksrud. Jernbanepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet Sverre Myrli, understreker at både Oslo Göteborg og Oslo Stockholm er forbindelser med et stort potensial innen personog godstransport. TRENGS VILJE At det nå skal utredes utbygging Oslo-Göteborg er bra, men da må det bli noe mer enn bare enda en utredning. Det trengs vilje til å bygge ut denne og andre grensekryssende forbindelser, påpeker han. Utbygging av InterCity-forbindelsen til Halden er ifølge Myrli en viktig brikke i utbyggingen av strekningen Oslo-Göteborg. Første skritt i så måte er bygging av den nye Follo-tunnellen som nå er startet opp, sier Myrli. Han vil likevel ikke love noen nordisk transportplan. De grensekryssende forbindelsene bør vies betydelig oppmerksomhet ved neste rullering av Nasjonal Transportplan, fastslår Ap-talsmannen. Fakta Arendalsuka En politisk møteplass, arrangert første gang i 0. Arendalsuka skal være en årlig arena hvor nasjonale aktører innenfor politikk, samfunns- og næringsliv møter hverandre og folk, for debatt og utforming av politikk for nåtid og framtid. Arrangementet er partipolitisk uavhengig, og har som mål å styrke troen på politikk og politisk debatt. Foreningen Norden deltok for andre gang i år med egen stand. Denne var bemannet med ansatte fra administrasjonen og lokallagsmedlemmer hver dag. Tok turen: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen (t.h) i samtale med Espen Stedje i Arendal. Norden-venn: Sv-leder Audun Lysbakken (t.h.) viste et brennende nordisk engasjement. Godt samarbeid: Arendal lokallag med Harriet Lindset (t.h.) i spissen stilte velvillig opp på standen med resten av organisasjonen. (f.v.) Olemic Thommessen, Anni Ritzler, og Rune Carlsson. God diskusjon: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen og statssekretær Bård Hoksrud (t.h.) tok seg god tid på Foreningen Nordens stand i Arendal. Her i samtaler med Espen Stedje. VIKTIG PROFILERING I ARENDAL Foreningen Nordens stand fikk under Arendalsuka storfint besøk fra profilerte politikere og næringslivsledere. Foreningen Nordens styreleder Olemic Thommessen tok seg selvsagt også tid til å stå på standen. Vi er godt fornøyd med uken, og især med at så mange lokale I området og turister var engasjerte og nysgjerrige. Det ble også flere gode samtaler med politikere og næringslivsledere, sier generalsekretær Espen Stedje. Han var selv var til stede under store deler av arrangementet. På standen ble det gitt et innblikk i hva Foreningen Norden er, hvilke saker som er viktige for foreningen, samt mulighet for å delta i en uhøytidelig flaggkonkurranse, noe som var svært populært. De mange interesserte fikk også høre mer om Foreningen Nordens hjertesaker. - Våre hovedbudskap «La Pippi snakke svensk», en felles nordisk transportplan, og visjonen om en nordisk forbundsstat, ble tatt godt imot, forklarer Stedje. Framtidshåp: Dette toget fra Pendolino har en topphastighet på 90 km/t og kan være aktuell på langdistanser i Norden.

10 8 JOBB I NORDEN JOBB I NORDEN 9 Jobbet seg opp i nord For fire år siden kom Stephanie Lundby () til Oslo for å arbeide litt før en utenlandsreise. I dag er hun daglig leder for restauranten Egon i Tromsø med personalansvar for 5 ansatte. TEKST: HENRIK SKJEVESTAD FOTO: KATRINE A. ZIESLER Jobbintervjuet Navn: Stephanie Lundby Alder: år Fra: Norrköping Jobb: Daglig leder for restaurant Egons avdeling i Tromsø Bor og jobber i: Tromsø Hvorfor valgte du å jobbe i et annet nordisk land, Stephanie? Som mange andre kom jeg til Oslo for å jobbe litt før en ferie. Deretter var jeg innom Harstad, før jeg endte opp i Tromsø. Egentlig skulle jeg bare være i Norge en kort periode, men nå har jeg vært her i over fire og et halvt år. I Norge er lønningene høyere enn i Sverige, og muligheten til å jobbe seg oppover i systemet mye bedre, selv uten særlig utdanning. Jeg kom til Norge rett fra videregående, i dag arbeider jeg som daglig leder for restauranten Egon i Tromsø, og har personalansvar for 5 ansatte. Hvordan trives du i Tromsø? Det har vært veldig fint å komme opp hit til den flotte naturen. Også har jeg jo både kjøpt leilighet, og fått meg samboer, så jeg liker meg kjempegodt her. Hvordan ser en vanlig dag ut for deg på Egon i Tromsø? Stikkordet er hektisk! Som daglig leder møter jeg svært mange ansatte, og gjester i løpet av en dag. Jeg bruker kontortiden på budsjett, regnskap, og lønn, men passer også på at ting går som de skal ute i restauranten. Som oftest er jeg på jobb fra rundt 09 til. Det sier seg selv at det blir lange dager, men jeg har vendt meg til det, og innimellom får jeg gått hjem litt tidligere. I tillegg har jeg stor frihet til å styre arbeidsdagen min selv, også i forhold til ferie og langhelger. Hva har vært den største utfordringen med å flytte/reise? I starten følte jeg nok litt på det at forventningene til oss unge generelt er høyere enn hjemme. I Sverige er det flere som jobber på bensinstasjonen et helt arbeidsliv, og er fornøyd med det. Men det har jo også gitt meg muligheter i arbeidslivet jeg ikke har hatt hjemme. Hva er det beste og verste med å jobbe i Norge og Tromsø? Beste: Det beste er mulighetene man har ved å stå på, og et mye høyere lønnsnivå enn hjemme. Her i nord har vi også fantastisk natur rett utenfor døren. Før jeg kom hit hadde jeg ingen særlig friluftsinteresse, men nå elsker jeg for eksempel å stå på ski om vinteren. Om sommeren kan jeg dra ut å klatre i solskinn sent om kvelden. Det er helt fantastisk! Verste: - Jeg må understreke at jeg er svært glad i nordmenn, og mine norske kolleger. Når det er sagt har det innimellom vært vanskelig å finne ansatte med gode nok holdninger og arbeidsmoral. Hva er yndlingsmaten din fra Norge? Det første året mitt i Norge var jeg ikke så glad i julematen her, men nå synes jeg både ribbe og pinnekjøtt er mye bedre enn det vi spiser i Sverige. Ellers i året går det mye i bacalao og klippfisk. Jeg har for øvrig inntrykk av at vi liker ganske lik mat i Norge og Sverige, men det har vært vanskelig å venne seg til all brødmaten her. I mine øyne skal lunsjen være varm! Hva savner du med Norrköping? Egentlig ikke så mye, utenom det store utvalget i matvarebutikkene. I begynnelsen, da jeg ikke hadde et nettverk her var det litt tyngre, jeg kom jo hit helt alene. Selv om nordmenn er veldig trivelige, er nok svensker mer åpne. Hvilket råd vil du gi til andre som vurderer å jobbe i et annet nordisk land? Gi det en sjanse, jobb hardt - hvis du virkelig vil, finnes det alltids muligheter! I tillegg er det viktig å planlegge oppholdet godt, og å ha med nok penger. Så vil jeg si at det kan være greit å komme seg litt ut av det store svenske miljøet i Oslo. Hit til Nord-Norge, for eksempel. Hvor er du om fem år? Da er jeg nok fremdeles her i Tromsø. Jeg kunne godt tenke meg å videreutdanne meg innen personalledelse og økonomi. Også har jeg faktisk tenkt å søke om norsk statsborgerskap! Fakta 0 år med fellesnordisk arbeidsmarked De nordiske landene har hatt et fellesnordisk arbeidsmarked siden 95. Foreningen Norden jobber for at lover og regler harmoniseres mest mulig, slik at det blir enda enklere å søke jobb på tvers av landegrensene i Norden.

