HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE

Transkript

1 Til høringsinstansene Deres ref: Vår ref: 2014/3524 Dato: Org.nr: HØRING - FORSLAG TIL ENDRING AV FORSKRIFT OM PLANTER OG TILTAK MOT PLANTESKADEGJØRERE Hovedinnhold i forskriftsutkastet På vegne av Landbruks- og matdepartementet (LMD) fremmer Mattilsynet med dette forslag til endringer i forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere (plantehelseforskriften). Endringsforslaget innebærer at det nå vil bli tillatt å importere planter av jordbær (Fragaria L.) fra europeiske land til Norge. Dette gjelder både til direkte bærproduksjon og til videre produksjon av jordbærplanter, både sertifisert og ikke-sertifisert planteproduksjon. For å hindre introduksjon av skadegjørere med plantematerialet er det satt betingelser for importen. Dette er i hovedsak gjort ved å sette krav om at plantene skal være av sertifisert opprinnelse, og etter en sertifiseringsordning i samsvar med retningslinjer for sertifisert produksjon av jordbærplanter utarbeidet av European Plant Protection Organization (EPPO). I tillegg er det for enkelte skadegjørere satt ytterligere krav om f.eks. testing. Bakgrunn for forslaget Siden 1986 har det vært forbud mot å importere jordbærplanter til Norge, et forbud som ble innført for å hindre introduksjon av skadegjøreren rød marg i jordbær (Phytophthora fragaria). Rød marg ble likevel påvist her i landet i 1995, men man antok at den smitten trolig allerede hadde vært her i landet fra før importforbudet ble vedtatt. Importforbudet ble likevel opprettholdt, og den relativt strenge forvaltnings- og bekjempelsesstrategien for skadegjøreren ble videreført. Over år så man imidlertid at gjeldende forvaltningsstrategi for skadegjøreren utviklet seg til å bli krevende. Mye tydet også på at sykdommen var mer utbredt her i landet enn det som til da hadde vært avdekket. I tillegg hadde det ved flere anledninger vært tatt opp fra enkelte bærdyrkere at de ønsket å kunne importere plantemateriale fra utlandet. I 2012 sluttførte derfor Mattilsynet en samfunnsøkonomisk analyse av effektene av flere mulige forvaltningsmodeller mot rød marg. I Mattilsynet Saksbehandler: Marianne Holtedahl og Torstein Skjolden Tlf: / E-post: marho@mattilsynet.no / toskj@mattilsynet.no Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 første omgang medførte dette arbeidet at forvaltningsstrategien ved påvisning av rød marg ble endret. Dette ble gjennomført ved en forskriftsendring i mai Når det gjaldt import ble det i nevnte analyse konkludert med at dette ville kunne være samfunnsøkonomisk lønnsomt. LMD besluttet imidlertid å utsette endelig avgjørelse om import i påvente av ytterligere undersøkelser og vurderinger når det gjaldt enkelte andre plantehelsemessige forhold. Det var blant annet ønskelig å få oversikt over status for forekomst av Xanthomonas fragariae (bakteriebladflekk) i norsk jordbærproduksjon. Derfor gjennomførte Mattilsynet høsten 2013 en landsomfattende kartleggingsundersøkelse for denne karanteneskadegjøreren. I tillegg var det også behov for å foreta en grundigere vurdering av andre skadegjørere som eventuelt kunne utgjøre en risiko, dersom det ble åpnet for import av jordbærplanter. Denne vurderingen ble utført i samråd med Bioforsk Plantehelse. Kartleggingsundersøkelsen for Xanthomonas fragariae viste at man med rimelig grad av sikkerhet kan si at denne bakterien ikke forekommer i Norge. Vurderingen av risiko for innførsel av andre skadegjørere konkluderte med at det vil være mulig å sette innførselskrav som ivaretar en slik risiko på en akseptabel måte. Tidlig i vår sendte derfor Mattilsynet en anbefaling til LMD om at det ut fra plantehelsemessige forhold bør kunne åpnes for import av jordbærplanter. Anbefalingen gjaldt import av planter både for bær- og planteproduksjon av jordbær. LMD har etter det gitt Mattilsynet i oppdrag å