Ny forskningsmelding - Meld. St. 18 ( ) Lange linjer - kunnskap gir muligheter

Transkript

1 UNIVERSITETSDIREKTØREN AVDELING FOR FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID Orienteringssak Til: Universitetsstyret Møtedato: 25. april 2013 Arkivref.: 2012/1191 ROS001/408 Ny forskningsmelding - Meld. St. 18 ( ) Lange linjer - kunnskap gir muligheter Bakgrunn Regjeringen la 8. mars 2013 fram ny forskningsmelding, Meld. St. 18 ( ) Lange linjer kunnskap gir muligheter. Nasjonale forskningsmeldinger legges fram hvert fjerde år, og forrige melding, St. meld. nr. 30 ( ) Klima for forskning, kom i april Den siste forskningsmeldingen var behandlet av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen i Stortinget 8. april 2013, og foreløpig dato for behandling av Stortinget er satt til 10. juni Generelt gir forskningsmeldingen et meget godt bilde av status for forskningen i Norge i dag, og sender viktige signaler om endring på noen områder. I dette notatet presenteres hovedtrekk i forskningsmeldingen, med vekt på nye målsettinger, krav og virkemidler. UiT skal ikke avgi høring til meldingen, men meldingen legger viktige føringer for forskningsvirksomheten i Norge, og UiT bør i størst mulig grad utnytte de mulighetene og handlingsrommet som meldingen åpner for. Målene for politikken Regjeringen viderefører i forskningsmeldingen målene gitt i St.meld. nr. 30 ( ). Målene i Klima for forskning var langsiktige og betraktes ikke som oppfylt. Forskningspolitikken skal fortsatt rettes inn mot fem strategiske og fire tverrgående mål. De strategiske målene er innenfor områdene 1) Globale utfordringer, 2) Bedre helse og helsetjenester, 3) Velferd og forskningsbasert profesjonsutøvelse, 4) Kunnskapsbasert næringsliv i hele landet og 5) Næringsrelevant forskning på strategiske områder. Gjennom de tverrgående målene siktes det mot at Norge skal ha 6) Et velfungerende forskningssystem, 7) Høy kvalitet i forskningen, 8) Internasjonalisering av forskningen og 9) Effektiv utnyttelse av resultater og ressurser. Regjeringen vurderer at forskningen i Norge er av god kvalitet og at det norske systemet fungerer godt. I tillegg til videreføringen av målene fra Klima for forskning, ser regjeringen at det er potensial for å heve kvaliteten på forskningen ytterligere og skape noen flere forsknings- og utdanningsmiljøer i internasjonal toppklasse, å legge bedre til rette for dristighet og fornyelse i forskningssystemet og i utvikling av næringsliv og offentlig sektor, sterkere internasjonalisering i deler av systemet og god sammenheng mellom nasjonal og internasjonal virkemiddelbruk og enda bedre samspill mellom utvikling og bruk av kunnskap. I meldingen framhever regjeringen sin ambisjon om et langsiktig mål for den samlede forskningsinnsatsen på tre prosent av BNP, hvor offentlige forskningsbevilgninger skal utgjøre én prosent. 1 Regjeringen vil fortsette å øke forskningsbevilgningene i årene framover, som et bidrag til å realisere de forskningspolitiske målene. Samtidig skal det stimuleres til økt FoU-innsats i næringslivet. 1 I 2011 utgjorde de totale utgiftene til FoU utført i Norge 1,64 prosent av BNP. Det har vært en økning av andelen FoU over statsbudsjettet, og den er i ,92 prosent av BNP. Økningen har kommet samtidig som Norge har hatt en kraftig vekst i BNP. NO-9037 Tromsø postmottak@uit.no Sentralbord: Faks:

2 Innsatsen på forskning og høyere utdanning må være langsiktig, koordinert og tydelig prioritert. Regjeringen vil utvikle en nasjonal langtidsplan for forskning og høyere utdanning med politiske prioriteringer i et tiårsperspektiv, og med rullering hvert fjerde år. Langtidsplanen skal være et verktøy for å spisse innsatsen på områder hvor Norge har strategiske fortrinn eller for å dekke behov framtidige behov for kunnskap på viktige områder. Det tas sikte på å legge fram den første nasjonale langtidsplanen for forskning og høyere utdanning i Samspill og kunnskapsflyt For å lykkes i arbeidet med å realisere de forskningspolitiske målsettingene er regjeringen opptatt av god gjensidig kunnskapsflyt internasjonalt og nasjonalt mellom samfunns- og næringsliv og aktørene i forskningssystemet, og av samspillet innenfor kunnskapstriangelet; forskning, høyere utdanning og innovasjon. Regjeringens ambisjoner om sterke og tydelig profilerte institusjoner er ett grep som skal gjøre institusjonene til enda mer attraktive samarbeidspartnere. En rekke mekanismer kan virke hemmende eller fremmende for godt samspill, og i forskningsmeldingen understrekes det at samspillet må bygge på god forskningsetikk, transparens og tilgjengelige forskningsresultater. Tilgjengeliggjøring av kunnskap omfatter åpen utdanning og digitale læringsressurser, åpen tilgang (Open Access) til vitenskapelige artikler og åpen tilgang til offentlige forskningsdata. Regjeringen signaliserer i meldingen at de vil kreve at alle vitenskapelige artikler som er helt eller delvis offentlig finansiert, enten skal publiseres åpent eller egenarkiveres etter avtale med utgiver. Institusjonene oppfordres, hver for seg eller i samarbeid, til å etablere fond for betaling av åpen tilgangs-publiseringsavgifter, og CRIStin bes om å forhandle med utgivere av vitenskapelige tidsskrifter og inngå avtaler der det legges til rette for at resultater av norsk forskning blir åpent tilgjengelige. Dette kan skje via egenarkivering, frikjøp av enkeltartikler eller ved å publisere i tidsskrifter med åpen tilgang. Internasjonalt samspill Forskningsmeldingen vektlegger sterkt behovet for et globalt perspektiv innen forskning, både for å nyttiggjøre kunnskap som frambringes utenfor Norges grenser, for å bidra med norsk ekspertise for å løse globale utfordringer og for å øke kvaliteten i norsk forskning. Regjeringen mener at mangfoldet av aktører og den tiltagende ressursbruken i internasjonal forskning forsterker behovet for tydeligere prioritering med hensyn på hvilke tema og hvilke land myndighetene vil støtte forskningssamarbeid om og med. Det signaliseres at myndighetene vil bygge videre på og styrke allerede eksisterende samarbeid med land utenfor EU (Argentina, Canada, Japan, USA og BRIKS-landene (Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika)) fremfor å utvide antallet bilaterale avtaler. Gjennom eksisterende finansieringsordninger vil regjeringen fortsatt sikre at det er mulig og attraktivt for norske miljøer å engasjere seg i samarbeid med lavinntektsland. Regjeringen vil utarbeide en egen strategi for forskningssamarbeid med Europa, og vil evaluere den norske deltakelsen i EUs 7. rammeprogram. I løpet av 2013 vil regjeringen avklare Norges deltakelse i det nye rammeprogrammet, Horisont Ved eventuell norsk deltakelse, vil regjeringen at det legges godt til rette for veilednings- og mobiliseringstiltak, stimuleringsmidler og bedre samordning mellom nasjonal- og europeisk forskningsfinansiering. Regjeringen ønsker at institusjonene i større grad utvikler institusjonelle partnerskap som favner både forskning, høyere utdanning og innovasjon, og mener det er viktig at institusjonene både tenker strategisk når de inngår nye samarbeidsavtaler og at de utnytter eksisterende avtaler på en god måte. Det påpekes også at institusjonene har et særskilt ansvar for å utvikle internasjonaliseringsstrategier som lykkes med å inkludere en større andel av forskerne i internasjonale aktiviteter, og at det er