11 0 5 KJAPPE 5 KJAPPE FEM KJAPPE: Et fellesnordisk utdanningssystem? På landsmøtet i juni ble det vedtatt en ny resolusjon om satsning på utdanning i Norden (se faktaboks). Vi utfordrer vårt nye styremedlem, professor og forskningsentusiast Kristin Vinje til å forklare hva som bør gjøres. Hvorfor er det egentlig så viktig at det nordiske samarbeidet på dette feltet intensiveres? Vi leser stadig vekk om hvor vellykket det finske utdanningssystemet er: Kan vi ikke bare reise til Finland og kopiere det de gjør? Det er viktig å forstå ulikhetene, men samtidig utnytte fordelene vi har med TEKST: HENRIK SKJEVESTAD mange felles erfaringer og en relativ lik kultur. Finlands utdanningssystem er spesielt interessant, og vi kan lære mye av dem, men da må vi forstå essensen i det de gjør, og ikke bare blindt kopiere det. Hva vil fordelene med et slikt samarbeid være? Det gir oss muligheter til å bruke de erfaringene andre nordiske land har, og overføre det beste til norske forhold og vice versa. Hvordan bør samarbeidet på dette feltet gjøres i praksis? Det er mange ting vi kan gjøre: Styrke utvekslingen av studenter mellom de ulike universitets- og høyskolene i Norden. Øke bruken av fellesnordiske forskningsprogrammer. Styrke samarbeidet om store infrastrukturinvesteringer. Samle utdanningen i små og utrydningstruede fag i videregående utdanning, slik at vi opprettholder robuste fagmiljøer i fremtiden. Hvilken betydning vil slike nordiske forskningsmiljøer kunne ha for Norden og resten av verden? Det viktigste er at vi klarer å utnytte vårt fortrinn som en nordisk enhet, da står vi mye sterkere internasjonalt enn om vi konkurrerer hver for oss. Det er en tøff internasjonal konkurranse om de beste utdanningsinstitusjonene og forskningsmiljøene, og hvert av de Kristin Vinje Kristin Vinje er styremedlem i Foreningen Norden og stortingsrepresentant. Hun har en bred studiebakgrunn med hovedfag i kjemi fra Universitetet i Oslo, og doktorgrad i kjemi fra samme universitet fra 99. Vinje var doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo og Georgia Institute of Technology , samt postdoktor ved Universitetet i Oslo Det er viktig å forstå ulikhetene, men samtidig Resolusjon fra landsmøtet 0: nordiske landene er små. Sammen er vi åpenbart mye større! utnytte fordelene vi har med mange felles erfaringer og relativ lik kultur. Etablering av nordiske forskingsmiljøer og satsing på utdanning i Norden: Foreningen Nordens landsmøte mener at de nordiske landene har alle forutsetninger for å bli den mest innovative og kreative regionen i Europa. Det forutsetter tettere samarbeid om utdanning og forskning på alle nivåer. Spesielt for videregående opplæring og høyere utdanning og forskning må samarbeidet intensiveres. For videregående opplæring må det samarbeides om utdanninger som er utsatt og har lav rekruttering. På tvers av landegrensene må det etableres utdanningstilbud som skal dekke alle de nordiske landene. For å styrke høyere utdanning og forskning mener landsmøtet at utdannings- og forskingsinstitusjoner må samarbeide tettere på tvers av landegrensene. Det bør etableres flere nordiske forskningsmiljøer. Landsmøtet mener dette vil gi ny konkurransekraft til Norden og styrke det nordiske fellesskapet. 5 Med et slikt samarbeid på plass: Hvordan, og hvor raskt kan Norden hevde seg internasjonalt? Dette er et langsiktig og kontinuerlig arbeid, og det handler om å bygge en kultur for å forstå hvilket potensiale som ligger i et slikt samarbeid. Vi har jo allerede mange gode samarbeidskonstellasjoner, men vi kan bli veldig mye bedre! Leserinnlegg Utveckla turismen i Norden De nordiska länderna är idag bland de mest miljömedvetna i världen. Trotts detta så finns det fortfarande mycket att göra för att vi ska nå ett klimatneutralt samhälle, inte minst inom den snabbt växande turistindustrin. Därför vill Socialdemokraterna skapa en miljöcertifiering inom branschen för att göra det lättare att turista miljövänligt i Norden. Nordiska rådet var drivande i frågan om ett nordiskt miljömärke och Svanen är idag det miljömärke som flest människor känner till. Fler och fler företag i olika branscher vill bättra på sitt miljöarbete genom att bli certifierade av Svanen. Vi vill införa en miljömärkning inom turistbranschen. Samtidigt som vi gör det enklare för medborgarna att göra hållbara resor, kan vi alltså även öka miljömedvetenheten hos företagen. En gemensam märkning kan fungera som en del i att marknadsföra Norden som den mest miljömedvetna regionen i Europa. Genom att visa på det engagemang som finns för miljöfrågor i Norden så kan vi öka besöken, och därigenom även jobben, i regioner som under många år drabbats av avfolkning. Satsningar på hållbarhet ger fler personer i arbete samtidigt som vi skapar nya gröna jobb och gör dagens jobb grönare. Socialdemokraterne i Nordiska rådet Per Rune Henriksen Sjúrður Skaale Ann-Kristine Johansson Per Berthelsen

12 PMS87 PMS0 PMS85C R:0 G:5 B:5 R:0 G: B: R: G B:5 C:00 M:8 Y: C:8 M:98 K:5 Y:00 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 PMS95C R:0 G:8 B: C:00 M:70 Y:5 K: PMS87 PMS0 PMS85C R:0 G:5 B:5 R:0 G: B: R: G B:5 C:00 M:8 Y: C:8 M:98 K:5 Y:00 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 PMS95C R:0 G:8 B: C:00 M:70 Y:5 K: PMSC R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMSC R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMS5C R:0 G: B: C:00 M:8 Y:00 K:9 PMS795 PMS8C R: G: B: R:0 PMS8C G:5 B:7 C:9 M:00 C:00 Y:95 R:0 M:8 K: G: Y: B:5 K: C: M:00 Y:85 K: PMS0 R: G B:5 C:0 M:9 Y:7 K:0 PMSC PMS00 PMS8C R:55 G:0 R:0 G:0 B:0 R:0 B:97G: B:5 C: M:8 C:00 Y:00 M:5 K:0 C: Y: M:00 K:0 Y:85 K: 5 9 PMS5C R:0 G: B: PMSC C:00 M:8 Y:00 K:9 R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMS795 PMSC PMS0 PMS00 PMS8C PMS0 PMS87 PMS8C R: G: B: R:55 G:0 PMS8C R: G B:5 R:0 G:0 B:0 R:0 B:97G: B:5 R:0 G:85 B:55 R:0 G:5 B:5 R:0 G:5 B:7 C:9 M:00 PMS8C C:00 Y:95 R:0 M:8 K: G: Y: B:5 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 C: M:8 C:00 Y:00 M:5 K:0 C: Y: M:00 K:0 Y:85 K: C:00 M:8 Y: C:00 K:5 M:8 Y: K:5 R:0 G: B:5 C: M:00 Y:85 K: C: M:00 Y:85 K: 8,5,5 5 9,5,5 PMSC R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMS0 PMS87 R:0 G:85 B:55 R:0 G:5 B:5 C:00 M:8 Y: C:00 K:5 PMS8C M:8 Y: K:5 R:0 G: B:5 C: M:00 Y:85 K:,5,5 8,5,5 PMS95C R:0 G:8 B:5 C:00 M:70 Y:5 K: PMS95C R:0 G:8 B:5 C:00 M:70 Y:5 K: PMS87 PMS0 PMS85C R:0 G:5 B:5 R:0 G: B: R: G B:5 C:00 M:8 Y: C:8 M:98 K:5 Y:00 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 PMS95C R:0 G:8 B: C:00 M:70 Y:5 K: PMS87 PMS0 PMS85C R:0 G:5 B:5 R:0 G: B: R: G B:5 C:00 M:8 Y: C:8 M:98 K:5 Y:00 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 PMS95C R:0 G:8 B: C:00 M:70 Y:5 K: PMSC R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMSC R:55 G:0 B:0 C: M:8 Y:00 K:0 PMS5C R:0 G: B: C:00 M:8 Y:00 K:9 PMS795 PMS8C R: G: B: R:0 PMS8C G:5 B:7 C:9 M:00 C:00 Y:95 R:0 M:8 K: G: Y: B:5 K: C: M:00 Y:85 K: PMS0 R: G B:5 C:0 M:9 Y:7 K:0 PMSC PMS00 PMS8C R:55 G:0 R:0 G:0 B:0 R:0 B:97G: B:5 C: M:8 C:00 Y:00 M:5 K:0 C: Y: M:00 K:0 Y:85 K: 5 9 PMS5C R:0 G: B: C:00 M:8 Y:00 K:9 PMS795 PMSC PMS0 PMS00 PMS8C PMS0 PMS87 PMS8C R: G: B: R:55 G:0 PMS8C R: G B:5 R:0 G:0 B:0 R:0 B:97G: B:5 R:0 G:85 B:55 R:0 G:5 B:5 R:0 G:5 B:7 C:9 M:00 C:00 Y:95 R:0 M:8 K: G: Y: B:5 K: C:0 M:9 Y:7 K:0 C: M:8 C:00 Y:00 M:5 K:0 C: Y: M:00 K:0 Y:85 K: C:00 M:8 Y: C:00 K:5 M:8 Y: K:5 C: M:00 Y:85 K: 5 9 PMS0 PMS87 R:0 G:85 B:55 R:0 G:5 B:5 C:00 M:8 Y: C:00 K:5 M:8 Y: K:5 EUROPIRIDE EUROPIRIDE Boktips Ragnfrid Trohaug Kst. Forlagssjef, Det Norske Samlaget Ishavet - Pelsdyrfangst og vågemot Et nordisk felleskap for alle For første gang deltok Foreningen Norden med egen fane i E uropride-paraden. Det ble stor suksess. Sammen med omkring personer gikk Leif Ingholm, og en rekke andre Foreningen Norden-medlemmer i årets Europride-parade. Europride er en festival for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner, og ble i år arrangert i Oslo. Ingholm er glad for at så mange ville være med å gå i toget, som i år gikk fra Grønland til Rådhusplassen. De nordiske landene har felles lovgivning på mange områder, og det er naturlig å peke i samme retning her TEKST OG FOTO: HENRIK SKJEVESTAD også. Men i noen regioner har vi ennå et lite stykke igjen å gå, påpeker han. VEKKET OPPMERKSOMHET Med alle de nordiske flaggene, og spesiallagde bannere og t-skjorter - var Foreningen Norden en godt synlig del av den fargerike paraden. Langs løypen fikk de mange nordistene hyggelige tilrop og hilsener fra nysgjerrige skuelystne. Jeg tror alle nordiske beboere i Oslo syntes det var stas å se oss med sine egne flagg. Selv hadde jeg nok aldri trodd at jeg skulle gå oppover Karl Johan med det svenske flagget vaiende høyt, men det var utrolig moro, sier Ingholm med et smil. PROMINENTE GJESTER En rekke profilerte politikere, deriblant Oslo-ordfører Fabian Stang, kulturminister Thorhild Widvey og Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre, deltok i paraden. ) Viktig markering: Leif Ingholm (nr. to fra venstre) var blant dem som marsjerte i oslo for et åpent og tolerant nordisk felleskap. ) Blide fjes: Norden-vennene møtte opp i hopetall da Foreningen Norden inviterte til europride-parade i oslo. ) Fargerikt: Med alle Nordens flagg var det ikke vanskelig å få øye på Foreningen Norden i årets Europride-parade! De fikk følge av Foreningen Nordens generalsekretær Espen Stedje. For oss er det viktig å markere verdigrunnlaget vi er bygget på. Vi jobber for et åpent, og tolerant Norden, der alle skal ha like rettigheter, fastslår Stedje. Leif Ingholm har tidligere bodd på Island i halvannet år. Derfor synes han det var ekstra moro å vise frem byen til alle de tilreisende. Dette som engasjerer meg med det nordiske samarbeidet er språkene våre, og muligheten til å kommunisere på tvers i vår region. Det er en gave vi ikke må miste selv om vi har lært oss engelsk, understreker Ingholm. VI FORENER N RDEN! EUROPRIDE Europride er en europeisk festival for homofile, lesbiske, bifile og transpersoner. Festivalen arrangeres i forskjellige europeiske byer hvert år. Oslo arrangerte festivalen for andre gang i juni i år. Forrige gang var i 005. I følge Oslo-politiet deltok det om lag i Europride-paraden lørdag 8. juni. Langs løypen lot flere titusener av tilskuere seg underholde. Europride 05 skal arrangeres i Riga. Kilde: Wikipedia Av og til når eg er som stoltast på sykkelen min, når eg slår meg på brystet og tenker: Eg er ein slik som syklar kvar dag! Eg er så sprek! blir eg brått litt flau når eg kjem på kva dei før meg haldt på med. Oldemor dreiv gardsbruk i ei skråning og med trebein, oldefar rodde fiske på Lofot-havet og Finnmarka, han overlevde to forlis utan å kunne syømme. Det var slik dei levde på kysten: Fangsta og fiska med livet som innsats. NRK-journalist Gunnar Myklebust har skrive om desse fangstfolka gjennom tidene, mennene og unggutane som la i veg for å fangste i ishavet og risikerte livet kvar gong. Mennene blir skildra i Ishavet pelsdyrfangst og vågemot manglar sidestykke. Vasaloppet, triathlon og maraton verker puslete til samanlikning. Ishavsfararane rodde 800 kilometer frå Bjørnøya til fastlands-norge, dei forliste i eitt sett, redda kvarandre i tjue meter høge bølger, og drog ut igjen og igjen. Ishavet pelsdyrfangst og vågemot er ei fascinerande, innsiktsfullt og gripande bok om ein viktig del av norsk kysthistorie. Gunnar Myklebust ISHAVET Pelsdyrfangst og vågemot Samlaget

