Vedtatt strategiplan

Transkript

1 Vedtatt strategiplan Med budsjett 2013 gode ideer

2

3 SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESTINGETS MØTE 1. NOVEMBER 2012 SAK 88/2012 Strategiplandokumentet slik det ble lagt fram for fylkestinget 1. november 2012 er oppdatert ved at følgende «gule sider» er lagt inn: Foran i dokumentet: Fylkestingets vedtak i tilknytning til strategiplanen FT 88/2012 Korrigert notat fra fylkesrådmannen til Fylkesutvalget, av Notat fra fylkesrådmannen til Fylkestinget, av Fylkestinget vedtok fylkesrådmannens forslag til Strategiplan med budsjett for 2013, med overnevnte notater, uten endringer. I dokumentet er det kun foretatt endringer i tabeller som ble påvirket som følge av notatene fra fylkesrådmannen. Endringer er merket med følgende kommentar «korrigert iht endret forslag fra fylkesrådmannen». Tabeller er endret på følgende sidene 32, 39-43, 97, 132, 157, 159, 181, 189, 195 og 203. Vedtatt budsjett for Kontrollutvalget 2013 og økonomiplan er tatt inn i vedlegg 4 bak i dokumentet. FT sak 88/2012 Strategiplan med budsjett 2013 Vedtak 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for Forslaget består av: Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden. Budsjett 2013 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariattjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for Korrigert notat fra fylkesrådmannen, av

4 2. Fylkestinget vedtar budsjett 2013 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. Ytterligere spesifisering av budsjett 2013 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2013 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2013: o Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. o Omdisponering av investeringsvedtak (slik de er spesifisert i kap. 10 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2013 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer

5 5. Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill i budsjettermin GENERELT: Fylkeskommunen står overfor store utfordringer i planperioden, og det er viktig at vi legger til rette for å møte disse utfordringene. Vi utfordres av klimakrisa, befolkningsvekst og endringer i bosettingen, sentralisering, økende internasjonale konkurranse for vårt næringsliv og våre utdannings- og forskningsinstitusjoner. Samtidig ser vi at kravene til kunnskap øker på alle samfunnsområder. Gjeldende fylkesplan har gyldighet ut 2012, og denne erstattes nå av en regional planstrategi som skal belyse regionens utfordringer og skal gi prioriteringer for videre planlegging. De politiske mål og ambisjoner vil derfor måtte komme til uttrykk i andre dokumenter, hvorav strategiplanen er det viktigste. Fylkesrådmannen har i sitt forslag til strategiplan lagt vesentlig vekt på de styringssignaler fylkestinget ga ved behandling av utfordringsdokumentet i junitinget 2012.

6 ØKONOMI: Fylkeskommunen har de siste årene hatt en stabil økonomi med positive netto driftsresultater. Regnskapet for 2011 viste at utviklingen fortsatt går i positiv retning, og prognosene for 2012 viser at regnskapet vil gå i balanse. Dessverre ble ikke den økonomiske rammen slik vi hadde beregnet med utgangspunkt i kommuneproposisjonen, noe som skyldes demografiske endringer. Gjennom 2012 ble disposisjonsfondet nedbygd, bl. a ved at gammel gjeld ble nedbetalt. Det er viktig at 2013 legger grunnlag for en styrking av disposisjonsfondet slik at dette kan bygges opp mot den anbefalte størrelse på 3 %. Veksten i frie inntekter gir grunnlag for en viss styrking av budsjettet, og fylkestinget sier seg enig i den fordeling fylkesrådmannen foreslår i notat datert Økonomiske merknader opplæring Strategiplan skisserer utfordringer og mange muligheter for opplæringssektoren som fylkestinget stiller seg bak. For at Sør-Trøndelag fortsatt skal holde et godt nivå når det gjelder opplæring blir det viktig å øke den økonomiske innsatsen på feltet i årene fremover slik at flere elever får tilpasset undervisning og flere gjennomfører. For budsjettet 2013 settes den økonomiske økningen til KR 11 millioner NOK som fordeles på følgende måte: 1. Elever, lærlinger, studenter og ansatte legger ned en betydelig mengde innsats for å gjøre hverdagen innenfor opplæringsfeltet best mulig. Fylkestinget registrer imidlertid at fylket som helhet de siste årene har hatt et noe økende frafall (gjennom skoleåret), en lavere lærertetthet og at vi bruker en lavere andel av de økonomiske ressursene til opplæring i Sør- Trøndelag sammenlignet med andre fylker. Etter endt ungdomsskole går nesten samtlige ungdommer direkte over til videregående opplæring, men etter fem år har bare 72 prosent av de samme ungdommene i Sør- Trøndelag gjennomført videregående skole med full studie- eller yrkeskompetanse. Utfordringene er særlig store på yrkesfag hvor bare litt over halvparten gjennomfører med full kompetanse i løpet av fem år. Det er urovekkende at kjønnsforskjeller i gjennomføringen er så markant. For det enkelte mennesket er fullført videregående opplæring en nøkkel for stabil tilhørighet til arbeidsmarkedet og videre studier. Fylkestinget bevilger til styrkingen av opplæringsområdet på dette området slik: o kr 0,3 millioner NOK til å utrede årsaker til omvalg.

7 o kr 0,5 millioner NOK til prosjektet om mentorordning for lærlinger. o kr 1,6 millioner NOK til generell styrking av opplæringsbudsjettene Styrkingen av opplæringsbudsjettet bør inkludere: fagleder for elevdemokrati og læringsmiljø, oppfølging av elevers læringsresultater og gjennomføring og mer fokus og tiltak rettet mot elever med stryk og manglende vurdering, spesielt praktisk matematikk på yrkesfag. 2. Lønnsforhandlingene fra 2012 resulterte i høyere kostnader enn budsjettert. Fylkestinget bevilger: kr 5,7 millioner til å opprettholde nivået på lønnsbudsjettet i 2013 ifht lønnsbudsjettet Den viktigste enkeltfaktoren for elevers læringsutbytte er læreren. Prestasjonskultur og motivasjon. Fylkestinget i Sør-Trøndelag anser det som spesielt viktig å sørge for at nyutdannede lærere føler seg trygg i undervisningsrollen sin og etablerer en god praksis. Redusert undervisningsplikt og kyndig veiledning gjennom bruk av mentorer vil være viktig. Fylkestinget bevilger derfor: kr 2 million NOK til veiledning av nye lærere og frikjøp av mentorer. 4. God og systematisk skoleledelse er viktig for å utvikle lærende, åpne og helhetlige organisasjoner og for å oppnå gode resultater for skolen og elevene. Fylkestinget har satt et krav om formell kompetanse for skolelederne lik minst 30 studiepoeng i skoleledelse (rektorskolen) og ber fylkesrådmannen innarbeide fremgangsplan for gjennomføring av kompetansekravet i kompetanseplanen. Fylkestinget bevilger derfor: kr 1 millioner NOK til videreutdanning av skoleledere hvorav kr 0,6 million NOK omdisponeres innenfor kompetanseutviklingsplanen 5. Behovet for realfagskompetanse i framtida øker, og rekrutteringen til realfag må økes for at det skal være samsvar mellom etterspørsel og tilgang. Sør-Trøndelag skal bli beste fylke i matematikk og realfag på alle nivåer. Vi skal være flest i bredden og best i toppen. Fylkestinget vil videreføre realfagsprosjektet, men ber fylkesrådmannen vurdere innretningen på hele prosjektet når strategiplanen skal revideres. Her må det også inngå en dialog med kommunene for å sikre en gjennomgående realfagssatsing i grunnskolen og hele grunnopplæringen. Videre skal alle våre videregående skoler ha tilgang til gode og oppdaterte realfagsrom. Fylkestinget bevilger derfor: kr 0,5 millioner NOK til økt satsing på realfag

