Vox-speilet. voksnes deltakelse i opplæring

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vox-speilet. voksnes deltakelse i opplæring"

Transkript

1 Vox-speilet 2007 voksnes deltakelse i opplæring

2

3 Forord Vox-speilet 2007 er den første utgaven av en årlig utgivelse av opplæringsstatistikk om voksne. Vox har gjennom utgivelsen av Vox-speilet fått mulighet til å samle data og statistikk om voksnes deltakelse i opplæring fra en rekke kilder. Ved å gjøre ytterligere analyse på data som foreligger og samle statistikk fra flere kilder mener Vox at man med denne rapporten har kommet nærmere å kunne kvantifisere omfanget av voksnes deltakelse i opplæring. Det er fremdeles rom for forbedringer av statistikk og datagrunnlag, noe denne rapporten også peker på. Tilgang på registerdata har vært helt nødvendig for å kunne skrive denne rapporten, og Vox har møtt stor velvilje fra en rekke aktører på feltet. I den forbindelse vil Vox særlig takke Utdanningsdirektoratet og SSB for godt samarbeid, og for at de muliggjorde tilgangen på rådata og filer om voksne i videregående opplæring. Også en takk til IMDi for samarbeid og tilgang på data fra NIR og til Norsk Språktest for statistikk knyttet til avsluttende norskprøver. Ikke minst har brukergruppen for RealDok og datatilgang til fylkeskommunenes RealDokbaser gjort det mulig å presentere ny kunnskap om bruken av realkompetansevurdering i fylkene. Prosjektet har vært ledet av Lene Guthu ved Vox, som har gjennomført analyser og innsamlingen av data og statistikk fra de ulike kildene. Faglig ansvarlig for rapporten er underdirektør i avdeling for utredning og forvaltning ved Vox, Per Morten Jørgensen. Oslo 15. januar 2008 Turid Kjølseth direktør

4 Innholdsfortegnelse 1.0 Innledning Bakgrunn Innhold og datagrunnlag Deltakelse og deltakerbegrepet Voksne i grunnskolen Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Deltakelse totalt Deltakelse etter spor: forventet progresjon og tempo Deltakere med rett og plikt til opplæring Målgruppen Deltakere i norskopplæring Resultater for avsluttende norskprøver Voksne i videregående opplæring Om datagrunnlaget Deltakere i et opplæringsløp Definisjonen av en deltaker i et opplæringsløp Deltaker i et opplæringsløp 2006, etter alder De mest populære studieretningene Hvem som deltar på hva Oppstartstidspunkt Bestått sluttkompetanse Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype Avbrutt opplæringen Avbrutt opplæring fordelt på kjønn og alder Avbrutt opplæring fordelt på studieretningstype Nye deltakere Nye deltakere i 2006 fordelt på alder og kjønn Nye deltakere i 2006 fordelt på studieretning Realkompetansevurdering Realkompetansevurdering av voksne inn mot videregående opplæring Realkompetansevurderinger gjennomført i rapporteringsåret fylker Omfanget av avkortet opplæring Realkompetansestudentene Realkompetansesøkere og deltakere Etter studiested utdanningssektor: Hvilke kurs som ønskes og tilbys Studieforbund og fjernundervisning Utvikling i studieforbundenes aktivitetsnivå Hovedtrekk i studieforbundenes aktivitet de siste fem årene Deltakelse etter kjønn og alder Deltakere og kurs etter kursemne Deltakelse etter nivå og eksamensform Aktiviteten etter studieforbund Fjernundervisningen Hovedtrekk i fjernundervisningens aktivitet de siste fem årene Kursfullføringer etter nivå og eksamensform Deltakelse etter kjønn Deltakelse etter fjernundervisningsinstitusjon Program for basiskompetanse i arbeidslivet Søking og tildeling 2006 og Gjennomførte kurs Deltakerkarakteristikk 50 ISBN Vox Opplag Design / produksjon: 07 Gruppen AS

5 5 Innledning 1

6 6 Vox-speilet 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn Vox-speilet er en samling av statistikk knyttet til voksenopplæring i Norge generelt, og innenfor Vox arbeidsfelt spesielt. Hensikten med rapporten er å styrke statistikk- og kunnskapsgrunnlaget knyttet til voksnes læring. Det har til nå vært rapportert svært lite om voksnes deltakelse i opplæring, og det er også første gang data på feltet samles i en statistikkrapport. Et utdanningsløp går i utgangspunktet fra barnehage til doktorgrad, selv om de færreste tar doktorgrad. Et tradisjonelt utdanningsløp er strukturert og institusjonalisert, og deltakere på ulike nivåer er relativt homogent alderssammensatt. Voksenopplæringen er derimot i mindre grad strukturert, og i større grad individuelt tilpasset. Det er også stor variasjon i deltakernes alder og progresjon. I tillegg til det formelle utdanningsløpet vil læring også foregå uformelt. Denne læringen foregår på alle livsarenaer, men særlig antar vi at mye av den totale kompetansen som er i befolkningen, er knyttet til læring gjennom arbeidslivet. Arbeidslivet finansierer også i noen grad formell utdanning og en relativt stor grad ikke-formell læring og kompetanseutvikling i form av kurs som en del av utviklingen av egen arbeidskraft. Den uformelle læringen og virksomhetsfinansierte voksenopplæringen finnes det ikke tilgjengelig statistikk på. Vox-speilet vil presentere statistikk fra opp - læring som er helt eller delvis finansiert av offentlige midler. Utdanningen som organiseres og finansieres av det offentlige, kan grovt deles i to: det ordinære formelle utdanningsløpet og opplæring tilpasset voksne. Vox fokuserer i første rekke på opplæring som er tilrettelagt og tiltenkt den delen av den voksne befolkningen som ikke har høyskole- og/eller universitetsutdanning. 1.2 Innhold og datagrunnlag Voksenopplæringen i Norge er et fragmentert felt, med mange aktører, både offentlige og private som retter seg mot flere målgrupper. Det som kjennetegner voksenopplæringen, er at den skal være fleksibel og i stor grad individuelt tilpasset. Denne fleksibiliteten medfører at opplæringen ofte er mindre standardisert, og at praktisering av opplæring og tilbud vil kunne variere etter hvem som tilbyr og etterspør opplæringen. Dette er i stor grad tilsiktet, men medfører også at statistikk og rapportering kan inneholde feilkilder og være mangelfull. Praktiseringen og forståelsen av hva som skal rapporteres i statistikkøyemed, kan også være noe ulik fra aktør til aktør. Vox mener likevel at statistikken som blir presentert i denne rapporten gir et godt bilde av omfang og deltakelse innenfor de områdene som blir behandlet. All statistikk er hentet fra offisielle og godkjente registre. I den grad Vox har fått tilgang på rådatafiler, så er disse bearbeidet for å kunne gjøre ytterligere analyser utover den offisielle statistikken. Et eksempel på dette er statistikk om voksne i videregående opplæring. Fra Utdanningsdirektoratet har Vox fått tilgang på datafilene fra fylkeskommunenes rapportering av utdanningsopplysninger til staten, som danner grunnlag for Utdanningsdirektoratets utdanningsstatistikk og offisiell statistikk om utdanning fra Statistisk sentralbyrå. Vox-speilet presenterer statistikk så deskriptivt som mulig. Dette medfører at det i liten grad vil bli gjort analyser i betydningen fortolkninger, konklusjoner og anbefalinger. Rapporten vil i hovedsak konsentrere seg om å forklare datagrunnlaget og beskrive hva statistikken viser. Rapporten tar for seg følgende områder: Voksne i grunnskoleopplæring Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Voksne i videregående opplæring Bruk av realkompetansevurdering Deltakelse i opplæring i regi av studieforbund og fjernundervisning Basiskompetanseprogrammet for arbeidslivet (BKA).