13 DEBATT INNLEGG DEBATT INNLEGG 5 NORDISK FORBUND ER VEJEN FREM Et Nordisk Forbund med 0 millioner innbyggere vil ha en betydelig stemme i forhandlinger. En slik stat vil kunne bli et forbilde som en internasjonal rollemodell for de store industrilandene. TEKST: NIELS I. MEYER, PROFESSOR NORDISK FØDERASJON E L L E R EUROPEISK UNION? Bryter EU egentlig med de verdiene de nordiske velferdsstatene bygger på, eller kan vi tenke oss en nordisk union i en europeisk føderasjon? TEKST: JAN ERIK GRINDHEIM PHD, LEDER FOR EUROPABEVEGELSEN I NORGE EU-traktaterne lægger ikke skjul på, at målet for unionen er en stedse tættere politisk integration. Endestationen er derfor en eller anden form for forbundsstat. Unionstilhængernes udtrykte ønske om, at EU skal være en reel supermagt på linje med USA og Kina, stemmer også godt med udviklingen mod en forbundsstat. Spørgsmålet er imidlertid, hvor længe Danmark, Sverige og Finland kan bevare deres særlige skattebaserede velfærdssystemer, når EU trækker i retning af individuelle forsikringsbaserede systemer. Et andet centralt problem er unionens mangel på reelt demokrati, og den frie kapitalbevægelses underminering af det resterende nationale demokrati. Hvis man ikke mener, at den fremtidige europæiske forbundsstat er et acceptabelt alternativ til de nordiske landes nuværende nationale demokratier og velfærdssystemer, er der behov for at få bragt troværdige alternativer på banen. Her er det nærliggende at fokusere på alliancepartnere med samme demokratiopfattelser og velfærdssystemer. Det første skridt kunne være, at Norge, Sverige, Danmark, Finland, Island, Grønland og Færøerne dannede et politisk forbund (Nordisk Forbund) med fælles udenrigs-, forsvars- finanssamt miljø- og energipolitik. Det ville så være Nordisk Forbunds første opgave at forhandle med EU om et fleksibelt og konstruktivt samarbejde om løsningen af grænseoverskridende problemer, inklusive et fortsat handelssamarbejde. Nordisk Forbund vil have en betydelig forhandlingsstyrke på basis af en samlet befolkning på over 0 millioner mennesker, en stærk økonomi i forhold til store dele af EU, et velfungerende velfærdssystem, en veluddannet befolkning og en tradition for internationalt udsyn. Ud fra et rationelt synspunkt ville det være overraskende, hvis Nordisk Forbund ikke kunne få en konstruktiv samarbejdsaftale med EU, når den første misfornøjelse med «udbryderlandene» er overstået. Et selvstændigt Nordisk Forbund vil kunne spille en vigtig international rolle for kampen mod global opvarmning ved at gennemføre en hurtig overgang til 00 % vedvarende energi kombineret med kraftige energibesparelser. Det kan de nordiske lande i princippet også gøre, selvom nogle af landene er medlemmer af det nuværende EU, men EU er stærkt opsplittet af de forskellige medlemslandes særinteresser, og det lægger en dæmper på en effektiv miljømæssig indsats. Hvis Nordisk Forbund går hurtigere og videre end EU i omstillingen til en bæredygtig energi- og miljøudvikling og samtidig illustrerer de økonomiske fordele ved denne strategi, vil vi kunne få international betydning som rollemodel for de store industrilande. Det danske CEESA-projekt (www.ceesa.dk) har påvist, at en sådan omstilling er både teknologisk og økonomisk realistisk. På længere sigt kan Nordisk Forbund være åbent for andre lande med samme prioritering af demokrati, miljø, lighed og kapitalkontrol. NIELS I. MEYER professor emeritus Niels I. Meyer (8) er en dansk ingeniør, forsker, og samfundsdebattør. Han har tidligere vært prorektor ved Danmarks Tekniske Universitet, og politiker for flere partier. Niels I. Meyer mener de nordiske landene må gå sammen i et «Nordisk Forbund», som et alternativ til EUmedlemskap. Begrunnelsen er at «når EU trækker i retning af individuelle forsikringsbaserede systemer» for velferd, vil det ikke være mulig for Danmark, Finland og Sverige å opprettholde «sine særlige skattebaserede velfærdssystemer». Dessuten er ikke EU et reelt demokrati og den frie kapitalbevegelsen underminerer de nasjonale demokratiene. Men de siste tyve årene har EU tvert i mot gått i retning av de nordiske landenes måte å organisere sine politiske institusjoner og prosesser på. Kombinert med at EU etter Lisboa-traktatens iverksettelse i 009 ser ut til å bli et mer føderalt samarbeid, hvor utøvende og lovgivende makt er formelt delt mellom sentralt nivå og medlemsstatene, vil dette kanskje heller kunne åpne for en nordisk union innenfor en europeisk føderasjon enn nordisk føderasjon som alternativ til en europeisk union. EUs indre marked og Schengen-avtalen har begge forløpere i det nordiske samarbeidet som vokste frem på 950-tallet, og vi ser i dag at det innenfor EU også arbeides med forsøk på å harmonisere og koordinere de enkelte medlemsstatenes arbeidslivs- og sosialpolitikk. Den danske sosiologiprofessoren Gøsta Esping-Andersen ga i 990 ut boken The Three Worlds of Welfare Capitalism. Her argumenterer han for at velferdsstaten er et svar på utfordringer som dukker opp når samfunnets industrialiseres og urbaniseres, og kapitalismen underminerer tradisjonelle slektsbaserte nettverk og således skaper behov for å sikre sosial trygghet på andre måter. Dette kan gjøres gjennom () en institusjonell omfordeling via enhetlige skattesystemer a la det de nordiske velferdsstatene er bygd på, () en forsikringsbasert ordning knyttet til deltagelse i arbeidsmarkedet, som vi primært finner i Sentral-Europa med Tyskland som eksempel, eller () en liberal måte hvor offentlige trygder og tjenester kun gis til de som trenger det mest, slik Esping-Andersen mener at de katolske landene i Sør-Europa praktiserer, eller USA. I følge Meyer er problemet for de nordiske statene at «EU trækker i retning af individuelle forsikringsbaserede systemer» for velferd, altså modell og i Esping-Andersens analyse. Er dette riktig? I følge tall og analyser fra OECD ser vi at i alle demokratiske land som baserer sin økonomi på kapitalistiske prinsipper, så beveger helse- og sosialpolitikken og andre velferdspolitiske sektorer i samfunnet seg i retning av den første modellen til Esping-Andersen: den institusjonelle omfordelingsmodellen basert på enhetlige skattesystemer. Når vi i tillegg vet at EU i sine mange traktatendringer har økt makten til det direkte folkevalgte Europaparlamentet og samtidig åpnet opp sine politiske og administrative prosesser ikke minst i forsøkene på å regulere de internasjonale kapitalbevegelsene, virker Meyers alternative modell for Norden i forhold til EU mer basert på myter enn virkelighet. La oss heller få en nordisk union i en europeisk føderasjon. JAN ERIK GRINDHEIM Leder for Europabevegelsen i Norge Jan Erik Grindheim (55) er leder av Europabevegelsen. Han har en doktorgrad og hovedfag i sammenlignende politikk fra Universitetet i Bergen, og har studert statistikk ved University of Michigan, Ann Arbor.