utforme utkast til endringer i regelverket slik at det blir mulig for norske jordbær- og jordbærplanteprodusenter å importere slikt plantemateriale. Innholdet i forskriftsutkastet Forskriftsutkastet gjør endringer i plantehelseforskriftens vedlegg 2, 3, 4A og 4B slik at det blir tillatt å importere jordbærplanter fra europeiske land til Norge. Det stilles særskilte krav for slik tillatelse. Mattilsynet vurderer at et generelt minimumskrav for import av jordbærplanter må være at plantematerialet er sertifisert i henhold til en sertifiseringsordning som er i samsvar med gjeldende retningslinjer for sertifisering av jordbær, «Certification Scheme for Strawberry PM 4/11», anbefalt av EPPO (Den europeiske plantevernorganisasjon). Bakgrunnen er blant annet en internasjonal aksept for at kun visuell kontroll av plantemateriale ikke er tilstrekkelig for å hindre introduksjon og spredning av en rekke skadegjørere. Både rød marg, Xanthomonas fragariae, virus og flere andre aktuelle skadegjørere i jordbær har det til felles at de kan ligge lenge latent i plantene og ikke vil være mulig å oppdage ved visuell inspeksjon. Heller ikke tilfeldig utvalg av planter for testing, vil nødvendigvis være tilstrekkelig for å avdekke smitte. Videre kan smittenivået i plantene være så lavt at smitte heller ikke lar seg påvise ved laboratorieundersøkelser. Flere land i Europa har innført sertifiseringsordninger for jordbærplanteproduksjon som følger EPPOs retningslinjer. Denne produksjon kan, selv om retningslinjene følges, variere noe fra land til land. Også norsk sertifisert planteproduksjon av jordbær følger EPPOs retningslinjer. Forskriftens vedlegg 2, jf. paragraf 4 bokstav b) og paragraf 16, første ledd, bokstav b), regulerer planteskadegjørere som det er forbudt å introdusere og spre i Norge dersom de forekommer på visse planter og andre smittebærende emner. I dette vedlegget foreslår vi å føye til to planteskadegjørere som kan forekomme på planter og formeringsmateriale av jordbær. Den ene skadegjøreren er liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii), som settes inn i tabellen under «Insekter, midder, nematoder». Den andre skadegjøreren er Strawberry mottle virus, som settes inn i tabellen under «Virus». Chaetosiphon fragaefolii (liten jordbærbladlus) har vi ikke i Norge, og det er trolig årsaken til at vi heller ikke har noen av karantenevirusene den er vektor for. I følge Bioforsk er det usikkert i hvilken grad skadegjøreren vil kunne overleve en norsk vinter utendørs med dagens klima. Men uansett overlevelsesgrad; får vi inn virus med liten jordbærbladlus, kan disse overføres til planter i Norge. Et av virusene, Strawberry vein banding virus, kan også overføres videre med «norske» lus. I Side 2 av 7

3 EPPO s retningslinjer er det for de to laveste nivåene av sertifisert plantemateriale ikke nulltoleranse for liten jordbærbladlus. Heller ikke for virus er det nulltoleranse, med unntak for de virusene som er regulert som karanteneskadegjørere i det aktuelle landet hvor produksjonen foregår. Fordi virus kan ligge lenge latent i plantene uten å vise synlige symptomer vurderes det som nødvendig å regulere liten jordbærbladlus i forskrift om plantehelse. Strawberry mottle virus er et av de mest alvorlige lusoverførte virusene. Dette viruset har aldri blitt påvist i Norge, og er ikke regulert verken i Norge eller i EU. I Norge tester vi likevel for dette viruset, i tillegg til karantenevirusene, i forbindelse med den sertifiserte planteproduksjonen. Det anses som nødvendig å sette Strawberry mottle virus på forbudslisten i vedlegg 2 dersom vi åpner for import, i tillegg til at det bør settes testkrav for dette viruset i vedlegg 4A. Forskriftens vedlegg 3, jf. paragraf 16, første ledd, bokstav c), regulerer planter og andre smittebærende emner som det er forbudt å innføre dersom de har sin opprinnelse i områder som oppgis