8 Andre økonomiske merknader opplæring: se på nummerering her 1. Det er et stort behov for å utvikle skolers interne prestasjonskulturer, både mellom ansatte, mellom ansatte og elever og mellom elever. Videre er fylkeskommunens samarbeid med kommunene er avgjørende for arbeidet med frafall. Rådgivningstjeneste, hospitering, skolehelsetjeneste, men ikke minst elevers faglige resultater er områder som går over i begge forvaltningsnivåene. Fylkestinget vil derfor bevilge: inntil kr 1 millioner NOK omdisponeres fra fagnettverkene til skolene for å utvikle prestasjonskulturer internt og videre arrangere fagnettverk med omliggende ungdomsskoler/kommuner med spesielt fokus overbyggende ansvarsoppgaver- og områder. Fylkesrådmannen må gå i dialog med fagnettverkene for eventuelt å differensiere på antall dager mellom hvert Fagnettverk (spesielt mellom de allmenne fag og yrkesfagene). 2. Fylkestinget vil opprettholde framsikt-prosjektet i et godt og tett samarbeid med FVO. Behovet for utvikling innenfor IKT og skole er stort og arbeidet må kontinuerlig følges opp. Fylkestinget ber om at framsikt i større grad ser på utvikling og prøving av metoden switch clasroom. Fylkestinget bevilger derfor: kr 0,7 millioner NOK til å opprettholde prosjektet framsikt med spesielt fokus på switchclasroom. 3. Innslagspunktet for smågruppetillegget på yrkesfag settes til fem elever, og for studieforberedende programområder til 11 elever. 4. Som et ledd i fylkestingets klima- og energiplan er det viktig å energieffektivisere bygningsmasse med mål om reduksjon av energiforbruk. For å oppnå dette er det viktig med riktig kunnskap. Fylkestinget bevilger derfor: kr 0,6 millioner NOK til prosjektet om Passiv hus som dekkes gjennom regionale utviklingsmidler. 5. Privatistordningen skal gjennomføres etter vedtak i FT-sak: Fylkestinget ber fylkesrådmannen søke Kunnskapsdepartementet primært om å få øke egenandelen for privatistelever i Sør- Trøndelag til minst: Kr 600,- for privatister som før ikke har prøvd seg i faget som privatist eller elev (opp fra kr 378,-) Kr 1100,- for elever som tar forbedringsprøver (opp fra kr 775,-) Sekundært bes departementet om full kompensasjon til økte kostnader eller at den statlige satsen for privatistelever økes.

9 Øvrige merknader opplæring 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen etablere et avvikssystem for antall klasser over veiledende normtall på 15 for yrkesfag og 30 for studieforberedende programområder. Avvikssystemet innarbeidet i tilstandsrapporten for videregående opplæring i Sør- Trøndelag. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen fremme en sak for opplæringskomiteen som drøfter styrket lærertetthet basert på kriteriene i statsbudsjettet for 2013 (dvs videregående skoler med lav lærertetthet og under gjennomsnittlige faglige resultater). I tillegg må det i samme sak drøftes om det er hensiktsmessig å innføre et minimumskrav for lærertetthet på skolenivå (f. eks minimum 1 lærer per 10 elev). 3. Fylkestinget vil beholde den desentraliserte skolestrukturen for å sikre elevenes valgmuligheter nært der de bor 4. Fylkestinget vil beholde nærskoleprinsippet som inntakssystemet for alle elever i Sør-Trøndelag basert på rettferdighet og likebehandling. 5. Fylkestinget vil ha en god dekning av VG1 tilbud i de ulike opplæringsregionene. 6. Fylkestinget vil at læringsmiljøet i Sør-Trøndelag skal være godt og trygt for alle elever slik at læringsutbytte maksimeres for den enkelte elev. Vi vil derfor ha nulltoleranse mot mobbing gjennom arbeid med bla seksuell trakassering og digital mobbing. Ved svært alvorlige mobbesaker skal mobberen bytte skole, ikke mobbeofferet. Elev og lærlingeombudet har her en viktig ombudsrolle for å ivareta alle parter. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere å innføre obligatoriske elevsamtaler for rådgivertjenesten, saken fremmes for oppæringskomiteen. 7. Fylkestinget ber fylkesrådmannen skissere planene og organiseringen for sommerskole i 2013 for opplæringskomiteen. 8. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha et sterkere ledelsesfokus på gjennomføring av medarbeidersamtaler og HMS opplæring i Fylkestinget ber fylkesrådmannen jobbe for å øke andelen lærekandidater slik at flere ungdommer får gjennomført videregående opplæring.