14 REISE I NORDEN 7 Se Stockholm från sjösidan När högsommarens båtsäsong är förbi inträder den bästa tiden för kajakpaddling i Stockholm. Kläm ner dig i sittbrunnen och ge dig ut i stan. Från vattnet får du ett annat perspektiv på staden. TEKST: KARIN WALLÉN FOTO: HENRIK WITT Ge hit en paddel, jag har snuten efter mig! För ett par sekunder är han där med flackande blick och i nästa stund har han försvunnit mannen som dyker upp från ingenstans när vi bär våra kajaker ner till vattnet i Tantolunden. Han är säkert rätt harmlös, men jag kan inte låta bli att le åt att Hornstulls gamla rykte som «knivsöder» gör sig påmint trots att pr-folket insisterar på att vi ska kalla det «gaffel- och knivsöder», nu när kvarteren hottats upp med nya fräscha krogar och en sprillans ny look. HÄR UTE FINNS ETT AN- NAT STOCKHOLM, SOM FÅ KÄNNER TILL. Vi kånkar och stånkar oss förbi minigolfen och lummiga kolonilotter, innan vi når sandstranden där ett äldre par redan är på väg ner i vattnet. Den grönskande idyllen nere vid Årstaviken är en annan värld, bara en kort promenad från Hornsgatan, känd som en av Europas mest förorenade gator. Det är trots allt ett faktum som känns avlägset när vi puttar ut oss från strandkanten och glider ut på vattnet. Här ute finns ett annat Stockholm, som få känner till. Vi börjar med att utforska en av de minst kända öarna i stan, som ligger inklämd mellan två broar i Årstaviken. Här ligger några små trähus och en 700-talsvilla som fungerar som pensionat och konferenslokal. Just denna dag ligger ett kompakt lugn över ön. Det är en ganska väl bevarad hemlighet att man kan sitta på en ö mellan Söder och Årsta, och höra pendeltågen rassla förbi högt ovanför. När vi vänder västerut på viken igen passerar vi Sjövikskajen och bostadsrätter där byggdammet precis lagt sig. Inglasade balkonger och en präktig strandpromenad iakttar oss när vi fortsätter upp mot Loopen Marins guppande palmer. Pontonen med den karibiska baren ligger fortfarande ganska stilla. Bara lunchgäster, klirrande bestick och några leende blickar när vi kommer plaskande. En pråm passerar till vänster om mig, lastad med grävmaskiner och med en liten båt på släp. I kajaken kommer man nära inpå det man knappt visste fanns. Hornstull Strand plockar fram minnen av loppismarknader, klubbar och konserter. Glasbitarna i mosaikfasaden glittrar ikapp med vattnet. Det är en fin sensommardag, som gjord för paddling i city, eftersom farvattnen är betydligt lugnare nu än under den absoluta högsäsongen för båttrafik. När vi passerar det gamla pontonbadhuset med den storstilta skylten «BAD» vinkar två gäster som sitter på soltrappan utanför. Trettio grader i vattnet! ropar de när jag undrar hur de har det. Inget kallbadhus alltså, men ett fint inslag anno 90 som ger karaktär åt vattenlinjen. Nu ligger Reimersholme alldeles runt knuten, och tjänstekajaken Magnolia som väntar på att bli rastad. Jag råkar ha ynnesten att ha en jobblokal där kajak ingår, och kollegan Kristina står startklar på bryggan när vi närmar oss. Det här borde vi göra oftare, konstaterar hon och duckar under de gröna grenarna strax innan bron som förbinder Reimersholme med Hornstull. Vår gula Magnolia hänger med en bit i kanalen innan Kristina måste vända tillbaka till holmen, och jobbet som måste bli gjort. HAR MAN INTE HAFT NÅGOT ÄRENDE HIT ÄR DET LÄTT ATT MISSA Reimersholme, döpt efter hattmakaren och rådmannen Anders Reimers, är också lite av en hemlis för många som besöker Stockholm. Här finns i

15 8 REISE I NORDEN REISE I NORDEN 9 någon gång snart. Men inte förrän jag utforskat alla skrymslen och gömmor på Mälarpaviljongen, en bit nedför Norr Mälarstrand. Från restaurangen på land leder en spång över till pontonen, med bar, prunkande blommor och skönt gungande häng. En servitör upptäcker mig snart bakom en hög med citroner. Där ligger jag och spanar in bruna sommarben, halvt synlig mellan två bryggkonstruktioner med träbänkar och stora blomkrukor. Kan man få beställa nåt ner till kajaken? undrar jag, för det kan ju inte vara första gången de har besök av sådana som oss. Jo det kan vi väl, men alltså, ska ni inte gå upp på stranden? Det brukar de som paddlar göra, säger han, och känner sig tydligen nödd att tillägga: Vi kan inte servera någon alkohol om ni sitter i kajakerna. Det var inte riktigt det jag hade tänkt heller. Vill bara veta, liksom och kanske passa på att stajla lite. Så jag böjer mig bakåt i ett halvgraciöst försök till limbo under den sista spången. Solbrillorna gör en bakåtvolt på näsroten och plumsar rakt ner i vattnet. Pampas Marina, ungefär där Stockholm går över i Solna, och där husbåtarna, restaurangen och kajakbutiken ligger som ett eget litet samhälle på vattnet. En skön plats att börja eller sluta på, med paddelbara vattenvägar åt flera väderstreck. Ett ögonkast mot uthyrningshallen, och tanken på att det skulle vara mycket lättare att nå upp till glassfiken om man stod upp i sin farkost. Något att testa nästa gång kanske. STOCKHOLM stort sett bara bostadshus, en mataffär, en kiosk och ett litet hotell, och har man inte haft något ärende hit är det lätt att missa. Runt ön finns flera bryggor att bada från, och kajaktrafiken är stundtals febril eftersom Örnsbergs Kanotsällskap har en lokal med snabba, ranka träningskajaker precis här. Vi hinner se en skymt av några, innan de smitit ur vårt synfält. På Långholmen är det fortfarande sommarstämning vid Brofiket, med glassbägare och solstolar intill kajakuthyrningen. Träbåtarna ligger på rad i kanalen, välskötta och blänkande bärnstensfärgade i lacken så pittoreska att de verkar ditfraktade av någon turistbyrå. Hur ofta jag än passerar över bron och ser den här biten av Stockholm så känns den alltid flera gånger vackrare när jag upplever den från vattnet. Änderna tycker jag är lite i vägen förstås. Och näckrosorna skulle kanske önska att jag var mindre påträngande. Mälarvarvet framme på vänster sida tycker säkert också att jag är lite närgången, när jag kisar mot skroven som ser ut att ha sett bättre dagar och undrar vad de här båtarna är till för egentligen. En kaktus och några dalahästar i ett fönster avslöjar att någon bor på åtminstone en av dem. Jag blir glad av tanken på att allt inte bara är bostadsrätter, dumplings och kreativa reklambyråer i den här delen av stan. Men för några år sedan gick det över 00 år gamla företaget i konkurs. En fläkt av gammal industrihistoria ligger kvar och guppar vid kajen, som en påminnelse om en annan tid. EN FLÄKT AV GAMMAL INDUSTRIHISTORIA LIGGER KVAR Så öppnar sig Riddarfjärdens breda vatten ner mot stadshuset, där Stockholms signum sträcker sig i rött tegel och tre glimmande kronor upp mot skyn. Vinden tar tag i oss efter en stund av lä inne i kanalen, men det känns som det är på sin plats att få jobba lite för upplevelsen. Västerbrons välvda stålkonstruktion reser sig snart över oss, en 00 meter lång länk mellan Södermalm och Kungsholmen. En fin utkiksplats där uppe, men intressant på ett annat vis här nerifrån. Jag upptäcker konst som bara vi som flyter kan se, några målningar som fästs på fundamenten någon meter över vattenytan. Det plaskar lite borta vid sandstranden nedanför Långholmens gamla fängelse, numera värdshus och hotell. En kajak ligger uppdragen i vattenbrynet. Men vi har siktet inställt på andra sidan bron, där Kafé Kajak ligger inrymt i en gammal villa på Smedsudden. Det är lätt att ta sig upp på bryggan, och sedan har vi trygg utsikt över både kajakerna och Norr Mälarstrand, från vår plats på terrassen. En laxlunch och en kaffetår senare är vi redo att klämma ner oss i sittbrunnarna igen. Men sötsuget har redan börjat pocka på vår uppmärksamhet. Vi bestämmer att det får bli ett glasstopp, Foto: Gunilla Heick RENA RAMA DJUNGELN I JÄMFÖRELSE Sötsuget, däremot, stannar hos mig. Snart har det gått över i ett begär. Sådan tur då att en glasskiosk ligger och hägrar framför oss, som närmsta granne till Stockholms stadshus i kvarteret Eldkvarn. Det är bara det att väggen mellan oss och kajkanten är hög, alldeles för hög, för att duga som landstigningsplats. Men några glassgäster som sitter tillbakalutade i varsin solstol förstår snabbt att vi är paddlare i en särskild sorts nöd. Efter lite handräckning har vi utväxlat både kontanter och glassar. Nya turistbussar anländer när vi svalt den sista våffelsmulan och tar ny fart under bron in i Karlbergskanalen. Här sker en markant förändring, från pampiga hus och stora vatten till en intimare miljö där pilträden doppar sina grenar i vattnet precis intill oss. Rena rama djungeln i jämförelse. Här finns ett lugn. Trots närheten till järnvägsspåren som hela tiden hämtar och lämnar tusentals människor från alla delar av landet. Under Sankt Eriksbron spanar jag efter gatukonsten på Atlasmuren, men järnväg och bilar skymmer sikten. Jag får nöja mig med det gulliga istället lummiga träd, ett vitputsat Karlbergs slott, parken där Karl XII:s hund Pompe ligger begravd och se där, en man på en sup. Inte en alkoholrelaterad sup alltså, det hade väl varit opassande så här precis utanför Länkarnas lokal och trädgårdskafé, men en Stand Up Paddling-utövare kommer alltså glidande precis där kanalen är som smalast. Han ser lite orolig ut när en motorbåt närmar sig, men klarar de små svallvågorna med bravur. Ser rätt kul ut ändå, och jag undrar om jag ska prova. Vi börjar närma oss vårt slutmål, Fakta Kajakuthyrning i Stockhom Point 5, Pampas Marina, Solna En mängd olika modeller av svenska märket Point 5 finns till uthyrning. Kan även ordna med transport om det behövs. Svima Sport, Solna Beläget nära Pampas Marina i en egen lokal. En handfull märken och flera modeller till uthyrning. Långholmen Kajak, Långholmen Enbart sommaröppet. Beläget vid Brofiket, Långholmen. Hyr ut kinesiska märket Winner. Elite Marina/08 Kajak, Årstadal Uthyrning av både båtar och kajaker i Årstaviken. Kafé Kajak, Smedsudden På Smedsudden, i anslutning till Rålambshovsparken på Kungsholmen, ligger trevliga Kafé Kajak. Nere vid bryggan finns kajakuthyrning och gästbrygga.