7 Kapittel 1 Innledning 7 Statistikkgrunnlaget er hentet fra en rekke ulike kilder: Rådata fra SSB hentet fra VIGO fylkeskommunenes inntakssystem for videre gående opplæring Statistikkbanken SSB Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) RealDok Samordnaopptak.no BKA-statistikk Når det gjelder voksne i videregående opplæring er det andre utfordringer knyttet til deltakerbegrepet. Det har vært en betydelig valgfrihet hos fylkeskommunene med hensyn til hvordan de voksne skal rapporteres, både i form av rutiner og verktøy for registrering. «Voksne i denne sammenhengen er derfor de personer som den enkelte fylkeskommunen definerer og rapporter som voksne, etter hva slags tilbud som gis» (Raabe 2007 s. 22). Dette har ført til en del unøyaktig og mangelfull statistikk over de voksnes deltakelse. I 2005 rapport erte fylkeskommunene basert på en spørreundersøkelse om at det var cirka voksne deltakere under opplæring (Haugerud m.fl., Vox 2005). Rapportering av voksne i videre gående opplæring fra fylkeskommunene til SSB og Utdanningsdirektoratet bygger på registrerte søkere og deltakere i et opplæringsløp definert med en ønsket sluttkompetanse. Det er denne definisjonen av en deltaker som ligger til grunn for rapportering av deltakerstatistikk i Vox-speilet. Vox har imidlertid voksne som eneste fokusområde, og har derfor gjort, og vil i framtiden gjøre, ytterligere analyser av datamaterialet. Det bør understrekes at det vil være helt nødvendig å lese datagrunnlaget og de definisjonene som ligger til grunn for tallene når man tolker data og statistikk. 1.3 Deltakelse og deltakerbegrepet Statistikken som blir publisert i Vox-speilet, er i hovedsak knyttet til deltakelse, og dermed antall deltakere. Hva som ligger i begrepet deltaker, vil framgå av datagrunnlaget for hvert enkelt kapittel og statistikkområde. Studieforbund og fjernundervisnings institusjoner rapporter for eksempel kun om antall kursdeltakere, og ikke unike deltakere. Individer som deltar på flere kurs, telles per kurs de deltar på slik at hvor mange unike deltakere det er snakk om, sier den offisielle statistikken ingenting om.

8 8 Vox-speilet

9 9 Voksne i grunnskolen 2

10 10 Vox-speilet 2.0 Voksne i grunnskolen I 2002 fikk alle voksne med behov lovfestet rett til opplæring på grunnskolenivå. Tilbudet gis uavhengig av tidligere fullført grunnskole utdanning, og retter seg mot voksne som har svake ferdigheter på dette nivået. Retten til opplæring omfatter alle de fagene som kandidaten trenger for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for voksne (jf. opplærings loven 4a-1). Det tilbys opplæring i norsk, matematikk, engelsk, samfunnsfag og naturfag. Det er kommunene som er ansvarlige for opplæringen, og tilbudet skal tilrettelegges for den enkelte voksnes livssituasjon og behov. I 2006 deltok voksne 1 i grunnskoleopplæring. Etter at retten til grunnskoleopplæring ble innført, økte antall voksne deltakere med 14 prosent fra Siden har deltakertallet holdt seg stabilt. Kvinneandelen har holdt seg stabil siden Den største endringen har imidlertid vært økningen i antall minoritetsspråklige deltakere. I 2002 var 58 prosent av del takerne minoritetsspråklige. Fire år seinere var andelen minoritetsspråklige økt til 73 prosent. Tabell 2.0: Antall deltakere i grunnskoleopplæring med andel kvinner og minoritetsspråklige til År Deltakere Andel kvinner Andel minoritets språklige Kilde: GSI 1. I tillegg til den ordinære grunnskoleopplæringen for voksne deltok voksne i spesialundervisning på grunnskolenivå (GSI). Dette dreier om voksne som ikke har, eller ikke kan få, tilfredstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet for voksne (Opplæringsloven 4A-2).

11 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 11 3

12 12 Vox-speilet 3.0 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for innvandrere er lovfestet siden 1. september Om man har rett og/eller plikt til å delta i opplæring, bestemmes av oppholdsgrunnlaget til den enkelte innvandrer. Hovedregelen er at de som får opphold med mulighet for permanent bosettingstillatelse, har både rett og plikt til 300 timer opplæring, fordelt på 250 timer norsk og 50 timer samfunnskunnskap på et språk som deltakeren forstår. Andre innvandringsgrupper, som arbeidsinnvandrere og deres familier, defineres som grupper uten rett og plikt (Basis! 2006). Med rett til opplæring menes at opplæringen er gratis for deltakeren. Har man kun plikt til å delta, må deltakeren selv betale for opplæringen. Retten til gratis opplæring gjelder i tre år, og kommunene er forpliktet til å gi et tilbud innen tre måneder etter ankomst eller søknad om opp læring. I tillegg er kommunene forpliktet til å tilby ytterligere opplæring ved behov i inntil timer. Disse timene må taes ut innen fem år. Tallene som i denne rapporten, er hentet fra Nasjonalt introduksjonsregister (NIR) og Grunnskolenes informasjonssystem (GSI). I NIR registreres kun deltakere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, mens i GSI rapporterer kommunene samtlige av deltakerne i førstegangsopplæringen, uavhengig av om deltakerne har rett og/eller plikt til opplæring og hvordan opplæringen finansieres. 3.1 Deltakelse totalt Fra til var ned gangen i antall deltakere i norskopplæring på 28 prosent, fra til deltakere. Kvinneandelen har derimot økt fra 52 prosent i 2002 til over 60 prosent de seineste årene Deltakelse etter spor: forventet progresjon og tempo Deltakerne får tilbud om opplæring på ett av tre spor. Plassering på spor knyttes til deltakernes forutsetninger, og avgjøres av følgende forhold: Spor 1: Innvandere med svært liten eller manglende skolebakgrunn Spor 2: Innvandrere med noe utdanning og/eller et morsmål svært ulikt norsk Spor 3: Innvandrere med god allmennutdanning (Basis! 2007) Progresjon i opplæringen skiller de ulike sporene fra hverandre. Figur 3.1: Antall deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra til etter kjønn % 41 % 49 % 48 % 46 % % 59 % 61 % 62 % 64 % Kilde: GSI Menn Kvinner

13 Kapittel 3 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 13 Tabell 3.1.1: Antall deltakere i førstegangsopplæringen i norsk og samfunnskunnskap fra til etter spor Kilde: GSI År Antall Spor 1 Spor 2 Spor 3 Totalt Antall Antall Antall Kvinneandel Kvinneandel Kvinneandel Kvinneandel Før 2005 var opplæringene delt i to løp, løp A og løp B. Derfor er deltakerne fram til kun registrert på spor 1 og 2 og spor 3 er registrert med 0 deltakere fram til Tabell viser at det er flest deltakere på spor 2. I 2006 og 2007 var over 50 prosent av deltakerne på spor 2. Kvinneandelen på spor 1 var noe høyere enn på spor 2 og Deltakere med rett og plikt til opplæring Kommunene er lovpålagt å registrere informasjon i NIR om deltakelse i norskopp læring for innvandrere med rett og/eller plikt til opp læring. På grunn av underrapportering har det heftet svakheter og mulige mangler ved denne kommunale registreringen. Fra har det skjedd en endring i registreringsrutinene ved at Norsk Språktest registrerer resultatene fra norskprøvene direkte inn i NIR. Dette vil medføre sikrere datakvalitet og et bedre datagrunnlag Målgruppen 2006 Alle innvandrere som omfattes av rett og/eller plikt til norskopplæring, blir referert til som målgruppen, uavhengig av om de har startet opplæring eller ikke. Målgruppen 2006 defineres her som innvandrere som har kommet til landet i 2006, og som omfattes av introduksjons loven med rett og/eller plikt til norskopplæring. I 2005 kom det ca innvandrere inn i målgruppen etter innføring av rett og plikt til norskopplæring 1. september samme år (IMDi 2008). Tabell viser en oversikt over innvandrere som kom inn i målgruppen i I 2006 kom voksne innvandrere inn i målgruppen innvandrere hadde både rett og plikt til opplæring (77 prosent). 178 innvandrere i målgruppen hadde kun rett til opplæring, mens bare hadde plikt til å delta i norskopplæring. 58 prosent av innvandrerne som kom inn i målgruppen i 2006, var kvinner (5 935). Av dem som både hadde rett og plikt til å delta i norskopplæring var 64 prosent kvinner (5 045), mens av innvandrere som kun hadde plikt til å delta på norskopplæring, var det flere menn enn kvinner. 51 prosent av målgruppen i 2006 var under 30 år (5 154). 14 prosent var eldre enn 40 år (1 418). I gruppen som kun hadde plikt til å delta i opplæring, var det utelukkende innvandrere eldre enn 40 år. Tabell 3.2.1: Målgruppen i 2006 fordelt på rettighetsgruppe, kjønn og alder Plikt Rett Rett og plikt* Totalt Kjønn Menn Kvinner Sum Alder Under 30 år år år eller eldre Sum *Rett/plikt = 3 deltakere uten registrert kjønn og alder.