i tabellen. Siden 1986 har det ikke vært tillatt å innføre planter og formeringsmateriale av jordbær. Tabellen endres nå slik at det blir forbudt å innføre slikt plantemateriale fra ikkeeuropeiske land, mens forbudet tidligere gjaldt alle land. Hva som regnes som «europeiske land» er definert i forskriftens vedlegg 13: Land tilhørende det geografiske Europa, inkludert Spitsbergen, Jan Mayen, Kanariøyene, Madeira, Azorene, Kypros, Malta, Russland vest for 60 grader øst, men ikke Tyrkia, Aserbajdsjan, Kazakhstan og Georgia. Denne avgrensningen av import til å gjelde kun europeiske land har grunnlag i forskriftens vedlegg 1 hvor det i punkt 2 under «Virus» er fastsatt forbud mot å innføre ikke-europeiske virus og viruslignende organismer for blant annet Fragaria L. Dette forbudet bør fortsatt gjelde. Forskriftens vedlegg 4A, jf. paragraf 17, første ledd, regulerer særskilte krav til innførsel av visse planter og andre smittebærende emner, jf. paragraf 17, første ledd. Det er kravene som stilles opp i dette vedlegget som vil være aktuelle for jordbærprodusenter som ønsker å importere jordbærplanter. Alle krav skal være offisielt konstatert. Dette innebærer at offentlige myndigheter enten selv skal kontrollere at kravene er oppfylt, eller skal kontrollere en virksomhets egen dokumentasjon som viser at kravene er oppfylt. Slik dokumentasjon kan for eksempel være analyser som er foretatt, eller dokumenter som bekrefter undersøkelser foretatt av annet autorisert personell. For det første foreslår vi å stille opp kravet om at plantematerialet skal være sertifisert i henhold til en sertifiseringsordning som er i samsvar med gjeldende retningslinjer for sertifisering av jordbær, anbefalt av EPPO. Videre stilles det et særskilt krav om at produksjonsstedet er kjent å være fritt for Phytophthora fragariae C.J. Hickman (rød marg i jordbær). Dette innebærer at det må foreligge en positiv kunnskap («er kjent») om at rød marg ikke forekommer, noe som igjen betyr at det skal være foretatt undersøkelser eller fastslått på annen måte at produksjonsstedet er fritt for denne skadegjøreren. Kravet skiller seg noe fra det tilsvarende kravet for norsk produksjon som står i vedlegg 4B punkt 2.1. Der er det krav om at produksjonsstedet skal ha vært testet for sykdommen ved egnet metode i løpet av den sist avsluttede vekstsesongen. Forskjellen er at det for norsk produksjon stilles krav til hvilken metode som skal brukes (test) for å fastslå at sykdommen ikke forekommer, mens for import stilles kravet opp uten å fastsette metoden som skal benyttes. Selv om rød marg forekommer hos noen norske bærprodusenter i dag, så har vi ikke rød marg i norsk planteproduksjon, og vi har en klar målsetning om ikke å spre skadegjøreren med norsk plantemateriale som omsettes. Den sikreste måten å forhindre dette er krav om testing. Selve hensikten med kravene er imidlertid den samme, nemlig å forsøke å sikre at rød marg ikke skal forekomme på produksjonsstedet, slik at man unngår å spre denne skadegjøreren. Det stilles krav om at planteskadegjøreren Xanthomonas fragariae Kennedy & King ikke er kjent å forekomme på produksjonsstedet. Produksjonssted er definert i plantehelseforskriften til å være: Side 3 av 7

4 «Enhver lokalitet eller samling av jordarealer som drives som én produksjons- eller bruksenhet. Et produksjonssted kan omfatte flere underenheter som av plantehelsemessige grunner drives adskilt.» Videre skal planter på produksjonsfeltet har vært testet for denne skadegjøreren ved egnet metode i løpet av de siste 12 måneder før eksport. Med produksjonsfelt menes det avgrensede arealet innenfor produksjonsstedet der plantematerialet har sin konkrete opprinnelse. Xanthomonas fragariae er en skadegjører som ikke finnes i Norge i dag, og det anses derfor som svært viktig at det foretas testing av planter som importeres, slik at vi sikrer oss på best mulig