Det er ulike standardkrav avhengig av typen løp: IOF/NA-løp, K-løp og NÆR-løp. (-> konk.reglene)

Transkript

1 Løypeleggeren har følgende oppgaver: Kart, at kart er tilgjengelig og av god nok kvalitet. Bestemme, sammen med løpslederen, hvilke løyper og klasser som skal benyttes. Påse at klubben har tilgang til tilstrekkelig med postutstyr (skjermer, kvitteringsanordninger, reflekssylinder ved nattløp, merkebånd etc). Sjekke at utstyret er i orden. Løypelegging, utsetting av poster Samarbeid med kontrolløren. Samarbeid med de ansvarlige om evt. trimopplegg, småtroll etc. Organisering av drikke-, melde-, presse- og publikumsposter, postmannskap Innspill til innbydelse og PM (ansvaret er løpsleders) Forberede inntegning/trykking av løyper, lage postbeskrivelser (IOF-symboler) og organisere preparering av kart Evt. bestilling av løypetrykk Organisere kontroll av trykte løyper, inkl. gaflingskombinasjoner ved fellesstart/stafett Forberedelse til eventuell viltutdriving (-> se eget avsnitt) Avsperring av forbudt/farlig område i terrenget Prøveløping løpsdagen Det er ulike standardkrav avhengig av typen løp: IOF/NA-løp, K-løp og NÆR-løp. (-> konk.reglene) Oppgaver før laget søker om løp Løypelegger bistår ved valg av terreng, kart og samlingsplass, med mindre dette er utført av styret før løypelegger oppnevnes. Løypelegger vil også ofte stå for kontakten med grunneiere og andre rettighetshavere (innhente opplysninger om plantefelt, vilthold etc). (-> VDGavtalen) PLANLEGGING OG KONTROLL Jfr "Løypeleggerboka", og kapitlet om kontroll. All løypelegging og i noen tilfeller kartframstillingen skal kontrolleres av den oppnevnte kontrolløren. Også planlegging av løyper bør skje i samarbeid med denne. Det er ellers viktig å sjekke: At løpskartene blir kontrollert med hensyn til inntegning/ påtegning av løyper At postutsettingen er korrekt Organisering av prøveløping Organisering av evt viltutdriving. (Dette er imidlertid sjelden aktuelt, jamfør eget avsnitt.) KVITTERINGSSYSTEMER Vi skiller mellom elektroniske og manuelle systemer. Elektroniske anbefales fordi det er mest fleksibelt, raskest, gir best service til løperne og gir stort rom for effektiv og mangfoldig

2 utnyttelse av terrenget. Det eneste brukte elektroniske stemplingssystemet i Norge er pt. Emit. Konkurransreglene angir hvilke løp som har bestemmelser om hvilke systemer som skal brukes: IOF-løp, NA -løp: Elektronisk kvitteringssystem er obligatorisk i alle klasser med tidtaking. K -løp, Nærløp: Arrangøren kan velge mellom elektronisk og manuelt kvitteringssystem. Hvilket kvitteringssystem som anvendes, skal framgå av innbydelsen. FUNKSJONÆRBEHOV Det kan være aktuelt å dekke følgende funksjoner: Løypeleggerassistanse Postutsetting Gjennomløping Postbetjening (meldetjeneste, væske) Opplegg og avvikling direkteløyper/ trim-opplegg/ småtroll Ved mindre arrangementer trenger løypeleggeren normalt ingen assistanse (underordnede), bortsett fra kontrolløpingen løpsdagen. Løypeleggerassistenten(e)s oppgaver Løypeleggerens assistenter medvirker etter løypeleggerens anvisning ved merking i skogen utsetting av poster kontrolløping eventuell utsetting av postmannskaper innplukking av poster og merking rapportering Under selve løpet kan assistentene ha andre oppgaver, f. eks. funksjonærer ved start eller mål. Dette kan også være "opplæringsjobber" for yngre løpere. Det er da viktig at de blir involvert i alle oppgaver til løypelegger. Løypeleggeren omtales vanligvis i entall fordi det må være en som har hovedansvaret. På flerdagersløp kan det imidlertid ofte være aktuelt med en egen løypelegger for hvert løp. Til hjelp kan løypeleggeren ha en eller flere assistenter. Fordelingen av oppgavene kan gjøres på forskjellige måter. En del eksempler: Ansvarlig løypelegger svarer for alt løypeleggingsarbeid. Ansvarlig løypelegger legger i samråd med øvrige løypeleggere alle løyper teoretisk. Assistenten(e) bistår løypeleggeren under postplasseringen (f.eks. ved prøveløping av alternative veivalg), bistår ved utplassering av postutstyr (og eventuelle postmannskaper) samt bistår ved kontroll-/gjennomløping løpsdagen. Småtroll/trim-ansvarlig Det vil som regel være en egen ansvarlig for småtroll og evt. andre trimopplegg. Løypelegging til dette må skje i samarbeid med den ansvarlige løypeleggeren for blant annet å unngå uheldig sammenblanding av poster/traseer.