bekymringsfullt at så få norske studenter orienterer seg mot BRIKS-landene og Japan. Samspill om kompetanseutvikling Forskningsmeldingen vektlegger koplingen mellom høyere utdanning og forskning sterkere enn tidligere meldinger. Regjeringen mener at forsknings- og utviklingsbasert utdanning bidrar til å sikre kvalitet i utdanningene, og ønsker mer studentinvolvering i forsknings- og utviklingsarbeid. Det vil utvikles et overordnet system for analyse og formidling av kompetansebehov i arbeidslivet for å få bedre grunnlag for dimensjonering av utdanningstilbud og å gjøre informerte studievalg. I samarbeid med andre, vil regjeringen utvikle indikatorer og kriterier for å kunne vurdere hva som er fremragende, god eller mindre god 2

3 utdanningskvalitet. Det påpekes at det etter innføringen av kvalitetsreformen og iverksettingen av kvalifikasjonsrammeverket, er behov for en evaluering som gjør opp status for hvor høyere utdanning står i dag og som gir råd om veien videre. Regjeringen mener at Norge trenger flere yngre doktorgradsstudenter, særlig innen samfunnsvitenskap, humaniora og medisin, både av samfunnsøkonomiske grunner og fordi det kan bidra til at nye ideer lettere kommer fram. Den store andelen utenlandske doktorgradsstudenter ved norske institusjoner anses i meldingen som et viktig virkemiddel for internasjonalisering. Det foreslås imidlertid reelt sett verken tiltak som over tid kan senke de norske doktorgradsstudentenes gjennomsnittsalder eller nye tiltak som kan øke rekruteringen av utenlandske doktorgradsstudenter. Etter innspill fra mange miljøer, ønsker regjeringen å utrede en egen ordning for doktorgrader i offentlige virksomheter som tilsvarer ordningen som i dag eksisterer for doktorgrader i samarbeid med næringslivet (nærings-ph.d.). Videre ønsker regjeringen fortsatt vekst i antall avlagte doktorgrader, og vil vurdere om det trengs en sterkere satsing på stipendiater over statsbudsjettet. Samspill for innovative løsninger Som kapitteltitlene i forskningsmeldingen indikerer, så vektlegger meldingen i stor grad betydningen av samspill mellom ulike aktører for å øke kvaliteten, betydningen og omfanget av norsk forskning. De mest sentrale, norske virkemidlene for å fremme forskning i næringslivet, Senterordningen for forskningsdrevet innovasjon (SFI), ordningen med forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) og National Centres of Expertise (Innovasjon Norges NCE-ordning for samarbeid mellom bedrifter, universiteter/høgskoler og offentlige myndigheter), søker nettopp å bygge samhandling mellom viktige aktører. Disse ordningene anses av regjeringen for å være effektive virkemidler for å skape internasjonalt konkurransedyktige kunnskaps- og næringsmiljøer på viktige områder, og skal videreutvikles for å sikre systematisk samspill om utdanning, forskning, innovasjon og internasjonal orientering. Regjeringen ønsker å styrke samspillet mellom helsesektoren og universiteter og høgskoler, og anser personfellesskap (bistillinger) mellom de to sektorene som et egnet virkemiddel for kunnskapsoverføring, samarbeid og nettverksbygging mellom institusjoner og fagmiljø. Som nevnt tidligere, mener regjeringen at det bør vurderes om samspillet mellom offentlig virksomhet og FoU-institusjoner kan styrkes ved å innføre en ordning tilsvarende nærings-ph.d-ordningen også for offentlige virksomheter. Det fremgår tydelig av forskningsmeldingen at regjeringen ønsker et marint kunnskaps- og kompetanseløft for å legge til rette for økt marin verdiskaping. Dette ønsker regjeringen skal skje både ved at den offentlig finansierte forskningen styrkes og ved at næringen styrker egen forskningsinnsats. For å legge til rette