10 Samferdsel kollektivtrafikk. Fylkestinget har et overordnet ansvar for å legge til rette for en positiv utvikling i hele fylket. Samferdsel er et viktig ledd i dette arbeidet, og fylkestinget vil spesielt peke på de utfordringer fylkeskommunen står overfor for å følge opp etableringen av kampflybasen på Ørland. Fylkestinget har slått fast at det ønsker å følge opp dette bl.a. gjennom en bedre tilrettelegging av hurtigbåttilbudet til/fra Brekstad, samt bedre/større kapasitet på fergen Brekstad-Valset. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp de utfordringer samferdselskomiteen reiste i sitt møte 17. oktober 2012, herunder flytilbudet til/fra Ørland fra Oslo og Bodø. Kollektivsatsene deflatorreguleres med 3,2 % fra 1. april 2013, fylkesutvalget forelegges egen sak om takstreguleringen, merinntektene tilføres budsjett for kollektivtransport. Bestillingstransport-prosjektet i Oppdal og Rennebu videreføres for perioden januar 2013 til og med juni Resultatet fra evalueringsrapporten følges opp. Fylkestinget ber samtidig om at arbeidet med klargjøring og videreutvikling av konseptet for eventuell utrulling i øvrige kommuner igangsettes og fullføres i løpet av 1. halvår Kostnadene til dette, anslått til 2,2 mill. NOK blir å dekke innenfor budsjett for kollektivtransport. Fylkestinget ber om egen sak om økning av antall reiser for gruppe 1 i TT-ordningen fra 16 til 20. Fylkesrådmannen bes vurdere en samordning i den grad det er mulig av Hjem for en 50-lapp og TTtransport med bestillingstransportordningen. For utvikling av miljøvennlige kollektivløsninger i fylket er det viktig at en i forbindelse med nye anbudsrunder, spesielt ser på kollektivtilbudet internt i de største regionene med omland i fylket. I det regionale planarbeidet som skal skje på Fosen knyttet opp mot etableringen av kampflybasen er det viktig å få belyst behov for og muligheter for et framtidig godt kollektivtilbud/ bestillingstransport- tilbud, samt gang- og sykkelveier slik at dette kan sees i sammenheng med etablering av nye boområder i regionen. Det bør være et spesielt fokus på Brekstad Botngård i denne sammenheng. Fylkestinget viser for øvrig til det planarbeid for lokal kollektivtrafikk som vurderes i Orkdal. Fylkestinget vil understreke betydningen av at det arbeidet med oppfølging av nedenstående vedtak i utfordringsdokumentet intensiveres: *Fylkestinget vil arbeide for at behandlingstiden for arealplaner i forbindelse med vegutbygging reduseres vesentlig i forhold til dagens situasjon. * Utarbeide en handlingsplan for hvordan Sør-Trøndelag fylkeskommune kan anvende ITS og nye teknologiske løsninger for å utnytte tilgjengelig infrastruktur bedre. Handlingsplanen blir en del av den nye areal- og transportplanen for Sør-Trøndelag. * vektlegge jordvernhensyn ved arealplaner i forbindelse med infrastruktur og vegbygging.

11 Når det gjelder investeringer på samferdselsområdet viser fylkestinget til eget vedtak i fylkesvegplan Regional utvikling Endelig bruk av regionale utviklingsmidler, herunder definering av innsatsområder, blir behandlet i egen sak i fylkestinget i desember 2012, i forberedelsene til saken ber fylkestinget om at følgende vurderes: Videreføre Passivhusprosjektet. Prosjektet er beskrevet under strategiplan kap. Opplæring Passivhus. Ørland og Bjugn kommuner som attraktive, grønne kystkommuner. Det settes av regionale utviklingsmidler for å bidra til slik utvikling, gjerne pilotprosjekter med miljøvennlig og moderne boområder. utredning av ulike former for/organisering av et tettere og mer forutsigbart samarbeid mellom videregående skole/ressurssentrene, høyere utdanning/forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor for å møte kompetansebehovene i regionen. Aktuelle videregående skoler/ressurssenter for å prøve ut ulike samarbeidsformer er Frøya, Fosen, Røros. Regional arealpolitikk Som en oppfølging av Dialogprosjektet fra er det viktig å prioritere en inngreps- og arealanalyse for reindriftsområdene i fylket. Dette som et grunnlag for å avklare handlingsrommet for annen næringsutvikling i fjellområdene, og som et grunnlag for en regional plan for tamreinområdene. Tredje delpunkt under kulepkt. 1 endres slik: Gjennomføre en inngreps-/arealanalyse for reindriftsområdene i fylket som grunnlag for en regional plan. Nytt kulepunkt under kapittel Fylkeskommunen vil: Etablere et forum med partnerskapet innenfor området jakt, fiske og friluftsliv som også består av politiske representanter fra Kultur-velferd-miljøkomiteen og Regional utviklingskomite. KULTUR Jakt, fiske og friluftsliv Fylkestinget vedtok i sak følgende: 1. Kartlegging og verdsetting av friluftsområder gjennom et spleiselag mellom

12 fylkeskommune, fylkesmann og kommuner (prosjekt er finansiert). Pressområder prioriteres først ved kartlegging. 2. Bistå kommunene i å utarbeide regionale forvaltningsplaner for jakt, fiske og friluftsliv. 3. Bidra til økt kompetanse om folkehelse og friluftslov, tilskuddsordninger, planlegging og medvirkning gjennom å arrangere møter/konferanser med de offentlige og frivillige. 4. Stimulere til mer friluftsliv i barnehage og grunnskole gjennom etablerte tilbud som Læring i friluft, Den fysiske skolesekken med et innhold som fokuserer på jakt, fiske og friluftsliv hvor innhold defineres i samarbeid med jakt, fiske og friluftsorganisasjoner. 5. Gjennom arealplanlegging sikre adkomst til og fremtidige muligheter for fysisk aktivitet både i nærmiljøet og regionale områder. 6. Sikre effektiv utnyttelse av ressursene gjennom koordinering av ulike initiativ, bl.a. naturbasert reiseliv (skiltprosjekt), pilegrimsled, pilot jakt og fiske, Friluftsliv for alle og øvrige folkehelseprosjekter. Dette gjøres i samarbeid med kommunene, frivillige organisasjoner og andre aktører. Arbeidet sees i sammenheng med kulturminneforvaltningen med tanke på formidling, skjøtsel og tilrettelegging av kulturminner innenfor friluftsområdene. 7. Bidra til å frembringe samordnede planer for friluftsområdene på tvers av kommunegrensen. 8. Standarden for tilgjengelighet og universell utforming av uteområder, skal gjøres kjent for tiltakshavere, planleggere, prosjekterende og utførende i både offentlig og privat sektor. Denne gjelder tiltak som for eksempel friområder, fiskeplasser, turstier og skiløyper. Vedtaket (som berører både KVM og RU) innarbeides i strategiplanen. Tilskudd profesjonelle kulturinstitusjoner I Statsbudsjettet for 2013 er tilskuddet til profesjonelle kulturinstitusjoner økt med kr ,- utover det som ligger inne i forslag til budsjett., jfr. notat til KVM-komiteen fra fylkesrådmannen datert 16. oktober 2012.

