Min bolig Mitt hjem. Bo - oppfølging av pasienter med dobbeldiagnose

Transkript

1 Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose, DPS Vinderen, Diakonhjemmet Sykehus AS Besøksadresse: Forskningsvegen 7c Postadresse: Postboks 85, Vinderen, 0319 Oslo Telefon: Tel: /473 Fax: Min bolig Mitt hjem. Bo - oppfølging av pasienter med dobbeldiagnose Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Endringer på grunn av søknad om utvidelse av prosjektperioden er merket med gult/grått, se sidene 5-6 og s.9. Sammendrag Tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose (TEDD), en døgnavdeling for pasienter med alvorlig psykisk lidelse og rusmiddelproblemer, etablert i 2007, har inngått et samarbeid med Bymisjonens Boligsatsing (ByBO) om et bo-oppfølgingsprosjekt. Pasientene har en ustabil bosituasjon eller er hjemløse, og målet er etablering av varig bolig. Hensikten med prosjektet er å utvikle gode samarbeidsmodeller og tilrettelagt metodikk, der pasienten, hjelpetjenestene i bydelene og spesialisthelsetjenesten er involvert, øke kunnskapen om kritiske faktorer for boetablering og utvikle kunnskap om hvordan motvirke langtidshospitalisering. Fem pasienter om gangen vil bli fulgt opp, og evaluering av arbeidet vil skje gjennom både kvalitative og standardiserte metoder, som kartleggingsskjemaer, fokusgruppeintervjuer, semistrukturerte intervjuer og kasusstudier. Bakgrunn Dobbeltdiagnose viser til samtidig rusmiddelavhengighet og alvorlige psykiske lidelser, spesielt schizofrenidiagnose eller bipolare lidelser med psykotiske symptomer. Pasientene sliter ofte med angst og depresjon, og har store yrkesmessige, sosiale og økonomiske vansker, i tillegg til somatiske lidelser. Den ustabile bosituasjonen eller hjemløsheten skyldes rusmiddelbruken, uro på grunn av psykoseopplevelser, for eksempel ved stemmehøring og vrangforestillinger, dårlig hygiene, mangel på sosiale ferdigheter, manglende respekt for sosiale regler og normer, eller aggressiv atferd. Tap av bolig er et alvorlig hinder for deltakelse i behandling og rehabilitering, og pasienten er uten beskyttelse fra det brutale livet på gata. I sin anerkjente modell for integrert behandling understreker Mueser og medarbeidere (2006) at en stabil bosituasjon bør prioriteres. Man må vurdere pasientens boligproblemer, identifisere behov, koordinere tilgangen til egnede boliger og gi nødvendig støtte for at pasienten skal være i stand til å beholde sin bolig. Bruk av metoden motiverende intervju (Miller & Rollnick, 2002) omkring hvordan oppnå en stabil bosituasjon er en viktig del av et systematisk boligprogram. Oppfølgingen må tilpasses hvilke fase pasienten er i sin endringsprosess, for eksempel ved å ha ulik grader av toleranse overfor rusbruk og avvikende atferd. For mange vil et første mål med boligen være å gi ly og trygghet, uten at det kreves rusfrihet. I en tidlig fase kan en trygg bolig være Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 1 av 10