for innovasjon i næringslivet, ønsker regjeringen også en videreført satsing innen maritim sektor, reiseliv, energi, miljø og mat. Sektorovergripende teknologier som miljøteknologi, IKT, bioteknologi og material/nanoteknologi ønsker regjeringen også å prioritere. Det varsles i meldingen om at regjeringen ønsker å vurdere hvordan kommersialiseringsapparatet på et overordnet plan er organisert og finansiert i universitets- og høgskolesektoren, og om intensjonene i endringene i lovverket er oppfylt. En egen stortingsmelding om immaterielle rettigheter vil legges fram våren En attraktiv forskerkarriere Regjeringen legger i meldingen stor vekt på betydningen av en god, strategisk forankret og transparent personalpolitikk innenfor UH-sektoren, slik at institusjonene framstår og oppleves som attraktive arbeidsplasser. Personalpolitikken skal bidra til gode arbeidsbetingelser, like muligheter for kvinner og menn, tydelige karriereveier og økt kunnskapsdeling gjennom samarbeid og mobilitet. Konkret vil regjeringen at det skal legges til rette for økt mobilitet av FoU-personale mellom institusjoner, sektorer og land for å bidra til kunnskapsutvikling og kunnskapsdeling. Internasjonal mobilitet av FoUpersonalet betraktes som et virkemiddel for å øke kvaliteten på forskning, utvikling, innovasjon og høyere utdanning. Det forventes at konkurransen internasjonalt om gode forskere vil øke, og rekruttering av utenlandske forskere ses på som en indikasjon på hvor vitalt, attraktivt og konkurransedyktig et lands forskningssystem er. Med forskermobilitet menes det primært overgang fra én forskerstilling til en annen, men mobilitet kan også økes gjennom mer bruk av bistillinger og utenlandsopphold av kortere og lengre varighet. 3

4 I meldingen tydeliggjøres det at det er institusjonene i UH-sektoren selv som har hovedansvaret for at forskerkarrieren er attraktiv, slik at det rekrutteres dyktige kandidater og at deres kompetanse benyttes og utvikles. Personalpolitiske virkemidler må derfor aktivt benyttes for at universiteter og høgskoler skal være gode arbeidsplasser. For å utvikle kvaliteten i forskningen, vil det være behov for både konsentrasjon av den faglige virksomheten og differensiering av forskningsintensiteten ved den enkelte institusjon. Dette kan bety at ikke alle tilsatte får muligheten til å forske like mye. Institusjonene må utvikle en kunnskapsprofil som er tilpasset deres behov og rolle i utdannings- og forskningssystemet, noe som kan medføre spenninger som ledelsen på ulike nivåer må handtere. Det lanseres i meldingen en prøveordning med opp til 300 innstegsstillinger (tenure track) innenfor matematisk-naturvitenskapelige fag, medisin, odontologi og teknologi. Ordningen skal bidra til styrket rekruttering internasjonalt av særlig talentfulle forskere gjennom mer tydelige karriereløp. En innstegsstilling vil være et midlertidig tilsettingsforhold med en konkret og forutsigbar mulighet for tilsetting i fast stilling, så fremt den tilsatte har oppnådd en på forhånd definert kompetanse og resultater. Andelen midlertidige stillinger innenfor UH-sektoren er høyere enn i de fleste andre samfunnssektorer. Manglende forutsigbarhet er et problem for mange tilsatte i slike stillinger og kan svekke rekrutteringen av de beste. Regjeringen vil etablere en plan for å redusere midlertidighet i sektoren. Dette skal følges opp gjennom styringsdialogmøtene mellom departementet og institusjonene. Det kan bli stilt krav om handlingsplaner for en slik reduksjon, og det kan bli vurdert økonomiske virkemidler for å redusere midlertidighet. For at norsk forskning og utdanning skal bli best mulig, må forsknings- og utdanningssektoren lykkes