16 FORENINGEN NORDENS MAGASIN - NUMMER SOMMER 0 0 KRYSSORD BLI MEDLEM To medlemmer I hvert nummer snakker vi med medlemmer i ulike lokallag om deres forhold til foreningen og Norden. Medlemskap Medlemskap i Foreningen Norden PRISER: 00,- per år for enkeltmedlemmer 00,- per år for familiemedlemmer 00,- per år for pensjonister 00,- per år for ungdommer Kryssord: Joakim Kalmar / Ordlek.no Løsningssetning i forrige nummer: Troll skal innta Nordens Bibliotek. Vinner ble Eli Rønningsbakken Denais fra Stange. Vi gratulerer! Løsning: Navn: Adresse: Postnr. / sted: Telefon: Sendes til Foreningen Norden, Abbediengen hovedgård, Harbitzalleen, 075 Oslo Det vil bli trukket ut en vinner som vil få tilsendt en lekker kaffekanne fra Sagaform med Norden-logo. (verdi: 99,-). Frist for innsendelse er 0. november 0. Løsningen kan også sendes på e-post til: Merk e-posten: «Kryssord 0/» (Husk å skrive navn og adresse i mailen) HANNE TANGENES () Skien Hvordan ble du kjent med Foreningen Norden? Første gangen jeg hørte om Foreningen Norden, var da jeg vokste opp i Lørenskog kommune. Vi dro på treningsleirer til våre danske og svenske vennskapskommuner. I 990 ble jeg på nytt kjent med foreningen. Denne gangen i forbindelse med at min tidligere sjef, Lars Hauge, ble generalsekretær i FNF, og jeg ble spurt om å være leirleder på ungdomsleir i Finland noe jeg takket ja til, og fortsatte med i nesten ti år. Hva er din hjertesak i Foreningen Nordens program? Jeg har to hjertesaker: Norden som den gode møteplass, hvor det må jobbes aktivt for at ungdommer får reise på utveksling og få gode nordiske opplevelser. Den andre er viktigheten av å beholde skandinavisk som det nordiske språket. Danske og svenske programmer må ikke dubbes på norsk TV! Hva slags aktiviteter satses det på i ditt lokallag i år? I dag bor jeg i Skien, og her er vi stolte av å tilhøre den første vennskapskommunekjeden i Norden. Lokallaget er aktive med utveksling og arrangerer med ujevne mellomrom kulturkvelder med nordisk innhold. I forbindelse med 8-jubileumet tok Foreningen Norden Skien initiativet til å utgi heftet «Norden i støpeskjeen ». Hva er ditt favorittreisemål i Norden? Det må være Helsingfors. Det er en utrolig vakker by, som har det meste av det du kan ønske deg! BENJAMIN BAKER () Oslo Hvordan ble du kjent med Foreningen Norden? Jeg har nok alltid hatt sympati for idéen og saken, og ble introdusert til foreningen av min bror. Derfor var det veldig naturlig for meg å melde meg inn i organisasjonen. Hva er din hjertesak i Foreningen Nordens program? Det må være idéen om en nordisk forbundsstat. Sammen står vi mye sterkere, det er naturlig på alle nivåer. Jeg tror vi både økonomisk og følelesmessig vil kunne utgjøre en veldig god konstellasjon om vi danner en nordisk forbundsstat. Hva slags aktiviteter satses det på i ditt lokallag i år? I Kristiansand, der jeg er oppvokst, har dessverre lokallaget vært litt sovende. I Oslo der jeg bor nå, er det skolebesøkene og hyggekvelder med nordiske studenter som har vært hovedsatsningene. Det har slik jeg ser dette vært svært vellykkede satsninger. Hva er ditt favorittreisemål i Norden? Det må bli min gamle studieby Uppsala. Den har en flott kombinasjon av kultur og historie, og dagens hverdagsliv. Byen er veldig internasjonal, og samtidig knyttet til Norden. Jeg pleier å dra dit én gang i året. Det er aldri vanskelig å finne grunner til å dra tilbake dit! Som medlem støtter du vårt arbeid for et mer dynamisk og integrert Norden! Du vil også bli invitert til våre arrangementer, og motta magasinet GOD SOMMER! Norden fire ganger i året. Bibliotek, skoler, organisasjoner og bedrifter er også velkomne som medlemmer. Les mer på Meld deg inn: VIA SMS: Obs! Benytt din egen mobiltelefon - mobilnummeret du sender fra forteller oss hvem du er. PÅ NETT: Gå til og fyll ut innmeldingsskjema. Nye medlemmer mottar en medlemspakke fra oss i løpet av kort tid. Verv Verv en venn! NORDEN Jobbintervjuet: Møt Viðar Örn Kjartansson Reise i Norden: Økosommer på Samsø SEND «NORDEN» TIL 9! Er du medlem og ønsker å engasjere flere? Få dem til å melde seg inn og send en e-post til med ditt medlemsnummer og navn på de du har vervet. Gå inn på bli-medlem/vervepremier for oversikt over vervepremier. 0 # Portrettet: TOVE JANSSON