2 avgjørende for at pasienten i det hele tatt lar seg engasjere i behandling. Senere kan boligen bli utgangspunktet for pasientens langsiktige bestrebelser på å holde seg rusfri og forebygge tilbakefall. I Helsetilsynets rapport Tjenestetilbudet til personer med psykiske lidelser (8/2007) vises det til erfaringer landet over på at det er spesielt vanskelig å etablere tilpassede boligtilbud til brukere med dobbeltdiagnose. En generell tendens er at disse brukerne ikke får den hjelpen de har behov for. Mange av dem som kan være utagerende eller til plage for andre passer ikke inn i samlokaliserte boliger som omsorgsboliger eller bokollektiver, og vil i følge Helsetilsynet trolig ha større nytte av å kunne bo i eget hjem med tjenester. Tilsynet understreker at det å bo er et grunnleggende behov, som dessuten er en forutsetning for å kunne motta nødvendige sosial- og helsetjenester. Pasientene trenger oppfølging fra flere hold: hjemmebaserte tjenester, ambulerende team, dagtilbud og aktivitetstilbud, oppfølging i hjemmet, sosialtjeneste, trygdeetat og arbeidsmarkedsetat (NAV). Prosjektet Min bolig Mitt hjem vil rettes mot samhandlingen mellom de ulike delene av hjelpeapparatet i samarbeidet med pasienten, preget av felles mål, felles språk og brukermedvirkning. TEDD tverrfaglig enhet for dobbeldiagnose TEDD startet opp med pasienter i september TEDD er en del av Vinderen distriktspsykiatriske senter (DPS), Diakonhjemmet sykehus, som har sektoransvar for bydelene Frogner, Ullern og Vestre Aker. TEDD representerer et nytt tilbud for denne pasientgruppen en sengeavdeling ved et distriktspsykiatrisk senter, med større nærhet til de polikliniske tjenester og tjenestene i bydelene. Enheten tilbyr avrusing og skjerming, og kortvarige stabiliserings- og motiveringsopphold på opp til 14 dager, eller utredningsopphold på 3 6 måneder. TEDD kan ta imot pasienter på tvungent psykisk helsevern. Enheten har 12 pasienter. TEDD har en aktiv, strukturert og psykoedukativ behandling av pasientens psykiske lidelse, rusmiddelavhengighet og somatiske og sosiale vansker. Familie- og nettverksarbeid inkluderes i behandlingen. Individuell plan og ansvarsgrupper er sentrale arbeidsredskaper. Sentralt står medikamentell behandling og kognitiv miljøterapi supplert med elementer fra motiverende intervju, avpasset i forhold til pasientens funksjonsnivå. Fysisk aktivitet er en integrert del av behandlingsopplegget. Målet for de kortvarige oppholdene er skadereduksjon, forebygging av funksjonsfall og motivering for endring og behandling. Fokus er behov for integrerte tiltak i forhold til rusbruk, psykisk lidelse, somatiske lidelser og sosiale problemer. Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 2 av 10

3 Utrednings- og behandlingsoppholdet på 3 6 måneder tilbys pasienter som ikke tidligere har vært tilfredsstillende utredet. Utredningen munner ut i en plan for videre rehabilitering og behandling, oppstart av slike tiltak og kontakt med øvrig hjelpeapparat i første- og andrelinjetjenesten. TEDD skal altså tilby pasientene et gjennomgående behandlingstilbud forankret i en sengeavdeling, men samtidig integrert i DPS sine øvrige funksjoner, med nærhet til førstelinjetjenesten og sykehusavdelingene. Målet er å gi disse pasientene en vesentlig bedret psykisk helsetjeneste med integrert rusbehandling. Ved TEDD har en erfart at det tar lang tid å etablere pasientene i bolig, og at lange parallelle løp med innsats fra både bydel og spesialisthelsetjeneste er viktig for å kunne lykkes. En gjennomgang av 39 pasienter innlagt ved TEDD i perioden , viser to tredjedeler av pasienten er uten fast bolig: 14 pasienter har eiet eller leiet bolig, mens resten er bostedsløse; ingen bolig (6 pasienter), hospits (2 pasienter), behandlingsinstitusjon (10 pasienter), foreldre (3 pasienter), hos andre (4 pasienter). Pasientenes bosituasjon er her registrert fire uker før de ble skrevet inn på TEDD. To av pasientene mistet boligen sin mens de var på TEDD. Bymisjonens boligsatsing - ByBo Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Oslo (SKBO) har med utgangspunkt i virksomheten H7, et kortidstilbud for rusmiddelavhengige, utviklet bo-oppfølgingstilbud. Fra 2008 knyttes tiltakene til ByBo Bymisjonens boligsatsing, som har inngått en samarbeidsavtale med Husbanken om et femårig utviklingsprogram. Bo-oppfølgingen skjer i samarbeid med den enkelte beboers bydel. Det utarbeides individuelle oppfølgingsplaner, der målet er varige boliger. Dette er det eneste bo-oppfølgingstilbudet som har knyttet seg opp til et institusjonstilbud som ved behov gir døgn- eller dagtilbud til den bosatte. ByBo's tilbud fungerer som et hjelpemiddel for å skaffe seg bolig, men også som et viktig bidrag for at de samme menneskene skal være i stand til å beholde boligen sin. Mange har liten erfaring i å bo på egen hånd, og trenger praktisk hjelp til innflytting, bistand for å etablere seg i nærmiljøet og til å finne alternative sosiale miljøer. Alle trenger å avklare sin økonomiske situasjon og sitt forhold til en rekke offentlige instanser. Mange trenger praktisk hjelp til renhold, møblering og vedlikehold. Disse pasientene vil ha et oppfølgingsbehov som langt overstiger kapasiteten til den enkelte sosialtjeneste. For noen gjelder dette i en etableringsfase, mens det for andre vil gjelde over tid. ByBo kan tilby disse et fleksibelt oppfølgingsopplegg i nært samarbeid med sosialtjenesten, hvor målet er tilbakeføring til bydel når pasienten er stabilisert med nødvendig oppfølging. Videreføringen av oppfølging kan ivaretas fra bydel eller fra ByBo på bestilling fra bydel. Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 3 av 10