med å rekruttere talenter av begge kjønn, og ikke minst må de lykkes med å få begge kjønn til å bli og gjøre karriere. Målet er en jevn fordeling mellom kvinner og menn i toppstillinger i forskning, hvor et første skritt er et minimum med 40/60 prosent fordeling. Det er i dag store forskjeller mellom fagområder når det gjelder kjønnsbalanse om toppstillinger, og Norge kommer ikke spesielt godt ut i internasjonale sammenligninger av andelen kvinner i akademiske toppstillinger. Institusjonene er i dag pålagt å utarbeide handlingsplaner for likestilling, samt å rapportere om tilstanden gjennom årlige budsjetter eller årsrapporter. Profilering for kvalitet Regjeringen legger i forskningsmeldingen stor vekt på at institusjonene bør evne å etablere en tydeligere profil som er knyttet opp mot de fagområdene der institusjonene har særlige fortrinn. Differensiering og profilering av virksomheten ved universiteter og høgskoler anses som et viktig grep for å nå målene om økt kvalitet og gjennomslagskraft for norsk forskning og høyere utdanning. Regjeringen ønsker at hver institusjon har områder der de utmerker seg spesielt, og at det skal være en arbeidsdeling i sektoren. Dette forutsetter at institusjonene prioriterer tydeligere. Forskningsmeldingen signaliserer videre at virkemidlene i Forskningsrådet må innrettes slik at institusjonenes arbeid med å kombinere profilering med dristighet og omstilling understøttes. Regjeringen vil rette spesiell oppmerksomhet mot at det utvikles noen internasjonalt ledende utdannings- og forskningsinstitusjoner i Norge. Kunnskapsdepartementet vil derfor i den kommende fireårsperioden systematisk sammenligne noen av Norges mest forskningsintensive universiteter med de beste universitetene i Norden for å utvikle kunnskap som kan støtte institusjonene, Forskningsrådet og departementene i arbeidet med å bedre utdannings- og forskningskvaliteten. Det vil innen profesjonsutdanninger med kort forskningstradisjon, som lærerutdanning, helse- og sosialfag og ingeniørutdanning, fra regjeringen arbeides for en tydeligere profilering av forskning og utdanning. Det sies ikke noe nærmere i meldingen om hvilke virkemidler regjeringen her ønsker å benytte. Forskningsmeldingen vektlegger regjeringens ønske om bred tilgang til høyere utdanning av god kvalitet i kombinasjon med sterkere spesialisering av forskningsinnsatsen. Dagens finansieringssystem for høyere utdanning og forskning ble ikke utformet med formål om å støtte opp om slike politiske mål. Sammen med andre virkemidler ønsker regjeringen at framtidig finansiering av universiteter og høgskoler skal underbygge denne prioriteringen. Kunnskapsdepartementet vil derfor vurdere innretningen av finansieringen av universiteter og høgskoler i sin helhet. Gjennomgangen vil innebære en vurdering av dagens finansieringssystem og forholdet mellom de direkte bevilgningene og ekstern forskningsfinansiering gjennom EU og Norges Forskningsråd. Det er også behov for å vurdere om dagens finansieringssystem opp mot behovet for finansiering som i større grad er basert på politiske mål og institusjonenes strategier. 4

5 Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2014 med et forslag til en ny gaveforsterkningsordning som skal sikre at de offentlige midlene som følger gaven skal finansiere vitenskapelig utstyr, infrastruktur eller stipendiatstillinger. Forsterkningen må imidlertid ikke være knyttet til gaven, men skal benyttes til grunnleggende, langsiktig forskning ved institusjonen som mottar gaven. Regjeringen vil utvikle et system for prioritering av nybygg i sektoren der blant annet plassbehovene knyttet til økning i studentantall og forskningssatsinger vektlegges. Det