13 Økt tilskudd til profesjonelle kulturinstitusjoner økes med kr ,-, mot tilsvarende reduksjon i tjeneste 7903 tilskudd til investeringer. Nytt beløp tilskudd til investeringer blir kr ,-. Pilegrimssatsing og Olavsarven Fylkestinget ber fylkesrådmannen ta et initiativ for samordning av tiltak som bidrar til økt verdiskaping langs pilegrimsleden og som kan sikre et bedre og mer helhetlig overnattings- og serveringstilbud, særlig på de siste 10 milene inn mot Nidarosdomen. Fylkesrådmannen bes vurdere muligheten for å inkludere Pilegrimsgården i fylkeskommunens innkjøpsavtale for overnatting. Folkehelse I arbeidet med plan for folkehelse må også psykisk helse vektlegges. Treningstilbud som turstier, lysløyper, vekt- og styrkerom, og ikke minst svømmebasseng er anleggstyper som når store brukergrupper, har en bred sosial profil og brukes hyppigere av bredden i befolkningen. Fylkeskommunen bør i sin utredning av folkehelsearbeidet også fokusere på hvordan man kan bidra til et bredere tilbud på dette området i samarbeid med kommuner og frivillige lag og organisasjoner. INVESTERING Ingen endringer i forhold til fylkesrådmannens forslag.

14 Korrigert notat fra fylkesrådmannen til Fylkesutvalget, av Notat Til: Fra: Fylkesutvalget Fylkesrådmannen, Dato: Dokumentnr.: Korrigert pr Endring i saksfremlegg i sak FU-283/12 Strategiplan med budsjett 2013 GJELDENDE FORUTSETNINGER: Det vises til framlagt sak FU-283/12 Strategiplan med budsjett Strategiplanen består av hoveddokumentet og et vedlegg som viser detaljer om de enkelte enheter. Fylkesrådmannen skal ikke avgi innstilling i denne saken. Innstillingen skal utarbeides av fylkesutvalget. Saken sendes via komiteene slik at disse kan drøfte saken og om ønskelig avgi uttalelser til strategiplanen til fylkesutvalget. På bakgrunn av vedlagte notat ønsker fylkesrådmannen å gjøre følgende endring i saksframleggets konklusjon: FYLKESRÅDMANNENS KONKLUSJON: Fylkesrådmannen tilrår at fylkesutvalget tar med følgende punkter i sin innstilling: 1. Fylkestinget vedtar fylkesrådmannens forslag til Strategiplan , med budsjett for Forslaget består av: Drifts- og investeringsbudsjett for 4-årsperioden.

15 Budsjett 2013 for lånefondet. Forslaget til strategiplan for kontrollutvalget inkludert kjøp av revisjonstjenester og sekretariatstjenester for kontrollutvalget i vedlegg 4 i hoveddokumentet. Vedlegget i eget hefte som omfatter oversikt over enhetene med tallbudsjett for Fylkestinget vedtar budsjett 2013 på netto tjenestegruppe-nivå iflg budsjettskjema 1B. Budsjettskjema 1B - Driftsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett Politisk styring og kontrollorganer Administrasjon og intern service Opplæring Tannhelse Nærings- og bostedsutvikling Utleie av lokaler og tomteområder Konsesjonskraft Fylkesveier Kollektivtransport Kuturaktivitet Sum fordelt til drift Minus 7101, 7102 og 7103 Ytterligere spesifisering av budsjett 2013 uføres av fylkesrådmannen i henhold til forskrift om årsbudsjett, 9. De mål og intensjoner som ligger i strategiplandokumentet er førende for fylkeskommunens aktivitet. Fylkestinget vedtar budsjett 2013 for lånefondet. Fylkestinget vedtar følgende regel om delegasjon for 2013: - Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endring i fri inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtak. Fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdene som definert i budsjettskjema 1B når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. - Omdisponering av investeringsvedtak (slik de er spesifisert i kap. 10 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. 3. Skatteøre for Sør-Trøndelag fylkeskommune gjeldende budsjetterminen 2013 fastsettes til den maksimumssatsen som vedtas av Stortinget. 4. Fylkestinget vedtar følgende finansiering av investeringer:

16 Budsjettskjema 2A - Investeringsbudsjettet Tall i 1000 kr Forslag budsjett 2013 Budsjett 2012 Regnskap 2011 Forslag budsjett 2014 Forslag budsjett 2015 Forslag budsjett Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger Årets finansieringsbehov Finansiert slik: 7 Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag på utlån og refusjoner Andre inntekter Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Overført fra driftsbudsjettet, momsrefusjon Bruk av momsrefusjon Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket/udisponert Lån tas opp via lånefondet. 6. Fylkestinget vedtar at det gis adgang til å ta opp likviditetslån inntil 200 mill i budsjettermin 2013.

17 Notat fra fylkesrådmannen til Fylkestinget, av Notat Til: Fylkestinget Fra: Fylkesrådmannen Dato Endringer i forslag til Strategiplan og budsjett for STFK 2013 Vekst i frie inntekter: Statsbudsjettet for 2013 viste at Sør-Trøndelag fylkeskommune får mill kroner i frie inntekter (rammetilskudd og skatt). I forslaget til budsjett for 2013 var det lagt inn mill kroner i frie inntekter. I budsjettmessig sammenheng har Sør-Trøndelag fylkeskommune forholdt seg til anslagene på frie inntekter i statsbudsjettet, noe som tilsier en nedjustering av inntektssiden i budsjettet med 21 mill kroner. En kan stille spørsmål om dette er nødvendig å «ta ned» den foreslåtte styrkingen på driftsområdene med 21 mill kroner da prognosene for vekst i skatteinngang viser svært hyggelige tall. Anslag for kommunesektorens skatteinntekter i 2012 ble oppjustert med 2,3 mrd kroner i revidert nasjonalbudsjett. Sammenlignet med anslagene i revidert nasjonalbudsjett er skatteinntektene oppjustert med ytterligere 2,6 mrd kroner i Den første oppjusteringen på 2,3 mrd kroner er en «varig» oppjustering av skatteanslaget, mens den andre på 2,6 mrd kroner er «engangsinntekt». Sør-Trøndelag fylkeskommunes andel av økningen i skatteanslagene er ca 1%, dvs hhv 23 og 26 mill kroner. Fylkesrådmannen vil anbefale at Sør-Trøndelag fylkeskommune ikke avviker fra prinsippet om å forholde seg til anslagene for frie inntekter i statsbudsjettet. Den foreslåtte styrkingen av driftsområdene med 38,1 mill kroner og fond med 5,4 mill kroner, totalt 43,5 mill kroner nedjusteres med 21 mill kroner til 22,5 mill kroner. Det foreslås ingen styrking av fond. Vi foreslår en omfordeling av styrkingen av driftsområdene (jfr s. 39 i forslag til strategiplan ), med unntak av Politisk sekretariat og Idrett, se tabell nedenfor:

18 Fordeling iflg budsjett STFK (tall i mill kr) Budsjett Ny fordeling Opplæring 20,0 11,0 Kollektivtransport 8,0 4,7 Tannhelse 3,0 1,8 Politisk sekretariat 0,8 0,8 Idrett 1,3 1,3 Vedlikehold bygg 5,0 3,0 38,1 22,5 Konsekvensene av å nedjustere den budsjetterte styrkingen av driftsområdene er ulike. Innenfor opplæringsområdet og kollektivtransport innebærer redusert rammestyrking et generelt strammere driftsbudsjett, mens den for tannhelse kan bety at vedlikeholdsetterslepet vil kunne ta seg opp igjen. En reduksjon av styrkingen på vedlikehold av bygg vil forsinke oppbyggingen av vedlikeholdet til et nivå på løpende vedlikehold som kan forhindre økt vedlikeholdsetterslep. Kort forklaring til avviket i frie inntekter i statsbudsjettet og vårt budsjettforslag; Det kan se ut som det er utviklingen i antall innbyggere år som er årsaken til den dårlige veksten hos oss. Aldersgruppen år teller 52,6% i hele utgiftsfordelingen og slår derfor svært sterkt ut. På landsbasis har det vært en økning i aldersgruppen år, mens det i Sør-Trøndelag har vært en marginal nedgang fra 2012 til Sammen slår dette uheldig ut for Sør-Trøndelag fylkeskommune. Regionalutviklingstilskudd I statsbudsjettet for 2013 ble tilskudd til regional utvikling for Sør-Trøndelag fylkeskommune fastsatt til mill kroner, dvs en videreføring på samme nivå nominelt. I forslaget til budsjett for 2013 var fjorårets tilskudd justert med deflator til mill kroner. Regionalutviklingstilskudd i forslag til budsjett 2013 foreslås derfor nedjustert fra mill kroner til mill kroner. Utgiftssiden, fordeling til drift, reduseres tilsvarende. Kulturinstitusjoner I statsbudsjettet er det foreslått økning i driftstilskuddet til noen kulturinstitusjoner. På grunn av avtalt fordeling om regional andel av tilskudd til profesjonelle kulturinstitusjoner, vil dette gi merkostnader for Sør-Trøndelag fylkeskommune på kroner ved å følge opp fordelingsavtalene. Fylkesrådmannen vil anbefale at Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med kroner for å følge opp de forslåtte økningene i statsbudsjettet, men økningen dekkes innenfor rammen til Kultur, velferd og miljø.

19 Økt ramme til Skolebruksplan 3 På grunn av uforutsette kostnader har det oppstått en kostnadssprekk, og rammen på følgende prosjekter i Skolebruksplan 3 bør økes; Hovedprosjektet ved Orkdal vga Skjetlein vgs Strinda vgs Skjetlein Grønt Kompetansesenter 4,1 mill kr til 120,4 mill kr 9,2 mill kr til 134,8 mill kr 24,0 mill kr til 437,0 mill kr 4,2 mill kr til 55,3 mill kr Totalt en økning på 41,5 mill kroner. En eventuell økning av rammen vil bli finansiert ved låneopptak, og vil ikke få store konsekvenser for renter og avdrag i 2013, men betinger en økning fra 2014 på 2-3 mill kr p.a med dagens rentenivå Overskridelsene legges frem som egen sak i fylkestinget i oktober. Konsekvensene av endringene i driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet er tatt inn i justert forslag til vedtak.

20

21

22

23 1 INNLEDNING Utforming av dokumentet Fylkeskommunens styringssystem Delegering av myndighet UTVIKLINGSSTRATEGIER Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Sør-Trøndelag Regionalt utviklingsarbeid Fylkeskommunens rolle Klima og miljø Økt fokus på folkehelse og helsefremmende aktiviteter Organisasjon og interne strategier Organisasjon Utfordringer for arbeidsgiverpolitikken Eiendomsstrategi Innkjøpsstrategi Kommunikasjons- og IKT-strategi ØKONOMISK HANDLINGSROM OG PRIORITERING Generelt om utfordringer, konjunkturer og fylkeskommunens økonomi Økonomiske utfordringer Konjunkturer, status og utsikter for Inntektene Utgiftene Gjeldssituasjonen Hovedgrunnlag for økonomisk prioritering Økonomiske hovedtabeller Rammer og forutsetninger Finansiell strategi POLITISK STYRING OG KONTROLLOPPGAVER ADMINISTRASJON OG STØTTETJENESTER OPPLÆRING Innledning Faktiske opplysninger Skolene Fagopplæring Utvalgte nøkkeltall Nøkkeltall, demografisk utvikling og økonomi Noen KOSTRA-tall Skolebruksplan 3 og Opplæringstilbudet Fagskolen i Sør-Trøndelag Voksenopplæring Styringsperspektiv: Elever Gjennomføring og satsingen Ny Giv Omvalg... 71

24 6.8.3 Fra vedtak i sak 53/12 Utfordringsdokumentet Overgang skole bedrift Ekstraordinære virkemidler til fagopplæring Tiltakspakke Karriereveiledning og bedre rådgiving Realfagsprosjektet Digital utvikling Entreprenørskap Internasjonalisering Styringsperspektiv: Regional utvikling Regional utvikling Passivhus (PAL) Styringsperspektiv: Økonomi Økonomi Opplæring for barn og unge i barneverninstitusjoner (oppl.lov 13-2) Opplæring for pasienter i helseinstitusjoner (opplæringslova 13-3a) Oppfølging av vedtak i sak 53/12 - Utfordringsdokumentet Styringsperspektiv: Interne prosesser Rekruttering i undervisningsrelaterte stillinger: Styringsperspektiv: Medarbeidere, læring og fornyelse Kompetanseheving KULTUR, VELFERD OG MILJØ Kulturens samfunnsoppdrag og fylkeskommunens regionale utviklingsrolle Overordnede tema: Kulturinstitusjoner og kulturtiltak Formidling av samtidskunst Scenekunst, film og litteratur Museumsutvikling i Sør-Trøndelag Arealer og anlegg for fysisk aktivitet Idrett og friluftsliv for alle - stimuleringsarbeid Samarbeide med frivillige lag og organisasjoner - deltakelse og mangfold Lokalsamfunnsutvikling arrangement Regionale kulturhus/arenaer Pilegrimssatsing og Olavsarven Økonomi Fylkesbiblioteket Kulturminner TANNHELSE REGIONAL UTVIKLING Planlegging, areal og naturressursforvaltning Planlegging og Areal Miljø og Klima Verdiskaping i tilknytning til verneområder/naturområder Helhetlig vannforvaltning Gjennomgående tema Næringsutvikling Sør-Trøndelag - en del av sørsamisk område SAMFERDSEL Hovedlinjene i samferdselspolitikken Overordnede og eksterne føringer for samferdselsområdet Regional Transportplan for Midt-Norge (RTP-M) FTP - Fylkets transportplan NTP (23)