måte mot at skadegjøreren introduseres i Norge. Vi har per i dag ikke noe tilsvarende krav om testing for Xanthomonas fragariae Kennedy & King i norsk produksjon. Imidlertid foregår det nå en prosess for å innføre dette kravet i det norske regelverket, og som tidligere nevnt har det vært testet for skadegjøreren i forbindelse med kartleggingsundersøkelsen som ble gjennomført i Som nevnt ovenfor, foreslår vi å ta inn Strawberry mottle virus på forbudslisten i forskriftens vedlegg 2. I tillegg foreslår vi å stille krav i vedlegg 4A om at viruset ikke er kjent å forekomme på produksjonsstedet og at planter på produksjonsfeltet har vært testet for denne skadegjøreren ved egnet metode i løpet av de siste 12 måneder før eksport. Skadegjøreren forekommer ikke i Norge i dag, og den anses som en alvorlig planteskadegjører som det er viktig å sikre oss mot på best mulig måte. Skadegjøreren er listet opp i EPPO sine retningslinjer, men det er ingen europeiske land som har den på sin karanteneliste. Dette innebærer at det er en toleransegrense på to prosent for skadegjøreren på sertifisert plantemateriale av laveste nivå, i stedet for nulltoleranse. Derfor anses det som nødvendig med et krav om testing før eksport til Norge. For Strawberry mild yellow edge virus (Gul bladrandsyke) og Strawberry vein banding virus (Jordbærnervebåndvirus) foreslår vi tilsvarende krav om testing som for Strawberry mottle virus, dersom eksportlandet ikke har virusene på sin karanteneliste. Også disse to regnes som alvorlige planteskadegjørere. Imidlertid har blant annet alle EU-landene disse virusene på sine karantenelister, noe som innebærer at landene har nulltoleranse for dem i henhold til EPPOs retningslinjer. For planter som er underlagt et sertifiseringsprogram som har nulltoleranse anses det som tilstrekkelig å stille krav om at virusene ikke er observert på plantematerialet i løpet av de siste 12 måneder før eksport. Vi foreslår derfor at det stilles opp alternative krav for de to virusene i vedlegg 4A, alt ettersom eksportlandet har nulltoleranse eller ikke for dem. Strawberry vein banding virus er i dag oppført på forbudslisten i forskriftens vedlegg 1, mens Strawberry mild yellow edge virus er oppført på forbudslisten i vedlegg 2. Den siste er i tillegg oppført i vedlegg 4B om særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av plantemateriale m.v., der det stilles krav om at symptomer ikke er observert på plantematerialet på produksjonsstedet siden begynnelsen av den siste avsluttede vekstperioden. I norsk produksjon stilles også krav om visuell kontroll for en del andre planteskadegjørere i vedlegg 4B; Arabis mosaic nepovirus (arabismosaikkvirus), Raspberry ringspot nepovirus (bringebær-ringflekkvirus), Strawberry crinkle cytorhabdovirus, Strawberry latent ringspot nepovirus (jordbær-latentringflekkvirus) og Tomato black ring nepovirus (tomatsvartringvirus). Vi foreslår nå å stille samme krav for import i vedlegg 4A for de samme planteskadegjørerne, med en utvidelse som gjelder Tomato ringspot nepovirus. Denne er i dag oppført på forbudslisten i vedlegg 1. Forskriftens vedlegg 4B, jf. paragraf 5, første ledd, regulerer særskilte krav til innenlands produksjon og omsetning av visse planter og andre smittebærende emner. Kravene som stilles opp i dette vedlegget gjelder for norske planteprodusenter av jordbær, både de som driver med ikke-sertifisert og de som driver med sertifisert produksjon. Kravene i vedlegg 4B gjelder ikke for jordbærproduksjon. Vi foreslår at det skal være mulig å importere planter og formeringsmateriale av jordbær til både sertifisert og ikke-sertifisert planteproduksjon i Norge. For denne produksjonen vil det imidlertid Side 4 av 7