14 14 Vox-speilet Deltakere i norskopplæring 2006 Kommunen er ansvarlig for at samtlige bosatte i kommunen som befinner seg i målgruppen, får opplæring i norsk og samfunnskunnskap. For å defineres som deltaker i norsk opplæring 2006, skal kommunen ha fattet vedtak om opplæring før utgangen av kalender året Det ligger ikke noen begrensninger i hvor lenge deltakerne kan ha vært i opplæring, så flere av deltakerne kan ha startet i Tabell beskriver den totale deltakermassen som var under opplæring i Ved utgangen av 2006 var totalt innvandrere med rett og/eller plikt til norskopplæring i gang med opplæring. 95 prosent hadde både rett og plikt til opplæring (6 101). 256 innvandrere hadde plikt til å delta uten at de hadde rett, mens 98 innvandrere hadde rett til opplæring uten at de var forpliktet til å delta. Halvparten av deltakerne var under 30 år (3 254). Totalt 64 prosent av deltakerne var kvinner (4 119). Av dem som både har rett og plikt til norskopplæring, utgjorde kvinnene 65 prosent av deltakerne, mens av dem som har plikt, men ikke rett, utgjorde kvinnene 41 prosent. 85 prosent av deltakerne (5 469) som var under opplæring i 2006 startet opplæringen samme år. Tabell viste at innvandrere kom inn i målgruppen i Det vil si at 54 prosent av innvandrerne som kom inn i målgruppen i 2006, startet opplæring samme år. Tabell 3.2.2: Deltakere i norskopplæring per fordelt på rettighets gruppe, kjønn og alder Plikt* Rett Rett og plikt** Totalt Kjønn Menn Kvinner Sum Alder Under 30 år år år eller eldre Sum *Plikt = 1 deltaker uten registrert kjønn og alder **Rett og plikt = 10 deltakere uten registrert kjønn og alder 3.3 Resultater fra avsluttende norskprøver Norskprøve 2 og 3 er avsluttende prøver som tilbys innvandrere etter fullført norskopplæring 1. Per dags dato er det ikke et krav om at deltakerne skal ta avsluttende prøve, men de fleste velger å gå opp til én eller begge prøvene. For kommunene er det fordelaktig at deltakerne består, fordi det blir utbetalt resultattilskudd for hver beståtte prøve. Det er ikke bare innvandrere med rett og/eller plikt til opplæring som går opp til prøvene. Også deltakere som får opplæring etter over gangsordning og privatister kan gå opp. Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) har det overordnete ansvaret for prøvene, og de har gitt Norsk språktest 2 i oppdrag å utarbeide, kvalitetssikre og administrere prøvene. Vox har et ansvar for å sikre forsvarlig gjennomføring av prøvene. Norskprøve 2 og 3 består av en muntlig og en skriftlig del. Deltakere som får opp lær ing på spor 2 og 3, har som mål å bestå den skriftlige og muntlige delen av Norskprøve 3. For deltakerne på spor 1, som også får grunnleggende lese- og skriveopplæring, er målet å bestå den skriftlige delen av Norskprøve 2 og den muntlige delen av Norskprøve 3. I 2006 ble norskprøvene avholdt tre ganger. I statistikken kan det ligge individer som har strøket flere ganger tidligere. Tabell 3.3a: Antall kandidater som har avlagt og kandidater som har bestått Norskprøve 2 og 3 i 2006 Skriftlig del Kandidater totalt Kandidater bestått %-bestått Prøve Prøve Muntlig del Kandidater totalt Kandidater bestått %-bestått Prøve Prøve Kilde: Norsk språktest 1. Norskprøve 1 er en intern prøve som i hovedsak har en diagnostisk funksjon. Dette er ikke en avsluttende prøve. 2. Universitetet i Bergen i samarbeid med studieforbundet Folkeuniversitetet.

15 Kapittel 3 Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 15 I 2006 var det totalt kandidater som gikk opp til den skriftlige delen av Norskprøve 2, og kandidater som gikk opp til den skriftlige delen av Norskprøve 3. Gjennomsnittsalderen til kandidatene var 33 år (Norsk språktest 2007). Det er flere som går opp til den skriftlige delen av Norskprøve 2 enn til den muntlige. For Norskprøve 3 er det flest som går opp til den muntlige delen. Ca 90 prosent av kandidatene består den muntlige delen av prøven uansett nivå. Strykprosenten er imidlertid noe høyere på Norskprøve 3 enn på Norskprøve 2. Dette gjelder også den skriftlige delen, hvor 52 prosent av kandidatene strøk, mens strykprosenten ved Norskprøve 2 var på 47 prosent. Samtlige kandidater som går opp til skriftlig prøve, blir bedt om å fylle ut et persondataskjema som seinere skal brukes til å kartlegge hvilke faktorer som virker inn på læringen og resultatet av prøvene. Av dem som gikk opp til Norskprøve 2 i 2006, leverte (74 %) kandidater dette skjemaet, mens av de som gikk opp til Norskprøve 3, leverte (79 %) 3. Ikke alle kandidatene svarte på alle spørsmålene 4. Kandidatene ble spurt om hva som var deres hovedmotivasjon for å gå opp til de avsluttende prøvene. Hovedmotivasjon virker for de fleste å være knyttet til arbeid, og at de ønsker å benytte resultatene i forbindelse med jobbsøking. Det å få et prøvebevis som en generell dokumentasjon på norskferdigheter ble også oppgitt som en viktig motivasjonsfaktor for flere av kandidatene (Norsk språktest 2007). Den videre analysen tar for seg kandidatene som gikk opp til avsluttende norskprøver i 2006 og som leverte persondataskjema. Tabell 3.3b viser en oversikt over karakteristika av kandidatene som gjennomførte og som besto Norskprøve 2 og 3 i Tabell 3.3b: Kandidater som har avlagt og bestått Norskprøve 2 og 3 i 2006 etter kjønn, utdanning, verdensdel og tid i Norge Norskprøve 2 Norskprøve 3 Kandidater %-bestått Kandidater %-bestått Kjønn Mann Kvinne Totalt Utdanning Grunnskole Videregående skole Høgskole/universitet Annet Totalt Verdensdel* Amerika (Sør+Nord) Europa Afrika Asia Midt-Østen Totalt Tid i Norge** under 1 år år år år år over 5 år Totalt Kilde: Norsk språktest *Kandidatene blir bedt om å oppgi hjemland. Kandidatene kommer fra nærmere 140 forskjellige land. **Kandidatene blir spurt om hvor lenge de har vært i Norge før de gikk opp til prøven. Det var flere kvinner enn menn som gikk opp til prøvene og andelen som besto prøvene var større blant kvinner enn blant menn. Forskjellen var størst for kandidatene som gikk opp til Norskprøve 3: 39 prosent av mennene besto prøven mot 56 prosent av kvinnene. Kandidatene ble spurt om høyeste utdanning utenfor Norge. Det er en jevn fordeling mellom kandidatenes utdanningsbakgrunn for deltakerne på Norskprøve 2. Den største gruppen på 625 kandidater hadde grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant kandidatene med denne utdanningsbakgrunnen besto 43 prosent av de som gikk opp til Norskprøve 2. Av dem med høyskole eller universitetsutdanning besto 68 prosent prøven. 3. Utfylling av skjema er frivillig. Vanligvis bruker mellom prosent av kandidatene å levere, men grunnet mangelfull nummerering, noe som førte til at man ikke kunne skille hvem som hadde tatt norskprøve 2 og hvem som hadde tatt norskprøve 3, ble det noen færre i I 2006 var det flest ubesvarte spørsmål om egen utdanning utenfor Norge, hvor cirka 3 prosent av kandidatene til Norskprøve 2 unnlot å svare. For Norskprøve 3 gjaldt dette 1 prosent av kandidatene.

16 16 Vox-speilet Kandidater med høyskole-/universitetsutdanning gikk hovedsakelig opp til Norskprøve 3. Av dem som gikk opp til Norskprøve 3 i 2006, utgjorde kandidater med denne utdanningsbakgrunnen over 50 prosent. 56 prosent av kandidatene med høyskole-/universitets utdanning besto Norskprøve 3. Av dem med grunnskole som høyeste fullførte utdanning, besto 34 prosent av kandidatene. De innvandrergruppene som hadde flest deltakere som gikk opp til Norskprøvene i 2006, kom fra Somalia, Afghanistan, Thailand og Irak (Norsk språktest 2007). Den største gruppen av kandidater som gikk opp til Norskprøve 2, kom fra Asia (831) og Afrika (474). De fleste deltakerne som gikk opp til Norskprøve 3, kom fra Asia (1 000) og Europa (908). Europeerne gikk hovedsakelig opp til Norskprøve 3, og besto også i større grad prøvene (74 prosent) enn kandidater fra andre verdensdeler. Hovedandelen av deltakerne oppgir å ha vært i Norge fra to til fire år før de går opp til prøvene. Av dem som gikk opp til norskprøvene i løpet av det første året de var i Norge, var det 73 prosent som består. Av disse gikk de fleste opp til Norskprøve 3.