4 Med støtte fra Sosial- og helsedirektoratet er det foretatt en evaluering av bo-oppfølgingstjenesten i Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo: Rom for refleksjon evaluering av bo-oppfølgingstjenesten i SKBO av Bodil Ravneberg og Jan Kåre Breivik (2008). Felles forståelse og ny kompetanse Kirkens Bymisjon i Oslo har altså lang erfaring med oppfølging i bolig og arbeid med tunge rusmiddelavhengige med psykiske vansker. Denne kunnskapen har stor overføringsverdi til mennesker med dobbeltdiagnose. Samarbeidet med TEDD vil gi ByBo økt kunnskap om alvorlige psykiske lidelser og en samarbeidspartner som vil være et supplement til det allerede etablerte tiltaksnettverket. ByBo kan bidra med kunnskap om bo-oppfølging og ulike botilbud til TEDD. I tillegg har ByBo bred erfaring med ulike grupper rusmiddelavhengige, og kan tilby prosjektmedarbeideren å være en del av et fagmiljø som allerede er etablert. ByBo kan tilby et begrenset antall boliger. Både DPS og SKBO har etablert tette relasjoner til sosialtjenesten og kan supplere det kommunale tiltaksapparatet med kompetanse og konkrete tiltak. TEDD og SKBO har et felles anliggende i å tilby korttidstilbud og kriseintervensjon. Hensikten er å skjerme og motivere pasienten slik at vedkommende får økte forutsetninger for å klare seg utenfor institusjon. Man har et felles mål om å gi brukeren mulighet til kontinuitet i kontakten med relevante hjelpeinstanser, og tilpasset oppfølging avhengig av pasientens skiftende behov. Prosjektet er altså opptatt av å utnytte kompetansen som allerede finnes i ByBo og TEDD. Ved å samkjøre metoder gjennom et forpliktende og nært samarbeid om enkeltsaker, kan vi oppnå en synergieffekt av vår kunnskap. Vi vil også benytte oss av kunnskap fra andre relevante prosjekter rettet mot bo-oppfølging, både innenfor Bymisjonen og for eksempel TOG-prosjektet, Oslo fengsel. Hensikten med prosjektet Mål for TEDDs og Bymisjonens samarbeidsprosjekt er: Prosjektet har som mål å bidra til å bosette og/eller følge opp i egen varig bolig til sammen 12 personer i løpet av prosjektperioden på til sammen to år. Det kan til enhver tid maksimalt være 5 personer aktivt inne i prosjektet. Utvikle samarbeidsrelasjoner til bydelene slik at pasientene får kjennskap til og hjelp til å benytte seg av de tilskuddordninger som bydel og Husbanken har i forhold til økonomi i egen bolig. Utprøve ulike boformer knyttet til varig bolig, f.eks. bofellesskap, eiet bolig, kommunal bolig og privat leiet bolig. Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 4 av 10