17 NYTT STYRE NYTT STYRE Dette vil vi gjøre for foreningen På landsmøtet i juni ble det valgt et nytt styre i Foreningen Norden. Vi har spurt våre styremedlemmer om hvordan foreningen vil utvikle seg med dem på laget de neste to årene. KAI RAABERG () Yrke: Ass. Rektor ved Volda ungdomsskule Bosted: Volda FRA GRASROTA TIL STYREROMMET. Eg høyrer til grasrota i organisasjonen, har vore medlem og arbeidd i lokallaget i over 0 år. Har difor godt innsyn i utfordringane lokallaga står overfor, og kan vere ein lokallagsstemme i styret. Eg føler meg også som ein representant for lokallaga som ligg langt frå svenskegrensa, og der lokallaga ikkje ligg så tett.. Organisasjonen har ein brei, folkeleg appell, og er partipolitisk nøytral, med ei historie som er rotfest i nordisk venskap gjennom venskapskommunesystemet.. Foreningen bør vere engasjert og synleg i dei politiske diskusjonane som gjeld nordisk samarbeid og arbeidet for å gjere det enklare å arbeide og bu i andre nordiske land.. Eg fekk vere gjestelærar i vår danske venskapskommune på Møn, og hadde etterpå besøk av ein dansk skuleklasse og laga eit undervisningsopplegg for eigne elevar på Møn. Det var naturleg å melde seg inn i foreningen som hadde gitt meg denne opplevinga.. Hva er det viktigste du kan bidra med i Foreningen Nordens styre?. Hva er vår styrke?. Hvordan bør Foreningen Norden utvikle seg de neste årene?. Hvordan og når kom du inn i foreningen? MONICA HENRIKSEN-TOSET () Yrke: Organisasjonskonsulent i Bedriftsforbundet Bosted: Trondheim KRISTIN VINJE (5) Yrke: Stortingsrepresentant Bosted: Oslo RUNE CARLSSON (9) Yrke: Organisasjonsrådgiver i Foreningen Norden Bosted: Ås, Akershus OLEMIC THOMMESSEN (58) Yrke: Stortingspresident Bosted: Lillehammer VIL BYGGE FORBINDELSER. Jeg kan bidra til å gi oppmerksom het om sakene våre og bygge gode forbindelser til det politiske miljøet og kulturlivet.. Aktive foreninger over hele landet, gode aktuelle saker, og at folk i sin alminnelighet er svært positive til nordisk samarbeid.. Vi må kontinuerlig jobbe med tydelige budskap, være aktuelle politisk, og engasjere medlemmene.. Jeg var aktiv i Foreningen Nordens Ungdomsforbund i studietiden. Jeg ble hentet inn i foreningen igjen da valgkomiteen ønsket seg meg som Tove Veierøds etterfølger. Jeg lot meg overtale - og har ikke angret på det! BENDIKS H. ARNESEN () Yrke: 0 prosent Seniorrådgiver for Harstad og Lenvik kommune, 0 prosent pensjonist og lokalpolitiker Bosted: Kvæfjord kommune i Troms MÅ SATSE PÅ VERVING. Jeg var i år stortingsrepresentant og i år medlem av Nordisk Råd. Dette gjør at jeg kjenner Norge og Norden rimelig godt. Jeg tror at min erfaring er viktig for Foreningen Norden. Jeg tror også at det er viktig for foreningen å ha en god spredning av styremedlemmer over hele landet.. Jeg håper i så måte å kunne bidra til en god kontakt til den nordlige landsdelen, og å styrke foreningens arbeid i Nord Norge. MÅ FÅ MED UNGDOMMEN. Jeg vil bidra til å få enda flere unge nordister med i foreningen.. Vi har mange ambassadører i Norge som gjør en flott jobb for å styrke og utvikle det folkelige nordiske samarbeidet. Vi har også en administrasjon som er veldig flinke til å markedsføre foreningen og være tilstede på viktige arenaer.. Vi må få opp flere relevante saker som engasjerer våre unge medlemmer og tillitsvalgte, samt jobbe for å nå ut til flere grupperinger for nordisk samarbeid som for eksempel De Nordiske foreningene og Nordiske konsern. Sammen blir vi større og sterkere.. Jeg har jobbet sammen med Tove Hassel i Bedriftsforbundet siden februar 00. Det var gjennom henne jeg ble kjent med Foreningen Norden Trondheim, siden hun er styreleder der. Jeg meldte meg inn.februar 0. Vår styrke er at vi er godt forankret i hele Norden og at vi har et stort fokus på de unge i Norden. I så måte må Foreningen Norden kunne betraktes som både framtidsrettet og nytenkende.. Jeg tror Foreningen Norden har et godt utgangspunkt for en positiv utvikling, men tror det må satses betydelig mer på verving. Det er tross alt medlemmene som utgjør organisasjonens mangfold og største utviklingsmulighet. Gjennom økt medlemstall vil også våre sentrale myndigheter og pressen bli mer oppmerksom på organisasjonen og dens kvaliteter. I sin tur vil dette gi betydelige positive ringvirkninger for organisasjonen. Jeg mener at vi er godt rustet for å aktivisere langt flere medlemmer. Her har alle medlemmene en stor oppgave.. I min tid som stortingsrepresentant og medlem av Nordisk Råd var jeg også gjest på foreningens landsmøte. Jeg lot meg inspirere av det store nordiske engasjementet på disse møtene. VIL BIDRA PÅ UTDANNINGSFELTET. Jeg er spesielt opptatt av å forsøke å bidra til et tettere samarbeid på utdannings- og forskningsområdet i de nordiske landene.. I en stadig mer globalisert verden er det viktig at vi som har et felles nordisk ståsted, med felles kulturhistorie og mange felles utfordringer, står sammen i å påvirke utviklingen i Europa og resten av verden med våre erfaringer.. Det er jeg litt usikker på, fordi jeg er ny for styret. Jeg gleder meg imidlertid til å bli bedre kjent med organisasjonen og å bidra til å utvikle foreningen slik at vi sammen kan gjøre Norden sterkere i et globalt perspektiv.. Jeg ble spurt om å stille til valg i våres, og ble valgt inn rett før sommeren. BERIT NAFSTAD LYFTINGSMO (7) Yrke: Aktiv pensjonist, tidligere fylkeskommunal utdanningsdirektør i Akershus Bosted: Nafstad i Ullensaker BØR ØKE SLAGKRAFTEN. Engasjement og innsikt i mange av de temaene foreningen er opptatt av. Jeg håper å styrke strengen til lokallagene, og har vilje og mulighet til å investere tid i arbeidet.. Selve saken; det nordiske samarbeidet, kunnskapsrikt sekretariat, og god kompetanse i lokallagene og blant medlemmene.. Vi bør skape større sammenheng mellom sentralnivå og lokalnivå, slik at slagkraften blir større. Vi bør og øke medlemsmassen, og bli enda synligere i offentligheten.. Jeg kom inn i Foreningen Norden da jeg studerte nordisk ved universitetet i Oslo på 0-tallet. Da var den nordiske tanken og handling sterk. Siden har jeg alltid vært medlem, noe mindre aktiv på 80-tallet, men de siste 5 årene aktiv lokalt på mange måter. ET BINDELEDD FRA ADMINISTRASJONEN. Som ansattes representant i styret sitter jeg tett på store deler av virksomheten, inkludert lokallagene, og håper dette vil være en ressurs inn til styret.. Vi er en bred, folkelig og partipolitisk uavhengig organisasjon som de siste årene har blitt tydeligere på at vi vil noe med Norden. Vi har mange engasjerte medlemmer og tillitsvalgte, og en posisjon overfor det politiske miljøet, uavhengig partitilknytning.. Vi må bli mer synlige, og vi bør fortsette og utvikle vårt politiske arbeid, både lokalt og overfor sentrale myndigheter og beslutningstagere.. Jeg meldte meg inn i foreningen da jeg fikk jobb som fritidsleder i Nordjobb sommeren 00. LEIF HOLST JENSEN (8) Yrke: Generalsekretær Bosted: Lillevann i Oslo MÅ SAMARBEIDE BREDERE. Engasjement for nordisk samarbeid, samt et stort nettverk innen kultur og media.. Vår styrke er vår enkle, men klare ide om et felles Norden, og en bred folkelig enighet om det.. Vi må jobbe mer med samarbeid med andre organisasjoner som kan styrke det nordiske fellesskap på sine områder, og vi må gjøre oss mer attraktive og relevante for yngre medlemmer.. Jeg meldte meg inn i 00 rett før jeg dro til Danmark som kultursjef for Danmarks Radio. Jeg hadde jobbet mye med Nordvisjonen i NRK før det, og ville engasjere meg og jobbe mer med nordisk kultursamarbeid.

18 SAMARBEIDSPARTNERE PÅ SISTE SIDE 5 Våre samarbeidende medlemmer spaltist Nordisk Informasjonskontor Sør-Norge KRITIKERLAGET NORWEGIAN CRITICS`ASSOCIATION SVEIS NORDEN SAMMEN ESPEN STEDJE generalsekretær i Foreningen Norden Ønsker din virksomhet å støtte det nordiske samarbeidet? Bli samarbeidende medlem i Foreningen Norden: INFRASTRUKTUR PÅVIRKER VÅRE LIV. Den åpner muligheter og knytter oss sammen. Men utvikling av infrastruktur koster. FRA HOTELLROMMET MITT i Kiruna ser jeg de store malmgruvene og Malmbanen som slynger seg gjennom landskapet. Langt borte bak fjellene ligger Narvik og havet. Banen frakter store mengder jernmalm og personer hvert år, og nå også deltagere til årets Nordkallottkonferanse. DEN ÅR GAMLE forbindelsen har gjennom årene fraktet jernmalm til isfri havn, men den har også transportert mennesker, i begge retninger. Banen har bidratt til at vennskapsbånd er knyttet, næringslivet har blitt integrert og at man her går en felles fremtid i møte. Det er ikke tilfeldig at Narvik og Kiruna er vennskapskommuner. SELV OM JERNMALMEN var verdifull, var det et dyrt og krevende prosjekt å bygge banen. Over.000 personer var involvert i byggeprosessen. I DAG LEVER VI I EN TID hvor vi har mulighet til å satse på ny infrastruktur som kan påvirke og gi nye muligheter for generasjoner. Men da må vi tørre å satse igjen! NOE ER PÅ GANG. Foreningen Norden har vært pådriver for lyntog mellom de store byene i Norden. Kommuner og fylker på strekningen Oslo- Göteborg-København har samarbeidet om å ta frem et helhetlig kunnskapsunderlag for modernisering av jernbanen. Og nå har endelig nasjonale myndigheter på norsk og svensk side også bestemt seg for å gå i gang med utredning av togforbindelse mellom Oslo Göteborg. Nå er det på tide at vi igjen satser på grensekryssende infrastruktur i Norden. DETTE KAN BLI DET FØRSTE skrittet mot utviklingen av den såkalte 8 millionersbyen og en høyhastighetsforbindelse der strekningen Oslo København kan gjøres unna på,5 time. Dette åpner for nye muligheter. La oss også knytte Stockholm på, så vi får god, effektiv og skinnegående trafikk mellom disse store byene. I tillegg må vi utrede annen grensekryssende infrastruktur i Norden: Vei, jernbane og flyforbindelser. Vi bør ha et nordisk perspektiv på planlegging av infrastruktur. GLOBALISERINGEN TVINGER OSS til å tenke større og mer helhetlig. Skal vi klare å utvikle vår region, må vi møte utfordringene knyttet til klima, demografi, urbanisering, teknologi og forskyvningen av det økonomiske tyngdepunktet mot Asia. SAMTIDIG ÅPNER BEDRE infrastruktur i Norden for et sammensveiset arbeidsog studiemarked. Kortere reisetid gir muligheter til å jobbe, studere og bruke kulturtilbudene i et større område. Vi får også mulighet til å hilse på nordiske venner oftere. PÅ STARTEN AV 900-TALLET valgte man, med stor suksess, å satse på utbygging av jernbane. Nå er det på tide at vi igjen satser på grensekryssende infrastruktur i Norden.