25 9.2.4 Miljøpakken Trondheim Kampflybase omstilling/konsekvenser for samferdselsområdet FYLKESVEI Rammer for drift og vedlikehold av fylkesveier Fylkesveiplanen Vegeieransvaret og styringsinformasjon rundt drift, vedlikehold og investeringer Spesielle utfordringer; forfall, drift og vedlikehold Regionalt bompengeselskap Trafikksikkerhet Ladestasjoner Riksveger KOLLEKTIV Rammesituasjonen for kollektivtransporten Kollektivtransport i Trondheim og Trondheimsregionen Kollektivtransport - buss i fylket for øvrig Hurtigbåt/ferjedrift Infrastruktur og fellesaktiviteter Skoleskyss /Løyver/TT-Transport Skoleskyss Løyver TT-ordningen Jernbane, Luftfart, og havner/terminaler Trønderbanen i Trondheimstrafikken Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Nytt logistikknutepunkt for Trondheimsregionen Ørland Lufthavn sivile ruter INVESTERINGER Skolebygg Fylkesveier Kollektivtransport IKT.191 Tannhelse Egenkapitaltilskudd KLP

26

27 Sammendrag Sterk vekst i befolkningsutviklingen i fylket, men ujevnt fordelt. Trondheimsregionen vokser og utkantkommunene stagnerer eller har tilbakegang. Unntaket er noen kommuner i kystregionen. Det forventes at Ørland/Bjugnregionen får sterk vekst med oppbygging av kampflybasen De overordnede utfordringene er diskutert i Regional planstrategi og legger føringer på den planleggingsinnsatsen fylkeskommunen prioriterer i perioden. Økt innsats for reduserte klimautslipp og miljøtiltak er førende for all fylkeskommunal aktivitet. Likeledes er folkehelsetiltak gjennomgående tema. Planen angir nærmere strategier for bygge- og eiendomsutviklingen, personal- og organisasjonsutvikling, innkjøp og IKT. I hovedsak følges opp de strategier som er trukket opp i særlige plandokumenter. Økonomien viser en realvekst på 43 mill. kr som i hovedsak er begrunnet med vekst i de befolkningsgrupper som fylkeskommunen har et spesielt tjenesteansvar for. Ca. 38 mill. kr er foreslått brukt til å styrke de sektorene som har ansvar for disse gruppene, opplæring, tannhelse, og samferdsel i tillegg til noen mindre poster. Økonomiutviklingen ellers viser at vi etter et sterkt år i 2011 går mot en noe svakere resultat i 2012, men det er samtidig foretatt betydelig styrking av egenkapitalen. Frie disponible midler er nå bygd ned til et nivå som er lavere enn ønskelig. Det begrenser handlingsfriheten i kommende år, og vi er mer avhengig av at staten styrker kommuneøkonomien framover. Noen slik styrking er ikke lagt inn i planen for årene Fylkesrådmannen foreslår å styrke opplæringsbudsjettet med 20 mill. kroner. De viktigste tiltakene som foreslås er: Tett oppfølging og styrket dialog på alle nivå Styrket innsats for elevdemokrati og læringsmiljø. Det settes av midler til funksjonen som fagleder for elevdemokrati og læringsmiljø ved de videregående skolene. Redusere arbeidsbyrden og gi veiledning til nyutdannede lærere Innføre krav til lederutdanning for skolelederne og følge opp med videreutdanning Avsette ressurser til å dekke behov som oppstår i løpet av skoleåret Tettere oppfølging av elever som har strøket i ett eller flere fag Styrke realfagssatsingen Samferdselsbudsjettet blir styrket noe i forhold tilbudene nedtrapping som lå inne i vedtatt strategiplan , og bidraget fra belønningsmidlene er økt. Dette gjør at vi kan finansiere den sterke veksten i trafikken på 40-50% fra 2008 til i dag som synes å fortsette. Det ligger en usikkerhet i nivået på belønningsmidlene for 2013, men fylkesrådmannen tolker signaler fra staten om at dette vil skje. Videre i perioden må vi avvente Norsk Transportplan som vil avgjøre om det er grunnlag for å fortsette veksten i kollektivtrafikken. Miljøpakken åpner likevel for en finansieringsmulighet. For de kommende årene er utfordringen om vi makter å styrke båt- og ferjetrafikken så sterkt som ønskelig. Veginvesteringene holder fortsatt et høyt nivå, men det foreslås å styrke vedlikeholdet noe på bekostning av investeringer. De store vegprosjektene som er igangsatt fortsetter som planlagt.

28 Kulturbudsjettet opprettholder nivået fra 2012, og vridningen til fordel for barn- og unge fortsetter. Likevel tar støtten til de faste institusjonene, teater, museer og orkester fortsatt en stor del av budsjettet. Tannhelsetjenesten får en mindre styrking i 2013 både gjennom investerings- og driftsbudsjettet til oppgradering og fornying av utstyr. Vi vil da ha en tannhelsetjeneste som er fullt moderne til å betjene brukerne. Den direkte satsingen på nærings- og utviklingstiltak er avhengig av statens bevilgninger til regional utvikling. Det regnes med at nivået fra 2012 kan videreføres.

29 1 Innledning 1.1 Utforming av dokumentet Plandokumentet Strategiplandokumentet omfatter i hovedsak 2 deler: Utviklingsstrategier som søker å tydeliggjøre fylkeskommunenes rolle og oppgave i samfunnet, og gir en gjennomgang av de strategiske verktøy som står til rådighet. Når det gjelder utviklingen spesielt for Trøndelag bør denne delen sees i nær sammenheng med kapittel Tjenesteområder som omfatter individuelle velferdstjenester som opplæring og tannhelse, kollektive velferdstjenester som kollektivtransport, fylkesveier og kultur, samt nærings- og bostedsutvikling. Strategiplanen er en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS). Hovedsiktemålet med strategiplanen er å gi informasjon/grunnlag for politisk styring. Dokumentet er inndelt slik: Kap. 2 Utviklingsstrategier gir de overordnede signalene på hovedprioriteringene i dokumentet, samt en nærmere analyse av styringsutfordringene for fylkeskommunen. I kap. 3 går en nærmere inn på de økonomiske sammenhengene og gir flere detaljer om utsikter for inntektsvekst, økonomiske utgiftsutfordringer m.v. Dokumentet er for øvrig bygd opp etter komitestrukturen. Det gjør det letter å tilnærme seg dokumentet for politisk beslutningsnivå. Hovedomtalen av regionale utviklingsmidler er likevel samlet under kap 8. Regional utvikling. Bruk av regionale utviklingsmidler er omtalt også i kap. 7 Kultur, Velferd og Miljø, kap. 7.4 Tannhelse, samt i kap. 9 Samferdsel. Komiteene som primært skal behandle disse kapitlene bes derfor også se på omtalen under kap. 8. Kapitlene 5-9 går nærmere inn på de ulike aktivitetsområdene, og viser hvilke prioriteringer som det anbefales at fylkeskommunen gjør. Kap 10 gir et sammendrag av investeringene. Investeringene er bare unntaksvis omtalt i tjenestekapitlene 5-9. Videre vises det til vedlegg i dette heftet med mer detaljerte økonomiske oversikter og til særskilt vedlegg hvor bruken av midlene presenteres etter ansvarsområde. De politiske vedtakene knytter seg til tabellene i hovedheftet hvor økonomien er oppsummert pr. tjeneste, og til de føringene som ligger i teksten. Strategiplan med budsjett