17 Voksne i videregående opplæring 17 4

18 18 Vox-speilet 4.0 Voksne i videregående opplæring Voksnes rett til videregående opplæring ble innført 1. august Loven omfatter personer født før 1978 som har fullført grunnskoleutdanningen, men som ikke tidligere har fullført videre gående opplæring. Et sentralt element i retten er at opplæringen skal bygge på realkompetanse og tilpasses den enkeltes behov og livssituasjon. Voksne skal derfor få vurdert sin realkompetanse, og som et resultat av denne vurderingen få tilbud om et tilrettelagt opplæringsløp (BASIS! 2007). Det vil si at mens noen voksne deltar i ordinære kurs ved videregående skoler, i egne klasser eller i elevklasser, kan andre følge mer individuelt tilpassede opplæringsløp. Opplæringen kan da gis i form av komprimerte løp, eventuelt avkortet løp, og kan gis av andre tilbydere enn fylkeskommunen. De voksne følger i mindre grad normerte løp slik som vanlige elever i videregående skoler. Både når det gjelder deltakelse i videregående opplæring og bruk av realkompetansevurdering inn mot videregående opplæring (jf kap.5), vil betegnelsene fra Reform 94 benyttes. 4.1 Om datagrunnlaget Enkelte fylkeskommuner registrerer voksnes deltakelse i videregående opplæring i de ordinære skoleadministrative systemene sammen med elevene, men de fleste fylkeskommunene benytter et eget registreringsverktøy (Real Dok 1 ) for registrering av voksnes deltakelse. Felles er at dataene legges inn i fylkeskommunenes inntakssystem for videregående opplæring (VIGO). SSB henter data fra VIGO og fylkeskommunenes register over voksenopplæringen, og presenterer grunnlagstall og nøkkelberegninger for hvert fylke i Kommune-Stat Rapportering (KOSTRA) per rapporteringsår 2. Det er satt i gang flere prosjekter som skal forbedre statistikkgrunnlaget for voksne i videregående opplæring. I 2004 utarbeidet SSB, innenfor rammen av et oppdrag fra den gang Utdannings- og forskningsdepartementet «Kvalitetsprosjektet for videregående opplæring», et opplegg for innhenting av data om voksne. Hensikten var blant annet å øke kvaliteten på data over voksnes deltakelse i videregående opplæring. I etterkant av dette arbeidet, og etter at statistikk over voksnes deltakelse ble publisert i KOSTRA, ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med å forbedre kravspesifikasjonen og statistikkgrunnlaget for voksenstatistikken. Arbeidsgruppen består av representanter fra SSB, Utdanningsdirektoratet, VIGO-styringsgruppe, Vox og fylkeskommunene. Et sentralt mål i dette arbeidet er å komme betydelig lenger med hensyn til en utfordring som ennå ikke er løst: det må legges klare nasjonale føringer både når det gjelder fortolkning av regelverk og krav om felles rutiner og registreringsmetoder. Denne typen virkemidler er nødvendig for bedre å kunne måle fylkeskommunenes implementering av voksnes rett til videregående opplæring og voksens deltakelse i formell utdanning på dette nivået generelt. I tillegg til at det blir jobbet med å forbedre rutinene og kravspesifikasjon for registrering av voksnes deltakelse i videregående opplæring, arbeides det med å forene systemene som benyttes til registrering i fylkeskommunene. I løpet av 2008 er det et mål å ha klar en funksjonalitet også for voksne i den nylig etablerte VIGO-sentralbase, hvor de voksne skal rapporteres direkte inn i en sentralbase fra RealDok og de skoleadministrative systemene. Ved å inkludere voksne i VIGO-sentralbase vil det også være lettere å håndtere og dele informasjon om de voksnes deltakelse uavhengig av geografi. Blant annet vil det bli mulig å hente inn informasjon om voksne som har deltatt i opplæring i et annet fylke. I arbeidet med denne rapporten benyttes samme datagrunnlag som SSB benytter i sin publisering av voksenstatistikk i KOSTRA. Det vil likevel være enkelte avvik mellom tallene her og de man finner på SSB sine hjemmesider 3. I statistikken publisert i KOSTRA er deltakere uten gyldig fylkestilhørighet fjernet fra statistikken. Dette samt enkelte ulike definisjoner og kriterier gjør at våre tall avviker noe fra tallene publisert i KOSTRA. 1. RealDok brukes oftest i kombinasjon med skoleadministrative systemer når det gjelder utstedelse av dokumentasjon. 2. I rapporteringen av voksne i videregående opplæring benyttes ikke kalenderår, men rapporteringsår fra foregående skoleår til inneværende år. Det vil si at rapporteringsåret 2006 omfatter perioden til Årsaken til dette er forskjell i hvordan tallene defineres. For eksempel når SSB beregner hvor mange nye deltakere som er kommet til i 2006, beregnes det ut fra de som også søkte enten videregående opplæring eller realkompetansevurdering i 2006, det vil si hvor mange av søkerne som fikk tilbud om plass i Vox-speilet tar for seg voksne som har startet opplæring og som er registrert for første gang i 2006 uavhengig av når de har søkt opplæring (jf. kap 4.5 Nye av året 2006).

19 Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring Deltakere i et opplæringsløp 2006 Til forskjell fra elevers deltakelse i videregående opplæring, blir ikke samtlige kurs og fag som de voksne deltar på, registrert. De voksne registreres i et opplæringsløp med en ønsket sluttkompetanse. Dette blir enten registrert på høyere nivå i form av fagbrev eller studiekompetanse, eller på lavere nivå med fag eller fagkombinasjoner som ikke gir fagbrev eller studiekompetanse. På den måten blir de voksnes deltakelse registrert i løp, fra den voksne søker om videregående opplæring til opplæringen registreres som fullført, eventuelt som avbrutt. Hvor i opplæringsløpet den enkelte voksne befinner seg på et gitt tidspunkt, sier den offisielle statistikken ingenting om Definisjonen av en deltaker i et opplæringsløp For å defineres som en deltaker i et opplæringsløp i 2006 skal den voksne være registrert som en deltaker enten i et voksenrapporterings system eller i elevsystemene med elevstatus «V», det vil si «Voksen». I tillegg må følgende kriterier oppfylles: opplæringen skal ha startet før deltakerne skal ikke ha avbrutt opplæringen eller bestått ønsket sluttkompetanse foregående skoleår (før ) deltakeren skal være registrert med en kurskode I denne definisjonen av deltakelse er det ikke satt noen begrensning på hvor lenge opplæringen skal ha vart. Så lenge opplæringen ikke er blitt registrert med avbrudd eller bestått, regnes samtlige voksne med en oppstartsdato tidligere enn rapporteringsåret 2007 som deltaker i et opplæringsløp i Det vil si at man i dette tallet kan ha med deltakere som har vært under opplæring siden I kapittel vises en oversikt over hvor lenge deltakerne i et opplæringsløp i 2006 har vært i opplæringssystemet. På bakgrunn av disse defineringene var det registrert voksne i videregående opplæring per prosent (25 593) av disse var kvinner, 31 prosent (11 239) var menn. SSB rapporterer i samme periode om deltakere. Forskjellen beror på forskjellige måter å definere en deltaker på Deltaker i et opplæringsløp 2006, etter alder Fylkeskommunene har håndtert voksnes rett til videregående opplæring nokså ulikt også i forhold til hvordan loven om voksnes rett fortolkes og defineres (Vox 2007). Fylkene har i stor grad utarbeidet egne rutiner, og enkelte fylkeskommuner har også vært mer rause i sin fortolkning av lovverket ved å tilby flere voksne enn de som omfattes av voksenretten, et tilrette lagt opplæringstilbud. I følge loven skal tilbudet om tilpasset opplæring for voksne gis til voksne født før 1978 og som tidligere ikke har fullført videregående opplæring. Vi har ikke mulighet til å kontrollere om deltakerne har fullført videregående opplæring på et tidligere stadium. Vi kan imidlertid kontrollere hvor mange som i følge opplæringsloven tilfredsstiller alderskriteriet. I henhold til loven skulle deltakere i et tilpasset opplæringsløp i 2006 være minst 28 år. Tabell 4.2.3a: Aldersfordeling for deltakere i et opplæringsløp 2006 Antall Prosent Under 30 år år år år Totalt prosent av deltakerne var under 40 år. De fleste befant seg i aldergruppen år. Det er fremmet forslag om en endring i opplæringsloven slik at retten til opplæring endres fra fødselsår til at alle over 25 år skal ha rett til opplæring så sant de ikke tidligere har fullført videregående opplæring. I tabell 4.2.3b er deltakerne delt inn i tre grupper: deltakere under 25 år deltakere mellom 25 og 27 år gruppen som vil komme med ved en endring i lovverket knyttet til voksenretten 28 år og eldre aldersgruppen som tilfredsstiller alderskriteriet knyttet til voksenretten