19 Bildet Foto: DISSING+WEITLING architecture Den store københavnske sykkelsuksessen Mens prosent av københavnerne kjører bil til jobb, er andelen som sykler på hele 0 prosent. Ikke rart de da trengte en egen sykkelbro! Den såkalte Cykelslangen, vekker umiddelbart oppsikt med sitt oransje ytre og stilige design. Broen går mellom Dybbølsbro og Bryggebroen sentralt i København, og svever over vannet like ved Fisketorvet og havnen. millioner danske kroner har gått med til prosjektet, og det er ventet at.000 syklister vil tråkke over broen hver dag. Les mer på dw.dk.

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen.

Aktiviteter på Dansebandfestivalen. Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Aktiviteter på Dansebandfestivalen Dænsebændet med Arnstein i spissen sørget for at det ble liv på dansegulvet på Cafeen. Torsdagen 7/7-05 Denne uken ble turen lagt til Telemark, bestemt Seljord. Dansebandfestivalen

Detaljer

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli

Noen må jo gjøre det. Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Noen må jo gjøre det Tekst og foto: Myriam H. Bjerkli Mange av oss kan ha tanker om ting som burde eller kunne ha vært gjort. Men for de fleste er skrittet ganske langt fra å se det, tenke det og si det,

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte.

Her er første bilde som ble tatt av oss Fra venstre: Renate, Sylvia, Amalie, Meg, Marie, Sivert, Ingri, Astrid og Ine. Vi var veldig trøtte. Rapport fra Sofie Earl Færøvig: Først vil jeg bare si at jeg føler meg veldig privilegert og ikke minst heldig som har fått muligheten til å reise to uker til USA helt gratis denne sommeren (sommeren 2014).

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Kristine (25) har lagd en reinofon

Kristine (25) har lagd en reinofon Meny ONSDAG 2. SEPTEMBER 2015 KULTUR FESTSPILLENE I NORD-NORGE KRISTINE HANSEN NORDGAREN Kristine (25) har lagd en reinofon Av ANJA LILLERUD 05. juli 2015, kl. 05:00 Hun er oppvokst i Halden, men slagverker

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne. Manus ligger på NSKI sine sider, men kan også fåes kjøpt på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen

En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen En liten bok om att korsa gränser i Öresund-Kattegat-Skagerrakregionen Öresund-Kattegat-Skagerrak-programområdet Kattegat- Skagerrak Delprogram Kattegat-Skagerrak Delprogram Öresund Angränsande områden

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp

GIVERGLEDENR. 2. Informasjon for Norges Blindeforbunds givere. Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp GIVERGLEDENR. 2 2004 Informasjon for Norges Blindeforbunds givere Blindeforbundets sosial- og besøkstjeneste Rykker ut med livreddende hjelp Jeg har selv opplevd at synet har sviktet meg. Og vet hvor vanskelig

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016

Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Tale holdt av Linda Kråkenes i Vadsøhallen 17. mai 2016 Kjære alle sammen, gratulerer med dagen! Tusen takk til 17. mai komiteen for det ærefulle oppdraget. Dette har jeg gledet meg til! Ja, vi elsker

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle.

ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. ET ØYEBLIKKSINTERVJU MED OLE HENRIK KONGSVIK, DAGLIG LEDER OG GRÜNDER I OK FOTO. - Intervjuet (og [amatør]fotografert) av Ole Mads Sirks Vevle. OM NAVNET «OK FOTO».., OK Foto. - Stemmer det. Husker du

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke.

lærte var at kirken kan være et hjem for oss, vi har en familie her også, og hjemmet vårt kan være en liten kirke. GUDSTJENESTE MED DÅP OG LYSVÅKEN 1. søndag i advent PREKEN Fjellhamar kirke 29. november 2015 Matteus 21,12 17 TO HUS På Lysvåken har vi hørt om to hus. Det første var der vi bor, og alt vi gjør der. Spise,

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug.

Jeg håpte på gevinst og overskudd, men var usikker på om overskuddet ville holde så lenge som 4 uker og til NM 1.aug. Jeg hadde ingen forventning til NM Triathlon normaldistanse (1500 m svøm, 40 km sykling, 10 km løp), spesielt med tanke på opplevelsen jeg hadde under NM langdistanse i Haugesund for 4 uker siden der la

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Okhaldhunga Times oktober 2010

Okhaldhunga Times oktober 2010 Okhaldhunga Times oktober 2010 Kjære venner, Vi har nettopp kommet tilbake fra en lang sommer i Norge, så det blir smakebiter fra tilbakereisen. Det er en rar følelse å reise til Okhaldhunga, for når vi

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone

IAESTE traineerapport. Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone IAESTE traineerapport Even Søegaard Røst Serabu, Sierra Leone Høsten 2012 Turen min begynte på Gardermoen i slutten av august med kurs for Sierra Leone. Billigste billett var med Brussels air via Brussel

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway

Månadens hane Santo. Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal Norway Månadens hane Santo Født 14.04.06 Mor Leika Far Fridamors A-Balder Helse HD A Prcd-pra bärare Slektskapsverdi 72. Inga avkommor. Meriter CERT Eier Gunn Hedvig H.Rønning Spikdalsvegen 247 2387 Brumunddal

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Siste rapport fra Bremen, uke 3.

Siste rapport fra Bremen, uke 3. Siste rapport fra Bremen, uke 3. Vi har gått inn i vår siste uke her i Bremen, mange av oss synes det skal bli godt å komme hjem til kjente trakter, men alle kommer nok til å savne det å være utplassert

Detaljer

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det?

FELIX Litt av et bibliotek. Har du lest alle de bøkene? NED Hvorfor spør alle om det? THE NORMAL HEART Av Larry Kramer Ned og Felix, som er svært ulike, er på date hjemme hos Ned. Utenforliggende utfordringer, som samfunnets aksept av homofil legning og den konstante overhengende smittefaren

Detaljer

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012

Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Myter om nettjournalisten Av Marius Jørgenrud, 11.01.2012 Jeg er journalist i IT-bransjens nettavis digi.no, som også er Norges første nettavis uten en papirutgave i ryggen. Før det var jeg webansvarlig,

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken

Personportrett. Rapport. Håvard Risebrobakken Personportrett Rapport Håvard Risebrobakken Hva vil vi med filmen? Filmen Hverdag er et ti minutters personportrett om Roar Torgersen, og hans hobbyer. Roar er pensjonist, og har derfor mye tid han må

Detaljer

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14

Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 Linn Heidenstrøm Bedriftspraksis Høgskolen i Østfold Avd. Remmen 01.12.14 1 Innholdsfortegnelse Beskrivelse av arbeidet som er gjort s.3 Diskusjon/Refleksjon. s.5 Vedlegg: Vedlegg fra bedrift s.6 Vedlegg

Detaljer

Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder

Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder Gladkjøkkenet - Kurs i matgleder Gladkjøkkenet er Hotel Norges topp moderne kurskjøkken, med tilhørende spisestue, -for alle som har lyst til å nyte god mat og drikke. I Gladkjøkkenet kan man være fra

Detaljer

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen

Nytt fra volontørene. Media og jungeltelegrafen NUMMER 3 Nytt fra volontørene Nytt fra april 2011 I dette nummeret 1 Media og jungeltelegrafen 2 Hundvåg bydelshus 3 Metropolis 4 Tasta bydelshus 5 Bekkefaret bydelshus 5 Neste måned Media og jungeltelegrafen

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

- den liberale tankesmien

- den liberale tankesmien - den liberale tankesmien Civita er en liberal tankesmie som har til formål å fremme de verdiene som ligger til grunn for en fri økonomi, et sterkt sivilsamfunn og styrket personlig ansvar. Borgerlig side

Detaljer

Bli med bak kulissene

Bli med bak kulissene Bli med bak kulissene De siste 20 årene har jeg skrevet mye. Jeg har skrevet leserinnlegg, artikler og reportasjer. Noe har stått i VG og Aftenposten, en del mer i Vårt Land og Dagen og aller mest i Misjonssambandets

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære alle Nytt Liv faddere og støttespillere! November var en hektisk, men veldig fin, spennende og opplevelsesrik måned. Personlig var nok November den beste måned i dette året for meg - takket være

Detaljer

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør

Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør Gratulerer med 20 års jubileet Region Sør «Det var en gang en som bygde en campingbil» Slik startet dette eventyret som i dag heter Norsk Bobilforening. Det er i år 30 år siden foreningen ble stiftet.