er et overordnet mål at myndighetene på et tidlig tidspunkt i planleggingen av prosjekter kan velge ut de investeringsobjektene som i størst mulig grad understøtter nasjonale forsknings- og utdanningspolitiske prioriteringer og UH-sektorens behov. Universitetsog høgskolebygg er tenkt å inngå i de foreslåtte langtidsplanene for forskning og høyere utdanning. Et velfungerende forskningsråd Norges forskningsråd er regjeringens viktigste virkemiddel for å utvikle forskningssystemet og for å gjennomføre de forskningspolitiske prioriteringene. Forskningsrådet har ansvar for forskning på alle fagområder og har virkemidler som spenner fra grunnforskning til innovasjon. En evaluering av Forskningsrådet forelå høsten Hovedkonklusjonen var at Forskningsrådet fungerer godt og at omgivelsene har høy tillit til Norges forskningsråd. Likevel ser regjeringen utfordringer og videre mål for Forskningsrådet når det gjelder å være en endringsagent i det norske forskningssystemet, å styrke kunnskapsgrunnlaget for sin rådgivningsvirksomhet, videreutvikle strategisk arbeid overfor instituttsektoren, bidra til tydeligere profilering av UH-institusjoner og bidra til tydeligere prioriteringer i det internasjonale forskningssamarbeidet. Hva betyr den nye forskningsmeldingen for Universitetet i Tromsø? Forskningsmeldingen er i stor grad en videreføring av forrige melding Klima for forskning. UiT er eksplisitt nevnt ni steder i meldingen (Senter for fremragende undervisning (x2), isgående fartøy, samisk forskning, publiseringsfond (OA), Arena Innovative Opplevelser, publisering i mest siterte tidsskrifter, fusjon med HiF og utbygging av UoH-sektoren), hvilket er relativt høyt sammenlignet med NTNU (12), UiB (9) og UiO (14). Det er for UiT verdt å merke seg noen utvalgte signaler: Langtidsplaner for forskning. Videreføring av de overordnede målsettingene i den nasjonale forskningspolitikken skaper forutsigbarhet. For UiT vil utviklingen av nasjonale langtidsplaner for forskning og høyere utdanning være positivt, ikke minst med tanke på behovet som meldingen eksplisitt trekker fram for investeringer i kunnskapsbygg. UiT kan selv i forbindelse med nytt strategiarbeid vurdere å strekke tidshorisonten lenger enn fire år, slik tradisjonen har vært. Det vil være viktig at UiT spiller en sentral rolle i de prosesser som legges for de nasjonale langtidsplanene. Profilering av institusjonen. Forskningsmeldingen vektlegger en sterkere rendyrking av institusjonenes egenart og særlige fortrinn. Det varsles meldingen at finansieringssystemet for høyere utdanning og forskning vil endres for å bidra til kvalitetsutvikling gjennom tydeligere profilerte institusjoner. Også Forskningsrådets virkemidler vil understøtte tydeligere profilering og dristighet. UiT vil etter fusjonen med Høgskolen i Finnmark være Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, der siste ledd av navnet er gitt av Kunnskapsdepartementet. UiT blir gjennom navneendringen utfordret til å ta et nasjonalt ansvar for Arktis, og institusjonen må vurdere hva det nye navnet og den varslede nasjonale dreiningen mot mer profilerte institusjoner har å si for framtidige prioriteringer (målsettinger, tema UiT bør markere seg innenfor, samarbeidsinstitusjoner, etc.) og for UiTs posisjonering mot de kommende langtidsplanene for forskning og høyere utdanning. I tråd med regjeringens ønske om sterkere profilering av institusjonene, er ordet breddeuniversitet ikke nevnt i meldingen. Hvilke implikasjoner dette har for UiT er uklart. Videre er det høyst usikkert hvordan endringen av finansieringssystemet vil slå ut for UiT. Internasjonalisering, samspill og attraktivitet. Regjeringen mener at