5 Utvikle gode samarbeidsmodeller og tilrettelagt metodikk for bo-oppfølging i varige boliger av denne pasientgruppen, der pasienten, hjelpetjenestene i bydelene og spesialisthelsetjenesten er involvert. Utvikle møteplasser for fagutveksling for bo-oppfølging og boligsosialt arbeid innen Diakonhjemmets sektor. Øke kunnskapen om kritiske faktorer for boetablering i varige boliger av pasienter med dobbeldiagnose, både i hjelpetjenestene i bydelene, da spesielt sosialkontorene, og i spesialisthelsetjenesten. Utvikle kunnskap om hvordan forebygge langtidshospitalisering gjennom systematisk bruk av korttidstilbud, polikliniske tilbud og forsterkede bo-oppfølgingstjenester. Formidle våre erfaringer gjennom foredrag, seminarer og artikler. Etablere gode rutiner, støtte opp under varige samarbeidsrelasjoner og spre kunnskap i ulike samarbeidsfora mellom DPS og bydeler, for å sikre kontinuitet etter prosjektperioden. Opprinnelig framdriftsplan Prosjektet var planlagt 2-årig hatt hovedvekt på forberedende aktiviteter i forhold til prosjektet. Formell prosjektstart regnes fra (1.prosjektår) da prosjektmedarbeider / boutviklingskonsulent begynte i stillingen denne dato. I henhold til dette ble framdriften justert slik at prosjektet avsluttes I løpet av de første to måneder skal det være kartlagt hvilke samarbeidspartnere i sektor som det må etableres samarbeid med, og det utformes en beskrivelse av strukturer i samarbeidet. Resten av perioden benyttes til systematisk arbeid med pasientene, løpende kompetansedeling, oppsummering og videreformidling av erfaringer. Arbeidet med den enkelte pasient skal preges av skreddersøm, der tilbudet og omfanget av oppfølgingen tilpasses den enkeltes behov. Framdrift pr. oktober 2009 og søknad om utvidelse av prosjektperioden: Prosjektet er godt i gang og vi ser allerede resultater av prosjektets arbeid, se statusrapport av Men vi erfarer store utfordringer i tilknytning til prosjektets arbeidsoppgaver og målsetting. Dette gjerder særlig de dårligste pasientene med stor rusproblematikk, alvorlig psykose ofte i kombinasjon med kognitiv svikt og eller somatiske og sosial tilleggsproblemer. Utfordringene er dels faglige med manglende kunnskap og forståelse for hva disse personene trenger av oppfølging i bolig. Dels ser vi store økonomiske utfordringer der bl.a bydelene ikke har budsjetter som rommer de høye utgiftene til booppfølging som disse personene trenger. Vi erfarer også utfordringer i samarbeidet mellom spesialisthelsetjenesten og bydel. Planlegging, etablering og bo-oppfølging er svært tids- og ressurskrevende. For en av de prosjektdeltakerne har for eksempel søknadsprosessen for å bli tildelt bolig med tilpasset oppfølging foreløpig tatt ett år og ennå er ikke søknaden avklart. Pr er fem personer inkludert i prosjektet. Prosjektets styringsgruppe vurderer at kvaliteten vil øke om prosjektet kan utvides med et ekstra tredje år. En utvidelse av Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 5 av 10

6 tidsrammen vil gi økte muligheter til oppnå målet om å inkludere til sammen tolv personer i prosjektet. Dette vil gi muligheter for grundigere erfaringsbeskriver basert på pasientenes erfaringer over en viss tidsperiode. Det vil også gi bedre kvalitet i dokumentasjon, bedre grunnlag for metodebeskrivelser og implementering av prosjektets erfaringer. Prosjektet har synliggjort behov for en fagstilling på TEDD/DPS med boligkompetanse, og det er vil bli jobbet videre med planer for dette innenfor prosjektperioden. På denne bakgrunn søkes det om økonomiske midler til utvidelse av prosjektet med et ekstra tredje år ( ). Organisering Det ansettes en boutviklingskonsulent som prosjektmedarbeider i hel stilling med formell ansettelse på TEDD, og med forankring i fagmiljøet ved TEDD og ByBo. Siv Kløvfjell (sosionom med tidligere erfaring som bo-oppfølger i Sagene bydel) begynte i denne stillingen den Forskningsansvarlig prosjektleder er Torkil Berge, psykologspesialist og forsknings- og fagutviklingskoordinator ved Vinderen DPS. Ledende sosionom Eli M. Nielsen Karagøz har ansvaret for gjennomføringen av samarbeidsprosjektet. Prosjektets styringsgruppe består i tillegg av seksjonsoverlege Grete Larsen TEDD, rådgiver Tove Korneliussen, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo, og Marit Nybø, daglig leder i ByBo. Det er opprettet en faglig referansegruppe med representanter fra ulike fagmiljøer og bydeler. Nestleder Karin Gulliksen, Ullern sosialtjeneste. Vara: Ruskonsulent Linda Kristiansen, Ruskonsulent Ane Stabel, Vestre Aker sosialtjeneste Ruskonsulent Jan Erik Hermannsen, Frogner sosialsenter (fra 2009) Seniorpsykolog Stein Rønnow, Vinderen DPS poliklinikken Prosjektleder Per Erik Hammerstad, Vinderen DPS, Samarbeidsprosjekt psykisk helse, Diakonhjemmets sektor Avdelingsdirektør Oddrun Remvik, Avd Helse & sosial, Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo Spesialkonsulent Kari Elisabeth Fjærli, Rusmiddeletaten, Oslo kommune, Prosjektleder Reidar Holst Christensen, Aleris BoI Fagsjef Anne-Grethe Skjerve, Rådet for psykisk helse Stian Ihle, brukerrepresentant Grete Abel Løvmo, representant for pårørende Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 6 av 10