5 være enda viktigere enn for vanlig jordbærproduksjon at vi sikrer oss mot å få inn planteskadegjørere ved import, fordi disse plantene etter videreformering skal omsettes og spres rundt i landet. Dette hensynet gjør seg gjeldende både for ikke-sertifisert og for sertifisert norsk planteproduksjon. Vi foreslår derfor at vi tar inn et nytt punkt i vedlegg 4B, hvor vi stiller krav om at importert plantemateriale skal være sertifisert på et høyere nivå, dvs. minimum klasse elite som tilsvarer «propagation stock» i henhold til EPPOs retningslinjer. Dette er strengere krav enn hva som foreslås for import til bærproduksjon av jordbær som er beskrevet ovenfor, og hvor det altså stilles krav om at plantematerialet skal være sertifisert (men ikke krav om klasse) i henhold til de samme retningslinjer, men med visse tilleggskrav. Konsekvensutredning Som nevnt innledningsvis i høringsnotatet ble det i den samfunnsøkonomiske analysen av forvaltningstiltak (vedlagt) mot rød marg konkludert med at import av jordbærplanter samlet sett ville være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Selv om den analysen hadde som hovedformål å vurdere framtidige forvaltningsmodeller for rød marg, er konklusjonene der også av vesentlig betydning i forhold til avgjørelsen om å fremme forslag om å åpne for import. Alternativet om å tillate import er i rapporten omtalt som modell 2, og i et oppsummeringspunkt i rapporten heter det: «Modell 2 (har) samlet sett desidert høyest verdsatt samfunnsøkonomisk lønnsomhet.» I analysen ble det gjort grundige vurderinger av konsekvenser av å åpne for planteimport av jordbær. Ulike aktørgrupper som blant annet jordbærprodusenter, planteprodusenter, forbrukere, andre berørte grupper og offentlig forvaltning, er separat omtalt i rapporten. Det er derfor naturlig i stor grad å vise til den rapportens konsekvensvurderinger. Mattilsynet ønsker likevel også her i selve høringsbrevet å trekke fram de vesentligste konsekvenser av forslaget. Dette deles inn i plantehelsemessige konsekvenser, konsekvenser for bærproduksjon, konsekvenser for planteproduksjon, forvaltningsmessige konsekvenser og økonomiske konsekvenser. Plantehelsemessige konsekvenser: Mattilsynet har en generell målsetting om at import av plantemateriale skal ha lavest mulig risiko for innførsel av alvorlige planteskadegjørere. Konkrete innførselskrav som er dokumentert gjennom avsenderlandets plantesunnhetssertifikat, er grunnlaget for dette målet. Noen absolutt garanti for at alvorlige planteskadegjørere ikke følger med planter som innføres er ikke mulig å gi, men gode tiltak kan iverksettes for å redusere risikoen mest mulig. Når det nå foreslås å tillate import av jordbærplanter, for første gang på ca. 30 år, så gjelder samme forhold her. Det foreslås relativt strenge innførselskrav, men samtidig skal disse være gjennomførbare i praksis og innenfor det som gjør importkostnaden økonomisk akseptabel. Mattilsynet mener at alle disse forhold nå er veid opp mot hverandre på en hensiktsmessig og forsvarlig måte. Som tidligere vist er det foreslått krav om at det er offisielt konstatert at produksjonssted er kjent å være fritt for rød marg. Dette angir et nivå på innførselskravet som er relativt strengt, men stiller ikke konkrete krav til hvordan offisiell myndighet skal fastslå at produksjonsstedet er fritt for rød marg. Det er da valgt å ikke sette konkrete testingskrav. Bakgrunnen for dette forslaget er at i den samfunnsøkonomiske analysen er det vurdert at import trolig over tid uansett vil innebære en viss sannsynlighet for innførsel av skadegjøreren. Spredningsraten etter import vil trolig holde seg relativt lavt i noen år, før den på sikt kan stige noe. I analysen vises det videre til at rød marg allerede er etablert flere steder i landet og man antar at det er mer smitte av rød marg i Norge enn det som er oppdaget til nå. Den økte risikoen for spredning av rød marg med importerte planter for akseptabel vurderes derfor samlet som akseptabel. I plantehelsemessig positiv retning er det grunn til å tro at åpning for import av andre plantekvaliteter og rimeligere planter enn det som er tilgjengelig i norsk produksjon i dag vil innebære hyppigere utskiftning av produksjonsfelt. Kortere omløpstid hindrer oppblomstring av skadegjørere i felt, og er i seg selv derfor et godt plantehelsetiltak. Åpning for import vil sannsynligvis også medføre at bærprodusenter som i dag i stor grad aler opp sine egne planter på Side 5 av 7