3 Postmannskaper Behov for postmannskaper må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Der det kan bli nødvendig, er steder som ligger utsatt til (at poster kan bli fjernet av uvedkommende), publikums- og presseposter, meldeposter etc. Etter at elektronisk stempling ble innført, har behovet for slike funksjoner avtatt ved at det ikke lenger er nødvendig med mannskaper for å sjekke at postene tas i riktig rekkefølge. REKOGNOSERING Startstedet/-ene rekognoseres sammen med løpsleder og startsjef(er) for bestemmelse av startlinjens nøyaktige plassering og eventuelt startpunkt (stedet der orienteringen begynner) forbudte områder, avsperringer vei til start tilrigging av startbåser e.l. plassering av avtreder (kvinner og menn) Målet rekognoseres sammen med løpsleder, målsjef og plassjef for bestemmelse av mållinjens nøyaktige plassering innløp fra de siste postene (postenes beliggenhet, om det skal være merking og hvem som utfører det) forbudte områder, avsperringer LØPSFORBEREDELSER For kontroll skal alle postene merkes i terrenget, gjerne med et diskret bånd hvor postens kodenummer og beskrivelse er påført. Samtlige poster som skal benyttes, tegnes inn på et oversiktskart. Dessuten tegnes alle løyper inn på hvert sitt kart. Innbydelse Løypeleggeren er ansvarlig for følgende opplysninger i innbydelsen Løypelengder for forskjellige klasser Avstand fra samlingsplass til start Eventuell beskrivelse av terreng og kart Postbeskrivelser Postbeskrivelsene utarbeides iht. gjeldende regler (-> konk.reglene). Beskrivelsene trykkes og klargjøres for festing til kart, eventuelt påtrykkes kartet direkte. EDB-baserte beskrivelser anbefales. Postbeskrivelsene skal kontrolleres (også av kontrollør) før trykking/mangfoldiggjøring. IOF-symboler skal i hovedsak brukes. Nybegynnere bør få beskrivelsene som ren tekst. Spesielle poster Ordningen på melde-, presse-, drikkeposter o.l. drøftes, postene rekognoseres og velges ut i samarbeid med sambandssjef, speaker, PR/pressesjef, etc: Meldeposter vil som regel - av hensyn til god radioforbindelse - måtte plasseres med omhu, gjerne på høytliggende punkter. Presseposter må kunne nås med bil og legges slik at løperne ikke forstyrres (posten må være betjent og kan med fordel ligge nær samlingsplass så lenge pressefolka er uforstyrret) Drikkeposter skal benyttes dersom løpstiden (vinnertid) er over 60 min. og bør plasseres etter hver min. løping. Kan eventuelt plasseres ved vei/sti midt i et strekk (merkes med beger