7 Evalueringsmetoder Evalueringen vil bestå av en kombinasjon av flere tilnærminger, både med kvalitative og standardiserte metoder. Ansvarlig vil være psykologspesialist Torkil Berge, forskning- og fagutviklingskoordinator ved DPS Vinderen. Forskningsveileder vil være professor Sidsel Sverdrup, forskningssjef ved Diakonhjemmet Høgskole. Dette prosjektet inngår som et delprosjekt i et større prosjekt, kalt En sammenhengende behandlingskjede Evaluering av TEDD (tverrfaglig enhet for dobbeltdiagnose), en sengeavdeling på DPS-nivå. Evalueringsmetoder vil være fokusgruppeintervjuer, intervjuer og kasusstudier. Det utarbeides semistrukturerte intervjuguider, med strukturerte spørsmål og åpne svarkategorier, bygget opp rundt de sentrale temaområdene. Informanter er ledelse og personale ved TEDD og SKBO, øvrige hjelpe-og behandlingsapparat, pasientene, og pårørende eller annet nettverk pasientene har. Datainnsamlingen skjer som en løpende prosess, og tar hensyn til at utvalgsstørrelsen er liten. Spørsmålene er: Hva fungerer, hva kan forbedres, hvordan kan det forbedres? Vi vil også benytte gode standardiserte mål som beskriver denne pasientgruppen, for å sikre at prosjektet omhandler de pasientene som skal betjenes. Dette inkluderer: Diagnose, med bruk av diagnostiske hjelpemidler tilpasset denne gruppen. Funksjonsnivå, med jevnlig bruk av The Global Assessment of Functioning (GAF; Endicott et al., 1976). Kartlegging av tidligere boforhold og boligsituasjon ved innleggelse. Skjemaer for vurdering av pasientens behov for hjelp og oppfølging i boligen. Psykosesymptomer, med bruk av blant annet Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS; Kay, Fiszbein & Opler, 1987) og The Brief Psychiatric Rating Scale (BPRS; Overall & Gorham, 1962). Rusmiddelbruk, med Alcohol Use Identification Test (AUDIT; Saunders et al., 1993) og Drug use Disorders Identification Test (DUDIT). BAI BDI Subjektive plager, ved instrumentet SOS-33 ISIT-brukerundersøkelser Pasient- og klientkartleggingsskjema Aurop- ASI Nettverkskart Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 7 av 10