Detaljer

Jubileum for vår eldste

Jubileum for vår eldste St. Hallvard-Nytt Medlemsblad Loge nr. 10 St. Hallvard, sept 2008 Høst og ny logegiv Bli kjent med Huset og historien bak Odd Fellow Ordenen denne høsten. Vi begynte med Stortingsgaten 28s tilbli velse

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Ikke bare en dans på roser

Ikke bare en dans på roser Ikke bare en dans på roser Den første bloggen var rene solskinnshistorien, men her kommer, omsider, litt om hvordan det var å komme hit og hvordan de første fire ukene har vært. Alle sa til meg; «Du er

Detaljer

FICC-Rally sommeren 2004

FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 FICC-Rally sommeren 2004 Nå som Norsk Bobinforening har vært medlem av FICC en stund, har jeg lyst til og skrive litt om verdenstreffet som FICC arrangerer hvert år. I de senere

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere!

Kjære Nytt Liv faddere! Kjære Nytt Liv faddere! Da er det tid for fadderbrevet for Mai måned. Som vanlig har det vært mange ting som har skjedd. Her er noe av det Som dere sikkert har fått med dere, gjennom de siste fadderbrevene,

Detaljer

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth.

Våre ryttere representerte Team SØR og var ledet av Jan-Einar Sævik fra Lyngdal og trener i Sandnes, Johanne Bergseth. I helgen gikk årets Morgendagens helter ritt av Stabelen. Rittet arrangeres av Statoil i regi Norges Cycleforbund (Ncf) og Arctic race for å sette fokus på unge, kommende talenter. I motsetning til resten

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Matilda. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Matilda Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Bokleseren Det er noe merkelig med foreldre. Selv når barnet deres er så ufyselig at du knapt kan tro det, synes de

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Månedsbrev fra Harelabben November 2013

Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Månedsbrev fra Harelabben November 2013 Tilbakeblikk på oktober: Oktober har gitt oss høst på sitt beste, med sol, flotte farger, mild temperatur, og ikke minst gode hverdager i naturen Elgjakta har vi

Detaljer

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3

Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 MEDLEMS INFO Årgang 15 nummer 4 August 2014 Overnattingsstatistikk Side 2 Fotograf har tatt nye bilder av regionen. Side 3 Status Fiskelykkeprosjektet Side 6 Turoperatør besøk fra Sverige og Tyskland Vi

Detaljer

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler

Sosiale Medier. Salgsplakaten rett i stua. 10.10.2013 Sigrun F. Gregori - Sjef digitale kanaler Sosiale Medier Salgsplakaten rett i stua Sigrun Journalist og samfunnsviter Min første profesjonelle kommunikasjonsjobb i 1991 Vært redaktør for medlemsblader + Jobbet med digitale flater siden 2007 Facebook,

Detaljer

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn?

PALE Jeg er her. Ikke vær redd. PALE Ikke vær redd. Jeg er klin edru. ANNA Jeg er litt full. Hvordan kom du deg inn? BURN THIS Anna og Pale har vært i et forhold tidligere. Hun har laget en danseforestilling basert på forholdet hun hadde med Pale. Dette er deres første møte etter premieren, som de begge har sett. INT.

Detaljer

Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB

Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB 22. juni 2011 Grunner til at Vapen och Dramatik produserer Verden venter i samarbeid med Hinden AB Et konsekvent selskap Vi vil bygge opp et selskap med stor konsekvens i det vi lager. Vi vil strekke oss

Detaljer

Søknad fra Geitmyra matkultursenter for barn om støtte til arrangementet Mat fra hele verden på Sagene Geitmyra matkultursenter for barn søker om støtte til gjennomføring av Åpen gård- arrangementet "Mat

Detaljer

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned.

Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Nyhetsbrev for oktober Nyhetsbrevene kommer hver måned og viser med bilde og tekst hva vi har drevet med på Sofienberghjemmet måned for måned. Årets andre høstmåned har kommet og gått med mildvær og vakre

Detaljer

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i?

Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hva er du lærer i? Intervju med Trine Skrevet av Martin Røang Berntsen Karikatur av Patrick Lorenz Aquino Hueras(Tegner) og Anine Børresen(Farger) Hvilken videregående skole gikk du på? Jeg gikk på Oppegård videregående

Detaljer

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953

Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 PIZZA MAN av Darlene Craviotto Scene for to kvinner og en mann. Manus må bestilles hos: http://www.adlibris.com/no/bok/pizza-man-9780573619953 INT. HJEMME HOS OG. KVELD. Pizzabudet Eddie er bundet til

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014.

Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Arbeidsplan for Tyrihans mai 2014. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 5 6 7 8 9 AKSJON VÅR RYDDING Tur dag DUGNAD I BARNEHAGEN Vi markerer at Aksel er 2 år! 12 13 14 15 16 Små Tur dag 19 20 21 Varm lunsj:

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad

Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet. Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Grønn omsorg i Agder Møter med ungdom som deltar i Inn på tunet Vanja Knutsen Sollesnes Veileder Førsteamanuensis Ragnfrid Eline Kogstad Problemstilling og hensikt Hvilken betydning har deltagelsen i Inn

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig.

likte meg og respekterte meg. Gud? Vel, - jeg kan muligens sammenligne mitt forhold til Gud med et ekteskap uten sex, - hvis jeg skal være ærlig. 1 Vår kirke var en veldig bra kirke mente vi. Vi gjorde alle de tingene som kirker gjør og vi gjorde tingene så godt som de kunne bli gjort og vi snakket om vår grunnlegger med stor respekt og oppriktig

Detaljer

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet

Mye dårligere Dårligere Som Bedre Mye bedre enn forventet enn forventet forventet enn forventet enn forventet 24.08.06 Høgskolen i Hedmark, Elverum Sykepleierutd. 3. kl ca. 90 tilstede kl. 10.00 ca. 90 tilstede kl. 14.45. 75 innleverte skjema. ----------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme

VALGORDNINGEN. - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler. - Elektronisk stemmegivning. - 5 enkle steg for å stemme 4 VALGORDNINGEN - Hvem kan stemme? - Endring av stemmesedler - Elektronisk stemmegivning 6-5 enkle steg for å stemme 0 LOKALT SELVSTYRE - Staten - De politiske organene i en 2 kommune -De politiske organene

Detaljer

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50

Falt for Azimut 50. De siste ti årene har den båtglade innlandsfamilien. BÅTEN MIN: Azimut 50 BÅTEN MIN: Azimut 50 HØYT HEVET: Fra flybr igden har Borger, Anita og Maren Ulven kongeutsikt i alle retninger. Familien Ulven fra Moelv reiser hver helg til Vollen, hvor deres Azimut 50 har fast hjemmehavn.

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Program våren 2015 Askim bibliotek

Program våren 2015 Askim bibliotek Program våren 2015 Askim bibliotek Vi åpner dørene til kunnskap og kultur Velkommen til Askim bibliotek! Vi gleder oss over å kunne tilby varierte aktiviteter i vårens program. Det blir alt fra hagedag

Detaljer

Månedsbrev fra Elgtråkket

Månedsbrev fra Elgtråkket Månedsbrev fra Elgtråkket VIKTIGE DATOER: 5.oktober: elgjakta starter 12.oktober: markere Verdensdagen for psykisk helse. Hipp hurra for: Hans Christian som blir 5 år 11/10 og Geir som blir 63 år 19/10

Detaljer

Asker, september 2014 Simen Agdestein

Asker, september 2014 Simen Agdestein Forord til ny utgave 22. november 2013 kunne vi slippe jubelen løs. Magnus Carlsen hadde blitt verdensmester. Et fantastisk eventyr hadde fått sin fantastiske avslutning. For min del begynte historien

Detaljer

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær!

Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Juni 2014 Sommeravslutning på fjorden i herlig sommervær! Foto: Siri R. Grønskar God sommer! Sommerferien står for døren og vi har lagt bak oss en sesong med mange flotte musikalske opplevelser. Høsten

Detaljer

Månedsbrev REVEHIET April 2016

Månedsbrev REVEHIET April 2016 Månedsbrev REVEHIET April 2016 Viktige datoer i april: 4.april: HA MED DAG! 6.april: Foreldremøte 21.april: Storefot markerer Jørgen Moe's fødselsdag. Vi sykler til Åsstua 27.april: Natursti Andre viktige

Detaljer

OG AVFALLSGJENVINNING

OG AVFALLSGJENVINNING 2014 året som gikk Kjære kunde/ samarbeidspartner 2014 har vært et utrolig morsomt og spennende år for oss i BIR Bedrift, Bossug, TH Paulsen og Retura Vest! Vi vil gjerne dele noen av hendelsene med deg

Detaljer

(Ruth, meg, Soazic og Mike)

(Ruth, meg, Soazic og Mike) USA 2014 Endelig var dagen jeg hadde ventet så lenge på endelig kommet. Endelig var jeg landet i Oslo og nå var de bare for meg å finne hotellet mitt hvor jeg skulle tilbringe den siste natta jeg hadde

Detaljer

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre.

Vi skal også ta opp eventyret om «Den lille røde høna», som handler om at det er lønnsomt å hjelpe hverandre. FORELDRENYTT April SMÅFOSSAN Da er påska 2013 historie, og vi har startet opp igjen med hverdagen i barnehagen. Før påske hadde vi en del påskeaktiviteter, alle barna sådde karse, og det ble laget en del

Detaljer