6 grunnlag av egne morplanter, i større grad vil etablere felt med innkjøpte importerte planter. Forutsatt at plantemateriale som importeres er friskt, vil dette også kunne bidra til at plantehelsen i norsk jordbærproduksjon heves. Konsekvenser for bærproduksjon: Både i forbindelse med høringen av den samfunnsøkonomiske analysen, i flere andre sammenhenger og ved direkte henvendelser, har representanter for norske jordbærdyrkere uttrykt klart ønske om at det bør åpnes for import av jordbærplanter. På denne måten vil man få tilgang til andre sorter og kvaliteter enn det som tilbys gjennom den innenlandske planteproduksjonen i dag. Det påpekes også at materialet kan leveres til en lavere pris. Mattilsynet er klar over at holdningen riktignok ikke er samstemt gjennom hele næringen, men vi oppfatter likevel at dette er et dominerende syn. Selv om det trolig vil være mulig å fremskaffe aktuelle plantekvaliteter som bærprodusenter ønsker seg også fra en høyere sertifiseringsklasse enn sertifiserte planter, vil dette sannsynligvis være prismessig lite gunstig og derfor trolig mindre aktuelt. Produksjonsklare planter levert fra utlandet kan åpne for kortere produksjonsopplegg og utvidelse av sesongen for bærproduksjon både vår og høst. Det er også trolig at import vil gi bærprodusenter større trygghet for at de kan få tilstrekkelig plantemateriale og til rett tid. I enkelte år har behovet for plantemateriale vært større enn hva norske planteprodusenter har kunnet tilby, for eksempel etter vintre med stor utgang. Bærprodusenter som har fått påvist rød marg vil normalt måtte redusere oppal av egne planter og må også legge om bærfeltene sine oftere enn hos produsenter hvor smitten ikke er påvist. Ved nå å kunne importere nytt materiale gis disse flere alternativer for å kunne håndtere sin situasjon videre på best mulig måte. Samtidig er det, som omtalt i den samfunnsøkonomiske analysen, en noe større risiko for ny smitte av rød marg gjennom importert materiale, enn fra norske planteleverandører. Gjennom å åpne for import vil næringen selv måtte ta et klart ansvar i forhold til å følge opp med egenkontroll av importerte planter, også i en videre produksjon. Importert plantemateriale kan, tross strenge innførselskrav, inneholde skjult smitte av rød marg og andre skadegjørere som det ikke vil være mulig å kontrollere for ved ordinær importkontroll. Dette medfører at de virksomhetene som ønsker å importere må gjøre seg godt kjent i markedet i EU og forsikre seg om at plantemateriale som skal innføres faktisk tilfredsstiller de krav plantehelseforskriften setter til slik import. Videre at man må være innforstått med mulige konsekvenser for både egen produksjon og næring som sådan, dersom nye skadegjørere skulle bli påvist i slikt importert materiale. Konsekvenser for planteproduksjon: Norske planteprodusenter av jordbær vil sannsynligvis møte sterk konkurranse ved at det åpnes for import av planter. Det er imidlertid mange forhold som avgjør hvor stor planteimporten blir og hvor fort den kommer til å ta seg opp. Mye taler for at mengde importerte planter først vil bli av et visst volum etter noen år. Dette innebærer at norsk planteproduksjon, særlig dersom man forutsetter en viss omstilling og tilpasning, vil kunne drive videre. Dette basert blant annet på: Behov for produksjon av særnorske sorter tilpasset det norske klimaet, og muligens også et særlig insitament for økt satsing på utvikling av slike sorter Mange