30 Planprosessen Strategiplanen er som kjent en integrert del av det helhetlige styringssystemet Balansert Målstyring (BMS), og vi har nå flere års erfaring med bl a årshjulet som grunnlag for fastlegging av hovedaktivitetene knyttet til planprosessen: Budsjett og detaljplaner Fylkestinget vedtar event endringer i budsjett for neste. år Innhenting avkunnskap Fylkestinget vedtar strategiplan budsjett. Fjerde kvartal Tredje kvartal Første kvartal Andre kvartal Fylkesting behandler regnskap og årsrapport. Rammer og strategier Fylkestinget vedtar Utfordringsdokument rammer og Rammer og prioriteringer Dialogmøter Strategiplanprosessen slik den er lagt opp i dag kan kort beskrives slik: Planprosessen starter i administrasjonen i februar/mars med vurdering av rapporter/ erfaringstall/regnskap og klarlegging av det foreløpige plangrunnlaget. I april starter arbeidet med utfordringsdokumentet, som skal beskrive hvilket handlingsrom fylkeskommunen har og hvilke utfordringer og muligheter for valg fylkestinget har for den kommende planperioden. I den innledende del av den administrative prosessen har det bl a vært lagt opp til en dialog med kommuner og andre viktige samarbeidspartnere. Det politiske arbeidet i komiteene og fylkestinget med dette dokumentet fører fram til vedtak (i juni) om rammer og forutsetninger. Fylkestingets vedtak danner så grunnlag og føringer for det avsluttende administrative arbeidet fram mot fylkestingets endelige strategiplanvedtak i oktober/desember. Strategiplan med budsjett

31 1.2 Fylkeskommunens styringssystem Fylkeskommunen har siden benyttet Balansert målstyring (BMS) som system for strategi og styring (ledelses-/virksomhetsstyringssystem). Systemet er hele tiden underlagt vurdering og utvikling. Fylkeskommunen er i stadig endring og utvikling og styringssystemet må gjenspeile det som til enhver tid er de viktigste områdene. Styringskortet består av følgende elementer: Ambisjon Verdigrunnlag Styringsperspektiv Strategiske mål Kritiske suksessfaktorer Måleindikatorer De fire første punktene er relativt bestandige og har stått fast i hele perioden. Det har vært små justeringer når det gjelder strategiske mål. De kritiske suksessfaktorene kan variere over tid og har også vært endret i perioden. Det har vist seg vanskelig å finne gode og riktige måleindikatorer som er målbare. Etter hvert har vi også sett at enkelte av de målene vi har satt oss har vært vanskelig å oppnå. Dette kan skyldes at de har vært satt for høyt. Enkelte av måleindikatorene har vi ikke greid å måle i det hele tatt. Alle styringskortene ble gjennomgått i løpet av 2010, og reviderte styringskort ble vedtatt i Strategiplan Det ble ikke vedtatt nye endringer for Styringskortene er vurdert på nytt i løpet av 2012, og det foreslås nå å ta bort 2 måleindikatorer i hvert av styringskortene for opplæring og regional utvikling. Disse er merket med rødt i styringskortene. I løpet av 2012 vil Agresso virksomhetsstyring (Corporater) være implementert. Dette vil forhåpentligvis hjelpe til med å få BMS bedre forankret i organisasjonen og gi en bedre oversikt over resultater, trender og oppfølging. Sør-Trøndelag fylkeskommunes ambisjon er: Å utvikle regionen til Europas mest kreative region Vårt verdigrunnlag er: Vi skal gjøre hverandre gode Vi skal være grensesprengende Strategiplan med budsjett

32 Det måles på følgende 5 styringsperspektiver: Brukere/elever Regional utvikling Interne prosesser Økonomi Medarbeidere læring og fornyelse Innenfor hvert styringsperspektiv er det utarbeidet strategiske mål for virksomheten. De fleste strategiske mål er felles for alle tjenesteområdene. Tjenestegruppe Opplæring har imidlertid noen unntak. Brukere STFK skal gi brukertilpassede og framtidsrettede tjenester av høy kvalitet til folk i fylket. Elever Opplæring Opplæring skal ha fokus på elevens lærelyst, mestring og dannelse som basis for livslang læring. Regional utvikling STFK skal aktivt skape samspill om utvikling av kompetanse, kultur, miljø og næringsliv i fylket, og aktivt synliggjøre gode prestasjoner. Interne prosesser Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på kvalitet og samspill og service i alle ledd. Interne prosesser Opplæring Arbeidsprosessene i STFK skal være enkle og effektive med fokus på god opplæring i samspill med kollegaer. Økonomi I STFK skal vi utnytte tilgjengelige ressurser effektivt og kreativt etter prioriteringer basert på mål og verdier. Medarbeidere læring og fornyelse STFK skal være en nytenkende, dynamisk organisasjon med medarbeidere som har vilje og lyst til å møte - og evne til å mestre dagens og morgendagens utfordringer. Medarbeidere læring og fornyelse Opplæring Den videregående skolen skal være en utviklende og inspirerende arbeidsplass for alle ansatte. 1.3 Delegering av myndighet Det forutsettes at strategiplanen, med det som vil ligge i det endelige budsjettvedtaket, skal utgjøre fylkeskommunens økonomiske delegasjonsreglement. Det vises i denne sammenheng spesielt til inndelingen i tjenesteområder. Tjenesteområder er definert som summen av enhetenes tjenester slik de fremgår av KOSTRAsystemet. Strategiplan med budsjett