internasjonalt samarbeid og mobilitet er viktige virkemidler for å bygge kvalitet i forskning og utdanning, og ønsker at institusjonene har tydeligere og mer helhetlige internasjonaliseringsstrategier. Dette vil være viktig i forhold til alle deler av forskningsvirksomheten, ikke minst deltakelse i Horisont UiT bør vurdere hvordan målrettet internasjonalt samarbeid og mobilitet kan legge til rette for karriereutvikling og gjennomslagskraft. Terskelen for å kunne rekruttere godt internasjonalt er relativt høy, og det må arbeides godt med å framstå som attraktiv 5

6 for internasjonale talenter og kapasiteter til alle typer stillinger. UiT har i flere år jobbet godt og målrettet med samarbeid regionalt, nasjonalt og internasjonalt, så vel som innenfor sektoren og overfor øvrig samfunns- og næringsliv. Dette blir viktig å ytterligere styrke og videreutvikle i årene som kommer. Midlertidighet. Forskningsmeldingen problematiserer den høye andelen midlertidige stillinger i UH-sektoren og ønsker å redusere denne. UiT har en høy andel midlertidige stillinger, hvorav mange er forskere engasjert på prosjekter med begrenset varighet, mange med ekstern finansiering. Det er et komplekst samspill mellom finansieringssystem, rekrutteringssituasjon, økonomisk risiko og behov for dynamikk med hensyn til kompetanse, som skaper utfordringer med hensyn til å tilby vesentlig økt andel faste stillinger. Ved UiT kan det vurderes en enda sterkere styring av bruken av midlertidig tilsetting, med klare krav til reduksjoner overfor enhetene, og vilje til at institusjonen skal ta en større andel av risikoen ved usikker finansiering. Hvilken effekt innstegsstillingene skal ha på midlertidighet, framgår ikke klart av meldingen. Innstegsstillingene vil kunne bli et positivt til supplement til virkemidler i rekrutteringsarbeidet ved UiT. Tettere kobling utdanning - forskning. Forskningsmeldingens vektlegging av å knytte utdanning og utdanningskvalitet tettere til forskningspolitikken er positivt og i samsvar med UiTs målsettinger. Studentaktiv forskning og yrkesrettede praksisordninger i utdanningene, er viktige satsninger for utdanningenes kvalitet og relevans. Koblingen mellom forskning, utvikling og utdanning bør fortsatt være sentralt i UiTs strategier og utviklingsplaner. Ph.d.-ordning for offentlig sektor. Forslaget om å innføre en ordning tilsvarende nærings-ph.d-ordningen også for offentlige virksomheter vil kunne være en god mulighet for UiT, som i liten grad har et næringsliv i nedslagsfeltet som er modent for en nærings-ph.d. i bedrift. Ved å aktivt utforske mulighetene kan vi få til gode ordninger både med forvaltningen, helsesektoren og skolene. En kobling mot Senter for karriere og arbeidsliv kan være en god idé. Urfolksrelatert forskning. UiT har et nasjonalt ansvar for urfolksrelatert forskning, utdanning og formidling, noe som også er framhevet i forskningsmeldingen. Det blir viktig å følge opp de mål og tiltak som KD anbefaler i lys av Butenschøn-utvalget når disse foreligger. Åpen tilgang til vitenskapelige publikasjoner. UiT ligger allerede godt an innenfor sektoren når det gjelder prinsippene i vår OA-policy, andel egenarkivering og støtte til publisering i OA- tidsskrifter gjennom publiseringsfondet. For å imøtekomme regjeringens krav om OA-publisering eller egenarkivering av alle offentlig finansierte publikasjoner, vil det for UiT være nødvendig å vurdere både en strengere policyformulering og en tydeligere kommunikasjon fra ledelsen om viktigheten av dette. Det kan også vurderes om det bør tas i bruk nye insentiver. Tromsø, Lasse Lønnum universitetetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Saksbehandler: Randi Østhus 6