bærprodusenter ønsker fortsatt, av mange ulike årsaker, kun å satse på norsk plantemateriale Fortsatt etterspørsel etter planter fra de bærprodusentene hvor smitte av ulike skadegjørere ennå ikke er oppdaget Fra sentralt hold innen bærdyrkermiljøet antydes at muligens bare rundt 20 % av behovet for jordbærplanter vil bli dekket opp med importert materiale. Dette indikerer at det fortsatt vil være klart behov for norsk jordbærplanteproduksjon. Mattilsynet understreker at anledning til planteimport også skal gjelde planteprodusenter, både til sertifisert og ikke-sertifisert produksjon, riktignok med strengere innførselskrav. Denne muligheten til å få enkelt tilgang til nye kvaliteter og sorter, bør også gi norske planteprodusenter mulighet til å utvikle sin konkurransekraft. Side 6 av 7

7 Dersom norsk sertifisert produksjon av jordbær svekkes for kraftig som følge av økt konkurranse med utenlandske leverandører, vil norske bærprodusenter, som fortsatt ønsker det, ha redusert mulighet til å velge norske planter. Fordi den norske sertifiserte produksjonen følger et regelverk som er strengere enn det EPPO anbefaler og derfor sannsynligvis også er på et noe høyere plantehelsenivå enn mange andre lands sertifiseringssystemer, vil det isolert sett kunne ha en uheldig konsekvens for norsk plantehelse. Forvaltningsmessige konsekvenser: I samsvar med den alminnelige kontroll- og tilsynspraksis ved import av plantemateriale, vil det være importørens plikt å påse at det som importeres av plantemateriale tilfredsstiller norske innførselsbestemmelser. Det er likevel slått fast i Mattilsynets retningslinjer for risikobasert tilsyn at småplanter til videre kultur et viktig tilsynsområde. Som følge av at det åpnes for import av jordbærplanter, vil Mattilsynet derfor måtte påregne noe ressursforbruk til importkontroll. Småplanter som importeres vil høyst sannsynlig ikke vise synlige symptomer, og kontrollmetodikk må tilpasses deretter. På hvilken måte og hvor stort ressursestimat som skal settes for denne kontrollen, må imidlertid utredes nærmere. I den samfunnsøkonomiske analysen ble det imidlertid forutsatt at det økte ressursbehovet med hensyn til importkontroll vil være på samme nivå som sparte utgifter til tilsyn med planteproduksjon. Det som følge av at volumet av norsk planteproduksjon og antall virksomheter trolig vil gå ned. Omfanget av plantemateriale som vil gå gjennom gjeldende karanteneordning for import av jordbærplanter til trolig bli klart redusert, og dermed også ressursbruk ved tilsynet med denne. I og med at det er en viss risiko for at nye planteskadegjørere kan bli introdusert med importert plantemateriale, vil det på sikt kunne bli behov for økt ressursforbruk vedrørende. tilsyn og overvåking (OK-program) for slike skadegjørere. Økonomiske konsekvenser: Gjennom den samfunnsøkonomiske analysen for forvaltningstiltak for rød marg er det grundig dokumentert at import av jordbærplanter vil være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Dette gjelder både samlet sett, men også for de aller fleste berørte grupper. En viktig konklusjon lyder da også: «Alle berørte grupper som er inkludert i analysen, vil tjene på en omlegging fra Modell 0 (gjeldende forvaltning fram til 2013) til Modell 2 (endringer inklusive import), bortsett fra norske planteprodusenter av jordbær som sannsynligvis vil bli kraftig svekket som følge av konkurranse med rimeligere importerte jordbærplanter.» Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: er_og_fro/endring_av_plantehelseforskriften import_av_jordbaerplanter Alle høringssvar vil bli offentliggjort. Høringsfrist: 29. september 2014 Med hilsen Are T. Sletta seksjonssjef planter, økologi og GM Vedlegg: Forslag til forskrift om endring av forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere Samfunnsøkonomisk analyse av forvaltningstiltak mot rød marg i jordbær Side 7 av 7