20 20 Vox-speilet Tabell 4.2.3b: Voksenrett, alderskriteriet Antall Prosent Under 25 år år år Totalt prosent (7 057) av deltakerne omfattes ikke av voksenretten fordi de ikke tilfredsstiller alderskriteriet i opplæringsloven. Hadde vi tatt utgangspunkt i alderen til deltakeren det året opplæringen begynte, og ikke i 2006, ville gruppen vokst ytterligere De mest populære studieretningene En deltaker kan være registrert med flere enn ett kurs. I den grad de ulike kursene er innen samme studieretning, telles deltakeren bare en gang. Om en deltaker er registrert med flere kurs på ulike studieretninger, er det kun siste påbegynte kurs som telles. Er deltakeren registrert med flere opplæringsløp på ulike studieretninger og kursene er registrert med samme oppstartsdato vil kursdeltakeren telles innenfor hver av studieretningene. For eksempel vil en person som er registrert som deltaker i opplæring innen studieretningen helse- og sosialfag og innen allmennfaglig studieretning med samme oppstartstidspunkt, telles med innenfor begge studieretningene. Det vil si at antall deltakere fordelt på studie retning (38 349) vil kunne være høyere enn antall unike deltakere (36 832). Det er hovedsakelig to områder som utmerker seg som spesielt populære blant voksne som deltar i videregående opplæring. Helse- og sosialfag er den mest populære studieretningen med 44 prosent av kursdeltakerne. Nest størst i antall voksne deltakere er studieretninger som gir studiekompetanse (37 prosent). Denne kategorien består av studieretning for allmenne, økonomiske og administrative fag, studieretning for idrettsfag og studieretning for musikk, dans og drama. Innenfor de studieforberedende studieretningene er allmenne, økonomiske og administrative fag den største studieretningen med over kursdeltakere. Det vil si at 95 prosent av deltakerne i kategorien «studieretninger som gir studiekompetanse», deltar på allmennfaglig opplæring Hvem som deltar på hva 71 prosent av kursdeltakerne innen helse- og sosialfag var i alderen år befant seg i aldersgruppen år, i aldersgruppen år. Alderen til kursdeltakerne innen studieretninger som gir studiekompetanse, var lavere. Størst var aldersgruppen under 30 år med kursdeltakere. 42 prosent av kursdeltakerne innen denne studieretningstypen var i denne aldersgruppen. Figur 4.2.5b viser aldersfordelingen til kurs deltakerne på de ulike studieretningstypene. Helse- og sosialfag er skilt ut som egen kategori, mens de andre studieretningene som gir yrkeskompetanse er slått sammen. Tabell 4.2.4: Deltakerne i et opp læringsløp 2006 fordelt på studieretning Antall Prosent Helse- og sosial Studieretning som gir studiekompetanse Mekaniske fag Bygg- og byggtekniske fag Estetiske fag Hotell og næringsmiddel Elektro Naturbruk Andre Totalt

21 Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 21 Tabell 4.2.5a: Aldersfordeling på kursdeltakerne fordelt på studieretning Studieretning under 30 år år år 50 59år 60+ Total Helse- og sosialfag Studieretning som gir studiekompetanse Mekaniske fag Bygg- og byggtekniskefag Estetiske fag Elektro Hotell og næringsmiddel Naturbruk Andre Totalt prosent (15 193) av alle kursdeltakerne i et opplæringsløp i 2006 var kvinner som gikk på helse- og sosialfag. Figur 4.2.5b: Aldersfordeling på kursdeltakerne fordelt på studieretningstype Hvis man ser bort fra helse- og sosialfag, var deltakelsen ganske likt fordelt mellom kjønnene. Det er imidlertid tydelige forskjeller innen hvilke studieretninger menn og kvinner deltok på. Et flertall av mennene deltok på studieretninger som gir yrkeskompetanse, mens kvinnene deltok på studie retninger som gir studiekompetanse. Figur 4.2.5d viser kjønnsfordelingen på de ulike studieretningstypene. Helse- og sosial fag er skilt ut som egen kategori. Resterende studieretninger som gir yrkeskompetanse er slått sammen Studieretning som gir studiekompetanse (N=14 032) under 30 år år Helse- og sosial (N=16 905) år Studieretning som gir annen yrkeskompetanse (N=7 412) 50 59år 60+ Tabell 4.2.5c: Deltakelse på studieretning etter kjønn Kvinne Mann Total Helse- og sosialfag Studieretning som gir studiekompetanse Mekaniske fag Bygg- og byggtekniskefag Estetiske fag Hotell og næringsmiddel Elektro Naturbruk Andre Totalt

22 22 Vox-speilet Figur 4.2.5d: Deltakelse på studieretningstype etter kjønn Figur 4.2.6: Tidligste oppstartsdatoen for deltakerne som er i et utdanningsløp i 2006* Kvinne Studieretning som gir studiekompetanse (N=14 032) Helse- og sosial (N=16 905) Mann Studieretning som gir annen yrkeskompetanse (N=7 412) Oppstartstidspunkt I 2006 var det registrert deltakere i videregående opplæring. Det er sannsynlig at det i dette deltakertallet er individer som ikke lenger er under opplæring i Grunnen til dette kan være manglende rutiner på vedlikehold av baser og registre i forbindelse med avbrutt opplæring og bestått sluttkompetanse. Intensjonen med opplæringsloven og voksnes rett til opplæring er at voksne skal kunne gå et tilrettelagt opplæringsløp tilpasset den enkeltes behov. Normert tid i forhold til hvor lang tid de voksne skal bruke på opplæringen er derfor mindre relevant. I den videre analysen vil vi se på deltakere som er registrert under opplæring i 2006 for å se hvor lenge de har vært under opplæring. Enkelte deltakerne kan ha byttet studieretning underveis, dette fanges ikke opp her. Denne analysen sier ikke noe om hvor lang tid en deltaker bruker på et kurs, men gir et bilde på hvor lenge deltakere har vært i utdanningssystemet. Fordi de voksne deltakerne rapporteres i forskjellige systemer, er det noe problematisk å kategorisere deltakerne etter oppstartsdato. En av årsakene til dette henger sammen med registreringsmetode. I fylkeskommunene hvor de voksne registreres i vanlige elevsystemer, vil deltakerne bli gitt en ny oppstartsdato for hvert kurs de begynner på. For å få et mest mulig presist tallgrunnlag er data fra 2004 og 2005 inkludert i analysen for at hver voksen som er deltaker i 2006 får den tidligste datoen de er registrert med. Denne analysen gir følgende fordeling: Oppstartsår Kilde: dataene er hentet fra utdanningsfilene fra SSB for 2004, 2005 og *I tillegg ligger det inne 13 individer med tidligste startdato før deltakere er registrert med 2006 som tidligste oppstartsdato. Disse kan vi med relativt stor grad av sikkerhet si at faktisk startet opplæringen i Det er imidlertid vesentlig flere som har oppstartsdato i 2006, men over halvparten av disse ligger også i systemet med tidligere oppstartsdatoer, også på samme kurskode (jf. kap 4.5 «Nye deltakere 2006»). Av alle deltakere som er registrert i et opplæringsløp i 2006, har tidligste oppstartsdato i Totalt har deltakere startet før 2003, det vil si at de har vært registrert i opplæringssystemet første gang i perioden 2000 til og med Bestått sluttkompetanse Med bestått sluttkompetanse menes her fullført opplæring som gir studiekompetanse eller yrkeskompetanse i form av fagbrev eller vitnemål. Voksne som fullfører enkeltkurs eller kurskombinasjoner som ikke fører til studiekompetanse eller fagbrev, telles ikke med.

23 Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring 23 De voksne registreres blant annet med en startdato og en kurskode for den kompetansen de ønsker å oppnå når de er ferdige. Videre registreres en dato for når ønsket sluttkompetanse er oppnådd. Voksne som er hentet fra vanlige elevsystemer, blir derimot registrert per kurs de tar, med bokstavkoder for bestått. I beregningen av antall registrerte deltakere som har bestått sluttkompetanse, tar en utgangspunkt i deltakere rapportert med dato for ønsket sluttkompetanse, eller som er registrert med kode for bestått fra elevfilene. Av de voksne som var registrert i et opplæringsløp i 2006, uavhengig av når de startet, har totalt fullført og bestått ønsket sluttkompetanse i rapporteringsåret 2006 ( til ). Vi har grunn til å anta at flere voksne består ønsket sluttkompetanse enn disse tallene viser. Manglende formaliserte rutiner for utskriving av kompetansebevis og vitnemål fører til at de voksne ikke kvitteres ut av systemet. Utdanningsdirektoratet jobber med en forskriftsendring for dette Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder Tabell viser antall deltakere som har bestått sluttkompetanse i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Tabell 4.3.1: Bestått sluttkompetanse fordelt på kjønn og alder Kjønn Antall bestått Bestått i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år år Totalt Det var flere kvinner enn menn som besto ønsket sluttkompetanse i De store prosentvise forskjellene i bestått sluttkompetanse mellom menn og kvinner må sees i forhold til at det var betydelig flere kvinner enn menn som deltok. Av de som besto ønsket sluttkompetanse i 2006, var over 60 prosent mellom 30 og 49 år. De fleste av disse var i aldersgruppen år (37 prosent), som også utgjorde den største aldersgruppen av deltakerne totalt Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype Et begrenset antall deltakere har bestått ønsket sluttkompetanse innen flere studieretninger. Dette medfører at antall som har bestått sluttkompetanse fordelt på studieretning kan være høyere enn antall unike deltakere (6 258) deltakere har bestått sluttkompetanse innen helse- og sosialfag i Dette utgjorde 61 prosent av deltakerne som besto sluttkompetanse dette året, mens deltakerne som tok generell studiekompetanse utgjorde, 21 prosent. Deltakerne med bestått sluttkompetanse 4 i 2006 utgjorde en lavere andel innenfor studieretningene som gir studiekompetanse, sammenlignet med andel deltakere totalt innenfor studieretningstypen (37 prosent). Tabell 4.3.2: Bestått sluttkompetanse fordelt på studieretningstype Studieretning Antall bestått Bestått i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir studiekompetanse Helse- og sosial Studieretning som gir annen yrkeskompetanse Totalt En stor andel av deltakerne innen studierening som gir studiekompetanse, går opp og tar avsluttende prøve som privatister. Resultatene fra disse prøvene behøver ikke å fremgå av statistikken.