4 på kartet), kan eventuelt også kombineres med melde- eller pressepost. På særlig varme dager bør arrangøren sørge for flere drikkeposter ute i løypene (ikke bare de aller lengste). Plassering av førstehjelp (trykkes på kartet). Betjente poster er aktuelt for: sikring av post som ligger utsatt til drikke-, presse- og publikumsposter Eventuell instruks for postmannskaper utarbeides i samsvar med bestemmelsene i konkurransereglene om opptreden på posten. Arbeidsoppgavene på postene bør kombineres slik at antall funksjonærer pr. post blir så lavt som mulig. PM til løperne Løypeleggeren er ansvarlig for opplysninger i PM om løypelengder, drikke- og meldeposter, forbudte områder, kart og terreng, startmetode, merkingen o.l. Istandsetting av løpskart I "Konkurransereglene" finnes bestemmelser om korrigering av kart, om markering av forbudt område, forbudt veivalg, viktig passasje, førstehjelpstasjon etc. samt om påtrykk/påtegning av løyper på løpskartene. (-> konk.reglene 8.3 ) Forskjellige måter for påtrykk/påtegning av løyper: Løypepåtrykk hos trykkeri, samtidig bør postbeskrivelser påtrykkes kartet dersom det er plass til det Bruk av OCAD 8-løypeleggerprogram (-> Påtrykk av løyper ved hjelp av fargeskriver eller fargekopieringsmaskin Trykking med løypetrykkerapparat (Mulle) Manuell inntegning. Ofte må dette arbeidet utføres før det nøyaktige antallet deltakere er kjent (før påmeldingsfristen er ute), og det vil ofte være vanskelig å beregne behovet for kart i hver løype. Det er bedre å trykke for mange enn for få. Dette må veies mot ønsket om å forbruke minst mulig kart. Alle former for løypepåtrykk/påtegning må kontrolleres av kontrolløren. Samtlige løpskart skal kontrolleres av løypeleggeren eller assistent med henblikk på karttrykken, at alle farger er med og at ingen er forskjøvet at løypa er riktig inntegnet, at postene ligger nøyaktig i sentrum av sirklene, nummereringen av postene, postbeskrivelsene at eventuelt påtrykk av postbeskrivelser er riktig (stemmer overens med løypa) Dersom postbeskrivelsene ikke er påtrykt kartet, må de festes til kartet på passende sted, på kartets framside og orientert mot nord. De må ikke skjule noe av postene/aktuelle veivalg og helst ikke kartdataene, som målestokk, tegnforklaring etc. Beskrivelsene festes helst med lim, brukes stifting er det viktig at stiftene er av et slikt materiale at de ikke påvirker kompasset. Kartoppslag I løp hvor deltakerne ikke får utlevert kart med inntegnede løyper (gjelder i hovedsak nærløp/bedriftsløp), skal det være kartoppslag på eller før startpunktet.

5 POSTUTSETTING Hver post skal merkes og utstyres slik det er angitt i konkurransereglene (skjerm, kvitteringsanordning, kode). Alle postene i samme løype skal være utstyrt på samme måte. Postutstyret bør være på plass senest dagen før løpet, avhengig av løpets størrelse. Utsettingen skjer etter en fastsatt plan og fordeles om nødvendig på medhjelpere (løypeleggerassistenter). MERKING I LØYPA Ved eventuell merking i løypa skal det fortrinnsvis brukes to farger som skiller seg klart fra hverandre. Hvitt bør være en av fargene, av hensyn til fargeblinde. Forbudt område/ farlig område skal merkes av på kartet og bør dessuten markeres i terrenget med merkeband og eventuelt oppslag. Merket løype, som løperen skal følge under løpet, skal også merkes med band i 2 farger som skiller seg fra hverandre. Fra siste post til mål kan det brukes merket løype eller oppfangende merking. Dette skal framgå av postbeskrivelsen. PRØVELØPING Prøveløping er aktuelt både under løypeleggingen (for å få fastsatt antatte vinnertider) og etter at postutstyret er på plass (aller helst løpsdagen i god tid før løpet, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes om prøveløper oppdager feil). Ved den siste prøveløpingen skal prøveløperen løpe hele løypa igjennom. Det skal benyttes ferdig preparert løpskart med postbeskrivelser og kvitteringsenhet. Kartet som brukes skal være tilfeldig plukket ut fra hver av løypene. Alle løyper bør løpes igjennom om morgenen for: enkel viltutdriving sjekke at postene står der de skal sjekke at løypetrykk og postbeskrivelser stemmer brikke skal benyttes og leses av i mål, dermed får man også laget en stemplingslapp som fasit i sekretariatet Arrangøren må ha en plan for hva som skal gjøres dersom det oppdages at poster er fjernet/ødelagt. Reserveposter og personer til å sette ut nye poster må være klare, og nødvendige endringer må gjøres i datasystemet før løpet starter. FORBEREDELSE AV VILTUTDRIVING Ved enkelte løp kan viltutdriving være aktuelt, trolig bare i områder med mye elg/hjort. Tillatelse må innhentes hos grunneierne/ viltmyndighet. Viltutdriving krever grundige forberedelse og bør planlegges i samråd med noen som har erfaring - viltnemnd, grunneiere, jegere etc. og gjennomføres med assistanse av disse. (-> VDG-avtalen) STAFETT Vekslinger/mål Etter konkurransereglene skal selve vekslingen foregå enten ved berøring, eller ved at den innkomne løper henter kartet til neste løper fra kartopphenget og overleverer det. Ved bruk av EKT bør vekslingen foregå ved at innkommende løper henter kart fra kartopphenget og overleverer til neste løper. Innkommende løper løper deretter mot mål og legger brikka på veksling/målenhet. Vekslingsmåten må beskrives i PM for løpet.