8 De standardiserte målene vil også benyttes i forhold til endring i pasientens symptomer, funksjon og behov for hjelp og oppfølging i bolig i løpet av prosessen. Utgangspunktet for datainnsamlingen vil være samtykkeerklæringer fra pasientene og samarbeid basert på frivillighet. Kriterier for utvelgelse Forsøkspersonene rekrutteres fra TEDD. Vi vil ta utgangspunkt i pasienter som er innlagt og som har behov for bo-oppfølging som en naturlig del av behandlingstilbudet. Utvalget vil inkludere begge kjønn, og både pasienter som er bostedsløse og pasienter som har eiet eller leiet bolig å vende tilbake til. Det vil bli presentert muntlig og skriftlig for pasientene at det er frivillig å delta i studien, at de ikke trenger å oppgi noen grunn hvis de ikke ønsker å delta, at de når som helst og uten å måtte gi en begrunnelse vil kunne trekke seg fra prosjektet, og at dette ikke vil få noen konsekvenser for deres behandlingstilbud ved TEDD. Referanser Endicott, J., Spitzer, R. L., Fleiss, J. L. et al. (1976). The Global Assessment Scale. A procedure for measuring overall severity of psychiatric disturbance. Archives of General Psychiatry, 33, Kay, S., Fiszbein, A. & Opler, L. (1987). The Positive and Negative Syndrome Scale (PANSS) for schizophrenia. Schizophrenia Bulletin, 13, Miller, W. R. & Rollnick, S. (2002). Motivational interviewing. Preparing people for change (2. utg.). New York: Guilford Press. Mueser, K. T., Noordsy, D. L., Drake, R. E. & Fox, L. (2006). Integrert behandling av rusproblemer og psykiske lidelser. Oslo: Universitetsforlaget. Overall, J. E. & Gorham, D. R. (1962). The Brief Psychiatric Rating Scale. Psychological Reports, 10, Saunders, J. B., Aasland, O. G., Babor, T. F., de la Fuente, J. R. & Grant, M. (1993). Development of the Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT): WHO collaborative project on early detection of persons with harmful alcohol consumption. Addiction, 88, Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 8 av 10

9 Formidling av resultater Formidlingen vil skje løpende underveis i prosjektet til samarbeidspartnerer og internt i TEDD og ByBo. Det vil være en skriftlig rapport ved avslutningen av prosjektet. Vi vil lage metodebeskrivelser som illustrerer gode samarbeidsløp rundt enkeltpersoner. Vi har som mål å publisere to fagartikler med presentasjon av ulike erfaringer fra prosjektet, henholdsvis i Tidsskrift for psykisk helsearbeid og Rus og avhengighet. Vi ønsker slik å nå ut med informasjon til behandlingsmiljøer både i psykisk helsevern og i rusfeltet. Vi vil også spre kunnskap gjennom presentasjoner på seminarer og konferanser. Kostnader 1.år 2.år 3.år Bo-koordinator (prosjektmedarbeider) 100 % stilling inkl. sosiale utgifter: Mobiltelefon Reiseutgifter Kurs, seminarer SUM Finansiering Prosjektet har for 2008 (1.år) mottatt støtte fra: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri (RKDD), Sykehuset Innlandet HF kr Husbanken, Region Øst har prosjektet for 2008 mottatt kompetansetilskudd kr Prosjektet har for 2009 (2.år) mottatt støtte fra: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri (RKDD), Sykehuset Innlandet HF til sammen kr (kr for utbetaling i 2009 og kr for utbetaling i 2010). Husbanken, Region Øst har prosjektet for 2009 mottatt kompetansetilskudd kr Prosjektet har for 2010 (3.år) mottatt støtte fra: Regionalt kompetansesenter for dobbeltdiagnose rus og psykiatri (RKDD), Sykehuset Innlandet HF til sammen kr Fra Husbanken, Region Øst, søkes om kompetansetilskudd kr Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 9 av 10

10 I tillegg har Husbanken bevilget tils kr ,- i stipend for dekning av studieavgift for prosjektleder for deltidsstudie våren/høsten 2008 ved Høyskolen i Oslo i Boligsosialt arbeid. Trinn III (våren 2008): Prosjekt, team og prosessledelse (10 sp). Trinn I (høsten 2008) Boligsosialt arbeid - rus og psykiske lidelser.(10 sp) Annen administrasjon og kontorutgifter dekkes av SKBO og TEDD. Dette gjelder også lønn til prosjektleder Eli M Nielsen Karagøz, ledende sosionom ved TEDD, og Torkil Berge, forsknings- og fagutvikler ved DPS Vinderen, som vil ha ansvar for gjennomføring og evaluering av prosjektet. Boutviklingskonsulent/prosjektmedarbeider: Siv Beate Kløvfjell, ansatt fra Prosjektleder: Eli Margrete Nielsen Karagøz Godkjenninger Prosjektet er godkjent av Personvernombudet Ullevål sykehus i brev av Utgangspunktet er bruk av samtykkeerklæringer fra pasientene og samarbeid basert på frivillighet. Det er ikke aktuelt med godkjenning fra Regional Etisk komité for medisinsk og helefaglig forskningsetikk, Sør-Øst Norge (REK Sør-Øst). Prosjektbeskrivelse 5.1 Rev Side 10 av 10