24 24 Vox-speilet 4.4 Avbrutt opplæring Deltakere som avbryter påbegynt opplæring og søkere som gir avkall på tilbud om plass før de begynner på opplæringen, registreres med avbrutt opplæring. Det er imidlertid variasjon mellom fylkeskommunene i hvordan avbrudd registreres 5. I beregningen av deltakere som har avbrutt opplæring, inkluderes samtlige som har en avbruddsdato, og de som er registrert med «S» for sluttet i elevfilene. Det antas at det er flere deltakere som av bryter opplæringen enn hva som er registrert. For at en deltaker skal registreres med avbrutt opplæring, må vedkommende selv gi beskjed om at han eller hun ikke ønsker å fortsette opplæringen. Permisjon og lengre fravær/opphold fra opplæringen skal ikke registreres som avbrudd så fremt deltakeren ikke selv gir beskjed om at han eller hun slutter. Erfaring fra fylkeskommunene viser at dette er en kilde til feilrapportering (Haugerud m.fl 2005). Manglende rutiner for å følge opp deltakere etter langt fravær eller permisjon har resultert i at deltakertallet som framgår i statistikken (36 832) kan være høyere enn det faktiske deltakertallet. Tabell viser antall deltakere som har avbrutt opplæringen i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Innledende analyser viste at 31 prosent av deltakerne var menn. Andelen menn som avbryter et opplæringstilbud, var noe høyere (36 prosent). I forhold til antall deltakere totalt var det først og fremst de unge som avbryter opplæringen Avbrutt opplæring fordelt på studieretningstype Det var i første rekke innen studieretninger som gir studiekompetanse, deltakerne avbrøt opplæring i prosent av alle kurs som var registrert med avbrudd, var innenfor denne studieretningstypen. Studie retningen helse- og sosialfag hadde en lavere andel deltakere som avbrøt opplæringen (32 prosent). Dette tallet må også sees i sammen heng med at 44 prosent av deltakerne i et opplæringsløp i 2006 deltok innen helse- og sosialfag. 19 prosent av avbruddene var registrert innen studieretninger som gir annen yrkeskompetanse. Av de voksne i et tilpasset opplæringsløp, er av deltakerne registrert med avbrutt opplæring i rapporteringsåret 2006 ( til ) Avbrutt opplæring fordelt på kjønn og alder Tabell 4.4.1: Avbrutt opplæring etter kjønn og alder Kjønn Antall avbrutt Avbrutt i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år år Totalt Tabell 4.4.2: Avbrutt opplæring etter studieretningstype Studieretning Antall avbrutt Avbrutt i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir studiekompetanse Helse- og sosial Studieretning som gir annen yrkeskompetanse Totalt Blant annet velger enkelte fylkeskommuner å fjerne kandidater uten rett og kandidater som ikke tar i mot opplæringstilbudet, mens andre registrerer disse som avbrutt.

25 Kapittel 4 Voksne i videregående opplæring Nye deltakere 2006 Figur viste at totalt deltakere begynte opplæring i I tillegg fins det en stor andel deltakere som er registrert med oppstartsdato i 2005 i tillegg til i 2006, men som først ble rapportert inn til VIGO fra fylkeskommu nene i Dette kan forklares av forskjellige registreringssystemer og -rutiner, samt at en del fylkeskommuner etterregistrerer deltakere. I den videre analysen av nye deltakere i 2006, inkluderes deltakere som ligger inne med oppstartsdato i 2006, og som for første gang er rapportert inn fra fylkeskommunene i Det vil si at for å defineres som en deltaker som er ny av året 2006, skal oppstartstidspunktet være registrert i perioden til (rapporteringsåret 2006). I tillegg skal ikke deltakeren være registrert i 2005 eller Med denne definisjonen av en ny deltaker var det nye deltakere i Nye deltakere i 2006 fordelt på alder og kjønn Tabell viser antall nye deltakere i 2006 samt andelen av deltakerne i et opplæringsløp fordelt på kjønn og alder. Tabell 4.5.1: Nye deltakere 2006 fordelt på kjønn og alder Kjønn Antall nye deltakere Nye deltakere i % Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Kvinne Mann Totalt Alder Under 30 år år år år Totalt Alders- og kjønnsfordelingen på nye deltakere i 2006 (10 625) tilsvarte omtrent fordelingen på deltakerne totalt i et opplæringsløp i 2006 (36 832). Den største forskjellen var i andelen yngre deltakere. Av deltakerne som var nye av året i 2006, var 29 prosent under 30 år, mens de yngste utgjorde 25 prosent av totalt antall deltakere i et løp Nye deltakere i 2006 fordelt på studieretning En deltaker kan være registrert med flere enn ett kurs. I den grad de ulike kursene er innen samme studieretning, telles deltakeren bare en gang. Om en deltaker er registrert med flere kurs på ulike studieretninger er det kun siste påbegynte kurs som telles. Er deltakeren registrert med flere opplæringsløp på ulike studie - retninger og kursene er registrert med samme oppstartsdato, vil kursdeltakeren telles innenfor hver av studieretningene. For eksempel vil en person som er registrert som deltaker i opplæring innen studieretningen helse- og sosialfag og innen allmennfaglig studieretning med samme oppstartstidspunkt, telles med innenfor begge studieretningene. Det vil si at antall deltakere fordelt på studie retning (11 160) vil kunne være høyere enn antall unike deltakere (10 625). Fordeling på studieretning for nye deltakere i 2006 er tilnærmet lik som for deltakerne i et opplæringsløp i 2006 (36 832). Imidlertid er andelen som deltok på studieretninger som gir yrkeskompetanse, noe høyere (3 prosentpoeng) blant nye deltakere i Tabell 4.5.2: Nye deltakere 2006 fordelt på studieretningstype Antall Prosent Andel av deltakere i et løp (N=36 832) Studieretning som gir studiekompetanse Helse- og sosial Studieretning som gir annen yrkeskompetanse Totalt Det vil si at deltakerne er registrert med flere enn en oppstartsdato

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2014 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det var registrert over 42 500 deltakere i norskopplæringen andre halvår 2013,

Detaljer

Vox-speilet 2009. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2009. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2009 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2009 Voksnes deltakelse i opplæring Lene Guthu, Karl Bekkevold og Berit Gravdahl ISBN 978-82-7724-144-9 Vox, 2010 Design: Itera Gazette Trykk:

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Nesten 10 000 voksne fikk grunnskoleopplæring i 2013/14. 60 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 40 prosent

Detaljer

Vox-speilet Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2010 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2010 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen ISBN 978-82-7724-194-4 Vox, 2010 Utforming

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring VOX-SPEILET 2015 VOKSNE I GRUNNSKOLEOPPLÆRING 1 kap 1 1Voksne i grunnskoleopplæring Mer enn 10 000 voksne deltok i grunnskoleopplæring i 2014/15. 64 prosent gikk på ordinær grunnskoleopplæring, mens 36

Detaljer

for voksne innvandrere

for voksne innvandrere 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Ett av de viktigste målene med norskopplæringen er å styrke innvandreres mulighet til å delta i yrkes- og samfunnslivet. Det er en klar sammenheng mellom

Detaljer

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter

Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter Opplæring for voksne Kommunenes tilbud om grunnskoleopplæring og kurs i grunnleggende ferdigheter 1 Forord I tildelingsbrevet for 2008 ga Kunnskapsdepartementet Vox oppgaver i tilknytning til kommunenes

Detaljer

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

og samfunnskunnskap for voksne innvandrere 4Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Per 1. januar 211 var det 455 591 innvandrere over 16 år i Norge. 1 Dette utgjør tolv prosent av den totale befolkningen over 16 år. Som innvandrer regnes

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

Vox-speilet. voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet. voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2008 voksnes deltakelse i opplæring Karl Bekkevold Lene Guthu ISBN 978-82-7724-123-4 - ISSN 1890-7385 Vox, nasjonalt senter for læring i arbeidslivet

Detaljer

1Voksne i grunnskoleopplæring

1Voksne i grunnskoleopplæring Kapitteltittel Kapitteltittel 1 kap 2 1Voksne i grunnskoleopplæring 1.1 Om voksnes rett til grunnskole Opplæringsloven slår fast at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere

5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Kapitteltittel 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Gode ferdigheter i norsk er viktig for å få arbeid, for å kunne ta utdanning, og for å kunne ta del i det norske samfunnet. Det overordnede

Detaljer

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling.

Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. 8Nettskoler Tradisjonene for fjernundervisning går tilbake til brevskolene. I dag er opplæring ved hjelp av ulike tekniske løsninger i stadig utvikling. Interessen for opplæring via Internett er økende,

Detaljer

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2012. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 212 Voksnes deltakelse i opplæring Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Karl Bekkevold, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 978-82-7724-144-9

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring

Voksne innvandrere og voksenopplæring Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Hilde Havgar, IKVOs konferanse Jeg vil snakke om 1. Livslang læring som kompetansepolitisk visjon og mål 2. Rettigheter, styring

Detaljer

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset Vox

Detaljer

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2013. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2013 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Pia Ianke, Sigrid Holm, Anders Fremming Anderssen, Magnus Fodstad Larsen og Hanne Størset Vox

Detaljer

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne?

Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? Hvem har rett til videregående opplæring for voksne? 10. mars 2015 Ved fagkoordinator Siri Eidissen Voksenopplæringen i Rogaland Viktige regler innenfor videregående opplæring for voksne: 1. Hvem har

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2011 Voksnes deltakelse i opplæring Forfattere: Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Pia Ianke og Magnus Fodstad Larsen ISBN 987-82-7724-162-3 Vox 2012

Detaljer

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13.

Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. VOX-SPEILET 201 NETTSKOLER 1 kap 8 8Nettskoler Nesten 12 000 personer ble registrert som deltakere ved 16 offentlig godkjente nettskoler i 2012/13. Hovedfunn 8 prosent av de som startet opplæringen i 2012/13,

Detaljer

5Norsk og samfunnskunnskap for

5Norsk og samfunnskunnskap for VOX-SPEILET 2015 NORSK OG SAMFUNNSKUNNSKAP FOR VOKSNE INNVANDRERE 1 kap 5 5Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere Det ble registrert nesten 39 000 deltakere i norskopplæring andre halvår 2014.

Detaljer

Videregående opplæring

Videregående opplæring Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo

Oslo kommune Utdanningsetaten. Veier til studier. Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Veier til studier Opptakskrav og søknadsprosess på videregående opplæring i Oslo Tema Komprimert løp studiespesialisering Søkere med tilsvarende fullført Vg1 og Vg2 fra utlandet 2 Komprimert løp studiespesialisering

Detaljer

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune

Retningslinjer. for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjer for voksenopplæringen i Lebesby kommune Retningslinjene er utarbeidet i henhold til introduksjonsloven, forskrift om opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere og opplæringsloven

Detaljer

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2015/16: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2015 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 11. desember 2015. Alle tall og beregninger

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene

Gjennomføringsbarometeret Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Gjennomføringsbarometeret 2016 Nøkkeltall fra gjennomføringsindikatorene Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Figuroversikt... 2 Gjennomføringsbarometeret... 3 1. Hvor mange ungdommer fullfører

Detaljer

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring?

Voksne innvandrere og voksenopplæring. hinderløype eller livslang læring? Voksne innvandrere og voksenopplæring hinderløype eller livslang læring? Livslang læring Regjeringen vil gjøre det mulig for alle å tilegne seg kunnskap livet gjennom ved å bidra til å styrke opplæringstilbudene

Detaljer

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013

Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Gjennomføringstall viderega ende opplæring status per september 2013 Mandag 2. september publiserte vi nye tall under området gjennomføring i Skoleporten. Dette notatet gir en overordnet oversikt over

Detaljer

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING

FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Seksjon kontor og administrasjon August 2007 "KAFFEKURS" LITT OM FORMALKOMPETANSE, REALKOMPETANSE OG REALKOMPETANSEVURDERING Innledning Seksjon kontor og administrasjon ønsker med dette kaffekurset å sette

Detaljer

GSI : Voksne i grunnopplæringen

GSI : Voksne i grunnopplæringen 26-7 27-8 28-9 29-1 21-11 Antall deltakere GSI 21-211 Voksne i grunnopplæringen GSI 21-211: Voksne i grunnopplæringen Innledning Endelige tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) er tilgjengelige

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge

2 Rett til videregående opplæring for de som har fullført videregående opplæring i utlandet, men som ikke får denne godkjent i Norge Høringsnotat Forslag til endringer i opplæringsloven (utvidet rett til videregående opplæring for ungdom og rett til videregående opplæring for voksne som har fullført videregående opplæring i utlandet)

Detaljer

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring?

Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Stemmer det at 1 av 3 faller fra videregående opplæring? Det er blitt en vanlig overskrift at hver tredje elev dropper ut av videregående opplæring. Det er en sannhet med modifikasjoner. Det stemmer at

Detaljer

Flere tar utdanning og stadig lengre

Flere tar utdanning og stadig lengre Utdanning Flere tar utdanning og stadig lengre Siden 1980 har befolkningens utdanningsnivå økt mye. Aldri før har så stor andel av befolkningen hatt høyere utdanning. Dette gjelder særlig for kvinner.

Detaljer

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000

3. Utdanning. Utdanning. Innvandring og innvandrere 2000 3. Ÿ Antall minoritetsspråklige elever i grunnskolen er mer enn fordoblet i løpet av de siste ti årene. I 1998 talte denne gruppen 35 945 personer. De minoritetsspråklige elevene fordeler seg på 75 prosent

Detaljer

Registreringshåndbok DEFINISJON AV SENTRALE STATISTISKE BEGREPER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

Registreringshåndbok DEFINISJON AV SENTRALE STATISTISKE BEGREPER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Registreringshåndbok DEFINISJON AV SENTRALE STATISTISKE BEGREPER FOR VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Utgiver: Utdanningsdirektoratet Statistisk Sentralbyrå IKS Utskriftsdato: 09022017 Innholdsfortegnelse Innledning

Detaljer

Vox-speilet 2014. Voksnes deltakelse i opplæring

Vox-speilet 2014. Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2014 Voksnes deltakelse i opplæring Vox-speilet 2014 Forfattere: Pia Elisabeth Ianke, Thea Berge, Karl Bekkevold, Sigrid Holm, Magnus Fodstad Larsen, Hanne Størset og Jonas Sønnesyn Vox 2014

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 1. februar 2012 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 1. februar 2012 viser at 20 090 ungdommer var i oppfølgingstjenestens

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet

Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 2005-kullet Gjennomstrømning i videregående opplæring tall for 25-kullet SSB publiserte. juni sin årlige gjennomstrømningsstatistikk for videregående opplæring. Den viser kompetanseoppnåelse fem år etter elevene begynte

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15.11.2011 Sammendrag Tall fra fylkeskommunene per 15. november 2011 viser at 18 814 ungdommer var i oppfølgingstjenestens målgruppe.

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2013/14: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2013 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 13. desember 2013. Alle tall og beregninger

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7

7Studieforbund. VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 VOX-SPEILET 2015 STUDIEFORBUND 1 kap 7 7Studieforbund I 2014 holdt studieforbundene 44 000 kurs med i underkant av 510 000 deltakere. Antallet reflekterer ikke unike deltakere fordi én og samme person

Detaljer

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune

Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger kommune Levanger kommune Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 1 Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 2 Levanger voksenopplæring Levanger voksenopplæring. Driftskomiteen 15.2.17 3 Levanger

Detaljer

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning

3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning 3Voksne i fagskoleutdanning 3.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede høyere utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse 1. Utdanningene

Detaljer

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE

Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Orientering OM INNTAK AV MINORITETSSPRÅKLIGE SØKERE Vidaregåande opplæring i Hordaland 2009 Orientering om inntak av minoritetspråklige søkere Hvem kan søke videregående opplæring? Det er samme kravet

Detaljer

i grunnskoleopplæring

i grunnskoleopplæring 1Voksne i grunnskoleopplæring Opplæringsloven fastslår at voksne over opplæringspliktig alder som trenger grunnskoleopplæring, har rett til dette så lenge de ikke har rett til videregående opplæring. Retten

Detaljer

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG

LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG LURØY KOMMUNE RETNINGSLINJER VOKSENOPPLÆRING I NORSK OG SAMFUNNSFAG Vedtatt av TRS 22.10.2014 gjeldende fra 1.januar 2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Forord/innledning 1.0 Lovhjemmel 2.0 Ansvarlig for opplæringen