6 Vekslingsstedet må ordnes slik at det er tydelig for løperne hvor veksling skal finne sted. Det er viktig at det settes opp skikkelige avsperringer med tau, gjerder e.l., slik at de løperne som skal ut, ikke hindrer innkommende løpere (eller omvendt). Målfeltet og felt for løpere som skal inn til veksling kan være felles. Målfeltet bør være så bredt ved mållinjen at minst 3 løpere kan passere samtidig ved spurtoppgjør. Målenheten (EKT) skal plasseres 2-5 m etter mållinjen. Det bør alltid være måldommere til stede ved stafetter. Foruten å avgjøre rekkefølgen ved målpassering kan disse ha som oppgave å påse at vekslinger skjer iht. reglene. Løpskartene bør avleveres før veksling. Det må være et tilstrekkelig antall funksjonærer til å ta mot kartene. Ved stor trafikk bør det for kontrollens skyld settes en funksjonær til å notere innkomst- /passeringsrekkefølgen. I viktige stafetter bør dette gjøres for alle løpere/lag. Rekkefølgen er viktigere enn nøyaktig tid. Løpskartene legges i esker (en for hver klasse) og deles ikke ut før alle løperne har startet på siste etappe. Forestående veksling bør annonseres ved melding fra post (radio/ telefon) slik at hver løper har minst 3 min. til å gjøre seg klar. Dessuten er det en fordel om oppløpet kan legges slik at løperne sees fra vekslingsfeltet over en strekning på minst 50 m, eventuelt at det varsles med megafon hvilke løpere som nærmer seg veksling. Kartopphenget Kartopphenget bør legges på et oversiktlig sted med romslig plass for kartstativer m.v. Kartopphenget bør organiseres slik at innkommende løper plukker ned neste løpers kart fra stativ el. Samtidig må man sikre seg mot at løperne tar feil kart (spredningsmetodene forutsetter at hver løper skal ha sitt bestemte kart). Alle kart og stativer må derfor være tydelig merket, og det bør være vakter tilstede som påser at alt går riktig for seg og kan rettlede de løperne som ber om det. Det er løperen selv som har ansvaret for å ta riktig kart, og løpere som har tatt feil, skal diskvalifiseres. Ved kartstativet må det være reservekart for alle løypealternativer til erstatning for kart som noen måtte ha tatt feil. Disse henges opp/deles ut i h.t. den oppgaven over løypekombinasjoner som skal finnes på kartposten. Startpunktet (der orienteringen begynner) skal markeres med en postskjerm dersom det ikke er identisk med kartutleveringsstedet. Spredningsmetoder For å unngå henging og kompisløping i o-stafetter benyttes forskjellige metoder for å få spredt løperne mest mulig fra starten av. Forutsetningen for at en spredningsmetode kan brukes, er at alle lag i løpet av stafetten oppsøker de samme postene og løper de samme strekkene. Det kan være uheldig å oppgi på forhånd hvilken spredningsmetode som benyttes, og etter konkurransereglene er man da heller ikke pliktig til å oppgi dette (unntatt i NM o.l.). En del spredningsmetoder er beskrevet i Løypeleggerboka, herunder: - Motalametoden Denne metoden er tilstrekkelig til de fleste stafetter i Norge. Det legges 3 (eventuelt 4) løyper (A, B, C (D)). Med 3 etapper (3 løyper) gir metoden 6 kombinasjoner. Økes antall etapper til 4, gir metoden 24 kombinasjoner.

7 Denne enkle metoden vil for de aller fleste stafetters vedkommende gi tilstrekkelig god spredning og minimerer muligheten for feil. Ved behov for flere varianter kan man benytte den såkalte: - Vännesmetoden Hver løype blir delt i to, og det lages like mange varianter for de to delene som det er etapper (f.eks. A,B,C og X,Z,Y). Denne metoden gir med tre etapper 9 ulike løyper med 36 kombinasjoner.