33 Det innebærer at fylkestinget fatter vedtak på netto driftsutgift for hvert tjenesteområde, og med de føringer som ligger i den tilhørende tekst i dokumentet. Dette innebærer at fylkesrådmannen har omdisponeringsadgang innenfor tjenesteområdet for å kunne se til at fylkestingets intensjoner og fylkeskommunens interesser ivaretas. Dersom han er i tvil om hva fylkestinget kan ha ment, forelegges saken fylkesutvalget. Når dette er lagt til strategiplanen er det fordi fylkestinget i realiteten tar standpunkt til delegasjonsreglene gjennom den spesifikasjon som foretas i strategiplanen, og at fylkestinget er innforstått med det. Fylkesutvalget har et ansvar for å føre tilsyn med at fylkesrådmannen handler innenfor de bestemmelser og intensjoner som fylkestinget har lagt. Regelen for 2013 er da slik: Omdisponering mellom tjenesteområder og disponering av endringer i frie inntekter ligger til fylkestinget hvis ikke annet fastlegges i vedtaket. Fylkesrådmannen har omdisponering innenfor tjenesteområdene når det skjer for å oppfylle fylkestingets vedtatte mål og intensjoner. Mindre avvik fra dette kan godkjennes av fylkesutvalget. Omdisponering av investeringstiltak (slik de er spesifisert i kap. 3.2 i strategiplanen) og endringer i investeringstilskudd behandles av fylkestinget. Strategiplan med budsjett

34 2 Utviklingsstrategier Fylkeskommunens samfunnsoppdrag Sør-Trøndelag fylkeskommune har gjennom fylkesplanstrategien satt som overordnet mål at fylkeskommunen skal bidra til bolyst og næringsutvikling i et bærekraftig Sør-Trøndelag. Dette overordnede målet for utviklingen i fylket vil være førende for fylkeskommunens arbeid innenfor områdene tjenesteyting, forvaltning og (regional) utvikling. Dette handler om å bidra til en samfunnsmessig tilrettelegging på en rekke områder, samt aktiv tilrettelegging for næringsutvikling. Regionalt utviklingsarbeid er å fremme helhetlig og ønsket samfunnsutvikling. I dette er kommunene våre nærmeste medspillere, i samarbeid med et bredt regionalt partnerskap Befolknings- og sysselsettingsutviklingen i Sør-Trøndelag Kort oppsummert kan befolkningsutviklingen i kommunene karakteriseres med ubalansert vekst i fylket og voksesmerter i Trondheim og i deler av Trondheimsregionen. Samlet har Sør-Trøndelag hatt en god vekst, men ikke større enn veksten i resten av landet. Det generelle bildet er at storbyregionene vokser mest, sterkest i hhv Stavanger/Sandnes og Oslo. Til sammen bor nå over halvparten av Norges befolkning (56,4 %) i de ni største byregionene, mens bare 11,5 % bor i små tettstedsregioner og grisgrendte strøk. Kart som viser den faktiske befolkningsutviklingen de siste ti år: Strategiplan med budsjett

35 En tydeligere framstilling av utviklingen vises i følgende oppsett: Figuren viser folketallsutviklingen fordelt på enkeltkommuner. Sterkest vekst har kommunene Klæbu, Skaun og Trondheim hatt. Deler av kystområdene i fylket har også hatt positiv utvikling, primært som følge av veksten i havbruksnæringen. Samtidig ser vi at kystkommunene Osen og Roan er de to kommunene med sterkes tilbakegang i folketall. Strategiplan med budsjett

36 Trondheims randkommuner vokser som følge av både betydelig fødselsoverskudd og tilflytting, med storbyen Trondheim som sysselsettingsmotor. I de seinere årene ( ) er det flere kommuner som har vekst i innbyggertallet, i hovedsak på grunn av økt innvandring. Dette er først og fremst snakk om arbeidsinnvandring, og mange kommuner nyter godt av dette, faktisk har alle kommunene hatt netto tilflytting av utenlandske statsborgere over de siste fire årene. Flest kommer til Hitra og Frøya, men også Rissa og Midtre Gauldal tar imot mange. Befolkningsvekst på grunn av fødselsoverskudd er det stort sett bare i kommunene i Trondheimsregionen, unntaket er Ørland, hvor det også har vært fødselsoverskudd i flere år. Det regionale arbeidsmarkedsbildet: Arbeidsmarked og utdanning Sysselsettingstall 1 sier noe om utviklingen i arbeidsmarkedet og om temperaturen i økonomien. Etter nedgangen i 2008 og 2009 har det vært en oppadgående trend i hele landet. I perioden er veksten på landsnivå 19,6 %, mens Trøndelag (Sør- og Nord- Trøndelag) har en vekst på 23,3 %. Dette skyldes i stor grad at Trondheim har hatt svært god utvikling, men i alle kommunegruppene i regionen har veksten vært over landsgjennomsnittet for den aktuelle kommunetypen. Tilsvarende bilde finner vi for yrkesdeltakelse (sysselsatte i prosent av befolkningen), men her er Trondheim bare marginalt over landssnittet. I 2010 er Tydal den kommunen som har høyest andel av befolkningen sysselsatt, 85,6 %, mens snittet ligger på 76,9 %. Inntektsnivået i befolkningen sier noe om levestandard, sjøl om også andre faktorer spiller inn. Inntektsnivå viser store forskjeller mellom regionene i Norge. Storbyregionene på Øst- og Vestlandet skiller seg markert fra alle øvrige regioner. I disse byregionene er gjennomsnittlig bruttoinntekt (2009) ca. 10 % høyere enn landsgjennomsnittet, mens alle øvrige regioner i landet ligger under. Trondheim ligger på -2,6 %, mens for Trøndelag samlet er tallet -7,3 %. Noe av denne forskjellen kan forklares med ulikheter i næringsstrukturen. Mange småbyer og tettsteder er næringsmessig sårbare, fordi de ofte har en ensidig næringsstruktur og domineres av næringer med nedgang i sysselsettingen. Trondheim ligger høyt når det gjelder andel av befolkningen med høyere utdanning (30,8 % i 2010 mot landssnittet på 26,2), men nivået i regionen for øvrig gjør at Trøndelag samlet så vidt ligger over landsgjennomsnittet. Det er en generell situasjon på landsbasis at det laveste utdanningsnivået finnes i regioner hvor fiske og fiskeforedling dominerer næringsstrukturen. 1 Tallene er hentet fra Regional utviklingstrekk 2011, utgitt av Kommunal og regionaldepartementet. Kommunene i hver landsdel (er delt inn i grupper etter sentralitet: Storby, små og mellomstore byregioner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet, små og mellomstore byregioner innenfor DPV, tettstedsregioner og spredtbygde regioner. Trøndelag ses her under ett). Strategiplan med budsjett