Detaljer

9Basiskompetanse i arbeidslivet

9Basiskompetanse i arbeidslivet VOX-SPEILET 2014 BASISKOMPETANSE I ARBEIDSLIVET (BKA) 1 kap 9 9Basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) I 2013 fikk 348 prosjekter tildelt 104 millioner kroner for å gjennomføre opplæring i grunnleggende ferdigheter

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2013 tok 16 420 voksne fagskoleutdanning i Norge. 61 prosent var over 25 år. 111 offentlig godkjente fagskoler hadde

Detaljer

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09

BRUKERHÅNDBOK. Sist oppdatert: 02.12.09 BRUKERHÅNDBOK Sist oppdatert: 02.12.09 FORORD Målsettingen med denne brukerhåndboka er å sikre likeverdig behandling av voksne søkere i de fylkeskommuner som bruker VigoVoksen. Manualen vil ta for seg

Detaljer

Føring av kompetansebevis og vitnemål i videregående opplæring og teknisk fagskole 2002 (LS )

Føring av kompetansebevis og vitnemål i videregående opplæring og teknisk fagskole 2002 (LS ) Føring av kompetansebevis og vitnemål i videregående opplæring og teknisk fagskole 2002 (LS-20-2002) Dette rundskrivet er utgått. RUNDSKRIV SIST ENDRET: 07.06.2011 Bestemmelsene om utstedelse av kompetansebevis

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Springbrett for integrering

Springbrett for integrering Springbrett for integrering Introduksjonsordningen skal gjøre nyankomne innvandrere i stand til å forsørge seg selv og sin familie, samtidig som de blir kjent med det norske samfunnet. Tre av fem er i

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 201 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 23 000 voksne deltok i videregående opplæring i 2014. 14 800 var registrert som nye deltakere, og 11 300

Detaljer

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus

Voksne i grunnskole og videregående opplæring. Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Voksne i grunnskole og videregående opplæring Seniorrådgiver Silje Therese Nyhus Opplæring for voksne Reguleres av opplæringsloven kapittel 4A Andre bestemmelser i opplæringsloven gjelder kun så langt

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning VOX-SPEILET 201 VOKSNE I FAGSKOLEUTDANNING 1 kap 3 3Voksne i fagskoleutdanning Høsten 2014 hadde 103 offentlig godkjente fagskoler til sammen 1 690 studietilbud. Mer enn 16 00 studenter tok fagskoleutdanning

Detaljer

4Voksne i høyere utdanning

4Voksne i høyere utdanning VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I HØYERE UTDANNING 1 kap 4 4Voksne i høyere utdanning I 2013 var det 70 755 studenter på 30 år eller mer ved universiteter og høyskoler her til lands. Hovedfunn To av tre studenter

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A Bodø kommune 10.03.2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...3 1.2 Om gjennomføringen av tilsynet...3

Detaljer

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring

GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring GSI 2014/15: Voksne i grunnskoleopplæring Innledning Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) per 1.10.2014 er tilgjengelige på www.udir.no/gsi fra og med 12. desember 2014. Alle tall og beregninger

Detaljer

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012

7. Studieforbund. 7.1 Studieforbundenes aktivitet i 2012 Foto: AltoPress/Maxppp7 7. er ideelle og demokratiske organisasjoner som utfører oppgaver innenfor voksenopplæring, og som har flere medlemsorganisasjoner. De fleste tilbyr i hovedsak opplæring som ikke

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik

GJØVIK LÆRINGSSENTER Teknologivegen 8, 2815 Gjøvik Kunnskapsdepartementet HØRINGSUTTALELSE, NOU 2010:7 I NOU 2010:7 MANGFOLD OG MESTRING har Østbergutvalget analysert, belyst og drøftet en rekke områder som er relevant for målgrupper for den kommunale

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox

Den norske modell for realkompetansevurdering. Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Den norske modell for realkompetansevurdering Bente Søgaard Seniorrådgiver, Vox Utdanningssystemet i Norge Obligatorisk grunnskole10 år. Skolestart 6 år Videregående skole 3 år (Vg skole er både studiekompetanse

Detaljer

3Voksne i fagskoleutdanning

3Voksne i fagskoleutdanning Kapitteltittel 3Voksne i fagskoleutdanning 1.1 Fagskoler og fagskoleutdanning Fagskoleutdanninger er yrkesrettede utdanninger som bygger på videregående opplæring eller tilsvarende realkompetanse. Utdanningene

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo

Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Virker dagens opplæringstilbud for flyktninger og asylsøkere etter hensikten? Anne Britt Djuve, fafo Hovedutfordringer Lite kunnskap om hva som virker Den kunnskapen som foreligger peker på: Mer av det

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

I 2013 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 180 deltakere 1.

I 2013 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 180 deltakere 1. VOX-SPEILET 204 STUDIEFORBUND kap 7 7Studieforbund I 203 ble det arrangert 42 984 kurs i regi av studieforbundene, og det var totalt 493 80. Hovedfunn Musikkfag har flest Kun fem prosent får tilbud om

Detaljer

Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar. Ann-Karin Bjerke

Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar. Ann-Karin Bjerke Voksnes rett til opplæring og kommunens ansvar Rett til opplæring - to ulike lovverk Voksne kan ha rett og/eller plikt til opplæring etter introduksjonsloven og samtidig ha rett til grunnskoleopplæring

Detaljer

Informasjonshefte om inntak:

Informasjonshefte om inntak: Videregående opplæring skoleåret 2014-2015. Informasjonshefte om inntak: Fortrinnsrett Individuell vurdering Minoritetsspråklige søkere Krav til dokumentasjon Tilrettelagt opplæring Spesialundervisning

Detaljer

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS

Realkompetanse. Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Realkompetanse Gir trygghet, mulighet til selvutvikling og høyere lønn EN ARBEIDSTAKERORGANISASJON I YS Forord Samfunnets krav til høyere og mer spesialisert kompetanse gjør at utdanning blir stadig viktigere.

Detaljer

Voksnes læring i Norge

Voksnes læring i Norge 1 Voksnes læring i Norge Prinsipper, lovregulering og strukturer Kort historisk oversikt Formell voksenopplæring Ikke-formell læring Norsk og samfunnskunnskap Basiskompetanse Realkompetanse og kvalifikasjonsrammeverk

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009.

KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. KUNNSKAPSLØFTET FOR VOKSNE I GÁIVUOTNA KÅFJORD. PLAN FOR VOKSENOPPLÆRINGA 2007-2009. Behandlet i Kommunestyret des. 2006. Innhold. Voksenopplæringa i Kåfjord kommune..3 Grunnskoleopplæring for voksne...4

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012)

Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Oversikt over endringer i føringsskrivet for videregående opplæring (14.12.2012) Tekst/pkt i skrivet Pkt. 1 Dokumentasjon i videregående opplæring Pkt. 1.2 Førstegangsvitnemål Pkt. 1.4 Fag- eller svennebrev

Detaljer

Gjennomføring i videregående opplæring 2011

Gjennomføring i videregående opplæring 2011 Gjennomføring i videregående opplæring 2011 I Skoleporten finner dere tall for gjennomføring i videregående opplæring. Dette notatet gir en overordnet oversikt over de viktigste utviklingstrekkene. Gjennomføring

Detaljer

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3

Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Informasjon om inntak til videregående opplæring 4A-3 Opplæringslova sin 4A-3: Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad

Detaljer

1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring

1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring Fleksibilitet i fag- og timefordeling 1. Fleksibilitet i fag- og timefordeling i videregående opplæring 1.1 Hvorfor fleksibilitet i fag- og timefordelingen? Hensikten med fleksibilitet i fag- og timefordelingen

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2013 2014 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke

Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige. Margot Aarsland og Kjartan Stokke Juridiske rettigheter for voksne minoritetsspråklige Margot Aarsland og Kjartan Stokke Introduksjonsloven Rett til introduksjonsprogram Rett til opplæring i Norsk og samfunnskunnskap Opplæring i Norsk

Detaljer

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012

Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per 15. november 2012 Ungdom utenfor opplæring og arbeid status fra oppfølgingstjenesten (OT) per. november 212 Sammendrag OTs målgruppe er omtrent like stor som i november 211 16 9 1 ungdommer er tilmeldt OT per november 212.

Detaljer

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår.

Notat INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Barn og familie 20.03.2014. Sak nr. 2013/2143-7. Utvalg for oppvekst og levekår. Barn og familie 20.03.2014 Sak nr. 2013/2143-7 Notat Til: Fra: Utvalg for oppvekst og levekår Therese Hope INTERGRERING AV FLYKTNINGER I ASKØY KOMMUNE. Flyktningtjenesten er bedt om redegjøre for hvordan

Detaljer